Anne Kat. Hærland delte ut prisene. Jonas Ridderstråle en spennende foredragsholder. Et magasin som oppsummerer fagdagen og festen

Transkript

1 Anne Kat. Hærland delte ut prisene Jonas Ridderstråle en spennende foredragsholder Et magasin som oppsummerer fagdagen og festen

2 Vårt svar på Gullfisken Gallaria er blitt Rana-regionens svar på Gullfisken. Vi er stolte av å få aktører som Jonas Ridderstråle og Anne Kat. Hærland til Mo i Rana midt i snøstormen i januar. Det viser at konseptet har befestet seg og at Mo i Rana er blitt lagt merke til som en god arrangør av foredrag- og konferanseeliten. Aldri før har det blitt sendt inn så mange grafiske bidrag for juryering. Hele 88 ulike annonser, nettsider, logoer og publikasjoner ble sendt inn av bedrifter for å bli vurdert av fagfolk. Under arrangementet fikk neste 400 mennesker sett disse rulle over kinolerret før foredraget begynte og på ulike skjermer under prisutdelingene på kvelden. Rana Næringsforening (RNF) mottok også mange forslag på kandidater med begrunnelser i kategoriene årets servicebedrift, årets bedrift, årets nyskaper og årets Rana-ambassadør. De ulike juryene har jobbet med alle innsendte bidrag og nominert og kåret vinnere. I år ble Gallaria arrangert for femte gang. Det var som vanlig lange ventelister for å få kjøpt billetter, tross høy pris. Både Gallaria og kulturlivet generelt trenger et større lokale i Rana. Har vi det, kan Gallaria ta imot flere gjester enn de 326 vi per i dag har plass til og invitere våre naboer på Helgeland til kommunikasjonsfest. Når hele salen reiser seg for å hylle årets Rana-ambassadør gjør det inntrykk. Vi har så altfor lett for å finne 5 feil både hos oss selv og våre konkurrenter. Dette er dagen for å gi hverandre en klapp på skulder - en og si bra jobba, det var vel fortjent. Den femte fag dagen for markedsføring og kommunikasjon ble veldig bra: Takk til alle som bidro! Faglig enighet Gallaria er viktig og betyr mye. Den dagen Gallaria bidrar til å samle Helgeland enda bedre, om ikke annet innenfor kommunikasjonsfaget da vil Gallaria nå en ny milepæl. Næringslivet samarbeider godt på Helgeland, så det er ikke så dårlig klima mellom byer på Helgeland som en kan få inntrykk av hvis en leser aviser, mener leder i Rana Næringsforening, Anita Sollie. Det er femte året Gallaria arrangeres og bransjegruppa ble vita - lisert dette året. Grunnsteinene er lagt, men det må hele tid en jobbes videre for å videreutvikle merkevaren Gallaria. To av medlemmene i bransjegruppa for markedsføring og kommunikasjon i RNF, Iren Beathe Teigen i Spiren Design og Kent- Erik Sjursen i Sjursendesign, mener at vi bare ser starten på noe større. Vi ønsker oss flere priser, større lokaler og enda flere bedrifter fra alle kommunene på Helgeland i første omgang, sier Iren Beathe Teigen. Større og bedre Både hun og gruppemedlem Sjursen er stolte av det arbeidet som er gjort fram til nå, men håper at suksessen skal fortsette i årene framover. For Gallaria har vært en evig opptur. Noen var kanskje skeptisk i starten, men arrangementet har definitivt fått status som den fagdagen i markedsføring og kommunikasjon som det var ment å være. Begge to savner større lokaler og bedre muligheter til å utvide arrangementet, men tror det er et tidsspørsmål før det er en realitet. Det er ingen andre arrangementer i byen som gir deg en festdag som kombinerer næringsutvikling og fornøyelse så godt, synes Teigen. Men Gallaria er mer enn fest, for mest av alt er det en fagdag for markedsføring og kommu - nikasjon. Det er faglig påfyll, det er nettverksbygging og det er inspirasjon. Mo i Rana er en by i vekst, og selv om dette gir større muligheter så opplever mange av de etablerte bedriftene naturlig nok større konkurranse. Samtidig ser bedrifter utenfra potensialet i Mo i Rana. Dermed er alle tvunget til å tenke mer på hva markedet ønsker og vil, og hva som er bedriftens styrker og svakheter, sier Kent-Erik Sjursen. Økt interesse Interessen er høy for faget. Stadig høyere. Fra små enkeltpersonsforetak som ikke har midler, til større bedrifter som får opp øynene for at de i større grad må være unike og finne sin egen stemme. De må finne sine styrker og sin egen kommunikasjon. Hvis noen gjør det bra lokalt så tjener resten av lokalsamfunnet på det. Vi må ta vare på spennvidden i næringstilbudet lokalt. Det er et viktig budskap for Gallaria og Mingallaria å formidle, sier Sjursen. Minigallaria skal gi de små dryppene. Det som gjør at folk møtes og tenker tanker de egentlig ikke ville tenkt, sier Sjursen. Bransjegruppa for markedsføring og kommunikasjon er interessert i at folk tar kontakt med Rana Næringsforening og gir innspill på hva de ønsker av faglige foredrag. For det er fagmiljøet som bør være styrende for hvilke tema som blir tatt opp. Neste Minigallaria blir i mars, og vi setter pris på om bedrifter gir tilbakemelding om hva de ønsker å ha forelesning om, avslutter Iren Beathe Teigen i bransjegruppa for markeds føring og kommunikasjon i Rana Næringsforening. «Vi ønsker oss flere priser, større lokaler og enda flere bedrifter fra alle kommun - ene på Helgeland i første omgang» IREN BEATHE TEIGEN Foto: Rami Abood Skonseng Velkommen tilbake 18. januar 2013! Anita Sollie leder Rana Næringsforening ARRANGØR: Rana Næringsforening bransjegruppa for markedsføring og kommunikasjon PRODUKSJON AV GALLARIA-AVISA: mediebyraaet.no FOTOGRAF PÅ GALLARIAFESTEN: Hanna Lovinda Eliassen Martin Scherer Kent-Erik Sjursen TRYKK: Nr1Trykk, Mosjøen FORSIDEBILDE: Trainee i Rana Næringsforening Marianne Fredriksen serverte cup cakes med gallarialogo på under det faglige arrangementet. SPONSORER: BRANSJEGRUPPA FOR MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON I RNF: Karina Solheim (MIP info), Pia Olsen (Polarfakta), Anita Sollie (RNF), Trine Rimer (Mediehuset Helgeland), Redvald Hjulstad (RED), Elin Rønning (Mye i Media), Tor Anders Rasmussen (Rana Blad), Kent-Erik Sjursen, (Sjursendesign) Iren Beathe Teigen (Spiren Design og Foto) Foto: Rami Abood Skonseng, Mye i Media 2 3

3 Elsk jobben din Jobb med det du elsker. Det er da du lykkes. Og blir lykkelig. Mange lykkes i den forstand at de har penger og status, men jeg har fremdeles ikke møtt mennesker som er på topp på sitt fagfelt som ikke elsker jobben sin, sier Jonas Ridderstråle. Selv er han ranket som nummer 13 på The Thinkers 50-listen (verdens topp 50 beste forretningstenkere, red.anm.) Velg klokt Jonas Ridderstråle er mannen bak bøkene Funky business og Karaokekapitalisme og mener at samfunnet må endre seg for å utnytte sitt potensial bedre. Den beste måten er at hver enkelt er bevisste sine valg, selv om det kan være en vanskelig øvelse som man kanskje trenger hjelp til. Han undrer seg over hvorfor Skandinaver spesielt er så redde for å motta profesjonell hjelp. Han peker på at psykologifaget historisk var delt i to. En del handlet om å behandle mennesker som ikke hadde det så bra, mens den andre retningen skulle utvikle genier. Etter 2. verdenskrig gikk de fleste forskningsmidlene til å behandle syke, men Ridderståle savner at vi bruker tid på å utvikle oss selv. «Vi burde ikke gå i terapi for terapiens skyld, men for vår egen skyld.» Stemmen Sundnes Han har høy troverdighet og kunnskap om musikk og var først kjent som programleder på NRK. Så ble han Grand Prix-general og ga Eurovisjonen kredibilitet. KONFERANSIER: Anne Kat. Hærland var konferansier på Gallaria og hun loset oss gjennom utdelingen av alle prisene. FOREDRAGSHOLDER: Jonas Ridderstråle er en svensk forretningsutvikler og inspirator av de sjeldne. Hans kompromiss - løse stil, analytiske evner og friske sceneshow gjør ham til en av verdens mest etterspurte og avholdte foredragsholdere. Vi burde bli drillet i hva som er våre beste sider og framelske dem, mener Ridderstråle. Kanskje de aller friskeste, burde få profesjonell hjelp først, under Ridderstråle. Da vil flere av oss finne lykken, fordi vi finner ut hva vi liker best og dermed trives vi og når vi trives skaper vi mer. USA er kjent for å bruke psykologer i høy stil, men sam - tidig knasker de mer lykkepiller enn noen annet land? Ja, men det handler om en kultur som ikke tåler å ha det vondt. Har de smerte eller et problem, tar de en tablett. Vi i Skandinavia er motsatt, er det en ting vi ikke skal, så er det å klage og syte, mener Ridderstråle. Vi skal ha det passelig; ikke stikke oss ut ved enten være for glad, eller for flink eller for annerledes. Der har vi en stor utfordring her i nord. Den eneste genren det er lov til å lykkes i Skandinavia, er innen idretten, hevder han. Han mener ikke nødvendigvis at man skal spisse formen fra tidlig alder, men at man skal finne ungenes beste egenskaper tidlig og jobbe videre med dem. Du må ha dine styrker og interesser innenfor det faget du velger og skolen må ta oppgaven med å hjelpe elevene til å kjenne seg selv. I dag er det jo slik at er du dårlig i matematikk, så får du ekstraundervisning. Men er du god i matte, så må du klare deg selv. Det er som i god, gammeldags managementradisjon. Man utrydder negative avvik, noe som resulterer i antivariasjon og antimangfold. Han påpeker at noen ganger kan det hende man elsker noe, men ikke har ferdighetene eller at man har ferdighet - ene, men ikke elsker det og bruker seg selv som eksempel: Jeg elsker fotball, men føttene mine er ikke laget for ballspill. Jeg er derimot ganske god på å skrive akademiske dokumenter, men jeg hater det. Jeg vil med andre ord ikke blitt veldig god på noen av delene. Du må både ha ferdigheter og elske det du gjør for å bli best, sier foretningsmannen. Mye energi og mye å gi. Engasjert og lett å be. Kjapp i kjeften, men samtidig lun. God peiling, men ingen snobb. Fin i tøyet, og lav av vekst. En liten, flott nordlending. Som har en viktig stemme. En stemme festen låner. For å dele ut prisene. I kjent Grand Prix stil. På Gallaria. Kanskje den mest oppriktige og rappkjefta sør for Dombås. Anne Kat. Hærland tok Rana med storm under Gallaria. Ledelse Har vi i Skandinavia noen fortrinn innen forretningsverden, slik du ser det? Ja, definitivt! Skandinavia har et stort fortrinn ved at allmennheten har to ører og en munn, og en god kombinasjon av nysgjerrighet og respekt for andre kulturer og mennesker. Og det er mangfold vi trenger. Det er da samfunnet lykkes. Anne-Katrine Hegna Hærland er en av Norges humordronninger og har vunnet komiprisen både i 2003 og Mest av alt er hun kjent fra underholdningsprogrammet Nytt på nytt på NRK, men også fra sine egne forestillinger «Jeg er ikke Dina», «Tatt av vinen» og «Gift, men ingen fanatiker». Hun har dessuten skrevet boka «Krig og fred og religion og politikk og sånn.» Han tror bedriftene i stadig større grad vil konkurrere om intellektuell kapital og bedriftslederne må ha en strategi for å lokke til seg talenter. Delvis handler det om å tilby medarbeiderne godt lederskap der lederens oppgave er å se, forklare og forandre. Lederskapet blir mer og mer individualisert og personlig. Man kan ikke behandle folk som bulkvare. Der ledere før hadde en konstant gruppe medarbeidere som gjorde det de sa, så er virkeligheten i dag at lederne må bygge nye relasjoner hele tiden. Her har Skandinavia en stor fordel. Vi er vant med å jobbe sammen og diskutere og kanskje til og med krangle, opp og nedover i organisasjonen. Det er på den måten vi får utvikling og verden går framover. STEMMEN: Grand Prix-general Per Sundnes presenterte prisene over høytaleranlegget. Foto: Fredrik Arff 4 5

4 Beste publikasjon PUBLIKASJON MED EFFEKT: Ellen Mogård Larsen var tilstedet for å motta prisen under Gallaria. Hilde Johansson som også har medvirket, har seinvakt, fortalte hun med latter fra salen. Foto: Kent-Erik Sjursen. Matnyttig En av Ranas nyeste spire innen mat og restaurant er det rykende ferske No3. Med fokus på råvarer av høyeste kvalitet og en spennende og variabel a-la carte meny, ønsker No3 å tilby noe nytt i Rana, både for private og bedrifter. Anders Edvardsen er daglig leder og sjefskokk på No3, og en av primus motorene bak restauranten. Det ligger i navnet vårt at konseptet er tredelt. No3 kan tilby en bistro-avdeling for lunsj med lette måltider tidlig på dagen, og mot ettermiddag og kveld tilbyr bistroen a lá carte. I restauranten serveres det på kvelden dagens 4-retter etter hvilke gode råvarer som er til gjen - ge lig. Den siste delen er for selskaper og bedrifter som ønsker et lukket lokale eller møterom med matservering av høy kvalitet. Vi lager alt av mat helt fra bunnen av. Våre gjester skal få en unik smaksopplevelse hver gang de besøker oss. Viktig med nett Anders Edvardsen har erfart fra andre restauranter at en god nettside inngår som en ekstremt viktig del av markedsføringen for å nå de rette kundene. Nettsiden viser hvem du er og hva du står for ovenfor potensi - elle kunder og gjester. kvalitet No3 skal være synonymt med service og kvalitet. Dette gjelder fra start til slutt, helt fra bestilling til mat, selve smaksopplevelsen og helt til de går ut døra. Nettsiden skal vise våre gjester hva de kan forvente av et besøk hos oss, en skal få en følelse av hva vi kan tilby. Nettsiden bruker store bilder sammen med et smakfullt og rent design. Vi ønsker å fremstå fokusert og med høy kvalitet. Om vi treffer riktig så pirrer vi interessen og skaper høye forventninger. Og disse forventningene skal vi innfri. Ryddig navigering og oppdatert innhold Vi synes det er viktig at våre gjester lett skal finne frem på nett - sidene. Siden har en ryddig og tydelig navigering uten for mange valg, slik at menyen og annen informasjon er enkelt tilgjengelig. Vi har en varierende meny fordi vi lager mat ut fra hvilke råvarer vi har tilgjengelig, derfor oppdaterer vi både menyen og nettsidene fortløpende. Eduarda ved Spiren Design og Foto har laget både nettside og logo for No3. UTDELING: NO 3 vant prisen for beste web og var også nominert for beste annonse. Jeg ønsker virkelig å trekke frem Eduarda ved Spiren Design og Foto. Hun har designet både logo og nettsidene, og hun har løst oppgaven på en flott måte. Vi synes at både logoen og nettsidene er blitt lekre, og alt passer vårt konsept perfekt. At vi nå vinner prisen for beste web på Gallaria er spesielt artig og en fin bekreftelse på at vi har gjort satsningen på web riktig, sier Edvardsen. Restauranteieren forklarer at NO 3 ikke er ferdige med hverken nett - side eller annen digital markeds - føring. I disse dager blir nettsiden utvidet med et online booking-system som skal gjøre reservering enklere, med bekreftelser og oppdatering av reservasjon pr. SMS. Vi skal også på plass med et nyhetsbrev til abonnenter som gir informasjon om meny, vin og spesielle anledninger. Vi har også en facebook-side som stadig får flere tilhengere, og vi har vurdert å få utviklet en app til smarttelefoner som integrerer alt dette i en komplett og oversiktig løsning. Alt skal være så enkelt som mulig for våre kunder og gjester slik at No3 oppleves som den beste på både service, kvalitet og smak. Beste web Effektiv kommunikasjon handler ikke bare om fine fonter og flotte farger. Det handler om å oppnå mål. Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland har oppnådd at eldre i Nordland har fått bedre ernæring. Utviklingssenter for sykehjem i Nordland er et interkommunalt utviklingssenter som består av sykehjemmene i de fire kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Senteret har de siste årene hatt hovedfokus på ernæring og har arbeidet jevn og trutt med fagutvikling bland sykehjemsansatte og et av tiltakene har vært «Maten e god den, det kje da». Dette er et praktisk veiledningshefte for å forebygge og behandle underernæring, basert på Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Veiledningshefte i ernæring Etter bare en måned ble første opplag på 1000 stk revet bort. Helsedirektoratet skal nå gi tilskudd til å trykke nye opplag og distribuere til alle landets kommuner, nettopp fordi dette arbeidet er veldig viktig, forteller fag- og utviklingsleder Ellen Mogård Larsen, som er en av forfatterne bak publikasjonen sammen med fagutviklingssykepleier Hilde Johansson. Vi har mottatt bestillinger av heftet fra hele landet, både fra sykehjem og hjemmetjenester og er nå gått tomme. Tilbakemeldingene er at heftet er praktisk anvendbart og gir en oversiktlig og god innføring i ernæringsarbeid på sykehjem og i hjemmetjenester. I september og oktober toppet publikasjonen 10 på topp over antall treff på den nasjonale hjemmesiden for utviklingssenter. Siste side i veiledningsheftet er et avrivningsark til bruk for avdelingenes småkjøkken. Her presenterer senteret tommelfingerregelen for pasientens behov for energi, væske og proteiner samt, enkle framgangsmåter for å berike kostholdet. Veilederen er tatt i bruk av ansatte på våre fire sykehjem, samt av våre elever og sykepleierstudenter. Satsningsområde Veiledningsheftet og fotoutstillingen er finansiert av Nordland fylkeskommune, Post doc Inger Therese Lillegaard har vært faglige veileder, Kristian Sivertsen har tatt alle foto og Spiren Design og Foto har laget lay out. Ernæring har vært et satsningsområde de siste årene og dette er måten vi kan dele kunnskap med andre fagpersoner slik at vi når flere og bedre, sier Mogård Larsen. Utviklingssenter for sykehjem i Nordland vil fortsette å ha søkelys på ernæringsarbeidet, og vil i 2012 lage en opplærings-dvd til bruk ved internundervisning og lignende. Vi ønsker også å få mulighet til videre utvikling og formidling av vårt arbeid, f. eks gjennom erfaringskonferanser. Vi synes det er vanvittig artig at vi vant beste publikasjon på Gallaria, som den eneste ikke-kommersielle kandidaten. Det er en anerkjennelse av arbeidet vårt og en videre inspirasjon til å fortsette å formidle kunnskap. Begrunnelsen fra juryen lød som følger: Denne stilrene publikasjonen er nett opp den praktiske veilederen som tittelen sier den skal være. Formatet og kanalen er praktisk for målgruppen. Bildene i brosjyren er inspirerende og innbyr til læring. STOLT OG GLAD: Anders Edvardsen viser stolt fram NO 3 sin web og lokaler i det gamle Trønsdalbygget. 6 7

5 høstet vinnerprisen Beste annonse Nr. 2: Mediebyraaet Av de totalt tre nominerte bidrag ene kom Mediebyraaet på en god andreplass med sin egenannonse. Juryen hadde følgende kommentar: «Den som lever av å gi råd om kommunikasjon til andre, bør helst også selv lage god kommunikasjon for sin egen bedrift. Likevel forsømmer de fleste kommunikasjonsbyråene denne oppgaven. Det gjør ikke Mediebyraaet, som her tar valgets kvaler på kornet i en morsom og relevant reklamefilm.» PRISEN: Elin Rønning i Mye i Media tar imot prisen for beste annonse på vegne av Byporten. For å lykkes med å lage effektiv reklame er en kreativ idé nødvendig. Byporten brukte fenomenet «Potetferie» som utgangspunkt, og vant dermed prisen for årets beste annonse. 8 Høstferie er også kjent som potet - ferie for mange. Selve navnet stammer fra tiden da barna måtte ta ferie på høsten for å sanke inn potetene. Da Byporten annonserte i oktober i fjor var reklamen lagt rundt temaet «Potetferie». Det ble raskt klart at det var mange helgelendinger som har et forhold til potet. Daglig leder ved Byporten Rune Opdahl er ikke overrasket over prisen og sier bedriften har jobbet strategisk med markedsføring gjennom hele Dette er en annen form for annonse og den avviker litt fra profilen vi vanligvis har. Et par ganger i året har vi annonsert på en mer utra disjonell måte. Dette har skapt oppmerksomhet og gode resultater, sier han. Høstet inn mange kunder En annonse og en aktivitet som i utgangspunktet høres kjedelig ut ble en suksess og førte til stor kundetilstrømming den dagen. Opdahl er en svært fornøyd kunde av mediebyrået «Mye i media» som utarbeidet vinnerforslaget. Vi samarbeider med dem i forbindelse med annonsene våre. Når vi har en aktivitet på senteret utformer de et forslag som vi diskuterer sammen. Potetferie var en vinner med en gang, forsikrer han. Den eksterne juryen som kåret vinnerne i blant annet kategorien beste annonsen besto av Juryleder Geir Bakkevoll, Aasmund Reitan Hegglid, Fred Pedersen og Stein Simonsen. Juryens begrunnelse for prisvinneren lød følgende: «Et sjeldent godt eksempel på fremtidens måte å lage spennende reklame på, nemlig ved å begynne med en original aktivitet. Ved å henge hele kampanjen på fenomenet «potetferie», har man gjort det lett for seg selv å lage reklame som vekker både oppmerksomhet og gode følelser.» Opdahl ser på dette som en anerkjennelse. Jeg syns det er veldig fint å få denne prisen for jobben vi har gjort med annonseringen i fjor. Det at en fagjury kårer vår annonse til årets beste betyr mye, sier han. Ikke lett å lage god reklame Jurymedlem Stein Simonsen er helt klar på hvordan en god reklame skal være og utdyper det gjerne ytterligere: Det store skillet går mellom de som informerer og de som engasjerer. Forskjellen er mye større enn den høres ut som. Det er et stort behov for å tilføre reklamen noe eget som gjør at folk fatter interesse, og noe som gjør at denne interessen skaper en bestemt reaksjon, eller for å bruke et fag - utrykk- et bestemt etterlatt inntrykk, sier Simonsen. «Dette er en annen form for annonse og den av - viker litt fra profilen vi vanligvis har. Et par ganger i året har vi annonsert på en mer utra - disjonell måte.» RUNE OPDAHL I følge han dømmes veldig mange reklamekampanjer til døden ved at målgruppen rett og slett ikke legger merke til den, eller at de legger merke til den, men ikke tror på den. Han sier det trengs som oftest to ting for å lage effektiv reklame: BESTE ANNONSE: Mye i Media sin annonse for Byporten gikk av med seieren i klassen «beste annonse». Det ene er innsikt i målgruppen og det andre er en kreativ idé som samtidig er relevant for tematikken. Innsikt i målgruppen er å vite hva målgruppen er opptatt av, hvilke behov de har, hva de liker, og hva som driver dem. Det er en fallgruve å la reklamen handle om for mange ting. Derfor er det viktig å velge bort, helst til det gjenstår bare én eneste ting. Det er vanskelig å lage bra reklame, men det er veldig lett å lage noe som er litt bedre enn ren informasjon hvis man først prøver, sier han og utdyper at en god reklame skal fremkalle gode reaksjoner: Si noe det er lett å gi tilslutning til. «Ja, akkurat sånn er det» eller «ja, sånn har jeg det også» eller «Ja, sånn har jeg ikke tenkt på det før» eller «Godt sett», «Godt sagt», eller «Den satt», avslutter Simonsen. Nr. 3: Verket Verket som kom på tredjeplass med sin artistline-up begrunnet juryen slik: «Jo mindre interessante varer man har å selge, jo større er behovet for en engasjerende innpakning. Når man derimot har et snes av anerkjente band og artister å lokke til festival med, er det eneste riktige å løfte frem disse. Det har Verket gjort her, godt hjulpet av gjennomført design med særpreg.» 9

6 Det lille «God service er å bli sett som kunde. En god selger skal lytte mye og forstå kundens behov.» TOR ANDERS RASMUSSEN Rana som handelssted har vokst med 25 prosent de siste fem årene. For å opprettholde og øke veksten ytterligere, må servicen bli enda bedre. Vi har kommet et godt stykke på vei og fått bra service i Rana, men vi har fremdeles mye å gå på og bransjegruppa for handel i Rana Næringsforening lover å jobbe enda hardere med service i framtida, forteller et av medlemmene Knut Skatland, som også er senterleder hos Amfi, Mo i Rana. Hva god service er, avhenger hvem du spør. Bransjegruppa er bevist dette og vet at temaet service må ha kontinuerlig fokus på overordnet plan i foreningen og i hver enkelt bedrift. Bli sett God service er å bli sett som kunde. En god selger skal lytte mye og forstå kundens behov. Hvis selgeren er rutinert, leser han fort hva som passer kunden, sier Tor Anders Rasmussen i bransjegruppa for handel og til daglig salgssjef i Rana Blad. Å være blid og hyggelig, sier seg selv, tilføyer han. Trønderen mener at servicenivået i Rana varierer veldig. De fleste er samstemte på at dette er et viktig område å jobbe kontinuerlig for å forbedre og han mener at potensialet for å øke kundetilfredsheten er stort. Det handler om å skolere ansatte og ha fokus på hva som er viktig og ikke. Alle ønsker fornøyde kunder, fordi fornøyde kunder betyr mersalg. Det er ikke det første salget bedrifter lever av, men alle de fremtidige salgene, mener Rasmussen. Viktigheten av god service står i alle lærebøker og er rene barnelærdommen, men det er litt for stor forskjell på teori og praksis, mener Rasmussen. Stor kundegruppe Bransjegruppa for handel i Rana Nær ingsforening har ansvaret for varegrupper befolkningen er avhengig av slikt som mat og andre hverdags - lige ting. Dette gjør at bedriftene som hører inn under bransjegruppa handel, har en svært stor kundegruppe, mens andre bransjer har færre. Et eksempel på en kandidat til serviceprisen som ikke nådde helt opp blant de fem nominerte, var Sentrum Legegruppe. Men de som har kjennskap til denne bedriften har svært gode erfar inger. En av dem er Marianne Fredriksen. Hos Sentrum Legegruppe får du bedre service enn du kan forvente. Det er så godt som aldri telefonkø, du får time på dagen, og de ansatte er alltid blide og imøtekommende, forteller Fredriksen. De har dessuten tatt i bruk kommunikasjonskanaler som egen hjemmeside som gjør at brukeren selv kan bestille timer og få fornyet resepter. Fredriksen er ansatt som trainee i Rana Næringsforening og mener det er viktig å nominere bedrifter fra alle bransjer, ikke bare handel. Hun begrunner dette nettopp med at noen bransjer når mindre kundegrupper, og dermed kan det hende det er færre av innbyggerne som kjenner bedriften, som igjen kan føre til færre stemmer. Service er like viktig utansett bransje, derfor er det viktig at det blir nominert en kandidat fra hver bran- sjegruppe, slik at de gruppene som kanskje ikke når det brede lag av folket, også blir lagt merke til. Så kan det jo hende at de ikke klarer å klatre helt til topps i konkurransen, men en nominasjon, er nesten like gjevt som å vinne, synes jeg. Alle bransjer viktige Tor Anders Rasmussen mener også at service er like viktig i alle bransjer og forteller at bransjegruppa for handel er samstemte i at Mo i Rana som by skal fremstå best mulig som en god by for handel og service og gi et bredt tilbud. Rana har i løpet av de senere årene fått et større mangfold i butikkmiksen ved at mange har investert mye. Antall sysselsatte i varehandel, hotellog restaurantvirksomhet har i perioden fra 2005 til 2010 økt med 90 årsverk. Totalt er det ansatte i Rana i følge Statistisk Sentralbyrå. I følge samme kilde og i samme tidsrom har detaljhandelen i Rana, inkludert motorvogntjenester, økt med nesten 25 prosent. De aller fleste store kjeder er representert i Rana og en av de nyankomne bedriftene er Jula. De var en aktør som også mange ønsket å se nominert til serviceprisen, men som kom under den magiske grensen. Men til neste år er det nye kandidater som står for tur. TAKKETALE: Sporten Havna fikk årets servicepris og innehaver Stein Kyrre Ulstad hedret sine ansatte og sin kone i takketalen. Serviceprisen Sporty vinner BLI SETT: Tor Anders Rasmussen mener det viktigste er å bli sett som kunde. Han og Toril Ø. Hanssen hos Skoringen kommer her i god dialog. Skoringen var nominert til serviceprisen BRANSJEGRUPPA HANDEL: Anita Sollie (RNF), Mona Stensheim (Domus), Steffan Nilsen (Fargeglede), Knut Skatland (Amfi), Kenneth Johansen (Fjordsenteret), Benthe Fagerthun (ikke med lenger), Laila Michalsen (Skoringen), Tor Anders Rasmussen (Rana Blad ikke med da bildet ble tatt) og Ester Reppen (Husfliden). Foto: Rolf Ørjan Høgseth, Frihuset. Sporten Havna stakk av med Serviceprisen, så tett foran Rana veterinærkontor som mulig. Hver bransjegruppe i Rana Næringsforening finner fram sin kandidat til serviceprisen, deretter er det folket som bestemmer hvem som skal vinne. I år var det Loe butikkene, Skoringen, Tegneverket arkitekter, Rana veterinærkontor og Sporten Havna som var nominert. Engasjerte Begrunnelsen fra de som har stemt fram Sporten Havna som årets servicebedrift er at de har høy kunnskap og utmerker seg med bred kunnskap om sine produkter og god kundebehandling. I tillegg får de skussmålet at alle kunder blir sett og at de er engasjerte og selger produkter av god kvalitet. Dess - uten er de mange som vektlegger at butikken har eget sykkelverksted, som de omgjør til skiverksted om vinteren. Tilpasser seg Til Rana Blad begrunnet daglig leder Stein Kyrre Ulstad deres nominasjon til prisen med at de fra første dag har hatt service, kunnskap og kvalitet som rettesnor. Han trekker fram de åtte faste ansatte og ekstrahjelper som alle sammen er interessert i jobben sin og derfor også gjør en flott jobb. Internett er en utfordring for lokale butikker, men serviceprisvinneren er ikke redd for det. Mange ønsker service og veiledning, men ingen vil betale mer for varene av den grunn. Pris er en viktig faktor som både vi og kundene følger med på, men det er greit, vi må bare tilpasse oss etter det, sier årets serviceprisvinner. 11

7 Dette kan vi være stolte av Etter 4 år med vellykkede arrangement, var den store utfordringen i år; greier vi å «toppe», greier vi å overgå deltakernes forventninger. Min egen vurdering og alle tilbakemeldingene jeg har fått bekreftet dette; topp arrangert, topp konferansier, topp mat, topp musikk (spesielt bluesen) og verdige vinnere. Da får vi bære over med at kortterminalene ikke virket akkurat da øl- og vinsuget var størst. Gratulerer Rana med et arrangement som jeg tror ingen andre har. En del av de tilreisende deltakerne som jeg snakket med, kunne bekrefte at dette har de ikke erfart før: nemlig at en hel regions næringsliv samles på tvers av bransjer og konkurranse for å feire seg selv. Dette kan vi være stolt av. Det har etter hvert blitt prestisje i å bli nominert og vinne priser i forbindelse med. Gallaria. Dette løfter nivået og gjør næringslivet dyktigere. Det har også medført at styret i RNF har en vanskelig jobb når styret ønsker enstemmige beslutninger om vinnerne. Årets nyskaper skal gå til en bedrift som har utmerket seg innenfor innovasjon/nyskapning. Det er ikke alltid at det er bedrifter som i løpet av året har funnet på et helt nytt produkt eller en helt ny tjeneste. Da velger vi å se på aktører som tar høy risiko eller utvikler ny tekno - logi. I år pekte Helgeland Off shore seg tidlig ut som topp 3 kandidat og gikk til slutt av med seieren. Årets bedrift er en hedersbevisning til en bedrift som over tid har utmerket seg spesielt. Etter flere år å ha markert seg med realisering av spennende prosjekt og stor pågangsvilje, var det HHO sin tur å få trofeet. Gratulerer til vinnerne, næringslivet i Rana og ikke minst; igjen takk til Bransjegruppe Markedsføring og Kommunikasjon, med Anita i spissen, som har gjort jobben! Stig Frammarsvik styreleder Årets nyskaper satser på lasersveiseteknologi Årets bedrift Prisen under Gallaria var veldig hyggelig. Kåringen som Årets nyskaper 2011 opplever vi som en stor anerkjennelse av den jobben vi har gjort så langt. Men samtidig skjønner vi jo at det legger et ekstra press på oss om å leve opp til forventingene, sier daglig leder Merete Karsen i Helgeland Offshore. Nominerte til nyskaperprisen var Arena Bygg, NO 3 og Helgeland Off - shore, og det var altså sistnevnte som fikk prisen. Flytter inn i mars Helgeland Offshore er under oppbygging som spesialbedrift for høykvalitets påleggssveising. Moderne produksjonsteknologi og høy kompetanse skal vektlegges. I løpet av mars vil bedriften flytte inn i nye og moderne verkstedlokaler inne på havneområdet til Mo Industripark. Vi har hatt veldig god dialog med industriparken fra første stund. Lokaler og uteareal er perfekt. Vi har også fått opsjon på utvidelse av både verksted og kontorer ved behov. I starten er vi tre personer, men i løpet av en femårsperiode ser vi for oss en bedrift med om lag 10 ansatte, sier Karlsen. Slitasjebeskyttelse Påleggssveis betyr at bedriften legger en beskyttende legering utenpå komponenter som utsettes for ekstra stor slitasje. Som de første i Norge tar bedriften i bruk laserteknologi til jobben. Dermed kan jobben gjøres tre fire ganger raskere enn vanlig sveising. Samtidig får man en sterkere kvalitet som gir lengre levetid på utstyret. Bedriften retter seg først og fremst mot framtidas olje- og gassmarked i nord. Men også bergverk og annen landbasert industri vil utgjøre selskapets marked. Jobbene betinger avansert teknologi med datastyrte roboter. Derfor kan vi ikke jobbe ute i felt. Komponentene må inn til oss for påleggssveising. Vi ønsker å bygge videre på den brede kompetansen som allerede er på Helgeland, gjennom å tilføre regionen ny teknologi som kan åpne for mange nye synergier, sier Merete Karlsen. Høy kompetanse Prosessen er svært high tech med meget høy presisjon. Derfor er det nødvendig å hente kompetanse i utlandet. Produksjonsleder og lasertekniker i Helgeland Offshore har vært i Frankrike for å få opplæring i avansert lasersveiseteknologi. Dette har utvilsomt vært det beste undervisningsopplegget vi kunne fått på kort tid, forteller driftsansvarlig Tor Vidar Skar. Vi har fått et skreddersydd opplegg og blitt fantastisk godt mottatt, legger lasertekniker Tor Johan Magnussen til. De to er imponert over mulighetene som ligger i den nye teknologien de tar med seg hjem til Mo i Rana. Årets nyskaper HHO: Styreleder i Rana Næringsforening Stig Frammarsvik delte ut prisen til HHO Holding og mente at hvis Hallvar Henning selv hadde vært tilstedet, ville han sagt at det var på tide. Juryen om Helgeland Offshore Helgeland Offshore er den første bedriften i Norge som tar i bruk ny laserteknologi på spesialsveising. Laserteknologien er 3 4 ganger rask - ere enn vanlig sveising, og gir sterkere kvalitet og lengre levetid på utstyr. Teknologien åpner for nye bruksmulig - heter og har en mer miljøvennlig profil enn tradisjonell sveising. Helgeland Offshore har et stort markedspoten - sial, er moderne, miljøvennlig og fremtidsretta. Rana får med denne etableringen nye og spennende kompetanse - arbeidsplasser NYSKAPER: Helgeland Offshore ble Årets nyskaper. Tor Vidar Skar og Tor Johan Magnussen tok imot prisen. HHO Holding ble Årets bedrift HHO Holding er et av landsdelens største selskap på næringseiendommer. For snart to år siden åpnet de flaggskipet Byporten. Nå planlegger selskapet både utvidelse av Byporten og et nytt hotell på 15 etasjer ved sjøkanten. Ikke rart at de under Gallaria ble kåret til Årets bedrift De andre nominerte til Årets Bedrift var Rana Gruber og Kunnskapsparken Helgeland. Men juryen valgte altså HHO Holding, som for tredje år på rad var nominert til årets bedrift. Familieeid Konsernet HHO Holding startet som Halvar Henning Olsen sitt enkeltmannsforetak tidlig på 80-tallet. Salg av byggevarer til byggvareforhandlere utgjorde forretningsidéen, men Halvars enkeltmannsforetak ble utviklet videre til entreprenør - firma innen bygg. Med kjøpet av Havnesenteret startet Olsen-familien med eiendomsutvikling. Administrasjon Etter en omfattende ombygging av det tidligere salgslaget er Havnesenteret et bygg der folk i dag trener, kjøper sportsutstyr og har kontor. Friskhuset og Sporten Havna er sentrale leietakere, og det er her HHO Holding sin administrasjon holder til. Landemerke Datterselskapet STIK Eiendom AS ble etablert i Gjennom en krevende, men svært god prosess, utviklet konsernet nye lokaler til Statens Innkrevningssentral. Bygget er blitt et kjent landemerke i strandsonen på Mo. Postterminal Da Posten Norge hadde behov for nytt terminalbygg på Mo var HHO Holding løsningsorientert og vant også denne anbudsrunden. I samme område bygger HHO Holding nytt bygg for Brødrene Dahl. Byporten I 2009, midt i finanskrisen, startet HHO Holding opp to nye prosjekter; Byporten og Snekkerfabrikken Eiendom. Byporten åpnet dørene i april 2010 og har siden ført til at Helgelendinger nå kommer til Mo for å handle på Hennes & Maurits, Home & Cottage og Jula. Mo er blitt enda mer attraktivt som handelssentrum og week - end destinasjon. Sentrumsaksen I 2010 kjøpte HHO Holding eiendommen som huser Brødrene Dahls rørleggerbutikk og lager. Her rett ved Byporten vil Claes Olsson og Extraleker åpner sine butikker i juni I løpet av 25 år har HHO Holding konsernet utviklet en eiendomsmasse på kvm i sentrum av Rana. Det familieeide konsernet har en omsetning på 150 mill kroner og 100 ansatte. Men det stopper ikke der, gjennom 30 hel- og deleide selskap har eierne stadig nye utviklingsprosjekter på gang. Juryen om Årets Bedrift Eiendomselskapet HHO Holding viser gjennom flere store nyetabler - inger at de er opptatt av å utvikle Rana. De ansatte i bedriften utvikler gode ideer som gjør at HHO Holding er med på å skape nye arbeidsplasser i lokalmiljøet, år etter år. Med etableringen av Byporten var eiendomsselskapet med på å løfte Rana til et attraktivt handelssentrum på Helgeland. Vi gleder oss til fortsettelsen

8 Unike og fargerike Nominerte beste logo Beste logo LUER: Mange flotte mønster og farger å velge i både for barn, han og henne. NO 3: En ny restaurant i Mo i Rana som vil at gjestene skal nyte den gode matopplevelsen, god service og flotte lokaler. Juryens begrunnelse En stram og tydelig logo som skiller seg fra konkurrentene, er lett gjenkjennelig og tar seg godt ut på ulike flater. Fargebruken er dempet og valgt med omhu. Logoen skaper positive forventninger hos en kvalitetsbevisst målgruppe. PRODUKTER: Mobilvesker og ølholdere i mange forskjellige design er enn del av vareutvalget. BLI SETT: Reflekshjerte er også et fargerikt produkt fra Balubas. BESTE LOGO: Navn, symbol, farger og typografi spiller sammen i en lekende og glad logo. ENESTE ANSATT: Bente Fagerthun er eier, designer, syerske, markedsansvarlig og eneste ansatt i Balubas. Alle foto: Bjørn Leirvik. PANNEBÅND: Flotte farger preger produktene fra Balubas. Juryens begrunnelse Logoen spiller godt sammen med andre identitetselementer som navn, symbol, farger og typografi. Den kler produktene og er lett gjenkjennelig. Logoen er sjarmerende, tydelig, appellerer til målgruppen og lokker frem godfølelsen og smilet! Et lite firma som lager unike luer, pannebånd, ølholdere og mobilholdere. Gründeren har det foreløpig bare som en fritidssyssel, men den store drømmen er å leve av bedriften sin. Neste skritt på veien er å designe sitt eget stoff. Gjerne med logoelementer i stoffet. Det er ekstra artig at det er et lite firma som mitt som vinner denne gjeve prisen for beste logo. Det betyr at flere oppdager meg, det gir flere treff på hjemmesiden og det gir ekstra inspirasjon til å stå på videre og nå de langsiktige målsettingene mine, forteller eier, designer, syerske, markedsansvarlig og eneste ansatt i Balubas, Bente Fagerthun. Kald drikke, varme hender Det startet med en idé om at festivaler i Nord-Norge ofte kan være en kald opplevelse for hendene, når det drikkes kald øl. Den berømmelige ulla holder som kjent på varmen, dermed designet Fagerthun en ølholder i ull som halvliteren kan puttes ned i, med en snor til å ha omkring halsen. Hvis det slår til og været likevel blir bra, holder den samme ulla innholdet kaldt. Det smarte er altså at hendene holder seg varme og drikken kald. Derfra var veien kort til mobilholdere i samme type stoff og design. Ideen til mobilholdere kom av seg selv, hvis det er noe folk trenger er det beskyttelse av mobilen sin og noen av oss trenger gjerne en snor, slik at vi lettere vet hvor den er når vi trenger den, smiler Fagerthun. Flere produkter Balubas har besøkt musikk og kulturfestivaler i landsdelen i flere år og festivalene har vært inspirasjon til å utvide sortimentet til å inneholde luer og pannebånd. Produktene er veldig populære nettopp fordi de er fargerike og skiller seg ut i mengden. Bente Fagerthun har klare målsettinger med sin bedrift, derfor er det viktig å være proff fra første dag. Jeg ønsker å være seriøs fra starten og bli oppfattet profesjonell. Det er viktig med et navn som fenger og en logo er som er leken og fin og kan brukes begge veier på hvert produkt, forteller Fagerthun. Begrunnelsen fra juryen var for det første at logoen spiller godt sammen med andre identitetselementer som navn, symbol, farger og typografi. Dessuten kler den produktene og er lett gjenkjennelig. Logoen er sjarmerende, tydelig, appellerer til målgruppen og lokker frem godfølelsen og smilet. Neste skritt for gründeren er å designe sitt eget stoff og hun jobber allerede med et uttrykk der logoen er med i mønsteret. Hun får hjelp fra folk i nettverket sitt, men har liten tid til å gjøre så mye ut av bedriften som hun ønsker. Drømmen er å kunne ansette både seg selv og andre og satse fullt ut. Dette er drømmejobben min, ikke bare å sy, men ha min egen bedrift som jeg kan utvikle på egenhånd og ta egne valg. Jeg har foreløpig ingen lån og har bare investert mine lommepenger, men håper å ha Balubas som mitt levebrød på sikt. SPIREN DESIGN: Et designbyrå som har redesignet sin egen logo og ble også nominert til beste logo. Juryens begrunnelse Logoen er enkel, tydelig og stram samtidig som den er leken og frisk og rommer mye symbolikk. Den er lett å huske. Symbolet forsterker verdiene og firmanavnet på en god måte. Fargen passer godt til medarbeiderne: Her kommer vi! 14 15

9 Sosial, engasjert og smart. Glad i mennesker og lever livet. Men det var en venninnes brå død som gjorde henne til næringslivsleder på nytt. SWIFT: Sissel Granmo og damene i Swift 16. mai Det var like før de fikk andreplass i Talentiaden på NRK. AKTIV: Sissel har alltid spilt revy og vært med på mange kjente oppsettinger. MUSIKK: Sissel elsker musikk, men er også nervøs for å stå på scenen. Arbeidskraft, kløkt og kunnskap i et langt arbeidsliv. En forretningskvinne med hjerte for alle. Og omsorg for hender, føtter, kropp og sjel til alle ranværinger som unner seg litt velvære. Hun har drevet i handelsnæringen i Rana siden 1972, både som ansatt og leder. Men det var tragiske omstendigheter som gjorde at hun i dag er eier av Clinique 82. Evy Sundsfjord som startet Clinique 82 var en god venninne og veldig, veldig snill. Det var en tragedie å miste Evy, men desto viktigere å ta vare på salongen og de ansatte, sier Sissel Granmo. Det var tøft. Det var vanskelig, men slik er livet, det får vi ikke gjort noe med. Fra Else Nilsen til Clinique 82 Det var i 2006 Sissel Granmo kjøpte bedriften, men ti år før troppet hun opp på kontoret til daværende eier og sa: Snille Evy, du trenger en sterk dame i lag med deg. Jeg synes du skal ansette meg. Og ansatt ble hun. De to kvinnene jobbet veldig bra sammen. De utfylte hverandre. Sissel beviste at hun kunne bidra til å få resultater. Dermed var fast ansettelse et faktum, etter en tid i vikariat. Å overta selskapet når omstendighetene ble som de ble, skremte ikke Sissel. Hun er ikke den redde typen. Hun er den sterke. Men hun vet også at uten de gode samarbeidspartnere som hun hadde i arbeidsstokken, ville den lærerike og heftige reisen, vært umulig. Hennes egen reise startet utrolig nok i det samme selskapet som hun nå er majoritetseier i. For det var nemlig i Else Nilsens parfymeri i Kvartal 48 Sissel fikk sin første kunnskap om å drive butikk. Hun fikk tilbud om å overta bedriften i 1982, da eieren skulle pensjonere seg. Sissel takket nei, men 24 år senere var tiden inne og i år feirer hun bedriftens 30 års jubileum. Hun føler seg heldig. Hun har et en mann, en datter, svigersønn og to barnebarn, bedriften sin, hytte på Røssvatnet, et sosialt liv og ikke minst; musikken. Men det var en tid da hun følte hun mistet alt. Butikken «Stallen», var en butikk med alt fra godteri til interiør, form og farge. Den eksisterte i to og et halvt år. Og mot slutten jobbet hun parallelt i Skonsengs bokhandel for å få endende til å møtes. Konkurs var aldri aktuelt. Gjelda skulle betales. Barnelærdommen var sterk: Det du har lånt, skal du betale tilbake. Og det gjorde hun. Men det tok tid. Musikken redda Sissel har flere talenter enn å være dyktig foretningskvinne. Hun er også kjent for å være syngende. Det var musikken som reddet henne økonomisk etter at Stallen viste seg å tappe henne for penger. Hun har drevet med revy i mange år, men er aller mest kjent for en av damene i gruppa Swift. Og for å kapre en andreplass i Dan Børges Talentiaden i «Det er sterke damer som har meninger jeg vil bruke fritiden min på. Damer som jeg kan bryne meg på, for jeg er ikke god på å snakke om uinteressante ting. Jeg er veldig bevisst på hva og hvem jeg bruker tiden min på.» Jeg kan love deg, vi fikk pengepremien vår og hadde det skitskøy. Vi avslutta med en bedre middag på Meyergården etter vi kom hjem og dermed var gruppa oppløst. Sissel Granmo ler ikke, hun flirer. Det er klart, vi hadde jo ikke tid til å fortsette. Vi hadde full jobb alle sammen og det er krevende å holde et høyt nivå. Men artig. Herregud. Det var selvfølgelig Sissel som meldte dem på. Hun er tilsynelatende målbevisst og har kontroll på det meste hun gjør. Hun var ikke nervøs for at de ikke skulle gå videre. Det var hun sikker på. Og hun drømte om å nå helt til topps. Men nervøs på scenen er hun. På opptaket til NRK hadde hun en fot som bare dirra helt av seg selv. Den ville ikke stoppe. Og det hørtes jo i mikrofonene. Med andre ord ikke kontroll. Paradoksalt nok, liker jeg ikke å stå på scenen, men jeg liker musikk. Nei, å stå på scenen har jeg alltid hatt et ambivalent forhold til. Jeg er faktisk sjenert. Ja, jeg vet mange ikke vil tro det. Men jeg er det. Jeg er åpenhjertig og jeg har profilert meg både her SISSEL GRANMO og der, men jeg liker det egentlig ikke. Det er i alle fall veldig dobbelt for meg. Men jeg lever livet. Og da har jeg ikke noe valg. Noen ganger tenker jeg at jeg ikke burde tatt sånn plass. Jeg angrer ikke, men spør meg selv om hvorfor jeg for eksempel måtte synge så høyt. Men jeg vet med meg selv at jeg bare må det. Akkurat da, måtte jeg det. Men jeg tror mange synes jeg burde roe litt ned nå, trekke meg tilbake. De tenker at: «er det ikke nok med hun der nå». Jeg er en sterk type som noen synes det er vanskelig å forholde seg til, men det takler jeg. Jeg tåler en støyt. Ny fliring. Sånn er Sissel Granmo. Hun bretter opp armene og står på. Etter tre års drift som eier av Clinique 82, møtte hun den berømte lettveggen. Ryggen streiket og hun innså at hun måtte roe ned. Også duracellkaniner må lades. Hun ble bra igjen, etter at hun innså at alle har en grense. Selv om hun er tøffere enn de fleste og liker tøffe utfordringer. Hun har alltid jobbet i mannsdominert miljø og tror hun har lært mye der. Menn er fantastiske og jeg er blitt robust av å jobbe med menn. Og jeg tror jeg får respekt fra menn. Men også damer. Ikke minst sterke damer. Og det er sterke damer som har meninger jeg vil bruke fritiden min på. Damer som jeg kan bryne meg på, for jeg er ikke god på å snakke om uinteressante ting. Jeg er veldig bevisst på hva og hvem jeg bruker tiden min på. De som kjenner henne godt, kaller henne raus. Raus med folk, raus med tid og ikke minst raus mot livet. Tydelig. Glad. Sta. Sterk. Smart. Og hardarbeidende. En hardarbeidende livsnyter. For hun kan leve livet og gir av seg selv hele tiden. STRÅLER: Sissel Granmo og resten av Clinique 82 gjør andre fine til fest, men stråler bra selv også. Sissel er pyntet og klar for årets Gallaria. FLICKAN I HAVANNA: Sissel har vært med på flere revyer i sitt liv, blant annet «Men alltid musikk» og «Flickan i Havanna». REVY: Randi Erlandsen og Sissel Granmo sammen med selveste Evert Taube

10 VEKSTHUSET verker etter å vokse Aasmund Reitan Hegglid, Tibe T: Hovedansvarlig for web: KRITERIER WEB: Er hjemmesiden god å navigere i og har bra design? Nyskapende og smarte løsninger som gjør det enkelt, oversiktlig og lettfattelig for brukeren, vurderes også. «Gode kommunikatører spør alltid først om hva som er målet og hvilke målgrupper som skal nås, der - etter velges kanal.» GEIR BAKKEVOLL Best på KRITERIER: Geir Bakkevoll er juryleder og har hoved - ansvaret for kategorien publikasjon. Veksthuset skal bli et faglig fellesskap for både Mo og Helgeland og leverer kommunikasjonstjenester til Nord-Norge, ja, hele Norge, sier Pia Olsen i Polarfakta. Hun ser bort på Elin Rønning i Mye i Media som er en av leie - takerne som har signert kontrakt i det nye kontorfellesskapet. De koster opp de siste oppussingsrestene i februar og flytter inn med sine 7 ansatte. Ja, det skal vi få til! Vi skal skape et kontorfellesskap for marked, media og kommunikasjonsbedrifter fordi vi skal lære av hverandre og gi kundene et best mulig tilbud. Det skjer så mye i bransjen at det nytter ikke å sitte alene på hver sin haug. Da er det i alle fall vanskeligere å henge med i de raske endringene i bransjen med stadig nye medieplattformer og sosiale medier i utvikling, mener Elin Rønning i Mye i Media. Høye ambisjoner Og ambisjonene er det ikke noe i veien med. Samarbeidspartnerne tenker seg en vinn-vinn situasjon der bedriftene som er leietakere lærer av hverandre og utvikler seg faglig og at dette i neste runde kommer kundene til gode. Og da tenker de slett ikke bare på markedet i Rana. Vi har kunder over hele landet allerede og et godt fotfeste i Bodø og på Helgeland sier Polarfaktas Pia Olsen, men målet er å bli et kompetansehus for hele Nord- Norge, og Norge. De viser til utviklingen i regionen bare de siste fem årene med større bevissthet om kommunikasjonsfaget. Noe av æren gir de Gallaria, men det er flere ting som har virket sammen, tror de. Research Det nye kontorfellesskapet skal hete Veksthuset. Bygget ligger på Mosjæran og er eid av HHO hold - ing. Det har vært en lang prosess, der de blant annet har fått støtte fra Innovasjon Norge for å se på liknende prosjekter i andre deler av landet, for å hente kunnskap og erfaringer. De har også gjennomført en markedsundersøkelse for å sjekke interessen for å leie seg inn i kontorfellesskapet, men også for å høre hvordan kjøpere av kommunikasjonstjenester ser på at samme type tjenester samles under ett tak. Markedet syntes det var interessant med en samlokalisering av kommunikasjonstjenester og undersøkelsen konkluderer med at hvis Veksthuset tilbyr gode tjenester til konkurransedyktige priser, kan konseptet bli attraktivt for en god del bedrifter på Helgeland. En av grunnene er at markedet setter pris på lokal tilhørighet og kunnskap om lokalt næringsliv, forteller Olsen. Man må ikke samarbeide på Vekst huset, men det er mulig. Det er også mulig å få større og mer utfordrende oppdrag, mener Rønning og Olsen. Dette er noe av erfaringene forprosjektet har vist. Interiørkonsulenter som før felles etablering var nervøse for konkurranse, fikk flere og større oppdrag, forklarer samarbeidspartnerne. Ikke ferdigtenkt Primus motor for etableringen av Veksthuset har vært Pia Olsen i Polarfakta og Elin Rønning i Mye i Media. De har tenkt mye, men de ønsker ikke å være ferdigtenkte. De ønsker at veien skal bli til mens de går den, sammen med mange andre dyktige mennesker. Alle som ønsker å være en del av noe større, og gjøre kreative oppgaver sammen med andre, er velkommen i Veksthuset, foreller Rønning. Vi skal ha felles lunsjer, fredagspils og skape et miljø på jobben, det vet vi. Men ut over det, er det åpent, fortsetter hun. Hvis man bare tørr å være åpen, så tjener alle parter på å samarbeide, mener Rønning. Fred Pedersen, Norsk Designråd: Hovedansvarlig for logo: KRITERIER LOGO: Illustrerer og forsterker logoen bedriftens virksomhetsområde og verdier på en god måte, og hvor sterk identitet og egenart har logoen? Stein Simonsen, McCann: Hovedansvarlig for annonser: KRITERIER ANNONSER: Har annonsen en bærende idé som skaper oppmerksomhet og engasjerer? Er budskapet forståelig og treffer målgruppen? Design, foto og/eller illustrasjon, vurderes sammen med språklige virkemidler som får fram en god historie. Bedrifter i Mo i Rana og på Helgeland har mulighet til å kommunisere tydeligere og bedre enn de fleste byer i Nord-Norge, takket være Gallaria, mener juryleder Geir Bakkevoll i Apeland Informasjon. Gallaria er en regional versjon av reklamekonkurransen Gullfisken og er forhåpentligvis en motivasjonsfaktor for næringslivet. Det er tre nominerte i hver kategori som får en begrunnelse på hvorfor de har blitt nominert. Dette gir faglig påfyll, forhåpentlig også til de som ikke når helt til topps, mener Geir Bakkevoll. Modige valg Jurylederen filosoferer over at den jevne nordmann ikke vil skille seg ut, eller bli lagt merke til. En bedrift som skal oppnå suksess må derimot bli den foretrukne leverandør, og da må den skille seg ut. Ingen vil bli fjerde best. For å bli best, må kommunikasjonen være uredd. i nord Kjennetegnet for alle vinnere av Gallaria 2011 er at de har tydelig kommunikasjon og at de har tatt modige valg. Først har de valgt bort mye, det er halve jobben. Deretter har de valgt et konsept, slik at de skiller seg fra mengden. Nokså unorskt ber de om å bli sett, forklarer Bakkevoll. Dessuten har alle hatt en ferdig tenkt idé og jobbet strategisk med målgruppene. Han viser til vinneren av årets publikasjon som ikke har utløst mer salg, men valgt et tiltak og en kanal som har gitt effekt på akkurat det den skal: Nemlig sørge for færre underernærte eldre. Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland har laget en publikasjon som har vært så effektivt at helse - direktoratet har snappet den opp og vurderer å gjøre den tilgjengelig for alle landets kommuner. Metodejobb Juryen består av fire personer fra hver sine felter innenfor kommunikasjonsfaget. Hver har hatt hovedan - svaret for sitt spesialfelt og valgt ut seks kandidater. Deretter har de i fellesskap blitt enige om de tre nominerte. Juryleder har ledet og koordinert arbeidet og synes de har jobbet godt sammen og ikke minst vært veldig samstemte. Kriteriene for hver pris er lagt til grunn av Rana Næringsforening. Jeg vil gi ros til Rana Næringsforening som har presisert kriteriene for prisene på en god måte. Dette er gode, relevante kriterier for å fremme god kommunikasjon, mener Bakkevoll. Juryleder Geir Bakkevoll har bakgrunn fra pr- og kommunikasjons - siden og hovedansvaret for prisen «publikasjon». Han jobber til daglig i Apeland Informasjon som har spesialisert seg på omdømmebygging. Stein Simonsen er tekstforfatter og kreativ ansvarlig i reklamebyrået McCann og har jobbet i mange år med kjente merkevarer og vunnet flere reklamekonkurranser. Sist, men ikke minst er han ranværing og har vært lederen for kategorien beste annonse/annonsekampanje. Fred Pedersen er ansatt i Norsk Designbyrå og jobber for å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv og har dermed høy kompetanse til å finne fram til beste logo. Aasmund Reitan Hegglid er en prisbelønnet Art Director i Tibe T reklamebyrå i Trond- heim og jobber både med regionale og nasjonale merkevarer, spesielt innenfor webdesign. Gode kommunikatører spør alltid først om hva som er målet og hvilke målgrupper som skal nås, deretter velges kanal. Typisk for oss som jobber i byrå er at vi opplever at kundene alle - rede har bestemt tiltaket når de henvender seg til oss, uten å ønske å jobbe med målsettingen, forteller Bakkevoll. Endrer og flytter grenser Jeg er overbevist om at Gallaria, og jobben som har vært gjort de siste årene, gjør at det blir større fokus på kommu - nikasjon og markedsføring. Riktig og målrettet kommunikasjon kan aldri få for mye oppmerksomhet. Kommunikasjon er til for å endre noe og flytte grenser. Kommunikasjon er ikke til for kommunikasjonens skyld og heder og ære i seg selv er ikke viktig. Det er effekten av tiltakene som er viktig. Og det tror jeg vinnerne merker og det merker også de som ikke vant dette året. De lærer noe som de kan ta med seg. At man må tørre å ta modige valg, tenke målopp nåelse og målgrupper. Det er derfor dere lykkes. Det er derfor nivået er godt, ikke minst i nord-norsk målestokk, avslutter nordlending og juryleder Geir Bakkevoll. VEKSTHUSET: Pia Olsen i Polarfakta og Elin Rønning i Mye i Media er arkitektene bak Veksthuset, et kontorfellesskap for marked, media og kommunikasjonsbedrifter. Allerede i februar åpner de dørene

11 Drivkraft for vekst på Helgeland Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Dette gjelder ikke bare innenfor tradisjonell bankdrift, men også på en rekke andre områder som er til nytte eller glede for folk bosatt på Helgeland. Dette er også en av grunnene til at vi gjennom mange år har vært hovedsamarbeidspartner for Gallaria. Gjennom dette arrangementet setter Rana Næringsforening fokus på markedsføring og kommunikasjon. Det hele settes inn i en ramme som bidrar til positiv fokus på et kompetanseområde som er en av flere suksessfaktorer for at man skal lykkes som næringsdrivende. I tillegg til flere ulike prisutdelinger arrangeres det på dagen en faglig konferanse som trekker flere hundre interesserte til Kinoteatret. Dette betyr konstruktivt fokus og faglig påfyll til det lokale næringslivet noe som vi ønsker å bidra til å realisere. Vi gratulerer Rana Næringsforening med et meget vellykket Gallaria og håper at årets arrangement har bidratt til økt inspirasjon for mange. HELGELAND SPAREBANK, MARKED FOTO: KENT-ERIK SJURSEN - SJURSENDESIGN.NO - EN KOMPLETT LOKALBANK 20 21

12 PROFILER WEBSIDER PUBLIKASJONER VeT Du HvA DiN UnGdOm GjØr I HeLgEnE? MATEN E GOD DEN, DET E KJE DA.. Dersom man utsetter debutalderen fra 15 til 18 år, vil det utgjøre en halvering av alkoholforbruket i voksen alder. w.spirenett..no Underernæring i sykehjem og hjemmetjeneste - en praktisk veileder VI GRATULERER! Alle de nominerte, og alle prisvinnerne! Spiren Design og Foto AS utviklet i 2011 i overkant av 15 profiler, 10 websider, 15 publikasjoner og hjalp over 50 kunder med utvikling av annonser og annet profilmateriell. Har du et prosjekt du ønsker å sette ut i livet i 2012? Kontakt oss i dag for en prat om dine muligheter! post@spirenett.no 22 23

13 Kåret til Årets bedrift under fjorårets i 2010 Gallaria Vi lar oss inspirere i inn og utland og er alltid oppdatert på de siste trender FRISØR Ranenget KIRKEGATA 8, MO I RANA, NILSSON MO AS VARMESENTER GRUBEN Man fre Lørdag Kjell Løkås gir deg faglig veiledning og pris Moderne varmesentral/ varmepumpe oljekjelerstatter MO Man fre Lørdag Søndag BÅSMOEN Man fre Lørdag Søndag Hele næringslivet på Helgeland er avhengig av gode kommunikasjonsløsninger og infrastruktur. Derfor støtter Rana Næringsforening og Kunnskapsparken Helgeland Polarsirkelen lufthavnutvikling nå og i framtida. Gode tilbud! RØRLEGGER VVS BUTIKK Høvlerivn. 10, Vikaleira, 8600 Mo i Rana Tlf Vi støtter lokal idrett og kultur! 24 25

14 SKOSALGET FORTSETTER En mengde sko 30-70% g a d e g Fr Manda Torsdag Lørdag VI HAR FÅTT NY MENY Fr. Nansensgt. 14, Mo i Rana Mange mener at Herøy med sine 2000 øyer, holmer og skjær må være verdens vakreste kommune. Det er ikke uten grunn vi som bor her føler oss privilegerte. Men også du har muligheten, grip den, flytt til Herøy. Her får du trygghet, et behagelig klima en fantastisk natur og et rikt aktivitets og fritidstilbud. Vi har fortsatt attraktive tomter til en fornuftig pris. Enten du er ung eller gammel - du vil oppleve at vi setter stor pris på deg som ny innbygger og nabo. Herøy er i dag en av de største vekstkommunene i Norge i næringslivssammenheng. Her er gode karrieremuligheter i våre suksessbedrifter. Kommunen vil i løpet av 2011 ha tilgang til superraskt fiberbredbånd både til private og bedrifter. Ta med deg din kompetansearbeidsplass og bli med på eventyret. Næringslivet i Herøy og Herøy kommune gleder oss til å samarbeide med deg. Sammen vil vi lykkes. Velkommen! heroyfjerdingen.no - bo.iheroy.no E-post: bo@heroy-no.kommune.no - Tlf Velkommen til et attraktivt Rana Hagen Teleconsult Seløy Herøy Slip og Plastservice Elektro og kjøleteknikk Tlf HERØY BIL & MASKIN AS Tlf Fax Kystboliger AS RANA KOMMUNE tlf Herøy 26 Det gode liv på Herøy Rana kommune har mange dyktige og serviceinnstilte medarbeidere. Kurt Vonheim er en av dem. Kommunen ved nettopp Kurt fikk årets servicepris Det er kommunen stolt av. Om sommeren bygger Kurt kunstgressbaner eller friidrettsbaner. Om vinteren er Kurt daglig leder i Ranas alpinanlegg som eies av Bossmo & Ytteren idrettslag. Slik bidrar Kurt med sin kompetanse året rundt. Ved å arbeide innenfor flere felt bidrar Kurt til god ressursutnyttelse og effektiv drift. Dette gjør at Rana blir et enda bedre sted å bo. Herøy 27

15 Skomakerens barn fikk andreplass i kategorien annonse GALLARIA passer godt for oss Anita Sollie du er kjempeflink! Hilsen Ann Christein, Sissel og Cathrin Nye Nye og og gamle gamle kunder: kunder: Vi er klare for nye oppdrag! Vi er klare for nye oppdrag! Lars Meyers gate 11, 8622 Mo i Rana Fax post@clinique82.no ÅPNINGSTIDER: Mandag Torsdag I Fredag I Lørdag Unn deg en opplevelse du ikke visste du trengte 2012 Velkommen til årets Vinterlysfestival! Mo i Rana februar. Vinterlys festivalen Billettbestilling: Narvesen Grafisk design: Vårens storsatsning Hedda Gabler har premiere 24. april på Hovedscena. Turne i Nordland April/Mai

16 Din lokale miljøbedrift Avfallsmottak Rana: Koksverkstomta Vefsn: Skotsmyra Alstahaug: Strendene Avfallsløsninger for bedrifter og private Ring oss gjerne for en avfallsprat Utleie av alle typer containere og dunker. Spyling & feilsøking på avløpssystemer. Innsamling av alle typer avfall/farlig avfall. Rengjøring og kontroll av olje- og bensintanker. Du kan også besøke oss på Havnesenteret, Toraneskaia Tlf: Rana Veterinærkontor Vi gleder oss stort over å være nominert til serviceprisen Mandag til fredag Timeavtaler hver dag etter Mandag og tirsdag Veterinærene Ragnhild Arnesen, Lene Rasmussen og Reidar Fjorden Assistent Ann-Solveig Stien Vinner av årets nyskaper Gallaria 2010 SafeBox Systems AS Mellomvika 1 NO 8622 Mo i Rana Telefon: Telefax: Support: kundeservice@digitalbankboks.no Bernhard Olsen AS 8607 Mo i Rana Telefon RANA GRUBER GROUP Rana Gruber AS Gullsmedvik 8622 Mo i Rana Gruben Blikk AS, Mellomvika 51 A, 8622 Mo i Rana Telefon: Fax: Sikterigata MO I RANA TLF: FAX: Postboks 500 Vika 8601 Mo i Rana Tlf: Mobil: Mo i Rana Tlf Fax Halvor Heyerdalsvei Mo i Rana Tlf Lekehjørnet Mo AS O.T Olsensgate 1 Mosenteret 8622 Mo i Rana Tlf: Fax: Din faghandel på bunadsmateriell og ferdige bunader. Gratulerer med Jernbanegata 22, 8622 Mo i Rana Tlf VVS salg installasjon service Mo i Rana Havn KF Box 185 N-8601 Mo i Rana, Norway Phone Fax havna@rana.kommune.no Adresse: Postboks Mo i Rana Telefon: Telefaks: BRØDRENE DAHL Søndre gt. 2, Mo Tlf Fax Balubas lager kvalitetsprodukter med personlighet der varemerket er gode farger og originale mønster

17 Årets Rana-ambassadør GLAD VINNER: Sissel Venes ble Årets Rana-ambassadør. Hun takker venner og familie for å ha nådd så langt som hun har gjort. Her sammen med prisutdeler Anne Kat. Hærland og ordfører Kai Henriksen. på roser Bortsett fra noen sommerjobber som ung, har Sissel Venes aldri drevet med noe annet enn dans. Etter knallhard jobbing og nær støtte fra familie og venner har Sissel ikke bare fått oppfylt sin egen dansedrøm, men også mange andres. Årets Rana-ambassadør har satt Mo i Rana på kartet i mange år. Å høre Sissel fortelle om sin karriere minner mye om en solskinnshistorie de fleste av oss kan misunne. Selv om det ligger mye intens jobbing bak, er det dette hun brenner for. Hun går fullt og helt opp i det hun gjør, og det gir gode resul tater. Da Sissel vokste opp fantes det ingen danseskole i Mo i Rana, men det var et veldig aktivt turnmiljø i byen. Allerede som 9 åring var hun en aktiv konkurranseturner. Dette holdt hun på med i seks år, men så skjedde det en forandring. I forbindelse med en samling jeg var på i turn var det lagt inn et ballettinnslag. Dette fasinerte meg veldig og ga mersmak. Selv om det var litt seint å begynne med ballett som femtenåring var jeg godt trent og greide lett å pense inn på dansen, forteller Sissel. Året etter dro hun til London for å satse på dans, men å komme inn på en ballettskole uten noe særlig erfar ing var ikke lett. En jente i London hjalp henne i kontakt med to ballettskoler. Jeg fikk svar fra den ene at jeg kunne komme ett semester for å se hvordan det gikk, sier hun. Sissel ble halvannet år. Godt skolert kom hun etter hvert inn på det som den gang het Statens balletthøgskole i Oslo. For å gå pedagog - linjen måtte hun fullføre videre - gående først og slik ble det. Hjemmekjær Den hjemmekjære ranværingen flyttet tilbake til Mo i 1987 og begynte å bygge egnede danselokaler. I fjor hadde Tip Toe 25-års jubileum og feiret samtidig utbygging av et nytt dansestudio vegg i vegg. Dette har åpnet opp for flere timer og et bredere tilbud. Tip Toe kan skilte med å ha utdannet 12 ballerinaer som har fått plass på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), avdeling statens balletthøgskole, som for øvrig bare tar inn 13 elever hvert år. I tillegg har to av hennes elever nylig kommet inn på Den Norske Balletthøyskole. I ballettmiljøet i Norge har Tip Toe et godt renommé. «Å, du kommer fra Tip Toe? Da er du disiplinert» er noe av det de viderekommende elevene til Sissel får høre i dansemiljøene sørpå. Lenge lå Tip Toe på andreplass i Norge for å ha kvalifisert flest dansere til KHIO i Oslo. Målrettet perfeksjonist Venner av Sissel beskriver henne som et petimeter. Hun er svært nøye på ting og har veldig klare retningslinjer. Jeg har mange års erfaring og har prøvet og feilet flere ganger. Jeg er takknemmelig for at de fem som jobber for meg også syns at ting fung erer, sier hun. Man må være allsidig når man skal undervise i en mindre by. På Tip Toe undervises det i mange forskjellige grener som klassisk-, moderne-, jazzballett, og hip hop, stretch og tåspiss. Det interessante med dans er at det hele tiden er et utviklingspotensial. Vi satser på kvalitet og hjelper danserne inn til beinet med sakkyndig veiledning i undervisningen. Vi tenner en gnist. Mange av elevene begynner med en time i uken, så setter de seg mål og ender opp med ti timer i uken. Vi har et veldig godt miljø på Tip Toe, forteller hun. Sissel understreker at det også er utrolig givende å få jobbe med så mange barn. Vi koser oss i lag på trening, og vi har det artig. Den gjensidige opplev elsen taler for seg, sier hun. Henter inspirasjon fra London For å drive med dans på heltid må man i følge Sissel brenne for det, i tillegg til å holde seg i form og være kreativ. Men hvor får hun alle sine ideer fra? Jeg er veldig mye i London og ser forestillingene på verdenskjente Royal Opera House. Der henter jeg mye inspirasjon, forteller hun. Med 500 elever hvert semester er det fulle hus og fulle timeplaner. Hvert år kan ranværingene glede seg over en storslått juleforestilling med små og store ballettdansere. Etter 25 år med høyt engasjement er det en takknemlig vinner som snakker. Godt med anerkjennelse Å få denne prisen er helt vilt og det betyr så utrolig mye. Jeg setter stor pris på å bli sett og finner det veldig verdifullt. Det er godt å vite at andre ser hvor mye jobb som legges ned i dette og at vi får gode resultater. Det føles veldig godt å få en slik anerkjennelse, sier Sissel og legger til: Ingenting av dette hadde vært mulig hvis jeg ikke hadde hatt så mange gode hjelpere. Alle pedagogene jeg har hatt sammen med meg, familien min og vennene mine. Jeg har hatt så mange støttespillere hele veien, stråler den verdige vinneren av årets Rana ambassadør. Sissel har planer om å fortsette som før så lenge det hun gjør er så givende, og ikke minst så gøy.