Innherred samkommune Kommuneoverlege
|
|
- Holger Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innherred samkommune Kommuneoverlege Svanhild Jensssen Helse Midt-Norge Deres ref: Vår ref: RHA 2012/4423 Dato: Høringsuttalelse Regional kreftplan 1. Generelt om kreftplanen Satsing på behandling av kreft Fremlagt forslag til regional kreftplan ser i hovedsak veldig bra ut. I planen foreslås en satsing og en styrking av onkologien(studier og behandling av kreft), og det er svært nødvendig fremover, med en økning på opp mot 30 % i antall krefttilfeller. Rapporten er på hele 92 sider, og sier veldig mye om fremtidens kreftbehandling og er klar og konkret på hvordan de enkelte diagnosene skal behandles. Den gir et godt helhetsinntrykk og er klar på oppgavefordelingen mellom de ulike avdelingene og mellom nivåene. Samhandling med kommunene Det er en stor svakhet ved planen at kommunene ikke har vært med i utformingen av den og heller ikke er spurt om synspunkter på den underveis. Siden planen sier en god del om fremtidig oppgavefordeling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og den beskriver pasientforløpet helt ut i kommunene, så hadde det vært naturlig at KS eller det regionale nettverket hadde vært representert i prosjektgruppa. Det regionale nettverket av kreftsykepleiere er ressurspersoner som jobber i kommunene, har god dialog med fastlegene og spesialisthelsetjeneste, og har dette området som sitt fagfelt. Ingen representant derfra har heller vært med i prosjektgruppa/arbeidsgruppa. I planen foreslås det at palliasjon (aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig kreft og kort forventet levetid) bør tilbys så nært pasientens hjem som mulig, men med god nok faglighet. Samtidig pekes det på at «Det er en stor utfordring med kompetanseoverføring til primærhelsetjenesten i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette bør settes i et system som blant annet er basert på de nasjonale retningslinjene innen palliasjon» Planen sier for lite om hvordan dette er tenkt fulgt opp i regionen. Men det står også «Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er i varierende grad utviklet, men vil være et satsingsområde de neste årene» Samhandling med kommunene er en viktig forutsetning for i det hele tatt å kunne realisere gjennomføring av Samhandlingsreformen. Likeverdig pasientbehandling. Det uttrykkes at «Gjennom den regionale kreftplanen ønsker man å bidra til en likeverdig behandling for alle pasienter i Midt- Norge. Det er svært positivt og riktig mål med planen, sett fra kommunens side. 2. Andre kommentarer til planen Fremtidig oppgavefordeling
2 Innherred samkommune - Administrasjonssjefen Side 2 av Målsettingene i planen er gode. Kommunene blir tillagt et stort ansvar fagmessig og ressursmessig. Det vil ta tid før kommunene kan realisere dette. Små kommuner kan ikke klare dette alene, og de må tenke interkommunalt for å kunne etablere store nok enheter til å få nok volum og ha tilstrekkelig kompetanse på palliasjon og oppfølging etter de ulike kreftbehandlingene Risikobildet viser at de to indikatorene diagnostisering og mangel på kompetanse vurderes som kritiske. Det er pekt på at«kjeden fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten, hvor ventetid, svikt i selve informasjonsutvekslingen og dårlig koordinering på ulike måter bidrar til forsinkelser». Og videre «Godt samarbeid med førstelinjetjenesten vedrørende diagnostikk og oppfølging er helt nødvendig for god samhandling». Det er sagt lite konkret i planen hva som må gjøres for å redusere dette risikobildet Organisering Viser til Punkt 2.3 i planen. Der står det at «noen tjenester må sentraliseres og noen desentraliseres. Sentralisering: Det foreslås en etablering og formalisering av multidisiplinære team(mdt) = (tverrfaglige team) regionalt, sentralisert kun til Ålesund og ved St. Olav. Teamene som skal være en kompetansebase for regionen, synes å være nødvendig og strategisk rett i forhold til volum av pasienter og kvalitetsmessig forbedring av kreftbehandlingen. Det er veldig positivt at det nå etableres og formaliseres opprettelse av MDT- team i regionen. Men i Nord-Trøndelag er det bekymring i forhold til sentraliseringen som er foreslått. Sykehusene i Nord-Trøndelag er ikke nevnt i planen.. Kreftkirurgien i Levanger og Namsos er vel så bra som ved de andre sykehusene i dag. En sentralisering vil få konsekvenser for kirurgien i fylket. Skal ikke kirurgene operere kreftpasienter, så vil det gjøre noe med attraktiviteten til kirurgien. En sentralisering vil medføre enda større vansker med å rekruttere spesialister for våre sykehus. Desentraliseringen gjelder spesielt for tjenester til de palliative pasientene. Denne desentraliseringen vil gi kommunehelsetjenesten en sterkere rolle i behandling og oppfølging i alle faser av en kreftpasients sykdomsforløp. «Spesielt den livsforlengende og palliative behandlingen bør skje så nært pasienten som mulig for å redusere reisevei og tidsbruk for en utsatt gruppe» I punkt står det «Det forventes at kommunehelsetjenesten overtar flere tilbud som spesialisthelsetjenesten har ivaretatt. Samhandlingsreformen krever et tettere og mer forpliktene samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Områder som er spesielt aktuelle for kreftomsorgen er: - Palliasjon - Kontroll av pasienter etter kurativ behandling - Rehabilitering av kreftpasienter i alle stadier av sykdommen - Oppfølging og diagnostisering av pasienter med seneffekter etter kurativ og/eller livsforlengende behandling. Sist i punkt står det: «Se utfyllende kommentarer i kapittel 13.4» Denne henvisningen må være feil, for der står det ingenting om samhandling mellom HF og kommuner om ovennevnte tema. (Feil referanse også sist i punkt 2.5.5?) a) Når det i dokumentet (punkt 3.3), skrives at man fore eksempel bør vurdere å desentralisere livsforlengende og palliativ behandling i enda større grad enn hva tilfellet er i dag» så er det ikke spesifisert eller kommet tydelig forslag fra arbeidsgruppen om hvor det tenkes, kommunehelsetjenesten kontra
3 Innherred samkommune - Administrasjonssjefen Side 3 av 7 lokalsykehus. Det står riktig nok at de må foreta en særlig utredning for å finne ut hva kommunehelsetjenesten har kompetanse og mulighet til å overta. KSNT anbefaler at denne utredningen må skje i samarbeid både med både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fastlegene i fellesskap. b) I punkt 4.2 foreslås det også formalisering av kommunale MDT team, som skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten og for å sikre den faglige standarden og fordele fast pasientansvar. Det skrives også at man bør legge forholdene til rette for et formalisert samarbeid om klinikere som kan arbeide både i spesialisthelsetjenenesten og i kommunehelsetjenesten. Tenkes det her onkologer som har spesialistpoliklinikk ute i kommunene/ i interkommunale samarbeidsfora? Eller tenkes det at kommunene selv skal opprette slike team? Hvem bør de da bestå av? Arbeidgruppa gir ingen anbefalinger her. Bra for pasienten med slike team, men dyrt for kommunen og krever spesiell kompetanse for alle i teamet. c) I planen står det: «Oppfølging av pasienter etter behandling bør gjennomføres så nær pasienten som mulig. Basert på retningslinjer i de nasjonale handlingsprogrammene og de regionale pasientforløpene vil mye av oppfølgingen med godt resultat kunne håndteres av pasientens fastlege» Intensjonene er gode for pasienten, men det står lite i planen om hvordan oppgaveoverføringene skal skje mot kommuner og fastleger, for å kunne håndtere dette kvalitetsmessig godt. Og for at pasientene og spesialistene skal ha tillit til kvaliteten på tilbudet. d) RHF må gå inn og gi tydelige føringer på forbedring av transporttilbudet til kreftpasienter til og fra sykehus. De må slippe å sitte i samledrosje etter kjemoterapibehandling, ved hjemtransport av dårlige pasienter. For smittefarlig og slitsomt system for kreftpasientene, slik det er i dag Fastlegene og pasientene. Fastlegen har sjelden oppdatert info om kreftpasienter som er henvist til sykehus. De henviser pasienten til sykehus, men det kan gå lang tid før de får tilbakemelding om behandlingen. Pasienten følges opp med kontroller i HF, og i den tiden er det lite kontakt mellom pasient og fastlege. Fastlegene har ikke informasjon om når og hva de skal følge opp med i denne mellomfasen. En forbedring av informasjon mellom sykehus og fastlege må til, for at ikke pasienter skal «falle mellom to stoler» i den viktige behandlingen Utviklingen av regionale og lokale pasientforløp I utviklingen av de regionale pasientforløpene som er beskrevet i punkt 6.1, er kommunene tenkt som stor del av forløpet, både før innleggelse, og etterpå. Men kommunene er ikke invitert med til å utforme disse regionale forløpene, heller ikke fastlegene. For kommunenes del gjelder dette oppfølging av kreftpasienter, bruk av IKT som samhandlingsverktøy og rehabilitering av kreftpasienter, tett og enkel samhandlingskontakt mellom de to nivåene. Oppdaterte retningslinjer for behandling av kreftpasienter og overføring av kontroller til fastlegen må planlegges sammen mellom nivåene. Utvikling av lokale pasientforløp, mellom HF og kommunene. Her må kommunene være likeverdig part med HF. St. Olav alene kan ikke få ansvar for å utvikle pasientforløp. Se punkt 2.5.2
4 Innherred samkommune - Administrasjonssjefen Side 4 av Fremtidens kjemoterapibehandling Planen foreslår at det legges til primærhelsetjenesten. Er det faglig forsvarlig? Kommunen må da ha lege som er tilstede under kjemoterapibehandlingen, ikke nok med kreftsykepleier. Kan skje akutte ting som for eksempel allergisjokk. Kommunene trenger også mer informasjon under behandlingen. Pasienter under kjemoterapibehandling som får feber skal for eksempel rett inn på isolat. Noen må kjenne reaksjoner og behandlingsforløp, og kunne gripe direkte inn. Fastlegen er ikke tilstede på kveld/natt/helg Viser til punkt Tenkes det her at kreftpoliklinikken skal følge opp behandlingen med kjemoterapi, eller er det hjemkommunen? Hvor skal så pasientene etterpå? Det er her ikke spesifisert tydelig nok om det er lokalsykehuset eller hjemkommunen som skal følge opp pasienten etter kjemoterapibehandling på poliklinikk. Det er viktig for å sikre kompetanse om videre behandling og samhandling med kommunal helse- og omsorgstjeneste før pasienter under kjemoterapi sendes hjem Nye legemidler, herunder de såkalte «biologiske legemidlene» er det en del av det nye behandlingsbildet? Flertallet av de nye medikamentene er kostnadsdrivende. Medikamentene er dyre, men de gjør at en stor gruppe pasienter får en kronisk, langsomt utviklende sykdom. Det vil utfordre den kommunale helse- og omsorgstjenesten på en bredere måte, økonomisk, kompetansemessig og ressursmessig. Nye medikamenter gis nå i tablettform. Hvis kommunen skal ha ansvar for pasienten og den medisinske behandlingen. Hvem dekker kostnadene til disse dyre tablettene? For eksempel til føflekk-kreft som koster ca Samhandling mellom nivåene på kompetanse og utstyr Det er meget viktig for kommunene at kompetanse på kreft må følger pasienten. For alle kreftpasienter må det være dialog og gode oppfølgingsrutiner og prosedyrer for aktuell pasient for de neste 3 uker, før de kan overføres til primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten må se at det finnes mye kompetanse ute i kommunene som de må være med på å videreutvikle og dyktiggjøre. Den kommunale kompetansen blir oftest undervurdert. Det er viktig at kommune og HF ikke kjører parallelle/dobbeltløp opp mot kreftpasientene, men samhandler godt med hverandre så pasienten får et godt kvalitativt og sømløst helse og behandlingstilbud. Det er mange ubesvarte spørsmål: Lån av utstyr f.eks. smertepumper. Hvem skal sitte på denne opplærings/veiledningskompetansen? Hvem skal ha utstyr i reserve? 2.7. Utdanning og forskning. I sammendraget og i planens punkt står det: «Utdanning og forskning er sentrale elementer som har bidratt til betydelig bedret overlevelse og palliasjon for mange kreftpasienter.»
5 Innherred samkommune - Administrasjonssjefen Side 5 av 7 Når det gjelder forskning, ser det ut som det i planen ikke er tenkt på samhandling om forskning hverken med fastleger eller kommunal helse- og omsorgstjeneste Er ikke det svært så interessant å forske på tiden før og etter behandling? Hva med forskning på Samhandling for bedret pasientbehandling? Hva med forskning rundt kreftrehabilitering? Kommunene er jo fått en plikt til å legge til rette for forskning fra Det inngås i disse dager avtaler mellom HF og kommunene om utvikling og forskning. Kreftpasienter er en gruppe det burde vært interessant å ha forskningsprosjekter på sammen. Det står også i planen at kommune og RHF må formalisere bedre oppfølging av pasienter med seneffekter. Kan det være et interessant forsknings og utviklingsarbeid? Dette for å gi kunnskapsbasert pasientbehandling, som er ett av de strategiske målene i strategi (Viser til punkt 24 og 25) IKT som samhandlingsverktøy Det er flott at IKT tenkes brukt som samhandlingsverktøy i større grad enn i dag. Det er jo en forutsetning for å få god nok informasjonsutveksling til kreftpasientene. Det står dessverre ingenting i plan om når dette kan være på plass, og om det settes inn ressurser og økonomi for å løse problemet. Det er nødvendig med tett dialog mellom kommuner og HF/RHF for å utvikle system som snakker sammen! Det er viktig at kontakter og henvisninger mellom kommune/fastleger og sykehus kan gå elektronisk Kommunal rehabilitering. Planen legger opp til mer bruk av kommunal rehabilitering i pasientforløpet, spesielt i etterkant av behandling i sykehus for å minimalisere seneffekter og langtidseffekter av kreftbehandling. Å rigge et godt nok rehabiliteringstilbud til denne gruppe pasienter i hver kommune, vil gi kommunene en stor økonomisk og kompetansemessig utfordring, da hver kreftform har sitt pasientforløp, og lite volum vil kreve interkommunale samarbeid. Gruppa anbefaler bruk av spesialisert rehabilitering bare ved komplekse behov, der kommunene ikke kan håndtere den enkelte pasient godt nok. Er tanken fra arbeidsgruppa at all spesialisert rehabilitering skal reduseres til et minimum for kreftpasienter? Er rehabilitering tenkt som en ny oppgaveoverføring til kommunene? Kompetansenivå. Kompetanseoverføring mellom sykehus og kommuner. Planen gir en del føringer på forventet kompetanse på 1., 2. og 3. nivå. Det stilles store krav til hva kommunene skal ha av kompetanse. (Se punkt 14.3) De nye nasjonale retningslinjene forventer at kommunen skal stille med spesialkompetanse på nivå B. - For leger betyr det at man er godkjent spesialist og har påbygningsspesialitet i palliativ medisin.(godkjent av Helsedirektoratet) - Sykepleiere med spesialutdanning innen onkologi med ytterligere fordypning i palliasjon. Tilsvarende forventninger bør man også ha når det gjelder fordypning for annet personell i det tverrfaglige teamet - Rehabilitering - Klinisk ernæringsfysiolog - Fysioterapi - Sosionom - Prest
6 Innherred samkommune - Administrasjonssjefen Side 6 av 7 I Punkt 23.2 anbefales behandling med kjemoterapi lagt til DMS, med krav til spesialistkompetanse innen palliasjon og lindrende behandling og avtaler med onkolog og kreftpoliklinikk. Se også punkt 26,7. Hvem har ansvaret for å bygge opp denne kompetansen? Hva er sykehusets ansvar og hva er kommunenes ansvar? Det kunne vært avklart bedre i planen. 3. Økt bruk av polikliniske tjenester. Planen sier at mer bruk av poliklinisk virksomhet er en ønsket og villet utvikling fremover, sett fra RHF sin side, samtidig som antall senger i spesialisthelsetjenesten reduseres/er redusert. Mer ansvar for oppfølging i forkant og etterkant av sykehusbehandlingen, faller da på kommunene. En planlagt og villet oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Avtale 1 mellom kommuner og HF sier at ved all oppgaveforskyvning skal det følge ressurser og kompetanse. Dette må legges inn i kreftplanen og økonomiplanen. 4. Barn som pårørende. Planen sier lite om oppfølging av barn som pårørende. Mange kommuner har rigget et oppfølgingstilbud. I dag er det ingen klar enighet mellom kommuner og sykehus på hvem som skal følge opp barna. Kommunene ser det naturlig at de følger opp barna, men med veiledning og støtte fra sykehuset, siden det omfatter oppfølging av familien, barnehage/skoleoppfølging, NAV, info til venner. Sykehuset vil helst følge opp barna selv. Men da blir det fravær og reisebelastning for dem. 5. Kommunal kreftkoordinatorstilling Viser til Punkt 26.4: Kommunene kan i dag søke om 3- årig prosjekt som kreftkoordinator, hvor Kreftforeningen dekker 75 % og kommunene 25 % i 3 år. I planen skriver RHF at de forventer at kommunene tar over hele denne kostnaden når prosjektperioden er over. Det legges føringer i planen, som bare kommunens politikere kan svare på. 6. Ivaretakelse av kreftpasienters ikke- medisinske behov Planen sier lite om info til pårørende, bedre kartlegging av kreftpasienters ikkemedisinske behov, bruk av frivilligheten og informasjon om og hjelp til å ivareta sine ikke-medisinske rettigheter. Heller ikke noe om informasjon til pårørende om alternativ behandling og effekter av det, eller bruk av lærings og mestringssenter. Konklusjon Forekomsten av kreft i befolkningen er jevnt økende. Det er beregnet en økning tilsvarende 27.5 % mellom 2008 til Kreftbehandlingen blir mer skreddersydd den individuelle pasient.
7 Innherred samkommune - Administrasjonssjefen Side 7 av 7 Kommuner og lokale/regionale helseforetak må samarbeide bedre rundt kreftpasientene. Kommunene må være med som likeverdig planleggings- og samhandlingsaktør når planer som har konsekvenser for kommuner utarbeides. Kombinasjonen økt forekomst og økte kostnader vil gi også kommunene store ressursmessige utfordringer frem til Kommunene blir i planen tenkt pålagt flere nye oppgaver innen kjemoterapibehandling og palliasjon. Dette vil gi kommunene et betydelig økt ansvar økonomisk og kompetansemessig. Det vil ta tid før kommunene kan realisere dette. En del av foreslåtte tiltak krever at kommunene må jobbe interkommunalt for å kunne løse oppgavene. Hver liten kommune blir ikke å ha pasientvolum nok til å ha god nok kompetanse og erfaring til å håndtere dette alene. Ansvarsdeling for Barn som pårørende er ikke godt nok beskrevet. Regional kreftplan legger betydelige føringer for kommunene både organisatorisk og faglig. Fastlegene i Levanger og Verdal har i tillegg utarbeidet kommentarer til planen som følger vedlagt separat for å tydeliggjøre rent medisinskfaglige konsekvenser. Med hilsen Ragnhild Holmberg Aunsmo Kommuneoverlege
Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ / /2012 Morten Sommer
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 STJØRDAL Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/3687-3 2010/85-2210/2012 Morten Sommer 95858173 27.05.2012 Høringssvar
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 24.05.2012 37/12 HØRING - FORSLAG TIL REGIONAL KREFTPLAN 2011-2020
Høylandet kommune Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 12/562 Saksbehandler: Liss Tone Engan Dato: 25.05.2012 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 24.05.2012 37/12 Vedlagte dokumenter: 1.
DetaljerStyresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerOppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter
Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerProsjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerKreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering
DetaljerTjenesteutvikling i Nord-Trøndelag
Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag Prosjektplan, mandat og framdriftsplan Dialogmøte med Indre Namdal og HNT 17.03.2016 Olav Bremnes Evaluering av DMS-ene Bakgrunn Endret finansieringsmodell for DMS-ene
DetaljerFagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerNorsk kreftbehandling
Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert
DetaljerInformasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen
Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerTilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:
Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerOrkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
DetaljerMedisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Status og veien videre Johan Torgersen, divisjonsdirektør for kvalitet og forløp, Helsedirektoratet 28 pakkeforløp for kreft 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt
DetaljerPasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg
Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,
DetaljerStyresak Regional plan for øre-nese-hals
Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 13-2015 Regional plan for øre-nese-hals 2015-2025 Formål Regional plan for øre-nese-hals 2015-2025
DetaljerHøringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"
Trøgstad kommune Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/1150-4 / BAK 06.10.2018 Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerBakgrunn for stillingen
Bakgrunn for stillingen Stilling som Kreftkoordinator ble besatt 10.09.2012. Kreftforeningen betaler 75% og kommunen 25% av lønnen i 3-4 år og intensjonen er at kommunen viderefører stillingen etter at
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerPrioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV
Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerHøringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017
Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets
DetaljerBrønnøy Kommune Kommuneoverlegen
Brønnøy Kommune Kommuneoverlegen Høringsuttalelse til : Samhandlingsreformen forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Prop. 91 L(2010-2011) Lov om kommunale helse og omsorgstjenester.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
DetaljerKreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene
DetaljerDelrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6
Delrapport til STHF Utviklingsplan 2035 Prehospitale tjenester Side 1 av 6 Innhold 1. Innledning og organisering av arbeidet... 3 2. Oppfølging av regionale føringer... 3 3. Dagens situasjon... 3 4. Prehospitale
DetaljerKOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR LINDREDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT,
PROSJEKTRAPPORT KOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR LINDREDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT, 2012 Prosjektleder: Gro Nina Nymoen Helberg e-post: gro.nina.helberg@verdal.kommune.no tlf.: 74 04 84 00/ 90
DetaljerBehandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
DetaljerHvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten
Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET 49/12 Regional plan for kreftomsorgen i Helse Midt-Norge 2012-2020 Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Eriksson Saksmappe 2011/603 Dato for styremøte 21.06.12
DetaljerEtablering av rehabiliteringsenhet SØ
Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerStyresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017
Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter
DetaljerKreftkoordinators årsrapport 2016
Kreftkoordinators årsrapport 2016 Innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Årsrapport 1.2 Prosjektplan 1.3 Bakgrunn 1.4 Pasientene blir meldt fra 1.5 Hensikt og mål 1.6 Kreftkoordinators rolle og forventninger til den
DetaljerRegional kreftplan. Helse Midt-Norge RHF 2011-2020
Regional kreftplan Helse Midt-Norge RHF 2011-2020 Innhold 1. Sammendrag og oppsummering av anbefalinger... 8 2. Forankring... 10 2.1 Mål... 10 2.2 Aktivitet og risiko... 10 2.3 Organisering... 11 2.3.1
DetaljerLegens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN
Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN Legen på sykehuset Mottak av pasient Utredning og behandling Utskrivelse Medisinsk faglig
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerPASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO
PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?
DetaljerDMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge
DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft I tildelingsbrev av 12.02.2014 til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), ble direktoratet gitt i oppdrag å utarbeide Pakkeforløp for kreft og Diagnoseveiledere
DetaljerSamhandling om LAR pasienter i Bergen
Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige
DetaljerSaksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Ove Liborg 18/468
SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Ove Liborg 18/468 Høringssuttalelse fra Skiptvet kommune på "Regional utviklingsplan 2015 for Helse Sør-Øst." Saksnr Utvalg Type Dato
DetaljerStrategi Fremragende helsetjeneste Helse Midt-Norge RHF
Strategi 2030 -Fremragende helsetjeneste Helse Midt-Norge RHF Sakens bakgrunn: Høringsbrev og notat fra HM-N dat. 20. juni 2016 I høringsbrevet, ber Helse Midt-Norge om synspunkter fra kommunene på vedlagte
DetaljerSamhandlingsreformen Utfordringer for kommunene
Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/08 Sluttrapport, eierstrategi 2010, syke barn Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 25.09.2008 92/08 Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode:
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerKrav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad
Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning
DetaljerPilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre
DetaljerSamhandling i Østfold. så arbetar man i Norge
Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene
DetaljerPalliativ plan Praktisk bruk
Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Høringssvar fra Fosen DMS IKS
Fosen DMS IKS Helse Midt-Norge postmottak@helse-midt.no Vår ref. Deres ref. Dato 18.05.2010 Strategi 2020 - Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Høringssvar fra Fosen DMS IKS Kommunene
DetaljerHøringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN).
Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN). Viser til høringsbrev og utkast til høringsdokument Strategi 2020 fra Helse Midt-Norge.
DetaljerKreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp
Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Agderkonferansen 15.01.15 Svein Mjåland Avdelingsleder/overlege Senter for kreftbehandling SSHF Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerErfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?
Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs
DetaljerPoliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Detaljerrusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av
Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no
DetaljerOrkdalsmodellen - samhandling i praksis
Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR 008-2017 REGIONALE FØRINGER FOR HELSEFORETAKENES ARBEID MED UTVIKLINGSPLANER Forslag til vedtak: Styret slutter seg
DetaljerBarn (<18 år), pasienter/brukere med habiliteringsbehov og psykiatriske og/eller rusrelaterte diagnoser er ikke inkludert i dette prosjektet.
1. Innledning Helse Nord RHF ønsker å starte et prosjekt hvis mål er å utarbeide en felles avklaring og strategi innen rehabiliteringsfeltet på tvers av spesialisthelsetjeneste og kommunene i Nord Norge
DetaljerStrategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909
Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling
DetaljerHelse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
DetaljerBehovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010.
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 47/10 Desentraliserte spesialisthelsetjenester Saksbeh: Daniel Haga Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/458 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF har som mål
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune
Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerKompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013. Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak
Prosjekt - organisasjon Linje - organisasjon PROSJEKTPLAN TEMA: Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013 Levanger kommune og Verdal kommune Prosjektet i PLP-sammenheng
DetaljerSamhandling om pakkeforløp (pasientforløp..!!) til nyoppdagete kreftpasienter, ved friere behandlingsvalg.. (Olbjørn Klepp, Hell 28.11.
Samhandling om pakkeforløp (pasientforløp..!!) til nyoppdagete kreftpasienter, ved friere behandlingsvalg.. (Olbjørn Klepp, Hell 28.11.14) Hvordan fungerer dette i og rundt Møre og Romsdal? - Sett fra
DetaljerKreft. ]ioii, foreningen. Kreftforeningen takker for høringsdokumenter datert 4. mars 2010 og leverer med dette noen synspunkter til Strategi 2020.
I Kreft foreningen Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Oslo, 20. mai 2010 Vår ref. 10/00002-17 Deres ref.: Saksbehandler: Espen Sletvold/John Stigum Strategi 2020 - Høring Kreftforeningen takker
DetaljerVentetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011
Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerSamhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy
Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet
DetaljerAdri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1
Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;
DetaljerPresentasjon av forslag til Strategi 2020
Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning
Detaljer