3.0 Mål GrønnPlan 3.2 Grønt Flagg 3.3 Skolehagen 3.4 Hvorfor gjør vi det?

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse Side 1.0 Miljø og Solidaritet Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 1.3 Valg av lærestoff Valg av læringsarena 1.5 GrønnPlan 2.0 Mandat Oppgave 2.2 Sammensetning 2.3 Møtevirksomhet 2.4 Informasjon 2.5 GrøntRåd/Medlemmer Mål GrønnPlan 3.2 Grønt Flagg 3.3 Skolehagen 3.4 Hvorfor gjør vi det? 4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm Grønt Flagg Young Reporters for the Environment (YRE) 5.2 International kontakt 5.3 FEE Norway 5.4 Grønt Flagg prosjekter 6.0 Arbeidsbeskrivelse Skjøtsel av skoleområdet 6.2 Skogsområdene 6.3 Kompostering (tema Grønt Flagg ) Biologisk mangfold (tema Grønt Flagg ) 6.5 GULL i MUNN - mat og ernæring (tema Grønt Flagg ) Skolehagen 2016: Mål 7.2 Delmål 7.3 Motiv 7.4 Sansene Arbeidsbeskrivelse for skolehage 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Vedlegg SKAL listen.vedlegg I Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen..vedlegg II Klassekalender/gartner underviser.vedlegg III Plan biologisk mangfold (tema Grønt Flagg )....vedlegg IV Grønt Kjøkken 2015 (tema Grønt Flagg )..vedlegg V GULL i MUNN - mat og ernæring (tema Grønt Flagg ).vedlegg VI 2

3 1.0 Miljø og Solidaritet Miljø og solidaritet utgjør en viktig del av skolens verdigrunnlag. Elevene skal oppleve bevisste valg av lærestoff og læringsarenaer som er farget av dette. Skolen som organisasjon skal ta ansvar for miljøet og menneskene gjennom sine valg i den daglige drift. Vi forutsetter en aktiv deltagelse fra den enkelte ansatte i skolen for at dette skal bli virkelighet. Miljø og solidaritet må bli begreper som blir tatt med i beregningen ved planlegging og gjennomføring av all virksomhet i skolen. Når dette skjer er vi overbevist om at det vil bli til inspirasjon og glede for både våre elever, deres foresatte og oss ansatte. For undervisningens del er Steinerskolenes læreplan forpliktende og sentral. Den angir rammer og retningslinjer for: Fagenes formål og perspektiver Kompetansemål Evaluering Veiledende fag og timefordeling 1.1 Læreplan I læreplanen er det satt kompetansemål for elevene i de enkelte fag etter 4, 7 og 10 klasse. Hvordan denne kompetansen skal oppnås er ikke angitt i læreplanen. Skolene må selv gjennom valg av lærestoff og pedagogisk praksis arbeide for at målene nås. Vi forutsetter at vår eksisterende praksis faktisk er dekkende for oppnåelse av kompetansemålene. Samtidig er det her vår mulighet til å gi undervisningen en markert retning ligger. Dette vil vi oppnå gjennom: Fordeling av målene for hvert fag på de enkelte trinn Bevisst valg av lærestoff / innholdet i undervisningen Bevisst valg av læringsarenaer 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Vi tenker oss en veiledende fordeling av kompetansemålene for hvert fag på hvert klassetrinn. Det elevene skal kunne etter for eksempel 4 trinn splittes opp og fordeles utover de 4 første skoleårene. Slik fremkommer hvilke tema det skal arbeides med det enkelte år. Dette blir igjen styrende for periodeplanen for det enkelte trinn. Vi tenker oss i den forbindelse at enkelte perioder i noen fag bindes til bestemte klassetrinn. (Se vedlegg I og II) 3

4 1.3 Valg av lærestoff Vi tenker oss at det i størst mulig grad bevisst velges lærestoff i undervisningen som knytter an mot begrepene miljø og solidaritet. Stikkord kan være: dyr, planter, naturgrunnlaget, vårt ytre miljø, menneskene rundt oss. Den enkelte lærer er selv ansvarlig for å finne lærestoff til undervisningen. Vi tenker at hvert trinn har faste temaer/oppgaver knyttet opp mot Grønn- Plan, slik at elevene har noe å se frem imot. (Se vedlegg I og II) 1.4 Valg av læringsarena Med læringsarena mener vi hvor undervisningen skal foregå, for eksempel: Klasserommet Skolehagen Skoletomten Nærområdet Ekskursjoner / skoleturer / gårdsbesøk Ved siden av klasserommet tenker vi oss at skolehagen og skoletomten skal være en sentral læringsarena. Her har vi store muligheter til å se teori omsatt i praksis, studere planter og dyr og prøve kultivering av naturen. I nærområdet har vi også både unike naturområder og kulturminner som kan brukes i undervisningen. Gjennom beviste valg av tema og mål for ekskursjoner og skoleturer gjøres den røde tråden i undervisningen synlig også på dette området. Vi har lagt særlig vekt på muligheten for gårdsbesøk og landbrukspraksis. Videre tenker vi oss at avslutningsturen i videregående trinn skal være knyttet opp mot et miljø /solidaritetsarbeid. Igjen tenker vi oss at noen turer/ temaer skal være faste som en del av den røde tråden gjennom klassetrinnene. 1.5 GrønnPlan GrønnPlan er en plan som skal ivareta en samlet forvaltning av utearealene på skolen. Formålet med GrønnPlan, er å sørge for en synliggjøring, samordning og prioritering av tidligere og nytt arbeid. Det er dannet et GrøntRåd, som utarbeider og samordner planer for hvordan skolen kan bli mer miljøbevisst, og aktivt bruke utearealene som pedagogisk arena. Eks: gjennom skjøtsel, skogsturer, hagebruk, utekjøkken, stimulering til økt biologisk mangfold, kildesortering og kompostering. Planen er i tråd med skolens lærerplan og miljø & solidaritetsplan, der en grønn profil står sentralt for skolens videre utvikling. Den har som målsetning å konkretisere dette arbeidet. I dette inngår Grønt Flagg sertifiseringen som en del av en fremtidig strategi, som revideres i løpet av skoleåret 2015/16. Hvert år velger vi ett nytt tema som skolen aktivt jobber med gjennom skoleåret. Grønt Flagg tema for var kompostering, mens det for var biologisk mangfold. Tema for var mat og ernæring (Grønt Kjøkken). 4

5 2.0 Mandat for GrøntRåd 2.1 Oppgave: GrøntRåds oppgave er å se til at alle mål nedfelt i GrønnPlan blir utført, og at klassene får den hjelp og støtte de trenger for å gjennomføre disse. Gruppen plikter å melde fra til ledelsen hvis de strukturelle og økonomiske rammene ikke understøtter dette arbeidet. GrøntRåd har ansvar for at kriteriene for Grønt Flagg oppfylles. 2.2 Sammensetning: Rådet er todelt: Skolehage og Grønt Flagg. Skolehagegruppen består av en representant fra hvert trinn samt gartner. Grønt Flagg består av to representanter utpekt av GrøntRåd. 2.3 Møtevirksomhet: Rådet møtes etter behov, minimum en gang i måneden. I sesong må rådet koordinere møtene i henhold til særlige behov (for eksempel: dugnader). 2.4 Informasjon: Rådet sørger for at den nødvendige informasjon tilflyter de aktuelle trinnene, og at referat blir sendt til ledelsen. Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. 2.5 GrøntRåd/Medlemmer 2016/18: Leder GrøntRåd: Kenneth Thomassen (arborist & gartner) GrøntRåd: Trygve Mjøen (ledelsen vg), Mai-Britt Unger (b trinn), Tone Sølberg (b trinn), Jens Nitter (referent vg), Gard Sture (elev vg) GullGruppen: Grønt Flagg: Tilknyttet begge grupper: Jessica Lee Hellstrøm (leder), Emma Bjørnli og Tone Sølberg Jens Nitter (vg-trinn) Kenneth Thomassen. 5

6 3.0 Mål 3.1 GrønnPlan Informere og holde kurs for lærere og elever. Involvere og engasjere elever og lærere inn i prosjekter. Organisere skjøtselen av skoleområdene. Stimulere til bruk av utearealene som pedagogisk arena Opprettholde regelmessig kontakt med media og politikere. Revidere GrønnPlan hvert 2. år. 3.2 Grønt Flagg Videreutvikle og gjennomføre Grønt Flagg tema , 6.5 Mat og ernæring. Opprettholde og stimulere til biologisk mangfold sammen med lærere og elever. Videreutvikle kildesortering og kompostering sammen med lærere og elever. Søke om midler til kompetanseheving innen økologisk sesongbasert storhusholdning før 1. mars Hvert år velge et nytt tema som skolen jobber med gjennom hele året. Utarbeide en rapport som sendes inn til FFE Norway hvert år. Holde skolen Grønt Flagg sertifisert i årene fremover. 3.3 Skolehagen Utvikle, konkretisere og tidfeste en plan for skolehagen hvert år. 3.4 Hvorfor gjør vi det For å øke trivselen på skolen. Utnytte utearealene som pedagogisk arena. Rette fokus på kretsløp og biologisk mangfold. Bredere kunnskap innen matkunnskap og jordbruk. Vi ønsker å være en klimavennlig skole. Med dette ønsker vi å forsterke og tydeliggjøre vår miljø og solidaritetsprofil innad på skolen, og utad mot fremtidige elever. 6

7 4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Trinnlederne blir ansvarlige for at klasselærere er informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. GrøntRåd/Gartner Trinnledere klasselærere Gartner møter på trinnledermøter etter behov, og leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden, og gartner veileder klasselærer etter behov. GrøntRåd Trinnledere Klasselærere Trygve GrønnPlan GrøntRåd Kenneth Ledelsen godkjenning Mai-Britt 7

8 5.0 Grønt flagg Jens Nitter leder Grønt Flagg. Tema for er mat og ernæring. Skolen har ansatt Jessica Lee Hellstrøm som kokk i Grønt Kjøkken, skolens egen restaurant. Der serveres det varme måltider mandag, onsdag og torsdag. 90% av maten som serveres er debiogodkjent økologisk mat. Skolen har som mål å få gullmerket fra Debio før utgangen av januar Jessica har med seg elever med spesielle behov i kjøkkenet. En prosjektrapport skal skrives, og den skal dokumentere gjennomførte tiltak og resultater i tekst og bilder. Rapporten skal beskrive det pedagogiske, og inneholde den informasjon som ble brukt på skolen internt/eksternt iht tema. Rapporten skal inneholder presseomtale og en evaluering. Les om Grønt Flagg og Foundation for Environmental Education på Young Reporters for the Environment (YRE) FEE har utviklet en «miljøjournalistordning som kalles Young Reporters for The Environment (YRE) for elever i den videregående skole. Deltakelse i YRE kan også kvalifisere til Grønt Flagg sertifisering. Se Internasjonal kontakt Det er enkelt for Grønt Flagg skoler og barnehager i Norge å knytte kontakter i andre land. Det er nå om lag 40 land med skoler og barnehager med i Eco-Schools nettverket ( Gå til internettstedet og les hvordan registrering i Eco- Schools linking system foregår. 5.3 FEE Norway Stiftelsen FEE Norway administrerer Grønt Flagg i Norge. De kan kontaktes slik: Postboks 4502, 4673 Kristiansand, telefon , faks , e-post: post@fee.no. 5.4 Grønt Flagg prosjekter: Grønt Flagg tema Gull i Munn- mat og ernæring. Grønt Flagg tema Pilotprosjekt Grønt Kjøkken. Grønt Flagg tema Biologisk mangfold. Grønt Flagg tema Kildesortering, og kompostering av organisk materiale. 8

9 6.0 Arbeidsbeskrivelse Skal vi forsterke vår miljøprofil utad, må vi først gjøre noen grep innad i skolen. Vi må alle være med. Om alle gjør litt, kan vi på sikt skape en klar og tydelig miljø- og solidaritetsprofil. Deler av skjøtselen av skoleområde blir lagt inn i undervisningen. Beskjæring og felling av trær, kompostering, ugressbekjempelse, stimulering til økt biologisk mangfold, planting, etc. 6.1 Skjøtsel av skoleområdet. (les helhetsplan for mere informasjon) Bedene sentralt på øya midt i skoleområdet hvor klokken står. Planen her er å utbedre bedene. De må graves, gjødsles og dekkes til på høsten slik at ugresset ikke kommer opp på våren. Det skal plantes/settes flere løk(høst)/stauder(vår) med samt flere markdekkere(tidlig vår). Visuelt sett skal det se frodig ut. Det trengs noe rydding av kratt, men dette er ingen hast. Viktig at gartner blir kjent med området før større inngrep utføres. På sikt vil det bli plantet mer busker og trær med frukt og bær. De plantes på de deler av skoleområde det faller naturlig for den bestemte art å vokse. Innkjørselen skal utbedres. Den skal ønske oss velkommen, og gi kraft til å gi det lille ekstra. Og vel kommen igjen. 6.2 Skogområdene På skoletomten har vi en praktfull skog med et rikt mangfold av arter og biotoper. Det er det tatt spesielle hensyn helt siden utformingen av tomten. Biotop brukes i økologien om lokalitetstyper med karakteristiske plante- og dyresamfunn. På samme måte som habitat er stedet der en art fins, er biotop stedet der et spesielt samfunn av arter fins. Eksempler på biotoper på vår skole er: Dam, barskog med røsslyng og blåbær, kalkrik skog(lind), edelløvskog. Noen trær skygger ut lind og eik. Når trær står tett, konkurrerer de om lyset og blir høye og tynne. Om det tynnes for sent vil de tynne trærne brekke, evt rotvelte. Ønsker vi store gamle solitære trær (monument trær) som sier noe om vår historie, må vi velge å ta ut trær. Det er også viktig å ha med seg at treslagsfordelingen på et areal endrer seg over tid hvilket trinn i suksesjonen (naturgitte utviklingstrinn) arealet befinner seg på er avgjørende. Eksempelvis vil en gammel granskog tidligere ha vært en blandingsskog i sin ungdom. Ta et beite som gror igjen: Her vil pionerarter som bjørk, rogn og selje være de første som etablerer seg vi har en lauvblandingsskog. Etter hvert vil det skyggetålende treslaget gran etablere seg under skjermen av lauv og utvikle seg til en annen type blandingsskog. Videre i suksesjonen vil langdistanseløperen gran utkonkurrere sprinterne dvs. lauvtrærne og vi får en skog hvor grana dominerer. I Norge dominerer gran 47%, furu 32% og lauvtrær 21%. (Bernt Håvar Øyen og Fredrik Bøhler, Skog og landskap) Det vokser også godt rundt skolehagen. I skolehagen er det viktig med lys. Hogst kan gjøres om vinteren(des-feb). 9

10 6.3 Kompostering (tema Grønt Flagg ) 9. klasse er ansvarlig for kompostbingen(matavfall). Gartner holder kurs og veileder i samarbeid med klasselærer. Kompostbingen plasseres utenfor ungdomstrinnet under tak. Klassen har ansvar for å hente matavfall, kompostere, blande, strø etc. Makulert papir kan komposteres i kompostbeholderen vinterhalvåret. 6.4 Biologisk mangfold (tema Grønt Flagg ) Fremdriftsplan (plan for biologisk mangfold, vedlegg IV) For 2013 har skolen bestemt at biologisk mangfold skal være et satsningsområde. Vår skole har en unik tomt med mange ulike naturtyper som knauser, barskog, blandingsskog, myr/våtmark med dam og også et område som ble neddemmet i forbindelse med E6-utbyggingen for 30 år siden. Her står fortsatt gamle døde trær i vannet. I tillegg har vi skolehage omgitt av frukttrær og et pleiet kulturlandskap. Prosjektet med biologisk mangfold kan deles inn i tre underområder: Fuglelivet. Lære om fugler generelt, registrere fuglene på skolen område og deres mattilgang, lage og henge opp kasser tilpasset ulike fuglearter osv. Åttende klasse vil være mest involvert i dette delprosjektet. Insekter. Her blir det bl.a. laget insektshotell, og det skal plantes sommerfuglbusker. Det vil også bli gjort forsøk med hengende bikuber. Det skal anlegges eget bed i skolehagen for biblomster. Pollinering, bisamfunnets oppbygging og honningproduksjon vil naturlig komme inn her. Sjette klasse vil ha mest fokus på dette området. Skjøtsel av dammen. Dette innebærer opprydding av selve dammen og tilsiget og også nærmere undersøkelse av vannkvaliteten. Dammen er full av frosk på våren. Det er også observert salamander. Undersøkelse av dette og annet dyreliv i dammen vil stå sentralt. Femte klasse vil ha hovedansvaret for denne delen av prosjektet. 10

11 6.5 GULL i MUNN- mat og ernæring (tema Grønt Flagg ) (Les mere om skolens nye matsystem i vedlegg VI) Dette prosjektet er en videreføring av pilotprosjektet Grønt Kjøkken, samt arbeidet (mandatet) til Gullgruppen, som er å opprettholde, samt videreutvikle et godt matsystem på skolen for sesongbasert økologisk matlaging. Prosjektets start: 1. januar Slutt: 22. desember Hovedmål: Delmål: Få godkjent Debios gullmerke før 1. februar Få elevene inn i en kreativ prosess med sesongbaserte økologiske råvarer. 2. Opprettholde god drift, kommunikasjon og logistikk. 3. Hva er et serveringssted som inspirerer til å spise ren økologisk mat i 2020? 4. Opprettholde, samt lære bort excel bestillingssystem i sharepoint. 5. Videreutvikle matsystemet på skolen, slik at det immatrikulert (?) 6. Utvikle et godt og tydelig system for fakturaspesifisering? Internt regnskap. 7. Videreutvikle en læringsarena for sesongbasert, økologisk bærekraftig matkultur. 8. Få med hele skolen. Hvem: Leder av Grønt Flagg, Jens Nitter. Kokk: Jessica Lee Hellstrøm. Rådgiver/trinnleder VG: Trygve Mjøen. Leder 1. klasse, Tone Sølberg. Leder SFO, Emma Bjørnli og skolegartner Kenneth Thomassen. Kontaktperson, gartner: Kenneth Thomassen tel Beskrivelse og bakgrunn: Vi på Steinerskolen i Moss har i 2014 ferdigstilt et nytt VG-bygg, samt nytt kjøkken og matsal. Kjøkkenet er profesjonelt innredet for storhusholdning og vi har som mål å drifte et spiseri med servering av 90% økologiske mat (Debios gullmerke) for kollegiet, VG-trinn og UT-trinn høsten Vi ferdigstilte pilotprosjektet Grønt Kjøkken 2015, høsten Vi ansatte kokk Jessica Lee Hellstrøm i august 2015, som nå drifter kjøkkenet og lager varm sesongbasert debiogodkjent mat til ca elever og lærere mandag, onsdag og torsdag hver uke. Jessica leder også Gullgruppen, (Kokk: Jessica Lee Hellstrøm. Leder 1. klasse: Tone Sølberg. Leder SFO: Emma Bjørnli) som har Debios Gullmerke som mandat. 11

