Årsberetning / Resultatregnskap / Balanse / Kontantstrømoppstilling / Noter. Årsrapport 2011

Transkript

1 Årsrapport 2011

2 Innhold 3 Forord 4 Årsberetning 4 Oslo Lufthavn AS 6 Trafikk på OSL Sikkerhet, kvalitet, revisjoner og tilsyn 9 Ytre miljø 10 Ansatte og arbeidsmiljø 12 Utbygginger 13 Fremtidig utvikling og utfordringer 16 Regnskap Resultatregnskap 19 Balanse 21 Kontantstrømoppstilling 22 Noter Design: DINAMO

3 Forord Forord E n milepæl ble nådd for Oslo Lufthavn i 2011 ved at passasjertallet for første gang oversteg 20 millioner. Med årets passasjertall på 21,1 millioner er trafikken nesten 50 % høyere enn i første hele driftsår (1999). En annen viktig milepæl var beslutning om igangsetting av utbygging av terminalfasilitetene (T2-prosjektet) ved lufthavnen. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,5 milliarder kr, og de første større arbeidene ble igangsatt i april. Byggingen vil pågå frem til Lufthavnen vil med utvidelsen øke sin kapasitet med 7 millioner passasjerer, og være rustet for videre vekst i årene fremover. For andre år på rad ble lufthavnen kåret til Europas mest punktlige lufthavn i kategorien «Major European Airports». Selskapet ser dette som en anerkjennelse av det kontinuerlige arbeidet for stabil drift i til dels krevende klimatiske forhold. Lufthavnen ble også, sammen med København, kåret til Europas mest effektive, og selskapet har også blitt tildelt arbeidsmiljøprisen for Det har ikke vært noen vesentlige driftsforstyrrelser i løpet av Selskapets driftsresultat var på millioner kroner. Dette er 66 millioner kroner svakere enn i 2010, resultatsvekkelsen skyldes kostnader knyttet til T2-prosjektet. Resultat etter skatt ble 787 millioner kroner. Nic Nilsen Administrerende direktør, Nic. Nilsen 3

4 Oslo Lufthavn AS Hovedformålet for Oslo Lufthavn AS (OSL) er å eie og drive Norges hovedflyplass, Oslo Lufthavn Gardermoen. OSL har ansvar for å stille til rådighet infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til aktørene på lufthavnen. Selskapet har med det ansvar for å holde rullebaner åpne for trafikk, tilby flysikringstjenester til ankommende og avreisende fly, drifte terminalen med blant annet sikkerhetskontroll, bagasjehåndteringssystem og kommersielle tilbud (forretninger, servering og service) samt tilrettelegge for effektive tilbringertjenester. Selskapets visjon er å bli Europas beste lufthavn. OSL skal være den mest attraktive lufthavnen for flyselskap og passasjerer. OSL skal være trygg, effektiv og gi gode opplevelser. Eierforhold Selskapet eies 100 prosent av Avinor AS og er den viktigste finansielle forutsetningen for samfinansiering av til sammen 46 lufthavner og tilhørende flysikringstjenester i Norge. Eierstyring og selskapsledelse I henhold til vedtektene er selskapets formål å eie og drive hovedflyplassen på Gardermoen. Styret i Avinor AS er selskapets generalforsamling. Selskapet har ikke bedriftsforsamling, men har utvidet ansatterepresentasjon i styret. Styret er sammensatt av fem aksjonærvalgte medlemmer i tillegg til tre ansatte valgte medlemmer. De fastsetter årlig en plan for sitt arbeid. Ansvar og oppgaver til styret og administ rerende direktør er nedfelt i styrevedtatt styreinstruks og instruks for administrerende direktør. 4

5 Styrets sammensetning Etter ordinær generalforsamling består styret av følgende personer: Dag Falk-Petersen Styrets leder Avinor AS Valgt for 2 år Petter Johannessen Nestleder Avinor AS Valgt for 1 år Lasse Bardal Styremedlem Avinor AS Valgt for 1 år Anne Grete Ellingsen Styremedlem Ekstern Valgt for 2 år Hilde Rolandsen Styremedlem Ekstern Valgt for 2 år Ingjerd Kvande Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 år Hans Petter Stensjøen Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 år Ole Hansen Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 år Trine Lysne Fast møtende varamedlem Avinor AS Valgt for 2 år Selskapets organisering Selskapet er organisert i fire driftsområder og to stabsområder. I tillegg er et eget område ansvarlig for utvidelsen av eksisterende Terminal. Administrerende direktør Nic. Nilsen Organisasjon og Økonomi Marit Ektvedt Kjær Sikkerhets- og Miljøstab Ole Jørgen Holt Hanssen T2 Driftskoordingering / Premisser Bjørn Vinge Terminaldrift Knut Holen Eiendom og Kommersiell utvikling Espen Ettre Lufthavntjenester Henning Bråtebæk Teknisk Mariann Hornnes Oslo Lufthavn Eiendom AS OSLs heleide datterselskap, Oslo Lufthavn Eiendom AS, har til oppgave å utvikle og bygge kommersielle bygg i flyplassens sentrale område. Selskapet eier 2 hoteller som ligger i tilknytning til terminalen (Hotel Radisson Blu og Park Inn). Hotellene har til sammen 800 rom og m2 konferansearealer. Begge drives av Rezidor Hotels Norway AS. I tillegg eier selskapet kontor- og servicebygget OSL Flyporten og parkeringshus for ansatte. Selskapet hadde i 2011 en omsetning på 148,6 millioner kr, og resultatet ble på 46,2 millioner kr etter skatt. Oslo Lufthavn Tele og Data AS Oslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD) eies av Telenor Norge AS og OSL med 50 % hver. OLTD er totalleverandør av telekommunikasjon, IT-tjenester, IT-systemer og IT-produkter til flyselskaper, serviceselskaper, forretninger, offentlige etater og publikum på Oslo Lufthavn samt enkelte Avinor-lufthavner. I 2011 omsatte selskapet for 38,8 millioner kroner og hadde et årsresultat på 2,0 millioner kroner etter skatt. 5

