Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål"

Transkript

1 Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Katrine Du er fastlege for Katrine Haug (32) som kommer til deg ca. 4 måneder etter at hun fødte sitt andre barn. Hun har nettopp flyttet til ditt distrikt fra en annen landsdel etter at mannen, Arne, har fått seg en ny, godt betalt jobb i den lokale industribedriften. Begge barna er friske, selv om sistemann har problemer med å sove, og gråter mye om natta. Det er mannen som har bestilt time til Katrine, hun er selv mer usikker på om det er noe vits i å gå til doktor. Under samtalen kommer det likevel fram at Katrine er en del plaget av vondt i korsryggen og i hoftene, mye hodepine og dårlig fordøyelse. Hun får vondt under brystbenet hvis det går for lang tid mellom måltidene, og hun har hyppige sure oppstøt og luft i magen. Ofte kan det gå halve dagen før hun har ro til å sette seg ned for å spise, fordi hun synes alle oppgavene hun har og pass av barna tar all tiden hennes. Selv om hun ikke sier det direkte, får legen inntrykk av at hun føler hun seg både sliten og nedfor. Det eldste barnet (4) har ikke fått barnehageplass, så Katrine har ansvaret for begge barna, noe hun i og for seg synes er riktig og bra. Men Katrine føler seg likevel mislykket, både som mor og kone. Hun bebreider seg selv fordi hun ikke klarer å være fornøyd og glede seg over at hun har fått to friske barn, og hun merker at hun ofte er sint på og utilfreds med Arne, til tross for at han i noen grad stiller opp med hjelp og bistand hjemme. Det er det jo mange andre mannfolk som ikke gjør. Ved klinisk undersøkelse finner du et blodtrykk på 170/110, Katrine har redusert bevegelighet i høyre hofteledd, muskelstramninger i rygg og nakke samt en blodprosent i nedre grenseområde. Du gir henne råd om kosthold og mosjon for å redusere blodtrykket, og ber henne komme tilbake til ny kontroll og en mer grundig utredning. Ved kontroll etter to uker, er Katrines blodtrykk det samme som ved første konsultasjon, og du spør om det er påvist problemer med blodtrykket hennes tidligere. Dette svarer hun bekreftende på, og det kommer fram at Katrines mor døde av hjerneslag bare 58 år gammel. Katrines forrige lege hadde foreslått at hun burde begynne med medikamenter mot forhøyet blodtrykk, men Katrine kvier seg. Hun sier at det høye blodtrykket bare kommer av at hun er litt nervøs når hun er hos legen. Dessuten synes hun at hun er alt for ung til å begynne med medisiner som kanskje skal brukes resten av livet. Blodtrykksmedisiner er noe som passer for eldre mennesker, synes hun. Dessuten er det vel ikke sikkert at morens hjerneslag hadde noe med blodtrykket å gjøre? Katrine har heller ikke lyst til å prøve noen medisiner du foreslår mot de sure oppstøtene. Det kan da ikke være sunt å bruke så mye medisiner? Katrine er svært engstelig for at medisinene kanskje går over i morsmelken, så i alle fall får hun vente til hun er ferdig med å amme. Når legen sier at medikamentene ikke har en slik virkning, begynner Katrine å sutre nesten som et lite barn. Hun sier at hun egentlig er frisk som en fisk og ikke trenger ikke noen medisiner. Ved annen konsultasjon kommer det fram at forholdet til Arne er ganske anstrengt. Han synes Katrine klager og syter for mye, at hun stiller store krav og ikke er fornøyd med noe som helst. Katrine anklager Arne for å tenke for mye på seg selv, og å bruke alt for mye tid på jobben og å spille golf med kollegene. Arne blir satt til å gjøre stadig mer av det han opplever som kvinnfolkarbeid, og overskuddet hans til å gjøre en ekstra innsats i firmaet han er ansatt i blir stadig mindre, noe han er redd kan gå utover karrieren. Noe seksualliv har de heller ikke hatt siden ganske tidlig i svangerskapet med sistemann. Katrine bare orket ikke mer, og nå er det fremdeles alt for tidlig etter fødselen, synes hun. Arne er også oppgitt over at Katrine ikke forsøker å skaffe seg flere venner i nærmiljøet men bare holder seg hjemme. Når han har invitert hjem andre ansatte og deres ektefeller fra bedriften, har Katrine følt at de var hovne og kritiske til hennes måte å være på. Etter den siste krangelen med Arne begynner Katrine å engste seg for at hun må innstille seg på et liv som enslig mor. Det var slett ikke noe slikt hun hadde forestilt seg, så familiesituasjonen er ganske fortvilet, sier hun. 1

2 Oppgavesettet er på 4 sider. Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark og det blir vanskelig å lese kopien. I - Humanbiologi Oppgave 1 a) Gjør kort rede for hvilke typer ledd vi har og gi noen eksempler. b) Hvordan er hofteleddet bygget opp? c) Bortsett fra selve leddet er andre strukturer nødvendige for at vi kan bevege oss. Hvilke strukturer er dette, og hvorfor er de nødvendige? Oppgave 2 a) Hvor produseres det som kan gi sure oppstøt, hvilken funksjon har det? b) Hvilke negative konsekvenser kan sure oppstøt ha? Oppgave 3 a) Blodtrykket angis som 170/110. Hva reflekterer det høye og det lave tallet i forhold til hjertets arbeid? b) Hvor i den perifere sirkulasjonen kan det oppstå forandringer som fører til forhøyet blodtrykk? c) Hvordan settes et normalt hjerteslag i gang, og hvordan reguleres frekvensen? II - Statistikk Oppgave 4 Du skal studere forskjellen i blodtrykk før og etter inntak av et eksperimentelt legemiddel BTOPP. Utvalget ditt består av 10 kvinner, alle friske og i alderen år. For hver kvinne måler du systolisk blodtrykk før og etter behandling med det nye medikamentet. Gjennomsnittlig forskjell var 10.3 mm og estimert standardavvik var 19.1 mm. Benytt en hypotesetest til å vurdere om det er forskjell i blodtrykk ved bruk av medikamentet BTOPP. Formuler resultatet av testen med ord. Oppgave 5 Anta at de samme resultater som i Oppgave 4 er oppnådd (dvs. samme gjennomsnittlige forskjell og samme estimerte standardavvik) i et annet utvalg bestående av 100 kvinner. Hva blir resultatene i dette tilfellet? Forklar effekten av utvalgsstørrelsen med ord. Lag et 95% konfidensintervall for gjennomsnittlig blodtrykksreduksjon ved bruken av BTOPP. Oppgave 6 Ved bruk av BTOPP er de to mulige alvorlige bivirkninger: Bivirkning A, med en hyppighet på 1 for 100 pasienter som bruker BTOPP. Bivirkning B, med en hyppighet på 3 for 100 pasienter som bruker BTOPP. 2

3 Anta at de to bivirkningene forekommer uavhengig av hverandre. Hva er sannsynligheten for at en pasient får begge bivirkningene samtidig? Hva er sannsynligheten for at en pasient får A eller B eller begge ved bruk av BTOPP? III - Atferdsfag Oppgave 7 Hva menes med sykdomsatferd? Hvilke faktorer har betydning for folks sykdomsatferd? Oppgave 8 Hva kjennetegner sykdomsatferden til Katrine? Oppgave 9 Hva mener vi med forsvarsreaksjoner? Gi eksempler på forsvarsreaksjoner i Katrines sykdomsatferd. Oppgave 10 På hvilken måte kan familien påvirke helsen og sykdomsatferden? Oppgave 11 Beskriv dette i familien Haugs tilfelle. IV - Samfunnsmedisin Oppgave 12 Fastlegen er en del av kommunehelsetjenesten. Hvilke andre helsetjenester har kommunen plikt til å organisere? Oppgave 13 Katrines fortvilelse og selvanklager kan være følger av en etter-fødsel-depresjon. Men mismotet hennes kan også forstås på bakgrunn av flytting, mye nattevåk og samlivsvansker. a) Hva mener vi med begrepet medikalisering? b) Hvilke negative følger kan medikalisering få: - for mennesket? - for helsetjenesten? Oppgave 14 Du ønsker å finne ut om moderat hypertensjon hos voksne øker risiko for hjerneslag senere i livet. Du søker etter litteratur og finner en artikkel i et anerkjent internasjonalt tidsskrift som beskriver en omfattende epidemiologisk studie hvor åringer ble fulgt i 10 år. 420 av deltakerne hadde moderat forhøyet blodtrykk ved alder 45 år, og de resterende hadde normalt blodtrykk. Av de 420 med moderat forhøyet blodtrykk fikk 22 personer hjerneslag i løpet av 10-års perioden. Blant de med normalt blodtrykk fikk 198 personer hjerneslag i løpet av 10 år. a) Hva slags studiedesign er dette? 3

