AREALPLANINNSPILL FOR BEHANDLING I KOMMUNEPLANUTVALGET- 2010

Transkript

1 AREALPLANINNSPILL FOR BEHANDLING I KOMMUNEPLANUTVALGET Saksbehandler: Kristin J. Fløystad BEHANDLING AV INNSPILL OM NYE BOLIGOMRÅDER januar 2010 Innledende/generell kmtr: Arendal kommuneplan legger opp til økt befolkningsvekst. I den sammenheng er det foruten gode arbeids-og tjenestetilbud viktig med gode bo-og kulturtilbud. Fokus ved denne behandlingen er boligområder for framtiden. Hvor og hvordan vi planlegger våre boligområder har stor betydning for folkehelsen, transport, trafikksikkerhet, miljø i vid forstand og samfunnskostnader knyttet til infrastruktur, skolevei, renovasjon, med mer. Det vil alltid være diskusjon omkring måten å bo på. Her finnes mange preferanser og meninger, særlig når enkeltpersoner diskuterer boformer; enten det er bolig på landet, leiligheter, boligfelt eller sentrumsboliger. I kommuneplansammenheng må en til en viss grad ta inn over seg at det er ulike preferanser, men tilrettelegging for hovedtyngden av boliger får stor samfunnsmessig betydning som medfører behov for styring. Husbanken viser interessant statistikk som byr på viktige utfordringer:

2 Som det framgår bor folk i Kristiansand og Stavanger adskiliig tettere enn i Arendal/Grimstad. Vi har spredt oss godt og således ligger det dårligere til rette for å kunne tilby god nok kollektivbetjening. Befolkningssammensetning og faktisk boligbygging: Husholdninger A Husholdninger og antall personer Par/barn 18+; 10% 5+ pers; 10 % Mor/far +barn; 7% Alene; 40 % 4 pers; 14 % 1 pers; 35 % Par m/barn; 22% 3 pers; 13 % Par u/barn; 22% Tomt rede 2 pers; 28 % Arendal 2007: husstander. 62% av husstandene består av 1 eller 2 personer. Boligtyper 2007 Nybygg Annet; 17 % Blokk; 7 % Annet; 5 % Enebolig; 44 % Tomanns; 7 % Blokk; 16 % Hus i kjede; 9 % Enebolig; 74 % Tomanns; 20 % Hus i kjede; 2 % Boligvekst : 2090 Befolkningsvekst : 1264 Pers/bolig : 0,6 Det som framgår er at Arendal /Grimstad følger nasjonale trender som betyr at vi blir færre og færre personer/husholdning, men at det er bygd ut mest eneboliger i vårt distrikt. (74%) Selv om det de senere årene har blitt bygd ut mer konsentrert er ikke dette nok. Reduksjon i antall personer pr husstand krever at det bygges flere boliger. Hvis vi vil arealøkonomisere må vi bygge tettere/flere leiligheter/mindre boenheter. Dette er en viktig årsak til at det er startet opp et arbeid med å se på en felles areal-og transportplan for Arendal ATP-Arendal-Grimstad.

3 ATP Arendal Grimstad: Kjøttbein med åreknuter! Kollektivakser mellom sentrum/ servicesentra/knutepunkter Fra Husbanken : Forutsatt befolkningsvekst og redusert antall personer pr husstand i henhold til prognoser: Boligbehov de neste 10 årene; Arendal ca Grimstad ca Samlet ca Boligbehov de neste 25 årene; Arendal ca Grimstad ca Samlet ca Begge kommuner; Bør få mer variert boligmasse tilpasset økonomisk vanskeligstilte, spesielt små og billige boliger Tre hovedgrep; - Skape rokademulighet (eneboliger til barnefamilier, leiligheter til eldre ) - Boliggjøre, konsentrere og urbanisere sentrum (toppleiligheter, dialog med huseierforening - Bygge mer varierte boliger i samme felt/område (flere små boenheter og flere rimelige boliger)

4 Arendal kommune har i dag et boligbyggeprogram som skal revideres parallelt med kommuneplanarbeidet. Dette er kommuneplanutvalget orientert om på sitt møte den HVOR SKAL BOLIGENE I ARENDAL LIGGE I FRAMTIDEN? I kommuneplansammenheng er det boligfeltene og ikke enkelthus/spredt boligbygging som bør være i fokus. Arendal kommune ønsker som svært mange andre kommuner å legge til rette for en miljøvennlig utvikling. Miljøvennlig kan tolkes på mange måter, også bomessig. Det som imidlertid er et faktum er at hovedtyngden av mennesker reiser vekk fra boligen sin hver dag, til skole, barnehage, arbeid og fritid. Dette genererer mye trafikk og jo mer spredt vi bor, jo mer privatbilisme og utslipp, som igjen influerer på folkehelsen. I Arendal er det et politisk mål og ønske at vår arealplanlegging bygger opp omkring et lavutslippsamfunn, der det viktigste bidrag i så måte er at vi kan bygge et samfunn der vi er mindre avhengige av privatbilen. Da må majoriteten av boligområder ligge slik til at vi kan gå og sykle til viktige funksjoner og/eller bruke kollektivtransport. Det vil si at boligområder bør ligge nært til skole, arbeid, butikk og annen service. I de tilfeller avstandene er lenger enn gå/sykkelavstander bør det være tilbud om kollektivtransport, eller det bør bygges ut slik at grunnlaget for kollektivtransport er til stede/øker. LAVUTSLIPPSAMFUNNET : KJØRE MINDRE BIL Da må vi: IKKE SLØSE MED AREAL BYGGE TETTERE MER FUNKSJONSBLANDING Da kan vi: GÅ OG SYKLE Ta BÅT, BUSS, (TOG) Da får vi: BEDRE FOLKEHELSE OG NATUR KULTUR- OG MILJØHENSYN For at kollektivtransporten skal være et reelt alternativ til bilen må det være et tilbud om hyppig frekvens. I Arendal kommune er den viktigste kollektivaksen fra Engene i vest-riksvei 420- via sentrum og videre på riksvei 410 til Eydehavn, med sløyfer nordover mot Myra/Stoa og sørsløyfe til Tromøya. I tillegg til landarealene har vi også kollektivårer på sjøen : Tromøysund og Galtesund. Disse kan utvikles bedre enn i dag med tanke på transportmidler. Det er en oppgave å se grundigere på en utvikling av kollektivårer i forhold til boligutviklingen. Det er viktig å definere framtidens kollektivårer og legge opp til en boligfortetting langs disse, slik at en bereder grunnen for et best mulig

5 kollektivtilbud. Hvor skal for eks. kollektivaksene på Tromøya være? Jfr innspill om boliger ved Bjelland (Innspill 45) og Tromøy kirke. (Innspill 12) Noen utfordringer ved lavutslippsamfunnet/tett utbygging av boliger: Kvaliteter må påaktes: Nærhet og tilgjengelighet til natur, lekeområder Bevaring av natur/terrengtilpasning innad i utbyggingsfelt Tilrettelegging for nærlekeplasser /bevaring av natur som lekeplasser Estetikk i omgivelsene vi bygger Sosiale møteplasser utendørs Gode solforhold Bevaring av kulturminner/kulturmiljø Kvalitet på lekeplasser fordrer planlegging på lik linje med planlegging for utbygging. Hvis ikke risikerer en at lekeplasser blir restareal etter at alt annet er planlagt og at det ikke er natur igjen. Alt må bygges opp kunstig, noe som i de fleste tilfellene gir kjedeligere lekeområder.

6 HVA MED BOLIGFELT SOM IKKE LIGGER PÅ KOLLEKTIVAKSER? Oppbygging rundt kollektivakser og sentra er en strategi for å oppnå et lavutslippsamfunn. Så vil det også være andre mål og hensyn som tilsier at en bør tillate ny boligutbygging, i strid med en slik kollektivåresatsning. Det kan være oppbygging omkring eksisterende infrastruktur som skoler/barnehager/vann/avløp/nærbutikk, med mer. I dette bildet er for eksempel videreutvikling av lokalsamfunn som Holmesund, Narestø, mfl. Dette er en utfordrende balansegang som er viktig å ha med seg når innspill om boligutbygging behandles i kommunen. Dersom vi skal holde fast ved hovedmålet om lavutslippsamfunnet er det administrasjonens vurdering at hovedtyngden av nye boligfelt må komme rundt kollektivakser/knutepunkt og at det unntaksvis åpnes for mer spredt boligutbygging. Vi har flere eksempler på områder i kommunen hvor det er lagt ut nye boligfelt, men ingenting/lite har skjedd. Da er det adm.vurdering at en ikke legger ut ytterligere boliger i samme område. Det må i stedet vente til senere revisjoner av kommuneplanen. Vurderingskriterier- nytt boligområde: Gode bomiljøfaktorer: Nærmiljø/kvaliteter/ estetikk Servicetilbud Skoletilbud Rekreasjonsområder Arbeidsplasser Kulturtilbud Trafikksikker skoleveg Sjønært Kollektivtilbud Grad av konflikt med: Jordvern Biologisk mangfold * Naturvern Friluftsområder Kulturminner Landskap Støy/trafikksikkerhet I tillegg: Vurderingshensyn til kommunal infrastruktur som vei, vann, avløp, gang/sykkelveier og til tjenesteyting som skoleskyss, hjemmehjelp, etc. * I forhold til biologisk mangfold er fragmentering av areal det mest utfordrende. Vi må således ikke spre tekniske inngrep, men konsentrere og arealøkonomisere, både i den store sammenhengen og der vi gjør inngrep.

7 Samtlige innspill om nye boligområder har vært vurdert av sammensatte faggrupper i kommunens administrasjon og vurdert ut fra ovenstående vurderinger og betraktninger. En foreløpig siling av boliginnspill følger under. Administrasjonen ber kommuneplanutvalget ta stilling til denne anbefalingen og deretter følges opp med enkeltbehandlinger i etterfølgende møter. Boliginnspill som administrasjonen ikke anbefaler tatt med i videre behandling/realitetsbehandling i ny kommuneplan: For å se innspillene; Gå til nettsidene våre under kommunale planer: Kommuneplan/revisjon av arealdelen- arealinnspill. Trykk på kart. Direkte link til kartet: 3&maxX=512967&maxY= &layerId=230&mapService=0&mapCategor y=alfabetisk&lang=nor Trykk på infoknapp - i - over kartet. Hold markør over aktuelt punkt i kartet, venstreklikk og du vil få opp en overskrift til høyre for kartbildet. Trykk her og innspillet kommer opp. Innspillspunkt nr. 18: Boligområde/barnehage, Strengereid, Gnr /Bnr 64/145Ark. Bengt G. Michalsen, for C. Guttormsen, brev av , løpenr /09- Adm. Kmtr: Ligger ikke på kollektivakse, mangler g/s-vei, farlige krsyninger av trafikert vei, boligfelt rett ved som ikke er realisert, relativt langt til sentra.. Innspillspunkt nr. 12: Gnr 216/39, Innspill om boliger ved Tromøy kirke. A7 ark. As, v/lisbeth Gjerde, for Barbara Throndsen og Heidi Hansen brev av , løpenr /09 og løpenr /09 Adm. Kmtr: Ligger ikke på kollektivakse/dårlig kollektivtilbud, mangler g/s-vei, sørligste del direkte konflikt med jordvern, nordligste del: på nedsiden av hovedvei; Mangler buffer mot jordbruksareal, tvilsomme boligkvaliteter Innspillspunkt nr. 23: Boligformål, Bak Holmesund; 74/246 og 74/139 Eldrup A. Hansen, mail, løpenr /09. En til to huskruller Adm. Kmtr: Fortetter ikke i Holmesund, men sprer bebyggelse og veginngrep inn i et naturområde/fragmentering av naturmark. Innspillspunkt nr. 28: Rønningen: Utvidelse av boligområdet. Del av 24/7 - Asplan Viak AS, brev av , løpenr /09 Adm. Kmtr: Terrenginngrepene i området er svært store og skjemmende som de er. Omsøkte areal er kupert og ytterligere inngrep her vil forverre landskapsvirkningene.

