SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB. Oktober 2010

Transkript

1 SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB Oktober 2010

2 SKIPPERPOSTEN Organ for Norsk motorskøyteklubb Redaktør Arnulf Wibe Lychesvingen 26, 1337 Sandvika Medlemskveld Styret ønsker velkommen til medlemskveld på vårt klubbhus, Styrhuset Fredag den 29. oktober kl 1900 Kveldens tema er kystkultur. Forbundet Kysten møter med en representant som vil gi oss et innblikk i hva som skjer i forbundet for tiden, og han vil informere om landsstevnet 2011 i Egersund. Klubben vår planlegger egen konvoi til landsstevnet, og dette må diskuteres på møtet (se også egen sak på s 12). Vi håper flest mulig har tid og lyst til å møte på medlemskvelden, enten dere kan tenke dere å være med neste sommer, eller dere kun vil være med på det sosiale denne kvelden. Det blir blir servering av kaffe og kaker, og muligheter til å kjøpe vin, øl og dram i baren etter møtet. Velkommen!

3 FORMANNENS HJØRNE Nei! Ikke allerede!!! Men joda, sommeren er nok over for de fleste. Selv er jeg blant de av våre medlemmer som skal heise skipet på land for vintersesongen, og beundringen (les: misunnelsen) over de som har mulighet til å benytte seg av sjøens gleder også utover høst og vinter er stor. I slike situasjoner finner jeg trøst i forventningen om at også jeg en dag blir skipper på større skute Noen vil kunne påstå at jeg er lidenskapelig opptatt av båt (les: gamle tre- og tradisjonsbåter), og selv skal jeg ikke stille meg i kø for å motbevise dette. Når sant skal sies er det ingen av mine hobbyer som kan måle seg med kjærligheten til havet, båter og møtet med elementene. I sommer har min lille familie og jeg oppsøkt en del kystkultur på vår ferie t/r Kristiansand. Loggen Kystlag i Tønsberg, Gokstad Kystlag i Sandefjord, Tall Ship Races i Kristiansand, museet Oscarsborg Festning, de skjulte bunkersene på Håøya for å nevne noe. I tillegg har jeg vært så heldig å komme i snakk med utallige ferieskippere, og sett deres stolte skuter, langs vår vakre kyst. Jeg vet at mange av dere likeledes har mange gode historier fra årets sommer, og fra tidligere sesonger. Dette er historier som jeg er overbevist om at vil kunne glede mange av våre medlemmer. Min utfordring til dere er derfor, å be dere sende noen linjer til skipperposten og vår redaktør Arnulf. Midt oppi alt det positive, må jeg allikevel si at det ikke er en jobb uten utfordringer, å være formann i NMSK. Når det stormer rundt oss, synes jeg det er viktigst å holde fokus på vedtektene våre. Klubbens idegrunnlag bygger på å arbeide for bevaring av motordrevne yrkesfartøy og verneverdige motorfartøy over 35 fot, samt å stå som samlingspunkt for å fremme interesser knyttet til disse litt større fartøyene. Det positive fokuset er det som driver klubben videre. Så vidt jeg kan forstå ser det ut som at NMSK går en lys fremtid i møte. Det har i år vært stor oppslutning både på medlemsmøtet i mai, og på årets høstsamling, der vi til sammen talte godt over 40 feststemte båtsjeler. Jeg håper denne sesongen har bragt mye glede, salt sjøluft og solnedgang over åpent hav. Samtidig vil jeg oppfordre dere alle til å benytte muligheten til å holde liv i klubben også når vi går inn i vinterhalvåret. Møt opp på neste medlemsmøtet 29/10, delta på sildebordet 27/11, og send gjerne en strofe (kort eller lang) til Arnulf og neste utgave av skipperposten. Husk også å besøke ved leilighet. Der publiseres det stadig nye underfundigheter. Snart vil dere også finne referatene fra styremøtene våre publisert der. Slik kan dere følge med på hva styret bruker tid på fremover. Thomas Gokstad kystlags Rapp 1sylindret 1962

4 Bryggefest (7. mai) 70 betalende deltakere spiste 35 kg reker på årets fellesarrangement med Maritim båtforening. Litt regn i starten ble avløst av solnedgang og en stjerneklar natt. Styret hadde rigget til lerret på akterskipet til medlembåten Sult, og vi hygget vi oss til lyd og sceneshow fra årets Melodi Grand Prix. Et svært vellykket arrangement! Medlemsmøte (29. mai) Et meget konstruktivt møte med 30 medlemmer tilstede på Styrhuset, som ga forslag og inspirasjon til klubbens videre arbeid! Vårsamlingen ( juni) En regntung helg i Sandspollen med bare 5 båter og 12 pesoner, men kos og glede!

5 Skagen og Skagerak - Karsten Myhre Flere av dere har vel vært i Skagen enten i år eller tidligere. Egentlig et yndet sted for oss nordmenn, både fordi vi føler oss velkomne i Danmark, og fordi vi fortsatt har en følelse av at ting er rimeligere enn hjemme. Selv har jeg hatt mange besøk til Skagen, og likt meg der. I det senere har jeg imidlertid lagt merke til at Skagen sakte men sikkert framstår mindre og mindre attraktiv. I år merket jeg det mer enn tidligere. Mitt inntrykk er at turismen og kommersen har blitt så sterk at det har slått ut i høye priser, dårlig service og en følelse av ikke å være like velkommen som tidligere. Unntaket er pengene da. De verdsettes fortsatt. Kanskje er det slik de fleste andre steder også, men selv merket jeg det mer enn noe annet sted nettopp der. Bare havneavgiften for en båt over 50 var på mer enn NOK 400/døgn. I tillegg regnes døgnet fra kl 1200, noe som etter det tidspunkt øker leien ytterligere om man f eks forlater byen på ettermiddagen. Da løper ytterligere timeleie (altså fra kl 1200). Smart! Det er forresten en tendens til dagleie flere steder også i Sverige. I Norge er det kanskje mulig også en tendens? Men heldigvis, i de to sistnevnte land er det myriader av uthavner å ty til. Det kan vi ikke i Danmark. Friskt og skikkelig kaldt øl er godt. Men tammere og mer lunkent og emment øl enn det jeg fikk i Skagen stort sett all over, er det lenge siden jeg har fått. Til sammenligning; prøv ølet på Pramen i Strømstad! Sure oppstøt? Kanskje det. Nevner dette ikke for annet enn dem som har forventninger til Skagen. Senk dem! Ellers er trekanten Oslo - Mandal - Skagen - Marstrand (Gøteborg) og nordover en strekning de fleste av oss har gått, men likefullt full av flotte steder og muligheter. Det skal et langt liv til for på alvor å si at man har vært alle steder. Har liksom trodd det selv, men nei, her er det mye å ta av. Merker selv at å utfordre seg selv med på nye steder, gir inspirasjon og stadig nye opplevelser og noen ganger overraskelser. Og selvsagt, uthavner er og blir noe for seg selv. I tillegg, Sørlandet bød i år som før på makrell så det holdt. Ikke spesielt usmak på nytrukket stekt makrell! Og enda en ting; går man nevnte vei (trekant) er man stort sett medstrøms for de store havstrømmer. En knop eller to over mange timer, helt gratis er vel ikke å forsverge. Høstsamlingen (17-19 september) Et svært vellykket arrangement i Messa på Håøya. 17 båter og 43 personer deltok - flere enn på lenge!

6 Glimt fra sommeren Karsten Myhre Her er noen inntrykk fra en flott sommer 2010 langs en kyst som er vill, vakker, røff og myk. Arrangementene, og uthavnene er uendelige, for dem som kan snu seg etter innfall, vær og vind. Noen vil gjerne planlegge, andre vil la impulsene få rå. Jeg gjorde det siste! The Tall Ships Races i Kristiansand I år gikk The Tall Ships Races av stabelen i Kristiansand siste helg i juli måned. Hele 79 fartøy (se bilder) fra noen av de største seilskip i verden, til mindre havseilende fartøy, satte hverandre i stevne over 4 dager, der Kristiansand virkelig viste seg fra en sjenerøs og fin side. Alle arrangementer og entre var i hovedsak fri. Selv om lørdagen fullstedig regnet bort, er det ingen tvil om at arrangementet totalt sett var meget vellykket og innholdsrikt. For oss i Skøyteklubben var det bl.a. også en stand av gamle motorer, som sikkert ville være av spesiell interesse. Et gammelt båthjerte slo litt ekstra da en 1 sylindret Marna fra 1937 fikk slå sine rolige slag. Den var en del av motorsamlingen til Bragdøya Kystlag. Bragdøya Kystlag utenfor Kristiansand har ca 650 medlemmer i alle aldre, og egen nettside Marna n var blant høydepunktene, i tillegg til torsdagens innseiling, og ikke minst søndagens store parade der alle båtene en etter en stevnet ut Vestergapet på vei til Songe fyr, der starten gikk. Været var da bortimot perfekt på søndagen, med frisk bris og et uendelig antall skuelystne båter som fulgte paraden utover fjorden. Virkelig litt av et skue! Norges tre store stoltheter (Statsraad Lehmkul, Sørlandet og Chr Radick) sto ikke tilbake for noen av de mange andre flotte skutene. Christian Radick lå som beste båt fram til da i Racet. Sjøen ble tung etter hvert som båtene stevnet mot åpent hav, og jo lenger ut i havgapet det

7 bar. Kl 1700 var alle seilskutene samlet over et stort område for start. Det ble et vellykket og ett flott skue. Båter av denne størrelse under seil gir et historisk sus. Artig er det at mange av båtene mønstrer frivillig mannskap, som mot rimelig betaling kan være med på etappe(r) etter eget ønske. Racet går jo over flere etapper (derav races), og er blitt ett årlig evenement. Neste Tall Ships Races er i 2011, og vil da i Norge gå i fra Stavanger. Som skrevet annet sted i Skipperposten, planlegger vi konvoi til Forbundet Kystens store stevne i Egersund, og da er avstanden til Stavanger ikke lang. Alt i alt ble langhelgen i Kristiansand en stor opplevelse. Kristiansand kommune har all ære av et ærlig forsøk på å gjøre dagene minnerike både for publikum og de mange mannskapene fra mange land. Et meget rikholdig program og moderat kommers og glamour bidro sterkt til dette. Vanskelig å se for seg en mer velegnet by til arrangement av denne type. Meget bra Kristiansand kommune. Norwegian Gran Prix og The Canal Street Festival i Arendal Også i år sto Arendal som arrangør for sitt tradisjonsrike NGP. Dessverre er dette et arrangement som har tapt seg kraftig i fra glansdagene i 90 årene da opp til femten Formel 1 båter utfordret hverandre i mer enn 200 km/t, til årets race med kun fem deltakerbåter, hvorav tre fra Dubai. Selv har jeg alltid hatt sansen også for denne type konkurranser. Virkelig fasinerende kombinasjon av teknologi og et inferno av lyd og sjøsprøyt. Arendal må være en perfekt arena for denne type arrangementer. Veldig god oversikt, og svært publikumsvennlig, så vel fra egen båt som i fra land. I tillegg er dette åpenbart årets frislepp for noen utsvevende netter for byens egen befolkning. Nattelivet bare eksploderer da. I tillegg er Racet et startsignal for det ukelange kulturarrangementet The Canal Street Festival, som er et rikholdig kulturarrangement for enhver smak. Personlig har jeg mer og mer fått sans for Arendal som en flott sommerby, vel verd et besøk! Risør trebåtfestival Også dette er blitt en tradisjon for dem som har sans for hva naturens eget byggemateriale kan framskaffe av flotte båter. Trebåtfestivalen har virkelig funnet sin plass. Etter noen års tilbakegang har festivalen igjen tatt seg opp, og er mer enn noen gang verd et besøk både for dem som setter pris på trebåter og i tillegg de mange kvalitets kultur arrangementer Risør byr på under festivalen.

8 Historien om en medlemsbåt i Norsk motorskøyteklubb MIDTSIDEBÅTEN SJØLEIK -av Karl Pudik- Reg.nr R5SO - Kallesignal LESW "Lista-skøyta ble bygget ved Farsund Båtbyggeri i Tegningene stammer fra Torgeir Torgersen i Det ble bygget 17 båter av samme type, men det er uvisst om noen av de andre fremdeles eksisterer. Skøyta er 45 fot lang og 16 fot bred, hadde galeasrigg og en 30 HK Union motor. 10. august 1938 ble den nye båten overlevert til Tananger-fiskeren Nikolai Leidland, som var av gammel los- og fiskerslekt. Navnet var først"blåveis", men Nic døpte den om til Sjøleik. Den 11. oktober 1941 seilte han skøyte til Aberdeen i Skottland med 19 mennesker gjemt i lasterommet. Underveis ble de kontrollert av en tysk patruljebåt, men de hadde satt ut blåser og en lettbåt, og lot som om de var harmløse fiskere. De ble også truet av miner og tykk skodde før de kom fram. Nic og Sjøleik ble i England resten av krigen. Flere av passasjerene ble til militært utdannet, og dro tilbake med bl.a. Shetlandsskøytene. Ved krigens slutt ble Sjøleik fullastet med "Sunlight-såpe. Det var nok behov for litt oppvask i hjemlandet! Etter krigen måtte Nic søke om lån av Den Norske Stats Fiskeribank. I "takstforretningen" fremgår det at i 1938 hadde båten hadde kostet kr , motoren kostet 7.450, tanker samt innmontering kostet 400 og etter hjemkomst fra England blev båten påkostet" kr Skrog m. rigg og tilbehør ble taksert til kr og motoren til fikk Sjøleik en sterkere motor, en UNION med 50 HK (kanskje ble lånet brukt her?) 1953 ble Sjøleik solgt til Hans og Torbjørn Myklebust, Egerøy, som var i slekt med Nic Leidland. De tok tilbake det opprinnelige navnet "Blåveis", og brukte båten til sildefiske og reketråling. På Eigerøy Slipp (Gjert Seglem), rundt 1960, fikk båten et nytt styrehus, en del spant ble skiftet og andre reparasjoner utført. Torger Torgersen og Per Havland kjøpte båten i Jeg vet ikke hvor båten ble registrert, men det er lett mulig at Torger er den samme Torgeir Torgersen (ev. sønnen?) som tegnet båten i 1932 i Farsund overtok Rune Bo Larsson i Hellvik båten, den fikk Reg.Nr. A Rune Bo drev med motorverksted og satt inn denne svære SCANIA DS11, som også i dag sørger for sikker fremdrift havnet Sjøleik (Blåveis) nok en gang i Egersund, da Thor Tønnessen i Rekefjord overtok den. (Reg. L-23587) 1994 kjøpte Willy Gautvik båten (Reg. A-3045), og gjennomførte en litt spesiell ekspedisjon: Blåveis seilte fra Arendal - Vardø - Arkhangelsk - Soloveckje-øyene - Belomorsk - Onega-sjøen - Petrozavodsk - Ladoga-sjøen - St.Petersburg - Helsinki - Åland - Stockholm - Skagen - Arendal. Blåveis ble dermed den første fiskebåt under utenlandsk flagg som seilte gjennom de russiske kanalene. Deretter ble båten liggende ved Kragerø båtbyggeri for oppgradering. Under et opplag på Åland var det allerede blitt stjålet en del utstyr, bl.a. forsvant samtlige bilder og dokumenter fra turen. Men nå gikk det riktig galt: resten av innredningen forsvant og båten forfalt el 1998 (merkelig at ingen husker det!) ble båten gitt bort til Stein Jarle Svardal i Bærum. Han hadde ikke omregistrert båten på sitt navn (noe som førte til en del problemer og ekstra utgifter da jeg skulle registrere den i skipsregisteret), men begynte sammen med broren sin, så smått å reparere skroget. Familien mistet snart interesse, og så ble båten solgt til meg.

9 kjørte jeg båten fra Leangbukta til Bestumkilen hvor jeg hadde fått midlertidig vinterplass hos Oslo Motorbåtforening. Jeg tok tilbake navnet "Sjøleik", som jeg trodde var det opprinnelige. I løpet av vinteren skar jeg opp dekket, bygget opp kahytt og begynte med innredning av salong, bad og bysse. Allerede flyttet jeg inn i båten, hvor jeg har bodd siden, både sommer og vinter. Fra begynnelsen av var det klart at jeg måtte skifte akterdekket. Det var ganske dårlig, lakk og bjelkene under hadde allerede begynt å ta skade. Men først måtte "boligen" bli ferdig. Så fikk jeg en alvorlig nakkeskade i trafikkulykke, og akterdekket måtte vente. Det gikk nedover med helsa, jeg forsøkte å holde meg i 50% stilling, men så ble det slutt med reparasjoner og vedlikehold. Likevel nøt jeg sjølivet i små etapper. Den ene sommeren gikk langs svenskekysten nesten til Gøteborg, en annen langs norskekysten til Risør. Ikke bare helsa men også at jeg kjører båten alene, gjør at jeg må være forsiktig og nøye med rutevalg og liggeplass. Ting jeg ikke får til alene, eller hvor jeg ikke kan stole på å få kyndig hjelp av andre, må bare kuttes ut. Men det finns så mye annet å oppleve. Kysten er jo så mangfoldig rik! Vinter 2006/2007 var det ikke bare verst med helsa, også med Sjøleik gikk det nedover. Styrehuset ville absolutt ned i motorrommet - og der er det rett og slett ikke plass! Det ble tatt av og satt på land. Hele akterdelen, dekkskonstruksjon, spanter, bjelkevegre, en del hudplank og rekkestøtter måtte skiftes. Arbeidet måtte snart avbrytes. Som uføretrygdet, utenlandsk båtfant fikk jeg jo ikke lån i banken, og privat var det ikke mere å få. Båten ble slept til et annet verksted, hvor styrehuset ble satt på, men ellers skjedde det ikke noe i to år. I mellomtiden hadde jeg klart kunststykket å få båten godkjent som verneverdig fartøy - godkjent "som den er", med alle ombygninger og forandringer den hadde gjennomgått i all tid! I 2009 fikk jeg et lite tilskudd av riksantikvaren til å legge nytt akterdekk, og litt mer i år. Men verkstedet klarte å sløse bort både ett helt år og en halv million uten å fullføre jobben. I juni flyktet jeg derifra. Ligger nå ved Steilene, et koselig men værutsatt sted. Her er det et fullt utrustet verksted og jeg har klart i løpet av denne sommeren å fullføre dekksleggingen. På NMSK's vårsamling deltok jeg uten dekk, men siden har jeg tatt i bruk båten og sjøen mer og mer! iktignok skal også fordekket skiftes, og det mangler skansekledningen, men dette er bare optiske detaljer. Sjøleik er sjødyktig igjen, og jeg gleder meg til en flott og spennende høst- og vintersesong på sjøen!

10 Læsø en fredfylt perle - Arnulf Wibe - Alex skuer ut over sitt rike høyt oppe fra havnefogdens kontor. Vesterø havn ligger på øya Læsø, den nordligste danske øy. Innenfor de store og trygge moloene finner vi en av de fredeligste og best organiserte havner sør for 60. breddegrad - et optimalt reisemål for halvfrosne fjellaper som ønsker en fredfylt båtferie i sol og varme. Kikkerten følger rundt moloen og fortsetter der den avsluttes mot den lange, myke og tilsynelatende øde sandstranda som omkranser øya. Den gjør et lite sveip over sanddynene hvor turistene slikker sol mellom sine badeekspedisjoner som foregår flere hundre meter ut i det langgrunne Kattegat. Så tilbake, og ned i rekkene av båter med danske, norske, svenske og tyske flagg. Den tidligere fiskebåtskippern Alex Rasmussen er både flyver og kommuneansatt havnesjef. Når borgermesteren skal i viktige møter på fastlandet, bytter den flyvende havnefogd rolle og og starter opp sin flyvemaskin. Havnefogden fikk sin ilddåp i 1995 da han ble oppringt av en representant for Norsk motorskøyteklubb. Spørsmålet var om det var mulig å få samlet plass i gjestehavna dagen etter for noen medlemsbåter som var på Danmarkstur. Han ga en høflig og uforbeholden bekreftelse ettersom det fortsatt var mange ledige plasser i småbåthavna. Neste dag ble Alex gjort oppmerksom på et underlig objekt langt ute i havet ved lateralmerket som angir trygg innseilig mot Vesterø. Objektet vokste, og kikkerten hans avdekket gradvis en sjokkerende stor ansamling av båter som hadde kurs rett inn mot den ferske havnesjefens rike! Da motorskøyteklubbens båter tøffet langsomt gjennom moloåpningen fikk han en stri jobb med å stue de 26 fartøyene. Båtene var langt større enn han hadde forestilt seg, og han forteller at han aldri glemmer dette uventede møtet med sjøvante nordmenn i samlet flokk. Småbåthavna var alt for trang og alle måtte omplasseres til fiskerihavna. Siden den gang er havna utvidet og modernisert. Kapasiteten er 150 fritidsbåter, men Alex forteller at han har klart å stuet sammen 276. Døgnprisene for havneleie er 170 og 340 danske kroner for båter under og over 15 meter. Strøm er inkludert. Dieselsprisen lå på ca 10 danske kroner sommeren Mer informasjon på

11 Alex er tydelig på at alle som kommer med fritidsbåt til Vesterø får plass! Imidlertid blir han ekstra fornøyd når du ringer på forhånd dersom du har en stor båt. Som belønning kan du oppleve at havnesjefen hopper om bord i fart når du passerer gjennom innerste moloåpning, og anviser plass på direkten! I 1995 var det 56 fiskebåter av forskjellige slag som tilhørte havna. I dag er det 10, og de driver bare med fangst av jomfruhummer (sjøkreps). Den fanges i trål på meters dyp, som er normale bunndybder i Kattegat. Når fiskerne klapper til kai tidlig om morgenen, kan du få kjøpt et eksklusivt lunsjmåltid. Hvitvinen handler du i kolonialbutikken like ved. Etter ilddåpen i 1995 har den flyvende havnefogd vært på vingene flere ganger til Norge med fersk jomfruhummer i gave til medlemmer av motorskøyteklubben. De er blitt hans gode venner! Over havet til Læsø De fleste som kommer med båt fra Norge til Læsø, krysser Kattegat. Når det blåser friskt, kan det grunne havområdet gi krapp og ubehagelig sjø for småbåter. Med en god værmelding er det ganske vanlig å legge ut fra Marstrand hvis man velger Vesterø havn som mål. Turen blir da på drøyt 45 nautiske mil i åpen sjø. Dersom du heller vil til øyas andre og større havn, Østerby, blir det en kortere tur med en mer sørlig kryssing - 25 nautiske mil. I Østerby finner du mest svenske båtturister, og prisene er derfor 15-20% lavere på mange varer og tjenester! Opplevelsen av å komme i havn på Læsø kan være en herlig kontrast fra den hektiske Bohulänkysten. Havnene preges av god organisering, moderne tilbud, fred og ro. Det oppleves helt naturlig at musikkanlegget om bord får hvile, til båten er tilbake i svenske og norske partyhavner. H istorisk farvann Historisk har øya alltid vært nær knyttet til skipsfart, selv om havneforholdene har vært mye mer kompliserte enn i Norge. I 1980 ble 280 av øyas 2000 innbyggere utskrevet til marinen i den skånsk-danske krig i Én kom tilbake. I området omkring Læsø er det registrert 186 skipsvrak. I november 1803 var det hele femten strandinger i løpet av fire dager. Kun to av skipene var senere i stand til å seile fra øya. Befolkningen plyndret både skip og last som de solgte på organiserte auksjoner. Inntektene kunne til tider overstige dem som de hadde av sin hovednæring, saltutvinning. En anekdote sier at Læsøboerne brukte hester til å trekke mobile lanterner opp på klittene, slik at skipene skulle tro at området var seilbart. En annen anekdote sier at man en periode registrerte kaffeeksport fra Læsø plyndrevarer. I dag må navigasjon i farvannet også utføres med nøyaktighet når man ikke bruker gps og kartplotter. I moderne tid har også mange seilere opplevd å bli sittende fast i sandbankene.

12 I land Saltproduksjon var i flere hundre år den viktigste næringen på øya intil virksomhetens vedhugst brukte opp all skog på øya. I dag har de renovert Læsø Saltsyderi og laget en liten bedrift basert på det svært salte grunnvannet. Besøkende får beskue den historiske produksjonsprosessen hvor de damper saltvannet i store jernpanner og selger sluttproduktet som en eksklusiv vare. Du kommer deg dit med å leie sykkel eller bruke buss, som er gratis på hele øya. Vil du i land for å slikke sol på hele kroppen, er danskene ikke pripne. Øya har ikke noen regulert nakenstrand, men du anbefales å stikke innom turiskontoret og spørre om hvor du kan finne et passende område. Da risikerer du å komme flirende ut fra de freske damene bak disken, med flere gode råd inntegnet på kartet. Læsø Bryghus På Stokken PS Denne artikkelen er også solgt til Båtliv og må derfor ikke kopieres. Den gjengis her i Skipperposten med respekt for alle de medlemmer som har svært mye mer erfaring fra Læsø enn forfatteren. NMSK til Kyststevnet 2011 Landsstevnet til Forbundet kysten ( Kyststevnet ) skal i 2011 arrangeres i Egersund torsdag den søndag den 24. juli 2011 Spør egersunderne om tidenes arrangement i byen. De fleste vil svare kyststevnet i Et eller annet skjedde. Egersunderne ble bevisst på at den lille byen kunne, hvis mange gode krefter dro lasset sammen. Slik introduseres Kyststevnet i Du finner etter hvert mer info på (under aktivitet - Landsstevnet ). Spør du NMSKs medlemmer som deltok den gangen, vil du om mulig få en enda mer positiv framstilling! På medlemsmøtet den 7. mai i år ble det fremmet forslag om at klubben organiserer en egen konvoi til dette stevnet. Styret starter nå planleggingen. Det er mange forhold å ta hensyn til i detaljplaneleggingen, men først må vi starte med å bestemme målsetting, organisering og de viktigste aktiviteter. For eksempel kan vi ha som mål å tilrettelegge for konvoi bare på den siste og mest utsatte strekningen, og vi kan ha et mål om å planlegge 1-2 havner hvor vi har sikret oss samlet plass før vi ankommer stevnet. Vi kan også ha som mål å ligge samlet i Egersund for det sosiale og/eller for promotering av klubben for rekruttering, presentasjon av utvalgte medlemsbåter, osv. DETTE KAN BLI SPENNENDE! Temaet blir drøftet på medlemsmøtet på Styrhuset fredag 29. oktober (se omtale andre steder i Skipperposten). Medlemmene oppfordres da til å komme med forslag til mål, organisering og aktiviteter. Send gjerne gjerne også en e-post til arnulf.wibe@online.no med dine forslag. Har dere allerede bestemt dere for å delta? Informer Arnulf på e-post!

13 Medlemsbrev - Goggen Sibbern Tidlig i sommer fikk klubben en hyggelig hilsen fra vårt medlem Goggen. Han skriver følgende: Sender bare noen bilder av kjæresten min siden vi er sjelden på Maritim. Sonate går en del med skolebarn rundt øyene her lære litt om båtliv oppførsel i båt etc. Vi har også en del familieturer med guiding på Ryggekysten og ellers fiske høst og vinter. Sonate er 36, med Sabb 30Hk, 5 køyer, elektrisk toalett, pentry etc. God sommer ønskes av Sonate og Goggen. Gokstad kystlag i Sandefjord Thomas Nicolai Bjønness - En sommermorgen, i solskinn kombinert med en smule duskregn, strener to av klubbens båter inn fjorden mot Sandefjord. Det har blåst friskt hele natten, men turen fra Tallakshavn og rundt Tønsberg Tønne gikk fint i dønningene etter nattens blåsevær. Sandefjord er kanskje en by mange velger å reise forbi på sin sommerseilas mot Sørlandet, og selv kan jeg ikke huske å ha besøkt denne byen med båt tidligere. Turen inn fjorden tar ca en time, dersom man tilhører sju-mils klubben slik mange av våre medlemmer gjør, men det er en tur som kan anbefales dersom man ønsker å oppleve litt kystkulturhistorie. Jeg har i denne anledning lyst til å rette en spesiell takk til et av våre medlemmer, Jan Erik Lolland, som bor i Sandefjord og som er aktivt deltagende i Gokstad Kystlag. Han hadde på forhånd invitert oss nedover spesielt med tanke på å besøke kystlaget, og da vi ankom Sandefjord var han raskt ute med å organisere omvisning både på brygga og på kystlagets eget motormuseum. Dette er et kystlag som ved dugnadsånd uten sidestykke har restaurert brygger og hus, samt et vell av gamle båtmotorer av kjen t og ukjent opprinnelse. Høydepunktet innerst i motorsamlingen var en 1962 modell 17 Hk ensylindret Rapp semidiesel. Denne har et noe slitt Rammelager, som gir mye lagerstøy, men det er allikevel fantastisk å høre den gode, gamle dunk-dunk-dunk lyden. Kystlaget har også laget en veldig bra nettside, som er verd et besøk (

14 Navigasjon

15 Småstoff Diesel Oslofjorden Bunkers AS, Filtvedt, Halvorshavn tlf er ofte den billigste kommersielle bunkersstasjon i Oslofjorden, også uten prisavslag. Redaktøren hadde en svært lønnsom fylling på seinsommeren (ca 1 kr/l), og gjorde avtale om at jeg kunne skrive om det i Skipperposten. Budskapet er at det kan være lønnsomt å ringe noen timer før du skal passere Filtvedt og spørre om pris. Skal du ha godt over 1000 liter og det ikke er høysesong/ den beste salgstiden /andre båter på brygga, kan du kanskje være like heldig som redaktøren? Medlemsrabatter Et av årets prosjekter har vært å inngå rabattavtaler med båtbutikker, slik at våre medlemmer mot fremvisning av gyldig medlemskort kan få gode priser på utstyr, maling m.m. Vi inngår kontrakter med butikkene, som oppbevares av styret. Medlemskortet er gyldig i inntil 4 mnd er etter utløpsdato. Avtaler pr 1. oktober 2010: Swang - 10% avslag på alle veiledende priser. Gjelder ikke allerede rabatterte varer. bunnstoff. Malerstua: 15% på alle fullpris varer, unntatt Utfordringer & spørsmål til medlemmene Spørsmål gjennom vår webside, som vi videreformidler til lesere som evt kan hjelpe han (red videreformidler svaret): > Melding: En venn av meg har en gammel båtmotor merket Real og årstall Den har 5-8 hester og har serienummer Jeg har sett på hjemmesidene at den ikke er nevnt der. På samme registrerings plate står det at den er produsert i Oslo. Kan dere hjelpe meg med finne ut noe mer om denne mototoren eller kanskje dere vet om noen som kan? > Mvh Nils Arne Sølland >Melding: Har en danfrakter på 49.6 BRT. Er interessert i kontakt med andre i lignende situasjon. NMSK ser ut som et flott initiativ. Er det en filial på vestlandet? >Per Birger Møvik Telefon: NMSK medlemsbåt RS Idun årets båt i Risør Fra årets Risør trebåtfestival noterer vi følgende: Mye av den maritime kulturarven vi ser her på Trebåtfestivalen bæres av privatpersoner uten offentlige tilskudd. Innsatsen som legges ned er betydelig, ofte gjennom mange, mange år. Iblant opplever man at innsatsen ikke kan beskrives som annet enn et livsverk. De gamle redningsskøytene i Norge nyter godt av svært dedikerte og dyktige eiere som legger stor vekt på å bevare denne delen av kystkulturen ned til minste detalj. Juryen ser med glede at også Riksantikvaren verdsetter dette arbeidet. Gjennom mer enn 30 år har eierne av Bjarne Aas-skøyta IDUN gjort en oppsiktsvekkende innsats for å ta vare på et eksemplar av redningsskøytehistoriens kanskje mest formfullendte fartøyer. Prisen går til Eddie Lesund, hans kone og redningsskøyta IDUN. Medlemseffekter Stoffmerke (6,5 x 7,5 cm) kr 20,- Vimpel (40 x 70 cm) kr 150,- Fleece jakke med merke kr 350,- T-skjorte med merke kr 50,- Bestilles gjennom post@nmsk.no

16 MEDLEMSAKTIVITETER Vel overstått høstsamling, med 17 båter og 43 personer! Medlemsmøte på Styrhuset fredag 29. oktober kl 19 på Styrhuset Sildebordet lørdag 27. november på Styrhuset Følg også med på klubbens hjemmeside: STYRE OG STELL NMSK styre : Styreleder: Thomas Bjønness tlf , e-post Nestleder: Karsten Myhre tlf , e-post Kasserer: Eivind Robertsen tlf , e-post Sekretær: Arnulf Wibe tlf , e-post Styremedlem Espen Waldem tlf , e-post Styremedlem Rita Hoff tlf , e-post Varamedlem Karl Pudik tlf , e-post Varamedlem Tore Floberg tlf , e-post Paradisbukta Håøya i Brunlanes Hjemmeside: e-post: post@nmsk.no