4 b) Beregn to typer assosiasjonsmål som viser sammenhengen mellom blodtrykk og hjerneslag (beregning av konfidensintervall og p-verdi kreves ikke). c) Hvordan vil du fortolke assosiasjonsmålene? d) Undersøkelsen ble senere kritisert fordi forskerne ikke hadde inkludert røyking i analysene. Flere studier viser at røyking er assosiert med både høyt blodtrykk og slag. Hvorfor ville det ha vært viktig å inkludere røyking i analysene i dette eksempelet? Hva kalles en slik variabel som røyking? e) Beregn insidensen av slag i hele utvalget. Oppgave 15 a) Hvilket medisinsk kjernespørsmål kan besvares i en studie med kasus-kontroll design? b) Hva er hensikten med en systematisk oppsummering av kunnskap? Medsem/Odsem/Ernsem1 Sensorveiledning - V-06 Humanbiologi Oppgave 1 a) Synnovialledd, eks kne, albu, hofte. Bruskledd, eks forbindelsen ribben/sternum eller mellom virvel skiver i ryggraden. Fibrøse ledd, eks mellom ben i hodeskallen. b) De bendeler som skal beveges er femur/lårbenet og acetabulum/bekkenet. De artikulerende delene har et dempende brusklag, og stabiliserende ligament. Selve leddet er omgitt av en bindevevskapsel, som innvendig inneholder synnovialvæske. c) Skjellettmuskulatur kontraherer og relakserer ved hjelp av et spesialdesignet kontraktilt apparat. Nervesystemet sender signaler som gir muskelen forutsetningen for å utføre arbeid. Blodårene forsyner arbeidende muskel med ernæring (helst glukose) og oksygen, og transporterer bort slaggstoffer. Oppgave 2 a) Sure oppstøt skyldes magesyre (HCl), produsert i epitellaget i magesekken. Magesyren beskytter oss mot invaderende mikroorganismer, og bidrar også til å starte nedbryting av proteiner. b) Sure oppstøt kan gi opphav til betennelse i spiserøret (s.k. refluks oesofagitt), og kan også forårsake etseskader på tennene. Oppgave 3 a) Det høyeste trykket er det systoliske, og er det som framkommer i de store arterier når hjertemuskelen trekker seg sammen. Det laveste trykket er det diastoliske, som framkommer i de store arterier når hjertemuskelen fylles. Rettet av Guro Valen b) I arteriolene, hvor den største trykkforandringen i arterietreet finnes. Årsaker til avstiving er ufullstendig kjent. c) Hjertemuskelcellene har en rytmegenerator i sinusknuten. Denne er innervert av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, hvor sympatikus øker frekvensen mens parasympatikus senker den. Dessuten vil hormonell påvirkning, som adrenalin fra binyrer, kunne ha betydning for frekvensen. 4