8 Innspillspunkt nr. 29: Longum- Utvidelse boligområde Sprøkilen, 24/9 Asplan Viak AS, brev av løpenr /09 Adm. Kmtr: Ikke VA. Forurensningsutfordring- reservedrikkevannskilden Longumvann. For å sikre seg trengs store investeringer; press om mye bebyggelse, noe som anses som lite heldig i dette området. Nærhet til E-18/ (framtidig 4-feltsvei) og Støy fra E-18. Kulturhistorisk anlegg rett ved-frednes. Innspillspunkt nr. 41: Forslag om boligprosjekt Brårvik, Gnr /Bnr : 69/10 Ring Eiendomsmegling, for grunneier Eikin Wilfred Shrøder. Brev av , løpenr 38146/09 - Adm. Kmtr: Ikke på kollektivaksen, ikke G/S-vei. Relativt nært Kilsund, men der er i dag ikke-realiserte boligprosjekt rett ved (Skifjell og Kilsund). Bør vente å se om boligbehovet endres. Innspillspunkt nr. 42: Ønske om utvidelse av boligformål på gnr /bnr - 305/639- Kokkeplassen. Olaf Bakke, brev av : Adm. Kmtr: Ikke ønskelig å utvide boligformål; arealbruken speiler dagens situasjon. Eierforholdene endres ikke som følge av fastsatt arealbruk. For øvrig anbefales hele området å være disponert som i gjeldende kommuneplan; ikke ønskelig med fortetting på grunn av dårlig trafikkadkomst og ønske om bevaring av terreng/landskap. Innspillspunkt 45: Bjelland/Alve; Se hytteinnspill: Boligdel i område B/C Adm. Kmtr: Dårlig kollektivtilbud her. Områdene ligger nært til nytt boligfelt på Bjelland. (Område C grenser helt inntil mot vest.) Men område C er regulert til Landbruksformål kombinert med kulturelt bevaringsområde. Adm. ser ikke at fordelene med boligformål her er i overvekt i forhold til å foreslå en omregulering. Område B ligger nord for veien som går forbi nytt boligfelt. Vil ta hull på 2 heier i et kulturlandskap/bakkant av viktig jordbruksareal. Anbefales ikke utbygd. Utfordrer eksisterende bebyggelses/jordbruksstruktur; et av kriteriene for at området rett ved ble regulert til kulturelt bevaringsområde. Usikre prosjekt: Innspillspunkt 7: Vågsnes- Tromøya. Fra næringsformål til bolig. Vedr. gnr /bnr: 217/27-A 7- Arkitekter AS, brev av , løpenr: 38130/09 Adm. Kmtr: Viktig å beholde næringsareal langs sjøen. Ser samtidig at næringsutvikling på små inneklemte areal med vanskelig landverts adkomst er utfordrende. Leiligheter i dette området vil bli liggende relativt langt unna kollektivakser og service. Fremmed med konsentrert bygningsmasse i et ellers spredtbygd, landlig område. Forholdet til strandsone: Dette er omforming/transformasjon av allerede bebygd og ikke et nytt inngrep i strandsonen.

9 Innspillspunkt nr. 9: Boligformål Tromøya- Gnr/Bnr 204/2, 11,Anne Margrethe og Tormod Vågsnes, brev av løpenr /09 ca 50 enheter. 2 Alternativ, både utenfor og innenfor 100 m beltet. Adm. Kmtr: : Attraktivt sjønært, uten at det tar områder som er i bruk i dag i friluftssammenheng. Nært til Tybakken/senter bussholdeplass på kollektivakse :Manglende g/s-vei, VA er teknisk løsbart, men det er uheldig å ikke se et større område under ett, med tanke på kostnadseffektive VAløsninger på denne delen av Tromøya. Tidligere avslått søknad om utbygging på andre siden av hovedveien i heia opp bak Norsafe sitt lagerbygg, med bakgrunn i en slik helhetlig tilnærming. Arealene er i dag LNF, landbrukspregede med ispedd spredt bebyggelse; Området vil endre karakter; unaturlig å ikke se på et større område, dersom en vil utbygging her. Nå blir evt. boliger liggende som en liten satellitt i et område med landbrukspreg omkring. Innspillspunkt nr. 44: Ønske om boligformål, Trollnes. Gnr/Bnr 41/191 hovedsaklig, men også 41/14 og 41/23. LNF i dag. Elin Førdedal, mail, løpenr /09, samt mail etter purring. Adm. Kmtr: Innspillet er i grunn for lite til å taes opp i k-planen. Men innspillet reiser debatten om hva vi vil gjøre i forhold til hele Trollneshalvøya. Her ligger noe bebyggelse i byggeområder og annen bebyggelse innenfor LNF, uten at det er gjennomtenkt i plansammenheng. Årsaken er at en ikke har ønske om å legge opp til en fortetting, uten at en tar stilling til dette helhetlig. Det er ikke off. kloakk på Trollnes. (Enkeltutslipp.) Hvis det skal bygges ut med off. infrastruktur bør det legges opp til et større utbyggingsvolum på Trollnes. Området er uregulert. Kommuneplanutvalget bes diskutere følgende i forhold til innspill 9 og 44: Det kan legges inn i forslag til ny kommuneplan et større utbyggingsareal enn omsøkt, med krav om en områdeplan/ku og og evt. med krav til plansamarbeid med flere grunneiere. (Hensynssone, i likhet med det som er vedtatt for området Bjelland/Alvekilen) Utfordringer: 1) Områdeplaner er tenkt utført av det offentlige. Utfordring i forhold til framdrift/ressurser, men det kan overlates til private å utarbeide forslag til områderegulering. 2) Grunneiere omkring har ikke innspill om utbygging, usikkert om det da er aktuelt med plansamarbeid.

10 INNSPILL OM BOLIGOMRÅDER ADMINISTRASJONEN I UTGANGSPUNKTET ANBEFALER: NB: Vurderinger, forutsetninger/premisser for utbygging, KU : Kommer i egne skjema til senere behandlinger. Her er kun oversikt. Innspillspunkt 1. Ønske om områderegulering Klodeborg; Forretning/bolig, allmenn/adkomst Stoa, grønnstruktur, etc Stærk & Co AS, for Konrad Sætra, brev av , løpenr /09: Innspillspunkt 6:. Innspill om at Holmesund bør kunne utvikles med flere boliger; endring fra LNF til byggeområde- Bolig. Jorunn og Harald Svendsen, mailløpenr /09, samt brev , løpenr /09 Innspillspunkt nr. 8 : Utnesveien 36; innspill om utbygging av boliger, 98 daa Solveig de Presno Espeland/Anne Torgersen/Alf Garcia de Presno, brev mottatt løpenr /09. Gnr. 304 Bnr. 29, 30 og 32 Innspillspunkt nr. 11: Forslag om 1-3 boliger, som forts av Kilsundskogen boligfelt. Gnr 74, bnr Adv. Haakstad & Co, for Ingrid Jensen, brev av , løpenr /09. Innspillspunkt nr. 16: Innspill om boligformål, Slettåsen. Gnr/Bnr 443/1, mot Assev. Terje Espeland, brev av , løpenr /09. Innspillspunkt nr. 20 : Boligområde- Tromøy- Roligheden, Ark. Bengt G. Michalsen, for Bjørn Knudsen, brev av , løpenr /09, Innspillspunkt nr. 21: Gimle Brug, Boligutvikling, 3 delomområder. Asplan Viak AS, brev av løpenr /09 Innspillspunkt nr. 22: Ønske om boligformål, Skibvig/Stuenes. Gnr /bnr. 44/15 Richard Von Goudoever, mail, , løpenr /09;. Eiendommen består av 2 parseller, hvorav den ene ligger delvis på friområde i tilknytning til Stuenes Stadion, og den andre i Nedre Skibvig. Innspillspunkt nr. 25: Willumstad - boligformål. Asplan Viak AS, brev av løpenr /09 Innspillspunkt nr. 27: Strømsbo gård: boligformål,( inn mot Biejordene) 502/184 Asplan Viak AS, brev av løpenr /09 Innspillspunkt nr. 30: Utvidelse av Engene boligområde, Gnr /Bnr 428/42 Asplan Viak AS, brev av , løpenr /09 Innspillspunkt nr. 31: Utvidelse - Blandalen boligområde Gnr/Bnr 507/192 Asplan Viak AS, brev av , løpenr /09 Innspillspunkt nr. 36: Vindholmen, Gnr/Bnr 509/240: Endring av k-planen fra næring til Næring/Bolig Stærk & Co as, brev av , løpenr /09