Det handler om å lære, Låsesmedtreff 2003

Transkript

1 12003 Det handler om å lære, Låsesmedtreff 2003 side4-7 ELF fokus på billås side 14 Ny generasjon NL-opplæring side 9

2

3 NLs formann har ordet: Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder MARS 2003 NR ÅRGANG Redaktør: Marion Jensen Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks Moss Tlf Fax Internett: post@nl-lasesmed.no Layout og trykk: RM grafika as Opplag: 3300 eks. Låsesmeden utkommer 4 ganger i året; mars, juni, september, desember Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Nå er vi ute med første utgave av Låsesmeden i 2003, og vi er vel alle godt i gang med et nytt år. Nok et vellykket låsesmedtreff er avholdt på Olrud, og tilbakemeldingene vi fikk på evalueringsskjemaene viser at kursdeltagere og utstillere var veldig fornøyd med årets arrangement. Tusen takk til alle som bidro til at dette ble en suksess. Lista er lagt, og neste år satser vi på å nå nye høyder. Norge og hele verden er inne i en usikker situasjon, med krigsfrykt, økende arbeidsløshet og økonomiske nedgangstider. Påvirker dette oss i låsesmed / sikkerhets bransjen eller er vi ikke berørt av dette? Vi er nok naive hvis vi tror at dette ikke påvirker vår bransje. Investeringene i nybygg og eiendom har flatet ut og byggeprosjekter legges på is, på grunn av stor mengde ledige næringslokaler for tiden. Nedskjæringer i bedriftene rammer nok også sikkerhets investeringer, kun det helt nødvendige blir gjennomført, og prisene blir presset nedover. I et slikt marked har vi et kollektivt ansvar for ikke å la oss presse til å gjennomføre oppdrag av dårlig kvalitet og til priser vi ikke kan overleve av. Det går raskt å ødelegge et marked med lave priser og store rabatter, men det tar lang tid eller er ofte umulig å bygge det opp igjen. Forhåpentligvis kan situasjonen få motsatt effekt ved at økt kriminalitet og utrygghet i samfunnet skaper et behov for mer sikkerhet for de verdier man har og ikke vil miste. Kun fremtiden vil vise hvordan dette vil slå ut, men vår bransje skal nok klare seg relativt bra dersom vi klarer å tilpasse oss markedet. Lykke til alle sammen! Hilsen Trond Wang Formann Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet Innhold NL Låsesmedtreff- side 4-7 Gjennomtenkt personalpolitikk side 8 NLs etter- og videreutdanningsprosjekt side 9 Spørsmål og svar fra arbeidslivet side 10 Tre ferske låsesmedsvenner side Bjørn Møller og staten side 15 NL medlemsoversikt side 16 Firmaprofil side 17 Produktnytt side Bransjenytt side Medlemsnytt side 31

4 Bewators Jan Andre` Mikalsen gir som vanlig saklig og god informasjon om kort, kodelåser og porttelfoner. Hoppe dørvridere er et av de store produktnavnene hos Boyesen & Munthe. Randi, kona til vår formann Trond, hadde selskap av Vidar Langmoen og Stein Spjeldnæs. Men Trond så vi ikke noe til. Låsesmedtreff 2003 Sett og hørt på messen Tekst: B.E Hveding Foto: M. Jensen Raske glimt fra messen, og kanskje mest om mennesker og kontakter. Det er like viktig som produkter. Messen er stedet der lærlingen får treffe produktsjefen og stille de riktige spørsmål eller fremme de faglig tunge klager, eller der grunnlaget for en god handel blir lagt mellom innkjøper og salgssjef. Vi gir deg ikke detaljene bare bildene. Det vi hørte og lærte - kan du lese om under Produktnytt. Møller Undalls Pål Aulesjord forteller godt nytt til Ronny på Safe Tec. Tore Ludvigsen og Andres Møller lærer fra seg, så godt de kan, i bakgrunnen. Norsk Nøkkelservice har alltid mange kjekke varer fra nøkkelemner til elektronisk sikring. Her er guttene til Ingeborg (hun med Ingeborg Lås og Beslag) på besøk hos Børre Larsen, Rollsen i nøkkefilemaskiner er for mange Silca. Torodd Folkøy som kan mye om produktene sine, deler villig av sin kunnskap og bøyer seg gjerne for Arve Karlsen for å få et nytt salg.

5 Atle Knutsen fra Dorma (nr. 2 fra venstre) tar godt vare på alle kunder, her fra Stavangers safeguruer, Marvik Service, Børge Marvik, Atle Hellberg og Jo Lein. God stemning hos MU, Tom Undall, Odd Møller og Stian Møller er fornøyde. Gjestene Øystein Grendar og Knut Hansen henholdsvis ytre venstre og ytre høyre ser heller ikke plaget ut. Det var mye folk hos Renag. Kay Stensland fra Tromsø i ivrig diskusjon kanskje det gjaldt det nye Smartkortkonseptet til Renag som vi vil presentere i et seinere nummer av Låsesmeden. Fredrik Houlder t.h. representerte israelske Mul-T-Lock, som alltid vekker interesse, og er også en del av AssaAbloy konsernet. Kledd i sort og med fokus på design og historie. Nykommer Hveding hadde annerledes produkter. Det var en så godt besøkt stand at det var vrient å ta gode bilder mens messen var åpen sa Marion. Men flere gode avtaler ble skrevet og forhandlernettet opprettet. TrioVing hadde tradisjonen tro den største standen og de var godt forberedt til å svare på spørsmål. Her demonstreres en flott Besam EGR automatisk adgangssperre i rustfritt stål Jan Allan Åkerholm er FAS mannen og en del av TV systemet. Han har mange års fartstid som låsesmed, og har ingen problemer med å få i gang en god dialog med Vidar Langmoen, sjefen på Vrio.

