ÅRSBUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag 25. o kto b e r Steinkjer kommune

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag 25. o kto b e r Steinkjer kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s Rammebetingelser s Økonomiske rammer s Kommuneplanens satsingsområder s Budsjettområdene s Rådmannen s Oppvekst s Omsorg s Samfunnsutvikling s Helse s. 82 Hovedoversikter s. 93 Bilder: Byafossen skole Foto: Ellen Verstad 1

3 1. INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram forslag til Årsbudsjett 2013 / Økonomiplan Budsjettforslaget bygger på de forutsetninger som er lagt for kommunesektoren gjennom statsbudsjettet for 2013 og kommunale planer som: Kommuneplanen , Økonomiplan , Økonomidokument 2013 og budsjettrevisjoner. Rådmannens budsjettforslag representerer et driftsbudsjett på om lag 1,4 mrd. kroner og et investeringsbudsjett på 109 mill. kroner. Kommunens økonomiske stilling er styrket i løpet av de siste årene, men de økonomiske utsiktene for 2013 og økonomiplanperioden er likevel utfordrende og en må derfor være innstilt på fortsatt stramme budsjetter de nærmeste årene. Ved å styre ressursene inn mot de politisk prioriterte områdene, er det lagt opp til fortsatt God kvalitet i skoler og barnehager Tidlig innsats og bedre samordning av tjenester til barn og unge God kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen Samhandling og koordinering av helsetjenester med vekt på forebygging og rehabilitering Godt vedlikehold, og utvikling, av infrastruktur og idrettsanlegg Kommunen har over noen år foretatt investeringer i skoleanlegg for godt over 200 mill. kroner og 2013 er siste året i perioden for opprustingsplanen. Kommunestyret vedtok tidligere i år ny struktur for de kommunale barnehagene. Rådmannen har fulgt opp dette med investeringsmidler i økonomiplan-perioden. I kommende planperiode videreføres også de satsingene som kommunestyret har vedtatt innenfor omsorg, vann og avløp. Steinkjer står overfor betydelige velferdsutfordringer bl.a. det relativt høye antallet innbyggere utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har i snitt de siste 6 årene ligget på 3,25 % og antall uføre på 10,3 % i Legges dette sammen med tallet på de som er i en arbeidsavklaringsfase, viser dette at ca. 16,5 % av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Steinkjer. Dette tilsvarer i underkant av personer. Antallet sosialhjelpsmottakere er redusert i Steinkjer de siste årene, men det er økning i antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år. I tillegg gir et høyt frafall fra videregående skole grunn til bekymring. Barneverntjenesten har de siste 3 årene mottatt ca nye bekymringsmeldinger om barn pr. år og ca. 90 barn er/har vært plassert i fosterheimer. I kommende planperiode er det av stor betydning at det satses for å snu denne trenden både med hensyn til det menneskelige aspektet og den økonomiske utviklingen. Kommunen har de siste årene lagt vekt på å prioritere ressurser til forebyggende arbeid og samhandling på tvers av avdelinger. Rådmannens budsjettforslag finner ikke svar på alle disse utfordringene, men styrket ressursinnsats innenfor flere områder bidrar forhåpentligvis i rett retning. Kommunen må imidlertid være innstilt på at dette må løses over tid. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt vekt på at de ressurser som stilles til rådighet for avdelingene må samsvare med forventet tjenesteproduksjon. Det har derfor vært nødvendig å prioritere en økning av budsjettrammene for avdelingene uten at dette gjør seg utslag i flere kommunale 2

4 tjenester. Dette gjelder vikarutgifter innenfor omsorg og skole, utgifter til spesialundervisning, barnevern, økonomisk sosialhjelp, samhandlingsreformen og kommunale veger for å nevne noen. Det budsjetteres med et netto driftsresultat på om lag 0,7 % for Dette er lavere enn det som statlige myndigheter anbefaler. Det er svært viktig at kommunen bygger bufferfond for å skape økonomisk handlingsrom både for å kunne håndtere eventuelle svingninger i finansmarkedet og uforutsette utgifter. Driftsresultatet foreslås derfor økt i økonomiplanen må ses som et år hvor det har vært viktig å sikre realistisk budsjettering innenfor alle tjenesteområder gjennom tilpasning av tjenesteproduksjonen til inntektsnivået. Rådmannen har i budsjettforslaget innenfor flere områder forutsatt å opprettholde og videreutvikle enkelte tjenester gjennom effektivisering. Kommunens rolle og oppgaver utfordres gjennom økte krav til effektivisering. Dette skjer samtidig som befolkningens forventninger til kvalitet på tjenestene, og grad av valgfrihet og brukermedvirkning, øker. Steinkjer kommune har ca ansatte som bidrar til tjenesteproduksjon og et godt lokalsamfunn hver dag. Kompetente og motiverte medarbeidere gir gode tjenester. En av de største utfordringene fremover vil være å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i organisasjonen. Steinkjer kommune skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver hvor medarbeiderne opplever arbeidsglede, gis utviklingsmuligheter, utfordrende arbeidsoppgaver og ansvar. Kommunens nye arbeidsgiverpolitikk vil møte disse utfordringene på en offensiv måte og sikrer gode endrings- og effektiviseringsprosesser. Kommunens tjenesteyting utføres i all hovedsak gjennom kommunen som organisasjon. Innenfor enkelte områder kjøpes tjenester (f.eks. sykeheimsplasser, omsorgstjenester, kommunaltekniske oppgaver, brannvesen osv.). Prisen på disse tjenestene reguleres årlig og med et minimum som omfatter lønns- og prisveksten. Tjenesteytingen kommunen utfører selv priskompenseres i mindre grad og omfattes av effektiviseringskrav i tillegg. Denne situasjonen er krevende for områder som f.eks. skole, helse og pleie- og omsorgstjenestene. Kommunestyret har gjennom kommuneplanen vedtatt følgende som overordnet mål for kommunen: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag. Med basis i dette og de underliggende beskrivelser har kommunestyret vedtatt prioriteringer og tiltak som ligger til grunn for kommunens arbeid mot måloppnåelse. Dette har vært utgangspunktet for rådmannens arbeid med et målstyringssystem på overordnet nivå og for den enkelte avdeling. Det understrekes at dette dokumentet er en førsteversjon av budsjettdokumentet som inkluderer målstyringssystem hvor hensikten er å styrke oppfølging og styring av kommunens virksomheter, og systemet skal videreutvikles i kommende plandokumenter. Avdelingene skal følge opp med virksomhetsplaner på sine tjenesteområder. Steinkjer kommune har et godt og effektivt tjenestetilbud og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Gjennom bevisste prioriteringer og god styring skal vi sikre dette både på kort og lang sikt. 3

5 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Statsbudsjettet for 2013 I kommuneproposisjonen 2013 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner i Det ble varslet at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger i denne proposisjonen opp til en reell vekst 1) i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett ) Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2012 til 2013 anslås til 4 pst. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 800 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen. Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2012 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 4,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 2,3 mrd. kroner. Grunnen til at veksten blir lavere når den måles fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012, er oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 med vel 2,6 mrd. kroner i denne proposisjonen. Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene. I tabell 2.1 er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2013 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett for

6 Tabell 2.1: Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2013 Regnet fra inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012 Mrd. kroner Frie inntekter 5,0 Øremerkede tilskudd 0,6 Tiltak finansiert over rammetilskuddet 1) 0,9 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 6,8 1) Omfatter i hovedsak tiltak innen barnehage og skole, blant annet kompensasjon for nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling i barnehager, opptrapping av minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager, midler til barnehageplasser som følge av avvikling av kontantstøtten for 2-åringer, valgfag på ungdomstrinnet og kulturskoletilbud i skole/sfo. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet at kommunesektorens merutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen er 3,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2013 uttaler regjeringen at dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter og har lagt til grunn knapt 3 mrd. kroner i budsjettopplegget for neste år. Det vises til kap. 3.2 der Steinkjer kommunes utgifter forbundet med endringer i befolkningen belyses. 5

7 2.2 Statsbudsjettets betydning for Steinkjer kommune Økonomiske rammer og profil Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner. Dette er høyere enn intervallet på 5,25 6 mrd. kroner som var varslet i kommuneproposisjonen. Av veksten på 6,8 mrd. er 5 mrd. frie inntekter. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2012 til 2013 er beregnet til 5 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett for For Steinkjer kommune er veksten i frie inntekter beregnet til 4,6 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett for Gjennomsnittsveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til 4,2 %. Virkning for Steinkjer kommune Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Steinkjer kommunes frie inntekter på 44,3 mill. kroner i forhold til anslått regnskap frie inntekter i Økningen skal dekke lønns- og prisvekst , demografiendringer og nye oppgaver. I statsbudsjettet er lagt inn 913 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene til å dekke nye oppgaver: Grunnskole Valgfag på 8. og 9. trinn kompenseres med totalt 159 mill. kroner. Dette er innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram. Det foreslås en bevilgningsøkning på 30 mill. kroner til egen strategi for ungdomstrinnet for bedre klasseledelse og bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene i lesing, skriving og regning. Steinkjer kommune deltar allerede i prosjektet Ny GIV i regi av Kunnskapsdepartementet hvis formål er sammenfallende med denne bevilgningsøkningen. Ungdomstrinnet i Steinkjerskolen er således i gang med dette arbeidet og tiltaket er finansiert. Tilskuddsordning (øremerkede midler) til flere lærere på ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014. Dette er en tilskuddsordning og departementet har utarbeidet oversikt over skoler som tildeles midler. I Steinkjer kommune tildeles Steinkjer ungdomsskole 5 årsverk. Det foreslås en bevilgning på 74 mill. kroner til innføring av en uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (1. 4. trinn) fra høsten Bevilgningen er en del av Kulturløftet. Bevilgningen utgjør ca. 0,25 mill. kroner for Steinkjer kommune. Rådmannen legger opp til at kulturaktivitetene tilpasses bevilgningen som mottas og 0,25 mill innarbeides i budsjettet for Barnehage Videreføring av foreldrebetaling i barnehager. Det foreslås en nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager med 336 mill. kroner. Det betyr at maks satsen for heldagsplass i barnehager blir som tidligere år kr ,- pr. mnd. Det foreslås en kompensasjon for omlegging av kontantstøtteordningen med 309 mill. kroner. Dette er hensyntatt i rådmannens budsjettforslag. Opptrapping av tilskuddet til private barnehager. I rådmannens forslag til budsjett for 2013 er lagt inn gradvis opptrapping til likeverdig behandling kommunale og private barnehager. Gjennom statsbudsjettet foreslås andelen økt til 94 prosent i

8 Barnevern Det foreslås at øremerkede midler til det kommunale barnevernet økes ytterligere med 205 mill. kroner i Midlene skal i hovedsak brukes til stillinger i kommuner med særskilte behov. Regjeringens tidligere styrking har bidratt til at Steinkjer kommune har søkt og fått innvilget 1,25 årsverk både i 2011 og Det forventes at dette tilskuddet videreføres som tidligere år. Steinkjer kommune vil søke om en ytterligere økning av tilskuddet basert på den foreslåtte økningen i Helse og omsorg Det foreslås å øke tilskuddet til dagaktivitetstilbud for personer med demens med 100 mill. kroner. Midlene er et øremerket stimuleringstilskudd og tildeles etter søknad. Økning i investeringstilskudd til ytterligere omsorgsboliger og sykehjemsplasser på landsbasis. Det er i budsjettforslaget ikke lagt inn investeringsmidler til bygging av nye institusjonsplasser. Samhandlingsreformen Ny fastlegeforskrift skal tre i kraft Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følger av forskriften. Steinkjer kommune har fått innvilget 2 nye legeårsverk som realiseres med 1 årsverk i 2012 og 1 årsverk i Bevilgningen til elektronisk samhandling foreslås økt med 90 mill. kroner, og det antas at bevilgningen går til ikke kommunal virksomhet. Til sammen foreslås det dermed å bevilge 140 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen. Det økte akontobeløpet fra august 2012 er ikke foreslått kompensert særskilt, og må derfor dekkes inn av økningen i de frie inntektene til kommunen. Regjeringen foreslår en økning på 270 mill. kroner til videre oppbygging av et øyeblikkelighjelp tilbud i kommunal regi. Steinkjer kommune har søkt men så langt ikke fått innvilget slikt tilskudd. Oppfølging av Kulturløftet I statsbudsjettet for 2013 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med nær 900 mill. kroner med sikte på å nå målet om at 1 % av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen Herunder ligger blant annet midler til innføring av kulturskoleaktiviteter i SFO. Mva kompensasjon frivillige organisasjoner Rammen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 320 mill. kroner til totalt 948 mill. kroner. Klima og miljø De samlede inntektene til Energifondet, som forvaltes av Enova, anslås til mill. kroner i Midlene brukes til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energi- og klimateknologi. 7

9 2.3 Utviklingen innenfor sentrale tjenesteområder - kommunesektoren som helhet Barnevern Den sterke veksten i antall barn med barneverntiltak har fortsatt i Det er i overkant flere barn som får hjelp av barnevernet i 2011 sammenliknet med Vekst i antall barn med tiltak har også medført en økning i samlet ressursbruk i barnevernet. Totalt ble det brukt 7,1 mrd. kroner til barnevern i 2011, noe som tilsvarer en økning på 7,6 pst fra Kommunene har i løpet av 2011 opprettet 490 nye årsverk hvorav 463 årsverk med fagutdanning, en økning på 13,9 pst sammenliknet med 2010 (regjeringens målsetning var 400 nye årsverk). Andel barn med tiltak med utarbeidet tiltaksplan har økt. I 2007 hadde 2 av 5 barn med tiltak fått utarbeidet tiltaksplan, og ved utgangen av 2011 hadde denne andelen økt til 4 av 5 barn. Dette er den høyeste andelen som noen gang er registrert. Videre ser en at stadig flere kommuner organiserer barneverntjenesten i interkommunale samarbeid eller lignende, og ved utgangen av 2011 inngikk til sammen 161 kommuner i interkommunale barneverntjenester, en økning på 18,4 pst. og det vil si at 38 prosent av kommunene samarbeidet med minst én annen kommune. En betydelig vekst i perioden I 2007 var 3,9 pst av befolkningen 0-17 år omfattet av barneverntiltak, og i 2011 var denne andelen økt til 4,7 pst Økningen betyr at det er i overkant av flere barn som får barneverntiltak i 2011 sammenliknet med 2007 Økningen er størst i gruppen barn som får tiltak i opprinnelig familie hvor flere barn får hjelp Dette viser at kommunene har økt innsatsen de senere årene og hjelper nå betydelig flere barn. Det har også vært en betydelig utgiftsvekst i barnevernet i perioden I 2007 ble det brukt totalt 5,1 mrd kroner og i 2011 var dette økt til 7,1 mrd kroner Økningen er på 38,5 pst, og selv etter justering for pris- og lønnsvekst i perioden (18,2 pst) medfører dette en stor reell økning i ressursbruken Hovedtrekk i Steinkjer kommune Steinkjer har hatt en økning i utgiftene til barnevern langt større enn gjennomsnittet for kommunene. Utgiftene til barnevern beløp seg til 21,6 mill. kroner i Regnskapet for 2011 viser utgifter på til sammen 36,6 mill. kroner, en nominell økning på nær 70 %. Andelen barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 (regnet i prosent) var i ,9 % i Steinkjer. Ved utgangen av 2011 hadde denne prosentandelen steget til 5,1 %. 8

10 Andelen barn med utarbeidet tiltaksplan har steget også i Steinkjer kommune, men ikke i samme grad som i landet for øvrig. Mens andelen var 58 % i 2007 har den i løpet av 2011 steget til 72 % (gjennomsnittet for landet er om lag 80 %). Stadig flere kommuner som organiserer barnevernstjenesten som interkommunale samarbeidsordninger og i INVEST er dette diskutert men foreløpig ikke etablert. Det arbeides med interkommunal barnevernsvakt i Nord-Trøndelag. Antall stillinger med fagutdanning i Steinkjer pr barn 0-17 år har økt fra 2,6 årsverk i 2007 til 3,6 årsverk i Grunnskole Endringene i grunnskolen i perioden 2007 til 2011 kjennetegnes i hovedsak av at trenden med at andel elever som mottar spesialundervisning øker, fortsatte også i 2011: I 2011 mottok elever spesialundervisning, en økning på nær 40 pst de siste fem år. I samme periode økte andel spes.undervisn.timer av samlede spes.undervisn.timer med omlag 20 %. Resultater i grunnskolen brukes aktivt i kommunenes kvalitetsarbeid og flere kommuner viser til bedrede resultater som følge av målrettede tiltak. Nasjonale prøver viser at det var færre elever på laveste nivå i lesing på første og annet skoletrinn i 2011 enn året før. Utgifter til investeringer i skolesektoren hadde en topp i 2009 med kr/innbygger, mens investeringsutgift til skolesektoren i 2011 var på kr/innbygger. Investeringene er knyttet til: økt behov for flere skolebygg, særlig i de største kommunene oppgraderinger og omfattende rehabilitering av gamle bygg. Det er store variasjoner i ressursbruk per elev fra en kommune til en annen, uten at dette nødvendigvis gjenspeiles i resultatene. En kan f.eks ikke se at høye utgifter per elev i en kommune gir bedre resultater på nasjonale prøver enn resultatene i en kommune som bruker mindre penger per elev. Faktorer som er av stor betydning for hvor mye penger en kommune bruker per elev henger ofte sammen med skolestørrelse ulikhet i bosettingsmønster; spredtbygd eller tettbygd befolkningssammensetning og kommunens inntektsnivå Mens resultatene ofte henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå En ser en viss sammenheng mellom kostnad per elev og inntekter per innbygger i kommunen, men innbyggertall/kommunestørrelse og skolestørrelse har vel så stor betydning for hvor mye penger man bruker per elev: 9

11 Utgifter per elev er som hovedregel lavere i befolkningstette kommuner enn i kommuner med spredt bosetting og få innbyggere, også når man holder utgifter til skolebygg og skyss utenom. Antall kommunale grunnskoler er redusert med omlag seks prosent siden Elevtallet er redusert med ca. én prosent i samme periode. På landsbasis innebærer dette en økning i antall elever per skole med 5,4 pst. Fra 2010 til 2011 er det registrert en svak økning i antall kommunale skoler og en svak reduksjon i antall elever. Gjennomsnittlig skolestørrelse økte fra 204 til 213 elever per skole fra 2007 til Dette betyr en økning på 4,4 pst i løpet av femårsperioden. - 54,7 pst av elevene gikk i skoler med 300 elever eller mer i 2011/ ,7 pst av elevene gikk i skoler med mellom 100 og 299 elever i 2011/2012-7,6 pst av elevene gikk i skoler med mindre enn 100 elever i 2011/2012 Det er flest små skoler i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland fylker. Antall elever per skole varierer sterkt mellom kommunene: Minst skolestørrelse: 28 elever per skole Størst skolestørrelse: 563 elever per skole o To kommuner har en gjennomsnittlig skolestørrelse på over 500 elever o Fem kommuner har mellom 400 og 500 elever per skole i snitt i 2011/2012 Hovedtrekk i Steinkjer kommune I skoleåret 2011/2012 mottok 267 elever spesialundervisning, en økning på 112 prosent de siste fem år. I samme periode økte andel spesialundervisningstimer av samlede undervisningstimer med omlag 47 prosent. Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn viser at andelen på mestringsnivå 1 har vært stabil på mellom 24 og 27 prosent de siste fem årene Utgifter til investeringer i skolebygg har økt hvert år de siste årene og i 2011 ble det brukt kr/innbygger Utgifter per elev er litt lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag, men litt høyere enn landsgjennomsnittet Gjennomsnittlig skolestørrelse skoleåret 2011/2012 var 179 elever per skole. Fra høsten 2013 (etter nedleggelse av 3 skoler) vil gjennomsnittet være ca. 206 elever per skole. Skoleåret 2012/2013 er minste skolestørrelse: 32 elever ved Vålen skole og 33 elever ved Moen skole. Største skolestørrelse: Steinkjer ungdomsskole med 452 elever. Barnehage De senere års utvikling innenfor barnehagesektoren må ses i lys av retten til barnehageplass som ble innført i 2009, og som sier at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august har rett på barnehageplass. Fra og med 2011 ble det øremerkede statstilskuddet til barnehagene innlemmet i kommunenes rammetilskudd. 10

12 Fra 2010 til 2011 har veksten i antall barn i barnehage målt som andel av bosatte barn i samme aldersgruppe (dekningsgraden), flatet ut. Dette er en forventet utvikling etter at det har vært en kraftig vekst i dekningsgraden de siste årene. Dekningsgraden viser at det nå er tilnærmet full barnehagedekning i Norge. I 2011 var dekningsgraden: 89,6 prosent for barn 1-5 år 79,5 prosent for barn 1-2 år 96,5 prosent for barn 3-5 år Minoritetsspråklige barn utgjør 11 pst. av alle barna som går i barnehage, og av alle barn i kommunale barnehager fikk 3,5 pst. ekstra ressurser ved utgangen av Om lag halvparten av landets barnehager er kommunale, og igjen halvparten av barnehagebarna går i en kommunal barnehage. Antall ansatte i barnehagene i alt økte med 1,6 pst. fra 2010 til 2011, i samme periode har andelen ansatte med førskolelærerutdanning økt med 2,7 pst. I 2011 har 32,4 pst. av de ansatte førskolelærerutdanning. Det er også slik at: 85 pst. av styrerne og de pedagogiske lederne har førskolelærerutdanning, mens 6 pst. har annen pedagogisk utdanning voksentettheten (årsverk per barn) i kommunale barnehager er den samme i 2011 som den var i 2010 Hovedtrekk i Steinkjer kommune Dekningsgraden har økt fra 89,9 prosent til 93,3 prosent fra 2009 til 2011 for barn 1-5 år Dekningsgraden har økt fra 76,8 prosent til 86,4 prosent fra 2009 til 2011 for barn 1-2 år Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt fra 3,6 prosent til 5,7 prosent fra 2009 til prosent av barnehagene i kommunen er kommunale 26 prosent av barnehagebarna går i en kommunal barnehage I 2011 har 37,5 prosent av de ansatte førskolelærerutdanning. 99,2 prosent av styrerne og de pedagogiske lederne har førskolelærerutdanning Voksentettheten (årsverk per barn) i kommunale barnehager var i 2011 forholdsvis lik med landsgjennomsnittet Omsorg Det har vært en begrenset etablering av nye institusjonsplasser og boliger med heldøgns omsorg de siste 4 årene. Samtidig har antallet eldre i aldersgruppene år og over 90 år økt betydelig. Økningen i antallet plasser har ikke holdt tritt med folketallet i disse aldersgruppene. Utbyggingen av boliger med heldøgns omsorg som brukes av aldersgruppen over 80 år har det siste året heller ikke kompensert for lav utbyggingstakt av institusjonsplasser. 11

13 Samlet har dette ført til reduserte dekningsgrader, dvs. andelen eldre over 80 år som har et sted å bo med heldøgns omsorg i de siste årene. Samtidig har standarden i institusjonene økt betydelig, og nesten alle beboere har enerom. KS har gitt utrykk for bekymring om hvorvidt tilskuddsordningen til nye plasser er tilstrekkelig fleksibel og gir kommunene mulighet til å ta i bruk hele omsorgstrappen. Tallene for 2011 kan tyde på at denne bekymringen er berettiget. Antall mottakere av hjemmetjenester er økt noe for eldre over 67 år de 4 siste årene. Antallet eldre har økt mer, og dette har ført til at andelen eldre som har slik tjeneste er redusert, spesielt for de eldste over 90 år. Antallet mottakere under 67 år har økt betydelig, og om lag 90 pst av økningen i antallet mottakere var i denne aldersgruppen. Dette betyr at hjemmetjenesten stadig mer får preg av å være en yngreomsorg, og brukere under 67 år hadde siste året 64 pst av alle vedtakstimene. Antallet timer pr. mottaker er redusert noe siste år for de fleste aldersgruppene. Endringen i tjenestetilbudet mellom aldersgruppene kan skyldes ulike, lovfestede rettigheter eller endret behov. Det har videre vært en betydelig vekst i antallet mottakere med brukerstyrt personlig assistent. Dette er hovedsakelig brukere under 67 år. Det nasjonale målet for legetimer pr. beboer ble nådd for landet som helhet siste år. Samlet har 39 pst av kommunene nådd dette målet, og dette er kommuner med 58 pst av befolkningen. Dette betyr likevel at mange kommuner fortsatt har en legedekning under målet. Det er fortsatt klare forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Noen kommuner synes ikke å ha tilstrekkelig dekningsgrader og ressurser pr. bruker av hjemmetjenesten eller pr. plass på institusjon. Andre kommuner har et svært godt tilbud og bruker langt mer ressurser til eldre enn gjennomsnittet for landet. Sykefraværet for pleie- og omsorg som helhet er redusert fra 11,1 pst til 10,5 pst i løpet av perioden. Hovedtrekk i Steinkjer kommune 10 nye institusjonsplasser ved Steinkjer sykehjem i 2010, etablering av DMS innebar omdisponering av 16 kommunale institusjonsplasser samme år. En ny institusjonsplass ved Stod sykehjem i nye omsorgsboliger med heldøgnsomsorg ved Kvam eldresenter og Teigen bofellesskap. Kommunen har stor etterspørsel etter institusjonsplasser og omsorgsboliger med HDO i sentrum. Antall institusjonsplasser i % av innbyggere 80 år og over er 12,1 % (landsgjennomsnittet er 18,3 %) Andel ensengsrom er 96,2 %. Det er bare døgnrehabilitering som har ett tosengsrom. 12

14 Tilskuddsordninger fra Husbanken bidrar positivt til nybygging av institusjonsplasser og omsorgsboliger, men det er friske driftsmidler til å lønne personalet som er kommunens utfordring. Det har vært en økning i antall mottakere av hjemmetjenester både for de under 67 år og for de over 80 år. Flere "yngre" tjenestemottakere (under 67 år) bor i omsorgsboliger i en egen fløy ved Skjeftejordet bofellesskap. Alle 19 som har brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er under 67 år, og i gjennomsnitt mottar de timer tilsvarende 0,5 årsverk/bruker. Det ble økt ressurs til sykehjemslegene i 2012, men kommunen har fortsatt ikke nådd målet hvor vedtatt norm er 30 minutter pr. uke pr. pasient. Utgifter pr. bruker i hjemmetjenesten er kr (gjennomsnitt i gr. 13 kr ). Pleieutgifter pr. pasient i institusjon er kr (gjennomsnitt i gr. 13 kr ). Kommunen har en godt utbygd hjemmetjeneste med satsning på heldøgnsomsorg i boliger og bofellesskap og forholdsvis lavt antall institusjonsplasser. Andel eldre over 80 år som bor i institusjon er lavere enn sammenlignbare kommuner, hvilket betyr at det er økt bruk av hjemmetjenester. Sykefraværet er redusert de siste årene, men avdeling for omsorg hadde 12,2 % i En positiv utvikling i 2012 med 13,9 % (1.kvartal), 11,4 % (2.kvartal) og 10,8 % (3.kvartal). 13

15 3 ØKONOMISKE RAMMER 3.1 Økonomisk status Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på 2 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat for 2011 ble 2 prosent og var en liten nedgang i forhold til foregående to år. Slikt sett oppfyller kommunen de sentrale anbefalinger. Imidlertid er de siste års resultater muliggjort gjennom inntektsføring av premieavvik, høgere skatteinntekter enn budsjettert og lav rente. Kommunens underliggende drift har vært utfordrende og er det fortsatt. Dette gjenspeiler seg i budsjettavviksanalysene i år der flere avdelinger har avvik i forhold til budsjett. Områder som er særlig utfordrende er barnevern, spesialundervisning i skole og barnehage, samhandlingsreformen, variabel lønn og innsparinger gjennom strukturendring skole og bortfall betalt spisepause. Balanse i budsjettet for 2012 nås gjennom bruk av ekstra skatteinntekter og etterbetalt kompensasjon for ressurskrevende tjenester. Midlertidig inndekking i år krever varige tiltak i Rådmannen har lagt vekt på dette i budsjettforslaget og tilført midler på de områder budsjettrammene ikke har vært i overensstemmelse med tjenesteproduksjonen. I statsbudsjettet for 2013 signaliseres ytterligere økt skattevekst i kommunesektoren for Denne merinntekten vil også Steinkjer kommune nyte godt av. Videre gir kommunens pensjonsleverandør signaler om at kommunene også for inneværende år kan inntektsføre et premieavvik. Dette er imidlertid midler som kommunen må betale tilbake de kommende ti årene og således øke de framtidige pensjonskostnader. Hensyntas disse forhold prognoseres at kommunen også for 2012 vil gjøre opp regnskapet uten samlet merforbruk. 14

16 3.2 Demografi og kommuneøkonomi Kommunesektoren har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. I dette notatet har vi beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Steinkjer kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012) Demografiske forhold / utvikling Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en befolkningsvekst for Steinkjer på 5,9 prosent, eller personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 13,5 prosent og 21,1 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2012 videreført med SSBs framskrivninger fra Steinkjer Nord-Trøndelag Hele landet Figur 1: Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 1 Jfr. TBUs rapport fra april 2012 kapittel 4 2 Fra 2000 til 2011 har Steinkjer hatt en befolkningsvekst på 4,0 prosent, eller 820 personer. Nord-Trøndelag har hatt en befolkningsvekst på 4,9 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 11,3 prosent. 15

17 3.2.2 Aldersfordeling I oppstillingene under er brukt tilnærmet samme aldersfordeling som det inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Steinkjer Nord- Trøndelag Landet 0-5 år 6,8 7,1 7, år 12,4 13,2 12, år 64,8 64,7 67, år 10,5 10,0 8, år 4,7 4,2 3,6 90 år og eldre 0,8 0,8 0,8 Tabell 1: Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Steinkjer har generelt en eldre befolkning enn resten av landet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 16,0 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 15,0 prosent og 13,1 prosent. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivninger for Steinkjer fordelt på aldersgrupper fram til år år år år år år og eldre Sum Tabell 2: Befolkningsframskrivninger Steinkjer kommune Kilde: SSB. 16

18 I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra "Barne- og ungdomsgruppene" år 6-15 år Figur 2: Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Steinkjer kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en moderat/positiv utvikling i de yngste aldersgruppene i de neste årene. Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 4,7 prosent og 10,8 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 5,9 prosent i samme periode. 260 "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Figur 3: Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Steinkjer kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke i de neste årene - utviklingen vil imidlertid flate ut etter I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene og en relativt kraftig vekst etter Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å øke i de neste årene. 17

19 3.2.3 Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Mer- og mindreutgifter i 2012 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Endring i folketall Pers. % Mer- /mindreutgift 2012 ( kr) 0-5 år -21-1, år 8 0, år 9 1, år 131 1, år 37 1, år -5-0, år og eldre -7-3, Sum 152 0, Sum ekskl år 143 0,7 441 Tabell 3: Mer- og mindreutgifter i 2012 knyttet til den demografiske utviklingen i 2011 oppdaterte beregninger. Steinkjer kommune. Kilde: SSB/TBU Basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2011 får Steinkjer kommune beregnet merutgifter på rundt 0,4 mill kr i Vekst i aldersgruppene 6-15 år, år og år trekker i retning av økte demografikostnader for Steinkjer i Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. I sum ekskl år er denne aldersgruppen holdt utenfor (= ). 18

20 Beregnede mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen Anslått endring i folketall Pers. % Mer- /mindreutgift 2013 ( kr) 0-5 år 34 2, år -50-1, år -11-1, år 0 0, år 91 4, år -18-1, år og eldre 19 10, Sum 65 0, Sum ekskl år 76 0, Tabell 4: Beregnede mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen i Steinkjer kommune. Kilde: SSB/TBU På bakgrunn av SSBs framskrivninger fra , er det beregnet at Steinkjer kommune kan få merutgifter på om lag 8,6 mill kr i Vekst i den yngste og den eldste aldersgruppen trekker spesielt i retning av økte demografikostnader for Steinkjer i Sum ekskl år (= ). 19

21 Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU) år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år Tabell 5: Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen Steinkjer kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU I perioden anslås Steinkjer kommune å få økte demografikostnader på om lag 25,7 mill kr. Vekst aldersgruppen 0-5 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage. Flere i aldersgruppene år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen år trekker noe i motsatt retning Figur 4: Mer-/mindreutgifter Steinkjer kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU 20

22 Beregnede merutgifter i perioden som følge av den demografiske utviklingen (jfr. ovennevnte tabeller) er ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt gjennom økte budsjettrammer til avdelingene, men må dekkes inn gjennom produktivitetsvekst. 21

23 3.3 Driftsbudsjettet Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. I statsbudsjettet er det lagt til grunn et anslag for nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 % i forhold til antatt regnskap for 2013 (kr ,-). Den reelle veksten er 1,3 % når deflatoren hensyntas (3,3 %). Steinkjer kommune har erfaringsvis lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Dette gjør at de frie inntektene er reelt sett lavere enn som oppgis i statsbudsjettet. Rådmannen har hensyntatt dette i budsjettforslaget gjennom å foreslå kr ,- som anslag på frie inntekter i budsjettforslaget for 2013 (d.v.s. 3 mill. kroner mindre enn oppgitt i statsbudsjettet). Regnet i kroner utgjør den reelle veksten om lag 13 mill. kroner. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen (jfr. tidligere kapittel med beregning av kommunens utgifter forbundet med endring av tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen). Som reell vekst for årene er det lagt til grunn årlig 1 %. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Gjennom inntektsutjevningen tilføres Steinkjer kommune 403,8 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet kompenseres/trekkes kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Skal Steinkjer kommune gi det samme tjenestetilbudet i kvalitet og omfang som en gjennomsnittskommune må Steinkjer kommune med grunnlag i ovennevnte faktorer kompenseres gjennom rammetilskuddet. Indeks høgere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er høgere enn landsgjennomsnittet (for Steinkjer kommune er denne på 1,02 i 2013 d.v.s. 2 % "dyrere å drive" sammenlignet med en gjennomsnittskommune). Utgiftsutjevningen/kompensasjonen utgjør 19,8 mill. kroner for Steinkjer kommune for 2013 (til sammenligning er denne 9,9 mill. kroner i Levanger kommune). Gebyr / brukerbetaling / eiendomsskatt Rådmannen har i budsjettforslaget i hovedsak ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Steinkjer kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. 22

24 Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Steinkjer kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing og byggesak/kart/oppmåling. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette sikrer at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Når det gjelder eiendomsskatt gjennomføres i 2013 retaksering av de eiendomsobjekter som faller inn under ordningen. Endret eiendomsskatt er lagt inn fra 2014 jfr. hovedoversikten. Det legges fram egen sak om fremtidig eiendomsskatt for kommunestyret. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig endring i egenbetalinger og gebyrer fra 2012 til 2013 (prosent reell endring er basert på oppgitt deflator fra 2012 til 2013 i statsbudsjettet; 3,3 %): Nominell Reell endring endring Pleie- og omsorgstjenester 5,00 % 1,70 % Korttidsopphold / rehab.tjenester 5,00 % 1,70 % Vaksinering 10,00 % 6,70 % Parkering 5,00 % 1,70 % Vann - -3,30 % Avløp - -3,30 % Renovasjon - -3,30 % Slam - -3,30 % Kjøp av mat fra Sentralkjøkkenet 5,00 % 1,70 % Landbruk 5,00 % 1,70 % Bygge- og delingssaker 5,00 % 1,70 % Private regulerings- og bebyggelsesplaner 5,00 % 1,70 % Arbeider etter matrikkelloven 5,00 % 1,70 % Kommunale barnehager - -3,30 % Kommunale skolefritidsordninger 2,00 % -1,30 % Kulturskolen 2,00 % -1,30 % Festeavgift for kistegrav - -3,30 % Festeavgift for urnegrav - -3,30 % Kremasjonsavgift - -3,30 % Tabellen nedenfor illustrerer hvor stor økning en familie på fire vil få i gebyrer og brukerbetalinger i 2013 i forhold til 2012 (nominell økning). 23

25 Følgende forutsetninger er lagt til grunn: - Familie på fire med to barn i skolealder - Familien har to barn med heltidsplass ved kommunale skolefritidsordning - Familien har en elevplass ved kulturskolen - Endringer i brukerbetaling / gebyrer innenfor vann, avløp og renovasjon er beregnet i forhold til en gjennomsnittlig husholdning - Ingen endring i eiendomsskatten fra Nominell Reell endring endring To barn i SFO heltidsplass Ett barn i kulturskolen Vann, avløp og renovasjon Sum nominell økning gebyr / brukerbetaling Statlige overføringer Oversikt over vesentlige statlige refusjoner og tilskudd: Rev. budsjett 2012 Budsjett 2013 Sykelønns- og fødselspermisjonsrefusjoner MVA kompensasjon drift MVA kompensasjon investering Kompensasjonstilskudd skolebygg Kompensasjonstilskudd omsorg Kompensasjonstilskudd kirker Integreringstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende tjenester Momskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal inntektsføres i driftsregnskapet. I 2013 er det krav om at 80 prosent av denne overføres fra drifts- til investeringsregnskapet, mens det fra 2014 er krav om 100 prosent overføring. I budsjettet er det lagt opp til slik overføring. Beløpet for 2013 anslås til 7,2 mill. kroner Driftsutgifter Pris- og lønnsvekst Kommunen kompenseres i 2013 for anslått lønns- og prisvekst (deflatoren) på 3,3 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer gitt i statsbudsjettet for Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflatoren. Lønnsveksten fra er i statsbudsjettet 2013 anslått til 4 %. 24

26 I.h.t. tall fra KS er lønnsoverhenget til 2013 beregnet til 2,9 %. Lønnsglidningen anslås til 0,2 %. Rammen for det generelle oppgjøret er dermed 0,9 %. Helårsvirkningen i 2013 av lønnsoppgjøret i 2012 og anslått virkning av lønnsoppgjøret i 2013 er beregnet til 48,1 mill. kroner. Rådmannen har i budsjettforslaget for 2013 hensyntatt dette. Pensjonskostnader Fra 1. januar 2014 innføres nye kapitalkrav for europeiske livsforsikringsselskaper. KLP Forsikring som leverandør av kommunens tjenestepensjoner opplyser at de i all hovedsak er tilpasset de nye kravene og har ikke lagt inn høgere premie som følge av dette. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn en pensjonskostnad i 2013 på 15 %. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er lønns- og prisjustert i henhold til kommunal deflator. Øvrige driftsutgiftsposter er i mindre grad prisjustert. Overføringer til investeringsregnskapet Momskompensasjonsordningen er endret og i 2013 skal 80 % av kompensert moms regnskapsføres i investeringsregnskapet. I 2014 økes denne til 100 %. Dette gir følgende anslag på investeringsmoms som inntektsføres i investeringsbudsjettet: i kroner Anslått størrelse investeringsmoms Interkommunalt samarbeid Kommunen kjøper revisjonstjenester av KomRev Trøndelag IKS. Sekretariatsfunksjonen knyttet til kommunens kontrollutvalg utføres av KomSek Trøndelag IKS. Samlet øker utgiftene nominelt med kr ,- fra Inn-Trøndelag brannvesen IKS budsjetterer i 2013 med en økning i eiertilskuddet fra Steinkjer kommune på kr ,- sammenlignet med opprinnelig budsjett Rådmannen har i budsjettforslaget lagt til grunn denne økningen. Økonomitjenestene (regnskap, lønn og skatteoppkreving) kjøpes av INVEST regnskap og lønn og Inn- Trøndelag skatteoppkreverkontor. Samlet øker utgiftene nominelt med kr ,- fra Kirkelig fellesråd Kommunens driftstilskudd til Kirkelig fellesråd utgjør kr ,- i Driftsramme Helårsvirkning i 2013 av lønnsoppgjøret i Budsjettert driftsramme for Virkningen av lønnsoppgjøret i 2013 kommer i tillegg. 25

27 Avgifter for kremasjon og festeavgift for gravsted skal etter gravferdsloven 21 fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. Etter en oppjustering av satsene for 2011 foreslås ingen endringer for Satsene er slik: Festeavgift for kistegrav endres kr. 120,- pr./år Festeavgift for urnegrav kr. 60,- pr./år Kremasjonsavgifta kr ,- (utenfor kommunen). Steinkjerbygg AS Rådmannen viser til sak om salg av boligmasse fra kommunen til Steinkjerbygg AS. Som oppgjør (salgssum 200 mill. kroner) mottok kommunen 100 mill. kroner medio 2012 fra Steinkjerbygg AS. Resterende del utgjør 100 mill. kroner og er avtalt som selgerkreditt jfr. kommunestyrets vedtak. I økonomiplan perioden er det lagt til grunn følgende betaling til kommunen med grunnlag selgerkreditten: mill. kroner faste priser ,9 8,6 7,4 7,4 7,3 Overføringen i perioden er justert med den kommunale deflatoren på 3,3 % i.h.t. kommunestyrets vedtak Finansposter Renter og avdrag Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. For 2013 er det budsjettert med en gjennomsnittlig rente på 3,32 prosent for kommunens lån. Andelen lån med fast / flytende rente er: Pr : 40 / 60 Pr : 52 / 48 Det budsjetteres med stigende rente i økonomiplan perioden og gjennomsnittsrentene i 2016 er forutsatt å være 3,68 % p.a. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikviditet gir rom for det i fall ikke andre hensyn tilsier låneopptak tidlig på året. Budsjetterte avdragsutgifter på 36,85 mill. kroner er anslått å være tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn % av veksten i kommunens driftsinntekter og økonomiske bæreevne. Gjeldsgraden i 2013 ligger fortsatt innenfor dette rommet men utfordres de nærmeste årene. Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Gjeldsbelastningen gjør at kommunen er følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng gjennom 2013 vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende 26

28 betingelser med om lag 5 mill. kroner. Regnskap Oppr, budsjett Forslag budsj. Økonomiplan i kr Renteutgifter Avdragsutgifter Sum bto. renter og avdrag % vis endring fra året før 7,5-5,7 7,7 4,5 5,9 Renteinntekter Utbytte Sum renteinntekter Nto. rente- og avdragsutgifter Gjeld og egenkapital Utviklingen i samlet lånegjeld i perioden: Budsjett Forslag budsj. Økonomiplan i kr Lånegjeld pr Avdrag Avdrag START lån 1) Nye låneopptak 2) Ekstraordinær nedbetaling Lånegjeld pr ) Avdragene regnskapsføres i investeringsregnskapet 2) Inkl. 30 mill. kroner som opptak av START lån i Husbanken (videreutlånsmidler). Kommunestyret har i forbindelse med behandlingen av Årsbudsjettet for 2012 / Økonomiplan vedtatt følgende i pkt. f) under investeringer: Kommunestyret ønsker ikke at kommunen skal ha som politikk å betale minimumsavdrag. Det skal være et mål å redusere gjeldsbelastningen, både relativt og absolutt, slik økonomiplanen legger opp til fra 2014 og Dette bør forsterkes i årene etter. Tabellen viser at lånegjelda samlet sett øker gjennom perioden. Dette inkluderer låneopptak innenfor VAR området og START lån samt låneopptak knyttet til ny barnehagestruktur (endring i forutsetningene i forhold til gjeldende økonomiplan). 27

29 Lånegjelda i perioden fordelt på skattefinansierte tjenester og betalingstjenester: i kroner Investeringslån samlet Ordinære investeringslån Pr nye lån avdrag ekstraord. nedbetaling lånegjeld Pr Husbanken (investeringslån) Pr nye lån avdrag Pr Pr investeringslån samlet START lån - Husbanken Pr nye lån avdrag (belastes kapitalregnsk.) Pr START lån Lånegjeld VAR av samlet investeringslån: Lån - VAR Kommunalbanken Pr Pr Avsetninger til fond / bruk av fond I budsjettet for 2013 og i økonomiplan perioden er det lagt opp til slik avsetning og bruk av fond: i kroner Disposisjonsfond Avsetning Bruk Disposisjonsfond Bundne driftsfond Avsetning Bruk Bundne driftsfond

30 Ubundne investeringsfond Avsetning Bruk Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Avsetning Bruk Bundne investeringsfond Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Steinkjer kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anbefaler at over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligger under 2 prosent av driftsinntektene. Det er budsjettert med et netto positivt driftsresultat på om lag 0,7 prosent i I dette ligger avsetninger til fond og merverdikompensasjon på investeringer Arbeidsgiverpolitikk utfordringer på personalsiden. Generelt. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitikk skal avspeile en sunn, inkluderende organisasjonskultur der den enkelte ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt. For kommunen som arbeidsgiver er det viktig at alle ansatte blir enkeltindivider i et fellesskap, som arbeider mot samme felles mål - effektiv tjenesteyting for kommunens innbyggere. Det er vedtatt et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune i En god organisasjonskultur skal være helse- og trivselsfremmende. Den enkelte må ta ansvar for eget og andres arbeidsmiljø, og bidra til utvikling av tilhørighet, inkludering og lagfølelse. Kommunens arbeidsgiverpolitikk og de som utøver denne, har et særskilt ansvar for at kulturen på arbeidsplassen inspirerer til utvikling og positiv endring. Kommunens rolle og oppgaver utfordres gjennom økte krav til effektivisering. Dette skjer samtidig som befolkningens forventninger til kvalitet på tjenestene, og grad av valgfrihet og brukermedvirkning, øker. Alle ansatte må bidra i kommunens bestrebelser på optimale løsninger. Det blir en arbeidsgiverpolitisk utfordring å ivareta bred medvirkning, medbestemmelse og medeierskap slik at vi sikrer gode endrings- og effektiviseringsprosesser. Steinkjer kommune må ha et bevisst fokus på morgendagen. De muligheter og de utfordringer vi vil stå ovenfor, må synliggjøres gjennom de mål og de strategier som velges. Kompetanseplanen for 2013 må understøtte dette, og bidra til å utvikle kommunen i riktig retning slik at vi kan gjøre de riktige tingene riktig. Det vil bli gjennomført medarbeiderkartlegging i Steinkjer kommune tidlig i

31 Omstilling/effektivisering I budsjettet for 2013 ligger det forslag om nedbemanning på flere områder, med de utfordringer dette innebærer. Dette vil håndteres i henhold til lov- og avtaleverk, samt kommunens interne prosedyrer for nedbemanning. Målet for et slikt arbeid må være å kunne tilby alternativt arbeid til alle som rammes av nedbemanningen. Gjennom tidlig inngripen og et godt samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og personaltjenesten skal dette kunne håndteres på en forsvarlig måte. Den omstilling som vil være nødvendig i kjølvannet av en nedbemanning må også følges opp på et tidlig stadium. Utfordringen vil være å snu dette til noe positivt å kunne utnytte den kreativitet omstilling inviterer til. Nærværsarbeid Steinkjer kommune er en IA-bedrift, og arbeider systematisk og aktivt for å øke nærværet. Det er i denne forbindelse utarbeidet egne IA-mål for de ulike tjenesteenhetene. Kommunen har i mange år hatt fokus på tiltak for å redusere sykefraværet, uten å lykkes godt nok. Det totale sykefraværet i 2010 var på 9,1%, i ,9%. Sykefravær 1. halvår 2012 ligger 0,3 prosentpoeng under fraværstallet for tilsvarende periode i Det har de siste år (fra 2009) vært en liten, men allikevel tydelig økning i nærværet. Steinkjer kommune har et nært og godt samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Gjennom at Steinkjer kommune er satsingskommune for Arbeidslivssenteret, får også kommunen utvidet oppfølging og støtte. Det har de siste årene vært en sterk kopling mellom nærværsarbeidet og problematikken knyttet til arbeidstidsordninger og heltid/deltid. Foreløpige resultater fra prosjektet med langvakter ved Steinkjer sykehjem og større stillinger for den enkelte viser en betydelig reduksjon i sykefraværet. Det vil i 2013 gjennomføres 2 samlinger for ledere og tillitsvalgte hvor hovedfokus vil være IA og økt tilstedeværelse. Heltid/deltid Steinkjer kommune har nær 230 arbeidstakere som har mindre enn 50% stilling. Noe av dette er ønsket deltid (eksempelvis ulike kommuneoppdrag for fastlegene). Samtidig er det slik at mange deltidsansatte har ønske om utvidet stilling. Utfordringen er størst i avdeling for omsorg, med sine 630 arbeidstakere fordelt på vel 360 årsverk. Avdelingen arbeider aktivt for å kunne redusere den ufrivillige deltiden, bl.a. gjennom prosjekter med fokus på arbeidstidsordninger. Døgnkontinuerlige tjenester, krav til forsvarlig tjenesteyting samt arbeidsmiljølovens krav vedrørende arbeidstid/fritid, gjør dette arbeidet vanskelig. De virkemidler som gir best uttelling er lengre vakter og hyppigere helgearbeid. Sentrale signaler tyder på at enkelte arbeidstakerorganisasjoner er innstilt på å gå i slik retning. Dette er uansett et arbeid som må ta noe tid. Skulle alle arbeidstakere i avdeling for omsorg ha 100% stilling, ville kommunen pr. i dag ha ca. 270 "overflødige" arbeidstakere. 30

32 Årsverkoversikt Steinkjer kommune samlet: Pr Tilgang Avgang Pr rådmann økonomitjenesten 6, ,5 personaltjenesten 5, ,8 plan- og utredningstjenesten IKT og kontorstøttetjenesten 18,45 2,6 0 21,05 avdeling for oppvekst 438,55 8,9-12,81 434,64 avdeling for helse 155,88 2-5,87 152,01 avdeling for omsorg 383,44 18,51-19,51 382,44 avdeling for samfunnsutvikling 189,05 1,5-2, SUM 1 207,67 33,51-41, ,44 31

33 4. KOMMUNEPLANENS SATSINGSOMRÅDER Steinkjer kommune ønsker sterkere å ha mål- og resultatstyring som styringsmodell. Gjennom planog styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Figurene under (kilde: Asker kommune) illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og handlingsprogrammet (1-årshjulet). Tidspunktet for de ulike aktivitetene i 1-årshjulet vedtas gjennom hovedutvalgenes behandling av detaljbudsjettet. Kommunes plansystem - alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. 32

34 Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Gjeldende kommunale planstrategi for Steinkjer kommune ble vedtatt av kommunestyret i møte Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig (sak om revidert kommuneplan for Steinkjer kommune vil bli fremmet). Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammet mål for perioden for en del områder. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene, bidrar målstyringen til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Det er utarbeidet både felles gjennomgående mål for alle kommunens avdelinger samt unike mål for den enkelte avdeling. De gjennomgående målene er inndelt i seks fokusområder: Samfunn, Ansatte, Brukere og Økonomi. Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak gjennom kommunens kommunedelplaner, må innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanen er et administrativt dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Kvalitetssikring Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder 33

35 av kommunens virksomhet. Kvalitetsarbeidet i kommunen skal videreutvikles i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen har det overordnede ansvaret. Ledere på alle nivåer har ansvar for å etablere og følge opp den interne kontrollen i samsvar med delegerte fullmakter og styringsdialogen forøvrig. Overordnede mål for Steinkjer kommune i henhold til gjeldende kommuneplan Rådmannen ønsker sterkere fokus på målstyring og har med grunnlag i satsingsområdene i kommuneplanen utarbeidet målstyringssystem på overordnet nivå og for den enkelte avdeling som sikrer god virksomhetsstyring. Kommunens gjennomgående målstyringssystem inndeles i følgende fokusområder: - Samfunn - Brukere - Ansatte - Økonomi Innenfor fokusområdene er det utarbeidet måleindikatorer og det er angitt målemetode og ambisjonsnivå for ønsket resultat. For de fleste måleindikatorene legges det opp til måling en gang årlig. Det vil rapporteres på måloppnåelsen i forbindelse med fremleggingen av årsmeldingen. Brukerundersøkelser er målemetode for flere av måleindikatorene. Kommunen bruker standardiserte brukerundersøkelser innenfor flere områder (gjennom bedrekommune.no). Dette vil muligheter for sammenligning med andre kommuner. 34

36 SENTRALE UTFORDRINGER - FELLES MÅL Det understrekes at de sentrale og avdelingsvise målsettinger må bearbeides videre, også sett på bakgrunn av revideringen av kommuneplanen. Resultatmål Mål Ambisjonsnivå Indikator Dagens nivå SAMFUNN Attraktiv for tilflytting og nyetablering, stedsutvikling og entreprenørskap Aktiv nærings- og etableringspolitikk Antall bedrifter/foretak Statlige arbeidsplasser (antall ansatte) Tilgjengelig næringsareal, ferdig utbygd (offentlig og privat) uten hensyn til salg da 261 da 371 da Aktivt attraktivitetsprogram Tilflytting Nasjonale og regionale arrangement Åpent inkluderende miljø (basert på mangfold og toleranse) Infrastruktur Utdanningsmuligheter Høg arbeidsdeltakelse Dekningsgrad bredbånd Samferdsel veg/bane Antall studenter HINT Andel befolkningen Effektiv og kvalitetsmessig god forvaltning og tjenesteyting Alle avdelinger gjennomfører kompetansehevende tiltak med sikte på tilpasning av tjenestetilbudet til en mer mangfoldig brukergruppe Gode nett tjenester Antall tiltak Antall tjenester på nett 122 Stadig økende Gode kommunale tjenester Score brukerundersøkelser INNBYGGERE / BRUKERE Det generelle utdanningsnivået i kommunen skal øke. Flere skal gjennomføre videregående skole og flere skal ta høgere utdanning Den %-vise fordelingen av befolkningen på utdanningsnivå. Grunnskole % Videregående skole % Høgere utdanning % 28,3 47,6 24,0 28,3 47,6 24,0 Den yrkesaktive delen av befolkningen skal øke Antall uføre Antall ungdom mellom uten arbeid

37 Fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt Hver enhet har gjennomført minst ett nytt folkehelsetiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer % 100 % God økonomistyring Avvik i forhold til budsjett Ingen neg. avvik Netto driftsresultat Ingen neg. avvik 2 % eller bedre ØKONOMI Økonomisk handlingsrom Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene 62,5 % max. 70 % max. 70 % Disposisjonsfondet i prosent av driftsinntektene 4,1 % 4 % 4 % Kommunestyret har ved flere anledninger som en del av behandlingen av ulike plandokumenter uttalt at godt økonomisk handlingsrom og god økonomistyring skal prioriteres. Godt økonomisk handlingsrom Det må være mål også for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Steinkjer kommune har etablert et økonomisk handlingsrom gjennom flere år med positive netto driftsresultat. Utfordringen er at dette i det alt vesentligste er skapt gjennom eksterne forhold som større skattevekst enn forutsatt, inntektsføring av premieavvik og synkende rentenivå. Det er derfor nødvendig å sette seg mål for et netto driftsresultat som opprettholder kommunens bufferfond. Steinkjer kommune har over flere år hatt fokus på investeringsvolumet for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke belaster driftsbudsjettet i for stor grad. Dette arbeidet gjenspeiler seg i at kommunens netto lånegjeld pr. innbygger er moderat sammenlignet med andre. Det er et mål for kommunen at dette videreføres. 36

38 God økonomistyring Grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom økonomiplanen og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette (analyser og avviksrapportering). Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Folkehelse Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal blant annet ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Som en konsekvens av folkehelseloven må folkehelsearbeidet i kommunen være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens tjenesteområder. Strategisk plan for folkehelse er i ferd med å ferdigstilles og vil bli lagt fram til politisk behandling før jul. Mangfold og toleranse Det må være et mål at Steinkjer kommune er åpen og inkluderende og fri for diskriminering, fordommer og rasisme. For at en skal lykkes med dette må kommunale virksomheter ta initiativ til lokale aktiviteter som enten retter seg mot egen virksomhet eller mot brukere eller kommunens innbyggere. Konkrete eksempler på dette er bevisstgjøring og kompetanseheving. Kompetanse og rekruttering Steinkjer kommune har fram til nå hatt rimelig god tilgang på søkere til ledige stillinger. På enkelte områder har vi allikevel en del utfordringer. Dette gjelder ikke minst lederstillinger. Det antydes at kommunesektoren vil mangle om lag helsefagarbeidere og om lag allmennlærere om ca. 10 år. Analyser viser at kommunesektoren trenger mellom og nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram mot Spørsmålet er om kommunesektoren får kompensert for det økte bemanningsbehovet, eller om nye oppgaver kun kan håndteres gjennom opphør av "gamle" oppgaver. Dette kan føre til at mange av kommunens ansatte i framtida må gjøre andre ting enn det de gjør i dag. Dette forutsetter en målrettet og bevisst kompetanseendring og dette tar tid. I dette arbeidet må kommunen alltid være "ett skritt foran". Noen yrkesgrupper vil det bli et overskudd av, for andre blir det om lag balanse mellom tilbud og etterspørsel. I sum blir det allikevel mangel på arbeidskraft. Tendensen viser også en større interesse for og behov for faglært arbeidskraft. 37

39 Steinkjer kommune sitt bidrag i denne forbindelse må være å tilby lærlingplasser. Vi har i dag til en hver tid 30 plasser for lærlinger med ungdomsrett, og i tillegg nær 10 andre lærlinger og/eller lærekandidater. I tillegg tilbys et betydelig antall praksisplasser for studenter. Steinkjer kommune må ha en offensiv holdning til rekruttering av kritisk spisskompetanse. I den grad det er knapphet på slik kompetanse, må det foretas en grundig vurdering av hvorvidt kommunen skal "eie eller leie". Uansett vet vi at det koster og nødvendige grep må tas. Kommunens rolle og oppgaver utfordres gjennom økte krav til effektivisering. Dette skjer samtidig som befolkningens forventninger til kvalitet på tjenestene, og grad av valgfrihet og brukermedvirkning øker. Steinkjer kommune må ha et bevisst fokus på morgendagen. De muligheter og de utfordringer vi vil stå ovenfor, må synliggjøres gjennom de mål og de strategier som velges. Arbeidet med kompetanseplaner og bemanningsplaner blir enda viktigere i åra framover. Vi må utvikle kommunen i riktig retning slik at vi kan gjøre de riktige tingene riktig. 38

40 5. BUDSJETTOMRÅDENE 5.1 Rådmannen / stabsfunksjonene Type Beskrivelse Fremskrevet budsjett 13/basis Gjeldende øk plan Rådmannen - Personaltj. innsparing 0,2 årsv. / bruk av fond Gjeldende øk plan Rådmannen - Lønnsutgifter trainee Gjeldende øk plan Rådmannen - Lønns-/prisvekst INVEST regnskap og lønn Gjeldende øk plan Rådmannen - Valgutgifter Gjeldende øk plan Rådmannen - Tilskudd bredbånd Gjeldende øk plan Rådmannen - Økte midler frivilligheten inkl. kulturskolen Kommunestyrets vedtak Oppvekst - Økt tilskudd private barnehager, jfr barnetall 2012 (KS 12/7) Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap. 4 korrigering Helårseffekt budsjettjust Felles - helårsv. satsøkning leger, fysio og fosterhj.godtgj. barnev Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap 4 vakanser omsorg Helårseffekt budsjettjust Helårsvirknin av lønnsoppgjør økning lørdag-/søndagstillegg Helårseffekt budsjettjust Helse - Kompensajon helårsvirkning økte satser fosterhjem Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap Budsjett tekniske justeringer Oppvekst - Overf. av 50 % stilling hovedtillitsvalgt skole til personal Budsjett tekniske justeringer Omsorg - ny enhet - Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret Rådmannens forslag Rådmannen - Bruk av div. bundne fond (fordeles mellom avdelinger) Rådmannens forslag Rådmannen - red. effekt red adm stillinger - omfordelt på andre tiltak Rådmannens forslag Rådmannen - Nedbemanning 1 årsverk rådmannens stab Rådmannens forslag Internesalg VAR - merinntekter ut over basis Rådmannens forslag Helse - Overf. av budsj.midler medfinans. fra budsj.område rådmannen Rådmannens forslag Felles - Reduserte utgifter pensjon basis Rådmannens forslag IKT- og kontorstøtte - økte lisenskostnader helsenett Rådmannens forslag Rådmannen - Forskyvning utgifter trainee Rådmannens forslag Rådmannen - Lønns- og prisvekst Steinkjer kirkelige fellesråd Rådmannens forslag Rådmannen - Avsetning lønnsoppgjør Rådmannens forslag Rådmannen - Lønns- og prisvekst Inn-Trøndelag brannvesen Rådmannens forslag Økonomitj. - Lønns- og prisvekst Inn-Trøndelag skatt og INVEST R/L Rådmannens forslag Økonomitjenesten - Lønns- og prisvekst KomRev og KomSek Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Personal - økte utgifter seniortiltak Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet IKT- og kontorstøtte - reduksjon av 50 % stilling fra Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet IKT- og kontorstøtte - økning av utgifter politisk virksomhet Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Personal - reduksjon yrkesskadeforsikring Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Personal - reduksjon gruppelivsforsikring (ut over tiltak ) Forslag budsjettramme Faktaopplysninger Budsjettområdet omfatter rådmannens driftsbudsjett og stabsfunksjonene: personaltjenesten, økonomitjenesten, plan- og utredningstjenesten og IKT/kontorstøtte. Innenfor driftsbudsjettet sorterer fellesutgifter (kontingent KS, diverse felles utgifter, formannskapets konto for tilleggsbevilgninger, avsetning lønnsoppgjør mv.), næringsarbeid (hovedsakelig kommunens tilskudd til Steinkjer Næringsselskap AS). Den viktigste målsettingen for rådmannen er å følge opp de vedtak som fattes av de politiske organer. Viktige plandokumenter i den sammenheng er kommuneplanen og årsbudsjett/økonomiplan. 39

41 Årsverk 2012 Årsverk 2013 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Rådmannen Økonomitjenesten 6,5 6,5 6,5 Personaltjenesten 1) 6-0,2 5,8-1 4,8 Plan- og utredningstjenesten IKT- og kontorstøttetjenesten 2) 18,9-0,45 18,45 2,60 21,05 SUM 41,4 0-0,65 40,75 2, ,35 1) Inndragning av stilling som beredskapsleder gjennom naturlig avgang. Funksjonen ivaretas gjennom omfordeling av oppgaver 2) Tilgang 2,6 årsverk fra Inderøy/Verran - felles IKT - INVEST Budsjettkommentarer Helårsvirkningen i 2013 av årets lønnsoppgjør er 41,2 mill. kroner. I tillegg settes av 7,47 mill. kroner til dekning av det generelle oppgjøret i Det vises til pkt om lønnsvekst Kommunens tilskudd til Steinkjer Næringsselskap AS er ført opp med 3,08 mill. kroner (samme nominelle beløp som for 2012). Som bevilgning til Kunnskapsparken AS er ført opp kr ,-. Formannskapets konto for tilleggsbevilgninger er ført opp med kr ,- i tråd med gjeldende økonomiplan. Kommunens felles diversepost som disponeres av rådmannen er ført opp med kr ,- (kr ,- i 2012). Som tilskudd til bredbåndsutbygging er ført opp 0,5 mill. kroner i 2013 som økes til 1 mill. kroner fra Plan- og utredningstjenesten sitt ansvar er: Fokus på kommunens langsiktige og strategiske planlegging og arbeid, kommuneplanarbeid, samfunnsplanlegging, arealplan, interkommunalt samarbeid inkludert INVEST, overordnede utviklingsrettede oppgaver og samhandling med næringsselskapet. IKT- og kontorstøttetjenesten sitt ansvar er: IKT-drift og utvikling, post- og arkivtjenester, politisk sekretariat, overformynderiet og servicetorget. Tjenesten ble opprettet i forbindelse med innføringen av ny administrativ organisering og har pr. dato 18,45 årsverk (50 % reduksjon i forhold til 2012). Det har i noe tid vært arbeidet for samarbeid om IKT tjenesten i INVEST og sak om etablering av IKT Inn-Trøndelag vil bli fremmet til politisk behandling i november. Dersom dette vedtas vil IKT Inn-Trøndelag bli egen enhet i IKT/kontorstøttetjenesten og vil omfatte kommunene Verran, Inderøy og Steinkjer. Antallet årsverk blir økt med 2,6 som følge av overflytting av personale fra de andre kommunene. Overformynderiet vil bli statlig fra juni

42 I forslaget til budsjett foreslår rådmannen å redusere bemanningen ved tjenesten med 0,50 årsverk fra Dette er forutsatt redusert innenfor servicekontor og kontorstøttedelen av tjenesten. For å kunne gjennomføre dette må det gjøres en totalvurdering av organiseringen av arbeidet innenfor disse to delene av tjenesten. En konsekvens av en slik nedbemanning vil kunne medføre at servicenivået både internt og eksternt reduseres noe. Stortings- og sametingsvalget 2013 er lagt inn i budsjettet. Da godtgjøringsreglementet ble vedtatt i desember 2011, ble det ikke samtidig lagt inn økning av godtgjøring i budsjettet. Dette er lagt inn for Økonomitjenesten har oppgaver som: Budsjett/økonomiplan, økonomistyring, økonomistøtte for avdelingene, utredning og saksbehandling av økonomisaker, finans, utbetaling START lån, vederlagsberegning institusjon, fakturering. Tjenesten ble opprettet i forbindelse med innføringen av ny administrativ organisering og har 6,5 årsverk. Gjennom INVEST samarbeidet er etablert felles: - skatteoppkreverkontor - lønn- og regnskapskontor. For 2013 er det i budsjettforslaget innarbeidet lønns- og prisvekst på til sammen kr ,- knyttet til disse virksomhetene. Personaltjenesten har ovenfor rådmannen ansvar for: Generell forvaltning på personalområdet, herunder den formelle tilsettings- og oppsigelsesmyndigheten. Det direkte personalansvaret for den enkelte ansatte ligger i linjen, men personaltjenesten legger en del føringer for hvordan dette håndteres gjennom prosedyrer, retningslinjer og reglementer. Dette skjer i stor grad i nært samarbeid med organisasjonene, eventuelt også gjennom formelle vedtak i administrasjonsutvalget og/eller lønnsutvalget. Personaltjenesten forvalter den overordnede kontakten mot arbeidstakerorganisasjonene og deres hovedtillitsvalgte. HMS og generell oppfølging sykemeldte er en vesentlig del av personaltjenestens virkeområde. Det direkte ansvaret ligger i linjen. Personaltjenesten skal i denne sammenheng bidra til forebygging og tidlig intervensjon, slik at sykefravær og frafall fra arbeidslivet reduseres mest mulig. Personaltjenesten har videre ansvar for lærlingordningen i kommunen, som til en hver tid forvalter 30 lærlinger med ungdomsrett. I tillegg har kommunen også 5 10 andre lærlinger eller lærekandidater. Da Steinkjer kommune ikke er tilsluttet noe opplæringskontor, håndteres de oppgavene et slikt kontor normalt har, av personaltjenesten. Personaltjenesten har også inntil videre ansvar for beredskapstjenesten og det overordnede kvalitetsarbeidet i kommunen. På alle områder skal personaltjenesten være en pådriver ovenfor linjeledelsen vedrørende god og effektiv ledelse, være utviklingsrettet, mulighetssøkende og støttende. 41

43 Investeringsbudsjettet i kr. - faste priser Felles IKT investeringer IKT skole / barnehage Oppgradering arkiv 200 Egenkapitalinnskudd KLP 1) Opptak av Start lån i Husbanken Kirkelig Fellesråd ) Egenkapitalinnskudd KLP må dekkes av kommunens egne midler d.v.s. ikke lånemidler Det er avsatt 3 mill. kroner til felles IKT investeringer i Midlene fordeles i.f.m. detaljbudsjetteringen. Investeringer som gjelder felles IKT Inn Trøndelag: Serverkapasitet Core switch (nettverksnav) Backup offsite Fjernnettløsning Servere og backup I tillegg kommer 0,5 mill. kroner i utvikling av Agresso styringssystemer. Det foreslås 12,25 mill. kroner som overføring til Kirkelig Fellesråd til rehabilitering av krematoriet ved Steinkjer kapell. Det fremmes egen sak om dette. Inn-Trøndelag brannvesen IKS har gjort henvendelser til kommunen om utvidelse av lokalene ved Brannstasjonen. En samlet utvidelse/ombygging er anslått til om lag 16 mill. kroner. Dette er ikke lagt inn i budsjettforslaget men må vurderes når kommunestyret i 2013 foretar gjenbudsjettering av investeringsmidler. 42

44 5.2 Oppvekst Type Beskrivelse Fremskrevet budsjett 13/basis Gjeldende øk plan Oppvekst - Økonomisk effekt av ny skole i Kvam Gjeldende øk plan Oppvekst - Tilskudd bhg - bhg-reformen (likeverdig beh. + økt ant. barn) Gjeldende øk plan Oppvekst - Red.av gen. driftsutgifter skoler/barnehager (tilbakeføring) Gjeldende øk plan Oppvekst - Omstillingsarbeid spes.ped bhg og skole Gjeldende øk plan Oppvekst - Red. årsv. lærer fra s.f.a. nedg. elevtall (4 årsv.) Gjeldende øk plan Oppvekst - Red. årsv. assistent fra (1 årsverk) (helårsvirkning) Gjeldende øk plan Oppvekst - Etter og videreutdanning lærere Gjeldende øk plan Oppvekst - Bruk av skjønnsmidler barnehager Gjeldende øk plan Oppvekst - Økning kvalitetstiltak skole Gjeldende øk plan Oppvekst - Innføring av valgfag på 8. trinn Gjeldende øk plan Oppvekst - Bruk av bundet driftsfond kursutgifter Gjeldende øk plan Oppvekst - Strukturendring skole vedtatt Gjeldende øk plan Oppvekst - Videreutdanning lærere - bortfall deltagelse i statlig ordning Gjeldende øk plan Oppvekst - Tilsyn barn med særlige behov u-trinnet - endr fra høst Gjeldende øk plan Oppvekst - Skoleskyss prisstigning Gjeldende øk plan Oppvekst - Red. årsv. ørem ass bhg. fra (2 årsverk) (helårsv.) Gjeldende øk plan Oppvekst - Strukturendring bhg (endring fra høst anslag) Gjeldende øk plan Oppvekst - Spes.ped skole Kommunestyrets vedtak Oppvekst - Økt tilskudd private barnehager, jfr barnetall 2012 (KS 12/7) Kommunestyrets vedtak Oppvekst - Tilsyn for funk.hem elever over 12 år (helårsv.) (KS 12/58) Budsjett tekniske justeringer Oppvekst - Overf. av 50 % stilling hovedtillitsvalgt skole til personal Budsjett tekniske justeringer Oppvekst - Overføring leieutgifter fra oppvekst til eiendom Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap. 4 korrigering Rådmannens forslag Felles - Reduserte utgifter pensjon basis Rådmannens forslag Oppvekst - Strukturendring barnehage - forskyvning Rådmannens forslag Oppvekst - Kulturskoletilbud i skole/sfo høsten Tiltaksforslag fra Avdeling PPT - økt bemanning med 20 % stilling fra Tiltaksforslag fra Avdeling Skolene - økte utgifter korttidsvikar Tiltaksforslag fra Avdeling Oppvekst felles - nto økn. underv./spesped fosterhj.pl barn i skole og bhg Tiltaksforslag fra Avdeling Oppvekst felles - økte stillinger spes.underv. og tilpasset tiltak i bhg Tiltaksforslag fra Avdeling Oppvekst felles - økt tilskudd private barnehager Tiltaksforslag fra Avdeling Oppvekst - red. av økonomiplantiltak etter- og videreutdanning lærere Tiltaksforslag fra Avdeling Oppvekst - Red. årsverk skolene fra (3 åv lærer og 1 åv ass.) Tiltaksforslag fra Avdeling Skolene - økte utgifter læremidler Forslag budsjettramme Faktaopplysninger Fra årsskiftet 2013 omfatter avdeling for oppvekst til sammen 24 tjenesteenheter: 13 grunnskoler (11 barneskoler og 2 ungdomsskoler), 8 kommunale barnehager, kulturskole, voksenopplæring, samt PPT. Spesialpedagogisk hjelp og assistentressurs for barn med særlige behov i barnehage er koordinert direkte under oppvekstsjefen. Det samme gjelder spesialundervisning av fosterheimsbarn fra Steinkjer som er bosatt i andre kommuner. Det er en privatskole i kommunen (Steinkjer Montessoriskole med ca. 80 elever). Her har kommunen et ansvar i forhold til spesialundervisning og skoleskyss. Kommunen har tilsyns- og veiledningsansvar for 26 private barnehager. 43

45 Årsverk 2012 Årsverk 2013 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Administrasjon, inkl. prosjektst. 4,4 4,4 4,4 Pedagogisk personalet skole 1) 250, , ,5 Assistent skole 30,13 30,6-1,5 29,1 Assistent skole leksehjelp Miljøterapeut skole 9,31 9,3 9,3 Sekretær skole 9,08 9,08-0,18 8,9 Svømming skole 0,9 0,9 0,9 SFO-leder 6,1 6,1 6,1 Assistent SFO 7,7 8,2-0,5 7,7 Assistent SFO styrking 3,85 3,85 3,85 Ordinær barnehage Spesialped. hjelp bhg. 9,42 11,5-1 10,5 Styrking bhg. 6,63 6,52 6,52 Tospråklig assistent bhg. 0 1,13-0,63 0,5 Kulturskole 9,77 9,77 1,00 10,77 Voksenopplæring 13,4 13,4 1,20 14,6 PPT 7,8 7,8 0, , ,55 8,90-12,81 434,64 2) I tilgangen inngår opptrapping valgfag ungdomstrinnet med 1,5 årsverk og øremerket tilskudd til Steinkjer ungdomsskole med 5 årsverk Tjenesteproduksjonen i innenfor de ulike tjenestene Avdelingen står overfor store budsjettutfordringer i planperioden. Dette er særlig knyttet til overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren og økning av spesialundervisning i skole og barnehage. Dette omfatter også spesialundervisning til barn fra Steinkjer plassert i fosterheim utenfor kommunen. For å komme ned på avdelingens ramme må det iverksettes både langsiktige og kortsiktige tiltak innenfor flere områder. Tiltak og konsekvenser omtales under de ulike tjenesteområdene. For å få til nødvendig omstilling og effektivisering er det vedtatt strukturendringer innenfor skole- og barnehageområdet. I tillegg er det forutsatt omstilling/omorganisering av spesialundervisningen i skole og barnehage. Det er lagt inn økonomiske effekter som følge av endring i skolestruktur og reduserte utgifter til spesialundervisning fra Barnehage Kommunen har full barnehagedekning etter bestemmelsene i Lov om barnehager. Omlag barn har plass i kommunale og private barnehager. Høsten 2012 er det ca. 50 søkere til barnehageplass som ikke har tilbud om plass. Dette er barn som har søkt etter søknadsfristen og barn som ikke var fylt ett år pr

46 Våren 2012 ble strukturplan for barnehager i Steinkjer kommune vedtatt i kommunestyret. Planen gir retningslinjer for videre utbygging og organisering av de kommunale barnehagene. Strukturplanen gir også føringer for de private barnehagene med tanke på videre utbygging og finansiering av barnehageplasser. Strukturplanen foreslår en organisering som vil gi en driftsmessig effektivisering av den bygningsmessige driften, og et bedre grunnlag for utvikling av det pedagogiske tilbudet i barnehagene. Nye barnehager vil trolig stå ferdig først i 2014, og de økonomiske effektene vil gi fullt utslag først i Fra mai 2012 ble det lagt inn en effektivisering med nedbemanning i de kommunale barnehagene tilsvarende 3 årsverk. Konsekvensene av dette er at voksentettheten i barnehagene har blitt noe lavere. Utfordringene knytter seg spesielt til at barnehagene de siste årene har fått stadig flere av de yngste barna. Disse har behov for god voksentetthet for å få et godt barnehagetilbud i forhold til trygghet, omsorg og pedagogisk innhold. For å redusere noe av virkningene med lavgere voksentetthet, har barnehagene innført to uker feriestengning i juli måned og redusert åpningstid. For øvrig videreføres driften i de kommunale barnehagene på samme nivå som i Påstartet utviklingsarbeid og kompetanseutviklingstiltak videreføres. I dette inngår tiltak i Steinkjerprosjektet, som er et samarbeid med NTNU om forskning på barns psykiske helse. Det gjennomføres kursdager og veiledningsmøter knyttet til psykososiale vansker og omsorgssvikt hos barnehagebarn. Opplæringen foregår puljevis og i 2013 startes opplæring for andre pulje av barnehagene. For øvrig legges det opp til kompetanseheving i tråd med kompetanseplan, som vektlegger vennskap og deltagelse. Rammefinansiering av barnehagene ble innført i Tilskuddet til private barnehager beregnes ut fra vedtatt forskrift og kommunale retningslinjer. Grunnlaget for tilskudd er enhetskostnader i de kommunale barnehagene, og tilskudd utmåles ut fra antall barn i de private barnehagene. I budsjettet for 2013 er det lagt opp til en videreføring av tilskuddsnivået i Det er tatt høyde for lønnsøkning i de kommunale barnehagene, samt helårseffekten av nedbemanningen i de kommunale barnehagene fra I tillegg er det tatt høyde for opptrapping av likeverdig behandling fra 92 % til 94 % fra , i tråd med forslag til statsbudsjett. Beregningene for tilskudd baserer seg på antall barn i private barnehager pr. 1. september, samt prognosert merinntak i løpet av høsten Prognose baseres på innmeldinger fra den enkelte barnehage. Prognosene tyder på flere barn i private barnehager i forhold til Antall småbarn ser likevel ut til å bli redusert med ca , mens antall storbarnsplasser øker med Da småbarnssatsene er nesten dobbelt så stor som storbarnssatsen vil dette samlet gi et redusert tilskudd. Det er tatt høyde for finansiering av nye plasser i Beitstad krets fra Ved vesentlige endringer i løpet av året skal det foretas ny beregning av tilskudd. Det er usikkert hvor stort omfanget er på dette området, men det er for 2013 lagt inn 0,5 mill kroner. Det er videre forutsatt at ordningen med tilskudd til barnehager med særlig høye kapitalkostnader ikke videreføres. Forslag til reviderte retningslinjer er under utarbeidelse. Driftstilskuddet til de ordinære private barnehagene beregnes ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. For driftstilskudd til familiebarnehager, samt tilskudd til kapitalkostnader, benyttes nasjonale satser. Kommunale satser for drift og kapitaltilskudd til de private barnehagene for

47 skal vedtas i den kommunale budsjettbehandlingen. Endelige satser fastsettes etter at kommunens detaljbudsjett er vedtatt, og senest innen 1. februar Foreløpige beregninger anslår følgende tilskuddssatser til private barnehager for 2013 (pr. heltidsplass): Drift Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Det er tatt utgangspunkt i satsene for 2012, korrigert for forventet lønnstigning og mereffekten av nedbemanning i de kommunale barnehagene for Dette vil gi en økning av driftssatsene til ordinære barnehager med ca.3,1 % i forhold til satsene i Kommunen kan ikke innberegne gjennomsnittlig søskenmoderasjon i satsene. Dette vil gi en liten nedgang i satsene på ca. 1,3 % i forhold til Samlet blir satsene for 2013 ca. 1,8 % høyere enn i Den enkelte barnehage vil i tillegg få kompensert mindreinntekter som følge av søskenmoderasjon fullt ut. De statlige driftssatsene til familiebarnehager, samt tilskuddssatsene til kapitalkostnad er ikke kjent, og det er derfor foreløpig lagt inn uendrede satser i forhold til Behovet for spesialpedagogisk hjelp og styrking i barnehagene har økt de siste årene. Dette har sammenheng med økt kartlegging og at barn starter tidligere i barnehage. En egen strategi er under utarbeidelse med tanke på å snu utviklingen. Dette innebærer tiltak knyttet til innhold, omfang og organisering. I budsjettet for 2013 er det lagt inn et omstillingskrav tilsvarende 1,5 mill. kroner samlet for barnehage og skole knyttet spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er lagt inn en reduksjon med 1 årsverk spesialpedagog i barnehagen fra Kommunen mottar øremerket statstilskudd knyttet til bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn. Disse ressursene fordeles til barnehagene. Fra høsten 2012 har kommunen valgt å benytte avsatte fondsmidler til denne ordningen, noe som gir assistentressurser tilsvarende 1,13 årsverk. Med utgangspunkt i anslått statstilskudd i 2013 må denne ressursen reduseres til 0,5 årsverk fra høsten Grunnskole Skoleåret 2012/2013 er det elever i de kommunale skolene i kommunen. Dette er en nedgang på 75 elever fra forrige skoleår. På barnetrinnet er gjennomsnittlig gruppestørrelse lavere enn landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet er gjennomsnittlig gruppestørrelse fortsatt litt høyere enn landsgjennomsnittet. Som følge av opprettelse av nye Kvam skole fra , er det innarbeidet helårsvirkning av reduksjon med 2 årsverk i Det er vedtatt opprettelse av ny Ogndal skole fra og nedleggelse av Moen skole fra Kommunestyret forutsatte i sitt vedtak at "midler som 46

48 spares inn prioriteres til å styrke skolesektoren". I budsjettet for 2013 er det likevel forutsatt en reduksjon med 2 lærerårsverk ved etablering av Ogndal skole fra og tilsvarende effekt ved nedleggelse av Moen skole fra Ved nedleggelse av Moen skole er det i tillegg forutsatt en nedbemanning med 18 % sekretær. Andelen elever som får spesialundervisning har økt betydelig de siste årene. Det samme gjelder antall timer som brukes til spesialundervisning. En egen strategi er under utarbeidelse med tanke på å snu utviklingen. Dette innebærer tiltak knyttet til innhold, omfang og organisering. I budsjettet for 2013 er det lagt inn et omstillingskrav tilsvarende 1,5 mill. kroner samlet for barnehage og skole knyttet spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er lagt inn en reduksjon med 3 lærerårsverk og 1 årsverk assistent i skole fra knyttet til dette arbeidet. Høsten 2012 har det vært utfordrende å få gjennomført nedbemanninger knyttet til barn med særlige behov i skole. Dette skyldes nytilflyttede elever, samt behov for nødvendige tiltak ut fra enkeltelevers behov. Dette betyr at forutsatte nedbemanninger av lærerårsverk og assistentårsverk ikke har latt seg gjennomføre fullt ut. Konsekvensene av dette gir et ytterligere innsparingskrav tilsvarende 2,5 årsverk (2 årsverk lærer og 0,5 årsverk assistent) fra høsten Dette kan ses opp mot elevtallsnedgangen fra 2012 til 2013, og gir således ikke dårligere bemanningstetthet. Fra høsten 2013 utvides valgfagsordningen til å omfatte både 8. og 9.trinn. Valgfagene har et nasjonalt bestemt innhold, men det skal gis rom for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skolen. Opplæringen i disse fagene skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Høsten 2014 skal ordningen være fullt ut innført for alle tre ungdomstrinn. Kommunen får kompensasjon tilsvarende 1,5 nye lærerårsverk skoleåret 2013/2014. Regjeringen foreslår å øremerke 1,5 milliarder kroner over en fireårs periode til økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Kommuner som skoleåret hadde skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet kan søke om midler til formålet årlig over en periode på fire år. Det vil bli lagt til grunn at midlene skal gå til å øke lærertettheten ved disse skolene ut over ressursnivået slik det er før tildeling av midler. Kommunene vil bli tildelt midler til et eller flere årsverk per skole ut fra størrelsen på skolene. Steinkjer ungdomsskole oppfyller kriteriene og vil ved søknad kunne få tildelt 5 lærerårsverk i en 4-årsperiode fra høsten I tråd med intensjonen med ordningen vil dette gi Steinkjer ungdomsskole et bedre grunnlag for å gi mer tilpasset opplæring, en mer praktisk, variert og relevant opplæring, samt å styrke de grunnleggende ferdighetene. Det gir også bedre forutsetninger med tanke på å redusere behovet for spesialundervisning. Egge ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole har med bakgrunn i tildeling av ressurser forholdsvis lik lærertetthet, og begge har oppfylt kriteriet om over 20 elever pr. lærer i gjennomsnitt i ordinær undervisning. Steinkjer ungdomsskole har vært under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng bare 2 av de siste 5 årene, ett av disse årene var skoleåret 2011/2012. Dette er grunnlaget for at de er søknadsberettiget til denne ordningen. Egge ungdomsskole har vært under landsgjennomsnittet i alle de siste årene, med unntak av siste skoleår. Ut fra en samlet vurdering og sammenligning av alle resultat ved ungdomsskolene de siste årene er det klart at behovet for økte ressurser er minst like stort ved Egge ungdomsskole. De ekstra ressursene til Steinkjer ungdomsskole vil være "øremerket", og det vil kreves at de skal bidra til bedre lærertetthet ved skolen. Det er 47

49 vanskelig å forsvare en betydelig ulik lærertetthet mellom ungdomsskolene ut fra dagens situasjon, men ut fra de totale rammene er det ikke funnet rom for at Egge ungdomsskole kan prioriteres med en tilsvarende ordning innenfor avdelingens budsjett. I vedtatt økonomiplan er rammene til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid økt med kr Dette medfører blant annet at Trivselsprogrammet og bruk av LP-modellen ved skolene kan videreføres og eventuelt utvides. I Trivselsprogrammet legger elever som trivselsledere til rette for aktiviteter i friminuttene. Fra 2013 vil alle skoler med unntak av Egge ungdomsskole være med i programmet. 5 skoler benytter LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) fra skoleåret 2012/2013. LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av elevenes forutsetninger. For øvrig legges det opp til kompetanseheving og utviklingsarbeid i tråd med kompetanseplan, og tiltaksplan for 2013 som utarbeides som del av kvalitetsmeldingen for Sentrale områder vil blant annet være læringsmiljø, klasseledelse, elevvurdering og leseopplæring. Steinkjer kommune deltok i den i den statlige videreutdanningsordningen for lærere fra oppstarten i Fra skoleåret ble det av økonomiske årsaker noen færre deltakere fra kommunen, og i skoleåret deltar kommunen ikke i ordningen. I henhold til vedtak i økonomiplanen er det forutsatt kommunal deltagelse i ordningen igjen i fra høsten Erfaringene med ordningen er gode, selv om dette omfatter bare et fåtall av lærerne. Selv om staten yter en stor del av kostnadene, er det ikke funnet rom for å prioritere den nødvendige kommunale andelen for å delta i ordningen. Det legges i stedet til rette for en mindre omfattende stipendordning med en samlet ramme på kr Etter mange år med betydeligere lavere beløp pr elev til driftsmidler, inventar og utstyr viser KOSTRA-tall at driftsmidler til undervisningsmateriell, samt ressurser til inventar og utstyr nå er forholdsvis likt landsgjennomsnittet. I budsjettet for 2013 økes ressursene til læremidler med 0,5 mill. kroner. Over flere år har regnskapstall vist at skolene i stor grad må holde igjen lærerressurser på grunn av for lavt budsjetterte ressurser til drift og vikarutgifter. I budsjettet for 2013 er det innarbeidet en økning med 1,5 mill. kroner til vikarmidler og 0,5 mill. kroner til driftsmidler. Midlene vil bli fordelt til skolene ut fra skolestørrelse. Dette vil gi mer realistiske budsjett for skolene, og medfører at de i mindre grad må holde tilbake stillingsressurser for å dekke opp overforbruk på driftsmidler og vikarutgifter. Avtalen med Dampsaga Bad om leie av bassenget til skolesvømming går ut Det forhandles om ny avtale. Det er i budsjettet ikke lagt inn økning av husleie utover grunnlaget i budsjettet. Skolefritidsordning (SFO) Alle skolene har egen skolefritidsording (SFO), med unntak av Skarpnes skole som har samarbeidsavtale om SFO med privat barnehage. Tilbud og åpningstid varierer noe ut fra de lokale behov. Bemanningsnormen er maksimalt 18 barn pr. ansatt. Det er full behovsdekning ved SFO. Andelen elever som benytter SFO, har de siste årene vært ganske stabilt, med ca. 40 % av elevene på trinn. Elevtallet varierer noe ved de ulike skolene på grunn av variasjon i elevkullene. Antall elever i SFO skoleåret 2012/2013 er noe lavere enn foregående skoleår. Dette medfører noe lavere 48

50 inntekter. Satsene økes med 2 %, og bemanningen ved Binde SFO reduseres med 0,5 årsverk som følge av færre elever i SFO. Samlet sett gir dette samme ressursnivå i SFO som tidligere. KOSTRA-tall viser at betalingssatsene i Steinkjer er av de høyeste i landet. I den videre utviklingen av SFO bør det vurderes om det er mulig å fryse eller redusere betalingssatsen, og innføre en moderasjonsordning. For skoleåret 2012/2013 er det avsatt 3,85 årsverk til ekstra assistent for barn med særlige behov i SFO. Dette videreføres neste skoleår. Tilsynstilbud for funksjonshemmede elever ved ungdomsskolene og videregående skole ble videreført som permanent ordning fra skolestart Inneværende skoleår omfatter tilbudet fem elever. Helårsvirkning av tiltaket er lagt inn for Kulturskole Inneværende skoleår har elevtallet i kulturskolen blitt redusert med nærmere 15 % i forhold til forrige skoleår. Oversikter viser at satsene i Steinkjer er høyere sammenlignet med andre kommuner. I den videre utviklingen av Kulturskolen bør det vurderes om det er mulig å fryse eller redusere betalingssatsen, og innføre en moderasjonsordning. Fra høsten 2013 innføres en gratis kulturskoletime for alle barn i løpet av de fire første klassetrinnene. Tilbudet er frivillig og skal gis i tilknytning til skole eller SFO, og er ment som et samarbeid mellom skole/sfo og kulturskolen. Kommunene får midler tilsvarende hva det koster å bemanne tilbudet med lærere, for å sikre god kvalitet i tilbudet. Kommunene får også stor handlefrihet til å utforme tilbudet, ut fra hvilken kompetanse lærerne på stedet har. For Steinkjer kommune tilsvarer dette et minimumsbehov på 1 lærerstilling. Dette legges i utgangspunktet til Kulturskolen som får ansvaret for ordningen i samarbeid med grunnskolene. Dette må ses i sammenheng med nedgangen i elevtallet og kulturskoletilbudet for øvrig. I løpet av inneværende skoleår skal skolens utviklingsplan rulleres. Det vil i den forbindelse være viktig å avklare forhold knyttet til lokaler, organisering og prioritering av tilbud. Voksenopplæring Voksenopplæringen har ansvaret for norskopplæring for flyktninger og asylsøkere, fornyet grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne. Skolen samarbeider nært med flyktningetjenesten om introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, der norskopplæringen inngår som et sentralt element. Som følge av økt antall innvandrere, salg av tjenester til Investkommunene og opprettelse av asylmottak i kommunen, har elevtallet økt betydelig de siste årene. Inneværende skoleår blir det ca. 400 elever som får sin opplæring på voksenopplæringen. Omlag 200 av elevene har opplæring til enhver tid. Skolen starter opp nye grupper hver fjerde måned. Elevtallsøkningen gjør det nødvendig med økte lærerressurser, tilsvarende 1,2 årsverk. Dette finansieres gjennom økt statstilskudd og salg av tjenester som følge av elevtallsøkningen. 49

51 Fra høsten 2013 flytter Voksenopplæringa til Campus Steinkjer. Dette gir et godt grunnlag for sambruk og samarbeid med andre aktører i nye lokaler. Samtidig krever dette en tilpasning av driften til de nye lokalene, slik at skolens behov for fleksibilitet og fasiliteter blir ivaretatt. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT er Steinkjer kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov, rett til opplæring og hjelp etter Opplæringsloven. PPT sitt mandat er todelt, jfr. Opplæringslovens 5-6. For det første skal tjenesten hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For det andre skal PPT sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Høsten 2012 er 460 saker aktive hos PPT. Den store saksmengden i PPT er en utfordring for kommunen, og det har blitt operert med lange ventelister, men ventetiden har gått betydelig ned de siste to årene. Etter tilsyn fra fylkesmannen hvor kommunen fikk avvik mht. saksbehandlingstid er det iverksatt en rekke tiltak. Som følge av dette har antall barn på venteliste hos PPT gått ned med over 30 % fra januar til september inneværende år. Avdelingen har en klar målsetting om at saksbehandlingstiden i PPT skal bli i samsvar med gjeldende rett. Dette skal skje i samhandling med resten av avdeling oppvekst. På sikt skal PPT i tillegg bli en aktør som i enda større grad kan arbeide systemisk og forebyggende i Steinkjer kommune. Det vil blant annet kunne føre med seg at PPT øker sin tilstedeværelse i barnehage og skole. Som ledd i dette er det bl.a. behov for å øke stillingsressursen i tjenesten tilsvarende vel et årsverk. Dette må skje etappevis, og i 2013 legges det inn en økning med 20 % stilling fra Gebyrer / betalingssatser i 2013 Barnehageplass: Foreldrebetaling på kr pr. måned for fullplass videreføres. Det er 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2, deretter 50 % moderasjon for øvrige barn. Dette er i samsvar med statlig fastsatt maksimalpris. For deltidsplasser betales det forholdsmessig ut fra størrelsen på plassen, men med et tillegg på kr 100 ekstra pr. mnd. på grunn ekstra administrasjonskostnader. Satser for kostpenger foreslås videreført på samme nivå som i 2012: Frukt og melk kr 130 Frukt, melk og smøremåltid (inkl. varmmåltid) kr 260 Skolefritidsordningen: I tråd med tidligere økonomiplaner økes foreldrebetalingen med 2 % fra Dette gir følgende satser i 2013: Fra 1 - tom 6 t/u: kr Over 6 - tom 12 t/u: kr Over 12 - tom 18 t/u: kr Over 18 t/u: kr Enkelttimer: kr 50 pr. time 50

52 Dagkjøp for de dagene som SFO har åpent på skolefrie dager: kr 200 pr. dag. Det gis ikke søskenmoderasjon. Kulturskolen: I tråd med tidligere økonomiplaner økes foreldrebetalingen med 2 % fra Dette gir følgende satser i 2013: Kr pr. år. I tillegg kr 100 pr. elev pr. år til noter o.a. utstyr. Det gis ikke søskenmoderasjon. Investeringsbudsjettet Foreslåtte byggetiltak innenfor skole og barnehage er budsjettert under avdeling for samfunnsutvikling (enhet for utbygging). Ny rammeplan for IKT i barnehage og skole ble vedtatt i De siste årene har avdelingen hatt 2 mill. kroner til IKT- investeringer innenfor barnehage, grunnskole, voksenopplæring og kulturskole. Fra 2012 inngår også PPT i dette. De siste to årene har innføring av nytt barnehage- og skoleadministrativt system har vært prioritert, og fra høsten 2012 må infrastruktur ved skolene prioriteres. Dette har medført at andre tiltak i planen er utsatt eller redusert. Som ledd i større samordning av de totale IKT-ressursene i kommunen og som ledd i innføring i felles IKT-enhet for INVEST foreslås det at avdeling oppvekst sin ramme til IKT-investeringer legges til ITenheten i kommunen. Oppvekstavdelingens behov i forhold til infrastruktur, læringsplattform og fornying av maskinparken må prioriteres innenfor den totale rammen. 51

53 Avdelingens måleskjema i økonomiplan perioden med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner: SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Mål Steinkjer kommune skal ha full barnehagedekning Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Indikator Alle barn over ett år skal få tilbud om barnehageplass innen 2 måneder Nasjonale prøver: Lesing 5. trinn Regning 5. trinn Engelsk 5. trinn Lesing 8. trinn Regning 8. trinn Engelsk 8. trinn Lesing 9. trinn Regning 9. trinn Resultatmål Ambisjonsnivå Dagens nivå 31 barn 20 barn 0 barn uten uten uten plass plass plass 1,9 1,7 1,9 3,0 2,8 2,6 3,4 3,2 2,0 2,0 1,9 3,0 3,0 2,9 3,3 3,3 2,1 2,1 2,0 3,1 3,1 3,0 3,4 3,4 Skriftlig eksamen: Norsk hovedmål Matematikk Engelsk 3,2 3,3 3,5 3,3 3,4 3,5 3,4 3,5 3,5 INNBYGGERE / BRUKERE Barnehagene i kommunen skal tilby gode utviklings- og aktivitetstilbud til alle barn Barnehagene i Steinkjer skal ruste det enkelte barn for livslang læring Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Grunnskolepoeng Andel foresatte som i stor grad er fornøyd med: -sitt barns sosiale utvikling -personalets omsorg for barnet -aktivitetsinnholdet - godt vennskap med andre barn Andel foresatte som i stor grad er fornøyd med: -tilrettelegging for læring - bidrag til språkutvikling - arbeid som kulturformidler Andelen elever som trives godt: -7.trinn -10.trinn 39,4 90,2 % 88,9 % 80,8 % 85,2 % 69,6 % 77,5 % 61,5 % 91,8 % 79,5 % 40,0 90 % 90 % 80 % 85 % 70 % 77,5 % 65 % 92 % 85 % 41,0 90 % 90 % 80 % 90 % 70 % 77,5 % 65 % 93 % 90 % Andelen elever som opplever mobbing: -7. trinn -10. trinn 7,5 % 15,0 % Under 5 % Under 5 % 52

54 Andel elever som får nok utfordring -7. trinn(7.tr.) -10. trinn 79,9 % 70,6 % 82 % 75 % 85 % 80 % Andelen elever som er fornøyd med tilpasset opplæring (10. tr.) 45,8 % 50 % 60 % Andel elever som er fornøyd med faglige tilbakemeld trinn - 10.trinn 51,9 % 45,0 % 55 % 50 % 60 % 60 % I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater Andelen elever som melder fra om at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen - 7. trinn trinn 39 % 38 % Under 25 % Under 20 % Skolefritidsordningen skal være brukertilpasset og læringsstøttende Andelen foresatte som mener at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til arbeidsinnsats Andelen foresatte som er fornøyd med: -trivsel og trygghet -aktivitetstilbudet 88,1 % 75,4 % 58,2 % 90 % 75 % 60 % 90 % 80 % 65 % Alle elever skal fullføre grunnskolen med et godt grunnlag for gjennomføring av videregående opplæring Kulturskolen skal gi et brukertilpasset tilbud og være en arena for kulturell glede, utfoldelse og mestring Andel foresatte som er lite fornøyd med prisen Andelen som går direkte fra ungdomsskole til videregående opplæring Andel grunnskoleelever med plass i kulturskolen Andel søkere som får plass 44,5 % Under 40 % Under 30 % 99,3 % 99,0 % 99,0 % 16 % 90,5 % 18 % 92 % 20 % 95 % Voksenopplæringen skal gi elever grunnleggende kunnskaper og innsikt som forberedelse til videre Andel med tilbud i annet enn musikk og dans 8,3 % 10 % 15 % Andelen som består språkprøven: -skriftlig 62 % 70 % 75 % 53

55 skolegang og deltagelse i yrkes- og samfunnsliv Barn med behov for spesialpedagogiske tiltak skal få hjelp så raskt som mulig -muntlig 90 % 90 % 90 % Maks. saksbeh.tid i PPT (fra henvising til oppstart) 240 dager 180 dager 90 dager Ansatte skal ha faglig og personlig kompetanse for å kunne utvikle barnehagen og skolen som en god arena for omsorg, leik og læring Barnehage: - andel foresatte som er fornøyd med de ansattes kompetanse - andel ansatte med førskolelærerutd. - andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd. - andel assistenter med fagutdanning - andel menn 82,3 % 37,5 % 99,2 % 22,8 % 6,2 83 % 40 % 100 % 25 % 8 % 85 % 50 % 100 % 30 % 10 % ANSATTE Ansatte skal være fornøyd med sin arbeidssituasjon Skole: -gj.snittlig antall elever pr. lærer i ordinær. underv.: trinn trinn trinn Andelen ansatte som er fornøyd: -med nærmeste leder (bhg.) -med nærmeste leder (skole) -med sin totale arbeidssituasjon (bhg.) -med sin totale arbeidssituasjon (skole) 11,8 12,9 16,5 62,1 % 61,4 % 74,2 % 67,4 % % 65 % 75 % 70 % % 70 % 80 % 75 % Andelen ansatte som er: -stolt over egen arbeidsplass (bhg.) -stolt over egen arbeidsplass (skole) 87,7 % 73,7 % 88 % 75 % 90 % 80 % ØKONOMI Alle ansatte skal oppleve et godt og inkluderende arbeidsmiljø som grunnlag for høy tilstedeværelse Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer -sykefravær bhg. -sykefravær skole Budsjettavvik 10,3 % 7,7 % 9 % 7 % Ingen neg. avvik 8 % 6 % Ingen neg. avvik 54

56 5.3 Omsorg Type Beskrivelse Fremskrevet budsjett 13/basis Gjeldende øk plan Omsorg - Økning tilsynslegefunksjon Gjeldende øk plan Omsorg - Reduksjon - avsatt i gjeldende økplan omsorg Gjeldende øk plan Omsorg - Rasjonelle enheter bistand og omsorg Gjeldende øk plan Omsorg - Økning av bemanning i avdelingen Gjeldende øk plan Omsorg - Demenskoordinator Gjeldende øk plan Omsorg - 10 nye sykehjemsplasser Gjeldende øk plan Omsorg - Økt kapasitet bistand og omsorg Gjeldende øk plan Omsorg - Økte plasser Teigen Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør økning lør-/søndagstillegg Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap. 4 korrigering Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap 4 vakanser omsorg Budsjett tekniske justeringer Omsorg - ny enhet - Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret Rådmannens forslag Felles - Reduserte utgifter pensjon basis Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - prisstigning mat m.m Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økte utgifter BPA Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økning innleie ferieavvikling Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økte lønnsutgifter pga ansiennitetsopprykk Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - Ikke videreføring av Rosehagen (kompetanseheving) Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - Merinntekter brukerbetaling Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økning vikarutgifter inkl. virkning lønnsoppgjør Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økning inventar og utstyr Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - effektiviseringskrav bolig- og tildelingskontoret Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - bruk av prosjektmidler bolig- og tildelingskontoret Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økning lør-/søn-tillegg vikarer s.f.a. lønnsoppgjør Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økt tilskudd Betania Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - Ny institusjonsplass i Boliger for funksjonshemmede Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økning helligdagsgodtgjøring s.f.a. lønnsoppgjør Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økning husleie Steinkjerbygg as Tiltaksforslag fra Avdeling Omsorg - økning medisinkostnader Forslag budsjettramme Faktaopplysninger Avdeling for omsorg har 5 tjenesteenheter: Hjemmetjenesten nord, Hjemmetjenesten sør, Boliger for funksjonshemmede, Sykehjem og Bolig- og tildelingskontoret. Avdelingen betjener 1200 brukere ved utgangen av 2011 fordelt på ulike tjenesteområder. Antall årsverk pr er 383,4 og antall faste ansatte er 670 personer. Omsorgstjenesten er bygd opp som en sammenhengende tiltakskjede der hvert enkelt ledd er forbundet med hverandre, og alle leddene må sees i en total sammenheng. Ideologien og tiltakskjeden bygger på BEON-prinsippet. (Beste effektive omsorgs nivå). Steinkjer har en godt utbygd hjemmetjeneste (hjemmesykepleie og hjemmehjelp), herunder en innebygget satsing på heldøgns omsorg (HDO) i bolig og bofellesskap. Dette botilbudet er ment å være på et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Samhandlingsreformen ble innført fra Den forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Avdeling for omsorg og avdeling for helse samarbeider tett i forbindelse med de nye oppgavene som overføres kommunene. 55

