Fortsatt svakere lønnsvekst for lærere

Transkript

1 Forbundsnytt Nr. 2/ mars Fortsatt lavere lønnsvekst for lærere, viser foreløpige TBU-tall. Fortsatt svakere lønnsvekst for lærere Det må tas nye og varige lønnsgrep, sier Mimi Bjerkestrand om de foreløpige TBU-tallene som viser gjennomsnittlig årslønnsvekst for kommuneansatte på 4 ½ prosent og for undervisning/skoleverket på 4 ¼ prosent. Det viser at lærerne nok en gang hadde svakere lønnsvekst i fjor enn andre sammenliknbare grupper. Side 3 Arbeidstidsavtalen: Ingen varig løsning Den nye arbeidstidsavtalen inneholder to endringer: Det skal innføres en ekstra planleggingsdag og tidspottressursen (tidligere byrdefullhetsressursen) økes fra 1,5 til 2 timer per elev. Side 5 Ta debatten: Vinn et foredrag om etikk! Hvor ser du de største etiske dilemmaene på din arbeidsplass? Gi oss innspill og dere kan 'vinne' et etikkforedrag eller bokpremier. Side 7 Før lønnsoppgjøret: Er du riktig registrert? Effektive kommunikasjonskanaler krever blant annet at medlemmene er registrert med e-postadresse i vårt medlemsregister. Det er spesielt viktig i konfliktsituasjoner. Side 16 og 17 Utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen

2 Innhold TARIFF 2012 Fortsatt svakere lønnsvekst for lærere...3 Tariffkravene til Unio i mars...3 Tariffilm for nybegynnere...3 Lærerlønna henger etter hindrer rekruttering...4 LO vil sikre kjøpekraften...4 ARBEIDSTID I SKOLEN Den nye avtalen: Ingen varig løsning...5 Støtter utvidet frontfag...5 Uttalelse om arbeidstid...5 Nettmøte om arbeidstid... 6 Arbeidstidsforhandlinger i Oslo... 6 Ny arbeidstvistlov...7 PROFESJONSPOLITILKK Ta debatten: Vinn et foredrag om etikk!...7 Styrker vervearbeidet... 8 UTDANNINGSPOLITIKK Norske rektorer: Nasjonale prøver feiler... 9 Trenger tid for å hindre mobbing... 9 Videreutdanning for lærere...10 Endringar i norskfaget...10 Kompetansemål i matte...10 Søk rektorutdanningen før 15. mars...11 Tommelen opp for arbeidslivsfaget...11 LØNN OG ARBEIDSVILKÅR Sammen om en bedre kommune...15 STIPEND Stipend fra Oslo Lærerinnelags Fond...16 ORGANISASJONSSTOFF Lønnsoppgjøret 2012: Er dine medlemmer riktig registrert?...16 Vi trenger e-postadressen din...17 KURS OG KONFERANSER Vårens kurs...18 og baksiden MEDLEMSTILBUD Riksteatret: God start for ekstratilbud...19 VEDLEGG Fylkesinfo 4/2012: Mer om den nye arbeidstidsavtalen...20 BARNEHAGEN En styrke for styrere...11 Kampanje: Verdens fineste stilling ledig! Private barnehager skjuler utbytte Nå kan du søke styrerutdanning...14 Barnehagedagen nærmer seg...14 Flere studenter Utdanningsforbundet 10 år...14 Redaksjonen avsluttet 28. februar Foto: Ole Walter Jacobsen. Ansvarlig redaktør: Utdanningsforbundet. Redaktør: Nina Ansteensen. Forbundsnytt, Utdanningsforbundet, Pb 9191 Grønland, 0134 Oslo. post@utdanningsforbundet.no.

3 Forbundsnytt 2/ Tariffkravene til Unio i mars Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Utdanningsforbundets endelige krav for de ulike tariffområdene blir oversendt Unio i begynnelsen av mars. 7. mars skal Unio ha sin inntekts politiske konferanse, som er viet hovedtariffoppgjøret. Oppstart og overlevering av krav til arbeidsgivermotpartene skjer til KS 29. mars, til staten 12. april og Oslo kommune antakelig 13. april. Datoer for oppstart i de ulike tariffområdene er ikke fastsatt ennå. Innføring av en ekstra planleggingsdag og økt tidspottressurs er endringer i den nye arbeidstidsavtalen. Foto: Ole Walter Jacobsen TARIFF 2012 Fortsatt svakere lønnsvekst for lærere Tall fra TBU viser at lærerne nok en gang hadde svakere lønnsvekst i fjor enn andre sammenliknbare grupper. Det må tas nye og varige lønnsgrep, sier Bjerkestrand. De foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble lagt fram 20. februar, viser gjennomsnittlig årslønnsvekst for kommuneansatte på 4 ½ prosent og for undervisning/skoleverket på 4 ¼ prosent. Barnehager og skoler krever dyktige fagfolk Gode skoler og barnehager er en bærebjelke i velferdsstaten og avgjørende for landets verdiskaping, sier Mimi Bjerkestrand. Samfunnet må vise at utdanningssystemets bidrag til verdiskaping anerkjennes ved at de ansatte som bidrar til å skape disse verdiene, får en bedre lønnsutvikling og et høyere lønnsnivå. I årene som kommer vil det bli et stort behov for nye lærere i skolen. SSB har anslått av vi i 2020 kan mangle så mange som lærere. I følge beregninger fra Barnehagelovutvalget vil det bli behov for 8000 nye førskolelærere de neste årene. Regjeringen bruker millioner av kroner på rekrutteringskampanjer for å øke søkertallene til både lærerutdanningene og førskolelærerutdanningen, sier Bjerkestrand. Det er bra, men det er ikke nok, understreker hun. God lønn er også en motivasjonsfaktor for at unge dyktige studenter søker seg til læreryrkene. >>> Frist for å komme fram til en løsning er som vanlig 1. mai for de store forhandlingsområdene i Unio. Alt om Lønnsoppgjøret 2012 vil finnes på udf.no under Aktuelt. I tillegg vil vi sende ut regelmessige Tariffinfoer om viktige hendelser i løpet av lønnsoppgjøret. Følg med på nettsidene under lønnsoppgjøret! Tariffilm for nybegynnere Utdanningsforbudets nye tariffilm handler om gangen i lønnsoppgjøret sett gjennom en familie som forhandler om ukelønn. Noen sentrale tariffbegrep er forklart i egne sekvenser ved bruk av fortellerstemme og scribing (skissetegninger) som lønnsramme, generelt tillegg, lønnsglidning overheng, streik - brudd - mekling. >>>

4 4 Forbundsnytt 2/2012 Kort om handlingsregelen Målgruppa er primært nye medlemmer og nye tillitsvalgte. Filmen vil bli lagt Handlingsregelen blir ofte quodicabo. Accuptur, på nettet og skal også solestem faccae cones brukes i tillitsvalgtsopplæringen. Itillegg vil den bli parupta qui non rat am harcimi. brukt i sosiale medier, bl.a. odit You voluptia Tube. postectem num, sincil ipsanihilit re ilitamus volorrovid utempelles sim fugit explabor LO vil sikre kjøpekraften aut que volorem similiquo etur Lønnsoppgjøret ant millign ihillicium i privat num sektor vel mellom molor abore LO og adi ipiet NHO utatures er starten enimint på vårens ut esenia hovedoppgjøret. cus eveleni minvel imi, ipsam res eatem santior Sikring eiciendi av kjøpekraften cust et litisit for voluptaest, alle og tiltak sima som debitias fremmer likelønn expliquunt, im og et audae motvirker ex et lavlønn, eiciatium er LOs in peri hovedkrav i årets tariffoppgjør. LOs representantskap har vedtatt overordnede krav for hovedtariffoppgjøret, som blir et fobundsvist oppgjør. LO vil prioritere både kvinnedominerte grupper i offentlig sektor og relevante bransjer i privat sektor. LO-lederen mener ledere må vise kollektiv fornuft blant annet på bakgrunn av tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som viser at administrerende direktører og andre som har lederjobber innenfor finanstjenester, hadde en lønnsvekst på 16,4 prosent i fjor. Uaktuelt med null. Forbundsvise oppgjør tilsier at Fellesforbundet skal lede an i oppgjøret for de konkurranseutsatte frontfagene. Fellesforbundets leder, Arve Bakke, sier til VG at noe nulloppgjør blir det ikke. Unødvendig med tillegg. NHO-sjefen, John G. Bernander, mener det ikke er behov for at det gis generelt tillegg i år. Han viser til et overheng på 1,5 prosent og en prisvekst som ligger an til å bli 1,2 prosent. Bernander mener det må bli et moderat oppgjør for at konkurranseevnen ikke skal bli ytterligere svekket i Lærerlønn Fra og med hovedtariffoppgjøret i 2004 og fram til i dag viser lønnsstatistikken fra TBU at undervisningssektoren har hatt en dårlig lønnsvekst sammenliknet med andre er det eneste året i denne perioden da lærerne fikk en lønnsvekst på linje med andre grupper i KS-området. Dette hadde konkret sammenheng med at en partssammensatt gruppe påviste at lærerne hadde blitt hengende etter. Da ble det gitt ekstra tillegg. Året etter i mellomoppgjøret i 2011, var imidlertid lønnsveksten for lærerne igjen lavere enn for øvrige ansatte i kommunene. Utdanningsforbundet mener det er helt nødvendig at det tas varige grep slik at lønnssystemet i KS-området sikrer lærere og ledere en lønnsutvikling som minst er på linje med andre grupper i samfunnet, sier Mimi Bjerkestrand. Førskolelærerlønn Førskolelærere og pedagogiske ledere i barnehagene har siden 2004 hatt en lønnsvekst på nivå med øvrige ansatte i kommunesektoren, men fortsatt er hovedutfordringen et lønnsnivå som er alt for lavt i forhold til kompetansekrav og ansvar. Lønna til adjunkter skulle vært kroner høyere, viser ny beregning. Dersom adjunktene skulle hatt samme lønnsvekst som andre kommunalt tilsatte i perioden , måtte lønna deres i dag vært kroner høyere. Det viser beregninger Utdanningsforbundet har gjort på basis av tall fra TBSK. Vil en rekruttere og beholde gode lærere i skolen må de verdsettes også gjennom samfunnets lønnspolitikk, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Og hun legger til: Jeg skjønner at det ikke er spesielt motiverende å stå på for elevene og så oppleve at du Nitti prosent av alle førskolelærere er kvinner. Dermed er dette også en stor likelønnsutfordring. Resultatet av et for lavt lønnsnivå er stor mangel på førskolelærere og pedagogiske ledere, noe som svekker kvaliteten på det pedagogiske tilbudet til barna, sier hun videre. Ansvarlig Store deler av industrien går bra, og tar ut gode lønnstillegg i lokale forhandlinger etter de sentrale forhandlingene. Utdanningsforbundet skal bidra til et ansvarlig lønnsoppgjør og legger til grunn en økonomisk ramme basert på et utvidet frontfag, sier Mimi Bjerkestrand. Vi mener imidlertid at fordelingen av den økonomiske rammen må gi ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor, blant annet lærere og førskolelærere, en lønnsvekst som minst er på nivå med det funksjonærene i privat sektor får. Det er mulig å få til innenfor et ansvarlig oppgjør denne våren. Du kan lese mer om TBU-tallene på regjeringen.no. Lærerlønna henger etter hindrer rekruttering Se også Snakker moderasjon fikk nest mest i lønnsvekst på unio.no. får mindre økonomisk uttelling enn alle andre yrkesgrupper. Bare varehandelen har hatt en svakere lønnsvekst enn lærergruppen, viser tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU), som kom denne uken. Lærermangel I årene som kommer vil det bli et stort behov for nye lærere i skolen. Allerede i dag jobber nærmere 2000 ufaglærte som lærer i grunnskolen, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Vi leser i media om enkeltkommuner der det er over 50 prosent ufaglærte lærere i skolen. Det er svært alvorlig sier Bjerkestrand. >>>

5 Forbundsnytt 2/ Nøkkelen ligger hos KS Gode skoler er viktig for å sikre verdiskaping i samfunnet. Alle er enige om at læreren er den viktigste ressursen i skolen, og dyktige lærere er avgjørende for elevens læring. Derfor må KS vise at de som jobber i skolen lærere og skoleledere og som bidrar til å skape disse verdiene, får en bedre lønnsutvikling, sier Bjerkestrand. ARBEIDSTID I SKOLEN Den nye avtalen: Ingen varig løsning 10. februar la KS fram et tilbud om en ny arbeidstidsavtale for skoleverket, som sentralstyret har godkjent. 14. februar stilte ledelsen til nettmøte. Den nye avtalen inneholder to endringer: ydet skal innføres en ekstra planleggingsdag ytidspottressursen (tidligere byrdefullhetsressursen) økes fra 1,5 time til 2 timer per elev. Planleggingsdagen skal ikke innebære noen økt arbeidsbyrde. Den skal etableres ved at arbeidsplanfestet tid forskyves. Hvordan dette skal skje, må avtales på den enkelte skole og det skal fremgå av arbeidsplanene. Tidspottressursen øker med 1/3. Etter Utdanningsforbundets beregninger har økningen en kostnadsramme på rundt 280 millioner kroner. Det ligger føringer i teksten om at denne ressursen også skal brukes til å skape lettelser i lærernes arbeidssituasjon. Vi har respekt for at skuffede medlemmer sier fra og stiller spørsmål når deres forventninger ikke er imøtekommet, sier ledelsen til de mange reaksjonener og spørsmålene som har kommet etter at vi godkjente den nye avtalen. Den nye avtalen har en virkningstid på kun ett år, noe som ikke er tilfeldig. Avtalen er ikke god nok som en varig løsning. Utdanningsforbundet mener det er helt nødvendig at det tas varige grep slik at lønnssystemet i KS-området sikrer lærere og ledere en lønnsutvikling som minst er på linje med andre grupper i samfunnet. Det er KS som sitter med nøkkelen, avslutter Bjerkestrand. Du kan lese mer i oppslaget i Dagbladet på udf.no. Kritikerne har rett i at denne avtalen ikke imøtekommer lærernes behov for bedre tid til kjerneoppgavene på en god nok måte, understreker Mimi Bjerkestrand, og påpeker: Derfor skal vi fortsette forhandlingsprosessen, og fortsette å legge press på KS for å oppnå forbedringer i samsvar med det vi mener lærerne og skolene trenger. NY ARBEIDSTIDSAVTALE ET EKSEMPEL Den nye avtalen innebærer en økning av tidsressursen til byrdefulle oppgaver med en halv klokketime per elev. På en skole med 350 elever tilsvarer dette 175 ekstra klokketimer til fordeling per år. Dersom hele den økte ressursen går til kontaktlærerne og vi regner med 25 elever per kontaktlærer, blir det 14 kontaktlærere som kan deles på de 175 timene. Det betyr en økning på cirka en halv klokke-time per kontaktlærer per uke. Den økte tidsressursen kommer i tillegg til ressursen kontaktlærerne har i dag. Dette er en gjennomsnittvurdering. Velger man å fordele den økte ressursen på sju kontaktlærere, øker ressursen deres med 1 klokketime per uke. Hvordan de økte ressursene skal fordeles mellom kontaktlærere og andre med spesielt byrdefulle oppgaver, skal skje etter drøftinger. Det vil si beslutningen ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. >>> Tillitsvalgte blir ikke hørt Støtter utvidet frontfag Ipitiantium quodicabo. Accuptur, solestem faccae På cones Unios parupta tariffseminar qui i non januar rat ga am arbeidsgiverne harcimi. en unison støtte til at odit et utvidet voluptia frontfag postectem skal num, være sincil retningsgivende ipsanihilit for re lønnsdannelse. ilitamus volorrovid Områdedirektør utempelles sim fugit i KS, explabor Kristian aut que Sundnes, volorem og Per viseadministrerende similiquo etur ant millign direktør, ihillicium Anne num vel Karin molor Bratten, abore adi i Spekter ipiet utatures enimint uttrykk ut for esenia at både ga begge sentral cus eveleni og lokal minvel lønnsdannelse ipsam res i eatem industrien santior må imi, inngå eiciendi i vurderingene cust et litisit av rammene voluptaest, det sima forhandles debitias om expliquunt, i tariffoppgjørene. im et audae ex et eiciatium in peri Anders Folkestad sa seg fornøyd med at arbeidsgiverne støtter opp om en slik forståelse og praktisering av frontfaget. Konstituert personaldirektør i staten, Per Kristian Knudsen, sa at det i årets oppgjør blir særlig viktig å gjøre en grundig analyse av resultatet av frontfaget. Uttalelse om arbeidstid Representantskapet i Utdanningsforbundet 10. februar vedtok denne uttalelsen: «En akseptabel avtale. Representantskapet i Utdanningsforbundet er tilfreds med at partene i KS-området kom fram til et anbefalt forslag om arbeidstidsavtale for skoleverket. Forslaget til ny avtale er et akseptabelt grunnlag å gå videre på, også fordi varigheten er slik at nye forhandlingsprosesser skal iverksettes i løpet avkommende år.»

6 6 Forbundsnytt 2/2012 Nettmøte om arbeidstid Våre ledere stilte til nettmøte 14. februar. Her er de 10 mest stilte spørsmålene som kom inn, svarene kan du lese i Utdanning 4/2012, side 66 og Hva er de viktigste endringene i den nye arbeidstidsavtalen? 2. Hva er det kontaktlærerne oppnår med denne avtalen? 3. Skal vi å jobbe én ekstra dag? 4. Har rektor fått mer makt med den nye avtalen? 5. Hva skjer med den selvstendige tiden? 6. Er den ekstra planleggingsdagen tenktå gå inn i sommerferien? 7. Arbeidsoppgavene blir ikke færre. Hvor tar vi tida fra? 8. Er dette nok en seier for KS som forhan dlingsmotpart? 9. Blir det uravstemning over forhandlingsresultatet? 10. Hvor lenge varer avtalen? Arbeidstidsforhandlinger i Oslo Reforhandlinger om arbeidstid for skoleverket i Oslo foregår fortsatt. Nytt møte er avtalt 1. mars. Noen sentrale krav: y tidsressurser som gir lettelse i arbeidsbelastning og styrker kvalitet i undervisningen y klargjøring av undervisningsbegrepet y tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak y tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse Kravene i sin helhet til Utdanningsforbundet Oslo kan du lese på deres nettsider. >>> Stor avstand til KS Både Bjerkestrand og nestlederne Ragnhild Lied og Haldis Holst vil understreke at avtalen forbundet nå har sagt ja til, er et kompromiss. Det er stor avstand mellom oss og KS på mange områder når det gjelder arbeidstid. Der vi krever én sentral avtale, ønsker KS mest mulig lagt ut til lokale prosesser. Der vi krever at arbeidsårets lengde ikke skal endres, går KS inn for å utvide det. Der vi krever å opprettholde lærernes ubundne tidsressurs, vil KS helst at mest mulig skal bindes og legges inn under styringsretten. Der vi har krav som forutsetter at skoleverket tilføres friske ressurser, er KS sin posisjon at alt skal løses innenfor de allerede vedtatte budsjettrammer og like gjerne at endringene skal muliggjøre effektiviseringsgevinster, fastslår de. Et kompromiss Dette er det faktiske utgangspunktet. Utdanningsforbundets krav blir ikke satt opp mot et alternativ som går ut på at ingen ting endres. De blir satt opp mot KS-krav som peker i stikk motsatt retning. Valget vi nå hadde, var enten å inngå dette kompromisset eller å la arbeidstidsforhandlingene bli en del av hovedtariffoppgjøret. Om vi hadde valgt det siste, ville vi også risikere at kostnadene ved mulige forbedringer ville bli belastet oppgjørets ramme på bekostning av vår egen lønnsutvikling. Det var derfor ikke noe enkelt alternativ, selv om vi i et oppgjør også kan bruke streikeretten, sier de tre lederne. De understreker at dette altså er bakteppet når forbundet har karakterisert avtalen som akseptabel. Vi mener, ikke minst på bakgrunn av at det sannsynligvis vil bli ganske stramme rammer i det forestående oppgjøret, at dette kompromisset er en bedre løsning enn å la arbeidstidsforhandlingene gå inn i hovedtariffoppgjøret, sier Mimi Bjerkestrand. To endringer Et B-rundskriv fra KS om hvor den ekstra dagen skal legges, vil bli sent kommuner og fylkeskommuner. Der vil det framgå at denne avtalen ikke skal medføre noen annen forståelse av arbeidsårets lengde enn den som hittil har vært praktisert. Vi må legge premissene Utdanningsforbundet ledertrio mener at begge disse endringene kan bidra til å møte noen av de utfordringene Tidsbrukutvalget har listet opp. Vi skal, gjennom våre tillitsvalgte på skolene, være med og legge premisser for hvordan begge endringene blir praktisert. Da skal vi kreve at planleggingsdagen tar tak i saker som lærerne faktisk trenger å samarbeide om og at den blir innplassert på en måte som ikke øker arbeidsårets lengde. Og vi skal kreve at økte tidsressurser settes inn der de kan skape reell lettelse, ikke minst for kontaktlærerne. Vi må også konfrontere kommunene med at de økte tidsressursene ikke kan finansieres ved å skjære ned på lærertettheten. Da går vinninga fort opp i spinninga, fastslår de. Utdanningsforbundet er allerede i gang med å forberede materiell og skoleringstiltak for å støtte våre tillitsvalgte i kommunene og på arbeidsplassene i den jobben som nå ligger foran dem. Og vi skal følge de lokale prosessene tett, slik at vi når avtalen løper ut kan gjøre opp status. Da vil det også være med å danne grunnlaget for forbundets prioriteringer ved neste reforhandling. Prinsippmarkering Norsk Lektorlag valgte å si nei til det anbefalte forslaget. Utdanningsforbundets vurdering er at dette er en prinsippmarkering som ikke vil avstedkomme noe. Hadde vi hatt tro på at vi kunne finne bedre løsninger i selve tariffoppgjøret, ville vi også sagt nei. Men slik er altså ikke vår vurdering, fastslår Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied. Protokoller fra forhandlinger om SFS 2213 og om arbeidstidsavtalen SFS 2213 finnes på udf.no.

7 Forbundsnytt 2/ PROFESJONSPOLITILKK Ta debatten: Vinn et foredrag om etikk! Hvor ser du de største etiske dilemmaene på din arbeidsplass? Gi oss dine innspill og du kan vinne et etikkforedrag eller bokpremier. Utdanningsforbundet har tatt initiativ til å etablere et felles verdigrunnlag en profesjonsetisk plattform for lærere, førskolelærere og ledere. Vi ønsker at hele utdanningssektoren skal bidra til å utvikle denne profesjonsetikken. På arbeidsplassene er det spesielt viktig at dere som er ledere og tillitsvalgte tar et ansvar for at etikk tas opp til debatt. Gi innspill på profesjonsetiske dilemmaer Utdanningsforbundet vil ha en aksjon på arbeidsplassene for å rette oppmerksomheten mot verdigrunnlaget vårt, og for å få i gang større aktivitet og debatt om profesjonsetiske utfordringer. Ett av målene er at etisk refleksjon skal bli en naturlig del av arbeidshverdagen på alle skoler og barnehager. Tillitsvalgte og ledermedlemmene vil få en e-post i første halvdel av mars med informasjon om aksjonen, i tillegg vil det bli lagt ut mer om saken på våre nettsider og i andre kanaler. Aksjonen går i korte trekk ut på at medlemmer og tillitsvalgte vil bli oppfordret til å sende inn profesjonsetiske dilemmaer de møter i jobben i skole og barnehage. Blant de innsendte bidragene vil noen bli trukket ut, og vi har noen premier. En arbeidsplass vil få et etikkforedrag med forfatter og filosof Øyvind Kvalnes. I tillegg vil det bli delt ut noen bokpremier. Bøkene kan enten være aktuelle til biblioteket på skolen eller til bruk i barnehagen og/eller det kan være bøker som lærere og førskolelærere selv kan ha glede av. Eksempler på dilemmaer Hva vil du gjøre om du ser at en kollega ikke tar grep om et alvorlig mobbeproblem i sin klasse? Og hvis det er mistanke om at en far eller mor er alkoholiker og ser at det går utover barnet? Hvordan kan dere håndtere utfordringene som kan oppstå når enkelte barn verken får arrangere eller være med på bursdagsfeiringer? Og hva er mulig å gjøre når nivådeling på skolen fører til at noen blir kalt tapere? Som en starthjelp kan dere finne bakgrunnsinformasjon og eksempler på etiske dilemmaer på udf.no/profesjonsetikk. Her er det også flere videoer der lærere, førskolelærer og ledere tar opp sine erfaringer med etiske utfordringer i skole og barnehage. Dere kan sende inn profesjonsetiske dilemmaer til profesjonsetikk@udf.no. Vårt felles verdigrunnlag Profesjonsetikken er vårt felles verdigrunnlag for arbeidet vi utfører i barnehage og skole. Vår profesjon lærere, førskolelærere og ledere har et ansvar overfor barn, unge og deres foresatte i tillegg til samfunnet. Vi er forpliktet på, og ansvarlige for, barnehagens og skolens samfunnsmandat. Målet for det profesjonsetiske arbeidet er å bidra til å styrke de etiske holdningene og kompetansen til førskolelærere, lærere og ledere. Den profesjonsetiske plattformen som skal etableres, og som snart skal på høring, skal dere som profesjonsutøvere kjenne til og være eiere av. Delmålene er å skape debatt, engasjement og øke kunnskapsgrunnlaget. Det endelige målet er at vi som kollektiv profesjon skal stå bedre rustet i møte med profesjonsetiske dilemmaer i arbeidshverdagen. Derfor er dette temaet så sentralt og så viktig. Og derfor er det så viktig at lærere, førskolelærere og ledere engasjerer seg! >>> Resultatet vil bli lagt ut på våre nettsider og på nettsidene til Udf Oslo. Ny arbeidstvistlov Det er vedtatt ny arbeids-tvistlov. Loven er blitt mer pedagogisk og lettere tilgjengelig, i tillegg har den fått et mer modernisert språk. Den nye loven trer i kraft 1. mars. Den nye arbeidstvistloven ble vedtatt 27. januar, og avløser den tidligere fra 5. mai Den nye loven er å gjøre loven mer pedagogisk og lettere tilgjengelig, blant annet gjennom en ny lovstruktur som bedre avspeiler prosessen med inngåelse og revisjon av tariffavtaler. I tillegg er språket moder-nisert. Man har også foretatt en tilpasning av arbeidstvistlovens prosessregler til den nye tvisteloven som kom i Den nye arbeidstvistloven kan lastes ned gratis på Lovdata.no.

8 8 Forbundsnytt 2/2012 Styrker vervearbeidet Utdanningsforbundet vil styrke arbeidet med å verve nye medlemmer og har nå fått på plass en helhetlig strategiplan for verving. Planen ble nylig vedtatt av sentralstyret, og danner grunnlaget for arbeidet som skal gjøres på alle nivåer i organisasjonen og hos Pedagogstudentene. Kommende handlingsplaner og målrettede tiltak skal bygge på strategiplanen. Planen redegjør for medlemsstatistikk og viser at Utdanningsforbundet har en liten tilbakegang i enkelte medlemsgrupper. Å verve nye medlemmer vil bli en viktig oppgave framover og tillitsvalgte vil spille en viktig rolle i arbeidet. Planen vil snart bli gjort tilgjengelig for alle tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Delta i debatten! Arbeidet med profesjonsetikk har vært omtalt i flere sammenhenger tidligere, både her i Forbundsnytt, på nettet, i nyhetsbrev og i andre kanaler. Og både tillitsvalgte og ledere er blitt utfordret til å sette i gang en debatt om profe-sjonsetiske dilemmaer. Vi vet at debatten og aktiviteten om temaet er i gang på mange arbeidsplasser, men ikke overalt. Dette er en sentral debatt, og det er en viktig debatt og den berører alle i utdanningsnorge! Utdanningsforbundet ønsker derfor at alle som jobber med utdanning, både medlemmer og ikke-medlemmer, skal kjenne til debatten om profesjonsetikk som nå pågår. Profesjonsetisk plattform på høring Arbeidet med den profesjonsetsike plattformen har vært en bred og omfattende prosess før den nå sendes ut på høring før påske. Høringen sendes fylkes- og lokallagene i tillegg til en del eksterne. Sentralstyret skal vedta den endelige plattformen til høsten. Flere av Utdanningsforbundets egne organer som utdanningspolitisk utvalg, sentralstyret, lederråd, referansegruppa og ikke minst lærerutdannere og forskere har vært invitert til å gi innspill underveis i utviklingen av den profesjonsetiske plattformen. På nettsidene om profesjonsetikk har medlemmer og alle andre interesserte hatt mulighet til å gi innspill. Selv om Utdanningsforbundet organiserer drøyt 90 prosent av førskolelærere og lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring, er det viktig at den profesjonsetiske plattform eies og har gyldighet for hele profesjonen uavhengig av organisasjonstilhørighet. Derfor har vi invitert sentrale aktører i utdanningssektoren inn i høringsarbeidet. Vi har en felles utfordring i å utvikle denne plattformen slik at førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skolen ønsker å ta den i bruk og med det bidra til videreutviklingen av profesjonsetiske arbeidet. Les mer på udf.no/profesjonsetikk På nettsiden finnes blant annet faglig bakgrunnsstoff, artikler og innlegg om temaet, videoer om profesjonsetiske utfordringer, tips og ideer og debattsider. Det vil også legges ut noen av de innsendte dilemmaene og i slutten av mars blir høringsutkastet om den profesjonsetiske plattformen også lagt ut. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på høringsutkastet. Profesjonsetiske dilemmaer kan sendes til profesjonsetikk@udf.no.

9 Forbundsnytt 2/ UTDANNINGSPOLITIKK Norske rektorer: Nasjonale prøver feiler En ny undersøkelse blant landets rektorer viser at nasjonale prøver brukes til å rangere skoler ikke til å gi elevene et bedre tilbud. Respons Analyse har utført en spørreundersøkelse blant 300 rektorer i Norge for Utdanningsforbundet. I undersøkelsen oppgir sju av ti rektorer at kommunene deres bruker nasjonale prøver til å sammenlikne og rangere skolene i kommunen i større eller mindre grad. Det er særlig i store kommuner og på Østlandet prøvene brukes til rangering. Gir ikke støttetiltak Samtidig kommer det fram at nasjonale prøver knapt brukes som et verktøy til å gjøre skolen bedre. Sju av ti rektorer sier at skolepolitikerne i mindre grad eller ikke i det hele tatt bruker resultatene fra nasjonale prøver til å iverksette støttetiltak på områder der prøvene avdekker svakheter i opplæringen eller tilbudet til elevene. Bare seks prosent av rektorene mener at skolepolitikerne i kommunen de jobber i aktivt bruker nasjonale prøver til å gjøre skolen bedre. Påvirker ikke pengene De nasjonale prøvene blir stort sett ikke brukt til å gjøre prioriteringer i skolebudsjettene. Sju av ti rektorer sier at skolepolitikerne i kommunen i mindre grad eller overhodet ikke bruker resultatene i nasjonale prøver når de gjør prioriteringer i budsjettene. Bare tre prosent av rektorene mener at resultatene brukes aktivt i budsjettarbeidet. Lærerne mer skeptiske En av ti rektorer ønsker å avvikle hele ordningen med nasjonale prøver, mens fire av ti vil ha nasjonale prøver i en annen form. Knapt halvparten av rektorene vil beholde prøvene slik de er i dag. Til sammenligning sa sju av ti lærere at de ønsket å avskaffe de nasjonale prøvene i grunnskolen i en undersøkelse Utdanningsforbundet sto bak i Lærerne viste da til utidig press og dårlig læring som årsak til misnøyen. OECD har også uttrykt skepsis mot nasjonale prøver. I rapporten Reviews of Evaluation and Assessment in Education" fra i fjor uttrykker OECD bekymring for at resultatene av nasjonale prøver får alt for stor betydning i vurderingen av kvaliteten av den norske skolen. Anbefaler utvalgsprøver Nasjonale prøver er ment å fungere både som et styringsverktøy for politikerne og kartleggingsverktøy for rektorer og lærerne. Våre undersøkelser bekrefter nå igjen at det ikke fungerer. Det er ikke mulig å nå to forskjellige mål med ett verktøy, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundets sentralstyre. Utdanningsforbundet foreslår at dagens nasjonale prøver erstattes med utvalgsprøver. Da vil et utvalg elever kartlegges for å få et bilde av tilstanden i norsk skole. Vi anbefaler utvalgsprøver fordi det vil gi nyttig informasjon til myndighetene, samtidig som vi slipper uheldig rangering på feil premisser. Med utvalgsprøver vil man dessuten kunne sammenligne resultatene fra ett år til et annet. Det kan man ikke med dagens prøver, sier Handal og fortsetter: Gjennom utvalgsprøver får politikerne informasjonen de trenger, og så kan lærerne bruke andre gode tester for å få vite det de trenger, for å gi best mulig undervisning til hver elev. >>> Trenger tid for å hindre mobbing NRK har presentert de foreløpige resultatene fra de to siste årenes nasjonale tilsyn i skolen, der temaet har vært elevenes psykososiale miljø. Tilsynet er gjennomført av fylkesmennene, og de har avdekket betydelige fra opplæringslovens bestemmelser om systemer og rutiner knyttet til det psykososiale miljøet, både i 2010 og En stor del av lovbruddene er knyttet til kravet om at planer og rutiner skal evalueres av skolen. I en kommentar i NRK Dagsnytt sa nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, at det viktigste som kan gjøres for å sikre et godt skolemiljø er å sørge for at lærerne har nok tid sammen med elevene: Det skoleeierne først og fremst kan gjøre er å gi lærerne anledning til å bli godt kjent med elevene og vite hvordan de har det. Da trenger lærerne tid til å møte foreldrene, tid til å være sammen med elevene og til å følge opp hver enkelt elev i hverdagen.

10 10 Forbundsnytt 2/2012 Endringar i norskfaget Utdanningsforbundet meiner at det er behov for endringar i læreplanen i norsk. Brevet som Utdanningsdirektoratet har sendt til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, har sett fart i debatten. Nestleiar Ragnhild Lied meiner at vi må sjå på vilkåra både når det gjeld å styrkje opplæringa i hovud mål og sidemål, og samstundes få til ei nødvendig fornying. Utdanningsforbundet ønsker ikkje å forhaste seg når vi skal ta stilling til forslaga som kjem på høyring. Vi meiner at Nasjonalt forum for norskfaget hadde mange gode og konkrete forslag i den rapporten dei leverte direktoratet. Samstundes vil vi lytte til medlemmene og sjå på vilkåra for å gjennomføre ei organisasjonsmessig høyring. En liten flik Utdanningsforbundet mener at bruken av nasjonale prøver har to uheldige konsekvenser. På den ene siden får man et her-og-nå-perspektiv som nesten utelukkende handler om hvordan ens egen skole blir rangert og hvor man blir plassert på "ligatabellen". På den andre siden gir ligatabellene et skinn av å kunne vise om en skole er god eller dårlig, mens det i realiteten bare viser en liten flik av hva skolen er. Skolen har som oppgave å sørge for at elevene lærer mye mer enn det nasjonale prøver sier noe om, sier Handal. Utdanningsforbundet har presisert at selve innholdet i nasjonale prøver kan være godt. Utdanningsforbundet ser også at skolene kan ha en viss nytte av prøvene, men i den ferske rektorundersøkelsen svarer flertallet av de spurte at nasjonale prøver i mindre eller ingen grad gir ny informasjon til lærerne. Utdanningsforbundet mener at andre og mer målrettede prøver kan skolene nyttigere informasjon om elevene. Holst på rådslag Utdanningsforbundets nestleder Haldis Holst deltok 9. februar på et rådslag om nasjonale prøver hos kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Holst snakket da om svakhetene ved dagens bruk av nasjonale prøver, og tok til orde for en bred debatt om hele kvalitetsvurderingssystemet i norsk skole. Holst stilte spørsmål ved om vi i dag har de riktige verktøyene og om de henger godt nok sammen. I etterkant av møtet sa kunnskapsministeren at også hun ønsker en faglig debatt om nasjonale prøver. Mange tror nasjonale prøver måler mer enn det de gjør, og enkelte kommuner bruker dem til å rangere skoler. Dette blir en viktig del av diskusjonen. Hva får vi av informasjon og bruker vi den riktig, sa Halvorsen. Utdanningsforbundet og Språkrådet ved Fagråd for skole og offentlig forvaltning arrangerer konferanse om revisjon av norskfaget i Trondheim 18. april. Meir informasjon på udf.no. Kompetansemål i matte Utdanningsforbundet har bedt Utdanningsdirektoratet om en presisering av tolkningen av kompetansemålene i matematikk R1. En eksamensoppgave i faget hadde i 2011 en oppgave der elevene måtte ha kjennskap til sirkellikninger. En oppgave svært få elever klarte. Oppgaven er seinere utelatt fra vurderingen. Flere faglærere har i ettertid hevdet at sirkellikninger ikke kan inngå i en rimelig tolkning av kompetansemålet i faget. >>> Videreutdanning for lærere Lærere og rådgivere i grunnskole og videregående kan søke videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet innen 15. mars. Finansieringsnøkkelen for Kompetanse for kvalitet strategi for etter- og videreutdanning er endret: Nå dekker staten 50 prosent av kostnadene til vikar, kommunene dekker 25 prosent og lærerne bidrar med 25 prosent gjennom bruk av lærerens egen tid. Du beholder hele lønna under videreutdanningen, og du skal frigjøres fra deler av dine ordinære arbeidsoppgaver. Skoleeier skal dekke eventuelle kostnader i forbindelse med reise, opphold og læremidler. Strategien er i tråd med Utdanningsforbundets politikk på etter- og videreutdanning. Søk innen 15. mars! Alle lærere som er ansatt for å undervise i grunnskolen eller videregående opplæring, samt lærere som er ansatt for å undervise voksne på disse områdene, kan søke om å delta. Finn studiet du ønsker å ta, avklar med rektor at det er i orden at du søker, og send inn søknad på nett. Deretter er det skoleeier (kommune, fylkeskommune, private eiere) som vurderer hvilke søkere og fag/områder som skal prioriteres, før søknadene sendes videre til direktoratet. Studiekatalogen 2012 og mer informasjon inkludert søknadsskjema finnes på udir.no. Der kan du også se filmer om videreutdanning for lærere og om rektorutdanningen. Søknadsfristen er 15. mars. Skoleeierne får svar fra Utdanningsdirektoratet innen 10. juni. Du kan søke på 74 tilbud ved 25 forskjellige universitet og høgskoler spredt over hele landet. De fleste studiene har et omfang på 30 studiepoeng (15+15) og gjennomføres over ett studieår. Det er også mulig å søke på andre fag/ områder ut fra lokale behov. Andre studietilbud er ordinære studietilbud ved universiteter og høgskoler.

11 Forbundsnytt 2/ Søk rektorutdanningen før 15. mars Rektorer, assisterende rektorer, avdelingsledere, inspektører og lærere i grunnskole og videregående kan søke på rektorutdanning innen 15. mars. Tilbudet er først og fremst ment for rektorer og nytilsatte rektorer, og disse vil bli prioritert, men også andre kan søke. I strategien for etterog videreutdanning står det: "Det er blitt åpnet for at lærere kan søke om opptak til rektorutdanningen. Det vil bidra til økt rekruttering til rektoryrket og sikre at flere nye rektorer starter opp med formell lederkompetanse." Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng i universitets-/høgskolesystemet, og vil vare rundt halvannet år. Det er ingen spesielle opptakskrav til studiet. Det er fem kompetanseområder i det nasjonale rektorprogrammet: Elevenes læringsprosesser, styring og administrasjon, samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av personalet samt endring og lederrollen. Du kan søke på udir.no, Vær oppmerksom på av din skoleeier må støtte søknaden. Selve studiet er gratis, men eventuelle vikarutgifter, reise- og opphold, samt utgifter til læremidler, betales av skoleeier. Søknadsfristen er 15. mars. Du kan lese mer om rektorutdanningen på udf.no. Planer lagt i faget. En slik usikkerhet er uheldig nå siden vi er midt i opplæringsåret og prøve- og undervisningsplaner stort sett er lagt for resten av året. Det vil også gå ut over elevene, som ikke vil bli godt nok forberedt til eksamen. Bedt om presisering. Vi har bedt om en presisering av at sirkellikninger ikke skal inngå i årets matteeksamen RI, i tillegg at formelarket til vurderingsveiledningen ikke utvides for dette formålet. For seinere eksamener anbefaler vi at kompetansemålene i læreplanen klargjøres, eventuelt at direktoratet presiserer hvordan disse skal tolkes. Du kan lese mer på udf.no. BARNEHAGEN En styrke for styrere Øie-utvalget vil ha flere pedagoger i barnehagen. Det vil både være bra for barna og en styrke for styrerne, sier Utdanningsforbundets Hege Valås. Øie-utvalget, eller barnehagelovutvalget, la i januar fram en utredning som tok form av et fullstendig forslag til ny barnehagelov. Utvalget foreslår et minimumskrav på én førskolelærer per seks barn under tre år og én førskolelærer per 12 barn over tre år. Om dette lovfestes, betyr det i praksis at annenhver ansatt i barnehagene skal være førskolelærer mot hver tredje i dag. Dette har Utdanningsforbundet jobbet for i mange år, og vi ser på det som en stor seier for alle barnehagebarn, sier Hege Valås, som leder kontaktforum for barnehager i Utdanningsforbundet. Høyere faglig nivå Utdanningsforbundet har tro på at styrere vil kunne løfte innholdet i barnehagen betydelig med større faglige ressurser: Når styrerne, som jo er de øverste pedagogiske lederne, får inn flere pedagoger vil det faglige nivået bli høyere. Da vil også styrerne få flere muligheter i ledelsesarbeidet sitt, sier Valås. Med flere førskolelærere i barnehagen vil en del styrere kanskje også oppleve at det i større grad blir stilt krav om at faglige spørsmål blir satt på dagsorden, legger hun til. >>> Tommelen opp for arbeidslivsfaget Mer enn åtte av ti elever mener at det nye arbeidslivsfaget i ungdomsskolen er det beste faget de har. Det viser NOVAs evaluering av faget. Svært mange lærere er også fornøyd med hvordan faget fungerer. Arbeidslivsfaget skal være et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning i ungdomsskolen. På oppdrag fra fra Utdanningsdirektoratet skal NOVA i perioden fra 2010 til 2013 undersøke hvordan forsøksordningen med et nytt praktisk fag i ungdomsskolen fungerer. >>>

12 12 Forbundsnytt 2/2012 Det er særlig den praktiske orienteringen i faget som appellerer så sterkt til ungdommene som har valgt faget. Én styrer hver I dagens barnehagelov er det åpnet opp for at en styrer unntaksvis kan være styrer i flere barnehager. Intensjonen er at hver barnehage skal ha en styrer. Slutt på varig dispensasjon Utdanningsforbundet ser det som veldig positivt at Øie-utvalget foreslår å fjerne muligheten til å gi varige dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske ledere. Mange av elevene deltar i arbeidslivsfaget nettopp fordi de synes skolen er for teoritung og teoretisk orientert. De etterlyser praktiske arbeidsoppgaver og gir sterkt uttrykk for at de ønsker en mer praksisrettet undervisning og mer direkte erfaringer med arbeidslivet. NOVA Rapport 1/12: Ett år med arbeidslivsfaget finnes på nova.no. I dag ser vi at det er alt for mange som benytter seg av muligheten til å gjøre unntak, og at det er blitt regelen mer enn unntaket noen steder. Øie-utvalget har dessverre ikke foreslått å tette dette smutthullet, og det er uheldig for kvaliteten i barnehagene, sier Valås. Det er viktig at styreren har mulighet til å jobbe nært opp mot de ansatte og være ordentlig til stede i barnehagen, legger hun til. Utvalget har imidlertid ikke foreslått å sette en stopper for den store bruken av midlertidige dispensasjoner, så der har Utdanningsforbundet fortsatt en jobb å gjøre, sier Valås. Øie-utvalgets utredning NOU 2012:1. Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene finnes på regjeringen.no. Den vil bli lagt ut på høring i løpet av vinteren. Kampanje: Verdens fineste stilling ledig! Vi håper denne kampanjen vil inspirere flere til å bli førskolelærere, men det trengs større løft om vi skal lykkes, sier Mimi Bjerkestrand. Bedre lønn og arbeidsforhold Bjerkestrand understreker at nok fagfolk er avgjørende om barnehagene skal holde høy kvalitet. Kunnskapsdepartementet lanserte 21. februar det de har kalt «tidenes største barnehagekampanje» for å få flere til å søke førskolelærerutdanning og for å øke statusen til det å jobbe i barnehage. Kampanjen heter «Verdens fineste stilling ledig» og består først og fremst av filmer som skal brukes fram mot søknadsfristen til høyere utdanning 15. april. Trenger flere fagfolk Mimi Bjerkestrand setter pris på Kunnskapsdepartementets initiativ: Vi trenger flere førskolelærere i barnehagen, så vi håper denne kampanjen kan bidra til at unge får øynene opp for dette fine yrket. Jeg har selv jobbet som førskolelærer i barnehagen i mange år, og det er en veldig givende jobb. Du er tett på livet til små barn og hver dag byr på noe morsomt. Dessuten kan du bety veldig mye for barnas utvikling. Du kan se Mimi Bjerkestrand snakke om betydningen av utdanning i barnehagen på kampanjenettsiden på regeringen.no. I dag er rundt 30 prosent av de ansatte i barnehagen førskolelærere, men vi trenger minst 50 prosent. Behovet er med andre ord stort. En kampanje er et godt initiativ i denne sammenhengen, men det trengs større løft om vi skal se store endringer her, sier hun. Bjerkestrand peker på at et godt fagmiljø med flere fagfolk vil kunne fungere rekrutterende. Det er mange tusen førskolelærere som nå jobber andre steder enn i barnehagen som kanskje kan lokkes tilbake med bedre lønn og arbeidsforhold. Bedre betingelser vil også være viktig for å rekruttere de unge, sier Bjerkestrand. >>>

13 Forbundsnytt 2/ Mangler tusenvis Norge mangler ifølge Kunnskapsdepartementet 4000 førskolelærere. Med 4000 flere vil andelen førskolelærere være rundt en tredjedel i barnehagene. Det mangler imidlertid enda flere førskolelærere, totalt rundt 6000, om man skal oppfylle kravene til antall pedagoger per barn i ulike aldre som følger av Kunnskapsdepartementets «Veileder til regelverket for pedagogisk bemanning». En fersk rapport anslår at 65 millioner kroner forsvinner fra private barnehager i skjult utbytte. Det kommer fram i rapporten Gullgraving i sandkassa? Profittmuligheter og uttak av verdier fra private barnehager som Telemarksforskning har utarbeidet for Kunnskapsdepartementet. Oppblåste kostnader Selv om anslaget beskrives som høyst usikkert, redegjøres det i rapporten for at barnehageeiere kan ha motiver for å skjule uttak av verdier fra barnehagene. Stort uttak kan svekke barnehagens argumenter for høyere tilskudd eller medføre risiko for avkorting. I de årene tilskuddet kunne være avhengig av barnehagens kostnader gjennom kostnadsdekkingsprinsippet, hadde private barnehageeiere særlig sterke insentiver til å legge fram regnskaper med høye kostnader, heter det i rapporten. Bør forbys Utdanningsforbundet mener at lov og forskrifter bør begrense adgangen til å ta ut utbytte/fortjeneste og forby verdioverføringer i barnehagesektoren på lik linje med bestemmelsene i privatskoleloven. I januar la barnehagelovutvalget fram samme forslag som Utdanningsforbundet har jobbet for: Et minimumsnivå på 50 prosent førskolelærere i barnehagen. Om dette nivået hadde vært lovfestet i dag, hadde mangelen på fagfolk i barnehagen vært ytterligere større. - Private barnehager skjuler utbytte Les Utdanningsforbundets øvrige innspill til lov og forskrifter om bruk av offentlige tilskudd for foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Sjekket 9 av 10 barnehager For å synliggjøre et anslag på profitt i sektoren har Telemarksforskning foruten skjulte uttak av verdier, sett på regnskapsførte overskudd og potensielt overskudd ved lav kvalitet. Med i utvalget er 92,1 prosent av alle private barnehager i Norge. Per 15. desember 2010 var det 3600 registrerte private barnehager i Norge. Netto regnskapsført overskudd i utvalget beløper seg til 755 millioner kroner. Men selv om de private barnehagene har motiver for å kutte i bemanningen innenfor det som regnes som normalt nivå, viser undersøkelsen at de private aktørene driver godt innenfor minimumskravene til kvalitet. Du kan lese hele rapporten på departementets nettside. Flere studenter Det blir flere studenter, fra 2010 til 2011 økte antallet med 8400, eller nærmere 4 prosent. Det var i fjor studenter ved norske universitet og høgskoler. Antall kvinnelige studenter økte mest, med drøyt 4600 flere studenter, tilsvarende for menn var om lag 3800 studenter. Økningen har vært størst ved universitetene, fra til studenter som tilsvarer en økning på 9 prosent. Økningen skyldes delvis at Høgskolen i Bodø endret status til Universitetet i Nordland i Av universitetene har Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet hatt størst økning i antall studenter med litt over 1000 flere i 2011 enn året før. Ved de statlige høgskolene var det registrert om lag studenter høsten Når man tar i betraktning at Høgskolen i Bodø ikke lenger er med i denne gruppen, har det allikevel vært en økning på nesten 3000 studenter. Les mer på ssb.no.

14 14 Forbundsnytt 2/2012 Utdanningsforbundet 10 år Utdanningsforbundet markerte 16. februar at det var 10 år siden organisasjonen ble stiftet. 2. oktober i fjor var det ti år siden det ble vedtatt å slå sammen Norsk Lærerlag og Lærerforbundet til ett forbund Utdanningsforbundet. 10-årsjubileet ble markert i Lærernes hus der blant annet tidligere lederduo, Helga Hjetland og Per Aahlin var tilstede. Mimi Bjerkestrand slo fast at fusjonen var en stor og viktig hendelse i norsk organisasjonsliv. Og Haldis Holst sa at vår oppgave hele tiden har vært å forvalte og videreutvikle, slik at lærerne hadde en best mulig organisasjon inn i et nytt årtusen. Både som talerør for lærerne og som fagforening er vi blitt en tyngre og viktigere organisasjon. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen deltok også for å hilse Utdanningsforbundet. I tillegg bidro stipendiat Lise Granlund med et innlegg om lærerorganisasjonen i spenningsfeltet mellom politikk og profesjon, og FAFO-forsker Åsmund Arup Seip snakket om nasjonale og internasjonale utfordringer som møter fagbevegelsen. Den historiske oversikten Veien fram mot Utdanningsforbundet finnes på udf.no. Nå kan du søke styrerutdanning Er du fersk som styrer? Eller er du erfaren, men vil bli bedre? Fram til 15. mars kan du søke den nye styrerutdanningen. Et utdanningstilbud for styrere i barnehager ble opprettet våren 2011, og det nye tilbudet har vært veldig populært. I det første opptaket kom 1000 søknader inn til 240 plasser. Antall studieplasser er nå økt til 300, og studiet kan tas ved følgende seks studiesteder: Universitetet i Agder, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen BI Oslo og Dronning Det strømmer inn med bestillinger av materiell til Barnehagedagen. Fristen for å bestille er 5. mars. Og kunnskapsministeren skal besøke en oslobarnehage på selve dagen! Materiellet er gratis og bestilles på udf.no/barnehagedagen innen 5. mars. Samarbeid om aktiviteter Utdanningsforbundet er sammen med Fagforbundet initiativtakere til Barnehagedagen. Årets slagord Det beste til de minste handler om kvalitet for liten og stor, som er overordnet i en barnehage av høy kvalitet. Barnehager og kommuner står fritt til å velge aktiviteter på dagen. Slagordet er et fint utgangspunkt for å invitere, og kanskje utfordre, lokale politikere! Invitér gjerne også lokalavisa til å besøke arrangementet dere skal ha på Barnehagedagen. Skriv gjerne også leserinnlegg og send inn til lokal- og regionalaviser. Det er en fin måte å spre synspunkter og kunnskap om barnehagen og Barnehagedagen på. Fristen for bestilling av materiell er 5. mars. Mauds Minne Høgskole. Utdanningen er på 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styrer/daglig leder er i arbeid. Utdanningsforbundet var en pådriver i arbeidet med å få på plass en egen styrerutdanning og håper at det vil være mange søkere, også i år. Utdanningsforbundet mener at lederutdanning er av stor betydning for den videre utviklingen av barnehagen. Mer informasjon og søknadsskjema finnes på udir.no/styrerutdanning. Barnehagedagen nærmer seg Kunnskapsministeren besøker Oslobarnehage Kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal besøke Gulldalen barnehage på Kjelsås i Oslo på Barnehagedagen. Der vil hun møte en gjeng med ivrige og kreative barn som ønsker å fortelle og snakke med henne om vennskap i barnehagen. På udf.no/barnehagedagen finner du mer om Barnehagedagen, blant annet om slagordet, mal til pressemelding og til leserinnlegg. Og

15 Forbundsnytt 2/ LØNN OG ARBEIDSVILKÅR Sammen om en bedre kommune søknadsskjema for bestilling av materiell. Vi har aldri hatt en bedre mulighet til å jobbe mot et felles mål, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Sund, Line Alvheim Elmore. Hun deltok på nettverkssamlingen i det nasjonale programmet i februar. Møt to av Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte om utfordringene som tillitsvalgt i programmet "Sammen om en bedre kommune". Begge var med på den første nettverkssamlingen i det nasjonale programmet i februar på Værnes. Store forventninger Tillitsvalgte, rådmenn, ordførere og prosjektledere fra Jondal, Vefsn, Sund, Steinkjer og Bømlo kommune skal jobbe med sykefraværsreduksjon i ett av de åtte nettverkene i programmet 'Sammen om en bedre kommune'. Det er i alt 53 kommuner som skal jobbe med heltid/deltidsproblematikk, sykefraværsreduksjon, kompetanse/rekruttering og omdømme. Jeg har kjempestore forventninger til dette programmet. Ikke minst i forhold til IA og relasjonsledelse. Det er noe jeg har slitt med å finne ut hvordan jeg skal få vinklet på en bredere basis, og nå føler jeg at jeg har flere i ryggen, sier Arnfinn Olsen, hovedtillitsvalgt i Vefsn. Vi har aldri hatt en bedre mulighet til å jobbe sammen mot et mål. Det jeg gleder meg mest til er når prosjektet kommer ut i organisasjonen og folk kan si med eierskap og stolthet at dette er det vi jobber med!, sier Line Alvheim Elmore, hovedtillitsgvalgt i Sund. Tillitsvalgte festbrems eller pådriver? Det er mange forventninger og optimisme knyttet til det nye programmet. Som tillitsvalgt kan man oppleve å måtte balansere mellom å være festbrems og pådriver. I en partssammensatt gruppe er det derfor viktig med en rolleavklaring. Sund kommune har et godt partsamarbeid i prosjektet. Hun håper at prosjektet kan bli en mal på hvordan man heretter skal jobbe i kommunen. De tillitsvalgte skal bl.a. være involvert tidligst mulig. I min kommune skjer det masse bra, og man tenker positivt, men man kan også bli for ambisiøs. Vi som tillitsvalgte blir den delen av systemet som må bidra til å sette tæring etter næring, sier Olsen og fortsetter: Da kan vi bli oppfattet som bremseklosser, men vi ønsker bare å sikre at ting går rundt. Lederen har nøkkelrollen Arnfinn Olsen mener hovedfokus i prosjektene deres blir relasjonsledelse. I tillegg er ledelse ekstremt viktig. Han mener man sammen kan finne de gode løsningene, blant annet må en felles virkelighetsforståelse ligge i bunn. Når man oppfatter en situasjon forskjellig, kommuniserer man ikke om de samme tingene. Tillitsvalgte lederens ressurspersoner Ledelse kan være en ensom ting. Mange ledere står også mellom barken og veden; med de ansatte på en side og politikere på den andre, alle med forventninger og krav. Og Olsen spør: Har vi nok fokus på lederen i sykefraværsarbeidet? Kanskje er fokus på den sterke lederen for stort? Men ledere trenger den samme tryggheten som de ansatte. Den må være i hele linja og fra topp til bunn, sier Olsen. Alvheim Elmore sier de ofte får tilbakemelding fra ledere i Utdanningsforbundet om at de savner den samme kursingen og oppfølgingen som Utdanningsforbundets tillitsvalgte får. Ofte må disse lære av sine tillitsvalgte, som er en vanskelig rolle å stå i som leder. Trepartssamarbeid "Sammen for en bedre kommune" er det største nasjonale utviklingsprogrammet i kommunene siden Kvalitetskommuneprogrammet. Trepartsamarbeidet er lagt som premiss for programmet og skal brukes som arbeidsmetode i alle prosjektene. «Valget vi nå hadde, var enten å inngå dette kompromisset eller å la arbeidstidsforhandlingene bli en del av hovedtariff oppgjøret. Om vi hadde hadde valgt det siste, ville vi også risikere at kostnadene ved mulige forbedringer ville bli belastet oppgjørets ramme på bekostning av vår egen lønnsutvikling. Det var derfor ikke noe enkelt alternativ, selv om vi i et oppgjør også kan bruke streikeretten.» Våre tre ledere om resultatet av arbeidstidsforhandlingene

16 16 Forbundsnytt 2/2012 STIPEND Stipend fra Oslo Lærerinnelags Fond Les mer på udf.no. Kvinnelige lærere ansatt i grunnskolen kan søke om stipend for videreutdanning fra Oslo Lærerinnelags Fond. Søknadsfristen er 1. mai. Forskningen må omhandle det pedagogiske området og være relatert til grunnskolen. Videreutdanningen må være på minst 60 studiepoeng, og den må være påbegynt før utløp av søknadsfristen. Likestilling og kjønn og kjønnsperspektivet i pedagogikken er prioriterte områder. Søkere vil prioriteres i rekkefølgen (jf. vedtektene): 1. Tidligere medlemmer av Oslo Lærerinnelag 2. Kvinnelige lærere i grunnskolen i Oslo, som gjennomfører minst 60 studiepoeng. 3. Kvinnelige lærere i grunnskolen i Oslo, som gjennomfører minst 120 studiepoeng. 4. Kvinnelige lærere i grunnskolen for øvrig, som gjennomfører minst 60 studiepoeng. 5. Kvinnelige lærere i grunnskolen for øvrig, som gjennomfører minst 120 studiepoeng. Stipend til masterstudier og forskning kan fordeles over flere år. Søkere må være medlem av Utdanningsforbundet. Har du mottatt stipend tidligere, må det gå tre år før du kan søke på ny. Medlemmer kan søke om flere stipend for videreutdanning, forskning og faglig utvikling. Ønsker du å søke? Elektronisk søknadsskjema finnes på udf.no/medlemsfordeler. Logg deg inn på Min side og søk derifra. Det er mulig å sende inn elektroniske vedlegg sammen med søknaden. Har du problemer med å sende en elektronisk søknad, kan du skrive ut søknadsskjemaet og sende det til: Oslo Lærerinnelags Fond, PB 9191 Grønland, 0134 Oslo. Har du noen spørsmål kan du kontakte Per Sætre, telefon: eller på e-post: per.satre@udf.no. Les mer om dette og om andre stipend på udf.no/medlemsfordeler. Skolefrontens fond solidaritetspris Søksnadsfristen til Skolefrontens fond solidaritetspris 2012 er 1. april. ORGANISASJONSSTOFF Lønnsoppgjøret 2012: Er dine medlemmer riktig registrert? Takk for at du som tillitsvalgt sjekker medlemmenes opplysninger før årets lønnsoppgjør. Forberedelsene til vårens lønnsoppgjør er i full gang. Vi minner og ber om hjelp til at medlemslistene er så korrekte som mulig. Vi får inn mange endringer og inn- og utmeldinger i tidsrommet rundt forhandlingene. Vi ber derfor om at oppdateringer av opplysningene skjer i god tid før vårens lønnsforhandlinger starter. >>>

17 Forbundsnytt 2/ Dette må sjekkes yriktig arbeidsplass? ytrekkes det kontingent? Sjekk lønnsslippen. yriktig stillingskode og tittel? yriktig mobilnummer, e-postadresse og postadresse? Slik sjekker eller endrer du opplysninger Logg inn på 'Min side' via udf.no Har du problemer med innlogging, kan du ringe Eller du kan meldes direkte til medlemsregisteret på telefon 02014, tast 3. I konfliktsituasjoner, dvs. ved streik, er det spesielt viktig at medlemmer og tillitsvalgte er registrert med riktig e-post og mobilnummer. Da er det spesielt viktig å være registrert med privat e-postadresse siden arbeidsgiver kan stenge jobbmailen ved streik. Du kan lese mer om registrering av e-post i saken under. Endringer kan også sendes til E-post: medlem@utdanningsforbundet.no Faks: Post: Utdanningsforbundet, PB 9191 Grønland, 0134 Oslo. Vi trenger e-postadressen din Effektive kommunikasjonskanaler til medlemmene krever at de er registrert med e-postadresse i vårt medlemsregister. Hvis du ikke er registrert med riktig e-postadresse, ber vi deg rette opp denne så snart som mulig. Dette er spesielt viktig i konfliktsituasjoner. Utdanningsforbundet har som mål å være en medlemsnær organisasjon med effektive kommunikasjonskanaler direkte ut til medlemmene. Da er det avgjørende at alle medlemmer er registret med e-postadresse, og at denne er riktig. Medlemssystemet vi har i dag skiller ikke mellom medlemmenes jobb e-post og deres private. Det skjer først når vi får ny versjon av Winorg, men det skjer først etter tariffoppgjøret. Vi må derfor løse dette så godt vi kan. Ved masseutsendinger henter systemet kun informasjon fra e-post registrert som e-post 1 (se neste spalte). Men ved konflikt (streik) er utfordringen at arbeidsgiver kan stenge tilgangen til ansattes e-postkontoer. Dette er det viktig at medlemmene kjenner til. Det er samtidig svært viktig at vi har flest mulig medlemmer registret med e-postadresser. Følgende prioritering gjelder 1. prioritet: Alle medlemmene (spesielt de i jobb) må være registrert med e-postadresse. 2. prioritet: E-post 1 bør fortrinnsvis være en privat e-postadresse, jf. konfliktberedskapen. Medlemmer som er registrert med jobbmail, må informeres om konsekvensene det kan få. Men samtidig er denne e-postadresen bedre enn ingen e-postadresse. Noen medlemmer foretrekker å få tilsendt våre nyhetsbrev til sin jobbmail. Dere som fortsatt ønsker det, må endre denne til en privat e-postadresse dersom det skulle bli konflikt. Denne kan endres tilbake når konflikten er over. All oppdatering av e-postadresser gjøres på Min side på udf.no. Her kan du også endre/ oppdatere andre medlemsdata. Har du registrert mobilnummeret? Medlemmer og tillitsvalgte som ikke er registrert med mobilnummer i medlemsregistret, kan kontakte sitt lokallag eller seksjon for medlemsservice (medlemsregistret) på telefon (tast 3) for registrering av sin e-postadresse itillegg til mobilnummer. Har du problemer med innloggingen, kan du kontakte helpdesk på telefon

18 18 Forbundsnytt 2/2012 KURS OG KONFERANSER Vårens kurs Utdanningsforbundet arrangerer mange gode og aktuelle kurs og flere konferanser. For mer informasjon, priser og påmelding gå inn på utd.no/kurs Fremmedspråkkonferansen 12. mars, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: Thorvald Stoltenberg, Steinar Nybøle, Anne Gro Isaksen, Evelyn Angell Veglo, Lars-Kåre Legernes og Ewan McIntosh I vår globaliserte verden er fremmedspråk blitt enda viktigere. Hør representanter fra samfunnsog næringsliv, skole og forskning som alle er opptatt av fremmedspråk og fremhever deres betydning. FRANSK: Muntlige og skriftlige ferdigheter 13. mars, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: Florence Mandelik og Marion Laulanié TYSK: Muntlige aktiviteter i klasserommet 13. mars, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: Béatrice Blom og Annelie Ott SPANSK: Kultur og IKT. De ida y vuelta. La gastronomía en el aula 13. mars, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: José Maria Izquierdo Den store naturfagdagen 14. mars, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: Andreas Wahl, Jostein Riiser Kristiansen, Vivi Ringnes, Cato Tandberg Vanskelige foreldresamtaler mars, Lærerens hus Foredragsholder: May Britt Drugli Norsk på ungdomstrinnet: Skriftlig eksamen og vurdering 21. mars, Augustin Hotel, Bergen Foredragsholder: Mette Haustreis fra NAROM De yngste barna i barnehagen utfordringer og muligheter 29. mars, Norges Røde Kors, Oslo Foredragsholdere: Gerd Abrahamsen, Nina Winger, Brit Johanne Eide, Ellen Os, Nina Johannesen, Ninni Sandvik og Anne Greve. Så blekket spruter en helhetlig lese- og skriveopplæring 12. april, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: Kathrine Wegge Være sammen - om å utvikle sosial kompetanse for barn i førskolealder 16. april, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: Torhild Roland Vetvik, Eivind Skeie og Pål Roland Revisjon av norskfaget 18. april, Britannia Hotel, Trondheim Foredragsholder: Ove Eide, Tone Vindegg, Ingrid Metliaas, Torill Steinfeld, Bodil Aurstad, Synnøve Matre og Andreas Borud Skoleutvikling for en inkluderende skole april, Lærernes hus, Oslo Foredragsholder: Halvor Bjørnsrud Between the lines 26. april, Lærernes hus, Oslo Foredragsholder: Hildegunn Elvestad og Trude Nordmo Frittgående barn på beite 3. mai, Lærernes hus, Oslo Foredragsholdere: Dag H. Steinset og Elisabeth M. Nilsen Fra terapi til pedagogikk mai, Lærernes hus, Oslo Foredragsholder: Anette Holmgren, psykolog og terapeut. Se baksiden for mer informasjon om kurs. Rakettfysikk i skolen 22. mars, Lærernes hus, Oslo Forelesere: Jan Erik Rønningen og forelesere

19 Forbundsnytt 2/ MEDLEMSTILBUD Riksteatret: God start for ekstratilbud Gjennom samarbeidet med Riksteatret jobber vi for å få til aktiviteter som kan gjøre et teaterbesøk enda mer spennende for våre medlemmer. Pensjonistmedlemmene i Alta fikk et ekstra godt tilbud. Riksteatrets oppsetning av Anna Karenina hadde premiere i Alta 15. februar. I tillegg til en ekstra billettrabatt, kunne publikum delta på et foredrag i forkant av forestillingen. Journalist og forfatter, Peter Norman Waage, og regissør for forestillingen, Morten Borgersen, ga Altas pensjonistmedlemmer et innblikk i russisk litteratur og hvorfor verdens mest kjente kjærlighetsroman kommer fra Russland. Teatersjef Ellen Horn var også tilstede. Gøril Mauseth var tilbake i sin hjemby i hovedrollen som Anna Karenina. Forestillingen ble en stor suksess med 700 solgte billetter til generalprøve og premiere. Både foredraget og teaterstykket falt i smak hos Altas pensjonistmedlemmer som var svært fornøyd med tilbudet. Flere gode tilbud fremover Vi ønsker å få til flere liknende aktiviteter i tiden fremover, også på andre forestillinger slik at flest mulig benytter seg av avtalen vi har med Riksteatret. Foredraget i forkant av oppsetningen i Alta viste seg å være en god start. Anna Karenina spilles over store deler av landet fram til mai. Medlemmer får 20 prosent rabatt på inntil fire billetter på Riksteatrets forestillinger. Mer informasjon, program og spillesteder finnes på

20 20 Forbundsnytt 2/2012 VEDLEGG Fylkesinfo 4/2012: Mer om den nye arbeidstidsavtalen Etter at det i høst har vært ført forhandlinger mellom KS og organisasjonene, er partene nå blitt enige om en avtale for perioden De enkelte elementene i den er kommentert nedenfor. Vi vil komme tilbake til implementeringen av avtalen, forholdet mellom lokale avtaler og sentral avtale m.m. Forhandlingsløpet Det har vært ført intensive forhandlinger i høst for om mulig å komme fram til et forhandlingsresultat. 18. januar i år måtte partene konstatere at det ikke var mulig å komme fram til en løsning langs de linjene en så langt hadde arbeidet, og det lå da an til at tvisten ville bli en del av hovedtariffoppgjøret per 1. mai Etter dette har det vært gjennomført sonderinger for å se om det likevel kunne være mulig å bli enige om en avtale før hovedtariffoppgjøret. I forhandlingsmøtet 10. februar la KS fram et nytt tilbud som Utdanningsforbundet har kunnet anbefale og som Utdanningsforbundets sentralstyre har akseptert. Den avtalen vi nå har sagt ja til, er et kompromiss. Det er stor avstand mellom oss og KS på mange områder når det gjelder arbeidstid. Det valget vi nå hadde, var enten å inngå dette kompromisset eller å la arbeidstidsforhandlingene bli en del av hovedtariffoppgjøret. Om vi hadde valgt det siste, kunne det ha blitt endringer vi så oss lite tjent med og vi ville også risikere at kostnadene ved mulige forbedringer ville bli belastet oppgjørets ramme på bekostning av vår egen lønnsutvikling. Det var derfor ikke noe enkelt eller opplagt alternativ, selv om vi i et oppgjør også kan bruke streikeretten. Protokollteksten med kommentarer «Partene er enige om å anbefale ny Sentral forbundsvis særavtale SFS 2213 undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring, slik den framkommer av vedlegg. Partene er enige om at arbeidstidsavtalen i SFS 2213 (pkt. 1-6) i praksis gjøres gjeldende for perioden » Kommentar: Avtalens virketid er perioden For å unngå iverksetting av en reforhandlet arbeidstidsavtale midt i et skoleår, er de sentrale parter enige om at den gjelder fra til Endrede avtalebestemmelser i SFS 2213, inkludert sentral avtale om arbeidstid, med våre kommentarer Ny/endret tekst er i kursiv og understreket. Generelt Avtalen er hjemlet i HA del A 4-3. Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle, sentrale særavtaler med de unntak og tillegg som framgår av denne avtalen. Avtalen gjelder for perioden til Ved eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen, prolongeres avtalen for perioden Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet Avtalen gjelder for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Partene er enige om at eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr Kommentar: Det er to formelle forhandlingstidspunkter per og begge med avtalte tvisteløsninger. Hvis man ikke blir enige i forhandlingene per , prolongeres avtalen for perioden Hvis man ikke blir enige i