Overvasshandtering - viktig del av arealplanlegginga

Transkript

1 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Overvasshandtering - viktig del av arealplanlegginga Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Tema Kva er overvasshandtering? NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs Arbeid med overvatn i Bergen kommune KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

3 R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D I Bergen regnar det MYKJE I dag Gjennomsnittleg årsnedbør 2250mm

4 R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Men nedbørsmengdene skal AUKE! ÅR2100 Gjennomsnittleg årsnedbør 2800mm

5 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Overvatn = overflateavrenning som følge av nedbør eller smeltevatn.

6 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Overvasshandtering = hydrologi + arealdisponering

7 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Q = C A I Q: Avrenning fra eit nedbørfelt C: Avrenningsfaktor (0,1 0,9) A: Nedbørfeltets areal I: Nedbørintensitet ved valgt varigheit og frekvens - inkludert klimafaktor (1,2 1,4) Avrenningsfaktor er styrt av arealtype. Arealdisponeringa i feltet bestemmer dermed avrenninga.

8 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD

15 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Gjeldande rett for overvatn Forureiningslova Plan- og bygningslova Vannressurslova Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Grannelova Veglova Politilova Sivilbeskyttelselova Skadeerstatningslova ++ Forskrifter med heimel i desse lovene Lokale forskrifter, instruksar og retningslinjer

16 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Mange «ansvarlege» Stat: Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet Olje- og energidepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Justisdepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal- og moderniseringsdepartementet Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet Kommuner: Planavdeling Byggesaksavdeling Vann- og avløpsetat Grønn etat Veg- og trafikketat Private

17

18 Prinsipp for tilrådingane Overvasshandtering skal forebygge skade og utnytte overvatn som ein ressurs. Tiltak skal vere samfunnsøkonomisk lønsame. Overvassproblem skal løysast lokalt, og den enkelte har ansvar for å handtere overvatn på eigen eigedom, men stat og kommune har eit overordna ansvar. Ein må ta omsyn til regionale og lokale klimaforskjeller og regelverket må ivareta dette.

19

20 Korleis vil me ha det? Opne overvasstiltak kan bidra til at overvatnet går fra å vere eit problem til ein ressurs som kan utnyttast og skape gode bymiljø med blågrønne strukturar som kan infiltrere, fordrøye eller avleie vatnet utan at det fører til skade. Det handlar om å gi vatnet tid og rom.

21 Arealverktøyet Overvassutvalget meiner at plansystemet bør vere det sentrale juridiske verktøyet for god overvasshandtering, og at planar for overvatn primært bør vere ein integrert del av planlegginga etter plan- og bygningslova sitt system. Bruken av plansystemet er avgjerande for om planlagde tiltak kan bli utsett for skade, eller om dei har innverknad på avrenning som kan påføre andre skade på kort og lang sikt.

22 Overordna plan Overvassutvalget tilrår kommunene å utarbeide kommunedelplan med tema overvatn som viser vassdrag, andre avrenningslinjer, hensynssoner, planlagt åpning av vassdrag, separering mv. Planen vil vere ein viktig del av ROS-arbeidet i kommunen. For kommunen sjølv vil ein overordna plan gi eit godt grunnlag for systematisk overvasshandtering og prioritering av tiltak i handlingsplan, økonomiplan, årsbudsjett og gebyrfastsetting. Overfor andre vil planen legge generelle føringar for ny utbygging og gi hjemmel for pålegg om tiltak i eksisterande områder. Omfang og innhald i planen må tilpassast den enkelte kommune.

23 Endring i krav til gjennomføring i plan- og bygningslova Kan kreve etablering av åpne overvannsanlegg. Kan kreve opparbeiding av areal til felles overvannsanlegg, og til å få refusjon for det. Kan ekspropriere grunn for framføring av OV-anlegg pålagt av kommunen. Løyve til å gjere tiltak på nabogrunn for å forebygge skade som følge av overvatn.

24 Finansiering Utvalget foreslår at overvatn blir skilt fra avløpsgebyret. Kommunens nødvendige kostnadar på overvasssektoren skal kunne finansierast av eit eige overvassgebyr. Sjølvkostprinsippet skal gjelde også for overvassgebyret. Gebyret skal ha ein fast og ein variabel del. Dette ivaretar både solidaritetsomsyn og at avrenninga er ulik fra ulike eigedomar. Alle eigedomar som kan ileggast avløpsgebyr, og eigedomar som er tilknytta kommunalt hovedanlegg for overvatn, skal betale gebyr.

25 Staten må bidra NVE med veiledning, tilsyn og finansiering av sikringstiltak. Meteorologisk institutt med beregning av klimafaktorer og innhenting, kvalitetssikring og formidling av nedbørdata. Kartverket med laserdatamålingar, karttekniske løysingar for ein nasjonal terrengmodell og utgreie muligheiter for geografisk stadfesting av forsikringsskadedata. Statens vegvesen med å utarbeide kriterier i vegnormalar for bruk av vegareal som flomvegar. Miljødirektoratet med retningslinjer for «nødvendige kostnader» (sjølvkost), beregningsprinsipper for OV-gebyret og tilrettelegge for pilotforsøk for økonomisk insentiv. M.M.

26 Oppgåver til NVE Gjennomføre nasjonale pilotprosjekt i overvasskartlegging og analyser. Utarbeide vegleiarar. Bygge kapasitet og kompetanse til urbanhydrologiske analyser. Etablere fleire urbanhydrolgiske stasjonar. Gi råd til kommunene om overvatn i arealplanar. Utarbeide retningslinjer for analyse og tiltak i eksisterande bebyggelse. Gi råd om bruk av plan- og bygningslova for å forebygge skadar. Utvide arbeidet med planlegging, gjennomføring og finansiering av sikrings- og miljøtiltak i vassdrag til også å gjelde overvasshandtering i tettstadar. M.M.

27 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT RENT VANN TIL FOLK OG FJORD

28 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Kommuneplanen i Bergen VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal angi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og dimensjonere og vise overvannshåndtering og flomveier. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, og beskrive hvordan løsningene kan gi bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. Hjemmel 11-9, nr 3 Følgende dokumenter skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak: Kommunens VA-norm med tilhørende vedlegg Retningslinjer for overvannshåndtering Reglement for sanitæranlegg Elver og bekker skal ikke lukkes.

29 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Hovedplan for avløp og vannmiljø Retningslinjer for overvannshåndtering legges til grunn ved all arealplanlegging i Bergen kommune. Flomveger skal sikres, og overvannshåndtering skal skje på en måte som ikke forringer vannkvaliteten i vassdrag, medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Lokal overvannshåndtering skal benyttes der dette er mulig slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet naturtilstanden for grunnvannsnivå, infiltrasjon, fordrøyning og vannveger.

30 » Varighet: » 15 partnere - 5 byer (Dordrecht, Hannover, Sheffield-Rotherham, Bergen) - 4 regionale eller nasjonale offentlige partnere - 5 forskningsinstitusjoner - 1 privat partner» Totalt budsjett: 5,2 M Euro HFK - Plannettverk - klimatilpassing

31 Bringing INnovation to ongoing Water Management Funded by Horizon 2020 Coordinated by LNEC - Portugal WP1 Coordination Providing practical knowledge and tools to end users, water managers and decisionmakers to better cope with all climate projections, including droughts and floods. WP3 Analysis of the water cycle WP5 Risk treatment and adaptation strategies WP6 7 Dissemination and exploitation WP2 Climate predictions and downscaling WP4 Impacts of extreme weather events WP6 Excellence and actionable research Germany Wupper River Basin Portugal Tagus Spain Badalona Cyprus Troodos Mountains The Netherlands The Veluwe Norway Bergen BINGO Research Sites The BINGO project has received funding from the European Union's Horizon 2020 Research and Innovation programme, under the Grant Agreement number

32 Begin EU Interreg prosjekt

33 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Damsgårdsundet transformasjon av byområdet

34 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Solheim - Damsgård Vasskvalitet: Separere og dermed redusere overløpsutslepp Kapasitet: Kartlegge dagens avrenningsmønster og finne framtidige flaumvegar Dimensjonere framtidige overvassanlegg under og over bakken. Avsette nok areal i planar til etablering av robuste overvassystem

35 Strategisk plan Laksevåg

36 R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D

37 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Nedbørsfelt med avrenningslinjer

38 R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Bruk av avrenningslinjer Identifisere problemområder Innspel til planlegging Lage aktsomhetskart med flaumveger for heile kommunen. Flaumvegar Vegar vatnet vil ta på overflata ved ekstreme avrenningshendingar når det normale avrenningssystemet (rør og bekkeløp osv.) ikkje har tilstrekkeleg kapasitet til å handtere dette. Flaumveger, flaumsoner og stormflo kan publiserast som eigne kartlag i kartdatabasen som eit aktsomhetskart.

39 R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Dimensjonering av OV-system Utfordringar for hydrologen og ingeniøren: Kva er dimensjonerande nedbørshending? Kor stor del av nedbøren skal gå i rør, og kva kan renne av på overflata? Vil dimensjonerande nedbør nokon gong kome fram til røret, jfr. 15. nov i Bergen og 6. august 2016 i Oslo?

40 Vann mellom Lungegårdsvannene Utviklar og omformar eit sentralt byområde. Gjenopning av kanal gir robust overvasshandtering og vatn blir ein viktig miljøfaktor i byromet mellom sentrum og Store Lungegårdsvann. Reguleringsplan til politisk sluttbehandling i desse dager.

41 Mindemyren Fra industri og lager til anna næring og bustader Opning av vassdraget mellom Solheimsvatnet og Kristianborgvatnet Bybanen som «motor» for utviklinga

43 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Vidare arbeid i Bergen Fortsette arbeidet med å sikre at all arealplanlegging i kommunen tar nok omsyn til at overvatnet treng tid og rom. Arealdel i kommuneplanen er under rullering. Krav til fortetting og press på grønne areal. Planen må sikre at det i alle reguleringsplanar og utbyggingsprosjekt blir sett av areal til overvassdisponering. To nye nedbørstasjonar er etablert. Samarbeid med meteorologisk institutt om oppdatering av IVF-kurver. Kartlegging av avrenningslinjer og flaumvegar pågår. Arbeider for å åpne lukka vassdrag i transformasjonsområder, f.eks. i Mindeområdet. Ambisjon om å redusere lengden av fellesavløpssystemet med 4 km pr år. Er ikkje heilt der enno. Vi skal utarbeide ein overordna plan for overvatn, der vassdrag og opprinnelege vassvegar inngår som viktige element. Krav til nye og eksisterande overvassanlegg, offentlege og private, skal inngå i planen.

44 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Kommunedelplan overvatn Målsetting for overvasshandtering Konsekvens av klimandringar for overvasshandteringa Sektoransvar Overvassplanlegging på ulike plannivå Overordna strategi for overvasshandtering Urbane vassdrag Flaumvegar Bekkeopningar Rensing av overvatn Dimensjonering Eigarskap og driftsansvar Finansiering av tiltak Handlingsplan

45 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Oppsummering Klimaendringar gir utfordringar Det me bygger no skal vare i minst 100 år Byen må tole å stå ute Billegare å forebygge enn å reparere Bruk tilgjengeleg kunnskap Sats på kompetanse og kompetanseutvikling tverrfagleg samarbeid i all arealplanlegging og byutvikling o Avløpsingeniøren, byplanleggaren og gartnaren må snakke saman