Fordypningsoppgave. Laget av Siri Korsnes Våren 2016 Kunst og håndverk 5-10 trinn

Transkript

1 Fordypningsoppgave Laget av Siri Korsnes Våren 2016 Kunst og håndverk 5-10 trinn

2 Innholdsfortegnelse Innledning/problemstilling 3 Problemstilling: 3 Teori 4 De formalestetiske virkemidlene 4 Hva er et stempel? 5 Hva er et mønster? 5 Hvordan går man fram? 5 Metode og bearbeiding av materiell 5 Drøfting 7 Didaktiske refleksjoner 7 Litteraturliste 9 Vedlegg: Bilder underveis og sluttprodukt 10 Inspirasjon fra Pinterest: 10 Bilder fra prosessen: 11 2

3 Innledning/problemstilling I denne oppgaven vil jeg beskrive hvordan man kan jobbe med stofftrykk på tradisjonelle og utradisjonelle måter og hvordan man eventuelt kan kombinere disse. Jeg har valgt å se på forskjellige måter å lage stempel på, samt hvordan man kan bruke disse for å skape mønster til bruk i et valgt sluttprodukt. Jeg har valgt å avgrense ved å ikke lage alle stemplene til utprøving selv, men heller hente inn informasjon, tips og ideer til bruk i ei idemappe som blir en del av denne oppgaven. Etter studieturen til Berlin ble jeg svært inspirert av Anselm Kiefers verk The Paths of World Wisdom: Hermann s Battle, hvor han har kombinert trykk i tresnitt med oljemaling, akryl og kull som en kombinasjon i billedkunst. Jeg bestemte meg derfor for å se nærmere på hvordan man kan bruke stofftrykk for å skape mønster til bruk i moderne billedkunst. Problemstilling: Hvordan kan man bruke stofftrykk for å skape mønster til bruk i moderne billedkunst og på hvilke måter kan man lage stempel til å utføre slike trykk? 3

4 Fordypning stofftrykk Teori Definisjon på stofftrykk har tidligere vært kunsten å dekorere tekstiler ved hjelp av en serie med identiske elementer, rapporter. Noen ganger repeteres rapportene mekanisk i serier, andre ganger føyes de sammen til store figurer som kan skape en mønstervirkning (tekstil bruksform, 1998) Denne definisjonen er i dag ikke tilstrekkelig for hvordan vi kan bruke tekstiltrykk i undervisningen. Det finnes uendelige metoder som kan kombineres med tradisjonelt tekstiltrykk og som kan være med å skape flere utradisjonelle uttrykk til bruk i for eksempel billedkunst. Man kan påføre tekstilene kull eller maling, og man kan bruke lim, plast eller papir for å påføre tekstilet en masse som vil endre uttrykket. Moderne stofftrykk er preget av en kunstneristisk frihet som fint kan bryte med tradisjonen, derfor finnes heller ingen klar og tydelig definisjon som preges av faste teknikker og et entydig formspråk (Svaboe, 1995, s 137) De formalestetiske virkemidlene På lik linje som når vi maler og tegner, brukes også de formalestetiske virkemidlene i stofftrykk. Virkemidlene som her må tas hensyn til er punkt, linje, form og flate, som igjen brukes i kombinasjon med farger, materialer og teknikker. De ulike virkemidlene skaper variasjon ved hjelp av mønster, gjentakelse og forskjellige teknikker. Via disse vil vi kunne skape uttrykk i form av størrelsesforhold, rytme, tetthet, retning, kontur, tekstur og flater. Samspillet mellom alle disse virkemidlene danner en komposisjon som egner seg til det ferdige uttrykket. (Svabøe, 1995) 4

5 Hva er et stempel? Skjærer man et mønster ut i en plan flate så mønsteret blir opphøyet og kan overføres til en flate. Har man laget et stempel (Bystrøm, 1975). Stempel kan lages av tradisjonelle materialer som linoleum, potet og treklosser, men man kan også la fantasien få utspill og lage stempel av alle slags grønnsaker og flater hvor man kan påføre maling for så å trykke på stoff. Man kan velge å bruke stempel som dannet negativt eller positivt trykk. Om mønsteret står opphøyet i stempelet, får man et positivt trykk på stoffet (Bystrøm, 1975) Hva er et mønster? Når formelementet gjentas i en eller annen form for rytme får vi et mønster. Den enkleste form for mønster er når vi gjentar formelementet i en enkel rekke i lengderetning, vi lager da en bord. En rapport er en gruppe formelementer som gjentas i en bestemt rytme. Legger man formelementet ved siden av hverandre mange ganger kan man lage et flatemønster. Trykker man derimot bare en gang har man et ornament. Ut fra et ornament kan man lage et sentralornament hvor mønsteret går ut fra et sentrum (Hobbykjelleren.net) Hvordan går man fram? Også innen stofftrykk er det hensiktsmessig å starte prosessen i en inspirasjonsfase. Her kan man dele ideer og velge ut hvilke man til slutt vil jobbe videre med. Planleggingsfasen og gjennomføringsfasen vil være spesielt viktig, da det er her vi prøver ut de forskjellige teknikkene vi har valgt å bruke. Det viktigste i en slik utprøving er å finne ut hvilke metoder som fungerer best til det endelige produktet. For eksempel hvilke typer stoff som egner seg, hvilke type fargestoff og hvilke typer stempel man vil bruke. Innen stofftrykk er også etterbehandlingsfasen viktig siden sluttproduktet eventuelt bør være vaskbart. For å oppnå vaskekthet og lysekthet må pigmentene behandles med varme. Dette kan man gjøre med blant annet strykejern, stekeovn eller varmerulle. Reaktive farger kan varmebehandles med våt fiksering som for eksempel fikseringsmiddel, vanndamp, tørketrommel og lignende (Svaboe, 1995) Metode og bearbeiding av materiell Når jeg valgte å jobbe med stofftrykk, startet jeg med å lese meg opp på hvilke teknikker jeg kunne bruke til utprøving. Min strategi ble å først lese om stofftrykk og fargestoffer samt hvordan man kan lage stempel. Deretter gikk jeg i gang med å lage utprøvinger selv.dette vil 5

6 man kunne kalle en deduktiv måte å jobbe på, siden jeg her tok utgangspunkt i teori, testet den for så å få resultatene. For å få inspirasjon til stofftrykk og ulike stempel, brukte jeg Pinterest som inspirasjonskilde. Her fant jeg mange ideer på hvordan man kan lage stempel på en økonomisk måte. Jeg startet å teste ut noen av materialene selv. Sammen med mine barn prøvde vi alt fra det gode gamle potettrykket, forskjellige grønnsaker, tråd rundt klosser, til linotrykk. Selv ønsket jeg å lage trykkene som skulle brukes i sluttproduktet i linoleum. Her prøvde jeg ulike metoder med og uten presse. Hvor jeg fort fant ut at sjatteringene og fargen kommer mye bedre fram om man kjører stoffet gjennom en presse. Selve trykket får en kvassere kant og ser mer nøyaktig ut. I tillegg ville jeg prøve både positivt og negativt relieff, for å se hva som kunne fungere best. Her tror jeg begge metoder kunne blitt brukt, men man må ta hensyn til selve motivet når man velger hvordan man skal skjære i linoleumet. Hos meg ble det best å bruke positivt relieff, da dette fikk et mye renere uttrykk som passet bedre til min komposisjon. Jeg forsøkte å lage flere mønster for å skape en flate. Disse ble jeg fornøyd med selv, men jeg ser i ettertid at jeg kunne lagt mer trykk på da jeg presset, slik at mønsteret hadde fått renere linjer. Under utprøvingene laget jeg både rapporter, border og flater. Disse ligger vedlagt som prøvetrykk hvor jeg har skrevet på selve trykket hvilken metode jeg brukte. Jeg laget også flere typer stempel. Blant annet et stempel hvor jeg tvinnet tråd rundt en trekloss. Første tråden var for tynn, noe som gjorde at malingen bare skled utover, derfor byttet jeg til tykkere hamptråd og fikk et mye bedre resultat. Jeg ser likevel at trykket ble litt ujevnt og at linjene ikke ble slik jeg hadde tenkt det. Til slutt prøvde jeg ut stoffmaling og akryl som fargestoff. I og med at jeg hadde bestemt meg for å bruke stofftrykkene i billedkunst, synes jeg akryl fungerer like godt når sluttresultatet ikke skal kunne vaskes i maskin. Prøvetrykkene jeg gjorde med linoleumsplaten og akrylfargene ble til slutt klippet opp i forskjellige størrelser og limt på maleriet. Selve maleriet er ei dame med lappeteppe over skuldrene. Jeg ble som tidligere nevnt inspirert av Anselm Kiefer og flere kunstnere som bruker combined art og resirkulerte materialer i sin kunst. Jeg ville derfor lage et bilde med lappeteppe isteden for å sy et tradisjonelt teppe som opprinnelig tenkt. 6

7 Drøfting Oppgaven gav meg god innsikt innen stofftrykk, og jeg har lært mye om mønsterkomposisjon og produksjon av stempel. Opprinnelig tenkte jeg at alle mine utprøvinger skulle sammenføyes og danne et tradisjonelt lappeteppe. Men i og med at jeg ble så inspirert av Anselm Kiefer i Berlin, så endret jeg visjon og ville heller bruke trykkene i billedkunst. Dette gjorde at jeg bestemte meg for å lage et linoleumstrykk som kunne brukes til å danne flere typer mønster, som igjen kunne brukes i en collage i sluttproduktet. Min problemstilling var hvordan kan man bruke stofftrykk for å skape mønster til bruk i moderne billedkunst og på hvilke måter kan man lage stempel til å utføre slike trykk? Jeg har i løpet av denne oppgaven dannet mange forskjellige mønster og testet ut mange typer stempel for å bruke som blokktrykk i billedkunst. Ved å klippe opp trykkene helt til slutt, lime disse på bildet og deretter også male over noen områder, mener jeg at jeg fikk et resultat som står i henhold til definisjonen om stofftrykk Moderne stofftrykk er preget av en kunstneristisk frihet som fint kan bryte med tradisjonen, derfor finnes heller ingen klar og tydelig definisjon som preges av faste teknikker og et entydig formspråk (Svaboe, 1995, s 137) Jeg fikk ikke satt meg så veldig mye inn i forskjellige måter å lage fargestoff på annet enn å lese om dette i boken Tekstil bruksform. Dette kunne vært noe å jobbe videre med til senere. Didaktiske refleksjoner Kompetansemål etter 7.trinn lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder Ved å bruke stofftrykk i kunst og håndverk i en 7.klasse, kunne man tregt inn en god del kompetansemål i en og samme oppgave. Jeg ser for meg at oppgaven kunne gått ut på å lage stempel i organisk eller resirkulert materiale. Altså videreutvikle potettrykket og funnet andre 7

8 materialer for å lage stempel av. Deretter kunne de testet forskjellige typer maling og vurdert hva de syntes fungerer best til sitt tenkte formål. Dette ville tatt hensyn til at elevene skal kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. For å veilede elevene inn på ulike mønstre, ville jeg her tregt inn kunsthistorie, for eksempel oldtidens kunst, og lagt opp til at elevene også måtte ta hensyn til ulike mønstre inspirert av andre kulturer. For å ta hensyn til ulike interesser og tilpasset opplæring ville jeg delt inn i to oppgaver. En redesign oppgave og en Combined art oppgave. Begge oppgavene ville tatt hensyn til resirkulert materiale brukt til stofftrykk, som igjen sammenføyes i et tenkt sluttresultat. Den kreative prosessen ville blitt lagt opp på samme måte som beskrevet under, hvor elevene er gjennom alt fra ideutveksling til gjennomføring og evaluering. 8

9 Litteraturliste Bystrøm, E. (1975). Stoftryk. København: Høst og søns forlag Halvorsen, E. M. (2007). Kunstfaglig og pedagogisk FoU: nærhet, distanse, dokumentasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Hobbykjelleren. Hentet 2/ Lepperød, J., Kallestad, T., Gilje, Ø. (2013) Kunst og håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget Svaboe, B. (1995) Stofftrykk. Tell forlag. Hentet fra kompendium Tekstil bruksform. Lillehammer: Pensumtjeneste (1998) 9

10 Vedlegg: Bilder underveis og sluttprodukt (Mangler en del bilder helt fra startfasen, da min mobil med bildene på ble ødelagt) Inspirasjon fra Pinterest: 10

11 Fordypning stofftrykk Bilder fra prosessen: 11

12 Fordypning stofftrykk 12