5 Statistikk Oppgave 4 Paret t-test H 0 : Ingen forskjell i BT (d=0) H 1 : Forskjell i BT (d 0) Signifikansnivå= 0.05 Under nullhypotese: d t = = = 1.71 s / n og denne er Studentfordelt med n 1 = 9 frihetsgrader når H 0 gjelder. 2-sidig test p-verdi > = 0.1 H 0 kan ikke forkastes! Det er ingen signifikant forskjell i BT mellom før og etter bruk av medikamentet. Oppgave 5 Nå er frihetsgrader er 99 og p-verdien er mindre enn Nå kan H 0 forkastes! Det er signifikant forskjell i BT mellom før og etter bruk av medikamentet. Samme gjennomsnittlige reduksjon i blodtrykk (10.3) er mindre trolig en tilfeldighet når dette baserer seg på 100 målinger enn når man har bare 10, selv om standardavviket er det samme. Konfidensintervallet er d 0 t = s / n 10.3 = = Her har vi: / / 10 = / = [6.56; 14.05] mm (1.96 kan også brukes.) 5

6 Oppgave 6 A og B samtidlig: P(A B) = P(A) P(B) = = A eller B eller begge to: P(A u B ) = P(A) + P(B) - P(A B) = = 4% Atferdsfag Oppgave 7 Sykdomsatferd er definert på side 103 f. i Innføring i medisinske atferdsfag som hvordan en oppfatter signalene fra kroppen, definerer og fortolker symptomer og handler i forhold til dem, blant annet i forhold til lege og annet helsepersonell. Faktorer som påvirker helseatferd (omtalt på s. 110 ff. i samme bok): kjønn, alder, personlighet, kroppsoppfatning, sosial status. Oppgave 8 I beskrivelsen av sykdomsatferd i læreboka legges det vekt på tre ulike aspekter: a) Kognitivt: Attribuering (s. 105 f.). Katrine attribuerer sitt høye blodtrykk til nervøsitet når hun er hun legen. Hun spiller systematisk ned det at hun har en del kroppslige plager. b) Emosjonelt: (s. 106 f.). Hun er engstelig for for at medisinene kanskje går over i morsmelken. Det kan virke som hun generelt er engstelig for at hun er mer alvorlig syk, men at hun ikke helt tør ta det inn over seg. c) Mestring (s. 123 ff.) og forsvar (s. 107 ff.). Katrines holdning kan beskrives som en unngåelsesorientert mestringsstrategi. Hun viser også forsvarsreaksjoner (se neste spørsmål). Oppgave 9 Forsvarreaksjoner er definert som ubevisste reaksjoner for å holde uakseptable tanker og følelser borte fra bevisstheten (s. 107 ff.). Katrine synes å forsvar seg mot tanken på at hun er syk. Vi ser minst tre forsvarsreaksjoner: a) Rasjonalisering: Hun bortforklarer det høye blodtrykket som uttrykk for nervøsitet hos legen. b) Regresjon: Hun sutrer nesten som et barn som respons på legens forklaring om medisinene. c) Benekting: Hun sier hun er frisk som en fisk. Oppgave 10 Familiens rolle i forhold til et medlems helse/sykdom er beskrevet i Kap 5 i Innføring i medisinske atferdsfag (s. 69 ff.). Familien påvirker sykdomsatferd gjennom sine holdninger til frisk/syk som for eksempel å a) premiere sunnhet, vise avsky for sykdom/svakhet noe som vil gi den syke en svakere rolle i familien b) gi sykdomsgevinst, noe som vil kunne forsterke egen sykeliggjøring av sin tilstand c) oppmuntre til adekvat sykdomsatferd og vise negative holdninger til risikoatferd, noe som vil hjelpe den syke i å mestre sin sykdom bedre 6

7 Familiens helsefremmende oppgaver består i å: a) forebygge sykdom og skader b) oppdage sykdom og skade tidsnok til å hindre død/varig skade c) håndtere selv eller skaffe adekvat behandling d) følge opp behandling, iverksette preventive (forebyggende) tiltak e) utforme en adekvat sykerolle Hvis kronisk sykdom oppstår: a) omstille seg til pasientens beste b) unngå ny sykdom hos pasienten c) unngå funksjonssvikt hos øvrige familiemedlemmer Kandidaten bør nevne minst 4-5 av disse momentene. Oppgave 11 Familien Haug er åpenbart i behov av at noen tar tak i deres situasjon og må hjelpe dem til å gå inn for en endring av en uheldig utvikling. Det kunne vært Arne som gjorde det, men dersom han ikke ser hennes perspektiv og tenker mest på sitt eget, kan fastlegen ta initiativ til å få dem til å komme sammen for å kartlegge felles situasjon, se hva som kan gjøres annerledes og prøve å iverksette en plan for at familien skal fungere bedre slik at sammenbrudd i familiestrukturen i form av separasjon/skilsmisse ikke skjer. Blir dette for vanskelig for fastlegen, er det aktuelt å henvise Katrine og Arne til familierådgivning. Samfunnsmedisin Oppgave 12 Helsestasjon, skolelegevirksomhet, legevakt, sykehjem, hjemmesykepleie, fysioterapitjeneste, miljørettet helsevern, med mer. Oppgave 13 a) Medikalisering: at mer og mer av kroppens og/eller psykens variasjon og besvær blir definert som sykdom med behov for korreksjon/behandling (og/eller som risiko med behov for intervensjon). b) Negative følger for mennesket: påføres sykerolle, lært hjelpeløshet, flytting av ansvar fra person til profesjon, fratas mulighet til vekst og utvikling gjennom øvelse gjør mester. Negative følger for helsetjenesten: helseøkonomiske kostnader, prioriteringsproblemer, bruk av mye ressurser på mindre viktige problemer, multifarmasi/bivirkninger. Oppgave 14 a) kohorte b) Relativ risiko (RR)= 2.53, Odds ratio (OR)=2.61 c) Personer med moderat forhøyet blodtrykk ved alder 45 år har 2.5 ganger større risiko for å få slag i løpet av en 10-års-periode enn personer med normalt blodtrykk. d) RR (OR) ville trolig ha blitt svekket i justerte analyser som inkluderte konfunderen (confounder) røyking. e) 220/ = eller 2.2% i løpet av 10 års-perioden. 7

8 Oppgave 15 a) Hvorfor blir noen syke mens andre holder seg friske? (årsaker og risikofaktorer for sykdom) b) Momenter: - Viktig redskap for å holde tritt med kunnskapsutviklingen; - Åpner for en mer objektiv vurdering av tilgjengelig kunnskap, og kan derfor bidra til å fjerne usikkerhet; - Kunnskapssynteser kan synliggjøre mangelen på adekvat kunnskap og dermed påvise områder som trenger forskning; - Hvis det kan gjøres en meta-analyse vil dette kunne øke presisjon av målte sammenhenger og dermed redusere sjansen for falske negative funn og fremskynde konsensus om behandling. Undergruppeanalyser kan fremme utviklingen av nye forskningsspørsmål. 8

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 006 Oppgavesettet er på 4 sider. Jens Jens Karlsen (53) hadde jobbet som daglig leder av en liten industribedrift i nesten

Detaljer

KOLS oksygen eller ikke?

KOLS oksygen eller ikke? KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00) NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016 Grunnleggende statistikk Eva Denison 25. Mai 2016 Agenda Hva er statistikk, og hvorfor trenger vi det? Beskrivende statistikk Statistisk analyse Meta-analyse Hva er statistikk? En måte å kvantitativt beskrive

Detaljer

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 10 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 97589418 EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Tirsdag

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Matteknologisk utdanning

Matteknologisk utdanning Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 5) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato: 30. mai 2007

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2009 Mandag 11. januar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Kjønn: Mann Kvinne Fødselsår: Sivilstand; (sett bare et kryss) Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Medsem/Odsem/Ernsem Kontinuasjonseksamen,. semester Kull V-05 Onsdag, 7. august, 005 Oppgavesettet er på 4 sider. Katrine Hansen Du er fastlege for Katrine Hansen (66) som for syv år siden ble førtidspensjonert

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl STUDIEÅRET 2016/2017 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 27. april 2017 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: Kalkulator og formelsamling som blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato:

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer

SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK

EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist Tlf. 975 89 418 EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK Onsdag

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I) Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila?

(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila? Institutt for samfunnsøkonomi Skriftlig eksamen i: MET 34311 Statistikk Eksamensdato: 01.06.11, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle + BI-definert eksamenskalkulator : TEXAS INTRUMENTS BA II Plus

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Statistikk er begripelig

Statistikk er begripelig Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer