EIGERSUND KOMMUNE Eigersund Næring og Havn KF

Transkript

1 EIGERSUND KOMMUNE Eigersund Næring og Havn KF MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Dato: Eigersund Næring og Havn KF Risavika, Stavanger Tidspunkt: 13:30 ORIENTERINGER kl Kl.ca kl Informasjon om Stavanger havn Nedre Strandgate 51/Strandkaien 46 v/havnedirektør Merete Eik Informasjon og orientering om Risavika havn v/adm. Direktør David S. Ottesen Møtestart Risavika Saksliste: Sak nr. 018/14 019/14 020/14 021/14 022/14 023/14 024/14 025/14 026/14 027/14 Sakstittel L Avgjøres av styret: Godkjenning av protokoll fra Eigersund Næring og Havns møte Logo for foretaket Budsjettkontroll og trafikkstatistikk for 1.kvartal 2014 Organisasjonsplan for Eigersund Næring og Havn KF Budsjett for Eigersund næring og havn KF Næringsareal Boligtomter Opsjonsavtale Referatsaker til Eigersund næring og havns møte Spørsmål/orienteringer i Eigersund Næring og Havns møte L Egersund, 13. juni 2014 Odd Stangeland Styreleder Randi S. Haugstad sekretær Side 1 av 49 Side 1 av2

2 Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). - Eventuelle forfall meldes til tlf / til Randi Haugstad - Følgende varamedlemmer innkalles, andre møter kun etter nærmere avtale: - Ingen Sak om kvalifikasjonskrav til stilling som daglig leder vil bli ettersendt Møtet er åpent for publikum. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kommunens internettsider Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4. etasje. Side 2 av 49 Side 2 av2

3 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-033 Arkivsaksnr.: 14/1244 Journalpostløpenr.: 14/17113 Saksnummer 018/14 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund næring og havn KF Randi Haugstad Politisk sekretær Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato Godkjenning av protokoll fra Eigersund Næring og Havns møte Sammendrag: Protokoll fra forrige møte i foretaket legges frem for godkjenning. Saksgang: Avgjøres av styret. Forslag til vedtak : Protokoll fra Eigersund Næring og Havns møte den godkjennes. Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Protokoll ENH doc Side 3 av 49

4 EIGERSUND KOMMUNE Eigersund Næring og Havn KF Utvalg: Møtedato: Tidspunkt - fra: Sak fra / til: Eigersund Næring og Havn KF Møtested: Havnekontoret 13:30 Tidspunkt - til: 15:30 007/14-017/14 Følgende medlemmer møtte: Odd Stangeland Harald Røkenes Liv Fredriksen Kjetil Lycke Bodal Alf Tore Sæstad Anette Hoås Siri Skaar Stornes Følgende medlemmer hadde forfall: Geir Hestnes Følgende varamedlemmer møtte: Tommy Bjellås Følgende varamedlemmer møtte i enkeltsak(er): Følgende fra administrasjonen/andre møtte: Konst.daglig leder Lars Kolnes, kommunalsjef økonomi Tore Oliversen, regnskapsleder Bente Bø Torvaldsen, rådmann Ketil Helgevold, kommunalsjef personal Kristin Bø Haugeland, web-redaktør Sem Hadland, prosjektleder Hestnesutbyggingen Åshild Bakken og havneinspektør Ove Romslo. Merknader til møtet: Kl : Befaring i havnen med Redningsskøyten Kl : Orientering om Offentlighetsloven og Forvaltningsloven v/liv Fredriksen Kl :Orientering om kommunale regnskapssystemer v/kommunalsjef økonomi Tore Oliversen og regnskapsleder Bente Bø Torvaldsen Møtestart ble satt til kl Liv Fredriksen (brukerrepr.) stilte spørsmål om det var mulig å benytte kryssing på sakslisten ved møtets start. Styreleder svarte at han vil benytte seg av dette etter hvert. Odd Stangeland Styreleder Randi S. Haugstad Utvalgssekretær Side 4 av 49 1

5 Styrets faste medlemmer/varamedlemmer (8): Politiske oppnevnte medlemmer Leder Odd Stangeland (AP) Nestleder Geir Hestnes (H) Medlem Alf Tore Sæstad (KrF) Medlem Anette Hoås (V) Varamedlemmer i rekkefølge 1. Varamedlem Tommy Bjellås (FrP) 2. Varamedlem Ruth Evy Berglyd (SP) Brukerrepresentanter Medlem Harald Røkenes Medlem Liv Fredriksen Medlem Siri Skaar Stornes Varamedlemmer i rekkefølge 1. Varamedlem Siv Grure 2. Varamedlem Kolbjørn Rogstad Ansattes representant Medlem Kjetil Lycke Bodal Vararepresentant Varamedlem Ove Romslo Saksliste: Sak nr. Sakstittel L 007/14 Spørsmål/orienteringer i Eigersund næring og havns møte /14 Godkjenning av protokoll for Eigersund næring og havns møte /14 Områderegulering Kaupanes 010/14 Kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel /14 Logo for foretaket 012/14 Delegasjon til daglig leder 013/14 Eierstrategi - foretakets rolle i utarbeidelsen 014/14 Møteplan for Eigersund næring og havn 015/14 Ansettelse av daglig leder 016/14 Søknad fra Egersund havnelager AS om leie av tilleggsareal 017/14 Referatsaker til Eigersund næring og havns møte Side 5 av 49 2

6 007/14: Spørsmål/orienteringer i Eigersund næring og havns møte Spørsmål/orienteringer i møtet : Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: KONST. DAGLIG LEDER LARS KOLNES orienterte om at en har fokus på Norturas planer om flytting av slakteriet på Tengs. Det er i kommunens interesse at slakteriet ikke legges ned. Det er nedsatt en gruppe som ser på mulighetene for å beholde slakteriet. KONST. DAGLIG LEDER LARS KOLNES orienterte om at en også har fokus på sorenskriverens ønske om å legge ned sorenskriverkontoret i Egersund. Kontoret ønskes flyttet til Sandnes. KONST. DAGLIG LEDER LARS KOLNES opplyste om at en er i dialog med Dalane Videregående skole når det gjelder skolens fagtilbud innen vindmøller/vindkraft. Hva kan evt. kommunen gjøre i denne sammenheng. LEDER ODD STANGELAND stilte spørsmål om styrets rolle ved henvendelser fra ulike aktører. Han brukte som eksempel en henvendelse fra byggenæringen til foretaket ang. krysset Årstaddalen/Veshovda som ikke er besvart. Skal Eigersund Næring og Havn engasjere seg og purre på kommunen, og være en pådriver for at kommunen besvarer henvendelsene? Liv Fredriksen (brukerrepr.) mener at dette ikke er en sak for Eigersund Næring og Havn, men at hun er bekymret dersom kommunen ikke svarer i næringsspørsmål. Harald Røkenes (brukerrepr.) stilte spørsmål om Eigersund Næring og Havn muligens bør få retningslinjer for hva dette styret skal ta seg av. Alf Tore Sæstad (politisk repr.) mente at foretaket skal være næringslivets dør inn til kommunen, og at saken er innenfor foretakets saksområde. Leder Odd Stangeland tar problemstillingen opp med eier, Eigersund kommune. HARALD RØKENES (brukerrepr.) ber om at det legges frem kvartalsvis rapportering av budsjettkontroll og skipstrafikk i havnen til møtene. Dette legges frem som en egen sak fra havnekontoret. Side 6 av 49 3

7 Votering: Det fremkom ingen forslag i saken. ENH-007/14 Vedtak: Det ble ikke fattet vedtak i saken. 008/14: Godkjenning av protokoll for Eigersund næring og havns møte Forslag til vedtak : Protokoll fra Eigersund næring og havns møte den godkjennes Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: HARALD RØKENES (brukerrepr.) viste til saksdokumentene og protokollen hvor Eigersund næring og havn omtales som både utvalg og styre. Her må benevnelsen styret brukes da det er rett ordlyd. Votering: Protokollen enstemmig godkjent med Røkenes merknad. ENH-008/14 Vedtak: Protokoll fra Eigersund næring og havns møte den godkjennes med Røkenes merknad. Enstemmig vedtatt. 009/14: Områderegulering Kaupanes Forslag til vedtak : 1. Styret for Eigersund Næring og Havn KF slutter seg til forslaget til fremdrift for områderegulering på Kaupanes og ber om at arbeidet lyses ut på anbud så snart som mulig. 2. Styret ønsker at planarbeidet skal skje i nær dialog med de berørte parter. 3. Styret ber om å bli informert fortløpende om prosessen, og ønsker en sak når anbudstallene er klare. 4. Styret ber om en sak hvorvidt reparasjonen av fergeterminalen kan utsettes til områdeplanen for Kaupanes er ferdig. Side 7 av 49 4

8 Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: LIV FREDRIKSEN (brukerrepr.) foreslo: Nytt punkt 4: - Styret ber om en sak knyttet til reparasjon av fergetermingalen til neste møte den Votering: Forslag til vedtak med Fredriksens forslag til nytt punkt 4 enstemmig vedtatt. ENH-009/14 Vedtak: 1. Styret for Eigersund Næring og Havn KF slutter seg til forslaget til fremdrift for områderegulering på Kaupanes og ber om at arbeidet lyses ut på anbud så snart som mulig. 2. Styret ønsker at planarbeidet skal skje i nær dialog med de berørte parter. 3. Styret ber om å bli informert fortløpende om prosessen, og ønsker en sak når anbudstallene er klare. 4. Styret ber om en sak knyttet til reparasjon av fergetermingalen til neste møte den Enstemmig vedtatt. 010/14: Kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel Forslag til vedtak : Styret for Eigersund Næring og Havn KF har ingen merknader til forslaget til kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: LIV FREDRIKSEN (brukerrepr.) foreslo: Styret for Eigersund næring og havn KF ser positivt på punktene innen kap. 2, næringsutvikling. Styret ønsker imidlertid at det - sies noe om hvordan nye arbeidsplasser kan skapes - hvordan vi kan utnytte turiststrømmen i Stavangerregionen - langsiktig byutvikling og bosetningsmønster i den nye kommuneplanen. Votering: Fredriksens forslag enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak kom ikke til votering. Side 8 av 49 5

9 ENH-010/14 Vedtak: Styret for Eigersund næring og havn KF ser positivt på punktene innen kap. 2, næringsutvikling. Styret ønsker imidlertid at det - sies noe om hvordan nye arbeidsplasser kan skapes - hvordan vi kan utnytte turiststrømmen i Stavangerregionen - langsiktig byutvikling og bosetningsmønster i den nye kommuneplanen. Enstemmig vedtatt. 011/14: Logo for foretaket Forslag til vedtak : Styret ber om at det legges frem forslag til logo for selskapet på neste styremøte Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: Votering: Forslaget til vedtak enstemmig vedtatt. ENH-011/14 Vedtak: Styret ber om at det legges frem forslag til logo for selskapet på neste styremøte. Enstemmig vedtatt. 012/14: Delegasjon til daglig leder Forslag til vedtak : 1. Styret delegerer til daglig leder for Eigersund Næring og Havn KF anvisningsretten innen selskapets virkeområde. 2. Styret tar oversikten over kontoplanen og momskodene til orientering Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: LEDER ODD STANGELAND foreslo: Styreleder attesterer ansvarsområdet 4000 Administrasjon i stedet for økonomisjef Tore L. Oliversen. Votering: Forslag til vedtak med Stangelands tillegg enstemmig vedtatt. Side 9 av 49 6

10 ENH-012/14 Vedtak: 1. Styret delegerer til daglig leder for Eigersund Næring og Havn KF anvisningsretten innen selskapets virkeområde. 2. Styret tar oversikten over kontoplanen og momskodene til orientering. 3. Styreleder attesterer ansvarsområdet 4000 Administrasjon i stedet for økonomisjef Tore L. Oliversen Enstemmig vedtatt. 013/14: Eierstrategi - foretakets rolle i utarbeidelsen Forslag til vedtak : Saken legges frem til drøfting og vedtak Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: LIV FREDRIKSEN (brukerrepr.) foreslo: Eigersund Næring og Havn KF ber om å få forelagt en eierstrategi snarest. Votering: Fredriksens forslag enstemmig vedtatt. ENH-013/14 Vedtak: Eigersund Næring og Havn KF ber om å få forelagt en eierstrategi snarest. Enstemmig vedtatt. 014/14: Møteplan for Eigersund næring og havn Forslag til vedtak : Eigersund næring og havn vedtar følgende møteplan for 2014: Dato: Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag 19.juni 25.september 23.oktober 4.desember Tidspunkt: kl kl kl kl Side 10 av 49 7

11 Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: LIV FREDRIKSEN (brukerrepr.) foreslo: Tidspunkt for møtestart endres til kl HARALD RØKENES (brukerrepr.) foreslo: Møtet torsdag 4. desember flyttes til onsdag 3.desember. Votering: Forslag til møteplan med Fredriksen og Røkenes endringer enstemmig vedtatt. ENH-014/14 Vedtak: Eigersund næring og havn vedtar følgende møteplan for 2014: Dato: Torsdag Torsdag Torsdag Onsdag Tidspunkt: kl kl kl kl juni 25.september 23.oktober 3.desember Enstemmig vedtatt. 015/14: Ansettelse av daglig leder Forslag til vedtak : Det foreslås ikke forslag til vedtak Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: Konst.daglig leder Lars Kolnes var ikke tilstede under behandling av saken LIV FREDRIKSEN (brukerrepr.) foreslo: 1. Styret bruker rekrutteringsbyrå i prosessen med å ansette ny daglig leder til Eigersund næring og havn. 2. Styret ber rådmannen utarbeide anbudsdokumenter, og innhente anbud fra rekrutteringsbyråer. 3. Styret oppnevner et innstilingsutvalg som består av leder, nestleder, brukerrepresentant Harald Røkenes og en ansattes representant. 4. Styret utarbeider kravspesifikasjon innen neste møte som er Votering: Fredriksens forslag enstemmig vedtatt. Side 11 av 49 8

12 ENH-015/14 Vedtak: 1. Styret bruker rekrutteringsbyrå i prosessen med å ansette ny daglig leder til Eigersund næring og havn. 2. Styret ber rådmannen utarbeide anbudsdokumenter, og innhente anbud fra rekrutteringsbyråer. 3. Styret oppnevner et innstilingsutvalg som består av leder, nestleder, brukerrepresentant Harald Røkenes og en ansattes representant. 4. Styret utarbeider kravspesifikasjon innen neste møte som er Enstemmig vedtatt. 016/14: Søknad fra Egersund havnelager AS om leie av tilleggsareal Forslag til vedtak : 1. Egersund Havnelager AS får leie ansøkt areal under forutsetning av at byggesakskontoret godkjenner utvidelsen. 2. Tilleggsarealet utleies på samme vilkår som beskrevet i leieavtale av Denne avtalen endres slik at den omfatter det totale arealet Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. ENH-016/14 Vedtak: 1. Egersund Havnelager AS får leie ansøkt areal under forutsetning av at byggesakskontoret godkjenner utvidelsen. 2. Tilleggsarealet utleies på samme vilkår som beskrevet i leieavtale av Denne avtalen endres slik at den omfatter det totale arealet. Enstemmig vedtatt. 017/14: Referatsaker til Eigersund næring og havns møte Referatsaker som legges frem for utvalget : Sakene legges frem uten innstilling/merknad fra administrasjonen. Nr Dok.ID 1 14/13659 I Dok.dato Avsender/Mottaker Samferdselsdeparte mentet Side 12 av 49 Tittel Vedtak i klagesak om forvaltning av havnekapital etter havne- og farvannsloven - Eigersund kommune 9

13 Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: Eigersund Næring og Havn KF hadde ingen merknader til referatsaken Votering: Det fremkom ingen forslag i saken. ENH-017/14 Vedtak: Det ble ikke fattet vedtak i saken. Side 13 av 49 10

14 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-005, FE-037 Arkivsaksnr.: 14/986 Journalpostløpenr.: 14/17278 Saksnummer 019/14 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund næring og havn KF Stab næring og havn Lars Kolnes Rådgiver Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato Logo for foretaket Sammendrag: Det ble på styremøte 15. mai i sak 011/14 vedtatt at en skulle jobbe videre med ny felles logo for foretaket og at forslag til utforming skulle bli presentert 19. juni. Saksgang: Avgjøres av styret. Forslag til vedtak: Styret velger en av de følgende logoer: 1. Alternativ 1 med et tre som symboliserer vekst 2. Alternativ 2 med ringer i vann som symboliserer vekst og ringvirkninger Eventuell tidligere politisk behandling: Saksbehandlers vurderinger: Bulldog reklamebyrå i Egersund har brukt god tid på research av profil for liknende foretak og kom også opp med flere løsninger hvor de to beste blir presentert her. Begge logoene vil ta seg godt ut både på brevark, nettside, biler og brodert på arbeidsklær. De passer begge godt både i liggende og stående format. Det er tatt høyde for at logoen skal være så pass annerledes en Eigersund kommune sin profil slik at en ikke forveksler disse. Alternativ 1 Emblemet her er et tre som viser vekst. Flere fargekombinasjoner er vist her. Kanskje kan hver avdeling ha sin egen farge? Side 14 av 49

15 Alternativ 2 Her var ringer i vann ideen og igjen er vekst et stikkord dammen med ringvirkninger. Sidene er kuttet bort og det kan se ut som et WIFI symbol. Da blir assosiasjonen kommunikasjon. Saksbehandler mener at alternativ 1 vil være det beste valget. Universell utforming: Begge alternativene har klar tekst med gode kontraster. Dette i sammenheng med en enkel font gjør logoen lett lesbar. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser utover det som ble vedtatt i forrige møte. Alternative løsninger: En beholder dagens logo for Egersund havn. ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Egersund-NogH-forslag1-fargekoder.pdf Egersund_NogH-forslag1_neg-pos.pdf Egersund_NogH-forslag2.pdf Parter i saken: Side 15 av 49 2

16 Side 16 av 49

17 Side 17 av 49

18 Side 18 av 49

19 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-150, FA-P01, TI-&14, TI-&58 Arkivsaksnr.: 14/1250 Journalpostløpenr.: 14/17232 Saksnummer 020/14 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund næring og havn KF Stab næring og havn Lars Kolnes Rådgiver Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato Budsjettkontroll og trafikkstatistikk for 1.kvartal 2014 Sammendrag: Styret ønsker at det fremlegges kvartalsvise rapporter ang. budsjettkontroll og trafikkstatistikk. Det arbeides med å få samlet kvartalsvise rapporter for hele foretaket. Saksgang: Behandles av styret. Forslag til vedtak : Budsjettkontroll for 1. kvartal 2014 tas til orientering. Andre opplysninger / fakta i saken: BUDSJETTKONTROLL OG TRAFIKKSTATISTIKK FOR 1. KVARTAL 2014 Driftsregnskapet for havnekassen viser pr. 31. mars 2014 følgende nøkkeltall: Sum inntekter: ,Sum utgifter: ,Netto resultat: ,Antall fartøysanløp og godsmengder sammenlignet med 1. kvartal Trafikkutvikling: Anløp av handelsfartøyer: Anløp av norske fiskefartøyer: Anløp av utenlandske fiskefartøyer: 1 kvartal kvartal Totalt antall fartøysanløp: 560 Side 19 av

20 Godsmengde: Inngående last: Utgående last: tonn tonn tonn tonn Total godsmengde: tonn tonn Det fremgår at inntektene er i henhold til årsbudsjettet, mens kun10 % av de forventede utgiftene er belastet. De forholdsvis lave utgiftene forklares med at renter og avdrag på lån forfaller til betaling i 2. kvartal. Det vil også påløpe utgifter til planlagt vedlikehold av kaier. Dette arbeidet igangsettes i mai måned. Trafikkstatistikken for 1. kvartal 2014 viser en økning i antall fartøysanløp på 6,7 % sammenlignet med tilsvarende periode i Den totale godsmengden over havnen er 19,4 % lavere enn forrige år. Nedgangen kommer av at den lokale sildoljefabrikken til nå i år har mottatt betydelig mindre industrifisk enn i fjor. Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Utskrift av driftsregnskap for havnekassen pr rtf Parter i saken: Side 20 av 49 2

21 Driftsregnskap EIGERSUND HAVNEVESEN (2014) - År/Periode Bruker: IME Klokken: 08:59 Program: Side 21 av XKOST-A1 Versjon: 14

22 Driftsregnskap EIGERSUND HAVNEVESEN (2014) - År/Periode LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR I PROD. 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSATTER TJ.PRO 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter Regnskap , , ,80 0, , ,64 Buds(end) %2014 forbr SALGSINNTEKTER 19 FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER Sum inntekter ,97 0, , TOTALT , Side 22 av 49

23 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FEArkivsaksnr.: 14/1257 Journalpostløpenr.: 14/17316 Saksnummer 021/14 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund næring og havn KF Stab næring og havn Lars Kolnes Rådgiver Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato Organisasjonsplan for Eigersund Næring og Havn KF Sammendrag: Kommunestyret har godkjent vedtektene for foretaket. Det arbeides nå med å få på plass organisasjonsplanen. De går alle inn for den linjeorganiserte modellen. Daglig leder deler deres vurdering. Saksgang: Avgjøres av styret. Forslag til vedtak : Styret slutter seg til forslaget om at den linjeorienterte modellen benyttes i organiseringen av Eigersund Næring og Havn KF. Andre opplysninger / fakta i saken: Aktuelle modeller Det er ingen fasit for hvordan en organisasjonsplan skal være. Det som er viktig er at den er best mulig egnet til å ivareta organisasjonens mål. Viktige elementer er også at den gir de ansatte muligheter til å gjøre et godt arbeid samtidig som det er mulig å etablere gode kontrollrutiner. Jeg ser for meg at det er to modeller som kan være aktuelle. Vi kan kalle den ene for en linjeorientert organisasjonsmodell og den andre for en stabsorientert organisasjonsmodell. De to alternativene er plassert som vedlegg. Side 23 av 49

24 Linjeorientert modell Fordelen med den linjeorienterte modellen er at den umiddelbart gir klare assosiasjoner til ansvarsfordelingen. Linjeledelse innebærer klare rapporterings og ansvarsforhold. Linjemodellen som er lagt ved har avdelinger som samsvarer med arbeidsoppgavene som foretaket har. Det er en avdeling for areal-og bolig, en annen for havn og en tredje avdeling for reiseliv, turisme og næringsutvikling. Den sistnevnte har ingen ansatte. Følgelig ligger det i kortene at disse arbeidsoppgavene må ivaretas av daglig leder. Dersom styret bestemmer at bemanningen på havnen skal reduseres, er det naturlig denne avdelingen styrkes tilsvarende. Det ligger i kortene at avdelingene må ledes av en avdelingsleder. For havnen blir havnefogden sjef for avdelingen for havn. Stabsorientert modell Den alternative modellen er mer stabsorientert. I teorien kan daglig leder for foretaket være stabsleder. Det kan være en stab for areal og bolig, en for havn og en stabsfunksjon for reiseliv, turisme og næringsutvikling. Alternativt kan det tenkes at en ikke organiserer stabene avdelingsvis, men at alle arbeider med alt. Dette anbefaler jeg ikke. Det kan lett føre til uryddige arbeids- og ledelsesforhold. Fordelen med en stabsorientert organisasjonsmodell er at en slipper å opprette avdelingslederstillinger. Ulempen er at de eksterne støttefunksjonene også vil være stabsorganiserte. Det kan lett føre til uklare roller i forholdet mellom staben knyttet til støttefunksjonene og staben knyttet til primæroppgavene til foretakets virksomhet. Side 24 av 49 2

25 ~o~ Saksbehandlers vurderinger: Dokumenter - vedlagt saken: Parter i saken: Side 25 av 49 3

26 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-151, FA-P01, FA-U01 Arkivsaksnr.: 14/1251 Journalpostløpenr.: 14/17237 Saksnummer 022/14 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund næring og havn KF Stab næring og havn Lars Kolnes Rådgiver Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato Budsjett for Eigersund næring og havn KF Sammendrag: En av oppgavene som tilligger det nye styret er å lage et budsjettforslag. Kommunestyret skal vedta budsjettet. Budsjettet er det økonomiske grunnlaget/virkemiddelet styret har for å realisere kommunens målsettinger m.h.t. foretakets drift. Spørsmålet er hvordan budsjettforslaget skal være. Saksgang: Avgjøres av styret. Forslag til vedtak : Styret vil se budsjettforslaget sitt i sammenheng med eierstrategien. Etter at denne er godkjent av kommunestyret vil foretaket utarbeide et budsjettforslag. Eventuell tidligere behandling: I K-sak nr. 94/12 organisasjonsgjennomgang 2012 vedtok kommunestyret: «Det legges til grunn en effektivisering på ett årsverk innenfor havneforvaltning sett i forhold til dagens bemanning, forutsatt at lovpålagte oppgaver opprettholdes». Jeg foreslår at dette punktet sees i sammenheng med styrets budsjettforslag. Saksbehandlers vurderinger: Kommunens eierstrategi bør være nært knyttet til budsjettet. Det er problematisk å fremme et realistisk budsjettforslag uten at eierstrategien er kjent. Daglig leder har hatt et eget møte med rådmannen og signalisert styrets forventning om at eierstrategien blir på plass snarest mulig. Følgelig foreslår jeg at vi avventer budsjettforslaget til vi ser hvilke oppgaver det forventes at foretaket skal utføre. Det vil ikke innebære noen problemer for foretakets kortsiktige drift. Det er allerede avsatt midler til å lønne daglig leder. Havnen har et godkjent budsjett. En av de sentrale problemstillingene m.h.t. selskapets drift er knyttet til boligspørsmål. Hvor omfattende dette tenkes er viktig for bemanningen og hvilken type kompetanse som trenges. Side 26 av 49

27 Jeg har ventet med å overføre Åshild Bakkens stillingshjemmel til foretaket til en ser hvordan kommunestyret vurderer problemstillingen. Pr. i dag er avtalene med utbyggingen med Hestnes inngått mellom Eigersund kommune og utbygger. Saken fremmes med anbefaling om at styret treffer det fremlagte forslag til vedtak. Dokumenter - vedlagt saken: Parter i saken: Side 27 av 49 2

28 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-611, FA-L00, FAU00 Arkivsaksnr.: 14/1262 Journalpostløpenr.: 14/17347 Saksnummer 023/14 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund næring og havn KF Stab næring og havn Lars Kolnes Rådgiver Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato Næringsareal Sammendrag: I forrige styremøte ble det lovet en samlet oversikt over næringsareal i kommunen. En viser her til notatet som er utarbeidet av plansjefen som gir en god oversikt over næringsarealet i kommunen. Spørsmålet er hvordan en skal prioritere det videre arbeidet fremover med sikte på å erverve areal. Saksgang: Avgjøres av styret Forslag til vedtak : Styret ber om at det startes forhandlinger med grunneierne på toppen av Tengsbakkene med sikte på innløsning av areal med påfølgende regulering av området. Det opptas også forhandlinger med Eigersund kommune mht finansiering av arealet. Styrets leder og nestleder er forhandlingsutvalg. Daglig leder er sekretær. Styret ber om at regulering av næringsareal på Hovland herunder utarbeidelse av rapport om biologisk mangfold blir ferdigstilt. Eventuell tidligere politisk behandling: Andre opplysninger / fakta i saken: Saksbehandlers vurderinger: Side 28 av 49

29 Styret vedtok i forrige møte å be om at områdeplanen på Kaupanes ble utarbeidet. Dette vil gi et betydelig tilskudd til havnerelatert havne- og næringsareal. Etter min vurdering er det viktig at det også er ledig annen type næringsareal i kommunen. Det enkleste er å løse inn arealet i Tengsbakkane. Her har grunneierene vært i kontakt med foretaket og signalisert en vilje til å komme i drøftinger. Det er også naturlig å ferdigstille reguleringen av næringsarealet på Hovland samt atarbeide rapporten om biologisk mangfold. Saken fremmes derfor med anbefaling om at styret treffer det fremlagte forslag til vedtak. Alternative løsninger: ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Notat - næringsareal.doc Parter i saken: Side 29 av 49 2

30 NOTAT - NÆRINGSAREAL I dette notatet går en gjennom ulike forhold knyttet til næringsareal og anbefaling av hvilke områder det kommunale foretaket bør engasjere seg fremover i forhold til innløsning og videre planarbeid. Notatet er delt inn i to deler: 1. Demografiske forhold 2. Næring og næringsareal 1. Demografiske forhold I dette kapittel vil en peke på noen sentrale trekk og utfordringer knyttet til næringsareal og demografi. Eigersund blir, i tillegg til å være regionsenter i Dalane regionen, mer og mer en del av en større region Stavangerregionen. Dette gir både muligheter, men skaper også en del utfordringer knyttet til bla. kapasitet og dimensjonering av kommunale tjenester. I dette notatet vil en peke på følgende tema som en vurderer er sentrale når det gjelder utvikling av næringsarealer og arbeidsplasser: 1. Kort om befolkningsutvikling 2. Næringsutvikling/arbeidsplasser Demografiske forhold Eigersund kommune hadde pr et samlet innbyggertall på og vil kunne passere innbyggere i løpet av 2014 eller tidlig i Eigersund har de senere år hatt en jevn og stabil vekst i folketallet og en legger til grunn at denne veksten vil fortsette i planperioden. Basert på gjennomsnittet de siste 6 årene legger en til grunn en fremtidig vekst i befolkningen på om lag 1,0% i planperioden. Det store flertall av befolkningen bor i Egersund by med om lag innbyggere. En kan forvente at mesteparten av veksten vil komme i tilknytning til Egersund by. Eigersund kommune er en kommune med vekst i befolkningstallet og dette gir kommunen nye utfrodringer knyttet til kapasitet og dimensjonering av tjenestetilbudet. Dersom befolkningen skal øke i Eigersund, ble det i forrige befolkningsprognose anslått at en må bygge over 55 boliger pr. år i kommunen. Naturlig tilvekst har i enkelte perioder vært på opp mot 80 til 90 personer pr år, men har mot slutten av 90-tallet vært nede på 50 til 60 personer. Dette skyldes at befolkningen blir eldre. Dette viser seg også igjen i befolkningspyramiden for 2025 der tyngdepunktet er i ferd med å forflytte seg ved at en får en kraftig økning i alderen 67+, en nedgang i alderen 6-15 år og stabilt i aldersgruppen 0-5 år. Forventet befolkningsutvikling frem til 2039 Befolkningsutviklingen i Eigersund vil først være gangske kraftig, forutsatt at boligbyggingen slår til, for så å avta. I en periode etter årtusenskiftet var det lave fødselskull, men det har vært noe mere "gunstige" årskull i de siste årene. Stabilt og vekst frem mot Naturlig tilvekst eller fødselsoverskudd vil kunne falle sterkt etter Befolkningsvekst må komme fra avtakende utflytting kombinert med tiltakende tilflytting. Det blir svært viktig for kommunen å bidra til : - næringsutvikling og nye arbeidsplasser, - etablere attraktive boligområder - bidra til å skape gode oppvekstmiljø En slik sammenhengende tiltakskjede vil være avgjørende for å trekke folk til kommunen! I dette ligger også å ha et kommunalt tjenestetilbud som er dimensjonert for å bidra til dette. Side 30 av 49

31 Ut ifra prognosen, kan befolkningsveksten bli høyere enn i landet som helhet. Ette noen år med netto tilflytting rundt null (1980 til 2005), endret tendensen til pluss 100 personer årlig med en forventet topp fra Så flatter det ut. Befolkningens bevegelse - netto innflytting og nasjonale oljeinvesteringer Netto innflytting følger langt på veg nasjonale petroleumsrelaterte investeringer. (Oljeinv. er deflatert = faste kroner.) For Eigersund betyr dette at det er en stor avhengighet til Aker, som er hjørnesteinsbedrift. Netto innflytting fordelt på aldersgrupper og kjønn Generelt har det vært en tendens til at unge mellom år flytter ut. Det er flere kvinner enn 2 Side 31 av 49

32 menn som melder flytting i gruppen år. Ut i fra prognosen kan en forvente en avtakende utflytting (netto) blant kvinner i 20-årene på kort sikt. Ut ifra prognosen kan en forvente innflytting av familier med barn (30-39 og år). Det er i hele perioden større netto innflytting (=mindre utflytting) blant menn. For å få til den forventede innflyttingen av barnefamilier, må det bygges flere boliger samt etableres nye arbeidsplasser. I dette ligger også at kommunen må bygge ut tjenestetilbudet i form av skoler, barnehager, turområder m.m. Sammenheng mellom innflytting og boligbygging Diagrammet viser at det er en sammenheng mellom flytting og boligbygging. De senere års befolkningsvekst er muliggjort ved stor boligbygging i årene fra 2005 til Årsaken til at det blir befolkningsvekst finner en som oftest i hvordan konjunkturene slår ut lokalt eller regionalt. Etter 2005 har det vært en periode med høykonjunktur i landet samtidig som Aker har hatt godt med ordretilgang. Det ser også ut til at i oppgangsperioder øker utpendlingen fra Eigersund. Arbeidsmarkedsindeks, forholdet mellom antall som går inn i yrkesaktive aldersklasser og de som går ut av yrkesaktive aldersklasser Forholdet mellom antall "inn i yrkeslivet" og "ut av yrkeslivet" målt som antall innbyggere - ikke faktisk i arbeid. Eigersund var bedre stilt enn landet fremt il om lag Eigersund vil ligge på landsgjennomsnittet frem til rundt 2025 for deretter å tape i forhold til landet. 3 Side 32 av 49

33 Arbeidsledige kvinner og menn etter aldrer Arbeidsledigheten blant kvinner og blant menn er svært ulike. Det forteller bl.a. at kvinner jobber i mer skjermede bransjer (offentlig) og i mindre grad melder seg ledig når de er arbeidsløse. De er i mindre grad arbeidssøkende. Generelt har arbeidsledigheten i Eigersund vært lav de senere år. 3. Næring og næringsareal Antall sysselsatte og pendling (SSB) Det var i 2012 til sammen 7779 sysselsatte med bosted i Eigersund inkludert de som pendler. Av disse arbeidet 1256 (16%) i industri, 1490 (19%) i helse og sosialtjenester og 986 (13%) innen varehandel, 667 (9%) innen bygg og anlegg og 587 (8%) innen undervisning. I perioden 2008 til 2012 har sysselsettingen innen landbruk, fiske, industri, informasjon, bank og forsikring og teknisk tjenesteyting gått tilbake. Samtidig er det positivt at den samlede sysselsettingen har økt med 2,9 % i samme perioden. Det er særlig innen bergverk, bygg- og anlegg, serveringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, undervisning samt helse og sosial som har økt. Pendling 4 Side 33 av 49

34 - Innpendling I 2012 var det 1048 som pendlet inn til Eigersund kommune. 115 av disse pendlet fra sør- og Østlandet, mens 905 fra andre kommuner i Rogaland og 27 fra resten av vestlandet og nordover. Av de som pendlet fra Rogaland kom 58% fra de andre Dalane kommunene, 21% fra Jæren og 20% fra kommunen på Nord Jæren/Stavanger området. Dersom en ser på perioden har innpendlingen økt med over 30%. - Utpendling Totalt 2178 personer pendlet ut av kommunen for å arbeide i Samlet er det dermed om lag 28% av de sysselsatte med bosted i Eigersund som pendler ut av kommunen hver dag. Dette viser at Eigersund er en del av en større bo- og arbeidsregion som kan gi store muligheter for vår kommune. Av de som pendler ut av kommunen arbeidet 242 på sokkelen, 907 i på Nord Jæren, 294 på Jæren og 277 i de andre Dalane kommunene. Dersom en ser på perioden har utpendlingen økt med hele 57 %. Av de som pendler inn til kommunen kommer de fleste fra de andre Dalane kommunene (58%). Dersom en ser på de som pendler ut av kommunen, skjer dette i hovedsak til Jæren/Stavanger området (54%). En kan nevne at 11% pendlet til sokkelen, mens om lag 9% pendlet til Oslo/Bergen. Næringsareal og forbruk av areal Med utgangspunkt i vedtatte og påbegynt reguleringsarbeid, arealreserver i kommuneplan m.m. har en satt opp en grov oversikt over tomereserver og tilgjengelig areal: Godkjent Ferdig areal i regulert kommunep lan Egersund og Eigerøy Kaupanes 440 Langholme n Hovland Ikke regulert Under regulering Kommentar 640 Området som samlet er på om lag daa. bør i sin helhet reguleres på nytt for å sikre infrastruktur og optimal utnyttelse samt se på utvidelsesmuligheter, utfyllingslinjer m.m.. Reguleringsendring igangsatt deler er bebygd eid av B&G og Seabrookers Industri, kontor og lager - ikke støyende virksomhet ikke avsatt midler. Vil ha en lang Side 34 av 49

35 Årstadalen 4 4 Tengs Tengsbakka ne Svanavåg Eie Fiskarvik Hellvik Sentrumsområde IKL Sannarnes Stasjonen Helleland Egersund næringspar k - Eigestad Ramsland opparbeidelse pga. omfattende utfylling. Regulert privat eige Utvidelse av industriområdet på Tengs eier AS skog Reservert for støyende virksomhet privat eige Utvidelsesområde for Egersund sildolje Sentrumsområde i kommunedelplanen Privat eier - regulert Må ha vann og avløp frem. Privat eier ikke regulert Under regulering utgjør en stor del av de samlede arealreservene. Privat eier. Det er i utgangspunktet relativt store samlede arealreserver, men der mye av disse arealene ikke er fritt tilgjengelige av flere årsaker bl.a. det er reserveareal for eksisterende virksomhet, de er under omregulering, eller bør omreguleres, ikke rett geografisk differensiert. Oversikt over eksisterende næringsarealer og eventuelle utvidelsesretninger Helleland 6 Side 35 av 49

36 Egersund, Eigerøy og Hellvik Side 36 av 49

37 Forbruk av næringsareal (GAB-registeret) Årstall Grunnflate (m²) Det er for perioden tatt utgangspunkt i GAB-rapport for Eigersund kommune, og sortert ut næringsbygg. GAB-rapporten er hentet fra GABregisteret som er en oversikt over alle grunneiendommer, adresser og bygninger i kommunen. Det varierer hvor mye data som registreres på bygget, men en har tatt utgangspunkt i dato for igangsatt bygging, bygningstype, totalt bruksareal og antall etasjer. Totalt bruksareal (m²) Snitt En har tatt utgangspunkt i en periode på 13 år for å få frem noen gjennomsnittstall. Ved å ta utgangspunkt i det året bygget ble tatt i bruk, finner vi hvor mange m² bruksareal som ferdigstilles pr. år. Det kan være variasjoner i kvaliteten på grunnlagsdata fra område til område. Av erfaring fra andre kommuner anslås denne underrapporteringen til å utgjøre 10% av byggene. Tabellen viser totalt bruksareal og grunnflate på bygg for perioden fra 1987 til og med I GAB-registeret er både totalt bruksareal og antall etasjer oppgitt. Ut fra dette kan en beregne Totalt Bruksareal Grunnflate bruksareal over 1. etg. % andel over grunnflate bygg. Det er store Årstall (m²) (m²) (m²) 1. etg. variasjoner i forbruk av grunnflate pr. bygg pr. år. Det er særlig fabrikkbygninger og produksjonshaller som slår ut med store grunnflater Gjennomsnittlig ferdigstilt bruksareal pr. år for perioden er 6115 m². For grunnflate blir gjennom-snittet 4487 m² pr. år i samme periode. Ut fra tabellen kan det se ut som det hovedsakelig ikke er bygd over Snitt to etasjer, dersom en kun ser på Tabellen viser arealforbruk grunnflate, totalt og andel som ligger over grunnplan. forholdet mellom grunnflate og totalt bruksareal. Gjennomsnittlig ligger om lag 30% av samlet bruksareal fra 2. etasje og oppover. Det er særlig industri og lager, men også mange produksjonsbedrifter som kun benytter en etasje. Det er store variasjoner fra år til år. Når en går gjennom datagrunnlaget fra GAB viser det seg at det hovedsakelig er kontorbygg og noe foretningsbygg som er bygd i 2-4 etasjer. Noen større verkstedsbygninger er over 1 etasje, samt noen få lager og silobygninger på 4 etasjer. 8 Side 37 av 49

38 Bruksareal totalt tatt i bruk , fordelt på type næring. Dersom en ser på samlet bruksareal som er tatt i bruk korrigert for ev. boligdel i perioden får en følgende tabell. Det er et stort avvik i 2007 og dette antas å kunne knyttet til eiendomsskattetakseringen i 2007 å gjøre. Det ble da avdekket mange bygninger, tilbygg og påbygg som var ferdigstilt uten at det var meldt fra om eller søkt om ferdigattest. Det interessante er i første rekke hvor mye som gjennomsnittlig blir tatt i bruk pr. år, og ikke enkeltår Industri Kontor Lager Forretning Gjennomsnittlig bruksareal pr. år ( ) blir da: Industri: 7393 m² Kontor: 3131 m² Lager 2904 m² Forretning: 6722 m² Industri og lager Vi vet at denne typen arealer er krevende å lokalisere fordi aktiviteten ofte stiller krav til avstand til naboer og krever omfattende arbeid i forhold til grunn, infrastruktur, adkomst m.m.. Produksjonsbedrifter vil i mindre grad enn tidligere ha problemer med lukt og røyk fra produksjonen bl.a. fordi det stilles strengere miljøkrav. Støy vil fortsatt være en utfordring og det er forurenser som i så fall må løse det. En har derfor i eksisterende kommuneplan prioritert å lokalisere et større næringsareal for støyende virksomhet i nærheten av Egersund og som ligger sentralt til i forhold til riksvei på toppen av Tengsbakkane. Når det gjelder produksjonsbedrifter og behovet for areal er dette stadig i endring. Det vil være fornuftig å sikre tilstrekkelig buffersoner samt mere areal/regulere på nytt i tilknytning Egersund/Eigerøy samt aksen Egersund-Krossmoen. Utfordringen er å få bygd ut de områdene som allerede er regulert. Det bør vurderes om kommunen skal ta initiativ til å regulere stasjons- og næringsområdet ved Hellvik for å få en helhetlig løsning. For denne typen næringsarealer er kriterier som er avgjørende for lokaliseringen for eksempel kai, dokk, nærhet til transportnett (jernbane, havn, hovedveinett), naboskap og samlokalisering. For kommunen er det viktig å sikre at det er tilstrekkelige arealer for produksjonsbedrifter også i fremtiden. Slik vi ser det kan følgende vurderes: 1. Øke %-andel bebygd areal på tomtene (% BYA). 2. Utøve forsiktighet i forhold til transformasjon av næringsområder og tillatelse til fremmedbygging samt etablering av boliger etc. inntil industriområder. 3. Sikre nye områder for fremtidig utvikling så tidlig som mulig. 9 Side 38 av 49

39 Det å øke utnyttelsesgraden på tomtene kan medføre at reserven holder lenger. Mest effektivt i forhold til utnyttelse er å legge parkering i hus eller i kjeller. Et viktig element i vurderingen om økning av utnyttelse og etablering av nye arealer er at produksjonsbedrifter som regel må ligge i første etasje. Det kan derfor ikke skaffes mer arealer til denne næringen ved å bygge flere etasjer. Flere lagerbedrifter bygger i dag høyere bygg, med mindre grunnflate, og stabler varene i høyden. Det viktigste er nok likevel å utøve forsiktighet i forhold til transformasjon av områder. Industri er også den vanskeligste kategorien å lokalisere på nytt. Samlet bruksareal for industri pr. år Industri m Industri Snitt pr. år År Samlet bruksareal for lager pr. år Lager m Lager År Kontor Samlet bruksareal for kontor pr. år Kontor m Kontor År 10 Side 39 av

40 Generelt er det enklere å skaffe kontorlokaler fordi kontor ikke er anhengig av å ligge i første etasje. Kontor er enklere i forhold til naboskap. Sett i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging bør kontorlokaler ligge inntil buss-strengen og i/nær sentrum eller bydel-tettstedsentra. Erfaringer tilsier at kontorbedrifter legger vel så stor vekt på plassering. Hvis kommunen skal trekke til seg statlige institusjoner og bedrifter, hvor kan de lokaliseres? Skal det holdes av tomter for attraktive virksomheter som måtte komme i fremtiden? En vurderer at det er tilstrekkelig arealreserver i kommuneplanen dersom en ser dette sammen med potensialet som ligger i fremtidige sentrusmområder. Utfordringen blir å få disse regulert og klargjort for utbygging. Samlet bruksareal for forretning pr. år Forretning m Forretning År Det er særlig viktig å ha levende bysentrum med godt omfang av handel, og ny forretningsvirksomhet prioriteres til eksisterende og ny sentrumsområde På samme måte som for kontor er det enklere å etablere nye forretningsarealer. Nye forretningsarealer kan bl.a. skapes ved bruksendringer og ved å øke utnyttelse av tomta. Dette er fulgt opp gjennom revidering av bevaringsplanen der en la vekt på transformasjon og kvartalsutvikling i sentrum av Egersund. Det kan synes som det er en utvikling at forretninger for store varegrupper trenger mindre bygningsmasse i framtiden fordi de ikke har lager på samme tomt. Lager kan plasseres uavhengig av forretning. Dette påvirker igjen reservebeholdning for lagertomter. Et annet viktig moment for økning av utnyttelse for forretningstomter, er å stille krav til at parkering skal løses under bakken eller i p-hus også utenfor sentrum. En har vurdert det slik at det i sentrum og sentrumsnære områder vil være like viktig å reservere arealer for attraktive virksomheter innen forretning på samme måte som det er det for kontor. For forretning er lokalisering svært viktig. Det må derfor opprettholdes gode rammevilkår for allerede etablerte forretningsområder. Service og handel er viktige element for å ha et levende sentrum. Egersund har et flott sentrum med et stort utvalg av butikker og en sentrumsforening som satser aktivt. På grunn av nye krav til effektivitet er det en generell tendens i Norge at antallet butikker blir mindre samtidig som arealet pr. butikk blir større. Dette fører i mange tilfeller til mer effektiv drift, men også til endringer for større og mindre tettstedsentra og byer, siden handelen ofte flyttes fra sentrale områder til steder hvor tilgjengeligheten med bil er god. Dette er en stor utfordring for mange historiske bysentrum, også Egersund, hvor handelsarealene ikke er tilrettelagt for de nye handelskonseptene. 11 Side 40 av 49

41 Det er viktig å se på muligheter for å gjøre tilpasninger i det historiske bygningsmiljøet for å gjøre det mulig for nye handelskonsepter å kunne etablere seg i sentrum. Sentrumsplanen har gjennom muligheten for kvartalsutvikling med fokus på bevaring av gateløp og fasader åpnet opp for dette. Anbefaling av planarbeid: 1. Oppstart av områderegulering Kaupanes 2. Forhandlinger med grunneiere på toppen av Tengsbakkane med sikte på innløsning av areal, med påfølgende regulering av området. 3. Ferdigstillelse av regulering av næringsareal på Hovland-, herunder utarbeidelse av rapport om biologisk mangfold. 12 Side 41 av 49

42 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-611, FA-L00, FAU00 Arkivsaksnr.: 14/1262 Journalpostløpenr.: 14/17348 Saksnummer 024/14 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund næring og havn KF Stab næring og havn Lars Kolnes Rådgiver Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato Boligtomter Sammendrag: Styret har tidligere signalisert et ønske om å få en oversikt over boligtomter. Det vises her til notat som er utarbeidet av plansjefen. Saksgang: Avgjøres av styret. Forslag til vedtak : Styret tar det vedlagte notatet om boligtomter i kommunen til orientering. Andre opplysninger/fakta i saken: Styret har tidligere signalisert et ønske om å få en oversikt over boligtomter. Det vises her til notat som er utarbeidet av plansjefen. Av oversikten går det fram at det er godt med ledige boligtomter i kommunen. Slik daglig leder ser det er det ikke nødvendig å erverve mer boligareal i denne omgang. Saken legges frem for styret. ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Notat - boligtomter.doc Side 42 av 49

43 NOTAT - NÆRINGSAREAL I dette notatet går en gjennom en kortfattet status knyttet til boligareal og tilgang på boligtomter i kommuneplan og i vedtatte reguleringsplaner. HELLVIK Kortfattet oppsummering: omlag 200 tomter ferdig regulert eller under regulering. 65 (+8) tomer/boenheter er klare for utbygging rundt 26 tomter ønskes ikke utbygd av grunneier det bygges nå om lag 10 boliger pr. år (4 siste år) Kart som viser boligområder på Hellvik der gule områder er boligområder i kommuneplanen: Det er kun 4 mindre og til dels utbygde områder det ikke er startet regulering av. Det er gode tomtereserver på Hellvik Side 43 av 49

44 EGERSUND Kortfattet oppsummering: omlag 950 boenheter ferdig regulert eller under regulering. omlag 132 tomter/boenheter er klare for utbygging det bygges nå om lag boliger pr. år (4 siste år) Det vurderes å være tilstrekkelig areal i tilknytning til Egersund by. Dette inkluderer Eigerøy. Side 44 av 49

45 HELLELAND Kortfattet oppsummering: omlag 125 tomter/boenheter er ferdig regulert eller under regulering. 3 tomter/boenheter er klare for utbygging det bygges nå om lag 4-5 boliger pr. år (4 siste år) Side 45 av 49