RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Fv. 33 Skartjednet - Tonsvatnet. Tonsåsen. Etnedal og Nord-Aurdal kommuner

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Fv. 33 Skartjednet - Tonsvatnet Tonsåsen Etnedal og Nord-Aurdal kommuner Region øst Fagernes, traf Dato: 1.juni 2015

2 ROS-analyse for fv.33 Skartjednet - Tonsvatnet I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROS-analysen bygger på det planmaterialet og de opplysninger som nå foreligger. Det ble avholdt ROS-seminar på Fagernes 27.april 2015 med følende deltakere: Åge Berger SVV Dag Solheim SVV Ola Rosing Eide SVV Per Olav Holmstrøm SVV Marius Meland SVV Edvin Rye SVV Håvard Telstø Etnedal kommune Kjetil Fjeld Etnedal kommune Metode Analysen er gjennomført i henhold til rundskriv Gs 1/01 fra DSB. Mulige uønskede hendelser som kan påvirke vegens funksjon er vurdert, jfr. vedlagt sjekkliste. Forhold som ikke er vurdert i sjekklista er ikke merket. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er delt i: Grad av Markering Kommentar sannsynlighet av grad (S) Usannsynlig (1) Hendelser er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner Lite sannsynlig (2) Kan skje Sannsynlig (3) Kan skje av og til Svært sannsynlig (4) Kan skje ofte Vurdering av konsekvens for uønskede hendelser er delt i: Grad av konsekvens Markering Kommentar av grad (K) Ubetydelig (1) Ingen person eller miljøskade Mindre alvorlig (2) Få/små personskader eller miljøskader Alvorlig (3) Person eller miljøskader som krever behandling Svært alvorlig (4) Personskader som medfører død eller varige nedsatt funksjoner, Langvarige miljøskader. Mulige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under Hendelser / situasjon Konsekvens for tiltaket Konsekvens av tiltaket S K Risiko Kommentar/ Tiltak

3 Natur og miljøforhold Ras/Skred/flom/grunn 1. Masseras/ Skred x x 2 2 Det vises til utarbeidet geologisk rapport om høye skjæringer. Stikkrenner vil bli dimensjonert ihht 200 årsflom. 2. Snø/isras x 2 2 Det er bakt inn hensynsone i plankart med tilhørende krav i bestemmelsene om rasvurdering hvis det skal åpnes for bebyggelse, jfr TEK Flomras x 2 2 Ikke registrert problempunkt 4. Elveflom x 2 2 Ikke registrert problempunkt 5. Tidevannsflom x 1 2 Ikke registrert problempunkt 6. Radongass x 3 2 Det vil ikke bli deponert alunskifer i byggeområder. TEK 10 stiller krav om radonkartlegging/tiltak ved bebyggelse. Vær og vindeksponering 7. Vindutsatt 2 1 Ikke registrert problempunkt område 8. Nedbørsutsatt område Natur og kulturområder 9. Sårbar flora 2 2 Ikke kjente registreringer 10. Sårbar fauna/fisk 2 2 Ikke registrert problempunkt x x 3 2 Fiskeførende bekker og vann. Det foregår utsetting av fisk. Fiskevandring mellom Øyangen og Vesle Øyangen vil bli ivaretatt. Behov for tiltak i anleggsfasen 11. Verneområde x x 2 2 Verna vassdrag Behov for tiltak i anleggsfasen ved utfylling i Tonsvatnet. 12. Vassdragsområde x x 3 2 Se pkt Fornminne 2 2 Ingen automatisk fredede fornminner 14. Kulturminne/ x x 2 2 miljø 15. Område for idrett/leik 16. Park rekreasjonsområde x x 2 2 Kryssende skiløyper og stier. Planen legger opp til skiløypekryssing i P14670 og P15700 Turområde x x 2 2 Vanlig utmark. Hytteområde. Planen legger opp til bedre

4 17. Vassomr. for friluftsliv Menneskeskapte forhold 18. Veg, bru knutepunkt 19. Havn kaianlegg 20. Sykehus/ hjem, kirke 21. Brann/ politi/sf 22. Forsyning kraft, vatn, brønner, avløpsanlegg tilgjengelighet langs veg ved bygging av bredere skulder. x 2 1 Fiskeinteresser i området x 2 3 Ny kryssløsninger ved Sanatoriet. Aktuelt med belysning ved bussterminal ved Sanatoriet og undergang. Ikke relevant x 2 3 Fv.33 er hovedvegen til sykehus for Valdresbefolkningen. Se pkt 21. x 2 3 Utfordring i anleggsperioden - omkjøringsmuligheter via Bruflat og Bagn. Det er mulig å bygge uten vegstengning (bruk av midlertidige anleggsveger). Begrensninger til Lunde bru (aktuelt med Bayley-bru?) x x 2 3 Private brønner i området. Omlegging av avløpsanlegg ved Sanatoriet og Os. 23. Tilfluktsrom Ikke relevant Forurensing 24. Industri Ikke relevant 25. Bolig/fritid x 2 2 Støy fra veganlegget vil kunne berøre bolig og fritidsboliger langs traséen. Det er utarbeidet støyberegninger. Se pkt Landbruk x 2 2 Ønskelig med naturlig revegetering for å unngå beiteområde ved veg. Overflatevann må ikke ledes til dyrka mark. 27. Akutt forurensing 28. Støv og støy: industri 29. Støv og støy: trafikk 31. Støy andre kilder x x 2 2 Fra anleggsmaskiner, riggområder, transport. Krav til riggområder, dieselpåfylling, nedsatt hastighet i anleggsperioden. x 2 2 Se pkt 25. SVV håndbøker er førende for støvtiltak i anleggsperioden. Ikke relevant

5 32. Forurensing i sjø 33. Forurensing i grunn x 2 2 Det er en viss fare for at vannet kan få for høye mengder av sprengstoffrester og partikler fra sprengstein. Avbøtende tiltak i anleggsperioden. Se pkt 11. x 2 3 Alunskifer. Tidligere bensinstasjon på Os seter (mulig tanker fortsatt ligger i grunnen). Se pkt El forsyning x 2 3 Høyspentlinje ved Sanatoriet og Os Andre farlige/spesielle områder/forhold 35. Industriområde 36. Høyspentlinje x 2 3 høyspenttrasé krysset vegen, jfr pkt Risikofylt industri mm (kjemikalie/ekspl osiv, olje/gass, radioaktiv) Ikke relevant 38. Avfallsbehandling x 2 3 Alunskifer i veglinja. Må finne godkjent deponiområde. Krav til entreprenør til avfallsplan. Krav til gjenbruk. 39. Oljekatastrofeområde 40. Spesielle forhold ved utbygging gjennomføring Transport 41. Ulykker med farlig gods 42. Vær/føre begrenser tilgjengeligheten til området 43. Ulykker i kryss/ avkjørsler 44. Ulykke med gående /syklende 45. Andre ulykkespunkt x 2 3 Omkjøringsveger og anleggsmaskiner øker risiko for uhell med trafikanter. Arbeidet på veganlegget er risikobelagt, med store maskiner, ustabile masser ved utfylling i vann og sprengning x x 2 3 Ulykker med farlig gods kan forekomme. x 2 2 Se pkt 7 og 8 x 2 4 Kan forekomme, men risikoen vil være mindre enn i dag x 2 4 Kan forekomme, men risikoen vil være mindre enn i dag. Hastigheten vil øke. Bredere skulder. x x 2 2 Påkjørsel av vilt og sau kan forekomme.

6 Risikoen av hendelsene er her framstilt i diagram: Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 6,10,12 2. Lite 7,17 4,25,26,27,28,29,32,42,45 18,20,21,22,36,33,38,40,41 43,44 sannsynlig 1. Usannsynlig 5 Hendelser i rødt felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gult felt: Tiltak skal vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønt felt: Rimelige tiltak kan gjennomføres Kommentar til tabell Etter vurdering av risikobildet er det ingen hendelser som kommer ut som kritiske, men flere hendelser som ligger i ALARP sone, hvor tiltak må vurderes. 1, 2 og 3 Masseras/skred, snø/isras og flomras. Konsekvenser av planforslaget (bakes også inn i ROS-analysen) Ut fra sikkerhetskriterier og vurderingene for skredfare, blir det antatt at vegen vil ha et sikkerhetsnivå høyere enn 1/50 per år per km for både jordskred, snøskred og steinsprang, så lenge følgende tiltak blir gjort: Sikre nye fjellskjæringer etter anbefalinger fra geologisk rapport for høye fjellskjæringer. Dette innebærer blant annet at skjæringene skal sikres med bolter og nett som beskrevet der. Utforming av skjæringer og grøfter bør utformes og dimensjoneres som anbefalt i geologisk rapport. Ved bratt terreng over skjæring er det lagt opp til å sikre store løsmassetykkelser med betongmur og/eller utplanering av overflater til under skredvinkel (mindre enn 30-35º helling). Sikre at stikkrenner, kulverter m.m. blir dimensjonert etter krav og anbefalinger i håndbok N200. På delene av dagstrekningene der det er potensial for hendelser, er det lagt inn hensynssoner i plankart med tilknyttet bestemmelse som hindrer at det gjøres tiltak etter PBL 20-1 a) og j) uten at sikkerhetskrav gitt i TEK 10 er dokumentert ivaretatt. 4 Elveflom. Bekker som krysser traséen legges i stikkrenne med inntakskontroll. Endelig dimensjon på stikkrenner bestemmes i byggeplan. Ved alle stikkrenner er det viktig med skjøtsel, spesielt av inntak for å hindre flom. Det dimensjoneres for 200 års flom med klimapåslag. 9, 10, 12 Sårbar flora, fauna/fisk og vassdrag. Det bør være et prinsipp alltid å ta vare på naturmangfoldet, så langt dette lar seg gjøre. Dersom fremmede, skadelige arter oppdages i forbindelse med vegprosjektet skal disse håndteres, jamfør Statens vegvesen sin Handlingsplan for fremmede arter. Det bør/må brukes overflatetett siltgardin eller lignende tiltak ved utfylling i Tonsvatnet. Overvåkning av turbiditet og ph-målinger ved siltgardin bør utføres. Ved for høye verdier skal strakstiltak iverksettes. 12 Vassdragsområde. Avrenning fra anleggsområde kan forandre forhold for fauna/ fisk og flora i og rundt vannforekomstene. Det må inn med forebyggende tiltak som sedimentering av grøftevann,

7 trygg lagring av drivstoff, og plassering av riggområder i god avstand fra vassdrag. Regulere inn hensynsone ved vassdrag, med bestemmelser. 21 Brann/politi/SF. Omkjøringsmuligheter via Bruflat og Bagn. 22. Forsyning kraft, vatn, brønner, avløpsanlegg. Private brønner i området. Viktig med nøyaktig kabelpåvisning og registrering av brønner før anleggsstart. 25 og 29 Støv og støy, trafikk. Støy fra veganlegget vil kunne berøre beboere langs traséen. Støv og støy knyttet til transport og håndtering av masser i anleggsperioden vil kunne være plagsomt. Det er gjennomført støyberegninger for tiltaket. Støytiltaket skal gjennomføres i tråd med T1442/ Høyspentlinje. Det må utarbeides sikkejobbanalyse ved arbeid i nærheten av høyspentlinjer. Avbøtende tiltak: Innarbeide krav i bestemmelsene om at arbeid med flytting/omlegging av høgspentlinjer skal gjøres med stor forsiktighet og i samarbeid med linjeeier. 40 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring. Det er generelt knyttet stor risiko til et veganleggsområde. For dette prosjektet er det to faktorer som bør ha ekstra fokus, nemlig utfylling i Tonsvatnet og arbeid med høye skjæringer/fyllinger. Det vil bli lagt stor vekt på sikkerhet i videre planlegging og utføring av tiltak. Avbøtende tiltak: Legge opp til utstrakt bruk av sikker-jobbanalyse ved gjennomføring av anlegget. 41 Ulykker med farlig gods. Ulykker med farlig gods kan forekomme. Det er ingen bebyggelse med høy risikoklasse (5 og 6) langs strekningen, jfr. TEK10. Avbøtende tiltak: Vurdere å benytte profilert merking av midtlinje og sidekanter gjennom hele anlegget. 43 og 44 Ulykke med gående/syklende og i kryss/avkjørsler. Ingen av dagens kryss/avkjørsler er definert som ulykkespunkter. Samtidig er det ventet at utbedret vegbane vil medføre økt hastighet for kjørende, da dagens dårlige standard har fartsreduserende effekt. Nytt tiltak er planlagt etter gjeldende normer og regler. Myke trafikanter har fått tilbud på deler av strekningen. Prosjektet medfører av mange trafikkfarlige avkjøringer blir utbedret/sanert, noe som er gunstig ut i fra trafikksikkerheten. Sikring av anleggsområde blir avgjørende, samtidig som transport av tungt maskinell gjøres i henhold til rutiner. Viktig at driften i fremtiden tar hensyn til sikt i avkjørsler, spesielt vinterstid. Utbedret veg vil gi et mer trafikksikkert tilbud for kjøretøy enn vegen i dag. Sjansene for at en ulykke skjer vurderes til å være redusert. Avbøtende tiltak: Utvidelse av skulder fra i vestre del av planområdet (hvor det er fritidsbebyggelse og kryssende skiløyper). Legge til rette for trygge krysningspunkt. 45 Andre ulykkes punkt. Flere vilttrekk krysser dagens veg, men anlegget kommer ikke til å forverre denne situasjonen. Bredere grøfter og avskoging vil gi bedre sikt.