6 Låsesmedtreff 2003 det handler om å lære Det har blitt sagt at en vis mann er en som endelig har oppdaget at det er noen spørsmål som ikke kan besvares. På tross av dette tok over 150 medlemmer og ansatte i medlemsbedrifter sjansen på å gå på kurs for å lære mer. I løpet av en travel kurshelg fra fredag til søndag ble det spurt og lært bort med entusiasme. Vi velger å tro, på tross av ovennevnte påstand, at de fleste reiste hjem visere enn da de kom. Nok engang har vi instruktørene å takke for et godt arbeid dette gjelder både våre egne medlemmer og representanter fra våre samarbeidspartnere. Jan Petter Nordstrand fra TrioVing er en av disse ressurspersonene, som for sjette året på rad underviste i obligatorisk låsesmedkurs med FG-regler og forskrifter man må kunne. Jan Petters FG kurs er meget godt forberedt, og han sørger for at kursinnholdet alltid er oppdatert i henhold til gjeldende regler og forskrifter. Stein Bugten har vært en aktiv NL medlem i mange år, og sitter i NLs opptaksnemnd. Han er en viktig talsmann for at kunnskapen om tilholderlås ikke må gå tapt, selv om man jobber med moderne lås. Det lyktes kurskomiteen å overtale den kunnskapsrike låsesmeden fra Oslo til å undervise i oppbygning av enkle tilholderlås og tilvirkning /filing av tilholdernøkler. Det nevnes for øvrig at dette er en obligatorisk oppgave ved opptaksprøven til NL medlemskap. Utlært blir man aldri. Gamle låsesmeder trenger oppfrisking og nyansatte i bransjen trenger grunnleggende opplæring. Dirking av sylinderlås og impressioning er grunnleggende låsesmedkunnskap, og er kurs man alltid sørger for å ha tilbud om. I år hentet man danske instruktører; Hans Mejlshede og Tom Buller Larsen fra DLF er nesten for nordmenn å regne, og de deler velvillig sin erfaring med norske kollegaer. Enkelte kurs er forbeholdt medlemmer og ansatte i medlemsbedrifter, åpningsteknikk er et av dem. Kent Martinsen, fra Brann & Låsservice på Hønefoss, hadde lagt ned mangfoldige timer med forberedelser foran kurset hvor han, sammen med sine ansatte Tom Erik Olsen og Bjørn Fjære, underviste i grunnleggende åpningsteknikk. Videoteknikk var tatt i bruk, slik at deltagerne kunne se hva som skjedde inne i låsen mens de jobbet med teknikken. Et snev av ære og berømmelse blir instruktørene til del under festmiddagen. Applausen fra salen under utdeling av diplomer, viser hvor stor pris medlemmene setter på innsatsen! Det er ikke skamfullt å ikke vite, men det er skamfullt å ikke spørre. Aserbajdsjansk ordtak. Kombinasjonslås er for mange en spesialgrein i låsesmedfaget. Grunnleggende oppbygning, vedlikehold, omstilling og åpning av kombinasjonslås/safe ønsket likevel mange å lære seg. Instruktørene var Olav Moe fra Norsk Nøkkelservice og Peter Field fra Medeco. Peter er et kjent og smilende ansikt, han tar turen helt fra USA og har vært med oss i flere år nå. Olav er en av de personer som gjennom sitt arbeid i NLs styre, og med sin iver for faglig utvikling, virkelig har stått på for at foreningen har blitt det den har blitt. Hvordan finner man spor etter oppdirking av låser? I kurset Låsundersøkelse demonstrerte Hans Mejlshede foto- og mikroskoputstyr, og ga deltagerne regler for skjønnsmessig vurdering. Et felt som mange var interessert i å lære mer om hele 27 deltagere. Dette er tjenester som kan være nyttige for både forsikringsbransjen og Politiet. Det er ett visst C.S.I preg over denne kunnskapen. Å lære seg systemløsning gjør man ikke i løpet av en formiddag. Systemløserkurset som Roar Andreassen og Øystein Hansen fra TrioVing avholdt, inneholder sammendrag (i praksis betyr det å få mange kryss på en låsplan til å bli få, slik at en kan regne ut et låsesystem), etikk; hva man har lov til å gjøre i et system, system levert av konkurrent, sikkerhetsrutiner, omlegg av sylindere, systemrutiner og manuell systemløsning Bilås har utviklet seg de senere år. I låsesmedbutikkene står det kostbare maskiner linet opp, og det er viktig at en kan bruke utstyret for at slike investeringer skal svare seg. Instruktørene Benny Hansson og Alessio de Leo, fra produsenten Silca, førte kursdeltagerne inn i en relativt avansert og datastyrt maskinpark på kurset Transponder/startsperreteknikk fra A til Å. Områdene er mange: Bruk av kopieringsutstyr og avlesning av koder med registrering, fremgangsmåter ved koding av nøkkel/bil samt demonstasjon av låsesmed relatert transponderutstyr. Lederkurs markedsføring og ledertrening Låsesmedvirksomhetene blir større, og kurs som er rettet mot lederne i medlemsbedriftene har fått sin faste plass i programmet. Hvorfor skal man profilere og markedsføre - og hvordan bruke lokale media, var temaet for et nytt kurs som nok også vil tilbys på Låsesmedtreff i årene framover. Instruktør var Tonja Larsen, som er Brand Manager i NMD Grossist- 6 LÅSESMEDEN

7 Utlært blir man aldri. Gamle låsesmeder trenger oppfrisking og nyansatte i bransjen trenger grunnleggende opplæring. handel/ditt Apotek. Hun har ti års markedsføringserfaring fra reklame-, lås- og møbelbransjen og hadde utviklet kurset i samarbeid med to NL medlemsbedrifter. Ledertrening har også fått sin faste plass, og mange har forstått at økt kunnskap om ledelse og mellommenneskelige forhold kan føre til bedre resultater. Motiverte ansatte som trives, gir også bedre lønnsomhet, hevdet kursleder Tove K. Gulbrandsen. Av innholdet i kurset nevnes: Hvordan ta best vare på ansatte, hva motiverer dem og hvordan gjøre det? (se også artikkel s. 8.) - Åpningsteknikk kurset var kjempebra! Her ligger det mye arbeid bak, var kommentarer fra mange av de fornøyde kurdeltagerne. Leverandørkonkurranse NLs samarbeidspartnere hadde laget en felles konkurranse, med vriene faglige spørsmål. Mange låsesmeder ble observert med rynket panne og spørrende blikk under messen. Vinnere ble kåret, og gleden var stor hos Nina Ringli t.h. som vant førstepremien, en reisesjekk på kr Vi antar at hun hadde fått god hjelp fra kjæresten John Erik Myhre i firmaet Helt Sikkert, og at hun tar ham med på tur! Kristin Sørensen fra Follo Lås og Glassikring og Bengt Gerhardsen fra Eiendomsikring, vant hvert sitt digitale kamera, nå får de press fra redaksjonen om bidrag til Låsesmeden i LÅSESMEDEN

8 Gjennomtenkt personalarbeid er lønnsomt! I en hektisk hverdag der tidsfrister, sikkerhetskrav, inntjening og dekningsgrad blir førende for det arbeidet du som leder har fokus på hvordan skal du klare å skvise inn den tiden du tror og mener det vil ta å arbeide med teambygging, endring av adferd og holdninger for å utvikle mennesker i bedriften? Du stiller sikkert også spørsmålet om dette virkelig er viktig? Av Tove K. Gulbrandsen, Odal Næringshage Jeg spør: Hvordan har du råd til å la være? Noen ledere har en slik holdning til sine ansatte at man ser seg selv som de ansattes motpart ikke medspiller. Heldigvis blir det stadig færre som kommuniserer at denne holdningen eksisterer. De ansatte og lederen er et definitivt team som i fellesskap kan skape eventyrlige resultater for bedriften. Sammen. En kjede er aldri sterkere enn det svakeste ledd sies det. Dette gjelder i store så vel som i små bedrifter. Grunntanken er like viktig for enhver organisasjon; det gjelder å gjøre hverandre gode eller spille hverandre gode (Nils Arne Eggens go fotteori ). Vi klarer sjelden å gjøre vårt beste hvis det er noen i bedriften som ikke lar oss få muligheten til det. Eksempelvis å unnlate å gi sentralbordbetjenten beskjed om når man går i møte, for så å lage en vanskelig situasjon for vedkommende når noen skal ha tak i deg og du har gjort deg utilgjengelig uten å si ifra om dette. Hvordan skapes gode relasjoner Gode relasjoner mellom ledere og ansatte i en bedrift skapes såre enkelt. Vi tar utgangspunkt i det private livet: Vi viser interesse, vi gir oppmerksomhet, vi gir tillit og viser respekt, vi viser omtanke for hverandre og vi stiller opp for hverandre når det er behov for det. Myke verdier som det også bør være plass for i en mer maskulin jobbtilværelse. Hvilke resultater kan oppnås Hvordan kan så fokusering på disse myke verdiene gi resultater i form av økt lønnsomhet for bedriften? Svaret gir seg selv: Motiverte medarbeidere som føler seg som en del av bedriftens team, bidrar til å øke bedriftens servicenivå og gir bedre kundebehandling. Vi lever i det vi kan kalle Konsumentenes tidsalder. Vi har et overflod av produkter og produktene blir mer og mer like. Tove K. Gulbrandsen er selvstendig næringsdrivende med ti års erfaring som leder fra hotellbransjen. Hun arbeider som prosjektleder og har styre-/ styrelederverv bl. a. i låsesmedbedrift, og er aktivt engasjert i næringsutvikling i Glåmdalsregionen. Internett har gitt kunden full informasjonstilgang når det gjelder både tilbydere og priser. Kunden kan i større grad velge selv og behøver ikke lenger handle med bøller. Dette er spesielt nevnt med tanke på sluttbrukermarkedet. Vinneren i denne sammenheng vil være den som bygger de beste relasjonene: Kunden foretrekker dem han liker eller stoler på! For firmaer i låsbransjen er dette ennå viktigere enn hos mange andre; det er ikke nøkler, sluttstykker, sylindere eller beslag som er hovedproduktet. Det er SIKKER- HET OG TRYGGHET. For å bli det firmaet som er vinneren i markedet, vil motiverte medarbeidere være en av suksessfaktorene. God service utad starter med god service internt. Involver de ansatte, vær sikker på at de ansatte kjenner bedriftens mål, (hvordan skal vi tro at ansatte er med på å skape resultater hvis de ikke vet hvilke mål bedriften har??), sørge for god intern kommunikasjon, bruk motivasjonsfaktorer som oppfattes som rettferdige og som inkluderer alle i bedriften. Målet med dette er å få de ansatte med på å skape en bedriftskultur, ikke en bedriftsukultur. Omfattende Arbeid Personalarbeid er et omfattende område for mange ledere, man vet godt hva som både bør og må gjøres men så var det tida, da. Som tidligere nevnt er tidsfaktoren ofte avgjørende for den tiden vi setter av til de ansatte og tiden man bruker på personalarbeid blir ofte en salderingspost i forhold til alle andre presserende oppgaver. En kommer liksom ikke i gang med det positive arbeidet man har planer om, og forholdene kan ofte være at man føler maktesløshet overfor personalet. En reaksjonsform kan være det stikk motsatte: Man bruker en form for trusler som omvendt motivasjon: - Har du nå glemt igjen, hvis du nå ikke skjerper deg. En ond sirkel som det krever en viss innsats for å bryte ut av. Igjen la de ansatte være med på arbeidet. Skap i fellesskap en norm for hvordan dere vil ha det i bedriften. Hvis de ansatte synes det er vanskelig å ta opp problemer, få dem til å utnevne en talsperson (hvis det ikke er tillitsvalgte i bedriften), som kan formidle saker man ønsker å få rettet på. Selvsagt må bedriftens økonomiske rammer tas med i betraktning for de tiltak man kan tenke på å gjennomføre. Men igjen: Det kan koste mer enn det smaker å ikke tenke på hvordan man best tar vare på sine ansatte. Så er det viktig at man har en vilje til å gjennomføre tiltak: Har man sagt at noe skal bli gjort; gjør det! Det er bedre å si ja til ett eneste tiltak og så gjennomføre det, i forhold til å love i øst og vest for så å la det bli med tankene og planen! Til sist: Ikke glem å ha det moro på jobb! Fokuser på sunn humor som inkluderer alle, ikke usunn humor som går utover noen. Det er stor forskjell på å le med noen i forhold til å le av noen. 8 LÅSESMEDEN

9 NLs etter- og videreutdanningsprosjekt Siden tidlig på 80 tallet har foreningen Norske Låsesmeder arbeidet for fagopplæring for låsesmeder. I 1992 lyktes man i å få låsesmedfaget som eget fag innenfor lov om fagopplæring, og i 1998 ble låsesmedfaget også lagt inn under Mesterordningen. De fleste av NLs medlemmer har nå Svennebrev eller Mesterbrev i låsesmedfaget. Utdannelsen av låsesmeder i Norge står foran en ny utfordring. Sikkerhetstekniske installasjoner har utviklet seg mot intergrerte løsninger som kan inneholde el.mek avlåsning, alarmsystemer, ITV, adgangskontroll og elektroniske låsesystemer. Så langt har disse løsningene ofte blitt levert som separate enheter, og noen av disse elementene inngår ikke i gjeldende sluttkompetanse for låsesmedutdanningen, og heller ikke i låsesmedens hverdag. Ifølge bransjens leverandører er dette en utvikling som bare vil øke. Det er nødvendig at det blir satt i gang etterutdanning, slik at utøverne i bransjen blir istand til å møte framtiden som produsentene og markedet tegner for oss. En akterutseiling i markedet vil gi låsesmedfaget et dårligere livsgrunnlag. Opplæring er fremdeles et av hovedsatsningsområdet for NL, og foreningens styre ser det som sitt ansvar å tilrettelegge slik at utøverne i låsesmedbransjen blir i stand til å møte framtidens utfordringer. Prosjekt etter- og videreutdanning for faglærte låsesmeder Nye former for opplæringsmuligheter for NLs medlemmer og deres ansatte skal utvikles. NLs styre, med prosjektleder Bård Eilif Hveding, som er ansvarlig for faglig utvikling i NL, har igangsatt et samarbeid med NUSA, DLF, SLR, TrioVing, Dorma, Norsk Nøkkelservice og Vakt Service Alarm & Lås. Elektro/elektromekanikk er den største utfordringen i framtiden, og i prosjektet fokuser man først på dette området. Mer kunnskap må til, også om datateknologi relatert til låsbransjen. Medlemsbedriftene Norsk Nøkkelservice og Vakt Service Alarm & Lås er viktige deltagere i arbeidet med etter- og videreutdanning, for å sikre at utdannelsen tilfredstiller de krav låsesmedvirksomheter har til etterutdanning for de ansatte. Et nordisk samarbeid er svært interessant, fordi det er mange felles faktorer i form av produkter, regler og forskrifter, standarder og krav fra myndighetene. Arbeidet med å finne innhold og omfang av utdanningen man vil tilby, er godt i gang. En lærer fra Egge videregående skole deltar i prosjektet, med ansvar for utdanningsmateriellet for grunnleggende elektronikk. Spennende og omfattende arbeid Utvikling av nye opplæringsstrukturer, modulbasert læring og godt undervisningsmateriell er spennende og omfattende. Resultatet av prosjektet er vesentlig for hvor og hvordan våre medlemmer skal møte framtiden i låsesmedbransjen. Man håper å kunne tilby mye av utdanningen elektronisk, slik at læringen kan skje hjemmefra eller fra arbeidsplassen. De første kurstilbudene skal være klare høsten Evaluering og tilpasninger må gjøres underveis i prosjektet. Når det første kurset er avviklet, vil man ut fra erfaringene starte arbeidet med andre områder for videregående låsesmedopplæring. NLs mål er å sikre at låsesmedfaget har mye å tilby alle som ønsker videreutdanning og spesialisering i en spennende bransje. Red. Kjetil Skar Barlo (5 år) har en usedvanlig interesse for lås for sin alder, og følger ivrig med når Astrid Aasgaard på TrioVing viser ham noen låshemmeligheter. Det er viktig at bransjen utvikler opplæringsmuligheter slik at han og andre unge ser lås & beslagbransjen som interessant når de skal velge yrke. (Foto: Geir Hansen, Moss Avis) Økonomisk støtte fra VOX NL har mottatt økonomisk støtte fra VOX til etter- og videreutdanningsprosjektet. VOX er et nasjonalt utviklingssenter for voksnes læring, med hovedoppgaver. forskning, utvikling og analyse i tilknytning til nasjonale oppgaver innen voksnes læring, utvikling og utprøving av pedagogiske metoder og verktøy og organisasjonsmåter som er tilpasset voksnes behov. VOX skal bidra til å utvikle nye og effektive modeller for samarbeid mellom arbeidsliv og læringsmiljø, slik at voksne som er i arbeid eller ønsker seg inn i arbeidslivet, skal få et kvalitativt godt og tilpasset læringstilbud. VOX eies av Utdannings- og forskningsdepartementet, men er organisert med eget styre. LÅSESMEDEN

10 Fastsetting av feriefritid Daglig leder i en mellomstor bedrift spør hvordan bestemmelsene er når det gjelder fastsetting av ferie, og om hvordan løsningen blir hvis det ikke oppnås enighet med arbeidstakerne om når ferien skal avvikles. Ifølge ferielovens 6 nr. 1 første ledd, skal arbeidsgiveren i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med arbeidstakerne. Det kan ikke fastsettes nøyaktig hva som ligger i uttrykket i god tid før ferien, men det er i alle fall mer enn to måneder, jfr. lovens 6 nr. 2. Det heter nemlig i sistnevnte bestemmelse at arbeidstakeren har krav på å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, dersom ikke særlige grunner er til hinder for dette. Før fristen på to måneder begynner å løpe, skal det være gjennomført forsvarlige drøftinger, og det skal foreligge en beslutning fra arbeidsgiveren. Når det gjelder arbeidstakere over 60 år, skal arbeidsgiveren ha minst to ukers varsel før ekstraferie avvikles, jfr. lovens 6 nr. 2 annet ledd. Da mange arbeidstakere ønsker å avvikle vinterferie, kan det være aktuelt å foreta drøftinger allerede før årsskiftet. Arbeidsgiver har ifølge lovens bestemmelser imidlertid ikke noen plikt til å gi ferie før hovedferieperioden som er fra 1. juni til 30. september. Dersom arbeidsgiveren og arbeidstakeren ikke blir enige om når ferien skal avvikles, er det arbeidsgiveren som fastsetter ferien innenfor de grenser som følger av 7-9, jfr. lovens 6 nr.1. Dette er et utslag av arbeidsgivers styringsrett. 7-9 representerer begrensninger i denne styrings- retten. Arbeidstakeren har for eksempel krav på atten virkedager (tre uker) sammenhengende ferie i hovedferieperioden 1. juni-30. september. Arbeidstakeren kan imidlertid ikke kreve hovedferien lagt Dette lurer vi på SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET til en bestemt del av denne perioden. Det er, som nevnt, arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal avvikles hvis drøftingene ikke fører til enighet. Det fremgår av 7 nr. 2 at arbeidstakeren kan kreve at restferien (sju virkedager) gis i sammenheng i ferieåret. Når det gjelder partenes adgang til å inngå avtaler som fraviker bestemmelsene i 7-9, er dette regulert til slutt i disse paragrafene. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt, jfr. ferielovens 6 nr.1 annet ledd. Avslutningsvis nevnes at i overenskomstene (tariffavtalene) mellom LO og NHO er det regulert at arbeidstakerne har krav på ytterligere fire feriedager, i tillegg til ferien på 25 virkedager i h. t. ferielovens 5, slik at den femte ferieuken er gjennomført. Denne ferien har også arbeidstakerne, hvis det er ønskelig, krav på å få tatt i sammenheng, men det er arbeidsgiveren som fastsetter tiden for avvikling av disse feriedagene hvis det oppstår uenighet. Tidspunktet for utbetaling av feriepenger En arbeidstaker i en bedrift innen håndverk og handel har fått fastsatt hovedferien sin til juni måned. Arbeidstakeren krever å få utbetalt feriepengene i april. Grunnen til dette er at han har store problemer med å klare sine betalingsforpliktelser, og viser til at feriepengene allerede Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL)- tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige spørsmål. er opptjent. Det er ikke opprettet tariffavtale ved bedriften som regulerer dette forholdet. Daglig leder i bedriften spør om arbeidstakeren har krav på at feriepengene skal utbetales i april? Det fremgår av ferielovens 11 nr. 1 at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest en uke før ferien tar til. Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. I følge 11 nr. 8 kan ovennevnte regler fravikes ved tariffavtale. En skriftlig avtale mellom bedriften og de tillitsvalgte for den aktuelle gruppen arbeidstakere er i så måte tilstrekkelig. Det er imidlertid ikke opprettet tariffavtale ved bedriften som regulerer dette forholdet. Arbeidsgiveren og vedkommende arbeidstaker står derfor ikke fritt til å avtale tidligere utbetalingstidspunkt for feriepengene. Intensjonen i ordningen med feriegodtgjøring er å sikre arbeidstakerne økonomisk mulighet til å avvikle ferie. Lovgiveren har antatt at dette best ivaretas ved ovennevnte bestemmelser. Arbeidstakeren har etter dette ikke krav på å få utbetalt feriepengene i april. GEZE dørlukker TS 5000 med glideskinne har en patentert løsning med eksentrisk tanndrev. Dette gjør at den har en av markedets beste virkningsgrader. Ta kontakt for ytterligere informasjon. GEZE Scandinavia AB avd. Norge, Postboks 63, 2081 Eidsvoll Tlf Fax norge.se@geze.com 10 LÅSESMEDEN

11 Økende interesse for privatboliger og hytter blant tyver Av marketingsjef Fred Seierland TrioVing a.s Utrolig nok synes det som om det går moter i innbrudd! Kriminalstatistikkene fra politi og forsikringsselskaper viser at tyvene endrer sin interesse for hvor de slår til. I visse perioder er det kontorer og næringsbygg som er utsatt, i andre perioder er det bensinstasjoner og kiosker. Et oppslag i Dagbladet i januar forteller at ved årsskiftet 2002 / 2003 tyder statistikkene på at tyvene igjen konsentrerer seg om private hjem. At verdier blir borte er ille, selv om de kanskje kan erstattes av forsikringsselskapet. Men også Dagbladet nevner det som er verst ved innbrudd: Følelsen av personlig overgrep; at uvedkommende har rotet i ens private saker. Tyver ønsker minst mulig arbeide - det er derfor de er tyver - og vil helst operere stille og uforstyrret i hus der ingen er tilstede. All erfaring tilsier at tyvene derfor leter etter dårlig sikrede hus der beboerne er borte. Er sikkerhetstiltakene solide og gjerne bærer preg av dette, vil tyven trolig gå forbi og lete etter et dårligere sikret hus. Låser kan for noen synes kostbare og vanskelig å installere. Men med tanke på at låser ofte varer i rundt 20 år, er vel ikke prisen så avskrekkende. Ser en prisen i forhold til de verdiene som skal sikres, blir den som regel lav. Kan en også slippe ubudne gjester, som ikke bare stjeler, men ofte også gjør hærverk; vil det være en lønnsom investering. Det er nå en rekke gode "gjør-detselv"- tilbud i forretningene. Disse gjør det lettere å finne de rette løsningene og har oftest gode monteringsanvisninger. Med ganske enkle verktøy og god nøyaktighet, kan de fleste fingerferdige skifte eller montere ny lås. Føler en seg "på tynn is" med dette, kan en låsesmed være å foretrekke. Låsesmeden kan også foreta en sikkerhetsvurdering og foreslå gode løsninger. Husk at det ikke bare er hovedinngangsdøren som bør sikres. Tyven vil helst ikke bli sett mens han fikler med den. Bakdør, hagedør, vinduer og luker er like viktige, og kan også låses med gode løsninger. Husk også på sykler, hagemøbler og annet som kanskje står tilgjengelig rundt huset. Hengelåser kan lages for de samme nøklene som til huset, så en slipper store nøkkelknipper. Et enkelt og fornuftig tiltak er å skifte låssylinder når en skifter bolig. Låssylinderen kontrollerer nøkkelen og er "hjernen" i låsen. Den er festet med et par skruer og kan skiftes lett. Overtar man en bolig som er benyttet fra før, er det som regel umulig å vite hvor mange nøkler som er laget tidligere og hvem som har dem. "Innlåsningstyverier" kan også medføre problemer med forsikringen og risiko for avkortet utbetaling. Moderne låssylindre kan leveres dirksikre og med patenterte nøkler som ikke kan kopieres av uvedkommende. Tiltak mot innbrudd bør en senest tenke på før ferier eller andre perioder da huset står tomt. Det kan være en idé å være føre var; jo før jo heller. Mer info om nøkkelkontroll? Kontakt NL, tlf post@nl-lasesmed.no for gratis brosjyre Låsesmed Hveding LÅSESMEDEN

12 Vi er stolte av å presentere Tre ferske Låsesmedsvenner Øyvind Låsesmedsvenn - betraktninger fra ansvarlig i lærebedrift Norsk svenneprøve gjennomført på NUSA Ingeborg Haukerud, kjempestolt sjef i Ingeborg Beslag & Låssystemer AS forteller: Det dro ut litt med å få tilrettelagt prøven til Øyvind, for vi tenkte å vente til vi fikk et passelig oppdrag vi kunne bruke. Det varte og rakk, og Øyvind ble fast ansatt som kombinert montør og ansvarlig for systembygging, før vi til slutt bestemte oss for at han skulle ta prøven i våre egne lokaler. Nå har vi tre låskasser i bakdøra.. Uka før prøven føltes hektisk - i hvert fall for meg. Jeg løp rundt kandidaten og lurte på om han følte seg trygg før prøven? Var det kanskje noe vi skulle repetere? Ville han lese litt i plan og bygningsloven, eller litt mer om forsikringskrav i næringslivet? Hva med safelås? Var det nyttige kurs på årets låsesmedtreff på Olrud? Selv virket han uforskammet rolig og selvsikker. Jeg svettet. Første prøvedag opprant og prøvenemnda kom. Prøven inneholdt ingen store overraskelser. Øyvind skulle montere komplett lås i både tredør og ståldør samt dørlukker og kortleser. Han skulle sette opp og bygge et lite låssystem, file en tilholdernøkkel etter en låskasse, kode om en safelås og skjøte en tilholdernøkkel. Prøvekandidaten, en sindig engerdøl, så like fattet ut. Så dro nemnda til Oslo igjen. Øyvind tok seg god tid til gjennomføringen, og tross insistering fra undertegnede om at han måtte konsentrere seg om prøven, tok han seg tid til litt nøkkelfiling i butikken i tillegg. Han syntes det var ille at det skulle hope seg opp slik... Fredag, da prøven skulle bedømmes, var jeg ute i et møte på formiddagen. På vei inn på kontoret, dro jeg innom et bakeri for å kjøpe lunsj. Der hadde de mange kaker. Alle sto det "mor" på i anledning den nært forestående morsdag. Lite passende for denne anledningen, men så viste det seg at de hadde kaker uten "mor" på også! Det var jo litt tidlig å feire, men jeg har sans for å spare tid, og hvis han ikke fikk godkjent, så kunne vi jo trøstespise! Så jeg kjøpte kake. Tilbake i butikken var prøvenemnda på plass. Øyvind var like rolig. Jeg svettet igjen. Vi viste dem rundt, og da Fredrik Aker i prøvenemnda spurte hvordan Øyvind greide å få det så fint i ståldøra med den saga han hadde brukt, var jeg nesten sprekkeferdig av stolthet over vår nyutdannede låsesmedsvenn. Underveis fikk han forskjellige teorispørsmål, bl.a. om hva som skjer i en safelås når den kodes om, og han forklarte greit alt de ville vite. Etter en intern konferering i nemnda inne på spiserommet, fikk vi dommen og spenningen ble utløst: Bestått! Alle jublet, vi spiste kake og til og med Øyvind dro litt på smilebåndet. Låsesmedsvenn Øyvind Granberg t.h. sammen med sjefen sjøl, Ingeborg Haukerud og avdelingsleder IBL AS Kongsvinger, Morten Haukerud Karl Martin Rossevik, nå låsesmedsvenn, ansatt hos Glass og Låsservice Haugesund, har avsluttet opplæringen på NUSA med å avlegge dansk svenneprøve i Låsesmedfaget. Etter ti ukers skolegang høsten 2002, gjennomførte han den siste delen av opplæringen sammen med tolv danske lærlinger. Om selve prøven, som tok to uker, forteller han: Prøven foregikk i grove trekk slik: Onsdag: Teoretisk og praktisk prøve i systemberegning (Ruko) Torsdag, teoriprøve: Mattematikk, elektriske beregninger, diverse spørsmål om forskjellige leverandører av lås, som Medeco, Abloy, Ruko, pluss prosjekteringsoppgave (mekanisk og elektronisk overvåkning). Test av kunnskaper for å regne ut skjærehastigheter og omdreiningstall ved dreiing og fresing. Mandag til fredag - Montering av diverse lås i verksted - Motorlås med Bewator kortleser. Til dette skulle det monteres godkjent sluttstykke og T -beslag. Monterte også karmoverføring. - Monterte en tilholderlås som vi først skulle bore og file ut til en kontinental sylinder, med sluttstykke i tre dør. Selvfølgelig også med sluttstykke (i tredør). - Utlusning av karm og dør, skulle tenke oss at det hadde vært innbrudd der, og at tyven hadde ødelagt karm og dør. Måtte da skjære ut et stykke tre i dør og karm, for så å tilpasse et nytt stykke tre. - Monterte hengsel og bakkant beslag. - Monterte dørpumpe med glideskinne. Denne skulle egentlig kobles opp mot brann detektor men det rakk jeg ikke. - Monterte lås i BD 30 dør. Eller det vil si, jeg hadde montert lås i den døra i LÅSESMEDEN

13 lige arbeidet. Det er et godt yrke forresten, fortsetter han, - variert og sjelden kjedelig. Det oppsto en svært god tone mellom de tretten lærlingene som har vært sammen på NUSA i to skoleperioder. - Fantastisk samarbeid og godt miljø ga meget god læring, forteller Karl Martin Rossevik (foran helt til høyre). forrige skoleperiode, nå skulle den skiftes ut med en ny lås, men da måtte vi bruke underlags stolpe til stolpen. Skiftet også sluttstykke, og måtte forsterke låskassen med finerplate på hver side. Monterte rømningsbeslag på vrideren. - Monterte en LK 5049 hakelås med sluttstykke i aluminiumsdør. - Vi måtte feilfinne på et adgangskontrollanlegg, mekanisk og elektrisk. Notere feil og utbedre dem. Mandag og tirsdag fikk vi roe ned litt. Onsdag og torsdag: I smedverksted skulle vi montere en lås i en gitterport, og fikk utlevert et kvadratisk rør som låsen skulle monteres i, så vi måtte sveise på en monteringskasse for å skjule låskassen. Fredag 15. november: Muntlig samtale med to skolemestere og læreren. Og til slutt var det avslutning med middag, taler og gratulasjoner. Låsesmedsvenn Geir Ove Lier Geir Ove gjennomførte prøven ved Lexows Oslokontor høsten De valgte å samle prøven på et sted, og den ble gjennomført i løpet av en uke, slik kravene er. Av innholdet nevnes montering av Assa sikkerhetslås i tredør, montering av Dorma dørlukker TS 380, innfelling av 5149 overlås med sluttstykke i ståldør. Elektrisk sluttstykke ble innfelt, oppkoblet og montert mot porttelefonanlegg. Systemkunnskaper ble testet ved systemberegning og bygging av et system med seks nøkkelvarianter. - Jeg var ganske urolig, forteller Geir Ove, selv om jeg på forhånd var sikker på at opplæringen jeg hadde fått var faglig god, og jeg hadde vært gjennom alle delene av prøven mange ganger i det dag- - Hvordan bestemte dere innholdet av prøven? - Fredrik Aker og Jan Hundseid fra prøvenemnda i Oslo kom innom mandag morgen den uka prøven skulle foregå. Jeg forklarte og viste hva jeg ville gjøre, og de godkjente oppgavene jeg hadde valgt. De ga noen instrukser, og jeg fikk utlevert kombinasjonslåsen og en brukket tilholdernøkkel. Lodding av tilholdernøkler ikke hverdagsarbeid, men en dyktig låsesmed må kunne slikt også. - Tilfredstillende å kunne utføre slike ting, sier Geir Ove. Fredag kom prøvenemnda tilbake for å bedømme arbeidet. De var bl.a. opptatt av å se at han hadde forstått hvordan kombinasjonslås virker, bytte kode og tilbakestille den, og hvordan han hadde tenkt for å løse oppgaven. - I løpet av uka mente jeg at arbeidet gikk bra, men da jeg gikk og ventet på dem fredag, så jeg alle småfeila, og det jeg kunne gjort penere. - Jeg var ikke sikker på hvordan prøvenemnda syntes jeg hadde gjort det, jeg var skitnervøs, og fikk ikke noe innrykk av hva de mente om arbeidet mitt. Gleden var stor da de etter en kort rådslagning på fortauet meddelte at det ikke var noen grunn til å holde meg på pinebenken over helga, jeg var Låsesmedsvenn. Det ble ei flott helg! Mj. Redaksjonen legger til at alle de til sammen tretten låsesmedsvennene besto svenneprøven, og det sies fra dansk hold at det har bare skjedd en gang før. Nå er NL i gang med å finne en enkel måte å få myndighetene til å godkjenne den danske svenneprøven, slik at Karl Martin slipper å avlegge en norsk svenneprøve i tillegg. Når man ser hva prøven besto i, bør det ikke være faglig tvil som gir lang behandlingstid.. Mj. Ved Lexow Låsservice i Moss har lærling Geir Ove Lier fra Askim også fått det gjeve Svennebrevet i Låsesmedfaget. LÅSESMEDEN

14 Billås arbeidsgruppe i ELF Låsesmedene i Europa har de siste årene opplevd problemer og vanskeligheter i forbindelse med service og etterlevering til billåser. Da transponder teknologien ble innført, minket andelen av nøkkelfiling, fordi låsesmedene ikke fikk tilgang til nødvendige koder og informasjon fra bilprodusentene. Innføringen av kryptert chips og pin koder har medført at mange låsesmeder har fått problemer med å yte god service på billås. For å løse disse problemene og ivareta låsesmedenes kompetanse, har den europeiske låsesmedforeningen ELF opprettet en arbeidsgruppe bestående av erfarne billåseksperter fra medlemslandene. ELFs visepresident Dave O' Toole fra England leder arbeidet i gruppen, som for øvrig består av Atle Solheim fra Norge, David Smith Haughton fra England, Maurizio Benini fra Italia, Pontus Eggert fra Finland, Simon Wagner fra Tyskland og Steve Gallagher fra Irland. Av erfaring vet man at låsesmeder er "best" til å lage riktige nøkler, også for biler, og tilhørligheten til nasjonale låsesmedforeninger garanterer for låsesmedenes etikk og moral. Gruppens målsetning er å finne løsninger og gi låsesmedene muligheten til å yte den service de ønsker å tilby billås kundene. Teknisk informasjonsutveksling for å avdekke om det er noen forskjeller landene i mellom, samt et samarbeid med bilprodusentene og nøkkelprodusentene, skal føre fram til et opplæringstilbud for låsesmeder i Europa. ELF håper etter hvert å kunne tilby medlemmene kunnskap og verktøy for å fortsette å jobbe med billås i framtiden. Arbeidet beregnes avsluttet ved ELF Convention i Berlin Mj. Økte sikkerhetskrav til norske havner Media har på nyåret 2003 hatt oppslag om at det vil komme sterkere internasjonale krav til sikkerhet for havner. Havneområder med internasjonale anløp vil trolig bli pålagt sikkerhetstiltak som kan sammenlignes med flyplasser. Dette betyr gjerder og porter og overvåkning med områdesikring og adgangskontroll. Av marketingsjef Fred Seierland TrioVing a.s Med utgangspunkt i tiltak mot terror og internasjonal kriminalitet, kan en forvente skjerpet sikkerhet for en rekke områder i tiden som kommer. Havneområder er naturlig utsatt for slik risiko, og vil høyst sannsynlig måtte innføre strengere tiltak. Det norske sikkerhetsmiljøet er av internasjonalt format, holder seg grundig oppdatert og leverandørene har høy standard på produkter og tjenester. Både egenprodusert utstyr og innkjøpte komponenter fører an i, eller følger den tekniske utviklingen på relevante områder. En viktig aktør i dette markedet er TrioVing a.s, som også har en betydelig produksjon i Moss. Bedriften er Norges ledende produsent og leverandør av låser, beslag og sikkerhetsprodukter, herunder utstyr for elektronisk avlåsning. Tradisjonelt er TrioVing best kjent for sine låssystemer; låssylindre med spesiell oppbygning og nøkler med spesialprofil. Oppbygningen med hovednøkkel- og adgangsnivåer for ulike funksjoner har gitt trygg kontroll gjennom en årrekke. Bedriften har parallelt hatt en sterk produktutvikling på ny teknologi både for mekaniske og elektroniske adgangssystemer: Låssylindre er utviklet med en rekke mekaniske sikkerhetsdetaljer mot dirking og oppboring. En av de nyere sikkerhetssylindrene som er lansert er TrioVing Twin, som kontrollerer nøklene med to ulike teknologier. Nyest er TrioVing Twin IQ som i tillegg kontrollerer nøklene elektronisk. Som en av bedriftene i verdens største internasjonale konsern innen bransjen; ASSA ABLOY, har TrioVing deltatt i utviklingen av denne sylinderen, også kjent som CLIQ. Mossebedriften produserer og leverer også en rekke andre låskomponenter med mekanisk og elektromekanisk teknologi. Komplette adgangssystemer på ulike nivåer er levert til privat og offentlig virksomhet gjennom en årrekke. Slike anlegg forhandles og betjenes over hele landet av et omfattende distribusjonsnett. TrioVing Sikkerhetssentere og medlemmene av Foreningen Norske Låsesmeder er blant aktørene som har særlig høy kompetanse på fagfeltet lås, beslag og sikkerhet. 14 LÅSESMEDEN

15 Nils Skarning, sikkerhetsguru på mange felt, har sendt oss denne artikkelen om Bjørn Møller, og hvordan han på sin elegante måte løste problemer for Kripos. Bjørn Møller på jobb for Staten Bjørn Møller ( ) var en profil innen lås i Norge, men han var også meget verdifull for Politiet og andre statlige institusjoner. Første gang jeg kom i kontakt med Bjørn var våren 1971 etter å ha fått hans navn fra en bekjent i Forsvaret. Den gang tjenestegjorde jeg på Kriminal-teknisk avdeling på Kriminalpolitisentralen (Kripos) og vi hadde en vrien sak hvor vi måtte inn i et hus uten at eieren og andre skulle oppdage det, ei heller se spor etter oss. Bjørn møtte på kontoret, rund, trygg og folkelig og vi fant snart tonen sammen. Han ble forelagt problemet med dørlåsene som vi tidligere hadde avfotografert med telelinse. Han grunnet og tenkte og så sa han: OK - denne låsen fikser jeg. Så fikk han litt mer informasjon om saken, dette med hemmeligholdelse og det at han (eller vi) ikke måtte sette spor. Jada, jada, jada dette går bra, sa Bjørn på sin underfundige måte: Jeg har det litt travelt, så vi får gjøre det nå. Vi hadde ikke fortalt ham at vi måtte reise åtte mil fra Oslo og da sa han: Ååå dæven, da må jeg ringe kona. Bjørn hadde det travelt, men lastet over sitt eget verktøy til vår bil og så dro vi av gårde. Bjørn løste oppgaven med glans, vi fikk gjort vårt og Bjørn ordnet med gjenlåsing. Spennende var det, og jeg måtte ovenfor Bjørn tilstå at dette var spennende. Bjørn sa: Pytt dette har vi gjort før. Noen regning på jobben kom aldri. Jeg purret og tilsvaret fra Bjørn lød: Sånt sender vi ikke regning på dette var spennende og lærerikt for meg. Senere brukte vi Bjørn på en del annet, han løste oppgavene hver gang, men betaling ville han ikke ha. Jeg lærte utrolig meget av ham og hadde alltid hyggelige stunder med låsprat. En gang hadde Kripos fått inn et lite pengeskap på 75 kg som så utrolig solid ut og det var forsynt med kodelås. Jeg hadde ikke koden, og forventet at Bjørn skulle kopiere Egon Olsen ved å legge øret inntil tallskiva og så lytte seg frem til kombinasjonen. Bjørn sto der rolig og trygg og sa: Nå må dere to forlate rommet mens jeg jobber. Ja-ja, yrkeshemmeligheter, tenkte vi, og gikk ut. Straks vi var på utsiden hørte vi et dunk og litt stønning og sekunder etterpå ble vi ropt inn. Der sto Bjørn med skapdøren åpen og gliste: Dette må dere lære dere gutter. Vi ble stumme av beundring, og Bjørn lo og sa: Dette er et drittskap. Han fortalte videre hvordan han fikk opp skapet uten bruk av verktøy og andre remedier, men vi fikk ikke fortelle andre hvordan dette spesielle skapet kan åpnes: Dere skjønner at det er mange av dissa drittskapene i Norge. Løftet til Bjørn har jeg holdt til dags dato og hans informasjon til meg den gangen forblir hos meg. Nils G. Skarning LÅSESMEDEN

16 Godkjente firmaer pr. 1. mars 2003 ALTA Thermoglass AS Betongvn. 1, Pb Elvebakken 9501 Alta Tlf Fax ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf Fax ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb Billingstad Tlf Fax BERGEN Bergen Låsservice Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen Tlf Fax Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf Fax Døgnservice: Låsmesteren AS Kanalvn. 54, Pb Postterminalen, 5892 Bergen Tlf Fax Låsservice A/S Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen Tlf Fax BODØ Låssenteret Bodø AS Storgt. 25, 8006 Bodø Tlf Fax BÆRUM Låsbua A.S Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika Tlf Fax DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy 3002 Drammen Tlf Fax Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb Drammen Tlf Fax ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivles vei 38, Pb Elverum Tlf Fax FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice AS Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby 1616 Fredrikstad Tlf Fax GJØVIK b&t Låsservice as PB 1030, 2804 Gjøvik, Kallerudsvingen 5 Tlf Fax Låssmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf Fax HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden Oscars gt. 1, 1771 Halden Tlf Fax HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb Midtstranda, 2306 Hamar Tlf Fax b&t Låsservice as Furnesveien 81-83, Pb Hamar Tlf Fax HARSTAD Låsservice Nor as Mercurvn. 6, 9408 Harstad Tlf Fax HAUGESUND Glass & Låsservice as Karmsundgt. 176, Pb. 63, 5501 Haugesund Tlf Fax Sikring & Låsservice A/S Raglamyrvn. 11, Pb Haugesund Tlf Fax HOKKSUND Eiker Lås-service AS Sundmoen Næringsområde 3301 Hokksund Tlf Fax Servicetlf HØNEFOSS Brann & Låsservice Hauggt. 25, 3513 Hønefoss Tlf Fax KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg Tlf Fax KONGSVINGER Ingeborg Beslag & Låssystemer Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger Tlf Fax KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, P.b Postb Kristiansand Tlf Fax KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS Industrivn. 13, 6517 Kristiansund Tlf Fax LARVIK Låsesmeden Larvik AS Olavs gt. 5, 3256 Larvik Tlf Fax Servicetlf LILLEHAMMER b&t Låsservice Lillehammer as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf Fax LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb Lillestrøm Tlf Fax LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf Fax MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Ranheimgt. 10, Pb. 528, 8601 Mo Tlf Fax MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde Tlf Fax MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf Fax Vakttlf Moss Låsservice Skoggt. 2, 1530 Moss Tlf Fax MYSEN El-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf Fax NAMSOS Lås & Sikring AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf Fax NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Sørliveien 2, Pb. 66, 1482 Nittedal Tlf Fax ODDA Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf Fax OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer Sannergt. 32, Pb Rodeløkka, 0501 Oslo Tlf Fax Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf Fax Groruddalen Låsservice Bergensvn. 4 B (Grorud Senter), 0963 Oslo Tlf Fax Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningens gt. 32, 0154 Oslo Tlf Fax Låsmester 1 Kjølberggt. 23, 0653 Oslo Tlf Fax Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb Torshov, 0401 Oslo Tlf Fax Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf Fax Låsgruppen Oslo AS Essendropsgt. 7, Pb Maj., 0301 Oslo Tlf Fax Låsteknikk AS PB St. Hanshaugen 0131 Oslo Tlf Fax Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf Fax Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf Fax R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo Tlf Fax Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkes gt. 37, Pb Tøyen, 0608 Oslo Tlf Fax Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo Tlf Fax Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås AS Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo Tlf Fax Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr. Krogs gt. 2, Pb Grønl., 0134 Oslo Tlf Fax PORSGRUNN Brann- og sikringservice AS Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf Fax SANDEFJORD Lås & Prosjektservice AS Raveien 224, 3242 Sandefjord Tlf Fax Låsgruppen Drammen AS, avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf Fax SARPSBORG EL-Lås AS, avd. Sarpsborg Hunnskinnveien 98, 1711 Sarpsborg Tlf Fax Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax SKI Follo Lås og Glass-sikring AS Jernbaneveien 2, 1400 Ski Tlf Fax SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf Fax STAVANGER Leiros Lås AS Østervåg 47, 4006 Stavanger Tlf Fax Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf Fax Marvik Service AS Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger Tlf Fax SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf Fax STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf Fax STRØMMEN Romerike Lås-Service Stasjonsvn. 20, 2010 Strømmen Tlf Fax TROMSØ Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf Fax Tromsø Låsservice AS Strangt. 144, 9008 Tromsø Tlf Fax TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf Fax Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf Fax SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb Tempe, 7438 Trondheim Tlf Fax TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf Fax VERDAL P. A. Elektro AS Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal Tlf Fax ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf Fax Medlemmenes e-post og finner du på

17 P.A. Elektro ble TrioVing sikkerhetssenter 1993 og NL medlem i mars At han utvidet sin elektrovirksomhet med lås og beslag, har Almås ikke angret på P.A. Elektro- Låsesmeden i Verdalen Verdalen er et kjent stedsnavn for de fleste nordmenn, stedets stadige lottomillionærer har sørget for det. Det bor mennesker der, og byen ligger ca. 10 mil fra Trondheim. At det også finnes et velfungerende låsesmedfirma på stedet er nok ikke like mange klar over. Per Johs. Almås har bygget opp en solid låsesmedvirksomhet, til nytte for Verdalens små og store brukere av denne typen tjenester. Lun og trygg er mannen, og vi legger gladelig sikkerheten vår i hans hender. Bakgrunnen hans er jern og metall og, elektro sterkstrøm gruppe L. Som så mange andre utøvere av låsesmedyrket har han videreutviklet disse kunnskapene i låsesmedyrket. Etter å ha jobbet i 24 år som montør gruppe L, startet han firmaet P.A. Elektro i 1986, og jobbet med svakstrøm, porttelefon, intercom, datakobling, telefoni og alarm. En dag i slutten av 80 åra diskuterte han framtida med en kollega fra Securitas, som han var på jobb sammen med. Lås, mente de begge to, det blir det nok bare mer og mer av. Denne diskusjonen var sporen til at Almås utvidet sin virksomhet til lås og beslag i tillegg til elektro, og det har han ikke angret på. Almås selger også alarm, han ser en klar fordel med å tilby alarm sammen adgangskontroll. P.A. Elektro jobber mest mot næringsliv og kommune, og har mange skoler som kunder. - Det blir stort sett små jobber, sier Almås, - prosjektmarkedet har vi ikke planer om å begi oss inn på. Service på trygghetsalarmer er viktig del av virksomheten. Man har utviklet et godt salgsmiddel for å levere låssystemer; egenproduserte nøkkelbokser som kan integreres i system. Rustfritt må vite, og produksjonen foregår i samarbeid med en lokal mekanisk bedrift. En stund hadde man butikk i et kjøpesenter i Verdal sentrum, men valgte etter hvert å flytte ut. Åpningstidene i kjøpesenteret medførte lange dager i butikken, og mindre kapasitet til jobbing i felten. Nå ligger butikken og lager i et næringsbygg Asbjørnsens gate. De er to mann i firmaet, Ove Høyem betjener butikken, han har elektrobakgrunn og har lært seg låsmontering, nøkkelfiling og låssystemer selv, med god hjelp fra Almås, som også for det meste er selvlært. Han forteller at han har fått mye kunnskap fra hovedleverandøren sin, TrioVing, og leverandører på alarmsiden. Per Johs Almås er en fast deltager på NL Låsesmedtreff. - Blir du utlært noen gang, spør vi? - Nja, det er jo ikke målet humrer han, når man jobber mye alene, blir det en del prøving og feiling. Da er det godt med fellesskapet i NL og låsesmedtreff en gang i året. Mj. Per Johs Almås er en aktiv deltager på alle NLs låsesmedtreff, kunnskap er ikke tung å bære, mener han. LÅSESMEDEN

18

19 Av B.E. Hveding PRODUKT NYTT I produktnytt denne gang presenterer vi blant annet de nyheter og satsingsprodukter NLs samarbeidspartnere viste på årets Låsesmedtreff på Hamar i januar. kort og hørbart! Bewator er store på adgangskontroll, kodelås og sine spesielle løsninger på port- telefonsystemer. Godt design og høy kvalitet på produktene i kombinasjon med en godt tilgjengelig og god support fra Metric as, div Bewator ( har gitt disse produktene godt feste i markedet også hos elektrobransjen. På messen fokuserte de i år på den nye BM31 porttelefonen som fungerer via bedriftens telefonsentral. Dette betyr lave installasjonskostnader og mange muligheter. Den er i design og virkemåte den velkjente Bewacom BM3, men har i denne versjon kun en knapp (hotline). Et forhåndsprogrammert nummer, for eksempel resepsjonen i en bedrift. Enklere kan det ikke gjøres. På adgangskontrollsiden ble vi presentert for en ny programvareversjon av velkjente Bewapass/Entro, et flekisbelt system der en kan benytte både magnetstripe og/eller berøringsfrie kort. Resultatet er et system du aldri vokser fra, som stadig kan bygges på og som kan håndtere tusenvis av personer og over 500 dører. Nyhetene i V4.2 som den nye heter er: Intergrasjon av database mot Eksternt reservasjonssystem Forbedret Vaktmesterfunksjon To nye hendelser ved bruk av ASF (Alarm Staus Feedback) Pin kode ved duplisering av kort blir 0000 Utskrifter av hendelser er forbedret Mange forbedringer vedr. alarmforbikobling + en hel del små forbedringer for å tilfredsstille dagens behov Spennende rustfritt og nye hengelåser fra Boyesen & Munthe as Boyesen & Munthe as har bevart spesialitetene fra tiden før sammenslåingen av de to firmanavn. I deres rikholdige katalog finnes, takk og lov, fremdeles de beslagvarer og dingser som var varemerket til gamle Boyesen. I tillegg er dette nå styrket med de fine vriderne fra tyske Hoppe og ikke minst styrken fra Munthe - hengelåsgrossist nr. 1 med Burg, Abus og Master. Fra Abus viste de en ny hengelåsserie i messing, EC 75. Låser med vanskelig koiperbare nøkler dimple keysystem, som gir mulighet for svært mange nøkkelvarianter. Prismessig ligger hengelåsen mellom de kjente 85 og 65 seriene. 40 og 50mm i FG klasse 1 og 60mm i FG klasse 2. Nøkkeloppheng og nøkkelskap i moderne design, fra tyske Burg, fikk stor oppmerksomhet. Dette er rene designvarer i rustfritt stål som like gjerne kunne ha vært solgt på Illums Bolighus på Strøget i København som i en norsk låsesmedbutikk. Serien består av flere nøkkelskap og plater med kroker i forskjellige design. Målgruppe er helt klart moderne og trendy hjem og kontorformål men vi taler ikke om låsbar oppbevaring av nøkler. Min datter på 11 år har allerede lagt inn bestilling og med det utvidet bruksområdet: til oppheng av smykker og andre jenteting. Stadig flere bedrifter spør etter høyere sikkerhet med samtidig mer bekvemme løsninger. Dette gjør at markedet for berøringsfrie løsninger øker. Bewator har utviklet en ny serie kort og kan med dette tilby markedets mest komplette program på området: Magnetstripekort Handsfreelesere (opptil 1 m leseavstand) Prox lesere (opptil 30 cm lesesavstand) LÅSESMEDEN

20 DORMA Norge A/S Brobekkveien 100 PB 195 Alnabru 0614 OSLO Tel Faks Internett: