MØTEINNKALLING. Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: PPS, Bygnes NB! Merk sted. Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: PPS, Bygnes NB! Merk sted. Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. I forkant av møtet kl vil det bli orientering v/pps. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 45/08 08/478 ELEVER MED SÆRLIGE VANSKER - TILTAK 46/08 03/94 TUASTAD GÅRD, GNR/BNR. 120/2, 122/2 SAMT SKOGSTEIG 120/15 - FREMTIDIG DISPONERING 47/08 01/811 UTVIKLINGSPLAN KULTURSKRINET /08 07/1765 STAVANGER KUNSTUTSTILLING 49/08 08/1544 TILSKUDD TIL KOLNES I.L. HÅNDBALLAG FOR UTVIKLINGSHEMMEDE 50/08 08/499 REFERATSAKER /08 08/528 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR Statusrapport vil bli utlagt i møtet. 52/08 08/526 EVENTUELT Karmøy rådhus, John K. Holvik Leder (s) Ørjan Røed Skole- og kultursjef

2 Sak 45/08 ELEVER MED SÆRLIGE VANSKER - TILTAK Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 08/478 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 45/08 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg skole og kultur vil understreke at tiltak utover skolens vanlige rammer brukes bare i helt spesielle tilfeller. Det vanlige er og skal være at elevens opplæring skjer innenfor skolens ordinære rammer. 2. Følgende legges til grunn for arbeidet på ungdomstrinnet: a. Utgangspunktet er at flest mulig utfordringer skal løses innefor skolen rammer. b. Bruk av alternativ/utvida læringsarena kan skje innenfor skolen eller eksternt. c. Bruk av ekstern arena kan gå over lang eller kort tid etter behov. d. Bruk av ekstern arena kan skje deler av uken eller hele uker etter behov. e. Det forutsettes et tett samarbeid mellom skolen, rettledningstjenesten og den alternative læringsarena. 3. Skole- og kultursjefen vil samle tiltakene på ungdomstrinnet under én paraply, Læresenteret, med opplæringstilbud gitt på tre steder: Læresenteret Holmen skole 10 elevplasser Tårnet 7 elevplasser Våjen/båt 5 elevplasser Rektor ved Holmen vil ha ledelsesansvaret for de samlede tiltak. 4. Følgende legges til grunn for arbeidet på barnetrinnet: a. Utgangspunktet er at flest mulig utfordringer skal løses innefor skolens rammer. b. Bruk av utvida/alternativ læringsarena skal primært skje innenfor skolen eller i sjeldne tilfeller eksternt. c. Eksterne tiltak bør i størst mulig grad etableres i elevens nære miljø, for eksempel sone. d. Bruk av ekstern arena kan gå over lang eller kort tid etter behov, men bør normalt ikke vare utover 3 måneder. e. Bruk av ekstern arena skal primært kun skje i deler av uken, eller i sjeldne tilfeller, hele uker etter behov. f. Det forutsettes et tett samarbeid mellom skolen, rettledningstjenesten og den alternative læringsarena. Det forutsettes at veiledning og kompetanseutvikling knyttes til tiltakene. g. Det etableres sonenettverk for spesialpedagogiske tiltak for erfaringsdeling, kompetanseoppbygging og veiledning. Side 2 av 27

3 Sak 45/08 1. Bakgrunn rettigheter, plikter og lovgrunnlag Norske barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring. De fleste barn går i offentlig skole der opplræingen skal tilrettelegges for den enkelte på best mulig måte, jfr. Opplæringslova: 1-2. Formålet med opplæringa.opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten... De fleste elever får et tilfredsstillende tilbud på denne måten, men noen elever har så store vansker at de vurderes til å ha rett til spesialundervisning. Dette er hjemla i Opplæringslova: 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Retten til spesialundervisning gjøres gjeldende når det foreligger en sakkyndig vurdering som gir grunnlag for vedtak om rett til spesialundervisning, jfr. Opplæringslova: 5-3. Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til -eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet -lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa -realistiske opplæringsmål for eleven -om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet -kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Sakkydighetsarbeidet utføres i hovedsak av PPT Karmøy kommune. I spørsmål om elevers opplæringstilbud forutsettes i alle sammenhenger et nært samarbeid med foreldre/foresatte. 2. Situasjonen i dag Det har de siste årene vært en utvikling med økende antall elever som har problemer med å finne seg til rette i skolen elever som ikke bare sliter med seg selv, men som også sliter på andre elever og skolens personell. Disse elevene var tidligere stort sett forbundet med ungdomstrinnet. I dag finner vi dem allerede tidlig på barnetrinnet, i noen tilfeller også i barnehagen. Elever i denne situasjonen har ofte konsentrasjonsvansker, samspillvansker og et udekket kontaktbehov med trang til egenmarkering. Skolen og klasserommet kan lett bli en arena der Side 3 av 27

4 Sak 45/08 eleven lar frustrasjoner og egenmarkering komme til syne gjennom uakseptabel agering. De tar stor plass og kan til tider påvirke miljøet i klassen og på skolen i en slik grad at det skaper reaksjoner hos medelever, foreldre og tilsatte. Dette er de synlige. Her er flest gutter. En annen kategori er de elever som trekker seg tilbake, blir innesluttet, redde og prøver å gjøre seg usynlige. De begynner gjerne å skulke for deretter totalt å utebli fra skolen. Faglig sett kan disse elevene være vel så utfordrende. Siden problemene er mindre synlige, går det ofte for lang tid før noe blir gjort. Disse elevene befinner seg oftest på ungdomstrinnet. Her er flest jenter. Hovedprinsippet er at opplæringen skal legges til rette på en slik måte at tiltakene for den enkelte elev kan skje innenfor skolens ordinære rammer, dvs tilpassa opplæring eller spesialundervisning. I noen tilfeller er det likevel nødvendig å etablere tiltak som en til vanlig ikke kan finner innenfor ordinære rammer. Hovedsiktemålet med slike tiltak er å bringe eleven i en situasjon der endring av holdninger og atferd er mulig. Elevene sliter med dårlig selvbilde, er ustrukturerte og føler seg mislykket. I en tettere kontakt med voksne, klarere strukturer og større mulighet for tilrettelagt opplæring for den enkelte, vil eleven kunne få en bedret utvikling gjennom positive opplevelser og mestring, slik at selvtilliten bygges opp og eleven igjen blir i stand til å delta i klassen innenfor ordinære rammer. 3. Alternativ læringsarenaer Ungdomstrinnet: Utgangspunktet er at de utfordringer elevene og skolen møter, skal finne sin løsning innenfor skolens ordinære rammer. I noen tilfeller er det likevel behov for å nytte arenaer utenom det skolen til vanlig tilbyr. Det kan være at eleven som en del av opplegget på skolen, får et tilbud om opplæring knyttet til et særlig tilrettelagt tilbud. Dette kan skje både innenfor og utenfor skolen en utvida læringsarena. På begynnelsen av 90-tallet etablerte vi en fast alternativ læringsarena, Holmen skole, som en alternativ læringsarena for ungdomstrinnet. Dette har gitt gode resultater. Kapasiteten er lavere enn innmeldt behov fra skolene. Fra skoleåret 08/09 vil en i større grad variere opplegget med hele og delte plasser og ha et tettere samarbeid med ungdomsskolene. På den måten vil flere elever kunne få et tilbud. Fra skoleåret 07/08 åpnet vi et tilbud for elever med sterk grad av skolevegring der mye skulk og også totalt fravær var situasjonen. Målet var å hjelpe disse elevene tilbake til skolen.. Opplegget har gitt gode resultater og blir videreført. Kommunestyret har også vedtatt at det skal etableres en base i Stangelandsvågen i forbindelse med båtprosjektet ved Holmen skole der det bygges en 52 fot stor hardangerjagt. Sammen med basen i Stangelandsvågen vil også jagten være en alternativ læringsarena. Barnetrinnet: På barnetrinnet har skolene i sone 4 gått sammen og etablert en utvidet læringsarena, Bøtoppen. Den er ikke registrert som alternativ skole slik Holmen er. Bøtoppen er et foretak der skolene i fellesskap har ansvar for det pedagogiske og administrativ opplegget. Bøtoppen har heller ingen faste plasser, men gir et tilbud ut fra det behov som skolene/elevene til enhver tid Side 4 av 27

5 Sak 45/08 har. I noen spesielle tilfeller har Bøtoppen tatt imot elever fra andre soner fordi eleven ikke har tilsvarende tilbud i egen sone. I tillegg til Bøtoppen har en gjort enkeltavtaler med private drivere av gardsopplegg i sone 5 og sone 1. Fra skolene registrerer vi i dag et klart behov for utvidede-/alternative læringsarenaer på barnetrinnet. Innenfor eksisterende rammer er ikke skolene i stand til å løse alle utfordringer en i dag møter. Mange barn sliter tungt med seg selv og omgivelsene. Skole- og kultursjefen vil være forsiktig med å institusjonalisere tiltak på barnetrinnet. For elever på barnetrinnet bør slike tiltak helst ikke gå utover tre måneder. Vi vil likevel oppleve at barn blir overført til institusjoner eller lignende tiltak, men det vil oftest være på bakgrunn av en totalvurdering av barnets livssituasjon der andre myndigheter tar avgjørelsen. I slike tilfeller er skolesituasjonen sjelden utslagsgivende. Det er heller ikke bare snakk om å få etablere læringsarenaer i og utenfor skolen det kreves også kompetanseoppbygging og veiledning. I den forbindelse vil nettverksarbeid være et viktig tiltak for utveksling av erfaringer og ideer, samt å gi støtte til hverandre i vanskelige saker. 4. Veiledning Skal en øke graden av tilpassa opplæring, er det viktig at skolen driver pedagogisk utviklingsarbeid, og det må skje både i det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske arbeidet. Variasjon i det pedagogiske repertoaret øker muligheten for å nå enkelteleven. I arbeidet med elever som trenger særlige tiltak, vil alltid veiledning være en viktig faktor. PPS har de siste årene blitt tilført flere årsverk i henhold til psykiatriplanen og en har fått økt kompetanse innenfor det spesialpedagogiske. Det er imidlertid problemer med å få nok folk til psykologstillinger. I arbeidet med elever som trenger spesielle tiltak, skal det være tett kontakt mellom utøvere og veiledningstjeneste. PPS har ansvar for diagnostisering, vurdering og veiledning, og vil også ha et særlig ansvar for nettverksarbeid. Når en elev mottar alternativt eller utvida opplæringstilbud, har hjemmeskolen fremdeles ansvaret for eleven. Målet er at eleven skal settes i stand til å nyttiggjøre seg det opplegg skolen kan gi. Det er derfor en viktig forutsetning at skolen gjør seg nytte av kurs og veiledning for bedre oppfølging av eleven. Elever kan få et tilbud om sosial ferdighetstrening parallelt med at skolen får kurs-/veiledningstilbud også uten å gjøre bruk av tilbud på en utvida arena. Det betyr at vi lager et spekter av tiltak som tilpasses behov for den enkelte elev og enkelte skole. 5. Organisering av alternative læringsarenaer Økende behov for spesialundervisning med alternative læringsarenaer betinger at kommunen utformer prinsipper for hvordan dette arbeidet skal systematiseres og koordineres. Det vil sikre bedre ressursutnyttelse og kvalitet. På ungdomstrinnet har vi allerede etablerte ordninger. Når det gjelder barnetrinnet, bør en i minst mulig grad institusjonalisere tiltakene, men hele tiden tenke at elevens hovedtilknytning er til skolen. Derfor har en i det følgende lagt litt forskjellige premisser til grunn for arbeidet på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Tiltak på barnetrinnet bør helst ikke gå utover tre måneder. Side 5 av 27

6 Sak 45/08 Det er viktig å peke på at dette er tiltak som brukes i helt spesiell tilfeller. Det vanlige er og skal være at elevens opplæring skjer innenfor skolens ordinære rammer. Det er også viktig å presisere at eleven er skolens ansvar selv om han/hun befinner seg på en læringsarena utenfor skolen. a. Ungdomstrinnet: Forutsetninger: 1. Utgangspunktet er at flest mulig utfordringer skal løses innefor skolen rammer. 2. Bruk av alternativ/utvida læringsarena kan skje innenfor skolen eller eksternt. 3. Bruk av ekstern arena kan gå over lang eller kort tid etter behov. 4. Bruk av ekstern arena kan skje deler av uken eller hele uker etter behov. 5. Det forutsettes et tett samarbeid mellom skolen, rettledningstjenesten og den alternative læringsarena. Skole- og kultursjefen vil samle tiltakene på ungdomstrinnet under én paraply. Dermed vil en lettere kunne se tiltakene i sammenheng og bygge et samlet nettverk rundt dem. En felles struktur vil også gi bedre effekt i kompetanseoppbygging og veiledning. Rektor ved Holmen vil ha ledelsesansvaret for samla tiltak. Læresenteret Holmen skole 10 elevplasser Tårnet 7 elevplasser Våjen/båt 5 elevplasser Noen av elevplassene i Våjen/båt vil eventuelt kunne tilbys elever i videregående opplæring. Elevtallet på ungdomstrinnet vil ligge på ca Det vil si at ved full drift vil en kunne tilby et alternativt opplegg til ca. 1 % av elevene. b. Barnetrinnet: Forutsetninger: h. Utgangspunktet er at flest mulig utfordringer skal løses innefor skolens rammer. i. Bruk av alternativ/utvida læringsarena skal primært skje innenfor skolen eller i sjeldne tilfeller eksternt. Eksterne tiltak bør i størst mulig grad etableres i elevens nære miljø, for eksempel sone. j. Bruk av ekstern arena kan gå over lang eller kort tid etter behov. k. Bruk av ekstern arena skal primært kun skje i deler av uken, eller i sjeldne tilfeller, hele uker etter behov. l. Det forutsettes et tett samarbeid mellom skolen, rettledningstjenesten og den alternative læringsarena. m. Det etableres sonenettverk for spesialpedagogiske tiltak for erfaringsdeling, kompetanseoppbygging og veiledning. 6. Økonomi De økonomiske konsekvenser er små for ungdomstrinnet da virksomhetene ved Holmen og Tårnet allerede ligger inne i budsjettet. Når det gjelder den kommende virksomheten i Stangelandsvågen/båten, er denne i prinsippet vedtatt av kommunestyret og penger er bevilget Side 6 av 27

7 Sak 45/08 til sjøhuset og kaien. Når driften starter, vil skole- og kultursjefen ta det med i budsjettsammenheng. Når det gjelder tiltakene på barnetrinnet, vil en fremme forslag om stillinger og økonomi i kommende budsjettbehandling. 7. Konklusjon Skole- og kultursjefen mener det er viktig å få klarlagt retningslinjer og prinsipper for organisering og utøvelse opplæringstilbudet for elever som trenger et tilbud utover det skolen til vanlig kan gi. De synspunkter, prinsipper og retningslinjer som legges fram i saken, vil være til nytte for aktørene i skolen når en arbeider med elever som trenger tiltak utover det en til vanlig kan forvente en skole skal kunne tilby. Saken legges med dette fram for Hovedutvalg skole og kultur til behandling. Side 7 av 27

8 Sak 46/08 TUASTAD GÅRD, GNR/BNR. 120/2, 122/2 SAMT SKOGSTEIG 120/15 - FREMTIDIG DISPONERING Saksbehandler: Marit Samuelsen Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 03/94 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 197/08 Hovedutvalg teknisk /08 Hovedutvalg helse og sosial /08 Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård mellom Helse Vest og Karmøy kommune kan innløses ved et krav til Helse Vest som tilsvarer husleie ut år For øvrig skal leieobjektet tilbakeleveres forsvarlig vedlikeholdt i hht. leieavtaler. 2. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til videre utleie av hele eller deler av Tuastad gård (gnr./bnr. 120/2, 122/2) samt skogsteig (gnr./bnr. 120/15). Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 197/08 Behandling: Grant Hinderaker foreslo følgende tillegg til pkt. 2:.. til å selge eller leie ut hele eller deler. Fellesforlag fra Susan Frette og Solrun Gjerdevik: 1. Som det står i forslag til vedtak. 2. Kommunestyret gir ikke formannskapet fullmakt til å selge hele eller deler av Tuastad gård. Administrasjonen utreder alternativ bruk av Tuastad gård og økonomiske konsekvenser knyttet til disse. Harald Skorpe foreslo at leieavtaler med Helse Vest ikke innløses. Skorpes forslag fikk 3 stemmer og falt. (1 H, 2Frp) Innstillingen vedtatt med 6 stemmer mot 3 stemmer for fellesforslaget fra Frette og Gjerdevik. (1 Krf, 1V, 1Frp). Tilleggsforslag fra Hinderaker enstemmig vedtatt. Fung. leder foreslo senere i møte ny votering av Hinderakers tilleggsforslag, grunnet misforståelse ved 1. gangs votering. Enstemmig tatt opp til ny votering. Hinderakers tilleggsforslaget vedtatt med 8 mot 1 stemme (1V) Side 8 av 27

9 Sak 46/08 Vedtak: 1. Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård mellom Helse Vest og Karmøy kommune kan innløses ved et krav til Helse Vest som tilsvarer husleie ut år For øvrig skal leieobjektet tilbakeleveres forsvarlig vedlikeholdt i hht. leieavtaler. 2. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge eller leie ut hele eller deler av Tuastad gård (gnr./bnr. 120/2, 122/2) samt skogsteig (gnr./bnr. 120/15). Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 33/08 Behandling: Fellesforslag fra alle partiene om at teksten å selge i pkt. 2 endres til videre utleie av. Innstillingens pkt. 1 og fellesforslagets endring i pkt. 2 enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård mellom Helse Vest og Karmøy kommune kan innløses ved et krav til Helse Vest som tilsvarer husleie ut år For øvrig skal leieobjektet tilbakeleveres forsvarlig vedlikeholdt i hht. leieavtaler. 2. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til videre utleie av hele eller deler av Tuastad gård (gnr./bnr. 120/2, 122/2) samt skogsteig (gnr./bnr. 120/15). Side 9 av 27

10 Sak 46/08 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Tuastad gård har vært i kommunal eie siden Gården har blitt brukt som fattiggård og aldersheim frem til Gården ble paktet bort i perioden Tuastad gård har vært behandlet i kommunestyret flere ganger : Kommunestyret vedtok i sak å beholde gården som kommunal eie. Det ble da utredet fremtidige driftsmodeller og muligheter. Den vedtok kommunestyret at Tuastad gård skulle inngå i et sysselsettingsprosjekt. Den vedtok kommunestyret at gården skulle drive med gårdsdrift kombinert med besøksordninger for både offentlige og private organisasjoner, barnehager, skoler etc. Den vedtok kommunestyret at kommunens virksomhet ved Tuastad gård skulle legges ned og hele gården skulle forpaktes bort. Den vedtok kommunestyret videre at Karmøy kommune skulle innlede forhandlinger med Rogalands fylkeskommune om etablering av rusverninstitusjon for aldersgruppen år. Den vedtok kommunestyret leieavtalen med Rogaland fylkeskommunen for hovedbygg, eldre kårhus samt et avgrenset areal øst for Spannevegen. Avtalen har en varighet til aug En tilleggsavtale for samme tidsrom for leie av driftsbygning samt 110 da. jordbruksareal ble senere inngått med Haugaland A-senter, som i en periode hadde driftsansvaret for rusverninstitusjonen. Nevnte leieavtaler er senere overtatt av Helse Vest/Helse Fonna, som nå ønsker å avslutte leieforholdet. I tillegg til nevnte leieavtaler som Helse Vest administrerer, leies det ut 31 da. dyrka jord og 200 da. beite fordelt på fire bønder i området. Disse leieavtalene har samme lengde som er satt for gården, men kan sies opp med ett års varsel. Igjen må den fremtidige skjebne for Tuastad gård vurderes. Alternativene videre vil være utleie, salg eller eget bruk. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Gjeldende leieavtale med Helse Vest om leie av bygninger og areal ved Tuastad gård har en varighet i 10 år til Gården er inntil årsskifte 2007/2008 blitt brukt til rusverninstitusjon for aldersgruppen år. Leietaker er nå flyttet ut av gården og har ikke lenger behov for å fortsette leieforholdet i henhold til leiekontrakten. Nedleggelsen av virksomheten på Tuastad gård begrunnes med at rusverntjenesten ved Helse Fonna er omorganisert og hovedtyngden av virksomheten ved Tuastad gård er flyttet til Karmøy DPS som eies av Helse Fonna. I kommunens brev til Helse Fonna datert , er det gitt to alternative løsninger for leieforholdet etter nedleggelse av virksomheten ved Tuastad : Alternativ 1 : Leietaker innløser leieavtalen ved å innbetale et engangsbeløp. I tillegg godtgjøres et event. etterslep på vedlikeholdet som har vært leietakers ansvar i leieperioden. Alternativ 2 : Leietaker fremleier lokalene til andre. Side 10 av 27

11 Sak 46/08 Det er pr. dato ikke kommet til enighet om noen av alternativene. Kommunen har for øvrig mottatt flere henvendelser fra interessenter som har ønske om å leie bygget. I samråd med Helse Fonna som pr. dato er leietaker (avtalen er senere overført til Helse Vest), er flere visninger gjennomført. I brev datert uttrykker Helse Vest at det er urealistisk for dem å drive med fremleie av fast eiendom. De uttrykker at det må være Karmøy kommune som må gå i dialog med aktuelle leietakere, ut fra sin posisjon som eier og framtidig forvalter av eiendommen. Framleie vil derfor ikke være en aktuell løsning for Helse Vest. De tilbyr samtidig å betale avtalt leie ut år 2008 mot et avsluttet leieforhold. Problemanalyse Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård - gnr/bnr 120/2, 122/2 Når realiteten er den at Helse Fonna ikke lenger har bruk for Tuastad gård i sin virksomhet, må alternative løsninger vurderes. Ifølge pkt. 3 i gjeldende leieavtale har leieforholdet en varighet f.o.m. underskrevet avtale forelå ( ) og er fast i 10 år, altså til Tilleggsavtale for leie av driftsbygning og areal har samme varighet. Ifølge avtalens pkt. 10 foreligger muligheter for framleie. Helse Vest har i sitt brev konkludert med at fremleie ikke er aktuelt og ønsker samtidig å løses fra avtalen ved å betale husleie kun ut år I tillegg til nevnte leieavtaler som Helse Vest administrerer, leies det ut 31 da. dyrka jord og 200 da. beite fordelt på fire bønder i området. Disse leieavtalene har samme lengde som er satt for gården (til august-2013), men kan sies opp med ett års varsel. Henvendelser med ønske om fremtidig leie av Tuastad gård Etter at Tuastad gård er fraflyttet, har kommunen hatt flere henvendelser om å leie bygningene. Enkelte interessenter har trukket seg underveis, men følgende er fortsatt aktuelle : VitalPersonell Helse : er et Oslobasert rekrutteringsbyrå som skal etablere en språkskole for helsepersonell på Vestlandet. Kontaktmann for selskapet som også har vært på befaring i lokalene, er høgskolelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund Håvard Knutsen. Språkskolen skal drive undervisning for sykepleiere, ca. 20 i hver gruppe. De skal ha to måneders kurs i Norge, som påbygg på norskopplæring de allerede har fått i hjemlandet. Det planlegges undervisning for 4 grupper årlig. Undervisning vil kunne foregå på Tuastad gård, som også har overnattingsmuligheter for et visst antall personer. Firmaet uttrykker at Tuastad gård, med sin særnorske byggestil og størrelse, passer godt til å brukes som språksenter. De skriver videre : Etableringen av språkskole for helsepersonell er den første i sitt slag i landet og skolen, sammen med kommunen, vil få mediaoppmerksomhet, spesielt i startfasen. Når skolen blir porten helsepersonellet har til det norske helsevesenet, er det også rimelig å anta at Karmøy kommune vil kunne rekruttere høyt kvalifisert helsepersonell i årene som kommer. Stiftelsen Karmsund ABR-Senter : ble dannet år 1991 og er en felleskristelig stiftelse. De har i dag 36 ansatte og driver 4 avdelinger. Stiftelsen driver i dag Juvåsen Ressurssenter i Sand og Avaldsnes Ressurssenter på Karmøy. På Sand er Inntaks- Vente- og Motivasjonsavdeling plassert. På Karmøy drives langtidsbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Her finnes et variert tilbud innen arbeidstrening med Brukthandel, Catering, Båtavdeling og Utegruppe. På begge steder er det lange ventelister, stiftelsen har derfor behov for mer plass. Side 11 av 27

12 Sak 46/08 Stiftelsen ønsker å prioritere plasser til personer med rusproblemer fra Karmøy. Mange av personene ved Juvåsen Ressurssenter er fra Karmøy og har vært på Juvåsen i opp til ett år. De trenger nå å komme seg videre før de får leilighet/hybel og skal etablere seg i samfunnet. På Tuastad gård kunne man tilby arbeidstrening på dagtid også for de som har flyttet i leilighet/hybel. For å kunne drive arbeidstrening som vedproduksjon, lager og andre aktiviteter, ønskes også leie av driftsbygningen på Tuastad. Eventuelt salg av Tuastad gård gnr/bnr 120/2, 122/ /15 Vi står nå ved et vegskille for Tuastad gård der salg også kan vurderes. Å drive utleie er ikke kommunens primæroppgave. Det krever ressurser som kan brukes til annet. Ifølge Jordregisteret for Karmøy kommune er totalarealet for driftsenheten 1289,3 da. fordelt på fulldyrka jord, overflatejord samt innmarksbeite. I tillegg kommer 778,5 da. produktiv skog og 249,5 da. annet areal. Bygningsmassen består av våningshus (restaurert/nyoppført år 1994/1995), eldre kårhus samt driftsbygning. I tillegg har naust i Røyksund vært knyttet opp mot eiendommen, men dette er skilt ut med eget bnr. (122/149). Naustet er for tiden utleid til næringsformål (Karmøy Skjell AS) som har leieavtale til og kan således holdes utenfor et event. salg. Jordbruksarealet: Landbruksrettleder i kommunene har etter retningslinjer gitt av Landbruksdepartementet som blir brukt i konsesjonssaker, satt opp følgende typisk bruksverdi på driftsenhetens jordbruksareal og annet areal : Fulldyrka jord: 91,9 dekar kroner 5000,- kr ,- Overflatedyrka jord 9,5 dekar kroner 4000,- kr ,- Innmarksbeite 160,0 dekar kroner 3500,- kr ,- Anna areal 249,5 dekar kroner 500,- kr ,- Samla bruksverdi kr ,- Dette er den maksimale verdien på arealene som kan godtas i en konsesjonssak dersom Tuastad gård selges som en egen enhet. Blir det aktuelt å selge arealene som tilleggsareal til bruk i aktive drift, kan det i en konsesjonsvurdering godtas en bruksverdi som er 50 % høyere enn dette. Dette forutsetter imidlertid at deling av eiendommen blir godkjent, både etter Jordloven og Plan- og bygningsloven. Skogsressursene : Tuastad gård har skog på både gnr/bnr 120/2 og 122/2. Gnr/bnr 120/2 er delt opp i to teiger, en østre og en vestre del. Mellom disse teigene ligger det en eiendom 120/15 som også eies av Karmøy kommune. Det er mest hensiktsmessig at også skogeiendom 120/15 inngår ved et event. salg av Tuastad gård. Ved å legge erfaringstall til grunn beregnes en skjønnsmessig verdi av skogen til å være ca. kr for gnr/bnr 120/2, 122/2 + kr for gnr/bnr 120/15 (Beregningsmåte : skogens avkastningsverdi diskontert tilbake 15 år på grunn av at skogen til sammen ikke er hogstmoden før om ca. 15 år). Side 12 av 27

13 Sak 46/08 Utregningen er gjort av skogbruksansvarlig i kommunen på bakgrunn av rundskriv M-3/2002 fra Landbruksdepartementet, og gjelder priser på landbrukseiendommer ved konsesjonssak. Men for å få en så riktig pris som mulig ved et evt. salg, bør kommunen få en ekstern part til å ta en verdivurdering for å unngå habilitetsproblemer, noe som kan føre til at den prisen som nå er beregnet, kan være enten kraftig under- eller overvurdert. Jakt : Med en slik stor eiendom som kommunen har på Tuastad, er det en mulig verdi som ligger i jakta. Fastlandets grunneierlag har pr. i dag fellingsløyve på 2 hjorter (1 voksen & 1 ung) og 25 rådyr. Arealet som er blitt lagt til grunn for denne tildelingen er da. Arealet til kommunens eiendommer (120/2, 122/2 & 120/15) er på 1323 da. (skog, jordbruksareal og anna areal). Verdivurdering av jakt er på generelt grunnlag et vanskelig tema og det er satt få faste retningslinjer for det. Vi finner noe om dette i rundskriv M-3/2002, men det er uvisst om det passer helt for dette området. Men beregningen er likevel gjort for å synliggjøre at det kan ligge verdier i jakta. Den er ikke stor, det kan dreie seg om en verdi på ca. kr Melkekvote : Siste leveranse av melk fra Tuastad gård var våren Bruket har en sovende kvote som gjelder i 10 år, dvs. at bruket har mindre enn 4 år igjen av denne fristen. Kvoten er liter. For at denne kvoten skal kunne komme i drift igjen og dermed bli salgbar, har vi følgende muligheter : Å drive som før. Da må det bygges ny driftsbygning for melkekyr, event. gjøre store tiltak i eksisterende bygning da denne ikke holder kravene til Mattilsynet. Selge gården til en privatperson som så kan søke samdrift med et annet melkeproduksjonsbruk. Det må da søkes om dispensasjon for toårsregelen. Med toårsregelen menes det at det skal være melkeproduksjon på bruket 2 år før en kan gå i samdrift. Dette på grunnlag av at bygningen ikke holder kravene som Mattilsynet har satt og at kostnaden med å restaurere eksisterende bygning blir for høye i forhold til avkastning. Selge gården til en person som så overtar en annen gård med melkekvote. Det er viktig at en kjøper Tuastad gård først, før en tar over hjemmegården. Med denne løsningen kan en få overført kvoten til hjemmegården. Ifølge gjeldende regler må ikke avstanden mellom gårdene overstige 17 km. Event. videre kommunal drift ved Tuastad gård I brev mottatt fra Tuastad Bygdalag, Venstre samt Pensjonistpartiet i Karmøy foreslås det at Karmøy kommune bruker en unik sjanse til å tilbakeføre gården til det den ble brukt til før etablering av rusverninstitusjon. Det uttrykkes av barn og unge som aldri før trenger en plass der de kan utfolde seg og der en kan drive forebyggende arbeid både for organisert og uorganisert ungdom. I forbindelse med vurderinger av den videre skjebne for Tuastad gård, kan kommunal drift til et slikt formål være et alternativ. Side 13 av 27

14 Sak 46/08 Økonomi Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård - gnr/bnr 120/2, 122/2 For leie av hovedhus, kårhus samt areal på østsiden av Spannavegen, betales det idag kr årlig. I tillegg leies driftsbygning og 110 da. jordbruksareal for kr årlig. Utleie av dyrka jord og beiteareal fordelt på 4 bønder i området, gir ikke leieinntekter for kommunen. Avtalene inneholder derimot krav om at gjerder og veger holdes vedlike. I tillegg skal arealene drives på jordbruksmessig og forsvarlig måte. Dette gjelder så vel gjødsling som ugressbekjempelse og drift og stell for øvrig. Fremtidig utleie av Tuastad gård Leieavtale for leie av Tuastad gård (hovedhus, kårhus, driftsbygning med mer) gir pr. dato årlige leieinntekter på til sammen kr Redusert for gjennomsnittlige direkte utgifter kommunen har med eiendommen, beregnes en årlig nettoinntekt til å være ca. kr Nettoinntekt for et nytt leieforhold, kan forventes å ligge på samme nivå. Eventuelt salg av Tuastad gård gnr/bnr. 120/2, 122/ /15 Et salg av Tuastad gård med tilhørende areal inkl. skogsteig, vil frigjøre kapital som kan brukes til annet formål. Hvor høyt beløpet blir, er på det nåværende tidspunkt noe vanskelig å beregne. Det er flere forhold som her kan spille inn. Blir hele eiendommen solgt med konsesjonsplikt, er det begrensninger på hvor høy summen kan bli. Høyere pris kan oppnås for hovedhus dersom dette blir delt fra øvrige areal og solgt uten konsesjonsplikt. Blir det aktuelt å selge jordbruksarealene som tilleggsareal til bruk i aktive drift, kan en i en konsesjonsvurdering godta en bruksverdi som er 50 % høyere enn de verdier som godtas i konsesjonssaker (se tall tidligere i saken). Deling av eiendommen forutsetter derimot godkjenning både etter Jordloven og Plan- og bygningsloven. Det er også flere forutsetninger som må innfris for at den sovende melkekvoten på Tuastad kan komme i drift igjen og være salgbar. Event. videre kommunal drift ved Tuastad gård Blir valget å bruke Tuastad gård til videre kommunal aktivitet slik som tidligere, krever dette midler både i forhold til aktiviteten samt forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmasse og arealer. Kostnadene vil avhenge av hvilket aktivitet/driftsmodell det event. legges opp til. Dette må utredes før kostnader kan beregnes. Vurdering: Forslag til løsning Kommunen har innrettet sine planer i forhold til en 10-årig leieavtale på Tuastad gård. Likevel er det forståelse for at Helse Vest/Helse Fonna nå vil avslutte leieforholdet når behovet for arealene er falt bort. Det vurderes rimelig med et noe større krav til kompensasjon for å avslutte leieforholdet enn leie ut år 2008 som Helse Vest tilbyr. Det foreslås derfor at det fremsettes et krav som tilsvarer leie ut år I tillegg er det rimelig å få dekket et event. etterslep på vedlikeholdet som har vært leietakers ansvar i leieperioden. Side 14 av 27

15 Sak 46/08 Når leieforholdet avsluttes, må igjen den fremtidige skjebne for Tuastad gård vurderes. Alternativene videre vil være utleie, salg eller eget bruk. Både VitalPersonell Helse og Stiftelsen Karmsund ABR-Senter ønsker å leie til gode aktiviterer. Men å drive utleie er ikke kommunens primæroppgave. Ressurser kan derfor brukes til annet. Ingen av aktivitetene kommunen driver i dag, synes heller å kunne gjøre nytte av Tuastad gård. Derfor vurderes salg som et godt alternativ. Gården fremstår i dag som konsesjonspliktig. Om gården skal selges som en enhet eller deles i flere enheter, må derfor grundig gjennomgås. Dette både i forhold til hvor høy pris som kan forventes og hva som er mest gagnlig for samfunnet. Da det er mange forhold som her spiller inn, bør erfarne takstmenn eller andre fagfolk vurdere eiendommens muligheter i forhold til salg. T-forbindelsen som vil berøre eiendommen, kan også ha økonomiske konsekvenser i forhold til det mest gunstige tidspunkt for et event. salg. Konsekvenser Et salg av Tuastad gård vil frigjøre ressurser som kan brukes til andre oppgaver som det er naturlig og nødvendig at kommunen utfører. Å selge jord- og beiteareal til bønder i nærområdet, kan gi disse bedre grunnlag for framtidig drift. I tillegg frigjøres kapital som gir større handlefrihet i forhold til andre oppgaver. På lang sikt kan derimot arealene være viktige for kommunen å ha hånd om for å utvikle området i forhold til bolig-næring- og friareal. Eiendommen får en mer sentral beliggenhet ved at T-forbindelsen legges gjennom området. Rådmannens kommentarer: Rådmannen har forståelse for at Helse Vest nå vil avslutte leieforholdet når behovet for arealene er falt bort. Likeså aksepteres at Helse Vest prioriterer å konsentrere seg om å løse oppgaver innenfor helsesektoren, der fremleie av arealer faller utenfor virksomhetsområdet. Det vurderes riktig å avslutte gjeldende leieavtaler for Tuastad gård. Tuastad gård har vært behandlet i kommunestyret en rekke ganger tidligere. Eiendommens videre skjebne må igjen vurderes. Salg av hele eller deler av eiendommen synes å være et godt alternativ. Rådmannens konklusjon: Rådmannen tilrår kommunestyret å fatte vedtak som foreslått på første side. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 15 av 27

16 Sak 47/08 UTVIKLINGSPLAN KULTURSKRINET Saksbehandler: Astrid Havn Tranøy Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 01/811 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 47/08 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: 1 Hovedutvalg skole og kultur vil videreføre Kulturskrinet med utgangspunkt i dagens ordning med direkte tildeling av spillemidler. 2 - Utviklingsplan for Kulturskrinet for vedtas som grunnlag for søknad om direkte tildeling av midler fra fylkeskommunen, samt for videre arbeid med Kulturskrinet i Karmøy. Side 16 av 27

17 Sak 47/08 SAKSFRAMSTILLING Kulturskrinet er Karmøy kommune sin versjon av Den kulturelle skolesekken (DKS), og har siden 2002 formidlet profesjonelle kulturopplevelser til over fem tusen elever årlig. I saksnummer 0119/03 den ble det vedtatt i Karmøy formannskap at Kulturskrinet skal være et planlagt og variert tilbud for grunnskolen i Karmøy. Det er presisert i det politiske vedtaket at tiltaket skal være gratis for elevene, integreres i skolens undervisning, og at det skal tas med i budsjettsammenheng. Siden 2005 har Kulturskrinet fått direkte tildelte spillemidler fra staten, som en av fire kommuner i en prøveordning innen Den kulturelle skolesekken. Prosjektet opphørte våren 2008, og fra skoleåret står alle kommuner fritt til å søke om dette. Søknadsfrist for perioden er 1. oktober, og søknad skal rettes til Rogaland fylkeskommune som fordeler tippemidler i Den kulturelle skolesekken til kommunene i Rogaland. Gjennom vedlagte treårige utviklingsplan vil Karmøy kommune søke om å fortsette å motta direkte midler. Politisk forankring av planen er en forutsetning for videreføring av en slik ordning. Kulturskrinet administreres av en prosjektledelse bestående av pedagogisk veileder Sissel Andsnes og kulturkonsulent Astrid Havn Tranøy, begge underlagt Skole- og kulturetaten. Prosjektledelsen har ansvar for å utvikle, legge til rette for og formidle tilbud til skolene, samt å kvalitetssikre tilbud. En styringsgruppe, som består av representanter fra skole- og kulturledelsen, pedagogisk personale og utøvere, behandler program og budsjett. Hver skole har egen kulturkontakt som informerer om Kulturskrinet sitt tilbud til skolen, og hver skoleledelse har ansvar for å ta imot og legge til rette for aktivitetene. Skoleåret opplevde totalt deltakere 34 ulike produksjoner gjennom Kulturskrinet. Det ble gitt ett eget tilbud til integrerte elever. I snitt fikk hver elev minst fem kulturtilbud fra Kulturskrinet. Dette inkluderer Rikskonsertene, som tilbyr én konsert til hver skole i halvåret. I ble det i et forsøksprosjekt også formidlet kunst og kultur gjennom Kulturskrinet til nærmere 2000 førskolebarn årlig. Kulturskrinet har utviklet seg til å bli en varig og forutsigbar ordning for Karmøyskolene. Det blir lagt opp årlige program som sikrer nyskaping, samt faste ordninger som Rikskonsertene sine to årlige besøk. Regulære program på utvalgte årstrinn, som besøk i Mælandsgården for 5. trinn, er med på å skape forventninger hos elever og lærere til tilbudet. Kulturskrinet er et godt utviklet prosjekt lokalt, med egne program helt fra 2001, forankret i lokalt kulturliv. Fremover skal samarbeid med lokale kulturinstitusjoner som blant annet Haugesund teater, Nordvegen historiesenter og Karmøy kino utvikles. Skolene skal oppmuntres til å bli enda mer bevisste på å inkludere Kulturskrinet i elevene sin hverdag. Det skal satses på mangfold og variert formidling, og rutiner for kvalitetssikring av tilbudene skal bli enda bedre. Skolene viser allerede at de er bevisste på å nyttiggjøre seg kunst- og kulturuttrykk i skolehverdagen, og denne positive tendensen skal oppmuntres videre, blant annet ved å satse på kunstprosjekt i regi av skolene. Kulturskrinet sitt videre arbeid tar utgangspunkt i de prinsipper som er nedfelt i Stortingsmelding 8 ( ), og vil vektlegge å skape et tilbud som tilbyr både forutsigbarhet og variasjon, mangfold, relevans for målgruppen og kunstnerisk profesjonalitet. Side 17 av 27

18 Sak 47/08 Skole- og kultursjefens vurdering Skole- og kultursjefen i Karmøy mener at Kulturskrinet har fått solid fotfeste i skole- og kulturlivet i Karmøy. Organisasjonen er strukturert med en tydelig og god ledelse og kommunal styringsgruppe. Det er kulturkontakter ved alle skoler, og skolene har bygd opp gode rutiner for å inkludere Kulturskrinet i skolehverdagen. Kulturskrinet sine tilbud bærer preg av profesjonalitet, og er en anerkjent oppdragsgiver og produsent blant kunstnere i regionen. Vi tror derfor at Kulturskrinet har bidratt positivt til utviklingen av det profesjonelle kunstnermiljøet i regionen. Det har siden starten blitt bygget opp et solid nettverk, både med nasjonale kulturaktører som det sentrale DKS-apparatet, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, fylket sitt DKS-apparat og andre regionale samarbeidspartnere, som Haugesund billedgalleri. Kulturskrinet har et tett samarbeid med sine nabokommuner Haugesund og Tysvær. Lokalt er Kulturskrinet godt forankret til lokale kulturaktører og -arenaer gjennom både faste og periodiske formidlingsopplegg. Kulturskrinet har stor verdi for elevene i Karmøyskolen, og har gitt skolehverdagen et viktig supplement i undervisningen, både i kunst- og kulturfag og som kreativ hjelp til å nå læringsmål i andre fag. Direkte tildeling av tippemidler har gitt skoleeier, skoleledere og elever større eierskap i Kulturskrinet, og vi er stolte av de kreative resultat denne ordningen har muliggjort. Kulturskrinet har gitt en positiv smitteeffekt på utviklingen av kulturtilbud til andre prioriterte målgrupper i kommunen. Eldre har fått sin variant av profesjonell kulturformidling gjennom det tverretatlige prøveprosjektet Den kulturelle spaserstokken som ble gjennomført i Skole- og kultursjefen ser det som et mål fremover å kunne inkludere førskolebarn og eldre i den faste kulturformidlingen i Karmøy. Eldrerådet har også signalisert at de ønsker en videreføring av Den kulturelle spaserstokken. Gjennom slike tiltak skapes et utviklende samarbeid mellom innbyggere, lag og foreninger, og ulike sektorer i kommunen omkring et helhetlig godt utbygd kulturtilbud i Karmøy. Skole- og kultursjefen anbefaler at hovedutvalg skole og kultur går inn for å fortsette ordningen med direkte tildelte tippemidler. Side 18 av 27

19 Sak 48/08 STAVANGER KUNSTUTSTILLING Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C03 Arkivsaksnr.: 07/1765 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 48/08 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur bevilger kr til utstillingen Jord og vann der hav og land møtes av Nina Stråtveit i Frida Hansens hus på Hillevåg i Stavanger november Midlene belastes konto KT606 Side 19 av 27

20 Sak 48/08 SAKSFRAMSTILLING Kunstner og designer Nina Stråtveit fra Karmøy søker om kr i støtte til gjennomførelse av separatutstillingen Jord og vann der hav og land møtes i Frida Hansens hus i Stavanger fra november Nina Stråtveit fikk i 2007 kulturstipend fra Karmøy kommune bl.a. for å delta i programmet FramKultur. Dette er et bedriftsutviklingsprogram for kulturbaserte virksomheter hvor bl.a. Stavanger2008 er en av initiativtakerne. Et resultat av å ha deltatt i dette programmet er at Ståtveit er blitt oppfordret til å avholde denne utstillingen. Inspirasjonskildene er havet og fjæresteinene på Hemnes. Hun prøver å gjenskape de spennende kontrastene som eksisterer mellom hav og land og gjengi dette ved hjelp av farger og teksturer. Det vil bli utstillt ca 15 kunstplagg og 4-5 bilder. Dette er en mulighet til å presentere kunst fra Karmøy i Europas kulturhovedstad i Totalbudsjett kr Egenfinansiering kr , annen finansiering kr Som kjent er Stavanger europeisk kulturhovedstad i 2008 der Open Port er visjonen. Den kan forstås i sin engelske betydning en åpen havn, og i sin norske betydning en åpen port. Programmet visjon OPEN PORT gir alle og enhver muligheten til å bli med, fra de som aldri har sett på seg selv som særlig kreative og til dem som lever med de mest avanserte kunstformer til daglig. Open Port åpenhet mot verden handler om at regionen og menneskene i den skal bli enda mer åpne og inkluderende i forhold til hverandre, kunst, ideer og muligheter. Karmøy formannskap bevilget den i sak 154/07 kr av avsatte midler for kommunens deltakelse i Stavanger 2008 til prosjektene: - Paradeåpning 12. januar Kunstnerutveksling Norge-Skottland Da det er viktig å markedsføre Karmøy kommune for publikum og besøkende og samtidig gjøre kommunen til et møtested for vennskap og kulturutvikling, ble der av midlene budsjettert kr til andre prosjekter. Hovedutvalg skole og kultur valgte å annonsere disse vedtatt midlene i lokalpressen der foreninger og lag kunne søke om å bidra til å markere seg under Stavanger2008. Det ville bli lagt stor vekt på Open Port sin visjon under behandling av ev. søknader. Skole og kulturutvalget har bevilget tildligere: kr til prosjektet "Building bridges across the North sea" - utvikling av kystsamfunnene i Skudeneshavn og Banff i Skottland kr til kurs og reisestipend til Skottland for Anna Kristin Ferking Side 20 av 27

21 Sak 48/ kr til Nordsteam 2008 i Stavanger kr til Shantykoret Slogmåkane til prosjektet Friendship and songs across the sea og reise til Banff i Skottland i juni Det gjenstår kr etter bevilgningen. Side 21 av 27

22 Sak 49/08 TILSKUDD TIL KOLNES I.L. HÅNDBALLAG FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: 223 C11 &70 Arkivsaksnr.: 08/1544 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 29/08 Hovedutvalg skole og kultur /08 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar å gi kr i driftstilskudd for 2008 til Kolnes idrettslag sitt håndballag for utviklingshemmede. Tilskuddet belastes (tilskudd funksjonshemmede) Side 22 av 27

23 Sak 49/08 SAKSFRAMSTILLING Kulturavdeling har egen tilskuddsordning til kulturtiltak for funksjonshemmede, og det er avsatt kr til driftstilskudd. Det er normalt 2 søkere på disse midlene og Stokkastrand Leikarring har fått tildelt kr Idrettslaget har et håndballag for mennesker med utviklingshemmede. Laget trener en gang pr. uke og deltar i tillegg på cuper, turneringer og seriekamper i regi av NHF region SørVest. Laget er det eneste i Nord-Rogaland, noe som medfører en god del reising.. Håndballaget består av medlemmer av begge kjønn i alderen 18 til 50 år. Tilbudet oppleves som et meningsfylt tilbud for medlemmene, og laget har hatt en stadig positiv utvikling de siste årene, både sosialt og sportslig. Laget har i år fått ny trener og støtteapparat. Håndballaget har utgifter til deltakelse i turneringer, cuper og seriekamper (reise og påmeldinger). Det ble gitt kr i tilskudd i , og kr i 2006 og Ut fra midler til disposisjon foreslås det å gi kr i driftstilskudd for Dette er da på samme nivå som i 2007 Side 23 av 27

24 Sak 50/08 REFERATSAKER Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/499 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 50/08 Hovedutvalg skole og kultur Karmøykortet FV 845 Gunnarshaugvegen farlig skolevei Side 24 av 27

25 Side 25 av 27 Sak 50/08

26 Sak 51/08 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/528 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 51/08 Hovedutvalg skole og kultur Side 26 av 27

27 Sak 52/08 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/526 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 52/08 Hovedutvalg skole og kultur Side 27 av 27