SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Primærnæringsfondet Møtedato: Møtested: Viksjøen Møtetid: Kl. 12:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 19 mai 2014 Sigbjørn O. Kurthi Fungerende leder BCE

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 005/14 SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET TIL FISKEBÅT M UTSTYR Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi (sigbjornkurthi@yahoo.no) / /14 SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREUTVIKLING AV MULTIFUNKSJONSBÅT Saksordfører: Stian M. Celius (smcelius@gmail.com) / /14 SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET Saksordfører: Hilde Michelsen (hilde.michelsen@nav.no) /2957 Side 3 av 3

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-242 Arkivsaksnr.: 13/1328 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Primærnæringsfondet /14 SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET TIL FISKEBÅT M UTSTYR Vedlagte dokumenter: Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I U DIREKTE MARKEDSFØRINGS DIREKTE Å Ø MARKEDSFØRINGS SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET FORELØPIG SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET I Øyvind Å Ø Seipæjærvi INFORMASJON OM STATUS MED DRIFT AV BÅTEN BUGØY Kort sammendrag: Direkte markedsføring AS ved Øyvind Seipajærvi søker om kroner i tilskudd til kjøp av båt og utsyr for juksa-, line- og teinefiske i Varangerfjorden og med leveranse til Bugøynes. Side 1 av 5

4 Faktiske opplysninger: Direkte markedsføring AS ved Øyvind Seipajærvi (født 1955) søker om kroner i tilskudd til kjøp av speedsjark fra 2009 med utsyr for juksa-, line- og teinefiske i Varangerfjorden og med leveranse til Bugøynes. I følge opprinnelig søknad fra mai 2013, var planen å oppnå 1,5 årsverk og ei omsetning på etter et og tre år. Søker opplyser i mai 2014 at drifta nå utgjør 1,6 årsverk, og forventa omsetning er ,-. I tillegg gir drifta noe sysselsetting til tre lineegnere på land, alle yngre kvinner. Vedtektene for primærnæringsfondet åpner for å støtte kjøp av fiskebåt med inntil 30 % og maksimalt kroner ,- forutsatt at søker er registret i fiskermanntallet på blad B med helårsfartøy over 31 fot og at fartøyet er under 10 år (forskriftenes 2a). Søker oppfyller begge vilkåra. Når det gjelder utsyr, kan fondet gi tilskudd med inntil 25 % begrenset oppad til kroner ,- til kjøp av utsyr som er nødvendig for omlegging til annen driftsform (forskriftenes 2b). Søker har søkt om kroner ,- til kjøp og montering av løftebom med totalkostnad ,-. Maksimalt tilskudd kan maksimalt utgjøre ,-. Maksimalt samla tilskudd kan dermed utgjøre ,-. Samtidig er tilskudd ikke rettighetsbasert, og det er større etterspørsel etter tilskudd enn det er tilgang på fondsmidler. For 2014 har fondet om lag ,- til disposisjon, jfr årsmeldinga for I henhold til forskriftene skal 40 % brukes til sjøbaserte næringer, og for 2014 vil det utgjøre om lag ,-. Det foreligger pr dato to søknader innafor fiskeri, som samlet kan utløse tilskudd på til sammen kroner ,-. Sagt på en annen måte har fondet bare dekning for 60 % av registrert etterspørsel fra fiskeri. En mulighet, er å innvilge en fullt ut og utsette behandlinga av en søknad til 2015 (ivaretas av alternativ 3, eventuelt 4 under). Da kan man velge å behandle den som ble mottatt først, eller den man vurderer som best ut fra formål og retningslinjer for fondet. Erfaringsmessig søkes det om tilskudd til kjøp av mer enn en fiskebåt hvert år (3 i 2011, 2 i 2012 og 1 i 2013), og en utsettelse vil trolig bidra til et voksende etterslep av utsatte saker. Det er også på bakgrunn av en slik praksis at det i 2014 er behov for å behandle to søknader som egentlig er fra En annen mulighet er å øke andelen tilskudd til sjøbaserte næringer og innvilge begge fullt ut (ivaretas av alternativ 4 under), med den konsekvens at det blir mindre tilgjengelig til landbaserte næringer. Med 60 % til landbaserte næringer, utgjør det i utgangspunktet ,- for i Her er det allerede bevilget kroner ,-, og det foreligger også en søknad på kroner ,- til generasjonsskifte, samtidig som det er meldt inn minst en søknad til neste frist og vi er fortsatt bare fem måneder inn i året. En tredje mulighet er å gi begge søknadene et redusert tilskudd med en forholdsmessig lik reduksjon ut fra tilgjengelige midler og «berettiget» beløp, som per dato vil være 60 % av maksimalt tilskudd (ivaretas av alternativ 2 under). En fjerde mulighet er å prioritere den ene søknaden i forhold til den andre, enten fullt ut (ivaretas av alternativ 1 og 4 under) eller i form av en form for fordeling (ivaretas av alternativ 5 under). Om man skal prioritere mellom søknadene, uansett om det er for å utsette en eller Side 2 av 5

5 gi en mer forholdsmessig mer støtte, vil det utenom eventuelt et først til møllaprinsipp, være nærliggende å ta utgangspunkt i fondets vedtekter og forskrifter. Ut fra administrasjonens vurdering, vil naturlige kriterier da være verdiskaping, sysselsettingseffekt, rekruttering, kvinner, ungdom. Verdiskaping Det er vanskelig å tallfeste verdiskapinga, men det legges opp til ei omsetning på ,- Sysselsetting To personer sysselsettes med 0,8 årsverk hver. I tillegg gir tiltaket deltidsarbeid til tre egnere Rekruttering Videreføring og utvidelse av eksisterende drift Kvinner Søker er mann Ungdom Søker er født i 1955 Andre mulige kriterier kan være en vurdering av i hvor stor grad tilskuddet er utløsende for tiltaket, altså en vurdering av søkers behov for tilskudd, men dette fremgår ikke av dagens forskrifter og søknadsprosess. Begge fiskerisakene denne gang er store prosjekter på flere millioner kroner, og det er tvilsomt om et relativt beskjedent tilskudd fra primærnæringsfondet er avgjørende for om etableringen gjennomføres eller ikke (alternativ 1 under). Administrasjonen erfarer at det i en situasjon med større etterspørsel enn tilgang på midler, er behov for klarere kriterier for å kunne prioritere mellom søknader. Det legges opp til å gjøre dette i forbindelse med vedtatt gjennomgang av vedtekter og forskrifter, men i påvente av en slik gjennomgang, legger administrasjonen frem de ulike alternativene til politisk vurdering. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: I henhold til kommuneplanen skal Sør-Varanger kommune bidra til å styrke eksisterende næringsliv, spesielt små- og mellomstore bedrifter. Kommunen skal også bidra til å styrke og videreutvikle primærproduksjonen innen jordbruk, reindrift og fiske. Omsøkte tiltak bidrar økt verdiskaping og sysselsetting i fiskerinæringa på Bugøynes. Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Side 3 av 5

6 Alternative løsninger: Alternativ 1: primærnæringsfond, avslår fondsstyret Direkte Markedsføring AS sin søknad om tilskudd til kjøp av fiskebåt og utsyr. Det er lagt vekt på at etterspørselen etter midler fra primærnæringsfondet er større enn fondets avkastning, og fondsstyret velger derfor å prioritere tiltak der tilskuddet etter fondsstyrets vurdering i større grad vil være utløsende for tiltaket. Alternativ 2: primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Direkte Markedsføring AS et tilskudd på kroner ,- til kjøp av fiskebåt og et tilskudd på kroner ,- til kjøp av utsyr. Dersom fartøyet innen fem år, regnet fra sluttutbetaling av tilskuddet, ikke lenger er registrert i Sør-Varanger, selges eller tas ut av drift, skal en forholdsmessig del av tilskuddet tilbakebetales fondet (utgjør kroner ,- pr gjenværende år) Det er lagt vekt på at søknaden oppfyller fondets formål, og bidrar til sysselsetting for flere personer i kommunens distriktsområder. Etterspørselen etter midler fra primærnæringsfondet er imidlertid større enn fondets avkastning, og for å kunne støtte flere gode prosjekter, har fondsstyret valgt å ikke benytte fondets maksimalsatser. Alternativ 3: Saken utsettes og tas til behandling på første møte i Alternativ 4: primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Direkte Markedsføring AS et tilskudd på inntil ,- kroner til kjøp av fiskebåt og et tilskudd på inntil ,- kroner til kjøp av utsyr. Dersom fartøyet innen fem år, regnet fra sluttutbetaling av tilskuddet, ikke lenger er registrert i Sør-Varanger, selges eller tas ut av drift, skal en forholdsmessig del av tilskuddet tilbakebetales fondet (utgjør kroner ,- pr gjenværende år) Det er lagt vekt på at søknaden oppfyller fondets formål, og bidrar til sysselsetting for flere personer i kommunens distriktsområder. Alternativ 5: primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Direkte Markedsføring AS et tilskudd på inntil (utvalget fastsetter beløp) kroner til kjøp av fiskebåt og et tilskudd på inntil (utvalget fastsetter beløp) kroner til kjøp av utsyr. Det er lagt vekt på at (utvalget begrunner vedtaket). Side 4 av 5

7 Forslag til innstilling: Åpen I henhold til forvaltningslovens 298 og 29 er det adgang til å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Klagen skal sendes Sør-Varanger kommune. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - 5

8 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-223, K2-U00 Arkivsaksnr.: 13/2295 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Primærnæringsfondet /14 SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREUTVIKLING AV MULTIFUNKSJONSBÅT Vedlagte dokumenter: Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Rantind AS SØKNAD OM TILSKUDD - VIDEREUTVIKLING AV MULTIFUNKSJONSBÅT -SAMT I Rantind AS OPPDATERT PROSJEKTBESKRIVELSE U Rantind AS VARSEL OM BEHANDLING I NESTE FONDSMØTE Kort sammendrag: Rantind AS ved Erling Haugan, søker om kroner i tilskudd til kjøp av multifunksjonsbåt for og utsyr for juksa-, line- og teinefiske i Varangerfjorden og med leveranse til Bugøynes. Side 1 av 5

9 Faktiske opplysninger: Rantind AS ved Erling Haugan (født 1979), søkte august 2013 om kroner ,- i tilskudd til kjøp av ny multifunksjonsbåt for fiske, forskning og reiseliv. Målet er å etablere en solid bedrift basert på fiske, reiseliv og andre oppdrag, f eks hevingsoppdrag, men også forskningsoppdrag da båten er spesialinnredet for dette og også har egen forskingskvote for kongekrabbe. Satsinga på reiseliv og andre oppdrag faller utenfor fondets formål, og omtales ikke nærmere. Det er budsjettert med fiske etter torsk, kongekrabbe, sei, hyse og rognkjeks, opplista etter avtagende betydning for omsetninga. Båten leveres med bulkrom, som gir mulighet for ilandføring av levende fangst og mulighet for spesialleveranser av høg kvalitet. I opprinnelig søknad var totalkostnad beregnet til kroner ,-, og av driftsbudsjett fremgikk at fiske ville utgjøre vel 60 % av ei totalomsetning i 2016 på kroner 2,48 millioner, der reiseliv (30 %) og andre oppdrag (8 %) utgjorde resten. I mars 2014 oppdaterte Haugan søknaden, og søker om kroner i støtte fra kommunen med ei fordeling på ,- fra primærnæringsfondet og ,- fra næringsfondet og RUP. Det nye driftsbudsjettet viser at fiske vil utgjøre knapt 30 % av ei totalomsetning i 2018 på kroner 3,58 millioner, der reiseliv ( %) og andre oppdrag (8 %) utgjorde resten. Kostnadene er økt til 3,59 millioner, og inkluderer nå ,- kroner til garnhaler. Vedtektene for primærnæringsfondet åpner for å støtte kjøp av fiskebåt med inntil 30 % av kostnadsgrunnlag og maksimalt kroner ,-, forutsatt at søker er registret i fiskermanntallet på blad B med helårsfartøy over 31 fot og at fartøyet er under 10 år (forskriftenes 2a). Søker oppfyller i utgangspunktet begge vilkåra. Omsøkt båt skal brukes i flere næringer, og ut fra sist innsendte budsjett, vil fiske kun utgjøre 30 % av planlagt omsetning. Siden primærnæringsfondet ikke skal brukes til andre næringer som f eks reiseliv, er det naturlig å begrense tilskuddsgrunnlaget til 30 % av totalkostnadene. Siden totalkostnadene er over 3 millioner, får det imidlertid ingen praktiske konsekvenser. Fondet kan støtte kjøp av utstyr med inntil 25 % begrenset oppad til kroner ,- (forskriftenes 2b). Rantind AS søker om tilskudd til kjøp av garnhaler/garngreier med en kostnad på ,- kroner. Maksimalt tilskudd kan dermed utgjøre kroner ,-. Rantind AS har tidligere fått støtte fra primærnæringsfondet. I sak 009/13 fikk Rantind AS ,- til kjøp av fiskekvote, og i sak 001/11 fikk søker ,- kroner til kjøp av båt og kroner XX til kjøp av utsyr. Forskriftene slår fast at om fartøy selges eller tas ut av drifta i løpet av fem år, skal tilskuddet helt eller delvis betales tilbake. Praksis har vært at refusjonskravet reduseres med 20 % av tilsagnet pr år, det vil si at etter 3 år skal 40 % betales tilbake, noe som i dette tilfelle vil utgjøre ,-. Ved eventuell tildeling av tilskudd til kjøp av båt, bør derfor ,- komme til fradrag. Maksimalt tilskudd kan dermed utgjøre ,- til båt og ,- til utsyr. Samtidig vil det være grunnlag for å kreve tilbakebetaling av kroner ,- fra tidligere utbetalt tilskudd til båt. Maksimalt tilskudd kan dermed utgjøre ,-. Side 2 av 5

10 Samtidig er tilskudd ikke rettighetsbasert, og det er større etterspørsel etter tilskudd enn det er tilgang på fondsmidler. For 2014 har fondet om lag ,- til disposisjon, jfr årsmeldinga for I henhold til forskriftene skal 40 % brukes til sjøbaserte næringer, og for 2014 vil det utgjøre om lag ,-. Det foreligger pr dato to søknader innafor fiskeri, som samlet kan utløse tilskudd på til sammen kroner ,-. Sagt på en annen måte har fondet bare dekning for 60 % av registrert etterspørsel fra fiskeri. En mulighet, er å innvilge en søknad fullt ut og utsette behandlinga av den andre søknaden til 2015 (ivaretas av alternativ 3, eventuelt 4 under). Da kan man velge å behandle den som ble mottatt først, eller den man vurderer som best ut fra formål og retningslinjer for fondet. Erfaringsmessig søkes det om tilskudd til kjøp av mer enn en fiskebåt hvert år (3 i 2011, 2 i 2012 og 1 i 2013), og en utsettelse vil trolig bidra til et voksende etterslep av utsatte saker. Det er også på bakgrunn av en slik praksis at det i 2014 er behov for å behandle to søknader som egentlig er fra En annen mulighet er å øke andelen tilskudd til sjøbaserte næringer, og innvilge begge fullt ut (ivaretas av alternativ 4 under), med den konsekvens at det blir mindre tilgjengelig til landbaserte næringer. Med 60 % til landbaserte næringer, utgjør det i utgangspunktet ,- for i Her er det allerede bevilget kroner ,-, og det foreligger også en søknad på kroner ,- til generasjonsskifte, samtidig som det er meldt inn minst en søknad til neste frist og vi er fortsatt bare fem måneder inn i året. En tredje mulighet er å gi begge søknadene et redusert tilskudd med en forholdsmessig lik reduksjon ut fra tilgjengelige midler og «berettiget» beløp, som per dato vil være 60 % av maksimalt tilskudd (ivaretas av alternativ 2 under). En fjerde mulighet er å prioritere den ene søknaden i forhold til den andre, enten fullt ut (ivaretas av alternativ 1 og 4 under) eller i form av en form for fordeling (ivaretas av alternativ 5 under). Om man skal prioritere mellom søknadene, uansett om det er for å utsette en eller gi en mer forholdsmessig mer støtte, vil det utenom eventuelt et først til møllaprinsipp, være nærliggende å ta utgangspunkt i fondets vedtekter og forskrifter. Ut fra administrasjonens vurdering, vil naturlige kriterier da være verdiskaping, sysselsettingseffekt, rekruttering, kvinner, ungdom. Verdiskaping Det er vanskelig å tallfeste verdiskapinga, men det legges opp til ei omsetning i 2016 på ,- fra fiske Sysselsetting Planlegger to årsverk med mulighet for en dobling over tid (inkludert reiseliv og forskningstjenester) Rekruttering Videreføring og utvidelse av eksisterende drift Kvinner Søker er mann Ungdom Søker er født i 1970 Andre mulige kriterier kan være en vurdering av i hvor stor grad tilskuddet er utløsende for tiltaket, altså en vurdering av søkers behov for tilskudd, men dette fremgår ikke av dagens forskrifter og søknadsprosess. Begge fiskerisakene denne gang er store prosjekter på flere millioner kroner, og det er tvilsomt om et relativt beskjedent tilskudd fra primærnæringsfondet er avgjørende for om etableringen gjennomføres eller ikke (alternativ 1 under). Administrasjonen erfarer at det i en situasjon med større etterspørsel enn tilgang på midler, er behov for klarere kriterier for å kunne prioritere mellom søknader. Det legges opp til å Side 3 av 5

11 gjøre dette i forbindelse med vedtatt gjennomgang av vedtekter og forskrifter, men i påvente av en slik gjennomgang, legger administrasjonen frem de ulike alternativene til politisk vurdering. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: I henhold til kommuneplanen skal Sør-Varanger kommune bidra til å styrke eksisterende næringsliv, spesielt små- og mellomstore bedrifter. Kommunen skal også bidra til å styrke og videreutvikle primærproduksjonen innen jordbruk, reindrift og fiske. Omsøkte tiltak bidrar økt verdiskaping og sysselsetting i fiskerinæringa på Bugøynes. Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ 1: primærnæringsfond, avslår fondsstyret Rantind AS sin søknad om tilskudd til kjøp av fiskebåt og utsyr. Det er lagt vekt på at etterspørselen etter midler fra primærnæringsfondet er større enn fondets avkastning, og fondsstyret velger derfor å prioritere tiltak der tilskuddet etter fondsstyrets vurdering i større grad vil være utløsende for at tiltaket realiseres. Alternativ 2: primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Rantind AS et tilskudd på kroner ,- til kjøp av fiskebåt og et tilskudd på kroner ,- til kjøp av utsyr. Av tilskuddet inndras kroner ,- som tilbakebetaling for tidligere tilskudd i sak 001/11 (11/364). Dersom fartøyet innen fem år, regnet fra sluttutbetaling av tilskuddet, ikke lenger er registrert i Sør-Varanger, selges eller tas ut av drift, skal en forholdsmessig del av tilskuddet tilbakebetales fondet (utgjør kroner ,- pr gjenværende år). Side 4 av 5

12 Det er lagt vekt på at søknaden oppfyller fondets formål, og bidrar til sysselsetting for flere personer i kommunens distriktsområder. Etterspørselen etter midler fra primærnæringsfondet er imidlertid større enn fondets avkastning, og for å kunne støtte flere gode prosjekter, har fondsstyret valgt å ikke benytte fondets maksimalsatser. Alternativ 3: Saken utsettes og tas til behandling på første møte i Alternativ 4: primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Rantind AS et tilskudd på inntil ,- kroner til kjøp av fiskebåt, og et tilskudd på inntil ,- kroner til kjøp av utsyr. Av tilskuddet inndras kroner ,- som tilbakebetaling for tidligere tilskudd i sak 001/11 (11/364). Dersom fartøyet innen fem år, regnet fra sluttutbetaling av tilskuddet, ikke lenger er registrert i Sør-Varanger, selges eller tas ut av drift, skal en forholdsmessig del av tilskuddet tilbakebetales fondet (utgjør kroner ,- pr gjenværende år) Det er lagt vekt på at søknaden oppfyller fondets formål, og bidrar til sysselsetting for flere personer i kommunens distriktsområder. Alternativ 5: primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Rantind AS et tilskudd på inntil (utvalget fastsetter beløp) kroner til kjøp av fiskebåt og et tilskudd på inntil (utvalget fastsetter beløp) kroner til kjøp av utsyr. Det er lagt vekt på at (utvalget begrunner vedtaket). Forslag til innstilling: Åpen I henhold til forvaltningslovens 298 og 29 er det adgang til å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Klagen skal sendes Sør-Varanger kommune. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 5 av 5

13 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-223, K2-V00 Arkivsaksnr.: 13/2957 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Primærnæringsfondet /14 SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET OLA JOHANSEN Vedlagte dokumenter: Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Ola Johansen SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET U Ola Johansen FORELØPIG SVAR PÅ SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD FRA U Ola Johansen ANMODNING OM TILLEGGSOPPLYSNINGER I Ola Johansen TILLEGGSOPPLYSNINGER I Ola Johansen FLERE TILLEGGSOPPLYSNINGER Side 1 av 5

14 Kort sammendrag: Ola Johansen søker om kroner ,- i etableringstilskudd i forbindelse med overtakelse av Nordheim gård etter sine foreldre i Faktiske opplysninger: Ola Johansen søker om kroner ,- i etableringstilskudd i forbindelse med overtakelse av Nordheim gård etter sine foreldre i Gården har om lag 600 dekar dyrka areal og en melkekvote på liter, og årsomsetninga er om lag 2,5 millioner. Han driver gården sammen med sin kone Tone Aandahl, og begge er 38 år. I tillegg leies det inn eksterne tjenester for om lag ,- kroner pr år. Til grunn for tilskuddet er det lagt frem følgende kostnader eks mva: Planen videre er - å omgrøfte om lag 100 dekar av eksisterende arealer og nydyrke om lag 200 dekar (1,5 mill) - bygge lagerbygg med isolert garasje for innendørs lagring av utsyr (0,7 mill) - bygge ny løsdriftsfjøs (7-10 mill) Nordheim gård har en spesiell historikk, som kan ha betydning for søknaden. Gården ble etablert i 1973 som et tofamiliebruk med Olas far og onkel som eiere og drivere. Fra 1983 ble gården definert som samdrift bestående av to bruk, to eiendommer, to melkekvoter, to boligtomter og en vertikaldelt tomannsbolig. En konflikt førte til at drifta ble delt i to rundt 1990, og rundt år 2000 var drifta på Nordheim nær avvikling. En prosess med kommunen, Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge førte til et rettslig forlik med det resultat at Ola Johansen kjøpet onkelens part, blant annet med ,- i etablerertilskudd fra primærnæringsfondet. Fra 2000 til 2011 har Ola og faren drevet de to eiendommene i samdrift, og søknaden gjelder overtakelsen av farens andel. De to andelene er i ettertid slått sammen til et bruk, som drives som enkeltmannsforetak. Side 2 av 5

15 Vurdering Etableringstilskudd kan gis for å stimulere til generasjonsskifte på bestående bruk. Det ble gjennomført et generasjonsskifte , og søknaden er mottatt innafor treårsfristen (jfr forskriftene). Gården fremstår som godt drevet, og det foreligger omfattende planer for å utvikle gården videre slik at den kan overleve også i framtida. Utviklinga i norsk landbruk går mot større bruk, og Nordheim er definitivt blant de brukene i Sør-Varanger med best forutsetninger for full drift også om en ser noen år frem i tid. Søker mottok for mer enn ti år siden etablerertilskudd i forbindelse med overtakelsen av onkelens halvdel av Nordheim. Forskriftene sier ikke noe om at en og samme søker ikke kan få flere etablerertilskudd, men det fremgår av forskriftene at for bruk som har mottatt etablerertilskudd de siste 10 år, skal tidligere tilskudd komme til fratrekk for eventuelt nytt tilskudd. Det er gått mer enn ti år, og bruket det ble gitt tilskudd til, er formelt ikke det samme som det bruket det nå søkes for selv om de begge nå er slått sammen i det nye enkelmansforetaket. Intensjonen med etablerertilskuddet er å stimulere til generasjonsskifte og bidra til nødvendige investeringer for oppdatere produksjonsutstyret til dagens krav. Det kan argumenteres at selv om en her formelt har med to eiendommer å gjøre, har primærnæringsfondet allerede bidratt til generasjonsskifte på Nordheim. Selv om fondet ikke har hatt slike saker, er det lite trolig at fondet med de begrensede midler som er til disposisjon, ville lagt seg på en praksis der en etablert gårdbruker som utvider drifta med å også kjøpe opp nabobruk, ville fått etablerertilskudd for hver overtakelse. Blant annet vil en gårdbruker som driver aktivt, løpende kunne oppdatere maskiner og utsyr ut fra samtidas krav, og normalt vil en overtagelse kreve mindre investeringer enn for en som overtar en eiendom uten å drive fra før. Søker var før overtakelsen med i en samdrift som har drevet også den gården han nå overtar, og han har dermed hatt muligheten til å påvirke investeringer og tilpasninger i drifta undervegs. Samtidig kan samdrift være en krevende øvelse som innebærer mange kompromiss, og det er ikke nødvendigvis samme investeringsvilje hos alle deltagere. På generell bakgrunn kan en derfor si at en deltager i samdrift ikke på samme måte som en selvstendig bonde har full kontroll med beslutningene som gjøres. Da søker mottok etablerer tilskudd rundt årtusenskiftet, var tilskuddet på ,- kroner. Tilskuddet er i ettertid økt til ,- kroner, blant annet ut fra en erkjennelse av at det er svært ressurskrevende å oppdatere produksjonsutstyret. Hadde søker levert søknad i forbindelse med trinn to av overtakelsen og ikke for trinn en, ville han sannsynligvis ha fått fullt tilskudd på ,- kroner. Ut fra det, og fordi det er viktig å bidra til å ta vare på og oppdatere drifta på et av bruka med størst potensial for videre drift, innstiller administrasjonen på at søker bør få ,- i etablerertilskudd for overtakelsen av resteiendommen. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Side 3 av 5

16 Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Tilskuddet vil bidra til å sikre og videreutvikle drifta på et av de største bruka i kommunen. Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ 1 primærnæringsfond, avslår fondsstyret søknad fra Ola Johansen om etablerertilskudd. I en situasjon der etterspørselen etter fondets midler er større enn tilførselen, har fondsstyret lagt vekt på at søker allerede har mottatt etablererstipend. Alternativ 2 primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Ola Johansen kroner ,- i etablererstipend. Det er lagt vekt på at søknaden oppfyller fondets formål, og bidrar til sysselsetting for flere personer i kommunens distriktsområder. Forslag til innstilling: primærnæringsfond, innvilger fondsstyret Ola Johansen kroner ,- i etablererstipend. Det er lagt vekt på at søknaden oppfyller fondets formål, og bidrar til sysselsetting for flere personer i kommunens distriktsområder. Søker har tidligere mottatt etablererstipend, men fondsstyret har lagt vekt på at gården med denne utvidelsen har økt behov for oppdatering, samtidig som maksimalt tilskuddsbeløp er utvidet med ,- kroner siden forrige tildeling. I henhold til forvaltningslovens 298 og 29 er det adgang til å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Klagen skal sendes Sør-Varanger kommune. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 4 av 5