12 Sesongbasert økologisk mat på Steinerskolen i Moss - Vi går for gull i munn 6.6 Bestilling, les her: Bestilling av all mat skjer gjennom deling av dokument i sharepoint. Logg deg inn på sharepoint. Søk på: bestillingsskjema mat. Du får opp et Excel skjema. Øverst til høyre; klikk rediger arbeidsbok. Legg inn det du vil bestille fra de ulike leverandørene. Leverandørene finner du nederst til venstre. Del bestillingen din med Jessica, hun bestiller. Bestilling hver 14. dag. Fom uke 4, 2016 Husk å planlegg godt da dette systemet vil fungere godt Viktig regel: Dersom man ikke har forhåndsbestilt, kan man heller ikke hente mat. 6.7 VARELEVERING og mottak, LES HER: Norganic og Ø-komp leverer torsdager etter 12. Melk mandager ca Er noen syke, må neste på listen evt vikar ta oppgaven. Lag system internt! Følgesedler/Fakturaer MÅ gis til innkjøpsansv. (Jessica). Den som kvitterer for varene sjekker at vi har mottatt det som står i følgeseddelen!!! Vasking og rydding før mottak er helt nødvendig. Varene som blir tatt imot, pakkes ut og settes på plass. Prosedyrer for renslighet må følges. Står på dørene. Kontakt og hjelp: Jessica: Jessica.Hellstrom@steinerskolen.no Tlf: Kenneth: Kenneth.thomassen@steinerskolen.no Tlf:

13 Tørrvarelager og kjøl(sfo), les her: Brukes av SFO, 1. klasse og skolekjøkkenet. Hent kun mat du eller ditt kjøkken har bestilt. 6.8 Faste matserveringer: 1. Skogstjernekjøkkenet. 1.klasse-mat daglig og Lærermat på Torsdager Ansvarlig for å lagre sin egen mat. Husk å prioriter eldre ferskvarer. Viktig regel: Dersom man ikke har forhåndsbestilt, kan man heller ikke hente mat. Ansvarlig for bestilling: Klasselærer 1. klasse 2. snacks på torsdagenes lærermøte. Læremøtegruppa bestiller det de ønsker, og har oversikt på lageret. Husk å prioriter eldre ferskvarer. Ukens kjøkkenansvarlige henter mat på torsdager. Viktig regel: Dersom man ikke har forhåndsbestilt, kan man heller ikke hente mat. Ansvarlig for bestilling: Ansvarlig for henting: Ukens kjøkkenansvarlige 3. Lærerværelset Daglig. Kjøleskap(melk og mat), kaffe, kaffefilter, såpe, oppvaskmiddel, tabletter til oppvaskmaskin. Fylles med kun bestilte varer av ukens kjøkkenansvarlige. Husk å prioritere eldre ferskvarer. Forhåndsbestiller i excel-ark og sender(deler) til Jessica etter behov. Viktig regel: Dersom man ikke har forhåndsbestillt, kan man heller ikke hente mat. Ansvarlig for bestilling:.. Ansvarlig for henting: Ukens kjøkkenansvarlige 4. GrøntKjøkken i bergkrystallen. 3 varme måltider pr uke. Kapasitet ca pers. 3 medvirkende elever i ped. tiltak. Praktisk læring/mestring. Ansvarlig for bestilling: Kokk GrøntKjøkken Ansvarlig for henting: Kokk GrøntKjøkken 13

14 5. SFO- mat. Daglig servering. Ansvarlig for å hente og lagre sin egen mat. Husk å prioriter eldre ferskvarer. Ansvarlig for å holde god orden i kjølelageret, samt vaske onsdager. Ansvarlig for bestilling: Leder for SFO 6.9 Pedagogiske tiltak: 1. Utekjøkken(skolehage) klasse. Ca 45 dager pr sesong. Sesongbasert økologisk matlaging- fra jord til bord, samt baking i vedfyrt bakerovn i sesong. Se sesongkalender for skolehagen og utekjøkken. Ansvarlig for bestilling: Kenneth Thomassen 2. Skolekjøkken i 8. klasse. Hvert år. Sesongbasert økologisk matlaging. Ansvarlig for bestilling: De som har skolekjøkken. 3. Kurs for lærere og foreldre. I utekjøkkenet. Kompetanseheving på sesongbasert økologisk matlaging. Se sesongkalender for skolehagen og utekjøkken klasse-mat daglig. Barna bidrar aktivt i dyrking av grønnsaker, samt sesongbasert økologisk matlagning. 5. Grønt Kjøkken i bergkrystallen. 3 varme måltider pr uke. Sesongbasert økologisk matlaging. Kapasitet ca pers. 3 medvirkende elever i ped. tiltak. Praktisk læring/mestring. Pilotprosjektet, Grønt Kjøkken 2015, fortsetter. 6. Samarbeid mellom tre kjøkken : Et godt samarbeide mellom disse kjøkken vil styrke skolens kompetanse på sesongbasert økologisk matlaging, samt styrke bærekraften. Ressursene vil forsterkes og skolen vil få Skolekjøkken i 8. klasse. Grønt Kjøkken bergkrystallen Bærekraft Utekjøkken og skolehage. Bakerovn klasse 14

15 10.0 Andre serveringer på skolen: 1. Skolens julemarked. November hvert år. Jessica skal være innkjøpsansvarlig og være med på planleggingen fra starten. Vi kan i 2016 profilere julemarkedet med Debios gullmerke. Innkjøp av matvarer til alle som skal bidra må planlegges i god tid. 2. Kollegiets julebord og sommerfester hvert år. Skal vi profilere skolen med en miljøbevisst profil, samt servere elever og besøkende 90% økologisk mat, må vi være rene på innsiden. Mandatet i trivselsgruppen må inneholde noe om debiogodkjent mat, samt at innkjøp og serveringer går innom GrøntRåd. 3. Elevbedrift. Div vaffelsalg. 4. Elevfester. Bedre planlegging i Høsttakkefest. Gartner høster med årets 8. klasse. Vi kjøper inn store kvanta av grønnsaker fra biodynamiske gårder. Vi jobber to hele dager i utekjøkkenet. Vi baker, griller, lager råkost, setter opp gårdsbutikk og skaper god stemning rundt oss. Maten serveres de inviterte; hele skolen, samt foreldre, besteforeldre, venner og bekjente. Råvarer som ikke blir solgt, går til faste matserveringer. Allergier er kartlagt av Jessica, samt klasselærerne: De som har utfordringer med å finne riktig mat til elever med allergier eller andre utfordringer, tar kontakt med Jessica i god tid. E-post: Jessica.Hellstrom@steinerskolen.no Evt send en SMS:

16 7.0 Skolehagen 2016 Med skolehagens pilotprosjekt 2012 som utgangspunkt, skal vi utarbeide en undervisningsmetode og struktur, som til enhver tid imøtekommer skolehagens mål, og tiden vi lever i. 7.1 Mål Vi som jobber med skolehage skal tilrettelegge for undring, beundring og begeistring. Gjennom selverkjennelse og økologisk innsikt, skal vi la elevene få utvikle evnen til en fri og selvstendig tenkning. Motivere og skape interesse for praktisk arbeid, og gjennomføring. Ferdigstille bakerovn i utekjøkken 1. mai Utarbeide planer for undervisning/kurs i skolehagen, og skolehagens utekjøkken. Skaffe sponsorer til å bygge utekjøkkenet. 7.2 Delmål Dele erfaringer og kunnskap om hvor kommer maten fra, og hvordan den blir til. Bringe til live, og møte det som hender når mennesker går sammen og deler et måltid på en strand, i en hage, rundt et bord, eller ved en sjø i skogen. Samtale om viktigheten med måltidet og maten i vår tid. Skape gode menneskemøter. Vekke appetitt og positivitet. Jobbe med elementene. Jobbe med tilhørighet og sammenhenger. Jobbe med de som har utfordringer med å spise. Jobbe bevist med empati. 7.3 Motiv Arbeidet i skolehagen kan hjelpe eleven til å se seg selv. Eleven kjenner på det å jobbe sammen, følelsen av tilhørighet. Forståelse for hva det vil si å sette seg langsiktige mål. Få innblikk i hagekultur og tradisjoner. Å jobbe ute forebygger astma og allergi. Eleven for oppdage spennende rom. Skape forståelse og respekt for det levende. Skape forståelse for det døde, og døden. Skape forståelse for gjennomføring fra teori til praksis. Eleven for mulighet til å utvikle miljøbevissthet. Noen elever lærer raskere i fysisk aktivitet. Arbeidet i hagen kan få eleven til å få tilbake troen på seg selv. Arbeidet ute kan få eleven i bedre fysisk form. 16

17 7.4 Sansene Hvordan kan vi jobbe med sansene våre? Hvordan er det sansene våre former oss som mennesker. Når vi deler et måltid bruker vi alle våre sanser. Vi sanser menneskene rundt oss. Vi nyter maten med hender, lepper, munn, vår luktesans, øyne og ører. I iakttakelsen, i sanseverden under måltidet, er vi beruset av alle våre sanseopplevelser. 7.5 Arbeidsbeskrivelse for skolehagen Gartner underviser 1-2 dager hele dager pr. uke i sesong. Dette er hensiktsmessig i forhold til å jobbe praktisk, skape en arbeidsdag med rytme, ro og læring. Skolegartner leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden. Skolegartner veileder klasselærer etter behov. (Se vedlegg III) Klassene får hvert sitt område som de beholder i flere år fremover. Dette for å skape tilhørighet til ett område. Punktet utarbeides fortløpende. 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Alle skal med, og alle skal sees. For noen elever, kan det å være ute å jobbe med kroppen, og samtidig få muligheten til tverrfaglige undervisning være en god løsning. Vi ønsker å utvikle gode løsninger for tverrfaglig undervisning i skolehagen. Vi utarbeider kurs i tverrfaglig undervisning som avholdes i skolehagen etter behov. GrønnPlan er godkjent av ledelsen. Dato: Rektor Vivienne Moss Kravik. Leder GrøntRåd Kenneth Thomassen. 17

18 SKAL listen (vedlegg I) 1. klasse: Skal ha fast turdag for opplevelser i naturen sammen med 2. klasse. Skal anlegge og pleie en egen liten hage i Skogstjernen. Skal pleie trærnes rotsone i Skogstjernen. Skal høste og tørke krydderurtene fra skolehagen. Skal lage mat en dag i uken. 2. klasse: Skal ha fast turdag for opplevelser i naturen sammen med 1. klasse. Skal om høsten hjelpe til/overføre hagen i Skogstjernen til 1. klasse. Skal om høsten «høytidelig» overta hagen etter fadderklassen sin. Skal pleie trærnes rotsone ved skolehagen. Skal rydde rundt dammen sammen med 5. klasse. 3. klasse: Skal sette poteter og plante trær. Skal pleie sin egen hage. Skal besøke biene (biperiode). 4. klasse: Skal på gårdsbesøk og bli kjent med husdyra. Klippe sau. Skal en dag på vinteren ut i fjære for å fiske. Skal høste poteter. Pleie sin egen hage, så frø og stelle planter med konsulent. Skal på fisketur i fjæra. 5. klasse: Skal ha rydde og ha ansvar for dammen og leirstedet, og aktivt bruke nærområdet (Mosseskogen) som læringsarena. Skal bli kjent med livet i dammen og sommerfuglen. Skal bake pizza med 6. kl. i utekjøkkenet. Kompostering Humus (?) 6. klasse: Skal lære om bienes og meitemarkens betydning i økosystemet om våren. Skal pleie og fornye en biblomstbenk i skolehagen. Skal bake pizza med 5. kl. i utekjøkkenet. Skal slynge honning (på høsten året etter i 7. kl.) 7. klasse: Skal ha helhetlig ansvar for skolehagen. Kjenne til et utvalg av blomsterplanter. Skal bake pizza og brød i den vedfyrte bakerovnen. Skal om høsten slynge honning og fylle på glass for salg på Julemarkedet. 18

19 8. klasse: Skal ha ansvaret for fuglelivet ved skolen og lære om fugler og trær. Fysiologi og helselære. Opplæring i matlaging fra grunnen. Lære om sesongbasert matlagning. Høste det de selv har dyrket. Tilberede, smake servere. Skal arrangere høsttakkefest etter to hele dagers forberedelse i utekjøkkenet. 9. klasse: Skal pleie skolens trær og busker. Trærne i landskapet. Fysiologi og helselære. Skal ha ansvaret for kompostbingen (matavfall), at den blir rørt i og tømt. 10. klasse: Skal ha en uke jordbrukspraksis og en periode i økologi. Plantefarging på Soli gård. 11. klasse: Skal lage urtesalt. 12. klasse: Skal ha prosjekt i botanikkperioden for å se på sammenhengen mellom natur og kultur. Medisinplanter. Skal anlegge urtehage rundt Bergkrystallen. Hente avleggere plante. Dette vil komme etter området rundt Bergkrystallen er ferdig tenkt og tegnet. 13. klasse: Skal dra på en avslutningstur knyttet opp mot et miljø/solidaritetsarbeid 19

20 Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen (Vedlegg II) 1. klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av i Skogstjernen rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante såing av store frø 2. Klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av plante urter og busker rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante til såing av store frø Pleie av skolens frukttrær gjødsle i rotsonen fjerne ugress lufte jorden legge steinene i pent mønster rundt treet 3. klasse dra greiner til kompostering sette greiner inne til driving / tidlig blomstring se forskjell på blomster- og bladknopper feire fruktblomstringen bake eplekake på høsten Potet legge potet til groning klargjøre potetåker m/gjødsel og kompost sette poteter 20

21 4. klasse Potethøst ta opp poteter som ble satt i 3. klasse foredling og spising i slutten av september (potetferie) så høstkorn i skolehagen Gårdsbesøk. Måke møkk og hoppe i høyet. Klippe sau. Besøke gården igjen om våren og se på lammene. Bli kjent med: ku kalv okse sau lam vær høne hane kaniner Fisketur i fjæra. Ca 5timer er nødvendig. Sløye Filetere Dissekere Tilberede Spise grillet fisk Spise fiskesuppe 5. klasse Ansvar for vedlikehold av området rundt dammen opprensking / søppelplukking lage nytt og reparere broer, hytter og leirplass renske opp i bekken og avløp få et nært forhold til livet i dammen 6. klasse Om våren, så blomster som tiltrekker seg bier, for eksempel belgvekster og honningurt. Meitemarkkompost, meitemarkterrarium. Grave seg skikkelig ned i jorda/komposten og se hva man finner. 7. klasse Matens vei fra jord til bord. Jordarbeiding / naturlig ugressbekjempelse / gjødsling/ såing / planting/legge kompost. 21

22 SKOLEHAGE & UTEKJØKKEN 2016 (Vedlegg III) TIDSPLAN GULLsesongen våren høsten Hver klasse (klasselærer) har ansvar for sin del av skolehagen. Dette innebærer først og fremst fine stunder med graving av bedd, såing, planting, dekking, høsting og dele fine måltider. Dette gjelder 4. til 8. klasse. Gartner har undervisning sammen med klasselærer. Utover dette er det opp til klasselærer og å se i kalenderen, evt planlegge, når de andre klassene er ute. På fine dager oppfordres det til å ta med elevene ut i skolehagen, bidra til felleskapet og arbeide sammen. Tema for året Revidering og utvikling av GrønnPlan. GrøntKjøkken. Sesongkalender. GrøntFlagg; Mat og Ernæring Helhetsplan. Innkjøp benker. Vår 4t pr dag. To økter: 2x90min. Møtes 0900 i utekjøkkenet Gartner Grønn- Plan Uke 1, 2, 3, 4, 5, Tynning, skjøtsel i skog. Elever? Uke 9 4.kl-5.kl Jeanette Fisk og korn 5.kl -6.kl Cornelia Livet i dammen. Kompost 6.kl -7.kl Alf. 22 elever Bier, blomster og meitemarken. 7.kl -8.kl Eli. 11 elever Jord til bord. Og bord til jord 9. Klasse. Skjøtsel av trær og busker GULLFEST komite møte OIKOS osv Planlegging i klasserommet. Bli kjent. Dele opp i grupper, fortelle om skolehageåret. Gullmerket. Tema og årshjul. Vårtegn? Øvelse. Bakerovn og utekjøkken. Bygge tak. Elever? Så. Planteskole. Renske bedd. Dekke. Sneiler? Lufte jorden når den er tinet Lage fin såjord. Solde. Så asiatiske bladsalater(plantes etter 4 uker). Bryte opp jorden(hvis mulig)jens underviser om bier?. 1. mars Uke 13,14, 19. planlegging. 18. April. Fisketur til Emmerstad Garn og livet i fjæra. Elever sløyer og griller. Spiser sammen 20. April Grave, lukte og rense dammen. Grave kompost. 21. April Bier med birøkter. Grave kompost. Spise i utekjøkken 14. mars 4.april 22. April. Så salater, agurk gresskar, persille og grønnkål. Grave bedd og kompost. Spise godt, nyte starten på sesongen. 22

23 GULLFEST. Markering av GULL- MERKET 90 % øko. Fra 6. klasse og opp Uke 16 og april. 27. april. Dugnad. Vår. Foreldre 7. klasse. Dugnadsplan blir sendt på epost. Ta med eget verktøy. Plan sendes ut. Fagdager. Grønn skole. Henrikke april april april. Eli epost. Regionslæremøte: En dag Så, bryte opp jorda. Grave inn gjødsel om mulig. Så salat friland. Ordne med spirene. Bier 6.kl Dammen Bestille råvarer til kurs og baking med elever. Krukker til fermentering: Naturligliv.no 20. april 2. mai Stelle broer, så og stelle bedd. Spise ville vekster. 3, mai. Studere meitemarken. 4. mai. Så og stelle bedd. Spise ville vekster. Så friland om jorda er varm nok. Rake vekk halm, bryte opp jorda. Grave inn gjødsel om mulig. Så salat friland. Ordne med spirene. 8.mai. Forberede 9. mai Jordtemperatur? Plante busker? 10. mai Så friland: Pastinakk Mangold Fennikel Rødbete 12.mai Bier med birøkter. Så blomster for jorda, mennesker bier og humler. Lage markherbarium 11.mai Stelle plantene i planteskolen. Grave bedd. Lage mat fra skogen. Så friland: Pastinakk Mangold Fenikkel rødbete Sesongbasert matlagingskurs. Vårens mat i skog og hage. For lærere, foreldre og andre int. Kursplan kommer. Mot slutten av mai: Plante ut blomster, så friland, plante grønnsaker og sette poteter Legge over duk, dekke til stiene med avis og halm mai? Jessica? Fyre opp bakerovn kl 07. Sette deig 23.mai Bakerovn: Så friland: Sette potetr. Så korn: 24. mai Bakerovn: Plante ut Så friland. 25. mai Så blomster for bier og humler. 26. mai Plante ut alt. Så friland. Lufte jorda. Luke, vanne, markdekke; gjødsle med gress. Dekke med halm. Rydde til ferien. Høste urter, neper og salater mot siste dagen før ferien. 6. juni 7. juni 2. juni Bier med birøkter. 9. juni 23

24 Pizza. Fest avslutning? 16. juni Bier med birøkter. 16.juni Før sommerferien Totalt timer skolehage vår: 16 timer 20 timer 20 timer 36 timer Etter ferien, høst Luke, vanne, smake, kjenne, lukte, tilberede, spise. Planlegge høstfest. Innkjøp til kurs og høstfest. Fermenteringskrukker. Jessica. To stk: Sesongbasert matlagingskurs. Høstens mat fra skog og hage. Fermentering. Fra jord til bord. For lærere, foreldre og andre int. Kursplan kommer! Utejøkken: Jord til bord 12. sept Varme ovnen fra 07 ca 4 t 23. Høste og lage mat To kurs: 17. og 18. sept 24.Livet i dammen. Lage mat. 17. og 18. sept 14. sept Slynge honning med birøkter i SFO kjøkkenet. 17. og 18. sept 26.August. Plan høstfest. Innkjøp av råvarer. Salg. Helgrillet geit? 17. og 18. sept 12. sept 13.sept 14.sept 15. sept Skolekjøkken: Utekjøkken. Vi fordyper oss i konservering og tilbereding av råvarer fra egen skog, og egen hage. Varme ovnen fra sept. Høstfest Høsttakkefest. Fra kl sept 22.sept 22.sept 22. sept Vi inviterer lærerene, kokker, foreldre og besteforeldre. Vi baker, smaker, serverer og selger. Tjener en slant til utekjøkkenet. Sanke frø, lage kartotek, lage 4.okt 5.okt 6.okt 7.okt frøposer, skrive navn på poser. Renske bedd, legge på kompost, gress, halm. Vaske redskaper. Gjøre klar for vinteren. Totalt timer skolehage høst: 12 timer 12 timer 12 timer 20 timer Sum 296 t undervisning Spørsmål? Tlf: kenneth.thomassen@steinerskolen.no 24

25 Biologisk mangfold. Tema Grønt Flagg (Vedlegg IV) Biologisk mangfold. Satsningsområde for For 2013 har skolen bestemt at biologisk mangfold skal være et satsningsområde i forbindelse med Grønt Flagg. Vår skole har en unik tomt med mange ulike naturtyper som knauser, barskog, blandingsskog, myr/våtmark med dam og også et område som ble neddemmet i forbindelse med E6-utbyggingen for 30 år siden. Her står fortsatt gamle døde trær i vannet. I tillegg har vi skolehage omgitt av frukttrær og et pleiet kulturlandskap. Prosjektet med biologisk mangfold kan deles inn i tre underområder: Fuglelivet. Lære om fugler generelt, registrere fuglene på skolen område og deres mattilgang, lage og henge opp kasser tilpasset ulike fuglearter osv. Åttende klasse vil være mest involvert i dette delprosjektet. Insekter. Her blir det bl.a. laget insekthotell og det skal plantes sommerfuglbusker. Det vil også bli gjort forsøke med hengende bikuber. Det skal anlegges eget bed i skolehagen for biblomster. Pollinering, bisamfunnets oppbygging og honningproduksjon vil naturlig komme inn her. Sjette klasse vil ha mest fokus på dette området. Skjøtsel av dammen. Dette innebærer opprydding av selve dammen og tilsiget og også nærmere undersøkelse av vannkvaliteten. Dammen er full av frosk på våren. Det er også observert salamander. Undersøkelse av dette og annet dyreliv i dammen vil stå sentralt. Femte klasse vil ha hovedansvaret for denne delen av prosjektet. Fuglelivet Gjennom fugleprosjektet ønsker vi å ta vare på og videreutvikle fuglelivet på egen tomt, samt gi elevene økt kunnskap om fugler. Vi har en stor skoletomt (over 50 mål) med variert natur som, våtmarksområder, granskog, edelløvskogsområder, furumoer, områder med "død" skog osv. Over tid har vi vernet døde trær fra felling for å styrke det biologiske mangfoldet. 25

26 Vi tenker oss prosjektet fordelt på tre ulike aktivitetsområder: Hovedfagsperiode, ornitologi Her vil vi ta for oss fuglenes fysiologi, levesett, trekkfugl/stamfugl, hva som er artstypisk mht. mat, hekkeområder, osv. Vi tar for oss trekkfugler spesielt og ser på det gjentagne mønsteret i naturen. Når kommer fuglene hit for å hekke, hvordan samstemmer dette tidspunkt med forholdene ellers i naturen (mattilgang, insektslivet, bladverk på trærne ol.) Videre vil vi se på spesielle karaktertrekk som gjør at vi kan kjenne igjen ulike arter som deres ulike profilerog størrelser, form og flyvesett, formen på nebbet som igjen røper hva fuglen spiser (rovfugl, insektseter, frøspiser) og sangen. Vi berører også meteorologiske forhold i forbindelse med trekkfuglene. Elevene velger seg ut en trekkfugl som hekker på vår tomt som de tegner og beskriver spesielt. Hvor befinner den seg til ulike tider på året når den ikke er her? Undervisningen gis to timer hver morgen i 3 uker på våren. Fuglekasser og brett Her blir temaet ulike hullrugeres behov for hekkeplass og deretter lage fuglekasser tilpasset disse. Det er viktig at elevene kjenner de ulike fuglenes økologi slik at kassene blir hengt opp i rette naturtype. Når fuglekassene først er hengt opp må elever over tid etterse og pleie dem. Dette er et ansvar de må være seg bevisst når kassene først er hengt opp. For hver kasse vil det også være et årevisst prosjekt å registrere art, ant lagte egg, antall flyvedyktige unger osv. Undervisningen vil her bli gitt i sløydtimene? (eller del av hovedfagsprosjektet)? Kan andre elever på skolen også lage kasser? Hva med spes. ped? Enkelttimer å gå ut. Vinterforing Det er viktig at elevene også har bevissthet på fuglene om vinteren. 8. klasse har skolekjøkken og en fin oppgave er å lage meiseboller. Disse og annen mat henges/legges på brett utenfor klasserommet slik at det kan observeres fra vinduet. Elevene vil da kunne se hvilke fugler som foretrekker hvilken mat på vinteren og de får også mulighet til å observere ulike fuglers temperament på brettet. 26

27 Bier og insekter Bier er selvfølgelig en meget viktig del av det biologiske mangfoldet, og det er blitt veldig aktuelt i forbindelse med det vi har lest og hørt i massemediene, men også vitenskapelige rapporter, de senere år, nemlig at biene er truet. Rapporter fra USA, men også fra Europa er urovekkende. Vi tenker da på det såkalte CCD (Colony Collapse Disorder). Vi ser det derfor som særlig fruktbart og pedagogisk viktig å ha bier i skolehagen. Vår lille skjerv for å opprettholde bestanden av disse livsviktige insektene. Det å følge et bifolk gjennom året, forstå hvordan de oppfører seg og hvordan samfunnet er bygget opp og lære hvordan man røkter dem så det blir mye fin honning, er erfaringer som vil være av stor betydning for barna. De vil få en helt spesiell innsikt i viktige naturprosesser. Vi er så heldige å ha fått kontakt med en birøkter som vil lede dette prosjektet den første sesongen. Undervisningsopplegget: Birøkteren vil undervise halv klasse av gangen. En kveld i april når det begynner og varmes i været blir den første kuben plassert ut på skoleområdet. Viktig at flyttingen skjer om kvelden når biene er i kuben, ellers får de problemer når de kommer hjem og kuben er borte. 8. april vil birøkteren holde kurs for i skolehagen med 6. og 4. klasse. 9. april holdes et lite kurs for 7. klasse som har ansvaret for skolehagen. Denne første kuben inneholder bier. Det vil så etter hvert bli skilt ut en avleggerkube med 1000 bier. De lager da sin egen dronning. Kuben blir ettersett hver 10. dag. Her sjekker man om det er nok mat, at det er plass nok og at biene ikke er i ferd med å lage ny dronning. Det er viktig å forstyrre biene så lite som mulig. De blir stresset ved hvert besøk og trenger opptil et par dager for å falle til ro igjen. I mai vil det bli anlagt et biblomstbed Sesongen avsluttes etter lyngtrekket i september. Da blir en slynge bragt til skolen og elevene får være med å høste det biene har hentet i løpet av sommeren. Elevene i 6. klasse vil altså få følge bifolket gjennom hele sesongen. De vil få jevnlige tegneog skriveoppgaver i forbindelse med det de observerer. Det blir også teoretisk undervisning om hvordan et bifolk er bygget opp, hvilke oppgaver de ulike individene har, hvordan de finner nektar og honning osv. Undervisningen gis både i hovedfag og fagtimer. Ellers vil temaet bier være aktuelt som undervisningsstoff på mange klassetrinn. Dette med CCD (se ovenfor) kan for eksempel være et tema for videregående da dette fortsatt er en uløst gåte, men har avstedkommet mange interessante hypoteser. 27

28 Insektshotell Vi har også planer med å lage insekthotel for villbier. Disse lages med takrør, og innimellom takrørene legges det små reagensrør med samme størrelse som stråene. Dette buntes sammen og settes på en solfylt, uforstyrret plass. Villbiene vil da legge egg i tak rørene, men forhåpentligvis også i reagensrørene. Larven vil etter hvert klekkes og vi vil kunne følge biens utvikling fra egg til ferdig insekt. Vi har også anbrakt andre insekthotel på tomten, og elevene vil ha oppgaver med å undersøke disse med jevne mellomrom. Billefeller vil bli satt ut for å kunne kartlegge mer av denne delen av insektlivet. Skjøtsel av dammen Generelt: Dette prosjektet ledes av 5. klasse ved klasselærer Jørgen Brun. Zoologi står sentralt i 5. klasse (Steinerskolens fagplan), og klassen har tidligere dette skoleåret hatt en zoologiperiode. I og med at dammen syder av frosk som parer på våren vil dette føye seg fint inn i fagplanen. Fem utedager er satt av til prosjektet, i tillegg vil det bli brukt fagtimer, for eksempel norsktimer. Første dag ute er 15. april. Da vil klassen rense opp selve dammen med tilsigene etter vinteren, og også rydde områdene rundt. På dette tidspunkt vil det også foreligge svar på vannprøver, og det blir viktig å snakke med elevene om hva disse forteller oss om næringsstoffer og eventuell forurensning. Vannet er ganske brunt, hva skyldes denne brunfargen? De øvrige utedagene er 30.april, 15.mai, 28.mai og 10.juni. 30.april er antagelig dammen full av egg/rumpetroll. Elevene skal observere og beskrive/tegne denne utviklingen. Det betyr at man må oppsøke dammen med jevne mellomrom så her må man også ta i bruk fagtimer. Vi vil ikke samle inn egg /rumpetroll for å forsøke å drive frem frosker inne. All erfaring tilsier at det er krevende og ikke noe godt for dyrene. Mye bedre å observere dem i sitt naturlige miljø når vi har muligheten. De to dagene i mai vil bl.a. bli brukt til å få inn ulike vannplanter som settes i og rundt dammen. Vi ser for oss å hente inn planter fra naturlige voksesteder, for eksempel sverdlilje som det vokser store mengder av i Vansjø. Myrkongle og kalmusrot vil også være aktuelle å få tak i. Vi må nok i tillegg regne med å kjøpe inn planter, f.eks. vannliljer. Vi vil også etter hvert få inn storbladete planter som pestrot som trives godt ved vann. På denne måten får vi til et miljø som vil styrke det biologiske mangfoldet og som også vil være vakkert å se på. Siste utedagen i juni vil bli bl.a. bli brukt til å undersøke insektlivet i og rundt dammen. Det vil bli brukt vannkikkert for å observere og hov til å fange inn insektene. Antagelig vil elevene bl.a. få se mygglarver som henger under vannflaten. Vannløpere og vannkalv skulle det også være gode muligheter for å observere. 28