Mentorrollen som element i Entreprenøriell ekspertise - Utvikling av mentorrollen for utdanning i entreprenørskap

Transkript

1 Norgesuniversitetet Søknadsskjema 1. Søkerinstitusjon/ansvarlig institusjon Universitetet for miljø- og biovitenskap () 2. Prosjekttittel Søknadnr. [Fylles inn av saksbehandler NUV]/2013 Mentorrollen som element i Entreprenøriell ekspertise - Utvikling av mentorrollen for utdanning i entreprenørskap 3. Prosjektleder (med evt. vara eller annen kontaktperson) Navn e-post telefon Prosjektleder Elin Kubberød elin.kubberod@umb.no Fagmiljø og/eller enkeltpersoner fra både arbeidsliv eller utdanningsektor som er inkludert i prosjektet Institusjon/Foretak Avdeling Navn på person Rolle* Faggruppe Entreprenørskap og innovasjon (EI) (EI) (EI) (EI) (EI) (Ledelse og lederutvikling) Institutt for matematiske realfag og teknologi (Industriell økonomi) Institutt for matematiske realfag og teknologi (Seksjon for læring og lærerutdanning) Institutt for matematiske realfag Førsteamanuensis Elin Kubberød Seniorforsker Anne Moxnes Jervell Universitetslektor Nils Sanne Førsteamanuensis Silja Korhonen- Sande Professor Anders Lunnan Førsteamanuensis Gro Ladegård Førsteamanuensis Tor Kristian Stevik Amanuensis Hans Erik Lefdal kont Universitetslektor Bente Klevenberg - 1 -

2 og teknologi (Seksjon for læring og lærerutdanning) Næringslivskontoret Jens Kristian Rostad og Silje K. Jansen Ungt Entreprenørskap Norge og UE Akershus Høyskolen i Telemark Høyskolen i Telemark Innleid kompetanse eller annen utdanningsaktør som faglig fasilitør Nasjonalt og lokalt Fakultet for teknologiske fag Fakultet for teknologiske fag Torild Mohn (prosjektansvarlig for høyere utdanning i UE Norge) John Obstfelder, markedssjef lokalt i Akershus Professor Svein Thore Hagen Høgskolelektor Harald Hasleberg For kursing og faglig bistand til kompetanseoppbygging, støtte fagmiljøene * Kontakt (kont) = kontaktperson for fagmiljøet, der flere personer i fagmiljøet er inkludert i prosjektet og organisasjonen de tilhører er en aktiv ager i/har eierskap til prosjektet. Deltager () = Deltager fra fagmiljø/organisasjon der flere personer fra samme organisasjon er inkludert. Konsulent (kons) = frikjøpt/innleid konsulent tilhørende organisasjon/fagmiljø, der øvrige i organisasjon i liten eller ingen grad er inkludert i prosjektet. 5. Fagområde (kryss av for hva som er hovedinnretningen for prosjektet, samt inkluderte fagmiljø/fagområder) Primær Inkludert Humanistiske og estetiske fag x Samfunnsfag og juridiske fag x Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (inkludert matematikk) Helse-, sosial- og idrettsfag (inkludert medisin) x Økonomiske og administrative fag x Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Primærnæringsfag Annet (spesifiser): kons 6. Type utvikling (kryss av) x Kompetanseutvikling (x) (Ny)utvikling av studietilbud -en pilot (Videre)utvikling av studietilbud 7. Målgruppe(r) (stikkord: ordinære studenter, EVU eksternt, kompetanseheving internt) Primær: Interne lærerkrefter ved og hos samarbeidspartnere som inkluderes i prosjektet (kompetanseheving for egen rolle som intern mentor og for kompetanseutvikling for utvikling av et eksternt mentornettverk i neste fase) Sekundære: Studenter i mentorrelasjoner innenfor entreprenøriell læring ved de ulike institutter inkludert i prosjektet. Ressurspersoner i næringsliv som eksterne mentorer, Ungt entreprenørskap Norge som har nettverk både til næringslivet og til alle høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning i entreprenørskap (de vil dermed kunne spre kunnskapen som er ervervet i prosjektet gjennom sine programmer til alle utdanningsinstitusjoner på høyere nivå) - 2 -

3 8. Kostnader/søknadssum og prosjektperiode Total kostnad for prosjektet Søknadssum Prosentandel egenfinansiering % Dato fra (dd.mm.åååå) Dato til (dd.mm.åååå) Prosjektperiode (fra til): * *Avhengig av innvilgelsestidspunktet, kan prosjektet startes i Beskrivelse av prosjektet (Stikkord: (a) bakgrunn, (b) mål, (c) tiltak og (d) resultat/leveranse) Mål: Prosjektets hovedmål er å utvikle og profesjonalisere mentorrollen og gode mentormodeller for entreprenøriell læring i høyere utdanning. Prosjektet søker å styrke de fagansattes egenkompetanse i rollen som mentor for derigjennom å løfte utdanningskvaliteten innen entreprenørskap til et høyere nivå. Bakgrunn: Den økte interessen i entreprenørskapsutdanning nasjonalt og internasjonalt har hovedsakelig vært motivert ut fra utdannelsens mulighet til å skape nye virksomheter, bidra til flere innovasjoner og til slutt økonomisk vekst på makro nivå. Gjennom Kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring og felles handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen (EiU) satses det nasjonalt sterkt på å utløse og støtte utviklingen av entreprenørielle ferdigheter og egenskaper hos studenter i høyere utdanning for å sikre fremtidig vekst og bærekraftige løsninger for fremtiden. I tråd med Schumpeter og teori om entreprenøren som endringsagent i samfunnet, har dette medført et paradigmeskifte i entreprenørskapsutdanning på høyere nivå. Senere internasjonale litteratur, særlig fra høyt rangerte læresteder viser at EiU er i stadig endring. EiU skal bla bidra til at studenter utvikler strategisk tekning under uforutsigbare omgivelser gjennom simuleringer og andre aksjonsbaserte læringsmetoder. Andre mener at involvering og nært samarbeid med næringslivet er sentrale ingredienser i entreprenørskapsutdannelsen. En nyere retning i forskningen på entreprenørskap (effectuation) argumenterer for at entreprenørskap egentlig er en metode som karakteriseres av handling, applikasjon og refleksjon (ikke en forutsigbar prosess som lar seg predikere). Dette perspektivet går utover det smale synet på entreprenørskap, som kun handler om å trene på å starte ny virksomhet. Man skal heller rette fokuset mot å utdanne endringsagenter som kan bidra til nytenkning og vekst innenfor sine felt, i privat så vel som offentlig virksomhet. Dette fokus omfatter i større grad atferdsmessige aspekter som evne til å initiere, handle, bygge, mer enn å observere, beskrive og analysere. Høyere utdanning bør dermed bidra til å utdanne og overføre slike tause kompetanser (tacit competencies) som kan skape kandidater som kan se nye muligheter, takle usikkerhet og uklarhet i eksterne betingelser, finne mening og nye løsninger i kaos, tåle å gjøre feil og lære av dem, initiere og videreutvikle ideer. Kandidatene - 3 -

4 må ikke bare kunne respondere på endringer, men også skape endringene. En rekke studier viser at entreprenørskapsutdanning påvirker kandidatenes intensjoner og planer for oppstart av egen virksomhet, men den siste NIFU-undersøkelsen fra 2012 (Entreprenørskap i høyere utdanning (EiU) erfaringer blant nyutdannede) viser imidlertid at entreprenørskapsutdanning (utdanning om entreprenørskap og for entreprenørskap) har ingen eller svært liten effekt på nyetablering i Norge. En rekke vellykkede satsninger i Norge som bla Studentbedrift, Eksperter i team, innovation camps på ulike nivå (alle disse er positive resultater som en del av s satsning i forrige Norgesuniversitetsprosjekt) og akademisk entreprenørskap («Chalmersmodellen» adoptert ved UiT) er alle nyttige tiltak i arbeidet mot mål om mer nyetablering og vekst. Forskning og praksis har vist, at den vellykkede entreprenøren innehar personlige egenskaper og kvalifikasjoner som også går ut over den rent forretningsmessige kompetansen man opparbeider seg fra disse nevnte erfaringsbaserte læringsaktiviteter. Vi vil påstå at det ikke nødvendigvis bør utvikles flere nye kreative kurstilbud eller endre for mye på de eksisterende, men snarere bør vi nå rette fokus på innretningen av selve læringsprosessen rundt entreprenørskapsutdanningen; Hvordan sette studentene i stand til å bli bevisst og profesjonalisere egne personlige egenskaper og ferdigheter som i større grad fremmer entreprenøriell atferd? Forskning viser til at individer med entreprenøriell atferd har to unike egenskaper: Bevissthet om egen rolle og evne til både rasjonell og kreativ tenkning. Dette støttes videre av læringsstrategier som bidrar til at studentene får eierskap til egen læreprosess og refleksjon rundt denne. Internasjonalt anerkjente universitetsmiljøer innenfor entreprenørskap peker på refleksiv praksis som et slikt viktig element i den pedagogiske porteføljen for fremtiden. Dette kan gjøres ved å styrke mentorrollen til veilederne i undervisningsprogrammene og til å styrke allianser og relasjoner til eksterne aktører som gründere, næringsliv, investorer og alumni. Nyere europeiske konferanse i høyere entreprenørskapsutdanning peker på den manglende fokus og behov for styrking av og forskning på mentorrollen, såkalt soft support i utdanningen av fremtidige entreprenører (fra 3E Conference (ECSB Entrepreneurship Conference) in Aarhus, Denmark, mai 2013 i regi av European Council for Small Business and Entrepreneurship (ECSB)). Mentorskap og coaching med utgangspunkt i organisasjon og lederutvikling er et svært utbredt fenomen i norsk næringsliv. Mentorskapet kan ta ulike modeller: 1) En til en, 2) en til gruppe, og 3) gruppe til gruppe. Videre har mentorskapet ulike formater eller stilarter. Innenfor mentorskap er det to hovedfilosofier som kan illustreres med to metaforer: «The sage on the stage» (Transmitted model, ekspertrollen) og «The guide by the side» (guided learning, støtte læringsprosessen). Prosjektet søker å finne frem til stilarter innen mentorskap som støtter og fremmer entreprenøriell læring hos studenter i høyere utdanning og opp til PhD nivå. Vi ønsker gjennom internt og eksternt samarbeid å utvikle gode modeller som kan bidra til inspirasjon til andre fagmiljøer innenfor og på utsiden av fagfeltet. Videre mener vi at dette vil ha en merverdi for eget universitet i form av økt studiekvalitet gjennom ny kunnskapsoppbygging, internt samarbeid, et bidrag til forskningsbasert undervisning i entreprenørskap, samt til mer forskningsbasert innovasjon (akademisk entreprenørskap)

5 Tiltak: Prosjektmålet skal oppnås gjennom å utvikle både stilarter og modeller for mentorskap i entreprenørskapsutdanningen med fokus på å styrke og videreutvikle de fagansattes egenkompetanse og refleksiv praksis rundt egen mentorskap. Dette er et sentralt element i en videre utvikling av et fremtidig eksternt mentornettverk. Prosjektet søker å oppnå dette gjennom følgende tiltak: - Etablere et mentor-nettverk for entreprenørskapsutdanninger med erfaringsutveksling og «best practice» innen mentorskap for utdanningsaktører i høyere utdanning - Utvikle egenkompetansen til fagansatte i rollen som mentor og bruke hverandre i kollegabasert veiledning - Utforske og teste mentorstiler og modeller og utvikle metodikken videre innen entreprenørskapsporteføljen til de respektive aktører - Etablere en seminarserie på mentorskap, roller, stiler og relasjon til læringsutbyttene innen entreprenørskapsfagene med erfaringer fra tilgrensende fagområder (pedagogisk entreprenørskap) og næringslivet - Utvikle en robust modell for mentorskap som kan brukes på tvers av «entreprenørielle» kurs innen høyere utdanning - Utvikle en pilot modell i mentorskap i entreprenørskapsutdanningstilbud Resultat/leveranse: - Ett nytt bidrag til økt måloppnåelse på viktige punkter i Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen - Bidrag til måloppnåelse i implementering av Kvalifikasjonsrammeverkets mål for livslang læring på feltet nyskaping og innovasjon - Varig kompetanseheving hos fagansatte innenfor entreprenørskap og pedagogikk - Etablere en sterkere og mer profesjonell basis for mer næringslivskontakt - Bidrag til universitetenes Third mission, settes i stand til å veilede unge forskere som ønsker å bidra til akademisk entreprenørskap - Bidrag til nyskaping til Ungt Entreprenørskaps programmer og innhold i disse på høyere utdanning, samt bidrag til å utvikle rollen til Ungt Entreprenørskap som rådgivere mot fagansette i entreprenørskapsutdanningen - Resultatene er tenkt publisert og det er tenkt å koble forskningsaktivitet tett opp til prosjektet (en artikkel på hva kreves av en mentor innenfor entreprenørskapsutdanning sett opp mot teori om mentorskap) - Det er også tenkte å dokumentere resultater og implikasjoner i brukerorientert materiale for fagansatte til bruk i utdanningen og kurs Dette prosjektet er viktig fordi/som (1-2 setninger): Entreprenørskapsutdanningen er i stadig endring og stiller store krav til ressursene bak studentene. Mye av fokuset i Norge har ligget på å utvikle nye og entreprenørielle utdanningstilbud og metodikk, og det blir derfor et viktig argument at den faglige kompetansen bak tilbudene er hensiktsmessig innrettet i forhold til læringsutbyttet og i forhold til hvilke forventninger samfunn og næringsliv for øvrig har til kandidatene som tar denne utdannelsen og særlig til forventningen om disse kandidatenes bidrag til reell entreprenørskap i samfunnet - 5 -

6 10. Overføringsverdi: På hvilken måte har utviklingsarbeidets resultater overføringsverdi til andre institusjoner og fagmiljø? Prosjektet vil ha form av en pilot som kan bidra til ny samarbeidspraksis og konseptutvikling av en mentormodell i høyere entreprenørskapsutdanning. Dette vil bla konseptualiseres gjennom en modell i nyere entreprenørskapstilbud på høyskolen i Telemark. Prosjektet skal generere gode modeller som kan utvikles videre for tettere og bedre samarbeid med næringslivet. En slik mentor-metodikk vil ha overføringsverdi til andre institusjoner og fagområder som ønsker å arbeide med innovasjon og entreprenørskap. Dette prosjektet legger stor vekt på nettverk for kunnskapsdeling: I tillegg til å arrangere åpne dialogarenaer i prosjektet, vil Ungt Entreprenørskap Norge fungere som node i nettverket via sin nasjonale rolle mot høyere utdanningsaktører. I tillegg har næringslivskontoret ved et operativt ansvar for kommersialisering av forskningsbasert innovasjon og holder allerede på med å utvikle mentorskap for unge forskere som ønsker å utvikle kommersielle ferdigheter innenfor eget forskningsfelt 11. Dokumentering og deling: På hvilken måte vil utviklingsarbeidet bli dokumentert, og gjort tilgjengelig for andre relevante aktører? - Brukerorientert materiale for fagansatte, gjøres tilgjengelig gjennom en felles utvikling av en mentormanual for entreprenørskapsutdanningen - Formidling gjennom foreslått seminareserie og eksterne konferanser i entreprenørskapsutdanning, artikler og faglige presentasjoner - Gjennom andre relevante åpne areaner i mentornettverket (eksternt rettede seminarer og møter, her kommer vi også til å tenke synergisk og bruke allerede gode arenaer som Næringslivskontoret ved har etablert, samt arenaer som Ungt Entreprenørskap står ansvarlig for) - Resultater og fremdrift skal formidles via akelse på oppfølgings- og formidlingsaktiviteter i regi av Norgesuniversitetet - Vi kommer til å benytte sosiale medier til nettverksbygging og aktiv formidling mens aktivitetene foregår - Avsluttende hovedrapport: Resultatene i prosjektet oppsummeres i en avsluttende prosjektrapport som dokumenterer prosjektet i sin helhet. - Åpenhet vil praktiseres: Det vil være helt åpent for andre akere å a på nettverket om dette er ønskelig eller om Norgesuniversitetet mener dette er hensiktsmessig. Vi har allerede etablert kontakter med andre høyere utdanningsmiljøer på entreprenørskap som kan ha interesser i temaet for prosjektet. 12. Styrking av fagmiljø: Beskrivelse av hvordan prosjektets aktiviteter bidrar til varig styrking av de akende fagmiljøenes kompetanse på entreprenørskap og innovasjon i utdanningen. Styrking av egenkompetansen er gjennomgående for hele prosjektet og aktivitetene er lagt opp i form av kursing, utprøving i studieopplegg, kompetansedeling, gjensidig inspirasjon og erfaringsutveksling. Prosjektet vil ta form som praksisnær aksjonsforskning, hvor akerne vil kunne anvende og utvikle sin egen kompetanse, utvikle ideer og virkeliggjøre dem, analysere og evaluere resultater av arbeidet, og sist men ikke minst aktivt formidle dem

7 13. Prosjektets samarbeidsopplegg: Beskriv utviklingsarbeidets samarbeidsopplegg i forhold til: Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner Samarbeid med arbeids- og næringsliv Tverrfaglighet gjennom samarbeid mellom avdelinger og fakulteter og /eller samarbeide mellom to eller flere utdanningsinstitusjoner Beskrivelsen bør inneholde agende parter, roller, oppgaver og mulige gevinster. Minimum to av disse underpunktene bør være inkludert og beskrevet. Arbeidsmodellen for prosjektet vil legge opp til en nettverksmodell med fellessamlinger for involverte prosjektakere med et progressivt opplæringsprogram og erfaringsutveksling i mentorskap og mentorroller. Deltakerne vil arbeide med å utvikle egne ferdigheter i mentorskap på egne arenaer og bringe tilbake til de andre akerne sine erfaringer. Det vil kartlegges «best practice» og diskuteres gevinster ift implementering i undervisningsopplegg med tanke på læringsutbytter og verdi for entreprenørskapsutdanningen. Videre vil dette få implikasjoner for forventninger, opplæring og støtte av eksterne mentorer i næringslivet. Prosjektet vil bygge videre på et godt etablert tverrfaglig internt samarbeid mellom Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT)og Handelshøgskolen ved om masterutdanning i hhv. Industriell økonomi og Entreprenørskap og innovasjon ved. I disse masterutdanningene er det et omfattende samarbeid med en rekke bedrifter i entreprenørskapskurs som «Entreprenrøskap i praksis», «Studentbedrift», «Eksperter i team», «Nyskaping». Videre er også pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningen ved IMT inkludert med sine nyttige erfaringer innenfor pedagogikk. Det åpnes også for at andre fagansatte ved kan a i kurs og seminarer. vil påta seg å koordinere aktivitetene. Fagmiljøet ved Høyskolen i Telemark, som har arbeidet systematisk med regional utvikling og kvalitet i veilederollen, vil gjennom sin omfattende erfaring med Entreprenørskapsfag og Studentbedrift bidra som samarbeidspartner i opplegg og a på erfaringsutveksling og seminarer samt arbeide med mentorskap i en mindre pilot. Næringslivskontoret ved sitter i hovedsak med næringslivsnettverk og vil dra inn regionale aktører og bidra til å utvikle møteplasser og arenaer. De vil videre være en aktiv bidragsyter, da de besitter egen erfaring med mentorskap i kommersialiseringsprosjekter fra forskningsbasert innovasjon og studentbedriftprogrammet ved. Videre vil dette prosjektet sees i sammenheng med samarbeidet om et innovasjonskurs for doktorgradsstudenter hvor både næringslivskontoret ved og faggruppen på Entreprenørskap og innovasjon står ansvarlig for undervisningsopplegget. Mentorskap for PhD studenter med interesse for kommersialisering av egen forskning er et av elementene som vurderes i videreføring av utdannings- og kurstilbudet på PhD nivå. Ungt Entreprenørskap Norge vil bidra med nettverk på næringssiden samt bringe kunnskap ut til andre relevante utdanningsinstitusjoner. Videre vil Ungt Entreprenørskap bruke nettverket til å styrke egen utvikling av mentorskap i programmer på høyere utdanning. Prosjektet vil samkjøres med en videreutvikling av et Interreg prosjekt og fornyet søknad med foreløpige tittel Studerende som innovationsressource. Deltakere: Universitetet i Ålborg, - EI, Hjørring Erhvervscenter, Business Management Öresund, REBS (Center for Research Excellence in Business models) en forskningsgruppe lokalisert i Aalborg. I - 7 -

8 dette prosjektet inngår eksterne relasjoner og mentorskap, og det vil dermed være en naturlig kobling mellom prosjektene. Prosjektet vil neste år presentere sitt nettverk og resultater på ECSB Entrepreneurship Conference i Finland. Nettverket gir agende aktører unike muligheter for kompetanseoppbygging rettet mot et nytt og spennende felt innenfor entreprenørskapsutdanningen. Gevinsten fra dette prosjektet vil være at alle akende parter vil kunne bygge opp egen kompetanse og forståelse av mentorskap i forhold til utdanning på alle nivåer opp til PhD. Prosjektet har som mål å utvikle og dele ulike good pratices i forbindelse mentorskap og bidra til kunnskapsoppbygging og forståelse av faktorer som fremmer og hemmer entreprenøriell ferdighetsutvikling. 14. Prosjektets forankring: Gi en kort beskrivelse av søkerinstitusjonens langsiktige mål for arbeidet med entreprenørskap, forankret i institusjonens strategier og planer prosjektets relasjon til institusjonens arbeid med implementering av kvalifikasjonsrammeverket evt. generelt tverrfaglig samarbeid internt, samarbeid med andre institusjoner og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Prosjektet er forankret i s strategiske plan for , virksomhetsmål 1.1: skal jobbe med læringsutbytte i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, og virksomhetsmål 3.2: skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping. Gjennomføringen av kvalifikasjonsrammeverket kompetansemål på feltet nyskaping vil kreve nye samarbeidsmodeller på tvers av institutter, fagområder, og institusjoner, og prosjektet vil være et viktig virkemiddel i denne prosessen. Vårt forslag til arbeidsmodellen med et nettverk vil være en optimal bruk av ressurser med tanke utbytte for partene og spredning av kunnskap 15. Plan, budsjett, kostnader og finansiering: (Budsjettskjema i excelformat skal benyttes til budsjettet, og kan benyttes for plan dersom ønskelig. Plan limes inn som eget ark i excelfilen ved behov.) 15. a. Plan: Redegjør for fremdrift, aktiviteter og milepæler. På neste side følger forslag til fremdriftsplan for prosjektet: - 8 -

9 Fremdriftsplan: Hovedaktivitet Antall og innhold Tidsrom Post i Nettverkssamlinger for alle akere i prosjektet (workshops for å utvikle egenkompetansen til fagansatte i rollen som mentorer, utforske og teste mentorstiler, deling av good practises, erfaringsutvekskling) Faglig bistand fra mentor ekspert til akere på samlinger ( Mentoring the mentor ) Formidling: Åpen Seminarserie om mentorskap i høyere entreprenørskapsutdanning Faglig formidling på eksterne entreprenørskapskonferanser i Norge og Europa Egenaktiviteter for å teste ut ulike mentorstiler (det vil bla være hjemmelekser mellom nettverkssamlingene som skal gjennomføres ) Mentorskap og entreprenørskap, utvikling av en ny pilotundervisningsmodell ved Høyskolen i Telemark Det vil arrangeres 4 samlinger av 1-2 dager med ulike nettverkstemaer i løpet av prosjektperioden for akerne i prosjektet Her legges det opp til at de ulike partnerne kan dele på å være faglig vertskap (to på, en i Oslo og en i Telemark) Fordeles i forhold til rammer og behov 3 faglige seminarer for eksternt inviterte med fokus på mentorskap, mentorrelsjonen og mentorrollen i høyere entreprenørskapsutdanning () Det legges opp til et budsjett for faglig akelse og spredning som fordeles i akergruppen Hver aker identifiserer et eget prosjekt (for eksempel et kurs eller flere undervisningsarenaer for å utvikle og teste ut sine egne ferdigheter innenfor mentorskap) Dette blir del av egenfinansieringen Høyskolen i Telemark utvikler en pilotmodell for mentorskap, da dette miljøet er kommet lengst på studentbedrift Januar 2014-april 2015 Gjennom prosjektperioden September desember 2015 September desember 2015 Januar september 2015 Januar 2014-april 2015 Arbeid med prosjekt i egen organisasjon innen nettverkstemaer skal utføres mellom nettverkssamlingene. Det er tenkt at aktørene velger prosjekter eller arenaer som er mest mulig relevant for eget arbeid og undervisning. budsjett 1 Det er tenkt at det skal gis anledning til faglig bistand innenfor mentorroller og mentorskap individuelt på områder av spesiell interesse innenfor de rammer nettverket har til disposisjon (se budsjett)

10 15. b. Budsjett: Føres i eget budsjettskjema og vedlegges søknaden. Budsjettet skal vise hvordan prosjektets kostnader og dets aktiviteter skal finansieres. Finansiering fra og kostnadsfordeling mellom alle prosjektagerne må fremgå. Arbeidstimer skal inngå i både finansiering og kostnader. (Merk at søker skal ha en betydelig egeninnsats i finansieringen: Prosjektet skal stå for minst 25% av de totale kostnadene.) Se egen excel fil vedlagt søknaden