BOMTIKK 2 Et kurs i å spille rock, trinn 2

Transkript

1 BOMTIKK 2 Et kurs i å spille rock, trinn 2

2 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, september 1989 Revidert av Roy Botten, Akershus musikkråd våren 2010 Forord Dette er kurs 2 i en kursserie om å spille rock. Kursopplegget er utarbeidet av Akershus Musikkråd ut fra erfaringer om det å lære bort rock på flere forskjellige nivåer. BOMTIKK 2 bygger på BOMTIKK 1, som igjen bygger på BOMTIKK for instruktører og veiledere. Mens BOMTIKK for instruktører og veiledere tar for seg den grunnleggende pedagogikken og metodikken, tar BOMTIKK 1 utgangspunkt i at alle deltakerne har sitt eget instrument - og har noe bakgrunn på instrumentet før de begynner på kurset. BOMTIKK 2 er en oppfølging av BOMTIKK 1, og tar for seg den situasjonen at man har blitt til et band, har øvd sammen en stund og har et repetoar. Nå er man klar til å begynne å spille ute, kanskje lage en demo osv. Vi ønsker deg velkommen til kurset, og håper at du finner innholdet interessant og at opplegget vil svare til dine forventninger. LYKKE TIL! Med vennlig hilsen AKERSHUS MUSIKKRÅD Lillestrøm, mars 1989

3 Innholdsfortegnelse Forord Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - Notasjon Enkel oppdeling av en låt Akkordskjema 1.3 Noter Kapittel 2 - Arrangering 2.1 Å få det til å låte slik du vil! 2.2 Valg av toneart 2.3 Oppbygging av grunnkomp 2.4 Oppbygging av en egen låt 2.5 En tradisjonell pop/rock låt Kapittel 3 - Hvordan skaffer et band seg spillejobber? 3.1 PR 3.2 Hjemmeside/Internett 3.3 Presseskriv og Pressebilde 3.4 Demo 3.5 Plakater 3.6 Kontrakter 3.7 Booking 3.8 Støtteordninger 3.9 Festivaler 3.10 Et konkret eksempel: Akershus RockeRing og Buskerud RockeRings turneer Kapittel 4 - Spillejobb 4.1 Forberedelse til spillejobb 4.2 Soundcheck 4.3 Hva bør du passe på før du går på scenen? 4.4 Forutsetninger for å gjøre en god spillejobb kommunikasjon ryddig scenebilde lytting over scenekanten Kapittel 5 - PA og lys 5.1 Hva er PA? 5.2 Hvorfor bruker vi PA? 5.3 Størrelse på PA? 5.4 Monitor og lytting 5.5 Lys Kapittel 6 - Studio 6.1 Hva er en demo, og hva bruker vi den til? 6.2 Plateinnspilling

4 Kapittel 1. NOTASJON Rock bør først og fremst betraktes som en muntlig tradisjon. Med det menes at læring innen denne musikkformen er basert på "se, lytt og ta etter". Med andre ord lærer du å spille etter hva du hører og ikke etter hva du ser på et notebilde. Noen hevder til og med at rock er ikke noe man lærer seg, men noe man gjør. Det som i hvert fall er helt sikkert er at mesteparten av rockemusikken som er laget er laget og spilt av musikere med beskjedne notekunnskaper. Derfor kan vi slå fast at du må ikke kunne lese og skrive noter for å kunne spille rock. (Men notekunnskap kan uansett være et godt hjelpemiddel.)

5 1.1 Enkel oppdeling av låta En enkel måte å huske en låt på er å markere de ulike delene låta består av. F eks. VERS VERS REFRENG VERS REFRENG Om låta består av flere deler kan du bruke bokstaver for å benevne de ulike delene. A (vers) A (vers) B (refreng) A (vers) C (mellomspill) B (refreng)

6 På denne måten kan du få en grei oversikt over hvordan låta er bygd opp, men detaljene læres etter "se, lytt og ta etter" metoden. Et slikt skjema kan være til stor hjelp, særlig i innøvingen av en ny låt. 1.2 Akkordskjema Når gitarister lærer seg å spille, begynner de med akkorder (grep). Den første spede begynnelse til å lage en hit går ofte ut på å lære seg å sette sammen akkorder (akkordskjema), akkorder som kler hverandre. F eks. C - Am F - G, "Du ser på meg". En akkord er en sammensetting av flere toner. En C-dur akkord består av tonene C-E-G, Am består av A-C-E, F-dur av F-A-C og G-dur av G-H-D. Ved altså å sette akkorder sammen i en bestemt rekkefølge (akkordskjema), legger man grunnlaget for en ny låt/sang. Ofte er det en slags lovmessighet - et system - i sammensetningen av akkorder. Spiller du en 12- takter blues i C-dur, vet du at den er bygd opp på følgende måte: 4 takter C 2 takter F 2 takter C 1 takt G 1 takt F 1 takt C 1 takt G - til sammen 12 takter.

7 I en 12-takter blues i C-dur skal du innom akkordene C - F - G. Disse kan også benevnes på en annen måte: C for Tunika eller I (1), F for Subdominant eller IV (4) og G for Dominant eller V (5). Når musikerne er kjent med akkordene og hvilke toner de består av, vil et akkordskjema være til stor hjelp for å kunne huske låta. Et akkordskjema er nyttig for alle instrumentalistene i et band. For at et akkordskjema skal være enkelt å bruke, bør det også vise den taktart og rytme låta har. Taktart: 2/4, 3/4 - eller som oftest brukt i pop og rock 4/4. Rytme: Rock, punk, funk, heavy, shuffle, swing, polka osv. Husk at når du lager akkordskjemaer, må du skrive pent slik at de du skriver for forstår hvilke akkorder de skal spille. Fordel akkordskjemaet slik at det kommer tydelig fram hva som er vers, refreng og eventuelt forspill eller mellomspill. Her er et eksempel på hvordan du kan lage et akkordskjema; "DU SER PÅ MEG" 4/4 (ROCK) VERS: I C / / / I A m / / / I F / / / I G / / / I I C / / / I A m / / / I F / / / I G / / / I REF.: IAm///IAm///I1F///IF///I IAm///IAm///IF///IG///I 1.3 Noter Enkelte vil hevde at bruk av noter er hemmende for utøvelse av rockemusikk. Dette er for så vidt sant siden man lett kan bli bundet til noteark og det som står der, framfor å lytte og bruke egne ideer i utøvelsen av musikken. Noter er imidlertid et effektivt middel til å systematisere musikken og til å gjøre den tilgjengelig for andre. For å kunne huske en melodi, er det greit å kunne skrive den ned på et noteark. På den måten vil også andre lett kunne spille melodien din ved å lese notene du har skrevet. Bare husk at notespråket aldri vil kunne gi en eksakt beskrivelse av hvordan du vil spille melodien. Uttrykk som vibrato, glidende toner, anslag på strengen osv. kan beskrives med tegn. Men mange nyanser vil du aldri kunne lære deg uten at du hører hvordan det skal være, og prøver å spille det etterpå. Derfor har pop og rockemusikere ofte utviklet en god evne til å lære seg å spille ved å høre på plater eller kassetter.

8 Her er et eksempel på hvordan låta "Du ser på meg", ser ut på noter. Her er også noen eksempler på hvordan ulike instrumenter i et pop- eller rockeband noteres på noter.

9 Kapittel 2. ARRANGERING 2.1 Å få det til å låte slik du vil! I begynnelsen er det ofte slik at en lytter til sine musikalske idoler, og forsøker å lære ved å ta etter. CD- eller mp3spilleren blir på den måten læremesteren. Dette er en naturlig og grei måte å lære på. En får utviklet gehøret, og lærer seg etter hvert å ta etter raskere. Men etter en tid bør du begynne å bruke det du har lært på din egen måte. Fra det å kopiere idolene finner du kanskje andre og mer personlige måter å framføre en låt på. Kanskje bandet du spiller i har en annen besetning (andre instrumenter) enn det du hører på plata. For å få et godt resultat er det derfor viktig å jobbe bevist med arrangering av musikken bandet spiller. Her er noen tips som er viktige når du skal arrangere en låt. 2.2 Valg av toneart E-dur og A-dur er greie tonearter for gitarister. En keyboardist vil synes det er enklere å spille i tonearter som C-dur, F-dur og G-dur. Ofte begår band den tabben å velge toneart som er enklest å spille i uten å ta hensyn til hva slags stemme vokalisten har. Han/hun blir overlatt til å synge ut i fra det som passer bandet best. Dette er lite tilfredsstillende for vokalisten. Finn derfor en toneart som vokalisten behersker - der stemmeleiet fungerer godt, og lær dere å spille låta i den tonearten. Helhetsinntrykket blir best når publikum kan oppfatte både melodi og tekst. 2.3 Oppbygging av grunnkompet Samarbeidet mellom bassist og trommeslager er helt avgjørende for at låta skal "swinge". Bass og basstromme skal "drive" låta og bør derfor ha tilnærmet like rytmiske bevegelser. En vanlig regel er at høyrehånda til bassisten og hørebeinet til trommeslageren spiller de samme rytmiske figurene. Bruk derfor tid på at bass og basstromme skal "finne hverandre". Et band med et solid komp er et bra band. Ofte er det slik at gitarister eller keyboardister kan være så "bra" de vil, spiller de med et dårlig komp blir bandet også dårlig, mens en dårlig gitarist som spiller med et bra komp, blir nærmest genial! 2.4 Oppbygging av en egen låt Det fins mange måter å bygge opp en låt på, bl a avhengig av teksten eller hva slags musikalske temaer/melodier låta skal ha. Felles for de fleste er at de benytter gjentagelse som en viktig effekt. De fleste pop/rock-låter er bygd opp rundt et parti eller et refreng som spilles gjentatte ganger. På denne måten vil låta/musikken være lett tilgjengelig for publikum. Hvis melodien i refrenget og teksten er sangbar, er det lett å få med seg publikum. Eks nr. 4. Refreng "Du ser på meg"

10 Utgangspunktet for mye innen pop og rock er det folkelige, at folk selv kan delta ved å klappe i hendene, eller synge med på refrenget. Hvor ofte har du ikke sett artister som har fått med seg publikum ved å klappe i hendene og synge med på refrenget? Pop og rock kan til tider virke kommersiell og banal. Ofte får en følelse av at det er pengesekken og ikke musikalske kriterier som styrer hitlistene og det som det danses til på diskotekene. Det viktigste for deg som låtskriver er at du lager noe som du kan stå inne for, og at du kan spille dette for et publikum på en troverdig måte. 2.5 En tradisjonell pop/rockelåt En tradisjonell pop/rockelåt består av intro - vers - refreng - avslutning.

11 MØLL ET LITE SKAP ER FULLT AV MANGE SLAGS DYR SOM DU IKKE SER OM NATTA FLYR DE RUNDT OG KRAVLER OG KRYR DE BLIR STADIG FLERE DE RIKTIG KOSER SEG FOR DER ER DET FEST BLANT ALT Å VELGE I ER SURE SOKKER ALLER BEST DU HIVER KLÆRNE I EN HAUG FØR DU GÅR OG GLEMMER DET SNART MEN NESTE GANG DU SKAL HA FINBUKSA PÅ SÅ SER DU NO RART FOR BUKSA SOM VAR NY HAR MASSER AV HULL HVA ER 'DET SOM HAR SKJEDD ER DET MOTE ELLER BARE TULL

12 REFR: DET ER EN MØLL, MØLL, MØLL, MØLL ET LITE KRYP SOM SPISER KLÆRNE DINE EN MØLL, MØLL, MØLL, MØLL MED MATLYST SOM KAN GI DEG DÅRLIG SØVN DET ER EN MØLL, MØLL, MØLL, MØLL ET LITE KRYP SOM SPISER KLÆRNE DINE EN MØLL, MØLL, MØLL, MØLL DEN TENKER BARE PÅ HVORDAN FÅ SEG LITT MAT DU TENKER RYDDE OPP I SKAPET DU HAR DET MANGLER EN SOKK DU ÅPNER OPP OG TROR AT KYSTEN ER KLAR MEN DA FÅR DU SJOKK FOR SKAPET ER SOM BLÅST OG KLÆRNE ER VEKK PÅ GULVET LIGGER DET ET KJEMPEDYR SOM GIR DEG SKREKK REFR: DET ER EN MØLL, MØLL, MØLL, MØLL ET KJEMPEDYR SOM SPISER KLÆRNE DINE De fleste låter har en intro (introduksjon). Det er viktig at introen er iørefallende og ikke for lang. Det er den som skal introdusere tåta, det kan derfor være virkningsfullt å bruke deler av melodien fra verset eller refrenget. Formen på låta som er skissert her har 2 vers før det første refrenget. Dette betyr at versene ikke bør være altfor lange. På den måten bygges det opp til en viss spenning/forventning til refrenget kommer. Refrenget er som oftest høydepunktet i låta. Etter første refreng kommer 3. vers, før refrenget kommer igjen. Nå er låta kommet så langt at det er på tide å innføre en ny del. Dette kalles ofte et "stikk" eller et mellomspill eller en bridge. Her spilles det som regel en solo på et av instrumentene - gitar eller keyboard. Det harmoniske grunnlaget/ akkordene som spilles kan være deler av vers eller refreng, eller en kan sette sammen nye akkorder eller lage et riff. Hensikten med et stikk er at det innføres noe nytt i låta som kan oppleves som et sofistisk høydepunkt ved at gitaristen spiller alt han kan på en gang, eller at låta trenger en pust i bakken før den går videre. Etter dette mellomspillet kan refrenget spilles gjentatte ganger, f eks. 2 eller 4 ganger. Slutten av låta er ofte like viktig som introen. Dette er siste inntrykket av tåta. På plate er det mange låter som "fades". Lyden blir lavere og lavere før låta dør helt ut. Dette er en teknikk som er vanskelig å gjøre "live", derfor er det viktig at avslutningen er god, bruk gjerne noe fra introen.

