Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIAEOS):
|
|
- Unni Håland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIAEOS): Relevante observasjonsplattformer og dataserier knyttet til nedre atmosfære Georg Hansen (NILU) Bidrag fra G. Jordfald & O.-A. Braathen (NILU), J. Ström (SU/NPI)
2 Atmosfærestasjoner på Svalbard Ny-Ålesund: Zeppelinobservatoriet (NILU, SU,diverse) AWIPEV-atmosfæreobservatoriet Strålingsstasjonen på Sverdrup (NP, NILU) Dirigibile Italia og masten (CNR) Atmosfæremålinger på den japanske, koreanske og indiske stasjonen Longyearbyen: SOUSY-radar (UiT/TGO)
3 Atmosfæredata fra Svalbard - målinger i mer enn 50 år Ozonmålinger siden 1950 Strålingsdata siden 1973 Forurensningsdata (uorganisk) siden 1979 Drivhusgassmålinger siden 1988 Organiske miljøgifter: målt siden 1993
4 Zeppelin-Observatorium Beliggenhet på Zeppelinfjellet, 474 m.o.h. Første stasjon åpnet i 1990, nybygging i Vitenskapelige aktiviteter: - NILU (faglig ansvarlig ) - Stockholms Universitet - flere andre aktører i perioder Driftet av Norsk polarinstitutt Fokus på passive målinger og automatisert prøvetaking, men daglig tilsyn av personell fra Sverdrup-stasjonen Stasjonen med det lengste og mest omfangrike måleprogrammet for forurensning
5 Parameters monitored at Zeppelin Long-range transport Surface ozone Main components Environmental pollutants Hg (gas, particles, reactive) As,Cd,Cr,Co,Cu,Pb,Mn,Ni,V,Zn POPs (PCB, HCH/B,DDT,PAH..) POPs (passive campaign) Climate parameters Meteorologi CH 4 CFCs, HCFCs, HFCs CO, (H 2 ) CO 2 CH 4, CO, H 2, N 2 O, SF 6, CO 2 (flask) Ozone & UV total ozone UV index NO 2 column Particles Elemental carbon Organic carbon AOD (Sun Photometer) Total aerosol number density (CPC) Size distribution (DMPS, OPC) Volatile properties (V-TDMA) Light absorption (PSAP) Light scatter (nephelometer) Cloud drop activation (CCNC) Other 210 Lead 222 Radon NILU, Stockholm Nasjonal Univ, SIAEOS-workshop NOAA, INT Greece, NFR, Oslo, Env 19.desember Canada, 2008 Univ. of Heidelberg, FMI
6 Atmospheric Observatory AWIPEV Station Ny- Ålesund Stratosfæremålinger siden 1988, nytt observatorium inviet i 1995 Siden midten av 1990-tallet primary Arctic site av NDSC (Network for the Detection of Stratospheric Change)/NDACC I dag omfattende måleprogram for stratosfæriske, troposfæriske og meteorologiske parametre med ozonesonder, lidar, FTIR, mikrobølge, DOAS, UV-spektrometre, solfotometer, tethered-ballong mfl. es/atmospheric_observatory/
7 Oversikt AWIPEV (fra R. Neuber, AWI) Research topics: Mesosphere: OH / OH* and water vapour Stratosphere: ozone depletion & climate Troposphere: aerosols, clouds & climate Tropospheric chemistry Meteorology Facilities: Atmospheric observatory & balloon launch pad Corbel clean air facility Others: aircraft, ice stations
8 Strålingsmålinger Sverdrupstasjonen, Ny-Ålesund Instrumenter fra Norsk Polarinstitutt og NILU for å måle strålingsparametre: Bentham DTM150 (siden 1998): global stråling nm Overflatestrålingsbudsjettmålinger UV-biometer, PAR-målinger Ozonmålinger (Dobson, SAOZ, GUV) Net sh ort wave radiation (W m -2 yr -1 ) Year Net lon g wa ve ra dia tio n (W m -2 yr -1 ) Year a) b) c) Net total ra dia tio n (W m -2 yr -1 ) Year
9 SOUSY MST radar - Adventdalen capable of measuring: backscattered power between 4km and 100km, together with vertical windspeed and turbulence. In practice: tropopause height (shown here), folding and frontal passages. Also mesospheric phenomena (PMSE and PMWE). Operates 24/7 unattended. located in Adventdalen data since 2004 available for specific campaigns contact: Tromsø Geophysical Observatory, Univ. Tromsø
10 Ozonlaget de første langtidsatmosfæremålinger på Svalbard utenom meteorologiske målinger Første målinger av totalozon sommeren 1929 (Götz, 1931) i oppdrag av G.M.B. Dobson, oppdagelse av Umkehreffekten (metode for å måle høydefordelingen av ozon ut fra totalozon-målinger ved lav solvinkel) (Kvasi-)kontinuerlige målinger fra sommeren 1950 til 1962 i Longyearbyen, mere sporadisk fra fra Ny-Ålesund: ved siden av Tromsø de tidligste målinger ved høye breddegrader Siden 1979 satellittmålinger og fragmentariske bakkemålinger i Ny- Ålesund
11 Langtransportert forurensning kilden til Arktisk dis Målinger av forurensning i arktisk luft (arktisk dis) på Svalbard på 1970-tallet en av utgangspunktene for hypotesen om langtransportert forurensning Siden opprettelsen av EMEP Ny-Ålesund referansestasjonen i Arktis (instrumenteringen flyttet til Zeppelinstasjonen i 1989) 3. mai 2006: for første gang smogalarm i Ny-Ålesund pga langtransportert forurensning (fra MOSJ, luftforurensning i Ny-Ålesund: )
12 Forurensning (2) Gradvis utvidelse av forurensningsmåleprogrammet, spesielt etter opprettelsen av Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) i 1991: tungmetaller, herunder kvikksølv, persistente organiske miljøgifter (PCBer og metabolitter, pestcider/herbicider/fungicider, bromerte flammehemmere, perfluorerte forbindelser) Conc.: pg/m α-hch conc in air samples , Zeppelin-station Agricultural sources remobilisation
13 Drivhusgasser Zeppelinstasjonen: med i GAW og NOAAs verdensomspennende nettverk av ukentlige prøvetakinger siden Kontinuerlige CO 2 - målinger av MISU/ITM (Stockholms Universitet) siden Kontinuerlige CH 4 - og CFC-målinger (NILU) siden slutten av 1990-tallet /1/1988 1/1/1989 1/1/1990 1/1/1991 1/1/1992 1/1/1993 1/1/1994 1/1/1995 1/1/1996 1/1/1997 1/1/1998 1/1/1999 1/1/2000 1/1/2001 1/1/2002 1/1/2003 1/1/2004 1/1/2005 1/1/2006 1/1/2007 1/1/2008 CO 2 (ppm) Date
14 Aerosoler og skyer Omfattende målesett av aerosoler på Zeppelin, hovedsakelig med instrumenter fra SU: klart skille mellom sommer- og vinteraerosoler (størrelsesfordeling), brå overgang i mai Kjemisk karakterisering: antropogene vs. marine aerosoler Optiske målinger av optisk tykkelse på Sverdrup og AWIPEV: markert maksimum om våren (Arctic haze), flere internasjonale kampanjer siden 2000 (ASTAR) med både bakkebaserte og flybårne målinger Kvasi-kontinuerlige skymålinger med lidar AOD at 501 nm Average normalized aerosol size distribution from March 2000 to May ,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, mar 10-apr 8-mai 5-jun 3-jul 31-jul 28-aug 25-sep Date
15 Hva mangler av infrastruktur? Veldig mye på plass hvis man tar hensyn til samtlig instrumentering fra de internasjonale stasjonene Hovedmangel: sterkere koordinasjon av målingene og tetting av noen viktige tematiske hull: Isotopmålinger av noen drivhusgasser (CO 2, CH 4 ) for kildeidentifisering Komplettering av drivhusgassovervåking (N 2 O mangler per i dag), totalkolonnemålinger (FTIR) for sammenligning med satellittmålinger In-situ-målinger i skyene f.eks. ved hjelp av tethered platformer: optiske, fysiske, kjemiske målinger av skypartikler og aerosoler Etablering av mobile, automatiserte platformer som kan brukes under årlige tokter i havområdene rundt Svalbard Utvidelse av aerosolmåleprogrammet (AMS, MARGA) Komplettering av forurensningsmålinger: Gjenoppstart av VOC-målinger på Zeppelinobservatoriet Regelmessig prøvetaking og analyse av nye miljøgifter Teknisk oppgradering/erstatning av noen instrumenter (f.eks. Hg-, CO-monitor, prøvetakingsenhet) To be extended!
16 Målsettinger i rammen av SIAEOS Oppgradere kortvarige uregelmessige kampanjer rettet mot sentrale klimatilbakekoblingsmekanismer til langvarige helårsaktiviteter, først på land, men på sikt også til havs: Arktiske skyer Bakkereflektans Aerosoler (kilder, effekter på klimarelevante prosesser) Energibudsjett Drivhusgassbudsjett/kildespesifisering Oppgradering av overvåkingsprogrammet for forurensning Nye komponenter (BFR, PFOS mfl.) State-of-the-art prøvetakings- og analyseteknologi Integrering av EO (satellitt-) data i ovennevnte felt, med bakkemålinger fra Svalbard og havområdene rundt (f.eks. Ferrybox systemet) som sentralt element i kvalitetssikringen av satellittdata: atmosfærekorrektur av stor betydning ved høye breddegrader
Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019
Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et
DetaljerKlimaovervåking Zeppelinstasjonen, 1999
NILU: OR 64/2000 NILU: OR 64/2000 REFERANSE: O-99093 DATO: DESEMBER 2000 ISBN: 82-425-1233-7 Klimaovervåking Zeppelinstasjonen, 1999 Ove Hermansen, Chris Lunder, Norbert Schmidbauer, Frode Stordal og Ole-Anders
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
Detaljer70 år med norske studier av det arktiske ozonlaget og UVstrålingen
70 år med norske studier av det arktiske ozonlaget og UVstrålingen Georg Hansen NILU i Polarmiljøsenteret, Tromsø NGF-symposium Geilo 6.-8. september 2006 1 Takk til: - pionerene i norsk ozonforskning:
DetaljerNy vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya
Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Geilo 15-17 sep NGF Sandra Blindheim and Michael Gausa ALOMAR observatoriet Andøya Rakettskytefelt AS sandra.blindheim@rocketrange.no
DetaljerWelcome to GEF2210. Course content
Welcome to GEF2210 Course content The chemical composition of the atmosphere, and changes in composition due to emissions of pollution: Process studies and modeling of atmospheric changes. Simple mathematical
DetaljerSIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
DetaljerForskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig?
Forskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig? Bodø, Nordområdekonferansen 14. 15.11.2011 Karin Refsnes, prosjektdirektør, Forskningsrådet Svalbard som plattform for internasjonal forskning
DetaljerOzonkonsentrasjon som funksjon av høyde og breddegrad (jfr. Fig 10.1 i boka)
Ozonkonsentrasjon som funksjon av høyde og breddegrad (jfr. Fig 10.1 i boka) Størst produksjon i øvre stratosfære i tropene Høyest konsentrasjon lavere ned ved polene Fordeling skyldes Brewer-Dobson sirkulasjon
DetaljerOzonkonsentrasjon som funksjon av høyde og breddegrad (jfr. Fig 10.1 i boka)
Ozonkonsentrasjon som funksjon av høyde og breddegrad (jfr. Fig 10.1 i boka) Størst produksjon i øvre stratosfære i tropene Høyest konsentrasjon lavere ned ved polene Fordeling skyldes Brewer-Dobson sirkulasjon
DetaljerTilførselsprogrammet
Tilførselsprogrammet Et program finansiert av Klima- og forurensningsdirektoratet Klif, ledet av NIVA med partnere IMR, NIFES, NILU, NRPA, BCCR Koordinering og gjennomføring av programmet Norman Green
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerOvervåking av ozonlaget og naturlig ultrafiolett stråling
Rapport nr.: 779/99 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NILU Overvåking av ozonlaget og naturlig ultrafiolett stråling Årsrapport 1998 TA-1676/1999 Norsk institutt for luftforskning
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerTillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010
Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren
DetaljerKlimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret
Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of
DetaljerEVDC ESA atmospheric Validation Data Centre
EVDC ESA atmospheric Validation Data Centre Ann Mari Fjæraa, amf@nilu.no EVDCteam - NADIRteam Om NILU Oppdragsgivere jordobservasjon EVDC Andre prosjekter Maskinlæring og satellitter NILU Norsk Institutt
DetaljerOvervåking av atmosfærens ozonlag og naturlig ultrafiolett stråling
Rapport nr.: 833/01 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NILU Overvåking av atmosfærens ozonlag og naturlig ultrafiolett stråling Årsrapport 2000 TA-1829/2001 Norsk institutt
DetaljerLøsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerMercury hemispheric modelling: EMEP experience
Mercury hemispheric modelling: EMEP experience Oleg Travnikov EMEP/ Outline Processes affecting the intercontinental transport and deposition of Hg Long-term monitoring of Hg Hemispheric Hg modelling within
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerHvilken forskning og monitorering foregår? Hvilke dataserier eksisterer? Hvilken forskning og monitorering kan komme til at foregå?
SIAEOS: Terrestriske observasjonsplattformer og dataserier på Svalbard - integrering av meteorologi, permafrost og landskapsutvikling med biologi Hvilken forskning og monitorering foregår? Hvilke dataserier
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerFra universitetets strategidokument: Universitetets innsats i nordområdene skal være preget av en høy etisk bevissthet om helse, miljø og klima,
Fra universitetets strategidokument: Universitetets innsats i nordområdene skal være preget av en høy etisk bevissthet om helse, miljø og klima, kultur og gode levekår for alle som bor i nord. Norway
DetaljerFYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.
FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan
DetaljerIsvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut
Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.
DetaljerKan ALOMAR måle vulkanaske?
Kan ALOMAR måle vulkanaske? Eivind Thrane, Sandra Blindheim, Michael Gausa Andøya Rakettskytefelt Foto: Kolbjørn Dahle Utbrudd på Eyjafjallajøkul 16 april 2010 Tror noen at vi har kontroll over naturkreftene?
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerFYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
DetaljerHvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
DetaljerGRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010
GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 IVAR A. SEIERSTAD SAMMENDRAG Siden mars 2009 har det blitt foretatt skyhøyde- og siktmålinger på Grøtneset som ligger ca 15 km fra Hammerfest. Hensikten er å kartlegge
DetaljerTillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010
Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren
DetaljerRadioaktivitet i produsert vann
Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 28.mai 2018 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler: Ingen
DetaljerDANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M
REPETISJON UV og OZON - diverse fra Kap. 1-4 Deler av solstrålingen blir absorbert i jordas atmosfære. - den korteste uv-strålingen absorberes av oksygen langt ute i atmosfæren (70-80 km). - av gassene
DetaljerMånedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
DetaljerOvervåking av klimagasser Zeppelinstasjonen
Overvåking av klimagasser Zeppelinstasjonen Årsrapport 2000 OR 44/2001 O-99093 Norsk institutt for luftforskning 1 Overvåking av klimagasser Zeppelinstasjonen Årsrapport 2000 Rapporten er laget ved NILU
DetaljerBreinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS
Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på
DetaljerSpredning av miljøgifter i et endret miljø
Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,
DetaljerPlastproblemet i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt
Plastproblemet i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt Temperatur økningen i Arktis er dobbelt så stor som i resten av verden Aftenposten 3 November 2014 Målinger av karbondioksid (CO 2 ) på
DetaljerDr. Kari Nygaard, Adm. Dir. NILU Norsk institutt for luftforskning
Miljøgiftforskningiftf i hvorfor og hvordan? Dr. Kari Nygaard, Adm. Dir. NILU Norsk institutt for luftforskning Spørsmål som ble stilt Hvorfor er det nødvendig med økte ressurser til FoU på miljøgiftrelaterte
DetaljerMånedsrapport oktober 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 8 Månedsrapport oktober 2011 i Grenland Sammendrag Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i oktober. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerNy-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS
Ny-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Noen eksempler på lange overvåkingsserier i Ny-Ålesund/Kongsfjorden - Meteorologi
DetaljerMånedsrapport september 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 8 Månedsrapport september 2011 i Grenland Sammendrag Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerRapport 852/02. Overvåking av ozonlaget og naturlig ultrafiolett stråling. Årsrapport 2001
Overvåking av ozonlaget og naturlig ultrafiolett stråling. Årsrapport 2001 Rapport: TA-nummer: ISBN-nummer Oppdragsgiver: Utførende institusjon: Forfattere: NILU OR 35/2002 (TA-1891/2002) 82-425-1375-9
DetaljerMånedsrapport august 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 7 Sammendrag Månedsrapport august 2011 i Grenland Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august. O 3, Ozon monitoren som vi har på Haukenes har vært ute av drift
DetaljerParallellsesjon 1: Kunnskapsbehov
Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25
DetaljerMaritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,
DetaljerMånedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen
DetaljerDirekte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer
Policy Note 1999:7 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Jan S. Fuglestvedt og Hans
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerMånedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til
DetaljerFra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen
Aanderaa Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen INGER M. GRAVES Aanderaa Hvem er vi? Ca 80 medarbeidere lokalisert på Midttun Teknisk miljø med overvekt av ingeniører og sivilingeniører
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerArktiske vær og Helikoptertransport
Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge
DetaljerKlima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade
DetaljerEffektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,
Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål
DetaljerOffentlig journal. SIOS Preparatory Phase project. Annex IV-Form A- Accession of Beneficiaries to the Grant Agreement
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.01-21.01 2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 03.05.2011 nnhold: SOS Preparatory Phase project. Annex V-Form A- Accession of Beneficiaries to the Grant Agreement
DetaljerHelse- og miljøfarlige stoffer i bygg
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål
DetaljerSatellitter og 5G muligheter og trusler
Satellitter og 5G muligheter og trusler Arvid Bertheau Johannessen Seniorrådgiver arvid@spacecentre.no Norsk Romsenter Statlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet Etablert 1987 da Norge ble med
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerFravik fra arbeidstidsbestemmelsene - Meteorologisk institutt. Ikke nødvendig med godkjenning fra FAD og HS
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.10-18.10 2013, Dokumenttype:,, Status: J,A 21.10.2013 Fravik fra arbeidstidsbestemmelsene - Meteorologisk institutt. kke nødvendig med godkjenning fra
Detaljer1 - Integrert miljøovervåking Statoil forsknings og utviklingsprosjekt Lars Petter Myhre
1 - Integrert miljøovervåking Statoil forsknings og utviklingsprosjekt Lars Petter Myhre Dagens miljøovervåkingsregime Øyeblikksbilder av utvalgte fysiske/kjemiske og biologiske parametere. Sedimenter
DetaljerErfaringer og anbefalinger
SIU partnerships Erfaringer og anbefalinger Bernd Etzelmüller Seksjon for Geografi og hydrologi Institutt for geofag, UiO Meeting Oslo-Gardermoen 29.4.2015 Faculty of mathematics and natural sciences Exchange
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerMånedsrapport desember 2012 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 9 Månedsrapport desember 2012 i Grenland Sammendrag 4 overskridelser av svevestøv PM 10 ble registrert i desember måned. Overskridelsene ble registrert på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten
DetaljerGeotermisk energi for Svalbard
Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerTillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010
Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Det er en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren over (RO + O O 2 + O
Detaljerµg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien
DetaljerMiljøgifter i produkter
ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging
Detaljer7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)
9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger...
DetaljerArktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?
Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best
DetaljerICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
DetaljerAanderaa Data Instruments (AADI)
Aanderaa Data Instruments (AADI) The worldwide export is larger than 80% of the total production. AADI develops sensors, instruments and systems for measurements and monitoring in very demanding environments.
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerNILUs feltstasjoner for korrosjon Miljø- og korrosjonsmålinger 2002-2003. Datarapport. Rapport 920/2004
NILUs feltstasjoner for korrosjon Miljø- og korrosjonsmålinger 2002-2003. Datarapport Rapport: TA-nummer: ISBN-nummer Oppdragsgiver: Utførende institusjon: Forfattere: NILU OR 80/2004 TA-2070/2004 82-425-1633-2
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerMånedsrapport november 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 11 Månedsrapport november 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 2 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon
DetaljerMånedsrapport mars 2013 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 10 Sammendrag Månedsrapport mars 2013 Luftkvalitet i Grenland Det har vært registrert 7 overskridelser av svevestøv PM 10 i mars måned. Overskridelsene er målt på Lensmannsdalen målestasjon og
DetaljerHåndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA
Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley
DetaljerOffentlig journal. Blir ikke tinglyst da det mangler opplysninger i dokumentet. Asker kommune - Asker automatstasjon 2012/16-6 543/2012 03.04.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 10.04-13.04 2012, Dokumenttype:,, Status: J,A 14.05.2012 Blir ikke tinglyst da det mangler opplysninger i dokumentet. Asker kommune - Asker automatstasjon
DetaljerKarbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?
Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Oslo 19 November 2008 KE Yttri 1, T Svendby 1, C Dye 1, D Simpson 2, K Stenström 3, H Puxbaum 4 1. Norwegian Institute for Air Research (NILU) 2.
DetaljerMånedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 8 Sammendrag Månedsrapport juli 2011 i Grenland Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i juli. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med
DetaljerMånedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerCopernicus data typer og tilgang
Copernicus data typer og tilgang Anja Strømme Norwegian Space Center Anja.Stromme@spacecentre.no 22 51 18 06 Copernicus Fra Forskning til Forvaltning Copernicus består av følgende elementer: Dedikerte
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerMånedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august måned. I rapporten er det gitt en vurdering
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerMånedsrapport mars 2014 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mars 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte 10 overskridelse av svevestøv PM 10 i mars måned. Det var på Lensmannsdalen målestasjon disse ble registrert. På Sverresgate
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerBrenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen
Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent
DetaljerStatlig program forforurensningsovervåking. Overvaking av ozonlaget og Rapport naturlig ultrafiolett stråling. 852/02
Statlig program forforurensningsovervåking Overvaking av ozonlaget og Rapport naturlig ultrafiolett stråling. 852/02 Overvaking av ozonlaget og naturlig ultrafiolett stråling. Årsrapport 2001 Rapport:
DetaljerGlobal temperatur siste 540 millioner år
Global temperatur siste 540 millioner år Millioner år siden Siste 10000 år Skur av partikler fra et galaktisk proton Bare de mest energetiske galaktiske partiklene (hovedsakelig protoner) lager skurer
Detaljer