FORSLAG TIL MODELLER FOR HVERDAGSREHABILITERING I STEINKJER KOMMUNE
|
|
- Oddvar Aas
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSLAG TIL MODELLER FOR HVERDAGSREHABILITERING I STEINKJER KOMMUNE Vi ser for oss en 2-delt modell for innføring/ implementering av hverdagsrehabilitering i Steinkjer kommune. Denne modellen er med utgangspunkt i ekstra prosjektmidler for Første del av modellen gjelder for kalenderåret 2016 og vil bli et såkalt pilotprosjekt. Andre del av modellen gjelder fra og med januar DEL 1 PILOTPROSJEKT Vi kan med ekstra midler for det aktuelle året ansette fagfolk som skal jobbe med innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Dette bør i hovedsak være fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier (inkludert en definert prosjektleder). Den tverrfaglige gruppen får i hovedoppgave å være en "motor" i forhold til hverdagsrehabiliteringen, det vil si være pådrivere, drive undervisning, veiledning, opplæring og informasjonsutveksling overfor medarbeidere og brukere samt pårørende. Den tverrfaglige gruppen får også ansvar for å vurdere og kartlegge aktuelle brukere og kandidater til hverdagsrehabilitering. De skal gjennomføre førstegangskartlegging, kartlegging underveis samt foreta en sluttevaluering. Gruppen får også ansvar for å lage en oppfølgingsplan ("sikringsavtale") etter endt rehabilitering sammen med de involverte brukerne. Underveis i prosessen blir det svært viktig med veiledning til hjemmetrenerne ("motivatorene") samt tett samarbeid med ledere i distriktene. Møter med og involvering av pårørende blir også et viktig aspekt. Perioden med intensiv innsats i brukernes hjem vil bli vedtaksbasert, det vil si tidsavgrenset. Eventuelt behov for ny vedtaksperiode for å "komme i mål" vurderes fortløpende. Kriterier for deltakelse i prosjektet/ få vedtak om hverdagsrehabilitering vil bli nøye definert, og saksbehandlere ved Bolig- og Tildelingskontoret samt ansatte i hjemmetjenesten (som vil få en sentral rolle når det gjelder videre henvisning av kandidater) vil ha fått en nøye gjennomgang av dette i forkant av pilotprosjektets oppstart. 1
2 DEL 2 IMPLEMENTERING I ORDINÆR DRIFT Fra og med januar 2017 vil praktisk utføring av hverdagsrehabilitering inngå i daglig drift, det vil si uten ekstra midler. Deler av ordinære stillinger til fortrinnsvis fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere med spesiell interesse for feltet og/ eller aktuell videreutdanning, blir øremerket hverdagsrehabilitering. Disse fagpersonene vil sammen måtte fylle de oppgavene "motoren" har hatt i 2016, det vil si være ansvarlige for inntak/ gjennomgang av aktuelle kandidater, førstegangsvurderinger/ kartlegging, oppfølging underveis og sluttevaluering. De vil også måtte bidra med ressurser i forhold til fortløpende opplæring og veiledning av hjemmetrenere samt i forhold til veiledning og samtale med pårørende. Vedtak om periode med hverdagsrehabilitering blir fattet ved Bolig- og tildelingskontoret (som i første omgang har "silt ut" aktuelle kandidater for tilbudet). Ansatte i hjemmetjenesten rundt omkring i distriktene har ansvar for å melde fra til Bolig- og tildelingskontor om aktuelle søkere til tjenesten (brukere med funksjonsfall). Viser til definerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. INKLUSJONSKRITERIER Personen er ny søker av hjemmebaserte tjenester, nåværende bruker eller har henvisning/ henvendelse om hjemmebaserte tjenester Personen er klar og orientert Personen er hjemmeboende Personen har funksjonsfall Personen er over 65 år EKSKLUSJONSKRITERIER Personen har behov for institusjonsbasert rehabilitering (dagbasert eller døgnbasert) Personen er i terminal fase Rus/ psykiatri Personen er under 65 år 2
3 ARBEIDSMODELL 1. Henvendelse om aktuelle brukere til Bolig- og tildelingskontoret. 6. Daglig trening i hjemmet. Bruker og hjemmetrenere. Tilbakemeld. til teamet/ rapportering 7. Evaluering underveis/ gjennomg av mål. 1 fagperson fra "motoren", bruker og evt pårørende. 2. Gjennomgang av søkere i tverrfaglig team ("motoren"). Gjøre avtale om kartlegging. 5. Opplæring av hjemmetrenere/ veiledning i hjemmet. Samtale med pårørende. 8. Sluttevaluering. Alle tester foretas på nytt. Diskutere "veien videre" sammen med brukeren. 3. Vurdering/ kartlegging ved tverrfaglig team hjemme hos brukeren. 4. Evt vedtak om hverdagsrehabilitering (4 uker). Skrive rehabiliteringsplan. 9. Gjennomgang i tverrfaglig team. Eventuelt fornyet vedtak (ved behov). Oppfølgingsavtale. 3
4 FORKLARINGER TIL ARBEIDSMODELLEN 1. Henvendelser kan komme via hjemmetjenesten som fanger opp personer med et visst funksjonsfall og som står i fare for å få økt behov for hjelp i hjemmet. Det kan også være personer som skrives ut fra sykehus og som har behov for en periode med intensiv trening med tanke på å greie seg som før. En tredje gruppe kan være de som søkes inn på "vurderingsopphold" for blant annet vurdering av grad av selvhjulpenhet, ernæringstilstand, evne til å administrere egen hverdag m.m. Det kan også være brukere som nærmer seg slutten av et døgnrehabiliteringsopphold (ved Egge) som eventuelt vurderes til å være aktuelle kandidater for en periode med hverdagsrehabilitering (som oppfølging). 2. Det tverrfaglige teamet tar en gjennomgang av nye søknader 2 ganger per uke for å vurdere om søkerne er aktuelle kandidater for hverdags-rehabilitering, eller om det er klart andre tiltak som bør igangsettes. Det er viktig at saksbehandler ved Boligog tildelingskontoret, eventuelt "motoren" i hverdagsrehabiliteringen, siler ut personer som kun har behov for en tidlig innsats i hjemmet i form av enkel tilrettelegging/ hjelp til søknad om hjelpemidler eller eventuelt opptrening hos fysioterapeut en kort periode. Disse personene har kanskje ikke behov for et så omfattende tilbud som hverdags-rehabiliteringsteamet gir. Det blir gjort fortløpende avtaler om hjemmebesøk og førstegangskartlegging. Igangsetting så raskt som råd etter mottatt søknad. 3. Tverrfaglig team drar hjem til brukeren til avtalt tid og foretar en gjennomgang av standardiserte tester/ intervju/ kartleggingsskjema. Sykepleier i teamet gjør fortrinnsvis sin del av kartleggingen på eget tidspunkt, enten samme dag eller neste aktuelle dag. Dette med tanke på trygghet for brukeren i intervjusituasjonen og for å unngå for mange mennesker på en gang under selve kartleggingsprosessen. Det er ønskelig at pårørende ikke er med i første omgang, men at de blir involvert ved utforming av mål (punkt 5). 4. Gjennomgang av kartlegging i tverrfaglig team påfølgende dag (i etterkant av at sykepleier har foretatt sin del av kartleggingen). Det konkluderes med vedtak om hverdagsrehabilitering, eventuelt andre tiltak dersom det er mer riktig for brukeren. Saksbehandler ved Bolig- og tildelingskontoret skriver vedtak på i første omgang 4 uker. "Motoren" utformer forslag til rehabiliteringsplan med utgangspunkt i brukerens egne mål fra COPM samt testresultatene og samtale for øvrig. Her beskrives konkret aktivitetene det skal trenes på samt hensiktsmessige 4
5 øvelser (hentet fra øvelsesbank og i samråd med fysioterapeut). Telefonisk kontakt med bruker for å gjøre avtale om neste hjemmebesøk (fortrinnsvis dagen etter og helst innen 2 virkedager). I tillegg telefonisk kontakt med pårørende, dersom bruker har tillatt det, for å informere litt om hverdagsrehabilitering og for å tilby at de kan være med ved neste hjemmebesøk. 5. Hjemmebesøk med det formål å gå igjennom rehabiliteringsplanen for vedtaksperioden sammen med bruker. En fagperson fra det tverrfaglige teamet samt en hjemmetrener drar hjem til brukeren. Sammen med brukeren blir det en gjennomgang av treningsprogrammet med øvelser, eventuelt opplæring i bruk av hjelpemidler. Mål- og tiltaksplan legges synlig i hjemmet slik at pårørende også kan få innsikt i hva som skjer. Pårørende deltar dersom de har anledning. 6. Daglig trening i hjemmet. Brukerne får oppfølging av hjemmetrener(e) ca. 1 time per dag, litt avhengig av målet for aktiviteten. Hjemmetreneren rapporterer daglig i det elektroniske journalsystemet og gir kontinuerlig tilbakemelding til teamet. Uke 4 trappes innsatsen ned slik at brukeren gradvis får venne seg av med at teamet eller hjemmetreneren er der. 7. Etter 2-3 uker foretar en fagperson fra "motoren" et evalueringsbesøk der mål for rehabiliteringsperioden gjennomgås på nytt. Pårørende kan eventuelt delta dersom det er ønskelig. Den ansvarlige fagpersonen melder fra til teamet ved neste møte om fremgang, eventuelt måloppnåelse eller behov for lengre periode med hverdagsrehabilitering. 8. Sluttevaluering. Det tverrfaglige teamet ("motoren") er hjemme hos brukeren og gjør alle tester på nytt, slik som ved oppstart. Dette for å sammenligne endring samt for å dokumentere resultater. Teamet "deler seg" også nå med at sykepleier har et annet tidspunkt for gjennomgang av undersøkelse/ samtale enn fysioterapeut og ergoterapeut. Hjemmetrenere deltar heller ikke ved testgjennomgangen. Pårørende kan få tilbud om en samtale i ettertid. Det blir viktig å få tak i brukerens motivasjon for å fortsette sitt aktivitetsnivå og opprettholde sin grad av selvhjulpenhet. Motivasjon og ønsker for videre deltakelse i aktiviteter i lokalsamfunnet, privat eller offentlig, blir viktig å fange opp som utgangspunkt for en "trygghetsavtale". 5
6 9. Teammøte der det tverrfaglige teamet ("motoren") og hjemmetrenere samles. Gjennomgang av testresultat/ sluttevaluering. Eventuelt fornyet vedtak og ny periode med hverdagsrehabilitering ved behov. Det lages en oppfølgingsplan som inkluderer telefonsamtale/ eventuelt møte mellom en fra teamet og brukeren. Under denne samtalen lages det en "trygghetsavtale" for oppfølging en periode, og det gjøres avtale om at en fra teamet tar kontakt med brukeren etter 6 mnd. Trygghetsavtalen kan for eksempel inneholde: - Deltakelse i kommunal treningsgruppe - Innmelding ved privat treningssenter - Søknad om gruppeopphold ved Egge (dagrehab.) - Besøkstjeneste fra Røde Kors - Turgåing sammen naboer eller venner - Gjenopptakelse av verv og deltakelse i lag- og foreninger - Jevnlige sosiale treff eller deltakelse i sangkor, dans etc. 6
7 RESSURSBRUK, FORDELING AV ARBEIDSOPPGAVER, MØTEVIRKSOMHET, PRAKTISK GJENNOMFØRING 1. RESSURSBRUK 1.1 (Pilotprosjekt) Sykepleier (fortrinnsvis en med aktuell videreutdanning og/ eller spesiell interesse for feltet) - 40% stilling Fysioterapeut (fortrinnsvis en med aktuell videreutdanning og/ eller spesiell interesse for feltet) - 40% stilling Ergoterapeut (fortrinnsvis en med aktuell videreutdanning og/ eller spesiell interesse for feltet) - 40% stilling Prosjektleder (kan være en av fagpersonene i teamet med spesiell kompetanse eller særlig interesse for feltet) - 20% stilling i tillegg til den fagspesifikke biten på 40% (til sammen 140% stilling i 2016). Dersom ressursene tas ut fra ordinær drift, må disse personene erstattes av andre på de respektive plassene for kalenderåret 2016 slik at det ikke går ut over ordinære tjenester. Hjemmetrenere i distriktene (fortrinnsvis en med aktuell videreutdanning og/ eller spesiell interesse for feltet) 100% stilling dag. Evt. 2 personer som jobber deltid dag. Viktig uansett å ha 2 personer å "spille på", eksempelvis ved sykdom/ fravær. Hjemmetrenerne (i første omgang 1-2 fra hvert distrikt) tas ut fra turnusarbeid og jobber dagtid. 1.2 Daglig drift Samme som over, bare at deler av stillingen til fagpersonene i "motoren" må øremerkes hverdagsrehabilitering, d.v.s. at det bestemmes fra ledelsen at dette er en måte vi skal jobbe på og som vil inngå som en del av den ordinære jobben til de det gjelder. Fint om vi også her kan tenke på flere fagpersoner (helst 2 stk.) per yrkesgruppe slik at man har noen å "spille på" ved fravær/ sykdom. Fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere vil ha tilholdssted f.eks. ved Egge Rehab til daglig, men må da forflytte seg til Rådhuset for selve utførelsen av møtevirksomhet m.t.p. 7
8 inntak, planlegging, evaluering og faglig veiledning. Møteplass ved Rådhuset er også hensiktsmessig med tanke på tett samarbeid med saksbehandlere ved Bolig- og tildelingskontoret. Hjemmetrenerne fortsetter sin praksis i distriktene med daglig trening hjemme hos brukerne, veiledning av medarbeidere underveis og møtevirksomhet ved Rådhuset til oppsatte tider. 2. FORDELING AV ARBEIDSOPPGAVER FYSIOTERAPEUT Deltar på "inntaks- og planmøter" (morgen/ formiddag) 2 x per uke (de dagene det jobbes med hverdagsrehabilitering). Antatt tidsbruk er 1 ½ time per dag i gjennomsnitt. Fysioterapeut må påberegne tid til veiledning av hjemmetrenere i disse møtene. Deltar på teammøte 1 gang per uke (i forkant av "inntaks- og planmøtet"). Førstegangskartlegging hjemme hos nye brukere sammen med ergoterapeut. Fysioterapeut har ansvar for de standardiserte testene SPPB og.. Kartleggingen tar inntil 2 timer (ferdigstilles høsten -15). Hjemmebesøk og gjennomgang av rehabiliteringsplan samt aktuelle øvelser/ inkludert opplæring av hjemmetrener ved behov. Ansvarlig for dette besøket kan også være ergoterapeut eller sykepleier, alt etter hva som er hovedmålene. Fysioterapeut må påberegne og bruke inntil 2 timer på denne gjennomgangen i de tilfellene der han eller hun blir ansvarlig fagperson. Hjemmebesøk for gjennomgang av mål (midtveisevaluering 2-3 uker etter oppstart av hverdagsrehabilitering). Samme som over i forhold til mål for brukeren og ressursbruk. Hjemmebesøk for sluttevaluering. Gjennomgang av alle tester på nytt. Tidsbruk inntil 1-2 timer. Telefonkontakt, eventuelt hjemmebesøk hos bruker for å lage en oppfølgingsplan/"sikringsavtale". Dette ansvaret vil også fordeles mellom de 3 faggruppene i teamet. Tidsbruk vil variere, men man må ta høyde for ca. 1 time. Fortløpende dokumentasjon. Delansvarlig for evaluering og å skrive sluttrapport. Lage et tilpasset program av øvelser til hver enkelt bruker og undervise/ veilede hjemmetrenere i øvelsene. Antatt tidsbruk 1 t. per dag. Delta i opplæring/ undervisning til ledere, hjemmetrenere/ "motivatorer" etter avtale og ved behov. Gjennomsnittlig ½ time per uke. 8
9 ERGOTERAPEUT Deltar på "inntaks- og planmøter" (morgen/ formiddag) 2 x per uke (de dagene det jobbes med hverdagsrehabilitering). Antatt tidsbruk er 1 ½ time per dag i gjennomsnitt. Deltar på teammøte 1 gang per uke (i forkant av "inntaks- og planmøtet"). Førstegangskartlegging hjemme hos nye brukere sammen med fysioterapeut. Ergoterapeut har ansvar for de standardiserte testene COPM og.. Kartleggingen tar inntil 2 timer (ferdigstilles høsten -15). Hjemmebesøk og gjennomgang av rehabiliteringsplan inkludert gjennomgang av aktiviteter/ delaktiviteter som brukeren skal jobbe med. Opplæring av hjemmetrener ved behov. Ansvarlig for dette besøket kan også være fysioterapeut eller sykepleier, alt etter hva som er hovedmålene. Ergoterapeut må påberegne og bruke inntil 2 timer på denne gjennomgangen i de tilfellene der han eller hun blir ansvarlig fagperson. Hjemmebesøk for gjennomgang av mål (midtveisevaluering 2-3 uker etter oppstart hverdagsrehabilitering). Samme som over i forhold til mål for brukeren og ressursbruk. Hjemmebesøk for sluttevaluering. Gjennomgang av alle tester på nytt. Tidsbruk inntil 1-2 timer. Telefonkontakt, eventuelt hjemmebesøk hos bruker for å lage en oppfølgingsplan. Dette ansvaret vil også fordeles mellom de 3 faggruppene i teamet. Tidsbruk vil variere, men man må ta høyde for ca. 1 time. Fortløpende dokumentasjon. Delansvarlig for evaluering og å skrive sluttrapport. Antatt tidsbruk ½ t. per dag. Delta i opplæring/ undervisning til ledere, "motivatorer" og andre hjemmetrenere etter avtale og ved behov. Gjennomsnittlig ½ time per uke. SYKEPLEIER Deltar på "inntaks- og planmøter" (morgen/ formiddag) 2 x per uke (de dagene det jobbes med hverdagsrehabilitering). Antatt tidsbruk er 1 ½ time per dag i gjennomsnitt. Deltar på teammøte 1 gang per uke (i forkant av "inntaks- og planmøtet"). Førstegangskartlegging hjemme hos nye brukere i forkant/ etterkant av terapeutenes kartlegging. Sykepleier har ansvar for de standardiserte testene.. samt gjennomgang av IPLOS-registrering.. Kartleggingen tar ca. 1 time (ferdigstilles høsten -15). Hjemmebesøk og gjennomgang av rehabiliteringsplan inkludert gjennomgang av aktiviteter/ delaktiviteter som brukeren skal jobbe med. Opplæring av hjemmetrener 9
10 ved behov. Ansvarlig for dette besøket kan også være fysioterapeut eller ergoterapeut, alt etter hva som er hovedmålene. Sykepleier må påberegne og bruke inntil 2 timer på denne gjennomgangen i de tilfellene der han eller hun blir ansvarlig fagperson. Hjemmebesøk for gjennomgang av mål (midtveisevaluering 2-3 uker etter oppstart av hverdagsrehabilitering). Samme som over i forhold til mål for brukeren og ressursbruk. Hjemmebesøk for sluttevaluering. Gjennomgang av alle tester på nytt. Sykepleier gjennomfører besøket i forkant/ etterkant av terapeutenes evaluering. Tidsbruk ca. 1 time. Telefonkontakt, eventuelt hjemmebesøk hos bruker for å lage en oppfølgingsplan. Dette ansvaret vil også fordeles mellom de 3 faggruppene i teamet. Tidsbruk vil variere, men man må ta høyde for ca. 1 time. Fortløpende dokumentasjon. Delansvarlig for evaluering og å skrive sluttrapport. Antatt tidsbruk ½ t. per dag. Delta i opplæring/ undervisning til ledere, "motivatorer" og andre hjemmetrenere etter avtale og ved behov. Gjennomsnittlig ½ time per uke. HJEMMETRENER Deltar i møte med brukerne i hjemmet ved gjennomgang av rehabiliteringsplan og gjennomgang av øvelser/ praktisk trening (se punkt 5 i arbeidsmodellen). Møtetidspunkt er avtalt på forhånd per telefon, og det er en fagperson fra "motoren" som har ansvar for å ta kontakt med både hjemmetrener og bruker. Antatt tidsbruk inntil 2 timer. Deltar på teammøte 1 gang per uke (ved behov) for å rapportere om eventuelle utfordringer og for å kunne diskutere med det tverrfaglige teamet/ få råd og veiledning. I teammøtene evalueres mål og eventuell fremgang hos brukerne, både midtveis i prosessen og ved vedtaks-periodens slutt. Hjemmetreneren har medansvar i evalueringsmøtene, for sluttrapportering og i å dokumentere resultater. 1-1 ½ time per uke. Daglig rapportering i elektronisk journal (se punkt 6 i arbeidsmodellen). Ca. 15 min. Er ansvarlig for den daglige treningen hjemme hos bruker i henhold til mål for rehabiliteringen. Antatt tidsbruk 1-2 timer per dag. Tid til å være motivatorer må påberegnes, d.v.s. å drive veiledning og opplæring av medarbeidere som også er involvert i brukerne (f.eks. på helg). Antatt 1-2 timer per uke. 10
11 3. MØTEVIRKSOMHET "Motoren" (d.v.s. fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier) Daglige møter (de 2-3 dagene det jobbes med hverdagsrehabilitering) på morgenen/formiddagen. Formålet med de jevnlige møtene er å få en kontinuerlig gjennomgang av nye søkere og for å "sile ut" aktuelle kandidater på et så tidlig tidspunkt som mulig. Eventuelt gjennomgang av nye brukere som har hatt førstegangskartlegging. Skriving av rehabiliteringsplan. Det avtales hvem som blir hovedansvarlig fagperson for nye brukere (alt etter målsettingene). Ansvarlig person kontakter bruker og hjemmetrener for både nye og videre avtaler. Har også ansvar for å ta kontakt med pårørende. Personen skal gi saksbehandler ved Bolig- og tildelingskontor beskjed om å skrive vedtak på hverdagsrehabilitering når dette er konklusjonen. Har da også ansvar for å videreføre viktige opplysninger om begrunnelse samt opplysninger som skal komme frem i vedtaket. Antatt tidsbruk på møtene 1 ½ time i gjennomsnitt. "Motoren" og hjemmetrenere Teammøte 1 gang per uke (i forkant av inntaks-/planmøter) der man tar en gjennomgang av brukere som har hatt midtveisevaluering samt sluttevaluering. I møtene skal det også være rom for å diskutere forløpet til de som allerede er involvert i hverdagsrehabiliteringen og eventuelt veilede hjemmetrenere (ved behov). Antatt tidsbruk 1-1 ½ time. Fagperson fra "motoren" samt hjemmetrener og bruker/ pårørende Gjennomgang av rehabiliteringsplan i brukerens hjem. Antatt tidsbruk inntil 2 timer. 11
12 4.0 FORSLAG TIL PRAKTISK GJENNOMFØRING "Motoren" har kontor og samlingspunkt (møterom) ved Rådhuset. Hjemmetrenerne deltar også i møtevirksomhet ved Rådhuset til avtalte tider. Kontakt med brukere og pårørende per telefon foregår fra kontor ved Rådhuset. Veiledning av hjemmetrenere gjennomføres enten i møtevirksomhet ved Rådhuset og/ eller i brukers hjem. Avtaler om tidspunkt for gjennomføring av kartlegging, gjennomgang av rehabiliteringsplan samt evaluering underveis og til slutt avtales per telefon mellom bruker og aktuelle fagpersoner i teamet. Hjemmetrenerne avtaler tidspunkt for trening fortløpende med brukerne. I tillegg vil kollegaveiledning mellom hjemmetrenere og andre ansatte i hjemmetjenesten foregå i distriktene på de arenaene de ansatte har til disposisjon. Dokumentasjon i Profil foregår fortløpende ved Rådhuset for fagpersoner i "motoren" og i hvert enkelt distrikt for hjemmetrenerne. 12
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
DetaljerHverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15
Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt
Detaljer3. utgave November Rehabiliteringsdagene Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg
3. utgave November 2016 Rehabiliteringsdagene 09.05.17 Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg Rehab.avdelinger sykehjem Bergen Voksenopplæring Kompetansesenter Innsatsteam,
DetaljerHverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut
Hverdagsmestring i Sørum Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Oppstart og forankring 2011: Tanke om å starte med hverdagsrehabilitering, virksomhetsleder og kommunalsjef Januar 2012:
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig
DetaljerProsjekt hverdagsrehabilitering
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 vår 2018 Verdighet og deltakelse Prosjekt hverdagsrehabilitering Tidlig innsats og forebygging Strategi 2020 Prosjekt i kommunen 2015-2018 med to parallelle løp:
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??
HVERDAGSREHABILITERING Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de?? HISTORIE Kommunalsjefen flyttet 3 årsverk fra eksisterende ressurser og etablerte HvR Godt forankret
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerSamhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»
Rehab.konferanse Kalnes 3.februar 2016 Bakgrunn Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler» Utviklingsprosjekt 2,5 år organisert
DetaljerRingsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering
Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,
DetaljerHverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager
DetaljerTverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.
Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Ingrid Holden avd.leder Rehabilitering - Tverrfaglige rehabiliteringsteam kontra Hverdagsrehabilitering. Ulike type tilbud Skissert
DetaljerFysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering
Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering Erfaringer fra HVR i Trondheim kommune. Tor Hoel og Mikael Olsen, fysioterapeuter i Lerkendal bydel Foto: Carl-Erik
DetaljerHverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Litt om Bodø kommune: Ca 50 000 innbyggere Hjemmetjenesten 6 soner( 3 by og 3 distrikt) Lang erfaring med å arbeide med rehabilitering; Rehabiliteringsavdeling(døgnplasser)
DetaljerHverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen
DetaljerHverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune
Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke
DetaljerHvorfor Hverdagsrehabilitering?
Hvorfor Hverdagsrehabilitering? Stort fokus på Hverdagsrehabilitering i føringene fra staten Meld.St.29 2012«Morgendagens omsorg» Meld. St. 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste» Planlagt opptrappingsplan
DetaljerHverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017
31.03.2017 Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i iommunal institusjon Hjemmerehabiliteringsteamet (Spesialisert modell) Hverdagsrehabilitering
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerHverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder
Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune 2013-2017 14.juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Tidsbegrenset- 4 uker Intensiv Brukerstyrt:
DetaljerSTATUSRAPPORT - januar Prosjekt hverdagsrehabilitering. Brønnøy kommune
STATUSRAPPORT - januar 2016 Prosjekt hverdagsrehabilitering Brønnøy kommune 1 HVA HAR VI LYKTES MED/FÅTT TIL Fått 16 timers sertifiseringskurs i COPM, hvor 10 fra Brønnøy kommune har deltatt. Til nå er:
DetaljerPROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune
PROSJEKTPLAN -2016 "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 2.0 FORANKRING 3.0 UTFORDRINGER 4.0 MILEPÆLSPLAN 5.0 NYTT FOKUS OG TENKESETT
DetaljerAldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom 25.09.14. Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.
Oslo kommune Helseetaten Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom 25.09.14 Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo. Stipendiat HIOA 29.09.2014 Oslomodellen i støpeskjeen
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering RAPPORT 2017-2018 23.01.2019 Hverdagsrehabilitering 2017-2018 1 Hva er hverdagsrehabilitering? Fra: Hva er problemet du trenger hjelp til? Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt
DetaljerHverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus
Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune Av Anette Lien og Kristine Saaghus Litt om kommunen Vi er rett over 5000 innbyggere. 675 km2 stort, med hovedsentrum på Birkeland. Tilsluttet knutepunkt Sørlandet.
DetaljerTerrfaglig samarbeid i Hverdagsrehabiliteringsteam
Terrfaglig samarbeid i Hverdagsrehabiliteringsteam Rykkinn Distrikt 14.04.16 Gunvor Ruud, fysioterapeut Bruker i sentrum Teamet Satt sammen tverrfaglig og fra 2 tjenestesteder Pleie og omsorg og Helse
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Trondheim kommune, Lerkendal bydel Foto: Geir Hageskal Vår vei har blitt til underveis. Tverrfaglige Innsatsteam for rehabilitering i hjemmet Nettbasert Øvelsesbank Brosjyre 65 +
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerFredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund
Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Borgeren skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org
Detaljer26.03-2015. ProAktiv
Organisering Fagleder for Tjenesten for funksjonshemmede Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetrenere Første del av prosjektet En fast dag i uken Fremdriftsplan Stramme tidsfrister Første del av prosjektet
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerHverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune
Hverdagsrehabilitering 04.11.2015 Kari Jokstad, Drammen kommune 05.11.2015 Fokus Holdninger til det enkelte mennesket Forventninger til det enkelte menneske Rettigheter Den profesjonelle rollen Resultat
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk, 10.11.2014 Ulike modeller for organisering
DetaljerHverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
KS FoU-prosjekt nr. 134027 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Arendalkonferansen, 27./28.02.2014 Formål/mandat Aggregere kunnskap fra ulike modeller for å
DetaljerHverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem 11.11.04 Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Litt om Bodø kommune: Ca 50 000 innbyggere Hjemmetjenesten 6 soner( 3 by og 3 distrikt) Lang erfaring
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerOppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner
Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Konferanse Bergen 5.04.16 Hanne Tuntland Hovedkonklusjoner - helseeffekt Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form
DetaljerHverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund
Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale
DetaljerSamarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS
Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge Liv Overaae Seniorrådgiver KS Hverdagsrehabilitering i Norge Samarbeidsprosjekt siden 2012: Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerHverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering Sonvatna Stjørdal 21. januar 2016 2 3 Hverdagsmestring i Stjørdal og VR Utviklingssenter for hjemmetjenester Hverdagsmestring: Velferdsteknologi
DetaljerPilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012
Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering April 2011-Mars 2012 Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Lite rehabiliteringspasienter på rehab. Hypotese om at rehabiliteringspasienter blir sendt
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerHjemmerehabiliteringsteam
Hjemmerehabiliteringsteam - hverdagsrehabilitering i Sørum Status per i dag - oppsummering Hva var bra, og hva ville vi gjort annerledes? Hva har dere lyktes med/fått til 1. God rekruttering til teamet
DetaljerAmbulerende innsatsteam (AIT)
Ambulerende innsatsteam (AIT) Kristin M. Clarholm fysioterapeut Hanna Iversen fysioterapeut Mariann Thuv ergoterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjektet Stavanger kommune mangler et
DetaljerFlesberg kommune - Rollag kommune
Demografiske data Flesberg kommune Rollag kommune - 2683 innbyggere - 1369 innbyggere - 562 m2-449 m2 Framskrevet befolkning kjønn samlet, antall Befolkningssammensetning År 2008 2009 2010 2011 2012 2013
DetaljerHverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden
Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden 2013-2016 Hva er hverdagsrehabilitering: Brukerstyrt («Hva er viktig for deg?») Hjemmebasert Tidsavgrenset tjeneste
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerProsjektrapport. Hverdagsrehabilitering «Lengst mulig i eget liv i eget hjem»
Prosjektrapport Hverdagsrehabilitering «Lengst mulig i eget liv i eget hjem» ved bruk av trening som hjelp Holtålen Kommune 2014 D en har løst på kjæm att! Sitat fra bruker Anita Engan (ergoterapeut) og
DetaljerINTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING
INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING KARTLEGGING KNUTEPUNKT- KOMMUNENE: Det har vært gjennomført en kartlegging av knutepunkt- kommunene på. Kontaktpersoner i de enkelte
DetaljerInnsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag
Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerHverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil
Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk
DetaljerHva vi har lyktes med/fått til!
Hva vi har lyktes med/fått til! -Startet hverdagsrehabilitering, 8 brukere er gjennomført, god måloppnåelse -Ros i avisa, og ellers fornøyde brukere og pårørende. God omdømmebygging - Unngått sykehjemsplasser,
DetaljerInnovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg
Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand
DetaljerAB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den
DetaljerHverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?
Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerP rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014
P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier
DetaljerLegevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef
Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef Kirkebakken helsehus Molde IK legevakt Eide, Fræna, Molde og Nesset Kommunalt akutt døgntilbud (KAD)
DetaljerPasientsentrert helsetjenesteteam
Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14
DetaljerPRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten
PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2
DetaljerVerdal kommune Rådmannen
Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune Oktober 2014 Skatval / Åsenfjorden Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med økt risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Rekruttering av arbeidskraft Livsstil
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerHåndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar
Bli med på Gratis seminar Bjerke Jensen læring og rehabilitering Håndtreningsgruppe for slagrammede Bjerke Jensen læring og rehabilitering tilbyr individualisert opptrening for å bedre arm- og håndfunksjon.
DetaljerHverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune
i Alstahaug kommune http://www.youtube.com/watch?v=kvf8qacqnyq Aftenposten 02.10.09 2 Utvikle nye omsorgsformer gjennom nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer
DetaljerMestring gir muligheter! Hverdagsrehabilitering
HELSE OG SOSIAL VEILEDER TIL ANSATTE Mestring gir muligheter! Hverdagsrehabilitering 2. trykk august 2015 «Hverdagen er så synlig, at den blir usynlig.» Marianne Gullestad (norsk sosialantropolog, 1989)
DetaljerErfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune
Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune v/kristi Rørlien Fagkoordinator/sykepleier 29.Mai 2018 Takk til Bergen kommune for prioritering av tjenesten! Hvem er Innsatsteamet Team sammensatt av ergoterapeut,
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk 2, 21.04.2015 Ulike modeller for
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerNordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en
DetaljerTidlig oppfølging etter demens
Utviklingskonferansen i Stavanger 22.02.2018 Tidlig oppfølging etter demens Heidi Helen Nedreskår Prosjektleder Presentasjon av følgende: Historikk; Stavanger kommune sitt samarbeid med Nasjonalforeningen
DetaljerVi gir deg en bedre hverdag! - bedre kvalitet på hjemmetjenesten. 31.08.2009 informasjon fra Haugesund kommune 1
Vi gir deg en bedre hverdag! - bedre kvalitet på hjemmetjenesten 31.08.2009 informasjon fra Haugesund kommune 1 Haugesund i tall 72 km 2 32.500 innbyggere Vekst i folketallet siden slutten av 1980-tallet
DetaljerFra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som
Sammendrag Et stort antall norske kommuner har innført eller er i ferd med å innføre hverdagsrehabilitering som en del av sitt tjenestetilbud. Inspirasjonen hentes først og fremst fra erfaringene i svenske
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerHverdagsmestring Trondheim kommune
Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen
DetaljerKonferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City
Eldre personer sine erfaringer med hverdagsrehabilitering Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 Arbeidssted:
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerHverdagsrehabilitering i Røyken kommune
Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune Vedtatt av kommunestyret 17.12.2015 Hverdagsrehabilitering 07.01.2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Hva er hverdagsrehabilitering?... 3 3 Målsetting...
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerProsjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere
DetaljerLARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes
LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes FILM HVERDAGSMESTRING MESTRING I ALLE LIVETS FASER (2014-2020) Legge til rette
DetaljerKvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu
Kvardagsrehabilitering i Sveio Vilje til vekst ein god stad å bu ELDREBØLGA! «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. -Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.»
DetaljerHverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012
Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012 Tema: 4 utfordringer for kommunene Hverdagsmestring - utvikling av et forebyggende og rehabiliterende tankesett
DetaljerTil deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!
Til deg Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Hvem er vi? Vi er Nevroklinikkens rehabiliteringsavdeling.
DetaljerEldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering
Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 1 og 2 Høgskulen på Vestlandet, Institutt for
DetaljerHVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR
HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR Demografiske endringer Hvordan aktivere innbyggernes egne ressurser? Rekruttering Økonomi 3 Statlige føringer Kommunale føringer Hva skal til for at vi i størst
DetaljerTverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut
Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering
DetaljerEttervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik
Ettervernsteam rus og psykisk helse i Salten Organisering Lokalisering Finansiering Lena Breivik Innhold 1. Forord 3 2. Mandat og forståelsen av dette 3 2.1 Bakgrunn og vedtak 3 3. Organisering 4 4. Lokalisering
DetaljerKafédialog/rundbordsdiskusjon
Kafédialog/rundbordsdiskusjon Dette dokumentet er en sammenfatning av hva de forskjellige bordene svarte på de ulike spørsmålene. Alle bord hadde representanter fra forskjellige kommuner. Bord 1-10 hadde
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerTillitsmodellen i Oslo kommune
Tillitsmodellen i Oslo kommune Studiebesøk Bydel Ullern 12.03.2019 Giske Edvardsen Giske Edvardsen avd.dir. - Bydel Ullern Bakgrunn for prosjektet Seniormeldingen: Selvstendige, aktive og trygge eldre
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING I NORSKE KOMMUNER Fra passiv mottaker til aktiv deltaker
HVERDAGSREHABILITERING I NORSKE KOMMUNER Fra passiv mottaker til aktiv deltaker KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities www.ks.no/hverdagsrehabilitering
Detaljer