Muligheter til et aktivt liv

Transkript

1 Tilbud og rettigheter for svaksynte og blinde Muligheter til et aktivt liv Lærte å fungere som svaksynt på kurs Mange tilbud til barn og unge Førerhunden gir bevegelsesfrihet

2 Innhold Årsaker til synshemning i Norge side 3 Bøker i lydutgave, punktskrift og storskrift side 6 Blader i lydutgave, punktskrift og storskrift side 8 Transport for funksjonshemmede side 10 Datautstyr for blinde og svaksynte side 12 Synshemmede og arbeid side 14 Rehabilitering og opplæring av synshemmede side 17 Førerhund, en fantastisk hjelper også for svaksynte side 20 Fritidstilbud og voksenopplæringskurs side 22 Gode løsninger for synshemmede forbrukere side 26 Hjelpemidler for synshemmede side 29 Økonomiske støtteordninger og andre hjelpetiltak side 32 Tilbud til barn og unge side 37 Landsdekkende organisasjoner av og for synshemmede side 40

3 3 Årsaker til synshemning i Norge Symbol for synshemning. Den som bærer dette symbolet er blind eller svaksynt. Symbolet er internasjonalt. Hvem er synshemmet? Tradisjonelt har man delt synshemning opp i svaksynthet og blindhet. Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer svaksynthet som synsstyrke (på beste øye med beste brille) mindre enn 6/18 (0,33) - det vil si at man bare kan lese de øverste 3-4 linjene på en synstavle eller har vansker med avislesing på tross av korrekt lesebrille. Blindhet defineres som synsstyrke (på beste øye med beste brille) mindre enn 3/60, det svarer til at man bare kan telle fingre innen for 3 meters avstand. Mange i denne gruppen har en synsrest som gir et godt orienteringssyn og mulighet til å lese forstørret skrift. Men man kan også være synshemmet hvis man har store skader i sidesynet eller hvis hjernesenteret, som skal tolke synsinntrykket, er skadet. Hvem er ikke synshemmet? Ofte karakteriseres personer som bruker (sterke) briller som synshemmet. Vanligvis defineres en person bare som synshemmet, hvis synet er dårlig på tross av at korrekt brille brukes. En nærsynt person, som ser dårlig på langt hold uten brille, men bra med brille, regnes altså ikke som synshemmet. Hvor mange er synshemmet? På verdensplan er det millioner voksne som er blinde utelukkende fordi de ikke blir operert for grå stær. Årlig blir barn blinde fordi de får lite mat eller får infeksjoner. I Norge forekommer blindhet langt sjeldnere. Dessverre har vi for tiden ikke noe medisinsk register over synshemmede personer i Norge. Men det antas at vi har omkring 1000 synshemmede barn (0-17 år). Verdens Helseorganisasjon vurderer problemet barneblindhet - målt i antall år som synshemmet kombinert med redusert livskvalitet og inntjeningsevne - til å være like stort som voksenblindhet. Antallet av synshemmede voksne er formentlig i størrelsesorden 1-2% av den voksne befolkning over 50 år og stigende med økende alder. De viktigste årsaker til synshemning I denne oversikten nevnes de 4 viktigste sykdomsårsakene til synshemning fordelt på henholdsvis barnealder og voksenalder. Synshemning hos barn Vi vet ikke helt sikkert hvordan diagnosene fordeler seg, da Norge ikke har noe landsdekkende register over årsaker til synshemning hos barn. Statistikker fra registre i Danmark og Sverige viser at skader på hjerne og/eller synsnerve er de vanligst forekommende årsakene til nedsatt syn i denne gruppen. Barn med hjerneskade kan ha helt normale øyne, men de har ikke evnen til å bruke den informasjon som øynene sender inn til hjernen. Hvis synsnerven er skadet, kan synsinntrykket ikke transporteres fra øyet og inn til synssentrene i hjernen. Barn med slike lidelser har ofte flere funksjonshemninger, for eksempel psykisk utviklingshemning og epilepsi. Av ukjente årsaker er det flere gutter enn jenter i denne gruppen. Noen har feil i arvestoffet, andre kan ha vært utsatt for skadelig påvirkning i fosterlivet eller ved fødselen. Det finnes ingen behandling for slike lidelser, men erfaringen har vist at barn med slike lidelser likevel kan ha et visst utviklingspotensiale. Dernest kan man finne utviklingsfeil i øynene. Eksempel på dette er for små øyne eller små synsnerver. Medfødt grå stær (uklar øyelinse) og medfødt grønn stær (synsnerveskade knyttet til høyt øyetrykk) kunne tidligere ødelegge synet, men nye operasjonsmetoder og tilpasning av kontaktlinser og briller har endret på dette. Arvelig netthinnedegenerasjon (Retinitis Pigmentosa) kan vise seg tidlig i barndommen. Disse barna kan ikke ta seg frem i

4 4 Tunnelsyn: Ikke lett å kjenne igjen folk på gata når man har innsnevret synsfelt pga. øyesykdommen Retinitis Pigmentosa (RP). Dersom personen man møter er i blindsonen, kan ikke en med RP se hvem det er som kommer i mot. På lang avstand, eller dersom man ser rett på ansiktet, vil han/hun imidlertid kunne gjenkjenne personen da skarpsynet er intakt. kveldsmørke uten hjelpemiddel/hjelp og får gradvis dårligere sidesyn og synsstyrke. Det ser ut til at sansecellene i netthinnen er arvemessig programmert til å ødelegge seg selv. Det har til dags dato ikke vært mulig å stoppe denne prosessen, men det forskes på mange fronter og man vet etterhvert mye om de sykelige arveanleggene. Synshemning hos voksne I Norge har vi ingen landsdekkende registrering av synshemning hos voksne - heller ikke i de tilfeller hvor arvelige forhold kan få betydning også for andre i slekten. Det er likevel på det rene at aldersdegenerasjon i netthinnen (Aldersrelatert Macula Degenerasjon), populært kalt forkalkning, hos oss er den langt hyppigste årsaken til svekkelse av synet. Disse aldersforandringene kommer oftest etter 70-års alderen og viser seg i starten ved at rette linjer blir krokete. Senere svekkes lesesynet, men gangsynet holder seg intakt. Det har hittil vært lite forebygging og behandling for dette, men i det siste har en spesiell laserbehandling vist seg å kunne forsinke forløpet hos noen få personer med sykdommen. En bestemt sammensetning av vitaminer og mineraler i form av kosttilskudd har også vist seg å være gunstig for noen med denne øyelidelsen. En annen synstruende øyesykdom, som er hyppigere i pensjonsalderen, er grønn stær (Glaukom). Ved denne lidelsen skades nervetrådene som går til synsnerven - oftest i forbindelse med for høyt vesketrykk i øyet. Sykdommen kan være vanskelig å oppdage for den det gjelder. Første tegn er at sidesynet blir trangere, og senere påvirkes også lesesynet. Grønn stær kan være arvelig og man må derfor være ekstra oppmerksom hvis foreldre eller søsken har lidelsen. Man behandler grønn stær ved å senke øyetrykket. Dette kan gjøres med laserstrå-

5 5 Svekket skarsyn: Symptomene på Aldersrelatert Macula Degenerasjon (AMD) er at skarpsynet og fargesynet blir dårligere. I noen tilfeller blir dessuten rette linjer krokete. Det blir vanskelig å kjenne igjen folk på gaten, lese og å se detaljer. ler, øyedråper og operasjon. Synshemning på grunn av grønn stær er derfor blitt sjeldnere enn tidligere. Hvis man har hatt sukkersyke/diabetes i mange år, har det lett for å komme forandringer i øynene. Tidligere var dette en hyppig årsak til synshemning også hos yngre voksne. Men denne situasjonen har nå bedret seg - dels på grunn av bedre kontroll av personer med sykdommen - dels på grunn av forebyggende laserbehandling av øyets netthinne. Den arvelige netthinnedegenerasjon (Retinitis Pigmentosa) opptrer vel så ofte i voksen alder som hos barn og ungdom. Man regner med at det finnes ca personer i Norge med denne øyelidelsen. Symptomene er de samme som hos barn: dårlig orienteringsevne i mørket, redusert sidesyn og etterhvert redusert lesesyn. Sykdommen har fått sitt navn etter noen avleiringer i netthinnen av fargekorn. Man vet etterhvert mye om hva som skjer, men mindre om hvorfor og derfor også mindre om hvordan man skal stanse prosessen. Mange forskjellige slags behandlinger har vært forsøkt, og det vanligste i dag er å ta vitamin A, men det har sannsynligvis bare effekt hos et lite mindretall.

6 6 Bøker i lydutgave, punktskrift og storskrift I ferier pleier jeg å koble av med en lydbok eller to, sier Nabeela Shaheen. Det beste er å ligge på senga å høre de, men jeg sitter en del i stua også, sier hun. En del av pensumet hun har på VK2 hører hun også på lydbøker. Lydbibliotek for hele landet Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) har hovedkontor i og avdelingskontorer i Trondheim og Bergen. Biblioteket har nærmere 6000 skjønnlitterære lydboktitler og hvert år produseres det nye titler. I tillegg har biblioteket 8000 fagbøker på lyd som kan lånes av alle. Utvalget er sammensatt og dekker ulike sjangere, og gir et bredt tilbud til ulike aldersgrupper. Bøkene finnes hovedsakelig på norsk og engelsk, bøker på andre språk kan bestilles fra Sverige. Lydbøkene er spilt inn på kassetter og CD, men stadig flere bøker produseres nå for Daisyspillere (et digitalt format). Bøker kan bestilles over telefon, e-post, per brev eller ved personlig oppmøte. Bøkene sendes som regel til og fra lånerne per post kostnadsfritt. I Askim har Kristent Arbeid blant Blinde og Svaksynte (KABB) et bibliotek med nærmere 2000 lydboktitler, og hvert år produserer biblioteket mer enn 100 nye titler. Bøkene har et kristent innhold, men spenner over mange sjangere. Bøker kan bestilles over telefon, e-post eller per brev. Mange bokhandlere har en rekke populære titler også som lydbok. Flere folkebiblioteker har et godt utvalg av lydbøker, blant annet står det om lag 3000 slike titler i Asker Bibliotek. Lydbøker på folkebibliotekene Mange folkebibliotek har et rikt utvalg av lydbøker. Særlig godt er tilbudet for barn. Som et eksempel kan man nevne Asker Bibliotek som har satset på lydbokutlån i mange år og har mer enn 3000 titler i hyllene, av disse er omlag 700 titler på engelsk. Man finner også titler på tysk, fransk og svensk. Enkelte bibliotek har en ordning hvor bøker bringes ut til lånerne med bil ca. hver 4. uke.

7 7 Denne ordningen gjelder spesielt for eldre, funksjonshemmede og syke, men kan også benyttes av de som av ulike grunner i perioder ikke kan komme til biblioteket selv. Ta kontakt med ditt bibliotek for nærmere informasjon om de tilbyr en slik tjeneste. Salg av lydbøker Bokhandlere har et bredt utvalg av lydbøker og en del musikkforretninger har et visst tilbud. Lydbokforlaget i Melhus er det selskapet som produserer flest titler for salg hvert år. Fono forlag, og Storskriftforlaget er andre forhandlere. Hos alle disse kan du bestille bøkene direkte fra forlaget enten over Internett eller via telefon/faks. Lydbokforlaget har også en egen Lydbokklubb som gir medlemmer tilbud på rimelige lydbøker. NRK selger noen innspillinger fra radioteatret. Bøker og noter i punktskrift NLB har 3000 skjønnlitterære Alle som er syns- eller lesehemmet kan låne bøker hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Biblioteket tilbyr sine lånere titler på lyd. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har om lag 3000 boktitler i punktskrift. boktitler i blindeskrift/punktskrift. I tillegg har biblioteket 500 fagboktitler. Utvalget er bredt sammensatt og hvert år blir det produsert omlag 200 nye titler i punktskrift. Biblioteket har også mer enn 2000 noter i punktskrift. Bøker og noter kan bestilles over telefon, e-post, per brev eller ved personlig oppmøte. Bøker i storskrift Storskriftforlaget produserer en rekke titler i storskrift, dette gjelder f.eks. Bibelen. Til sammen selger forlaget mer enn 100 ulike titler. Storskriftbøkene kan bestilles direkte via forlaget, men bokhandlere og bibliotek har også et utvalg av storskriftbøker. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Tlf utlaan@nlb.no Kristent Arbeid blant Blinde og svaksynte Askim Tlf kabb@c2i.net Lydbokforlaget Melhus Tlf office@lydbokforlag.no Fono forlag Billingstad Tlf mail@fonoforlag.no Storskriftforlaget Tlf silje@storskriftforlaget.no Norges Blindeforbunds Trykkeri Bergen Tlf trykkeri@blindeforbundet.no NRK Tlf / info@nrk.no

8 8 Blader i lydutgave, punktskrift og storskrift Det betyr veldig mye for meg å lese blader og bøker i punktskrift. Jeg får flere blader fra Norges Blindeforbunds trykkeri, og blindeskriftbiblioteket har mange gode bøker i punkt, sier Hans Lund. Det er relativt få blader som er tilgjengelige i punktskrift, lyd og storskrift her i landet. Det er imidlertid mulig å gå utenfor landets grenser og på den måten utvide utvalget. Blindeorganisasjonene i Sverige, Danmark, Finland, England, USA og Tyskland kan gi informasjon om bladtilbudet i de respektive landene. Blader i lydutgave I dag kommer ingen landsdekkende aviser eller ukeblader ut med lydutgave. Det er mulig å abonnere på Forbrukerrapporten på lyd, og mange menighetsblader leses inn på lyd. Ellers finnes spesialblader i dette formatet bl.a. for sjakkinteresserte og jazz-folket. Det er også foreninger som gir ut medlemsbladet på lyd. Epilepsiforbundet er et eksempel på dette. Avisen Klar Tale er Norges eneste lettleste nyhetsavis. Avisen gjør nyhetene forståelige for alle. Språket er enkelt, og bokstavene er større enn i de andre avisene. Klar Tale kommer ut en gang i uken med 12 sider nyheter og annet aktuelt stoff fra Norge og verden. Avisen kommer også ut i lydutgave og i punktskrift. Det er også mulig å abonnere over Internett, da kan man lese avisen på leselist eller med syntetisk tale. Norges Blindeforbund (NBF) har en rekke tilbud i lydutgave som medlemsbladet Norges Blinde, bladet Blindesaken og barnelydavisene Minimix og Ultramix. I tillegg gir Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) ut lydavisa U-lyd. NBFs 19 fylkeslag gir ut ukentlige lydaviser der leserne får informasjon fra Blindeforbundet. Det settes også av mye plass til å lese fra lokalavisene. De fleste fylkeslagene gir ut en kassett hver uke, men laget i Buskerud tilbyr leserne 5 kassetter ukentlig hvor to av disse er satt av til stoff fra de store -avisene og smakebiter fra ukeblader. Det er mulig å abonnere på et fylkeslags lydavis selv om man ikke bor i fylket. Vestlandske Blindeforbund (VB) gir ut sitt medlemsblad Vi Blinde i lydutgave. Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte (KABB) har lydavis tilbud for barn, ungdom og voksne, og hver av disse gruppene får en ny lydavis i postkassen annenhver uke. Medlemsbladet KABBnytt, og storskriftbladet Livet finnes

9 9 også på lyd. KABB tilrettelegger organisasjonsblader f.eks. Utsyn, Budbæreren og Misjonstidende, og menighetsblader. Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) gir ut Punktnytt, en nyhetsavis som kommer fem dager i uken og Døvblindes ukeblad som kommer en gang i uken. Disse blir produsert i punktskrift, storskrift og i lydutgave. I tillegg gis informasjon gjennom Døvblindes data-avis og hjemmeside på Internett. Blader i punktskrift Ved NBFs trykkeri i Bergen gis det ut 13 ulike blader i punktskrift. Disse kommer fra 6 til 52 ganger i året. Her kan leserne velge mellom blader med kriminalstoff, artikler og noveller fra ukeblader, programinformasjon for radio og TV, sjakkstoff, artikler med kristelig innhold og stoff for barn og unge. Bladet Klara Myhre har vært medlem i Norges Blindeforbund i 28 år. Hun er svaksynt, og leser medlemsbladet fra Blindeforbundet i storskrift. Ved Norges Blindeforbunds trykkeri produseres det tretten ulike blader i punktskrift. Disse kommer ut fra 6 til 52 ganger i året, og kriminalstoff, program-informasjon for radio og TV, sjakkstoff, artikler og noveller fra ukeblader og stoff for barn og unge er noe av det leserne kan velge mellom. Dine Penger og lettlestavisa Klar Tale gis også ut i punktskrift-utgaver. Ellers er det mulig å abonnere på Norges Blindeforbunds og Vestlandske Blindeforbunds medlemsblader, samt Foreningen Norges Døvblindes avis og ukeblad i punktskrift. Blader i storskrift Her er eksempler på blader som gis ut med så stor skrift at det kvalifiserer til betegnelsen storskrift: Lettlestavisa Klar Tale, NBFs medlemsblad Norges Blinde, FNDBs ukeblad Døvblindes ukeblad og KABBs blad Livet. Norges Blindeforbund Tlf info@blindeforbundet.no Norges Blindeforbunds trykkeri Bergen Tlf trykkeri@blindeforbundet.no Lettlestavisa Klar Tale Fredrikstad Tlf klartale@online.no Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Askim Tlf kabb@c2i.net Vestlandske Blindeforbund Bergen Tlf adm@vbf.no Foreningen Norges Døvblinde Tlf fndbadm@online.no

10 10 Transport for funksjonshemmede Fylkesvise forskjeller TT for funksjonshemmede er en fylkeskommunal ordning. Tilbudet til brukerne innenfor et og samme fylke er derfor nokså likt, selv om det kan være kommunale forskjeller. Selv om fylkeskommunene har ansvaret for TT-ordningen, skal det søkes om TT til den enkeltes hjemstedskommune. Ta kontakt med kommunen du bor i for nærmere informasjon om ordningen. Norges Blindeforbunds (NBFs) fylkeslagskontor vil også kunne svare på spørsmål. Gjelder i hjemstedskommunen TT-ordningen gjelder vanligvis i brukerens hjemstedskommune og nabokommunene. Det er imidlertid flere fylker som gir brukerne anledning til å bruke ordningen ellers i landet, men da over begrensede avstander. Skole og arbeid Normalt gis det et nødvendig antall TT-turer i forbindelse med skole og arbeid. Det er et mål både for myndighetene og Norges Blindeforbund at blinde og svaksynte skal være aktive samfunnsborgere. En god ordning med dør-til-dør transport er det viktigste enkelttiltaket for å nå dette målet, sier Hanne Beate Misund. I de fleste fylkene får synshemmede bare tilbud om noen få turer i måneden, men det er fylker hvor ordningen er bedre. I alle fylker er det en transporttjeneste (TT) for funksjonshemmede. Brukerne av TT-ordningen får et visst antall drosjeturer der brukeren betaler en egenandel (billettpris) per tur. Egenandelen er ofte tilsvarende billettpris på kollektivtransport for samme strekning. Synshemmede, en prioritert gruppe Blinde og sterkt svaksynte er blant de gruppene som får TTordning over hele landet. I noen fylker har også blinde og sterkt svaksynte en bedre ordning enn de fleste andre brukerne av ordningen i fylket. Tilrettelagt informasjon I alle fylker blir det gitt ruteinformasjon for området på tlf I noen få tilfeller er ruteinformasjon produsert i punktskrift, storskrift eller i lydutgave. Både Braathens og SAS har sikkerhetsbrosjyre i punktskrift. Denne fås ved henvendelse til cabin- personalet. Viktig informasjon for reisende som skal fly, er lest inn på kassett og produsert i blindeskrift og storskrift. Også informasjon om Lufthavn Gardermoen er produsert i blindeskrift og det er utarbeidet følbart kart over flyplassen. Denne tilrettelagte informasjonen kan fås ved henvendelse til Norges Blindeforbund og hovedflyplassen.

11 11 gjøres så tidlig som mulig og ikke senere enn 24 timer før reisen. Tjenesten er gratis for brukerne av Lufthavn. på reisen. Ønsker du nærmere informasjon, ta kontakt med NSB Kundesenter eller nærmeste stasjon. I forbindelse med tog- og flyreiser er det mulig å få assistanse til og fra tog/fly hvis du ber om det fra NSB eller flyselskapet, forteller Javed Patrick. Her får han assistanse på Sentralbanestasjon. Assistanse når du er ute og reiser Lufthavn (OSL): Assistansetjenesten på Lufthavn er primært rettet mot passasjerer med funksjonshemning og eldre. De enkelte flyselskapene yter assistanse fra innsjekkingsskrankene og ut til flyet. Tilsvarende assistanse ytes fra flyet og ut til OSLs informasjonsskranke i ankomsthallen. Slik assistanse avtales direkte med flyselskap/reisebyrå ved bestilling av reisen. Reisende som har behov for assistanse til/fra terminalens nærområder (P-hus, kollektivtransport, jernbanestasjon) kan bestille dette gjennom OSL Passasjerservice. Dette må NSB NSB tilbyr bistand på de største stasjonene. Tjenesten er gratis og bestilles sammen med billetten, senest kl dagen før. Kunder som trenger bistand med håndtering av sin bagasje, eller trenger annen hjelp, kan få assistanse på følgende stasjoner: S, Drammen, Bergen, Gardermoen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Fra tog til fly Securitas står for assistansen på togstasjonen på Gardermoen. Ring Securitas for bestilling og nærmere informasjon. Tjenesten er gratis, og bestilles samtidig med billetten, og helst ikke senere enn dagen før. For hjelp på andre stasjoner, kontakt nærmeste stasjon eller togpersonalet Med buss Ta kontakt med det busselskapet du reiser med, eventuelt med NSB hvis bussholdeplassen er rett ved en jernbanestasjon. På Bussterminal/Galleriet har NBF forhandlet seg fram til en egen assistansetjeneste. Reduserte priser Sterkt synshemmede kan få et honnørbevis fra NBF, eller et ledsagerbevis fra hjemstedskommunen. Disse gir rett til reduserte billettpriser for den synshemmede og ledsager, se kapittel Gode løsninger for synshemmede forbrukere for mer informasjon. Fylkesvis ruteinformasjon 177 NSB kundetelefon NSB sentralt S. assistanseordning Lufthavn Gardermoen, passasjerservice Securitas Bussterminal/Galleriet Norges Blindeforbund Tlf info@blindeforbundet.no

12 12 Datautstyr for blinde og svaksynte Mange synshemmede som bruker tale eller punktskrift har en bærbar dataløsning. Oddvar Øyan bruker punktskriftlist og tale, og har skrevet mange dokumenter på tog- og flyreiser. Tilleggsutstyr gjør at blinde og sterkt svaksynte kan bruke PC og surfe på nettet som alle andre. Nødvendig programvare og tilleggsutstyr dekkes normalt over folketrygden, og dataløsninger lånes ut av hjelpemiddelsentralene i fylkene. Disse kan gi råd og hjelp til å finne riktig utstyr, og bistå med å fylle ut søknadsskjema. Det er også mulig å få hjelp av Norges Blindeforbund (NBF), kompetansesentrene Huseby og Tambartun og leverandører for å finne hensiktsmessige dataløsninger. Også eldre synshemmede uten dataerfaring bør vurdere å skaffe seg datautstyr. Da blir det mulig å sende/motta e-post og enkelt å skrive brev. Dette gjør det lettere å holde kontakten med familie og venner over hele verden. Lite informasjon gis ut i storskrift, punktskrift eller i lydutgave, men elektronisk finnes det mye informasjon som også sterkt synshemmede kan lese. Talende PC-er PC med lydkort og den rette programvaren blir en talende hjelper som kan lese opp det som står på skjermen. Brukeren kan få lest teksten fortløpende eller få ett eller flere ord bokstavert. Kvaliteten på den kunstige talen blir stadig bedre. Teksten i punktskrift En leselist sammen med riktig programvare gjør det mulig å få det som står på skjermen opp i punktskrift. Den synshemmede vil kunne få opp en linje fra skjermen av gangen, men gjennom å manøvrere seg opp eller ned er det enkelt å lese all tekst på skjermen. Slike leselister finnes også i utgaver som kan koples til en bærbar PC. Stor skjerm og forstørret skrift Mange svaksynte bruker stor skjerm og programvare som forstørrer teksten og gir gode kontraster. Det er viktig å finne individuelle løsninger som er optimale for den enkelte. Tilleggsutstyr Mange synshemmede kombinerer bruk av tale og punktskrift eller forstørret skrift. F.eks. kan taleenheten brukes for å lese en lengre tekst, mens det er mest hensiktsmessig å ha tekst du selv skriver foran øynene eller under fingrene. Mange bruker skanner for å kunne lese skriftlig informasjon som dermed kan legges inn på PC. Det er synshemmede som på denne måten får tilgang til bøker som i utgangspunktet ikke er tilgjengelige. Punktskrift-skriver er et annet nyttig hjelpemiddel som gjør det mulig å skrive ut tekst på ark. Også vanlig skriver er et viktig hjelpemiddel. F.eks. vil det da være mulig å lage et brev på PC-en og så skrive dette ut. Internettoppkobling gjør det mulig å skaffe seg informasjon på Internett og gir mulighet for å sende og motta e-post. Opplæring Det er viktig med god opplæring og å bruke PC-en aktivt for å få oversikt over muligheter. Som synshemmet er det bl.a. lurt å lære å bruke hurtigtaster for raskt å kunne utføre ulike operasjoner. Her er heftet Tips og

13 13 triks for Windows som fås ved Huseby Kompetansesenter, et nyttig oppslagsverk. Det er bl.a. mulig å få dataopplæring ved Huseby Kompetansesenter i, Tambartun Kompetansesenter i Melhus, NBF, Vestlandske Blindeforbund og hos leverandørene av datautstyr. Dataskolen for synshemmede Dataskolen kan hjelpe til med opplæring på spesialutstyr for synshemmede. I prosjektet Dataskole for synshemmede er 24 instruktører kvalifisert til å gi grunnlegende opplæring til blinde og svaksynte på deres datautstyr. Instruktørene finnes nesten over hele landet. Instruktørene kan gi opplæring til: Enkeltbrukere Grupper av synshemmede Det offentlige hjelpeapparatet Skoleverket Arbeidsgivere som får en synshemmet ansatt Instruktørene er ikke dataeksperter, men har fått opplæring i bruk av spesialutstyr for synshemmede og arbeidsteknikker for bruk av dette sammen med standard programvare. Du finner nærmere beskrivelse av prosjektet på NBFs hjemmeside. Instruktørene er spredt ut over nesten hele landet. For å gjøre avtale om oppdrag kan det være enklest å kontakte den enkelte instruktør. Du kan ringe eller sende e-post til Dataskolens hovedkontor i Trondheim, så vil de være behjelpelig med å formidle kontakt. Dataskolen for synshemmede Jakobsli Tlf dataskole@blindeforbundet.no Huseby Kompetansesenter Tlf huseby@statped.no Tambartun Kompetansesenter Melhus Tlf tambartun@statped.no Norges Blindeforbund Tlf info@blindeforbundet.no Vestlandske Blindeforbund Bergen Tlf adm@vbf.no Blindes Produkter AS Tlf firmapost@blindesprodukter.no MediaLT Tlf (Morten Tollefsen) info@medialt.no Tagarno Norge A/S Skytta Tlf info@tagarno.no SynsIT synsit@bigfoot.com Bo Jo Tveter AS Tlf post@bojo.no Handy Trading AS Krokstad Tlf post@handy.no ABKdata Gran Tlf eller post@abkdata.no Handy Tech Norge AS /Bergen Tlf post@handytech.no

14 14 Synshemmede og arbeid Synshemmede som ønsker arbeid kan få hjelp ved Aetat lokal, som igjen tar kontakt med Aetat SYA eller Aetat arbeidsrådgivning. Kontakt Aetat Synshemmede som ønsker informasjon/bistand i forhold til utdanning og/eller arbeid kan ta kontakt med Aetat lokal. Det er flere slike kontorer i hvert fylke. Når det kommer en synshemmet arbeidssøker, tar Aetat lokal ved behov kontakt med spesialtjenesten i Aetat. Denne er landsdekkende og lokalisert til Aetat senter for yrkesrettet attføring (Aetat SYA som dekker 10 fylker på Sør- og Østlandet) eller en synskonsulent ved Aetat Arbeidsrådgivning i Troms (dekker de tre nordligste fylkene), Sør-Trøndelag (dekker Møre og Romsdal og Sør-Nord- Trøndelag) eller Hordaland (dekker Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland). Det skal i samarbeid med arbeidssøkeren utarbeides en handlingsplan hvor målet er å komme ut i arbeid. Aetat SYA og Aetat Arbeidsrådgivning vil kunne bistå arbeidssøker og Aetat lokal med utarbeidelse av en handlingsplan og ved gjennomføringen av tiltakene i den. Mange synshemmede trenger mer tid til gjennomføringen av tiltakene i handlingsplanen, bl.a. fordi de trenger å lære bruken av hjelpemidler før selve tiltaket kan starte. Det kan også være nødvendig å etablere støtteordninger for den enkelte. Eksempel på dette kan være bruk av fadder, lese- og sekretærhjelp og lignende. Informasjon om ledige jobber og økonomiske ordninger Aetat har en database der ledige jobber er registrert: Du kan få hjelp til å søke på Da Haakon Gisholt fikk så innsnevret syn at han ikke lenger kunne være politibetjent i ordenstjenesten, fikk han arbeidsoppgaver i mottaket i sentralarresten. Arbeidsgivers vilje til tilrettelegging av oppgaver og fysisk miljø, gjorde at jeg kunne fortsette i arbeidslivet, sier han fornøyd.

15 15 I tilknytning til bofellesskapet på Hønen Gård ved Hønefoss, ligger det en produksjonsbedrift der om lag 25 synshemmede har sin daglige arbeidsplass. Montering av lysbrytere, musefeller og produksjon av såpe er noen viktige arbeidsoppgaver som Trond Buttingsrud og hans kolleger utfører. Blindes Produkter gir også arbeid til synshemmede håndverkere i deres hjem og har ca. 30 synshemmede medarbeidere ved en avdeling i. jobber ved Aetat lokal. Informasjonen som gis fra Aetat skal være tilgjengelig for alle. Det finnes ulike støtteordninger for synshemmede i yrkesaktiv alder. Kontakt Aetat lokal for mer informasjon om gjeldende ordninger. På hjemmesiden vil du finne mer relevant info bl.a. om tiltakene og attføringsytelsene. Personlig tilrettelegger Gjennom tiltaket Arbeid med Bistand (AB) vil synshemmede arbeidssøkere kunne få en personlig tilrettelegger. Tilretteleggeren vil sammen med Aetat SYA/ Aetat Arbeidsrådgivning bistå arbeidssøkeren med gjennomføring av den praktiske delen av handlingsplanen for å komme i arbeid. Selve tiltaket AB kan normalt vare 3 år. Funksjonsassistent Funksjonsassistent (FA) er en ordning for funksjonshemmede som trenger praktisk bistand i arbeidssituasjonen. Det kan for eksempel være problem med å åpne brev, arkivering, hjelp på toalettet osv. Ordningen med funksjonsassistent er brukerstyrt. Det er ikke funksjonsassistenten eller bedriften der den funksjonshemmede er ansatt, som skal bestemme hvilke arbeidsoppgaver assistenten skal utføre. Dette er det den ansatte med funksjonshemning som skal definere, ut fra det behovet hun/han har. Arbeidstakeren skal dermed

16 16 være arbeidsleder for funksjonsassistenten sin, og utøve daglig arbeidsledelse overfor assistenten. Ordningen har klare fellestrekk med brukerstyrt personlig assistanse der hjelpere står til tjeneste med praktiske oppgaver hjemme og i fritida. Noen velger å bruke samme personer i jobbsammenheng, slik at de også fungerer som funksjonsassistenter. Dette gir mer helhetlige hjelpeordninger og færre personer å forholde seg til for brukeren. Andre vil helst bruke en ekstern person eller en kollega. Ordningen med funksjonsassistent er altså svært fleksibel og den er statlig fullfinansiert. Det vil si at arbeidsgiver får et statlig tilskudd til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og sykepenger til assistenten. RO - Ressurssenter for omstilling i kommunene, administrerer denne ordningen. Hjelpemidler Individuell tilrettelegging vil alltid være aktuelt som kompenserende tiltak ved nedsatt synsfunksjon. Hjelpemiddelsentralen kan bistå arbeidssøker i forhold til valg av bl.a. tekniske og ergonomiske løsninger, belysning, og lignende. Se kapitlet Hjelpemidler for synshemmede. Er i arbeid - mister synet Erfaring viser at arbeidstakere som blir synshemmet også står i fare for å miste jobben. Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven 12 og 13 hovedansvaret for attføring av egne ansatte. I tillegg har Trygdeetaten et oppfølgingsansvar i forhold til sykemeldte. Det finnes ulike støtteordninger ved omstillingsbehov både i Trygdeetaten og i Aetat. Ta kontakt med nærmeste Trygdekontor og/eller Aetat lokal for nærmere informasjon. Norges Blindeforbund gir sammen med kompetansesentrene Huseby og Tambartun tilbud om rehabiliteringskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder. Arbeidslivssenter Trygdeetatens arbeidslivssenter for inkluderende arbeidsliv er en nasjonal tjeneste med enheter i alle fylker. Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble inngått mellom partene i arbeidslivet og myndighetene i Intensjonsavtalen skal bidra til: At en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og for samfunnet Reduksjon i bruken av uføretrygd og i sykefraværet Å ta bedre i bruk eldre arbeidstakeres resursser og arbeidskraft i arbeidslivet Intensjonsavtalen gjør det klart at arbeidsplassen skal være hovedarenaen for et inkluderende arbeidsliv. Målet er å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass, blant annet ved å stimulere til en åpen dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som er de sentrale aktørene i arbeidet. Trygdeetaten kan gi flere opplysninger. Aetat senter for yrkesrettet attføring (Aetat SYA) Tlf aetat.sya@aetat.no Aetat arbeidsrådgivning Troms Tromsø Tlf aetat.ark.troms@aetat.no Aetat arbeidsrådgivning Sør-Trøndelag Trondheim Tlf aetat.ark.soer-troend@aetat.no Aetat arbeidsrådgivning Hordaland Fyllingsdalen Tlf aetat.ark.hordaland@aetat.no RO - Ressurssenter for omstilling i kommunene Stjørdal Tlf ro@ro.no Trygdeetatens arbeidslivssenter Rikstrygdeverket Tlf etatpost@trygdeetaten.no Trygdeetatens servicetelefon

17 17 Rehabilitering og opplæring av synshemmede Omlag 2% av Norges befolkning har så nedsatt syn at det skaper problemer i forhold til å utføre dagliglivets gjøremål. Det er imidlertid en liten del av denne gruppen som er blinde. Ca. 80% av sanseinntrykkene hos en fullt seende kommer gjennom øynene. Derfor kan dagligdagse gjøremål bli uoverstigelige barrierer når synet forsvinner. Det er imidlertid mulig å lære kompenserende teknikker og bruke tekniske hjelpemidler for å kunne leve et aktivt liv også som blind eller sterkt svaksynt. Da er det viktig å komme i gang med et rehabiliteringsopplegg så raskt som mulig etter at synsproblemene melder seg. Ved siden av de praktiske problemene, opplever også mange kraftige sorgreaksjoner når synsevnen rammes. Da er samvær med andre i tilsvarende situasjon, og å kunne diskutere felles problemstillinger og finne løsninger sammen, avgjørende for å komme gjennom krisen. Mer enn 70% av de som registreres som nye synshemmede i Norges Blindeforbund hvert år, er over 70 år. Det er imidlertid viktig å delta på rehabiliteringskurs og å ta i bruk tekniske hjelpemidler selv om synshemning rammer i høy alder. Hjemkommunen har ansvaret Når en person får synsproblemer, er det den enkeltes hjemkommune som har ansvaret for å gi oppfølging og tilbud om et skikkelig rehabiliteringsopplegg. Kunnskapen om hvordan man kan gi synshemmede innbyggere den hjelpen de trenger er imidlertid liten i de fleste av landets kommuner. Dette er naturlig siden en så liten del av befolkningen får store synsproblemer. Hjelpemiddelsentralen i fylket, kompetansesentrene for synshemmede og synshemmedes interesseorganisasjoner, kan imidlertid bistå med råd og praktisk hjelp når det gjelder aktuelle tekniske hjelpemidler og utforming av et rehabiliteringsopplegg. Synskontakter i kommunene Mange av landets kommuner har en eller flere synskontakter. Det er kommunalt ansatte som har denne funksjonen. Ergoterapeuter og hjelpepleiere er eksempler på yrkesgrupper som fungerer som synskontakter. Kontaktene skal koples inn når det kommer melding om at en av innbyggerne i kommunen har fått synsproblemer. Synskontakten vil hjelpe den enkelte til å få nødvendige tekniske hjelpemidler og et hensiktsmessig rehabiliteringsopplegg. Besøker nye synshemmede NBF har et korps av synshemmede sosial- og besøkskontakter som dekker alle fylker i hele landet. Disse besøker mennesker som nettopp har mistet synet helt eller delvis. Besøkskontaktene kan gi informasjon om rettigheter, ulike tilbud som finnes og snakke om erfaringer som blind Jeg har lært å bruke den hvite stokken effektivt av synspedagog Olav Sandåker. Stokken forteller meg om forandringer i underlaget, og gjør det enkelt å komme utenom hindringer, forteller Geir Ålien. Mange svaksynte og blinde har stor nytte av hvit stokk, også når de får synsproblemer i høy alder. eller svaksynt. Sosial- og besøkskontaktenes egne opplevelser som synshemmede er en viktig erfaring i møte med andre i samme situasjon. NBF har også et landsomfattende likemannsnettverk av synshemmede med minoritetsbakgrunn i alle aldre, fra ulike opprinnelsesland. Foreløpig deltar de som tolker og tilleggsressurs for NBFs sosial og besøkskontakter ved hjemmebesøk. Flere er også i aktivitet som telefonvenner for synshemmede landsmenn bosatt på en annen kant av landet.

18 18 På rehabiliteringskurs har jeg lært å bruke ulike hjelpemidler, så nå klarer jeg meg bra på kjøkkenet igjen. Vaffeljernet piper når vaffelen er ferdig stekt. Alle som får kraftig nedsatt syn bør dra på rehabiliteringskurs, for der har jeg virkelig lært å leve et vanlig liv selv nesten uten syn, sier Leif Magne Bjørklund. Også Vestlandske Blindeforbund (VB) drar på hjemmebesøk til synshemmede, men da bare på Vestlandet. Fylkeskonsulentene er imidlertid seende personer som bistår med å søke om hjelpemidler, trygdeordninger, rehabiliteringskurs m.m. 7 ukers opplæring NBF har et landsdekkende tilbud til personer som har fått synsproblemer der deltakerne kan være med på en kursrekke på inntil 7 uker. I tillegg arrangeres det spesialkurs for grupper med hjerteproblemer, diabetes og andre tilleggshandikap. Deltakerne avgjør selv om de vil være med på hele kursrekken eller deler av den. VB har et tilsvarende tilbud. Første kurs er en kortere samling der det også er med pårørende til de synshemmede deltakerne. Dette fordi synshemningen i sterk grad også berører familie og venner. Gjennom kursene får den enkelte hjelp til å mestre situasjonen som synshemmet både praktisk og følelsesmessig. Det gis hjelp til å håndtere praktiske gjøremål og den enkelte får opplæring i å orientere seg best mulig innendørs og utendørs. Kjøkkentrening, opplæring i bruk av PC og håndarbeidsaktiviteter er noe av tilbudet på kursene. Det legges også vekt på å finne tekniske hjelpemidler som kan være til hjelp, og deltakerne kan få bistand til å søke om hjelpemidler og praktiske og økonomiske støtteordninger fra kommunen, trygdeetaten og sosialetaten. Det gjennomføres en utredning av hver deltaker, og det settes opp mål for rehabiliteringen i en individuell plan, dersom man ønsker det. Planen brukes på videre kurs og som støtte i kommunens ansvar for rehabiliteringen. Kursene er gratis for deltakerne, og arrangeres på kurssentre som er spesielt tilrettelagt for blinde og svaksynte. Ved siden av opplæringen, legges det stor vekt på det sosiale samværet med andre synshemmede, der man kan diskutere felles problemstillinger, utfordringer og erfaringer. Flere av lærerne er også selv synshemmede. NBF arrangerer egne rehabiliteringskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder. Kursopplegget er da tilpasset denne gruppens behov med særlig vekt på aktiv deltakelse i sosialt liv, arbeidsliv og bruk av datautstyr. Det arrangeres også kurs for Blinde Anne Marte Westgaard har lært opp andre synshemmede i bruk av PC med tale og punktskrift slik at de f.eks. kan sende og motta e-post, bruke Internett og tekstbehandlingsprogram. synshemmede med tilleggshandikap som diabetes, hørselshemning, bevegelseshemning og hjerteproblemer. Mange kurs ved kompetansesentrene I Norge er det to statlige kompetansesentre for synshemmede, Huseby () og Tambartun (Melhus/Sør-Trøndelag). Sentrene gir bl.a. veiledning til kommuner og fylkeskommuner for å sikre kvaliteten på opplæringstilbudet til synshemmede barn, unge og voksne. Kompetansesentrene har dessuten synspedagoger i alle landets fylker. Disse skal gi hjelp til synshemmede i fylkene når det er behov. Formelt sett er det hjemkommunen til den enkelte som bestiller plass ved Tambartun eller Huseby, og kursene betales av hjemkommunen. Dataopplæring Ved Huseby, Tambartun, NBFs sentre og VBs senter på Askøy, tilbys det datakurs for synshemmede databrukere.

19 19 Huseby og Tambartun tilbyr også kurs for personell fra voksenopplæringen i kommunene, trygdekontorer, arbeidskontorer og andre offentlige etater. NBF har egen Dataskole se kapitlet om Datautstyr for blinde og svaksynet. Kurs for ny-synshemmede i yrkesaktiv alder For deg som nylig har mistet synet helt eller delvis og er i yrkesaktiv alder tilbyr både NBF og Huseby kompetansesenter egne rehabiliteringsopplegg med 9 til 12 ukers kurs på senterene. Tilbudet er tilrettelagt for deg både når det gjelder innhold og tid. Du vil dessuten få tilgang til fagpersoner som vil gi veiledning til deg, familie og hjelpeapparatet før, under og etter rehabiliteringskurs ved sentrene. På senterene gis det også mobilitetsopplæring, opplæring i punktskrift og dagliglivets gjøremål. Opplæring i å bruke datautstyr som er tilrettelagt i forhold til din synshemning er også viktig. Som et ledd i opplegget inviteres familie og nærpersoner til 3 dagers kurs. Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester vil senterene samarbeide med deg og lokalt hjelpeapparat om å utarbeide individuell rehabiliteringsplan. Målet er at du skal mestre situasjonen som synshemmet, - i dag og i fremtiden, på en best mulig måte. Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdelinger: Østlandet/ Sentraladministrasjon Tlf Midt-Norge Trondheim Tlf Vestlandet Bergen Tlf Nord-Norge/ Evenes kurs og rehabiliteringssenter Bogen i Ofoten Tlf Hurdalsenteret for blinde og svaksynte Hurdal Tlf Vestlandske Blindeforbunds kurssenter Solvik kurs- og aktivitetssenter Askøy Tlf: adm@vbf.no Vestlandske Blindeforbund Bergen Tlf adm@vbf.no Tambartun Kompetansesenter Melhus Tlf tambartun@statped.no Huseby Kompetansesenter Tlf huseby@statped.no

20 20 Førerhund, en fantastisk hjelper også for svaksynte Anne Berit Gransjøen trenger hjelp av førerhunden Fabian samtidig som hun faktisk leser i avisen. Å ha tunnelsyn gjør at du ser klart det lille du ser, men siden synet er så innsnevret, er orienteringsevnen svært dårlig. Da er Fabian nødvendig for å kunne beholde bevegelsesfriheten, forteller hun. Mange opplever å bli selvhjulpne og å få friheten tilbake når de får førerhund, og det er omlag 350 førerhundbrukere i Norge. Førerhundene blir lært opp ved fire skoler. Norges Blindeforbunds (NBFs) førerhundskole () utdanner inntil 30 hunder i året, Lions førerhundskole () inntil 14, Guide Dog Norge (Vestby) lærer opp inntil 14 førerhunder per år, mens John Gibbs førerhundskole (Moss) utdanner inntil 5 førerhunder i året. Intens trening Førerhundskolene driver et omfattende avlsarbeid for å sikre at hundene har de rette egenskapene. Når valpene er omlag ett - halvannet år gamle starter et halvt års trening for å bli en god førerhund. Dette skjer under kyndig oppfølging av erfarne førerhundtrenere. Det stilles imidlertid strenge krav til en førerhund, så omlag halvparten av valpene som blir testet, slipper ikke gjennom nåløyet. Ved NBFs førerhundskole utdannes det førerhundtrenere. Treneraspirantene må gjennom en treårig opplæring før de kan det som er nødvendig for å være førerhundtrenere. Utenom hindringer Førerhunden leder brukeren utenom hindringer, stopper for å markere fortauskanter og de finner bestemte punkter etter beskjed fra eieren. Til dør! gjør at hunden finner nærmeste dør, mens til fotgjengerovergang! er en annen klar instruks. Hundene kan også finne gjenstander som eieren har mistet, men de vet ikke forskjell på rødt og grønt lys. Det er alltid brukeren som har kommandoen og oversikten. Førerhundene er lært opp til å arbeide i byen, langs landeveien og i skogen. Mange brukere har flotte naturopplevelser i skogen med sin firbente hjelper. Hvordan få førerhund Alle som ønsker førerhund sender søknad om dette til sitt lokale trygdekontor. Faglig utvalg for førerhundspørsmål, oppnevnt av Sosialdepartementet, kommer med en tilråding overfor trygdekontoret som tar den endelige avgjørelsen om en søker skal få hund eller ikke. Søknadsskjema og hjelp til å fylle det ut kan fås ved førerhundskolene. Det kreves at søkeren skal ha tilstrekkelig nytte av en førerhund og at vedkommende kan ta skikkelig vare på en slik hjelper. Det er ingenting i veien for at personer med liten synsrest kan få førerhund. Det er sterkt svaksynte som har så dårlig orienteringssyn at de har fått førerhund, men som likevel kan bruke synsresten til å lese aviser. Trener med hunden i flere uker Førerhundskolene legger mye arbeid i å finne en hund som passer godt til den enkelte brukeren. Deretter trener de to sammen i flere uker, først på skolen og deretter på hjemstedet. Skolen gir brukeren støtte så lenge hunden er i arbeid, bl.a. med årlige hjemmebesøk til hunden er omlag 6 år gammel. Labradorer og kongepudler De fleste førerhunder er labrador retrievere, men det læres også