6 Qatar Airways åpnet direkterute mellom Oslo og Doha i oktober 2011 Trafikk på OSL i 2011 V eksten fortsatte i hele 2011, og totalt økte antall passasjerer med Det var vekst i alle markeder unntatt Egypt ( passasjerer) og Tsjekkia ( ). I tillegg til rutene i Norge ( ) var det stor økning på rutene til Sverige ( ), Tyskland ( ), Spania ( ) og Danmark ( ). OSLs andel av trafikken på Østlandet økte fra 86,4 % i 2010 til 87,5 % i Foreløpig har ikke konkurransen fra Rygge og Torp påvirket OSL negativt. SAS vokste med passasjerer (12 %), og selskapets markedsandel i antall passasjerer var 41 %. Norwegian vokste med passasjerer (10 %), og selskapets markedsandel var 38 %, den samme som i Størst andel av trafikken etter SAS og Norwegian har Lufthansa (3 %) og Thomas Cook og KLM (2 % hver). Oslo Lufthavn hadde direkteruter til 118 destinasjoner i inn- og utland, en økning på fem i forhold til Fra 2010 til 2011 har antallet passasjerer per passasjerflybevegelse økt fra 94 til 98, mens kabinfaktoren (antall passasjerer/ tilbudte seter) er økt fra 69 % til 71 %. 6

7 Passasjerer Passasjerer Endring i % Rute innland ,4 Charter innland ,4 Rute utland ,9 Charter utland ,7 Sum ,5 Største ruter Destinasjon Passasjerer 2011 Endring fra 2010 Trondheim passasjerer 10,3 % Bergen passasjerer 12,0 % Stavanger passasjerer 12,5 % København passasjerer 7,2 % Stockholm passasjerer 16,2 % Sammenligning med de øvrige store lufthavnene i Norden Lufthavn Passasjerer Vekst Utenriksandel Oslo ,5 % 53 % København ,7 % 89 % Stockholm ,4 % 75 % Helsinki ,5 % 82 % Kilde: Lufthavnenes nettsider Flybevegelser Flybevegelser Endring i % Rute innland ,6 Rute utland ,8 Charter ,4 Frakt ,5 Øvrige (GA, militær m.m.) ,7 Sum ,1 Antall flybevegelser var fortsatt lavere i 2011 enn i toppåret 2008, og på linje med Frakt og post Antall tonn post og frakt til/fra OSL var i Det er en økning på tonn eller 14,1 % fra Kollektivandel Andelen reisende som velger kollektive tilbringertjenester til lufthavnen er høy. I 2010 valgte 61 % av de reisende buss eller tog for å reise til og fra lufthavnen. Oslo S var stengt for all togtrafikk i 6 uker i løpet av sommeren 2011, noe som påvirket kollektivandelen negativt. 7

8 Sikkerhet, kvalitet, revisjoner og tilsyn Sikkerhet har alltid høyeste prioritet og selskapet driver et omfattende sikkerhetsarbeid på mange felt. Det jobbes kontinuerlig med innrapportering og oppfølging av hendelser slik at man både oppfyller krav i lov og forskrift i tillegg til å skape gode grunnlag for egen styring. T2-prosjektet har i 2011 gjennomført betydelige arbeider på flyside i kombinasjon med samtidig operativ drift. En rekke aktiviteter er rettet mot anleggsvirksomheten for å sikre en sikker kombinasjon av utbygging og drift. Hendelsesstatikken viser at dette lyktes i Oslo lufthavn AS vil opprettholde dette fokuset i kommende år. Oslo Lufthavn hadde 2 luftfartshendelser i 2011 der selskapet var en medvirkende årsak, men ingen luftfartsulykker. Det er i 2011 gjennomført ca. 30 kvalitetsrevisjoner hvorav 8 mot eksterne kontraktsparter. Revisjonsaktivitetene er prioritert etter hvilken risiko aktiviteten medfører og har ikke vist spesielle trender. Vedlikehold av kvalitet- og sikkerhetsstyringssystemet er en kontinuerlig aktivitet som i 2011 også har innbefattet oppstart av et prosjekt for å utarbeide et prosessorientert styringssystem. Oslo Lufthavn AS har vært gjenstand for flere inspeksjonsaktivteter innen security i 2011 fra Luftfartstilsynet, International Civil Aviation Organization (ICAO) og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, med fokus på både personkontroll og varekontroll. Påpekte forhold ble lukket innen utløpet av året. Luftfartstilsynet har også gjennomført en revisjon av flynavigasjonstjenesten. Innen krisehåndtering var lufthavnen berørt av hendelsen 22. juli ved at det ble iverksatt utvidet grensekontroll. Det har også vært én lufthavnstenging (6 timer) grunnet isforhold. 8

9 Ytre miljø «Forskrift om støyforebygging, Gardermoen» medførte nye bestemmelser for flytrafikken ved Oslo Lufthavn Gardermoen fra 7. april Etterlevelsen av bestemmelsene er vesentlig forbedret gjennom året. Innføring av en ny, forskriftstilpasset luftromstruktur for Østlandet samme dato er under evaluering med spesielt fokus på økt innflygningslengde, drivstofforbruk og klimagassutslipp, samt uønskede støyeffekter i perifere områder. OSL opprettholdt i 2011 høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation, en ny europeisk bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp som er innenfor deres direkte kontroll. Det ble påvist fire mindre brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet i løpet av I tillegg har OSL et begrenset område der det etter avisningssesongen 2010/2011 ble påvist avisningskjemikalier. For dette området vurderes det ulike risikoreduserende tiltak. En begrensende faktor for nedbrytning av avisningskjemikalier er tilgang på oksygen og det ble i 2011 testet et system for innblåsing av luft til grunn og grunnvann langs vestre rullebane. Oppsamlingsgraden for flyavisingsvæske var 76 % i sesongen For vassdrag ble det ikke påvist brudd på utslippstillatelsen i 2011, men grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett ble overskredet i 4 av i alt 14 prøver. OSL har i 2011 hatt tett dialog med myndighetene for å komme til en best mulig løsning for å rydde opp i områdene som er forurenset med PFOS, som er et tilsetningsstoff i brannskum. Stoffet ble forbudt i 2007, men faset ut av selskapets bruk i Byggearbeider i tilknytning til T2-prosjektet har bidratt til vesentlig økning i energiforbruk for Total avfallsmengde økte i 2011 på grunn av stor aktivitet. Gledelig er det at sorteringsgraden for avfall økte med ytterligere 2 prosentpoeng til 59 %. Med flott innsats fra ansatte og publikum er det på Oslo Lufthavn i 2011 samlet inn drikkevareemballasje til inntekt for humanitære formål. Totalt er det samlet inn ca. 2,5 millioner bokser og flasker fra fly og publikumsarealer. OSL bruker store ressurser på å overholde krav og forbedre flyplassens miljøprestasjon. For en grundigere oversikt over miljøforholdene på og rundt lufthavnen viser styret til OSLs Miljørapport

10 Ansatte og arbeidsmiljø Helse, miljø og sikkerhet har høy prioritet og det arbeides planmessig for å forebygge sykefravær og personskader. Selskapet har et godt samarbeid med de ansattes tillitsvalgte, formalisert gjennom Arbeidsmiljøutvalg og Samarbeidsforum Ved utgangen av året hadde Oslo Lufthavn AS 499 fast ansatte, mot 439 fast ansatte ved utgangen av Gjennomsnittsalderen var 46 år og turnover på personell var på 2,1 %. I 2011 har 90 % av de ansatte gjennomført mål- og utviklingssamtale med sin leder. Kjønnsfordelingen ved utgangen av 2011 var 22 % kvinner og 78 % menn. Av nyrekrutteringen er 32 % kvinner. I lederstillinger var kvinneandelen 17 %. Alle stillinger i selskapet er heltidsstillinger. Ved utgangen av 2011 hadde 16 personer fått innvilget redusert stillingsandel. Av disse er 10 kvinner. Cirka halvparten av de ansatte i selskapet er i skiftarbeid. Lønnsmessig ligger de kvinnelige lederne på et lønnsnivå som tilsvarer 106 % av lønnsnivået for mannlige ledere. Totalt sett ligger kvinner på 103 % av lønnsnivået for menn. OSL har som målsetning å oppnå en bedre kjønnsfordeling og mangfold, spesielt i ledende stillinger. Virksomheten har satset på og tar også videre sikte på å utvikle kvinnelige ledere gjennom konsernets lederutviklingsprogram. Selskapet søker å utvide mangfoldet i de ulike stillingskategorier i organisasjonen. Sykefravær Sykefraværet i OSL har hatt en positiv utvikling og endte på 4,0 %, mot 5,1 % i Det er særlig langtidssykefraværet som er redusert. Dette har gjennom 2011 blitt fulgt opp gjennom tiltak rettet både mot grupper og enkeltpersoner. I 2011 ble det registrert 17 tilfeller som er meldt som yrkesskader mot 3 i Seks av tilfellene var med fravær. Dette gir en H-verdi på 5,4 mot 2,7 i Antall fraværsdager forårsaket av skadene var 64 mot 67 i Alle tilfellene blir fulgt nøye opp, både med henblikk på den ansatte og eventuelle forebyggende tiltak for å hindre at samme skade oppstår igjen. OSL er en IA-bedrift, og det tilrettelegges for at ansatte skal kunne stå i jobb. Dette 10

11 gjelder blant annet personer med nedsatt funksjonsevne. Spesielle fysiske krav til en del stillinger medfører at personer med nedsatt funksjonsevne vil være utelukket fra disse stillingene. Kompetanseutvikling Selskapet jobber aktivt med kompetanseutvikling med utgangspunkt i kompetansekravene til hver enkelt funksjon/fag og utvikler kompetansehevende tiltak spesielt tilpasset de enkelte funksjoner og grupper i selskapet. Det ble i 2011 gjennomført lederutvikling knyttet til temaer som bl.a. økonomiopplæring, kontraktansvar, prestasjonsvurdering og HMS. I 2011 tok 4965 personer tilknyttet flyplassen OSLs HMS kurs med tilhørende eksamen, mot i Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Oslo Lufthavn AS har etablerte ordninger for å ivareta systematisk HMS-arbeid i selskapet og samordningsansvar for flyplassområdet som helhet. Det foretas regelmessige HMS-befaringer på lufthavnens fellesområder under ledelse av OSL. Her deltar de aktuelle selskapers ledelse og hovedverneombud. I tillegg utføres systematiske vernerunder i eget selskap, noe som er et viktig ledd i kartleggingen av arbeidsmiljøet og det forebyggende HMS-arbeidet. OSL har nær kontakt med Arbeidstilsynet for å sikre nødvendig godkjenning for utbyggingsarbeidene i T2-prosjektet. Det er fokus på god brukermedvirkning og samarbeid med verneombudene. Et godt systematisk arbeid over flere år resulterte i at Oslo Lufthavn ble tildelt arbeidsmiljøprisen for Det er gjennomført 253 helsekontroller i regi av bedriftshelsetjenesten (BHT) i BHT har bistått i oppfølgingen av sykmeldte gjennom samtaler, rådgivning og arbeidsmedisinske vurderinger. Oslo Lufthavn har fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak og den enkeltes ansvar og mulighet til å forbedre egen helse gjennom sunne livsstilsvaner. BHT har her ytt bistand gjennom ernæringsfysiolog, psykolog og fysioterapeut til ansatte med helseplager. Oslo Lufthavn AS har en etablert kollegastøtteordning i en egen omsorgsplan. Ansatte som har benyttet ordningen i 2011 gir uttrykk for at dette har vært til svært god hjelp. Kollega-støtten virker i nært samarbeid med AKAN-utvalget. Det er gjennomført 7 møter i Arbeidsmiljøutvalget. 11

12 OSLs nye VIP-hus ble tatt i bruk høsten 2011 Utbygginger - Oppgradering av anlegg for bruk under lavsiktprosedyre ble ferdigstilt. - Flere ombyggingsprosjekter for kommersielle aktører ble igangsatt i I utenlandspiren ble prosjekt for ny kosmetikkbutikk gjennomført. - Jernbaneverket stengte sommeren 2011 for gjennomkjøring med tog på Oslo S. Svært mange reisende valgte derfor å bruke privatbil til Oslo Lufthavn. For å kunne håndtere det økte parkeringsbehovet, ble det på våren opparbeidet ca midlertidige parkeringsplasser. - Bygging av nytt VIP-hus ble gjennomført. Bygget ble tatt i bruk tidlig på høsten På brannøvingsfeltet ble det igangsatt bygging av renseanlegg. Avinor-konsernet har gjennom det europeiske samarbeidet omkring effektivisering av luftromskapasiteten (Single European Sky) forpliktet seg til å innføre et konsept for deling av informasjon mellom aktørene på lufthavnene kalt Collaborative Decision Making (CDM). CDM har som målsetning å øke kapasiteten tilknyttet flybevegelser på bakken og i luften. Selskapet har satt i gang et prosjekt for innføring av CDM på lufthavnen, med sikte på å bli sertifisert av Eurocontrol i løpet av

13 Utvidelsen av Oslo Lufthavn startet opp i 2011 Fremtidig utvikling og utfordringer Trafikkutvikling Økonomiske problemer i eurosonen gjør fremtiden mer usikker enn på lenge, og det er sprikende syn på etterspørselen i året som kommer. Flyselskapene har imidlertid tro på fortsatt vekst og øker kapasiteten i sommerprogrammet Det forventes en vekst i etterspørselen på 5-10 %. Utviklingen mot gradvis større fly fortsetter i takt med at Norwegian og andre selskaper skifter ut flyflåten, og fordi markedet for flere langdistanseruter er til stede. Konkurransen om Oslo-regionen er økt ved at Ryanair satset på Rygge. Foreløpig har OSL klart konkurransen bra. Reduksjonen i trafikk på Torp har vært større enn veksten på Rygge, slik at OSLs markedsposisjon på Østlandet er blitt styrket i I 2012 starter Norwegian ti nye ruter fra Sandefjord Torp og øker således konkurransen i regionen ytterligere. Et stort rutetilbud og god tilbringertransport på OSL forventes imidlertid å gi god konkurransekraft overfor Rygge og Torp også framover. SAS New York-rute har økt totalmarkedet for denne destinasjonen. United Airlines planlegger to avganger daglig i sommersesongen 2012 til New York. Qatar Airways er svært fornøyd med oppstarten av sin rute til Doha, og har planer om å øke fra 5 til 7 avganger i uka fra sommersesongen Thai Airways har planer om å øke fra 5 til 7 avganger i uka også i sommerhalvåret. Norwegians planer for langdistanseruter er styrket, og det signaliseres oppstart i 2013 med rute både til Amerika og Asia. Det er fortsatt store forventninger til at B787 Dreamliner og A350 vil åpne opp markeder som tidligere har vært for små for å skape lønnsomme ruter. Hovedutfordringen på OSL i de nærmeste årene blir å skaffe tilstrekkelig kapasitet frem til utvidelsen står ferdig i

14 Kommersiell utvikling Samlede leieinntekter for OSL økte med ca. 175 MNOK fra 2010 til Dette til tross for at den økte trafikkmengden medførte ennå større press på eksisterende kommersielle arealer. Det er ikke foretatt noen utvidelse av de kommersielle arealene i Da de fleste leiekontraktene for butikker og spisesteder gikk ut , har dette året blitt brukt til tilbudskonkurranser og forhandlinger av nye kontrakter. Disse forhandlingene har medført at vi har fått flere nye konsepter som implementeres i 2012 (Starbucks, Yo Sushi, 7-Eleven, Narvesen, Travel Value International med flere). Arealdisponeringsplanen for 2011 har vært grunnlag for tilbudskonkurransene og forhandlingene. Planen legger opp til en økning av de kommersielle arealene med ca. 500 kvm. Arealdisponerings planen og nye kontrakter implementeres i hovedsak i første kvartal 2012 og vil medføre et ytterligere løft i de kommer sielle leieinntektene. Ny områdereguleringplan Arbeidet med ny kommunal områdeplan har pågått siden Dette er et krav fra vertskommunene Ullensaker og Nannestad, for å få oppdatert og samordnet de planer og tiltak som er nødvendig for T2-utbyggingen. Planvedlikeholdet skal erstatte den snart 20 år gamle statlige reguleringsplanen, og Samferdselsdepartementet har akseptert dette. Forutsetning er at OSLs rammebetingelser ikke reduseres. Etter at planprogrammet ble godkjent i desember 2010, har arbeidet pågått for fullt i nært samarbeid med de to kommunene og andre berørte. Et gjennomarbeidet planforslag ble sendt til videre behandling i juni Kommunene la planmaterialet ut til offentlig ettersyn. Ved fristens utløp var det innkommet 16 merknader og innsigelser. Av dette var 3 innsigelser fra offentlige myndigheter. Dette gjaldt Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Disse innsigelsene må enten frafalles ved endringer av planmaterialet, eller at Fylkesmannen som meklingsmann finner løsninger som partene kan akseptere. OSL har kommet til forståelse med vegmyndighetene, men de to andre innsigelsene blir sendt til mekling tidlig på nyåret Dette har ført til at den opprinnelige framdriftsplanen har måttet endres. Nå planlegges en godkjenning i løpet av første kvartal Den endrede framdriften vil ikke få konsekvenser for utbyggingsprosjektet. Masterplan I St.meld.nr 15 ( ) Nasjonal transportplan , fremgår det at regjeringen har fattet en prinsippbeslutning om at det skal båndlegges et bestemt areal til en eventuell tredje rullebane på Gardermoen. Det vil bli tatt stilling til hvilket areal som skal båndlegges og hvilken form og innhold selve vedtaket skal ha. Samferdselsdepartementet vil lede arbeidet med å avklare hvor en eventuell tredje rullebane bør lokaliseres. Arbeidet vil skje i samråd med Miljøverndepartementet, som ansvarlig for plan- og bygningsloven. Tidligere utredninger har konkludert med at det vil bli behov for en slik bane rundt På denne bakgrunn satte selskapet høsten 2011 i gang det eksterne arbeidet med en ny langsiktig plan, OSL masterplan Planen skal ivareta OSLs behov for trinnvis utvikling i takt med trafikkutviklingen i et langsiktig perspektiv. Avinor skal oversende planen til Samferdselsdepartementet 2. kvartal 2012, som grunnlag for departementets planlagte båndleggingsprosess for en eventuell tredje bane i henhold til gjeldende Nasjonale transportplan. Internasjonale luftfartsorganisasjoner har i senere tid hatt fokus på en rekke tiltak for å effektivisere luftfarten på bakken og i luften. Blant annet har GPS-basert inn- og utflyging stått sentralt. Denne teknologien forventes å kunne tas i bruk før 2020, og gir mulighet for kurvet innflyging. Dette vil blant annet gjøre det lettere å unngå overflyging av tettbygde strøk ved landinger. Den nye teknologien gjør at OSL i planarbeidet vil utrede både et vestre, et østre og et nordre alternativ for en eventuell tredje bane. I 2008 vedtok Akershus fylkeskommune fylkesdelplanen «Gardermoen 2040, strategisk utviklingsplan for Gardermoen». Der anbefales entydig at arealplanleggingen på Gardermoen må omfatte en fremtidig tredje rullebane. Ullensaker kommune har utarbeidet kommuneplan med arealdel som også vektlegger arealbruk og vekstmønster for områdene rundt flyplassen. Herredsstyret vedtok planen 2. mars Utvidelse av terminal T2-prosjektet representerer trinn to i utviklingen av Oslo Lufthavn Gardermoen. Utbyggingen vil pågå frem mot 2017 og gi en kapasitet på 28 millioner passasjerer. Prosjektet ble vedtatt av Avinorstyret 19. januar Styringsmodell for gjennomføringen ble godkjent med etablering av en egen utbyggingsorganisasjon som rapporter til et prosjektstyre, ledet av administrerende direktør. Samtidig ble det opprettet en driftskoordineringsorganisasjon i OSL med ansvar for koordinering mellom utbygging og drift. Hovedelementene i prosjektet er: Utvidelse og ombygging av dagens passasjerterminal Ny pir nordover med gates og flyoppstillingsplasser Forlengelse av dagens trafikkforplass Utvidelse av flyside nord for dagens terminal inkludert ny taksebane Nye fjernoppstillingsplasser Tilhørende infrastruktur for ivaretakelse av miljø Midlertidige anlegg for å ivareta trafikkavvikling i byggeperioden Det legges også til rette for en ytterligere utvidelse. Fullt utbygget vil terminalen ha en kapasitet på 35 millioner passasjerer. Tidspunktet for videre utbygging utover 28 millioner passasjerer vil være avhengig av trafikkvekst. Total arealøkning ved første utbyggingstrinn er m 2 samt en ombygging av eksisterende terminal med ca m 2. Utbyggingsprosjektet har hatt høy aktivitet i 2011 og har ferdigstilt 4 nye fjernoppstillingsplasser samt en utvidet Commuterlounge (Terminalutvidelse og flyoppstillingsplasser), begge for å sikre kapasitet under den videre utbyggingen. Den første store anleggskontrakten startet opp i april med bygging av nye tverrtaksebaner mellom østre og vestre rullebane, samt omfattende infrastruktur knyttet til 14

15 overvannshåndtering. En utfordring ved denne delen av prosjektet har vært håndtering av forurensede masser fra tidligere forsvarsaktivitet. I løpet av året har også de første bygningsmessige entreprisene startet med byggingen av Pir Syd (midlertidig innlands terminal), forberedende aktiviteter for Pir Nord, samt ombygging og tilpasninger for tekniske anlegg og bagasjehåndtering. Fremdriften ved utgangen av året er totalt sett foran gjeldende plan. Prosjektets størrelse, geografiske utstrekning, tverrfaglighet og samtidighet med en lufthavn i drift, representerer prosjektets hovedutfordringer. Trafikkøkningen i 2011, prognoser for fortsatt vekst, og etterspørsel etter mer kapasitet mens utbyggingen pågår, vil forsterke utfordringen med samtidig bygging og drift. Dette stiller store krav til god samhandling og koordinering, og er i tillegg til de drifts- og sikkerhetsmessige aspektene også utfordrende for stram budsjettstyring og fastholding av «kostnadsfrys»-strategien. Basert på erfaringer gjennom året er det etablert og videreutviklet gode felles styringssystemer og systematikk for hvordan planlegging og gjennomføring skal koordineres på best mulig måte. Samlokalisering i felles Prosjektkontor på Gardermoen er gjennomført og har gitt optimale forutsetninger for godt arbeidsmiljø og effektiv samhandling. Dette inkluderer i tillegg til utbyggings- og driftsorganisasjonen også de prosjekterende. Samarbeidsrelasjonene i prosjektet oppleves som meget gode. Kommunikasjon og informasjon er et prioritert område i forhold til at utbyggingsaktivitetene skal være avstemte og oppleves forutsigbar overfor driften. 15

16 Regnskap 2012 Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2012 og langsiktige prognoser for årene fremover. Egenkapitalen i selskapet er lav, men selskapet er allikevel i en sunn økonomisk og finansiell stilling da selskapet har ansvarlig lån på mill kroner som er prioritert etter annen gjeld. Omsetning OSL hadde i 2011 en omsetning på mill kr, noe som er en økning på 345 mill kr i forhold til % av inntektene kommer direkte fra flytrafikken, og inntektene utfaktureres på grunnlag av avreiste passasjerer og flyvninger fra lufthavnen. Disse inntektene økte med 139 mill kr fra 2010 til Den resterende del av inntektene kommer fra avledet virksomhet som utleie av arealer til butikkdrift, service, parkering og annen bruk av bygnings- og grunnmessig infrastruktur. Disse inntektene er sterkt avhengig av trafikkutviklingen, spesielt utenlandstrafikken. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Oslo Lufthavn AS presenterer sitt regnskap i henhold til Forskrift om forenklet IFRS, fastsatt av Finansdepartementet 21. januar Regnskapet for 2011 viser et overskudd før skatt på mill kr, og 787 mill kr etter skatt. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis mill kr og 810 mill kr. Nedgangen skyldes resultatførte effekter av T2-prosjektet som beløper seg til 224 mill kr. Forskjell mellom resultat før skatt og kontantstrøm fra driften har sin bakgrunn i avskrivinger og tidsavgrensingsposter. Selskapet hadde pr 31. desember 2011 en total balansesum på mill kr. Aktivasiden består i det alt vesentlige av flyplassinvesteringer i form av banesystemer og bygninger, og som følge av T2-prosjektet er Anlegg under utførelse økt betydelig i Passivasiden består hovedsakelig av egenkapital på mill kr, ansvarlig lån fra Avinor AS på mill kr og langsiktig lån fra Staten ved Samferdselsdepartementet på mill kr. Selskapets samlede investeringer i varige driftsmidler i 2011 var på mill kr. Selskapet har fri egenkapital pr 31.desember 2011 på 803 mill kr etter resultatdisponering. Selskapets finansielle 16

17 stilling er god, og OSL kan nedbetale kortsiktig gjeld og avdrag på langsiktig gjeld ved hjelp av sine likvide midler. Det ansvarlige lånet fra Avinor AS er prioritert etter all annen gjeld. Innenfor dette resultatet har OSL betalt 383 mill kr i festeavgift og 62 mill kr i renter på ansvarlig lån til morselskapet Avinor AS. Finansiell risiko Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i langsiktig rentenivå, da en vesentlig del av selskapets finansiering (statslån) er knyttet til langsiktige statsobligasjonsrenter. Selskapet er marginalt eksponert for endringer i valutakurser. Kredittrisiko Frem til i dag har OSL og morselskapet Avinor AS hatt lave tap på fordringer hos våre viktigste kunder, flyselskapene. Øvrige inntekter er i stor grad knyttet til omsetningsbaserte vederlag med lave kredittider. Den økonomiske nedgangskonjunkturen påvirket kundenes økonomi negativt, men selskapet vurderer fortsatt at det er en lav til moderat risiko for at kundene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser. Likviditetsrisiko Selskapet er tilknyttet konsernets konsernkontoordning, og vurderer likviditeten som god. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd etter skatt på kroner overføres til annen egenkapital. 17