57 Befolkningsutvikling Befolkningsprognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Steinkjer kommune vil få en økning av de eldste eldre (90 år +) på 31 personer de neste 4 årene. Aldersgruppen år vil bli noe redusert med ca. 50 i samme periode. Fram til 2016 vil imidlertid de yngste pensjonistene (67-79 år) øke i antall med ca Forebyggende tiltak i denne aldersgruppen vil kunne utsette behov for omsorgstjenester. Steinkjer har 1179 innbyggere i aldersgruppen 80 år + i Befolkningsutviklingen i kretsene har endret seg de siste årene. Flere eldre velger å kjøpe seg leiligheter med livsløpsstandard i Steinkjer sentrum. Nærhet til ulike tilbud som butikker, lege, transport, kulturtilbud etc gjør det lettere for den enkelte å leve et selvstendig liv lengst mulig. Utvikling i antall brukere Brukerutvikling tjenester Pr Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Trygghetsalarm Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem Antall korttidsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i bofellesskap Antall korttidsopphold i bofellesskap Omsorgslønn 11 Avslag på søknader Status antall omsorgsboliger pr Type omsorgsbolig Antall Bofellesskap for eldre. 105 Bofellesskap for funksjonshemmede 37 Bofellesskap psykiatri 16 Omsorgsbolig eldre (eldresenter) 136 Omsorgsbolig funksjonshemmede (med fast personell) 33 Omsorgsbolig frittstående (livsløpsstandard, ikke personell) 76 Sum: 403 omsorgsboliger Status antall institusjonsplasser pr Sykehjem: Ant. plasser institusjon Merknader: Steinkjer sykehjem 1. etg. 33 plasser Steinkjer sykehjem 2. etg. 30 plasser Egge helsetun, somatisk 14 plasser Stod sykehjem 29 plasser Egge HT, døgnrehabilitering 15 plasser Ansvar avd. for helse Betania, Lukas-stiftelsen 22 plasser Kommunen kjøper tjenester Sum: 143 plasser 56

58 Årsverk 2012 Årsverk 2013 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Adm./felles avdeling for omsorg 9,19 0,01-6 3,2 3,2 Hjemmetjenesten nord 1) 2) 57,62 2, ,94 68,94 Hjemmetjenesten sør 2) 4) 101,28 0,36-0,15 101,49 5,69-6,38 100,8 Boliger for funksjonshemmede 1) 4) 90,96 2,3 93,26 3,88-6,44 90,7 Sykehjem 3) 111,01 6,14-0,96 116,19-5,69 110,5 Bolig- og tildelingskontoret 0 9,3 9,3-1 8,3 370,06 20,49-7,11 383,44 18,51-19,51 382,44 1) Tunet overføres fra boliger funksjonshemmede til hjemmetjeneste nord 2) BPA overføres fra hjemmetjenesten sør til hjemmetjenesten nord 3) Nattpatruljen overføres fra sykehjem til hjemmetjenesten sør 4) Skjeftelia overføres fra hjemmetjenesten sør til boliger Tjenesteproduksjonen i innenfor de ulike tjenestene Avdeling for omsorg administrerer følgende tjenester: Lovpålagte oppgaver: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), langtidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i eldresenter/bofellesskap, avlastningsopphold, kommunale boliger, matombringing, støttekontakt i boliger for funksjonshemmede og omsorgslønn. Ikke lovpålagte oppgaver: Trygghetsalarm og dagtilbud (i samarbeid med avdeling samfunnsutvikling og avdeling helse) Ansvarsområdet er regulert etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" fra , Lov om pasient og brukerrettigheter og "Nasjonal helse- og omsorgsplan ( )". Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdihetsgarantien) ble vedtatt Dette er en rettighetsforskrift, som er implementert i kommunens serviceerklæringer for de ulike tjenestetilbudene. Bolig- og tildelingskontoret ble organisert som egen tjenesteenhet fra , og har ansvaret for saksbehandling av alle søknader på tjenester i avdelingen. Oppfølgings ansvar jfr. tildelte tjenester har følgende enheter: Hjemmetjenesten nord hjemmetjenester i seksjonene Beitstad, Kvam og Egge. Hjemmetjenesten sør hjemmetjenester i seksjonene Sentrum 1, Sentrum 2, Skjefte og Sparbu Boliger for funksjonshemmede (BFF) hjemmetjenester i seksjonene Sentrum, Egge og Fergeland/Lundflata. Sykehjem institusjonsplasser ved Steinkjer sykehjem, Stod sykehjem og Egge helsetun, somatisk enhet. 57

59 Rådmannen vil få utredet en eventuell etablering av et eget forvaltningskontor i kommunen som tillegges tildelingen av alle typer kommunale tjenester. I tillegg til en effektiv ressursbruk gir dette kompetansemessige fordeler. Avdelingen har hatt en intern evalueringsprosess i forhold til dagens organisasjonsmodell. Tillitsvalgte var også engasjert i prosessen. Fra flyttes ressurser og ansvar internt for å få en mest mulig effektiv drift: Nattpatruljen flyttes fra Sykehjem til Hjemmetjenesten sør, Skjeftelia bofellesskap flyttes fra Hjemmetjenesten sør til BFF, hele BPA-ordningen skal driftes fra Hjemmetjenesten nord og Tunet bofellesskap flyttes fra BFF til Hjemmetjenesten nord. Avdelingen har et tjenestetilbud som drives 24 timer i døgnet hele året. Hovedtyngden av utgiftene er knyttet opp mot lønn. Ansatte er den viktigste ressurs, slik at brukerne mottar kvalitativt gode tjenester. Alle tjenestestedene har en effektiv drift, og turnusene har en minimumsbemanning jfr. faglig forsvarlighet. Dette utløser behov for vikar innleie ved fravær. Avdelingens sykefravær i 2012: 1.kvartal 13,9 % total fravær (2,7 % korttids- og 11,2 % langtidsfravær), 2. kvartal 11,4 % total fravær (1,7 % korttids- og 9,7 % langtidsfravær), 3. kvartal 10,8 % (1,8 % korttids- og 9,0 % langtidsfravær). Enhetslederne / seksjonslederne jobber målrettet og metodisk med oppfølging av sykmeldte. Nærværsarbeidet står sterkt i fokus. Det er hovedsakelig ansatte med muskel-/skjelett lidelser og kroniske sykdommer som er fraværende. Kombinasjonen redusert arbeidshelse og høyt arbeidspress gjør også at man har lite handlingsrom for å øke jobbnærværet i perioder eller på dager der den ansattes helse ikke er på topp. Det er vanskelig å finne alternative arbeidsoppgaver til ansatte med helseplager, da det er begrenset hvor mange som kan ha tilrettelagte turnuser før det går utover de med god helse. Sykefravær er en sammensatt samfunnsutfordring, og kan ikke alltid relateres til jobb. Avdelingen får kompensert for lønnsoppgjøret for de faste ansatte. Merutgifter til økt timelønn og tillegg til vikarer i forbindelse med lønnsoppgjøret utgjør 1,818 mill. i Dette er innarbeidet i budsjettforslaget. Avdelingen har kostnader på fast lønn ved ansiennitetsopprykk på kr som er innarbeidet i budsjettforslaget. Behovet for tjenester er til enhver tid uforutsigbart, da brukergruppene endrer seg. Avdelingen har hatt en økning i antall ressurskrevende brukere i Kompleksiteten i brukernes helsetilstand, samt uro og utagering utløser merutgifter til tillitsskapende tiltak, da kommunen ikke får medhold hos Fylkeslegen i forhold til vedtak jfr. Lov om pasientrettigheter kap 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen). Avdelingen har stabilt antall brukere med omfattende behov for tjenester som har fått tildelt Brukerstyrt personlig assistanse. Dette er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har selv en rettighet til å bestemme om en vil motta denne tjenesten av kommunen eller kjøpe den av private. Avdelingen har fått økte kostnader pga. økning i tildelte timer, samt lønns- og prisvekst. Det er totalt beregnet en merutgift BPA på kr i 2012 som er lagt inn som forslag til budsjett. 58

60 Hjemmetjenesten får flere brukere med mer sammensatt sykdomshistorier, rus/psykiatriproblematikk og økt antall med demens, hvilket er krevende innfor tilgjengelige ressurser. Kommunen kjøper tjenester fra Lukasstiftelsen Betania, Sparbu og kostnaden på denne tjenesten øker med kr i 2013 jfr. avtale om full kompensasjon for lønns- og prisvekst. Avdeling for omsorg har et høyt aktivitetsnivå i forhold til tilgjengelige ressurser i Budsjettrevisjonene i løpet av året har vist et samlet merforbruk på ca. 3,3 mill kr. Dette er kompensert med merinntekter ressurskrevende tjenester. Jfr. KOSTRA-tall 2011 har Steinkjer kommune lavere kostnader både på drift i institusjon og hjemmebaserte tjenester i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette betyr en svært effektiv tjenesteproduksjon og det forventes et like høyt aktivitetsnivå i 2013 jfr. Telemarksforsknings rapport: Demografi og kommuneøkonomi vil økningen blant de som er 90 år og eldre, medføre økte kostnader stipulert til kr 8,2 mill. Avdelingen har en liten grunnbemanning og det kreves derfor å arbeide målrettet for økt nærvær på tjenestestedene, slik at vikarutgiftene holdes nede for å komme i økonomisk balanse i Forventet økning vikarutgifter i 2013 inkl. virkning lønnsoppgjør 2012 vil være på kr som er lagt inn i budsjettforslaget. Tross i denne økningen kreves det at alle enhetene må revidere sine rutiner for innleie ved fravær, og lederne må utøve en stram styring på dette området. I tillegg arbeides det med effektivisering av drifta innenfor området jfr. eventuell utvidelse av Skjeftejordet og effektivisering av Egge helsetun. Økonomiplan har vedtatt et omstillingskrav på kr i forhold til rasjonelle enheter i I tillegg krever budsjettforslaget tilpasninger til gitt budsjettramme, noe som berører alle tjenesteenhetene. F.eks. får Betania krav på omstilling tilsvarende kr Omstillingsbehov i egen avdeling for å komme i balanse innenfor netto budsjettramme: Hjemmetjenesten nord og Hjemmetjenesten sør Hjemmetjenesten har en uforutsigbar tjeneste, da brukergruppen er i stadig endring. Antall tjenestemottakere er stabilt, men de har mer komplekse helsetilstander som utløser økt behov for tjenester. Det forventes at hjemmetjenesten effektuerer de tildelte tjenestene innenfor tilgjengelige ressurser. Enhetene pålegges å redusere vikar innleie i forhold til prognosert forbruk i Boliger for funksjonshemmede Enheten må gjøre en omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Noe redusert aktivitet kan påregnes i forhold til dagtilbud, jobb- og fritidsaktiviteter til brukerne. Opplevd forventet kvalitet av tjenestene vil bli redusert. Personalet får større arbeidsbelastning, og økt fare for sykefravær. Etablering av ny institusjonsplass i Boliger for funksjonshemmede er lagt inn i budsjettforslaget. Sykehjem Enheten må gjøre en omstilling som medfører redusert innleie ved fravær. Hvilket vil gi store utfordringer i forhold til enkeltbrukere som trenger en til en oppfølging i forhold til tillitsskapende 59

61 tiltak jfr. Lov om pasientrettigheter kap 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen). Sykehjem har pasienter med et høyere behandlingsbehov etter innføring av Samhandlingsreformen, hvilket gir merkostnader til medisiner og intravenøsbehandling tilsvarende kr Dette er ikke kompensert, og er lagt inn som forslag til endringer ut over vedtatte ramme. Bolig- og tildelingskontoret fikk fra januar 2012 ansvaret for organisering av mottak av henvendelser fra sykehusene i forbindelse med Samhandlingsreformen, dette har medført en økning i arbeidsmengden. Dette gjelder kvalitetssikring av alle meldinger og videreformidling av informasjon til aktuelle tjenestesteder. Samt saksutredning i saker der pasienten trenger et i tilbud i kommunen Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Antall meldte pasienter fra sykehusene som har behov for tjenester i kommunen Enheten må omstille 1,0 årsverk tilsvarende kr , hvilket betyr at 0,2 årsverk til Ressurssenter for seniorer ikke kan videreføres i Personalet får større arbeidsbelastning. Det må forventes lengre saksbehandlingstid og redusert service-tilbud, og mindre mulighet for å følge opp/evaluering av tiltak. Saksbehandlerne vil bli pålagt å ha en streng vurdering i forhold til terskelen for tildeling av tjenester jfr. kommunens skjønnsvurdering i forhold til nødvendig helsehjelp og faglig forsvarlighet. Boligkontoret har et utviklingsfokus gjennom prosjekt arbeid, og det forventes en merinntekt fra prosjekter tilsvarende kr i Ved boligkontoret har det vært en eksplosiv utvikling i startlån og tilskudd. I 2011 ble det utbetalt ca. 19 mill. i startlån, for 2012 tegner det til at utbetalingen vil bli mellom mill. Gjennomsnittlig utbetaling av startlån er kr ,-. En slik utvikling medfører en økt arbeidsmengde. Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester ble vedtatt i kommunestyret med følgende satsningsområder: Sykehjemsplasser Demensomsorgen Boligstruktur - Forebygging og mestring. Sykehjemsplasser Steinkjer kommune har 143 institusjonsplasser. Avdelingen arbeider målrettet for at tjenestemottakerne skal få tjenester på riktig omsorgsnivå. Terskel for å få tildelt en langtidsplass i sykehjem er svært høy. Etterspørsel etter institusjonsplasser er høyere enn hva som er tilgjengelig i perioder, og har medført at utskrivningsklare pasienter har blitt liggende for lenge på sykehus og DMS. For å utnytte BEON-prinsippet er kommunen helt avhengig av en fortsatt god kapasitet på korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser. Samt at kommunen har en godt kvalifisert hjemmetjeneste og omsorgsboliger med HDO. Utfordringer: Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mere behandling og pleie der de bor. Sykdom skal forebygges. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn driftsmidler til økning av sykehjemsplasser fra Forventet brukerutviklingen med flere 90 åringer kommende år gir derfor kommunen store utfordringer med hensyn til kapasitet på institusjonsplasser i

62 Demensomsorgen Økning i antall personer med demenslidelser er en av de største utfordringene for den kommunale omsorgssektoren. Ca. 50 % av alle demente bor utenfor institusjon. Å være familie /omsorgsperson for en person med demens øker risikoen for helseskader. Erfaring viser at pårørende og familien til personer med demens opplever bedre livskvalitet når de får kunnskap og veiledning i å håndtere sykdommen. Demenskoordinator: I Strategidokumentet er behovet for en demenskoordinator i kommunen skissert. Dette på bakgrunn av de samordnings- og koordineringsbehovene som i dag ikke blir ivaretatt tilstrekkelig for brukergruppen og deres familier. Demenskoordinator skal ha en sentral rolle i å iverksette de tiltak som opprettelse av demensteam, tett samarbeid med fastlegene i forhold til bedre diagnostisering, opprettelse av kompetansesenter/fagutvikling for demensomsorgen, utvikle dagens dagtilbud for demente, avlastningstilbud for de pårørende og ansvarlig for pårørendeskolen. Vedtatt økonomiplan har avsatt ressurser til 0,5 årsverk demenskoordinator fra Boligstruktur Avdelingen har følgende prosjekt under planlegging/bygging: Boliger for funksjonshemmede, seksjon Fergeland/Flata utvider Fergeland bofellesskap. Prosjektet omfatter 5 boenheter for funksjonshemmede og er under prosjektering, men er noe forsinket. Vedtatt av kommunestyret (Viser til kommentarer Avdeling for samfunnsutvikling, tjenesteenhet for utbygging). Det planlegges flytting av 3 beboere og bemanning fra Trøa bofellesskap. Omstruktureringen vil gi en kapasitets økning på 2 nye omsorgsboliger uten økt bemanningsressurs. I samarbeid med Steinkjerbygg AS planlegges også en ombygging ved Tunet bofellesskap som gir tilgang på en ekstra omsorgsbolig uten økt bemanningsressurs. Framtidens boligstruktur i avdelingen vil bli videre utredet i Prosjektering av utbygging ved Skjeftejordet bofellesskap med Steinkjerbygg AS som byggherre har første prioritet. Videre utvikling med nybygging og samlokalisering for stordriftsfordeler er nødvendig. Større og bedre fagmiljø gir bedre tjenester til brukerne, samt en bedre utnyttelse av bemanningsressursen. Utfordringer: Det kreves nye investeringer, og boliger som fraflyttes må få nytt bruksområde eller selges. Endringene vil berøre brukere som flytter til nye omsorgsboliger og ansatte som får ny arbeidsplass. En slik prosess krever god involvering med brukerne, pårørende, ansatte og tillitsvalgte. Forebygging og mestring Avdeling for omsorg har et forpliktende samarbeid med avdeling for helse og avdeling for kultur om Ressurssenteret for seniorer i kommunen. Formålet med opprettelsen av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune lengst mulig. Dette gjøres ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmetjenester og hjelp til deltagelse i samfunnsaktiviteter og kulturtilbud. 61

63 Utfordringer: Avdelingen omstilte innenfor egne ressurser 0,2 årsverk til ressurssenter for seniorer i 2011, men tiltaket vil ikke bli videreført i Avdelingen kan ikke iverksette noen nye tiltak i konsekvenser: Kravet til dokumentasjon og systemarbeid blir ikke godt nok prioritert. Oppfølgingsarbeid i forhold til ernæring, koordinering, IP, forebygging og trivsels fremmende tjenester og tiltak blir nedprioritert pga for lite ressurser. Videre har samhandlingsreformen ført til tidligere utskriving fra sykehus, og dårligere pasienter til sykehjem. Økt grunnbemanning med høyskoleutdanning som kan ivareta medisinsk faglige prosedyrer ville avhjelpet situasjonen. Lav sykepleierdekning i grunnbemanningen er også sårbart ved ferieavviklingen og annet fravær. Samlet registreres et behov for økt bemanning innenfor hjemmetjenesten og sykeheimene uten at dette er innarbeidet i budsjettforslaget som konkrete tiltak. Avdelingen har behov for omhjemling av stillinger og har meldt behov på kr Dette kan ikke gjennomføres uten at enhetene har omstillingsmuligheter innenfor egen enhet. Mangelen på fagkompetanse gir utfordringer knyttet til å yte faglig forsvarlig tjeneste sett opp mot lovverk. Avdelingen har et ønske om leasing av 10 biler til hjemmehjelperne til en kostnad på kr årlig. Dette er det ikke funnet rom for i budsjettforslaget og betyr at hjemmehjelperne fortsatt må kjøre privatbiler og få dekt sine utgifter i henhold til gjeldende kilometersats. Rosehagen (kompetanseheving for fagarbeiderne) videreføres ikke som tidligere planlagt, og kr ,- inngår som innsparing i avdelingen. Det betyr at avdelingen må redusere antall kurs og gi tilbudet til en begrenset gruppe av fagarbeiderne. Avdelingen har hatt som intensjon at alle ansatte skulle få et fast opplæringstilbud i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen. Gebyrer / betalingssatser i 2013 Hjemmehjelp / praktisk bistand i hjemmet: Brukerens (husstandens) alminnelige inntekt med tillegg av eventuell hjelpestønad. Hjelpestønad (til hjelp i huset) sats pr : kr ,- Grunnbeløpet (1G) sats pr : kr ,- Timepris Abonnement pr. mnd. Inntil 2G (kr ,-) * kr. 175,- 2G 3G (kr ,- - kr ,-) kr. 117,- kr ,- 3G 4G (kr ,- - kr ,-) kr. 172,- kr ,- 4G 5G (kr ,- - kr ,-) kr. 217,- kr ,- Over 5G (kr ,->) kr. 276,- kr ,- Abonnementsprisen utgjør minimum 15 timer pr. mnd. eller 3,75 timer pr. uke. 62

64 Øvrige betalingssatser: Korttidsopphold i institusjon * kr. 137,- pr. døgn Korttidsopphold i eldresenter / bofellesskap kr. 203,- pr. døgn Betaling for kost (aktivitetsopphold hel dag) kr. 140,- pr. dag Middag kr. 72,- pr. porsjon Abonnement på trygghetsalarm (inntekt inntil 2G) kr. 175,- pr. mnd. Abonnement på trygghetsalarm (inntekt over 2G) kr. 278,- pr. mnd. Influensavaksine (i heimen) kr. 200,- pr. injeksjon *reguleres etter statlige satser Investeringsbudsjettet i kr. - faste priser Hjelpemidler og utstyr ved institusjon Anskaffelse bil - boliger for funksjonshemmede 300 Som ubenyttet bevilgning fra 2012 vil 1 mill. kroner bli overført øremerket IT/helsenett (felles med avdeling for helse). Investering av hjelpemidler/utstyr (flere takheiser) i sykehjem er et HMS-tiltak for å forebygge belastningsplager hos personalet. Kjøp av bil som skal brukes til transport av beboerne i Boliger for funksjonshemmede defineres som HMS-tiltak for ansatte og beboere, da den gamle bilen er utslitt. 63

65 Avdelingens måleskjema i økonomiplan perioden med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner: Mål Indikator Antall institusjonsplasser i % av innbyggere 80 år og over Resultatmål Dagens nivå (2011) 12,1 % Ambisjonsnivå ,1 % 14 % Andel plasser i skjermet enhet for demente 12,6 % 20 % 40 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 25,2 % 28 % 35 % SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Kommunen skal ha et godt tilrettelagt og allsidig botilbud til innbyggerne Andel beboere i boliger med heldøgns bemanning Antall boliger med heldøgns omsorg: Bofellesskap for eldre Bofellesskap for funksj. hemmede 23,8 % ,8 % % Bofellesskap for psykiatri Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter 70 Pr Brukerundersøkelser Score fra 1 (lavest) 6 (høyest) (2012) INNBYGGERE / BRUKERE Brukerne skal oppleve at tjenestene som ytes er av god kvalitet, og at servicen oppleves som god Resultat fra bruker: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede Brukermedvirkning: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede Respektfull behandling: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 4,9 5,3 2,5 4,7 4,5 2,2 5,9 4,5 3,2 5,0 5,3 4,0 5,0 5,0 3,5 5,9 5,0 4,0 5,0 5,3 4,5 5,0 5,0 4,5 5,9 5,0 4,5 Trivsel: Sykehjem Boliger for funksjonshemmede 5,3 3,4 5,3 4,0 5,3 4,5 64

66 Informasjon: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 5,0 5,2 3,3 5,0 5,2 4,0 5,0 5,2 4,5 Tilgjengelighet: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 5,3 5,0 3,4 5,3 5,0 4,0 5,3 5,0 4,5 Avslag på søknader på kommunale omsorgstjenester 61 (2011) Antall klager på kommunale omsorgstjenester 8 (2011) Brukerne skal motta tjenester på riktig omsorgsnivå på rett plass til rett tid Saksbehandlingstid Antall dager (2011) Ansatte skal ha kompetanse som sikrer faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå Andel høgskoleutdannede Andel fagarbeidere Andel assistenter / ufaglærte 39 % 47 % 14 % 42 % 47 % 13 % 45 % 47 % 8 % Medarbeiderkartleggingen Score fra 1 (lavest) 6 (høyest) (2011) Helhetsvurdering: Sykehjem Hjemmetjenesten 3,9 4,4 4,7 4,7 5,0 5,0 ANSATTE Ansatte skal være fornøyd med sin arbeidssituasjon Innhold i jobben: Sykehjem Hjemmetjenesten 4,8 4,8 5,0 5,0 5,0 5,0 Nærmeste leder: Sykehjem Hjemmetjenesten 3,8 4,6 4,8 4,8 5,0 5,0 Stolthet over egen arb.plass: Sykehjem Hjemmetjenesten 4,2 4,9 5,0 5,0 5,0 5,0 Alle ansatte skal oppleve et godt og inkluderende arbeidsmiljø som grunnlag for høy tilstedeværelse Nærværsprosent 87,8 % (2011) 90 % 92 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik av revidert budsjett 99,36 % (2011) Ingen neg. avvik Ingen neg. avvik 65

67 5.4 Samfunnsutvikling Type Beskrivelse Fremskrevet budsjett 13/basis Gjeldende øk plan Oppvekst - Strukturendring skole vedtatt Gjeldende øk plan VTP - Vedlikehold kommunale veger Gjeldende øk plan VTP - Nedb. 1,5 årsv. som følge av bortfall kontrakter innenfor ren Gjeldende øk plan Kultur - Kontakten - legges ned fra Gjeldende øk plan Eiendom - Red. med 3 årsv. renh. og 1 årsv. vaktm. fra (helår) Gjeldende øk plan Kultur - Campus Steinkjer Gjeldende øk plan Kultur - Aktivitø (2 åv. nedb./1 åv. ørem.) - mer aktiv bruk av friv.sentr Gjeldende øk plan Kultur - Reduksjon kunstsenter Gjeldende øk plan Eiendom - Innsparing FDV Kvam skole Gjeldende øk plan Kultur - Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur Gjeldende øk plan Eiendom - Mindre ovf. Steinkjerbygg - rev. avtale Gjeldende øk plan Eiendom - Ytterligere reduksjon renhold (0,5 årsv. fra ) Gjeldende øk plan Eiendom - Vedlikehold kommunale bygninger Gjeldende øk plan VTP - Innsparing drift/vedlikehold gatelys Gjeldende øk plan Eiendom - ENØK effekt Kommunestyrets vedtak Oppvekst - Økt tilskudd priv barnehager, jfr barnetall 2012 (KS 12/7) Kommunestyrets vedtak Samfunnsutv. - Redusert tilskudd SNK pga innfridd lån (KS 12/81) Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap Helårseffekt budsjettjust Helårsvirknin av lønnsoppgjør økning lørdag-/søndagstillegg Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap. 4 korrigering Budsjett tekniske justeringer Helse - Overføring husleieutgifter NAV sosiale tjenester til eiendom Budsjett tekniske justeringer Oppvekst - Overføring leieutgifter fra oppvekst til eiendom Budsjett tekniske justeringer Samfunnsutv. - Eiendom - Korr feil i internoverføring i basis Rådmannens forslag Rådmannen - bortfall overf. fra Steinkjerbygg Rådmannens forslag Felles - Reduserte utgifter pensjon basis Rådmannens forslag Samfunnsutv. - Kino/kulturarr. - Red utg leie av lydustyr s.f.a. nyinvest Rådmannens forslag Felles - reduserte avdrag salg av bygningsmasse Steinkjerbygg Rådmannens forslag Felles - selgerkreditt Steinkjerbygg Rådmannens forslag Internsalg VAR - merinntekter ut over basis Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Eiendom - Økte brøytekostnader Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Landbruk - Diverse mindre tiltak Landbruk Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Eiendom - Prisøkning energi og forsikring Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Eiendom - Husleieøkning Rådhuset Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Eiendom - Prisstigning, helårsv.(ekskl. energikostnader) Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Renovasjon - Reduksjon inntekter næringsavfall Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - Overtakelse av veg, Teglverksvegen Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - Økte brøytekostnader Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - Reduserte forsikringer Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - Økning inntekt Gulbergaunet idrettspark Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - Besparelser v/ anskaffelse av egen kostebil Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Avløp - Netto overskudd privat spyling Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - Redusert økning vegvedlikehold Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - reduserte kurs- og møteutgifter stab Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Kino - Reduserte annonsekostnader Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Eiendom - Redusert vedlikehold bygningsmasse Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Næringsavfall - Økt gebyr næringsavfall Tiltaksforslag fra Avdeling Samf.utv. - Eiend endr. kostn. ut over øk.plan ny skolestruktur Tiltaksforslag fra Avdeling Samf.utv. - Eiend - Økn. husleie St.hallen (gymunderv Steinkjer u-skole) Tiltaksforslag fra Avdeling Samf.utv. - Eiendom - Økt renholdsressurs, Felten og Sentralkjøkkenet Tiltaksforslag fra Avdeling Samf.utv. - Eiendom - Redusert forsikringspremie sfa nytt anbud Tiltaksforslag fra Avdeling Samf.utv. - Eiendom - Reduksjon generelle driftsmidler Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - effektivisering vegvedlikehold Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Utb - Økt aktivitet s.f.a. økt antall utbygg.prosjekter Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Kultur - økning husleie Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - Etterslep oppfylling av gatelysbesparelser Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Kultur - økning midler til bøker/audiovisuelt materiale Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - VTP - prisjusteringer

68 Tiltaksforslag fra Avdeling Samfunnsutv. - Kultur - Reduksjon tolketjenester Forslag budsjettramme Faktaopplysninger Fra ble avdeling for kultur lagt til avdeling for samfunnsutvikling. Avdelingen har etter dette en svært mangslungen aktivitet fordelt på totalt 11 enheter, samt almennkultur organisert i stab. Antall stillinger Årsverk 2012 Årsverk 2013 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Adm. avdeling 1) Enhet byggesak og oppmåling 2) 9 9 0,5 9,5 Enhet landbruk 5,8 0,2 6 6 Enhet utbygging Enhet vann, avløp og slam 3) Enhet renovasjon 4) 17,25 17,25 1,0 18,25 Enhet veg, trafikk og park 21-1,5 19,5 19,5 Enhet eiendom 5) 66,62-2,57 64,05 64,05 Enhet sentralkjøkken 6) 13,2 13,2-1 12,2 Enhet bibliotek 6,32 0,5 6,82 6,82 Enhet flyktning- og aktivitetstjenesten 7) 16,6 16,6-1,55 15,05 Enhet kino og kulturarrangement 7,63 7,63 7,63 190,42 2,7-4,07 189,05 1,50-2, ) I 2012 ble 2 årsverk fra kulturadm overført til fellesavd. 2) 0,5 årsverk økning vil bli vurdert i ) Enheten har 18,0 st.hjemler. 0,4 åv vakant i ) 1 årsverk økning til bemanning "Raubua" vil bli vurdert i ) Tallfesting av pålagt reduksjon stilles i bero inntil pågående prosjekt vedr. ressursbehov er ferdigstilt. 6) 1 åv nedbemanning pga bortfall salg til Verran 7) Avgang: 80 % (pensjoneres) + 0,75 % inndras Tjenesteproduksjonen i innenfor de ulike tjenestene Generelt for avdeling for samfunnsutvikling Avdelingen har ansvar for funksjonene byggesaksbehandling, kart og oppmåling, teknisk planlegging, utbygging og drift av vann, avløp, renovasjon, veger, parker, idretts- og friluftsanlegg, utbygging og drift av kommunale bygg, sentralkjøkkenet, jordbruk, skogbruk og utmarksforvaltning, allmenkultur, flyktninge- og aktivitetstjenesten, biblioteket og kino- og kulturarrangement. 67

69 Hovedutfordringen fremover vil være å bidra til en positiv utvikling i kommunen, samt yte tjenester til næringsliv og andre til rett tid og med riktig kvalitet, med de til en hver tid tilgjengelige ressurser. Avdelingen må også gi sitt bidrag i arbeidet med å sikre bolyst og attraktivitet for kommunen bl.a. gjennom fortsatt satsing på det frivillige kulturlivet, med kultur som helsefremmende og forebyggende innsatsfaktor. Felles Kulturloven ligger til grunn for alt kommunens arbeid knytta til allmenkultur. Arbeidet i tilknytning til allmenkultur er derfor i stor grad rettet inn mot frivillige aktørers behov for tilrettelegging, men det arbeides også opp mot profesjonelle aktører både for å tilrettelegge for den næringsmessige muligheten som ligger i kulturutøvelse, og også sikre det mangfoldet i kulturuttrykk som kommunen har et ansvar for å sikre for hele befolkningen. Det er ikke satt av egne midler til grunnlovsjubileet 2014 men forutsettes dekt innenfor bevilgningen til arrangement, festivaler mv. Veger Kommunestyret vedtok i juni 2011 kommunevegplanen Planen angir kommunens satsing på vegsektoren i planperioden og viser prioriterte tiltak og kostnader. En utfordring for vegsektoren er at kommunen hvert år overtar nye veger fra enten fylket, staten eller private utbyggere. I tillegg til stor prisstigning innenfor vegsektoren og inngåelse av nye brøyteavtaler hvor prisen har steget betydelig i forhold til tidligere avtaler, fører dette til at kostnadene med å drifte kommunevegene samlet sett øker i årene framover. For å kompensere for de økte utgiftene foreslås det bortfall av planlagt vekst (netto reduksjon kr ,-) i utgiftene til vedlikehold av kommunale veger (jfr. gjeldende økonomiplan). Vegområde har forholdsvis mindre andel av driftsbudsjettet knyttet til lønn enn mange andre enheter i kommunen. Rådmannen foreslår derfor fullt ut å kompensere for prisveksten. Trafikk Ny parkeringsplan ble vedtatt av kommunestyret i desember Den viktigste endringen her er at alle gateløp i sentrum nå har en time gratis parkering. Bemanningen innenfor parkering er de to siste årene redusert med 1,25 årsverk, slik at bemanningen nå er på 1,75 årsverk Parker Parkplan ble vedtatt av kommunestyret i juni Viktige satsninger framover vil være utvikling av friluftsområdene samt modernisering av parkene i byen. Målet er å gjøre disse til attraktive og brukervennlige områder for alle innbyggere i kommunen. Prosjektet som går på forskjønnelse av grendesentra vil videreføres. Vannforsyning Utbyggingen av anlegg i spredt bebyggelse pågår for fullt, men vil trappes ned etter 2012 i hht vedtatt økonomiplan. Vannsektoren hadde ved inngangen til 2012 et positivt fond på 4,6 mill. De store investeringene som er foretatt ville normalt medført forholdsvis stor økning av vanngebyret, men fondet bidrar til å 68

70 dempe denne prisøkningen. Basert på prognoser pr august 2012 vil fondet vise en svak økning i løpet av 2013, for så å bli gradvis redusert. Dette gir rom for å holde vannavgiften uforandret i 2013, og videre foreta kun moderate økninger i Avløp På avløpssektoren forgår utbygging av anlegg i henhold til vedtatt økonomiplan. Behovet er imidlertid større enn det som framkommer i økonomiplanen på grunn av nedslitte anlegg og krav fra fylkesmannen om å tilfredsstille utslippskravene ved Løsberga avløpsrenseanlegg. Avløpssektoren har ved inngangen til 2012 et fond på 0,9 mill. Prognoser pr august 2012 viser at dette vil ha steget til ca 1,5 mill ved utgangen av 2012, men ha en nedgang i løpet av 2013 til ca 0,9 mill ved utgangen av Økte kapitalkostnadene som følge av økt investeringstakt motvirkes av det lave rentenivået. Prognosene viser at det ikke vil være behov for vesentlig gebyrøkning de kommende årene. Avløpsgebyret foreslås ikke økt for Slambehandling På slamsektoren har det ligget en det en del utfordringer med hensyn til å få balanse i budsjettet. Det er kostnadskrevende å behandle slammet på en forsvarlig måte. I øyeblikket er dette en situasjon som er under kontroll, og det foreslås ingen økning i slamgebyr for Renovasjon Driftsfondet vil være på ca 1,6 mill ved inngangen til 2013, og det foreslås ingen økning av gebyret fra 2012 til Med uendret gebyr vil driftsfondet bygge seg noe opp i 2013 og 2014, mens det vil gå noe ned i Dette betyr at det trolig ikke vil foreslås økning i gebyret før i Gebyrnivået er lavt i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Det er utført en opprusting av flere returpunkt i kommunen i Opprustingen videreføres i 2013, og returpunkt vil bli plasseringspunkt også for låsbare containere for hytteabonnenter. Det innføres hytterenovasjon fra 1. januar i 2013 for Steinkjer og Snåsa. Behandlingsprisen på Ecopro AS er svært høg. I januar 2012 mottok kommunen ekstraregning på ca 1,6 mill for perioden , og det er pr. dato fortsatt uklart om kommunen vil motta ytterligere krav om betaling i På næringsdelen av renovasjonsbudsjettet er det budsjettert overskudd på ca kr. Dette forutsetter jevnlige leveringer fra kommunens samarbeidspartner Retura NT. Det knytter seg noe usikkerhet til denne delen av budsjettet. Utbygging av gassbrønner på Tranamarka anbefales satt i bero, da Steinkjerhallen tar svært lite av den gassen som kan leveres. Det foreslås bygging av garasje på Tranamarka i 2013, grunnkostnad ca 3,5 mill. Denne investeringen er oppført i økonomiplanen i 2014, men det anbefales av sikkerhetsmessige grunner at investeringen framskyndes til Deler av bilparken må i dag stå i papirhallen. 69

71 Videre foreslås at det i Steinkjer sentrum tas i bruk nedgravde containere. Dette vil bety en stor forbedring i bybildet, både estetisk og praktisk. Et nedgravd punkt med 3 containere vil erstatte anslagsvis ca 150 hjulbeholdere. Teknisk planlegging og utbygging Enheten ivaretar prosjektledelse, planlegging og utbygging av prosjekter innen bygg, park, idrett, veg, vann, avløp og renovasjon. Prosjektering utføres av innleide konsulentfirma basert på anbud eller kontrahert direkte med basis i inngåtte rammeavtaler. Hovedsakelig gjennomføres prosjektene med innkjøp av entrepriser etter gjennomført anbudskonkurranse. Enkelte veianlegg utføres av enhet vei, trafikk, park. Alle innkjøp av tjenester baseres på lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Antall prosjekter som gjennomføres av enheten har økt betydelig de siste årene både som følge av økte bevilgninger og at det fokuseres på å se helheten i infrastrukturen, slik at flere fagområder inngår på de forskjellige prosjektene. For noen prosjekter blir omfanget at både vei, gatelys og ledningsanlegg inngår, og i enkelttilfeller inngår i tillegg renovasjon og park. Steinkjer har et rikt tilbud på idrettsanlegg og området videreutvikles i 2013 gjennom bl.a. utskifting av kunstgressdekket på Guldbergaunet stadion. Byggesaksbehandling Det legges stor vekt på service og kort saksbehandlingstid overfor kommunens innbyggere. Service og informasjon tar mye av saksbehandlernes arbeidstid, men bidrar i neste omgang til bedre søknader og dermed raskere behandling. Kommunen er pålagt å drive tilsyn i byggesaker. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er prioriterte oppgaver i årene fremover. Saksbehandlerkapasiteten er til en hver tid presset. Bemanningen ved inngangen til 2013 er relativt stabil, men det er press på den enkelte saksbehandler for å imøtekomme innbyggernes og byggebransjens behov for rask og god saksbehandling. Avdelingen ser også at andelen klagesaker øker. Dette er ofte kompliserte og tidkrevende saker. Det vil i 2013 bli vurdert en utvidelse av den framtidige kapasiteten innenfor enheten. Byggesaksbehandling er gebyrfinansiert, hvor gebyrinntektene dekker de samlete lønns- og driftskostnadene ved byggesaksvirksomheten (selvkostprinsippet). Enheten har i 2012 gjennomført en kartlegging av tidsforbruket knyttet til ulike sakstyper over en 6-månedersperiode. Resultatet fra denne kartleggingen danner grunnlaget for satsene som foreslås i gebyrregulativet for Dette medfører at satsene for små til middels byggeprosjekter blir noe høyere. Foreslåtte endringer vil ikke gi utslag på de samlete gebyrinntekter ut over generell prisstigning i Det forventes at bundet driftsfond vil gå mot null i løpet av et par år. På grunn av økte oppgaver med tilsyn, ulovlighetsoppfølging og klagebehandling må det vurderes å endre gebyrprofilen i løpet av de nærmeste årene. Plan- og bygningsloven åpner for å finansiere økte lovpålagte tilsynsoppgaver gjennom gebyrer. Klagesaker kan ikke gebyrlegges, men må inngå som en del av de øvrige byggesaksgebyrene. 70

72 Kart og oppmåling Kommunen driver lovpålagt oppmålingsvirksomhet. Det legges stor vekt på service overfor kommunens innbyggere og kortest mulig saksbehandlingstid. Kommunene er pålagt å ha et kartgrunnlag av en viss kvalitet. Steinkjer kommune ønsker å tilby kvalitetssikre grunnkart for bruk i utvikling av næringsliv og annen byggeaktivitet. Kartarbeidet i kommunen har høy prioritet. Kommunens geodataplan legger strategi og føringer for fremtidige investeringer innen geografiske informasjonssystem (GIS). Disse løsningene har stor betydning for kommunens tjenesteyting på en rekke områder, og gir kommunen muligheter for døgnåpne nettbaserte tjenesteløsninger. Geodataplanen skal rulleres jevnlig. Kartvirksomheten har ansvar for utviklingsarbeidet innen GIS. Oppmålingsvirksomheten utfører lovpålagte oppmålingstjenester. Alt matrikkellovarbeid med oppretting av nye matrikkelenheter (eiendommer) er et kommunalt ansvar. Matrikkelloven skal bidra til at riktig og fyldig eiendomsinformasjon gjøres tilgjengelig. Fra og med 2009 ble ansvaret for eiendomsskatt organisert under tjenesteområdet kart og oppmåling. Arbeidet med å etablere et databasert eiendomsskatteregister pågår, og matrikkelen blir fortløpende oppdatert. Dette skal gi grunnlag for en retaksering av alle eiendommer i kommunen innen Oppmålingsaktiviteten er gebyrfinansiert. Inntektene dekker en vesentlig del av lønns- og driftskostnadene ved kart- og oppmålingsvirksomheten. En kartlegging av tidsforbruket knyttet til kart- og oppmålingsforretninger er gjennomført i 2012, og danner grunnlaget for satsene som foreslås i gebyrregulativet for Gebyrsatsene foreslås ikke å gi endringer i de samlete gebyrinntekter ut over generell prisstigning i Eiendom Innenfor et bruttobudsjett på ca. 70 millioner kr. arbeides det kontinuerlig med å forbedre og effektivisere forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse, samt forvaltning av kommunal grunn. Ut fra forsikringsportefølje forvalter enheten verdier for ca. 1 milliard kr. I økonomiplanen er det lagt opp til en styrking av vedlikeholdet av kommunale bygninger med kr ,-. For å tilpasse enhetens drift til de gitte rammer foreslås bortfall av den planlagte veksten (netto reduksjon kr ,-). Pålagt bemanningsreduksjon for 2012 innenfor renhold er gjennomført, men senere enn forutsatt. Virkningen av den pålagte reduksjonen får også virkning for Enheten har påstartet en grundig gjennomgang av renholdsnivå, for å finne fram til løsninger på disse utfordringene. Eiendomsenheten har forholdsvis mindre andel av driftsbudsjettet knyttet til lønn enn mange andre enheter i kommunen. Det er lagt inn full kompensasjon for prisvekst i budsjettforslaget. 71

73 Sentralkjøkkenet I forbindelse med at Verran kommune har sagt opp sin avtale med Sentralkjøkkenet fra foreslås en nedbemanning med 1 årsverk med virkning fra samme dato. Samtidig vil det bli en omorganisering innenfor de administrative oppgavene på Sentralkjøkkenet. Som en del av omorganiseringa vil 0,5 årsverk bli flytta fra kantina til Sentralkjøkkenet. Det er også lagt inn reduksjon på strømutgifter på ,- med basis i montering av nytt styringssystem for avtrekk i produksjonslokalene. Dette vil komme på plass i løpet av høsten Det er videre lagt inn reduksjon på ,- knytta til avvikling av utkjøring av varm mat som inndekking av mindre inntekter innenfor enheten. Denne tjenesten må derfor erstattes med en eventuell utvida tjeneste i samarbeid med frivillige aktører. På inntektssiden er det lagt inn 5 % prisstigning, i henhold til økonomiplanen. Bibliotekdrift Biblioteket representerer et viktig lavterskel kulturtilbud. Steinkjer Bibliotek er et godt besøkt bibliotek, og brukerne benytter seg i stadig større grad av andre medier enn bøker. Dette medfører at bibliotekets samling må oppdateres også i forhold til hvilke medier som er tilgjengelig. Det er derfor lagt inn i budsjettforslaget en styrking av tilgjengelige midler til innkjøp av utlånsmateriale. I løpet av 2013 vil det være behov for en dialog med Fylkesbiblioteket omkring løsningen av Fylkesbibliotekets oppgaver. Det legges til grunn at dette ikke skal medføre økonomiske konsekvenser for biblioteket. Biblioteket har gjennom sin språktrening en viktig funksjon i integrering av særlig Kino- og kulturarrangement Det er i løpet av 2012 satt inn nye stoler i den siste av salene, og kinoen framstår i dag som oppdatert rent teknisk. Drifta av kinoen må også i det videre gi en fornuftig blanding av filmer for et bredt publikum, som kan sikre et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for drifta, og filmer for et smalere segment av publikum. Dette vil være kinodrifta sitt viktige bidrag i å sikre at kommunen oppfyller kulturlovens pålegg om kulturtilbud til alle. For kulturarrangement er det viktig at fasilitetene er av en slik beskaffenhet at det fortsatt er aktuelt både for Riksteateret og sjølstendige artister å benytte Saga/Høveln. Det er derfor i investeringsbudsjettet lagt inn forslag på nytt lydutstyr som vil være med på å sikre at aktørene oppfatter det som aktuelt å fortsatt benytte kulturhuset. Flyktning- og aktivitetstjenesten Budsjettmidlene nyttes til ulike kultur- og fritidstiltak for grupper med behov for tilrettelegging av fritida. Dette utgjør i stor grad bemanning som organiserer og tilrettelegger tiltakene. En del av kulturtilbudene er lokalisert til samfunnshuset og det brukes en del midler til husleie og oppvarming. Det samme gjelder for ungdomstjenesten som gir et generelt kulturtilbud til ungdom. Flyktningetjenestens virksomhet finansieres direkte av statlige tilskudd. Det overføres penger til andre kommunale enheter som yter tjenester til nyankomne flyktninger. Flyktninger som deltar i 72

74 introduksjonsprogram mottar en månedlig fast ytelse i ca. 2 år. Måltall for antall bosatte flyktninger er 35 i året inkludert 10 enslig mindreårige. Det er i overkant av 60 deltakere i introduksjonsprogrammet. Nedlegging av Kontakten i 2012 er erstattet med et alternativt tilbud, som etter evaluering i august ser ut til å fungere godt. Aktivitørtjenesten, som gir kulturtilbud til de 10 boenhetene i omsorgsavdelingen samt dagtilbud til heimeboende, foreslås tilpasset de bemanningsrammene som gjaldt for Det betyr reduksjon med 0,75 årsverk fra jfr. sak 12/31 i hovedutvalget HHO og HOK i juni Samarbeidet med frivillige aktører med tanke på aktivitet og livskvalitet for eldre varierer svært mellom de ulike delene av kommunen. Potensialet for å utnytte dette samarbeidet er sannsynligvis ikke fullt ut utnyttet, og det må arbeides videre med dette. I "Demensplan 2015" er det et mål å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Det er i samarbeid med "Inn på tunet" etablert en ordning som et forsøksprosjekt, for å gi et tilbud til yngre demente. Det tas sikte på å videreføre ordningen gjennom bruk av statlige tilskuddsmidler (sentrale søkemidler). Landbruk Kommunen har ansvar for både drifts-, forvaltnings- og utviklingsoppgaver innenfor en av kommunes viktigste næringer. Utviklingsoppgavene er rettet mot næringsutvikling på bygdene, der enheten skal være en pådriver, jfr kommunedelplan landbruk Landbruksnæringen består av primærleddet (gårdbrukeren) sekundærleddet (videreforedling), og tertiærleddet (tjenesteytende virksomhet rettet mot næringa). Det er viktig at dette ses på som en helhet. Den viktigste enkeltproduksjonen er melkeproduksjon, både i forhold til brutto omsetning og sysselsetting. Det ble i 2012 startet opp et veilednings- og motivasjonsprosjekt overfor melkeprodusentene med formålet å sikre/videreutvikle produksjonen. Kommunens støtter prosjektet med kr. Budsjettrammen er for øvrig økt med økt med kr. Kompensasjon for reduksjon i lønnskostnader for 2011/2012 som følge av midlertidige endringer i personalet, utgjør en vesentlig del av dette. Videre er det lagt inn midler til naturforvaltning, som både henger sammen med behov for tiltak i verneområdene, midler knytta til kommunens forpliktelser gjennom Vannforskriften og behov for registreringsarbeider for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forsvarlig saksbehandling. 73

75 Gebyrer / betalingssatser i 2013 Avdeling for samfunnsutvikling har stor grad av gebyrfinansiering. Drift av vannforsyning, avløp og renovasjon (VAR) dekkes av gebyrinntekter gjennom kommunale avgifter. Planlegging, prosjektering og utbygging av VAR-området dekkes av gebyr gjennom administrasjonsandeler. Byggesaksbehandling er en sjølfinansierende tjeneste. Også innen kart og oppmåling og enkelte landbrukstjenester tar avdelingen inn vesentlige gebyrinntekter. Innenfor biblioteket kreves in gebyrer ved for sein innlevering. Til tross for at biblioteket skal framstå som et lavterksel tilbud, bør utviklingen knytta til gebyr undergis en utvikling som gjenspeiler prisutviklingen. Kommunale gebyrer Byggesaker 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Oppmåling 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Landbruk 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Vann - 5,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Avløp - 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Renovasjon ,0 % 5,0 % Tømming kloakkslam - 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Parkeringsgebyr 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Sentralkjøkken 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Bibliotek 10 % - 10 % - 10 % Investeringsbudsjettet i kr. - faste priser Byafossen ny 4 avdelings barnehage Søndre Egge ny 4 avdelings barnehage Egge ny 4 avdelings barnehage Sannan barnehage utvidelse 4 avdelinger Sørlia barnehage utvidelse 1/2 avdeling Tufbakken barnehage utvidelse 1 avdeling Opprustingsplan skolebygg Maskinanskaffelser veg, trafikk, park Maskinanskaffelser renovasjon Bredbånd Gatelysplan Kommunale veger Vann Avløp Renovasjon Parker Sentrale idrettsanlegg Kartverk Kommunale bygg ENØK Dampsaga lydanlegg

76 Barnehager Kommunestyret vedtok i sak 12/76 ny barnehagestruktur for de kommunale barnehagene som bl.a. innebar bygging av to 4 avdelings barnehager i Egge / Søndre Egge. Investeringsutgiftene for de to barnehagene er så langt anslag og bygger på: - Bygging av 4 avdelings barnehage i Egge (videregående skole området): Investering: 17,2 mill. kroner (inkl mva). Forutsatt ca 570 m2. Det er lagt til grunn normal tomtekostnad/infrastruktur etc. (kostnader tomt, infrastruktur, riving eksisterende bygg mv. er usikkerhetsmomenter). - Bygging av 4 avdelings barnehage i Søndre Egge: Alternativ 1: Investering 18,2 mill. kroner (inkl mva). Forutsatt 570 m2 helt ny barnehage, inkl ny adkomstveg/tilpasning tomt. Det er ikke tatt stilling til eksisterende bygningsmasse. Kostnad rassikring og eksisterende bygg er usikkerhetsmomenter. Alternativ 2: Investering 11,9 mill. kroner (inkl mva). Forutsatt nytt tilbygg 250 m2 for 2 nye avd + å beholde og ta etterslep i eksisterende barnehageareal (2 avd). Inkl. ny adkomstveg/tilpasning tomt. Kostnad evt. mer omfattende ombygging samt mulig rassikring er usikkerhetsmomenter. Rådmannen har innarbeidet alternativ 1. Når det gjelder øvrige investeringer i barnehager er dette tall hentet fra barnehageutredningen vedlagt ovennevnte sak. Beløpene er kompensert for prisvekst Samlet barnehageutbygging beløper seg til 75,7 mill. kroner. Til sammenligning var utbyggingen anslått til 61,3 mill. kroner (justert til 2013 kroner) i strukturplanen for barnehager. Høgere investeringer har sammenheng med kommunestyrets valg av to barnehager i Egge området mot en som foreslått i planen. Det understrekes at investeringsbeløpene til barnehagene bygger på foreløpige beregninger og er høyst usikre, og detaljprosjekteringen kan medføre høgere beløp. Opprustingsplan skolebygg I henhold til gjeldende økonomiplan avsettes 11,4 mill. kroner til skoleanlegg. Bevilgningen må fordeles nærmere ved detaljbudsjetteringen men gjenspeile investeringer som følge av endret skolestruktur. For Steinkjer skole er det i opprustingsplan for skolebygg forutsatt riving av kinobrakka, arealøkning i gymnastikkbygg og ombygging av 2. etasje i Sannan barnehage. Det er ikke avklart hva som blir den endelige løsningen for skolen og planene vil inngå som en del i den pågående planleggingen av ny 4 avd. barnehage på Sannan. Budsjettrammen er i opprustingsplan for skolebygg satt til kr. 5,8 mill. og er uansett løsning langt under anslåtte kostnader. Prosjektet utredes sammen med barnehagen og må påregnes behandlet som budsjettendringssak i løpet av Tidligere program for opprustning av Steinkjer skole ble antydet å utgjøre kostnader i området kr mill. Bredbånd Investeringene i bredbånd videreføres i tråd med økonomiplanen. Investeringsutgift i 2013 kr. 0,3 mill. Fra og med 2012 gis det ikke tilskudd fra fylkeskommunen til legging av trekkrør for senere bredbåndsutbygging. For at det fortsatt skal kunne legges trekkrør ved nyanlegg for vei, vann og 75

77 avløp i henhold til må det bevilges kommunale midler. Det er ikke anledning til å nytte vann- eller avløpsgebyr til denne utbyggingen. Gatelys Investeringene i gatelys videreføres i tråd med økonomiplanen. Investeringsutgift i 2013 kr. 4,0 mill. Arbeidet med utskifting av gatelysarmaturer til nye armaturer med LED-lys fortsetter som beskrevet i Gatelysplanen med de tilpasninger som under veis viser seg å være fornuftige. Kommunale veger Vedtatt budsjettramme på kr. 7,0 mill. årlig videreføres. Steinkjer kommune har om lag 306 km veger og 39 bruer. Fremkommeligheten og trafikksikkerheten på det kommunale veinettet er variabel, særlig i teleløsningsperiodene hvor det blir innført aksellastrestriksjoner. I flere sentrumsgater og gater i boligfelt er asfalten i oppløsning. Det er gjennomført en vesentlig rehabilitering og utskifting av kommunale bruer. Steinkjer kommune har de seneste år satset aktivt på trafikksikkerhetsarbeid og universell utforming. Steinkjer er utpekt til sykkelby av staten, noe som tilfører kommunen kr. 5,5 mill. til bedring av fremkommeligheten og trafikksikkerheten for syklende over en fireårsperiode. Fra stasjonsområdet over jernbane og E6 til Sørsileiret var det planlagt å bygge gangbru. Dette prosjektet ble stanset sommeren 2012 og frigjør både kommunale og private midler som kan benyttes til å utvikle området mellom Sørsileiret og stasjonsområdet. Mye av veimidlene for 2013 vil benyttes i fellesprosjekter med vann- og avløpsanlegg og budsjettrammen gir ikke mye rom for oppgradering av øvrige veier. Vannforsyning Vedtatt budsjettramme for 2013 er kr. 10,0 mill. i tråd med økonomiplanen. Det meste av midlene for 2013 vil bli anvendt til utskifting av gamle ledningsanlegg der det er dårlig vannkvalitet og mye kostnader til reparasjoner. Disse prosjektene er oftest fellesprosjekter med avløp og vei hvor forfallet på de samme strekningene også er stort. Dette er hovedsakelig prosjekter som er medtatt som tiltak i gjeldende kommunedelplan for vannforsyning og avløp. Avløp Vedtatt budsjettramme for 2013 er kr. 12,0 mill. i tråd med økonomiplanen. Avløpsnettet er godt utbygd, men det består også til dels av gamle ledningsnett. Mange gamle avløpsledninger i sentrum har lekkasjer som gjør at sjøvann kommer inn i ledningene. Det er et stort behov for rehabilitering og separering av avløpsanlegg i sentrum. Dette er kostnadskrevende anlegg, som er nødvendige for å tilfredsstille kravene i utslippstillatelsen for Løsberga renseanlegg. Fylkesmannen har i kontrollrapport til kommunen varslet tvangsmulkt dersom konsesjonskravene ikke oppfylles innen Kommunen er i gang med denne oppgraderingen, men dette er anlegg som dekker store arealer og det tar tid før separeringen vil være ført helt frem til hovedledning for separatsystem. Ferdigstilling 76

78 av slike prosjekt vil være det som styrer det meste av innsatsen i Mange av anleggene er delvis utbedret i tidligere prosjekt, og disse ønskes nå fullført. Renseanlegget i Kvam sto ferdig i 2012 og viser seg allerede å gi meget gode resultater. Vi er i oppstarten med nytt renseanlegg i Følling, hvor vi ønsker å oppnå den samme høye kvaliteten på renseprosessen som vi nå har oppnådd i Kvam. Hovedpumpestasjonen ved brannstasjonen har vært under planlegging i lang tid og arbeidene her vil bli ferdigstilt i 2013 Dette er en stasjon so pumper alt avløpsvann fra Nordsia over til Løsberga renseanlegg. Dagens stasjon er svært nedslitt og miljøfarlig å drifte. Anlegget skulle etter planen ha vært igangsatt i 2011, men på grunn av for høye kostnader ble prosjektet vesentlig endret og oppstart utsatt til Budsjettet for 2013 vil omfatte mange fellesprosjekter med vann- avløps- og veianlegg. Renovasjon Innenfor renovasjon foreslås avsatt kr. 6,5 mill. som er en økning i forhold til vedtatt økonomiplan med kr. 5,5 mill. Alle husstander i Steinkjer omfattes av renovasjonsordningen. Avfallet kildesorteres og bringes til Tranamarka avfallsmottak. Her blir det omlastet og videresendt til gjenvinning/destruering. Restavfallet sendes til Heimdal varmesentral til forbrenning. Det foreslås bygging av garasje på Tranamarka i 2013 for renovasjonsbilene som i dag står parkert i papirhallen. Investeringsutgift ca. kr. 3,5 mill. Videre foreslås at det i Steinkjer sentrum tas i bruk nedgravde containere. Dette vil bety en stor forbedring i bybildet, både estetisk og praktisk. En regner med at et nedgravd punkt med 3 containere vil erstatte ca. 150 hjulbeholdere. Investeringsutgift kr. 3,0 mill. Parker Investeringene i parkanlegg videreføres i tråd med økonomiplanen. Investeringsutgift i 2013 kr. 0,2 mill. Det vil bli oppstart med planlegging av utbedring av Rådhusparken samt området mellom stasjonsområdet og Sørsileiret. Ferdigstilling av Trifolium labyrint vil bli planlagt og tid for ferdigstillingen er avhengig av når og hvordan finansieringen skjer. Idrettsanlegg Investeringene i idrettsanlegg videreføres i tråd med økonomiplanen. Investeringsutgift i 2013 kr. 3,8 mill. På Guldbergaunet stadion bør kunstgressdekket på hovedbanen skiftes. Banen benyttes i ca. 10 måneder hvert år og blir dermed brøytet fra midten av januar og ut vintersesongen. I kombinasjon med stor aktivitet har dette gjort at dekket er helt utslitt. For kunstgressbaner kan det gis inntil 1/3 av anleggskostnaden som tilskudd fra spillemidler ved rehabilitering. Banen på Guldbergaunet er 10 år i 2013, og det er søkt om tilskudd for å gjennomføre dette prosjektet i

79 Kartverk Vedtatt budsjettramme på kr pr. år videreføres. Kommunen har ansvar for å holde à jour kartverk for hele kommunen. Kartverket omfatter geografisk informasjon i form av ulike temakart i digital form. Kommunen har et samarbeid med andre kartetater, særlig Statens kartverk, som forplikter kommunen økonomisk, samtidig som samfinansiering sparer partene for store kostnader. Utviklingen av digitale kart er en viktig premiss for mye av den kommunale planleggingen. Maskinanskaffelser VAR Innen renovasjon er det avsatt midler til jevnlig utskifting av renovasjonsbiler og maskiner etter fastsatt plan. Bilene byttes ut når det er økonomisk fordelaktig for kommunen. I tråd med økonomiplanen settes av kr. 2,7 mill. i Maskiner og utstyr skattefinansiert del Vedtatt budsjettramme videreføres. Budsjettmidlene benyttes til diverse maskiner og utstyr innen veg, parkering, renhold og energimerking av bygg. I tråd med økonomiplanen settes av kr. 0,8 mill. i Kommunale bygg/enøk Vedtatt budsjettramme videreføres med kr. 2,5 mill. i Det avsettes midler til renovering av skolebygg, sentral driftskontroll og andre energisparende tiltak i kommunens bygningsmasse. 78

80 Avdelingens måleskjema i økonomiplan perioden med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner: Mål Indikator Resultatmål Nå (2011) Ambisjonsnivå Gi befolkningen mulighet til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk Antall kinoforestillinger Antall besøk ved kinoforestillinger Antall besøk ved biblioteket Antall utlån av andre media fra biblioteket SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere En vellykket integrering av flyktninger Sikker vannforsyning Flyktningene skal ved endt introduksjonsprogram ut i arbeid eller ordinært utdanningsløp Antall innbyggertimer med avbrudd i vannforsyningen, ikke-planlagt 70 % % % Antall lekkasjereparasjoner på nettet (antall/km ledningsnett) 0,03 0,03 0,03 Et gang/sykkelstinett som legger til rette for aktivitet, trivsel og trafikksikkerhet Kommunale gater/veier i km m/belysning Antall km kommunale vei/gater SAMFUNN Effektiv og kvalitetsmessig god forvaltning og tjenesteyting Gi innbyggere og næringsliv forutsigbare og kvalitativt gode tjenester knytta til byggesaksbehandling og arealforvaltning Gj. snitt saksbehandlingstid byggesaker, ett-trinns søknader, antall dager Gj. snitt saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom Antall klager byggesak mottatt og formidlet Fylkesmannen En framtidsrettet og effektiv renovasjonsordning Kundetilfredshet Tjenestestandard Miljøstandard 71 % 88 % 94 % 73 % 89 % 94 % 76 % 90 % 95 % 79

81 Kompetanse ANSATTE Medarbeidertilfredshet Medarbeiderkartleggingen Faglig og personlig utvikling Helhetsvurdering 4,0 4,6 4,5 4,8 4,6 4,9 HMS Sykefravær 10,2 % 8 % 6 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavviksanalyser - ingen neg. avvik ingen neg. avvik Målsettingen krever følgende tiltak: Antall kinoforestillinger og antall kinobesøk forutsettes økt forsiktig over perioden, noe som er et uttrykk for at det brede tilbudet opprettholdes, og at det kommersielle tilsnittet på forestillingene ikke økes. Dette innebærer at den blanding av film for et smalere publikum, og filmer som sikrer besøk av et bredere publikum, opprettholdes. Det forutsetter videre at den kvalitet som er opparbeidet mht teknisk utstyr ved kinoen, må opprettholdes. En svak økning i utlån av andre medier enn bøker, fordrer at biblioteket gis nødvendige økonomiske rammer for å sikre en oppdatert beholdning av dette tilbudet. Slike medier har i all hovedsak kortere levetid enn bøker, men viser på landsbasis en økning i utlånsomfang. Det er trolig at framtidas utlån ligger på dette segmentet. Bibliotekets økonomiske rammer knytta til innkjøp må derfor sannsynligvis legges på et noe høyere nivå enn dagens. Sikker vannforsyning forutsetter at den investeringstakten som det er lagt opp til i renovering av ledningsnett, opprettholdes. Dersom gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker og oppmålingssaker skal vise den ønska utviklingen, må kompetanse på dette området opprettholdes i organisasjonen. Dette krever både at ansatte gis handlingsrom til faglig oppdatering, konkurransekraftige vilkår ved rekruttering og ivaretakelse av senioransatte. Dette innebærer eksempelvis at også faktorer ut over lønn må målbæres ved rekruttering, eks svært ordna arbeidstid og godt arbeidsmiljø. Det er anført som en målsetting at antall klagesaker på byggesaker som oversendes til Fylkesmannen for behandling ikke skal vise noen økende tendens. Dette forutsetter at kvalitet på byggesaksbehandlingen i utgangspunktet, som også fordrer at eksisterende kompetanse opprettholdes i organisasjonen. En framtidsrettet og effektiv renovasjonsordning vil omfatte både husholdningsrenovasjon og ordninger knytta til næringsavfall. Måleparametre ved renovasjonsordningens brukerundersøkelser skal ikke vise en fallende tendens. Dette innebærer at renovasjonsordningen må gis rom til en 80

82 økonomi som både sikrer opprettholdelse av servicenivået, og at dagens standard på behandling av avfallet opprettholdes og økes. Et gang/sykkelstinett som legger til rette for aktivitet og trafikksikker ferdsel, er viktig både for trivsel og for folkehelse. Ambisjonsnivået i forhold til valgte måleparametre forutsetter ingen økning i antall km kommunal vei/gate, men en svak økning i antall km belyst strekning. Dette henger sammen med at både den opplevde og den reelle sikkerheten for gående/syklende øker ved belysning. Det er ikke noe mål i seg selv at antallet km kommunal vei/gate skal økes, men ut fra sikkerhet og ønsket om økt aktivitet, er det en målsetting at andelen belyst kommunal vei/gate skal økes. Økningen forutsetter at dette skjer på en kostnadseffektiv måte i forhold til drift, og i forhold til den effekt som er ønska, må også økningen komme i de mest befolkningstette områdene av kommunen. En vellykket integrering av flyktninger fordrer innsats fra mange tjenester og fra store deler av samfunnet. Det er imidlertid sannsynlig at innsats på et tidlig stadium i bosettingen både vil sikre en mest mulig vellykket integrering og en minst mulig ressursinnsats for å nå dette målet. 81

83 5.5 Helse Type Beskrivelse Fremskrevet budsjett 13/basis Gjeldende øk plan Helse - Tilskudd/kjøp av tjenester Jarlegården Gjeldende øk plan Helse - Tilbakeføring - reduksjon forebyggende tiltak barnevern Gjeldende øk plan Helse - Fullfinansiering av psyk.stilling innenfor barn/familie Gjeldende øk plan Helse - Økning til 100% kreftsykepleier Gjeldende øk plan Helse - Åpen barnehage - reduksjon (helårsvirkning) Gjeldende øk plan Helse - Legevakta - nytt nødnett Gjeldende øk plan Helse - Reduksjon - barnevernsutgifter Gjeldende øk plan Helse - Bruk av bunde fond (dekker opp manglende helårsvirk 2012) Gjeldende øk plan Helse - Fyrgata/Sjøsida legekontor - økte utgifter Gjeldende øk plan Helse - Red. av 0,5 årsv. helsesøster flyktn. fra (helårsvirkn) Gjeldende øk plan Helse - Reduksjon av Home Start (helårsvirkning) Gjeldende øk plan Helse - Reduksjon kommunehelsekoordinator Gjeldende øk plan Helse - Reduksjon av 0,5 årsv innenfor barn/fam. fra Gjeldende øk plan Helse - Reduksjon av driftsavtale fysioterapi 2012 (helårsvirkning) Formannskapets vedtak Helse - Opprettholdelse av Home Start i 40% stilling (FS 12/55) Helårseffekt budsjettjust Helse - Kompensajon helårsvirkning økte satser fosterhjem Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap Helårseffekt budsjettjust Helårsvirknin av lønnsoppgjør økning lørdag-/søndagstillegg Helårseffekt budsjettjust Felles - helårsv. satsøkn leger, fysio og fosterhj.godtgj. barnev Helårseffekt budsjettjust Helårsvirkning av lønnsoppgjør kap. 4 korrigering Budsjett tekniske justeringer Helse - Overføring husleieutgifter NAV sosiale tjenester til eiendom Rådmannens forslag Helse felles - Ekstern delfinansiering kommunehelsekoordinator Rådmannens forslag Helse felles - Interkommunalt samarbeid folkehelsekoordinator Rådmannens forslag NAV - Nedbemanning 2 årsverk fra Rådmannens forslag Arbeidssentralen - nedleggelse UngTiO Rådmannens forslag Dag- og døgnrehabilitering - Optimalisering av drift Egge Helsetun Rådmannens forslag Barn og familie - endret organisering Home Start og Åpen barnehage Rådmannens forslag Barnevern - Opprettelse 1 nytt årsverk fra Rådmannens forslag NAV - delvis bortfall av generelt innsparingskrav lagt inn i Rådmannens forslag NAV - økte utgifter økonomisk sosialhjelp Rådmannens forslag Barnevern - økte plasseringsutgifter Rådmannens forslag Helse - Overf. av budsj.midler medfinans. fra budsj.område rådm Rådmannens forslag Felles - Reduserte utgifter pensjon basis Tiltaksforslag fra Avdeling Avlastning barn og unge - Redusert tilbud avlastningsboligen Tiltaksforslag fra Avdeling Avlastning barn og unge - Økte inntekter ressurskrevende brukere Tiltaksforslag fra Avdeling Avlastning barn og unge - Reduserte driftsutgifter avlastning Tiltaksforslag fra Avdeling Helse felles - økte utgifter medfinansiering Tiltaksforslag fra Avdeling Helse felles - økte andel driftsutg DMS inkl lønns. og prisvekst Tiltaksforslag fra Avdeling Barn og familie - Nedbemanning 1 årsverk fra Tiltaksforslag fra Avdeling Barn og familie - samordning av helsestasjonstj. (Mære og Beitstad) Tiltaksforslag fra Avdeling Arbeidssentralen Red. bemanning med 0.57 årsverk fra Tiltaksforslag fra Avdeling Helse felles - Reduksjon stab med 0.2 årsverk fra Tiltaksforslag fra Avdeling Legevakt og legetjenester - Forskyvning av utgifter nødnett Tiltaksforslag fra Avdeling Arbeidsentralen - Bruk av bundet driftsfond Tiltaksforslag fra Avdeling Helse - Reduserte driftsmidler enhetene Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Barn og familie - økte lønnsutgifter jordmor Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Dag- og døgnrehab - opphevelse feriestenging Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Arbeidssentralen - økt husleie tilbygg Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet NAV - økt administrasjonsandel til staten Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet NAV - økte utgifter kjøp av tjenester eksisterende avtaler Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet NAV - økte utgifter kvalifiseringsordningen Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Avlastning barn og unge - økning ekstrahjelp Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Avlastning barn og unge - lønnskompensasjon variabel lønn Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Dag- og døgnrehab - komp. for red. av driftstilskudd fysioterapeaut Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Legevakt og legetjenester - red. av overf til Norsk pasienterstatning Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Arbeidssentralen - reduserte driftsutgifter Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Dag- og døgnrehab - ref. for stønad til helsetj. mottatt i EØS-land

84 Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Legevakt og legetjenester - økt basistilskudd nye legehjemler Tiltaksforslag fra Tjenesteenhet Arbeidssentralen - indeksregulering husleie/overføring STAS as Forslag budsjettramme Faktaopplysninger Budsjettområdet omfatter de 8 tjenesteenhetene: NAV, Barn og familie, Avlastning barn og unge, Dag- og døgnrehabilitering, Arbeidssentralen, Legevakt og legetjenester, Barnevern og DMS Inn- Trøndelag. I tillegg har avdelingen kommuneoverlegen, folkehelsekoordinator, koordinator innen psykisk helse, systemansvar for kommunens Koordinerende enhet og kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag. Fire av enhetene har døgnkontinuerlige tjenester. Legevakt og legetjenester og DMS Inn-Trøndelag har et tilbud gjennom interkommunalt samarbeid. Avdelingen har i alt 155,88 årsverk fordelt på rundt 230 medarbeidere. Nærværsprosenten er i gjennomsnitt rundt 93 % for de første kvartalene Samhandlingsreformen og de nye lovforslagene, Lov om folkehelsearbeid og Lov om helse og omsorgstjenester med tilhørende forskrifter, gir kommunens tjenestetilbud nye utfordringer i kommende planperiode. Avdelingen ivaretar store deler av arbeidet med utvikling og tilpassing av nye prosjekter knyttet til samhandlingsreformen både internt i kommunen og opp mot de 3 andre kommunene i Inn- Trøndelagsamarbeidet. Reformen trådte i kraft fra med en mulighet for gradvis tilpassing av tjenesteproduksjon og sørge for-ansvaret fram til Det betyr at kommunens tjenester i denne økonomiplanperioden skal dreies mer mot forebygging og samhandling for en friskere befolkning. For øvrig har kommunehelsesamarbeidet søkt og mottatt i overkant av 1,7 mill. kroner i 2012, som søkes videreført i planperioden. Viktige prosjekter innen dette interkommunale samarbeidet er: - Opprettelse av Frisklivsatsing få den sykmeldte delen av befolkningen tilbake til jobb. - Etablering av lærings og mestringssenter samhandling om unge voksne med sammensatte problemer. - Tilknytning av flere helsetjenester til Helsenett forbedring av kommunikasjon og dokumentasjon. - Elektronisk registrering av arbeid med Individuelle Planer finne gode datasystemer for registrering. - Utredning Inn-Trøndelag Helsehus. - Kreftkoordinator i Inn-Trøndelag Hovedutfordringer og forslag til satsingsområder i vedtatt kommunedelplan for habilitering og rehabilitering og kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse ligger til grunn for prioriteringer og videre forslag til budsjett 2013 og økonomiplan

85 Årsverk 2012 Årsverk 2013 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Administrasjon helse 1) 5,1 1,40-0,30 6,2-1,7 4,5 Tj.enhet barn og familie 24,7 1,00-2,8 22,9-1,6 21,3 Tj.enhet avlastning barn og unge 12,7 12,7 12,7 Tj.enhet dag- og døgnrehabilitering 21,69 21,69 21,69 Tj.enhet arbeidssentralen 13,79 13,79-0,57 13,22 Tj.enhet legevakt og legetjenester Tj.enhet NAV 23,5 23,5-2,00 21,5 Tj.enhet barnevern 19,25 19,25 2,00 21,25 Tj.enhet DMS Inn-Trøndelag 17,85 17,85 17,85 156,58 2,4-3,1 155,88 2,00-5,87 152,01 1) Det forutsettes hovedsakelig ekstern finansiering av kommunehelsekoordinator i 100 % stilling og folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Tjenesteproduksjonen i innenfor de ulike tjenestene NAV velferd Enheten består av psykiatriske sykepleiere, økonomisk rådgiving, disponeringsveiledning, voksen- TIO, kvalifiseringsprogrammet, feltarbeidertjenesten og sosialt team med i alt 23,5 årsverk og 30 ansatte. Utfordringer: Kommunen vedtok å øke sosialhjelpssatsene i Forventet effekt i form av reduserte tilleggsytelser og over tid lavere sosialhjelpsutbetalinger, fordi ansatte kunne ha større fokus på veiledning, har tatt noe lengre tid enn forutsatt. I tillegg har antallet henvendelser, spesielt fra ungdommer, vært økende. Steinkjer har, over noen år, hatt svært god erfaring med bruk av kvalifiseringsprogrammet og dette søkes fulgt opp gjennom budsjettforslaget. Samlet sett nødvendiggjør dette økte ressurser innenfor enheten tilsvarende 2,1 mill. kroner. NAV registrerer en bekymringsfull utvikling av ungdommer innenfor rusmiljøet i Steinkjer. Dette er sammenfallende med erfaringer som både legevakt, barnevern og politi uttaler. Undersøkelser viser også at psykiske lidelser er den største årsaken til at unge blir uføre. Psykiske lidelser henger ofte sammen med rus. NAV Steinkjer ser også en bekymringsfull økning i antall gjeldssaker. Det er tatt flere grep for å løse dette, blant annet gjennom opplæring av samtlige veiledere ved NAV Steinkjer. Den utgiftsøkning som kommunen må påregne på bruk av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad i 2013 forutsettes hentet inn. Det foreslås å opprettholde aktiviteten knyttet til det forebyggende arbeidet overfor unge og utsatte grupper, men ser at driften ved dagtilbudet ved Sneppen bo- og kompetansesenter ikke kan forsvares videreført innenfor budsjettrammen. Målet 84

86 med tiltaket har vært å bygge en samlet og robust rustjeneste i Steinkjer med et tydelig sentrum. Tilbudet, som omfatter varmmat, dusj, sårstell, urinprøvetaking, medisinering osv, betjener i dag mellom rusmisbrukere i løpet av året. Det vil videreføres en koordinatorstilling innenfor rusområdet, lokalisert til NAV, mens 1,8 årsverk knyttet til daglig virke ved Sneppen avvikles. En nedleggelse av lavterskeltilbudet innebærer at deler av oppgavene, som medisinering og prøvetaking, må utføres av hjemmetjenesten. Barn og familie Tjenesteenheten har 22,9 årsverk og 38 ansatte. Enheten gir tjenester innen svangerskapsomsorg, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, helsetjeneste for flyktninger og asylsøkere, fysio- og ergoterapitjenester for barn, Forebyggende familieteam, Home Start og Åpen Barnehage. Tjenesten gir hjelpe- og støttetjenester til barn i alderen 0-20 år og deres familier som er relatert til utvikling, oppdragelse, helse, habilitering og nettverk, helsetjeneste til flyktninger og asylsøkere, vaksinasjoner og veiledning til innbyggerne ved feriereiser og opphold i utlandet. Mål for tjenesten i 2013 er: - Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal tilby alle barn og unge basisvaksinering. - Alle nyfødte skal ha tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonstjenesten - Tjenesten skal delta i tverrfaglig samhandling i Familiens Hus, og bidra til helhetlig oppfølging av familier med behov for hjelp og støtte. Utfordringer: Enhetens rammer i 2013 vil bli strammere sammenlignet med Dette innebærer: - Reduksjon av 0,5 årsverk innenfor enhet barn og familie. Dette fører til nedlegging av BAPPgrupper for ungdom samtalegrupper for barn med psykisk syke foreldre og legeressurs i helsestasjonen. - Reduksjon av 1 årsverk pedagogisk psykologisk rådgiver i skolehelsetjenesten. Stillingen ble opprettet gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse for å kunne hjelpe elever med psykososiale vansker. Videre arbeid på området må ses i sammenheng med igangsatt gjennomgang av PP tjenesten. - Reduksjon med 0,1 årsverk ved Home Start / Åpen barnehage. Det arbeides med samlokalisering av tilbudet gjennom Strukturplan for barnehager. - Det foreslås flytting av Mære og Beitstad helsestasjon for å optimalisere utnyttelsen av helsesøsterressursen og der i gjennom skape en bedre tjeneste. Avlastning barn og unge Tjenesten har 12,7 årsverk og 25 ansatte. Avlastning gis i form av hjemmeavlastning og /eller tilbud i avlastningsbolig. De som søker avlastning har krav på tjenesten så lenge de innfrir kriteriene i henhold til helse og omsorgstjenesteloven. Det er kun omfanget av tjenesten kommunen kan være med å styre. 85

87 Pasientrettighetsloven og kvalitetsforskriften stiller strenge krav til innhold i barnas avlastningsopphold. Det skal legges stor vekt på brukermedvirkning og tilrettelegging/oppfølging av individuelle behov på alle områder inkludert fritidsaktiviteter. Målet for avlastning barn og unge er å kunne gi gode tjenester der myndighetskrav i følge lovverk og kvalitetsforskriften følges. Dette klarer enheten ved å gi gode brukerturnuser, hvor brukermedvirkning og individuell oppfølging gis. Dagens netto budsjettramme videreføres på om lag samme nivå. Dag- og døgnrehabilitering Enheten har 21,69 årsverk fordelt på 29 ansatte bestående av sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, tilsynslege, kokk og assistenter. Dagrehabiliteringstilbudet har ca henvendelser årlig. Antall henvendelser til tjenesten har økt med ca. 60 nye for hvert år. Dagrehabilitering er for personer som bor hjemme, men som trenger fysisk, psykisk og sosial trening og mestring, samt tilrettelegginger og oppfølging i hjemmesituasjon i skole og på arbeidsplassen. Logopedtjenesten for voksne kjøpes på timebasis. Døgnrehabiliteringstilbudet har 15 korttidssenger og er et tilbud til personer som har behov for rehabilitering og døgnkontinuerlig tilsyn, pleie og oppfølging etter sykehusopphold, sykdom, skade eller ved gradvis funksjonsfall. Det er stort fokus på selvhjulpenhet, fysisk, psykisk og sosial mestring under oppholdet. Det planlegges ca. 140 inn/utskrivninger i 2013 og av disse forventes ca 70 % å skrives ut til heimen, mest mulig selvhjulpen. Enheten driver et vaskeri som vasker pasientklær og arbeidstøy ved Egge Helsetun, og et mottakskjøkken som er i drift 365 dager i året. 11 privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale er i tillegg tilknyttet enheten. Mål for tjenesten i 2013: - Rehabiliteringstjenesten skal fremme god helse og forebygge funksjonsfall hos den eldre delen av befolkningen. - Alle med behov for rehabiliteringstiltak skal få det innen rimelig tid Utfordringer: I budsjettet for 2013 ligger plan om utredning som skal foreslå tiltak for å optimalisere driften ved Egge Helsetun, som i tillegg til rehabiliteringsavdelingen består av en somatisk enhet inklusive Gluggen (demens) og DMS Inn-Trøndelag. Effektivisering av driften ved Egge Helsetun forventes å gi en innsparing innenfor avdelingene helse og omsorg med til sammen 1,2 mill. kroner. Arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Enheten har i ,79 årsverk fordelt på 17 ansatte bestående av hjelpepleiere, fysioterapeut, sosionom, omsorgsarbeidere, snekker og assistenter. De store utgiftene ved enheten er lønn, husleie og overføringer til STAS AS. Målet for enheten er å gi arbeid, sysselsetting og aktivitet til alle som faller utenom det ordinære arbeidsmarkedet, samt rehabilitere tilbake til utdanning og arbeid i den grad det er mulig. 86

88 Tjenesten gir tilbud til om lag 100 brukere. Utfordringer: Det er ikke funnet rom for videre drift av UngTio i budsjettet. Tiltaket er tidligere i hovedsak finansiert gjennom øremerkede midler som nå er innlemmet i rammeoverføringene til kommunen. Det er påstartet en prosess i avdeling for oppvekst for å se på mulighetene for denne gruppen ungdommer innenfor de rammer som avdeling oppvekst har avsatt som delfinansering av tiltaket i sitt budsjett. Arbeidssentralens budsjett er redusert med 0,57 årsverk som innebærer krav til effektivitet i tjenesten og optimalisering av tilbudet men dog slik at berørte brukergrupper fortsatt skal ivaretas på en god måte. Legevakt og legetjenester Legevakta har 18 årsverk og 37 ansatte. Tjenesteenheten omfatter kommunal legevakt, interkommunal legevakt med kommunene Snåsa og Verran, psykososialt støtteteam, fastleger, offentlig legearbeid, turnusleger og kreftsykepleietjeneste. Tjenesteenheten administrerer 18 avtaler med privatpraktiserende leger. Det planlegges økning med 2 nye fastlegeavtaler i 2012 og 1 ny avtale i Målet for enheten er tilgjengeligheten til fastleger i Steinkjer skal bedres gjennom økning av legehjemler. Utfordringer: Bemanningen ved legevakta på søndag formiddag er lav. Pågangen av telefoner og pasienter er så stor, at det er nødvendig med to sykepleiere på vakt. Ved evt. opprettelse av interkommunale øyeblikkelig hjelp plasser ved DMS i 2013 hvor legevaktslegene skal fungere som medisinskfaglig ansvarlig, vil økt bemanning for sykepleier være nødvendig. En slik kostnad vil fram til 2016 dekkes av Helseforetaket. Det ligger en innsparing på kr til dekning av pasientskadeerstatning. Beløpet er noe uforutsigbart, men det forventes at en innsparing på foreslått beløp lar seg gjennomføre. Barnevern Barneverntjenesten har 19,25 stillinger og 23 ansatte. 1,25 årsverk statlig styrking av barneverntjenesten fra april 2011 og 1,5 årsverk til generelt forebyggende arbeid, jf. Strategi for forebyggende tiltak for utsatte barn og unge. Mål for barneverntjenesten i 2013: - Tidlig og riktig hjelp til barn og unge, der de er til daglig, i heim, barnehage, skole og fritidsmiljø. - Overholdelse av myndighetskravene i barnevernloven vedrørende saksbehandlingen. 87

89 Utfordringer: På grunn av mange nye plasseringer i løpet av 2. halvår 2012 er det nødvendig å styrke plasseringsutgiftene med 4,55 mill. kroner i For å kunne ivareta lovpålagte oppgaver og myndighetskrav er det lagt inn en økning av bemanningen med 1 årsverk. Økende alvorlighetsgrad, bla. pga. vanskjøtsel, fysiske-, psykiske- og seksuelle overgrep gjør at hver enkelt sak krever mer tid og ressurser. Det arbeides med en lang rekke saker som omhandler vold mot barn. Dette har resultert i svært mange akuttsaker og et stort antall saker i fylkesnemnda og i retten. Det arbeides iherdig for å ivareta det økende behovet for forebyggende arbeid i heimene. Pga alvorlighetsgrad i sakene er dette også et ressurskrevende arbeid. Innslag av vold og trusler mot ansatte har økt, og dette hemmer i en del situasjoner effektiviteten, fordi medarbeidere ikke kan være alene på oppdrag. Etablering av akuttberedskap i kommunene i Nord- Trøndelag vil kunne avhjelpe arbeidsbelastningen i tjenesten. Aktiviteten i generelt forebyggende arbeid, som på sikt kan bidra til å redusere behovet for plasseringer, er i gang med 1,5 årsverk. Det arbeides blant annet med et 5 - årig forsknings- og kompetanseprogram for barnehagene i samarbeid med avdeling for Oppvekst og NTNU. Medarbeiderne i generelt forebyggende arbeid bidrar sterkt til gjennomføringen av hele "Strategi for forebyggende tiltak for utsatte barn og unge". Som et resultat av disse utfordringene foreslås budsjettet for barneverntjenesten styrket med kr 4,5 mill. inkl. 1 nytt årsverk. I tillegg beregnes 1 årsverk av statlige øremerkede midler. DMS Inn-Trøndelag DMS Inn-Trøndelag har 17,85 årsverk og 24 ansatte med fysioterapeut, spesial sykepleiere, sykepleiere og leder. Legeressursen er to 50 % stillinger som pr. d.d. er tilsatt ved Sykehuset Levanger. Ut over dette kjøpes det farmasøyt- tjeneste ved Sykehus Apoteket. DMS Inn-Trøndelag er etablert med 16 intermediære senger, og mottar pasienter fra Helse Nord- Trøndelag HF og i enkelte tilfeller pasienter fra St. Olavs. Pasienter kommer til DMS i stabil fase, med avklart diagnose der medisinsk behandling er igangsatt. Nye etableringer ved DMS i 2012 som videreføres i 2013: - Røntgen er åpen 2 dager i uka - Ortopedisk poliklinikk er åpen en dag i uka. - Dialysen er åpen tre dager i uka. Etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp -senger ved DMS Inn-Trøndelag er under planlegging. Det medfører behov for økte ressurser til lege, sykepleier og radiograf. Utfordringer: Årsbudsjettet for 2013 for den totale driften ved DMS reduseres med ca. kr ved å redusere korttids vikarinnleie. 88

90 Gebyrer / betalingssatser i 2013 Korttidsopphold i institusjon 1) kr. 137,- pr. døgn 1) Vil bli regulert i tråd med statlige satser Leie av hjelpemidler kr. 100,- Investeringsbudsjettet i kr. - faste priser Div. utstyr og garasje ved Arbeidssentralen 200 IT helsenett (jfr. avdeling for omsorg)

91 Avdelingens måleskjema i økonomiplan perioden med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner: Mål Indikator Dagens nivå Resultatmål Ambisjonsnivå SAMFUNN Et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Den yrkesaktive delen av befolkningen skal øke. Yrkesaktivitet Menn Kvinner Befolkning i yrkesaktiv alder 70,2 % 63,0 % 64,6 % 70,2 % 63,0 % 64,6 % 75 % 67 % 70 % %-vis uføre under 45 år 3,1 % 3,0 % 2,5 % Kommunen skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende innsats Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal tilby alle barn og unge basis-vaksinering 100 % 100 % 100 % Alle nyfødte skal ha tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonstjenesten 90 % 95 % 95 % Sykmeldte skal få tilbud om frisklivresept 0 10 % 40 % God tilgjengelighet til fastleger 5 åpne fastlegehjemler INNBYGGERE / BRUKERE Sikre arbeid og aktivitet kortest mulig tid på økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisk sosialhjelp Antall deltakere på KVP 3 mnd 20 3 mnd 30 2 mnd 25 Forebygge fattigdom og sikre rettigheter og gode overganger til arbeidsliv Antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp år Antall gjeldssaker reduseres ved å kartlegge og veilede på et tidlig stadium Antall gjeldssaker Kommunen skal ha et avlastningstilbud for barn og unge med god kvalitet og med fokus på individuell tilpasning. Alle skal ha tilbud om årlige foreldresamtaler, individuell plan og ansvarsgrupper 100 % 100 % 100 % 90

92 Samhandling i kommunen mellom hjelpetjenester for barn og unge og foreldre/voksne. Økning i antall samhandlingssaker i Familiens Hus 7 stk 10 % 30 % Barnevernstjenesten skal oppfylle myndighetskravene i barnevernloven. Resultatene i kvartal- og halvår - rapportering innen fristen 80 % 90 % 100 % Tidlig og riktig hjelp til barn og unge der de er, i heim, barnehage, skole og fritidsmiljø. Antall nye meldinger til barnevernet Rehabiliteringstjenesten skal fremme god helse og forebygge funksjonsfall hos den eldre delen av befolkningen Alle som fyller 80 år skal få besøk av fysio- og ergoterapeut av rehab.sykepleier, fysioog ergoterapeut 90 % 90 % 100 % Eldre skal bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne, lengst mulig. Rehabilitering døgnopphold prosentandel utskriving til heimen 70 % 70 % 70 % Alle med behov for rehabiliteringstiltak skal få det innen rimelig tid. Det skal ikke være ventetid på rehabilitering 3 uker 2 uker 0 Alle skal få fysikalsk behandling ved behov Ventetid hos privatpraktiserende fysioterapeut reduseres. 9 mndr 50 % 50 % Arbeid, sysselsetting og aktivitet for alle. Ungdom som står i fare for eller har droppet ut av skole 24 % 20 % 10 % Dagtilbud til alle med ulik type funksjonssvikt 80 % 80 % 80 % Alle rusavhengige som søker rehabilitering skal få tilbud om plass 100 % 100 % 100 % Innbyggernes tilfredshet med legetjenesten i Steinkjer. Tilgjengelighet på tlf Legens evne til å lytte Rask hjelp i akutte situasjoner 66 % 90 % 86 % 80 % 95 % 90 % 90 % 95 % 90 % DMS Inn-Trøndelag skal ha god pasientflyt %-andelen overliggere 13 %

93 God samhandling rundt innbyggerne med sammensatte behov Antall aktive Individuelle planer (IP) Antall koordinatorer ANSATTE Ansatte skal ha god kompetanse i helse og rehabiliterings-området Gjennomføre kompetanseheving i hht kompetanseplan 70 % 90 % 100 % Medarbeider-tilfredshet Gjennomsnittstall 4,5 4,6 4,7 HMS Nærværsprosent 93 % 93 % 93 % Ansatte skal oppleve sikkerhet på arbeidsplassen og i tjenesteutøvelsen Alle som opplever vold og trusler på arbeidsplassen og i tjenesteutøvelsen skal få tilbud om oppfølging 100 % 100 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik 1,7 % ingen neg. avvik ingen neg. avvik 92

94 HOVEDOVERSIKTER 93

95 HOVEDOVERSIKT - DRIFT Rev. budsj. Budsjett Økonomiplan Avdeling Faste priser Rådmannen / stabsfunksjoner Oppvekst Omsorg Samfunnsutvikling Helse Sum drift avdelingene Frie inntekter Integreringstilskudd Eiendomsskatt Renteutgifter Mottatte renteutgifter utlån Renteinntekter Ovf. fra Steinkjerbygg - selgerkreditt Avdragsutgifter Renteutgifter internt fordelt Avdragsutgifter internt fordelt Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjon omsorg Rentekompensasjon skoler Momskompensasjon Vertskommunetilskudd asylmottak Konsesjonskraftinntekter Diverse utgifter Pensjonskostnader - økning Interne overføringer Avsetning disposisjonsfond Bruk disposisjonsfond Overføring investeringsregnskapet Sum

96 HOVEDOVERSIKT INVESTERING Rev. budsj. Budsjett Økonomiplan Avdeling Rådmannen / stabsfunksjoner Oppvekst Omsorg Samfunnsutvikling Helse Sum investering avdelingene Husbanken - start lån Avdrag start lån Egenkapitalinnskudd KLP Kjøp av aksjer/andeler Sum finansieringstransaksjoner Sum finansieringsbehov Mottatte avdrag utlån Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av lån Salg av aksjer / andeler Overføring fra driftsbudsjettet Sum finansiering

97

98 INVESTERINGER Opprinnelig Budsjett- Revidert Budsjett Økonomiplan Konto Kontotekst Funksjon Prosj Prosjekttekst budsjett endring budsjett Ansvar 1100: Rådmannen Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) 1200 Arkiv Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) Felles - Nytt kvalitetssystem Ansvar 1111: Økonomitjenesten Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) Økonomitjenesten - utvikling Agresso styringssystemer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Økonomitjenesten - utvikling Agresso styringssystemer Overføringer til andre (uten motytelse) Kirkelig Fellesråd, utlån Overføringer til andre (uten motytelse) Kirkelig Fellesråd - Steinkjer kapell Ansvar 1112: IKT- og kontorstøttetjenesten Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) IT-investeringer Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) Telefoni Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) DIFI - Felles AD og arbeidsflate IKT Vedlikehold, nybygg, byggtjenester IT-investeringer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Telefoni Vedlikehold, nybygg, byggtjenester DIFI - Felles AD og arbeidsflate IKT Vedlikehold, nybygg, byggtjenester nettpost Vedlikehold, nybygg, byggtjenester IKT - infrastruktur Vedlikehold, nybygg, byggtjenester ipolitiker Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Elevnett - servere Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer Rådhus - nødstrømaggregat Vedlikehold, nybygg, byggtjenester IT i undervisningen Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) IT-investeringer Ansvar 2100: Oppvekst felles Vedlikehold, nybygg, byggtjenester IT-plan skole og barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Opprusting komm.barnehager Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Fagerheim skole - byggeprosjekt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge Ungdomsskole - byggeprosjekt Ansvar 3300: Helse felles Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) Teknisk utstyr - Røntgen Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) Utstyr helse og rehabilitering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2730 Garasje arbeidssentralen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Helse og rehab - IKT Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utstyr helse og rehabilitering

99 Ansvar 3390: Inn-Trøndelag DMS Vedlikehold, nybygg, byggtjenester DMS Inntrøndelag Ansvar 4500: Utvikling felles Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gate/adresseskilting Ansvar 4510: Tjenesteenhet veg, trafikk og park Kjøp av transportmidler Kostemaskin Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utskifting av parkeringsautomater Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ploger, skjær og strøutstyr Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Veghøvel Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Lastebil Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3331 Maskinanskaffelser Ansvar 4523: Avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Spylebil Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3501 Maskinansskaffelser VAR Ansvar 4524: Renovasjon Kjøp av transportmidler Hjullaster renovasjon (gebyrfin.) Kjøp av transportmidler Renovasjonsbiler Ansvar 4530: Utbygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Planlegging/prosjektering nye barnehager Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Skarpnes skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7001) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Binde skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7002) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7003) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer skole (dummy - relatert mot PROSJEKT 7005) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gangbru stasjonsområdet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sørsileiret gangveg Figga - Jæktbyen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer stasjonsområde Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Fortau Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Høvdingvegen øst for Brynjevegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bruem - Stigem, kv nr Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Hyllbrua - Skillegrind, kv nr Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bredbånd Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Elvereng bru i Ogndal Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kårbergvegen, Hamrumsåsen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester H.K.Foosnæs veg, sørvendt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Fossembrua Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinvegen og Trøavegen vest

100 02300 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Trafikksikkerhetstiltak Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Skilting for fartssone i sentrum Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Infanterivegen, 120 m Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Øvre Bakkeveg, vva Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nerhåven Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Støa bru, fysisk stenging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heistadkrysset ombygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ølvegata rehabilitering og separering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ølvisheim rehabilitering vva Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gangvei Helgesveien v/byafossen skole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - gatelysplan del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - gatelysplan del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Fossembrua (dummy - relatert mot PROSJEKT 7851) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3331 Kommunale veger Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinvegen og Trøavegen vest (dummy - relatert mot PROSJ Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Driftskontrollanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Brannstasjonen omlegging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam - Ekkerberga Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sem - Følling Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rehabilitering og ombygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Jådåren etappe Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Reinsvatnet vannb.anl, nytt filter Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bogav. fra Høvdingv - Jæktskippergt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Overføringsledning sør for Hamrum - et Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sprova mot Namdalseid et Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Høvdingeveien øst for Brynjev - vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsbergvegen, fylkesv 260 til Jotrongen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Arnungvegen - Egge gård Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Jådåren,Tessem - Westerhus - Klæth Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nesset, vest for Leksdalsvatnet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Følling, nord for Langhammer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Henning kirke-vedkvam-okstad Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Dalbygda, et.2, Oppdal-Jønnem Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Vådalsgrenda Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Stasjonsområdet - omlegging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Liavegen i Tranabakken, vann og avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Øvre Bakkeveg, vva Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utskifting sluseventiler Søndre Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsbergveien et. 2 ved Løhaugveien Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ølvisheim rehabilitering vva Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tegelverksveien ved Poppellunden, et Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3450 Vannverk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kjesbu - Bodom (dummy - relatert mot PROSJEKT 7101) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Brannstasjonen omlegging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ølvegata rehab og separering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Følling renseanlegg, rehabilitering

101 02300 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Driftskontrollanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gusthaugen - Markstein, Stod Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bogav. fra Høvdingev. - Jæktskippergt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tranabakken - omr mellom Øvre og Nedre Bakkeveg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Diverse nyanlegg og separering avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam renseanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Følling - avløp sone Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsbergvegen, fv Jotrongen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Arnungvegen - Egge gård Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Stasjonsområdet-omlegging kulvert Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Liavegen i Tranabakken, avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Øvre Bakkeveg, vva Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsbergveien, et. 2 ved Løhaugveien Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3350 Avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ølvisheim rehabilitering vva Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tranamarka, div tiltak Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Trananmarka containere Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Glassigloer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjonsbeholdere Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gassanlegg Tranamarka, oppgradering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gjenbrukstorg Semsøra,Snåsa Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utvidelse mathall Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3570 Garasjeanlegg Tranamarka Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3570 Renovasjon - nedgravde containere Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3570 Renovasjon Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nye brønner gassanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Idrettsanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Trifolium Labyrint Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Holmen i Steinkjerelva Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3801 Parker Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3801 Sentrale idrettsanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rulleskiløype Steinkjer sistadion - utvidelse Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2011 Byafossen - ny 4 avdelingsbarnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2011 Søndre Egge - ny 4 avdelingsbarnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2011 Egge - ny 4 avdelingsbarnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2011 Sannan barnehage - utvidelse med 4 avdelinger Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2011 Sørlia barnehage - utvidelse med 1/2 avdeling Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2011 Tufbakken barnehage - utvidelse med 1 avdeling Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2222 Opprustingsplan skolebygg Ansvar 4540: Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) Digitale kartverk

102 Ansvar 4550: Tjenesteenhet eiendom Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Energimerking av bygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renholdsmaskiner Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kommunale bygg/enøk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester ENØK kommunale bygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbedring brannstasjon Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ny prestebolig Salg av fast eiendom Div. tomte/eiendomssalg Ansvar 4560: Tjenesteenhet kjøkken Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utskifting maskiner sentralkjøkkenet Ansvar 4571: Tjenesteenhet bibliotek Inventar, utstyr og maskiner (kjøp og leie) Utstyr bibliotek Ansvar 4572: Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3730 Lydanlegg Dampsaga Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Stoler, lyd og bilde - Saga kino Ansvar 5100: Omsorg felles Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utstyr sykehjem, bofellesskap mv. inkl. innkjøp bil Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam eldresenter Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Stod eldresenter - ombygging Ansvar 5130: Boliger for funksjonshemmede Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Fergeland bofellesskap SUM INVESTERINGSUTGIFT Ansvar 8102: Renter og avdrag utlån Avdragsutgifter Start lån Ansvar 1111: Utlån Utlån Videreutlån Start lån fra Husbanken Ansvar 8111: Pensjon Kjøp av akjser og andeler Egenkapitalinnskudd i KLP Forsikring

103 Ansvar 8190: Interne fin.transaksjoner Kjøp av aksjer og andeler Steinkjerhallen - likviditetslån Avsatt til ubundne investeringsfond Salgs av aksjer i Naboer AB SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Ansvar 8102: Renter og avdrag utlån Mottatte avdrag på utlån Start lån Ansvar 8111: Pensjon Bruk av ubundet investeringsfond Egenkapitalinnskudd i KLP Forsikring Ansvar 8190: Interne fin.transaksjoner Bruk av lån Lånemidler Mottatte avdrag på utlån Steinkjerhallen - likviditetslån Salg av akjser og andeler Salg av aksjer i Naboer AB Overføring fra driftsbudsjettet Fra driftsbudsjettet SUM FINANSIERING TOTALER

104 Miljømerket trykksak