Handlings- og økonomiplan Del I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlings- og økonomiplan Del I"

Transkript

1 Handlings- og økonomiplan Del I Rådmannens forslag Juni 2016

2 Innhold 1. Innledning Organisering og styring Politisk styring Administrativ struktur Plan- og styringssystemet rammebetingelser og organisasjon Demografi, arbeidsmarked og folkehelse Demografi Arbeidsmarked og sysselsetting Folkehelse Økonomi Nøkkeltall Pensjon og vertskommuneansvaret Langsiktige plasseringer Kommuneproposisjonen 2017 og forventet inntektsutvikling Organisasjon Jobbnærvær Medarbeidertilfredshet Handlingsplan Fokusområde samfunn Befolkningsutvikling, bomiljø og boligutvikling Folkehelse Næringsutvikling Kultur og frivillighet Samfunnssikkerhet Natur, klima og energi Fokusområde brukere Skoleresultater og skolehverdag

3 Barnehagetilbud og barnehagestruktur Helse og omsorgstilbudet Digitalisering Fokusområde medarbeidere Fokusområde økonomi Investeringsplan

4 1. Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til del 1 av handlings- og økonomiplanen med budsjett Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i september 2014 og angir de overordnede målene for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen har et 12-årig perspektiv som skal følges opp med en handlingsplan i årlige budsjetter og 4-årige økonomiplaner. Handlingsplanen skal vise sammenhengen mellom de langsiktige og kortsiktige planene og sette konkrete delmål for å nå de overordnede målene. De ressurser kommunen har til rådighet ligger til grunn for handlingsplanen, og gjennom prioriteringen av disse ressursene i budsjett og økonomiplanen, kommer det fram hvordan målene i kommuneplanen skal nås. At handlings- og økonomiplanen legges fram i form av 2 dokumenter, hvorav det første legges fram i forbindelse med kommunestyrets plan- og strategisamling i juni, er nytt av året. Hovedhensikten med omleggingen er å enda tydeligere synliggjøre sammenhengen mellom de overordnede målene i kommuneplanens samfunnsdel og delmålene i handlingsplanen. På den måten håper rådmannen at vi i noe større grad skal evne å se hele fireårsperioden under ett. I likhet med hva som er situasjonen i mange andre kommuner, er det en kjensgjerning at vi i Søndre Land har hatt en tendens til å legge mest vekt på det ettårige budsjettet. Selv om vi heller ikke nå på noen måte kan se bort fra de økonomiske realitetene, blir fokuset et litt annet så tidlig i prosessen. Søndre Land har en god økonomi og vi produserer gode tjenester. Denne situasjonen har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av stort og samvittighetsfullt arbeid fra både politikere og ansatte. Ikke minst har det nylig gjennomførte omstillingsprosjektet vært viktig i så måte. Rådmannen finner imidlertid grunn til å understreke at vi ikke kan ta for gitt at økonomien skal holde seg like positiv framover. Statusen etter 1. tertial 2016 er en tydelig påminning om at vi må drive god økonomi- og driftsstyring, og at marginene er små. I likhet med tidligere vil rådmannen understreke at den gode situasjonen bør utnyttes positivt til å legge til rette for et forsterket utviklingsarbeid i Søndre Land kommune. På den måten vil vi stå bedre rustet i møte med framtidige utfordringer. Samtidig er det viktig å være innforstått med at utviklingsarbeid koster. Skal en lykkes med slikt arbeid er det nødvendig å sette av nok ressurser i drift, ikke minst bemanning. Det er mange eksempler fra kommuner og andre virksomheter på at gode tilløp har endt uten resultat på grunn av mangel på kapasitet til gjennomføring. Å prøve noe nytt innebærer risiko for at alt ikke går helt som planlagt, selv om vi selvsagt skal legge vekt på redusere denne risikoen. Da er det viktig at vi har toleranse i kommuneorganisasjonen for at det er lov å gjøre feil. Nullfeilskultur er ikke forenlig med arbeid med innovasjon og utvikling. 4

5 Flere av investeringsprosjektene må også ses på som en del av utviklingsarbeidet vårt. Et eksempel i så måte er nye Hovli omsorgssenter. I tillegg til å gi oss økt kapasitet i form av plasser/boenheter, handler dette prosjektet om å sette oss i stand til å gi tjenester på nye måter som både er kvalitativt bedre for brukerne og som er mer kostnadseffektive. Vi har gode resultater å vise til av tidligere utviklingsarbeid i Søndre Land kommune. Det bør være en god motivasjon for videre arbeid. Hvis vi alle evner å forene krefter, har rådmannen stor tro på at vi skal klare å bygge opp under ambisjonene i kommuneplanens samfunnsdel. 5

6 2. Organisering og styring 2.1. Politisk styring Søndre Land kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret består av 25 medlemmer og er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet er nest øverste politiske organ og består av 7 medlemmer. Foruten kommunestyret og formannskapet, består den politiske organiseringen av en komitémodell etter kommunelovens 10 a og det er opprettet tre komiteer som utgår av kommunestyret. I tillegg til de ordinære folkevalgte organene etter kommunelovens bestemmelser, er det opprettet et partssammensatt utvalg bestående av formannskapet og de hovedtillitsvalgte, en særskilt viltnemd, samt lovpålagte organ etter særlovsbestemmelser som det kommunale eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalg. Delegeringsreglementene for både politisk og administrativ delegering ble sist revidert i 2014 og er under revidering i Tabellen nedenfor viser antall møter og saker behandlet i kommunestyret og formannskapet i Antall møter Antall saker Kommunestyret 9 80 Formannskapet

7 2.2. Administrativ struktur Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen og fire kommunalsjefer. Rådmannen Kommunalsjef -stilling Fellesressurser Kommunalsjef LOKALSAMFUNN INKL STAB Avdelinger: - Teknsik drift - Arealforvaltning - Kultur, idrett og fritid - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold Kommunalsjef OPPVEKST Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Svingen barnehage - Trevatn barnehage -Fellesressurser oppvekst Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilbud - Helse og familie - NAV - Fellesressurser H.O.V. Avdelingslederne er ansvarlig for sine avdelinger innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at avdelingslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Årsverk LOKALSAMFUNN OG STAB 84,15 87,37 88,3 OPPVEKST 139,3 138,2 136,9 HOV 248,4 257,65 267,49 ADM. OG POLITISK LEDELSE 8,4 8,4 8,4 Totalt 480,25 491,62 501,09 Antall budsjetterte årsverk er redusert i takt med omstillingsmålene til kommunen de siste årene. Per tid er det ikke foretatt en vurdering av budsjetterte årsverk i 2017, men isolert sett innebærer vertskommunenedtrappingen færre årsverk. 7

8 2.3. Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet ivaretar både de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Kommunens planverk består av gjeldende kommuneplan og de planer som er vist i planoversikten i kapitel 3.1. Plan- og styringssystemet omfatter en rekke plan- og styringsprosesser i både et årshjul og et 4 årshjul (vist i figuren under). Figur 1. Arbeidsdelingen i det kommunale plansystemet Søndre Land reviderer nå planstrategien og planlagt vedtak er i september I planstrategien drøftes kommunens utfordringer og hvilket planbehov dette utløser i planperioden. Planstrategien skal være et hjelpemiddel for å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Dette gjelder både i forhold til utviklingen av kommunens tjenestetilbud, samfunnsutviklingen og den framtidige arealbruken. Planstrategien skal videre avklare om hele eller deler av kommuneplanen skal rulleres og hvilke strategidokumenter og temaplaner som skal utarbeides eller eventuelt rulleres. Virksomhetsplanen er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer. 8

9 Planbehov i perioden vises nedenfor. (Planoversikten skal vedtas av kommunen ) Planoppgave Ansvar Vedtatt Kommuneplan Samfunnsdel Rådmann 2014 O Arealdel Lok/stab 2001 F O Handlingsplan med økonomiplan Lok/stab Årlig X X X X Nye strategidokumenter og temaplaner Boligsosial plan Rådmann O F Plan for vold og trusler i nære relasjoner Helse/oms O F Plan for psykisk helse og rus Helse/oms O F Demensplan Helse/oms O F Kulturminneplan Lok/stab O F Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Lok/stab O F Plan for tettstedsutvikling Hov sentrum Lok/stab O F Frivilligmelding for Søndre Land Lok/stab F Plan for digitalisering Lok/stab O F Næringsplan Lok/stab F Kvalitetsplan oppvekst Oppvekst O F Kompetanseutviklingsplan Oppvekst F Flyktningeplan Oppvekst O F Strategidokumenter og temaplaner som skal revideres Smittevernplan Rådmann 2009 F Pandemiplan Rådmann 2009 F Beredskapsplan Lok/stab Årlig X X X X Risiko- og sårbarhetsanalyse Lok/stab 2012 O F Plan for idrett og friluftsliv Lok/stab 2007 F Plan for idrett og friluftsliv - handlingsdel Lok/stab Årlig X X X X Trafikksikkerhetsplan Lok/stab Årlig X X X X Hovedplan for vann og avløp Lok/stab 2011 O F Lønnspolitikk Lok/stab 2006 F Arbeidsgiverstrategi Lok/stab 2014 F Kommunikasjonsstrategi Lok/stab 2014 F Folkehelseoversikt Lok/stab 2016 F Energi og klimaplan Lok/stab 2011 O F Helse og omsorgsplan Helse/oms 2013 O F Kreftplan Helse/oms 2005 F Rusmiddel politisk handlingsplan Helse/oms 2011 O F Helseberedskapsplan Helse/oms 2011 F Reguleringsplaner Reguleringsplan Fagerlund næringsområde Lok/stab O F Reguleringsplan Hovli omsorgssenter Lok/stab O F Reguleringsplan Grettejordet boligområde Lok/stab O F Reguleringsplan ny brannstasjon Lok/stab O F Reguleringsplan Hasvoldseter næringsområde Lok/stab O F Detaljregulering gang og sykkelvei Odnes Lok/stab O F Reg.plan Klinkenbergtoppen boligområde (privat) Lok/stab O F Reguleringsplan p-plass idrettsparken O F Reguleringsplan Fluberg nye boligområde Lok/stab O F O=Oppstart F=Planarbeid ferdig X=Årlig planarbeid 9

10 3. rammebetingelser og organisasjon 3.1. Demografi, arbeidsmarked og folkehelse Demografi Befolkningsutvikling i Søndre Land kommune de siste årene vises nedenfor Utvikling i folketall Søndre Land kv kv Kilde: SSB Befolkningsendringer i Søndre Land kv 2016 vises nedenfor kv 2016 Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflyttinger, innenlands Utflyttinger, innenlands Nettoinnflytting Folketilvekst Kilde: SSB Den demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en betydelig utfordring for Søndre Land. Det lave fødselstallet har vært spesielt bekymringsfullt. Dette gir blant annet utslag i en nedgang i etterspørselen etter barnehage- og skoleplasser. Færre innbyggere betyr nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert 10

11 arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. Befolkningsutviklingen viste en positiv utvikling i 2014, men det ble nedgang i 2015 og den negative utviklingen fortsetter i 1. kvartal Én faktor som påvirker befolkningsutviklingen er at Søndre Land er vertskommune for flyktningemottak. Når en flyktning innvilges opphold her i landet, blir vedkommende samtidig folkeregisterregistrert i den kommunen hun/han oppholder seg. Det betyr at flere beboere ved vårt mottak inngår i folketallet i Søndre Land. Her vil de være registrert til de flytter ut av mottak og til bosettingskommunen sin. Nedenfor vises en befolkningsframskriving basert på middels nasjonal vekst. Befolkningsframskriving år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Kilde SSB Figuren viser forventede endringer i aldersfordelt befolkningsutvikling i perioden fra 2016 til 2020, 2025, 2030 og 2040 basert på middels nasjonal vekst frem til Framskriving av befolkningsutviklingen basert på middels nasjonal vekst viser at fødselstallet og barnetallet forventes å holde seg på et ganske jevnt nivå framover, men elevtallet både i grunnskole og videregående skole går ned. Den yrkesaktive aldersgruppen år går også ned. Derimot er det en kraftig vekst i de eldre aldersgruppene. Aldersgruppene vokser med nesten 60 % til Samlet for hele befolkningen er det en liten økning fram til Det blir viktig for Søndre Land kommune å effektivisere og tilpasse tjenestetilbudet for å møte disse endringene. 11

12 Arbeidsmarked og sysselsetting Søndre Land er en del av arbeidsmarkedet i Gjøvikregionen, hvor det er i underkant av arbeidsplasser. I perioden 2010 til 2015 har det vært en økning på ca 500 arbeidsplasser i Gjøvikregionen. Fordelingen av arbeidsplasser per næring illustreres nedenfor. Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, etc Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Søndre Land har hatt nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Helse- og sosialtjenester er den desidert største sektoren i kommunen, og sektoren har en vesentlig nedgang de siste årene. Det er flere private institusjoner innen helse og rehabilitering. I nesten alle bransjer har antall arbeidsplasser sunket de siste årene. Det betyr at nedgangen i antall arbeidsplasser i Søndre Land ikke er knyttet til en bestemt bransje, men er spredt på flere. Omtrent halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, etc Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav og på samme nivå som i Derimot har ikke arbeidsledigheten i Søndre Land vist tilsvarende nedgang som i Gjøvikregionen og Oppland. På landsbasis har arbeidsledigheten steget. Arbeidsledighet Søndre Land 2,1 2,1 2,9 2,0 2,3 Gjøvikregionen 1,9 2,2 2,2 2,2 2,1 Oppland 1,9 2,1 2,2 2,2 2,3 Hele landet 2,9 2,7 2,6 2,5 2,7 Tabell: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av året. Kilde SSB 12

13 Videre har Søndre Land den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet. Andelen sysselsatte er også fortsatt synkende. Årsaken er at Søndre Land har flere med uførepensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Oppland og landet. Andel sysselsatte Søndre Land 60,0 60,0 60,4 60,7 61,4 Gjøvik 64,4 66,0 65,7 65,8 66,5 Østre Toten 64,9 66,2 66,9 67,1 67,8 Vestre Toten 64,7 65,6 64,8 64,6 65,4 Nordre Land 64,3 64,3 64,8 65,6 64,8 Oppland 66,0 67,4 67,5 67,6 68,2 Landet 66,1 68,5 68,6 68,7 69,1 Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal foregående år (prosent) Som nevnt ovenfor har Søndre Land mange uføre. Tabellen nedenfor viser de 10 kommunene i landet med høyest andel unge uføre (18-49 år). Hadde Søndre Land vært på landssnittet (3,55 %) ville 107 innbyggere vært utenfor denne statistikken. Kommune Antall uføre år - Antall Andel uføre år - % Gjerstad 82 8,18 % Nordre Land 213 8,24 % Marnardal 78 8,27% Søndre Land 186 8,31 % Lavangen 30 8,36 % Tranøy 42 8,42 % Våler 118 8,46 % Kvinesdal 217 8,88 % Åmli 60 8,92 % Iveland 52 9,49 % Kilde: Kommunenes sentralforbund Folkehelse Folkehelseoversiktene for Søndre Land skisserer tre hovedutfordringer: Kosthold og fysisk aktivitet Nasjonale tall, og internasjonale anbefalinger peker på feil kosthold og inaktivitet som de viktigste årsaker til en rekke sykdommer; hjerte- og karsykdom, lungesykdom, muskel- og skjelett lidelser og en rekke kreft former. Det er ikke ting som tyder på at situasjonen og utfordringsbildet i Søndre Land skiller seg ut i fra våre nabokommuner eller nasjonen for øvrig. 13

14 Mental helse Mental helse er ingen diagnose. Det er et uttrykk for menneskers evne til å møte, tåle og mestre fysiske, psykiske og sosiale belastninger. Uttrykk som tåleevne og reparasjonsevne retter fokus på forhold som kan forhindre utvikling av funksjonsødeleggende psykisk sykdom. Mental helse påvirkes positivt i betydelig grad av opplevelsen av å ha en meningsfylt tilværelse, sosial tilhørighet og mestring i eget liv. Man finner mangler av en eller flere av disse elementer hos mange unge som sliter med selvbildet og som tidlig havner i et selvforsterkende» utenforskap». Foreldrekompetanse Gran kommune kom, i sitt arbeid med å lage folkehelseoversikter, til at foreldrekompetanse var en avgjørende faktor i mange funn i sitt utfordringsbilde. Vi ser det samme også i Søndre Land. Man kan spore mange av dagens individuelle og samfunnsmessig utfordringer til forhold som oppstod allerede i tidlige barneår. Styrking av foreldrekompetanse i alle faser, gjennom kunnskap, støtte og veiledning og ikke minst til utvikling av mestringstro vet vi kan bidra til at barn utvikler seg positivt både fysisk, mentalt og sosialt. Med det gis barn et best mulig utgangspunkt når de skal ta sine egne valg. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner. Profilen viser, som folkehelseoversikten, generelt at Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers, med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. 14

15 3.2. Økonomi Nøkkeltall Driftsresultater 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% 1,80% 3,30% 1,60% 4,90% ,80% Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Anbefalt nedre grense 3% til 2013, 1,75% fra ,60% Figur: Utviklingen i netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter de siste årene. Det anbefales at kommunene har et netto driftsresultat på 1,75 % for å ha tilstrekkelige økonomisk handlefrihet. Resultatet har variert en del fra år til år, men alt i alt har kommunen hatt en positiv utvikling for netto driftsresultat de siste årene. Søndre Land har gjennomført et stort omstillingsprosjekt de senere årene, hvor det overordnede målet var å få økonomien i balanse. Dette prosjektet må sies å være en vesentlig årsak til den positive utviklingen. 1. tertialrapport 2016 viser en noe negativ utvikling og prognostiserer et høyere merforbruk innen ordinær drift enn de siste årene. God og stram økonomistyring blir derfor viktig i et kortsiktig perspektiv. I et lengre perspektiv viser befolkningsframskrivingen til SSB basert på middels nasjonal vekst en stabil utvikling, men endret sammensetning. Dette betyr at det ikke kan forventes noen økning i kommunens rammetilskudd, som igjen betyr at det i årene framover vil være en utfordring å holde driftsutgiftene på et forsvarlig nivå i forhold til inntektene. Brutto driftsresultat Søndre Land 2015 Søndre Land 2014 Gruppe Oppland 2015 Landet 2015 Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,5 3,5 2,5 1,2 2,3 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,6 5,0 2,9 2,5 3,0 15

16 Brutto driftsresultat viser utviklingen i selve driften. Forskjellen mellom netto og brutto driftsresultat er at i netto driftsresultat er finansinntekter og -utgifter tatt med. Brutto driftsresultat svinger noe fra år til år, og for 2015 var brutto driftsinntekter lavere for Søndre Land enn sammenlignbare kommuner. I 2014 hadde Søndre Land høyere brutto driftsresultat i forhold til sammenlignbare kommune. Fondsbeholdning Kommunens totale fondsbeholdning viser også en god utvikling. Det er de frie investeringsfondene som utgjør størsteparten av den totale fondsbeholdningen, men beholdningen på disse fondene er stort sett uendret de siste 6 årene. Det er derfor disposisjonsfondene som stort sett bidrar til økningen på totalbeholdningen og dette forventes også framover i tid. 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Anbefalt minimumsgrense Beholdningen på kommunens disposisjonsfond har hatt en god utvikling de siste årene. Den anbefalte minimumsgrensen er på 5 % av brutto driftsinntekter, og kommunen har de siste tre årene ligget over denne grensen. I økonomiplanperioden er det budsjettert med ytterligere avsetninger, så den positive utviklingen forventes å fortsette. 16

17 Lånegjeld Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger har ligget på et relativt lavt nivå fram til Etter det har de årlige investeringene (som i stor grad er lånefinansiert) økt noe, og det er årsaken til stigende kurve. Landsgjennomsnittet var i 2015 kr Det er som kjent planlagt svært store investeringer i form av et nytt omsorgssenter de nærmeste år, og selv om dette forventes delfinansiert med tilskudd så vil det likevel ha stor innvirkning på netto lånegjeld pr. innbygger. Basert på foreliggende vurderinger innebærer bygging av nytt omsorgssenter en lånefinansiering på ca 160 mill kroner. Økt lånegjeld innebærer økte renteutgifter og dermed mindre økonomiske rammer til ordinær drift. Gjeldsgraden gir informasjon om soliditeten og kommunens evne til å tåle store tap. Anbefalt øvre grense er 75 % og kommunen har en gjeldsgrad på ca 51 % i % 220% 200% 180% 160% 140% 120% 100% Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Herav pensjons-forpliktelser I langsiktige gjeld er pensjonsforpliktelsene inkludert, og som oversikten viser er det pensjonsforpliktelsene som har utgjort økningen. Pensjonsforpliktelsene i kroner pr. innbygger er spesielt høye i Søndre Land. Disse forpliktelsene skriver seg i stor grad fra vertskommunerollen for tidligere institusjonsbeboere i kommunen, og som førte til at kommunen hadde mange medarbeidere på 1990-tallet. For disse har kommunen 17

18 forpliktelser til framtidig pensjonsutbetalinger. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler, øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering, vil det være nødvendig å øke avsetningene for å dekke de framtidige pensjonsutbetalingene. For andre finansielle nøkkeltall og nærmere beskrivelse av økonomisk utvikling vises det til årsmeldingen for Pensjon og vertskommuneansvaret Som nevnt ovenfor har kommunen store pensjonsutgifter som blant annet skyldes rollen som vertskommune i forbindelse med ansvarsreformen fra Det har årlig blitt budsjettert med nedtrekk av driftsrammene, og fra 2013 har noe av tilskuddet blitt avsatt til et pensjonsfond. Dette fondet hadde pr en beholdning på 9,5 mill. Det anbefales å fortsette med nedtrekk av driftsrammene for å avsette til dette fondet i årene framover. Kommunen kan da gradvis bruke av dette fondet når alle vertskommunebrukerne har falt fra og tilskuddet samtidig blir borte Langsiktige plasseringer Søndre Land kommune hadde tidligere store verdier i aksjer i VOKKS AS og Oppland Energi AS. Disse aksjene ble solgt i 2002 og 2004, og salgsverdien ble investert i langsiktige plasseringer, forvaltet i samarbeid med DNB Markets. Det ble utarbeidet et finansreglement, der rammene for hvordan pengene kan plasseres og forvaltes er stadfestet. Tanken bak dette var at den årlige avkastningen av midlene, etter at fondsavsetninger i samsvar med finansreglementet er foretatt, skal kunne bidra med tilskudd til driften av Søndre Land kommune. Imidlertid har ikke Søndre Land kommune greid å foreta fondsavsetninger i samsvar med finansreglementet. Tabellen nedenfor illustrerer omfanget per Avkastning akkumulert: År Resultat Markedsverdi Totalt

19 Beholdning Beregnet Avvik Inflasjonsjustering (driftsfond) Bufferkapital (driftsfond) Avvik De siste årene har kommunen budsjettert med 6 mill i avkastning på de langsiktige plasserte midlene. Det samme beløpet budsjetteres samtidig som avsetning til bufferkapital og inflasjonsjustering. Det er spesielt aksjemarkedet som har store svingninger, og et stort fall vil kunne påvirke både årsresultat og avsetninger til fond. Det er imidlertid bygget opp en beholdning på bufferkapital de siste årene, som pr er på 18,4 mill. Denne beholdningen sees opp mot en stresstest som tar høyde for store fall i markedet og viser at kommunen har tilstrekkelig bufferkapital til å klare dette. Det planlegges å videreføre budsjetteringen på samme måte som de foregående årene Kommuneproposisjonen 2017 og forventet inntektsutvikling Som det fremkommer av beskrivelsen hittil har Søndre Land kommune et godt økonomisk utgangspunkt for å møte fremtidige utfordringer. Nedenfor gis en vurdering av forventet inntektsutvikling på kort og noe lengre sikt. Kommuneproposisjonen for 2017 innebærer en økning i frie inntekter i kommunesektoren på 3,5 4 mrd i Økningen i frie inntekter skal blant annet finansiere økte demografi- og pensjonskostnader. For Søndre Land kommune legges det til grunn at økningen i frie inntekter tilsvarer økte demografi- og pensjonskostnader. Kommuneproposisjonen for 2017 beskriver et nytt inntektssystem fra 2017 som blant annet innebærer ny kostnadsnøkkel, gradert basistilskudd og nye strukturkriterier. Foreløpige beregninger viser at Søndre Land vil få en liten økning i rammetilskuddet fra 2017 som konsekvens av nytt inntektssystem. Netto inntektsutjevning, pga kommunens lave skatteandel i forhold til landsgjennomsnittet, forventes uendret. I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er den kommunale lønns- og prisveksten (deflatoren) satt ned fra 2,7 til 2,6 %. Isolert sett bidrar dette til en økning i det økonomiske handlingsrommet for kommunen. Skatteinntektene i Søndre Land viser en gledelig økning hittil i 2016, men det er noe tidlig å legge til grunn at den positive utviklingen fortsetter i På noe lengre sikt er det økonomiske handlingsrommet mer usikkert. Oljeprisen har det siste året vært under press, noe som medfører lavere oljeinntekter. Et sannsynlig scenario for Norge er at denne situasjonen vil vedvare. Samtidig vil befolkningsutviklingen og økt levealder legge press på offentlige budsjetter. Som konsekvens er det derfor sannsynlig å forvente en reduksjon i det økonomiske handlingsrommet for kommunene, inkludert Søndre Land. Det innebærer økte krav til effektiv ressursutnyttelse, samt økt fokus på utvikling- og innovasjon i kommunal sektor. 19

20 3.3. Organisasjon Jobbnærvær Totalt SLK 91,49 % 91,40 % 91,84 % 90,88 % Herunder egenmeldt fravær 1,13 % 1,07 % 1,15 % 1,18 % Det totale jobbnærværet i Søndre Land kommune ble på 91,5 % i 2015 og det er litt under målsettingen på 92,5 %. Det egenmeldte fraværet ble på 1,13 % i 2015, som er en økning fra % Utvikling av jobbnærvær 92% 92,5 % 92,5 % 92,5 % 91% 90% 90,7 % 90,8 % 90,4 % 91,5 % 91,5 % 90,9 % 91,9 % 91,4 % 91,5 % 89% 89,6 % 88% TOTAL PER ÅR Mål Jobbnærvær kvartalsvis per kommunalområde er gjengitt nedenfor. 1. kv kv kv 2014 OPPVEKST: 92,1 % 91,5 % 89,6 % HELSE, OMSORG OG VELFERD: 86,8 % 87,4 % 89,1 % LOKALSAMFUNN INKL STAB: 93,4 % 95,1 % 93,4 % RÅDMANNSGRUPPEN: 97,1 % 98,8 % 92,9 % TOTALT 1. kvartal: 89,7 % 90,0 % 90,0 % Jobbnærværet viser en liten reduksjon i 1. kvartal 2016 sammenlignet med 1. kvartal i 2015 og Tradisjonelt er jobbnærværet lavere i 1. kvartal enn resten av året, men årsprognosen tilsier at organisasjonen sannsynligvis ikke når målet om et jobbnærvær på 92,5% for året som helhet. 20

21 Medarbeidertilfredshet Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i 2015 viser følgende for Søndre Land kommune: Gjennomsnitt i Søndre Land 2015 Gjennomsnitt i Søndre Land 2013 Gjennomsnitt i landet Organisering av arbeidet 4,6 4,4 4,6 Innhold i jobben 5,0 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,0 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,6 4,5 4,6 Overordnet ledelse 3,8 3,3 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,1 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 4,2 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering 4,7 4,5 4,6 Generelt viser medarbeiderundersøkelsen i 2015 en god fremgang sammenlignet med 2013, spesielt tatt i betraktning de omstillinger kommunen i perioden har vært i gjennom. Resultatene varierer fra avdeling til avdeling og undersøkelsen avdekker at det fortsatt er behov for mer samspill og dialog med overordnet administrativ ledelse, selv om overordnet ledelse er det området som har hatt størst positiv utvikling siden forrige undersøkelse i Det planlegges å gjennomføre ny medarbeiderundersøkelse i

22 4. Handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i september 2014 og angir overordnede mål og strategier for ønsket utvikling av Søndre Land samfunnet og kommunen som organisasjon. Denne handlings- og økonomiplanen følger opp dette og konkretiserer hva som skal prioriteres de kommende fire årene for å oppnå dette. Handlings- og økonomiplanen konkretiserer også hvilke delmål som er satt for utviklingen av både tjenestetilbudet og lokalsamfunnet. Visjonen Søndre Land levende og landlig er viktig å ha som ledestjerne for både politikere, ansatte og kommunens innbyggere. Det er utfordrende å få en ny visjon for en stor organisasjon til å fungere som et godt målbilde og styringsverktøy. Det er derfor viktig å få fortalt flere gode historier og fortellinger om hva levende og landlig betyr for oss i Søndre Land. Samfunnsdelen hovedmål uttrykkes slik: - Vi vil at Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser. Vi skal: stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere. ha et variert boligtilbud med både leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter. markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo. bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre. sørge for at befolkningen får flere år med god helse. støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser. bidra til å gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og til at det utvikles tilbud langs fjorden. ta vare på de gode oppvekst- og bomiljøene vi har. jobbe hardt for hele regionens opptur. De syv innsatsområdene i kommuneplanen har sine mål og strategier som er tematisert slik: Folkehelse Næringsutvikling, arbeidsliv og samferdsel Kommunale tjenester Kommunens organisasjon og økonomi Kultur og frivillighet Samfunnssikkerhet og beredskap Arealbruk 22

23 4.1. Fokusområde samfunn Mål for fokusområde samfunn Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Resultat 2015 Søndre Land skal ha minst 5750 Antall innbyggere innbyggere. innbyggere i Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. Antall nyfødte: 55. Nettoinnflytting: -93. Folkehelsen skal bedres. Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. Det er laget en folkehelseoversikt og FYSAK er videreutviklet. Skeidar etablert i Hov. Nye næringsarealer avsatt i kommuneplan. Ny regional satsning Befolkningsutvikling, bomiljø og boligutvikling Den kommende endringen i alderssammensetningen og nedgang i folketallet de senere årene er en betydelig utfordring for Søndre Land. Vi har lenge hørt snakk om eldrebølgen og den når nå Søndre Land. For å motvirke fraflytting og øke tilflyttingen er det viktig at kommunen bidrar til utvikling av bomiljøene og at det bygges flere sentrumsnære leiligheter og småhus i Hov, samt at nye boligfelt utvikles. Strategier og tiltak for fireårsperioden: Tettstedsutvikling - Hov sentrum Hov sentrum tilbyr i dag mange av de varer og tjenester man har behov for i hverdagen, men sentrum skal vitaliseres ytterligere. For å legge til rette for økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser skal det i planperioden fremmes en sak om tettstedsutvikling av Hov sentrum. Møteplass på Fladsrudtomta Søndre Land kommune har kjøpt eiendommen i Hovsbakken 4, den såkalte Fladsrudtomta, og den eldre næringsdelen som var i dårlig forfatning er nå revet. Det skal i planperioden etableres en godt besøkt møteplass for alle på Fladsrudtomta. Nye boligområder Kommunen ønsker å ha gode bomiljøer og et godt og variert boligtilbud med både leiligheter, småhus og eneboliger på attraktive tomter. I planperioden skal derfor reguleringsplaner for både Grettejordet, Klinkenbergtoppen og Fluberg boligområde utarbeides. 23

24 Fjordsti fra Holmen mølle til Lyngstrand Randsfjorden er viktig for alle som bor og ferdes i Søndre Land og kommunen ønsker mer aktivitet ved og på fjorden. For å tilrettelegge for mer aktiv bruk av Randsfjorden skal det i planperioden etablere en fjordsti fra Holmen mølle til Kråkvika. Tursti på Valdresbanen Det har ikke kjørt tog på Valdresbanen mellom Eina og Dokka på mange år og traseen er en barriere flere steder i kommunen. Kommunen ønsker banestrekningen nedlagt, og å ta i bruk traseen til tursti. Det skal i planperioden legges vekt på arbeidet med realisere en tursti på strekningen. Boligsosiale utfordringer Det har siden september 2015 vært jobbet med en boligsosial handlingsplan som blir presentert for kommunestyret i september Så langt viser den at det bør bygges 14 nye boliger, til tre ulike brukergrupper, i planperioden: et bofelleskap for yngre funksjonshemmede med 6 boenheter, fellesarealer og areal for ansatte. et bofelleskap for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer med 4 boenheter, fellesareal og areal for ansatte. 4 ekstra solide boenheter for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det øvrige boligbehovet til vanskeligstilte vil dekkes av kommunenes store antall kommunale boliger. Det skal i planperioden bygges 14 nye boliger til vanskeligstilte. Trafikksikkerheten ved Fryal og SLUS Trafikksikkerheten ved Fryal og Søndre Land Ungdomsskole har i mange år vært en utfordring. Søndre Land kommune kjøper nå en eiendom som ligger mellom de to adkomstveiene til skolene for å bedre trafikksikkerheten for gående- og syklende. Trafikksikkerhet ved Fryal og SLUS skal bedres i planperioden. Trafikksikkerheten ved idrettsparken Trafikksikkerheten og parkeringskapasiteten ved idrettsparken har i mange år vært en utfordring. Etter oppgradering av anlegget med kunstgressbane og nytt anlegg for friidrett har trafikksikkerheten blitt ennå dårligere, på grunn av økt aktivitet og flere biler. For å bedre trafikksikkerheten og legge til rette for at flere skal gå og sykle, skal det i planperioden etableres en parkeringsplass (for cirka 70 biler) ved idrettsparken. 24

25 Trafikksikkerheten ved Odnes skole Trafikksikkerheten langs Gamlevegen, fra Odnes skole og cirka 300 meter nordover, har i mange år vært en utfordring. I tillegg til at det oppstår trafikkfarlige situasjoner på strekningen, fører det også til at færre barn går eller sykler til skolen. For å bedre trafikksikkerheten og legge til rette for at flere skal gå og sykle skal det i planperioden bygges en gang- og sykkelvei på strekningen Folkehelse Folkehelseoversikten som ble ferdigstilt i 2016 har skissert tre hovedutfordringer for folkehelsen i kommunen; kosthold og fysisk aktivitet, mental helse og foreldrekompetanse. Virksomhetsplanene for kommunalområdene skal i planperioden følge opp de tre hovedutfordringene i folkehelseoversikten Næringsutvikling Søndre Land er en del av arbeidsmarkedet i Gjøvikregionen, hvor det er i underkant av arbeidsplasser. I perioden 2010 til 2015 har det vært en økning på cirka 500 arbeidsplasser i Gjøvikregionen, mens Søndre Land har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Omtrent halvparten av kommunens arbeidsstyrke har sin arbeidsplass i en annen kommune. Søndre Land er en del av samarbeidet Gjøvikregionen Utvikling og styrker nå i tillegg kommunens lokale næringsarbeid. For å legge til rette for nye næringsetableringer skal det i planperioden fremmes en sak om en næringsplan og næringsområdet på Hasvoldseter skal detaljreguleres Kultur og frivillighet Kulturen er en vesentlig faktor i lokalsamfunnet og har stor betydning for innbyggernes trivsel, den enkeltes vekst og utvikling og helse. Kommunen har mange ildsjeler som bidrar både i lag og foreninger og som profesjonelle utøvere. Bredde og kvalitet gjenspeiler den store frivillighetsinnsatsen som preger kommunen. For å ivareta og støtte frivilligheten skal det i planperioden fremmes en sak om en frivilligmelding Samfunnssikkerhet Økt sårbarhet med klimaendringer, økt teknologiavhengighet, økt mobilitet og hyppigere hendelser med uforutsigbare menneskelige handlinger gjør det nødvendig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. For å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap skal det i planperioden fremmes en sak om en risikoog sårbarhetsanalyse. 25

26 Natur, klima og energi Klima- og energiutfordringer er i økende grad med på å sette rammebetingelser og forme politikken både nasjonalt og lokalt. Gjennom «det grønne skiftet» blir det stilt nye krav og forventinger til politikk, planlegging, utbygging og drift som bidrar til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. For å ta ansvar for natur, klima og miljø skal det i planperioden fremmes en sak om en energi og klimaplan, en kulturminneplan og viktige friluftsområder skal kartlegges og verdsettes Fokusområde brukere Søndre land kommune skal levere gode og effektive tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere, og arbeide systematisk med å sikre dette gjennom mål- og resultatstyring. Det vil innebære økt fokus på utvikling- og innovasjon fremover. Mål for fokusområde brukere Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Status 2015 Brukerne av kommunens tjenester skal være godt Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og Innbyggerundersøkelse 2014: 4,5 fornøyd. helse, omsorg og velferd. Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. Grunnskolepoeng på 10. trinn som landsgjennomsnittet. Elevenes opplevelse av mestring 5. trinn: Landssnitt: 50 SLK lesing: 48 SLK regning: 49 SLK engelsk: 48 Grunnskolepoeng: Landssnitt: 40,8 SLK: 38,8 Mestring: 4,2 7. trinn > 4,1.* Større andel av befolkningen med høyere utdanning. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med universitets- eller høyskoleutdanning innen Landssnittet: 31,4 %. Søndre Land har 18,4 %. Økningen siste år er 1 % for begge variabler. *Indikatoren er endret fra elevtilfredshet til opplevelse av mestring. Årsaken til endringen er at etter en omlegging av elevundersøkelsen i 2014 måles ikke lenger elevtilfredshet. Strategier og tiltak for fireårsperioden: Skoleresultater og skolehverdag Resultatene på nasjonale prøver på femte trinn lå i 2015 noe under landsgjennomsnittet. Det samme gjorde også grunnskolepoengene for avgangselevene på 10. trinn. Elevenes opplevelse av mestring ligger litt over målet. Årsaken til at målsettingen for læringsresultater var svakere enn tidligere år må analyseres og tiltak vurderes. Arbeidet med å utvikle kvaliteten på barnehagetilbudet og vekten på tidlig innsats på barnetrinnet vil fortsette så langt de økonomiske rammene tillater. Det samme vil arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehagetjenesten. 26

27 For å utvikle kvaliteten i skolene og barnehagene skal det i planperioden fremmes en sak om en kvalitetsplan for oppvekst Barnehagetilbud og barnehagestruktur Et barnehagetilbud av god kvalitet, og barnehager i nærheten av hjemmet er viktige for å få barnefamilier til å velge Søndre Land som bosted. I en kommune med relativt store avstander kan målet om kvalitet komme i konflikt med nærhet. Når antallet plasser i barnehagen blir lavere enn kan det være utfordrende å opprettholde stabiliteten i personale og kunne drive et godt pedagogisk utviklingsarbeid. Små barnehager vil også ha høyere enhetskostnader enn større barnehager. Den framtidige barnehagestrukturen i Søndre Land må så langt det er mulig gi et barnehagetilbud av god kvalitet tilpasset kravene til morgensdagens barnefamilier, samtidig som kostnadene holdes på et lavest mulig nivå. For å ha et godt barnehagetilbud skal det i planperioden fremmes en sak med vurdering av fremtidig barnehagebehov og struktur, spesielt med henblikk på forholdene sørover i kommunen Helse og omsorgstilbudet Velferdsteknologi Prosjektet Velferdsteknologi for økt livskvalitet i hjemmet «Trygg Hjemme» har i Søndre Land kommune handlet om å prøve ut velferdsteknologiske løsninger for personer med nedsatt funksjonsevne. Det nasjonale prosjektet avsluttes i 2016, og kommunen må sikre at arbeidet som er lagt ned i forbindelse med prosjektet videreføres. Velferdsteknologiske løsninger bør gjøres tilgjengelig for alle innbyggere, både hjemme og i institusjon. Hverdagsrehabilitering Vi får flere eldre med mulig behov for tjenester, og færre yngre i arbeidsrelatert aktivitet som kan yte disse tjenestene. Det vil også bli et økt antall yngre med behov for omfattende tjenester. For å imøtekomme disse utfordringene, må samhandlingen med brukerne bli annerledes. Tjenestene må utvikles sammen med brukerne, og bygge på egen aktiv innsats i rehabilitering og i mestring av hverdagen. Hverdagsrehabilitering er ett hovedgrep for å endre måten å gi tjenester på, som har god effekt for brukere, og som gir tjenesten mulighet til å bistå der det trengs mest. Hovli omsorgssenter Byggingen av et nytt omsorgssenter innebærer en stor investering og er en krevende oppgave i planperioden. Men et nytt moderne omsorgssenter vil være et viktig bidrag for at kommunen også i fremtiden skal levere gode omsorgstjenester. Til arbeidet med omsorgssenteret vil det komme opp tema om hvordan tjenesten er organisert, og dette blir det viktig å få gode prosesser på. For å utvikle helse og omsorgstjenestene skal det i planperioden fremmes en sak om en helse og omsorgsplan. Med tanke på det økende antall demente vi kan forvente framover skal det i planperioden fremmes en sak om en demensplan. 27

28 Digitalisering Søndre Land kommune henger som mange andre kommuner etter i digitaliseringen av tjenester til innbyggere og næringsliv. Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. For å legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon skal det i planperioden fremmes en sak om digitalisering. 28

29 4.3. Fokusområde medarbeidere Søndre Land kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne utgjør den viktigste ressursen for å levere gode tjenester. En god arbeidsgiverstrategi er viktig for å møte fremtidens utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, angi kurs og retning for lederskap, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. For å møte utfordringene fremover må kommunen i større grad enn tidligere ta i bruke medarbeidernes kompetanse og engasjementet i utviklingsarbeid, også på tvers av organisatoriske skillelinjer. Mål for fokusområde Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Status 2015 I Søndre Land utvikler vi Medarbeidertilfredshet > 4,6 Medarbeidertilfredshet: 4,7 hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. på en skala fra 1-6 Jobbnærvær < 92,5. Jobbnærvær: 91,4 % Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte i kommunen trives på arbeidsplassen, opplever god medvirkning og medbestemmelse, og opplever at de har nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er gode, men kan variere mellom avdelingene. Det vises til de gjennomgående målekartene i kapitlene for kommunalområdene. Generelt viser medarbeiderundersøkelsen i 2015 en god fremgang sammenlignet med 2013, spesielt tatt i betraktning de omstillinger kommunen i perioden har vært i gjennom. Det skal gjennomføres en ny medarbeiderundersøkelse i 2017 og Jobbnærværet har de siste 5 årene, variert fra 90,9 % til 91,9 %. Det totale jobbnærværet ble i 2015 på 91,5 % og er litt under målsettingen på 92,5 %. Det egenmeldte fraværet ble på 1,13 % i 2015, som er en økning fra Strategier og tiltak for fireårsperioden: For å fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme, gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og endringsevne skal det i planperioden fremmes en sak om kommunens arbeidsgiverstrategi. For å øke jobbnærværet skal det i planperioden fremmes en sak om temaet. For i større grad å ta i bruke medarbeidernes kompetanse og engasjementet i utviklingsarbeid skal det i planperioden fremmes en sak om utviklings- og innovasjonsarbeid. 29

30 4.4. Fokusområde økonomi Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. God økonomistyring og tydelige mål for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal sikre en bærekraftig økonomi. Søndre Land har en ansvarlig finansiell og økonomisk stilling. Siden 2012 har driftsresultatet vært positivt. Kommunens kapital og fondsmidler har vært på et relativt stabilt nivå de siste årene, men kommunen har store pensjonsforpliktelser det ikke er avsatt nok midler til å dekke. Kommunen har et moderat gjeldsnivå, men realisering av Hovli omsorgssenter er ambisiøs og gjeldsnivået vil derfor øke betydelig. Bufferfondet utgjør nå over halvparten av det som er satt som et mål. Risikovurdering/stresstest viser at dagens nivå på bufferfondet er tilstrekkelig til å motstå en uventet verdifall. Det bør foretas en revidering av finansreglementet hvor kravet til bufferkapital vurderes opp mot stresstest. På denne bakgrunn bør avkastning på langsiktige midler prioriteres til å styrke avsetning på inflasjonsfondet. Mål for fokusområde Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Status 2015 Kommunen skal forvalte Netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Resultat på 1,6 %. sine økonomiske ressurser på en god måte. Pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen Beholdning på 9,5 mill., avsatt 2 mill i Bufferfondet skal være på 10 % av kapitalen. Beholdning på 7 %. Langsiktig kapital inflasjonsjusteres årlig. Avsetning på 2,0 mill. Gjeldsgraden skal ikke overstige 75 %. Gjeldsgrad på 50,9 % Disposisjonsfondene skal minimum utgjøre 5 % av brutto driftsinntekt. Beholdning på 10,3 % Strategier og tiltak for fireårsperioden: I planperioden er det viktig å fortsatt fokusere på stram og god økonomistyring i hele organisasjonen. Videre må nedtrappingen av vertskommuneansvaret intensiveres for å være godt rustet til fremtidig bortfall av vertskommunemidler. Økonomiplanen legger til grunn å øke nedtrappingen med 1 mill per år i planperioden. Bygging av Hovli omsorgssenter vil som nevnt øke gjeldsnivået med ca 160 mill kr. Basert på en lånerente på 4 % vil det gi 6,4 mill kr i økte finanskostnader i planperioden som må dekkes innenfor driftsbudsjettet. Alternativt må Hovli omsorgssenter bidra til innsparing i drift. Videre vil befolkningsutviklingen og alderssammensetningen medføre ytterligere press på det kommunale budsjettet i et lengre perspektiv. For at Søndre Land kommune skal opprettholde en god tjenesteyting til våre innbyggere bør det legges til grunn økt satsning på effektivisering av arbeidsprosesser, samt utviklings- og innovasjonsarbeid. 30

Budsjettprosess 2018 Presentasjon for formannskap

Budsjettprosess 2018 Presentasjon for formannskap Budsjettprosess 2018 Presentasjon for formannskap 04.04.2017 Agenda Evaluering av budsjettprosessen 2017 Økonomisk status og framtidsutsikter Overordnede prioriteringer / satsningsområder for å nå de langsiktige

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2017-2020 Presentasjon for utvidet formannskap 23.08.2016 Agenda 1. Oppsummering fra økonomi- og strategidag i kommunestyret 20.06.2016 2. Oppdaterte prognoser i drift for 2016

Detaljer

Rådmannens forslag pr Handlings- og økonomiplan med budsjett

Rådmannens forslag pr Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag pr 18.11.2016 Handlings- og økonomiplan med budsjett 2017-2020 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2017-2020 Innhold Kommunestyrevedtak 5 Dokument del I: 1. Innledning... 6 2. Organisering

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2016

Årsmelding med årsregnskap 2016 Årsmelding med årsregnskap 2016 Presentasjon for formannskapet 10.5.2017 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Innstilling til vedtak Formannskapet 10.05.2017 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret Handlings- og økonomiplan med budsjett

Vedtatt i kommunestyret Handlings- og økonomiplan med budsjett Vedtatt i kommunestyret 12.12.2016 Handlings- og økonomiplan med budsjett 2017-2020 2 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2017-2020 Innhold Kommunestyrevedtak 5 Dokument del I: 1. Innledning... 9 2.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan Del I. Rådmannens forslag

Handlings- og økonomiplan Del I. Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Del I Rådmannens forslag Innhold 1. Innledning... 4 2. Organisering og styring... 5 2.1. Politisk styring... 5 2.2. Administrativ organisering... 6 2.3. Plan- og styringssystemet...

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for utvidet formannskap 23.08.2017 Agenda 1. Vedtatt handlingsplan 2018-2021 2. Investeringsnivå 2018-2021 3. Prognoser i drift for 2017 4. Fremskrevet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for kommunestyret 19.06.2017 Agenda økonomi- og strategidagen i kommunestyret Tidsramme kl 08:00 11:30 1. Økonomisk status 1. tertialrapport 2017 2. Budsjettdokument

Detaljer

Formannskapets innstilling. Handlings- og økonomiplan med budsjett

Formannskapets innstilling. Handlings- og økonomiplan med budsjett Formannskapets innstilling Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018 2021 2 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2018-2021 Vedtak.. 5 Framleggelse.. 6 Dokument del I: 1. Innledning - dokument del I...

Detaljer

Rådmannens forslag. Handlings- og økonomiplan med budsjett

Rådmannens forslag. Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018 2021 2 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2018-2021 Vedtak.. 5 Framleggelse.. 6 Dokument del I: 1. Innledning - dokument del I... 9 2.

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

BUDSJETTPROSESS. Presentasjon for FSK

BUDSJETTPROSESS. Presentasjon for FSK BUDSJETTPROSESS Presentasjon for FSK Agenda 1. Del 1 Erfaringer fra forrige budsjettprosess Planlegging av økonomi og strategikonferanse 22. juni Videre framdrift og involvering 2. Del 2 Økonomisk status

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett Formannskapets forslag

Handlings- og økonomiplan med budsjett Formannskapets forslag Handlings- og økonomiplan med budsjett 2019 2022 Formannskapets forslag 1 2 Innholdsfortegnelse Vedtak. 6 Framleggelse.. 7 Dokument del I: 1. Innledning... 9 2. Organisering og styring... 11 2.1. Politisk

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Økonomi- og strategikonferanse Kommunestyret

Økonomi- og strategikonferanse Kommunestyret Økonomi- og strategikonferanse 2014 Kommunestyret 23.06.2014 1 Gjennomføring og agenda Tidsramme: Fra kl 09:00 12:00 HOVEDTEMAER: Økonomisk status Kommuneproposisjonen 2015 Framskrevet budsjett Mål- og

Detaljer

Planprogram. Utfordringer og planbehov Hva og hvordan planlegge Utarbeide planløsning

Planprogram. Utfordringer og planbehov Hva og hvordan planlegge Utarbeide planløsning 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Helhetlig planverk og oppstart kommuneplan 2017-2033... 3 1.2 Planstrategi... 3 1.3 Planprogram... 4 1.4 Gjeldende kommuneplan samfunnsdelen... 4 1.4 Gjeldende kommuneplan

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Utvidet formannskap 23.09.2015 23.09.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Vedtak KST 07.09.2015 Framskrevet og konsekvensjustert budsjett Investeringsnivået

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Hensikt med utvidet formannskapsmøte Avklare politiske satsningsområder/prioriteringer som grunnlag for rådmannens forslag til foreløpige økonomiske

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Kommunestyremøte 26.10.2015 26.10.2015 1 Prosess Gjennomføring og agenda Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet TEMAER: Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

VHP Budsjett 2019

VHP Budsjett 2019 VHP 2019-2022 Budsjett 2019 Eksempel fra Harstad på helhetlig styringssystem Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015

Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015 Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015 Det jobber cirka 700 personer i Søndre Land kommune og alle med et tilsettingsforhold på 20 % eller mer, 615 ansatte, fikk i mai/juni 2015 tilsendt undersøkelsen.

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Budsjett 2018 og økonomiplan

Budsjett 2018 og økonomiplan Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for utvidet formannskap 27.09.2017 Agenda Økonomisk utgangspunkt Innspill fra komiteene Diskusjon budsjettprofil Investeringer 2018-2021 Videre framdrift

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018 Frogn kommune Handlingsprogram 2019-2022 Rådmannens forslag 22. oktober 2018 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018

Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018 Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018 Forutsetninger som legges til grunn for videre organisering En kommune er en stor og sammensatt organisasjon med mange ulike tjenester.

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Notat. Søndre Land kommune Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT Kommunestyret. Kopi

Notat. Søndre Land kommune Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT Kommunestyret. Kopi Søndre Land kommune Rådmannen Dato... 11.06.13 Vår Ref... NH Arkiv... Saksnr... Notat Til Kommunestyret Kopi Fra Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT 2025 1. Innledning Notatet er skrevet til økonomi- og strategidagen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommunal planstrategi for Iveland kommune 2016-2019

Kommunal planstrategi for Iveland kommune 2016-2019 Kommunal planstrategi for Iveland kommune 216-219 Utkast pr 7. april 216 Vedtatt av kommunestyret xx. xx. 216 1. INNLEDNING OG HISTORIKK Sentrale myndigheter regulerer kommunal virksomhet gjennom en rekke

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE 3.3.16 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan To prinsipielt forskjellige måter å bygge opp handlingsdel med økonomiplan i forhold til samfunnsdelens satsingsområder

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Frogn kommune Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Strategidokument Larvik kommune

Strategidokument Larvik kommune Forslag Strategidokument Larvik kommune 2013 2016 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2013-2016 Sammenheng overordnet plan og mål Godt styringsdokument Tydelig struktur på tjenester Mange tiltak

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016-2019 Rådmannens forslag 25.11.2015 Agenda Prosessen Kommunens handlingsplan Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering Innstilling til vedtak Prosessen

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Endelige budsjettrammer. Formannskapet

Endelige budsjettrammer. Formannskapet Endelige budsjettrammer Formannskapet 30.10.2013 30.10.2013 1 Fremdrift og politisk involvering Drøfting av foreløpige rammer i utvidet formannskap samt hovedtillitsvalgte 24.sep Rådmannen Budsjett- og

Detaljer

ARNESON CONSULTING SØNDRE LAND KOMMUNE. Forprosjekt

ARNESON CONSULTING SØNDRE LAND KOMMUNE. Forprosjekt SØNDRE LAND KOMMUNE Forprosjekt 23.11.2011. Forprosjekt organisasjonsgjennomgang Forstudie forprosjekt - hovedprosjekt Hvilke tiltak, løsninger eller endringer kommunen kan foreta for å oppnå prosjektmålet

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2011-2015 Rådmannens forslag Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2012 i sak 080/12. VEDTAK I SAK K-080/12: 1. Planstrategi for Spydeberg kommune med forslag

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Kommunal planstrategi Rådmannen sitt framlegg

Kommunal planstrategi Rådmannen sitt framlegg Kommunal planstrategi 2016 2019 Rådmannen sitt framlegg INNHALD: 1 Bakgrunn og formål... 3 2 Kommunens plansystem... 3 3 Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov... 3 4 Erfaringer

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg Budsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022 s presentasjon i administrasjonsutvalg 29.08.18 Presentasjon av budsjett 2019 - Levanger 29.08.18 - Arnstein Kjeldsen, økonomisjef 1 Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi Folkevalgte 22.10.2015 Agenda - Plansystem og økonomi Plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Årshjulet Økonomiplan

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT Statistikkdokument for kommuneplan samfunnsdelen Relevant statistikk er hentet primært fra SSB sin statistikkbank. I tillegg foreligger en del statistikk i forskjellige

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord November 2011 526979 Tysfjord - kommuneplanprosess REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN OPPGAVEN REVIDERE EKSISTERENDE KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL HVORDAN?

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/226-72 Arkivnr.: 144 G00 &30 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Arbeidet med forslaget til økonomiplan

Arbeidet med forslaget til økonomiplan Arbeidet med forslaget til økonomiplan Forslaget er forankret i politisk plattform, veivalgsdokumentet og signaler fra fellesnemnda Budsjettet er utarbeidet med et overordnet perspektiv og må ses på som

Detaljer

Planstrategi for Berlevåg kommune

Planstrategi for Berlevåg kommune Planstrategi for Berlevåg kommune 2010-2013 1. Innledning Plandelen i den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 01.07.09, inneholder nye bestemmelser som kommunen må forholde seg til i sitt planarbeid.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019 Kommuneproposisjonen 2019 Mulighetskommunen Marker Fokus: «Bygge ei levende, attraktiv bygd med gode møteplasser» 3600 innbyggere Ørje sentrum et knutepunkt; E18 krysser Haldenkanalen Norgesporten Unik

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Budsjett Pressekonferanse Rådmannens forslag

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Budsjett Pressekonferanse Rådmannens forslag KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2017 2020 Budsjett 2017 Pressekonferanse Rådmannens forslag 01.11.16 1-års hjul 4-års hjul 1.tertialrapport Planstrategi 2.tertialrapport KHD, budsjett Kommuneplan Årsevaluering

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1.1 Presentasjon av kommunen Rælingen kommune tilhører AV- gruppe 7 som består av SSBs kostragruppe 7. Hva er det som kjennetegner Rælingen og kommunegruppen? Kjennetegn

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Vedlegg 2 Målekart pr avdeling

Vedlegg 2 Målekart pr avdeling Vedlegg 2 ekart pr avdeling Oppvekst Hov barnehage Antall årsverk 11,8 10 8,0 Antall heltidsplasser 53 53 40,6 Nærvær (i %) 92,5% 86,6 % 84,3 % Økonomisk resultat (i %) 100 % 97,0 % Grettegutua barnehage

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2016

Årsmelding med årsregnskap 2016 Årsmelding med årsregnskap 2016 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 2. ÅRSBERETNING 4 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 19 Samfunn 20 Brukere 26 Ansatte 27 Økonomi 29 4. KOMMUNALOMRÅDE OPPVEKST

Detaljer