Nr. 5. Mobbing går ikke over av seg selv. Arbeidslivsfag ungdomsskolens praktiske alibi. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 5. Mobbing går ikke over av seg selv. Arbeidslivsfag ungdomsskolens praktiske alibi. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder?"

Transkript

1 Nr. 5 Mai Mobbing går ikke over av seg selv Arbeidslivsfag ungdomsskolens praktiske alibi. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder?

2 Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009: 5934 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserie Forfølgeren, hjelperen og offeret...5 Vi inntar forskjellige roller i sosiale sammenhenger. For å være effektive i samspillet med andre, er det en fordel om man kan spille flere roller og veksle mellom dem med utgangspunkt i situasjonen man er i. Om å putte mennesker i bås...7 Putte Svensson har tre slagord for sin entreprenørvirksomhet: Magefølelse, rocke fett og skape cred. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder?...8 Hvordan finner vi ut at vi har styringsrett og hvordan bruker vi den? Kursleder Knut Ulleberg holdt foredrag på Skolelederforum om dette temaet. Hvor langt kan rektor gå for å sikre læringsmiljøet?...10 Dette må ikke bli en diskusjon om russebukser, men en mer prinsipiell problemstilling. Hvilken fullmakt har skoleleder for å sikre et best mulig læringsmiljø på sin egen skole, sier Jens Nicolaisen, rektor ved Fredrik II. videregående skole i Østfold. Hestekur mot mobbing er ikke nok...12 Ferske tall innhentet fra Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning viser en økning på 144 prosent rapporterte tilfeller av mobbing på ungdomstrinnet fra 2004 til Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl setter i denne artikkelen fokus på mobbing. Humor på alvor...15 Arbeidslivsfag også en gave for karriereveiledningen!...16 Dette faget skal verken være utdanningsvalg, som er smakebiter på alle programområder for alle elevene, eller entreprenørskap. Det skal være praktisk, og det skal gi en form for kompetanse. På forbundssiden...18 Skolevandring...19 Kort fortalt handler skolevandring om å systematisere rektors mangfold av metoder der fokuset er direkte, pedagogisk ledelse, skriver virksomhetsleder Anders Lehn i denne artikkelen. Den er basert på hans mastergrad i skoleledelse. Språkkampanje for nordisk kulturfellesskap...22 Spørrespalten...23 Skolelederen

4 Forbunds L E D E R E N Både i statlig og kommunal sektor ble det brudd i vårens tariffoppgjør. Da det nærmet seg siste frist for å komme frem til et forhandlingsresultat sto partene fremdeles så langt fra hverandre at en ikke øynet noen mulighet for å komme frem til en løsning. Dermed gikk oppgjøret nok en gang til mekling. I fjor var offentlig tjenestepensjonsordning en stor nøtt ; i år heter nøtten likelønn. I løpet av de neste ukene skal partene forsøke å finne en løsning på likelønnsutfordringen som alle parter kan leve med. Mitt håp om å finne frem til et resultat som fullt ut tilfredsstiller alles krav og forventninger, er dessverre ikke så stort. Men tariffoppgjøret handler om mer enn likelønn. Ved å se på lønnsstatistikk for KS-området fra de siste 5 6 årene finner en raskt ut at undervisningspersonalet i kapittel 4C har kommet relativt mye dårligere ut lønnsmessig enn øvrige grupper i kommunesektoren. I denne gruppen finner vi hovedsakelig lærere, men også for en god del skoleledere forhandles det lønn i dette kapittelet. Vår erfaring de siste årene er at det har vært gunstig for langt de fleste av våre medlemmer å få forhandlet sin lønn i kapittel 3.4.; det vil si at all lønnsdannelse skjer i lokale forhandlinger. I løpet av de siste par årene har ikke bare rektorer, men også relativt mange øvrige ledere i kapittel 4C blitt overflyttet til kapittel 3. Dette er en utvikling Norsk Skolelederforbund ser positivt på, og vi håper at det også på lengre sikt vil vise seg å være en klok strategi. Lokale forhandlinger stiller store krav til lokale tillitsvalgte både når det gjelder tid og kompetanse. Å sikre våre tillitsvalgte god forhandlingskompetanse, og praktisk mulighet til å utføre oppdraget, er en av forbundets aller viktigste oppgaver. Lønn er ikke det eneste, men uten tvil et svært viktig middel for å sikre rekruttering. Denne våren har søkning til lærerutdanning fulgt den positive trenden fra i fjor. Spesielt gledelig er det at søkerne fordeler seg ganske jevnt mellom de to ulike utdanningsløpene 1-7 og Om det skyldes GNIST-partnerskapets iherdige innsats, generell heving av læreryrkets status eller andre forhold, er ikke enkelt å avgjøre. Det er vel grunn til å anta at god uttelling i årets tariffoppgjør vil gjøre valget enklere for de som nå skal ta et viktig steg i forhold til fremtidig yrkeskarriere. Også når det gjelder ledere, virker ikke jobben attraktiv nok til at søkerne står i kø. Selv om det i størst grad er rektorjobbene det er vanskeligst å besette, er det også på mellomledernivå behov for økt status, bedring av arbeidsvilkår og heving av lønnsnivået for å bidra til at flere lar seg friste inn i ledelse. For å sikre skolen og dens ansatte fortjent omdømme som Norges viktigste arbeidsplass, må innsats og krefter samordnes. Negativ omtale av skolen generelt, utvanning av skolens oppdrag og nedprioritering av skolens betydning, bidrar ikke til å heve status. Ei heller skaper det engasjement, arbeids- og læringsglede og dermed heller ikke ønsket kvalitet. Her må nok skolen selv bære noe av skylden. Vi har ikke vært gode nok til å holde fast ved skolens kjerneoppdrag og verdier og i for liten grad har vi evnet å formidle alt det gode og viktige arbeidet som utføres. Vi vet at alt selvsagt ikke kan løses i et lønnsoppgjør, men det er en gyllen anledning til å vise at innsatsen skolens lærere og ledere bidrar med hver dag, verdsettes høyt! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 5-10

5 Forfølgeren, hjelperen og offeret Lennart Lindén har blant annet arbeidet som infanterioffiser og lederskapsutvikler i marinen. Nå driver han konsulentbyrå og holder ofte forelesninger sammen med skuespilleren Morgan Alling, kjent fra teater og radio og tv i Sverige. Karpmans dramatriangel som redskap for analyse av vanskelige personer Tekst og foto: Tormod Smedstad Skuespiller Morgan Alling og kommandørkaptein Lennart Lindén foreleste om Kunsten å håndtere vanskelige personer på Nordiska Skolledarkongressen i Gøteborg i april. De begynte med å spørre salen med 850 skoleledere om de så på seg selv som vanskelige personer. De fleste rakk opp handa! Sosiale roller Vi inntar forskjellige roller i sosiale sammenhenger. For å være effektive i samspillet med andre, er det en fordel om man kan spille flere roller og veksle mellom dem med utgangspunkt i situasjonen man er i, sa Alling og Lindén. Et eksempel kan være at man på arbeidsplassen opptrer annerledes overfor nyansatte enn for eldre, erfarne kolleger. Mange vil forsøke å finne en balanse mellom det å være sosial og det å få sine egne behov tilfredstilt. Det er lett å gå inn i rutiner og vaner og velge seg en favorittrolle. De fleste valg vi gjør i livet gjøres på det ubevisste plan og de gjøres ofte for å unngå ubehag. Dette kan innebære at noen mennesker oppfører seg meget ineffektivt. Karpmans dramatriangel Den amerikanske psykologen og terapeuten Stephen Karpman har utviklet en forklaringsmodell som kalles Karpmans dramatriangel. Denne skal tydeliggjøre og hjelpe oss til å forstå vårt handlingsmønster, forklarte Lindén. Vi kan oppdage om vi sitter fast i et bestemt mønster eller om vi handler uhensiktsmessig. Du kan starte med å bruke et spørreskjema for å tydeliggjøre din egen dramaprofil eller la andre som kjenner deg fylle ut skjemaet. Dette kan hjelpe deg til å ta større ansvar og bevisstgjøre egne valg. Hvis du får en for høy poengsum i en av de tre rollene som hjelperen, offeret eller forfølgeren, er det en risiko for at du dyrker en favorittrolle. (Se skjema.) Forfølgeren holder på så lenge han har et offer. Det er også slik at Skolelederen

6 offeret har makt: nå er jeg krenket igjen! Det som er sikkert er at vi bare kan endre på vår egen oppførsel. Hjernens tre soner Lindén tegnet en skisse av hjernen på flipover. Den innerste kjernen, urhjernen, kalte han for blå sone. Et menneske som er i blå sone går det ikke an å kommunisere med da er det bare instinkter og drifter som kommer til uttrykk! Det neste laget er rød sone der finner man det limbiske systemet. Her finner vi følelser; skyldfølelsen, behovet for å ha rett/vinne i en diskusjon. Vi preges av stressreaksjoner når vi er i rød sone. Her er vi inne i vår ubevisste inkompetanse! Ironi funker ikke her. I den ytterste, grønn sone (neocortex), er det samspill, humor og språk som gjelder. Når vi er i grønn sone spiller det ingen rolle hvem som har rett og galt. Misnøyde, skuffede eller sinte mennesker samarbeider dårlig. Vi må ikke la oss lokke inn i rød sone når vi diskuterer, advarte Lindén. Her kan du markere det alternativet du synes stemmer best overens med det du mener. Etterpå kan du regne ut de respektive kategorienes summer. Aldri Sjelden Iblant Ofte 1 Blir du irritert på folk som jobber langsomt, de som er omstendelige eller usikre? Misliker du konkurranse? Er du engstelig for ikke å strekke til? Liker du å konkurrere? Er du skeptisk til andres ideer? Føler du at andre trenger din hjelp? Synes du at andre personer er krevende? Oppfører du deg uselvisk? Blir du lett sint? Forsøker du å unngå å ta ansvar? Virker det som ingen bryr seg om deg? Fornekter du egne svakheter? Vet du hva som er best for andre? Opplever du at du ikke blir regnet med? Liker du at andre har bruk for deg? Er du pådriver for å få saker og ting gjort? Synes du at mennesker er utakknemlige? Blir du fornøyd når du hjelper andre? Viker du heller unna enn å si i fra? Er det viktig for deg å få rett? Synes du at andre ikke forstår sitt eget beste? Synes du det er unødvendig å prate om følelser? Synes du synd på deg selv? Stiller du opp for andre? ugil konsult SUM forfølgeren (legg sammen 1, 4, 5, 9, 12, 16, 20, 22): SUM offeret (legg sammen 2, 3, 7, 10, 11, 14, 19, 23): SUM hjelperen (legg sammen 6, 8, 13, 15, 17, 18, 21, 24): Hvis du får poeng i noen av rollene, er det en sjanse for at du har et favorittdrama. Har du satt deg fast i et hjørne av Karpmans triangel, og møter noen som sitter fast i et annet hjørne, er risikoen stor for at dere går inn i et destruktivt spill. Får du kan det bety at du har dette som en støtterolle som du av og til går inn i. Har du omtrent like mange poeng i alle rollene, har du et bredt dramarepertoar. Den Nordiska Skolledarkongressen ble arrangert i Gøteborg med 850 deltakende skoleledere. De fleste var fra Sverige, men vi møtte også en del norske skoleledere. Blant dem var Iren Rambraut, rektor Selsbakk skole, Ingrid Kjelsberg, rektor Sunnland skole, Randi Schjelvaag, rektor Markaplassen skole, Bernt Johan Aune rektor Sverresborg skole. De opplyser at de var veldig fornøyde med konferansen. 6 Skolelederen 5-10

7 Om å putte mennesker i bås Richard ville ha mer tid til å gjøre det han er best på. Jerry ga ham det! Vi fikk vel en god demonstrasjon av ordtaket Du skal ikke skue hunden på hårene på Skolledarkongressen i Gøteborg i april. Gründeren Putte Svensson startet sitt foredrag kledd som hip-hopper og snakket om sine tre slagord for entreprenør-virksomhet: Magefølelse, rocke fett og skape cred. Ingen tvil om at man lytter annerledes til Putte når den samme herr Svensson skifter på scenen og ikler seg dress og framstår som direktør for høyskoler og Rock City med 150 millioner i årsomsetning. Vi er fristet til å si: man skal ikke putte mennesker i bås. Det er også noe av Puttes budskap: ikke lag for trange båser i skolesystemet sørg for at kreativitet og fantasi får mer spillerom. Han er selv et eksempel på hvordan du kan bygge opp uformell kompetanse og trekke lærdommer og videreutvikle prosjekter du setter i gang. Putte er opptatt av ildsjeler og det potensial som ligger i engasjement på grasrota. Han har hele veien vært en praktiker selv med perspektivet nedenfra og opp i sine mange utviklingsprosjekter. I 2001 ble han utnevnt til en av Sveriges mest spennende entreprenører. Putte Svenssons foredrag kan ikke gjengis det må oppleves. Han er mannen som startet med å arrangere konserter på skolen som 15-åring. Det har vokst til at han er blitt ansvarlig for Sveriges største musikkfestival, Hultsfredfestivalen, med over besøkende. Men ikke bare det. Han er direktør for Rock City i Hultsfred, som i tillegg til en omfattende musikkvirksomhet inkluderer utdanninger, forskning, 15 bedrifter og andre aktører i opplevelsesbransjen. Her er for eksempel høyskoleutdanninger innenfor musikkproduksjon og managerutdanning, en omsetning på rundt 150 millioner og nærmere 100 ansatte. I tillegg driver de rockemuseum. Rock City tar mål av seg til å være lenken mellom næringsmiljø og forskning innenfor populærkulturen. Putte arbeider med utvikling av kreative næringer og opplevelsesindustri. Han er mye brukt som foredragsholder også i Norge. n For ti år siden jobbet Richard Madsen i Sørfold folkebibliotek, som var det aller første som tok i bruk Sentraldrift hos Bibliotekenes IT senter. Jeg opplevde at jeg brukte mye tid på arbeidsoppgaver som jeg ikke hadde tid eller lyst til å prioritere, forteller Richard. Da vi fikk Sentraldrift, var det som å få en helt ny hverdag. Vi opplevde at dataproblemene nærmest forsvant helt fra første dag, og vi fikk bedre service og tettere oppfølging, forklarer han, og poengterer at han dermed fikk mye mer tid til å konsentrere seg om sine oppgaver som bibliotekar. Det kan jeg takke Jerry Woodward og Bibliotekenes IT senter for, fastslår Richard med et fornøyd smil. 10 år med Sentraldrift i norske bibliotek! Sentraldrift fungerer som et stordriftsfellesskap der nesten 1400 bibliotek nyter godt av Bibliotekenes IT senters store satsing på sikkerhetsutstyr og datapark. Med denne tjenesten er våre kunder garantert at bibliotekets katalog alltid ligger på nett og at oppgraderinger skjer automatisk. Sentraldrift gir deg full funksjonalitet og store besparelser på utstyr og administrasjon. Ta kontakt med Bibliotekenes IT-senter dersom du også vil ha mer tid til det du er best på! Sentraldrift fyller 10 år! tam tam Postboks 6458 Etterstad, 0605 Oslo Tlf.: Skolelederen

8 Hvilken makt og myndi Om skolelederens styringsrett og undervisningspersonalets medbestemmelsesrett. Tekst og foto: Tormod Smedstad Handlingsrommet Handlingsrommet har noen vegger. Arbeidsgivers styringsrett er ikke ubegrenset. Den begrenses av lov/forskrifter, avtaleverk, individuelle rettigheter i arbeidsavtalen og krav til saklighet. Knut Ulleberg holdt foredrag på Skolelederforum i midten av mars. Han fikk sagt veldig mye på den drøye timen som foredraget varte! Det gikk fort i svingene, men sannelig klarte han å presentere jusen på en lettfattelig og engasjerende måte. Sedvane Hvordan finner vi ut at vi har styringsrett og hvordan bruker vi den? Arbeidsgivers styringsrett er ikke regulert i lov eller tariffavtale, men bygger på fast, etablert og akseptert sedvane såkalt ulovfestet rett. Den er stadfestet i Høyesterett og like gyldig rettsgrunnlag som lov, slo Ulleberg fast innledningsvis. Et arbeidsforhold er basert på en avtale om ytelse mot ytelse. Arbeidstakers ytelse er blant annet å møte på arbeidsstedet til avtalt tid og utføre avtalte arbeidsoppgaver. Arbeidsgivers ytelse er blant annet å tilrettelegge for utførelse av oppgavene og betale lønn og andre godtgjørelser for arbeidet. Arbeidsgiver står i en særstilling som ansvarlig for, og eier av, arbeidsresultatet i flerfoldig forstand og har derfor et overordnet ansvar og overordnet styringsrett. Knut Ulleberg er kursleder hos Personalkonsulenten. Myndighet Arbeidsgiver har myndighet til å lede og treffe de beslutningene som skal til for å påvirke arbeidsresultatet: Hva arbeidstakeren skal gjøre, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Arbeidstaker har en lydighets- og resignasjonsplikt og må etterkomme arbeidsgivers beslutning så sant den er på riktig side av handlingsrommet. Ulleberg understreket likevel at en god leder i fellesskap forsøker å finne en god løsning, men ved uenighet er det leder som eier beslutningen. Du må kjenne handlingsrommet du har som leder. Det blir mange unødvendige omkamper dersom man er usikker på handlingsrommet. Avtaleverket består av tre sett avtaler; Hovedavtalen (som omhandler medbestemmelse, forhandlinger og drøftinger), Hovedtariffavtalen (som omhand ler lønn og arbeidsvilkår) og Arbeidstids avtalen. En leder kan ikke bestemme noe som strider mot avtaleverket. Det må også tas hensyn til hva som står i den personlige tilsettingsavtalen. Styringsretten er negativt av - grenset det er det som blir igjen når en har tatt hensyn til disse av - grensningene. Skal en fatte en beslutning, må den altså ikke stride mot noen av de nevnte lover og avtaler. Det som ikke hindres tilhører styringsretten. Arbeidstid ligger i prinsippet under styringsretten, men i praksis er det ikke så mye styringsrett igjen med hensyn til dette, jfr Arbeidstidsavtalen. Handlingsrommet er stort, men det kan være uklokt å bruke det som en maktdemonstrasjon, påpekte Ulleberg. Saklighet Ulleberg presenterte et noe skrudd eksempel. Kan du som arbeidsgiver beordre 20 av dine ansatte til å stå på rekke å si kykkeliky? Tja, en slik beslutning vil ikke være i strid med lov eller avtaleverk, men det er også et saklighetskrav til beslutninger. Høyesterett har slått fast at en må følge allmenne saklighetsnormer. Et annet, mer realistisk eksempel kan være dette: kan man fjerne noen fra stillingen sin fordi de har en utfordrende hårfrisyre? Hvis det for eksempel er en portør som er den første som møter pasientene på et sykehus? Hva med å se presentabel ut? Hvem bestemmer hva som er saklig? Det er slått fast at en institusjons omdømme ikke er utenforliggende usaklige hensyn. Ledere legger vekt på forskjellige 8 Skolelederen 5-10

9 ghet har jeg som leder? ting og har forskjellige normer, verdier og etikk. Hvor legger du lista ved for eksempel forsentkomming? Det er ikke i strid med saklighetskravet å bestemme noe andre mener er gammeldags. Uenighet Hvis en arbeidstaker sier: Det du bestemmer nå er feil, og da gjør jeg det ikke. Hvis arbeidstaker mener at du tolker opplæringsloven feil må han likevel rette seg etter din be slutning? Kan for eksempel en hjemmehjelp som er uenig i at det er forsvarlig å kutte ned på timer i hjelp til en klient, nekte å etterkomme pålegg om å redusere ytelsen med en time? Arbeidstakers lydighets- og resignasjonsplikt innebærer at han/hun ved uenighet må følge arbeidsgivers pålegg inntil annet er avtalt eller fastslått i rettskraftig dom. I nevnte tilfelle er det en sak mellom kommunen og brukerne hjemmehjelpen er ikke part i saken. En annen sak med fellende dom: En lærer hadde et pedagogisk prinsipp om at frykt var en forutsetning for læring (mattelæring). Han hadde vært overført fra skole til skole, hadde ikke gjort noe grovt, men fungerte ikke. Rektor prøvde å finne ut hvorfor det ble så mye tull, blant annet hadde læreren veldig lite plan og struktur over undervisningen. Rektor oppsøkte læreren i uformelle situasjoner og forsøkte å veilede. Læreren tok rektors tilnærming som grov fornærmelse mot hans pedagogiske integritet. Rektor kom med 4 5 konkrete pålegg til undervisningsopplegg. Læreren nektet å etterkomme rektors pålegg fordi han mente de var i strid med gjeldende læreplan (Mønsterplanen). Retten slo fast at dette var ordrenekt og at vilkår for avskjed var tilstede. Du har mer handlingsrom enn du er klar over, sa Ulleberg til forsamlingen av skoleledere. Og husk: Når beslutning er tatt, er omkampene slutt. Straffbare handlinger Det er imidlertid to ting en arbeidstaker aldri plikter å etterkomme: straffbare handlinger og farlig arbeid. For noen år tilbake var det en vernepleier som ble omplassert av kommunen fordi hun reserverte seg mot å benytte nærmere angitte tvangstiltak mot en autist og psykisk utviklingshemmet. Tiltakene som vernepleieren nektet å utføre mente retten overskred grensen i straffeloven, og omplasseringen ble derfor vurdert som usaklig endringsoppsigelse. Vernepleieren ble tilkjent erstatning og oppreisning. Arbeidstaker skal beskyttes mot vold og trusler, og leder plikter å gjøre risikovurdering. Man plikter å avbryte farlig arbeid. Hvilken krig kan du sende dine medarbeidere inn i? En politimann i hundetjenesten ble utkommandert i forhold til en bevæpnet raner. Han mente selv at det var for farlig, og at han i tilfelle måtte ha med seg fire mann. Han nektet å utføre oppdraget og ble i Høyesterett dømt for ordrenekt med be grunnelsen at han hadde kompetanse til å takle skarpe oppdrag og at dette var en påregnelig del av jobben. Om en arbeidstaker kan reservere seg ved samvittighetskonflikt, er at annet spørsmål En god og vettug ledelse fritar folk som har en betenkelighet med å gjøre et eller annet, men kan du kreve det? Det å reservere seg i skoleverket beror på personalpolitikk ikke jus, sa Ulleberg. Medbestemmelse Kan styringsretten begrenses av medbestemmelse? Medbestemmelse har solid forankring i lovverket. En arbeidstaker har rett og plikt til å drøfte/forhandle om spørsmål vedrørende lønn- og arbeidsforhold der dette har hjemmel i lov, regler eller tariffavtale. En fagforening har forhandlingsrett på vegne av sine medlemmer. I en forhandling er organisasjonen og arbeidsgiver to likeverdige parter. Målet for en forhandling er å komme fram til en avtale som skal være skriftlig og nedfelles i protokoll. Ved uenighet avgjøres tvisten av et annet organ. At en sak er gjenstand for drøfting betyr at arbeidstakersiden (fagforeningen) skal være representert som en integrert del av forberedelsesprosessen. Drøfting er en pliktig meningsutveskling. Arbeidsgiver har plikt til å gjøre seg kjent med tillitsvalgtes syn før avgjørelser tas. Tillitsvalgte kan kreve drøftinger med hjemmel i lov eller avtaleverk. Det er arbeidsgiver som tar den endelige avgjørelsen i drøftinger. Resultatet nedfelles i et re ferat. Det er klart at det er viktig at organisasjon kommer inn på tidligst mulig tidspunkt i en prosess og før vedtak er fattet. Saksbehandling ved drøfting er nedfelt i Arbeidsmiljølovens 8-2 nr. 3. n Skolelederen

10 Hvor langt kan rektor gå for å sikre læringsmiljøet? Av modolf moen Dette må ikke bli en diskusjon om russebukser, men en mer prinsipiell problemstilling. Hvilken fullmakt har skoleleder for å sikre et best mulig læringsmiljø på sin egen skole, sier Jens Nicolaisen, rektor ved Fredrik II videregående skole i Østfold. Skolelederen fikk lokal medieoppmerksomhet i april da skoleledelsen forbød elever å bruke russedress i skoletiden før 1. mai. Rektors ansvar for å verne læringsmiljø og eksamensresultater var Nicolaisens hoved argument. Det er ikke jeg som rektor alene som har funnet på dette forbudet. Regelen er vedtatt i alle skolens demokratiske organer, fra Elevrådet, via skolens tillitsvalgtutvalg, sier Nicolaisen. Årets russekull valgte til tross for dette å klage regelen inn for fylkesrådmannen i Østfold, og fikk fullt medhold: Utdanningsetaten opphevet forbudet. Når vi forsøker å håndheve ordensreglene våre, får vi beskjed om at reglene mangler hjemmel i opplæringsloven med forskrifter. Vi føler virkelig vi har forståelse for denne problematikken hos skoleeier, men juristene forholder seg kun til lovverket. De tar ikke inn over seg utfordringene læringsmiljøet står overfor, fortsetter Nicolaisen. Russeklærforbudet er ikke det eneste læringsmiljøtiltaket som inngår i ordensreglene ved Nicolaisens skole. Rektoren mener det viktigste er å løfte blikket, og diskutere tiltak mot andre trusler mot skolens læringsmiljø. Østfold-rektor Jens Nicolaisens regel mot russedress ble nylig opphevet av Fylkesmannen. Debatten går hvilken handlingsfrihet har rektor for å sikre et best mulig læringsmiljø? Hva med mobbing gjennom sosiale medier, i og utenfor skoletiden? Kjernen i problematikken er spørsmålet om hvem lovverket skal verne. Den individuelles rett til å ytre seg, eller vernet for elevene som blir utsatt for mobbingen? Slik rektoren nå opplever det, kan elever legge ut hva de vil om lærere og medelever, så lenge det er utenfor skoletiden. Mange Østfoldskoler har sperret pornografiske sider og gamblingnettsteder. Elevene vil også bli fratatt lokale administrasjonsrettigheter på datamaskinen. Fylkeskommunen og rektorene gjør en god jobb for å begrense negativ bruk av nettet i skoletiden, mener Nicolaisen. Fylkesopplæringssjef i Østfold, Einar Wium, er godt kjent med problemstillingen rundt lokale skoleordensregler, også den aktuelle russesaken fra Nicolaisens skole. De skolespesifikke ordensreglene var her i utakt med gjeldende lov og regelverk. Vi har et rammereglement for ordensregler i norsk skole, men selvsagt skal skoler gis fullmakt og adgang til å vedta ulike skolespesifikke ordensregler, sier Wium. Flere skoler i Østfold har søkt adgang til å innføre egne bortvisningsregler, og slike forespørsler vil fremover få andre utfall i takt med omgjøringen av opplæringsloven som gir enkeltlærere større direkte bortvisningsmyndighet, tror Wium. Hvorfor går grensen ved påkledning? Det er en forskjell mellom ordensregler, eksempelvis når det gjelder snusbruk, og påkledning eller uniformering. Opplæringsloven er klar på at det ikke finnes hjemmel for ordensregler som forbyr enkelte former for påkledning, noe hijab-debatten har vist til fulle. Slike forbud har ingen hjemmel, det er det allerede gjort vurderinger på, blant annet av Fylkesmannen i Akershus, forklarer Wium. En henvendelse fra Nicolaisens skole om gjennomgang av hvilke ordens regler ved Fredrik II som har hjemmel i opplæringsloven behandles nå av skole eier. Fungerende fylkesdirektør i Østfold, Egil Olsen, 10 Skolelederen 5-10

11 supplerer med å forklare at det er lettere å få gjennomslag for forbud mot noe eleven gjør, enn noe eleven er. I praksis vil dette bety for eksempel mobilbruk i klasserommet versus religiøst forankret påkledning, mener Olsen. Utdanningsdirektoratets juridiske avdeling tar videre i mot Skolelederens forespørsel om å oppklare regler og skillelinjer for lokalt ordensreglement Legalitetsprinsippet har stor betydning for fastsettelse av enkeltskolers ordensreglement. Skoleledere bør derfor ikke stille seg spørsmålet om hvilken hjemmel som ikke gir anledning til å forby adferd, men hvilken hjemmel som gjør det, sier Cathrine Børnes, avdelings-direktør for juridisk avdeling i direktoratet. Opplæringsloven 2-8 og 3-7 regulerer ordensreglement i grunnskolen og videregående. Det er her bestemt at skoleeier skal fastsette en forskrift om ordensreglement. Skoleeier kan delegere dette til enkeltskoler ved rektor, forklarer Børnes. Direktoratet opplyser at et slikt reglement kan regulere rettigheter og plikter for elevene, dersom disse ikke går frem av lov eller forskrift. Reglementet kan også fastsette hva som er uønsket adferd, hvilke sanksjoner som kan iverksettes ved brudd på disse reglene, samt prosedyrer for sanksjonering. Hvor går grensen for rektors eller skoleeiers selvråderett i å utforme ordensreglement eller forbud? Ved siden av å finne hjemmel i Opplæringsloven, er det viktig å se hen til annet regelverk, som for eksempel Grunnloven, internasjonale menneskerettigheter i norsk lov, straffeloven og forvaltningsloven. En del inngrep i elevenes rettsforhold kan ikke gjøres uten særskilt hjemmel i lov, understreker Børnes. Videre påpeker hun at tiltaket må vurderes i forhold til hvor inngripende det vil oppleves for eleven som utsettes. Et eksempel på svært inngripende tiltak er narkotikatesting. Prinsippet om inngripen har stor betydning for utformingen av ordensreglene, forklarer Børnes. Hva med forbud mot hijab og niqab? Børnes viser Skolelederen til Justisdepartementets uttalelse, som sier: følgene for elevene som rammes av forbudet og det faktum at et forbud reiser spørsmål i forhold til både Grunnloven og menneskerettskonvensjonene, tilsier at et generelt forbud mot bruk av hijab krever hjemmel i lov. Vi antar videre at dagens hjemler i opplæringsloven neppe gir grunnlag for et generelt forbud mot hijab i skolen. Videre fastslo Justisdepartementet uttalelse om niqab-forbud at et slikt forbud ville være et brudd på artikkel 9 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Kan enkeltskoler forby snus, tobakk og mobilforbud? Dette må vurderes av skoleeier ved fastsettelsen av et ordensreglement. Det må sees på hvor inngripende et forbud vil være for eleven, og om det vil kreve en særskilt hjemmel. Skolen vil kunne forby snus, tobakk og rusmidler. Dette innebærer at det skal sendes ut på høring, jamfør forvaltningsloven 37. Det vil her være naturlig at skole miljøutvalget, samt andre råd og utvalg, er høringsinstanser. Opplæringsloven 2-9 og 3-7 pålegger hhv. kommuner og fylkeskommuner å vedta ordensreglement for de enkelte skolene. Myndig-heten kan delegeres og reglementet skal uansett gis i form av forskrift. Reglementet skal inneholde regler om blant annet atferd, for eksempel at elevene ikke har lov til å bruke snus eller andre tobakksvarer i skoletiden. Jeg viser for øvrig til brev fra Helse- og Omsorgsdepartementet fra om «Tobakksfri skoletid», avslutter Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet. n Nytt videreutdanningstilbud ved UiO Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen Er du mentor for nyutdannede lærere på skolen din eller ønsker du å bli det? Er du interessert i å veilede lærerstudenter i praksis? Ønsker du mer kompetanse slik at du kan delta i gode utviklingsprosesser på skolen? Vi tilbyr fra høsten 2010 studiet Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen. Det er rettet mot lærere og skoleledere, og består av to emner, hvert på 15 studiepoeng. Studiet er erfaringsbasert på masternivå, og starter 15. oktober. Søknadsfrist: 7. juni Mer informasjon: Skolelederen

12 Hestekur mot mobbing er ikke nok Mobbing øker på nytt i skolen. Hva kan skolen gjøre? Av Solveig Hvidsten Dahl, forbundsleder, Norsk Skolelederforbund Mobbing formørker tusenvis av elevers skolehverdag, og ukulturen har de siste årene fått ny vind i seilene. Bondevikeffekten er for lengst borte. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen meldte nylig at 21 prosent av elevene mobbes i skolen hver uke. Nå må faresignalene tas på alvor. Den nye negative utviklingen må stanses før konsekvensene blir varige. Norsk Skolelederforbund står parate til å fortsette denne kampen. Da Kjell Magne Bondeviks regjering innførte nulltoleranse mot mobbing gjennom mobbemanifestet i 2002, var optimismen stor. Mange mente riktignok at regjeringen hadde satt seg urealistisk høye mål for mobbebekjempelsen, men ble etter hvert imponerte. Selv om Bondevik underveis erkjente at veien mot nulltoleranse er lang, viste tall fra Senter for adferdsforskning at antall tilfeller av langvarig mobbing i skolen sank med hele 30 prosent fra 2001 til En trussel mot læringsmiljøet Nå har mobbing på nytt seilet opp som en trussel mot læringsmiljøet, og derfor har Halvorsen på nytt satt problemet på dagsordenen. Det er viktig at de som forteller om mobbing blir trodd. Elevundersøkelsen viser et stabilt nivå når det gjelder mobbing. Det neste nasjonale tilsynet skal handle om læringsmiljø. Her vil vi forhåpentligvis få avdekket om skolene har gode nok rutiner på dette området. Er lovverket godt nok? Ministeren har tanker om å å opprette en ombudsfunksjon som kunne ligge under barneombudet. Det er på høy tid. Like viktig som Elevundersøkelsens resultater er mobbe-ekspertisens tall, som er enda mer foruroligende. Økning på 144 prosent! Etter mobbemanifestet var interessen og oppslutningen om antimobbeprogrammene Zero og Olweus-metoden stor. Utviklingen fra den gode toårsperioden skulle imidlertid ikke vare lenge. Ferske tall innhentet fra Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning viser en økning på 144 prosent rapporterte tilfeller av mobbing på ungdomstrinnet fra 2004 til Hvordan kan dette ha skjedd? En årsak er trolig at oppslutningen rundt antimobbeprogram er synkende. Dette er i seg selv bekymringsfullt. En annen årsak er at selv skoler som har gjennomført et slikt program likefullt opplever en oppsving av mobbetilfeller. Dette er spesielt illevarslende. 12 Skolelederen 5-10

13 Når man konfronteres med slike fakta, må vi ikke miste verken mot eller fotfeste. For man skal huske at mobbing ikke er noe nytt. Forskningsbaserte mobbeprogram skal ikke viske ut verdi en av mangeårig erfaringskompetanse. Teori og praksis, forskning og dyrekjøpt erfaring, må forenes. Norsk Skolelederforbund vet at det finnes mye eksisterende mobbekompetanse i skolen. Disse erfaringene er gull verdt. Likevel trenger også dyktige skoleledere og lærere påfyll. Utviklingen skjer i rasende fart innen alle skolefag. Hvorfor skulle arbeid for læringsmiljø være annerledes? Æraen for mobbebekjempelse gjennom et fryktregime i klasserommet er for lengst over. I dag skal skolen forvalte verdier som demokrati og kollektivt ansvar for sine medmennesker. Skolen er udiskutabelt mer demokratisk styrt enn noen gang. Elevråd, tillitsvalgte og klasseråd må ta inn over seg ansvaret de har for å jobbe for et best mulig læringsmiljø. Elevens ansvar Elevene skal lære seg å bry seg om hverandre. Slik kommer ikke konflikter, plaging og overgrep til overflaten med en gang læreren forlater klasserommet. Hver enkelt elev må innse og erkjenne at hovedansvaret for å skape et best mulig læringsmiljø hviler på henne eller ham selv. Ingen lærer, ingen skoleleder eller mobbeforsker kan stagge mobbeproblemet alene. Til et så viktig og omfattende arbeid trengs ansvarsbevisste og aktive allierte elevene selv. Det må hver enkelt elev forstå, og handle ut i fra hver dag. Dagens mobbebekjempelse er holdningsarbeid, forebygging, og det å bygge en sunn og empatisk indrejustis blant elevene. Elevene må altså selv ta tak i mobbeproblemet, de sitter med nøkkelen til å bekjempe ondet for alvor. Det er elevenes hverdag, problemer og følelser som mobbing dreier seg om. I mindre alvorlige konflikter mellom jevnbyrdige parter kan ordningen med elevmegling benyttes aktivt med hell. Etisk gangsyn, medfølelse og ansvar styrkes gjennom praksis. Slik er det i skolen, som i samfunnet for øvrig. Skolens finmaskede nett og mobbeplaner skal selvsagt fange opp og trygge de sosialt svake elevene. Men like viktig er det å myndiggjøre og støtte alle de som er i stand til å bedre sin egen skole- og livssituasjon. For det er mulig å bygge et sterkt immunforsvar mot mobbing. Det kan også tenkes at det går an å forebygge mobbing ved systematisk å la elevene utvikle en god selvfølelse, stor grad av selvstendighet og gode holdninger. Slik lar man seg ikke gjøre så lett til offer, eleven lærer å stå opp for seg selv, sine meninger og den man er som person. Mobbearbeid må vedlikeholdes over tid Gaute Auestad, leder for Zero-programmet, er klar på at mobbearbeidet må vedlikeholdes over tid. Det er ikke nok å gjennomføre et kurs. Man kan aldri tillate seg å slakke på tømmene. I så måte er bredt sammensatte ressursgrupper viktige. Å sette sammen elever, foreldre, skoleledelse, lærekrefter og PPTtjenesten i en arbeidsgruppe som hvert år setter sammen en oppdatert plan og jobber systematisk for bedring av læringsmiljøet, er det beste enkelttiltaket en skole kan fatte mot mobbing. Elevundersøkelsen og andre læringsmiljøundersøkelser må tas på alvor. Alle skolens voksenpersoner må dra lasset sammen. SFO-ansatte, vaktmester, Er skolen din gjort tilgjengelig for alle? Den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder krav til universell utforming. Det vil ha konsekvenser for mange eldre skolebygninger. Kanskje er det bare ett lite trappetrinn som gjør hele bygget utilgjengelig. Eller kanskje problemet er lange trapper over fl ere etasjer. Da vil en løfteplattform eller en plattformheis enkelt kunne løse problemet. Uansett hva din skole trenger for å oppfylle kravene i den nye loven, har vi i ThyssenKrupp Monolift brukervennlige løsninger som kan tilpasses de aller fl este behov. Ta kontakt med oss for mer informasjon! ThyssenKrupp Monolift ThyssenKrupp Monolift AS Tlf TK Skolelederen

14 helsesøster, sosiallærer, spesialpedagoger og andre skoleansatte skal alle dele, akseptere og håndheve skolens holdninger mot mobbing. Mobbemønster starter gjerne i barnehagen, og skolen er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. Laginnsats og en velfylt verktøykasse mot mobbing trengs. Ressursgrupper med ansvarsbevisste og engasjerte deltakere sørger for en kontinuitet i mobbearbeidet, holder trykket oppe, og mobiliserer elevmassen til den av - gjørende viktige egeninnsatsen. Skolens etiske retningslinjer Skolens erfarne lærere må få anledning til å øse av sin mobbekunnskap til de nyansatte. De nyansatte må kurses, og gjøres fortrolige med skolens etiske retningslinjer. Skoleledere, lærere og øvrige ansatte må opptre i forente rekker overfor elevene. Alles kunnskaper skal lyttes til, de teoretiske synsvinklene, så vel som den erfaringsbaserte, skoletilpassede sedvanen. Utsagnet Slik gjør vi det her, kan med fordel snus på. Når erfarne lærere og skoleledere møter de nyutdannede til drøfting, må følgende spørsmål stilles. Hvorfor gjør vi det slik her? Slik kan levende, oppdaterte og solide holdninger som duger mot mobbing etableres. Utdannelse og dannelse Professor Erling Roland, en av initiativtakerne bak Senter for adferdsforskning, gir i et intervju med VG en tydelig pekepinn. Innføringen av Kunnskapsløftet og skjerpede faglige krav har beslaglagt betydelige ressurser i skolen, krefter som kunne ha vært brukt til antimobbearbeid. Norsk Skolelederforbund og våre medlemmer har tidligere rapportert om en økende reformtretthet blant ledere og lærekrefter i skolen. Vi ser ikke bort i fra at også skolens andre hovedformål har lidd under dette. For skolen er ikke er arena bare for utdannelse, men også dannelse. Å skape sosialiserte, fritt tenkende og empatiske mennesker må ikke underordnes skolens andre oppgaver. Selvfølgelig skal ikke kravene til faglige resultater i skolen fires på. Samtidig må skolelederne gis ressurser til å ri disse to viktige hestene samtidig. Men bemanning og penger løser ikke mobbeproblemet alene. Skolen må selv også ta ansvaret for å bevisstgjøre seg problemet regelmessig. Bare slik kan et langvarig holdningsarbeid som gir resultater opprettholdes. Bondevik påpekte selv i klartekst at mobbebekjempelse er et lederansvar. Skolelederne er definitivt motivert for å stake ut kursen i kampen mot mobbing fremover. Brutalisering av det offentlige rom Fremveksten av mobbing henger utvilsomt sammen med brutaliseringen av det offentlige rom, noe både Norsk Skolelederforbund, Senter for Adferdsforskning, og skoleforsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder enes om. Lund og Auestad er urolige for at offentligheten og påvirkningen fra totalsamfunnet og media sliper ned mobbeterskelen. Senter for Adferdsforsknings Roland og Auestad vurderer det slik at utviklingen av digital mobbing står for mye av den eksplosive økningen. Underholdningsindustrien med sine talentprogrammer og realityshow markedsfører en type oppførsel som kan beskrives som klassisk mobbing. Voksne som skjeller hverandre ut, sårbare individer som blir stemt ut for sin annerledeshet. Retorikken er plageåndens. Det er lov å le av dem. Det er lov å mobbe dem. De har jo bedt om det selv. Men: Ingen voksne kan velge bort å være gode rollemodeller for barn og unge. Det er dessverre en tung oppgave å rope ut mot underholdningsindustriens prioriteringer eller familiers tone og ordbruk rundt frokostbordet. Likevel fortjener ikke skolen å bli en postkasse som skal ordne opp i alt vi forsømmer ellers i samfunnet, for å sitere kunnskapsministeren. Nye mobbekanaler Like viktig som kontinuerlig bevisstgjøring mot mobbing, er det å utvikle mottiltak i takt med de nye mobbekanalene som vi har sett oppstå de senere årene. Mobilmobbing, og mobbing gjennom ulike former for sosiale medier og internettsteder, utgjør en stadig større andel av rapportert mobbing. Dette er det all grunn til å ta på alvor, spesielt på grunn av denne mobbingens skumle ekstradimensjon. Direkte mobbing i skoletiden er tross alt mer håndgripelig enn mobbing gjennom nye kanaler. Her følger plageåndene offeret hjem fra skolen, inn på datarommet, og hvor hen offeret måtte befinne seg. Auestad er særlig urolig for at flere og flere elever opplever at de ikke har et fristed fra mobbingen. Det er en bekymring Norsk Skolelederforbund deler. En slik hverdag er uutholdelig, og påvirker alle sider ved elevens oppvekstsituasjon. Skoleledere bør anføre en strengere håndheving av regler som går på bruk av sosiale medier, særlig i skoletiden. Samtidig må tilfeller av mobbing på Facebook, FlicR, Nettby, MSN og lignende, rapporteres tilbake til skolen, slik at skolens ressursapparat får mulighet til å bekjempe problemet. Vi kan ikke som samfunn tillate oss å tape kampen mot mobbing i skolen. Glipper vi nå, skaper vi en sosial følgefeil hos elevene som kommer til å skape tapere i kunnskaps- og nettverkssamfunnet fremover både blant mobbeoffer så vel som mobbere. Det er kun standhaftighet og bevisstgjøring hos bevilgende myndigheter og skoleledelse, som kan stagge den nedadgående trenden. La oss ikke vente med å trappe opp arbeidet. Mobbing går ikke over av seg selv. n 14 Skolelederen 5-10

15 HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen humorolog og skoleleder har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: jare3@vaf.no) Denne gang har jeg lyst til å si litt om begrepene telisk og paratelisk, og det om skjuler seg bak disse. De har de siste årene blitt svært viktige for meg, både som skoleleder og humorolog. La meg begynne fra en kant. Fra småbarnsperioden i min familie har jeg et minne om en treffende formulering. Det var en venninne av oss, som selv var lærer og gift med en lærer, som sto for den. De hadde to små barn som begge var i barnehage og foreldrene hadde hver morgen et strengt, tidsknapt program.hun sa det slik: Hvis vi mister en vott på gulvet, kommer vi for sent. Jeg har brukt dette sitatet mye i foredrag når vi kommer inn på forhold omkring og virkninger av det å leve målstyrt. Det er her de nevnte uttrykkene kommer inn: Ordet telisk betyr nettopp målstyrt. Det kommer av det greske ordet telos, som betyr mål. Når vi er målstyrte, er vi i den situasjonen at det vi gjør har en hensikt utover selve handlingen. Vi gjør noe for å muliggjøre noe annet. Problemet er at hvis vi blir teliske hele tiden, blir det etter hvert svært slitsomt. Det gjelder både som privatpersoner og som organisasjon. Her kommer uttrykk nr. to oss til hjelp. Motsatsen til den teliske tilstanden kalles paratelisk. Para betyr langsved og ved siden av. Når vi er parateliske, har den handlingen vi utfører, eller den tilstanden vi setter oss i, målet sitt i seg selv. Vi har på en måte stilt oss på utsiden av målstyringen. Et annet ord for dette er rett og slett å slappe av, men det kan også handle om å gjøre andre ting, ting som hjelper oss til å få skuldrene litt ned. Et viktig budskap i denne sammenhengen er at både for oss som enkeltpersoner, og som organisasjon, gjelder å få til den gode vekslingen mellom det teliske og det parateliske. Da blir faren for utbrenthet mindre og mulighetene for måloppnåelse tilsvarende større. Hva er så relevansen av dette for denne spalten? Jo, humor er en klassisk paratelisk aktivitet. Den enkeltpersonen og den organisasjonen som klarer å slippe den vennlige, lekende humoren til i sitt liv og på sin arena, reduserer faren for slitasje og utbrenthet. Forutsetningen er hele tiden at det er den vennlige humoren som rår grunnen. Den gode historien, den kjappe replikken, det morsomme oppslaget, de artige tegningene, de uventede påfunnene, alt dette bidrar til å fremme den gode balansen mellom den teliske og den parateliske tilstanden. Jeg er sikker på at hun hadde skjønt noe av dette, hun som gikk fem minutter før slutt fra et av mine foredag, og som med et lunt smil proklamerte: Du skjønner, det er denne votten! Ta godt imot nye foreldre! Materiell til kontaktlærere og foreldre på 1. og 8. trinn sendes til alle skoler før sommeren Mer informasjon om hjem-skole-samarbeid: fug.no FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN Postboks 9360 Grønland, 0135 Oslo post@fug.no tel: Skolelederen

16 Arbeidslivsfag og for karriereveiledn Sophie og Kathrine driver med redesign av gamle klær. De trives godt med det praktiske og varierte tilbudet som blir gitt på arbeidslivsfag. Tekst og foto: Tormod Smedstad Dette er det beste faget på skolen, sier Sofie i 8. klasse på Kongseik ungdomsskole. Vi kan gjøre noe med hendene og vise talentet vårt på andre måter enn ellers. Det kan også hjelpe oss til å finne ut hva vi skal bli og gjøre oss bedre kjent med fagene på videregående skole. Sofie har valgt arbeidslivsfag, og hun savner ikke det å ha språkfag. Fra 16 til 134 Flere og flere kommuner ønsker å delta i forsøkene med arbeidslivsfag et fag som skal gi de som ønsker det større mulighet til å arbeide praktisk og prøve Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Faget skal knyttes til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Det første året var det 16 skoler som deltok i forsøket. I år er det 230 kommuner som har søkt om å få delta, 134 skoler er plukket ut. Timetallet i dette faget vil være 227 årstimer over 3 år, samme omfang som for fremmedspråk og norsk/samisk/ engelsk fordypning. Faget skal vurderes med karakter. Kompetanse viktig I Tønsberg kommune var alle fem ungdomsskolene med blant de første som fikk prøve ut faget, deriblant Kongseik ungdomsskole. Rådgiver Vivil Hunding Strømme ved denne skolen er prosjektleder i kommunen. Dette skal ikke være noe hobbypreget valgfag. Faget må ha en læreplan med kompetansemål, og det må utarbeides vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Dette faget skal verken være utdanningsvalg, som er smakebiter på alle programområder for alle elevene, eller entreprenørskap. Det skal være praktisk, og det skal gi en eller annen form for kompetanse. Hunding Strømme forteller at elevene vil få mulighet for omvalg og smakebiter fra flere fagområder de to første årene, mens det vil skje en spissing i 10. klasse. Faget kan bli trukket ut til muntlig eksamen. Variert undervisning Faget har fått god respons fra elevene på Kongseik. 36 elever, omtrent 20 % av Skole Barnehage Pleie og omsorg kullet, har valgt det. Stort sett alle kommer fra engelsk/norsk fordypning. Det er en fordel om faget organiseres ut i fra grupper av programfag; håndverksfag kan for eksempel inneholde tilpassede elementer fra bygg- og anleggsfag, design og håndverk, naturbruk og service og samferdsel. På Kongseik har de hatt tre forskjellige grupper i sving; bygg-gruppa, produksjonsfag og service og omsorg. Produksjonsgruppa har blant annet hatt IKT på programmet. De har for eksempel holdt kurs for foreldrene på læringsplattformen Fronter. De har også laget animasjonsfilm. Service- og omsorgsgruppa har for eksempel laget juledekorasjoner og smykker. De selger også noen av sine produkter. De har drevet kafé, har servert lunsj for skolens gjester og planlagt og drevet en hel kveld på juniorklubben. Redesign av gamle klær og strikking er også en del av det varierte opplegget. Elevene er med på å planlegge innkjøp av materialer, holder regn skap og organiserer et eventuelt salg av produkter. Lærer Tonje Margrethe Akerholdt sier hun ønsker å trekke elevene med i hele arbeidsprosessen. Hun synes det er positivt å ha dette faget, men det er selvsagt noen utfordringer knyttet til at det ikke finnes læremidler og at faget er helt nytt. Elevene vi treffer er svært fornøyde. Vi får mulighet til å vite litt mer om hva vi kunne tenke oss å jobbe med, og det er alltid noe forskjellig vi gjør. Det er spennende og dessuten har vi ikke lekser, sier Tina, Sara og Katharina. Rådgiver Vivil bemerker at elevene gjennom dette faget får god oversikt over noen av programfagene i videregående og hva de inneholder. Sånn sett er dette en gavepakke for karriereveiledningen, sier hun. Et tett samarbeid med de videregående skolene i nærheten er nødvendig. For å styrke samarbeidet med de 16 Skolelederen 5-10

17 så en gave ingen! videregående skolene har Tønsberg kommune sendt søknad til Vestfold fylkeskommune om kjøp av tjenester i form av lokaler og lærerkrefter. De videregående skolene er positive til initiativet, de ønsker å veilede elevene tidligere og grundigere enn de har mulighet til i dag. Det kan selvsagt by på problemer å dekke disse fagområdene med lærekrefter i ungdomsskolen. På Kongseik har de forespurt faglærere, lærere med fagbrev eller realkompetanse. De har også leid inn en snekker for å ta seg av en del av opplegget for elevene på bygg-gruppa. Det er videre opprettet kontakt med bedrifter, gjennom opplæringskontorene i Vestfold. Forsøkslæreplan På skolen er det utarbeidet eksempler på hvordan de forskjellige aktivitetene kan knyttes til kompetansemål i læreplanen, hvordan en kan formulere vurderingskriterier som hører til aktiviteten og hvilke kjennetegn en kan nå på ulike nivåer av måloppnåelse. I den forsøkslæreplan som er utarbeidet, er hoved områdene i Skolen har leid inn en snekker slik at elevene kan lære å lage kvalitetsprodukter. Her viser Tina, Sara og Katharina fram ett av produktene. I bakgrunnen rådgiver Vivil Hunding Strømme, som også er prosjektleder for faget i Tønsberg kommune (t.v.) og en av lærerne i arbeidslivsfag, Tonje Margrethe Akerholdt. faget delt inn i Tjenester og produkter og Yrkesetikk og arbeidsmiljø. I det første hovedområdet er eksempler på mål at eleven skal kunne planlegge, utføre og ferdigstille tjeneste og produkt etter kvalitetskrav og velge hensiktsmessige råvarer, materiell og tjenester. Innenfor det andre hovedområdet er eksempler på mål at eleven skal kunne utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer og utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler. Kongseik-rådgiveren har vært med i gruppa som har utarbeidet en forsøkslæreplan i faget. Den er på høring og hun sier det også er en god drahjelp i forhold til å få flere medarbeidere på skolen med i elevenes karriereveiledning. Fagets praktiske natur har dessuten en smitteeffekt, andre faglærere tar nå oftere i bruk varierte metoder for å hjelpe elevene til å nå kompetansemålene i andre fag, og ser at arbeidslivsfag er en god partner i tverrfaglig aktivitet. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , info@gnresound.nowww.gnresound.no, Skolelederen

18 På forbunds siden Tillitsvalgtkurs i Antibes Søndag 21.mars dro 42 tillitsvalgte og medlemmer av Norsk Skolelederforbund til Antibes på den franske riviera for å delta på trinn 3 av forbundets tillitsvalgtkurs. Kurset ble holdt på Hotell Belles Rives i byen Juan les Pins. Hotellet er et flott hotell beliggende helt nede ved stranden. Av Mette Sæthre Deltakerne kom i år fra 14 fylker, fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør. Kurset varte til torsdag 25.mars. Kurset i Antibes denne våren, var det andre trinn 3-kurset i rekken som ble arrangert etter den nye opplæringsmodellen som sentralstyret i NSLF vedtok i For å kunne delta på trinn 3, må trinn 1 og trinn 2 være gjennomført. Trinn 1 er grunnkurs og trinn 2 er forhandlingskurs. Psykolog Jan Atle Andersen hadde ansvar for innholdet på kurset mandag 22.mars. Temaet var konflikthåndtering, og han snakket bl.a. om å sette mennesker i stand til å ta ansvar for sine egne følelser og ikke la seg krenke. Jan Atle Andersen har skrevet boken Folkeskikk og uskikk på jobben, og han har utviklet 15 regler for konstruktiv kommunikasjon. Tirsdag holdt administrativ leder Øyvind Tveitstul foredrag om skoleledelse og lovverket, og på onsdag snakket spesialrådgiver Åsmund Johansen om pensjonssystemet i offentlig sektor. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl hadde sin økt den siste kursdagen. Temaene ble behandlet ved foredrag, diskusjoner og gruppearbeid noe som gjorde at aktiviteten var stor. I tillegg til det faglige programmet ble det arrangert utflukter til Cannes, Nice, middelalderbyen Eze og til gamlebyen i Antibes. Det ble også tid til et besøk på Picassomuseet og en rundtur i Antibes. Fylkesleder i Hordaland, Omar Mekki, fungerte som guide og som fransklærer. Evalueringen fra kurset viste at del - takerne var meget godt fornøyd, både faglige og sosialt. En av deltakerne skrev på sitt evalueringsskjema: Hele opplegget var veldig bra. Godt valg av temaer, fint å treffe andre fra samme skoleslag for å få erfarings utveksling og nye ideer. Bra både formelt og kulturelt. Synes det er utrolig flott av forbundet å spandere dette, en god investering. Bare helt flott! Neste trinn 3-kurs planlegges først om to år, våren 2012, bl.a. fordi Norsk Skolelederforbund skal ha landsmøte høsten Neste trinn 1-kurs arrangeres på Gardermoen 2. 3.september 2010 og neste trinn 2-kurs arrangeres i mars Vi ønsker velkommen til kurs i Norsk Skolelederforbund i 2010 og i 2011! KURS FOR TILLITSVALGTE/MEDLEMMER Trinn 1: Grunnkurs september 2010 Sted: Clarion Hotell Gardermoen Kursinnhold: Kurset tar for seg hovedavtalen, hovedtariffavtalen, styringsrett, informasjon om YS og NSLF, forventninger og praktiske råd til tillitsvalgte. Kostnader: Forbundet sentralt dekker den enkeltes reise og opphold. Påmelding (bindende): Mette Sæthre (msa@nslf.no) frist tirsdag 15. juni 18 Skolelederen 5-10

19 Skolevandring Rektor må i større grad være opptatt av det som skjer i klasserommet og bruke mer tid til direkte, pedagogisk ledelse. Gjennom en aktiv og systematisk metodikk vil dette være med på å øke kvaliteten i skolen. La oss Skolevandre. Foto: Jøran Wærdahl Av Anders Lehn, virksomhetsleder Melhus kommune* (*Basert på mastergrad i skoleledelse ved NTNU) Betydningen av den lærende organisasjonen og skoleleders rolle blir i økende grad understreket på nasjonalt nivå. Gjennom Stortingsmelding nr. 31 ( ) poengteres det at skoler som oppnår spesielt gode resultater, innehar en tradisjon for en felles skolekultur. Her jobber både lærerne og ledelsen mot felles mål, organiseres som en lærende organisasjon, og der de grunnleggende verdiene kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene. Videre kan ikke læreren stå alene i dette arbeidet, men skolefellesskapet må ledes av rektor. Pedagogisk ledelse har betydning for elevenes læring (Blasè & Blasè, 1998, Southworth, 2002, Leithwood & Riehl, 2005). Lærerne og skoleledelsen må stå sammen, ta ansvar og være be slutningsdyktige, samt opprettholde forutsigbarhet og markere grenser. Dette slås også fast i en OECD-rapport i Møller (2007) understreker at pedagogisk ledelse handler om skoleleders evne til å fokusere på selve kjernevirksomheten i organisasjonen og må forstås som en aktivitet som skapes i samspillet mellom individet, omgivelser og de verktøyene som står til rådighet. Aktivitetene som iverksettes av ledere, lærere, elever og evt. andre initieres med henblikk på motivasjon, kunnskap, læring, følelser og praksis (Skrøvset, 2008). Rektors pedagogisk ledelse handler kort og godt om å lede refleksjons- og lærings prosesser inn mot kjernevirksomheten i skolen. Hvordan skolevandre? En del rektorer og skoler benytter seg allerede av ulike skolevandringsmetodikker, men likevel finnes det få norske studier og forskning på systematiske skolevandringsmodeller. I amerikansk litteratur finner vi et slikt system utarbeidet av Downey et. al. (2004): Three minute Classrom walk-through. I norsk sammenheng har Skrøvset (2008) ved Høgskolen i Tromsø skrevet en bok: Skolevanding et nytt verktøy for ledelse og læring. Kort fortalt handler skolevandring om å systematisere rektors mangfold av metoder der fokuset er direkte, pedagogisk ledelse. Slik framstår skolevandringskonseptet i Melhus 1. Målsettinger a) Melhus kommune har vedtatt felles målsettinger med skolevandring og disse er nedfelt i kommunens plan for skolevurdering for gunnskolene. Handlingsmålene og resultatmålene var bestemt av rektorene i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen b) Ledergruppene og personalet ved hver enkelt skole deltar i diskusjoner om målsettinger for skolevandring på den enkelte skole. 2. Før-samtaler i personalgruppa a) Det legges til rette for før-samtaler med bestemt tema. Dette kan for eksempel være å la ansatte reflektere rundt egne pedagogiske tilnærminer og komme med innspill til tema for skolevandringen. Før-samtalene kan være i hele personalgruppa, på trinn/team og med elevene. 3. Kjente observasjonskriterier med konsensus i personalgruppa a) Ut i fra skolens valg av skolevandrings-tema velges det ut observasjonskriterier som rektor skal bruke Skolelederen

20 når skolevandringen gjennomføres i bl.a. klasserommene. Et slikt tema kan være oppstart av dag overgang oppstart av time 4. Rektor gjennomfører observasjoner a) Ut i fra de gitte, allmenne observasjonskriteriene gjennomfører rektor observasjoner av alle lærerne ved skolen. Dette er tidkrevende og ved store skoler kan hele ledelsen delta i dette arbeidet. b) Observasjonenes tid og sted bestemmes av tema, som nå er tenkt til oppstart av dag overgang oppstart av time. Varighet på observasjonene vil også variere. 5. Reflekterende samtaler individuelt, på team og i fellesskap a) Rett i etterkant av observasjonen gjennomfører rektor oppsummeringssamtaler med den enkelte lærer der samtalen har som mål å beskrive de positive sidene ved observasjonene, samtidig som samtalene har som målsetting at den enkelte lærer nyttegjør seg refleksjonene og dermed utvider sin pedagogiske praksis, og beveger seg i den proksimale utviklingssonen. b) Videre trekkes suksesskriteriene for det aktuelle tema fram i hele personalgruppa for å styrke vi-kulturen og rette fokus mot prosessene og utviklingen av den lærende organisasjonen. 6. Videre oppfølging a) Suksesskriteriene følges deretter opp av rektor som vandrer på nytt for å samle inn nye data på god praksis fra lærere som tar til seg suksesskriteriene. 7. Ny runde a) Det vil være naturlig å fortsette med en ny runde skolevandring med et nytt tema som skolen ønsker vå videreutvikle seg på. Skolevandring aktiviteter i system Det overordnede målet med skolevandring i Melhus er å opparbeide høy kompetanse i personalgruppa der videreutvikling av skolen som lærende organisasjon, er sentralt. Kompetanseheving bidrar til å dyktiggjøre hele personalgruppa, hvor både lærerne og ledelsen jobber mot felles mål der de grunnleggende verdiene kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene. Åpenhet og synlighet inn mot praksisfeltet, der rektor bryr seg, vil jeg trekke frem som andre sentrale momenter i aktivitetssystemet. I tillegg har Melhus kommune som målsetting at skolevandring på sikt skal gi økt læringsutbytte for elevene. Gjennom forskning har jeg ikke valgt å fokusere på elevers læringsutbytte, men heller se på den lærende organisasjon med lærere som gjennom åpenhet og ansvarliggjøring, tar ansvar for sin egen og skolens utvikling. Gjennom skolevandringen ser vi at disse aktivitetene er nært knyttet opp til hverandre. Fokuset har vært å utvikle systemer for å forstå dialogen, de mange perspektivene og stemmene, samt nett verket av samhandlende systemer. Det er dette som opptar aktivitetsteorien, også kalt virksomhetsteorien. Aktivitetsteori kan ses på som en overordnet filosofisk ramme for å studere ulike former for menneskelig praksis i utviklingsprosesser, der både individuelle og sosiale nivå er sammenvevde, der læring er noe som følger av aktivitet. Fokuset blir satt på den menneskelige virksomhet, der menneskelige aktiviteter etableres og videreutvikles gjennom samspill mellom aktørene og deres omgivelser (Haug 2002). Hva mener lærerne og rektor ene? Åpenhet og synlighet er en viktig forutsetning En hovedtrend i tilbakemeldingene i studiet var at både ledelsen og de ansatte opplevde arbeidsmiljøet ved sine skoler 20 Skolelederen 5-10

21 som godt og trygt. Miljøene bar preg av en naturlig åpenhet mellom kolleger, og at denne åpenheten var en faktor som ble framhevet som sentral i organisasjonen. Flere innspill fra lærerne understøtter dette: Det er viktig med åpenhet til å ta opp ting i forhold til ledelsen, teamleder og oss lærere i mellom. Vi må kunne ta opp både positive og negative ting. Rektors tilstedeværelse og synlighet ute blant elevene er veldig bra. Observasjonene Studiet viser at alle lærere har tydelige forventninger til skoleledelsens synlighet og fysiske vandring i praksisfeltet, med observasjoner og oppfølging i etterkant. Rektorene har også en forventning til seg selv, med økt trykk på pedagogisk ledelse og herav mer synlighet overfor de ansatte: Mine observasjoner som rektor danner grunnlaget for veiledningene og skaffer meg legitimitet i personalet for å løfte ting frem med konstruktivt blikk. Studiet har ikke uttrykt i klartekst hvor lenge observasjonene skal foregå, og det er heller ikke lagt til grunn en fast tidsramme i prosjektet. Skrøvset (2008) benytter seg av 5-minutters observasjon. Ved alle mine tre casusskoler vandret rektor og / eller inspektører rundt og brukte god tid på observasjonene og tilstedeværelsen. Observatørene Observasjon er helt klart en aktivitet som det stilles forventninger til i skolevandringsmetodikken. Likeså er det for flere lærere ikke helt vilkårlig hvem som utfører observasjonene. Lærere ønsker at rektor er synlig til stede, blant annet for å ta pulsen på skolen som skal gi innblikk i det som rører seg i hverdagen. Dernest fortelles det at dersom rektor er ute på slike uformelle ta pulsen pårunder, kan godt andre i ledergruppen gjennomføre den systematiske skolevandringen, så fremt de vet at det er et tett og nært samarbeid internt i ledergruppen. Dersom jeg hadde visst at rektor også var sterkt involvert i skolevandringen, gikk rundt og samarbeidet med de andre i ledergruppen, så har det ikke noe å si at ikke jeg får besøk av akkurat rektor. Likevel er det viktig å ha den erkjennelsen at en leder neppe kan tjene alle forventingene som stilles. Rollene og forventingene til lederen er svært mange. Flere roller kan besettes av en og samme leder, men skolen kan med fordel sette sammen et lederteam hvor alle de ulike rollefunksjonene blir ivaretatt. Rektor kommenterte: Graden av synlighet vil nok variere med hensynt til skolens størrelse. Det vil derfor være helt naturlig at skolevandringen fordeles mellom flere av medlemmene i ledergruppen. Kjente obserasvjonskriterier I og med at de fleste lærerne forutsetter at rektor er synlig og tilstede ut over selve skolevandringen ved å ta pulsen på skolen, sier lærerne ved tre av skolene at de er interessert i å vite hva de skal observeres på, og gjerne så konkret som mulig: For meg blir det litt tryggere å se momentlistene som det skal observeres etter. Vi har også vært med på å komme med andre kriterier som skulle være med. Rektorene ser det som en fordel at det er kjente kriterier som er utarbeidet på lokalt nivå: Når jeg skal gå inn og observere, må jeg sette ting i et system i forhold til det jeg ser etter, og med tanke på de tilbakemeldinger jeg har mottatt. Refleksjonssamtalene Ved èn skole var det en etablert praksis på åpenhet med konstruktivitet i forhold til hverandre, men rektor påpekte at det var helt klart potensial i å sette dette i system, både på førsamtalenivå og i oppfølgingen: Jeg skal videreutvikle dagens skolevandring, med bl.a. å legge en plan for observasjonene. Jeg skal også sette dette mer i system, for å få bedre tid til tilbakemeldingene og refleksjonene. En annen rektor poengterte at det sentrale området i etterarbeidet var å stille de gode spørsmålene for å få i gang refleksjon, for deretter å utvikle den pedagogiske praksis til den enkelte lærer. Studiet viser generelle funn på ulike nivå Skolevandringen i Melhus har framstått som en enkel og tidseffektiv metode for oppfølging og utvikling av medarbeidere i endringsarbeid, og jeg har et inntrykk av at dette vil være en bidragsfaktor til å heve kvaliteten på støtte- og veiledningsarbeidet i lærerteamene og for enkeltlærere. For skolelederne gir dette en nødvendig innsikt i reell praksis på egen skole. Dette danner grunnlag for relevant og konstruktiv dialog med teamene om læringsarbeidet og med lærer om praksis. Leder får også andre innfallsvinkler til å identifisere behov for kompetanseheving, samtidig som god praksis fanges opp og kan deles og spres systematisk. Det blir viktig å fokusere på hovedmålsettingen med skolevandringen, og arbeide bevisst med at ikke skolevandring skal oppleves som kontroll. Teamnivået bistår skolevandringen med å sette fokus på dialogutvekslingen om innhold og organisering av læringsarbeidet, samtidig som teamene får en bevissthet på sterke sider og hva teamet strever med. Den enkelte lærer uttrykker at det er positivt å bli sett av leder på egen arena for deretter å få oppfølging av leder basert på praksiskunnskap. For kommunenivå vil skolevandring sikre at ledelsen har fokus på læringsarbeidet med vekt på pedagogisk ledelse og endringsledelse. Kvalitetssikring av satsningsområder, kvalitetsarbeid, under søkelser og læringsresultater står sentralt. n Skolelederen

22 Språkkampanje skal styrke det nordiske kulturfellesskapet Unge i Norden har vanskeligere og vanskeligere for å forstå hverandre, til tross for økt aktivitet på tvers av grensene. Det vil Nordisk ministerråd og de nordiske regjeringene gjøre noe med nå via en felles språkkampanje. Skal vi fortsatt snakke sammen på et skandinavisk språk når vi møtes med våre naboer fra de andre n o r d i s k e landene? Eller er slaget mot engelsk allerede tapt? Paradoksalt nok er det store problemer med språkforståelsen mellom landene i Norden, til tross for stadig større aktivitet over grensene. Samhandelen er så livlig som aldri før og unge nordboere studerer eller arbeider i nabolandene i stor utstrekning, men det later ikke til at språkferdighetene helt henger med. Det nordiske språksamarbeidet er forankret i Deklarasjonen om nordisk språkpolitikk fra Denne har som mål at «alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, i første rekke på et skandinavisk språk». Derfor har de nordiske undervisnings- og forskningsministrene, kulturministrene og samarbeidsministrene besluttet å gjennomføre en storstilt språkkampanje som et ledd i en felles nordisk oppfølging av språkdeklarasjonen. Kampanjen skal ha fokus på å styrke språkforståelsen blant barn og unge, blant annet ved å fremme engasjement og kreativitet i språkundervisningen. Nordisk ministerråds generalsekretær Halldór Ásgrímsson lanserte den nordiske språkkampanjen, som imidlertid starter for alvor først til høsten. - Hvis en vil inspirere folk til å bygge båter, skal en gi dem lengsel etter havet. På samme måte må vi gi de unge lyst til å lære de skandinaviske språkene, fordi det åpner en helt ny verden for dem, sa Ásgrímsson i sin tale ved lanseringen av kampanjen. Kampanjen ble lansert på konferansen «Nordisk språk - språk i Norden», som var et ledd i det danske formannskapet for Nordisk ministerråd. n STILLING LEDIG Elverum kommune, med sine innbyggere, er regionsenter for Sør-Østerdal og ligger midt i Hedmark Fylke. Byen er inne i en spennende utvikling og vekst,og kjennetegnes av et allsidig næringsliv og god infrastruktur. Kommunen sysselsetter ca årsverk og satser offensivt på næringsutvikling med mange spennende utvikingsprosjekter. Skolesjef, sak nr. 10/1408 Elverum kommune skal fra gjenopprette stilling som skolesjef. Ansvarsområdet vil omfatte kommunens 10 grunnskoler, en skoleenhet ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, kommunal voksenopplæring og pedagogisk-psykologisk tjeneste for Elverum, Stor-Elvdal, Våler, Åmot og Hedmark Fylkeskommune. Skolesjefen vil delta i rådmannens ledergruppe. I stillingen ønsker vi å tilsette en tydelig og engasjert leder som er samarbeids orientert og har inngående kjennskap til skolens samfunnsoppdrag, og som: Er en drivkraft for lokal skoleutvikling Utvikler skoleeierrollen i samarbeid med rådmannen og politiske organer Er resultatorientert med ansvar for oppfølging av fag, personal og økonomi Arbeider systematisk med kvalitetsvurdering og kompetanseutvikling Kommunen kan tilby: Samarbeid med dyktige, engasjerte og selvstendige skoleledere Etablert regionalt skolesamarbeid Godt kollegialt arbeidsmiljø Lønn og arbeidsvilkår etter avtale Søkere må dokumentere relevant høyere utdanning og praksis. Tiltredelse snarest. Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til rådmann Irene Evenstad Midtlund, tlf , e-post irene.evenstad.midtlund@ elverum.kommune.no og/eller skolefaglig rådgiver Eilert Hatten, tlf , e-post eilert.hatten@elverum.kommune.no. Det oppfordres til å bruke elektronisk søknadsskjema som finnes på kommunens nettside eller til å sende søknad til Elverum kommune, Boks 403, 2418 Elverum. Oppgi saksnummer som finnes i kunngjøringen. Anmodning om unntatt offentlighet for søknad sendes: postmottak@elverum.kommune.no Søknadsfrist: 31. mai Skolelederen 5-10

23 Godtgjøring for arbeid på 17. mai Hvilken godtgjøring skal gis til lærere som arbeider på 17. mai? Normalt vil læreres arbeid på 17. mai innebære tilsynsoppgaver og ikke ha preg av undervisning. I det følgende er det derfor forutsatt at det dreier seg om annet arbeid enn undervisning. Det må skilles mellom de tilfeller der arbeid på 17. mai er nedfelt i arbeidsplanen, og de tilfeller der arbeid på 17. mai går utover arbeidsplanfestet tid for den enkelte lærer. Satsene for tilleggene er de samme, men beregningsgrunnlagene er ulike. Lærere som etter sin arbeidsplan har arbeidsplikt på 17. mai, utfører ordinært arbeid denne dagen. I slike tilfeller gir hovedtariffavtalen 5 anvisning på at arbeidstaker i tillegg til ordinær lønn skal gis et helge- og høytidstillegg på 133,33 % per arbeidet klokketime Tillegget skal beregnes ut fra en faktor på 1900 timer (årslønn/1900) Det vil kun være tillegget som kommer til utbetaling, ettersom den ordinære lønnen dekkes av vanlig lønnsutbetaling. Ved ordinært arbeid på 17. mai kan lærere også ha rett til kvelds- og nattillegg og tillegg for delt dagsverk dersom forutsetningene for dette er til stede. Hovedtariffavtalen åpner for at det i stedet for helge- og høytidstillegg kan gis kompenserende fritid/avspasering. Slik fritid/ avspasering gis eventuelt med 1 1/3 times fri/avspasering per arbeidet klokketime. Arbeid på 17. mai er overtidsarbeid dersom slikt arbeid ikke er omfattet av den enkelte lærers arbeidsplan. Etter hovedtariffavtalen 6 skal arbeidstakere i slike tilfeller gis Overtidsbetaling og overtidstillegg på 133,33 % per arbeidet klokketime Timelønnen og tillegget beregnes ut fra faktoren for overtid på 1850 timer (årslønn/1850) Ved overtidsarbeid kommer både timelønnen og tillegget til utbetaling. Det kan imidlertid ikke utbetales andre tillegg for ubekvem arbeidstid ved overtidsarbeid på 17. mai. Det kan også avtales at overtidsarbeid som utføres på 17. mai skal avspaseres. Avspasering skal i slike tilfeller skje time for time, og overtidstillegget skal uansett utbetales. Vitnemål og dokumentasjon av sykefravær Forskrift til opplæringsloven sier at foreldre/elever kan kreve at inntil 14 dager med fravær ikke skal føres på vitnemålet når visse vilkår er oppfylt. Dette gjelder blant annet dokumentert sykdom. Hva kan anses som gyldig dokumentasjon av sykdom? Denne problemstillingen har skapt tvil og Utdanningsdirektoratet har derfor presisert hva som anses som gyldig doku- mentasjon ved elevers fravær. De fastslår at følgende tolkning skal legges til grunn: Som dokumentasjon i forbindelse med helsemessig grunner (sykdom) regnes legeerklæring, men også signert melding fra foreldrene dersom eleven ikke er fylt 18 år. Inntil eleven fyller 18 år er det ikke tilstrekkelig med melding kun fra eleven selv. Etter eleven har fylt 18 år er det tilstrekkelig med en melding fra eleven selv. Direktoratet understreker at i forbindelse med flere av de øvrige grunnlagene for at fravær kan kreves ikke ført på vitnemålet/kompetansebeviset i 3-47 femte ledd, vil en signert melding fra foreldrene ikke være tilstrekkelig. Bestemmelsene har vært omstridt, men dette er gjeldende regelverk per dato. Utdanningsdirektoratet har imidlertid sendt et forslag til nye bestemmelser på høring. Høringsfristen er 21. mai 2010 og det tas sikte på at de nye bestemmelsene kan gjøres gjeldende fra 1. august Etter høringsforslaget er det bare legeerklæring som er tilstrekkelig dokumentasjon av helsemessige årsaker. Videre foreslås det at det kun bør være dokumentert fravær som skyldes helsegrunner i grunnskolen og helse- og velferdsgrunner i videregående opplæring på mer enn tre dager som kan unntas fraværsføring, ikke kortere fravær. For Skolelederen FERDIG RETTEDE PRØVER! Elevene svarer ved å klikke Entusiastiske og motiverte elever Enkel måling av kunnskapsnivå Resultatene kommer på PC og lærers skriveplate Intuitiv, norsk programvare med mange gode rapporter TILBUDS- KAMPANJE til KLASSESETT: Kr ,-* 32 stk. elevklikkere + trådløs skriveplate for lærer *) eks. mva, ord. pris Kr ,- Et prisvinnende konsept! post@trimax.no Se bilder og video på våre nettsider! Kontakt oss for mer informasjon! Skolelederen

24 B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Skolelederforbund Lakkegata Oslo Hvorfor har SMART Board over 80%* markedsandel i Norge *Kilde: FutureSource Consulting SMART Board - best på garanti og kvalitet - Det finnes i dag over SMART Board tavler plassert i norske møterom og klasserom år gamle tavler er fortsatt i bruk, oppdatert med dagens programvare. - SMART Board kan også brukes som en vanlig whiteboard. - De 6 største kommunene i Norge har valgt SMART Board på grunn av tavlens overlegne kvalitet. - Det gis 5 års garanti på hele produktet! SMART Board - best på programvare og innhold - På en SMART Board kan du bruke alle program du har på din PC, Mac eller Linux maskin. - Store norske innholdsleverandører som utvikler digitale læremidler benytter SMART Board (Gyldendal, Aschehoug, Fagbokforlaget, TV2 med fler). - Programvaren Notebook følger med alle SMART produkter, og inneholder 8000 pedagogiske klipp art elementer. Den norske portal smartskole.no har over 7500 medlemmer og over 500 tilgjengelige undervisningsfiler laget av og for lærere. SMART Board - best på opplæring Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter på interaktive tavler. Vi er sertifisert kurssenter og teknisk senter som kun jobber med SMART Board og relaterte produkter. Våre kursholdere har pedagogisk bakgrunn og erfaring fra skoleverket. Vi tilbyr kurs på alle nivåer ute på din skole! Har du lyst til å prøve en SMART Board? Kontakt oss på tlf eller post@inter-active.no Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy Philip Pedersensvei Lysaker - tlf

Nr. 5. Mobbing går ikke over av seg selv. Arbeidslivsfag ungdomsskolens praktiske alibi. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder?

Nr. 5. Mobbing går ikke over av seg selv. Arbeidslivsfag ungdomsskolens praktiske alibi. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder? Nr. 5 Mai 2010 www.nslf.no Mobbing går ikke over av seg selv Arbeidslivsfag ungdomsskolens praktiske alibi. Hvilken makt og myndighet har jeg som leder? Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma

Detaljer

Lynkurs i arbeidsrett

Lynkurs i arbeidsrett Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Ordensreglement Udir Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt. 7.2 Rettigheter og plikter

Ordensreglement Udir Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt. 7.2 Rettigheter og plikter Ordensreglement Udir-8-2014 7. Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i annet regelverk,

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av

Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av BÆRUM KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 21.08.18 og trer i kraft fra 22.08.18. Samtidig oppheves forskrift av

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Lavangen skole Loabága suohkan Visjon for Lavangen skole Rom for alle - vindu mot verden! For at alle skal ha en god og trygg hverdag, og for at alle skal lære å omgås sine medmennesker på en ordentlig

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning. 1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 15. juni 2016 1 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Nedre Eiker kommune. Etiske normer uttrykker hva som er rett og

Detaljer

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,

Detaljer

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune Sammen skaper vi Sarpsborg - der barn og unge lykkes - Rådmannens forslag til revidering av forskrift til ordensreglement

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Ordensreglement. Kapittel 1. Formål. Kapittel 2. Virkeområde

Ordensreglement. Kapittel 1. Formål. Kapittel 2. Virkeområde Ordensreglement Ordensreglement for Den Norske Skolen, Malaga (DNS Malaga) er et foreløpig dokument. Reglementet gis med hjemmel i Friskolelova 3.9 og 3.10 og Opplæringslova 3.7 og 3.8. Reglementet vil

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune.

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune. Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune. Fastsatt av Tinn kommunestyre med hjemmel 9A-10 og 9 A-11* i Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova),

Detaljer

FAU - å skape et positivt barnefellesskap!

FAU - å skape et positivt barnefellesskap! Oslo kommune Utdanningsetaten Kjelsås Skole 21.11.2017 FAU - å skape et positivt barnefellesskap! Opplæringsloven Hvorfor oppstår mobbing og hva er en "typisk" mobbesituasjon? Hvordan arbeider skolen for

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole

Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole Dagsorden Sosialpedagogisk arbeid Organisering Satsningsområder Skolens rutiner og infokanaler Tilvalgsfag Utdanningsvalg Valgfag Fravær Karakterer Forventninger

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

Forsøk med nytt fag i ungdomsskolen

Forsøk med nytt fag i ungdomsskolen Forsøk med nytt fag i ungdomsskolen 2009-2013 ARBEIDSLIVSFAGET Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Grong 6.oktober 2011 St.meld.44 Utdanningslinja (2008-09) her ble arbeidslivsfaget

Detaljer

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst 2017 07.01.2018 Elevundersøkelsen Indekser Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Trivsel 4,5 Støtte fra lærer 4,6 Støtte hjemmefra

Detaljer

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Psykososialt skolemiljø

Psykososialt skolemiljø 1 BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 2.10.2017 fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon innenfor temaet læringsmiljø i grunnskolen. Begrunnelsen for prosjektet er beskrevet i Plan for

Detaljer

Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole

Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole Vedtatt i brukerråd 10.03.16 Formål Opplæringsloven 2-9: «Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte

Detaljer

Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole

Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014. Forskrift om felles ordensreglement for

Detaljer

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage. Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer