Samiske læremidler. En kartlegging av eksisterende læremidler og behov for læremidler per oktober 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samiske læremidler. En kartlegging av eksisterende læremidler og behov for læremidler per oktober 2008"

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Samiske læremidler En kartlegging av eksisterende læremidler og behov for læremidler per oktober 2008 Lone Hegg Ole Henrik Brinchmann Hansen Jan Aslaksen Ole-Magne Kleven

2 Innhold 1 Innledning Metode Oversikt samiske læremidler tilpasset LK 06S og utgitt etter Behovet for samiske læremidler 4 2 Oversikt samiske læremidler utgitt etter Metode for innsamling Kriterier for utvalg Kunnskapsløftet LK 06S Oversikt Samisk Samisk som 2. språk Norsk for elever med samisk som 1. språk RLE Samfunnsfag Naturfag Matematikk Duodji Musikk Historie (vgs) Andre fag (studieprogramfag vgs) Sørsamisk Lulesamisk Kommentarer til oversikten 11 3 Behovet for samiske læremidler Spørreundersøkelse til skoleeiere Leverandører av samiske læremidler Kunnskapsløftet samisk - LK 06S Alternative læremidler Skoleeiers strategier Informasjon om samiske læremidler Behovet for samiske læremidler Prioriteringer samiske læremidler 18 4 Fylkesmannens undersøkelse Oppsummering fylkesmannens undersøkelse 20 5 Oppsummering 24 Fagoversikt - Antall titler per trinn 26 Fagoversikt Samisk 1. språk 27 Fagoversikt Samisk 2. språk 28 Fagoversikt Matematikk og naturfag 29 Fagoversikt Andre fag 30 Vedlegg 2 Læremiddelprodusenter 31 Vedlegg 3 Sametingets liste over læremiddelprodusenter 32 2

3 1 Innledning Fylkesmannen i Finnmark fikk våren 2008 oppdrag fra Utdanningsdirektoratet vedrørende samiske læremidler i forvaltningsområdet for samisk språk. Oppdraget var todelt: 1. Kartlegge hva som finnes av samiske læremidler tilpasset LK 06S og utgitt etter Kartlegge behovet for samiske læremidler 4. juni 2008 gav Fylkesmannen i Finnmark Utdanningsdirektoratet en foreløpig tilbakemelding om situasjonen. Denne tilbakemeldingen var basert på en spørreundersøkelse gjort per e post til skoleeiere og skoler. For å fullføre oppdraget har Fylkesmannen i Finnmark engasjert Finnut Consult AS. Oppdraget ble tildelt Finnut Consult i slutten av august 2008, og fristen for rapporten har vært 1. oktober Finnut Consult har hatt tett dialog med oppvekst- og utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Finnmark for å kunne gjøre arbeidet innen den korte tidsrammen. Fra Finnut Consult AS har Lone Hegg vært prosjektleder, og Jan Aslaksen, Ole Henrik Brinchmann Hansen og Ole Magne Kleven vært prosjektmedarbeidere. Kartleggingen tar utgangspunkt i Norge og forvaltningsområdet for samisk språk. 1.1 Metode Oversikt samiske læremidler tilpasset LK 06S og utgitt etter 2001 Her ble det valgt å lage en oversikt som tar utgangspunkt i ulike kriterier. Oversikten er i utgangspunktet laget i regnearket Excel, der man i den elektroniske versjonen lett kan sortere etter de kriteriene man ønsker, og variere mellom disse. Den fullstendig versjonen legges ved som vedlegg. Fylkesmannen i Finnmark ønsket å kunne sortere læremidlene etter fag, språkområde og trinn. I den skriftlige rapporten i pdf format eller trykt format, vil hovedsorteringen være etter fag og trinn. For å skaffe informasjon om tilgjengelige samiske læremidler utgitt etter 2001 har alle store samiske forlag blitt kontaktet, i tillegg til norske forlag, en del mindre forlag, språksentre og andre type læremiddelprodusenter. Totalt er 49 aktører innen utgivelse av samiske læremidler blitt kontaktet. 25 av disse har svart på henvendelsen. 1 I tillegg er oversikten på Samisk læringsnett, felles nordisk læremiddelkatalog og andre kilder brukt. Sametinget har blitt kontaktet, og har bidratt med relevant informasjon. Et av spørsmålene i undersøkelsen Fylkesmannen i Finnmark gjorde i månedsskiftet mai/ juni omhandler hva som er kjøpt inn av skoleeier for å møte LK 06S, og har også gitt oss noe informasjon vedrørende tilgjengelige læremidler. 1 Se vedlegg 3

4 1.1.2 Behovet for samiske læremidler Finnut Consult AS har i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark utformet en spørreundersøkelse som ble sendt til de 13 offentlige skoleeierne i det samiske forvaltningsområdet: Nesseby kommune, Tana kommune, Kautokeino kommune, Karasjok kommune, Porsanger kommune, Kåfjord kommune, Tysfjord kommune, Snåsa kommune, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Nord Trøndelag fylkeskommune og styret for de statlige, samiske videregående skolene. Private skoler er ikke med i undersøkelsen. Tre språkområder er representert: Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk gjennom verktøyet Mamut Survey. Dette elektroniske verktøyet muliggjør en systematisk oppsummering av resultatene. Undersøkelsen ble sendt ut onsdag 10. september og hadde svarfrist onsdag 24. september. Alle skoleeierne svarte på undersøkelsen. Det vil si at åtte skoleeiere innen grunnskole og fem skoleeiere innen videregående opplæring svarte. Svarene fra spørreundersøkelsen vil sees i sammenheng med listen over eksisterende læremidler og Fylkesmannens undersøkelse. Samlet vil dette være data som gir oss noen svar på hvilket behov som eksisterer for samiske læremidler. 4

5 2 Oversikt samiske læremidler utgitt etter 2001 Som en del av oppdraget har vi laget en oversikt over samiske læremidler utgitt i perioden 2001 og frem til i dag. Den komplette oversikten finnes i excel-format og følger som vedlegg til rapporten. Oversikten inneholder tittel på læremiddelet, forfatter(e), ISBN-nummer, utgivelsesår, angivelse av type læremiddel, angivelse av språk (dialekt), fag, trinn, samt en generell verbal beskrivelse av læremiddelet. 2.1 Metode for innsamling Ved utarbeidelsen av oversikten har vi tatt utgangspunkt i oversikten fra Samisk læringsnett ( og kvalitetssikret og supplert ved gjennomgang av andre kilder. De andre kildene vi har gjennomgått er: Kilde Nordisk samisk læremiddelkatalog Callidlagadus.org Samisk skolehistorie - Læremiddelliste Mailforespørsel til Sametinget Mailforespørsel til diverse forlag, språksentre og andre produsenter. Fylkesmannens undersøkelse våren 2008 Kommentar Inneholder informasjon om bøker utgitt t.o.m Gjennomgått forlagets kataloger på nett. Disse er oppdaterte. Gjennomgått forlagets kataloger på nett. Disse er oppdaterte. Gjennomgått forlagets kataloger på nett. Disse er oppdaterte. Gjennomgått forlagets kataloger på nett. Disse er oppdaterte. Gjennomgått e-skuvlas oversikt på nett Dette er en liste utarbeidet av Svein Lund i forbindelse med prosjektet Samisk skolehistorie. Listen er sist oppdatert Vi har gjennomgått listen og sjekket opp mot egen oversikt de bøkene som er oppført med utgivelsesår 2001 og senere. Sametingets svar per e-post om deres oversikter, utgivelser og om læremiddelprodusenter. I alt er 49 forlag, språksentre og andre produsenter kontaktet. Se vedlegg for nærmere informasjon og oversikt over læremiddelprodusenter som har blitt kontaktet. Fylkesmannens undersøkelse er omtalt i eget kapittel. Konkrete læremidler som er nevnt i respondentenes svar er tatt med i oversikten. 2.2 Kriterier for utvalg I oversikten har vi tatt med det vi har funnet av læremidler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som er utarbeidet for bruk i skolen og som er rettet mot spesielle fag og klassetrinn. Vi har utelatt faktabøker som synes å være skrevet for et bredere publikum, men som kan brukes i undervisning. Vi har heller ikke tatt med skjønnlitteratur (og samlinger av eventyr, sagn og lignende), selv om en del skjønnlitterære bøker sannsynligvis benyttes for eksempel i språkundervisningen. 5

6 2.3 Kunnskapsløftet LK 06S For å skaffe en fullstendig oversikt over hvilke av de eksisterende læremidlene som kan brukes i samsvar med Kunnskapsløftet Samisk LK 06S, vil det være nødvendig å se innholdet i læremidlene opp mot kompetansemålene i hver enkelt læreplan. De nye læreplanene gir stort lokalt ansvar og krever også lokal tilpasning av læreplanene. De forskjellige skoleeierne kan dermed vektlegge forskjellige emner og metoder for å nå de forskjellige kompetansemålene. Retten til tilpasset opplæring kan også gjøre at riktig læremiddel varierer mellom elevene. De som har fagkompetansen ved skolene vil være de rette til å vurdere om et læreverk kan brukes i samsvar med de nye læreplanene. Kunnskapsløftet krever slik sett mye av skoleeier, skoler og lærere for å sikre at riktige læremidler er på plass. Læreplanene i Kunnskapsløftet har blitt klare periodevis i løpet av en lang periode, og pågår ennå for vg3 innen videregående opplæring. Det kan ikke utelukkes at læremidler produsert før Kunnskapsløftets start (høsten 2006) og før læreplanene har vært klare, kan brukes i samsvar med Kunnskapsløftet. Det er mange små produsenter innen samiske læremidler. Et av de største forlagene er Davvi Girji og de sier følgende om LK 06S 2 : Alle læremidler som er utgitt pr.d.d. er ikke utarbeidet etter Kunnskapsløftet 2006, men kan brukes da de dekker deler av kompetansemålene. Læremidler utarbeidet etter Kunnskapsløftet 2006 kommer først ut i løpet av høsten 2008, bl.a. de nye lærebøkene i lese- og skriveopplæring på nordsamisk og lulesamisk for 1. klasse for førstespråklige elever. Svært få bøker i oversikten er produsert som et direkte resultat av de nye læreplanene. I oversikten tas det dermed utgangspunkt i at bøker utgitt etter 2001 i større eller mindre grad kan brukes i samsvar med LK 06S. I spørreundersøkelsen, som presenteres senere i rapporten, har skoleeierne svart på om de mener de samiske læremidlene de har tilgjengelige kan brukes i samsvar med Kunnskapsløftets læreplaner. 2.4 Oversikt I det følgende presenterer vi tabeller som sammenfatter og systematiserer oversikten over læremidler. For læremidler på nordsamisk gir vi en oversikt for hvert enkelt fag for seg og tabellene viser tittel, utgivelsesår, type læremiddel og trinn. Tabellene er sortert etter trinn og deretter etter utgivelsesår. Sørsamiske og lulesamiske læremidler er presentert i egne tabeller og siden det er funnet relativt få læremidler innen disse språkgruppene, har vi ikke laget egne tabeller for lulesamiske og sørsamiske læremidler for de enkelte fagene. 2 E post til Finnut Consult

7 2.4.1 Samisk Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Hoahkat ja stoahkat 2003 Lærerveiledning AÁBC bargogirji 2003 Arbeidsbok Jokŋa, Sarrit ja Luomi 2005 Lærebok Jokŋa 2005 Lærebok Luomi 2005 Lærebok Dat viđas 2007 Arbeidsbok Áddjá ja máná 2007 Arbeidsbok Áddjá ja mánat 2007 Lærebok Geavat giela ja gáhtte dan 2007 Lærebok Kom og lek på samisk! 2007 Læremiddel på internett Satnemeahccai.no 2008 Læremiddel på internett Sáni sadji Lærebok Sáni sadji Lærerveiledning Sáni Sádji Lærebok Sáni Sádji Lærerveiledning Samisk-norsk Norsk-samisk bildeordbok 2003 Ordbok Giellarieggát Lærerveiledning Mu uhca giellaoahpaš 2005 Lærebok Eatnigiella, Fáddágirji 1á 2001 Lærebok Áibmolaččat bohtet! - Sjangerbok for ungdomsskolen 2003 Lærebok Eatnigiella - Hárjehusat III 2005 Oppgavebok Eatnigiella, Fáddágirji Lærebok Eatnigiella váldogirji nyopptrykk 2004 Grammatikk og videregående Eatnigiella váldogirji fasit 2004 Grammatikk og videregående E-hárjehusat 2004 Læremiddel på internett og videregående Ginna 2001 Lesebok Grunnskolen Ginna 2001 Arbeidsbok Grunnskolen Borta 2002 Arbeidsbok Grunnskolen Snorra 2002 Lese- og skrivebok Grunnskolen Galka 2002 Arbeidsbok Grunnskolen Galka 2002 Lesebok Grunnskolen Snorra 2003 Lesebok Grunnskolen Kortspill på samisk 2003 Spill Grunnskolen Gielas gillii, mielas millii 9, Davvisámegiela suopmanat 2001 Lærebok Videregående Njealját máilbmi čállá 2003 Lærebok Videregående Samisk som 2. språk Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Dápmot 2002 Lærerveiledning Buresboahtin! 2005 Lærebok Buresboahtin! 2005 Arbeidsbok Boađe mu mielde 2007 Digitalt læremiddel

8 Giella Sámis III 2002 Arbeidsbok Giella Sámis II 2007 Lærebok Giella Sámis I 2007 Lærebok Giella Sámis II 2007 Lærebok Giella lea fápmu 2002 Lærebok Searvva fal 2005 Lærebok Joatkke ain 2006 Lærebok Čuovvul dál 2007 Lærebok Giellasuonat - Guldalanteavsttat. Sámegiella nubbingiellan. Sámegiella Lærebok Videregående Giellasuonat 2008 Lydbok Videregående Norsk for elever med samisk som 1. språk Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Lærerveiledning til norskverket: Elle melle mie; Lang, lang rekke; Snipp, snapp snute 2002 Lærerveiledning Verden er så stor så stor 2003 Lesebok RLE Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Buorre báimman 3 Arbeidsbok 2003 Arbeidsbok Buorre báimman Lærebok Buorre báimman Arbeidsbok Buorre báimman Lærebok Máilmmi oskkut 2004 Lærebok Davviguovlluid eamiálbmogiid oskkut ja sámi dološ osku 2004 Lærebok Leastadianisma 2004 Lærebok Samfunnsfag Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Šáike Šuvon Lærebok Šáike Šuvon Lærerveiledning Šáike Šuvon Lærerveiledning Šáike Šuvon Lærebok Gárdun 2006 Lærebok Don doložis Læremiddel på 2003 internett Bálgát Lærebok Sjøsamisk levesett i Lyngen 2004 Hefte Skuvlla eatnandiehtu - Máilbmámet 2001 Lærebok Servodatoahppu Lese- og arbeidsbok Servodatoahppu Lærebok Historjá Napoleonis otnábeaivái, HORISONTA 7/ Lærebok Historjá Napoleonis otnábeaivái, Arbeidsbok HORISONTA Arbeidsbok Historjá Napoleonis otnábeaivái, Arbeidsbok HORISONTA Arbeidsbok Geografiija Lærebok Servodatoahppu 8 ja Lærerveiledning Skuvlla eatnandiehtu, Amerihkká 2006 Lærebok Skuvlla eatnandiehtu, Amerihkká 2006 Arbeidsbok

9 Geografiija Lærebok Márkanat 2002 Lærebok Videregående Naturfag Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Luonddudutki 3 Arbeidshefte 2003 Arbeidsbok Luonddugirji Lærebok Luonddugirji 2 Hovedbok 2003 Lærebok Luonddugirji 2 Arbeidshefte 2003 Arbeidsbok Eallit ja luottat dalvet 2004 Lærebok Mearra 2004 Lærebok Luondduipmašat 2005 Temabok Dalu eallit 2005 Lærebok Nuorre 2005 Lærebok Vulgot meahccái! 2006 Temabok Dálveluondu 2008 Temabok Meahccái Læremiddel på 2002 internett Luonddudutki 4 Arbeidshefte 2003 Arbeidsbok Luonddudutki 5 Arbeidshefte 2003 Arbeidsbok Luonddudutki 6 Arbeidshefte 2003 Arbeidsbok Ferskvannsfisk 2002 Plakat Grunnskolen Saltvannsfisk 2002 Plakat Grunnskolen Matematikk Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Plussa 2A vuoddogirji smávvaskuvlladási sámegillii 2001 Lærebok Plussa 4A vuoddogirji smávvaskuvlladási sámegillii 2001 Lærebok Plussa 4B vuoddogirji smávvaskuvlladási sámegillii 2001 Lærebok Plussa 2B vuoddogirji smávvaskuvlladási sámegillii 2002 Lærebok Logut 2004 Lærebok Plussa 7B 2003 Lærebok Oahpa rehkenastit Lærebok Oahpa rehkenastit Lærebok Gerddon Badjedási matematihkka 2004 Lærebok Mega 8A 2004 Lærebok MEGA 9A Matematikk for ungdomsskolen 2005 Lærebok Mega 8B 2005 Lærebok MEGA 9B 2006 Lærebok Duodji Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Beasseduodji - Neversløyd 2001 Lærebok og Musikk Tittel Utg.år Type læremiddel Trinn Šuoŋaid šaldi 2008 Sangbok Juoigama vuođul 2005 Lærebok Juoiggas! 2008 Læremiddel på

10 Historie (vgs) 10 internett Tittel Utg.år Type læremiddel Sámi historjá Davviriikkain 1850 rájes otnážii 2006 Lærebok Davimus olbmot 2008 Lærebok Andre fag (studieprogramfag vgs) Type Tittel Utg.år læremiddel Emne Sámi dáidda - ja kulturhistorjá 2002 Lærebok Duodji VK 1 formgivningsfag Kulturkunnskap i studieretningen Reindrift VK I. Sami kulturoahppu 2003 Lærebok Filmma ja televišuvnna muitalantehknihkka ja dramaturgiija 2003 Lærebok Media Journalistihkka, Metoda ja fága 2008 Lærebok Media og kommunikasjon Sørsamisk Tittel Type Utg.år læremiddel Fag Trinn Temabasert Baalka 2002 lesebok Samisk som 2. språk Juvrh jih gïejh daelvege 2004 Lærebok Naturfag Åarjelsaemien Lærebok Samisk som 2. språk Båndorsijda biebbmojuhtusa 2005 Lærebok Naturfag Åarjel-saemien Lærebok Samisk som 2. språk Tálla - Låhkoe 2006 Lærebok Matematikk Gorredh gïelem 2003 Lærebok Samisk som 2. språk Gorredh gïelem Læremiddel 2003 på internett Samisk som 2. språk Gïele lea faamoe 2007 Temabok Samisk som 2. språk Nettstedet Båmma Modul 1 bovtse om rein og reinterminologi Nettstedet Båmma Modul 2 bovtse om om sløyd og sløydterminologi Læremiddel på internett Samisk Læremiddel på internett Duodji Saemien 1 Læremiddel 2007 på internett Samisk som 2. språk og videregående Ferskvannsfisk 2002 Plakat Naturfag Grunnskolen Saltvannsfisk 2002 Plakat Naturfag Grunnskolen Plakater av blodpølser, innmat og tarmer og partering av slakt 2003 Plakat Mat og helse Grunnskolen Lulesamisk Tittel Type Utg.år læremiddel Fag Trinn Moses - Jesus 2002 Lærebok RLE Josef - Jesus 2002 Lærebok RLE Mån Måj Mij Dahkamusá temágirjjáj 2003 Arbeidsbok Naturfag Mån Måj Mij Temágirjje 2003 Lærebok Naturfag Juhtusa ja luotta dalven 2004 Lærebok Naturfag Kreekh gaertienisine 2005 Lærebok Naturfag Lávllaga 2005 Sanghefte Musikk Julevsáme doahkogápte 2005 Lærebok Duodji 1.-4.

11 Tálla - Låhkoe 2006 Lærebok Matematikk Luondoibmaha 2008 Temabok Naturfag Iednegiella Lærebok Samisk Meahttsaj 2004 Læremiddel på internett Naturfag Iednegiella Lærebok Samisk Iednegiella Lærebok Samisk Iednegiella Lærebok Samisk Giella la fábmo 2006 Temabok Samisk som 2. språk Ferskvannsfisk 2002 Plakat Naturfag Grunnskolen Saltvannsfisk 2002 Plakat Naturfag Grunnskolen Plakater av blodpølser, innmat og tarmer og partering av slakt 2003 Plakat Mat og helse Grunnskolen Fiervváj 2008 Lærebok Samisk som 2. språk Grunnskolen Gielas Gilli Mielas Millii 6 - Mediagirjje 2006 Lærebok Studieprogramfag Videregående Gielas Gillii Mielas Millii, Sáme guovtegielakvuohta 2006 Temabok Samisk Videregående 2.5 Kommentarer til oversikten Til sammen har vi kartlagt 155 læremidler. Den største delen er læremidler for grunnskolen, mens videregående skole bare har en liten andel (13 av 155) av læremidlene som er produsert i perioden ( ). Oversikten viser at for fagene samisk, både som 1. språk og som 2. språk, er det i perioden produsert lærebøker for alle trinn, også videregående. Det er også produsert arbeidsbøker og lærerveiledninger og det er produsert flere nettbaserte læremidler. På grunnskolenivå har vi ikke registrert læremidler produsert i perioden for fagene engelsk og kroppsøving. På videregående skolenivå har vi ikke registrert læremidler produsert i perioden for fagene norsk for elever med samisk som 1. språk, matematikk, engelsk, naturfag, kroppsøving, geografi, religion og etikk, samisk historie og samfunn. På sørsamisk er det i perioden produsert 15 læremidler som omfatter fagene duodji (1), matematikk (1), naturfag (2) og samisk (8). Det er ikke registrert noen læremidler for mellomtrinnet grunnskole og videregående skole på sørsamisk. På lulesamisk er det produsert 22 læremidler i perioden, 2 av dem for videregående skole, de øvrige for grunnskolen. Læremidlene for grunnskolen er for fagene naturfag (8), samisk (7), RLE (2) og andre (4). 11

12 3 Behovet for samiske læremidler For å kartlegge behovet for samiske læremidler i det samiske forvaltningsområde, ble spørreundersøkelse til alle offentlige skoleeiere valgt som metode. Spørreundersøkelse ble valgt for å systematisere informasjonen på en god måte, og sikre at svarene kom i samme format. 3.1 Spørreundersøkelse til skoleeiere Undersøkelsen ble sendt til alle de 13 offentlige skoleeierne i forvaltningsområdet for samisk språk: Nesseby kommune, Tana kommune, Kautokeino kommune, Karasjok kommune, Porsanger kommune, Kåfjord kommune, Tysfjord kommune, Snåsa kommune, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Nord Trøndelag fylkeskommune og styret for de samiske videregående skolene (der den norske stat er skoleeier). Private skoler er ikke med i undersøkelsen. Tre språkområder er representert: Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk gjennom verktøyet Mamut Survey. Undersøkelsen ble sendt ut onsdag 10. september 2008 og hadde svarfrist onsdag 24. september Alle de 13 skoleeierne svarte på undersøkelsen. Det vil si at undersøkelsen representerer alle de offentlige skoleeiere i forvaltningsområdet for samisk språk. Undersøkelsen var ikke anonym. Det vil si at respondenten skrev inn navnet på skoleeier. Resultatene i undersøkelsen presenteres under gjennomgangen av de ulike tema i undersøkelsen, i tabellform og tekstform. Undersøkelsen innholdt noen avkryssingsspørsmål og noen tekstspørsmål. Respondentenes tilknytning til språkgruppe var fordelt slik: Nordsamisk: 9 Sørsamisk: 2 Lulesamisk: 2 Kommunene eier grunnskolene, mens fylkeskommunene og staten eier de videregående skolene. Type skoleeier var i undersøkelsen fordelt slik: 12

13 3.1.1 Leverandører av samiske læremidler Skoleeierne skulle krysse av hvilke leverandører de har anskaffet læremidler fra. Svarene fordelte seg i prosent som følger. Opsjon Prosent 1. Forlag 35.29% 2. Sametinget 29.41% 3. Sametinget, forlag eller andre aktører fra annet land enn Norge 17.65% 4. Andre % Totalt 100 % De som krysset av på andre måtte også spesifisere hvilke. Her ble følgende svart: Kjøpt gjennom Saemien Sijte, Snåsa. Læremidler fra Isak Saba språksenter i Nesseby. Læremidler fra språksentret i Kåfjord. Vi kjøper tjenester fra videregående skoler og ressurs- og kompetansesentre. Opplæringen gis som fjernundervisning, både nettstøttet og som lyd/bilde. Samisk språksenter i Porsanger Digitalt utviklet av skolen selv Egenproduserte læremidler. Fra skoler i Finnland Kunnskapsløftet samisk - LK 06S Det var i spørreundersøkelsen 6 spørsmål som omhandlet Kunnskapsløftet samisk (LK 06S). I spørsmålene skulle skoleeier ta stilling til påstander ved å krysse av på 1, 2, 3, 4 eller 5 i den grad de var enige, der 1 representerte ikke enig og 5 representerte svært enig. I oppsummeringen oppgis antall skoleeiere som har svart de ulike alternativene og prosentandelsen står i parentes (x %). 1 refereres som ikke enig, 2 som under middels grad av enighet, 3 som middels grad av enighet, 4 som over middels grad av enighet og 5 som svært enig. Vi kutter desimaler i prosentene som oppgis i oppsummeringen og runder av til nærmeste hele tall. Når det er en grad som utmerker seg med flest svar, presenteres dette først Når læremidlene er produsert Første påstand var: Mange av læremidlene vi bruker er produsert før Av de 13 skoleeierne var 69 %, altså 9 skoleeiere svært enig. Det vil si at 69 % er svært enig i at læremidlene de bruker er produsert før Av de resterende krysset to skoleeiere (15 %) av for middels enig, og to skoleeiere (15 %) for mer enn middels enig. Ingen krysset av på 1 eller 2. Vi ser her en klar overvekt av svar mot enighet i påstanden. 13

14 Samsvaret mellom tilgjengelige læremidler og Kunnskapsløftets læreplaner Andre påstand var: De læremidlene som er tilgjengelige hos oss kan brukes i samsvar med Kunnskapsløftets læreplaner. 7 av skoleeierne krysser av at de er under middels enig i dette. De 7 utgjør 54 %, altså over halvparten av respondentene. Over halvparten gir dermed uttrykk for at læremidlene er i lite samsvar med LK 06S. Av de øvrige krysset 3 (23 %) skoleeiere av at de er middels enig og ytterligere 3 skoleeiere at de er over middels enig. Ingen krysset av på 5, som representerer svært enig. Hovedvekten av svarene går dermed mot den siden som ikke er enig i påstanden Læreboka som sentralt læremiddel Tredje påstand var: Læreboka er det mest sentrale læremiddelet i undervisninga vår. De fleste svarene, 4 skoleeiere (31 %), finner vi på middels enig. 3 skoleeiere (23 %) er imidlertid svært enig i dette, og like mange er ikke enig. Av de øvrige er det 3 skoleeiere som krysser av på under middels enig. Svarene er dermed i hovedvekt fra middels mot ikke enig Digitale læremidler som sentralt læremiddel i undervisninga Fjerde påstand var: Digitale læremidler har en sentral plass i undervisninga vår. Også her er det flest svar på middels enig. Syv skoleeiere (54 %) krysser av på 3, som er middels enighet. 2 skoleeiere (15 %) er ikke enig i dette, 3 skoleeiere (23 %) er under middels enig (2) og 1 skoleeier (8 %) er svært enig. Hovedvekten av svarene er fra middels mot ikke enig Oversettelse av norske læremidler Femte påstand var: Vi bruker norske læremidler som oversettes til samisk. 6 skoleeiere (46 %) er middels enig i dette, 2 skoleeiere (15 %) er under middels enig og 1 skoleeier (8 %) er ikke enig. 2 skoleeiere (15 %) er over middels enig og 2 skoleeiere er svært enige. Vi ser en spredning over hele skalaen, med hovedvekt på middels, og et lite flertall som heller mot enighet blant de øvrige Bruk av norske læremidler Sjette påstand var: Vi bruker norske læremidler. 4 skoleeiere (31 %) er middels enig i dette. 3 skoleeiere (23 %) er under middels enig og 2 skoleeiere (15 %) er ikke enig i dette. 2 skoleeiere er over middels enig og 2 skoleeiere er svært enig. Vi ser en spredning over hele skalaen, med hovedvekt på middels, og et lite flertall som heller mot uenighet blant de øvrige. 14

15 3.1.3 Alternative læremidler Påstanden her var Vi bruker alternative læremidler enn det ovennevnte i vår undervisning. Svarene var fordelt slik: De 11 som krysset ja, måtte også oppgi hvilke. Her er svarene: Vi produserer en del selv. Kopier, egenproduserte læremidler, derav også digitale læremidler Egenproduserte læremidler. Henter inn eksterne folk. Bruker lokalmiljøet. Bruker Isak Saba språksenter. Bruker ressurspersoner i lokalmiljøet. Aviser, internett, lokalbefolkningen Elevene våre lager til seg selv og andre samiskelever på vår skole. Internett, lydfiler, film, aviser, CD, S-blader, egenproduserte læremidler. Div fagbøker, tidsskrifter, naturen og fagpersoner Mye egenprodusert Internett, foredrag, div publikasjoner som ikke primært er tenkt som læremiddel i grunnutdanningen Temahefter. Internett Skoleeiers strategier Her fikk skoleeier presentert følgende påstand: Vi som skoleeier har dokumenterte strategier for å sørge for at skolene har tilgang på nødvendige læremidler. Svarene fordelte seg slik: De som svarte nei utgjør 77 %. De 3 skoleeierne som svarte ja på spørsmålet utgjør 23 %. 15

16 3.1.5 Informasjon om samiske læremidler Under temaet informasjon om samiske læremidler var det formulert fem påstander. Skoleeierne skulle ta stilling til i hvilken grad de var enig i påstanden ved å krysse av på 1, 2, 3, 4 eller 5, der 1 representerte svært liten grad av enighet, mens 5 representerte svært stor grad av enighet. I oppsummeringen oppgis hvilket antall skoleeiere som har svart de ulike alternativene og prosent står i parentes (x %). 1 refereres som svært liten grad av enighet, 2 som under middels grad av enighet, 3 som middels grad av enighet, 4 som over middels grad av enighet og 5 som svært stor grad av enighet. Når det er en grad som utmerker seg med flest svar, presenteres dette først Kjennskap til det som er tilgjengelig på markedet Første påstand var: Skolene kjenner til hva som er tilgjengelig på markedet av samiske læremidler. 4 skoleeiere (31 %) er i middels grad enig i denne påstanden og ytterligere 4 skoleeiere er i svært stor grad enig i dette. Av øvrige svar var 2 skoleeiere (15 %) under middels enig i dette og 3 skoleeiere over middels enig i dette. Vi ser dermed en hovedvekt mot enighet i at skolene kjenner til hva som er på markedet av samiske læremidler Kunnskap om hvor læremidler er tilgjengelig Andre påstand var: Vi mangler kunnskap om hvor læremidler er tilgjengelig. 6 skoleeiere (46 %) var i svært liten grad enig i dette. Av de øvrige var 2 skoleeiere (15,38 %) under middels enig i dette, 2 skoleeiere middels enig, 2 skoleeiere over middels enig og 1 skoleeier (8 %) enig i svært stor grad. Hovedvekten av skoleeierne (81 %) er fra middels og til svært liten grad enig i at de mangler kunnskap om hvor læremidler er tilgjengelig Sametingets vedtak om gratis læremidler Tredje påstand var: Vi kjenner til Sametingets vedtak om gratis læremidler. 9 skoleeiere (69 %) kjenner til Sametingets vedtak om gratis læremidler i svært stor grad. Av de øvrige svar er 1 skoleeier (8 %) over middels grad enig, 1 skoleeiere i middels grad enig og 2 (15 %) skoleeiere under middels grad enig. Hoveddelen av skoleeierne heller dermed mot enighet i at de kjenner til Sametingets vedtak om gratis læremidler Kjennskap til Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling Fjerde påstand var: Vi kjenner til Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling skoleeiere (23 %) er i svært liten grad enig i dette. 2 skoleeiere (15 %) er under middels grad enig i dette, 3 skoleeiere er i middels grad enig i dette, 3 skoleeiere er over middels grad enig i dette og 2 skoleeiere er i svært stor grad enig i dette. Svarene er svært spredt og jevnt fordelt på dette spørsmålet Vi søker aktivt informasjon om tilgjengelige læremidler Femte påstand var: Vi søker aktivt informasjon om tilgjengelige læremidler. 6 skoleeiere (46 %) er enig i dette i svært stor grad. 3 skoleeiere (23 %) er over middels enig i dette. 2 skoleeiere (15 %) er middels enig, ingen er under middels enig og 2 skoleeiere er enig i svært liten grad. Hovedvekten av svarene er på enighetssiden i at man søker aktivt informasjon om tilgjengelige læremidler. 16

17 3.1.6 Behovet for samiske læremidler Dette var et avkryssingsskjema med spørsmålet: Hvilke samiske læremidler er det behov for ved din skole? Skoleeiere for grunnskole og videregående opplæring fikk tilsendt forskjellige lister over fag fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk, som var relevante for deres skoleslag. De skulle vise i hvilket fag det er behov ved å krysse av på type læremiddel innen faget. De forskjellige læremiddeltypene var: grunnbok, veileder, temahefter og digitalt. For eksempel var matematikk et av fagene de kunne velge og da så det slik ut: Fag Matematikk Type læremiddel (sett kryss der det er behov) Grunnbok Veileder Temahefter Digitalt Det var ingen begrensninger på antall kryss, slik at en skoleeier i prinsippet kunne krysse av på alle fag og alle typer læremidler. Dette hadde også to skoleeiere gjort (Kautokeino kommune og Kåfjord kommune) Grunnskolen Nedenfor følger en liste over de svarene som utmerker seg med flest kryss. Prosenttallet som står bak faget viser hvor mange prosent alle kryss innen faget på alle fire typer læremidler utgjør av kryss totalt i hele skjemaet. 1. Samfunnsfag: 9,67 % 2. Samisk som 1. språk: 9,66 % 3. Samisk som 2. språk: 9,32 % 4. Naturfag: 8,99 % 5. RLE: 8,66 % 6. Matematikk: 8,33% Innenfor disse 6 fagene ser vi en relativ jevn fordeling på hvilke typer læremidler det er behov for. Unntaket er at innen matematikk er ikke temahefter like ofte krysset av for som de andre hjelpemidlene. Det er også noen spesifikke hjelpemidler innen forskjellige fag som utmerker seg med relativt høy prosentandel av totalsvaret: temahefter innen musikk utgjør 2,33 % av totalsvaret (7 kryss), digitale læremidler innen musikk utgjør 2 % (6 kryss), temahefter innen mat og helse utgjør 2,33 % (7 kryss) digitale læremidler innen mat og helse utgjør 2 % (6 kryss) Digitale læremidler innen norsk for elever med samisk som 1. språk utgjør 2 % Temahefter innen samisk musikk og scene utgjør 2 % (6 kryss) Prosenttallene her blir lave fordi det ikke var begrensninger på antall kryss respondentene kunne sette, og antallet alternativer er høyt (56) og kryss som er satt totalt er høyt (300). Det var også flere respondenter innen grunnskole (8) enn innen videregående opplæring (5). 17

18 Videregående opplæring Nedenfor følger en liste over de svarene som utmerker seg med flest kryss. Prosenttallet som står bak faget viser hvor mange prosent alle kryss innen faget på alle 4 typer læremidler utgjør av alle kryss totalt i hele skjemaet. 1. Samisk som 2. språk: 20,23 % 2. Samisk som 1. språk: 19,04 % 3. Norsk for elever med samisk som første språk: 14,28 % Innen de to samiskfagene ser vi en jevn fordeling blant de fire typene læremidler. Innen norsk for elever med samisk som første språk er det størst behov for veileder (4 kryss), deretter kommer behovet for grunnbok og temahefter (3 kryss hver) og så til slutt behovet for digitale læremidler (2 kryss). Alle andre fag og hjelpemidler har 2 eller færre kryss. En årsak til dette er at det innen videregående opplæring kun var fem respondenter. Prosentandelen på enkelte hjelpemidler blir innen enkelte fag derfor også høy selv om det er et lavt antall kryss. Disse enkeltsvarene utmerket seg ved å ha 2 kryss, som i dette skjemaet utgjør 2, 38 % av de totale svarene: Veileder i matematikk Grunnbok i samfunnsfag Grunnbok i naturfag Grunnbok i historie Grunnbok i geografi Grunnbok i religion og etikk Grunnbok i samisk historie og samfunn Prioriteringer samiske læremidler Dette var et åpent spørsmål. Dersom det blir nødvendig å prioritere anskaffelse av samiske læremidler for å kunne gi opplæring etter LK 06S vil vi gjøre følgende prioritering: Skjemaet så slik ut: Prioritering Fag Trinn

19 Svarene fra skoleeierne er satt inn i tabell: Skoleeier Språk Skoleslag 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet 5. prioritet Kåfjord Nord Gr. Skole Samisk 1. Samisk 2 og 3 Matematikk Naturfag Samfunnsfag kommune sp Nord Gr. Skole Samisk 1-7 Kautokeino kommune Porsanger Nord Gr. Skole Naturfag temahefter 1 7 Karasjok Nord Gr. Skole Samisk 1. sp Nesseby Nord Gr. Skole Samisk 1. sp Tana Nord Gr. Skole Samisk Snåsa Sør Gr. Skole Sør samisk språk 1-10 Tysfjord Lule Gr. Skole Lesebok 3 Nordland Lule Vgo Samisk 1. sp. Vg1 vg3 Nord Trøndelag fk. De statlige vg skolene Finnmark fk. Sør Vgo Samisk 2. sp. Vg1 vg3 Nord Vgo Samisk 2. sp. Vg1 vg3 Nord Vgo Samisk 1. sp. Vg1 vg3 Troms fk. Nord Vgo xxxx Samfunnsfag grunnbok 6 7 Matematikk 1 10 Naturfag 1 10 Matematikk 1 10 Oppgaver og arbeidsbøker 5 7 Samisk 2. sp. Vg1 vg3 Samisk 1. sp. Vg1 vg3 Historie Vg1 vg3 Samisk 2. sp. Vg1 vg3 Matematikk digitalt 1 7 Naturfag 1 10 (- 2,3,6 og 9) RLE 1 10 Naturfag 1 10 Samfunnsfag 1 4 Norsk som 2. sp. Vg1 vg3 Samisk historie og samf.fag. Vg1 vg3 Samisk fremmedsp. Vg1 vg3 Matematikk Grunnbok 1-7 Samisk 2 og (-2,3,6,9) Matematikk 1 10 Samisk Lesehefter samisk Naturfag Vg1 vg3 Samisk 1. spr. Arb. Hefter 5-7 Samf.fag (-2,3,6 og 9) Samisk 2 og 3, 1-10 Samfunnsfag 1-10 Religion og etikk Vg1 vg3 Under språk forkortes nordsamisk til nord, sørsamisk til sør og lulesamisk til lule. Grunnskole forkortes til gr. skole og videregående opplæring forkortes til vgo. Fylkeskommune forkortes til f. k. Under prioritetene står både fag og trinn. Under trinn står det under grunnskolene nevnt trinn fra 1 10 og på videregående vg1 vg3. Ikke alle har ført opp 5 prioriteringer. Troms fylkeskommune har ikke gjort noen prioriteringer. Dersom man ikke tar hensyn til språkområde og skoleslag, kan prioriteringene oppsummeres på følgende måte: 7 skoleeiere har satt samisk 1. språk, samisk, eller samisk 1 som 1. prioritering. Dette utgjør 54 % av skoleeierne. Av de øvrige har 1 skoleeier samisk 1. språk på 2. og 5. prioritet. 1 skoleeier har ikke svart og 1 skoleeier har ikke samisk som 1. språk på listen. 2 skoleeiere har samisk som 2. språk på 1. prioritet. Totalt har 9 skoleeiere plassert samisk 2 eller samisk 2 og 3 på listen. Dette utgjør 69 % av skoleeierne. 1 skoleeier har naturfag på 1. prioritet. Totalt har 6 skoleeiere naturfag på listen. Dette utgjør 46 % av skoleeierne. 5 skoleeiere har matematikk på listen og 5 skoleeiere har samfunnsfag på listen. Øvrige svar er enkeltforekomster. 19

20 4 Fylkesmannens undersøkelse I forbindelse med dette oppdraget for Utdanningsdirektoratet startet Fylkesmannen i Finnmark med undersøkelser 26. mai Fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling sendte ut en e post til alle kommunene innen forvaltningsområdet for samisk språk, utvalgte videregående skoler og Alta kommune. E posten inneholdt tre spørsmål: 1. Hvilke læremidler har kommunen/ videregående skoler kjøpt inn for å møte LK 06S for neste skoleår?. 2. Mangler det læremidler for å gjennomføre LK 06S? I tilfelle hvilke samisk fag mangler det læremidler i og på hvilket årstrinn? 3. Hvis kommunen/ videregående skoler ikke har foretatt innkjøp av læremidler for å gjennomføre LK 06S på hvilken måte løser skoleeier behovet for å oppfylle opplæringsloven? Fylkesmannen i Finnmark skulle utarbeide et foreløpig notat til Utdanningsdirektorat innen 3. juni, og skolene/ skoleeierne fikk dermed en frist på fire dager. Det kom inn 14 svar. Noen av disse svarene var fra enkeltskoler i kommunene, og ikke fra skoleeier. Det var ingen svar fra fylkeskommunale skoleeiere på videregående skoles nivå. Enkelte skoleeiere påpekte at de ikke hadde fått samlet informasjon fra alle skolene. Totalt var 10 skoleeiere representert i svarene. Fylkesmannen fikk svar fra: Samisk videregående skole i Kautokeino, Karasjok skole, Snåsa kommune, Porsanger kommune, Seida skole, Austertana skole og Sirma skole i Tana kommune, Kåfjord kommune, Manndalen skole i Kåfjord kommune, Kautokeino kommune, Tysfjord kommune, Drag skole i Tysfjord kommune, Nesseby kommune og Alta kommune. 4.1 Oppsummering fylkesmannens undersøkelse Spørsmål 1: Hvilke læremidler har kommunen/ videregående skoler kjøpt inn for å møte LK 06 S? Innenfor det nordsamiske området svares det fra to skoleeiere at det ikke finnes samiske læremidler som er i tilpasset LK 06S (Kautokeino og Nesseby). Fra to skoleeiere svares det at det ikke gjort noen bestillinger skoleåret 2008/ Kåfjord: Det er kjøpt inn de fleste læremidler som er kommet ut i forhold til Kunnskapsløftet når det gjelder den vanlige undervisningen utenom samisk. Karasjok skole: Vi har kjøpt inn eksisterende læreverk som finnes på samisk. Ingen av læremidlene er imidlertid kommet ut etter 1/ Vi bruker satnemeahccai.no (2006) og egirji.no og logas.no (2007) på nettet. Sørsamisk, Snåsa: Ingen 20

21 Lulesamisk, Tysfjord: Norsk for ungdomstrinnet, matematikk og engelsk for mellomtrinnet. Samisk for 4. årstrinn (boka er laget etter L97). Alta kommune. De læremidlene de aller fleste skolene har kjøpt inn er: AABC bokstavbok AABC lese- og arbeidsbok Sara ja su ustibat lese og arbeidsbok Addja ja manat lese- og arbeidsbok Boade mu mielde lese- og arbeidsbok Geavat giela ja gahtte dan lese og arbeidsbok Oaidnalit lese og arbeidsbok Oahpaheaddjibagadus lese- og arbeidsbok Sani sadji lese og arbeidsbok Cuovvul da`l lese og arbeidsbok Porsanger: vi har ikke gjort noen bestillinger til skoleåret 2008/09. Tana, Sirma skole: Skolen har kjøpt det som utgis på samisk etter hvert som det er kommet nye på markedet. Hvis vi mangler noe, supplerer vi etter behov. Tana, Seida skole: Norsk, trinn, matematikk trinn, engelsk 2 4. trinn, naturfag 1 4. trinn, norsk ungdomstrinnet: ord i mellom IT basert. Videregående nivå (kun 1 skole Samisk videregående skole i Kautokeino: Kjøpt inn bøker bøker til alle vg2 elever som er godkjent til Reform 94 læreplaner. Kjøpt inn 2 lærebøker som er tilpasset for elever som leser samisk 2. Spørsmål 2: Mangler det læremidler for å gjennomføre LK 06S? I tilfelle hvilke samisk fag mangler det læremidler i og på hvilket årstrinn? Alta: Vi mangler læremidler spesielt innenfor samisk 1 og 2 på årstrinn. Nevner da spesielt skjønnlitteratur tilpasset elever i denne aldersgruppen. I tillegg mangler vi temabøker tilpasset elever på mellom- og ungdomstrinnet i samisk 1, 2 og 3. Karasjok ved rektor: Vi mangler læremidler til alle fag og på alle årstrinn. Kautokeino: Mangler lærebøker i alle fag. Det mangler samiske læremidler generelt i alle fag. 1. klassetrinn har ingen samiske læremidler. Sørsamisk, Snåsa: Det mangler i alle fag Nesseby: Det mangler samiske læremidler som er tilpasset Kunnskapsløftet samisk i alle fag. Porsanger: Mangler læremidler i samisk for 2. og 3. klassetrinn i samisk språkfag (samisk 1, 2 og 3). Mangler natufagsverk og KRL bøker for barnetrinnet på samisk. Tana, Sirma skole: Lærebøker og læremidler utgitt etter LK06S finnes ikke på markedet. Tana, Seida: RLE det nye KRL faget. 21

22 Kåfjord: I samisk mangler vi de fleste lærebøker som er tilpasset Kunnskapsløftet. Vi skulle ønske at det var lærebøker i samisk 1 i alle fag og det burde lages lærebøker tilpasset særlig samisk 2, men også samisk 3. Olderdalen skole mangler bøker beregnet på LK 06S på norsk i samfunnsfag, naturfag og krl. Har et særlig behov for lærebøker til undervisning i samisk 2 og 3 på alle trinn. Her må det tenkes både årstrinn og nivå. Forskjellig opplegg for for eksempel samisk 2 nebegynner på 1. trinn som på 2. trinn. Videregående: Det finnes ikke samiske lærebøker som er tilpasset de nye læreplaner for elever som skal lese samisk 1. Spørsmål 3: Hvis kommunen/ videregående skoler ikke har foretatt innkjøp av læremidler for å gjennomføre LK 06S på hvilken måte løser skoleeier behovet for å oppfylle opplæringsloven? Manndalen skole, Kåfjord: Det blir stort sett egenproduksjon eller tilpassing av gamle lærebøker etter ny læreplan. Bøker tilpasset den nasjonale læreplanen må benyttes og suppleres med det man finner av stoff for å tilpasse opplæringen til den samiske læreplanen. Kåfjord kommune: Bøker tilpasset den nasjonale læreplanen må benyttes og suppleres med det man finner av stoff for å tilpasse opplæringen til den samiske læreplanen. Egenprodusert materiell, klippe og lime. Tysfjord kommune: Det er litt vanskelig å løse det. Vi bruker norske bøker i alle fag foruten samisk som fag. Grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing i alle fag på ungdomstrinnet og mellomtrinnet klarer vi ikke å gjennomføre fullt ut. Karasjok skole: For 1. og 2. trinnet er det egenproduserte læremidler. Lærerne leter etter pensumstoff på samisk i forskjellige fag og tilpasser til kompetansemålene. Skolen bruker norske læremidler. Kautokeino: Man bruker det lille som finnes av lærebøker på samisk etter L 97S for ungdomstrinnet, ellers brukes lærebøker på norsk. Snåsa kommune: Vi lager lokale arbeidsplaner i duodji og musikk fra høsten Vi kommer til å kjøpe tjenester fra samisk personell. I øvrige fag er vi i villrede hva vi kan gjøre da det forefinnes lite av læremidler på sørsamisk. Nesseby: Lærerne leter i temahefter og lærebøker etter stoff om de forskjellige emnene. Det finnes ikke stoff på samisk om mange temaer som elevene skal gjennomføre. Alta: det brukes programvarer på nettet, Cder, fakta/ temahefter, filmer, litterturbøker, oppslagsverk, samiske aviser m.r. Samisk lærernettverk har gjennom prosjektmidler gått til innkjøp av ulike læremidler og utstyr. Dette kan skolene låne ved behov. Kommunen har vedtatt en felles handlingsplan for opplæringa i samisk i kommunen. Basert på denne planen er det nå i gang et arbeide med å utarbeide ulike oppgaveark, temaark og målark innenfor de 22

23 ulike modulene i samisk 2 og 3, fra trinn. Disse vil være forpliktende for alle skolene. På oppgavearkene vil det være henvisning ti lkompetansemålene samt henvisning til læremidler/ lærebøker, som kan brukes. Gjennom dette mener vi at skoleeier oppfyller kravene i opplæringsloven. Porsanger: Vi løser problemet med å oversette for elevene. I praksis blir det slik at enkelte tema blir gjennomgått på samisk og det øvrige blir undervist på norsk. Sirma Skole, Tana: Uavhengig av læreverk utarbeider skolen klare læringsmål med utgangspunkt i LK06S. skolen har satset på å skaffe digitale hjelpemidler som skal lette lærerens arbeid, bla.a: Alle har bærbar pc Classfronter Smartboard Kameraer Diktafon Seida: Vi følger målene i Kunnskapsløftet og lokal læreplan og bruker de bøkene vi har. Samisk videregående skole, Kautokeino: Vi må fortsette med å kjøpe inn lærebøker som var tilpasset læreplaner for reform 94. Til orientering så har skolen dette skoleåret kjøpt inn datamaskiner til alle vg2 elever og til neste skoleåret kjøpes datamaskiner til alle vg3 elever. 23

24 5 Oppsummering Til sammen inneholder oversikten 155 læremidler. Den største delen er læremidler for grunnskolen, mens videregående skole bare har en liten andel (13 av 155) av læremidlene som er produsert i perioden De fleste læremidlene er produsert innen nordsamisk. På sørsamisk er det i perioden registrert 15 læremidler. Det er ikke registrert noen læremidler for mellomtrinnet grunnskole og videregående skole på sørsamisk. På lulesamisk er det registrert 22 læremidler i perioden, 2 av dem for videregående skole og de øvrige for grunnskolen. Oversikten viser at for fagene samisk, både som 1. språk og som 2. språk, er det i perioden produsert lærebøker for alle trinn, også videregående. Det er også produsert arbeidsbøker og lærerveiledninger og det er produsert flere nettbaserte læremidler. På grunnskolenivå har vi ikke registrert læremidler produsert i perioden for fagene engelsk og kroppsøving. På videregående skolenivå har vi ikke registrert læremidler produsert i perioden for fagene norsk for elever med samisk som 1. språk, matematikk, engelsk, naturfag, kroppsøving, geografi, religion og etikk, samisk historie og samfunn. Samtidig som at læremidlene i denne oversikten er produsert etter 2001, er 9 av 13 skoleeiere enige i påstanden Mange av læremidlene vi bruker er produsert før Av de øvrige er to skoleeiere middels enige og to skoleeiere mer enn middels enig. Ingen er under middels enig eller uenig i dette. Det vil si at de fleste av læremidlene som blir brukt hos skoleeierne er eldre enn de læremidlene som finnes i denne oversikten. Det er produsert få læremidler etter at læreplanene for Kunnskapsløftet Samisk var klare. Skoleeierne er i hovedvekt under middels enig i at læremidlene som er tilgjengelig hos dem kan brukes i samsvar med Kunnskapsløftets læreplaner. Kun 3 skoleeiere var over middels enig i dette. I spørreundersøkelsen der skoleeierne skulle krysse av på hvilket fag og læremiddel innen faget det var behov i, utmerket følgende fag seg i prioritert rekkefølge for grunnskolen: samfunnsfag, samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, naturfag, RLE og matematikk. For videregående utmerket følgende fag seg: samisk som 2. språk, samisk som 1. språk og norsk for elever med samisk som første språk. På tvers av skoleslag og språk utmerket følgende fag seg når skoleeierne skulle prioritere fag med størst behov: samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, naturfag, matematikk og samfunnsfag. Det er ikke sammenheng mellom de fagene med minst produksjon og de fagene skoleeierne har signalisert størst behov innen. Det synes dermed som at behovet må kartlegges på andre måter enn å sammenligne produksjonsmengden i de forskjellige fag. Det er for eksempel ikke produsert samiske læremidler innen engelsk for grunnskole eller matematikk for videregående. Likevel er ikke dette fag der skoleeierne har signalisert høyt behov for læremidler. 24

25 Dersom man sammenlikner funnene i denne datainnsamlingen med funnene i spørreundersøkelsen til fylkesmannen som ble gjort våren 2008, kan man se likheter. Flere skoleeiere har i fylkesmannens undersøkelse signalisert behov i alle fag og på alle trinn, og samisk 1, 2 og 3, naturfag, samfunnsfag og RLE blir trukket frem spesielt. 25

26 Fagoversikt - Antall titler per trinn Antall av Tittel Nivå Fag Språk Totalt Grunnskolen Duodji Lule 1 Norsk og samisk 1 Sør 1 Mat og helse Nord, sør, og lule 1 Matematikk Lule 1 Nord 13 Sør 1 Musikk Lule 1 Nord 3 Naturfag Lule 6 Nord 15 Nord, sør, og lule 2 Sør 2 Norsk for elever med samisk som 1. språk Norsk 1 Norsk 1 RLE Lule 2 Nord 7 Samfunnsfag Nord 19 Samisk Lule 4 Nord 34 Sør 1 Samisk som 2. språk Lule 2 Nord 12 Sør 6 Totalt Grunnskolen og videregående Historie Nord 1 Samisk Nord 3 Samisk som 2. språk Sør 1 Totalt og videregående 5 Videregående Historie Nord 1 Samfunnsfag Nord 1 Samisk Lule 1 Nord 3 Samisk som 2. språk Nord 2 Studieprogramfag Lule 1 Nord 4 Totalt Videregående 13 Totalt

27 Fagoversikt Samisk 1. språk Antall av Tittel Fag Trinn Utg.år Tittel Totalt Samisk Grunnskolen 2001 Ginna Borta 1 Galka 2 Snorra Borta 1 Kortspill på samisk 1 Snorra og videregående 2004 Eatnigiella váldogirji fasit 1 Eatnigiella váldogirji nyopptrykk 1 E-hárjehusat 1 Videregående 2001 Gielas gillii, mielas millii 9, Davvisámegiela suopmanat Gielas Gillii Mielas Millii 11, Njealját máilbmi čállá 1 Njealját máilbmi čállá Gielas Gillii Mielas Millii, Sáme guovtegielakvuohta AÁBC bargogirji 1 Hoahkat ja stoahkat Jeret Jokŋa 1 Jokŋa, Sarrit ja Luomi 1 Luomi 1 Sarrit Áddjá ja máná 1 Áddjá ja mánat 1 Dat viđas 1 Geavat giela ja gáhtte dan 1 Kom og lek på samisk! Satnemeahccai.no Iednegiella 7 1 Sáni sadji Sáni Sádji Samisk-norsk Norsk-samisk bildeordbok Giellarieggát 2 1 Mu uhca giellaoahpaš Eatnigiella, Fáddágirji 1á Iednegiella Áibmolaččat bohtet! - Sjangerbok for ungdomsskolen Eatnigiella - Hárjehusat III 1 Eatnigiella, Fáddágirji 10 1 Iednegiella 10 1 Iednegiella 9 1 (tom) Nettstedet Båmma Modul 1 bovtse om rein og reinterminologi 1 Totalt Samisk 46 Totalt 46 27

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Vedtatt den 29. mai 2008 Sak 21/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant

Detaljer

Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018

Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018 Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018 1. Visjon Samiske elever skal ha tilgang til kvalitative læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk i alle fag i grunnopplæringen

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

2 Samisk språk i grunnskolen og videregående opplæring

2 Samisk språk i grunnskolen og videregående opplæring 2 Samisk språk i grunnskolen og videregående opplæring Torkel Rasmussen, 1. amanuensis. Samisk høgskole Kautokeino Sammendrag Faget Samisk som andrespråk i grunnskolen har hatt en betydelig nedgang etter

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan

Detaljer

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever

Detaljer

Evaluering av DIM-prosjektet

Evaluering av DIM-prosjektet Evaluering av DIM-prosjektet Sett ett kryss som viser hvor enige eller uenig du er i disse utsagnene: Jeg bruker bærbar digital enheter (ipad/chromebook, bærbar PC) i de fleste matematikktimene. Jeg er

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Kautokeino kommune Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Romssa suohkan Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk språk, uavhengig hvor de bor i Norge. Dette betyr

Detaljer

Lærestoff til eksemplene

Lærestoff til eksemplene side 1 av 9 Lærestoff til eksemplene Nivå 1 Berit Johnskareng, Boađe mu mielde, Davvi Girji 2000 Inger Seierstad, Sarrit, Davvi Girji 2002 Laavlomh maanide, Idut, 1998. Sanghefte og cd Jåvle-laavlomh,

Detaljer

KATALOG. Norsk som andresprã k. Alfabetisering

KATALOG. Norsk som andresprã k. Alfabetisering KATALOG Norsk som andresprã k Alfabetisering Migranorsk Alfa 6 måneder 9788211029751 499,Fagbokforlaget 2018 2 Migranorsk Alfa er laget for deltakerer på Spor 1, for analfabeter og morsmålslesere som ikke

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN SALTDAL KOMMUNE

TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN SALTDAL KOMMUNE TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN SALTDAL KOMMUNE 19.03.14 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet... 3

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Drammen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Valg og bruk av læremidler. Innledende analyser av en spørreundersøkelse til lærere. Erica Waagene Cay Gjerustad

Valg og bruk av læremidler. Innledende analyser av en spørreundersøkelse til lærere. Erica Waagene Cay Gjerustad Valg og bruk av læremidler Innledende analyser av en spørreundersøkelse til lærere Erica Waagene Cay Gjerustad Arbeidsnotat 12/2015 Valg og bruk av læremidler Innledende analyser av en spørreundersøkelse

Detaljer

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen Delrapport om felles læreplanarbeid Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune Fra: Torkel Rasmussen Undertegnede har jobbet med felles læreplaner for skolene i Utsjoki og Sirma siden

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Ringerike videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9. Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,

Detaljer

Bruken av samiske språk

Bruken av samiske språk Bruken av samiske språk Undersøkelse 2008 Sametingets språkstyre N-9520 Guovdageaidnu Telefon +47 78 48 42 00 Telefaks +47 78 48 42 42 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Lokalt tilsyn og regionalt arbeid med læreplaner. Praksiseksempel fra Grue kommune (og Glåmdalsregionen) 6. November 2014

Lokalt tilsyn og regionalt arbeid med læreplaner. Praksiseksempel fra Grue kommune (og Glåmdalsregionen) 6. November 2014 Lokalt tilsyn og regionalt arbeid med læreplaner Praksiseksempel fra Grue kommune (og Glåmdalsregionen) 6. November 2014 Oppdraget Praksiseksempel - Grue kommune - Hvilke grep har skoleeier tatt i det

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 1. Arbeide med stavelser årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 1. Arbeide med stavelser årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 1. Arbeide med stavelser 1. 2. årstrinn Dette undervisningsopplegget er et eksempel på arbeidet med kompetansemål på 1. og 2. årstrinn. Kompetansemål

Detaljer

Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert

Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert Resultater Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert I stor/svært stor grad 2009 2010 2011 Lærerne har en viktig samfunnsoppgave

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Eiker videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Årstimer i finsk som andrespråk skoleåret 2017/2018

Årstimer i finsk som andrespråk skoleåret 2017/2018 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Oppvekst- og utdanningsavdelingen Bajåsåaddan- ja oahpahusossodat Kommuner i Finnmark Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2017/239 Ark Vår dato 16.01.2017 Saksbehandler/direkte

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Gol videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Kommuner utenfor Nord-Norge

Kommuner utenfor Nord-Norge f V FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og Utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMANM Bajássaddan- ja oahpahusossodat ~~~~~.. _. Kommuner utenom Nord Norge f l än ^'. m 'EJ 3.1" «f Deres ref Deres dato Vår

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring ^NPVHERRED SAMKOMMUNE ^^ 7 FE^, 2ØQi DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT immenemenr- Iflg adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200800684-Ø 04.02.2008 Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

privatskoleloven med godkjente læreplaner i samisk som ønsker å styrke sin kompetanse i samisk språk oppfordres til å søke.

privatskoleloven med godkjente læreplaner i samisk som ønsker å styrke sin kompetanse i samisk språk oppfordres til å søke. FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Oppvekst- og Utdanningsavdelingen Bajásäaddan- ja oahpahusossodat Fylker sør for Sør-Trøndelag " T"-_?f f?% E, _f;39 ~ Mom.n r;,«m. tj Q jån 201E} ETA M13

Detaljer

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek LOPPA KOMMUNE Oppvekst- og kulturavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2014 20141470-0 I Liv Beate Karlsen liv.b.karsen@loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg Møtedato 22114 Levekårsutvalget 11.09.2014

Detaljer

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager. 25. april 2017

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager. 25. april 2017 Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager 25. april 2017 Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje En kort oversikt over de

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % 1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18. Gjennomgående mål hele året: Språklæring:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18. Gjennomgående mål hele året: Språklæring: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18 Gjennomgående mål hele året: Språklæring: - Bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring - Identifisere og bruke

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Samarbeid på tvers av landegrensene Grenseløst i nord

Samarbeid på tvers av landegrensene Grenseløst i nord Deanu gielda/tana kommune Ohcejot gielda/utsjoen kunta Sirpmá skuvla /Sirma skole Ohcejotnjálmmi skuvla /Utsjokisuun koulu Utsjoen kunta 1293 Tana kommune 2912 Samarbeid på tvers av landegrensene Grenseløst

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tilsynstema: - Hovedfokus på skolens kjerneaktiviteter, organisering av opplæringen og underveisvurdering - Kontrollert for alle elever, herunder elever

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Samiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette

Samiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette Samiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette Lene Antonsen Senter for samisk språkteknologi Giellatekno Institutt for språkvitenskap Samisk ved IS ved UiT Den røde tråden Samisk ved IS ved UiT

Detaljer

Kompetanseløftet Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Regionale samlinger uke 9 og 10. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Kompetanseløftet Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Regionale samlinger uke 9 og 10. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Kompetanseløftet Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Regionale samlinger uke 9 og 10 Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Kompetanseløftet Forsøk med modulstrukturerte læreplaner Bakgrunn

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Statistikk om grunnskolen for Telemark Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Oppland, 29.-30. april

Oppland, 29.-30. april Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Har du andre spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt på

Har du andre spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt på Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge Merk at der dere er flere involvert i besvarelsen oppfordrer vi til å fylle ut spørreundersøkelsen på forhånd. PDF-versjon finnes ved å følge lenken under.

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Alta kommune ved rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Alta kommune Alta ungdomsskole 15.juni 2016 Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett:

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 17- Kravet om språkleg parallellutgåve

Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 17- Kravet om språkleg parallellutgåve Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kjersti.botnan.larsen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2008 Deres dato: Vår referanse: 08/1143 Deres referanse: Vedlegg 1 Endring

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer