Styresak. Kjellfrid Laugaland Kreftbehandling i Helse Fonna HF. Styresak 97/12 O Styremøte

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Kreftbehandling i Helse Fonna HF Styresak 97/12 O Styremøte Forslag til vedtak: Styret tek saka til orientering. 1

2 Fakta I 2010 vart det registrert nye krefttilfelle i Noreg, kor av 53 % menn, 47 % kvinner. Dei fem hyppigaste kreftformene blant menn er i fallande rekkjefølgje: prostata-, lunge-, tjukktarms-, blære- og hudkreft, og for kvinner: bryst-, lunge-, tjukktarms-, føflekk- og livmorkreft. Det kan vere tilfeldige variasjonar frå det eine året til det andre, men for 2010 var auken i kreftrisiko størst for prostatakreft og føflekkreft for menn, og for kvinner lungekreft og føflekkreft. Risikoen for tarmkreft har i større grad flata ut. Omtrent døyr av kreft kvart år i Noreg, om lag av desse døyr innan eitt år frå diagnosetidspunktet. Fleire pasientar blir friske etter kreftdiagnose og behandling. Medisinske framsteg gjer at pasientar som ikkje blir friske lever lenger og betre med sjukdommen. I dag er det om lag pasientar i Noreg med kreftsjukdom, eller som tidlegare har hatt ein kreftdiagnose. Dette svarer til eit tal på om lag i Helse Fonna sitt nedslagsfelt. Talet er firedobla frå 1975 og er forventa å auke med same fart fram mot Førebygging, tidleg diagnostikk og målretta, effektiv behandling og oppfølging er viktig med tanke på å kurera kreftsjukdommar. Behandlinga består i hovudsak av kirurgi, strålebehandling, medikamentell behandling (cellegifter, legemiddel med effekt på immunapparatet, hormon), palliativ (symptomlindrande) behandling, rehabilitering og behandling av seineffektar. Kirurgi er den viktigaste kurative behandlinga, og det er dokumentert direkte samanheng mellom behandlingsresultat og tida det går frå symptom til behandling for fleire krefttypar. Gode og raske pasientforløp er føresetnaden for eit godt resultat. Dette kan vere ei stor utfordring då mange spesialitetar og fleire nivå er involverte. Det er ei kjensgjerning at overføringar mellom sjukehus og mellom nivå kan gje forseinkingar. Det er utarbeidd nasjonale retningslinjer for utgreiing og behandling av dei hyppigaste kreftdiagnosane. Regionale planar er utarbeidde og vert reviderte regelmessig. Kreftbehandling i Helse Fonna er omtala i Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Kreft er også særleg omtala i styringsdokumenta frå Helse Vest. Adm. dir. ønskjer å leggje fram for sjukehusstyret status for kreftdiagnostikk og -behandling i Helse Fonna knytt opp mot styringsdokumentet Krav i styringsdokumentet for Helse Fonna 2012: Overordna mål: Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med kreft, i tråd med nasjonale handlingsprogram for kreftsjukdomar. Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av funksjonar som på grunn av kvalitet bør skje på færre einingar (t.d. spesialisert kreftkirurgi) og desentralisering av tilbod som kan gjevast nær pasienten med god kvalitet. Gode og effektive pasientforløp for kreftpasientar. Mål 2012: Det er gjennomført tiltak for å redusere flaskehalser i forløpa for kreftpasientar. 80 % av kreftpasientane får oppfølging innanfor tilrådde oppfølgingstider. Pasientar som blir sende vidare med mistanke om kreft, har fått utnemnt ein eigen kontaktperson. Utdanningskapasiteten for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. Tiltak for å redusere ventetida for rekonstruksjon av bryst eller brystkreft er sette i verk. Det er lagt til rette for gjennomføring av vidareutdanning i samsvar med kriteria for den nasjonale piloten i kompetanseområdet palliativ medisin. Rapportering på styringsparametrar (tal og prosent som får starta behandling innan 20 virkedagar). 2

3 Organisering For fleire kreftformer er det dokumentert samanheng mellom behandlingsvolum og resultat. I regional og lokal kreftplan er det teke konsekvensar av dette. Sjeldne kreftformer er i aukande grad sentralisert til universitetssjukehusa, og kirurgisk kreftbehandling i Helse Fonna er sentralisert til Haugesund sjukehus. For pasientar som heilt eller delvis vert utgreidde i Helse Fonna er det etablert multidisiplinære møte/team med universitetssjukehus; der pasienten og vidare opplegg for enkeltpasientar vert gjennnomgått og avtala. Eksempelvis gjeld dette for pasientar med lungekreft som kan opererast, og for pasientar der det er aktuelt med strålebehandling før kirurgi. Strålebehandling skjer ved universitetssjukehusa i Helse Vest, kirurgi for lungekreft i Bergen. For brystkreftpasientar har Helse Fonna etablert eit tverrfagleg Brystdiagnostisk senter (BDS), der kirurg, radiolog, patolog og onkolog samhandlar om diagnostikk og behandling av pasientar med brystkreft. Senteret er organisert under Kirurgisk klinikk. Onkologisk behandling vert som hovudregel starta ved Haukeland sjukehus og vidareført i Onkologisk dageining organisert i medisinsk klinikk med medisinsk ansvarlege legar frå aktuelle fagfelt i ulike klinikkar. Dei vanlegaste kurane vert også gjevne desentralisert ved Stord og Odda sjukehus. Regional kreftplan er under revisjon, inklusiv delutgreiingar for dei hyppigaste kreftformene. Helse Fonna har representantar i alle gruppene, og vil følgje føringane som vert presenterte i endeleg plan. Førebygging og tidleg diagnostikk Livsstil Røyking og kostvanar er blant fokusområda for å redusere talet på krefttilfelle. Helse Fonna arrangerer røykeavvenningskurs i LMS-senteret. Screening Helse Fonna er involvert i den nasjonale mammografiskreeninga på den måten at sjølve undersøkinga vert gjort i Haugesund medan vurderinga/tolkinga av bileta vert gjort i Stavanger. Endoskopiske undersøkingar Særleg ved kreft i mage-/tarmsystemet kan symptoma vera diffuse og lite sjenerande. Det er difor viktig at ventetida ved endoskopiske undersøkingar ikkje er lang, og at det ved tilvising vert gjort grundige vurderingar av kreftrisiko. Diagnostikk Helsetilsynet gjorde i 2010 risikoanalyse av norsk kreftbehandling. Analysen viste bl.a. at det var stor risiko for svikt i utgreiingsfasen med forseinka diagnostikk, og dermed behandling, som konsekvens. Dette var bakgrunnen for at statsminister Jens Stoltenberg den i pressekonferanse tok opp ventetidene for utgreiing og behandling av kreft, og same dag sende ut pressemelding med følgjande ingress: «Pasienter med kreft skal ikke måtte vente unødvendig lenge på utredning og behandling og risikere at sykdommen utvikler seg i mellomtiden. Vi setter nå krav til at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Vi skal følge med på at sykehusene leverer.» Denne «20-dagars-regelen» er seinare teken inn i nasjonale og regionale handlingsprogram for dei enkelte kreftsjukdommane og i styringsdokumenta til føretaka og gjeld kvar gong det i eit kreftforløp oppstår behov for kurativ eller palliativ behandling. Normkravet er at 80 % av kreftpasientane får starta behandling innan 20 virkedagar. Korleis det enkelte føretaket oppfyller målkravet for gruppene tjukktarmskreft, lungekreft og brystkreft vert publisert på Helsedirektoratet sine nettsider tertialvis. Helse Fonna har alltid prioritert kreftpasientar, og har intensivert arbeidet med å forbetre logistikk og pasientflyt for kreftpasientar for å sikre god og rask tilgang til sikker diagnostikk og behandling. Tilvisingane vert vurderte innan 1 2 døgn, og det er ikkje fristbrot for desse gruppene. Det er innført «merking» i journalsystemet for å kunne følgje pasientgruppene tettare, standardiserte forløp er utarbeida, og det er tilsett pasientkoordinatorar som koordinerer utgreiing og forløp. I samarbeid med praksiskonsulentar er det gjort eit godt stykke arbeid for å betre tilvisingane frå primærhelsetenesta for god og rask vurdering i spesialisthelsetenesta. Tilgang til gastroenterologiske undersøkingar, radiologiske 3

4 undersøkingar og svartid på patologiundersøkingar har i nasjonal samanheng vore flaskehalsar. I Helse Fonna får pasienten time ved gastroenterologisk poliklinikk innan to veker dersom det er stor mistanke om kreft. Dersom det er liten mistanke om alvorleg diagnose, er ventetida i dag tre månader. Radiologiske undersøkingar ved kreftmistanke vert tekne imot som «augeblikkelig hjelp», og svartida ved patologiske undersøkingar er svært kort berre timar for førebels svar. Behandling I tråd med regionale føringar og avtalar vert pasientar med sjeldne kreftsjukdomar tilviste til universitetssjukehusa for utgreiing og behandlingsstart. Dette gjeld til dømes beinkreft, barn som har fått kreft eller mistanke om dette, akutte leukemiar og andre former for aggressiv kreft i blod- /lymfesystemet, avansert gynekologisk kreft, hjernekreft, kreft i matrøyr, bukspyttkjertel og lever, øyrenase-halskreft og pasientar som skal til avansert kirurgi for prostatakreft (radikal prostatektomi). Helse Fonna har eit godt kirurgisk behandlingstilbod for pasientar med dei vanlegaste kreftformene. Med unnatak av sekundærplastikk som treng avansert plastikkirurgi, gjev Helse Fonna eit komplett tilbod innan brystkreftkirurgi. Nokre pasientar til tarmkirurgi må ha strålebehandling i Stavanger eller Bergen før det kirurgiske inngrepet vert utført i Helse Fonna. All kirurgisk behandling av lungekreft skjer i Helse Bergen, og pasientar som potensielt kan opererast, må først til PET (positiv emisjons-tomografi) i Bergen før det kan konkluderast sikkert om kirurgi er det beste behandlingsalternativet. Elles skjer all utgreiing og behandling i Helse Fonna. Start av cellegift skjer som oftast ved Haukeland universitetssjukehus, ev. lokalt i samarbeid med Haukeland universitetssjukehus. Det vert gjeve nær celegiftbehandlingar i Helse Fonna i 2012, og talet er aukande. All strålebehandling skjer ved Universitetssjukehusa i Stavanger eller Bergen. Oppfølging Oppfølging og kontrollar for dei ulike pasientgruppene følgjer nasjonale retningslinjer. Behov for rehabilitering vert vurdert individuelt. Palliasjon Palliativt team er oppretta ved Haugesund sjukehus. Personalet i sengepostar der pasienten er innlagd, tek seg elles av symptomretta behandling til pasientar som er komne over i palliativ fase. Det er planer om å forsterke tilbodet i kommunane i samarbeid med føretaket slik at pasientar i større grad kan få god og naudsynt palliativ behandling i kommunehelsetenesta. Det er etablert nettverk mot palliativt kompetansesenter i Bergen. Palliativ strålebehandling skjer i Helse Bergen. Resultat Dei kreftformene som førebels har vore følgde tettast, er kreft i tjukktarm, brystkreft og lungekreft. Helsedirektoratet gjev opp kvalitetsindikatoren «Tid frå tilvising til første behandling Prosentdel som får starta behandling innan 20 virkedagar» på nettsidene sine. For Helse Fonna var tala for desse tre gruppene ved 1. tertial 2012 høvesvis 47,4 % (9 av 19 pasientar), 30 % (3 av 10 pasientar)og 37,5 % (3 av 8 pasientar). Med andre ord er ikkje målet om 80 % innan 20 virkedagar nådd så langt. Det må presiserast at tala er henta ut frå det elektroniske pasientsadministrative systemet, og det er usikkert om kor vidt registreringa er korrekt, og om uthentinga av målepunkta er eintydige. Eigne manuelle registreringar indikerer eit betre resultat, og det er sett i gang ekstra arbeid med klare definisjonar av målepunkt og kvalitetssikring av data framover. Utdanning og rekruttering Helse Fonna har høgt kompetent personell for utgreiing og behandling av kreftpasientar, men har ikkje rekruttert onkologar så langt. Det er difor etablert tett samarbeid og avtalar med Helse Bergen, slik at onkologar er til stades i Helse Fonna fleire dagar i veka. Føretaket har lukkast i å byggje opp og rekruttere til ein vel fungerande patologisk avdeling. Det er komme til fleire legeheimlar som understøttar kreftdiagnostikk og -behandling i 2012 (gastromedisin, lungemedisin, urolog, LIS 4

5 gastrokirurgi og LIS patologi). Rekrutteringa er god til Haugesund sjukehus, men det er framleis mykje bruk av vikarstafettar ved dei mindre sjukehusa. Det er tilbod om sjukepleiarutdanning i kreftsjukepleie og palliasjon. I 2012 tek to sjukepleiarar i Helse Fonna vidareutdanning i kreftsjukepleie; dei er ferdige med studia høvesvis i 2013 og Framtid Talet på kreftpasientar vil auke i Noreg og i Helse Fonna mellom anna fordi det blir fleire eldre, fleire overlever kreft og fleire lever lenger med kreftdiagnosar. Tidleg og rask diagnostikk og behandling er viktig for resultatet. Endoskopiscreening av tarmsystemet er i gang som pilotprosjekt i Helse Sør-Aust, og førebels resultat tilseier at dette kan verte standard. Andre teknologiske framsteg kan bidra til enklare og raskare diagnostikk og behandling. Dimensjonering av tilbod innan diagnostikk, behandling og rehabilitering bør skje proaktivt. Konklusjon Kreftpasientar blir prioriterte i tråd med det som er medisinsk forsvarleg og i tråd med prioriteringsforskrifta. Føretaket har eit heilskapelege tilbod til dei største pasientgruppene innan diagnostikk, kirurgi og onkologisk/medikamentell behandling. Diagnostikk og behandling er sentralisert regionalt og lokalt i føretaket tråd med regionale og lokale planar og føringar. Desentralisert symptomatisk behandling skjer der dette er vurdert å vere forsvarleg og der det er den beste løysinga for pasienten. Fokusområdet i næraste framtid er å betre logistikk, registrering og resultat med omsyn til «20-dagarsregelen» slik at måltala kan nåast, og å sikre ressursar for å møte den epidemiologiske utviklinga. Helse Fonna leverer òg inn data til nasjonale kvalitetsregister for å kunne følgje andre resultatmålingar i eiga verksemd. Fem års overleving for pasientar med kreft i Noreg er blant dei høgaste i verda, og resultata i Helse Vest skil seg ikkje ut frå resten av landet. 5