Tema: Lønn. Hva tjener våre medlemmer? Offentlig eller privat sektor Kjønn og lønn TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Lønn. Hva tjener våre medlemmer? Offentlig eller privat sektor Kjønn og lønn TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 2010 SAMFUNNSVITEREN"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Lønn Hva tjener våre medlemmer? Offentlig eller privat sektor Kjønn og lønn TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Lønn og andre goder! Gunn Kvalsvik Min fyrste ordentlige jobb, då meinar eg arbeid med løn, fekk eg då eg var 12 år gamal. Då reiste eg frå bygda mi ute i havgapet og til Valdalen inst inne i ein av fjordarmane på Sunnmøre. Jobben var på ein av dei store gardane og bestod i å plukke jordbær. Løna var skral og vart målt etter kor mange korger med jordbær eg klarte å plukke. Det var altså ikkje allverda med pengar eg sat att med etter to lange arbeidsveker. Men, der er eit stort men. Mykje av motivasjonen bak ein slik jobb var alle dei tilleggsgoda jobben gav meg. Det var blant anna innebaka i løna at eg fekk ete så mykje jordbær eg orka. For ei jordbærelskande 12-år gamal jente var det som å vere i himmelen å site i åkren med raud jordbærtrut og myse mot sola. I tillegg budde eg gratis på garden og slapp å forhalde meg til mange praktiske detaljar. Det viktigaste tilleggsgode var likevel den fantastiske kjensla det gav å få fri frå mine foreldre eit par veker, ha min eigen økonomi og ikkje minst å vere ein del av dei attraktive jordbærjentene inne i fjordbygda. Det var altså eit par veker fylt med gode kjensler, og som gav meg nokre slantar i lomma når sumaren var over. Det har vore mange jobbar sidan den gongen. Løna og tilleggsgodar har variert. Det kjipaste eg har gjort var då eg som 13-åring knytte line for ein lokal fiskeforedlar. Løna var elendig, ingen tilleggsgodar, og ein kan kanskje seie det grensa opp mot barnearbeid. Betre var vilkåra då eg som fiskar tente tåleleg og fekk gratis kost og losji. På Kibbutz i Israel var det gode sosiale frynsegodar. Og på reisebyrå var det lite godar og dårlig løn, men veldig kjekt å vere med å planlegge og glede seg med folk sine reiseplanar. Etter enda utdanning har fokuset for kva eg meiner ein god jobb skal tilby, endra seg. Fyrst og fremst vil eg ha arbeidsdagar som er interessante. Då meiner eg faglig interessante. Løna er noko som kjem litt i bakgrunnen. Iallefall var det det i starten. Eg huskar framleis mine velvalgte ord under eit jobbintervju rett etter utdanning. Då spørsmålet om løn kom opp sa eg; vel, det er ikkje så viktig for meg. Eg var så svolten på jobben og redd for å stille krav at eg nesten var villig til å gjere jobben gratis. Heldigvis var løna rimeleg, og eg kom inn på ein arbeidsplass med ein sjef som var forankra i gode fagforeiningstradisjonar. Nokon hadde gjort jobben før meg. Dette nummeret av Samfunnsviteren handlar heldigvis ikkje om mitt yrkesliv, men om løn og om tilleggsgodar i arbeidslivet. Eit tema vi alle har eit forhold til, både som privatpersonar og som gruppe. Skulle du vere i tvil, vil eg gjerne minne om at løn framleis er ei av kjerneverksemdene i fagforeningsarbeidet. God lesing! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8000 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/10-01.september - uke 39 (september) 04/ november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD Tema: Lønn Hvor vakkert blir det i vår? 06 Lønnsundersøkelsen Tariffoppgjøret På stedet hvil i 25 år 12 Privat eller offentlig sektor 16 A,B,C for å bli en lønnsvinner 19 Akademikernes inntektspolitikk 19 Frontfagsmodellen og lønnsoppgjøret 22 Juss Likelønn og tariffavtaler 20 Nytt advokatfirma for privatrettslig rådgivning 23 Annet Boktips 15 Etikk, noko for oss arbeidstakarar? 24 Akademikerprisen Brenner for studentsaker 26 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 FÅ INNTIL 45 % RABATT PÅ UTVALGTE TIDSSKRIFTER! Universitetsforlaget er landets ledende utgiver av tidsskrifter. I samarbeid med Samfunnsviterne har vi plukket ut 25 tidsskrifter som vi tilbyr deg til en sterkt redusert pris. Tilbudet er eksklusivt for deg som er medlem i Samfunnsviterne. I 2010 utvides tilbudet med to nye tidsskrifter: Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur og Søkelys på arbeidslivet. Du kan lese mer om tidskriftene på Tidsskrift Medlemspris Ordinær pris Nordic Studies in Education ,- 479,- Norsk pedagogisk tidsskrift ,- 449,- Edda ,- 538,- Historisk tidsskrift ,- 525,- Kirke og Kultur ,- 385,- Kunst og Kultur ,- 578,- Norsk antropologisk tidsskrift ,- 500,- Norsk Filosofisk tidsskrif ,- 498,- Norsk medietidsskrift ,- 510,- Norsk statsvitenskapelig tidsskrift.. 300,- 500,- Norsk Teologisk Tidsskrift ,- 478,- Nytt Norsk Tidsskrift ,- 425,- Plan ,- 530,- Tidsskrift Medlemspris Ordinær pris Sosiologisk tidsskrift ,- 500,- Stat & Styring ,- 350,- Tidsskrift for samfunnsforskning ,- 500,- Tidsskrift for Teologi og Kirke ,- 488,- Internasjonal Politikk ,- 400,- Nordisk Østforum ,- 400,- Tidsskrift for kjønnsforskning ,- 420,- Rus & Samfunn ,- 419,- Ekfrase ,- 400,- Søkelys på arbeidslivet ,- 350,- NORMA - Nordisk tidsskrift for maskulinitetsstudier.. 200,- 300,- Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.. 200,- 315,- Alt du trenger å gjøre er å sende en e-post til der du oppgir hvilket tidsskrift du ønsker å abonnere på, navn, adresse, e-post og ditt medlemsnummer i Samfunnsviterne. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Tema: Lønn BAKGRUNN På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var livet vanskelig for mange arbeidere. Arbeidsdagene var lange, lønnen var lav, og mange jobbet også under farlige forhold. Det nyttet ikke å klage. Da kunne man miste jobben. Litt etter litt begynte arbeiderne å gå sammen og lage fagforeninger. De tenkte at det ville være lettere å forandre ting de var misfornøyde med når mange sto sammen. De første fagforeningene ble stiftet rundt Fagforeningene har vært veldig viktige for det norske samfunnet. De har jobbet hardt for at vi skal få trygd når vi er syke eller arbeidsledige. De har også arbeidet for at vi skal få ferie fra jobben og kortere arbeidsdager. Og sist og ikke minst, fagforeningene har jobbet for at vi skal få rettferdig lønn. I DAG Den viktigste oppgaven fagforeningene har i dag, er å forhandle med arbeidsgiverne om lønn og om andre rettigheter. Disse rettighetene kan være arbeidstid og ferie, pensjonsrettigheter, rett til opplæring i jobben og liknende. I dette nummeret av Samfunnsviteren har vi laget en temadel som setter fokus nettopp på lønn. Her presenterer vi blant annet en nøkkeltall fra Samfunnsviternes lønnsundersøkelse. For ferskinger har vi laget en liten fagforeningsguide, og så vi ser litt på mytene rundt offentlig og privat sektor som arbeidsgiver. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 TEMA: LØNN Hovedstyret har ordet Hvor vakkert blir det i vår? Det nærmer seg ubønnhørlig lønnsoppgjør igjen, og i år har vi hovedoppgjør, det vil si at de fleste tariffavtalene er oppe til total revisjon. Tariffoppgjørene omtales gjerne som vårens vakreste eventyr, men hvor vakkert blir det, og hvordan gjøres lønnsoppgjørene opp? Først ute er det såkalte frontfaget, som i år med forbundsvise forhandlinger kan defineres som de delene av industrien som Fellesforbundet i LO representerer. I mange år var frontfaget begrenset til å være verkstedsoverenskomsten, men i senere år har også byggeindustrien, teknoindustrien og kartonasjeindustrien vært definert inn i frontfaget. Når frontfaget er ferdig - forhandlingsfristen utløper 1. april - starter forhandlingene for andre deler av arbeidslivet, ikke minst de store offentlige områdene. Tradisjonelt har både økonomisk ramme og innretning fra frontfaget fått direkte innvirkning på resultatet også i offentlig sektor. Tanken har vært at den lønnsvekst konkurranseutsatt industri tåler, den tåler samfunnet som sådan. Problemet med modellen er selvsagt at løsningene som passer for industriarbeidsplasser ikke nødvendigvis passer i sykehus, Vegvesenet eller i PP-tjenesten. Samfunnsviterne gjennomførte sin årlige tariffkonferanse 11. og 12. mars. Her fikk vi belyst ulike tema, ikke minst ble diskusjonen om likelønn viktig som grunnlag for Samfunnsviternes krav til de ulike oppgjørene. Etter at hovedstyret i Samfunnsviterne vedtok foreningens krav, gikk de videre til Akademikernes ulike seksjonsorganer: stat, kommune og helse. Akademikernes overordnede tariffpolitikk ligger fast og har gjort det helt siden etableringen i Her fremgår det at Akademikerne vil jobbe for: en lønnspolitikk som fremmer desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse, med differensiering ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar at det gjennom kollektive avtaler sikres uttelling for utdanning og kompetanse, både med hensyn til begynnerlønn og for den videre karriereutvikling Akademikernes idégrunnlag er utgangspunktet også for Samfunnsviternes tariffpolitikk. De konkrete kravene må imidlertid utvikles ut fra den enkelte sektors egenart og hva som er situasjonen i tariffområdet. Hvordan man skal håndtere likelønn i kommunene kan være forskjellig fra hvordan man skal løse det i staten. Og hvordan lokale forhandlinger skal organiseres og gjennomføres i sykehusene må man bli enige om i forhandlingene med sykehusenes arbeidsgiverforening Spekter. Samfunnsviterne er den femte største akademikerforeningen totalt. I stat og kommune er vi tredje størst, og vi er faktisk den fjerde største akademikerforeningen i helseforetakene. Dette gjør at Samfunnsviterne selvsagt har og skal ha innflytelse over de tariffkrav Akademikerne vedtar i forkant av oppgjørene. Vi opplever faktisk ofte at Samfunnsviterne bidrar med en helhetlig tilnærming fordi vi sjelden representerer særinteresser og rene profesjonsgrupper. Samfunnsvitere og humanister har et bredt nedslagsfelt i arbeidslivet, noe vi faktisk skal vite å bruke som grunnlag for forhandlingsarbeidet vårt. Uansett hva som blir resultatet etter de ulike forhandlingsløp denne våren må vi vente relativt stramme økonomiske rammer. Ettervirkningene av finanskrisen gjør at det er bred konsensus om ikke å ta ut store tillegg i år. Likevel er det viktig å ha respekt for de ulike bransjer og sektorers egenart. Visse deler av næringslivet går veldig godt; da er det rimelig at både ledere og ansatte får del i overskuddet. Og i offentlig sektor er tross alt ikke problemet at kompetansearbeidskraft er for høyt lønnet, i alle fall ikke sammenliknet med mesteparten av privat sektor. For Samfunnsviterne er det derfor grunnleggende å la de ulike forhandlingene ta utgangspunkt i den virkelighet forhandlerne representerer. Og også innenfor moderate økonomiske rammer er det mulig å få til avsetninger som bidrar til å løse viktige spørsmål, enten dette gjelder skritt for å bedre likelønn mellom kvinner og menn eller det gjelder å redusere lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor. Det fine er at dersom vi klarer å redusere lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor for utdanningsgruppene, da bidrar vi også til å bedre likelønnen, helt automatisk. Likelønnsproblemet skyldes nemlig først og fremst det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Selv om vi heldigvis har mindre likelønnsutfordringer blant samfunnsvitere og humanister enn det andre grupper har, så er det også likelønnsutfordringer i vår medlemsmasse. Ekstra lønnsløft til offentlig sektor kan bidra til å redusere problemet, så får forhandlingene vise hvor langt vi kommer. Ha en fin vår, og en ekstra hilsen til dem som representerer Samfunnsviterne inn i de ulike forhandlingsløpene. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 HALLO SAMFUNNSVITER Anne Talsnes. Foto: privat. HALLO SAMFUNNSVITER Anne Talsnes mener hun har fått drømmejobben. Hun jobber med krig og fred, noe hun håper å gjøre også om 20 år. - Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har en bachelorgrad i religionsvitenskap og en mastergrad i Moderne kultur og kulturformidling fra Københavns Universitet. - Hvor jobber du? Jeg jobber på Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, på avdelingen Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest. - Var det et klart valg for deg å jobbe der du gjør? Ja, jeg har i min utdannelse valgt å spesialisere meg innenfor feltet krig og erindring, derfor har jeg også et ønske om å jobbe med formidling om dette emnet. I Finnmark og Nord-Troms er okkupasjonstiden, evakueringen og gjenreisningen etter den totale nedbrenningen sterkt til stede i lokalbefolkningens bevissthet, og dette opplever jeg det som viktig og givende å være med på å formidle. - Har du også et politisk engasjement i forhold til dette temaet? Jeg har i hvert fall et stort engasjement i forhold til temaet, men jeg vil ikke karakterisere det som politisk. Jeg ønsker å bidra til at museet er en stemme også i forhold til menneskelig lidelse i samtiden, både på nasjonalt og internasjonalt plan. - Har du også et politisk engasjement i forhold til dette temaet? Arbeidsdagen er preget av variasjon. Vårt museum er relativt lite og derfor helt avhengig av at alle ansatte har en viss oversikt og kunnskap om hva som skjer på huset selv om det ikke direkte vedrører den enkeltes fagfelt. Dette gir utvilsomt også økt kompetanse for meg personlig. Min jobb som formidler på museet er forøvrig i seg selv uhyre variert. - Opplever du at din utdannelse og arbeidserfaring gir uttelling i de arbeidsoppgavene du har? Definitivt. Jeg har i høy grad fortsatt nærhet til mine fag og kan benytte meg av den kunnskapen jeg har tilegnet meg og videreutvikle denne i utførelsen av mitt arbeid. - Hvor i arbeidslivet er du om 20 år? Jeg jobber forhåpentlig fortsatt med problemstillinger som vedrører krig og fred. Husk å melde endringer til sekretariatet Har du fått ny adresse, arbeidsgiver, e-postadresse, medlemsstatus e.l.? Gå inn på og fyll ut skjema for melding av endringer. Når vi vet hvordan vi kan få tak i deg, får vi gitt deg riktig medlemsservice! TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 TEMA: LØNN Hva er status for samfunnsviterne? Lønnsundersøkelsen 2009 Samfunnsviterne ønsker å takke alle medlemmene som har svart på lønnsundersøkelsen. Dette er et viktig verktøy i foreningens lønnskamp lokalt og inn mot vårens vakreste eventyr, de sentrale forhandlingene. Her presenteres noen hovedtall fra lønnsundersøkelsen. Tekst: Bjørn Mathisen, spesialrådgiver i Samfunnsviternes sekretariat Illustrasjon: Hanne Stenli Svarprosenten gikk denne gang opp til 67 prosent, fra 2008-undersøkelsens 56 prosent. - Dette er et klart signal fra medlemsmassen om viktigheten av tariffarbeidet, sier Samfunnsviternes forhandlingssjef, Åse Marie Eliassen. Lønnvekst på 2,6 prosen Lønnsundersøkelsen 2009 viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2009 på 2,6 prosent. Gjennomsnittslønnen gikk opp fra kroner pr til kroner pr Dette er en betydelig nedgang fra året før, da veksten var på hele 8,6 prosent. Gjennomsnittslønnen i helsesektoren og i kommunal sektor steg med henholdsvis 5,9 og 4,2 prosent. I den andre enden finner vi Oslo kommune og staten med 1,4 og 1,7 prosent. Nesten halvparten av respondentene i privat sektor svarer at de jobber i organisasjoner, humanitære Tabell 1: Samlet lønnsvekst for Samfunnsviternes medlemmer organisasjoner, fagforeninger eller tredje sektor for øvrig. Denne gruppen har en gjennomsnittslønn på kroner. De som svarer at de jobber i konsulentbransjen, media, kommunikasjon eller det private næringsliv for øvrig, tjener i gjennomsnitt kroner. Sammenlignet med andre Sammenligner vi siste års lønnsvekst med den for TEKNAs medlemmer, kom Samfunnsviternes medlemmer litt bedre ut i privat sektor, med 3,0 prosent mot 2,6 prosent. Men i KS og i staten hadde TEKNAs medlemmer en større vekst, henholdsvis 5,3 mot 4,2 prosent og 3,3 mot 1,7 prosent, ifølge Magasinet TEKNA nr. 6/ Vi skulle gjerne oppnådd en sterkere lønnsvekst i offentlig sektor, men sett i lys av de tarifftillegg som ble avtalt i 2009, og krisesituasjonen internasjonalt, er tallene ikke overraskende, sier Åse Marie Eliassen. - Oslo kommune og statlig sektor fikk ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i 2009, og det ble i svært liten grad gitt frivillige lokale lønnstillegg over virksomhetenes driftsbudsjett. Tallene i de to sektorene samsvarer i stor grad med fremforhandlede tarifftillegg. Vi ser at lønnsglidningen, altså hovedsakelig lønnsøkning som følge av stillingsskifte, var beskjeden for våre medlemmer i de to sektorene, forklarer Eliassen. Hun merker seg at nivåhevingen i kommunene og innen Spekter Helseområdet (sykehus/helseforetak) er betydelig høyere. - Dette tyder på at våre medlemmer henter ut langt bedre lønnsøkning i tariffområder tuftet på lokal lønnsdannelse. Årets statistikk støtter opp under foreningens satsing på lokal lønnsdannelse, som et viktig lønnsmessig virkemiddel for å få uttelling for samfunnsviteres og humanisters kompetanse, sier forhandlingssjefen. Kjønnsperspektivet Kvinners lønn målt i forhold til menns lønn viser en marginal nedgang fra 2008 til Åse Marie Eliassen er advokat og leder forhandlingsavdelingen i Samfunnsviternes sekretariat. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 TEMA: LØNN Lønnsundersøkelsen 2009 viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2009 på 2,6 prosent. Gjennomsnittslønnen gikk opp fra kroner pr til kroner pr Dette er en betydelig nedgang fra året før, da veksten var på hele 8,6 prosent. - No startar det omfattande arbeidet med å planleggje og få på plass den nye organisasjonen. Det tyder nye prosessar med mange detaljer som vi må drøfte og verte samde om. Noko som tyder at eg som tillitsvalt får nye utfordringar, fortel Velle. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 TEMA: LØNN - Vi må gå dypere inn i tallene for å se nærmere på hva dette skyldes. Basert på ambisjonen om likelønn er inntrykket status quo snarere enn at utviklingen går i riktig retning, mener Eliassen. Særlig i Spekter helse ser kvinner ut til å ha tapt i forhold til menn. Lønnsundersøkelsen viser at det kun er i privat sektor og i Oslo kommune at kvinner har hatt en lønnsmessig forbedring i forhold til menn. Begynnerlønn Begynnerlønnen for medlemmer av Samfunnsviterne var i 2009 Tabell 2: Kvinner og menns lønn gjennomsnittlig kroner. Det er en oppgang på over kroner fra året før. Statsansatte har den laveste begynnerlønnen, mens kommune og helse kommer best ut. Tilleggsgoder Det er ingen vesentlig endring fra året før når det gjelder hvor mange som mottar forskjellige tilleggsgoder. To av fem får dekket mobiltelefon, mens én av tre har PC. Men ikke alle opplever dette som goder. Tabell 3: Tilleggsgoder/-ytelser Den fullstendige utgaven av Samfunnsviternes lønnsundersøkelse 2009 vil bli gjort tilgjengelig i papirutgave og på DIN SIDE i løpet av juni måned. Samarbeidsavtale mellom Samfunnsviterne og ANSA Samfunnsviterne ønsket å nå studenter som tar hele eller deler av utdannelsen i utlandet, og ANSA ønsket å tilby sine medlemmer en ny medlemsfordel. Slikt blir det samarbeid av! Samarbeidsavtalen mellom Samfunnsviterne og ANSA Association of Norwegian Students Abroad gir medlemmer i ANSA som studerer en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk disiplin, gratis medlemskap i Samfunnsviterne så lenge de er betalende medlemmer i ANSA. ANSAs formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser, samt å skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse. - Vi håper at Samfunnsviterne kan lette utenlandsstudentenes adkomst til det norske arbeidsmarkedet etter endt studium. Gjennom samarbeidet med ANSA når vi studenter som kanskje ikke ville hørt om oss før de allerede har begynt å jobbe, sier Samfunnsviternes generalsekretær, Gunn Elisabeth Myhren. Er du medlem av Samfunnsviterne og skal melde deg inn i ANSA? Meld i fra til sekretariatet, og vi vil endre din medlemsstatus slik at du ikke lenger vil betale for ditt medlemskap i Samfunnsviterne. Du må oppgi ditt medlemsnummer i ANSA for at du skal få endret medlemsstatus. Samfunnsviterne kontrollsjekker de medlemmer som oppgir at de er betalende medlemmer i ANSA. Ta kontakt dersom du har noen spørsmål i forbindelse med avtalen: - tlf: Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 TEMA: LØNN Når, hva, hvordan? Tariffoppgjøret 2010 Garvede fagforeningsfolk kaller ofte de årlige tariffoppgjørene for vårens vakreste eventyr. Er du usikker på hva som skjer i tariffoppgjøret? Her får du en liten forklaring. Hovedoppgjør Tariffoppgjøret 2010 er et hovedoppgjør. I et hovedoppgjør forhandles det om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalene. Det er vanlig at tariffavtalene har to års varighet, og normalt forhandles det kun om lønnstillegg i andre avtaleår (mellomoppgjør). Samfunnsviterne og Akademikerne Det er Samfunnsviternes hovedstyre som vedtar tariffkravene. Samfunnsviterne er tilsluttet hovedsammenslutningen Akademikerne. I Akademikerne er det opprettet særskilte organer for hver enkelt tariffsektor. Kravene til fagforeningene i Akademikerne behandles sammen med kravene fra de øvrige akademikerforeningene i de forskjellige sektororganene, og det utformes et felles akademikerkrav i den enkelte sektor. Det er Akademikernes sektororgan som representerer Samfunnsviterne i forhandlingene. Hvem forhandler først? Noen må forhandle først, og i Norge har det vært vanlig at konkurranseutsatt industri forhandler først. Begrepet frontfag benyttes gjerne på de fag eller tariffområder som er først ut i forhandlingene. Resultatet fra disse forhandlingene har vanligvis stor betydning for resultatet i de forhandlingene som kommer etter. Forhandlingsstart for offentlig sektor Hovedoppgjøret i offentlig sektor åpnes torsdag 8. april 2010: - Stat kl KS kl Oslo kommune kl Spekter Helse åpner de innledende forhandlingene om Overenskomst del A onsdag 14. april Under forhandlingsperioden holder partene forhandlingsmøter og ledermøter der krav og tilbud utveksles. Økonomien i kravene fra hovedsammenslutningene legges vanligvis ikke fram før mot slutten av forhandlingsperioden. Frist for forhandlingene Siste forhandlingsdag er fredag 30. april, og fristen utgår ved midnatt. Mekling Dersom partene ikke er kommet til enighet innen 30. april ved midnatt, eller dersom noen av partene går til brudd i forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Riksmeklingsmannen kobles inn i prosessen. Når meklingsfristen utløper eventuelt noe på overtid vil det avklares om meklingen ender i enighet mellom partene eller i streik. Meklingen er en lukket prosess. I meklingsperioden vil det ikke bli presentert egen informasjon på Samfunnsviternes nettsider. Svært begrenset informasjon vil om nødvendig bli lagt på Akademikernes nettsider. Du vil da finne lenke dit fra Samfunnsviternes nettsider. Eventuell streik Dersom man ikke kommer til enighet i meklingen, kan det bli streik. Akademikerne har konfliktberedskapsutvalg for hver sektor, og streikeberedskapsarbeidet er allerede godt i gang. Konfliktberedskapsutvalgene plukker sammen med forhandlingsutvalgene ut hvilke virksomheter (arbeidsplasser) som skal ut i en eventuell streik. Det etableres lokale streikekomiteer ved de utvalgte virksomhetene, og det er de som i samarbeid med konfliktberedskapsutvalgene bestemmer uttaket ved den enkelte virksomhet. Alt konfliktberedskapsarbeid er fortrolig, og medlemmene vil ikke få informasjon før i en eventuell meklingsperiode. Ca. fjorten dager før en eventuell streik vil Akademikerne sende en plassoppsigelse til Staten, KS, Oslo kommune og Spekter. Dette gjøres i henhold til lov- og avtaleverk. Plassoppsigelsen angir i grove trekk hvor uttak i en eventuell streik vil komme. I den forbindelse vil vi sende ut informasjon per e-post til samtlige tillitsvalgte. Hvis streik, skal jeg streike? De av Samfunnsviternes medlemmer som tas ut i en eventuell streik, får informasjon om dette i god tid før streik er et faktum. De berørte medlemmene vil få god informasjon om streikebidrag, forsikring med mer. Dersom du ved streikens utbrudd ikke har fått beskjed om at du er tatt ut i streik, skal du gå på jobb som vanlig. Vi oppfordrer alle medlemmer til å holde seg orientert om tariffoppgjøret ved å lese all e-post fra foreningen grundig og ved å sjekke Samfunnsviternes og Akademikernes nettsider jevnlig. Samfunnsviterne følger som vanlig tariffoppgjøret på TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 TEMA: LØNN Kjønn og lønn: På stedet hvil i 25 år Det er god grunn til å tro at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner med samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk utdanning er skeiv. I praksis betyr det at mennene du sleit sammen med på lesesalen, tjener omlag 20 prosent mer enn deg (om du er kvinne altså). Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Trine og Ola møtte hverandre på Universitetet i Tromsø for ca. 20 år siden. Begge studerte ulike samfunnsvitenskapelige fag og gjorde seg ferdige med sin cand.polit.-grad omtrent samtidig. Året etter flytter de til Oslo, og begge får seg jobb innenfor forvaltingen. Etter et par-tre år er de gift og førstemann er på vei. Trine er mye syk under svangerskapet. Permisjonen deler de 8/4. Når nummer to kommer, et par år senere, er familien komplett. Nå har imidlertid Ola fått seg en jobb han mener det er vanskelig å ta fire måneder fri fra, dessuten ønsker Trine å få mer tid til hus og barn. Derfor tar Ola bare ut det som er lovpålagt. I dag er barna 8 og 10 år. Trine og Ola har begge skriftet jobber et par ganger, og de besitter lederstillinger innenfor etat og departement. Tross lik utdanning og relativt like karriereløp tjener Ola mer enn Trine. Selv forklarer de lønnsforskjellen med at han har mer ansvar og har flere under seg. Dessuten har Trine vært mer hjemme i løpet av svangerskapene enn Ola. Faktisk planlegger hun å gå ned til 80 eller 90 prosent stilling for å få mer tid til å følge opp barnas fritidsaktiviteter. Når jeg peker på at dette kanskje ikke er helt rettferdig ut, rister de på hodet og ser utforstående ut. Kan det være at vi er så vant til at menn får bedre betalt enn kvinner at de og mange andre ikke reagerer? Likelønn I følge seksjonssjef Ylva Lohne (seksjonssjef samfunnsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO) er det god grunn for å tro at Ola og Trines situasjon ikke er unik. - Det er dessverre lite som tyder på at samfunnsvitere og humanister skiller seg ut fra det som er snittet i befolkningen når det gjelder likelønn, forklarer Lohne. Menn tjener 15 prosent mer enn kvinner. Og når det gjelder sammenheng mellom utdanning og skjev lønndannelse, er det nesten det motsatte av det en skulle tro som utkrystalliserer seg. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vokser med utdanningsnivå. Når du som kvinne tar høyere utdanning, øker samtidig lønnsforskjellen til mennene med samme utdanningsnivå som deg selv. For de som er høyest utdanna er lønnsforskjellene i gjennomsnitt 19 prosent. Det betyr at kvinner får i gjennomsnitt mindre igjen i kroner og øre for å ta høy utdanning enn menn, sier hun. For å kunne si å kunne si noe om likelønn, bruker LDO den samme tilnærmingen som likelønnskommisjonen; nemlig beregnet gjennomsnittlig timelønnsforskjell mellom kvinner og menn for alle yrkesaktive kvinner og menn i hele økonomien. For å kunne sammenligne personer som jobber heltid og deltid, blir lønna regnet om til hva lønna ville være for en person med fulltidsjobb. Dette kalles heltidsekvivalenter. - Denne måten å definere likelønn på, gir oss en mulighet å si noe tallmessig forståelig om lønnsforskjeller. Og ikke minst gir det oss en pekepinn på hvordan utviklingen går over tid. Det som er interessant, er at tallene samsvarer med tilstanden vi hadde for 25 år siden, sier Ylva Lohne. - Interessant? Betyr det at vi har stått på stedet hvil i 25 år? - Ja, jeg må innrømme at som samfunnsviter synes jeg det er interessant å prøve å se de bakenforliggende årsakssammenhengene, men det er selvsagt trist at vi ikke har kommet lenger, understreker Lohne, som er utdannet sosiolog og medlem av Samfunnsviterne. De bakenforliggende variablene Likelønn har altså stått på agendaen hos de fleste politiske parti i alle disse åra, men tydeligvis uten resultater. I europeisk sammenheng er vi midt på treet når det gjelder likelønn, eller mangel på sådan. Seksjonssjef Lohne mener at likelønnsproblemet her hjemme først og fremst er et strukturelt problem og at vi må se på rammene for å forstå hvorfor det er som det er. Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 TEMA: LØNN TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 TEMA: LØNN - Misforstå meg rett, det er helt topp at vi får mange barn problemet er at mødre og fedre fordeler omsorg og arbeid svært skjevt mellom seg. For eksempel jobber kvinner med flere barn ofte i redusert stilling, i samme periode går mannen gjerne opp tilsvarende prosent i arbeidstid. Og vips så blir han mer attraktiv og belønnet og kvinnen sakker etter. Kostnaden er og blir mangel på likelønn. individuelle valg og føler stor grad av frihet. Kvinner tar fortsatt 89 prosent av foreldrepermisjonsdagene, og svært mange kvinner jobber deltid etter de får barn. De fleste opplever at valgene er unike og frihetsstyrt. I praksis følger en mønsteret tusenvis av andre kvinner også tar. - Mener du at vår ide om frihet også er en del av forklaringa? Ylva Lohne, seksjonssjef hos Likestillingsog diskrimineringsombudet. - På og -70-tallet var det krav om utbygging av velferdsordninger som stod på agendaen både av politikere og feminister. Målet var å legge til rette for at flest mulig av den kvinnelige befolkingen skulle kunne delta yrkeslivet. Middelet var gode permisjonsordninger, barnehageutbygging, rettigheter ved sykdom osv. Dette har blant annet ført til at vi i Norge har mange flere kvinner i arbeidslivet enn de fleste land i Europa, seier Lohne. - Det paradoksale er, fortsetter hun, at velferdsordningene vi bygde ut, er med på å sementere lønnsforskjellene i dag. Vi har kommet i en likestilling light - posisjon. - Hvordan da? - Jo, det at vi har så gode og lange permisjoner gjør at kvinner er relativt lenge borte fra arbeidsplassen. I tilegg har gode barnehageordninger og tilrettelegging videre plassert oss nesten på europatoppen når det gjelder fødselstall. Og mens kvinner i enkelte land ikke finner barn kompatibelt med yrkeslivet, sier vi ja takk, begge deler. - Hva mener du med uttrykket likestilling light? - Begrepet henspeiler på at vi har kommet langt når det gjelder likestilling, men at vi fortsatt har et stykke igjen noe som henger sammen med de gode velferdsordningene som for stor del benyttes av kvinner. Vi har en jobb å gjøre når det gjelder kvinner posisjon innenfor feltene arbeidsliv, økonomi og makt. En nordisk likestillingsundersøkelse som AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) har gjennomført, underbygger også dette. Den oppsummerer med å si at vi har forandret omsorgsrollene i hjemmet, men opprettholder kjønnsforskjellene på arbeidsplassen. - Hvordan er tilstanden her sammenlignet med resten av Europa? - I mange europeiske land utenfor Norden, velger kvinner barn eller jobb fordi de ikke har ordninger som gjør at det er mulig å kombinere dette. Mange av disse landene sliter med svært lave fødselstall fordi mange kvinner velger bort barn. Dette var blant annet en av grunnene til at det for noen år siden kom en hel delegasjon fra Tyskland for å se og lære av våre velferdsgoder. Der var nemlig fødselsstatistikkene i fritt fall. Individuelle valg I følge seksjonssjefen er det interessante med dagens situasjon at både kvinner og menn mener de tar - Ja, det at vi ikke ser at vi følger mønsteret og bidrar til å styrke/sementere det ytterligere gjør ikke situasjonen lettere. En kan bare se seg litt rundt, og telle alle en kjenner som for eksempel går ned til 80 prosent stilling når en får barn. Det er faktisk ganske mange. Men det er stort sett bare kvinner som tar slike valg. Det er nesten ingen menn som midt i en yrkeskarriere velger å gå ned i stilling. LDOs rolle Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle er å påse at mennesker ikke blir diskriminert og å håndheve lovene som regulerer dette. I tillegg har ombudet en informasjonsrolle og har i sitt mandat at de skal være en pådriver for at utviklingen går i den retningen som politikken og lovene sier. - I juridiske spørsmål er ombudet opptatt av å fremstå som et lavterskeltilbud. Det betyr at enkeltpersoner skal kunne kontakte instansen direkte. Dette gjelder både klagesaker og juridiske veiledningssaker. I deres egne publikasjoner fremgår det at det i løpet av 2008 kom inn 162 klagesaker. Av disse var ca. 30 prosent kjønnsbaserte klager. I samme periode hadde ombudet 1190 veiledningssaker, derav i overkant 40 prosent kjønna. Når det gjelder klage og veiledningssaker er vel 50 prosent arbeidslivsrelaterte saker, avslutter Lohne. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 Finanskrise! Lånefest, boligboble - og dagen derpå Forstå finanskrisen! I midten av september 2008 stod verdens finansielle system på kanten av stupet. Investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Enorme tap ga over natten sjokkbølger over hele verden. Og det var bare begynnelsen Verden skal gjennom den tøffeste tilbakegangen siden den store depresjonen på 1930-tallet.Hvordan kunne det gå så galt? Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus er eksperter på samfunnsøkonomi og finans. I boken Finanskrise! Lånefest, boligboble og dagen derpå gir de oss de ti grunnene til at vi til slutt havner der vi gjør. De beskriver hvordan en enorm lånevekst fulgte i kjølvannet av historisk lave renter og økningen i pengemengden, og om hvordan verdensøkonomien ble pumpet opp med billig og villig kreditt (penger). De viser effekten av at kineserne ville og kunne finansiere det enorme amerikanske handelsunderskuddet. Forlag: Gyldendal Ekte Lykke Positiv psykologi i praksis Den internasjonalt anerkjente psykologen Martin Seligman presenterer her den revolusjonerende vitenskapen Positiv Psykologi. Denne retningen fokuserer på våre styrker fremfor svakheter, og slår fast at lykke ikke er et resultat av gode gener eller flaks. Å oppnå mer enn bare flyktige glimt av lykke er mulig. Ekte lykke viser oss hvordan vi kan forbedre verden rundt oss. Ved å hente frem det beste i oss selv kan vi kjenne både mening, lykke og tilfredsstillelse i livet. Boken henvender seg til deg som er interessert i å lære hvordan du kan bygge opp dine styrker og ressurser i dagliglivet. Ved å identifisere personlige karakterstyrker, og målrettet ta dem i bruk på de viktigste områdene i livet ditt, kan du finne nøkkelen til det gode liv og mening i hverdagen. Forlag: Universitetsforlaget Bråk! Marie Simonsen, Ingunn Yssen: Vi går mot et samfunn der man dyrker forskjeller mellom kvinner og menn, og denne boken vil først og fremst vil lage bråk om mangelen på likestilling. Kvinner kan bli alt - professorer, kjemikere, statsministere og politiske redaktører - men blir de noen gang bra nok? Hvis de ikke samtidig er gode mødre, er de i alle fall fortsatt annenrangs i I mediene forherliges kjønnsstereotypene; i kultur, politikk og idrett er fortsatt kvinner det annet kjønn. Forfatternes hypotese er likevel at det beste kvinner kan gjøre, er å se mulighetene. Bråk! forteller at de finnes. Kvinner må gripe sjansen, ta tet og bruke sterke virkemidler. Forlag: Aschehoug & co TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 TEMA: LØNN Myter og/eller fakta: Privat eller offentlig sektor Offentlig sektor er dårligere betalt enn privat sektor. Og det lite fleksibelt og dårlige ordninger for de ansatte i privat sektor. Påstandene er mange når en deler arbeidsmarkedet inn i de to hovedsektorene. Spørsmålet er om de stemmer med virkeligheten. Tekst: Gunn Kvalsvik I tillegg til forskjeller på lønn og fleksibilitet, er det mange forestillinger om offentlig versus privat sektor som arbeidsplass: Trygghet i offentlig sektor. Mer spenning og puls i privat sektor. Det er større karrieremuligheter i privat sektor, mens offentlig sektor har bedre ordninger for barnefamilier. Og ja, det er rett og slett litt kulere å jobbe i privat. For å prøve å få svar på om disse mytene stemmer, har vi lett gjennom medlemsundersøkelsen som Akademikerne presenterte i mai i fjor og snakket med et medlem som har prøvd begge deler. Svaret på om påstanden stemmer, kan jeg gjerne avsløre med en gang. Det er TJA. Altså at noe stemmer, men også at noe ikke stemmer. Medlemsundersøkelsen til Akademikerne Medarbeidersamtaler Tittelen på Akademikerundersøkelsen jeg referer til her, Arbeidsliv, lønn og pensjoner, og den ble ferdigstilt og publisert i mai Allerede i oppsummeringa, slår en av mytene rundt sektorforskjellene sprekker. Det er nemlig mer vanlig med medarbeidersamtaler i privat sektor enn i offentlig sektor. Dette stemmer ikke med ideen om at offentlig sektor bedre ivaretar de ansattes rettigheter. De aller fleste med et snev av lederkompetanse vil nemlig skrive under på at medarbeidersamtaler er viktige for å sette seg inn i hver enkelt medarbeiders behov og ønsker. Konklusjon: Her stemmer ikke myten om den omsorgsfulle offentlige arbeidsgiveren, i motsetning til den utnyttende og krevende private. Mobilitet Et av de første temaene akademikerundersøkelsen tar for seg, er mobilitet. Her kommer det frem at det er langt vanligere å skifte jobb dersom en arbeider i privat sektor. 16 prosent av de privatansatte, mens bare i snitt 7 prosent av offentlig ansatte forteller at de har skiftet jobb i løpet av de siste tre årene. Konklusjon: Myten om den trygge og stabile offentlige arbeidsplassen står muligens i hevd. Undersøkelsen sier imidlertid ingenting om hvorfor arbeidstakere skifter jobb, noe som en kan tro er svært vesentlig for å kunne konkludere med at folk blir fordi det er trygt og godt. Attraktive arbeidsplasser Et annet fokus i undersøkelsen er hvilke arbeidsplasser som blir ansett som mest attraktive. Her er svarene tydelige, og på topp tre står: 1) å jobbe i store private bedrifter, 2) en jobb i små og mellomstore private bedrifter og 3) en stilling som mellomleder i privat sektor. Først på femte plass kommer valget om å jobbe innenfor offentlig sektor, og da er valget mellomledersjiktet. Disse tallene blir enda tydeligere under et av de andre punktene. Her handler der om yrkesvalg, og spørsmålet er som følger; Hvis du kunne valgt fritt, hvilken sektor ville du velge? Her svarer hele 52 prosent at de ønsker å jobbe i privat, mens bare 29 prosent foretrekker stat, fylke eller kommune. Disse tallene er litt misvisende, siden helse er tatt ut som egen sektor. Konklusjon: Jepp, det er oppfattet som kulere og mer attraktivt å søke seg jobb innenfor privat sektor. Litt mer Ville Vesten og markedskrefter, kanskje. Det siste er undertegnede sine ord og er kanskje å ta det litt langt. Lønn Lønn er kanskje det en tenker mest på når en vurderer offentlig og privat sektor opp mot hverandre. Her gir ikke undersøkelsen faktaforskjeller, men snakker om forventninger. Av de som har svart, svarer mer enn 50 prosent at de tror at lønningene i privat sektor er langt bedre enn i offentlig. Tallmessig snakker de om en forventning på kroner eller mer. Pål Skarsbak, fagsjef i Akademikerne, sier at at disse forventningene er rotet i virkeligheten: - Både i Teknisk beregningsutvalg (TBU), likelønnskommisjonen og den vedlagte rapporten dokumenterer at det er store lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor. Dette gjelder spesielt for ansatte med høyere utdanning. Pensjonsordningene veier heller ikke opp for dette. Høyt utdannende i privat sektor har pensjonsordninger som er på samme nivå som i offentlig sektor, forteller han. Konklusjon: Myten om høyere lønn i privat sektor er altså rett. Både folk Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 TEMA: LØNN sine forventninger og det som står på lønnsslippen forteller at en tjener langt bedre i privat sektor. Å hoppe mellom sektorer Myter er vanskelig å verifisere eller å avkrefte. Akademikerundersøkelsen gjorde oss noe klokere, men for å grave dypere i materien prøver vi oss på en kvalitativ innfallsvinkel. Vi intervjuer Sonia Monfort Roedelé. Hun er samfunnsviter og har jobbet både i privat og offentlig sektor. Flere ganger. - Jeg jobbet først i Lånekassa, så i NIFU Step, så på Teknologisk institutt (TI), deretter i Utdanningsdirektoratet og nå jobber jeg i Utdanningsforbundet. Sånn sett har jeg altså gått fra offentlig, til privat, til offentlig og til privat sektor, forteller Roedelé. - Har du aktivt valgt det ene eller det andre? - Nei, for meg har det vært interessen for faget og jakten på spennende arbeidsoppgaver som har fått råde når jeg har gjort mine yrkesvalg. Den røde tråden er at jeg har jobbet med utdanning. Helt ærlig, jeg har aldri hatt noen tanker eller sterke erfaringer om at det er forskjeller på hva sektorene kan tilby meg og dermed latt dette styre yrkesvalgene mine. Jeg er et fagmenneske, ler hun. Deretter går Sonia Monfort Roedelé i gang med en digresjon om utviklinga innenfor europeisk utdanning, om det nye kunnskapssamfunnet, fleksibilitet, breddetenking og metodeforståelse. Arbeidslivet er i forandring, noe utdanningsinstitusjoner, arbeidstakere og arbeidsgivere må ta innover seg, forteller hun. Roedelé brenner for sitt arbeidsfelt, og det er nesten umulig å ikke tro henne når hun sier hun går etter arbeidsplasser som hun mener er spennende og det hun brenner for. - Uff, jeg skal prøve å komme tilbake til temaet vårt. Det jeg snakker om handler også litt om privat og offentlig sektor, ler hun. Sonia Monfort Roedelé har jobbet både i privat og offentlig sektor. Hennes erfaring er at forskjellene er små. Foto: Gunn Kvalsvik. - Jeg tror at det offentlige har en utfordring når det gjelder å tilpasse seg det nye kunnskapssamfunnet. Prosesser er langsommere der, og de må forankres inne i strukturene før de kan materialisere seg. I det private tvinger endringer seg gjerne inn gjennom ytrestyrte forhold, sier hun. Mer faglighet i det offentlige - Du mener altså der er en forskjell på privat og offentlig sektor når det gjelder endringsprosesser. Har du andre felt du mener sektorene skiller seg fra hverandre? Lønn, for eksempel. Har du høyere lønn i Utdanningsforbundet enn i Utdanningsdirektoratet? - Ja, jeg har høyere lønn her. Men det handler kanskje mer om at jeg hadde dårligere betalt der jeg var, forklarer hun. - Min mening er at ansiennitetsprinsippet, som tidligere i stor grad avgjorde lønn i offentlig sektor, er utvannet og til dels ikke-eksisterende. Dermed står kompetanse og evne til å levere igjen som premissleverandør og bestemmende for lønn i begge sektorer. - Siden du ganske nylig har skiftet jobb, TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 TEMA: LØNN har du kanskje tanker om hva som er bedre i offentlig sektor? - Det som kanskje er den viktigste forskjellen jeg tenker på når det gjelder skillet mellom offentlig og privat sektor, er vektleggingen og anerkjennelse for fag. Min erfaring er at en får bedre uttelling for å jobbe med fag i det offentlige, og at det blir verdsatt høyere. I det private er det mer markedsstyrt og resultatorientert, noe som også kan gå på bekostning av fag, sier hun. Fleksibilitet og andre goder - Hva med fleksibilitet, frynsegoder og pensjonsordninger? - Mine erfaringer er at grad av fleksibilitet varierer. Jeg har bedre fleksibilitet her enn i Utdanningsdirektoratet, mens jeg hadde dårligere da jeg jobbet privat tidligere. Altså tror jeg fleksibilitet varierer uavhengig av sektor. Her er det organisering og ledelse som bestemmer, sier hun. Når det gjelder frynsegoder, mener Roedelé at hun har erfart at det er mest utbredt i private virksomheter, men at sjefer i offentlig sektor gjerne har ganske mange goder i sine lønnspakker. - Pensjonsordninger er og blir en viktig del av et lønnstilbud. Har du opplevd forskjeller i privat og offentlig sektor på dette området? Utdanningsforbundet. I en organisasjon som denne, jobber vi politisk og mot markedet, og i sykluser. I perioder er det mye. Men det er også det som gjør det gøy. Å jobbe målrettet mot en politisk sak, og få den gjennom. I det offentlige opplevde jeg at det var et jevnere trykk, og det er klart det ikke gir det samme pulsen å ikke skulle opptre med meninger og eget engasjement, forklarer hun. Offentlig forvaltere skal balansere og utføre, ikke mene. - Er det forskjeller på makt og hierarki innenfor de to sektorene? - Nei, jeg tror ikke det. Min erfaring er at dette ikke varierer mellom sektorene. Organisering og ledelse følger mer og mer den samme managementtenkningen, så det blir faktisk mer personavhengig. Skal en imidlertid komme i en konfliktsituasjon, har en mer åpenhet og et tyngre apparat i ryggen i det offentlige. Blant annet med hovedavtalen og posisjonen til arbeidstakerorganisasjonene, avslutter hun. Stemmer mytene? Ingen ild uten røyk, heter det så fint. Kanskje er det sånn også når det gjelder våre forestillinger om privat og offentlig sektor. Det er noe der. Noe som har opparbeidet seg over tid, og som har blitt mønster. Noe som er markedsstyrt og noe som er kultur. På samme tid er det en del forestillinger om sektorforskjeller som ikke stemmer. Pensjonsrettighetene ser ut til å være like gode i begge sektorene, det samme gjelder grad av fleksibiletet. Det er også liten grunn til å si at det er kulere å jobbe i privat sektor, dersom en er faginteressert. I følge Roedelé er det mer rom for fagfordyping og fagdyrking på offentlige arbeidsplasser. Er du på starten av en yrkeskarriere er det viktigst å notere seg at funnene i vår lille undersøkelse forteller at du bør tenke fritt når du skal søke deg jobb. Fordeler og ulemper varierer mellom arbeidsplasser og ikke sektorer, bortsett fra lønnen. Den er tydelegvis gjennomgåande høyere i privat sektor. - Jeg har fått bedre pensjonsrettigheter i Utdanningsforbundet enn jeg hadde i staten. Men dette mener jeg varierer og vil nok hevde at dette ikke er sektoravhengig. Tempo, tempo På slutten av intervjuet peker Sonia Monfort Roedelé på enda et felt der hun ser en klar forskjell mellom de to sektorene. - Min erfaring er at det er mer puls og et annet tempo på private arbeidsplasser. Sånn var det på Teknologisk Institutt, og jeg opplever det også her i Om fremtidslykken ligger i en jobb i offentlig sektor gjenstår å se. Kanskje er det ikke så stor forskjell på sektorene som vi tror? Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 TEMA: LØNN A,B,C for å bli en lønnsvinner Ja, det er mulig å gjøre noe med egen lønn. Her presenterer vi noen gode råd om hvordan du kan forberede deg og hvilke strategier som fungerer. Med gode forberedelser og ryddighet kommer man langt i forhandlinger om lønn. Det verste som skal skje er at en får et nei, - forutsatt at du ikke har valgt gal eller dårlig strategi og for eksempel kommer med trusler om å slutte. SLIK FORBEREDER DU DEG: 1. Vit hva du vil! 2. Er virksomheten din bundet av en tariffavtale? Les denne og personalhåndboken nøye. Hvis ikke, sjekk lønnspolitikken på ditt arbeidssted og spør din leder om hvordan lønningene justeres hos dere. Sett deg inn i målene for virksomheten, resultatene, ønsket atferd, stillingsinstruks, stillingsbeskrivelse med mer. 3. Kartlegg markedslønnen for ditt arbeid. HER ER STRATEGIEN: 1. Still med konkrete og gode begrunnelser. Hvorfor kjøper arbeidsgiveren min tid? 2. Dokumenter egen lønnsutvikling, beregn reallønnsutviklingen og sett dette i sammenheng med sammenlignbare grupper og den genrelle lønnsutviklingen i samfunnet. 3. Pek på eventuelle endringer i ansvar, jobbinnhold, nye krav til kompetanse. 4. Synliggjør din egen innsats og hvordan den har vært til gagn for virksomheten. Husk at det sterkeste argumentet du kan komme med er at arbeidsgiveren har kjøpt din tid for å løse en oppgave og at du har løst den bra! Artikkelen er tidligere publisert i Naturviteren. Akademikernes inntektspolitikk Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte. Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft. Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 TEMA: LØNN Hva sier jussen? Likelønn og tariffavtaler Mediebildet kan tidvis skape den illusjon at tariffmessige tiltak for å fremme likelønn er en ny og ukjent problemstilling og at partene i arbeidslivet frem til nå har sittet med hendene i fanget. Slik er det ikke. Flere tariffavtaler har bestemmelser som direkte eller indirekte er egnet til å motvirke lønnsforskjeller utelukkende basert på kjønn. Hvordan reguleres så likelønn i de tariffavtaler som samfunnsvitere og humanister forholder seg til? Tekst: Åse Marie Eliassen, Samfunnsviternes forhandlingssjef Om lag tre av fire av Samfunnsviternes ca medlemmer arbeider i stat eller kommune. Vårt noe selektive likelønnsblikk på aktuelt avtaleverk vil derfor kretse rundt disse tariffområder. Skråblikk på våre viktigste tariffavtaler I Hovedtariffavtalen (HTA) for KS-området, som regulerer lønnsforhandlinger i kommunesektoren, er det få bestemmelser som direkte omhandler bekjempelse av kjønnsbaserte lønnsforskjeller. Ett eksempel er dog at omsorg for barn samt fravær i forbindelse med nedkomst og adopsjon ifølge fellesbestemmelsene 12 skal godskrives ved beregning av lønnsansiennitet. Slik godskriving er relevant overfor de stillingskategorier hvor ansiennitet er bestemmende for lønnsplasseringen. En mer overordnet bestemmelse er nedfelt i punkt 3.2. Her fastslås at lokal lønnspolitikk utformes slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement. I KS-avtalen, som i andre tilsvarende avtaler, er det flere bestemmelser som indirekte er egnet til å fremme likelønn. Lønns- og stillingsopprykk på lokal og individuell basis i henhold til kapitlene 3, 4 og 5 skal skje ut fra fastsatte, kjønnsnøytrale kriterier. Videre har tillitsvalgte ifølge retningslinjer for god forhandlingsskikk tilgang til lønnsstatistikk som blant annet kan belyse kvinners og menns lønnsplassering i virksomheten. Dette gir mulighet til å identifisere konkrete utfordringer og gjøre grep for å avskaffe disse. Flere har også fremhevet at retten til lønnssamtale mellom ansatt og nærmeste leder ifølge avtalens punkt kan være et godt verktøy for å bedre kvinners lønnsog karriereutvikling. Oslo kommune har et omfattende avtaleverk som regulerer ansattes arbeidsvilkår. Også her godskrives omsorg for barn i lønnsansienniteten, og permisjon uten lønn medregnes med inntil ett år, ifølge Del A Fellesbestemmelser og kapittel 12. Av særlig interesse er imidlertid avtalen om likestilling underlagt hovedavtalen (overenskomsten, dokument 25). Avtalen om likestilling har, i likhet med øvrige avtaler under hovedavtalen i Oslo, ikke vært endret siden 2002, og et visst oppdaterings- og utviklingsbehov kan spores. Blant avtalens bestemmelser nevnes 3, som understreker at alle ansatte uavhengig av kjønn skal ha like muligheter til arbeid, faglig og personlig utvikling, avansement, ansettelse, lønn og kompetanseutvikling. Ifølge 5 er avtalen et rammeverk for arbeidet som skal skje lokalt i kommunens virksomheter, hvor mål og tiltak skal inntas i den enkelte virksomhets budsjett- og planarbeid. Ved gjennomføring av lokale forhandlinger i Oslo kommune har partene avtalt kriterier for lønnsfastsettelsen. I Del B i overenskomsten (dokument 25) og punkt 3 under lønnsrammesystemet, er det slått fast at likestilling og likelønn skal legges til grunn ved anvendelsen av kriteriene. Partene har altså pålagt seg selv å utøve kriteriene slik at kjønnsbaserte lønnsforskjeller motvirkes. Også i staten er en del likelønnstiltak nedfelt i avtaleverket. Ifølge fellesbestemmelsenes 5 og 6 i Hovedtariffavtalen i staten skal omsorgsarbeid godskrives i lønnsansienniteten. Permisjoner uten lønn for omsorgsarbeid skal også medregnes. Det slås videre fast i kapittel 2 og punkt at ansatte i permisjon med lønn skal omfattes av forhandlingene og vurderes lønnsmessig. Også ansatte i foreldrepermisjon uten lønn etter arbeidsmiljøloven 12-5 eller omsorgspermisjon uten lønn ifølge fellesbe- Arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, herunder retten til å ansette og å si opp arbeidstakere. Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 SPEKTER: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Rekruttering «NITOs lønnspolitikk»

Rekruttering «NITOs lønnspolitikk» Rekruttering «NITOs lønnspolitikk» Ragnhid Brataker NITO Tariffutvalget Spekter Trondheim Oktober 2017 Navn og takk for at jeg fikk komme. Håper dere hadde en fin kveld i går. Fint og snakke med dere som

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet KS Bedrift

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet KS Bedrift HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Tariffområdet KS Bedrift KRAV NR. 1 1. juni 2016 kl. 12.30 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Akademikernes inntektspolitikk Akademikernes overordnede målsetninger

Detaljer

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Agenda Tema i årets oppgjør Lønn Pensjon Hovedavtalen Beredskap Tema i årets oppgjør Lønn Ramme (frontfagsmodell) Innretning på lønnstillegg (profil

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Statlig tariffområde:

Statlig tariffområde: Tariff 2012: Omfang Statlig tariffområde: Antall årsverk (1.10.11): 135.146 Antall ansatte (1.10.11): 146.128 Høyere akademisk utdanning 58.392 (40 %) 3-årig utdanning mv 31.436 (21,5 %) Øvrige 56.300

Detaljer

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

Uravstemningsdokument

Uravstemningsdokument Til medlemmene i Utdanningsforbundet Oslo Oslo, 13. juni 2012 Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2012 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Trude Johnsen. Deltid 2009

Trude Johnsen. Deltid 2009 Trude Johnsen Deltid 2009 Deltid Tilstand Virkningene av deltid Loven og virkemidlene LOs holdning Jun-11-09 side 2 Norge på toppen Kilde: 15-64 år, Eurostat, 2006 Jun-11-09 side 3 Forklaring på forrige

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler... 2 1. Generelt om lokale forhandlinger... 2 2. Hvem gjennomfører lokale

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2016

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2016 (Dette rundskrivet sendes som e-post hvis noen ønsker papirkopi, ta kontakt med sekretariatet) Til - Styret i Naturviterne - Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte RUNDSKRIV 2016 Oslo, april 2016

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten

Detaljer

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Akademikernes lønnspolitikk i staten

Akademikernes lønnspolitikk i staten Akademikernes lønnspolitikk i staten Fra tillitsvalgt til leder modul II Soria Moria 19. - 21. november 2013 Jon Ole Whist Advokatfullmektig/rådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Hva

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lønns-

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ HW UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ HW UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1816-18-HW 21.09.2007 UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

NOTAT. Anonymisert versjon av uttalelse. Til: Fra: Anne Kirsti Lunde

NOTAT. Anonymisert versjon av uttalelse. Til: Fra: Anne Kirsti Lunde NOTAT Til: Fra: Anne Kirsti Lunde Dok. ref. 08/1828-29/SF-411, SF-513.3, SF-711, SF- 821, SF-900//AKL Dato: 21.10.2009 Anonymisert versjon av uttalelse ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Claus Jervell Hovedbudskap Mangelen på likelønn kan defineres på to nivåer; samfunnsnivå individnivå Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Hordaland - Strategikonferansen 7. februar 2017 Bente Stenberg-Nilsen, fagsjef KS Arbeidsliv «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hvem leverer

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE Er du samfunnsviter eller humanist med utdanning på masternivå eller er i studiefasen innen disse fagområder, så hører du hjemme hos oss! Samfunnsviterne arbeider for å

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 3 27. april 2016 kl. 09.00 Innledning Akademikerne viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse så fremt ikke annet framgår i krav 3. Akademikernes

Detaljer

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 UTARBEIDET TIL KAs STRATEGIKONFERANSER 2014 I forbindelse med at den gjeldende Hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2014 og skal reforhandles,

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

HOVEDARIFFOPPGJØRET FORBEREDELSER

HOVEDARIFFOPPGJØRET FORBEREDELSER MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/112-1 Ark.: 510 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 15/16 Formannskapet 28.01.2016 Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, rådgiver HOVEDARIFFOPPGJØRET 2016 - FORBEREDELSER Lovhjemmel:

Detaljer

Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte

Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte 03.06.08 1. Innledning Dette dokumentet som omhandler direktoratets lønnspolitikk inngår som en integrert del av direktoratets personal og arbeidsmiljøpolitikk.

Detaljer

Lønn og lønnsdannelse

Lønn og lønnsdannelse Lønn og lønnsdannelse Grunnopplæring 2 Klikk for å skrive dato Agenda Sentral lønnsdannelse; Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen Lokale lønnsdannelsen tillitsvalgtes rolle Innflytelse

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Sogn og Fjordane - strategikonferansen 9. februar 2017 Hege Mygland, avdelingsdirektør, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Byrådssak 1017 /14. Lokal lønnspolitikk i Bergen kommune ESARK

Byrådssak 1017 /14. Lokal lønnspolitikk i Bergen kommune ESARK Byrådssak 1017 /14 Lokal lønnspolitikk i Bergen kommune INKV ESARK-0804-201300321-22 Hva saken gjelder: Lønnspolitikken er et politikkområde som i stor grad berører de ansatte, og hvor det ut fra norsk

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Akademikerne - en kort presentasjon

Akademikerne - en kort presentasjon Akademikerne - en kort presentasjon Introduksjonskurs for Econas tillitsvalgte 11. februar 2015 Hovedorganisasjon Forhandlingsorganisasjon Hvem er Akademikerne? Hovedsammenslutning i staten Forhandlingssammenslutning

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende

Detaljer