Å R S R A P P O R T

Transkript

1 Å R S R A P P O R T

2 KONSERNET Finansielle hovedtall 4 Visjon, forretningsidé og strategi 6 Dette er TTS 8 Viktige hendelser KONSERNSJEFEN Vekst og ny fremgang 11 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Divisjon Dry Cargo Handling 14 Divisjon Marine Cranes 16 Divisjon Port and Material Handling 18 Divisjon Deck Machinery 20 TTS tror på vekst i Vietnam 22 Krandivisjonen klar for nye løft 24 Godt marked for skipsutstyr til 2015? 26 VIRKSOMHETSSTYRING Aksjonærforhold 28 Eierstyring og selskapsledelse 30 Styret i TTS Marine ASA 32 Konsernledelsen 34 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Styrets beretning 36 Regnskap og noter - Konsern 43 - TTS Marine ASA 71 Revisors beretning 86 TTS Selskaper i TTS-gruppen 88 Organisasjonsstruktur 90 2

3 11 14 Konsernsjefen Divisjon Dry Cargo Handling Divisjon Marine Cranes Divisjon Port and Material Handling 20 Divisjon Deck Machinery

4 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Finansielle hovedtall 2006 HOVEDTALL IFRS IFRS IFRS NGAAP NGAAP RESULTAT - KONSERN (NOK 1.000) Sum driftsinntekter Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Driftsresultat (EBIT) Resultat før skattekostnad Årsresultat BALANSE - KONSERN (NOK 1.000) Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital NØKKELTALL SOLIDITET Egenkapitalandel (i prosent av totalkapitalen) 36,6 % 33,4 % 32,6 % 30,9 % 31,2 % LØNNSOMHET Driftsresultat før avkastning (EBITDA) 6,1 % 5,8 % 5,4 % 2,2 % 4,3 % Driftsresultat (EBIT) 5,6 % 5,2 % 4,6 % -0,4 % 1,9 % Resultatmargin (før skatt) 5,3 % 4,9 % 4,0 % -0,2 % 1,3 % Resultatmargin (etter skatt) 3,8 % 3,5 % 2,8 % 0,1 % 1,5 % RENTABILITET EK-rentabilitet 14,1 % 14,3 % 12,0 % -0,5 % 4,5 % Totalkapital-rentabilitet 5,5 % 5,0 % 4,5 % -0,4 % 2,0 % AKSJER Egenkapital pr. aksje 26,59 21,39 17,36 15,07 15,64 Fortjeneste pr. aksje 2,92 2,19 1,44 0,04 0,83 Antall aksjer pr Gjennomsnittlig antall aksjer Pålydende verdi pr ,50 0,50 0,50 0,50 0,50 DEFINISJONER Fortjeneste pr. aksje: Egenkapitalrentabilitet: Totalkapitalrentabilitet: Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer i regnskapsåret. Resultat før skatt i prosent av egenkapital. Driftsresultat i prosent av samlet kapital. 4

5 OMSETNING Tall i MNOK OMSETNING 2006 DM 16 % PMH 11 % MC 28 % DCH 45 % ORDRERESERVE 2006 DRY CARGO HANDLING MNOK Omsetning 728,2 649,2 EBITDA 80,3 61,3 Ordrereserve pr ,0 825,0 MARINE CRANES MNOK Omsetning 439,6 309,0 EBITDA 13,5 0,2 Ordrereserve pr ,0 390,0 EBITDA Tall i MNOK ORDRERESERVE Tall i MNOK DM 23 % PMH 7 % MC 30 % DCH 40 % OMSETNING 2005 PMH DM 12 % 4 % MC 27 % DCH 57 % DECK MACHINERY* MNOK Omsetning 257,4 50,4 EBITDA -4,6 2,5 Ordrereserve pr ,0 366,0 *) Kocks GmbH med datterselskap og JV ble overtatt PORT AND MATERIAL HANDLING MNOK Omsetning 178,8 140,7 EBITDA 12,6 7,0 Ordrereserve pr ,0 72, ORDRERESERVE PMH 4 % DM 22 % MC 24 % DCH 50 % 5

6 TTS skal kontinuerlig skape lønnsomhet ved å være den foretrukne globale leverandør av håndteringsutstyr til den maritime industri. 6

7 FORRETNINGSIDÉ TTS skal utvikle og levere utstyr for maritim industri som tilfredsstiller markedets krav og forventninger på en måte som styrker våre kunders produktivitet og verdiskaping. Vår kompetanse og våre ressurser er rettet mot design og engineering, samt montering og testing av produkter. Andre aktiviteter som hører med i en total leveranse blir i prinsippet kjøpt fra underleverandører. Ettersalg og service er et prioritert område for TTS. STRATEGI Strategien til TTS er å bygge tillit hos kundene samtidig som selskapet skal være pris og kostnadsmessig konkurransedyktig. Tillit bygges ved kvalitet og kompetanse hos sluttbruker, og fleksibilitet og effektivitet ved leveranse på verftene. I tillegg er seriøs og profesjonell håndtering av garantisaker nødvendig for å bli foretrukket som leverandør. TTS har et program med konkrete tiltak for gjennomføring av strategien. FIRST AND LAST CALL En annen måte å uttrykke vår visjon på er at TTS ønsker å være den leverandøren som får The first and the last call. Dette betyr at TTS Marine ASA har som mål å være det selskap som kundene ringer først til når de vurderer nye løsninger og nye prosjekter. TTS skal kunne ha kompetanse og kapasitet til å hjelpe kundene i denne fasen. The last call vil vi gjerne ha fra verftene som dermed gir oss tilslag på prosjektet dersom vi kan møte laveste pris. Det betyr at TTS må ha en globalt konkurransedyktig kostnadsstruktur for å kunne konkurrere med lavestet tilbyder. 7

8 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 19 selskaper i 10 land HISTORISK UTVIKLING TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer maritimt håndteringsutstyr. Virksomheten er organisert i divisjonene Marine Cranes, Dry Cargo Handling, Port and Material Handling, og Deck Machinery. TTS er verdens nest største leverandør innenfor sine markedssegmenter. TTS inklusiv joint venture selskaper har 650 medarbeidere med hovedvekt på ingeniørfaglig kompetanse. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Italia, Korea, Tsjekkia og Vietnam. TTS Marine ASA har hovedkontor i Bergen, Norge, og er notert på Oslo Børs TTS etableres TTS noteres på Oslo Børs TTS kjøper Mongstad Engineering AS i Bergen, Norge TTS kjøper Norlift AS i Bergen, Norge TTS kjøper Aktro AS i Molde, Norge TTS etablerer joint venture i Shanghai, Kina TTS kjøper Hamworthy KSE Division Dry Cargo Handling (tidligere Kvaerner Ships Equipment) med virksomheter i Gøteborg, Sverige, Bremen, Tyskland og 50 %-andel i selskap i Shanghai, Kina TTS kjøper Hydralift Marine i Kristiansand, Norge. Som del av avtalen avhendes TTS-Aktro i Molde, Norge TTS selger TTS Construction AS i Bergen, Norge TTS etablerer avdelingskontor i Pusan, Sør-Korea TTS kjøper 100 % av joint venture i Shanghai, Kina TTS kjøper krandivisjonen til LMG, Lübeck, Tyskland TTS kjøper Liftec, Tampere, Finland TTS etablerer TTS Bohai, Dalian, Kina TTS etablert TTS Marine Inc., Miami, USA TTS kjøper Navciv Engineering AB, Gøteborg, Sverige TTS kjøper Kocks GmbH, Bremen, Tyskland TTS etablerer TTS Marine s.r.l., Genova, Italia TTS etablerer TTS Vietnam, Haiphong, Vietnam TTS kjøper ICD Projects AS, Ålesund, Norge. MILL NOK Terminal og materialhåndteringsutstyr Skipsutstyr

9 Selskaper i TTS-gruppen Salgs- og servicenett TTS Marine ASA Dry Cargo Handling Port and Material Handling Marine Cranes Deck Machinery RoRo-utstyr Lukedeksler Sideportanlegg Cruise- og Yacht-utstyr Verftsutstyr Tungløftsystemer Havne- og terminalutstyr Slangehåndteringskraner Cargokraner Davits (livbåtkraner) Offshorekraner Anker- og fortøyningsvinsjer Offshorehåndteringsutstyr 9

10 Viktige hendelser 2006 TTS økte i 2006 nok en gang omsetning og resultater til de beste gjennom tidene. Omsetningen ble MNOK og driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble MNOK 98,8. TTS åpnet i 2006 salgs- og representasjons kontor i Haiphong i Vietnam. Det er inngått flere større kontrakter om levering av utstyr til den statseide verftsgruppen Vinashin. TTS hadde ved årsskiftet en ordrereserve på MNOK 2.019, som er den høyeste i konsernets historie. Kontraktstilgangen er god innenfor alle virksomhetsområder. TTS oppnådde i 2006 bedring i resultatene etter de senere års omstilling av kranvirksomheten. Det blir nå satset offensivt i markedet for kraner til offshorefartøy. TTS inngikk i 2006 avtale om å inkludere dekksmaskineri i produktsortimentet til TTS Bohai Machinery i Kina. Det planlegges ny virksomhet i Dalian som skal besørge sammen stilling og testing av disse produktene. TTS fikk i 2006 sitt gjennombrudd i markedet for systemer til containerterminaler. Det satses på ytterligere produktutvikling på dette området. TTS hadde i 2006 rekordartet etterspørsel etter utstyr til RoRo-fartøy, spesielt til skip som transporterer personbiler. Totalt ble det inngått avtaler om leveranser til 14 bilskip. Aksjekursen til TTS økte med 133 % i 2006, og Styret anbefaler utbetaling av utbytte på NOK 1,00 per aksje. TTS etablerte seg i 2006 i Genova i Italia. Det fokuseres her på utstyrsleveranser til store yatcher; et marked som vokser sterkt både i Tyskland og Italia. 10

11 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Vekst - og ny fremgang KONSERNSJEFEN DE SISTE TRE ÅRENE har vært svært fremgangsrike for TTS. Omsetningen i fjor var nesten 1 milliard kroner større enn i 2003, og driftsresultat før avskrivninger ble 85 millioner kroner høyere enn tre år tidligere. Fra utgangen av 2003 til utgangen av 2006 økte aksjekursen fra NOK 9,71 til NOK 72,75. Hovedforklaringen på den gode utviklingen er at markedene for våre produkter i disse årene er blitt stadig bedre. Globaliseringen innebærer mer handel mellom land og kontinenter, og dermed større transport behov. Skipsbyggere verden over har gode tider, som medfører etterspørsel etter alle former for skipsutstyr. Ordreboken i TTS er blitt fire ganger tykkere enn den var ved utgangen av Situasjonen for konsernet er god. Samtidig er det viktig å understreke at ingen ting kommer av seg selv. Styret i TTS la i 1999 en vekststrategi basert på utvidelser innenfor eksisterende forretningsområder og oppkjøp av virksomheter i tilstøtende områder. Denne strategien har vi fulgt konsekvent og mål bevisst. Det har krevd mye og hardt arbeid i hele organisasjonen. Vi har underveis også måttet foreta vanskelige omstillinger. Selskapet skylder derfor alle ansatte en stor takk for den lojalitet og innsats som er lagt ned for å oppnå våre ambisiøse mål. Vi har i fellesskap utviklet TTS til en sterk og synlig merkevare innenfor våre markedssegmenter; synlig i den forstand at vi i de fleste tilfeller vil være på maker s list når det i markedet etterspørres systemer og produkter vi har på menyen. Derfor takker vi også våre kunder verden over som har gitt oss tillit. Sist, men ikke minst, retter vi også en takk til våre eiere som har hatt tro på selskapet, og gitt oss mulighet til å utvikle virksomheten og satse offensivt på nye områder. Som resultat av at økonomien i TTS er blitt meget robust, anbefaler styret nå at det betales utbytte for første gang til aksjonærene. Vi føler oss ganske sikre på at fremgangen kommer til å fortsette. Vi har ordrer og kapasitet som innebærer at vi inneværende år kommer til å øke total omsetning med prosent, samtidig som ordrebøkene fylles ytterligere for 2008 og på følgende år. Aktiviteten innenfor alle våre etablerte virksomhetsområder kommer til å holde seg på et relativt høyt nivå, noe som bekreftes av en meget hyggelig kontraktsinngang så langt i Prognosene for kontrahering av nye skip bærer bud om et godt marked helt frem til Og på grunn av den sterke veksten i nysalget, vil også behovene for ettersalg og service komme til å være betydelige i årene som kommer. TTS fremstår som et internasjonalt konsern som utvikler og leverer maritimt utstyr. Våre fire divisjoner; 11

12 Målet er å etablere TTS også i markedet for håndteringsutstyr på faste og flytende offshoreinstallasjoner. JOHANNES D. NETELAND, KONSERNSJEF 12

13 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Port and Material Handling og Deck Machinery, har hver sin produktportefølje, men overordnet har vi de senere årene fokusert på to områder; utstyr for last håndtering på skip og utstyr til lasthåndtering på land, som for det meste er til havner og skips bygging. I skipsutstyrsmarkedet har TTS over år bygget opp en solid markedsposisjon. Når det gjelder utstyr til havner er vi fortsatt i en innledende fase, men fjorårets gjennombrudd i markedet for systemer til containerterminaler indikerer at vi også på dette området har attraktive produkter og god kompetanse. Vi har nå tatt grep for å utvikle et tredje bein som skal være viktig for TTS i fremtiden. I en periode var TTS en aktør i markedet for offshorekraner. Men det viktige oppkjøpet vi gjorde i 2001, og som ble avgjørende for den ledende posisjonen vi har utviklet innen leveranser av utstyr til RoRo-skip, medførte en femårig karantene i offshoremarkedet for TTS. Nå er vi tilbake, og kommer steg for steg til å bygge oss opp og tilby kraner og annet håndteringsutstyr i Vi har i 2007 kjøpt ICD Projects AS, et selskap som sikrer oss tilgang til viktig teknologi for vår satsing i offshoremarkedet. Dermed kan TTS igjen tilby alle typer kraner som er aktuelle for installasjon på offshorefartøy. Men vi lanserer også utstyr for lasthåndtering på store dyp, og gjør håndterings utstyr offshore til et nytt forretningsområde. Målet er å etablere TTS også i markedet for håndterings utstyr på faste og flytende offshoreinstallasjoner. Potensialet i dette markedet er meget stort. I TTS opplever vi de forventningene som stilles til oss fra aksjemarkedet som konstruktive. Vurde ringen av selskapets mulighet til å skape verdier er nært knyttet til vår evne til å forsterke virk som heten på etablerte områder, og til å utvikle ny aktivitet på sektorer der vi har spesielle forutsetninger. Vi skal fortsatt vokse, og registrerer med glede at våre offshoretilbud allerede har fått svært positiv respons. Vi har både styrke, modenhet og ikke minst det motet som trengs for å lykkes. Følg med oss videre! dette markedet. Det er i Norge vi har forutsetninger for å utvikle et slagkraftig miljø for denne virksomheten, men det betinger at vi lykkes med å fullføre proses sen med overføring av kompetanse og andre Johannes D. Neteland KONSERNSJEF opp gaver på kransektoren til våre virksomheter i Kina. Vi må bruke tilgjengelige engineering-ressurser på beste måte. 13

14 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Dry Cargo Handling Den meget positive utviklingen i omsetning og resultater for divisjon Dry Cargo Handling fortsatte i Fremtidsutsiktene er også meget gode. D IVISJON DRY CARGO HANDLING er den største og mest lønnsomme divisjonen i TTS. I 2006 ble posisjonen som en av verdens ledende leverandører av systemer for lasthåndtering på skip ytterligere befestet, ikke minst som følge av sterk fremgang i nye skipsbyggingsmarkeder i Asia. Leveransene består blant annet av RoRo-utstyr, lukedeksler, sideportanlegg og spesialutstyr til cruise-, passasjerskip og store yachter. Divisjonen ledes fra Gøteborg i Sverige og har også virksomheter i Kina, Tyskland, Norge, Italia, USA og Vietnam. TTS etablerte seg i Genova, Italia i mai 2006 og fokuserer på leveranser til store yatcher et marked i sterk vekst både i Italia og Tyskland. I Vietnam ble salgs- og representasjonskontoret i Haiphong åpnet i november 2006, og TTS har allerede inngått flere større kontrakter om leveranser av skipsutstyr til den statseide verftsgruppen Vinashin. Divisjonen deltar også i det ekspansive kinesiske markedet med en 50 prosents-andel i et joint venture-selskap i Shanghai i Kina. Utviklingen i omsetning og resultater i dette selskapet var meget god i I tillegg til produksjons- og salgsenhetene disponerer TTS et verdensomspennende nett av salgsagenter og servicestasjoner. Stellan Bernsro tok i 2006 over som direktør for divisjon Dry Cargo Handling. Han er utdannet sjøoffiser og sivilingeniør og er også administrerende direktør i TTS Ships Equipment AB. Bernsro har lang erfaring knyttet til engineering og salg av divisjonens produkter og systemer. TTS blir foretrukket som samarbeidspartner på grunn høy kompetanse og leveringsdyktighet. Vi har også vist stor evne til innovasjon i takt med utvikling av ny teknologi og endrede behov i markedet. Divisjon Dry Cargo Handling får i økende grad forespørsler om å gi tilbud på komplette utstyrsleveranser til verft. For å kunne øke volumet blir vår viktigste utfordring i tiden som kommer å få samarbeidspartnere som har størrelse og kapasitet stor nok til å levere utstyr verftene tidligere har besørget på egen hånd, sier Bernsro. Virksomheten Divisjon Dry Cargo Handling konsentrerer seg om design og engineering. All produksjon av utstyr foretas av eksterne underleverandører. Produktene er blant annet baug- og akterporter, innvendige dører og ramper, bildekk, lukedeksler, sideportanlegg og utstyr for offshoreindustrien. I de senere årene har divisjonen hatt en stadig økende andel leveranser av utstyr til bilskip, såkalte Pure Car Truck Carrier (PCTC). Dette er spesialbygde skip beregnet på transport av store mengder biler innenfor, så vel som mellom kontinentene. I denne nisjen av RoRo-markedet er TTS ledende i verden. Det leveres også tilsvarende utstyr til andre typer RoRoog passasjer skip. Divisjon Dry Cargo Handling har også betydelige leveranser av lukedeksler til containerskip, tørrlastskip og tørrbulkskip, samt utstyr til cruiseskip. En annen spesialitet er sidelastingssystemer til ulike skipstyper, og konsepter for bagasje- og søppelhåndtering på cruiseskip. TTS har også fått en god posisjon i markedet for spesialutstyr til offshore-skip. Joint venture-selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. i Shanghai i Kina gjør design og produksjon av lukedeksler og noe RoRo-utstyr til kinesiske verft. Markedsutsikter Den samlete ordrereserven til divisjon Dry Cargo Handling var ved inngangen til 2007 på millioner kroner, inkludert ordrereserven til joint venture-selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment. Det er en økning på 71 millioner kroner i forhold til året før. Divisjonen deltar i konkurranser om alle større kontrakter på RoRo-utstyr, lukedeksler og annet spesialutstyr for last - håndtering på verdens ledende verft. I 2006 inngikk TTS igjen avtaler om leveranser til verft i Japan, som tradisjonelt har vært et vanskelig marked. Andre nye, viktige markeder er India og Vietnam. Markedet av utstyr til RoRo-skip drives i stor grad av veksten i produksjon av personbiler, og av andre aktiviteter som er avhengig av RoRo-skip for transport. Etterspørselen etter RoRoskip, spesielt bilskip, er fortsatt meget god. Tilsvarende gjelder for cruiseskip og mega yatcher. Totalt ventes etterspørselen etter lasthåndteringsutstyr som inngår i produktporteføljen til divisjon Dry Cargo Handling fortsatt å være høy i Utsiktene for de følgende år er også meget positive. Strategi Divisjon Dry Cargo Handling kommer fortsatt til å ha sterkt fokus på markedsbearbeidelse, både i Europa, Asia og USA. Divisjonen satser også på utvikling av nye produkter og konsepter som kan gi mer effektiv lasthåndtering. I den sammenheng vil man vektlegge utvikling av utstyr med teknologier som ivaretar miljøhensyn på en god måte. 14

15 TTS blir foretrukket som samarbeidspartner på grunn høy kompetanse og leveringsdyktighet. STELLAN BERNSRO, DIREKTØR DIVISJON DRY CARGO HANDLING 15

16 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Marine Cranes Divisjon Marine Cranes hadde i 2006 sterk fremgang både med hensyn til omsetning og resultater. Veksten i markedet for skipskraner fortsetter i 2007, og divisjonen har også gjort et meget lovende come back i offshore-markedet. T TS UTVIKLER og leverer kraner til skip, og er v erdens største leverandør av slangehåndteringskraner. TTS er også en betydelig leverandør av proviantkraner og laste- og lossekraner, og har i 2007 gjenopptatt markedsføring av kraner til offshoreskip. Divisjonen ledes fra Bergen i Norge og har også virksomhet i Kristiansand i Norge, i Tyskland og Kina. Divisjonen har også et salgs- og servicekontor i Korea. I Kina deltar TTS dessuten i et joint venture med 50 prosent. Ivar K. Hanson har vært divisjonsdirektør siden Han er siviløkonom og maskiningeniør og har arbeidet i TTS i til sammen tolv år. Divisjon Marine Cranes gjennomførte i 2004 og 2005 en betydelig omstilling av organisasjonen ved de to avdelingene i Norge. Samtidig ble LMG i Tyskland integrert i divisjonen, og oppbyggingen av den nye virksomheten i Kina ble for beredt. I 2006 fikk vi resultater av innsatsen i form sterk omsetningsvekst og markert bedring i lønnsomheten, sier Ivar K. Hanson. Han sier at divisjonen også har gjennomført ny organisering av ressursene knyttet til ettersalg og service, og har oppnådd meget gode resultater på dette området. Hanson påpeker at divisjonen, tross fremgangen, har hatt problemer med å få gjennomført enkelte prosjekter som følge av forsinkelser i stålleveranser fra samarbeidspartnere. Vi har også en betydelig utfordring både i Norge og i Tyskland når det gjelder tilgang på nye medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse. Virksomheten Produktsortimentet i divisjon Marine Cranes består hovedsakelig av dekkskraner, fra små servicekraner til store kraner for lasthåndtering på skip, samt daviter. Fra og med 2007 leveres også spesialkraner til offshorefartøy. Divisjonen er organisert ved at produktutvikling og salg av sylinderkraner i hovedsak foregår i Bergen, mens produktutvikling og salg av wirekraner skjer i Lübeck i Tyskland. Ettersalg, service og industriprodukter blir levert fra avdelingen i Kristiansand. I 2007 har TTS overtatt ICD Projects AS i Ålesund som utvikler styringssystemer og software for løfte utstyr til offshorefartøy for håndtering av laster på spesielt store dyp. Det heleide selskapet i Shanghai utfører engineering, prosjektledelse montasje og oppfølging av leveranser til redere og verft i Asia utenfor Kina. Det er her foretatt en vellykket oppbygging av kompetansen innen engineering, samt innen ledelse og gjennomføring av prosjekter. Et felles innkjøpssenter for TTS-konsernet er under etablering i Shanghai. Satsingen i offshoremarkedet ved avdelingene i Norge innebærer at leveranser av standard skipskraner i økende grad blir ivaretatt av datterselskapet og joint venture-selskapet i Kina. TTS baserer produksjonen av stål og deler av utrustningen av kranene fra underleverandører i lavkostland. Leveranser i Europa blir montert og testet i Bergen og i Lübeck. Leveranse i Kina blir montert og testet ved anlegget til joint venture-selskapet TTS Bohai Machinery Co. Ltd. Leveranser til det koreanske markedet håndteres av koreanske samarbeidspartnere. Markedsutsikter Den samlede ordrereserven til divisjon Marine Cranes var ved inngangen til 2007 på 600 millioner kroner, inkludert ordrereserven til joint venture-selskapet TTS Bohai Machinery. Det er en økning på 210 millioner kroner eller 54 % i forhold til året før. Markedet av kraner drives av aktivitetsnivået for nybygging og modernisering av skip. I de asiatiske markedene har virksomheten vært økende i flere år, og ventes fortsatt å være høy. Også ved europeiske verft er aktiviteten sterkt økende. Kontrahering av nye tankskip har vist positiv utvikling. Etterspørselen etter mellomstore og store slangehåndteringskraner var derfor også i 2006 meget god. I dette markedet har TTS en dominerende posisjon. Arbeidet for å styrke posisjonen i andre markedssegmenter; blant annet cargokraner, containerkraner og daviter, har også gitt resultater. Divisjon Marine Cranes arbeider også for å utvikle produkter og løsninger for offshoremarkedet. Den generelt positive markedsutviklingen har fortsatt inn i 2007 og TTS har også fått meget god respons på produktene som tilbys i offshoremarkedet. Strategi TTS kommer ytterligere til å forsterke innsatsen i de globale markedene for kraner til skip og offshorefartøy. Virksomhetene i Kina skal videreutvikles, blant annet for at å sikre tilgang på engineering-kapasitet i Norge til aktivitetene i offshoremarkedet. Det vil bli iverksatt spesielle tiltak for å opprettholde en god posisjon i kranmarkedet i Korea. Divisjon Marine Cranes kommer med basis i den nylig overtatte virksomheten i Ålesund, Norge, til også å satse på utvikling og leveranser av annet avansert løfteutstyr til offshorefartøy. Divisjonen vil ytterligere utvikle innsatsen i ettermarkedet. 16

17 TTS kommer ytterligere til å forsterke innsatsen i de globale markedene for kraner til skip og offshorefartøy og for håndteringsutstyr tiloffshore og subsea markedet. IVAR K. HANSON, DIREKTØR, DIVISJON MARINE CRANES 17

18 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Port and Material Handling Divisjon Port and Material Handling leverer verftsutstyr og utstyr for håndtering av containere i havner. Divisjonen fikk i 2006 sitt gjennombrudd i markedet for systemer til containerterminaler, og hadde god fremgang på øvrige virksomhetsområder. T TS SAMLET I 2005 all virksomhet knyttet til verftssystemer og systemer for håndtering av containere på land i divisjon Port and Material Handling. Dette forretningsområdet er i sterk utvikling og er mindre konjunkturfølsomt enn andre deler av virksomheten i TTS. Divisjon Port and Material Handling ledes fra Gøteborg i Sverige, og har også virksomheter i Finland og Norge. Göran Johansson er divisjonsdirektør. Han var tidligere direktør for Divisjon Dry Cargo Handling og administrerende direktør i TTS Ships Equipment AB. Johansson er ingeniør innen marin arkitektur og engineering. Han ledet Hamworthy KSE AB Divison Dry Cargo Handling fra 1995 og frem til innlemmelsen i TTS-konsernet. TTS har lang erfaring som leverandør av produksjonslinjer til verft og ulike systemer for materialhåndtering i forbindelse med industriell produksjon. Aktivitetene innenfor dette om - rådet tok seg kraftig opp i I markedet for lasthåndtering i havner fikk vi i fjor vår første kontrakt på vårt kassettsystem for containere, og dette settes i drift i en amerikansk havn i år. Med den veksten som forventes i lastevolum i containerhavner både i Europa, USA og Asia, har vi sterk tro på at flere vil velge våre konsepter og produkter. Fordelen med disse er at de gir økt kapasitetsutnyttelse på tilgjengelige arealer istedenfor kostbar utbygging av nye havneanlegg, sier Göran Johansson. Virksomheten Porteføljen av produkter for lasthåndtering i havner omfatter linkspan, som er en spesialrampe mellom kai og skip, automatiske fortøyningsanordninger og systemer for håndtering av containere og lastekassetter, som inneholder avansert hydraulikk og elektriske kontrollkomponenter. Kassettene er utviklet for å håndtere spesielle transportbehov for blant annet stålog papirindustrien. Når det gjelder systemer for kassetthåndtering i containerhavner har TTS nylig ansatt personell med spesiell kompetanse på området for å ivareta ytterligere produktutvikling. Divisjonen er også leverandør av tungløftsystemer og ulike løsninger for materialhåndtering med fokus på effektiv håndtering og god logistikk. Leveransene er i hovedsak rettet mot verfts- og tungindustrien. Systemene for materialhåndtering i forbindelse med industriproduksjon gjelder i hovedsak stålverk og aluminiumsverk, mens systemene for tungløft i det vesentlige er rettet mot verftsindustrien. Markedsutsikter Ordrereserven for divisjon Port and Material Handling ved utgangen av 2006 var 148 millioner kroner, mot 72 millioner kroner året før. Divisjonen har dessuten i 2007 inngått flere større kontrakter. De markedsmessige utsiktene for divisjonens produkter og systemer er således gode. Konkurransen i markedet for løsninger med linkspan til RoRo-havner er generelt sterk, men potensialet for TTS vurderes likevel til å være betydelig. Utsiktene for flere leveranser av divisjonens systemer for helautomatisk containerhåndtering og fortøyningsløsninger er gode, med flere prosjekter under arbeid. Også når det gjelder systemer innen tungløft og materialhåndtering vurderes markedet i 2007 og følgende år som meget godt. Strategi Divisjon Port and Material Handling kommer i 2007 til å vektlegg ytterligere utvikling av samarbeid mellom enhetene i Norge, Sverige og Finland, både med hensyn til produktutvikling og markedsbearbeidelse. Divisjonen vil ha fokus på markedsføring av linkspan til RoRohavner, spesielt i de baltiske landene. Når det gjelder systemet for kassetthåndtering vil man i tillegg til fortsatt bearbeidelse av havnemarkedet også forsøke å utvikle nye markeder for konseptet, først og fremst i tungindustrien. I markedsføringen av systemer for materialhåndtering på skipsverft kommer innsatsen til å bli konsentrert om Kina og India. 18

19 Vi fikk i fjor vår første kontrakt på vårt kassettsystem for containere. GÖRAN JOHANSSON, DIREKTØR DIVISJON PORT AND MATERIAL HANDLING 19

20 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Deck Machinery I divisjon Deck Machinery ble det første kalenderåret som del av TTS-konsernet brukt til intern omorganisering og vellykket bearbeidelse av nye markeder. T TS ETABLERTE høsten 2005 divisjon Deck Machinery etter oppkjøpet av det konkursrammede Kocks GmbH. Strategien er at TTS med basis i den kompetansen Kocks representerer skal integrere dekksmaskineri i konsernets produktsortiment, og markedsføre dette globalt. Da TTS overtok hadde selskapet en tapsbringende ordrereserve, og resultatene i 2006 ble derfor negative. I inneværende år er målet at driften skal gå i pluss. Divisjon Deck Machinery ledes fra Bremen i Tyskland og har også virksomhet i Tsjekkia. I Sør-Korea har TTS deltatt med 50 prosent i et joint venture-selskap, som produserer og leverer til det koreanske og japanske markedet, samt ettersalg og service i de samme markedene. I mars 2007 har TTS kjøpt ut partnerens 50 % andel i selskapet. Edgar Bethman er divisjonsdirektør og administrerende direktør i TTS Kocks GmbH. Han er utdannet sivilingeniør innen maskinkonstruksjon. Bethmann var administrerende direktør i TTS Ships Equipment GmbH før han ble leder for divisjon Deck Machinery. Virksomheten Divisjon Deck Machinery er leverandør av dekksmaskineri til den maritime industrien, primært ulike typer vinsjer til tankskip, containerskip og andre fraktefartøy. TTS har en spesielt god posisjon i markedet for vinsjer til LNG-skip. Divisjonen har hatt en høy andel av leveransene til det koreanske skipsbyggingsmarkedet, men lyktes i 2006 med å inngå kontrakter også i Kina, Taiwan, Vietnam og USA, samt øke andelen leveranser til verft i Japan. Det er utviklet en ny serie med mindre elektriske vinsjer og en spesialvinsj for containerskip spesielt med tanke på det kinesiske markedet. Med tanke på fremtiden var det avgjørende at vi i 2006 inngikk de første kontrakter til kinesiske verft gjennom joint venture-selskapet TTS Bohai i Dalian. Det er svært viktig for divisjon Deck Machinery å få ta del i den fantastiske utviklingen innen skipsbyggingsindustrien i Kina, understreker Edgar Bethman. Som følge av gjennombruddet i samarbeidet med TTS Bohai har divisjon Deck Machinery inngått avtale med selskapet om å innlemme dekksmaskineri i produktsortimentet til TTS Bohai. TTS Bohai vil derfor etablere et nytt anlegg i Dalian som skal besørge sammenstilling og testing av vinsjer. Dette anlegget vil kunne stå ferdig mot slutten av året. I Bremen ble virksomheten i divisjon Deck Machinery samlokalisert med TTS Ships Equipment GmbH Hensikten er å styrke samarbeidet om salg og service. I tillegg ble det både i Tyskland og Tsjekkia i 2006 gjennomført organisasjonsendringer for å oppnå mer effektiv drift. Markedsutsikter Ordrereserven i divisjon Deck Machinery var 462 millioner kroner ved inngangen til 2007, mot 366 millioner kroner tolv måneder tidligere. Markedsutsiktene for produktserien av elektriske og hydrauliske vinsjer er generelt gode. Særlig i LNG-markedet forventes det vekst som følge av stadig økende behov for transport av flytende gass på skip. Som følge av TTS konsernets sterke posisjon i skipsbyggingsindustrien, vil Divisjon Deck Mchinery komme inn på nye markeder, samt øke marekdsandelene i de markeder divisjonen allerede er. Samlet vurderes utsiktene for 2007 som gode, spesielt i annet halvår. Strategi Divisjon Deck Machinery kommer i 2007 til å fokusere på tiltak som kan forbedre drift og lønnsomhet i Sør-Korea og forsterke innsatsen i Kina. Stordriftsfordeler som følger av tilknytningen til TTS vil bli søkt utnyttet også i andre markeder. Divisjon Deck Machinery kommer til å forsterke bemanning og kompetanse knyttet til ettersalg og service. 20

21 Det er svært viktig for divisjonen å få ta del i den fantastiske utviklingen innen skipsbyggingsindustrien i Kina. EDGAR BETHMANN, DIREKTØR DIVISJON DECK MACHINERY 21

22 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP TTS tror på vekst i Vietnam TTS har i løpet av få måneder fått kontrakter i Vietnam til tre av fire divisjoner i konsernet. Vi tror det vietnamesiske skipsbyggingsmarkedet kommer til å utvikle seg sterkt i årene som kommer. Derfor har vi åpnet salgs- og representasjonskontor i Haiphong, sier konsernsjef Johannes D. Neteland. S KIPSBYGGINGSINDUSTRIEN i Vietnam er i kraftig vekst. Den viktigste forklaringen på redernes begeistring for Vietnam er at verftene i Korea, Kina og Japan har fulle ordrebøker i flere år fremover. Dessuten er kostnadsnivået betydelig lavere enn i andre skipsbyggingsnasjoner i Asia. Vietnamesiske myndigheter har som mål at landet skal bli verdens fjerde største produsent av skip innen 2015, og vil konkurrere mot de etablerte sjøfartsnasjonene. Flere verft er under bygging i det nordlige Vietnam. Det statlige selskapet Vinashin eier de aller fleste av dem. Dette selskapet har vokst med prosent årlig det siste tiåret. av den grunn være tilstede i alle viktige markeder for å ta våre andeler av denne veksten. Men vi ser også på Vietnam som et interessant marked med tanke på leveranser av offshorekraner og annet håndteringsutstyr til faste og flytende offshoreinstallasjoner. Den økonomiske utviklingen i Vietnam er sterk. Norge har siden krigen i landet tok slutt i 1975 bidratt med bistand på sektorer der Norge har spisskompetanse. Norad og Innovasjon Norge har i 2007 satt i verk et treårig program for å øke norske investeringer i Vietnam og styrke handelen mellom landene. Maritim sektor er prioritert i dette programmet. Kontor med fem medarbeidere Salgs- og representasjonskontoret i havnebyen Haiphong i det nordlige Vietnam ble åpnet 7. november i fjor med Tran Duc Hieu som leder. Han har bakgrunn som sjøoffiser. Kontoret skal bygges opp med en bemanning på syv personer. Administrativt sorterer kontoret under divisjon Dry Cargo Handling, men medarbeiderne skal markedsføre alle relevante produkter og følge opp produksjon ved skipsverftene. Samlet er der hittil inngått kontrakter med Vinashin for ca 250 millioner kroner. Dette omfatter både dekksluker, kraner og dekksmaskineri til totalt 15 skip som skal leveres fra vietnamesiske verft de kommende årene, opplyser Neteland. Den siste kontrakten som ble inngått i februar i år omfatter nøkkelkompo nenter til RoRo-systemer til åtte bilskip, blant annet til inn vendige bildekk og ramper, samt hekkrampe for inn- og utkjøring. Marked med flere muligheter Neteland fremholder at etableringen i Vietnam understreker TTS-konsernets globale ambisjoner. Aktiviteten i det internasjonale skipsbyggingsmarkedet kommer til å være meget høy i flere år fremover, og TTS må 22

23 23

24 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Krandivisjonen klar for nye løft TTS har i løpet av de siste tre årene gjennomført en radikal omlegging av virksomheten i markedet for skipskraner, i første rekke gjennom overføring av virksomhet fra Norge til Kina. Denne endringen har vært en forutsetning for at TTS igjen kan satse offensivt på å levere kraner til offshorefartøy. G ENERELT HAR den oppbyggingen vi har foretatt av virksom heter med engineering og produksjon i Kina bidratt til å styrke grunnlaget for kranvirksomheten i Europa og spesielt i Norge, sier Ivar K. Hanson, direktør for divisjon Marine Cranes. Han sier bemanningen ved divisjonens to avdelinger i Norge i løpet av 2004 og 2005 ble redusert med 10 personer. For å være konkurransedyktige i et internasjonalt marked har vi i de senere årene bygget opp en betydelig virksomhet i Kina. Dette har vært nødvendig for å gjenvinne lønnsomheten, påpeker han. Men i løpet av fjoråret ble tallet på ansatte i Norge igjen økt med 35 personer, som følge av økende etterspørsel etter nye kraner og servicetjenester. Frigjør kapasitet til offshore-satsing Satsingen i offshoremarkedet innbærer ytterligere personellbehov, og i dagens arbeidsmarked er det alt annet enn lett. Men fordi vi har etablert oss i Kina kan vi gjennom ytterligere overføring av oppgaver dit frigjøre kapasitet i Bergen og Kristiansand til offshore-oppdrag. TTS ble eneeier av TTS Marine Shanghai Co. Ltd. i Virksomheten var inntil 2005 konsentrert om salg, service og montasje av kraner til skip som ble bygget i Kina. Som følge av etableringen av joint venture-selskapet TTS Bohai Machinery Co. Ltd. i Dalian, som TTS eier sammen med den statlige verftsgruppen DSIC, har TTS-selskapet i Shanghai endret fokus til eksport fra Kina til andre skipsbyggingsmarkeder i Asia. Dette har medført en betydelig omstilling med ansettelser og opplæring av ingeniører, innkjøpere og prosjektledere for at selskapet skulle kunne ta hånd om hele verdikjeden. Dette prinsippet gjelder også for joint venture-selskapet, påpeker Hanson. Sterk vekst i Kina TTS Marine Shanghai Co. Ltd. økte i 2006 tallet på ansatte fra 39 til 46. Ordrereserven ved siste årsskifte var 36 millioner kroner, mot 30 millioner kroner tolv måneder tidligere. I TTS Bohai Machinery Co. Ltd. gikk bemanningen opp fra 29 til 40 ansatte i løpet av fjoråret, og ordrereserven økte i løpet av året fra 20 millioner kroner til 100 millioner kroner. Totalt omsatte divisjon Marine Cranes for 440 millioner kroner i 2006, en økning på 42 prosent i forhold til året før. Driftsresultatet før avskrivninger ble 13,5 millioner kroner, mot 0,2 millioner kroner i Omsetning og resultater i joint venture-selskapet i Kina er ikke medregnet. Vi ser altså at den totale verdiskapningen øker betydelig, med den effekt at vi må styrke organisasjon og bemanning både i Europa og i Kina. Bakgrunnen for denne oppbyggingen er ikke bare fremgangen i det asiatiske markedet, men også for å kunne satse innen det voksende offshore-kran markedet. Vi legger opp til ytterligere vekst i bemanningen i krandivisjonen i Norge i 2007 med personer. TTS har som følge av en avtale som ble inngått i forbindelse med oppkjøpet av Hamworthy KSE AB Division Dry Cargo Handling i 2001, ikke kunnet markedsføre offshorekraner før 11. januar i år. I fjor ble det varslet at selskapet kom til å tilby offshorekraner når stand still -perioden var over. Etterspørselen etter kraner til offshorefartøy er meget stor og leveringstiden på enkelte nøkkelkomponenter fra underleverandører er nå hele 24 måneder. Vi har imidlertid sikret oss de komponentene vi trenger for å være leveringsdyktige, sier Hanson. Offshorekraner for 500 millioner kroner i 2012 Siden 2002 har vi fokusert bare på skipskraner. Teknologien for alle krantyper har utviklet seg, og vi har vedlikeholdt den kompetansen vi har hatt på konstruksjon og produksjon av offshorekraner. Vi er godt rustet til å møte de kranbehovene offshorekundene etterspør. Omsetningen på dette området blir ikke stor i 2007, men fra og med neste år vil offshorekraner utgjøre en betydelig del av volumet. Målet er at vi om fem år skal ha en omsetning av offshorekraner og annet løfteutstyr til offshorefartøy på ca 500 millioner kroner, fremholder Ivar K. Hanson. I perioden fra 11. januar til 1. mars i år ble det inngått kontrakter om levering av kraner til offshorefartøy for nesten 200 millioner kroner. Utvider offshore-sortimentet Som ledd i satsingen i offshoremarkedet overtok TTS i januar i år alle aksjer i ICD Projects AS. Selskapet, som har base i Ålesund, Norge, utvikler og leverer software og styrings- 24

25 systemer for offshore håndteringsystemer. Først og fremst er dette ledd i en utvidet satsing for å kunne levere løsninger for de spesielle håndteringsbehov som nå vil komme innenfor subsea markedet, og spesielt for håndtering av laster på store dyp. Med dette oppkjøpet har vi sikret oss kontroll over kjerneteknologi som gjør TTS til en komplett leverandør av løfteutstyr til skip som bygges og utrustes for å betjene offshoreog spesielt subsea industrien, sier Hanson. ICD Prosjects AS ble etablert i 2004 og har seks medar beidere. Omsetningen i 2006 var 8,2 millioner kroner og resultat før skatt ble 1,9 millioner kroner. Selskapet har fokusert på utvikling av software til styring av løfteanordninger på dyp større enn meter som utjevner bølgebevegelser på havoverflaten. Dette konseptet er etterspurt i offshoremarkedet, og passer som hånd i hanske med våre øvrige leveranser, fremholder Hanson. TTS planlegger å rekruttere ingeniører til selskapet i 2007, hvorav noen i Ålesund og noen i Bergen. Levering av løfteutstyr til offshorefartøy blir et nytt og viktig satsingsområde for TTS. Med overtakelsen av ICD Projects i Ålesund vil vi være representert i tre av de viktigste maritime klustrene i Norge. Det ser vi på som en styrke, og vi øker bemanningen i alle disse 3 byene i 2007, sier divisjonsdirektør Ivar K. Hanson. 25

26 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Godt marked for skipsutstyr til 2015? Markedsutsiktene for TTS produkter og tjenester knyttet til lasthåndtering på skip vurderes som meget gode i mange år fremover. D EN INTERNASJONALE konjunkturoppgangen som begynte i 2003 har fortsatt og forsterket seg gjennom de tre siste årene. Økning i verdenshandelen, og i særdeleshet sterk vekst i kinesisk økonomi, har bidratt til økning i fraktratene. Det er et nytt trekk i internasjonal økonomi at utviklingslandene over flere år har hatt markert sterkere vekst enn de industrialiserte landene. Utviklingen i vekstmarkedene fører til høyere forbruk av energi og andre råvarer. Globaliseringen fortsetter og en økende andel av vareproduksjonen foregår i utviklingsland. Trenden med flytting av produksjon med høyere kostnader til land med lavere kostnader har tiltatt. En følge av dette er økning i de gjennomsnittlige transportdistansene for mange varer. Ettersom det aller meste av internasjonal transport av råvarer og ferdigvarer skjer med skip, fører utviklingen til økning i etterspørselen etter skipsfartstjenester. Den samlete effekt av disse utviklingstrekkene er en meget sterk vekst i etterspørselen etter nesten alle kategorier av skipstransport de siste årene. Ratene har økt på tross av relativt sterk vekst i tilbudt tonnasje. Både bulk- og tanktonnasjen, som utgjør to av de største fraktsegmentene, har økt kraftig. Også i andre deler av skipsfarten, som for eksempel containerfrakt fra Asia til Europa, har volumveksten de senere år vært betydelig. Utvikling og leveranser av utstyr for lasthåndtering på skip er det viktigste forretningsområdet for TTS. I dette markedet har vi over år bygget opp en solid markedsposisjon. Etterspørselen etter skipsfartstjenester og kontrahering av skip har dermed stor betydning for den forretningsmessige utviklingen i konsernet. I figur 1 vises kontrahering av nye skip til verdensflåten og en prognose for kontraheringer i årene som kommer, fordelt på de ulike skipstypene. Prognosen er laget av Sjøfartens Analys Institut i Göteborg. Prognosen indikerer at selv om vi har hatt et eksepsjonelt sterkt marked i 4 år, forventes det et relativt høyt kontraheringsnivå i et historisk perspektiv frem til Spesielt gjelder det innenfor de kategorier som er spesielt viktige for TTS; RoRo- skip, containerskip og cruiseskip. Samlet blir det anslått kontrahering av i underkant av nye skip i 2008 og i hvert av de følgende syv år. I figur 2 er kontraheringer, leveranser og skraping av eldre skip sammenstilt. Grafen viser at med de mange kontraheringer vi har hatt på verftene de siste 4 år, vil aktiviteten og leveransene fra verftene nå rekordnivåer de neste 2 3 årene. Men selv i perioden 2011 til 2015 forventes aktiviteten til å ligge rundt skip per år. Bestillinger av RoRo-utstyr, lukedeksler og sideportanlegg skjer vanligvis tidlig i byggeperioden for et nytt skip, mens avtaler om kraner og dekksmaskineri normalt blir inngått i en senere fase. For TTS innebærer dette at kontrakter i skipsutstyrsmarkedet fordeles over tid, som kapasitetsmessig er gunstig for selskapet. TTS har over de senere år bygget opp betydelig kapasitet og kompetanse knyttet til ettersalg og service. Det høye aktivitetsnivået i nybyggingsmarkedet i årene som kommer innebærer også gode tider i ettermarkedet. 26

27 FIG.1 Utvikling i verdensflåten ANTALL SKIP FORDELT PÅ KATEGORIER Contracting 300 gt+, Jan Passenger Dry Cargo RoRo Reefers Container Bulker incl comb Tanker Number of vessels FIG. 2 Utvikling i verdensflåten INKL. SKRAPING 300 gt+, Jan * 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* 2013* 2014* 2015* Deliveries Del.forecast Million DWT * = SAI Prognosis Historic data: LR Fairplay Scrapping Scrap.forecast Contracting Cont.forecast 27

28 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Aksjonærforhold Kursutvikling TTS Marine ASA gjennomførte i mars 1995 en offentlig emisjon og ble 3. mai 1995 notert på SMB-listen ved Oslo Børs. Dato Kurs Tegningskursen ved emisjonen NOK 23,00 Åpningskurs NOK 26, NOK 32, NOK 41, NOK 40, NOK 15, NOK 14, NOK 23, NOK 16, NOK 7, NOK 9, NOK 18, NOK 31, NOK 72,75 (Aksjekursen er justert for aksjesplitt 1:2 i april 1996.) Antall aksjonærer Utenlandske (beh.) 33,9 % 40,63 % Gj.snitt pr. handledag Antall handler Verdi (1000 NOK) Antall akjser ( 000) Gj.snitt kurs 50,76 Informasjon TTS legger vekt på at eierne, aksjemarkedet og allmennheten skal gis grunnlag for best mulig forståelse av konsernets virksomhet. Relevant informasjon vil bli formidlet som børs- og pressemeldinger. Den faste økonomiske rapportering består av årsberetning og kvartalsrapportering. I tillegg holdes jevnlig kontakt med finansanalytikerne. Selskapets finanskalender er som følger: 4. kvartal 2006 / foreløpig årsresultat februar 1. kvartal mai 2. kvartal august 3. kvartal oktober Ordinær generalforsamling 24. mai Ordinær generalforsamling vil bli avholdt i selskapets lokaler i Bergen. 28

29 Utvikling i aksjekapital, risk beløp Tidspunkt Type transaksjon Aksjekapital Antall Pålydende etter endring aksjer i NOK Offentlig emisjon , Aksjesplitt , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon , Rettet emisjon ,50 Risk beløp pr. 01/01 pr. aksje: 1996 NOK 2, NOK 0, NOK 0, NOK 1, NOK 0, NOK 0, NOK 0, NOK -0, NOK 0, NOK 0, NOK 0,00 TTS aksjen utvikling

30 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Eierstyring og selskapsledelse Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse TTS Marine ASA anvender den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, datert desember TTS Marine ASA etterlever i stor grad anbefalingene, men med noen unntak som vil bli gjennomgått i det følgende. - Da TTS Marine ASA har færre enn 200 ansatte i Norge, har selskapet ikke bedriftsforsamling. - I henhold til allmennaksjeloven velges styrets leder av styret når denne ikke er valgt av generalforsamlingen. Styret har ikke funnet det nødvendig å velge en nestleder. TTS-gruppen sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt i styret i TTS Marine ASA. TTS Marine ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside. Det samme gjelder etiske retningslinjer. Aksjonærpolitikk Det er TTS målsetting at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån. Styret i TTS Marine ASA foreslår til ordinær generalforsamling i mai 2007 at det utdeles NOK 1 i utbytte pr. aksje. Strategi for vekst TTS har siden 1997 gjennomført elleve vellykkede oppkjøp og har etablert en ledende posisjon innen håndteringsutstyr til den maritime industri. Dette har medført en betydelig vekst og omsetningen har økt fra ca. 260 mill. kroner i 1997 til ca. 1,6 milliarder kroner i På grunn av et sterkt marked og god ordrereserve forventes omsetningen i 2007 å øke med %. Driftsmarginene vil også styrke seg i I de kommende år vil TTS fortsette å ekspandere gruppens aktiviteter innen skips- og havneutstyr, samt håndteringsutstyr innen offshore. Aksjekapital og aksjonærer Aksjekapitalen pr var NOK fordelt på aksjer pålydende NOK 0,50. Selskapet har kun en aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er notert på Oslo Børs Match liste med ticker TTS. Pr hadde selskapet 795 aksjonærer mot 699 ved inngangen av året. 114 av aksjonærene ved utgangen av året var utenlandske med en samlet beholdning av 40,5 % av den totale aksjekapital. SELSKAPETS 20 STØRSTE AKSJONÆRER PR : Aksjonær Antall Eier- Stemmeaksjer andel andel Skeie Group ,81 % 36,81 % Morgan Stanley and Co.Intl. Ltd ,45 % 11,45 % JCE Group AB ,11 % 9,11 % IF Skadeforsikring AB ,85 % 5,85 % Rasmussengruppen AS ,58 % 5,58 % Bank of New York, Brüssels branch ,75 % 3,75 % Nordea Bank PLC Finland ,35 % 3,35 % Odin Europa SMB ,76 % 1,76 % Verdipapirfond Odin Maritim ,64 % 1,64 % Stiching Shell Pensionfonds ,28 % 1,28 % Stiftelsen Statoils Pensjonskasse ,13 % 1,13 % DnB Nor SMB ,99 % 0,99 % Lectio AS ,84 % 0,84 % JP Morgan Chase Bank ,80 % 0,80 % Vital Forsikring ASA ,74 % 0,74 % DFA-Intl. SML CAP VAL PORT ,72 % 0,72 % Arne Kjetil Kyrkjebø ,69 % 0,69 % Statoil Forsikring AS ,66 % 0,66 % Goldman Sachs International ,58 % 0,58 % Alden AS ,56 % 0,56 % Sum 20 største aksjonærer ,30 % 88,30 % Sum øvrige ,70 % 11,70 % Totalt ,00 % 100,00 % Styret i TTS Marine ASA I henhold til ordinær generalforsamling ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer: Navn Status Stilling Nils O. Aardal (59) Ikke f. valg Direktør, J.O. Oddfjell AS John M. Lunde (63) Ikke f. valg Adm.dir, Risavika Havn AS Anne Breive (41) Gjenvalgt Direktør, Statnett SF Hilde P. Aarseth Krøgenes (45) Gjenvalgt Marketing Manager, Kongsberg Norcontrol IT AS I henhold til ordinært valg av to ansattes representanter til styret i TTS Marine ASA er det foretatt følgende valg i august 2006: Navn Selskap Posisjon Olav Smeland (32) TTS Marine ASA styremedlem Oddmund Hatletun (60) TTS Marine ASA styremedlem Mona L. Tellnes Halvorsen (37) TTS Marine ASA 1. vararepresentant Magne Kvamme (46) TTS Ships 2. vara- Equipment AS representant Nils O. Aardal er valgt til styreleder. 30

31 Valgkomité I henhold til ordinær generalforsamling ble det for første gang valgt valgkomité med medlemmer som følger: Navn Harald Espedal Bjørn Sjaastad Bjørn Olafsson Posisjon Adm. dir., Skagenfondene Adm. dir., Frontline Management Selvstendig næringsdrivende Bjørn Olafsson er valgt til leder av valgkomiteen. AKSJER EID AV MEDLEMMER TIL STYRET- OG VALGKOMITÉ Styremedlem Oddmund Hatletun eide aksjer, mens styremedlem Olav Smeland eide 800 aksjer pr De øvrige styremedlemmene eide verken aksjer eller opsjoner. Det samme var tilfelle for valgkomiteen. Fullmakter til styret Den ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til aksjer i tilfelle oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær general forsamling for 2006, senest Pr er det utstedt aksjer. Den ble det fattet vedtak på ordinær generalforsakling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til egne aksjer. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalsforsamling for 2006, senest Beholding av egne aksjer pr var med maksimum beholding i perioden på aksjer. Aksjeopsjoner Ved utgangen av 2006 var det totalt autoriserte opsjoner utstedt til den øvre ledelse i TTS-gruppen opsjoner kan bli utøvd til og med 9. juni 2007 til en pris av NOK 26,50, og kan bli utøvd til og med 30. mai 2008 til en pris av NOK 35. Styrets arbeid Styrets struktur tilfredsstiller kravene til uavhengighet fra selskapets administrasjon, og den komplementære kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes. Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet. Revisor er til stede på styremøter etter behov. Styret i TTS Marine ASA har en revisjonskomité: REVISJONSKOMITÉ Nils Olav Aardal (leder) Anne Breive Styret har syv faste møter hvert år i tillegg til ekstra møter etter behov. Det ble avholdt 18 styremøter i Styrets arbeid er intensivert som følge av den kraftige ekspansjon som selskapet er inne i, med høy fokus på strategiarbeid og oppkjøp. I de kommende år vil TTS fortsette å ekspandere gruppens aktiviteter innen skips- og havneutstyr, samt håndteringsutstyr innen offshore. Innsidehandel i verdipapirer Styret har etablert retningslinjer for handel i verdipapirer utstedt av selskapet. Retningslinjene er i samsvar med Oslo Børs retningslinjer for handel i verdipapirer og gjelder for styret, konsernsjef og konsernledelsen samt øvrige ansatte som i forbindelse med sin stilling har tilgang til ikke-offentlig informasjon. FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER PR : Navn Stilling Antall Antall opsjoner eide aksjer Johannes D. Neteland (49) Konsernsjef Olav Bruåsdal (51) Finansdirektør Hans-Jan Erstad (63) Stabssjef Göran K. Johansson (63) Divisjonsdirektør Ivar K. Hanson (42) Divisjonsdirektør Stellan Bernsro (46) Divisjonsdirektør Edgar Bethmann (50) Divisjonsdirektør Bjørn O. Hansen (61) Prosjektdirektør Sum Den solgte Hans-Jan Erstad sine aksjer. Retningslinjer for lederlønnsfastsettelse er vist i note 4. 31

32 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Styret i TTS Marine ASA Nils O. Aardal STYRELEDER Aardal (59) har med bakgrunn i økonomistudier mer enn 30 års erfaring fra shipping og offshore virksomhet gjennom leder- og styreverv i Jo Tankers og Odfjell Drilling. Han har i tillegg hatt en rekke verv som styremedlem innen bank, maritim forsikring og interesseorganisasjoner. Aardal er i dag arbeidende styremedlem i de skipseiende selskaper som disponeres av Jo Tankers, samtidig som han har styreverv innenfor den maritime næringen. Pr. mars 2007 innehar Aardal ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Aardal har vært medlem av styret i TTS Marine siden Aardal er norsk statsborger. John M. Lunde STYREMEDLEM Lunde (63) har sin bakgrunn fra Forsvaret samt ingeniørhøyskoleutdannelse. Lunde har ca. 20 års erfaring fra forskjellige lederstillinger innen Scana konsernet. Lunde er i dag Administrerende Direktør i Risavika Havn AS. Han er samtidig Prosjektleder for Innovasjon Rogaland og innehar styreverv, blant annet innen Scana Industrier, Næringsforeningen for Stavanger regionen og Maritimt Forum Rogaland. Lunde har vært medlem av styret siden Pr. mars 2007 har han ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Lunde er norsk statsborger. Hilde P. Aarseth Krøgenes STYREMEDLEM Krøgenes (45) er utdannet siviløkonom fra BI, og arbeider som Marketing Manager i Kongsberg Norcontrol IT AS, hvor hun også har hatt stillingen som Product Manager. Tidligere har Krøgenes vært ansatt i Norges Eksportråd, bl.a. som region ansvarlig for sør Europa og som utestasjonert ved kontorene i Toronto og New York. Krøgenes har også arbeidet som Business Development Manager i IBA Corp., San Jose og konsulent for Norges Eksportråd i San Francisco. Pr. mars 2007 har Krøgenes ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Krøgenes har vært medlem av styret i TTS Marine ASA siden Krøgenes er norsk statsborger. 32

33 Anne Breive STYREMEDLEM Breive (41), er konsern direktør og CFO i Statnett. Hun er siviløkonom fra BI og har en MBA grad fra Glasgow University. I perioden hadde hun ulike lederstillinger i Norske Skog konsernet, blant annet som Vice President Corporate Funding og Vice President Coroprate Controlling. Breive har vært medlem av styret siden Pr. mars 2007 har hun ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Breive er norsk statsborger. Oddmund Hatletun STYREMEDLEM Hatletun (60) har eksamen fra Bergen Tekniske Skole maskinlinje Han har hatt sin virksomhet som konstruktør/ prosjektleder ved Norsk Mac Gregor, Hagglunds MTT og TTS-Marine. Han har i disse selskapene arbeidet med skipsluker, ramper, porter, heiser og kraner og har derfor grunnleggende kjennskap til store deler av TTS`s produktspekter. Han har også erfaring fra offshorevirksomhet som prosjektingeniør ved CCB-Basen og som inspektør stasjonert på dykkerfartøy og plattform. Pr. mars 2007 eier Hatletun aksjer i TTS. Han har vært ansattes representant i TTS styret og fra Hatletun er norsk statsborger. Olav Smeland STYREMEDLEM Smeland (32) er utdannet Teknisk-Økonomisk Ingeniør (Maskin) ved Høyskolen i Agder avd. Grimstad, eksamen Har vært ansatt i Hydralift, senere TTS siden Han har for det meste arbeidet som innkjøper av deler til kranproduksjon. I dag arbeider han som Prosjektleder på kranavdelingen i Kristiansand. Pr. mars 2007 eier Smeland 800 aksjer i TTS. Har vært ansattes representant i styret i TTS Marine ASA siden Smeland er norsk statsborger. 33

34 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Konsernledelsen Johannes D. Neteland KONSERNSJEF Neteland (49) er konsernsjef i TTS Marine ASA. Han er siviløkonom fra NHH. Neteland arbeidet i Statoil i , var viseadministrerende direktør i Block Watne Boliger og markeds direktør i Ekorneskonsernet I var han divisjons direktør i Vital Forsikring inntil han tiltrådte sin nåværende stilling. Olav Bruåsdal FINANSDIREKTØR Bruåsdal (51) er finans direktør i TTS Marine ASA. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH og har Høyere Avdelings eksamen (bedriftsøkonomi) fra NHH. Bruåsdal arbeidet i 12 år innen engineering, prosjektog avdelingsledelse før han begynte i TTS i Han var først prosjektsjef og deretter direktør for prosjekt og administrasjon. Han tiltrådte sin nåværende stilling i Hans-Jan Erstad STABSJEF Erstad (63) er stabsjef med konsernansvar for IT, personal og kvalitetssikring i TTS. Han er automasjons ingeniør og har tilleggsutdannelse innen økonomi, ledelse og kontraktsadministrasjon. Erstad har blant annet arbeidet i Nera og Petrovest. Han begynte i TTS i 1995 og har blant annet hatt ansvaret for IT, logistikk og industri utvikling. Han begynte i nåværende stilling i

35 Stellan Bernsro Ivar K. Hanson Göran K. Johansson Edgar Bethmann DIVISJONSDIREKTØR DIVISJONSDIREKTØR DIVISJONSDIREKTØR DIVISJONSDIREKTØR Bernsro (46) er divisjons direktør Hanson (42) er divisjons - Johansson (63) er direktør for Bethmann (50) er divi sjons- for TTS Dry Cargo Handling direktør for Marine Cranes. divisjonen Port and Material direktør for Deck Machinery, divisjonen og administrerende Han er sivil økonom fra NHH Handling. Johansson er ingeniør og administrerende direktør direktør i TTS Ships Equipment og ingeniør innen maskin. innen marin arkitektur og i TTS Kocks GmbH. Han AB. Bernsro er utdannet sivil- Hanson har arbeidet som engineering. Han har blant er utdannet sivilingeniør ingeniør i produksjonsteknikk kontrakts koordinator og tilbuds- annet 20 års erfaring fra fra German Institute of og administrasjon, i tillegg er leder. Han begynte i TTS som ulike virksomheter som i dag Technology ved University han kaptein fra den svenske verfts konsulent i 1994 og inngår i MacGregor- konsernet. of Clausthal-Zellerfeld, marinen. Bernsro har erfaring ble admi ni strerende direktør Johansson var administrerende Tyskland. Bethmann har fra lederstillinger innen service i TTS Automation AS i 1999 direktør i HamworthyKSE AB 16 års erfaring fra skips- og vedlikehold av marine og TTS Handling Systems AS fra 1995 frem til selskapet byggings bransjen i Tyskland, dieselmotorer, industriell i Fra til ble innlemmet i blant annet som teknisk gassutnyttelse og produksjons var Hanson direktør TTS-konsernet. direktør. Fra år 2000 har automatikk før han ble ansatt i Prosafe Drilling Services AS han vært administrerende i TTS i Han ble først med ansvar for Teknologi & direktør ved TTS Ships ansatt som kontraktsansvarlig Prosjekter, engineering- Equipment GmbH i Bremen. og ble i 2005 utnevnt til divisjonen. Bethmann tiltrådte sin administrerende direktør for nåværende stilling i TTS TTS Ships Equipment AB. høsten Våren 2006 ble han utnevnt til divisjonsdirektør for Dry Cargo Handling divisjonen. 35

36 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Styrets beretning for 2006 Innledning I 2006 ble omsetningen i TTS konsernet (TTS) MNOK, driftsresultat før avskrivning (EBITDA) 98,6 MNOK og resultat etter skatt 60,5 MNOK. Ordrereserven ved årsskiftet var MNOK. Resultatene representerer nye rekorder på alle nivåer for konsernet. Styret i TTS foreslår at det betales utbytte med NOK 1 per aksje. Den positive utviklingen har befestet TTS som et ledende internasjonalt konsern innenfor maritimt utstyr, hvor konsernet er en av verdens to største leverandører innenfor valgte markedssegmenter. Virksomheten Virksomheten i TTS er organisert i de fire divisjonene Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Deck Machinery og Port and Material Handling. TTS har dermed tre divisjoner som er rettet mot skipsutstyr og en som er rettet mot verftssystemer og systemer for containerhåndtering i havner. Målet for 2006 har vært å forbedre konkurranseposisjonen og resultatene, samtidig med lønnsom vekst. Omsetningen i 2006 økte med 40 % hvorav organisk vekst utgjorde 22 %. I det nye forretningsområdet Deck Machinery ble resultatet negativt, men selv med denne negative resultateffekten økte resultatet etter skatt med 50 % i I 2006 har TTS videreutviklet den sterke posisjon i Kina, samt foretatt nyetableringer i Italia og Vietnam. Det italienske selskapet ble etablert i Genova i mai, mens salgs- og representasjonskontoret i Haiphong i Vietnam ble åpnet i november Begge etableringene har så langt gitt gode resultater. Dry Cargo Handling divisjonen leverer RoRo-utstyr, lukedeksler, sideportanlegg, cruise- og yatchutstyr. Bakgrunnen for etableringen i Italia er økt fokus på produktområdene cruise og mega yachts, som er store produktområder i italiensk skipsbygging. Marine Cranes divisjonen leverer last- og slangehåndteringskraner i tillegg til daviter (livbåtkraner). Hovedfokus i 2006 har vært overføring av sortimentet av standardkraner fra Norge til vår virksomhet i Shanghai, Kina. Dette har bedret lønnsomheten i divisjonen samtidig som det har skapt kapasitet for å satse i offshoremarkedet. TTS har som følge av avtaler som ble inngått i forbindelse med salg av selskap for fem år siden ikke vært aktiv i markedet for større offshore kraner. Disse avtalene utløp i januar 2007 og TTS satser dermed for fullt igjen i dette markedet. I februar 2007 har TTS kjøpt alle aksjene i Ålesund-selskapet ICD Projects AS med 6 ansatte, som utvikler og leverer software- og styringssystemer for offshore håndteringsutstyr. TTS er dermed blitt en komplett leverandør av avansert offshore håndteringsutstyr som for TTS representerer et nytt satsingsområde, i tillegg til at TTS er tilbake som komplett leverandør av større offshore kraner. Port and Material Handling divisjonen leverer verftsutstyr og havneutstyr. I 2006 fikk divisjonen et gjennombrudd for leveranse av havneutstyr ved en større leveranse til en nyetablert terminal i Virginia, USA. I mars 2007 har TTS kjøpt teknologi for havneutstyr som vil ytterligere styrke TTS sin posisjon som en ledende leverandør innen området. Deck Machinery divisjonen leverer anker- og fortøyningsvinsjer. Da TTS overtok Kocks GmbH ved utgangen av 2005, var det meste av virksomheten rettet mot det koreanske markedet. Men etter at selskapet ble en del av TTS-gruppen, har divisjonen i sitt første driftsår i TTS lykkes å inngå kontrakter også i Kina og Vietnam. I 2007 har TTS kjøpt ut partnerens 50 % andel i produksjonsselskapet i Korea. Divisjonen vil dermed ha større mulighet til å videreutvikle aktiviteten i det meget viktige markedet i Asia. Ved årsslutt hadde TTS 521 ansatte, hvorav 177 i Norge. I tillegg har TTS to joint venture (JV) selskap i Kina med til sammen 112 ansatte. JV selskapet i Korea hadde 41 ansatte som fra medio mars 2007 er 100 % eid av TTS. Konsernet har i mars enheter (inkl. JV) i 10 land (Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Korea, Tsjekkia, Italia og Vietnam). Morselskapet TTS Marine ASA har hovedkontor i Bergen, Norge, og er notert på Oslo Børs. Som konsern utnytter TTS de drifts- og markedsmessige fordelene som følger av å være en stor aktør innenfor aktuelle nisjer. Samtidig er det et sterkt fokus på det TTS har erfart som et strategisk fortrinn, nemlig å dyrke småbedrifts -kulturen i selskapene. Nærhet til drift og resultater i hver av de 19 enhetene motiverer ledere og medarbeidere til innsats, og det styrker hver enkelt kundes opplevelse av at deres ønsker og behov blir ivaretatt på en god måte. 36

37 For TTS skjer i all hovedsak produktutviklingen gjennom prosjekter. Før inngåelse av kontrakt kan det for enkelte prosjekter nedlegges et betydelig arbeid i utvikling av konsept i samarbeid med kunde. Imidlertid vil det for enkelte nye produktområder som eksempelvis innen terminalutstyr, være en del produktutvikling som ikke er prosjektspesifikk. Redegjørelse for årsregnskapet 2006 FORTSATT DRIFT I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. Egenkapitalandelen pr var 36,6 % av en totalbalanse på 1.633,1 MNOK og med en netto rentebærende innskudd på 22,8 MNOK. RESULTAT Fortjeneste pr. aksje for 2006 var NOK 2,92 (2,19 pr ) basert på en omsetning på 1.604,0 MNOK (1.149,8 MNOK), driftsresultat før avskrivning (EBITDA) 98,6 MNOK (67,2 MNOK) og driftsresultat 89,7 MNOK (59,6 MNOK). Resultat før skatt var 84,5 MNOK (56,3 MNOK), mens resultat etter skatt var 60,5 MNOK (40,2 MNOK). Omsetningen økte med 40,0 % og EBITDA økte med 46,7 % i forhold til året før, og representerer det høyeste nivå TTS har hatt både for omsetningen og resultatet gjennom tidene. Resultatene er dessuten i tråd med den guiding som ble gitt av TTS i februar Dry Cargo Handling divisjonen fikk nok et år med meget gode resultater, spesielt for selskapene i Sverige og Tyskland. EBITDA margin i 2006 ble rekordhøy 11,0 % mot 9,4 % i Marine Cranes divisjonens omstillingsprosess med overføring av kompetanse fra Norge til Kina begynner å vise resultater med EBITDA margin i 2006 på 3,1 % mot null i 2005 og 4,7 % i Den positive utviklingen er tilfredsstillende med fortsatt potensiale til forbedring. Port and Material Handling divisjonens EBITDA margin i 2006 ble 7,1 % mot 5,0 % i Driften innen enkelte produkt områder for terminalsystemer var god. Divisjonen har potensiale til marginforbedringer innen verftssystemer, i tillegg til at et gjennombrudd for leveranse av terminalprodukter vil bedre divisjonens resultater. Deck Machinery divisjonen fikk et vanskelig første driftsår i TTS med EBITDA margin i 2006 på 1,8 %. Dette var imidlertid som man kunne forvente, gitt overtagelse av ordrereserve med lave marginer samtidig som en betydelig omstillingsprosess ble igangsatt. BALANSE Totalkapitalen pr var 1.633,1 MNOK (1.182,8 MNOK) med en egenkapital på 598,1 MNOK (394,9 MNOK), tilsvarende en egenkapitalandel på 36,6 % (33,4 %). Av totalbalansen på 1.633,1 MNOK utgjør finansielle anleggsmidler 62,4 MNOK, hvorav 42,2 MNOK er eierandeler (inkl. 5,5 MNOK i lån) i de tre joint venture selskapene og 19,2 MNOK er aksjer og lån til FastShip prosjektet. TTS har vært involvert i FastShip prosjektet siden Under forutsetning av at prosjektet blir gjennomført vil TTS gjennom patentert teknologi få kontrakter til en verdi av over 1,0 mrd. kroner med FastShip Inc. TTS har også eierinteresser i FastShip Inc., som er balanseført med 19,2 MNOK. Aktiviteten av prosjektet har tatt seg opp igjen i 2006/2007 og sannsynligheten er stor for at TTS får en mindre kontrakt i prosjektet allerede våren På grunn av forenklingen og redesignet av FastShip-prosjektet i 2006, vurderer styret at sannsynligheten for at prosjektet blir realisert har økt gjennom de siste 12 måneder. Imidlertid har prosjektet nå eksistert i over ti år, så dersom ikke fremdriften endres vesentlig i løpet av 2007, vil styret likevel vurdere å nedskrive aktivaposten ved utgangen av året. Netto rentebærende innskudd pr var 22,8 MNOK mot netto rentebærende gjeld på 96,1 MNOK for ett år siden. Kontantbeholdning pr var på 236,9 MNOK (97,8 MNOK). I henhold til kontantstrømoppstillingen ble 0,9 MNOK tilført fra driften i 2006, 10,9 MNOK ble anvendt til investeringen og 149,1 MNOK ble tilført fra ekstern finansiering. Hovedårsaken til forskjellen mellom driftsresultatet og kontantstrøm fra driften, var økt aktivitet på prosjekter og dermed høyere kapital binding. TTS-gruppen har inntekter og utgifter i fremmed valuta der den finansielle risikoen er redusert gjennom bruk av sikringsinstrumenter som er nærmere beskrevet under regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standard (IFRS). 37

38 Regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling pr Styret og ledelsen er ikke kjent med hendelser som har inntruffet etter balansedato som er av vesentlig betydning for TTS og årsregnskapet for Ved utangen av 2006 hadde TTS Marine ASA en aksjekapital på NOK fordelt på aksjer á NOK 0,50. ORDRERESERVE Ordrereserven pr var MNOK, det høyeste nivå i selskapets historie, mot MNOK på samme tid i Virksomhetsområder DRY CARGO HANDLING MNOK Omsetning 728,2 649,2 EBITDA 80,3 61,3 Ordrereserve 809,0 825,0 Divisjonens gode inntjening bærer preg av gode resultater fra RoRo virksomheten i Sverige og lukedekselvirksomheten i Tyskland. I 2006 ble det signert kontrakter på leveranse til 14 bilskip med en samlet kontraktsverdi på ca 195 MNOK. Også produktsegmentene cruise og sidelastingssystemer i Norge har hatt en positiv utvikling i Divisjonen signerer typisk større enkeltordrer som kan komme noe uregelmessig. Den marginale reduksjon i ordrereserven er ikke representativ i forhold markedsutsiktene. Divisjonen har derfor et godt utgangspunkt for Joint venture selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. i Shanghai ble etablert i 1998 og har fokusert på lukedeksler til det kinesiske markedet. Aktiviteten har vokst kontinuerlig, og i 2006 var omsetningen 256 MNOK med en ordrereserve ved utgangen av året på 507 MNOK (som ikke er tatt med i TTS konsernets ordrereserve på MNOK). TTS sin andel av resultatet i joint venture selskapet utgjorde 9,7 MNOK som er ført som finansinntekt i konsernregnskapet. MARINE CRANES MNOK Omsetning 439,6 309,0 EBITDA 13,5 0,2 Ordrereserve 600,0 390,0 Selskapet i Norge som leverer sylinder-kraner har i løpet av de siste tre år gjennomført en nødvendig omstilling av virksomheten. Omstillingen har blant annet innbefattet overføring av totalansvar for kranleveranser til TTS sitt selskap i Kina for leveranse til det asiatiske markeder utenfor Kina. Omstillingsprosessen er nå over i en mer ordinær driftsfase med betydelig forbedring av resultater både i Norge og Kina i TTS sin satsing på wire-kraner gjennom oppkjøpet i Tyskland i 2004 har gitt gode resultater i året som gikk. Vi har utviklet organisasjonen og tilført ny virksomhet med god inntjening. Utviklingen i 2006 var som forventet. Joint venture selskapet TTS Bohai Machinery Co. Ltd i Dalian hadde sitt første fulle driftsår i 2006 etter oppstart sommeren Selskapet som fokuserer på leveranser til det kinesiske markedet hadde en omsetning på 27 MNOK i 2006 med en ordrereserve ved utgangen av året på 100 MNOK (som er med i TTS konsernets ordrereserve). TTS sin andel av resultatet i joint venture selskapet utgjorde 0,5 MNOK som er ført som finansinntekt i konsernregnskapet. Resultatene for selskapet som er i en oppstartfase er vesentlig bedre enn forventet. Divisjonen har rekordstor ordrereserve og gode markedsutsikter, noe som gir et godt utgangspunkt for I tillegg kommer effekten av at TTS i 2007 er tilbake i offshore kranmarkedet. PORT AND MATERIAL HANDLING MNOK Omsetning 178,8 140,7 EBITDA 12,6 7,0 Ordrereserve 148,0 72,0 I 4. kvartal 2006 fikk TTS et gjennombrudd i markedet for lasthåndteringsutstyr til store container terminaler med en kontrakt på ca 20 MNOK, samt opsjon på ytterligere ca 23 MNOK. Dette er et betydelig marked som er mye større enn markedet for RoRo terminaler hvor TTS allerede er godt etablert med god inntjening i I 2006 har TTS ikke lyktes med å signere kontrakter for leveranse av linkspan, som er en spesial rampe mellom kai og RoRo skip. Linkspan er et av flere TTS produkter for lasthåndtering i havner. Imidlertid har TTS i februar 2007 signert en linkspan kontrakt på ca 10 MNOK. 38

39 39

40 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP For verfts- og tungløftutstyr startet året med svake resultater som følge av bearbeiding av prosjekter med lave marginer. Utviklingen gjennom året har vært positiv med nye prosjekter med høyere marginer. God ordrereserve og fortsatt godt marked gir dermed et godt utgangspunkt for DECK MACHINERY MNOK Omsetning 257,4 50,4 EBITDA -4,6 2,5 Ordrereserve 462,0 366,0 Med effekt fra overtok TTS det konkursrammede Kocks GmbH. Resultatet i 4. kvartal 2005 inkluderer en salgsgevinst (1,3 MNOK), samt i ettertid en feilperiodisering av inntekt. Kvartalet var dermed ikke representativt for den underliggende drift. Resultatene i 2006 bærer preg av at TTS overtok en ordrereserve med lave marginer. Det meste av denne ordrereserven vil være ut av våre bøker til sommeren. Vi forventer derfor bedring av driften i 2. halvår Divisjonen har hatt en god ordreinngang i 2006 og bedring i ordrereserven. Markedsutsiktene er fortsatt gode, med vekstmuligheter spesielt i Kina. Organisasjon ORGANISASJON OG MILJØ Antall ansatte i TTS-gruppen økte med 62 personer til 521 i løpet av Sykefraværet i konsernet var 3,3 % i 2006, mot 2,8 % i Ingen alvorlige skader er meldt i Ti mindre person skader ble meldt i løpet av året, mot to året før. Det er iverksatt tiltak for å bedre denne negative utviklingen. Arbeids miljøet og forholdet til de ansatte anses som godt, og det gjennomføres løpende tiltak for forbedringer. Som et globalt konsern med selskaper i 10 land er det kontinuerlig fokus på å knytte selskapene, bedriftskulturen og miljøene sammen. I denne sammenheng har The Spirit of TTS vært sentral i 2005 og Gjennom en prosess som har involvert samtlige selskaper og divisjoner har vi diskutert og etablert våre kjerneverdier, integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet slik at disse bidrar til samarbeid og fremgang for alle i gruppen. Et sentralt område for kontinuerlig forbedring er arbeid innen helse miljø og sikkerhet (HMS). I 2006 er det etablert en HMS håndbok som skal være en rettledning for alle ansatte i gruppen. Presisjon i alle ledd er avgjørende for å kunne levere produkter og tjenester av en kvalitet som bygger tillit. Ett av virkemidlene er kvalitetsstyring prosessen, der målsetningen er at alle TTS selskapene skal være ISO sertifisert i løpet av TTS Marine Shanghai Co., Ltd., i Kina, TTS Liftec Oy i Finalnd og TTS Port Equipment AB i Sverige ble sertifisert i TTS konsernets aktiviteter er knyttet til engineering, sammen - stilling og testing av utstyr. Stålproduksjon utføres av et nettverk av internasjonale underleverandører. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø. Sammenstilling og testing av TTS produkter er basert på begrenset bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Produktene TTS leverer opereres i hovedsak elektrohydraulisk med små muligheter for å forurense det ytre miljø. TTS konsernets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg. LIKESTILLING TTS har som mål å være en arbeidsplass med like arbeidsvilkår, like muligheter og lik behandling uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Målsettingen for gruppen er lik behandling for alle når det gjelder rekruttering, avlønning og forfremmelse. TTS har 521 ansatte, hvorav de fleste har kompetanse innen ingeniørfaget. Innenfor dette området er kvinner typisk underrepresentert. 106 (20,3 %) av de ansatte er kvinner. 60 av kvinnene er ansatt i stillinger innenfor administrasjon, økonomi og salg/markedsføring, noe som gir en 43/57 fordeling av kvinner og menn innen disse funksjonene. I styret i TTS Marine ASA er det 2 kvinner av 4 aksjonærvalgte styremedlemmer, i tillegg til to ansatte representanter som er menn. NYE LEDERE I 2006 Stellan Bernsro (46) ble utnevnt til ny divisjonsdirektør for Dry Cargo Handling divisjonen i Bernsro overtok som ny adm. dir. i TTS Ships Equipment AB, i Gøteborg, Sverige fra hvor han har vært ansatt siden

41 Tatu Miikkulainen (43) ble utnevnt som ny adm. dir. i TTS Liftec Oy i Tampere, Finland. Miikkulainen har vært ansatt i selskapet siden april Torsten Paas (44) ble utnevnt som ny adm. dir. i TTS Inc., i Miami USA. Paas kommer fra TTS-LMG Marine Cranes GmbH hvor han hadde ansvar for ettersalg. Tran Duc Hieu (31) ble ansatt som leder for salgs- og representasjonskontoret i Haiphong i det nordlige Vietnam som ble åpnet i november Eierstyring INNLEDNING Det er redegjort nærmere for gjeldende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse senere i denne rapport. NYTT STYRE I henhold til ordinær generalforsamling ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer: NAVN STATUS STILLING Nils O. Aardal (59) Ikke f. valg Direktør, J.O. Oddfjell AS John M. Lunde (63) Ikke f. valg Adm.dir., Risavika Havn AS Anne Breive (41) Gjenvalgt Direktør, Statnett SF Hilde P. Aarseth Gjenvalgt Marketing Manager, Krøgenes (45) Kongsberg Norcontrol IT AS I henhold til ordinært valg av to ansattes representanter til s tyret i TTS Marine ASA er det foretatt følgende valg i august 2006: NAVN SELSKAP POSISJON Olav Smeland (32) TTS Marine ASA styremedlem Oddmund Hatletun (60) TTS Marine ASA styremedlem Mona L. Tellnes TTS Marine ASA 1. vara- Halvorsen (37) representant Magne Kvamme (46) TTS Ships 2. vara- Equipment AS representant Nils O. Aardal er valgt til styreleder. VALGKOMITÉ I henhold til ordinær generalforsamling ble det valgt valgkomité med medlemmer som følger: NAVN Harald Espedal Bjørn Sjaastad Bjørn Olafsson POSISJON Adm. dir., Skagenfondene Adm.dir., Frontline Management Selvstendig næringsdrivende Bjørn Olafsson er valgt til leder av valgkomiteen. KAPITALUTVIDELSER Selskapets aksjekapital var ved inngangen av året NOK fordelt på aksjer à NOK 0,50. I samsvar med generalforsamlingsvedtak har styret tildelt kjøpsopsjoner. De siste opsjonene ble utøvd den til kurs NOK 14,-. Tilsvarende, i samsvar med generalforsamlingsvedtak har styret tildelt kjøpsopsjoner hvor opsjonene ble utøvd den til kurs NOK 26,50. I henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen besluttet styret den å forhøye aksjekapitalen i TTS Marine ASA med NOK (9,97 %) gjennom utstedelse av aksjer pålydende NOK 0,50 pr. aksje til en tegningskurs NOK 64,50. Kontantemisjonen vil bli benyttet til å videreutvikle selskapet ved nye oppkjøp. Selskapets aksjekapital etter emisjonen og pr er NOK fordelt på aksjer á NOK 0,50. TTS har i 4. kvartal 2006 kjøpt egne aksjer til i gjennomsnitt à kroner 63,585. I tillegg var gammel beholdning aksjer. TTS har som formål å kunne selge egne aksjer rabattert til ansatte. Ansatte har fått tilbud om å kjøpe maksimum 800 aksjer til en kurs NOK 46, som tilsvarer 20 % rabatt i forhold til gjennomsnittskurs i uke ansatte har kjøpt til sammen aksjer. TTS sin beholdning av egne aksjer etter salget og pr var Fremtidsutsikter Den internasjonale skipsbyggingsindustrien har opplevd fire gode år. Dette har også medført gode markedsforhold for skipsutstyr som er TTS sin hovedvirksomhet. TTS hadde derfor en rekordhøy ordrereserve ved utgangen av 2006, 22 % høyere 41

42 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP enn den var året før. Den gode ordreinngangen har dessuten fortsatt inn i 1. kvartal Markedene for skipsutstyr og offshore utstyr antas å forbli sterkt de kommende 2 3 år, men med noe sterkere konkurranse i skipsutstyrsmarkedet enn i offshore markedet. Tilsvarende forventes gode markedsforhold for produktene innen divisjonen Port and Material Handling. Det sterke markedet og god ordrereserve vil gi en om setningsvekst på 20 25% i Driftsmarginene vil også styrke seg gjennom året. Disponering av resultat for TTS Marine ASA TTS konsernets resultat etter skatt var 60,5 MNOK med en egenkapital på 598,1 MNOK pr TTS Marine ASA har en egenkapital pr på 543,3 MNOK med 34,0 MNOK i fri egenkapital etter utbytte. Selskapets resultat etter skatt var NOK Styret foreslår følgende disponering av resultatet i TTS Marine ASA for 2006: DISPONERING AV RESULTAT: Utbytte NOK Avsatt til annen egenkapital NOK Sum disponert NOK Styret i TTS Marine ASA foreslår at det utdeles kr. 1,- i utbytte per aksje for regnskapsåret Bergen, 29. mars 2007 Styret i TTS Marine ASA Nils Olav Aardal STYRELEDER Anne Breive STYREMEDLEM Hilde P. Aarseth Krøgenes STYREMEDLEM John M. Lunde STYREMEDLEM Olav Smeland STYREMEDLEM Oddmund Hatletun STYREMEDLEM Johannes D. Neteland KONSERNSJEF 42

43 Resultatregnskap TTS KONSERN 1. JANUAR DESEMBER (TALL I 1000 NOK) IFRS IFRS IFRS DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter NOTER DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Lønnskostnader m.m 4, Avskrivning på varige driftsmidler 6, Annen driftskostnad Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter (5 206) (3 338) (4 805) Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Fortjeneste pr. aksje (NOK) 23 2,92 2,19 1,44 Utvannet fortjeneste pr. aksje (NOK) 23 2,91 2,18 1,42 43

44 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Balanse TTS KONSERN EIENDELER (TALL I NOK) IFRS IFRS Anleggsmidler NOTER Utsatt skattefordel IMMATERIELLE EIENDELER Forskning og utvikling Konsesjoner, patenter og lignende Goodwill Sum immaterielle eiendeler VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter m.m Bygninger Maskiner og transportmidler Inventar og kontorutstyr Sum varige driftsmidler FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i felleskontrollert virksomhet Lån til felleskontrollert virksomhet Investeringer i aksjer og andeler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Varer i arbeid FORDRINGER Kundefordringer Andre fordringer Opptjent, ikke fakturert produksjon Derivater Forskudd til leverandører Sum fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler Sum eiendeler

45 EGENKAPITAL OG GJELD (TALL I NOK) IFRS IFRS EGENKAPITAL NOTER Aksjekapital Egne aksjer 16 (3) (4) Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforplikteler Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelser ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 12, Sum annen langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 13, Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Forskudd fra kunde Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører Derivater Annen kortsiktig gjeld 17, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 29. mars 2007 Styret i TTS Marine ASA Nils Olav Aardal Anne Breive Hilde P. Aarseth Krøgenes John M. Lunde STYRELEDER STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM Olav Smedal Oddmund Hatletun Johannes D. Neteland STYREMEDLEM STYREMEDLEM KONSERNSJEF 45

46 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Egenkapitaloppstilling TTS KONSERN (IFRS) (TALL I NOK) NOTE Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen EK Sum Egenkapital IFRS pr Egne aksjer Emisjon Emisjonskostnader Valutadifferanser Årets resultat Egenkapital pr Nedsettelse av overkursfond Egne aksjer Emisjon Emisjonskostnader Valutadifferanser Opsjonsplaner Årets resultat Egenkapital pr

47 Kontantstrømoppstilling TTS KONSERN 1. JANUAR DESEMBER (TALL I NOK) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Periodens betalte skatt Avskrivninger Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler Netto endring i tidsavgrensning prosjekter Rentekostnader Andel resultat i felleskontrollert virksomhet Valutagevinst/tap på lån Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning Varer, kunder og leverandører Andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter) Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Kjøp av immaterielle eiendeler Utbetalinger på andre lånefordringer Mottatt utbytte Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld Netto endring i kassekreditt Innbetalinger av egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Denne består av: Bankinskudd m.v

48 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Regnskapsprinsipper TTS KONSERN 1. Generell informasjon TTS Marine ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer maritimt utstyr. Virksomheten er organisert i divisjonene Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Port and Material Handling og Deck Machinery. TTS er verdens nest største leverandør innenfor sine markedssegmenter. TTS Marine ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, med hovedkontor i Bergen. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia samt avdelingskontor i Korea og Vietnam. Selskapet er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 29. mars Strukturendringer Med virkning fra 1. april 2006 ervervet TTS Marine ASA 100 % av aksjene i TTS Marine S.r.l i Genova, Italia. Sammenligningstallene er ikke endret som følge av dette oppkjøpet. Selskapet ble kjøpt for MNOK 4, og omsetningen i 2006 var MNOK Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Frivillige standarder og tolkninger pr er ikke implementert. Tallene for 2004 er omarbeidet til IFRS. Dette innebærer at den formelle åpningsbalansen etter IFRS er 1. januar Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle derivater og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. For øvrig har konsernet vurdert andre standarder og fortolkninger som er trådt i kraft i 2006 som ikke er relevante for konsernet. Dette gjelder endringer i IAS 19, IAS 21, IAS 39, IFRS 6, og IFRIC 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og Konsolideringsprinsipper (A) DATTERSELSKAPER Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet (se pkt 2.6). Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (B) FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger) (se pkt 2.6). Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 48

49 2.3 Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta (A) FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (B) TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. 2.6 Immaterielle eiendeler (A) GOODWILL Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. (B) PATENTER, TEKNOLOGI OG UTVIKLING Patenter/teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter/teknologi avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid (0 til 5 år). (C) KONSERNSELSKAPER Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs iii. omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Dette gjelder kun for oppkjøp i 2004 og senere 2.5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Bygninger Maskiner/transportmidler Inventar/kontorutstyr Datautstyr 50 år 3-5 år 5 år 3 år Avskrivninger resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinn bart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Utviklingskostnader i forbindelse med markedsundersøkelser, markedsutvikling og utvikling av nye produkter belastes normalt driftsresultatet etter hvert som de påløper. Ordrerelatert utvikling belastes direkte på prosjektene. For prosjekter som tilfredsstiller kravene til balanseføring, balanseføres utviklingskostnadene, jfr. note 8. I slike tilfeller avskrives utviklingskostnaden over forventet utnyttbar levetid (0 til 10 år). Avskrivninger resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. 2.7 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: (a) lån og fordringer (b) investeringer i aksjer (eiendeler tilgjengelige for salg) (A) LÅN OG ANDRE FORDRINGER Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (Note 2.11). (B) INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER (EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG) Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Eventuell endring i virkelig verdi føres direkte mot egenkapitalen. Ved eventuelt salg eller nedskrivning, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Behov for nedskrivning blir vurdert løpende. 49

50 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2.8 Leasingavtaler Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leie avtaler balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. Leie innbetalingene fordeles på finansieringskostnader og redukjson i leieforpliktelser. Eiendeler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, avskrives over det korteste av eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens varighet. Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært i resultatregnskapet. 2.9 Derivater og sikring I henhold til vedtatte retningslinjer foretas sikringstransaksjoner for inntekter fra leveransekontrakter ved signering av kontrakt. Det samme kan gjelde for enkelte større underleveranser. Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Konsernet inngår kun derivatkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdisikring. Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene vurderes løpende og er nedfelt i konsernets strategi. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i note 22. Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under driftsinntekter dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktskostnader Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs Bankinnskudd Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjons kostnader, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget somm økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dog, dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Midlertidige forskjeller er kun utlignet på de norske selskapene i konsernet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datter selskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte (A) PENSJONSFORPLIKTELSER Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. 50

51 Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Arbeidsgiveravgift kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie, samt periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse. (B) ANSATTEOPSJONER I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling er ledelsen i konsernet gitt opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en ubetinget rett til å benytte opsjonene. Opsjonene estimeres på tildelingstidspunktet ved å bruke av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes. Se note 16. (C) KONSERNBONUS Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell konsernbonus. Hvorvidt bonus skal beregnes og utbetales, samt størrelsen på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales i påfølgende år Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav, mv. når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garantiforpliktelser basert på erfaring. Videre regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjennstående arbeid eller krav fra kunder knyttet til tilvirkningkontrakter som er overlevert kunde Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter, servicekontrakter og ettersalg. Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført i takt med prosjektets fremdrift, se nærmere under punkt Konsernets produkter selges ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Viser for øvrig til informasjon vedrørende garantiansvar under note 14. Inntekter knyttet til servicekontrakter og ettersalg blir inntektsført i den peridoe de er opptjent, det vil si når risiko og kontroll er gått over til kjøper. Konserninterne inntekter elimineres. Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp Anleggskontrakter Inntekter fra langsiktige tilvirkningsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer, når gode estimater for timer foreligger. Når transak sjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektføres i den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli reultatført i sin helhet. Kostnader knyttet til tilvirkningsprosjekter reultatføres i takt med fullføringsgraden på lik linje med inntektene. Dersom det er vesentlig avvik mellom det som anses som reel fremdrift og beregnende kostnader basert på beregenet fullføringsgrad, blir fullføringsgraden justert slik at den i større grad tilfredsstiller den reelle fremdriften på tilvirkningsprosjektet. Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse innkjøpene/kostnadene vises som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen. Påløpte kostnader og inntekter vedrørende samtlige anleggskontrakter under utførelse, der påløpne kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket resultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp balanseføres som en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke fakturert inntekt. Dersom a-konto fakturert beløp for samtlige anleggskontrakter under arbeid overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under Forskudd fra kunde Kontantstømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. 51

52 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 3. Finansiell risikostyring Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), k redittrisiko, likviditetsrisiko og flytende renterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater. (A) VALUTARISIKO Valutarisiko er i all vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold. (B) RENTERISIKO Konsernets rentebærende gjeld er basert på flytende rente. Avvik fra dette besluttes i styret. Konsernets finansielle poster er plassert i bankinnskudd og ikke i likvide papirer dersom dette ikke er behandlet i styret. (B) VIRKELIG VERDI PÅ AKSJER Virkelig verdi på akjser som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på balansedagen. (C) KRAV OG ETTERARBEID TILVIRKNINGSKONTRAKTER Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til krav fra kudner i forbindelse med overlevering av tilvirkningskontrakter og mulig etterarbeid som følge av påviste svakheter ved produktleveransen. Fastsettelsen av avsetningens størrelse innebærer skjønn fra ledelsens side. (D) INNTEKTSFØRING Regnskapsføring av inntekter fra salg av varer/tjenester skjer etter løpende avregning metoden. Metoden krever at konsernet foretar skjønnsmessige vurderinger knyttet til hvor stor andel av den totale varen/tjenesten som er levert på balansedagen og av det totale kostnadsbildet. (E) GARANTIANSVAR Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forkjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som delepriser og arbeidskostnader. (C) KREDITTRISIKO Kredittrisiko som følger av kommersielle kontrakter forvaltes av de ulike forretningsenhetene. 4. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. (A) ESTIMERT VERDIFALL PÅ GOODWILL Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (note 8). 52

53 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Noter til regnskapet TTS KONSERN Note 1 Segmentinformasjon (TALL I NOK) PRIMÆRT RAPPORTERINGSFORMAT - VIRKSOMHETSSEGMENTER Konsernet TTS Marine ASA er delt inn i 4 strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter, retter seg mot forskjellige kundegrupper og har ulik risikoprofil. Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter: DCH: Dry Cargo Handling MC: Marine Cranes PMH: Port and Material Handling DM: Deck Machinery Annet: Corporate and others HOVEDTALL RESULTAT MC DCH PMH DM Annet Total Omsetning Driftsresultat før avskrivning Avskrivninger Driftsresultat Inntekt felleskontr. virksomhet Annen finans Resultat før skatt Segmentgjeld- og eiendeler pr og investeringsutgifter er: MC DCH PMH DM Annet Total Eiendeler Felleskontrollert virksomhet Sum Eiendeler Gjeld Investeringsutgifter Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment. Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige. SEKUNDÆRT RAPPORTERINGSFORMAT - GEOGRAFISKE SEGMENTER Konsernets aktiviteter er i hovedsak fordelt på følgende regioner: Scandinavia Resten av Europa Asia Resten av verden Salgsinntekter Scandinavia Resten av Europa Asia Resten av verden Salg allokeres basert på kundens hjemland. Investeringsutgifter Scandinavia Resten av Europa Asia Resten av verden Investeringsutgifter er basert på hvor eiendelene befinner seg. Segment eiendeler Scandinavia Resten av Europa Asia Resten av verden Eiendeler er basert på hvor eiendelene befinner seg. 53

54 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 2 Anleggskontrakter (TALL I NOK) Kontraktsinntekter Poster i balansen knyttet til anleggskontrakter. Omløpsmidler Utført produksjon Fakturert produksjon Opptjent, ikke fakturert produksjon Forskudd til leverandører Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid Kortsiktig gjeld Utført produksjon Fakturert produksjon Forskudd fra kunder Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid Note 3 Varer (TALL I NOK) Ferdigvarer (brutto) Ukurans Sum Ferdigvarer Varer i arbeid Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. (TALL I NOK) Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader ytelsesbasert Pensjonskostnader innskudsbasert Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall ansatte pr Antall ansatte i konsernet økte med 62 fra 2005 til Anskaffelse av ny virksomhet medførete en økning i antall ansatte med 1. Godtgjørelse til styret 2006 Nils Aardal (styreformann fra ) 268 Einar Pedersen (styreformann til ) 129 Anne Breive 170 Hilde P. Aa. Krøgenes 170 John M. Lunde 170 Olav Smeland (fra august 2006) 21 Mona L. Tellnes Halvorsen (til august 2006) 47 Oddmund Hatletun 50 Godtgjørelse til valgkomité TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad, og Harald Espedal. Forslag til kompensasjon for 2006 er TNOK 30 til leder og TNOK 20 til medlemmer, totalt TNOK

55 PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET TTS Marine ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus. Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte. Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % pr. kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utføres. Den kollektive pernsjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12*G. For ansatte i utlandet gjelder de ordninger som gjelder i de selskapene de er ansatt. Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag fra 6 til 24 måneder inklusiv oppsigelsestid. Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakter til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Marine ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef. GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN, 2006 Navn Posisjon Grunnlønn Andre Bonus Opsjons- Sum Pensjonsytelser betalt gevinst inntekt kostnad Johannes D. Neteland Konsernsjef Olav Bruåsdal Finansdirektør Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør, MC Hans-Jan Erstad HR-leder Göran K. Johansson Divisjonsdirektør, PMH Stellan Bernsro Divisjonsdirektør, DCH Edgar Bethman Divisjonsdirektør, DM Grunnlønn Andre ytelser Bonus betalt Opsjonsgevinst Sum inntekt Skattbar grunnlønn Bilordning, gruppelivsforsikring, telefon, avis med mer Bonus utbetalt for det relevante året Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner Sum skattepliktig inntekt Pensjonskostnad for konsernsjef er basert på en pensjunsutbetaling på ca. 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år, for finansdirektør ca. 65 % av maskimalt 12*G. I tillegg har begge en førtidspensjonering fra fylte 60 år på ca. 60 % av grunnlønn. Fra og med 2007 vil den kollektive pensjonsordningen være basert på ca. 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12*G. Øvrig pensjonsytelse vil bli oppjustert som andre ytelser. Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusiv oppsigelsestid for konsernsjef og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse. REVISJONSHONORAR Lovpålagt revisjon Annen bistand, skatterådgiving og attestasjonstjenester Sum Andre tjenester i 2006 inkluderer TNOK 385 for Due Diligence arbeid som ble avbrutt. 55

56 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 5 Pensjon (TALL I NOK) De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 168 personer pr Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap. Morselskapet har også usikrede pensjonsforpliktelser som det er foretatt avsetning for. Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler. Disse er ikke ytelsesbasert og ikke balanseført. Balanseførte netto pensjonsforpliktelse basert på forutsetninger pr er fastsatt som følger: Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Markedsverdi av pensjonsmidler Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik Periodisert arbeidsgiveravgift = Netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Forventet avkastning på pensjonsmidlene Resultatførte estimatendringer og estimatavvik Endring i arbeidsgiveravgift = Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader Endring i balanseførte midler: Balanseført verdi Kostnad resultatført i året (se over) /- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie = Balanseført verdi Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene: Avkastning på pensjonsmidler 5,40 % 5,5 % 5,5 % 6,0 % Diskonteringsrente 4,35 % 4,5 % 4,5 % 5,0 % Årlig lønnsvekst 4,50 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Årlig G-regulering 4,25 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 1,65 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Frivillig avgang 10,00 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % Uttakstilbøyelighet AFP 45,00 % 45,0 % 45,0 % 45,0 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,1 % 14,1 % 14,1 % 56

57 Note 6 Varige driftsmidler (TALL I NOK) Maskiner/ Inventar/ Tomter Bygninger transp.midler kontorutstyr Datautstyr Sum PR. 1. JANUAR 2005 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi REGNSKAPSÅRET 2005 Balanseført verdi Omregningsdifferanser Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi PR. 31. DESEMBER 2005 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi REGNSKAPSÅRET 2006 Balanseført verdi Omregningsdifferanser Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi PR. 31. DESEMBER 2006 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13 og 14. ANDEL LEASET BELØP AV DRIFTSMIDLER: Maskiner/ transp.midler Datautstyr REGNSKAPSÅRET 2005 Balanseført verdi Årets avskrivninger Balanseført verdi REGNSKAPSÅRET 2006 Balanseført verdi Årets avskrivninger Balanseført verdi

58 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 7 Immaterielle eiendeler (TALL I NOK) FoU, Patenter, Konsesjoner 1) Goodwill 2) Sum PR. 1. JANUAR 2005 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi REGNSKAPSÅRET 2005 Balanseført verdi Omregningsdifferanser Tilgang i året - egenutviklet Oppkjøp av datterselskap Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi PR. 31. DESEMBER 2005 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi REGNSKAPSÅRET 2006 Balanseført verdi Omregningsdifferanser Tilgang i året - egenutviklet Oppkjøp av datterselskaper 3) Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi PR. 31. DESEMBER 2006 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi ) BALANSEFØRT VERDI FOU, PATENTER OG KONSERSJONER PR BESTÅR AV: Teknologi for containerterminaler EU projsekt Terminal System Utviklingskostnader Bohai Diverse Sum Posten består av: Utviklingsprosjektet Teknologi for containerterminaler representerer et nytt forretningsområde med et potensiale for langsiktig forretningsverdi. Prosjektkostnader TNOK 5 000, er aktivert tilsvarende SND risikolån knyttet opp mot dette prosjektet. Dersom prosjektet ikke fører fram til økonomisk unyttbare resultater kan lånet ettergis, med den konsekvens at resultat/balanse i beslutningstidspunktet ikke påvirkes. Se nærmere informasjon i note 8. TTS Port Equipment AB har aktivert egenutvikling TNOK relatert til utvikling av Terminal System. TTS Marine ASA har aktivert TNOK relatert til utviklingskostnader i rettet mot aktivitet i Kina. 2) ET SAMMENDRAG AV ALLOKERING AV GOODWILL PÅ SEGMENTNIVÅ ER SOM FØLGER: MC DCH PMH Others DM Sum MC DCH PMH Others DM Sum Scandinavia Resten av Europa Asia Resten av verden Sum VURDERING NEDSKRIVNINGSBEHOV: Overordnet har TTS definert fire kontantstrømgenererende enheter som er i samsvar med definisjonen av selskapets divisjoner. Verdien av de ulike kontantstrømgenererende enheter er vurdert pr og det er ikke funnet grunnlag for nedskrivning av goodwill i noen av enhetene. Testing av verdi på divisjonene er basert på verdi ved bruk, og med diskontrerte kontantsrømmer basert på budsjett og prognoser for årene 2007 til TTS har god ordrereserve med forventet vekst i nevnte periode. Diskonteringsrenten er på 10 % før skatt. Terminalverdien tar utgangspunkt i samme diskonteringsrente med en vekstrate lik inflasjon. 3) OPPKJØP AV DATTER Selskapet ble kjøpt for MNOK 4, og omsetningen i 2006 var MNOK 5.

59 Note 8 Investering i aksjer og andeler (TALL I NOK) Anskaffelses- Balanseført Eierandel kost verdi ANLEGGSMIDLER Shin Young Heavy industry 13.4 % FastShip Inc.* 6.7 % Annet 2 2 Sum aksjer andre foretak Investering i aksjer og andeler er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg. *) I balansen per har selskapet bokført aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 13,3 MNOK. I tillegg er det bokført tre konvertible lån med 5,8 MNOK tilsvarende aksjer i posten andre fordringer. Aksjer og konvertible lån er bokført til henholdsvis 2,8 USD og 2,04 USD pr aksje, som i gjennomsnitt tilsvarer 2,5 USD pr. aksje. TTS har vært involvert i FastShip prosjektet siden Gitt at prosjektet blir finansiert vil TTS gjennom patentert teknologi få kontrakter til en verdi av over 1,0 mrd. kroner med FastShip Inc. Dersom prosjektet ikke blir realisert og TTS må avskrive aktivaposten, vil egenkapitalen reduseres med et tilsvarende beløp. Nedskrivningen vil ikke ha noen likviditetsmessig effekt. Se for øvrig omtale i styrets beretning. Note 9 Datterselskaper (TALL I NOK) Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet: TTS MARINE ASA Datterselskaper Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Handling Systems AS Drøbak, Norge % 100 % TTS Ships Equipment AS Bergen, Norge % 100 % Norlift AS Bergen, Norge % 100 % Hydralift Marine AS Kristiansand, Norge % 100 % TTS Ships Equipment AB Gøteborg, Sverige % 100 % TTS Marine Shanghai Co Ltd Shanghai, Kina % 100 % TTS Marine Cranes AS Bergen, Norge % 100 % FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET TTS BoHai Machinery Co., Ltd Dalian, Kina % 50 % TTS SHIPS EQUIPMENT AB HAR FØLGENDE INVESTERINGER: Datterselskaper Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Ships Equipment GmbH Bremen, Tyskland % 100 % TTS Marine Inc. Virginia, USA % 100 % TTS Hua Hai AB* Gøteborg, Sverige % 100 % TTS Liftec Oy Tampere, Finland % 100 % TTS Port Equipment AB Gøteborg, Sverige % 100 % TTS Marine S.r.l Genova, Italia % 100 % FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd Shanghai, Kina % 50 % TTS SHIPS EQUIPMENT GMBH HAR FØLGENDE INVESTERINGER: Datterselskap Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS-LMG Marine Cranes GmbH Lübeck, Tyskland % 100 % TTS Kocks GmbH Bremen, Tyskland % 100 % TTS KOCKS GMBH HAR FØLGENDE INVESTERINGER: Datterselskap Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Kocks Ostrava s.r.o Ostrava, Tsjekkia % 100 % FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd Korea % 50 % Felleskontrollerte selskaper er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. *) Datterselskapet TTS Hua Hai AB er ikke konsolidert da driften er en integrert del av JV-selskapet TTS Hua Hai. Resultat etter skatt er vist som resultat på investering i felleskontrollert virksomhet. Resultat i TTS Hua Hai AB var TNOK i 2006 og selskapet hadde en omsetning på TNOK

60 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 10 Investeringer i felleskontrollert virksomhet (TALL I NOK) Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden KONSERNET HAR FØLGENDE INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET: Selskap Forretningskontor Ankskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd Shanghai, Kina % 50 % TTS Bohai Machinery Co., Ltd Dalian, Kina % 50 % TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd Korea % 50 % ANDELER I FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER TTS Kocks Ltd TTS Bohai TTS Hua Hai GmbH Korea Co. Machinery Co., Ltd Ships Equipment Total IB Oppkjøp/Oppstart av selskap Resultatandel Utbytte Ettergivelse av gjeld Valutaeffekt Avgang andel tilknyttet selskap UB Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv. KONSERNETS ANDEL AV RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR Eiendeler Gjeld Inntekt Resultat TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd TTS Bohai Machinery Co., Ltd TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd Sum Note 11 Kundefordringer og fordringer med forfall senere enn ett år (TALL I NOK) Kundefordringer Nedskrivning for inntrufne tap på kundefordringer Kundefordringer netto FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Andre fordringer Sum Blant fordringer som forfaller senere enn ett år, har TTS Marine ASA et konvertibelt lån TNOK rettet not FastShip Inc. ref. note 8 Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innefor kundefordringer da konsernet har mange kunder fordelt på en rekke land. 60

61 Note 12 Langsiktig gjeld (TALL I NOK) AVDRAGSPROFIL OG FORFALL Saldo og senere Leasing gjeld Annen langsiktig gjeld første års avdrag langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld SPESIFIKASJON AV LÅN Lånetype Valuta Rente forfall Avdrags- Balanseført Balanseført betingelser verdi 2006 verdi 2005 TTS MARINE ASA Nordea Pantelån NOK Nibor+1.35 % per år Nordea Pantelån NOK Nibor+1.35 % per år Nordea Pantelån NOK Nibor+1.35 % 2009 ingen Elcon Finans Annen langs. NOK 5,30 % per år Norfund Pantelån NOK 5,39 % per år SG Finans Annen langs NOK 5,50 % per år TTS SHIPS EQUIPMENT AS SkandiaBanken Annen langs. NOK 4,50 % per år TTS HANDLING SYSTEMS AS Innovasjon Norge Pantelån NOK 6,50 % per år TTS LIFTEC OY Sampo Bank Pantelån EUR 2 % per år TTS LMG MARINE CRANES GMBH HypoVereinsbank Pantelån EUR Euribor % per år TTS SHIPS EQUIPMENT GMBH Nordea Pantelån EUR Euribor % per år TTS KOCKS GMBH HypoVereinsbank Pantelån EUR Euribor % per år SUM Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: NOK EUR Sum Se note 13 for pant av langsiktig gjeld. 61

62 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 13 Pantstillelser og garantier (TALL I NOK) Kredittavtalen til TTS Marine ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest (SparebankenVest) hvor Nordea er agent. Som sikkerhet for selskapets deltakelse i konsernkontosystem og gruppens garantirammesystem, er følgende eiendeler i Norge stillet som sikkerhet ovenfor Nordea Pantesikret gjeld Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Kunde- / konsernfordringer Ufakturert produksjon Varelager/varer i arbeid Forskudd til leverandører Eiendommer Sum eiendeler stilt til sikkerhet I tillegg kommer eiendeler i konsernet stillet som sikkerhet for garantier og kredittavtaler: Sum eiendeler stilt til sikkerhet (bokført verdi) Sum I tillegg er leierett i Norge med driftstilbehør pantsatt, samt aksjene i TTS Ships Equipment AB. Panteobligasjonen lyder på TNOK TTS-KOCKS GMBH Lånet til TTS-Kocks GmbH på 10,7 MNOK (1,3 MEUR) er etablert med Bayerische Hypo- und Vereinsbank Aktiengesellshaft (HypoVereinsbank) i Tyskland. Banken har pant i debitorer og varelager til selskapet, i tillegg til en morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 37,1 MNOK (4,5 MEUR). Eiendelene i selskapet er bokført til 19,8 MNOK (2,4 MEUR). TTS-LMG MARINE CRANES GMBH Kredittavtalen til TTS-LMG Marine Cranes GmbH er etablert med Bayerische Hypo- und Vereinsbank Aktiengesellshaft (HypoVereinsbank) i Tyskland med kredittramme inkl. bankgarantier på 41,2 MNOK (5,0 MEUR), med et trekk på 3,3 MNOK (0,4 MEUR) pr Banken har pant i eiendelene til selskapet, i tillegg til en morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 39,5 MNOK (4,8 MEUR). Eiendelene i selskapet er bokført til 92,3 MNOK (11,2 MEUR). TTS LIFTEC OY Kredittavtalen til TTS Liftec Oy er etablert med Sampo Pankki Oyi (Sampo Bank ) i Finland med en kredittramme på 17,3 MNOK (2,1 MEUR) med et trekk på 1,6 MNOK (0,2 MEUR) pr Banken har morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 17,3 MNOK (2,1 MEUR). TTS MARINE SHANGHAI CO. LTD Kredittavtalen til TTS Marine Shanghai Co. Ltd er etablert med DnB Bank ASA, Shanghai Branch med en kredittramme på 8,2 MNOK (1 MEUR) med et trekk på 0 MNOK (0 MEUR) pr Banken har morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 8,2 MNOK (1 MEUR). TTS KOCKS OSTRAVA s.r.o Kredittavtalen til TTS Kocks Ostrava s.r.o er etablert med Ceska Sporitelna a.s i Tsjekkia med en kredittramme på 8,9 MNOK (30 MCZK) med et trekk på 5,1 MNOK (17,2 MCZK) pr Banken har pant i eiendelene til selskapet, i tillegg er TTS Marine ASA med-debitor. Eiendelene i selskapet err bokført til 20,9 MNOK (69,7 MCZK). Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger: Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 350 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel skal være større enn 30 % pr Med en egenkapital på 598,1 MNOK og en EK andel på 36,6 % tilfredstiller konsernet kravene. GARANTIFORPLIKTELSER, SOLIDARANSVAR Selskapene i Norge i tilllegg til TTS Ships Equipment AB og TTS Ships Equipment GmbH deltar i et garantirammesystem som dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier innenfor en totalramme på TNOK Som sikkerhet for denne garantiramme er de norske selskapenes varelager, utestående fordringer, leierett med driftstilbehør og innestående på forskuddskonto pantsatt. Selskapene i Norge er solidarisk ansvarlige. Totalt trekk i garantirammesystemet pr var TNOK for konsernet. 62

63 Note 14 Skatt (TALL I NOK) Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: UTSATT SKATTEFORDEL: - Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 0 0 Sum balanseført utsatt skattefordel UTSATT SKATT: - Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder 0 0 Sum balanseført utsatt skatt Netto utsatt skatt i balansen Endring i balanseført utsatt skatt: Balanseført verdi Resultatført i perioden (se spesifikasjon under) Skatt ført direkte mot egenkapitalen 0 Balanseført verdi Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime): Endring Endring UTSATT SKATT Anleggsmidler Fordringer Anleggskontrakter Andre midlertidige forskjeller Sum utsatt skatt UTSATT SKATTEFORDEL Fordringer Varebeholdning Pensjonsmidler Andre avsetninger for forpliktelser Sum utsatt skattefordel Netto utsatt skatt Kreditfradrag til fremføring Godtgjørelse til fremføring Underskudd til fremføring Netto utsatt skattefordel For mye avsatt Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til godtgjørelse Netto utsatt skattefordel i balansen Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt. 63

64 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag: Resultat før skatt Permanente forskjeller Endring i ligning i forhold til regnskap forrige år 0 0 Endring i midlertidige resultatforskjeller Anvendelse av underskudd til fremføring Årets skattegrunnlag Sammensetning av skattekostnaden: Betalbar skatt 1) Effekt av for lite avsatt utsatt skattefordel 0 0 Effekt av valutakursendringer 0 0 Endring i utsatt skatt Skattekostnad ) Betalbar skatt knytter seg til utenlandske datterselskapers skattemessige overskudd, som ikke kan motregnes mot fremførbart skattemessig underskudd i Norge. Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt Forskuddsbetalt skatt i utenlandske datterselskaper For lite/mye avsatt tidligere år 0 0 Kreditfradrag knyttet til utbytte 0 0 Betalbar skatt i balansen Gjennomsnittlig skatteprosent for konsernet utgjør 28,4 % 28% av resultat før skatt For lite/mye avsatt utsatt skatt Permanente forskjeller Beregnet skattekostnad Note 15 Betalingsmidler/kortsiktig rentebærende gjeld (TALL I NOK) Bankinnskudd, kontanter og lignende pr Innskudd+/trekk- på konsernkonto-ordningen pr Netto rentebærende gjeld-/innskudd TTS Marine ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget en kredittramme for konsernet på TNOK Selskapene som deltar i ordningen står som solidariske selvskyldnerkausjonister for den totale ramme. Note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon (TALL I NOK) Antall aksjer pr Pålydende Balanseført AK , FØLGENDE SELSKAPER INNGÅR I KONSERNET TTS MARINE: Selskap Eier Eierandel Aksjekapital Antall aksjer Norlift AS (tidligere TTS Eiendom AS) TTS Marine ASA 100 % NOK TTS Handling Systems AS TTS Marine ASA 100 % NOK TTS Ships Equipment AS TTS Marine ASA 100 % NOK Hydralift Marine AS TTS Marine ASA 100 % NOK TTS Ships Equipment AB TTS Marine ASA 100 % SEK TTS Marine Shanghai Co Ltd TTS Marine ASA 100 % USD TTS Ships Equipment GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR TTS Inc. TTS Ships Equipment AB 100 % USD TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR TTS Liftec Oy TTS Ships Equipment AB 100 % EUR TTS Port Equipment AB TTS Ships Equipment AB 100 % SEK TTS Kocks GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR TTS Kocks Ostrava TTS Ships Equipment AB 100 % EUR TTS Marine S.r.l TTS Ships Equipment AB 100 % EUR TTS Marine Cranes AS TTS Marine ASA 100 % NOK

65 DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS MARINE ASA PR , VAR: TALL I NOK Aksjonær Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Skeie Group ,81 % 36,81 % Morgan Stanley and Co. Intl.Limited ,45 % 11,45 % JCE Group AB ,11 % 9,11 % IF Skadeforsakring AB ,85 % 5,85 % Rasmussengruppen AS ,58 % 5,58 % Bank of New York, Brüssels brance ,75 % 3,75 % Nordea Bank PLC Finland ,35 % 3,35 % Odin Europa SMB ,76 % 1,76 % Verdipapirfond Odin Maritim ,64 % 1,64 % Stichting Shell Pensionfonds ,28 % 1,28 % Stiftelsen Statoils Pensjonskasse ,13 % 1,13 % DnB Nor SMB ,99 % 0,99 % Lectio AS ,84 % 0,84 % JPMorgan Chase Bank ,80 % 0,80 % Vital Forsikring ASA ,74 % 0,74 % DFA-Intl. SML CAP VAL PORT ,72 % 0,72 % Arne Ketil Kyrkjebø ,69 % 0,69 % Statoil Forsikring AS ,66 % 0,66 % Goldman Sachs International ,58 % 0,58 % Alden AS ,56 % 0,56 % Sum 20 største aksjonærer ,30 % 88,30 % Sum øvrige ,70 % 11,70 % Totalt ,00 % 100,00 % Styremedlem Oddmund Hatletun hadde aksjer, styremedlem Olav Smeland hadde 800 aksjer mens konsernsjef Johannes D. Neteland hadde aksjer og opsjon på kjøp av aksjer. Den ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til aksjer i tilfelle oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2006, senest Som følge av en rettet kontantemisjon er det utstedt aksjer pr , som er det samme som pr Pr var det tildelt opsjoner som kan utøves frem til med innløsningskurs på NOK 26,5. (av en fullmakt på totalt opsjoner gitt på ordinær generalforsamling ) I tillegg opsjoner som kan utøves frem til med innløsningskurs NOK 35. (av en fullmakt på totalt opsjoner gitt på ordinær generalforsamling ). FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER: Antall Antall opsjoner opsjoner Kan utøves Innløsnings- Kan utøves Innløsnings- Navn Stilling Selskap til kurs til kurs Totalt Johannes D. Neteland Konsernsjef TTS Marine ASA , , Olav Bruåsdal Finansdirektør TTS Marine ASA , , Hans-Jan Erstad Stabssjef TTS Marine ASA , , Göran K. Johansson Divisjonsdirektør TTS Port Equipment AB , , Bjørn Hansen Prosjektdirektør TTS Handling Systems AS , Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør TTS Marine ASA , , Stellan Bernsro Adm. Direktør TTS Ships Equipment AB , Edgar Bethmann Divisjonsdirektør TTS Kocks Gmbh , Sum antall opsjoner til ledende ansatte Utøvde opsjoner i 2006 resulterte i totalt aksjer utstedt av disse til NOK 14,00 pr stykk med en veid gjennomnittlig markedspris på utøvingstidspunktet på NOK 37,00 pr aksje aksjer til NOK 26,50 pr stykk med en veid gjennomsnittlig markedspris på utøvingstids punktet på NOK 45,55 pr aksje. Den ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til egne aksjer. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2006, senest I perioden har TTS hatt maks aksjer. Beholdning av egne aksjer pr var I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2005 og 2006 er det utstedt opsjonsprogrammer til konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjekjøpsprogrammet ble igangsatt. Opsjonspremie estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utførelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5 %) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2005 benyttes 25 % volatilitet (historisk 23 %) og for % (historisk 31,2 %). For 2005 er det benyttet 3,0 % i risikofri rente og 3,5 % for For 2006 er det kostnadsført 978 NOK i opsjonspremie klassifisert som lønn i resultatregnskapet. Arbeidsgiveravgift kostnadsføres når opsjoner realiseres. For 2006 er det kostnadsført 858 MNOK klassifisert som lønni resultatregnskapet. 65

66 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 17 Annen kortsiktig gjeld (TALL I NOK) Avsetning for overleverte prosjekter (se note 21) Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 18 Annen driftskostnad (TALL I NOK) Husleie, kostnader lokaler EDB-kostnader Markedsføring, reiser Øvrig Sum annen driftskostnad Note 19 Nærstående parter Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollerte virksomheter (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Salg av varer og tjenester: Felleskontrollert virksomhet Kjøp av varer og tjenester: Felleskontrollert virksomhet Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester: Fordringer: Felleskontrollert virksomhet Gjeld: Felleskontrollert virksomhet Lån til nærstående parter: Felleskontrollert virksomhet Note 20 Derivater (TALL I NOK 1 000) Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser Valutaterminkontrakter - virkelig verdi sikring Derivater holdt for handelsformål er klassifisert som kortsiktige eiendeler eller forpliktelser Valutaterminkontrakter Nominelt beløp på utestående valutatreminkontrakter pr 31. desember er MNOK 900. Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdi sikring. Endring i virkelig verdi på derivater som er identifisert og kvalifiserer som virkelig verdi sikring, og som er en effektiv sikring er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller gjelden som sikres. Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi og representerer den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. 66

67 Note 21 Avsetninger til forpliktelser (TALL I NOK) Overleverte prosjekter* Garantier Øvrig Sum 1. januar Årets avsetninger Benyttet i løpet av året desember Klassifikasjon i balansen Kortsiktig gjeld *) Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder. Note 22 Finansposter og valutagevinst/-tap (TALL I NOK) Inntekt på investering i felleskontrollert virksomhet Annen renteinntekt Renter banklån Netto valutagevinster (tap) Sum VALUTAGEVINST/-TAP Agiogevinster og agiotap inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger: Valutainntekt Valutakostnad Sum Valutainntektene er inkudert i annen finansinntekt i resultatregnskapet, valutakostnadene i annen finanskostnad. Note 23 Resultat pr aksje (TALL I NOK) Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer Veid gjenomsnitt av antall utstedte aksjer Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 2,92 2,19 UTVANNET RESULTAT PR. AKSJE Ved beregning av utvannet resultat pr aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer Justeringer for aksjeopsjoner Gjennomsnittlig antall ord. aksjer for beregning av utvannet res. pr. aksje Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 2,91 2,18 67

68 4-10 KONSERNET KONSERNSJEFEN VIRKSOMHETSBESKRIVELSE VIRKSOMHETSSTYRING ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 24 Hendelser etter balansedagen Det har ikke oppstått forhold etter balansedagen som på tidspunkt for avleggelse av regnskapet medfører at de presenterte resultater må endres. Foreslått, ikke vedtatt utbytte til aksjonærene er 22,5 millioner kroner, som utgjør NOK 1 pr aksje. I februar 2007 kjøpte TTS alle aksjene i ICD Projects AS med 6 ansatte. Selskapet utvikler og leverer software- og styringssystemer for offshore håndteringsutstyr. Selskapets omsetning i 2006 var TNOK I mars 2007 har TTS Kocks GmbH kjøpt ut partnerens 50 % andel i produksjonsselskapet i Korea. Selskapets omsetning i 2006 var TNOK , med et negativt resultat på TNOK 2. Halvparten av resultatet er presentert under finans. I mars 2007 har TTS Port Equipment AB kjøpt teknologi for havneutstyr som vil ytterligere styrke TTS sin posisjon som en ledende leverandør innen området. Note 25 Omregningsdifferanser (TALL I 1000 NOK) Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til de utenlandske virksomhetene som ikke er en integrert del av driften i foretaket. Pr (1 678) Omregningsdifferanser 2005 Konsernselskap Felleskontrollert virksomhet (2 062) Pr (2 141) Omregningsdifferanser 2006 Konsernselskap Felleskontrollert virksomhet (286) Pr Note 26 Andre finansielle anleggsmidler (TALL I 1000 NOK) Andre finansielle anleggsmidler består av: Lån til felleskontrollert virksomhet Lånekapital Fast Ship Depositum Andre fordringer Note 27 Betingede utfall Det er ikke forventet at det skal oppstå noen vesentlige forpliktelser knyttet til de betingede forpliktelser med unntak av det som allerede er avsatt i regnskapet. Ref. note 21. Note 28 Offentlige tilskudd TTS har gjennom morselskapet og 2 datterseskap i 2006 fått utbetalt midler for tre forsknings- og utviklingsprosjekter som er godkjent under den statlige Skattefunnordningen. Selskapene har til sammen fått refundert TNOK

69 69

70 70