Saksbehandling og etikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksbehandling og etikk"

Transkript

1 Saksbehandling og etikk Hitra kommune November 2008

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra Hitra kommunes kontrollutvalg i perioden august til november Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon til undersøkelsen. Orkanger, Torbjørn Berglann /s/ oppdragsansvarlig revisor Frode Singstad /s/ prosjektleder - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 3

4 0 Sammendrag Kontrollutvalget i Hitra kommune vedtok i sak 18/2008 at det skulle gjennomføres en forvaltningsrevisjon om etikk og saksbehandling i Hitra kommune. Revisor kom i samråd med Kontrollutvalgets sekretariat til at undersøkelsen skulle begrenses til å gjelde saksbehandlingen ved planavdelingen. Revisor har løst oppdraget ved å belyse to problemstillinger: Problemstilling 1: Er det lagt til rette for god saksbehandling ved planavdelingen i Hitra kommune? Problemstilling 2: Er saksbehandlingen ved planavdelingen i Hitra kommune i tråd med god forvaltningsskikk? Den første problemstillingen danner grunnlag for en undersøkelse av tilretteleggingen for at god saksbehandling skal kunne drives i planavdelingen i Hitra kommune. Bakgrunnen for denne problemstillingen er at noen forhold må være på plass for at forsvarlig saksbehandling skal kunne drives. For å sette det på spissen: Det hjelper ikke at saksbehandleren har aldri så god faglig innsikt, om han får så mange søknader på sitt bord at han aldri klarer å ferdigbehandle dem innen den lovpålagte fristen, eller om han har så mange saker å behandle at tidspresset medfører urimelig stor risiko for feilbehandling eller feil i saksbehandlingen. Den andre problemstillingen retter seg mot kjennskapen til og etterlevelsen av konkrete saksbehandlingsregler og etiske retningslinjer som er relevante for saksbehandlingen. En forvaltningsrevisjon skal være knyttet opp til autoritative vurderingskriterier. Problemstilling 1 er vurdert opp mot politiske vedtak og andre dokumenter fra Hitra kommune, og mot overordnede forvaltningsrettslige prinsipper. Kriteriene for problemstilling 2 er hentet fra forvaltningsloven, plan- og bygningsloven, med forskrifter, og Hitra kommunes etiske retningslinjer. Undersøkelsen baserer seg i hovedsak på intervju med representanter for administrasjonen i Hitra kommune, nærmere bestemt saksbehandlere og ledelse i planavdelingen, kommunalsjef for Teknisk og rådmannen. I tillegg har vi intervjuet representanter for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og innhentet statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA og Fylkesmannen. Hitra kommune er i en presset økonomisk situasjon, og revisor har gjennom undersøkelsen fått inntrykk av at planavdelingen i noen grad bærer preg av dette. Saksbehandlerne fremstiller personellsituasjonen som den største følgen av ressurssituasjonen. Revisor har i denne undersøkelsen ikke hatt oppmerksomhet på personellressurser, men rettet fokus mot andre forhold som kan effektivisere saksbehandlingen og frigjøre ressurser. Når det gjelder tilretteleggingen for god saksbehandling, er hovedinntrykket at denne i hovedsak er forsvarlig, men at det er forbedringspotensial på flere områder. Saksbehandlerne har tilgang til det de trenger av regelverk. De har et saksbehandlingssystem som i all hovedsak fungerer godt, men som trolig kan utnyttes enda bedre for å bidra til en mer effektiv saksbehandling. Avdelingen har lite formelle rutiner å forholde seg til, men revisor har inntrykk av at kollegiet sammen har sikret kontinuitet og en enhetlig linje i saksbehandlingen, blant annet gjennom avdelingens to saksbehandlerforum. Disse foraene er også viktige med tanke på å kvalitetssikre saksbehandlernes arbeid. Ved siden av saksbehandlerforaenene ivaretas kvalitetskontrollen på en forsvarlig måte gjennom plansjefens rolle og gjennom klagesaksbehandling. Revisors inntrykk er at planavdelingen har fungert godt som faglig gruppe, med en god samlet fagkompetanse. Det må likevel bemerkes at de ansatte i for liten grad har anledning til å utvikle sin kompetanse videre gjennom eksterne kurs, seminarer og samlinger. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 4

5 Undersøkelsen har vist at saksbehandlerne på planavdelingen i perioder har måttet håndtere et betydelig arbeidsomfang. Dette skyldes flere forhold. Blant dem er at det vedtas mange reguleringsplaner på Hitra, og at svakheter i kommunikasjonen mellom administrasjonen og politikere medfører at behandlingen av noen reguleringsplaner beslaglegger mye ressurser. Når det gjelder kjennskap til og etterlevelse av saksbehandlingsregler, er hovedinntrykket at saksbehandlingen i all hovedsak er i tråd med god forvaltningsskikk, men at særlig lovgitte frister har blitt overskredet i for stor grad. Alle saksbehandlerne synes å ha god kjennskap til det regelverket de opererer innen, og er i hovedsak i stand til å etterleve det. Unntaket er at de i noen tilfeller har problemer med å overholde de lovgitte fristene for saksbehandlingen. Revisor finner dette beklagelig. Undersøkelsen viser at fagavdelingen i liten grad har satt etiske problemstillinger på en uttalt agenda. Det er ikke gitt noen innføring i de etiske retningslinjene som sådan. Inntrykket er likevel at fagavdelingen har en åpen kultur, og at terskelen for å ta opp også etiske problemer i det daglige er lav. Denne undersøkelsen har også søkt å redegjøre for hvilken betydning kommunens ambisjoner om serviceretting har for saksbehandlingen i planavdelingen. Først og fremst viser resultatene at saksbehandlerne ser service som en viktig del av sin jobb. Men i tillegg viser de at noen saksbehandlere ser service-begrepet og målsettingen om å være en Ja-kommune som en belastning, ved at de opplever at det hindrer dem fra å konsentrere seg om allerede foreliggende saker. Revisor oppfordrer derfor kommunen til å vurdere å skjerme saksbehandlerne i større grad. Videre er inntrykket at service-begrepet og målsettingen om å være en "Ja-kommune kan brukes som argument for å utvikle en for liberal linje i dispensasjonssaker og plansaker. Revisor oppfordrer kommunen til å holde fokus på å drive god og forsvarlig saksbehandling i tråd med statlige føringer. Videre bør målsettingen om å være "Ja-kommune" ses som et grunnlag til å yte god service innenfor disse rammene. Revisor kan ikke gi noen god konklusjon på saksbehandlernes evne til å yte god service som sådan. Dette skyldes først og fremst at service er en vanskelig målbar størrelse med få håndfaste parameter. Med grunnlag i vurderinger og konklusjoner vil revisor anbefale at rådmannen i Hitra kommune: videreutvikler og prioriterer arbeidet med effektiviserende og servicerettete tiltak vurderer å skjerme saksbehandlerne i større grad, for eksempel ved å la dem holde seg borte fra publikumskontakt over kortere perioder for å konsentrere seg om allerede foreliggende saker jobber for å finne en mer effektiv løsning på saksbehandlingen i plansaker, herunder bedre samhandling og kommunikasjon mellom administrasjonen og politikere - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 5

6 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING Bestilling Saksbehandling og etikk Området for undersøkelsen PROBLEMSTILLINGER, AVGRENSNING, REVISJONSKRITERIER OG METODE Avgrensning Problemstillinger Revisjonskriterier Metode ER DET LAGT TIL RETTE FOR GOD SAKSBEHANDLING VED PLANAVDELINGEN I HITRA KOMMUNE? Resultat fra datainnsamling Revisors vurderinger ER SAKSBEHANDLINGEN VED PLANAVDELINGEN I HITRA KOMMUNE I TRÅD MED GOD FORVALTNINGSSKIKK? Resultat fra datainnsamling Revisors vurderinger HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger VEDLEGG Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 6

7 1 Innledning 1.1 Bestilling I "Plan for forvaltningsrevisjon for 2008"(FR-plan), vedtatt av Hitra kommunestyre som sak KS-36/2008, har Kontrollutvalget gitt høyeste prioritet til en forvaltningsrevisjon som skal sette fokus på saksbehandling og etikk i Hitra kommune. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) har på vegne av Kontrollutvalget, i brev datert , bestilt prosjektet gjennomført av Revisjon Midt-Norge IKS. I bestillingen vises det til FR-plan, der det står: Et forvaltningsrevisjonsprosjekt om saksbehandlingen i Hitra kommune vil se på kommunens prosedyrer og rutiner for saksbehandling og myndighetsutøvelse. Viktige innfallsvinkler vil være responstid, saksbehandlingstid, håndtering av habilitetsproblematikk, kvalitetssikring og generell internkontroll i kommunens saksbehandling og myndighetsutøvelse. En forvaltningsrevisjonsundersøkelse knyttet til saksbehandling vil også ha fokus på etikk og oppfølging av kommunens etiske retningslinjer. I KonSeks saksutredning heter det videre at: Saksbehandlingen er en gjennomgripende del av kommunens virksomhet, og grunnlag for all beslutningstaking både på administrativt og politisk nivå. Ryddighet i saksbehandlingen er således avgjørende for å skape tillit til kommunen som beslutningsorgan og myndighetsutøver. Kontrollutvalget har i starten av valgperioden satt fokus på habilitetsmessige forhold i beslutningsprosessene i Hitra kommune, og dette spørsmålet vil også berøres i denne undersøkelsen. Denne undersøkelsen vil om fatte en generell gjennomgang av saksbehandlingsrutinene i kommunen for å sikre at kommunen har en saksbehandling som er etterprøvbar, i henhold til god forvaltningsskikk og som det ikke kan stilles spørsmål ved i ettertid. I det følgende redegjøres for undersøkelsens nærmere innretning. 1.2 Saksbehandling og etikk Vi legger opp til en gjennomgang av kommunens rutiner for saksbehandling, i tråd med prosjektbeskrivelsen i FR-plan. Med saksbehandling mener vi i denne sammenheng alt arbeid i et forvaltningsorgan som fører frem til et vedtak. Dette arbeidet er underlagt en rekke regler, og vi vil undersøke saksbehandlernes kjennskap til, og etterlevelse av, disse reglene. Undersøkelsen vil ha særlig fokus på etiske sider ved saksbehandlingen. All saksbehandling er underlagt et krav om god forvaltningsskikk, og en høy etisk standard er en viktig del av dette. De senere årene har korrupsjon og misligheter i offentlige organisasjoner fått bred medieomtale. Dette har resultert i et massivt fokus på etikk også i kommunesektoren, og flere mer eller mindre konkrete tiltak, deriblant opprettelsen av "Forum for etikk i kommunesektoren" i regi av Kommunaldepartementet og "Kommunesektorens etikkutvalg" i regi av KS. Mange kommuner har vedtatt sine egne etiske retningslinjer, og det har også blitt gjennomført en del forvaltningsrevisjoner knyttet til dette emnet. 1 Resultatet av slike undersøkelser er i all hovedsak at kjennskapen til kommunenes egne etiske retningslinjer er liten, og at det i liten grad er etablert mekanismer for å takle etiske utfordringer, eller forum der slike kan diskuteres. 1 Se blant annet Rapport 05/2007-F "Håndtering av de etiske retningslinjene - hvordan er disse fulgt opp og brukt?" fra Trondheim kommunerevisjon, og forvaltningsrevisjoner gjennomført av Revisjon Midt-Norge for Frøya kommune og Sør- Trøndelag Fylkeskommune i 2007 og Melhus kommune i Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 7

8 Disse resultatene betyr ikke nødvendigvis at det finnes mye klanderverdig fremferd i de aktuelle kommunene, men de gir et signal om at faren for at slik fremferd kunne skje er for stor. Bevissthet rundt etiske problemstillinger, forum for å diskutere slike problemstillinger og mekanismer for å takle problemer når de oppstår er viktige for å minimere risikoen for at etisk klanderverdig fremferd skal finne sted. Hitra kommune vedtok en ny og oppgradert versjon av sine etiske retningslinjer i Denne undersøkelsen har ikke som mål å belyse om disse i alle henseender blir fulgt i Hitra kommune, eller om alle saksbehandlere har inngående kjennskap til retningslinjene. Det viktigste tiltaket for å forebygge etiske problemsituasjoner er å sette fokus på etikk, enten det skjer ved vedtakelse av retningslinjer eller på annen måte, slik at saksbehandlerne får anledning og oppfordring til å tenke gjennom og drøfte etiske problemstillinger. Denne undersøkelsen skal finne svar på om saksbehandlerne føler at etikk er noe de har fokus på i arbeidshverdagen, at de har forum for å diskutere slike problemstillinger for å avklare hvor eventuelle grenser måtte gå - og om de har nødvendige mekanismer for å takle etiske problemer. Dette svaret vil dermed gi en god pekepinn på hvor stor faren er for at etisk klanderverdig fremferd skal finne sted i Hitra kommune. 1.3 Området for undersøkelsen I samråd med KonSek har vi kommet frem til at undersøkelsen, for at den skal la seg gjennomføre med et såpass bredt utgangspunkt, må rette seg mot en bestemt enhet. Noe annet vil gjøre omfanget uhåndterbart under de gjeldende ressursmessige forutsetninger. Når dette er lagt til grunn, skiller planavdelingen seg ut som et naturlig valg. Dette har flere grunner. For det første fattes det mange vedtak i planavdelingen, det vil si at det drives mye saksbehandling der, jf. definisjonen over. For det andre er Hitra kommune en øykommune, preget av nærhet til sjøen, sterke næringsinteresser og mange hytteeiere. I Kommunebildet 2007 Hitra kommune fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3 heter det at det er et stort press på arealene i Hitra kommune, først og fremst i forbindelse med ny fritidsbebyggelse. Det eksisterer dermed store behov for, og ønsker om, å få bygge hus, hytter og næringslokaler, noe som medfører risiko for brudd på gjeldende regler og planer. Dette medfører at mange av de vedtakene planavdelingen fatter kan bli - og i varierende grad også har blitt - emne for debatt i kommunen, og gjenstand for kritikk fra presse, politikere og befolkningen forøvrig. Samtidig medfører beboernes, hytteeiernes og næringsdrivendes tilstedeværelse i kommunen at det stilles store forventninger til de avgjørelsene planavdelingen fatter - ikke bare innhold, men også til saksbehandling, og da særlig på overholdelse av frister. Hitra kommune har et uttalt ønske om å være en Ja kommune med god offentlig service 4. I de etiske retningslinjene heter det at Hitra kommune skal være en serviceorientert, åpen, forutsigbar, og profesjonell kommune. For en slik kommune, som ønsker næringsliv, hytteeiere og nye beboere velkommen, og som har et uttalt mål om å yte god service, er det avgjørende at forutsigbarhet og effektivitet er til stede i saksbehandlingen, slik at søkere får oppfylt sine forventninger til rask og god saksbehandling. Dette betyr at planavdelingen er en utsatt enhet - en enhet det stilles store forventninger til, og dermed en enhet som det må stilles strenge krav til, både hva gjelder regelverksetterlevelse, likebehandling og etisk fremferd. 2 Vedtatt av Hitra kommunestyre den Kommunebilde 2007 : Et grunnlag for diskusjon mellom Hitra kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert november Hitra kommunestyre , KS-141/ Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 8

9 Hitra kommunes administrativ struktur har nylig blitt endret, og i intervju med kommunalsjef for Teknisk kommer det frem at strukturen står overfor ytterligere endringer. På tidspunktet da undersøkelsen ble foretatt var driften inndelt i 4 virksomhetsområder ledet av hver sin kommunalsjef. Virksomhetsområdene er ytterligere inndelt i enheter. Enhet for plan, landbruk og miljø sorterer under Kommunalsjef for teknisk. Rådmann Organisasjonssjef Sentraladm. Oppvekst og kultur Helse og Sosial Teknisk Enhet Enhet Enhet Enhet for plan, landbruk og miljø Enhet Enhet Enhet Drift Enhet Enhet Enhet Figur 1: Organisasjonskart for Hitra kommunes administrasjon. Kartet er utarbeidet av revisor. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 9

10 2 Problemstillinger, avgrensning, revisjonskriterier og metode 2.1 Avgrensning Prosjektet er rettet mot administrasjonen og det arbeidet som gjøres der. Politiske beslutninger og saksbehandling på politisk nivå vil dermed ikke bli vurdert i rapporten. 5 Hitras kommunes etiske retningslinjer inneholder også regler som gjelder for politikere. Etterlevelsen av disse vil ikke bli vurdert så langt de retter seg mot politikere. De juridiske rammene for administrasjonens arbeid er svært omfattende, og undersøkelsen tar ikke mål av seg på å vurdere alle regler som berører saksbehandlingen. Formålet med undersøkelsen er å gi et bilde av saksbehandlingen i planavdelingen ved å belyse enkelte deler av den. De nærmere avgrensinger følger av kapittel Problemstillinger På bakgrunn av bestillingen fra KonSek og de overnevnte betraktninger er følgende problemstillinger valgt ut: Problemstilling 1: Er det lagt til rette for god saksbehandling ved planavdelingen i Hitra kommune? Den første problemstillingen setter rammer for en undersøkelse av tilretteleggingen for at god saksbehandling skal kunne drives i planavdelingen i Hitra kommune. Noen forhold må være på plass for at saksbehandling skal kunne drives under forsvarlige forhold. For å sette det på spissen: Det hjelper ikke at saksbehandleren har aldri så god faglig innsikt, om han får så mange søknader på sitt bord at han aldri klarer å ferdigbehandle dem innen den lovpålagte fristen, eller om han har så mange saker å behandle at tidspresset medfører urimelig stor risiko for feilbehandling eller feil i saksbehandlingen. Det vi vil belyse med denne delen av undersøkelsen er med andre ord også forhold som ligger utenfor saksbehandlernes myndighet, men som kan være avgjørende for kvaliteten på saksbehandlingen. Konkret vil denne delen av undersøkelsen for det første se på ressurssituasjonen. Ressurser kan være svært avgjørende for kvaliteten på saksbehandlingen. Det er viktig å ha tilstrekkelig personell, tilfredsstillende utstyr, forholdsmessig tilrettelegging for kompetanseutvikling og så videre, og alt dette er i stor grad avhengig av ressurser. For det andre vil undersøkelsen se på de systemer og rutiner som gjelder i saksbehandlernes hverdag. Det gjelder for det første saksbehandlingssystemet de bruker, og om saksbehandlerne har kompetanse til å utnytte dette systemet. Videre gjelder det eventuelle rutiner, formelle eller uformelle, for det daglige arbeidet, for eksempel til hjelp for å overholde frister, til støtte for skjønnsutøvelsen, for oppfølging av klagesaker og så videre. Et viktig premiss for de som driver saksbehandling i kommunen, er administrasjonens samarbeid med kommunens politikere. Undersøkelsen vil også belyse noen sider ved denne samhandlingen. En undersøkelse av tilretteleggingen for god saksbehandling retter seg dermed også i noen grad mot forhold som ligger utenfor selve planavdelingen, men som har avgjørende betydning for planavdelingens virksomhet. Den retter seg mot rådmannen, som har det administrative og faglige hovedansvaret for kommunens saksbehandling, og ansvaret for samarbeidet med politikerne, jf. kommuneloven 23. Den retter seg videre i stor grad mot planavdelingens ledelse, som har det faglige ansvaret for avdelingen, og som dermed må ta initiativ til å lage og utvikle rutiner, til kompetanseutvikling og i det hele tatt til tiltak som kan opprettholde eller bedre det faglige nivået i avdelingen. 5 Det forutsettes i kommunelovens kapittel 12 og forskriftene om kommunenes kontrollutvalg og revisjon av kommunale og fylkeskommunale virksomheter at en forvaltningsrevisjon ikke skal overprøve politiske prioriteringer. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 10

11 2.2.2 Problemstilling 2: Er saksbehandlingen ved planavdelingen i Hitra kommune i tråd med god forvaltningsskikk? Den andre problemstillingen er ment å dekke planavdelingens rutiner for saksbehandling i vid forstand. Konkret medfører dette for det første en gjennomgang av noen av de aktuelle saksbehandlingsregler som gjelder for planavdelingens arbeid. Slike regler følger både av forvaltningsloven (fvl.), av plan- og bygningsloven (pbl.) og av forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK). De nærmere bestemte reglene undersøkelsen vil rette seg mot er regler om begrunnelse av vedtak, om veiledning av parter og om saksbehandlingstid. For det andre medfører problemstillingen en undersøkelse av de etiske problemstillinger som kan oppstå i planavdelingens saksbehandling. Vi vil undersøke kjennskapen til Hitra kommunes egne etiske retningslinjer, til regelverk om mottak av gaver, om habilitet og om taushetsplikt, enten reglene følger av de etiske retningslinjene eller av forvaltningsloven. Undersøkelsen vil også rette seg mot rutiner for behandling av etiske problemstillinger. Samlet bør dette gi et bredt bilde av risikoen for at etisk klanderverdig fremferd skal finne sted i planavdelingen i Hitra kommune. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør målestokken i forvaltningsrevisjonen. Disse skal alltid hentes fra autoritative kilder, det vil si kilder som har autoritet til å bestemme hvordan forholdene skal være på det aktuelle området. Eksempelvis bestemmer forvaltningslovens 11a at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Fordi forvaltningsloven er en lov som gjelder all forvaltningsvirksomhet, blir dette en kilde for kriterier som all saksbehandling i forvaltningen skal måles opp mot. I denne undersøkelsen er kriteriene hentet delvis fra lov og forskrift, nærmere bestemt forvaltningsloven, kommuneloven, plan- og bygningsloven og forskrift om saksbehandling i byggesaker. Kommunale vedtak, det gjelder særlig Hitra kommunes etiske retningslinjer, og delvis fra overordnede prinsipper om god og forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. I delene av undersøkelsen som retter seg mot ledelsesnivå er også KS ledelsespolicy tatt inn som et revisjonskriterium. Kriteriene beskrives nærmere underveis i kapitlene 3 og Metode Informasjonen som undersøkelsen bygger på er i hovedsak innhentet gjennom intervju. Følgende personer har blitt intervjuet i forbindelse med undersøkelsen: rådmann, kommunalsjef for Teknisk, plansjef, 5 saksbehandlere på planavdelingen og arkivleder. Plansjefen gikk til en ny stilling 1. oktober. I resten av undersøkelsesperioden var plansjefens arbeidsoppgaver fordelt mellom nestleder og kommunalsjef for Teknisk. Kommunalsjefen innehar også stillingen som organisasjonssjef. (Se for øvrig figur 1 over) Rapporten behandler visse sider ved planavdelingens service. Revisor gjør oppmerksom på at dette temaet belyses gjennom informasjon fra ansatte i administrasjonen, og at brukernes og befolkningens inntrykk dermed ikke er en del av vurderingsgrunnlaget. Videre baserer undersøkelsen seg på statistikk fra KOSTRA/SSB 6 og diverse dokumentasjon fra Hitra kommune, og på uttalelser fra fagsjef for juridisk enhet, Kommunal og beredskapsavdelingen hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og en seniorrådgiver ved samme avdeling. Alle intervjureferat er verifisert av intervjuobjektene. 6 Kommune Stat Rapportering. Kommunene plikter å lagre og rapportere om en rekke regnskaps- og tjenestedata, se Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, jf. Kommuneloven Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 11

12 3 Er det lagt til rette for god saksbehandling ved planavdelingen i Hitra kommune? Som nevnt over må visse forhold være til stede for at saksbehandlerne skal kunne drive forsvarlig saksbehandling. Vi har valgt å samle disse forholdene under betegnelsen tilrettelegging. Formålet med denne delen av forvaltningsrevisjonen er å undersøke om slike forhold er på plass i Hitra kommune. Revisjonskriteriene for undersøkelsen av denne tilretteleggingen finnes i stor grad i overordnede forvaltningsrettslige prinsipper om rettsikkerhet, likebehandling og god og forsvarlig saksbehandling, men delvis også i politiske vedtak fra kommunestyret i Hitra kommune. Hovedhensynet i forvaltningsretten er hensynet til rettsikkerheten. Dette hensynet kan spaltes opp i et krav til materielt riktige avgjørelser, til forutberegnelighet og til en rettferdig, rask og god saksbehandling. Prinsippet om likebehandling er også en del av rettsikkerhetsbegrepet. Forvaltningslovgivningen inneholder ingen konkrete bestemmelser som krever at like saker skal behandles likt, men prinsippet er et hevdvunnet grunnlag for et krav til saklig bruk av forvaltningsmyndighet. 7 Det følger av Hitra kommunes serviceerklæring for arealplanlegging og saksbehandling av reguleringsplaner 8 at kommunen skal yte god service og drive effektiv saksbehandling. I kommunens etiske retningslinjer 9 heter det at Hitra kommune skal være en serviceorientert, åpen, forutsigbar og profesjonell kommune. Disse målsetningene om å drive god service medfører at visse krav kan stilles også til planavdelingen. 3.1 Resultat fra datainnsamling Her følger en presentasjon av resultatene fra datainnsamlingen, det vil si opplysninger fra intervjuer og statistikk hentet inn fra ssb.no og Fylkesmannen. 10 Revisjonskriteriene følger av de enkelte underpunktene. Revisors vurderinger av materialet følger under punkt Tilgang til oppdatert regelverk Revisjonskriteriet for undersøkelsen av regelverkstilgangen finnes i hensynet til rettsikkerheten. For at planavdelingens saksbehandlingsarbeid skal være preget av likebehandling og materielt riktige avgjørelser, må alle saksbehandlere ha tilgang til oppdatert regelverk. De fleste saksbehandlere gir uttrykk for at de har den regelverkstilgangen de trenger. I det daglige er det i hovedsak lovverk og lokale planer som er aktuelt, og dette har de til enhver tid tilgjengelig. En saksbehandler gir uttrykk for at han gjerne skulle hatt mer faglitteratur. Alle har tilgang til nettressursen lovdata.no 11 og grunnleggende kompetanse til å bruke den. Avdelingen får tilsendt diverse fagtidsskrifter. I intervju med saksbehandlerne kommer det frem at noen av dem har utarbeidet funksjonelle mappesystemer med samling av relevant lovverk, forskrifter, saksbehandlingsregler på området, byggeskikksveiledere og eksempelsamlinger. I Hitra kommune er det tilsatt en jurist, og flere saksbehandlere påpeker at de ofte spør juristen til råds når det oppstår spørsmål om regelverk. Når det gjelder de lokale reguleringsplanene som saksbehandlerne må ha tilgjengelig, sier plansjefen at det er et overheng på oppdatering av disse. 7 Jf. Geir Woxholt: Forvaltningsloven med kommentarer 3. utgave, Gyldendal 1999, side Serviceerklæringen finnes på 9 Se rapportens punkt Se mer om metoder for informasjonsinnhenting under rapportens punkt Nettressurs som inneholder lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, internasjonale rettskilder og diverse juridiske artikler. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 12

13 3.1.2 Saksbehandlingssystem Kriteriet for dette punktet finnes i de overnevnte målsetningene om å drive god og effektiv saksbehandling. Et godt og velfungerende saksbehandlingssystem, som saksbehandlerne har kompetanse til å utnytte, er avgjørende for å sikre en god og effektiv saksbehandling. Planavdelingen benytter saksbehandlingssystemet ephorte. I følge arkivleder ble det innført i 2007, og i den forbindelse ble det gitt undervisning i systemet til alle aktuelle saksbehandlere. Arkivleders inntrykk er at alle på planavdelingen har god kontroll på systemet. Det bekreftes i intervju med saksbehandlerne. Flere saksbehandlere sier likevel at de trolig kunne ha brukt systemet mer effektivt om de tok seg tid til å sette seg grundigere inn i det. De gir uttrykk for at de kan det grunnleggende, men ikke finessene. I planavdelingen brukes ikke ephorte til å holde oversikt over frister. Saksbehandlerne holder oversikten over fristene ved å notere aktuelle datoer på den fysiske saksmappen. Produktsjef for ephorte i ErgoGroup AS, svarer på spørsmål fra revisor at det er svært enkelt å bruke ephorte til å holde rede på saksbehandlingstid og frister: Når en inngående søknad registreres, settes det opp hvilken søknadstype dette er (dokumentkategori). ephorte vil da automatisk sette på forfallsdato, for eksempel 21 dager frem i tid. Denne forfallsdatoen vises i alle søk på journalposter, og søkeresultatet kan sorteres på forfallsdato. I tillegg er det svært enkelt å sette opp søk/oppgavelister over for eksempel alle søknader som har forfall et bestemt antall dager frem i tid. Alt dette er standard funksjonalitet i ephorte som svært enkelt kan settes opp. En saksbehandler påpeker at han har gjort en innsats for å få satt opp denne funksjonen, men at verken han eller arkivleder hadde kompetanse til å gjøre det Rutiner og kvalitetssikring Kriteriene for dette punktet finnes også i rettsikkerhetshensyn. Slike hensyn krever at det foreligger visse rutiner, rutinebeskrivelser eller rettesnorer for å sikre at planavdelingen ligger på en forsvarlig og enhetlig linje i saksbehandling og skjønnsutøvelse. I intervju med saksbehandlere og plansjefen kommer det frem at det ikke foreligger noen skrevne og formelle rutiner for saksbehandlingen, utover de som retter seg mot rent praktiske forhold ved de ansattes arbeidsdag. Alle saksbehandlerne trekker derimot frem saksbehandlerforumet som en viktig intern rutine. Det er to saksbehandlerfora på enheten: et for byggesaker og et for plansaker. I saksbehandlerforum drøftes alle kompliserte saker i plenum. En byggesaksbehandler påpeker at han gjerne skulle ha tatt del også i forumet for plansaker. Ellers er både saksbehandlere og ledelse svært fornøyde med disse foraene. Det foreligger heller ingen skrevne retningslinjer for skjønnsutøvelsen. Saksbehandlerne påpeker at de har mye samlet erfaring å forholde seg til, og at denne gjennom saksbehandlerforumet sikrer at skjønnsutøvelsen følger en stabil linje. Flere saksbehandlere sier at de har fått bekreftet at skjønnsutøvelsen er riktig gjennom klagebehandlingen hos Fylkesmannen. En saksbehandler påpeker at enheten har utviklet kommunale forskrifter for eksempel for plassering av campingvogner, og den har arrangert interne seminar for å klargjøre praksis knyttet til flytebrygger og plattinger. Disse seminarene har igjen resultert i lokale forskrifter og eksempelsaker, som enheten gir til kunder for veiledning. En annen saksbehandler påpeker at det er liten verdi i å gjøre rutinebeskrivelser og retningslinjer skriftlige, fordi endringer skjer så raskt. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 13

14 Kvalitetssikringstiltak er også viktige av rettssikkerhetshensyn, for å bidra til og sikre god og forsvarlig skjønnsutøvelse og likebehandling i saksbehandlingen. Internt i planavdelingen er det tre forhold som er verdt å nevne som kvalitetssikringstiltak : saksbehandlerforumene, den forberedende klagesaksbehandlingen og rutinen med at plansjefen skriver under på alle vedtak, med unntak av enkle meldinger. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fra planavdelingen, og høringsinstans ved planarbeidet. Fylkesmannen fører dermed en ekstern kvalitetskontroll. En saksbehandler sier om det: Om det har vært gjort saksbehandlingsfeil tar vi det til etterretning. Det er klart at vi må se hva vi har gjort feil, og ta det med i videre saksbehandling. Kanskje har vi vurdert arealkategorien feil, det er et eks. på saksbehandlingsfeil som fylkesmannen har påpekt. Slikt lærer vi av, og tar det ikke som nederlag. En annen saksbehandler sier: Nå er vi heldige med at det ikke er mange som omgjøres hos fylkesmannen, men vi justerer kursen kontinuerlig. På avdelingen har vi veldig god dialog om dette( ) Ressurssituasjonen og arbeidsomfang Kriteriene for denne delen av undersøkelsen er hentet fra forskjellige kilder. For det første kan ressurssituasjon, for eksempel gjennom tilgang til nok personell med tilfredsstillende kompetanse, være avgjørende for at planavdelingen skal kunne drive god og forsvarlig saksbehandling. Sånn sett er hensynet til rettsikkerheten et kriterium også for denne delen av undersøkelsen. Videre kan ressurssituasjonen ha betydning for planavdelingens mulighet til å yte god service. For å tilfredsstille målsettingen om å yte god service bør planavdelingen for det første ha nok personell til å kunne behandle innkomne saker fortløpende, innen de lovgitte fristene, og innen det Hitra kommunes innbyggere kan forvente av en kommune med et uttalt mål om å være serviceorientert. Videre må enheten ha tilstrekkelig ressurser til å sikre det utstyret som kreves for at planavdelingen skal være i stand til å yte god service, og tid og ressurser til å utarbeide rutiner og systemer som kan bidra til å gi brukerne en opplevelse av god service. De overnevnte målsetningene om å være en servicekommune supplerer dermed rettsikkerhetshensynene som revisjonskriterier. Rådmannen sier at kommunen for tiden er nede i en hard nedskjæring på 44 årsverk. Når der gjelder følgene for planavdelingen, sier hun: Jeg mener at avdelingen har tilstrekkelige ressurser til å drive forsvarlig, men aktiv og utadrettet arbeid med planer har de ikke kapasitet til. Arbeidet er forsvarlig, men ikke mer enn det. Det går på personellsituasjonen. (...) Det blir lite tid til kontakt med omverdenen utover det som skal behandles. Når det gjelder materiell har avdelingen tilstrekkelige ressurser. Kommunen har litt å gå på når det gjelder digitalisering av kartverk. Samtlige intervjuobjekter har merket at den økonomiske situasjonen i Hitra kommune er vanskelig, og at dette får betydning for hele administrasjonen, også planavdelingen. Denne undersøkelsen går ikke nærmere inn i den økonomiske situasjonen som sådan, men fokuserer på de følgene den får for planavdelingens saksbehandling. Plansjefen sier at de som en følge av ressurssituasjonen har måttet øke gebyrene, og at saker etter forurensingsloven er politisk nedprioritert. En saksbehandler savner et godt digitalt bygningsarkiv, og flere påpeker mangler ved bygningsfasilitetene. En saksbehandler påpeker i denne sammenheng at de tidligere har drevet en del ulovlighetsoppfølging, blant annet gjennom det såkalte Strandsoneprosjektet. Saksbehandleren mener at slik ulovlighetsoppfølging i sin helhet kan finansieres gjennom gebyrer fra den som står - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 14

15 ansvarlig for ulovlige oppføringer, slik at dette ikke vil belaste kommunens økonomi, men at det ikke er politisk vilje til å gjennomføre flere lignende prosjekter. Nesten alle saksbehandlerne påpeker at det er for lite personell på enheten. En saksbehandler sier: En annen sier: En tredje sier: Nei, vi er ikke mange nok. Det er for lite ressurser, og jeg føler det er hektiske dager. Dette gjelder særlig på regulerings- og byggesaker. Det har vært et veldig trykk, blant annet på reguleringsplaner for fritidsboliger. Jeg tror vi burde hatt tre stillinger til, en på plan, en på byggesak og en på klager. Da hadde vi hatt en bra hverdag. Nå er det veldig ubehagelig, for vi greier ikke å holde fristene. Vi er definitivt ikke mange nok. Vi har et høyt press, og vi har mistet en stilling. Dette medfører at det er mer jobb som skal gjøres av færre, og det er ingen god situasjon verken for saksbehandlere eller kunder. Plansjefen bekrefter at det ble kuttet en stilling ved enheten som følge av politisk prioritering. Flere saksbehandlere bemerker likevel at situasjonen har bedret seg noe utover høsten 2008, i takt med konjunkturnedgangen. Ressurssituasjonen kan også tenkes å få betydning for gruppens kompetanse. Tilstrekkelig kompetanse hos saksbehandlerne hver for seg og for avdelingen samlet sett er avgjørende for å sikre forsvarlig saksbehandling og enhetlig praksis. Hovedinntrykket fra informasjonsinnsamlingen er at både den administrative ledelsen i Hitra kommune, saksbehandlerne selv og Fylkesmannen anser det faglige miljøet ved planavdelingen for å være godt. Særlig gis det uttrykk for at gruppen har en stor faglig bredde, med kompetanse innen mange forskjellige områder. Fagsjef ved juridisk enhet i Fylkesmannens kommunal- og beredskapsavdeling sier følgende om planavdelingens juridiske kompetanse: ( ) en del av saksbehandlerne på Hitra har vært der en stund, og de har god kompetanse. I tillegg har de den fordelen at de har en jurist. Det er det ikke mange småkommuner som har, og det er en klar styrke for planavdelingen. 12 Når det gjelder konkrete kompetanseutviklingstiltak, tyder intervjuene på at saksbehandlerne har hatt sterkt begrenset adgang til å delta på slike. Et par saksbehandlere har tatt byggesaksskolen, men utover dette virker det som om plansjefen og i noen grad nestleder er de eneste som har hatt noen særlig mulighet til å delta på kurs, seminarer og så videre. Dette inntrykket er representativt for tiden før de siste budsjettkuttene. Etter de siste økonomiske nedskjæringene virker adgangen til å delta på slike tiltak å være nærmest ikke-eksisterende, for alle de ansatte. Dette bekreftes langt på vei i intervju med rådmannen. Ressurssituasjonen kan som vi ser ha betydning for mange av de forholdene vi anser å være en del av tilretteleggingen for saksbehandling. Et annet forhold som kan påvirkes av ressurssituasjonen, er det samlede arbeidsomfanget planavdelingen må forholde seg til. Hvis dette er stort, kan det medføre større risiko for feil i saksbehandling, og mindre tid til å yte service. Et forholdsmessig arbeidsomfang er dermed nødvendig både av hensyn til rettsikkerheten og servicemålsetningen. Statistikk og intervjumateriale kan gi noen indikatorer for hvor stort arbeidsomfang saksbehandlerne må håndtere. 12 Det konkrete utsagnet ble gitt i forbindelse med spørsmål om saksbehandlernes evne til å begrunne vedtak, men må regnes for å gjelde også for avdelingens generelle juridiske kompetanse. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 15

16 Tabell 1: Antall reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret i Hitra kommune Utvalg Hitra Hele landet Kommunegruppe Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 1 viser at Hitra ligger langt over gjennomsnittet for antall vedtatte reguleringsplaner. Fylkesmannen sier om mengden reguleringsplaner på Hitra: Det er litt spennende å se hvor de legger lista: de regulerer nye tomter selv om de allerede har mange ferdig regulerte tomteområder. Dette er for så vidt bedre enn å gi dispensasjoner, men det skaper mye arbeid for planavdelingen. I intervjuer med saksbehandlere kommer det frem at flere av de anser uenighet mellom administrasjonen og politikerne for å bidra til et stort arbeidsomfang. Flere intervjuobjekter gir uttrykk for at mange saker må gå ekstrarunder hos planavdelingen etter at de har vært oppe til politisk behandling, og at dette beslaglegger mye tid. En saksbehandler sier: Det går forholdsvis mye av avdelingens kapasitet til omkamper i forhold til når politikeren ønsker et annet utfall i saken enn det som administrasjonen innstiller på. Veldig ofte blir sluttresultatet det samme som administrasjonens opprinnelige innstilling etter at saken har gått en runde via sektormyndighetene. I disse ressursbesparingstider burde det vært bedre dialog mellom administrasjon og politikere om hvilke omkamper det er verdt å ta, og fått en synliggjøring av ressursbruken i denne type saker. Ifølge Fylkesmannen er ikke antallet reguleringssaker der politikere går mot administrasjonens innstilling på Hitra uforholdsmessig stort i forhold til i andre kommuner. Kommunalsjefen sier at det ikke er antallet saker med uenighet som er problemet, men at de sakene der det er uenighet tar lang tid og beslaglegger mye kapasitet. Han sier: Sånn som det har vært er det ikke [tilstrekkelig bemanning], men om vi kan effektivisere saksbehandlingen er vi tilstrekkelig mange. Vi ser likevel at stadige ekstrarunder i sakene tapper oss for ressurser. På spørsmål om hvordan en slik effektivisering kan se ut, svarer han: Det er et sett av flere element. Vi har fått en overgang til mer rammebasert politisk styring på sosialsaker. Om vi kunne fått større grad av delegert saksbehandling til administrativt nivå innen teknisk ville det øke effektiviteten. Videre, på spørsmål om en slik delegering er realistisk: Ja, jeg tror det, dersom prinsippsakene blir fastsatt, slik at man skal få ens praksis. I dag er det mange instanser inne i bildet i en del saker, og det kan bidra til at det blir lavere kvalitet i saksbehandlingen. Kommunalsjefen sier videre: Når sakene skal gjennom flere ledd blir det stor ressursbruk i enkeltsaker. Det er liten grad av synlig uenighet i vedtaksprotokollene. Det er ikke mistillit fra politisk nivå, men uenighet i syn på sakene. For eks. mulighet til å gi dispensasjon i 100m beltet. Grunneierne har tradisjonelt hatt rett til å gjøre som de har villet, også i strandsonen. I dag oppfatter jeg det slik at det er kanskje de eldste som har oppfatning om at en bør få lov til å bygge i 100 meters beltet. De yngre vokser opp med en annen holdning. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 16

17 Det må her nevnes at det øverste ansvaret for administrasjonens saksbehandling ligger hos rådmannen, jf. kommuneloven 23. Det er også rådmannen som har ansvar for kommunikasjonen mellom politikere og administrasjonen. I KS ledelsespolicy heter det at rådmannen skal være en aktiv medspiller i form av faglig og fagpolitisk rådgivning overfor det folkevalgte nivået. Rådmannen har med andre ord en avgjørende og kompleks rolle i samspillet mellom politikere og administrasjonen: Rådmannen skal på den ene siden sørge for at politiske vedtak blir gjennomført i administrasjonen, på den andre siden være leder for administrasjonens ansatte og fronte deres forståelse for politikerne, gjennom den faglige rådgivingen av de folkevalgte. En representant for planavdelingen sier i intervju: Den forrige rådmannen var flink til å beskytte de ansatte. Han var portvakt når det kom omkamper på saker. ( ) Nåværende rådmann har bare formidlet kundepresset og det politiske presset. 3.2 Revisors vurderinger Tilgang til oppdatert regelverk Hovedinntrykket er at saksbehandlerne har tilgang til det regelverket de har bruk for i det daglige. Etterhenget på reguleringsplaner skaper lite praktiske problemer, for saksbehandlerne er bevisste på dette problemet og forholder seg kun til oppdaterte planer. Samlet sett er det liten tvil om at planavdelingen har tilstrekkelig regelverkstilgang til å sikre likebehandling og forsvarlig saksbehandling. Revisors oppfatning er at den kompetansen som kreves når det dukker opp juridiske spørsmål utenfor det feltet saksbehandlerne jobber mest med, i for stor grad kan være samlet på en person. Planavdelingen i Hitra kommune er heldige som har en jurist til disposisjon, og det er naturlig å bruke han når det oppstår slike spørsmål. Her må det likevel nevnes at juristen har mange oppgaver i Hitra kommune, og at andre oppgaver, særlig forberedende klagesaksbehandling, krever mye tid, har stort etterslep, 13 og etter revisors syn bør prioriteres sterkere. For at andre oppgaver kan prioriteres, bør det vurderes å gjøre saksbehandlerne bedre i stand til å finne svar på flere spørsmål på egen hånd. En god start vil være å gå til anskaffelse av mer juridisk faglitteratur på de aktuelle områdene, herunder lovkommentarer. Dette er relativt enkle tiltak som kan bidra til å effektivisere arbeidet på enheten særlig på lengre sikt, og ikke minst forberede enheten på en eventuell fremtidig tilværelse uten samme tilgjengelighet på juridisk kompetanse. Saksbehandlingssystem Også her er hovedinntrykket godt: Saksbehandlerne på planavdelingen har god grunnleggende kjennskap til ephorte. Som det fremgår av punkt kan det likevel finnes forbedringspotensiale. Informasjonen fra leverandøren viser at ephortes funksjoner kan utnyttes i større grad på planavdelingen. Revisor kan ikke ta stilling til om brukerterskelen for å gjøre de nødvendige endringene er så lav som produktsjefen gir uttrykk for. Informasjonen viser uansett at enheten kan bruke systemet til å holde oversikt over saksbehandlingstid og frister, og det er revisors syn at dette kan gjøre hverdagen for saksbehandlerne enklere. Videre er informasjonen et generelt uttrykk for at det ligger visse funksjoner i ephorte som saksbehandlerne ikke har kjennskap til eller kompetanse til å utnytte. Det er synd hvis dette går på bekostning av effektiviteten i enheten. Revisor vurderer det derfor slik at enheten kan tjene på å sette av tid til å gjøre seg bedre kjent med saksbehandlingssystemet, og eventuelt, om det blir vanskelig å utføre ønskede utbedringer, å hente inn ekstern kompetanse til å bistå i dette arbeidet. 13 Fylkesmannen bekrefter dette, se rapportens punkt Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 17

18 Rutiner og kvalitetssikring Etter revisors syn er saksbehandlerforumet et godt og formålstjenlig tiltak som sikrer enhetlig praksis og kvalitet i saksbehandlingen. Planavdelingen oppfordres til å opprettholde og videreutvikle denne ordningen. Det er sant at det i noen grad kan være bortkastede krefter å formalisere rutinebeskrivelser og retningslinjer, særlig for skjønnsutøvelse, der statlige føringer stadig kan endre rettskildebildet og dermed grunnlaget for skjønnsutøvelsen. Revisors syn er at planavdelingens samlede kompetanse, dens samarbeidsevne og ikke minst dens kontinuitet i stor grad sikrer likebehandling og en enhetlig praksis. I den situasjonen planavdelingen er i nå, med omveltinger på personalsiden, kan det likevel være grunn til å utarbeide noen slike dokument. Ikke minst kan dette være til stor hjelp for nytilsatte. Veiledere rettet til publikum og skriftlige eksempelsaker er lettfattelige dokument som publikum kan sette seg inn i og enklere forutberegne sin rettstilling. Det er revisors syn at slike dokument vil bidra til å effektivisere arbeidet på planavdelingen, til å oppfylle saksbehandlernes veiledningsplikt, og til å øke enhetens serviceside mot publikum, i tråd med kommunens ambisjoner for en serviceinnstilt administrasjon. 14 Planavdelingen oppfordres derfor til å videreføre eller gjenoppta arbeidet med veiledere og tilgjengeliggjøring av eksempelsaker. Revisors syn er at saksbehandlerforumet spiller en viktig rolle også når det gjelder å sikre at nødvendig kvalitet er til stede i saksbehandlingen. Både direkte ved at vanskelige saker blir vurdert i plenum av en gruppe med god samlet fagkunnskap, og indirekte ved at de enkelte saksbehandlerne utvikler sin egen kompetanse gjennom disse forumene og dermed blir i stand til å drive bedre saksbehandling hver for seg. Gjennom den forberedende klagesaksbehandling og plansjefens siste kontroll får vedtak en ekstra gjennomlesning. Dette kan også sees på som kvalitetssikringstiltak, fordi plansjefen eller juristen på dette stadiet må rette opp eventuelle mangler ved vedtaket. Hvis tilbakemelding om rettelsene så blir sendt til aktuelle saksbehandlere, kan disse tiltakene også bidra til utvikling av gruppens kompetanse. Revisor har ikke grunnlag for å si noe om i hvilken grad dette blir gjort på planavdelingen. Fylkesmannens klagesaksbehandling er et viktig kvalitetssikringstiltak, der både saksbehandling og skjønnsutøvelse er gjenstand for overprøving. Revisors syn er at saksbehandlerne er bevisste på å følge opp Fylkesmannens vedtak og bruke de aktivt som rettesnorer i den videre saksbehandlingen. Samlet sett er det revisors syn at planavdelingen per i dag fører en god kontroll med eget arbeid, som suppleres av den eksterne kontrollen fra Fylkesmannen. Kvalitetssikringen bidrar godt til å sikre god og forsvarlig saksbehandling og en enhetlig praksis. Ressurssituasjonen og arbeidsomfang Det er ikke denne revisjonens oppgave å vurdere politiske beslutninger eller prioriteringer, verken lokale eller nasjonale. Revisjonen må legge til grunn den vanskelige økonomiske situasjonen Hitra kommune er i, og med den som bakteppe vurdere forholdene for saksbehandling på planavdelingen. Det saksbehandlerne fremstiller som det mest problematiske følgen av den vanskelige ressurssituasjonen, er at avdelingen har for lite personell, noe som medfører stort press på avdelingens ansatte, mindre mulighet til å drive aktiv og utadrettet servicevirksomhet og ikke minst lange saksbehandlingstider. Det er et sammensatt bilde av faktorer som gjør at det arbeidsomfanget saksbehandlerne skal håndtere er stort, og revisor finner ikke grunnlag for å si at mer personell verken er den beste eller den eneste løsningen. Det er likevel sannsynlig at mer personell ville ha medført mindre press på den 14 Se rapportens punkt om planavdelingens service. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 18

19 enkelte saksbehandler. Samtidig kunne mer personell ha frigitt tid til å drive med kundeveiledning, utvikle nye kundesystemer og i det hele tatt drive mer servicerettet arbeid. Når den økonomiske situasjonen er som den er, og kommunen er i ferd med å kutte 44 årsverk, må planavdelingen likevel fokusere på andre tiltak som kan frigjøre kapasitet til å korte ned saksbehandlingstider og jobbe mer servicerettet. Noen slike tiltak følger av denne rapporten. 15 En virkning av ressurssituasjonen er at oppfølging av forurensingsloven og oppfølging av ulovlighetssaker har stoppet opp. Dette skyldes politiske prioriteringer som revisor ikke skal uttale seg om. En annen virkning av ressurssituasjonen er at saksgebyrene er økt. Ut fra det politisk vedtatte ønsket om å drive god service kan det isolert sett anses som uheldig. Men på den annen side er økte gebyrer en liten pris å betale for kundene, hvis dette frigjør ressurser til annen kundebehandling og veiledning. Når det gjelder kompetanseutvikling, finner revisor det beklagelig at ressurssituasjonen medfører en såpass begrenset adgang til å delta på kurs og samlinger. Men revisor vil påpeke at planavdelingen selv uten slike eksterne kompetanseutviklingstiltak synes å ha god samlet kompetanse, med god faglig bredde og spesialkompetanse innen flere områder som er viktige for arbeidet på planavdelingen. Når det gjelder det samlede arbeidsomfanget saksbehandlere må håndtere, kan det være vanskelig å måle dette. Det er likevel mulig å kommentere noen enkelte faktorer som bidrar til å skape arbeidspress på saksbehandlerne. Det høye antallet reguleringsplaner på Hitra medfører klart nok mye arbeid for planavdelingen. Dette bekreftes av Fylkesmannen. Både fylkesmannen og saksbehandlerne mener at hovedgrunnen til den store mengden reguleringsplaner er det relativt store antallet fritidseiendommer på Hitra. Ifølge intervjuene pålegger allerede politiske føringer saksbehandlerne å prioritere næringssaker og fastboende før fritidseiendommer. Spørsmålet blir så om det bør være en målsetning å få ned antallet reguleringsplaner. Dette er et politisk spørsmål som revisor ikke skal uttale seg om. Generelt kan det legges til grunn at en oppdatert og detaljert arealdel i kommuneplanen kan bidra både til å minke mengden reguleringsplaner, og ikke minst lette saksbehandlingen av de reguleringsplanene som likevel må vedtas. Revisor kjenner til at det for tiden arbeides med en ny slik arealplan i Hitra kommune. Uavhengig av antall vedtatte reguleringsplaner og andre objektive uttrykk for saksbehandlernes arbeidsmengde, er det revisors syn at når flere ansatte føler at de har et ubehagelig høyt arbeidspress på jobben, må dette i seg selv være en oppfordring til ledelsen om at noe må gjøres. Det øverste ansvaret for administrasjonens saksbehandling ligger hos rådmannen, jf. kommunelovens 23. Flere av intervjuobjektene peker på dårlig kommunikasjon mellom politikere og administrasjon og mange omkamper etter innstilling fra politisk nivå som en årsak til at det samlede arbeidsomfanget oppleves som for stort. Revisor legger til grunn at det ikke er uforholdsmessig mange slike omkamper i Hitra Kommune. Intervjuene tyder likevel på at de omkampene som går er en viktig årsak til at det samlede arbeidsomfanget for saksbehandlerne blir stort. Intervjuene tyder på at dette delvis skyldes at uenighetene medfører mye tid i ren saksbehandling, og delvis at noen politikere aktiv og oppsøkende fronter sine interesser mot de aktuelle saksbehandlerne. Rådmannen har en avgjørende rolle i samspillet mellom politikere og administrasjonen. I denne rollen ligger en mulighet til - og en klar oppfordring til - å avklare uenigheter på et slikt stadium at det ikke medfører uforholdsmessig mye merarbeid for saksbehandlerne. Revisors syn er at rådmannen bør jobbe videre med å utvikle sin rolle som ansvarlig for den nevnte samhandlingen, og dermed forsøke å bidra til bedre arbeidsprosesser. 15 Se oppsummeringsvis rapportens punkt 6.2 Anbefalinger. - Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 19

20 Kommunalsjefen foreslår at plansaksbehandlingen kan effektiviseres ved at myndighet som i dag ligger til Teknisk Komité kan delegeres til administrasjonen. Dette vil medføre en betraktelig enklere saksbehandling, i det færre instanser blir involvert, og de nevnte omkampene lettere kan unngås. En slik delegasjon vil måtte følge av et politisk vedtak, og revisor går derfor ikke lenger i å vurdere dette. Senere i rapporten skal det undersøkes om saksbehandlerne har eller har hatt problemer med å overholde saksbehandlingsfristene. 16 Hvis de har det, kan dette være et klart signal om at det samlede arbeidsomfanget er eller har vært for stort. Intervjuene tyder på at arbeidsomfanget har vært større under den siste høykonjunkturen, men at det har gått ned i løpet av høsten Dette viser at det kan være en stor utfordring å tilpasse seg til endringer i mengden innkomne saker. Revisor vil understreke at det er et ledelsesansvar å påse at avdelingen har rutiner for å få behandle sakene innen de lovgitte fristene uansett hvor mange saker som kommer inn. Kriteriene for undersøkelsen av ressurssituasjonen og arbeidsomfanget er som sagt delvis Hitras kommunes politisk vedtatte ønske om å være en servicekommune. Revisor har ikke inntrykk av at ressurssituasjonen som sådan er til hinder for at planavdelingen kan yte god service. Både politikere og administrasjonen må likevel være bevisste på at noen av de økonomiske prioriteringene de foretar kan gå på tvers av ønsket om å fremstå som en serviceinnstilt kommune. Et annet kriterium for vurderingen av ressurssituasjonen og arbeidsomfanget er det generelle forvaltningsrettslige kravet til forsvarlig saksbehandling. Revisor kan ikke se at planavdelingen står i fare for å bryte dette kravet. 16 Se rapportens punkt Saksbehandling og etikk i Hitra kommune - 20

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Byggesaksbehandling. Melhus kommune

Byggesaksbehandling. Melhus kommune Byggesaksbehandling Melhus kommune November 2009 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra Melhus kommunes kontrollutvalg i løpet av høsten 2009. Undersøkelsen er utført i henhold

Detaljer

Saksbehandling innen areal og samfunnsplanlegging (ARESAM)

Saksbehandling innen areal og samfunnsplanlegging (ARESAM) FORVALTNINGSREVISJON Saksbehandling innen areal og samfunnsplanlegging (ARESAM) PROSJEKTPLAN Malvik kommune OKTOBER 2018 FR-1018 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling 1: Er det lagt til rette for

Detaljer

Håndtering av habilitet i folkevalgte organ

Håndtering av habilitet i folkevalgte organ FORVALTNINGSREVISJON Håndtering av habilitet i folkevalgte organ PROSJEKTPLAN Melhus kommune Februar 2018 FR1011 1 INNLEDNING I dette kapittelet vil bestillingen bli utdypet og bakgrunnsinformasjon for

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/9527-1 Dato: 15.09.2017 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "INTERNKONTROLL I BYGGESAKSBEHANDLINGEN" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten

Detaljer

Tilleggsnotat til forvaltningsrevisjon av Plan, teknikk og miljø i Tjøme kommune

Tilleggsnotat til forvaltningsrevisjon av Plan, teknikk og miljø i Tjøme kommune Dato: 20. desember 2013 Til: Fra: Kontrollutvalget i Tjøme kommune Deloitte AS Sak: Tilleggsnotat til forvaltningsrevisjon av Plan, teknikk og miljø i Tjøme kommune Innledning I kontrollutvalgsmøte 8.oktober

Detaljer

Innbyggerkommunikasjon

Innbyggerkommunikasjon FORVALTNINGSREVISJON Innbyggerkommunikasjon PROSJEKTPLAN Melhus kommune November 2018 FR1070 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Yter Melhus kommune god service og veiledning innen tjenesteområdet

Detaljer

Revidert plan for forvaltningsrevisjon

Revidert plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 Årsmelding 2017 Midtre Kontrollutvalget Gauldal kommune i Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret 13.12.2018 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Byggesaksbehandling. Tydal kommune. Oktober 2014 - TITTEL - 1

FORVALTNINGSREVISJON. Byggesaksbehandling. Tydal kommune. Oktober 2014 - TITTEL - 1 FORVALTNINGSREVISJON Byggesaksbehandling Tydal kommune Oktober 2014 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Tydal kommune fra april til oktober

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Saksbehandling. Snillfjord

FORVALTNINGSREVISJON. Saksbehandling. Snillfjord FORVALTNINGSREVISJON Saksbehandling Snillfjord September 2012 - SAKSBEHANDLING SNILLFJORD KOMMUNE - 2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Snillfjord kommunes kontrollutvalg

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i kommune Arkivsak: 14/57 Møtedato/tid: 05.05.2014, kl. 14:00 Møtested: Møtedeltakere: Rådhuset, formannskapssalen Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Oddvar

Detaljer

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Forslag til revidert 06.10.10 RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Innhold Avsnitt Innledning 1-5 Krav til revisor 6-9 Bestilling 10-11 Revisjonsdialogen 12-17 Prosjektplan 18-19 Problemstilling(er)

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2007/1562-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Eva J Bekkavik Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget!

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon)

Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 21. februar 2017 1 Begrepet egenkontroll? Hvorfor egenkontroll? Hva menes med egenkontrollbegrepet? Kommunene viktige leverandører

Detaljer

Bestilling av forvaltningsrevisjon og kontrollutvalgets oppfølging av revisjon. Presentasjon på NKRFs fagkonferanse i Molde Torgun M.

Bestilling av forvaltningsrevisjon og kontrollutvalgets oppfølging av revisjon. Presentasjon på NKRFs fagkonferanse i Molde Torgun M. Bestilling av forvaltningsrevisjon og kontrollutvalgets oppfølging av revisjon Presentasjon på NKRFs fagkonferanse i Molde 12.6.12 Torgun M. Bakken 1 Presentasjon Torgun M. Bakken Sekretariatsleder i Glåmdal

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Saksbehandling av dispensasjonssaker

Saksbehandling av dispensasjonssaker Saksbehandling av dispensasjons Prosjektplanen legges frem for kontrollutvalgets behandling til møte den 30.11.2016. Planen bygger på en skisse med problemstillinger som ble fremlagt i kontrollutvalgets

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Innbyggerkommunikasjon

Innbyggerkommunikasjon FORVALTNINGSREVISJON Innbyggerkommunikasjon PROSJEKTPLAN Melhus kommune Januar 2019 FR1070 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Yter Melhus kommune god service og veiledning? Kilder til kriterier

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hitra kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hitra kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hitra kommune /tid: 13.02.2012 kl. 09:00 16:10 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Mediahuset Vindfang - Møterom 2.etg Tom Skare,

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /11 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON PLAN- OG BYGGESAKER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /11 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON PLAN- OG BYGGESAKER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002725 : E: 216 &58 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 25.01.2011 8/11 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON PLAN-

Detaljer

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 01/15 Dato: 29.01.15 kl. 09.00 11.00. Sted: Kommunehuset, møterom 4 Tilstede: Bodil Stensrud, leder Anne Reidun Pytten, nestleder Jens Ågedal, medlem

Detaljer

Prosjektplan. R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven

Prosjektplan. R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Prosjektplan Prosjekt: Kommune: R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Holtålen Bakgrunn Kontrollutvalget i Holtålen kommune har vedtatt plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2016 2019 som er godkjent

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Byggesaksbehandling MALVIK KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON. Byggesaksbehandling MALVIK KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON Byggesaksbehandling MALVIK KOMMUNE Mars 2012 1 2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg i perioden mai 2011 til mars 2012.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan

Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan 2012 Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Sandnes 01.01.2012 Innledning Bystyret har det øverste ansvar for kontroll og tilsyn i kommunen. I tillegg velger bystyret

Detaljer

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 07.09.2009 kl. 17.00 Møtested: Møterom Eindride, Rådhuset Arkivsak: 260-2009 Sakliste: SAK 21/2009 SAK 22/2009 SAK 23/2009 SAK 24/2009 SAK 25/2009 SAK

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 040 &58 Lnr.: 4970/17 Arkivsaksnr.: 16/1701-4

Saksframlegg. Ark.: 040 &58 Lnr.: 4970/17 Arkivsaksnr.: 16/1701-4 Saksframlegg Ark.: 040 &58 Lnr.: 4970/17 Arkivsaksnr.: 16/1701-4 Saksbehandler: Øivind Nyhus REVISJONSRAPPORTEN "INTERN KONTROLL I BYGGESAKSBEHANDLINGEN" Vedlegg: Revisjonsrapport «Intern kontroll i byggesaksbehandlingen»

Detaljer

Årsplan Kontrollutvalget i Eidsvoll kommune

Årsplan Kontrollutvalget i Eidsvoll kommune Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Ringebu kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 28.1.2013 Vedtatt av kommunestyret: 18.2.2013 1. FORVALTNINGSREVISJON Forvaltningsrevisjon er et

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/ /

Deres ref Vår ref Dato 14/ / Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/2150-97 16/1553-21.09.2016 Evaluering av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresal Tidspunkt: 18.06.2019 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til kontrollutvalgssekretariatet ved Anita Rovedal,

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR Å STYRKE REVISJONSENHETENES KONKURRANSEKRAFT?

HVA ER VIKTIG FOR Å STYRKE REVISJONSENHETENES KONKURRANSEKRAFT? HVA ER VIKTIG FOR Å STYRKE REVISJONSENHETENES KONKURRANSEKRAFT? Dette dokumentet er utarbeidet av styret på grunnlag av rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt for å vurdere tiltak av betydning for medlemmenes

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 13/141 Møtedato/tid: 31.10.2013, kl. 16:00 Møtested: Møtedeltakere: Rådhuset, Formannskapssalen Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSSKOGAN KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN. Meldal kommune. Juni 2018 FR1044

FORVALTNINGSREVISJON. Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN. Meldal kommune. Juni 2018 FR1044 FORVALTNINGSREVISJON Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN Meldal kommune Juni 2018 FR1044 1 SAMMENDRAG PROSJEKTPLAN Problemstilling Er ansatte gitt opplæring i og informasjon om melding av avvik? Kilder til kriterier

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN. Inderøy kommune. Mai 2019 FR 1084

FORVALTNINGSREVISJON. Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN. Inderøy kommune. Mai 2019 FR 1084 FORVALTNINGSREVISJON Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN Inderøy kommune Mai 2019 FR 1084 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Har kommunen etablert hensiktsmessige system og rutiner for å ivareta

Detaljer

Byutviklingsforum 2010

Byutviklingsforum 2010 Byutviklingsforum 2010 Samhandling med kvalitet behandling av byggeprosjekter. Kriterier og forutsetninger? Grunnlag: Rammer for byutvikling med kvalitet, visjoner som er detaljert gjennom planer på forskjellige

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 VADSØ KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Hva er likebehandling?

Hva er likebehandling? Likebehandling og internkontroll som tema i forvaltningsrevisjon NKRFs fagkonferanse Arendal 16.6.09 Linda Asp Forvaltningsrevisor Hva er likebehandling? Ulovfestet forvaltningsrett Like tilfeller skal

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Herøy kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Herøy kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Herøy kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 YHK 01.11.2016 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 3 1.2 Planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kontrollutvalget i Salangen

Kontrollutvalget i Salangen Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Møterommet på kommunehuset 30.11.2016 Fra sak: Til sak: 20/2016 28/2016 Fra kl.: Til kl.: 10:00 14:25 Følgende medlemmer møtte: Svein Ivar Strømseth

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS

Innlandet Revisjon IKS Daglig leder Bjørg Hagen 1 Disposisjon Formål Kjennskap til eget revisjonsselskap Kommunelovens system for tilsyn og kontroll 2 Eiet av: Oppland fylkeskommune og 12 kommuner i Oppland Etablert 01.01.05

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune. Ekstraordinært møte

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune. Ekstraordinært møte Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune Ekstraordinært møte Arkivsak: 11/100-3 Møtedato/tid: 21.03.2011, kl. 12:00 Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Deltagere: Geir Rostad (leder) Eldbjørg

Detaljer

Utsira kommune. Plan for forvaltningsrevisjon Haugaland kontrollutvalgssekretariat IKS

Utsira kommune. Plan for forvaltningsrevisjon Haugaland kontrollutvalgssekretariat IKS Utsira kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2016 Haugaland kontrollutvalgssekretariat IKS Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS INNHOLDSLISTE 1. Innledning 3 1.1 Framgangsmåte 3 2. Områder for

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Unjárgga gielda/nesseby kommune ved rådmann 9840 Unjárgga gielda/nesseby ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehagemyndighetens håndtering av forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Loppa kommune Møte nr. 4/2018 15. mars 2018 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2018/17070-5 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 1 8 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN Saksbehandler:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres regnskapsrevisjon,

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16,

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16, PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16, 24.11.16. 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016

Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016 Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016 Virksomhetens adresse: Agdenes kommune 7316 LENSVIK Tidsrom for tilsynet: 05.07.2016 31.01.2017 06.02.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg /35

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg /35 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2016/117 Dokumentnr.: 36 Løpenr.: 145212/2016 Klassering: 105-188 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tana kommune ved rådmann Rådhusveien 24 9845 Tana ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehagemyndighetens håndtering av forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER"

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097

FORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097 FORVALTNINGSREVISJON Barnevern PROSJEKTPLAN Skaun kommune Juni 2019 FR1097 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling 1. Melder ansatte i Skaun kommune saker til barnevernet? 2. Hvordan erfarer Skaun

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 ::

Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 :: Oppfølging av kommunestyrevedtak Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 :: 701 009 Innhold Sammendrag... ii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling...1 1.2 Bakgrunn...1 1.3 Problemstillinger

Detaljer

Plan-, delings- og byggesaksbehandling

Plan-, delings- og byggesaksbehandling FORVALTNINGSREVISJON Plan-, delings- og byggesaksbehandling FRØYA KOMMUNE April 2012 Plan-, delings- og byggesaksbehandling 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Frøya kommunes

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan

Forvaltningsrevisjonsplan Forvaltningsrevisjonsplan 2016-2017 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møtedato/tid: 02.12.2013 kl. 10:00 14:10 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, kommunestyresalen Oddvar M. Lian, leder

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møtested: Marker kommune, Møterom 2 Tidspunkt: 28.09.2017 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

ÅRSMELDING 2015 KONTROLLUTVALGET I TYDAL KOMMUNE. Vedtatt i sak 4/16 i kontrollutvalgets møte den

ÅRSMELDING 2015 KONTROLLUTVALGET I TYDAL KOMMUNE. Vedtatt i sak 4/16 i kontrollutvalgets møte den ÅRSMELDING 2015 KONTROLLUTVALGET I TYDAL KOMMUNE Vedtatt i sak 4/16 i kontrollutvalgets møte den 25.02.2016. Innholdsfortegnelse 1. OM KONTROLLUTVALGET, MANDAT OG SAMMENSETNING... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

Kontrollutvalget i Bardu kommune

Kontrollutvalget i Bardu kommune Kontrollutvalget i Bardu kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte mandag, 21. november 2016, kl. 11.00, Kommunehuset Setermoen, lille møtesal. Sakskart Sak 20/16 Godkjenning av protokoll fra møte den

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON 2017 2020 Nesodden kommune Vedtatt av kommunestyret 28.9.16, jf. sak106/16 1 Plan for forvaltningsrevisjon i Nesodden kommune 2017-2020 Bakgrunn Kommunelovens

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak : Forvaltningsrevisjonsrapporten Byggesak - ulovlighetsoppfølging.

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak : Forvaltningsrevisjonsrapporten Byggesak - ulovlighetsoppfølging. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 268-07: Forvaltningsrevisjonsrapporten Byggesak - ulovlighetsoppfølging. 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak for å vurdere om administrasjonen

Detaljer

Kontrollutvalgets oppgaver og utfordringer Bodø 11. juni. Fagsjef i KS Dag Henrik Sandbakken

Kontrollutvalgets oppgaver og utfordringer Bodø 11. juni. Fagsjef i KS Dag Henrik Sandbakken Kontrollutvalgets oppgaver og utfordringer Bodø 11. juni Fagsjef i KS Dag Henrik Sandbakken Et av kommunens viktigste utvalg! Kontrollutvalgene skal sørge for at 18 pst av fastlands brutto nasjonalprodukt

Detaljer

Årsplan Kontrollutvalget i Eidsvoll kommune

Årsplan Kontrollutvalget i Eidsvoll kommune Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-3 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Behandlet i K-styret 12.10.16 Revidert av kontrollutvalget 18.6.2018 Forvaltningsrevisjon er et verktøy som kommunestyret og kontrollutvalget skal bruke for å sikre at kommunen drives på en måte som ivaretar

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet

Møteinnkalling. Formannskapet Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: 04.01.2017 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Årsplan Kontrollutvalget i Eidsvoll kommune

Årsplan Kontrollutvalget i Eidsvoll kommune Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport "Anskaffelser og kontraktsoppfølging"

Forvaltningsrevisjonsrapport Anskaffelser og kontraktsoppfølging ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2018/34 Dokumentnr.: 38 Løpenr.: 237610/2018 Klassering: 105-188 Saksbehandler: Anita Dahl Aannerød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov

Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov Vi viser til høringsbrev datert 04.04.16, om NOU 2016:4 Ny kommunelov. Dette er en felles høringsuttalelse fra - Kontrollutvalgssekretariatet

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skjetlein grønt kompetansesenter () BAKGRUNN Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok 1 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til : 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Trondheim kommune husbygging i marka

Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Trondheim kommune husbygging i marka Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Trondheim kommune husbygging i marka Thomas Furunes Tilsyn og kontroll Kommunelovens kapitel 13 kommunestyret har det øverste tilsyn kommunestyret velger kontrollutvalg

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer