Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester"

Transkript

1 Høringsnotat Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Samhandlingsreformen

2 Høringsnotat Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Samhandlingsreformen

3

4 Del I. Innledning bakgrunn for forslagene Høringsnotatets hovedinnhold Innledning Oppsummering av høringsnotatets forslag Bakgrunn for høringsnotatet Dagens helse- og omsorgstjeneste i kommunene utviklingstrekk og fremtidige utfordringer Omfanget av kommunale helse- og sosialtjenester Utviklingstrekk og fremtidige utfordringer Sentrale utviklingstrekk Fremtidige utfordringer Føringer for forslag til ny lovregulering Grunnleggende verdier og prinsipper Harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivning Oppfølging av samhandlingsmeldingen Rammene for fremtidens kommunerolle Bedre legetjeneste i kommunene innenfor fremtidens kommunerolle Understøtte klarere pasientrolle og helhetlig pasientforløp Tilrettelegging for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste Tilrettelegging for at spesialisthelsetjenesten i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Del II. Høringsforslagets innhold Sentrale hovedtrekk i lovforslaget Lovforslagets struktur, formål og virkeområde Innledning Lovforslagets struktur Dagens lovstruktur Ulike lovmodeller St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av meldingen Departementets vurderinger og forslag

5 6.3 Lovforslagets formål Gjeldende rett Forslag i NOU 2004: 18 Helhet- og plan i sosial- og helsetjenesten - høringsinnspill Departementets vurderinger og forslag Lovforslagets virkeområde Gjeldende rett Forslag i NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten - høringsinnspill Departementets vurderinger og forslag Lovforslagets definisjoner og begrepsbruk Forholdet til annen lovgivning Innledning Helsepersonelloven Gjeldende rett Behov for endringer Utviklingstrekk knyttet til tjenestene NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten og høringsinstansenes uttalelser Andre utredninger/prosesser Departementets vurdering og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Helseregisterloven Gjeldende rett Problemstilling og bakgrunn for denne Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Pasientskadeloven Gjeldende rett særlige problemstillinger Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Pasientrettighetsloven

6 7.6 Lov 18. desember 2009 nr. 13 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Barnevernloven Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Diskrimineringslovgivningen Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Lov om kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tannhelsetjenesteloven Forholdet til forslag til ny lov om folkehelsearbeid Forholdet til internasjonale menneskerettigheter Oversikt Departementets vurdering Nærmere om forholdet til helsepersonelloven Innledning Regulering av yrkesutøvelsen Krav til personellets yrkesutøvelse helsepersonelloven kapittel Særlig om krav til forsvarlighet helsepersonelloven Krav til organisering av virksomhet helsepersonelloven kapittel Meldeplikt helsepersonelloven kapittel Dokumentasjonsplikt helsepersonelloven kapittel Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning helsepersonelloven kapittel 4, 9 og Reaksjoner ved brudd m.v. på lovens bestemmelser - helsepersonelloven kapittel Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnd - helsepersonelloven kapittel Forskjellige bestemmelser - helsepersonelloven kapittel Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt

7 8.3.1 Gjeldende rett Innledning Forvaltningsmessig og profesjonsbestemt taushetsplikt Nærmere om forvaltningsmessig taushetsplikt Nærmere om helsepersonells taushetsplikt Unntak fra taushetsplikten Departementets vurdering og forslag Forholdet til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Administrative og økonomiske konsekvenser Innledning Personell Journalføring Behov for opplæring i nytt regelverk Forholdet til forvaltningsloven Gjeldende rett Generelt Forvaltningsloven Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven Spesialisthelsetjenesteloven Helseforetaksloven Forslag i NOU 2004: 18 og uttalelser fra høringsinstansene Prosedyrer og praksis ved tildeling av hjelp Sosiale tjenester Kommunehelsetjenester Spesialisthelsetjenester Departementets vurderinger og forslag Innledning Enkelte utviklingstrekk Forvaltningsloven kapittel II og III

8 9.4.4 Avgjørelser om tildeling og avslag på hjelp forvaltningsloven kapittel IV og V Nærmere om departementets forslag - lovforankring Samlet vedtak Forvaltningslovens anvendelse ved klagebehandling Administrative og økonomiske konsekvenser Kommunens ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester Innledning Gjeldende rett Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Regulering av hvordan kommunen ivaretar ansvaret Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter Departementets vurdering og forslag Kommunens overordnede ansvar for å sørge for helse- og omsorgstjenester Nærmere om hvordan kommunene skal ivareta ansvaret Endring av tilsynsloven Om ansvaret for regionale helseforetak Departementets vurdering av privat virksomhet i kommunehelsetjenesten Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunens plikt til å tilby eller yte konkrete helse- og omsorgstjenester Overordnet om gjeldende rett Innledning Regelverkets struktur og enkelte hovedforskjeller Organisering av tjenestene Gjeldende rett helsetjenester Innledning Legetjenester, herunder legevakt, fastlegeordning og samfunnsmedisin Legevaktordning og medisinsk nødmeldetjeneste Habilitering og rehabilitering Fysioterapitjeneste Jordmortjeneste

9 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie Sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie Helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger fengsler i kriminalomsorgen Transport av behandlingspersonell Kort om sammenhengen mellom helsetjenestens plikter og den enkeltes rettigheter Gjeldende rett - sosiale tjenester og hjelpetiltak Innledning Generelle oppgaver Opplysning, råd og veiledning Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse Avlastningstiltak for personer og familier med et særlig tyngende omsorgsarbeid Støttekontakt Boliger med heldøgns omsorgstjenester Omsorgslønn Hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere Kort om sammenhengen mellom sosialtjenestens plikter og den enkeltes rettigheter Særregler om rusmiddelmisbrukere og psykisk utviklingshemmede, herunder bestemmelser om bruk av tvang Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Departementets overordnede vurderinger og forslag knyttet til regulering av kommunens plikter Innledning Overordnede problemstillinger knyttet til regulering Felles regulering av kommunens plikt til å yte helse- og omsorgstjenester Pliktlov eller rettighetslov?

