H». «f. Steinkjer kommune A D V O K A T Postboks Vår ref.: Deres ref.: Trondheim / mars 2017

Transkript

1 H». «f Prétoifs Steinkjer kommune A D V O K A T Postboks Steinkjer Vår ref.: Deres ref.: Trondheim / mars 2017 KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN - DETALJEREGULERINGSPLAN ROKKBERGET MASSEUTTAK Steinkjer kommunestyres vedtak av 15. februar 2017, sak PS 1/2017, om å vedta detaljreguleringsplan Rokkberget masseuttak påklages herved på vegne av Inger og Gunvald Opheim og Julie og Terje Opheim-Hirkjølen. 1. Manglende konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning 3 bokstav e) skal reguleringsplaner for tiltak i vedlegg 2 til forskriften vurderes etter vedlegg 3, herunder om tiltakene får vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsplaner for mineraluttak etter opplistet i vedlegg 2 nr. 2 bokstav a), og skal således vurderes etter forskriftens vedlegg 3. Dette medfører at forslagsstiller må vurdere om reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for aæ punktene opplistet i vedlegg Vedlegg 3 bokstav c) - påvirkning på laksebestanden Etter vedlegg 3 bokstav c) skal det vurderes om reguleringsplanen får vesentlige virkninger for laksebestanden i områder som er omfattet av ordning med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Veilederen til vedlegg 3 i forskriften viser til at Stortinget har vedtatt 20 nasjonale laksefjorder og 52 nasjonale laksevassdrag for å gi våre viktigste laksebestander en særskilt beskygtelse. «Fi gga» som går rett på utsiden av reguleringsområdet inngår i Stortingets vedtak under nr. 16 «Trondheimsfjorden», som er en nasjonal laksefjord (NLF). Figga er således underlagt den særskilte beskyttelsen som følger av Stortingets vedtak. Veilederen er klar på at det skal vurderes om en reguleringsplan får virkning opp beskyttelsesregimet, herunder tiltakets størrelse, plassering og egenskaper og virkningen av en gjennomføring av tiltaket (omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet). Det må Preior /\dvo\<dt AS - Olav Trygqvasoms gi l) - Pb Trondheim - Telefon: l 00 lelefax: Ol Foreliiks / 106 MV/\ - E mam:post@prc1,or:no

2 videre vurderes om det er andre planlagte tiltak i eller i nærheten av området, slik at den samlede virkningen kan bli vesentlig. Pkruetñtwir. Reguleringsplaner regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de helt eller delvis er i strid med beskyttelsesregimet, jf. St.prp. nr. 32 ( ). Det er ikke vurdert hvordan det planlagte masseuttaket vil påvirke laksebestanden. Forslagstiller skriver følgende i på side l2 i planbeskrivclscn; «Tiltaket vil medføre negative virkninger på iiattirmiljøet lokalt somfølge av terrenginngrep og støy. Påvirkning vil være iform av maskinarbeid og sprengning inne på masseuttaket med påfølgende store lokale endringer av terrengformasjoner. Støy vil til væreforstyrrende på dyreliv også utenfor masseuttaket» Formannskapet vedtok den 22. mai 2014 at det i planleggingen måtte legges spesiell vekt på naturverdiene (elvemuslingen i Figga spesielt) i reguleringsplanen. Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp av forslagsstiller. Det framstår klart at masseuttaket kan få virkninger på laksebestanden, og at denne påvirkningen nødvendigvis må kartlegges nærmere i tråd med vedlegg 3 bokstav c) Vedlegg 3 bokstav d) - utvalgt naturtype mv. Det er flere truede arter og viktige naturtyper i umiddelbar tilknytning til masseuttaket. Fra planbeskrivelsen hitsettes følgende fra side l l og l2; «T ruede arter, rødlista (se Figur 4): - Trådragg (utenfor planområdet) - Elvemusling (utenfor planområdet) Det er framkommet opplysninger fra lokalbefolkningen om at elvemusling også forekommer i Skjelja (utenfor planområdet). Den største trusselen for elvemusling er forringelse og ødeleggelse av leveområdene. Eutrofiering, erosjonjra land- og skogbruksområder, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering, kanalisering, bekkelukking, snauhogst, drenering av myrer og annen utmark, giftutslipp og klimavariasjoner kan være viktige faktorer i dette bildet. Plukking av muslinger og perlefiske var tidligere en alvorlig trussel» [-.] «Viktige naturtyper (se Figur 5): - Bågåmyra sør. Naturtype kystgranskog. Svært viktig naturtype (utenfor planområdet). Lokaliteten består av en relativt grovvokst, fuktig granskog på høg bonitet samt en gråordominert elvekantskog. Dessuten omfatter den et sumpskogsparti langs elva Skilja. Nær/teten til et eksisterende reservat gjør dette området spesielt verdifullt. Området er svært viktig blant annet pga. forekomsten av rødlistearten trådragg (VU-ZOIO). I et søkk mellom elvene ble det påvist en relativt rikforekomst av den rødlistede skjegglaven trådragg (VU- 20/0), samt den sjeldne knappenålslaven rustdoggnål (N T 20l 0). - Bågåmyra naturreservat. Naturtype intakte høgmyrer. Svært viktig naturtype (utenfor planområdet). Området består av et større høgmyrkompleks på en terasse med fall i alle retninger. F loraen er arts/fattig, men det er en godt utviklet kantskog med furu.» 2

3 Prét()z A u v o K AT Det er ikke vurdert nærmere hvordan de truede artene og viktige naturtypene vil bli påvirket. Tiltakshaver skriver i planbeskrivelsen at tiltaket er «antatt» til ikke å ha negativ påvirkning på rødlistearter eller viktige naturtyper utenfor planområdet. Fra veilederen hitsettes følgende fra side l6; «For tiltak som er plassert utenfor, men nært inntil avgrensede lokaliteter av utvalgte, trua eller verdifulle naturtyper eller økologisk funksjonsområde for prioriterte arter og viktige funksjonsområderfor trua arter, må det gjøres en konkret vurdering av om tiltakets egenskaper likevel vil kunne medføre vesentlige virkninger Dersom et tiltak vil endre vanntilførselen til et område som er avhengig av rikelig med vann - feks. en myr - vil dette kunne medføre virkninger som vurderes som vesentlige. Også forurensning som på sikt vil ødelegge/redusere naturtypen kan regnes som vesentlige virkninger. Andre arter vil få redusert overlevelse dersom tiltak påvirker negativt områder der de jakter for føde. Det er også viktig å vurdere andre forhold som eksempelvis støy, støv, lyssetting, forurensende utslipp og ferdsel som_ følge av tiltaket. Selv om et viktig funks/'onsområde for en art ikke bygges ned eller blir direkte påvirket av et tiltak, kan de indirekte virkningene bli vesentlige» (min understreking) Forslagstiller har ikke vurdert de konkrete virkningene, i strid med forskriftens vedlegg 3 bokstav d) og veilederen til forskriften Vedlegg 3 bokstav i) forurensning (luft-, støy- og vannforurensning) Forurensningskriteriene omfatter forurensning til luft, vann, jord og sediment, samt støy, lukt og stråling. Det er virkningene av planen eller tiltakets utslipp i hele influensområdet som skal vurderes, jf. veilederen side 30. Forslagsstiller skriver følgende under pkt i planbeskrivelsen; «Nærmeste bolig, «Slettvoll gnr/bnr 83/9» ligger ca. 200 meter i luftlinje fra masseuttaket i retning nordvest. Denne boligen vil bli mest utsatt for innsyn, støy og støvflukt» Forslagsstiller har etter veilederen en plikt til å legge fram informasjon om utslipp som følge av planen, og vurderinger av antatte virkninger på forurensningssituasjonen i influensområdet som grunnlag for ansvarlig myndighets behandling Luftforurensning Når det gjelder luftforurensning bør følgende vurderes, jf. veilederen; 0 Menneskers helse Økosystemer Næringskjeder Organismer (dyr, planter osv.) Avlinger Bygningskonstruksjoner 3

4 Prémr A n V c K AY Det kan være behov for beregninger for â kunne avklare om utslippet fører til vesentlige negative miljøkonsekvenser, slik at reguleringsplanen skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Beregningene skal baseres på tilgjengelig kunnskap, og anerkjent metodikk Støy Planer og tiltak regnes å medføre vesentlige negative virkninger for støy når reguleringsplanen vil medføre en vesentli g økning i antall personer som utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-l442/20l2. Fra veilederen side 32 hitsettes følgende; «For å fastsette nivå og antall personer vil det i situasjoner hvor det er tvil eller uenighet være nødvendig å gjøre støyberegninger med de metoder' som er fastsatt for den aktuelle støykilden.» I planbeskrivelsen til reguleringsplanen står følgende på side 21; «Støy vil bli generert ved sprengning og ved uttak, behandling og bearbeiding av masser. Eventuelle problemer med støv, sandflukt og støy vil bli avgrenset til arbeidstiden på anlegget. Nærmeste bolig, «Slettvoll gnr/bnr 83/9» ligger ca. 200 meter i luftlinje fra masseuttaket i retning nordvest. Denne boligen vil bli mest utsatt for innsyn, støy og støvflukt.» I veileder T-l442/20l 2 under pkt framgår det at kommunene, så langt det er mulig, ikke bør tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivået som overskrider grenseverdiene i tabell 3 til veilederen. Fra veilederens side l3 hitsettes følgende; «I plansaker som omhandler etablering av ny støyende virksomhet eller endring av støy fra eksisterende kilder, bør tiltakshaver få utarbeidet en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner. Opplysningene bør fremskafles av tiltakshaver i en tidlig fase, slik at hensynet til medvirkning fra allmennheten ivaretas. Beregningene skal vise en prognosesittiasjon og bør ta høydefor utvikling anslagsvis årfram i tid.» Forslagsstiller er klar over at tiltaket vil medføre negative konsekvenser i form av blant annet støy, men har ikke kartlagt støyulempene for eksisterende bygninger i området. Forslagsstiller viseri planbeskrivelsen til at kravene i forurensningsforskriften kommer til anvendelse. Forskriftskravene gjelder imidlertid for etablerte virksomheter, og det er svært viktig at man får avklart hvordan disse ulempene vil arte seg før tiltaket tillates. Dagens situasjonen er at verken forslagsstiller, kommune eller mine klienter vet hvordan støyulempene vil gjøre seg gjeldende etter oppstart av tiltaket. Dette er naturligvis en uholdbar situasj on, og kommunen bør kreve at krav i lov og forskrift blir overholdt. Det er som kjent svært vanskelig å få reversert et eventuelt positivt vedtak i saken. 4

5 Forurensning til vann Prétef Kriteriet gjelder alle reguleringsplanen som gjennom utslipp vil kunne påvirke forurensningsgraden i vannforekomster, herunder elver. Etter veilederen regnes reguleringsplaner å medføre vesentlige negative virkninger når; 0 Miljøtilstanden i vannforekomsten kan bli forringet fra en tilstandsklasse til en annen, 0 Miljøtilstanden i vannforekomsten allerede er dårligere enn god Kriteriet gjelder for alle reguleringsplaner som gjennom utslipp vil kunne påvirke forurensningsgraden i sedimentene i vannforekomsten, jf. veilederen side Vedlegg 3 bokstav I) konsekvenser for befolkningens helse I henhold til bestemmelsen er følgende faktorer omtalt i veilederen å ha betydning for vurderingen; 0 Tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper (hvor mange berøres; er det spesielt sårbare grupper eller områder som påvirkes 0.1.) 0 Samvirke med andre gjennomførte, vedtatte og planlagte tiltak (er det flere forhold som har betydning for befolkningens helse og fordeling av denne som berøres; er det andre tiltak som veier opp for ulempene o.l.) 0 Virkningens omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet Det framgår klart av planbeskrivelsen, herunder pkt , at masseuttaket vil få negative konsekvenser for beboere i nærheten. Hvordan problemene vil påvirke er ikke vurdert nærmere, og det er i planbeskrivelsen kun opplistet hvilke tiltak som skal iverksettes for å forsøke å dempe konsekvensene, som man ikke vet omfanget av. 2. Manglende vurderinger Det framstår klart at tiltakshaver ikke har vurdert vedlegg 3 til forskrift om konsekvensutredninger godt nok, jf. planbeskrivelsen og punktene ovenfor. Reguleringsplanen oppfyller på denne bakgrunn ikke forskriftens krav, noe som medfører at det er gjort en saksbehandlingsfeil som åpenbart kan ha påvirket reguleringsplanens utforming, og dermed vedtakelsen i kommunestyret 15. februar Blant annet er ikke støypåvirkningen for eksisterende bygninger overhodet vurdert, noe som naturligvis gjør at det er umulig for kommunen å vurdere konsekvensene ved tiltaket. Det er alarmerende at kommunen godkjenner et masseuttak uten å vite konsekvensene det vil ha for naboene. Det strider videre mot føre-var-prinsippet i naturrnangfoldloven 9 å vedta reguleringsplaner når man ikke har dokumentert hvilken virkning tiltaket vil få i naturrniljøet. Det holder på ingen måte at forslagsstiller «antar» at tiltaket ikke vil påføre omgivelsene skader. I nærværende sak er det åpenbart at konsekvensene ved å igangsette masseuttaket vil få konsekvenser som enda ikke har blitt kartlagt. Dette, i tillegg til at det er begått formelle saksbehandlingsfeil, medfører at kommunestyret må oppheve sitt eget vedtak og kreve at forslagsstiller oppfyller kravene i lov og forskrift, herunder gjennomfører konsekvensutredning. 5

6 A D V o K AY Vedtakelse av reguleringsplanen hvor man ikke vet konsekvensene strider dessuten mot utrednings- og informasjonsplikten som påhviler kommunen etter forvaltningslovens 17. Reguleringsplanen får åpenbart store konsekvenser for influensområdet rundt, og det forventes at kommunen opphever sitt eget vedtak om åvedta reguleringsplanen og sender reguleringsplanen tilbake til forslagsstiller slik at det kan gjennomføres en konsekvensutredning i tråd med plan- og bygningsloven og underliggende forskrift. Ingen er tjent med at det vedtas reguleringsplaner på sviktende grunnlag, i strid med gjeldende lover og forskrifter. Steinkjer kommune bør, som ansvarlig plan- og forurensningsmyndighet, sørge for at det foreligger tilstrekkelig grunnlag før reguleringsplaner vedtas. Med vennli Pretor /f / 1~ Bøe/Sletten advokat /_ Kopi: klienter 6