13 Kapittel 3. HVORDAN SKAFFER ET BAND SEG SPILLEJOBBER? 3.1 PR (promo) PR kommer av det engelske utrykket "Public Relation". Et begrep vi ofte støter på i sammenhenger der firmaer prøver å selge varer. Enten gjennom annonser, plakater, film video eller på andre måter prøver firmaet å få folk til å legge merke til varen det skal selge. Dette kalles å drive reklame. På mer eller mindre finurlig måter kan man slik påvirke folk til å kjøpe det som man selger. I vår sammenheng er bandet firmaet som selger, og musikken bandet spiller er varen. Selvfølgelig kan dere stole på at "jungeltelegrafen" selger bandet - at ryktet om bandet blant de dere ønsker å spille for gjør jobben, men som oftest er det slik at bandet også på andre måter må markere hva det står for og hva det er, gjennom å drive PR for seg selv. Dette kan selvfølgelig gjøres på ulike måter. Det beste er om bandet er i stand til å reklamere for seg selv på en mest mulig troverdig måte. Det er viktig ikke å gi et annet bilde av seg selv enn det dere egentlig er, slik at de som hyrer bandet ikke har inntrykk av å ha "kjøpt katta i sekken". For folk som spiller i band er vel det viktigste å komme ut og spille for andre. Som før nevnt kan dere stole på at rykter om bandet selger bandet. Om bandet spiller svært bra, og er spesielt populært i noen miljøer kan man selvfølgelig stole på denne metoden. Men det viser seg ofte at rykter kan ta lang tid, og at rykter er bygd på myter som man ikke helt kan stole på. Det beste er om bandet er i stand til å markere seg selv, eller gjennom en manager (en som ordner utenom-musikalske ting for et band) når det gjelder å få spillejobber. Men husk at det fortsatt er viktig at alle i bandet sender ut info til familie og venner. Mange spillesteder er også veldig dårlige på å reklamere for konserter, så dere må alltid huske å gjøre en ekstra promoterings-innsats selv når dere skal spille konsert.

14 3.2 Hjemmeside/internett En egen hjemmeside gjør det enkelt for arrangører og presse å finne ut hva slags type band dere er. En hjemmeside bør inneholde: Kontaktinfo (navn, postadresse, telefonnummer og epostadresse) Bilder av bandet Mp3-filer av noen låter Gjerne en video fra en konsert (linket fra Youtube) Presseskriv Ev. anmeldelser fra tidligere konserter eller utgivelser Det finnes mange som tilbyr gratis hjemmesider på nettet mot at dere har reklame på dem, ellers kan dere kjøpe plass på en server. Og du bør selvfølgelig ha en egen gruppe for bandet på Facebook, hvor du kan samle opp medlemmer og sende meldinger om konserter og utgivelser direkte til dem. Det finnes også utallige nettsteder som hjelper deg med å markedsføre bandet, selge platene dine eller selge inn bandet til plateselskaper og publishing. Her har vi listet opp de viktigste som et band bør kjenne til: Youtube Her legger du ut videoer av bandet og skriver litt om hver video. De har også en superfunksjon som heter "embed" som gjør at du kan linke direkte til denne videoen fra din egen hjemmeside (uten å måtte bruker masse plass på din egen server). CD Baby Dette er verdens beste og største nettsted for distribusjon av musikken din. Du sender inn noen plater til de, og CD Baby legger ut alle sangene for salg som nedlasting og som hel plate. Her får du også skrive inn de du selv ønsker av info om bandet. Du får en sjekk fra de ca. annenhver måned hvis du har solgt noen plater. Taxi Ønsker du å spre låtene dine rundt til internasjonale plateselskap, ha musikken din på filmer, få andre artister til å spille låtene dine eller rett og slett få spredt musikken din rundt? For ca. 1800,- i året, samt 30,- pr. låt du sender inn, gjør disse jobben for deg. Platekompaniet - Juba Platekompaniet selger via Juba plater for usignerte og ukjente band i Norge. Gogoyoko Islandsk selskap som selger platene dine digitalt til fansen. Nordic Records Norsk selskap som selger platene dine digitalt, samt forhandler frem avtaler for deg i utlandet. The Music Broker Network Videreformidler musikken din til plateselskaper og publishing over hele verden, samt spiller musikken din på radio. NRK Urørt Her kan du lage flotte hjemmsider med musikken din på, samt bli med i konkurranser om beste låter, få spille på turneer, bli spilt på radio, samt legge ut videoer. Myspace Lag egen hjemmeside, legg ut sanger, bilder og info om bandet.

15 Uhørt Legg ut sangene dine til fri nedlasting, og få anmeldelser av låtene fra publikum. Demoteket (Akershus) Spesialtjeneste for band i Akershus, hvor de kan legge ut bilde, sanger og info om bandet. Lydparken Legg ut egne låter til nedlasting Pure Volume Legg ut låter, videoer, info og bilder av bandet. Tidvis skaffer de også spillejobber til de artistene de tror mest på. Amiestreet Legg ut sangene dine til nedlasting og få betalt for det. De første som laster ned låtene, får de veldig billig, og så øker prisen etterhvert som flere laster ned. Ergo vil de mest populære låtene ta inn mest penger pr. nedlasting. Indiestore Legg ut info, bilder og sanger til nedlasting. Her velger du selv hvor mye du skal tjene på hver nedlasting av låtene dine. Radioindy Internet radiostasjon hvor du kan legge inn egne låter og info. Sonicbids Videreformidler konserter og konkurranser dere kan delta på. Her må dere betale litt for å bli vurdert som kandidat til forskjellige konserter. Livecity Norsk nettsted hvor du kan lage dine egne hjemmesider og legge ut musikk. Song of the year Internasjonal låtskriverkonkurranse International songwriting contest Internasjonal låtskriverkonkurranse Billboard world songcontest Internasjonal låtskriverkonkurranse TrackTesting Last opp musikken din til en stor gruppe testere. Er det mange nok som liker den, blir den sendt videre til plateselskap, managment osv.

16 3.3 Presseskriv og pressebilde Alle band bør lage seg et presseskriv. Dette bør inneholde; noe om den musikkstilen bandet spiller hvordan bandet spiller denne musikken fortelle litt om bandets ambisjoner, framtidsplaner ol hvem som spiller hva bandets referanser, eller enkeltmedlemmers referanse Et presseskriv kan brukes som en presentasjon overfor arrangører som arrangerer konserter. Blir bandet og arrangør enige om en spillejobb kan dette presseskrivet brukes i den lokale pressen som en presentasjon av bandet og arrangementet. Dette er gratis og sparer både arrangør og band for utgifter til annonser. Ved siden av presseskriv bør alle band ha et bilde eller flere av seg selv. Dette bildet bør kunne gjengi hva slags image (stil) bandet har. Bildet bør være enkelt utformet, ikke inneholde for mange detaljer og vise de enkelte medlemmene i bandet. Mange band tenker for mye på detaljer når de skal lage bilder. Den kunstneriske utformingen står ikke i forhold til det man vil formidle. Unngå derfor slike tabber. Dessuten bør bildet være av en slik kvalitet at det kan brukes f eks. i aviser eller bandkataloger. Om bildet er for dårlig eller for rotete kan dere risikere at det ikke brukes når bandet eller den lokale arrangør sender dette til redaksjon i lokalavisa, eller i bandkatalogen til et bookingfirma. Presseskriv sier noe om hva slags band en spiller i, pressebilde gir et bilde om hvordan bandet ser ut. Om bandet og arrangør blir enige om en spillejobb for bandet, kan både presseskriv og pressebilde brukes som omtale av bandet og arrangementet i den lokale presse. Som før nevnt er dette billigere både for bandet og arrangøren fordi man da trenger å bruke mindre penger på annonsering. Mange arrangører baserer seg utelukkende på de omtaler band og arrangement får i den lokale pressen. Om du vil gi arrangøren informasjon ikke bare om hvordan bandet ser ut, og hva det er, men også hvordan det "låter", bør bandet spille inn en demo. 3.4 Demo Mange band i dag spiller inn enkle demoer i eget hjemmestudio eller hos proffere studioer. Demoene brukes til ulike formål, som oftest i sammenhenger der det er spørsmål om å skaffe seg spillejobber. Arrangører spør ofte etter demo for å kunne danne seg et bilde om hvordan bandet låter, og for derved å finne ut om bandet musikalsk passer på det tiltenkte arrangementet. Demoer kan selvfølgelig også brukes i andre sammenhenger. Hvis et arrangement skal presenteres i radio er det gunstig å ha en demo for at lytterne skal kunne danne seg et inntrykk av hva slags musikk som presenteres på dette arrangementet - hvis da bandet ikke er så kjent at dette ikke er nødvendig. Men dette er dessverre tilfelle for kun svært få band. Mye av den viktigste markedsføringen av et band foregår nå ved å legge ut demoer på internett. Sjekk listen over steder du kan legge ut musikk i kapittel 3.2 tidligere i dette heftet.

17 3.5 Plakater Annonsering av arrangementer skjer ofte gjennom annonser i aviser, ved bruk av plakater og utsendelse av eposter eller formidling via internettsider som f. eks Facebook. Plakater har i lang tid vært den vanligste informasjonskilde om band og arrangementer, selv om det etter hvert har blitt færre steder hvor det er lovlig å henge opp plakater. Heng plakatene strategisk på lett synlige steder hvor dere tror at deres publikum legger merke til dem, gjerne inne i musikkbutikker eller andre steder hvor de kan henge lenger. Husk å spørre om tillatelse før dere henger opp ting i butikker. Henger en opp flere plakater ved siden av hverandre er det lettere å bli lagt merke til. Men dette har selvsagt også sammenheng med hvordan plakaten er utformet. Utover informasjon om hvor og når bandet spiller, arrangør og billettpris, bør innholdet av en plakat også si noe mer om bandet. Utformingen av en plakat kan si noe om hva slags musikk bandet spiller, hvem som spiller den og hvordan bandet spiller den. Det finnes mange måter å utforme en plakat på. Den bør være iøynefallende og informativ. Det er viktig at den ikke gir feil informasjon om bandet slik at publikum går for å høre og se noe annet enn det plakaten gir inntrykk av. Spiller bandet metall, punk eller blues, bør innholdet av en plakat kunne vise dette gjennom den image bandet har, eller utformingen plakaten har. Hanekam, skinnjakker og "dansemusikk" hører sjelden sammen. En god plakat er enkel, iøynefallende og informativ. Det er viktig å tenke på dette før en setter i gang å lage plakater som kan være et stort økonomisk løft for bandet. 3.6 Kontrakter En kontrakt er en bindende avtale mellom arrangør og artist. Når kontrakten er underskrevet av begge parter er den bindende. Hvis en kontrakt brytes av enten artist eller arrangør, er det den som bryter kontrakten som skal bote for det. Vær derfor nøyaktig og korrekt i utfylling av kontrakter, og unngå å bryte en kontrakt. Kontrakten er et juridisk papir som kan brukes mot bandet dersom dere bryter den. I verste fall kan det bety at bandet blir stilt økonomisk ansvarlig og må betale de kostnadene som en arrangør har hatt på annonsering og forberedelse - i beste fall skjer det ingenting. Tenk imidlertid på at bandet kan få ord på seg for å bryte kontrakter og av den grunn bli svartelistet en del steder. I de fleste tilfeller er det slik at det er arrangøren som bryter kontrakten og ikke bandet. Bandene vil jo gjerne ha spillejobber, og gjør derfor mest mulig for å innfri en kontrakt. Det skjer at arrangørene tyner artistene til det ytterste. Dette kan ha sammenheng med at arrangør er interessert å tjene penger på at band reiser rundt og spiller, eller det kan ha sammenheng med at arrangøren selv har så dårlig råd at arrangementet ikke kommer i stand med mindre artisten går med på arrangørens betingelser. I Norge er det en realitet at mange av de mest attraktive stedene å spille på er drevet av idealister i rockeklubber, jazzklubber og musikkforum. Disse idealistene driver ikke sine klubber kommersielt, men for å spre forskjellig musikkgenre. Felles for dem alle er at de har dårlig råd, og betingelsene for å spille på slike steder kan derfor være dårlige. 3.7 Booking Det finnes i Norge i dag en del bookingbyråer og impresarioer som skaffer band og artister spillejobber, f. eks. på klubber, festivaler, messer eller andre typer arrangement. Fordelen med impresario er at bandet selv slipper å skaffe jobber, men en skal være klar over at disse byråene tar seg godt betalt i form av provisjon. Provisjonen er vanligvis på 15% av honoraret. Om bandet f eks. får ,- kr. for en spillejobb, skal impresarioen ha kr 1.500,-. Bandet får da kr 8.500,-. For at et bookingbyrå skal jobbe for bandet, må bandet skaffe plakater, presseskriv, pressebilder og helst

18 demo som byrået kan sende ut til aktuelle arrangører. Kontrakter har de selv. Når en spillejobb er ordnet får bandet tilsendt kopi av kontrakten fra bookingbyrået. Innsatsen til bookingbyråer og impresarioer varierer mye. Mange byråer har kun 2-3 band i stallen sin, andre har svært mange. Som nystarta amatørband kommer en sjelden inn i stallen til den førstnevnte kategorien byråer. I den andre kategorien kan bandet "drukne" blant alle de andre bandene og en kan oppleve at bookingbyrået ikke klarer å skaffe bandet en eneste spillejobb. Inntil man har fått seg et "navn" i bransjen, bør man i første omgang kanskje basere seg på å skaffe seg spillejobber selv. Når du skal booke ditt eget band bør du passe på å ha både en hjemmeside og materiale klart før du begynner å sende epost eller ringe opp arrangører - plakater, demo, presseskriv og pressebilde. Selvfølgelig må du også ha en mobiltelefon der arrangører kan få tak i bandet. Det lønner seg først å skaffe seg en oversikt over aktuelle spillesteder. Norsk Jazzforum (NJF) og Norsk Rockeforbund (NRF) har utarbeidet lister over jazz- og rockeklubber og musikkforum over hele landet. Utover dette fins det en del restauranter og klubber som ikke er medlem av de nevnte forbund, men bookingbyråene vet stort sett om disse stedene. Ved en henvendelse til NJF, NRF og et bookingbyrå, kan du skaffe deg oversikt over de fleste steder som formidler levende musikk i Norge i dag. Prøv å finne ut om arrangøren er interessert i bandet, og om dere selv kunne tenke dere å spille på stedet, honorar, spilleforhold, osv. Prøv å danne dere et bilde av de utgifter dere selv har i forhold til det dere får igjen. Hvis dette ser greit ut, sender dere en epost med forespørsel om jobb, og med linker til hjemmeside og demoer/videoer dere har. Dette for å spare økonomiske utgifter til porto og spare på det materialet dere selv har betalt. Hvis arrangør er interessert, kan dere så sende en hel demo eller mer info om bandet. Når bandet har sendt ut materiale til arrangør, lønner det seg å ringe opp og purre på arrangør. Ofte går epost eller tilsendt materiale rett i søppelkurven om ikke artisten selv følger opp. Men ikke mas altfor mye, slik at arrangøren får motvilje mot dere. Slike ting sprer seg fort i miljøet. Finner arrangøren ut at han vil ha bandet, må dere sende arrangøren det materiale han ber om, plakater, presseskriv, pressebilde, demo - samt kontrakt - for at han skal kunne promotere arrangementet på en best mulig måte både for bandet og seg selv. Før dere drar på spillejobb er det viktig at dere har fått tilsendt kontrakt i retur. Til slutt må det nevnes at dere aldri blir stjerner over natta. I begynnelsen bør dere stille opp på så mange gratis konserter dere bare kan. Spør spillesteder om de trenger oppvarmingsband, meld dere på til Musikkens Dag, UKM osv. Bare kom dere ut og spill, selv om dere ikke tjener en eneste krone på det.

19 3.8 Støtteordninger Det finnes i Norge i dag flere institusjoner som gir støtte til band. Fond for utøvende kunstnere og Fond for lyd og bilde kan gi slik støtte, men denne støtten gis for det meste til etablerte band og artister. Norsk kulturråd har også flere støtteordninger, blant annet Musikerordningen. Sjekk ut Den viktigste støtten for band med unge musikere under 26 år er Frifond. Dere kan enten søke Frifond musikk direkte, og få rundt 5.000,- i året fra disse, eller melde dere inn i bandorg. Da kan dere få opptil ,- i året. I tillegg gir Musikkens studieforbund også støtte til øving. Dere kan få opptil 8.000,- pr. år bare ved å registrere antall dager dere øver og fylle ut noen søknadspapirer. Sjekk - opplæring. Utover de nevnte støtteordninger, går det an å forhøre seg på det lokale kulturkontoret om økonomisk støtte til spillejobber. Disse blir sjelden innvilget med mindre bandet opptrer i en sammenheng der kulturkontoret er involvert som arrangør, enten alene eller i samarbeid med en organisasjon eller et lag. Som regel er det lettere for arrangøren å få støtte til sine utgifter enn for bandet å få støtte til sine kostnader. 3.9 Festivaler I tillegg til de store rockefestivalene der de kjente og etablerte artister og band spiller, arrangeres det mange festivaler av ulik størrelse mange steder rundt omkring i landet. Disse mindre festivalene har ofte et lokalt preg. De har til hensikt å vise fram musikkaktiviteten i lokalmiljøet, og er derfor i første rekke rettet inn på band fra stedet. Men mange av disse arrangørene er ofte glad for henvendelse fra band uten lokal tilknytning - "utenfra". Her er det et stort marked for de som vil ut å spille mye. Men belag dere ikke på å bli rike på denne type spillejobber. Det beste en kan få ut av det er å få dekket sine egne utgifter, og mange spillejobber Et konkret eksempel: Akershus RockeRing (ARR) og Buskerud RockeRings turneer. Mange band som er tilknyttet rockeverksteder, fritidsklubber, kommunale kulturskoler og lignende opplever at de sjelden får anledning til å spille ute blant publikum. I de tilfellene man får spillejobber er det oftest lokale arrangementer med en eller annen ideell målsetning eller samlede arrangementer med dans og kunst som for eksempel UKM. Det er sjelden bandet får tilbud om å spille på arrangementer der pop og rock står i hovedsak, som musikkform i seg selv. Hva kan en gjøre for å komme ut av denne situasjon? Tidlig på 90-tallet gjorde Akershus RockeRing (ARR) og Buskerud RockeRing (BURR) et forsøk med turneer for band som var medlemmer av organisasjonene. Dette ble gjort ved å finne fram til 7-8 steder i Akershus og Buskerud som kunne tenke seg å arrangere rockekonsert med 3 til 4 band en gang i måneden, f eks. rockeklubber, fritidsklubber eller andre steder der ungdom samles. På denne måten kunne hvert band få opptil 7 til 8 spillejobber i løpet av måneden. Dette førte til at bandet fikk kontinuitet i spillejobbene sine, og mange av de som deltok på dette ble på kort tid forholdsvis mye bedre til å spille. Bandet ble også kjent med forskjellige musikk-kulturer på de ulike stedene de opptrådde, og lærte at publikum har ulik musikksmak på de forskjellige stedene bandet opptrådde - samt at bandet lærte noe om å spille på PA anlegg. (Dette skal vi komme inn på i neste kapittel.) Av ulike grunner eksisterer ikke dette gode tiltaket lenger, men det var meget vellykket mens det pågikk, og det oppfordres til å forsøke noe lignende på fylkesbasis i fremtiden også.

20 Kapittel 4 SPILLEJOBB Mange band er ofte for "sløve" med å forberede seg til en spillejobb. Ta dette alvorlig, det er lite morsomt å stå foran et publikum hvis noe av utstyret er glemt hjemme, eller dere kommer for seint til arrangementet fordi dere glemte å se godt nok på når det hele skulle starte - eller ikke visste at reisen tok så lang tid! Gå derfor nøye gjennom alt ditt eget utstyr før du drar på jobb, og pass på at det er i orden. Ofte har gitarister og bassister gamle strenger som det nesten ikke er lyd i, og da er det på tide å skifte strengesett. Er det slik at du ofte ryker strenger når du spiller, bør du ha et ekstra sett strenger med deg (dette kan jo være godt å ha likevel). Det beste er om du har to instrumenter slik at du kan skifte fort uten at bandet får for lange pauser. Trommeslagere må passe på at skinnene ikke er for gamle og råtne slik at de ryker midt i en låt (og husk ekstra stikker). Ledninger er også ofte et problem. Pass på at disse fungerer, og at alle kontakter fungerer. Det er pinlig for et band at lyden blir borte på jobb fordi du har glemt å sjekke at alle ledningene og kontaktene dine fungerer. Ta gjerne med ekstra ledninger og kontakter, Mange bruker effektbokser, særlig gitarister. Sjekk at disse er i orden - ellers kan de lage mye ulyd. Ofte blir disse boksene drevet av batteri, pass derfor på at det er "friske" batterier i boksene, og ha alltid et par ekstra batterier for hånden i tilfelle det du har i boksen skulle være utladd. Det er viktig at du har sjekket disse tingene før du drar på jobb slik at du slipper å bruke energi og en hel masse ergrelse på ting du kunne ha gjort på forhånd. 4.2 Soundcheck "Soundcheck" (lydprøve) er det å sette opp PA og utstyr, sjekke at dette er i orden og sette lyd. Ta dere god tid til soundcheck i tilfelle det skulle oppstå et eller annet problem. Band som bruker tid til soundcheck etter at dørene åpnes for publikum er det verste arrangører og publikum veit. Når alt utstyret er satt opp og fungerer, og lydtekniker har lyd på alle instrumentene i PA-anlegget, lønner det seg å spille gjennom hele låter slik at tekniker kan mikse bandet sammen, og at dere kan gi tekniker signaler om hvordan dere vil ha monitormiksen. Dette er forhold tekniker som regel er klar over, pass derfor på at dere har et så godt samarbeide med tekniker som mulig, og la han/hun rettlede dere i forhold til hva dere skal gjøre på en soundcheck Hva bør du passe på før du går på scenen? Når forholdene er lagt til rette for at dere skal kunne begynne å spille for publikum, er det noen ting som er viktig å være klar over. De fleste musikere har litt "nerver" før de begynner å spille. Pass derfor på at alle instrumentene er stemt. Det finnes stemmebokser som kan løse dette problemet. Sure instrumenter gir et svært negativt bilde av bandet, og band som stemmer for mye på scenen får et utålmodig publikum. "Nerver" medfører at en går på do oftere enn vanlig, og at du begynner å svette i hendene. Gå derfor på do og gjør skikkelig fra deg før du går på scenen, og vask hendene godt. For dere som synger i bandet er det ekstra viktig å varme opp før dere begynner å synge. Det finnes mange ulike øvelser til dette. Oppvarming bør alle gjøre, lær deg noen enkle øvelser på instrumentet som du kan spille "tørt" slik at du er ordentlig oppvarmet i fingrene. (Men ikke gjør dette for mye slik at du blir sliten før dere går på scenen.) Det er helt normalt å ha nerver før du går på scenen. ikke vær redd for det. Nerver kan føre til at bandet skjerper seg ekstra av redsel for ikke å "drite seg ut".