18 Resultatregnskap for regnskapsåret januar 31. desember NOK millioner. Note DRIFTSINNTEKTER Trafikkinntekter , ,0 Salgs- og leieinntekter , ,3 Andre driftsinntekter 33,8 1,6 Sum driftsinntekter 4 037, ,9 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 46,0 43,6 Lønn og andre personalkostnader 5 448,7 366,5 Av- og nedskrivninger 8,11 570,0 468,0 Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto 6 12,3-17,2 Andre driftskostnader 7, , ,2 Sum driftskostnader 2 690, ,1 Driftsresultat 1 347, ,8 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Renteinntekter 9 18,3 13,6 Andre finansinntekter 9 0,8 1,0 Rentekostnader 9 299,0 291,1 Andre finanskostnader 9-25,2 12,1 Finansresultat -254,8-288,6 Resultat før skattekostnad 1 092, ,3 Skattekostnad ,7 314,7 Årsresultat 786,5 809,6 Årets utvidede resultat Aktuarielle gevinster/tap på pensjonsforpliktelse ,7 45,6 Skatteeffekt 47,8-12,8 Kontantstrømsikring 14 0,0 0,0 Skatteeffekt 0,0 0,0 Sum utvidet resultat etter skatt -122,9 32,8 Årets totalresultat 663,6 842,4 Tilordnet: Aksjonær 663,6 842,4 18

19 Balanse per 31. desember 2011 NOK millioner. Note Eiendeler ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel ,5 342,1 Andre immaterielle eiendeler 0,0 0,0 Sum immaterielle eiendeler 410,5 342,1 Varige driftsmidler Varige driftsmidler , ,0 Anlegg under utførelse ,3 542,9 Sum varige driftsmidler 9 121, ,9 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap 12 89,8 89,8 Lån til foretak i samme konsern 13 0,0 0,0 Investering i tilknyttet selskap 12 1,6 1,6 Derivater 14 0,0 0,0 Andre langsiktige fordringer 15 48,7 20,8 Sum finansielle anleggsmidler 140,1 112,2 Sum anleggsmidler 9 672, ,2 OMLØPSMIDLER Fordringer Varer 0,0 0,0 Fordringer 13,15 937, ,8 Derivater 14 0,2 8,9 Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 43,1 41,4 Sum omløpsmidler 980, ,1 Sum eiendeler , ,3 19

20 Balanse per 31. desember 2011 NOK millioner. Note Egenkapital og gjeld EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 17,18 250,0 250,0 Overkursfond 18 46,9 46,9 Annen innskutt egenkapital ,3 160,3 Sum innskutt egenkapital 457,2 457,2 Opptjent egenkapital Annen egenkapital ikke resultatført 18-60,8 62,1 Annen egenkapital ,1 685,6 Sum opptjent egenkapital 1 411,3 747,7 SUM EGENKAPITAL 1 868, ,9 Gjeld og forpliktelser Avsetning til forpliktelser Pensjonsforpliktelser ,2 271,8 Utsatt skatt 10 0,0 7,7 Annen forpliktelse 21 31,0 0,9 Sum forpliktelser 464,2 280,4 Langsiktig gjeld Lån fra Staten , ,5 Derivater 14 0,2 0,0 Annen langsiktig gjeld 13, , ,3 Sum annen langsiktig gjeld 6 520, ,8 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 233,0 140,3 Betalbar skatt ,1 0,4 Skyldige offentlige avgifter 41,3 61,3 Derivater 10 3,3 0,0 Første års avdrag langsiktig gjeld ,4 444,4 Annen kortsiktig gjeld 13,21,22 743, ,8 Sum kortsiktig gjeld 1 799, ,2 SUM GJELD 8 784, ,4 SUM EGENKAPITAL og gjeld , ,3 20

21 Kontantstrømoppstilling 1. januar 31. desember NOK millioner KONTANTSTRØMMER FRA DRIFTEN Kontantstrømmer fra driften 2 431, ,7 Betalte skatter -0,4-0,1 Netto kontanstrøm fra driften 2 430, ,6 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Investering i varige driftsmidler ,5-493,4 Salg av varige driftsmidler, herunder anlegg under utførelse 4,5 1,2 Endring i andre investeringer 0,1 0,1 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ,9-492,1 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Opptak av gjeld 400,0 0,0 Nedbetaling av gjeld -444,4 0,0 Betalte renter -298,8-291,1 Netto konsernbidrag/utbytte ,0-935,0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter , ,1 Endring i kontanter, bankinnskudd og lignende 1,7 11,4 Kontanter, bankinnskudd og lignende ,4 30,0 Kontanter, bankinnskudd og lignende ,1 41,4 Beløp i MNOK Resultat før skatt 1 092, ,0 Ordinære avskrivninger ,0 468,0 Tap/gevinst anleggsmidler 4,7 2,3 Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto (urealiserte) 6 12,1 7,3 Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld 0,2-11,8 Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger -9,3-29,5 Endringer i andre tidsavgrensningsposter 307,8 274,9 Endringer i konserninterne fordringer og forpliktelser 453,5-106,5 Kontantstrøm fra driften 2 431, ,7 I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: Balanseført verdi 0,7 3,5 Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 3,8-2,3 Vederlag ved avgang varige driftsmidler 4,5 1,2 21

22 Noter Note 1 Generell informasjon Oslo Lufthavn AS er et aksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert på Gardermoen, Edvard Munchs veg, 2060 Gardermoen, Norge. Note 2 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven 3-9 og Forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er vedtatt av selskapets styre Forenklet IFRS Selskapet har anvendt følgende forenklinger fra innregnings- og vurderingsreglene i IFRS: IFRS 1 nr 7 om videreføring av anskaffelseskost på investeringer i datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollert virksomhet IAS 10 nr 12 og 13 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvare med regnskapslovens bestemmelser IAS 28 og IAS 31 fravikes slik at kostmetoden er benyttet for investeringer i tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 2.2. Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet Selskapsregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av finansielle instrumenter til virkelig verdi Segmentinformasjon Selskapet er organisert som ett rapporterende segment Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden Bruk av estimater Ved utarbeidelse av årsregnskapet har selskapets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat. Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater/antagelser og forutsetninger er knyttet til følgende poster: Avskrivninger på varige driftsmidler Netto pensjonsforpliktelse 2.6. Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Utbytte fra datterselskap inntektsføres i det året utbyttet avsettes i datterselskapet. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når aksjonærenes rettigheter til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen. Konsernbidrag som mottas fra datterselskaper inntektsføres dersom det ligger innenfor tilbakeholdte akkumulerte resultater i datterselskaper etter investeringstidspunktet. Ved inntektsføring, føres konsernbidraget brutto (før skatt) på egen linje i resultatregnskapet. Tilbakebetaling av kostpris skal redusere investeringens verdi i balansen. Konsernbidraget føres da netto (etter skatt). Konsernbidrag som avgis til datterselskap øker balanseført verdi av investeringen. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt). Konsernbidrag som avgis til morselskapet regnskapsføres direkte mot annen egenkapital. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt). Mottatt konsernbidrag fra mor regnskapsføres som innskutt annen egenkapital Inntektsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/ skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats knyttet til postene hvor den midlertidige forskjellen har oppstått. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres første gang til anskaffelseskost. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler knyttet til utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultat i den perioden utgiftene pådras. 22

23 Lånekostnader som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Tomter og boliger avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineær metode, slik at anleggmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Bygninger og fast eiendom Veier, anlegg m.m. Banesystem Transportmidler Andre anleggmidler år 5-50 år år 3-20 år 5-15 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balansesført verdi Leieavtaler Selskapet som leietaker Finansielle leieavtaler Leieavtaler hvor selskapet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført klassifiseres som operasjonelle Leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden. Selskapet som utleier Operasjonelle leieavtaler Selskapet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden Finansielle eiendeler Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: 1. Til virkelig verdi over resultatet 2. lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi består av finansielle derivater med positiv markedsverdi. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. Lån og fordringer Lån og fordringer er finansielle eiendeler som har fastsatte betalinger, bortsett fra derivater. Disse finansielle eiendelene omsettes ikke i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen. På hver balansedag vurderer selskapet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Nedskrivning gjøres om en verdiforringelse antas å være vesentlig og ha varig karakter. Vanlige kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultat, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultat regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Selskapet klassifiserer derivater som inngår i en sikring som en sikring av en bestemt risiko knyttet til en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømsikring). Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer selskapet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Selskapet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. Selskapet definerer som hovedregel sine derivater knyttet til innlån som sikringsderivat, og benytter seg derfor som hovedregel av sikringsbokføring når det gjelder disse lånene. Dette betyr at verdiendringer på derivater blir ført direkte over egenkapitalen, og blir klassifisert som eiendel eller gjeld i balansen. Selskapet gjennomfører økonomisk sikring i forbindelse med kjøp av kraft og utenlandsk valuta. For kraft benyttes kraftderivater handlet på NordPool. Disse derivatene kvalifiserer ikke for sikringsbokføring. Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres som "Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto" eller som "Finanskostnader" netto. Derivatene vurderes til virkelig verdi over resultat. 23

24 Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som designeres og kvalifiserer som kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som "Finanskostnader" netto. Beløp som er ført over utvidet resultat og oppsamlet i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrede forpliktelsen eller planlagte transaksjonen påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Gevinsten eller tapet som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtalen som sikrer flytende rente lån resultatføres under "Finanskostnader". Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en planlagt transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet Finansielle forpliktelser Selskapet klassifiserer finansielle forpliktelser i følgene kategorier: 1. Virkelig verdi over resultat 2. Andre finansielle forpliktelser Klassifiseringen avhenger av hensikten med forpliktelsen. Ledelsen klassifiserer finansielle forpliktelser når de pådras. Finansielle foprliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle forpliktelser til virkelig verdi består av finansielle derivater med negativ markedsverdi. Derivatene balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås. Ved etterfølgende måling resultatføres endringer i virkelig verdi. Forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som kortsiktig gjeld hvis de forventes å forfalle innen 12 måneder etter balansedagen. Andre finansielle forpliktelser Andre finansielle forpliktelser er finansielle forpliktelser som har fastsatte betalinger, bortsett fra derivater. Disse finansielle forpliktelsene omsettes ikke i et aktivt marked. Forpliktelsene balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt forpliktelsen pådras. Etterfølgende måling skjer til amortisert kost etter effektiv rente metode. De klassifiseres som kortsiktig gjeld, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som langsiktig gjeld Derivater som ikke er sikringsinstrumenter Finansielle derivater som ikke er regnskapsført som sikringsinstrumenter vurderes til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres løpende Datterselskap og tilknyttede selskap Datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollerte selskap er vurdert etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som andre finansinntekter Kundefordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd og kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. "Og lignende" er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontantaer med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Første års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Pensjoner Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til Statens Pensjonskasse, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Selskapet har en ytelsesbasert pensjonsordning. En ytelsesplan er en ordning hvor arbeidsgiver forplikter seg til periodiske pensjonsytelser til den ansatte når vedkommende blir pensjonist. Pensjonsutbetalingen er avhengig av flere faktorer, blant annet antall år ansatt i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet (eller langsiktig statsobligasjonsrente) i den samme valuta som ytelsen vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Endringer i forutsetninger, grunnlagsdata og pensjonsplanens ytelser som gir opphav til regnskapsmessig tap eller gevinst blir regnskapsført mot egenkapitalen i oppstillingen over utvidet resultat i den perioden de oppstår. En endring av ytelsene som er henførbare til tidligere tjenester innebærer en planendring som er en kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening. Negativ kostnad oppstår når ytelsene endres slik at nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsordningen reduseres. 24