10 Angivelse av kommunens plikter ved bruk av generelle begreper eller spesifikk opplisting av tjenester og profesjonsytelser? Departementets vurderinger og forslag knyttet til konkret regulering av kommunens plikter Om rammene for kommunens plikter Helsefremmende og forebyggende arbeid Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevaktordning og medisinsk nødmeldetjeneste Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Medisinsk, sosial og psykososial habilitering og rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester, herunder hjemmetjenester, heldøgns tilbud i eget hjem eller institusjon, personlig assistanse og avlastningstiltak Særlig om psykisk helsetjeneste og rustjeneste Nærmere om ernæringsarbeid/kostveiledning Nærmere om enkelte tjenester som tidligere har vært eksplisitt lovregulert Innledning Sykepleietjenester, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie Fysioterapitjenester Støttekontakt Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen Omsorgslønn Boliger til vanskeligstilte Bruker- og pårørendeopplæring Brukerstyrt personlig assistanse Transport av behandlingspersonell Nærmere om forskriftshjemmel Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Fremtidens kommunerolle og forholdet til spesialisthelsetjenesten

11 12.1 Innledning Departementets vurderinger av forholdet mellom spesialisthelsetjenesteloven og ny kommunal helse- og omsorgslov Fremtidens kommunerolle og forholdet til lovgivningen Kort om fremtidens kommunerolle Rettslig vurdering av den nye kommunerollen Særlig om kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Hva er øyeblikkelig hjelp? Gjeldende rett Behovet for presisering av lovregulering Departementets vurderinger og forslag Plikt for kommunene til å motta og vurdere pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp Døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid Innledning Utfordringsbildet Forebyggende helsetjenester Gjeldende rett Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St. meld. nr. 20 ( ) Nasjonal Strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Innst. 212 Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Departementets vurdering og forslag Generelt Opplysning, råd og veiledning

12 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Svangerskaps- og barselomsorgstjenester - jordmortjenester Allmennlegetjenesten Lærings- og mestringsaktiviter / frisklivstilbud Forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet Forebygging i omsorgstjenesten Forslag til lovregulering Administrative og økonomiske konsekvenser Kommunelegens rolle - medisinsk-faglig rådgiver Gjeldende rett Forslag i St.meld. nr Samhandlingsreformen Dagens situasjon Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Fastlegeordningen endringer og nye krav til fastlegene Gjeldende rett - innledning Stortingets overordnede føringer ved innføringen av fastlegeordningen Lov og forskrift Kommunehelsetjenesteloven Fastlegeforskriften Avtaleverket Statsavtalen Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening Individuelle avtaler mellom kommune og fastlege Kollektivavtalen avtale mellom Helsedirektoratet og Den norske legeforening Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt St.meld. nr. 47 ( ) Innst. 212 S ( ) fra Helse- og omsorgskomiteen

13 16.6 Departementets vurderinger og forslag Kommunens overordnede ansvar for fastlegeordningen Kvalitetssystemer faglig støtte og tilbakemeldinger på praksis Innføring av nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med tilhørende rapportering Forslag til endringer i fastlegeforskriften Innledning Tydeliggjøring av kommunens overordnede ansvar Fastlegenes listeansvar Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med tilhørende rapportering Allmennmedisinske offentlige legeoppgaver Forslag om endringer i finansieringsmodell Legevakt Fastlegenes innflytelse på inntak i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner Legefordeling til kommunehelsetjenesten Administrative og økonomiske konsekvenser Undervisning, praktisk opplæring og videre- og etterutdanning Innledning Gjeldende rett Forslag i St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Stortingets behandling av meldingen Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forskning Innledning Bakgrunn Oppfølging av samhandlingsreformen Forskning i, om og for den kommunale helse- og omsorgssektoren Departementets vurderinger og forslag Forskning som grunnlag for kvalitet i tjenesten Forskning i avtaleverket mellom kommuner og helseforetakene Økonomiske og administrative konsekvenser

14 19 Krav om forsvarlige tjenester, kvalitet og pasientsikkerhet Innledning og bakgrunn Om kommunens plikt til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Pasientsikkerhet Lovgivning om pasientsikkerhet Generelt Lovgivning om pasientsikkerhet i noen andre land Danmark Sverige Finland USA Norge Gjeldende rett Departementets vurderinger om regulering av pasientsikkerhet Pasientsikkerhetsbegrepet Systematisk pasientsikkerhetsarbeid generelt Kvalitetsutvalgenes rolle i systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Kvalitet Gjeldende rett Lov- og forskriftsbestemmelser hvor kvalitetsbegrepet brukes: Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av Forsvarlighetskravet Definisjon av kvalitet Helsedirektoratets rolle som faglig veileder Departementets vurderinger og forslag Innledning Definisjon av kvalitet

15 Innføring av krav om systematisk arbeid for å ivareta kvalitet. Forholdet til forsvarlighetskravet Innføring av krav til systematisk arbeid for å ivareta kvalitet. Forholdet til internkontroll Lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav iht. forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Helsedirektoratets rolle som faglig veileder Økonomiske og administrative konsekvenser Rett til kommunale helse- og omsorgstjenester materielle rettigheter Innledning Gjeldende rett - helsetjenester Rett til nødvendig helsehjelp Rett til øyeblikkelig hjelp Særlige rettigheter for barn Gjeldende rett sosiale tjenester Rett til sosiale tjenester Rett til vedtak om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Rettigheter under opphold i institusjon/bolig etter sosialtjenesteloven kapittel Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter Forslag i NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten Utvalgets forslag til rettighetsbestemmelser Utvalgets forslag til nye regler om vilkår for tildeling av tjenester Forslag i NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste Styrking av pasientperspektivet Styrking og endring av ordningen med individuell plan Pasientopplæring og informasjon St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Departementets vurderinger og forslag Nærmere om dagens rettighetsregulering Strukturelle valg ved utforming av ny lovregulering Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester

16 Rett til øyeblikkelig hjelp Barns rett til helsekontroll Rett til verdig tjenestetilbud Rettigheter under opphold i institusjon/bolig Rett til vedtak ved særlig tyngende behov Administrative og økonomiske konsekvenser Prosessuelle rettigheter Innledning Gjeldende rett - helsetjenester Rett til medvirkning Rett til informasjon Rett til samtykke Rett til å stå på liste hos fastlege Rett til individuell plan Gjeldende rett sosiale tjenester Rett til medvirkning Rett til informasjon Barns rettigheter under saksbehandlingen Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter Forslag i NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten Utvalgets forslag til nye rettighetsbestemmelser Utvalgets forslag til nye regler om vilkår for tildeling av tjenester Medvirkning Informasjon Samtykke Forslag i NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste Styrking av pasientperspektivet Styrking og endring av ordningen med individuell plan Pasientopplæring og informasjon St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Departementets vurderinger og forslag

17 Innledning Rett til medvirkning og informasjon Rett til samtykke Rett til individuell plan Rett til fastlege Rett til journalinnsyn Barns partsrettigheter under saksbehandlingen Administrative og økonomiske konsekvenser Individuell plan Gjeldende rett Reglene om individuell plan i helse- og sosiallovgivningen Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven Tidligere forslag om styrking av individuell plan og koordinatorrolle Forslag i NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene Forslag i NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - En sammenhengende helsetjeneste Forslag i St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, jf. Innst. 212 S ( ) Erfaringer med individuell plan Departementets vurderinger og forslag Generelt Rettighet og plikt Ansvarlig tjenestenivå ved behov for tjenester både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten Koordinator Plikt for personell til å delta i arbeidet med individuell plan og plikt til å melde fra om behov for individuell plan Økonomiske og administrative konsekvenser Nærmere om koordineringsansvar Gjeldende rett Generelt

18 Forskrift om habilitering og rehabilitering - plikt til å ha en koordinerende enhet i kommunen og spesialisthelsetjenesten Fastlegenes koordinerende ansvar Pasientansvarlig lege Erfaringer med dagens ordninger Plikten til å ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i kommunen og spesialisthelsetjenesten Pasientansvarlig lege Departementets vurderinger og forslag Generelt Koordinerende enhet i kommunen og spesialisthelsetjenesten Pasientansvarlig koordinator i stedet for pasientansvarlig lege Økonomiske og administrative konsekvenser Samarbeid mellom kommuner Innledning Krav til samarbeid etter kommunehelsetjenesteloven Ulike interkommunale samarbeidsmodeller Innledning Interkommunalt styre etter kommuneloven Interkommunalt selskap Aksjeselskap Vertskommune Forslag om ny samkommunemodell Departementets vurderinger og forslag Departementets vurdering av de ulike samarbeidsmodellene i lys av ny framtidig kommunerolle Forslag til krav om samarbeid og gjensidig bistand mellom kommuner Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalebasert lovpålagt samarbeid Innledning Gjeldende rammeavtale med KS NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen

19 25.5 Innst. 212 S ( ) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform Departementets vurderinger og forslag Nærmere om samarbeidsavtaler mellom kommuner og foretak Avtaler om utførelsen av det lovpålagte ansvaret Avtaler som verktøy for å understøtte samhandling Avtaler som verktøy for gjennomføringen av fremtidens kommunerolle innenfor helse- og omsorgssektoren Forholdet til regelverket om offentlige anskaffelser Partsforhold i samarbeidsavtalene Samarbeidsavtaler mellom kommuner Organisering av samarbeid mellom kommuner og foretak Avtalebasert samarbeid med felles eierskap til virksomheten Krav til samarbeidsavtalenes innhold Melding om inngåtte samarbeidsavtaler og håndtering av uenighet mellom avtalepartene før avtaleinngåelse Håndtering av tvister etter avtaleinngåelse Økonomisk og administrative konsekvenser Klageordning Innledning Dagens organisering av Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket Gjeldende rett Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Forslag i NOU 2004: 18 - uttalelser fra høringsinstansene Departementets vurderinger og forslag Generelt Hva bør det være adgang til å klage på? Hvem skal klagen sendes til? Underinstansens kompetanse En eller to klageinstanser?

20 Felles klage- og tilsynsinstans Overordnet faglig ansvar og direkte styringslinje Hvem bør være klageinstans? Klageinstansens kompetanse Administrative og økonomiske konsekvenser Tilsyn Innledning Gjeldende rett Tilsyn med helsetjenesten Tilsyn med sosialtjenesten Kommuneloven kapittel 10 A Hvilke premisser ble lagt i forarbeidene til kommuneloven kapittel 10 A? Forslag i NOU 2004:17 (Aasland-utvalget) og Ot. prp. nr 97 ( ) Meld. St. 7 ( ) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene Forslag i NOU 2004:18 og uttalelser fra høringsinstansene Evaluering av integrering av fylkeslegeembetet i fylkemannsembetet Departementets vurdering og forslag Overordnet faglig tilsyn Hvem bør være regional tilsynsinstans? Harmonisering av tilsynet til prinsippene i kommuneloven kapittel 10 A - lovlighetstilsyn mv Særlig om myndighet til å gi pålegg Lovforslag Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomisk ansvarsfordeling mellom kommuner oppholdsprinsippet Gjeldende rett Forslag i NOU Departementets vurderinger og forslag Innledning Alternative løsninger Økonomiske og administrative konsekvenser

21 29 Finansiering og egenbetaling Gjeldende rett Kommunens ansvar for utgifter til helse- og sosialtjenesten Finansiering av, og egenbetaling for, pleie- og omsorgstjenester utenfor institusjon Finansiering av, og egenbetaling for, pleie- og omsorgstjenester i institusjon Folketrygdens finansiering av, og egenandeler for, kommunale helsetjenester Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter St. meld nr. 45 ( ) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene Høringsnotat 2004 Brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten St. meld. nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Departementets vurderinger og forslag Kommunens ansvar for utgifter til helse- og omsorgstjenestene Egenbetaling Kommunal medfinansiering Innledning Gjeldende rett Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Innst. 212 S ( ) fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform Departementets vurderinger og forslag Ulike finansieringsmodeller Forslag til forskriftshjemmel Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Innledning Gjeldende rett Ordningen i andre land

22 31.4 Forslag til regulering i enkelte sentrale dokumenter NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten St.meld. nr. 47 ( ) - Samhandlingsreformen Innst. 212 S fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform Departementets vurderinger og forslag Innledning Om ordningen med kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Departementets forslag Regulering i lov Nærmere om fremtidig forskrift om kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter forholdet til samarbeidsavtalene Administrative og økonomiske konsekvenser Lovendringer som understøtter elektronisk samhandling Elektronisk samhandling som målsetting Allerede igangsatt arbeid med lov og forskrift Plikt til elektronisk dokumentasjon og forsendelse av helseopplysninger Bakgrunn Gjeldende rett Behovet for endringer Departementets vurderinger og konklusjon Økonomiske og administrative konsekvenser Forsvarlige IKT-systemer og hensynet til elektronisk samhandling Gjeldende rett Behov for endringer Departementets vurdering og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Krav til funksjonalitet og standarder Behovet for standardisering Gjeldende rett Departementets vurderinger Økonomiske og administrative konsekvenser

23 32.6 Sertifisering Hva er sertifisering? Behovet for sertifisering Gjeldende rett Departementets vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Innledning Gjeldende rett Generelt Virkeområde Rett til medvirkning og informasjon krav til forebygging Vilkår for bruk av tvang og makt i hvilke situasjoner kan tvang og makt brukes? Kommunens saksbehandling og Fylkesmannens overprøving Krav til gjennomføring og evaluering Klage og overprøving i tingretten Spesialisthelsetjenestens ansvar og rolle Forslag i NOU 2004: Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere, herunder bruk av tvang Innledning Gjeldende rett Plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende Inntak og tilbakehold i institusjon uten samtykke Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke Saksbehandlingsregler og overprøvingsadgang Forslag i NOU 2004: 18 - uttalelser fra høringsinstansene Evalueringsrapport

24 34.5 Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Pasient- og brukermedvirkning Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Beredskapsarbeid Innledning generelt om beredskapsarbeid Gjeldende rett Helselovgivningen Kommunehelsetjenesteloven Smittevernloven Sosialtjenesteloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Annen beredskapslovgivning Forslag i samhandlingsmeldingen Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Politiattest Innledning Gjeldende rett Kommunehelsetjenesteloven Sosialtjenesteloven Departementets vurderinger Økonomiske og administrative konsekvenser Andre temaer og forslag Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten behov for lovendringer? Innledning Bakgrunn Nærmere om regelverket behov for lovendringer? Forslag til endring av spesialisthelsetjenesteloven om tildeling av avtalehjemler til lege- og psykologspesialister

25 Innledning Gjeldende avtale- og regelverk for tildeling av avtalehjemler til lege- og psykologspesialister Departementets vurdering og forslag Justering av helsepersonellovens definisjon av helsehjelp? Flytting av meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonal enhet for pasientsikkerhet Bakgrunn Kunnskapsgrunnlag om meldeordninger Generelt Særlig om konfidensialitet og anonymitet Anbefalinger om meldeordninger, sanksjoner og konfidensialitet m.m. fra internasjonale organer WHO Europarådet EU Meldesystemet iht. spesialisthelsetjenesteloven Historikk. Gjeldende rett Helsetilsynet i fylkets håndtering av meldingene Meldeplikten iht. 3-3 og administrative reaksjoner/påtalespørsmål Utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn og forholdet til meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven Anonymitet og konfidensialitet i dagens meldeordning iht Departementets vurderinger og forslag om endret meldeordning Merverdi ved å flytte meldeordningen fra Helsetilsynet i fylket til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsutvalg og saksgang i helseforetakene Anonymitet og konfidensialitet i endret meldeordning Nærmere om behandling av meldingene i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet Helsetilsynets informasjonsbehov Meldekriterier Diskusjon av pliktsubjektet

26 Meldeordningens omfang Forbud mot bruk av 3-3 meldinger som grunnlag for administrative reaksjoner mv mot det enkelte helsepersonell Etablering av helseregister Økonomiske og administrative konsekvenser ved å flytte meldeordningen iht. spesialisthelsetjenesteloven Tekniske endringer som følge av ny lov Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning Nærmere om økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget Del III. Lovforslag Forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Forslag til endringer i andre lover

27 Del I. Innledning bakgrunn for forslagene 1 Høringsnotatets hovedinnhold 1.1 Innledning Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslagene i høringsnotatet vil erstatte kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. I dag sendes også ut høringsnotat med forslag til ny folkehelselov som skal erstatte lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og enkelte bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven. Fristen for å avgi høringsuttalelse er 18. januar Høringsforslaget er en oppfølging av St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen og Innst. 212 S ( ) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform. I tillegg følger høringsnotatet opp NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene og NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er blant annet: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Samtidig som forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov sendes på høring, sender departementet som nevnt også forslag til ny folkehelselov på høring, samt gjennomfører en nettbasert høring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Når det gjelder høringsnotatets konkrete forslag vises det til punkt 1.2 hvor det er inntatt en redegjørelse for forslagene som er diskutert i høringsnotatets ulike kapitler. Mer overordnet vil departementet vise til at forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-foransvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet 25

28 og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Det foreslås at helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Forslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen fremhever kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven. Dette må særlig ses i sammenheng med høringsnotatet om lov om folkehelsearbeid. Lovforslaget skal sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Det foreslås også å innføre et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem vil kunne bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis. De lovforslag som foreslås i dette høringsnotatet, høringsnotat om forslag til ny folkehelselov, samt stortingsmeldingen om nasjonal helse og omsorgsplan, er sentrale virkemidler for å understøtte og realisere målene med samhandlingsreformen. Etter at høringen er gjennomført, tar departementet sikte på at lovforslagene fremmes for Stortinget i form av lovproposisjoner og at nasjonal helse- og omsorgsplan fremmes i form av en stortingsmelding våren Høringsnotatet er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets internettside på følgende adresse: Departementet anmoder høringsinstansene om å oversende høringsuttalelser elektronisk. 1.2 Oppsummering av høringsnotatets forslag I høringsnotatets kapittel 2 er det redegjort kort for bakgrunnen for høringsnotatet. Som det vil fremgå har samhandling og samhandlingsrelaterte problemstillinger vært diskutert i flere offentlige dokumenter. Kapitlet redegjør kort for disse. I kapittel 3 er det gitt en redegjørelse for dagens helse- og omsorgstjeneste i kommunene, og da med hovedfokus på sentrale utviklingstrekk de senere år og fremtidige utfordringer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I kapittel 4 er det gitt en redegjørelse for sentrale verdier, prinsipper og føringer for forslag til ny lovregulering. I høringsnotatets kapittel 5 er det inntatt en kort redegjørelse for sentrale hovedtrekk i lovforslaget. Forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal erstatte 26

29 og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Dagens lovmessige skille mellom helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven og omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven vil dermed bli opphevet. Den nye loven vil medføre en felles tjeneste med felles regelverk. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6. I lovforslaget foreslås det at helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Dette vil innebære at personell som i dag yter tjenester omfattet av sosialtjenesteloven, - men som ikke er å anse for helsehjelp i henhold til helsepersonellovens definisjon - i fremtiden vil være underlagt helsepersonellovens bestemmelser knyttet til yrkesutøvelsen. Forholdet til helsepersonelloven og annen lovgivning er diskutert i høringsnotatets kapittel 7 og kapittel 8. Etter pasientrettighetsloven er hovedregelen at forvaltningsloven ikke gjelder ved tildeling av helsehjelp. I dag gjelder imidlertid forvaltningsloven ved tildeling eller bortfall av sykehjemsplass, for vedtak om hjemmesykepleie og ved tildeling av omsorgstjenester. Etter forslaget foreslås det at forvaltningsloven som hovedregel skal gjelde, med unntak for tildeling og avslag på hjelp etter pasientrettighetsloven hvor det foreslås at forvaltningsloven kapittel IV og V ikke skal få anvendelse. Etter departementets vurdering bør imidlertid reglene om enkeltvedtak som utgangspunkt gjelde ved tildeling av hjelp som ytes på institusjon eller i hjemmet, og som strekker seg over et visst tidsrom. Departementet har derfor foreslått at forvaltningsloven likevel skal gjelde ved tildeling av hjemmetjenester og plass i institusjon hvis hjelpen strekker seg over mer enn to uker, jf. høringsnotatets kapittel 9. Dette skal innebære en smidigere ordning enn i dag i tilfeller der det er nødvendig å gi akutt og kortvarig hjelp, for eksempel ved behov for korttidsplass i institusjon. Lovforslaget tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester i form av et såkalt sørge-for-ansvar, jf. nærmere om dette i kapittel 10. Det foreslåtte sørge-for-ansvaret tilsvarer reguleringsformen som i dag gjelder for spesialisthelsetjenesten. Etter departementets oppfatning bør de ulike tjenestenivåenes overordnede ansvar reguleres på en likeartet måte. Den foreslåtte reguleringen vil innebære en tydeligere ansvarsplassering, uten at kommunen samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på eller pålegges bruk av nærmere bestemte profesjonsgrupper. I henhold til forslaget vil kommunen bli gitt stor frihet til selv å velge hvordan ansvaret oppfylles. For å tydeliggjøre hva sørge-for-ansvaret innebærer, foreslås det presisert at kommunen må planlegge, gjennomføre evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav i lov og forskrift. Tilsvarende presisering foreslås også i spesialisthelsetjenesteloven. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere, og at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for at den enkelte pasient eller bruker gis et verdig, helhetlig og integrert helse- og omsorgstjenestetilbud. 27

30 Når det gjelder kommunens plikter foreslås det lovfestet en mer overordnet og profesjonsnøytral angivelse av kommunens plikter, jf. høringsnotatets kapittel 11. Etter departementets vurdering vil en slik overordnet måte å regulere kommunens plikter på være mer dynamisk og anvendbar i forhold til helsefaglig utvikling og nye måter å organisere tjenestetilbudet på. Forslaget vil gi større mulighet for lokale tilpasninger og handlefrihet i forhold til en hensiktsmessig organisering av tjenestene ut fra lokale ønsker og behov. Forslaget gir kommunene større frihet når det gjelder organisering av ulike tjenester og når det gjelder sammensetning av nødvendig fagkompetanse for å oppfylle kommunens plikter. For mange pasienter og brukere vil nødvendige helse- og omsorgstjenester bestå av summen av ulike delbidrag fra flere fagprofesjoner. Med unntak for bruk av begrepet fastlegeordning er lovforslaget profesjonsnøytralt. Grunnen til at leger er nevnt i lovteksten er ikke at leger skal settes i en særstilling lovgivningsmessig, men at fastlegeordning er et organisatorisk krav til kommunen som følgelig må lovfestes. Profesjonsnøytral lovgivning vil understøtte tjenesteytelse på tvers av fagprofesjoner og samarbeid mellom deltjenester. Profesjonsnøytral lovgivning vil også motvirke at lovfestede profesjoner etter helsepersonelloven fremstår som mer viktige enn de som ikke er eksplisitt lovfestet. Også ordningen med brukerstyrt personlig assistanse diskuteres i kapittel 11. Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett ved at kommunen skal ha plikt til å tilby denne ordningen. Samhandlingsreformen legger opp til økt aktivitet i kommunene. I høringsnotatets kapittel 12 er det redegjort nærmere for overføring av aktivitet fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som det vil fremgå er det deler av pasientforløp som er aktuelle for overføring til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ikke konkrete eller avgrensede oppgaver. Det legges opp til en gradvis oppbygging av kompetanse for å øke aktivitet og kvalitet i kommunene. Det må være en gjensidighet mellom kommuner og helseforetak når kommunene overtar aktiviteter. Lovpålagte avtaler vil være rammen for en slik gjensidig tilpasning. I kapittel 13 omtaler departementet behovet for kommunale tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. For at kommunene skal kunne tilby gode alternativer til sykehusinnleggelser for pasienter som har behov for døgnopphold for observasjon, undersøkelse og behandling, vil det være av stor betydning at kommunene etablerer døgntilbud. Økonomiske insentiver i form av kommunal medfinansiering og samarbeidsprosjekter mellom helseforetak og kommuner vil legge til rette for at både kommuner og helseforetak vil se seg tjent med å etablere slike tilbud i kommunene. Det foreslås ingen kommunal plikt til å sørge for et slikt døgntilbud, men høringsinstansene bes særskilt om å komme med innspill på om en slik plikt bør lovfestes. En eventuell plikt vil i så fall være avgrenset til pasientgrupper der et slikt tilbud anses som like bra eller bedre enn innleggelse ved sykehus for pasienter og henvisende leger. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester foreslås det økt fokus på kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, jf. høringsnotatet kapittel 14. Kommunen har allerede i dag et slikt ansvar, men dette foreslås ytterligere tydeliggjort i 28

31 lovforslaget. Kommunens samlede ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid må sees i sammenheng med forslag til ny lov om folkehelsearbeid, jf. eget høringsnotat som også er utsendt i dag. Departementet foreslår å videreføre dagens kommunelegeordning, jf. høringsnotatet kapittel 15. Departementet mener at medisinskfaglig og samfunnsmedisinsk kompetanse er nødvendig i kommunene for å utføre de oppgavene de er ansvarlige for av ikke-klinisk karakter etter dette lovforslaget og etter forslaget til ny lov om folkehelsearbeid. Etter departementets vurdering har fastlegene en helt sentral rolle for å nå målsettingene for samhandlingsreformen. I høringsnotatet foreslås en presisering av gjeldende forskriftshjemmel om at det kan gis forskrifter om kvalitets og funksjonskrav, jf. kapittel 16. I den forbindelse tar departementet sikte på å etter hvert foreslå endringer i fastlegeforskriften. Det tas sikte på at mer vil bli regulert i forskrift og mindre i avtaleverket. Departementet vil vurdere forslag for å presisere og utdype fastlegeforskriften med hensyn til hvilke tjenester fastlegene har ansvar for å gi innbyggerne på sin liste, samt vurdere innføring av nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med tilhørende krav om rapportering. Det overordnede målet med slike forskriftsforslag vil være å øke kvaliteten på de tjenester innbyggerne mottar hos sin fastlege og å sikre at prioriterte oppgaver ivaretas av fastlegene. Slike forskriftsforslag vil også ha som mål å etablere et tydeligere nasjonalt rammeverk for fastordningen som vil bidra til bedre kommunal styring. Regulering av kommunens ansvar i forhold til undervisning, praktisk opplæring og videreog etterutdanning er diskutert i kapittel 17. Når det gjelder forskning er dette diskutert i kapittel 18. Departementet foreslår her i all hovedsak videreføring av gjeldende rett. Helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige. På individnivå er dette allerede presisert for helsepersonell gjennom helsepersonelloven 4, mens det på systemnivå er mer indirekte og fragmentarisk regulert. I forslaget foreslås det derfor å presisere forsvarlighetskrav på systemnivå, jf. nærmere om dette i høringsnotatets kapittel 19. Forsvarlighetsplikten vil innebære at kommunen skal tilrettelegge sine tjenester slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og integrert helse- og omsorgstjenestetilbud og slik at helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. I kapitlet foreslås det også å presisere i lovforslaget at forsvarlighetsplikten vil innebære at kommunen skal tilrettelegge sine tjenester slik at den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, jf. også kapittel 20 hvor det foreslås å lovfeste i pasientrettighetsloven at den enkelte pasient eller bruker har rett til verdig tjenestetilbud. Helse- og omsorgstjenesten er til for å hjelpe pasienter og brukere, og de aller fleste får god hjelp. Enkelte ganger skjer det likevel uønskede hendelser. Pasientsikkerhet handler om vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Departementet foreslår å innføre lovbestemt krav om at alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal drive systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten, jf. kapittel 19. Det må skapes en kultur 29

32 hvor det er åpenhet om uønskede hendelser og risikoområder slik at man kan lære av feil og iverksette tiltak for å forebygge at lignende skjer igjen. Erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende er viktige bidrag inn i pasientsikkerhetsarbeidet. Departementet foreslår også å lovfeste krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jf. høringsnotatets kapittel 19. Å lovfeste krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid setter en retning og en visjon for helse- og omsorgstjenesten og vil harmonere godt med det arbeidet som er nedlagt over ca. 15 år i forbindelse med implementering av de nasjonale kvalitetsforbedringsstrategiene. Det foreslås at den enkelte pasient eller brukers rettigheter skal reguleres i pasientrettighetsloven. Lovforslaget viderefører rettighetsomfanget på dagens nivå, men reguleringsformen vil bli annerledes enn i dag, jf. høringsnotatets kapittel 20 og kapittel 21. Det at pasientrettighetsloven skal komme til anvendelse vil få betydning for pasienter og brukere som i dag ber om eller mottar tjenester omfattet av sosialtjenesteloven. I dag er både kommunens plikter og den enkeltes rettigheter samlet i sosialtjenesteloven. I henhold til lovforslaget skal kommunens ansvar og plikter reguleres i den nye kommunale helseog omsorgsloven som utformes som en ren tjenestelov, mens den enkelte pasient eller brukers rettigheter som nevnt vil bli samlet i pasientrettighetsloven. Det å samle rettighetsbestemmelsene i pasientrettighetsloven følger av ønsket om å harmonisere regelverket, samtidig som felles regulering av rettigheter også vil kunne bidra til bedre samhandling mellom forskjellige tjenesteytere og de ulike forvaltningsnivåer. Det antas også at en felles og samlet regulering vil gjøre regelverket om rettigheter mer tilgjengelig for pasienter og brukere. I kapittel 20 foreslås også å lovfeste at den enkelte pasient eller bruker har rett til verdig tjenestetilbud (verdighetsgarantien), jf. også kapittel 19 hvor det foreslås å presisere i lovforslaget at forsvarlighetsplikten vil innebære at kommunen skal tilrettelegge sine tjenester slik at den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud. Etter forslaget skal det lovfestes at kommunene har plikt til å oppnevne en koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. kapittel 23. Funksjonen blir tydeliggjort ved at det lovfestes at koordinator skal ha hovedansvar for å sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, og at koordinator skal sikre samordning av tjenestetilbudet og framdrift i arbeidet med individuell plan. Når det gjelder ordningen med individuell plan, er denne diskutert i kapittel 22. I høringsnotatets kapittel 24 er det redegjort nærmere for ulike former for samarbeid mellom kommuner ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Departementet foreslår lovfesting av et avtalesystem mellom kommunen og regionale helseforetak/helseforetak, som blant annet skal etablere en felles forståelse av lovgivningens fordeling av helse- og omsorgsoppgaver mellom tjenestenivåene og en felles forståelse av hvilke oppgaver partene til enhver tid skal løse, jf. høringsnotatets kapittel 25. Det lovpålagte avtalesystemet skal bidra til å gi kommunene et mer likeverdig partsforhold i avtalen, og sikre en mer enhetlig praksis. Det nye lovpålagte avtalesystemet skal sikre at tjenesteyterne samhandler og koordinerer tjenestene slik at pasienten mottar 30

33 en helhetlig tjeneste, i form av et planlagt og sammenhengende forløp av tjenester. En annen viktig målsetting i reformen er å hindre unødvendige innleggelser i sykehus og å lette utskrivning av pasienter som er ferdigbehandlet. Sett fra den kommunale helse- og omsorgstjenestens ståsted vil det være en målsetting å få til ordninger som gjør det enklere å planlegge innleggelse i sykehus til rett tid, idet lange ventelister i spesialisthelsetjenesten vil være kostnadskrevende for kommunene fordi de i ventetiden ofte vil måtte yte hjemmebaserte tjenester. Avtalebasert samarbeid vil være et godt verktøy for å nå disse målsettingene. Ansvarsbestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven og ny helse- og omsorgslov lovfester ansvar og oppgaver på et overordnet nivå. I avtalene kan imidlertid partene bli enige på et mer detaljert nivå om hvilke konkrete oppgaver partene til enhver tid skal utføre i et pasientforløp. Dette vil bidra til å klargjøre de gråsoner man ser i dag mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Regler om klage og tilsyn er omtalt i henholdsvis kapittel 26 og kapittel 27 i høringsnotatet. Klageordningen foreslås regulert i pasientrettighetsloven, med tilpasning til reglene om klage i forvaltningsloven. I tillegg foreslås en ny bestemmelse som avskjærer klageorganets kompetanse til å treffe nytt vedtak. Når det gjelder tilsyn, foreslås det at lov om statlig tilsyn med helsetjenesten skal gjelde for virksomhet og personell med særregler som følger av en egen bestemmelse om tilsyn i den nye loven. Departementet har ikke konkludert når det gjelder spørsmålet om det er Fylkesmannen eller Helsetilsynet i fylket som skal være klageinstans og regional tilsynsinstans. I kapittel 28 har departementet diskutert økonomisk ansvarsfordeling mellom kommuner i tilfeller hvor personer mottar helse- og omsorgstjenester under midlertidig opphold i en annen kommune enn hjemstedskommunen. Departementet foreslår at lovverket fortsatt bør ha oppholdsprinsippet som hovedregel, dvs. at det er den kommune hvor det enkelte pasient eller bruker oppholder seg, som til enhver tid er ansvarlig for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å sikre et nyansert og fleksibelt regelverk foreslår departementet en forskriftshjemmel til å gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommuner. Finansiering og egenbetaling er diskutert i høringsnotatets kapittel 29. Departementet foreslår å videreføre dagens hovedregel om at det er den enkelte kommune som er ansvarlig for utgifter til de helse- og omsorgstjenester de er forpliktet til å yte. Når det gjelder regler om egenbetaling foreslås det hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere regler om dette. Ordningen med kommunal medfinansiering er beskrevet i høringsnotatets kapittel 30. Det foreslås lovhjemmel for departementet til å gi forskrift om kommunalt medfinansieringsansvar. I kapittel 31 diskuteres ordningen med kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter. I høringsnotatet foreslås det lovfestet at kommunene har ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag en og det foreslås at kommuner og regionale helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler om utskrivningsklare pasienter. Videre foreslås 31

34 at departementet i forskrift skal gi nærmere bestemmelser om ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar og betalingssatser. Det er i dag et problem for effektiv samhandling at IT-systemer i deler av helsetjenesten ikke bruker de standarder som er utviklet for elektronisk samhandling. Det medfører at systemene ikke kan snakke sammen. I ny lov foreslås det å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk, jf. høringsnotatets kapittel 32. Eksisterende hjemler vil tas i bruk for å stille nasjonale krav til standardiserte og sertifiserte løsninger. Spesialisthelsetjenesten og kommunene skal videre ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer. Samlet sett vil dette bidra til en mer effektiv utveksling av viktige pasientopplysninger og dermed også bedre helsehjelp. Sosialtjenesteloven har særskilte regler om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Departementet har redegjort for dette regelverket i kapittel 33. I kapittel 34 er det redegjort for sosialtjenestelovens regler om tiltak overfor rusmiddelavhengige, herunder tvang. Det er et mål på sikt at reglene om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten blir bedre samordnet enn de er i dag. Departementet har imidlertid ikke utredet dette nærmere i denne forbindelse, slik at forslagene i høringsnotatet om regulering av tvang i hovedsak innebærer en videreføring av gjeldende rett på området. Det er foreslått noen mindre tilpasninger for at reglene kan videreføres i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lovfesting av kommunens ansvar for å sørge for pasient- og brukermedvirkning er diskutert i kapittel 35. Departementet foreslår at det for kommunene innføres en ordning som tilsvarer den som gjelder for spesialisthelsetjenesten og som innebærer at kommunene må ha en systematisk tilnærming til å involvere pasienter og brukere i utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I kapittel 36 diskuteres regulering av kommunens beredskapsarbeid. Lovfesting av krav til politiattest for personell som yter tjenester omfattet av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er diskutert i høringsnotatets kapittel 37. Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett når det gjelder beredskapsarbeid og krav om politiattest. I kapittel 38 har departementet diskutert enkelte andre forslag som ikke direkte er en oppfølging av samhandlingsreformen. Departementet viser særlig til punkt 38.1 om mulige endringer for å oppnå gode pasientforløp og punkt 38.4 hvor det foreslås å flytte meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det foreslås her å endre meldeordningen slik at ordningen blir et rent utviklings- og læringssystem. Hvis meldeordningen flyttes fra Statens helsetilsyn/helsetilsynet i fylket, kan helsepersonell melde om uønskede hendelser uten frykt for sanksjoner, og vi kan få bedre data om omfang, fordeling og risiko. Uønskede hendelser kan i større grad brukes som grunnlag for årsaksanalyse og læring for å forebygge og redusere faren for pasientskader. 32

35 Når det gjelder administrative og økonomiske konsekvenser av de ulike forslagene, er det redegjort for dette i hvert enkelt kapittel. I kapittel 39 har departementet inntatt en samlet redegjørelse for administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene. I kapittel 40 er det inntatt spesielle merknader til lovforslaget. Selve lovforslaget er tatt inn i del III helt til slutt i høringsnotatet. 2 Bakgrunn for høringsnotatet Store pasientgrupper er avhengig av at den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede som gir et helhetlig tilbud. Samhandlingen er i mange tilfeller ikke god nok. Dette kan medføre sviktende behandlingstilbud, unødvendige innleggelser i sykehus, for tidlig utskrivning fra sykehus, og mangelfull oppfølging fra hjemmesykepleie/sykehjem og legetjenesten. Spesielt eldre og funksjonshemmede med sammensatte lidelser, kronisk syke, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser vil ha store fordeler av en bedre samhandling. Helsetjenesten er fordelt på to forvaltningsnivå som henholdsvis er forankret i kommunene og de statlige foretakene. Men også innenfor foretakene og kommunene er det en rekke organisatorske inndelinger. I tillegg skal helsetjenesten forholde seg til andre sektorer, for eksempel trygdekontor, sosialtjeneste og skole. Dette gjør at det er mange med ulik organisatorisk forankring og faglig kompetanse som må samhandle med hverandre både innen og utenfor helsetjenesten. En hensiktsmessig innrettet lovgivning er et virkemiddel for å oppnå bedre samhandling. Dette høringsnotatet bygger i stor grad på tidligere omtale av temaet samhandling i ulike offentlige utredninger og meldinger NOU 2004: 18 (Bernt-utvalget) hadde som mandat å utrede og foreslå tiltak for bedre harmonisering av de kommunale helse- og sosialtjenestene. Utvalget anbefalte å erstatte dagens to lover med en felles harmonisert kommunal sosial- og helsetjenestelov. Dette skulle gjøre regelverket lettere å bruke for både tjenestemottakere og tjenesteytere. Det var også en viktig målsetting å hindre ulikheter i regelverket som skaper vansker for samordning av, og samhandling mellom, de ulike tjenestene. NOU 2005: 3 (Wisløff-utvalget) hadde som mandat å vurdere samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre samhandlingen. Utvalget mente at pasientperspektivet og behovet for helhet måtte inn som en sentral del av planleggingen av helsetjenesten. Brukermedvirkning, individuell plan og pasientopplæring var viktige virkemidler. Videre ønsket utvalget å styrke samhandlingen mellom tjenesteutøverne ved hjelp av blant annet avtaler, effektiv informasjonsutveksling, kunnskapsutvikling og sterkere styring av allmennlegetjenesten. Økonomiske og organisatoriske grep ble også drøftet. Etter at Bernt-utvalget la fram sin innstilling er det etablert en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). I tillegg er enkelte deler av sosialtjenesteloven nylig skilt ut i 33

36 lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette gjelder reglene om økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. I St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid er det presentert enkelte grep og overordnede prinsipper som skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. Stortinget behandlet meldingen våren Helse- og omsorgskomiteen avga i den forbindelse Innst. 212 S ( ). Meldingen og innstillingen omtales nærmere i kapittel 4 nedenfor og i tilknytning til de enkelte forslagene. Finansielle virkemidler for å fremme samhandling omtales i de årlige statsbudsjettene. Departementet tar også sikte på å legge frem en Nasjonal helse- og omsorgsplan for Stortinget våren Føringene for Nasjonal helseplan ( ) er blant annet gitt i Soria Moria II-erklæringen der det heter at Nasjonal helseplan skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester. Konkretisering og gjennomføring av samhandlingsreformen vil være en vesentlig del av planen. Som et ledd i arbeidet med planen gjennomføres det en høring parallelt med høringen av herværende høringsnotat og høringsnotat om forslag til ny lov om folkehelsearbeid. 3 Dagens helse- og omsorgstjeneste i kommunene utviklingstrekk og fremtidige utfordringer 3.1 Omfanget av kommunale helse- og sosialtjenester Av kommunehelsetjenesteloven 1-1 første ledd fremgår det at landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Oppgaver som kommunehelsetjenesten skal omfatte og deltjenester som kommunen skal sørge for fremgår av loven 1-3 første ledd. Slike tjenester er blant annet legetjenester, legevaktordning, fysioterapitjeneste, sykepleie, jordmortjeneste og sykehjem. Etter sosialtjenesteloven 10-1 skal kommunen ved sosialtjenesten yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. Slike tjenester er blant annet forebygging, boliger til vanskeligstilte, praktisk bistand og opplæring, avlastningstiltak ved omsorgsarbeid, støttekontakt og tiltak for rusmiddelavhengige. I høringsnotatets kapittel 11 er det redegjort nærmere for de ulike tjenestene som kommunene plikter å tilby eller sørge for etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Forslag om fremtidig regulering er også inntatt der. I 2009 ble det utført årsverk i kommunene. Nesten , eller hele 41,9 % av årsverkene ble utført i helse- og sosialtjenestene. Mer enn eller 86 % av de utførte årsverkene i helse og sosial, ble utført i pleie- og omsorgtjenestene, for å gi et tjenestetilbud til beboere i sykehjem og institusjoner, som mottar praktisk 34

37 hjelp og hjemmesykepleie og som mottar andre hjemmetjenester. Av de årsverkene, var det ellers legeårsverk (3,2 %), fysioterapiårsverk (2,9 %) og i helsestasjons- og skolehelsetjeneste (2,5 %). Utgiftstallene for 2009 viser at av vel 85,3 mrd kr i brutto driftsutgifter, utgjorde pleie- og omsorg 74,8 mrd (88 %) kr og helsetjenestene 10,5 mrd kr (12 %). Helsetjenestene fordelte seg med 2,1 mrd kr til helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 0,8 mrd kr til annet forebyggende helsearbeid og 7,6 mrd kr til diagnose, behandling og rehabilitering. I tillegg kommer folketrygdens finansiering av kommunehelsetjenesten på 16.5 mrd kr. 3.2 Utviklingstrekk og fremtidige utfordringer Sentrale utviklingstrekk Det har de senere årene vært gjennomført mange reformer og oppgaveoverføringer til kommunene. Det ble i perioden gjennomført tre store reformer der samordning av ansvar på lokalt nivå var et sentralt siktemål: Ved kommunehelsereformen fra 1984 fikk kommunene ansvar for all primærhelsetjeneste Ved sykehjemsreformen fra 1988 fikk kommunene overført ansvaret for sykehjem fra fylkeskommunene Reformen for psykisk utviklingshemmede i 1991 medførte nedlegging av de fylkeskommunale institusjonene og overføring av ansvar for tjenestetilbudet til kommunene Disse reformene har ført til at kommunen har fått ansvar for betydelig flere pasienter og brukere. Den kommunale omsorgstjenesten har blitt mer enn fordoblet som en følge av dette. I overkant av personer mottar nå hjemmebaserte tjenester eller tilbud i sykehjem. I tillegg kommer ca brukere som mottar andre tjenester som avlastning, støttekontakt og omsorgslønn. Ressursmessig brukes om lag 65 mrd. kroner til drift av omsorgstjenesten og det utføres om lag årsverk. To tredeler av årsverkene utføres 35

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Kommunal helse- og omsorgstjenestelov av 24.6.2011 i kra: 1.1.2012. Kjers; Harnes, jur.rådgiver

Kommunal helse- og omsorgstjenestelov av 24.6.2011 i kra: 1.1.2012. Kjers; Harnes, jur.rådgiver Kommunal helse- og omsorgstjenestelov av 24.6.2011 i kra: 1.1.2012 Lovens oppbygging Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7 Kap. 8 Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 Kap. 12 Formål og virkeområde Forholdet

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Utfordringsbildet og forslagene Stiklestad, 17. mars 2011 Rådgiver Brit Bakken SAMHANDLINGSREFORMEN «Rett behandling- på rett sted - til rett tid» Samhandlingsreformen følges opp gjennom

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp i kommunen

Øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp i kommunen Øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp i kommunen Kandidatnummer: 215282 Veileder: Henriette Sinding Aasen Antall ord: 13 370 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2013

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) DATO: LOV-2011-06-24-30 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Bakgrunn Kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes har til sammen 6879 innbyggere (per 01.01.10). Det er ca 150

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) DATO: LOV-2011-06-24-30 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 6 s 737 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

- Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven. Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim

- Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven. Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim - Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN (1) Loven trådte i kraft 1.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester forbundet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Att.: Vår ref. LM Oslo, 18. januar 2011 Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Kapittel 1. Formål og definisjoner. Kapittel 2. Kommunens ansvar. Forskrift om fastlegeordning i kommunene

Kapittel 1. Formål og definisjoner. Kapittel 2. Kommunens ansvar. Forskrift om fastlegeordning i kommunene Forskrift om fastlegeordning i kommunene Hjemmel: Fastsatt av Helse og omsorgsdepartementet 29. august 2012 med hjemmel i lov av 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helse og

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN. NKRFs kontrollutvalgskonferanse 4/2-2015 Jan Erling Klausen NIBR/UiO

EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN. NKRFs kontrollutvalgskonferanse 4/2-2015 Jan Erling Klausen NIBR/UiO EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN NKRFs kontrollutvalgskonferanse 4/2-2015 Jan Erling Klausen NIBR/UiO EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN Regjeringens politikk er intenderte effekter, men hva med de uintenderte? Hvilke

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012. Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012. Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012 Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag. 1 Organisasjonsmodell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmann Jørn Krog Assisterende fylkesmann

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for omsorg Møtedato: 15.06.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Møterom 1, Rådhus 1B, 4. etg.

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for omsorg Møtedato: 15.06.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Møterom 1, Rådhus 1B, 4. etg. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for omsorg Møtedato: 15.06.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Møterom 1, Rådhus 1B, 4. etg. Tidspunkt: 12:00 NB! Merk møterom i rådhus 1B Eventuelle forfall meldes

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning på systemnivå MBO 2012 Tore W. Topp Brukermedvirkning k i en rettighet t Det er myndighetenes ansvar å etablere medvirkningsfora og lytte til

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

God pårørendepolitikk

God pårørendepolitikk Sola seminaret 201 Fra god pårørendepolitikk til bruk av sterke virkemidler i form av rettslig regulering og finansielle ordninger Av Professor dr. juris Alice Kjellevold God pårørendepolitikk Pårørende

Detaljer

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. januar 2011 Vår ref: 73/3900/2011 AC/hs Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Norsk Psykologforening mener styrking

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Mandag 06.12.2010 Kl 16:30 på Haugestad Juletallerken serveres umiddelbart etter møtet. Eventuelt

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 441 Arkivsaksnr.: 12/230-5 Dato: 20.02.12 HØRING - FORSLAG TIL REVIDERT FASTLEGEFORSKRIFT INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer