Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015"

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Møterom Kl 17:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 30/12 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 31/12 PS 32/12 PS 33/12 Fastsetting av vederlagsbetaling / egenbetaling innen pleie - og omsorg for 2013 Utvikling av "Samhandlingsenhet i Øyregionen" for helse - og omsorgsområdet i Hitra og Frøya kommuner Sluttrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune PS 34/12 Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 RS 19/12 RS 20/12 Referatsaker Legevakthenvendelser i LiO. Stastistikk over bruk av legevakt for 2011 og første halvår Belegg på korttidsavdelinga ved Hitra sykehjem juli 2012

4

5

6 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Fastsetting av vederlagsbetaling / egenbetaling innen pleie - og omsorg for 2013 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /12 Vedlegg: Innstilling: Helse og omsorgskomiteen legger forslag til nye satser for egenbetaling / vederlagsbetaling innen helse og omsorgstjenestene for 2013 ut til høring. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

7 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Kommunen må hvert år fastsette gebyrer og vederlagsbetaling for kommunale tjenester. Hitra kommune skal nå fremme forslag til satser for vederlagsbetaling / egenbetaling for helse og omsorgstjenester for Forskrift til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester gir anvisning for hvordan kommunen kan kreve vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Saksopplysninger Forskrift til Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, med tittel Forskrift om vederlag for kommunale helse omsorgstjenester utenfor institusjon, gir kommunen adgang til å kreve vederlag for opplæring, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistent etter helse og omsorgstjenestelovens 3.2. Det er ikke adgang for kommunen å kreve vederlag for tjenester som er knytta til personlig stell og egenomsorg. Dersom det ytes tjenester i hjemmet til mindreårige barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Forskriftens anviser for øvrig mer detaljert hvordan kommunen skal beregne inntekt samt mal for selvkostberegning. For vederlagsbetaling for opphold i institusjon er gjeldende forskrift videreført. Barneavlastningsbolig er å anse som institusjon. Det kan derfor kreves vederlag for korttidsopphold i barneavlastningsbolig, foreldrene har det formelle betalingsansvaret. Det foreslås at kommunen krever slikt vederlag. Vurdering Det foreslås for 2012 en justering av kommunens satser for vederlag for kommunale med 2,5 % for inntekter over 2G. For inntekter under 2 G (G = grunnbeløpet i Folketrygden) foreslås videreført koblingen til maksimalsats som fastsettes for slik tjenesteyting ved endelig behandling av statsbudsjett for Forslag til satser for vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon for 2013: Inntekt Satser 2012 Satser G 2 G Maksimal sats i statsbudsjettet Maksimal sats i statsbudsjettet 2 G 3 G Kr 925,- Kr 948,- Kr 948,- Kr 971,- 3 G 4 G Kr 1199 Kr G 5 G Kr 1558,- Kr 1596,- Over 5 G Kr 1927,- Kr 1975,- For de som skal betale for reelle timer i stedet for abonnementpris skal det fastsettes en timepris (timesats) for tjenester som ytes. Timepris til kommunal selvkost for tjenester utenfor institusjon er beregnet ut fra totale lønnsutgifter og administrasjonskostnader beregnet til 10%. (for 2010 beregnet slik -> 1 årsverk inkl. sos. utgifter = kr ,- / 1950 timer/år = kr. 257,50,-/t ). Det foreslås en sats for 2013 på kr 235,-, en økning på 5 kr / 2,2 % fra VEDERLAG FOR OPPHOLD I INSTITUSJON Følgende tilbud er å anse som institusjonstjenester i Hitra kommune: 1. Korttidsavdeling i Hitra sykehjem (bomiljø 4) 2. Demensavdelinger ved Hitra Helsetun (bomiljø 1 og bomiljø 2) Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

8 Side 3 av 3 3. Øytun avlastingsbolig for barn Det skal underrettes skriftlig om at det kan treffes vedtak om betaling helst før, men senest samtidig med at avtale om flytting til institusjon m.v. blir inngått. Vederlagets størrelse ved langtidsopphold (forskriftens 4): Vederlagsbetalingen ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Reelle oppholdsutgifter ved Hitra Helsetun er beregnet til å utgjøre kr 56809,- pr plass pr mnd eller kr pr dag, tall fra vedtatt budsjett for (Maksimalsatsene fastsettes slik: Brutto driftsutgift minus kapitalutgifter deles på antall plasser og deles på 12 måneder). Det er ingen som betaler maksimalsats i Hitra kommune. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp, kan det kreves betalt 75% årlig. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utover folketrygden grunnbeløp betales inntil 85%. Kommunen kan kreve vederlag av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesopphold skal holdes utenfor. Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette vederlaget. For øvrig gjelder regler om fradrag i beregningsgrunnlaget, fra hvilket tidspunkt kommunen kan kreve vederlagsbetaling og om hvilke kostnader vederlaget skal dekke. Vederlaget kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Vederlagets størrelse ved korttidsopphold (forskriftens 5): Kommunen benytter satser for betaling for døgn eller dagopphold slik de fremkommer av statsbudsjett for For 2012 er satsene henholdsvis 133 kr og 70 kr. Kommunen har anledning til å ta betaling fra første dag. Forslag til ulike vederlagssatser og øvrige betalingssatser følger som vedlegg. Saken fremmes nå for helse og omsorgskomiteen, som skal legge ut sitt forslag til nye betalingssatser til høring, før endelig innstilling til nytt betalingsregulativ sendes til kommunestyret for sluttbehandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

9 Side 4 av 4 VEDLEGG SATSER FOR EGENBETALING/ VEDERLAGSBETALING FOR KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER - GJELDENDE FOR PERIODEN VEDERLAG FOR KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER UTENFOR INSTITUSJON Beregningsgrunnlag: Husstandens samlede netto inntekter før særfradrag ved siste framlagte ligning. Basis for beregning av betalingsgrenser er grunnbeløpet i Folketrygden. Inntekt Satser 2012 Satser G 2 G Maksimal sats i statsbudsjettet Maksimal sats i statsbudsjettet 2 G 3 G Kr 925,- Kr 948,- Kr 948,- Kr 971,- 3 G 4 G Kr 1199 Kr G 5 G Kr 1558,- Kr 1596,- Over 5 G Kr 1927,- Kr 1975,- Betalingssatsene er abonnementspriser pr. mnd. Det beregnes ikke moms på overstående betalingssatser. Vederlaget kan ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet gjelder. Vederlagssats for enkelttimer, for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon fastsettes for 2012 til kr. 235,- Dette er en økning på kr 5,- fra satsene i 2012, dvs en økning på 2,2 %. Oppsigelsestid for abonnement er gjensidig 1 mnd. så lenge annet ikke blir avtalt. VEDERLAGSBETALING FOR LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON (Fastsatt i medhold av forskrift om opphold i institusjon m.v. ) Maksimalsats for betaling ved Hitra Helsetun bomiljø 1, 2 og 4 er kr ,- pr. mnd. VEDERLAGSBETALING FOR KORTTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON ( Med de begrensninger som fremkommer i lov og forskrift)! Døgntilbud sats som fremkommer i statsbudsjett for 2013.! Dag- eller natt-tilbud sats som fremkommer av statsbudsjett for EGENBETALING FOR TRYGGHETSALARM Ingen egenbetaling. PRIS FOR FERDIG TILBEREDT OG TILKJØRT MIDDAG FRA HITRA STORKJØKKEN Satser fastsettes av Hitra Storkjøkken KF. Klager på egenbetaling og vederlagsbetaling følger regler for klagebehandling fastsatt i forvaltningsloven med de tillegg som fremkommer av særlovgivningen med de tilhørende forskrifter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

10 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Utvikling av "Samhandlingsenhet i Øyregionen" for helse - og omsorgsområdet i Hitra og Frøya kommuner Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Eldres Råd /12 Brukerrådet /12 Helse- og omsorgskomiteen /12 Kommunestyret Vedlegg: Skjematisk framstilling av framtidig interkommunalt samarbeid på helse og omsorgsområdet for Hitra og Frøya kommuner Innstilling: 1. Hitra kommunestyrer vedtar å etablere en Samhandlingsenhet for øyregionen, for helse og omsorgsområdet fra og med Tjenestesamarbeidet organiseres med bruk av vertskommunemodell, administrativt faglig samarbeid samt felles folkevalgt nemnd i samsvar med 28c i kommuneloven for det samlede samarbeidet. 3. Det forutsettes at etableringen av en slik samhandlingsenhet skjer innenfor de rammene kommunene har avsatt til drift av de samlede helse og omsorgstjenestetilbudene i de to kommunene i årene framover. 4. De tjenestetilbudene som kommunene i dag samarbeider om på helse og omsorgsområdet inngår i sin helhet i den nye samhandlingsenheten fra Tidligere administrative styringsorganer for disse opphører Som prioriterte nye tiltak / tilbud foreslås følgende områder å inngå: a) Folkehelsearbeid med felles folkehelsekoordinator Frøya kommune b) Lærings og mestringstilbud m/medisinsk treningsklinikk Hitra kommune c) Psykisk helse Frøya kommune d) Kompetanseutvikling Frøya kommune e) Forvaltningskontor Hitra kommune f) IKT for helse og omsorg Hitra kommune Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

11 Side 2 av 2 5. Rådmennene utreder nærmere, etter oppdrag fra de to kommunestyrene, forslag til administrativt og politisk styringsoppsett for det utvidede samarbeidet og da medtatt folkevalgt nemnd, i tråd med 28 c i kommuneloven, som fremmes for behandling i kommunestyrene 2. halvår Det tilsettes egen prosjektmedarbeider som, sammen med ledere på helse og omsorgsområdet i de to kommunene, skal ha hovedansvar for å realisere intensjonene i det utvidede samarbeidet på helse og omsorgsområdet i praksis. Til finansiering benyttes tildelte midler fra Helsedirektoratet på kr ,- til samme formål, med tillegg av inntil kr ,- for 2013 fra hver av kommunene for fullfinansering av prosjektet. Det søkes om interkommunale utviklingsmidler også for 2013, som kan dekke helt eller delvis kommunenes bidrag på kr ,- for Rådmennene ansetter prosjektmedarbeider med forutsatt oppstart senest Prosjektmedarbeideren blir kontaktperson for Hitra og Frøya kommuner opp mot SiO. Dette frigir ressurser for begge kommunene som i dag har hver sin kommunale koordinator i SiO. Roger Antonsen Rådmann Harald M. Hatle Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

12 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Regjeringen la i juni 2009 fram St.meld.nr.47( )- Samhandlingsreformen. Ved stortingsbehandlingen av meldingen ble det gitt tilslutning til hovedlinjene i reformen. Reformen er nå konkretisert ved at regjeringen har lagt fram forslag til nytt lovverk, nye økonomiske virkemidler og stortingsmelding om nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Reformen skal gjennomføres over tid fra 1.januar 2012 og første implementeringsfase følger Nasjonal helse- og omsorgsplan (melding til stortinget nr 16). Oppfølging av sak behandlet i Hitra og Frøya kommunestyrer, med tittelen: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) forslag til framtidig samarbeid, som skisserer hvordan kommunene sammen og hver for seg skal møte utfordringene samhandlingsreformen gir. Saksopplysninger Hitra og Frøya kommuner har deltatt i et regionalt samarbeid SiO, sammen med 10 andre kommuner, som har hatt i oppgave å utrede samarbeidsformer og løsninger knytta til iverksetting av samhandlingsreformen. Strategien for SiO har vært å videreutvikle mest mulig i den enkelte kommune ut fra en faglig forsvarlig vurdering og for øvrig basert på: Samle det en må, spre det en kan. Hitra og Frøya vil være for små til å etablere brede nok og gode nok tilbud som kan bidra til at vi holder kostnader nede og kvaliteten oppe. Robuste fagmiljø vil være viktige for å gi lovpålagte tjenester, samt at vi ikke har kompetanse og arbeidskraft nok til at begge kommuner kan ha alt. Flere oppgaver skal i framtida løses i kommunene: - forebyggende og helsefremmende arbeid - større ansvar for behandling og rehabilitering, alle aldersgrupper - brukermedvirkning - tydeligere bestiller rolle, krav til (økt) rettssikkerhet i forvaltninga Konklusjonene fra samarbeidet i Orkdalsregionen (12 kommuner)er at kommunene samarbeider på enkelte utvalgte områder. Kommunene skal videreutvikle sine basistjenester på kommunenivå samt at det kan være naturlig å se på mulige tjenestesamarbeid i subregioner ut fra for eksempel geografiske og befolkningsmessige forhold. Det synes å være mye som tilsier at Hitra og Frøya kommuner bør kunne samarbeide i en slik subregionen. Et slikt samarbeid bør naturlig kunne etableres innenfor en felles overbyggende samhandlingsenhet for helse og omsorgsområdet. Det er gjennomført en prosess på rådmannsnivå og fagadministrativt nivå på helse og omsorgsområdet. Oppgavene i prosessen har vært å se på styrke og svakheter i de to kommunenes tjenestetilbud med bakgrunn i dagens situasjon sett opp mot utfordringene som samhandlingsreformen gir. En entydig konklusjon fra arbeidet går ut på: Hitra og Frøya kommuner skal delta i samarbeid med til sammen 10 andre kommuner på SiO nivå. Kommunene skal videre utvikle sine egne basistjenester i tråd med nasjonale og lokale føringer for kvalitet og innhold i kommunens helse og omsorgstjenester. For å møte de faglige, økonomiske og ressursmessige utfordringer samhandlingsreformen gir kommunene etablerer Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

13 Side 4 av 4 Hitra og Frøya kommuner fra og med en samhandlingsenhet for øyregionen, Hitra og Frøya kommuner, for helse og omsorgsområdet. I dette samarbeidet inngår tjenestetilbud som kommunene blir for små til å etablere hver for seg og som samtidig ikke naturlig inngår i SiO. Etablert interkommunalt samarbeid på helse og omsorgsområdet er i dag etablert med noe forskjellige styringsstrukturer, men da basert på faglig og administrativt samarbeid. I et utvidet samarbeid, som etter hvert får et betydelig omfang, er det naturlig også å trekke folkevalgte direkte inn i styringen av et slikt samarbeid. Regulering av interkommunalt samarbeid fremkommer av kommunelovens kapitel 5. Det er i hovedsak to alternative modeller for samarbeid, hhv vertskommunesamarbeid og etablering af en samkommune. For nærmere om interkommunalt samarbeid, se: Ut fra at samarbeidet i denne omgang omhandler ett av flere virksomhetsområder vil rådmenne foreslå at det utvidede samarbeidet blir etablert i vertskommunemodell med felles folkevalgt nemnd. Ved en evt. senere utvidelse av kommunesamarbeidet til å omfatte flere hovedtjenesteområder, eksempelvis oppvekst og tekniske tjenester, kan det vurderes om samkommune kan etableres som modell for styring av samarbeidet. Vurdering Hitra og Frøya kommuner har i tilknytning til samhandlingsreformen deltatt i det regionale utredningsarbeidet, benevnt SiO. Kommunene har videre i august 2011 sluttet seg til hovedprinsippene og hovedkonklusjonene for et samarbeid omkring oppgaveløsning knytta til utvikling av tiltak og tjenester knytta til samhandlingsreformen. Grovt sett innebærer dette: Hitra og Frøya kommuner deltar i utvikling av et tjenestesamarbeid på SiO nivå, med slikt foreløpig innhold: - Øyeblikkelig hjelp tilbud - Legevakt (LiO, dagens legevaktsamarbeid, overføres til SiO) - Kompetanse og kompetanseutvikling - Fagnettverk og rådgivende funksjon for kommunene knytta til folkehelse Hitra og Frøya kommuner har som følge av samhandlingsreformen, arbeidet med å videreutvikle sine basistjenester på kommunenivå innenfor hele helse og omsorgsområdet. Det ligger nå naturlig til rette for at øykommunene mellom samarbeidet på SiO nivå og basistilbudene, etablerer et tjenestesamarbeid som subregion under SiO. Hitra og Frøya kommuner er de kommunene i SiO som ligger geografisk mest perifert. Videre vil Hitra og Frøya være for små til å etablere brede nok og gode nok tilbud som kan bidra til at vi holder kostnader nede og kvaliteten oppe. Robuste fagmiljø vil være viktige for å gi lovpålagte tjenester, samt at vi ikke har kompetanse og arbeidskraft nok til at begge kommuner kan ha alt. Målet for samarbeidet er å gi innbyggerne på de to øyene et bedre og bredere tilbud enn vi kunne greid hver for oss. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

14 Side 5 av 5 Rådmennene foreslår at det etableres en samhandlingsenhet for Øyregionen Hitra og Frøya, basert på kommunelovens 28c, vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Utredning av framtidig administrativ og politisk styringsmodell gjennomføres slik at sluttresultatet kan forelegges kommunestyrene til behandling andre halvår Foreløpig forslag til oppstart av vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd settes til , samtidig med at de eksisterende tjenestesamarbeid på helse og omsorg overføres til Samhandlingsenheten for Øyregionen, Hitra Frøya. I dag samarbeider kommunene om: - Jordmor (beredskap for følgetjeneste i samarbeid med St. Olavs Hospital) - Avtale om felles bruk av korttidsplasser i sykehjem - Dialyse - Barnevern - Rus (felles ruspolitisk handlingsplan) / NAV - Legevakt - Sosialtjeneste i NAV - Kompetanseutvikling Styringsmodeller for de etablerte samarbeidsområdene er ulike, og da hjemlet i forskjellige modeller for samarbeid, basert på administrativ styring. I drøftinger på fagadministrativt nivå og med utgangspunkt i de to kommunenes prioriterte utviklingsarbeider, har en funnet fram til slike prioriterte samarbeidsområder som kan inngå i en Samhandlingsenhet for Øyregionen: a) Folkehelsearbeid med felles folkehelsekoordinator Frøya kommune b) Lærings og mestringstilbud m/medisinsk treningsklinikk Hitra kommune c) Psykisk helse Frøya kommune d) Kompetanseutvikling Frøya kommune e) Forvaltningskontor Hitra kommune f) IKT for helse og omsorg Hitra kommune Samarbeidet vil kunne utvikle seg naturlig over tid. Bakgrunnen for å velge ut disse prioriterte innsatsområdene er at dette er områder som kommunene trenger å prioritere knytta til samhandlingsreformen, i tillegg til at de er godt egnet for interkommunalt samarbeid. Lærings og mestringstilbudene m/medisinsk treningsklinikk på Hitra er del av Hitra kommune sin satsing på forebyggende og helsefremmende tiltak, med samlet arbeidstittel livsstil og folkehelsesenter. I tillegg til de tilbudene kommunene skal samarbeide om inngår også Frisklivstilbud, et tilbud også Frøya kommune planlegger å etablere. Tjenestetilbud som kan bli del av samhandlingsenheten senere er mellom annet: - Habilitering og rehabilitering (deler av kommunenes tilbud) - Diabetesoppfølging - Lavterskeltilbud og innsatsteam - Kreftomsorg og lindrende behandling - Offentlig helsearbeid Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

15 Side 6 av 6 Listen er ikke uttømmende. Rådmennene i de to kommunene rår kommunestyrene for Frøya og Hitra kommuner å slutte seg til intensjonen om å etablere en Samhandlingsenhet for Øyregionen og med slikt prioritert innhold som vist i saksfremlegg og vedlagte skisse. Det forutsettes at begge kommuner fatter likelydende vedtak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

16 Skjematisk framstilling av interkommunalt samarbeid på helse- og omsorgsområdet Strategier/plattform lagt til grunn for det interkommunale samarbeidet: Tjenestetilbud tilpasset framtidige behov Folkehelse-og frivilligstrategi Kompetansebygging og innovasjon Bærekraftig ressursutvikling 1. Samhandlingsenheten i 2. Basistjenester i kommunene Øyregionen Samarbeid om forvaltningsoppgaver 3. Tjenestesamarbeid Frøya og Hitra Regionalt samarbeid i SiO 7. Tjenester i spesialisthelsetjenesten 5. Samarbeid med helseforetaket

17 1. Samhandlingsenheten i Øyregionen - Beskrivelse av styringsmodell - 2. Basistjenester i kommunene - Sykehjem - Hjemmetjenester - Avlastning - Korttidsopphold herunder akutt plass - Legetjenester - Omsorgsboliger - Habilitering- og rehabilitering - Helsestasjon- og skolehelsetjenester 3. Tjenestesamarbeid Hitra og Frøya - Psykisk helse - Frøya - Friskliv, medisinsk treningsklinikk, læring og mestring - Hitra - Lokalmedisinske tjenester korttidsplasser, dialysesatelitt Frøya og Hitra - Sosiale tjenester i NAV og Rus Frøya og Hitra - Legevakttjeneste Frøya og Hitra på kveld hverdager, og dag og kveld i helg og høytider - Barnevernstjeneste - Frøya - Jordmortjeneste Frøya - Folkehelse ( sektorovergripende folkehelsekoordinator legges i rådmannens stab) -Frøya

18 4. Samarbeid om forvaltningsoppgaver - Forvaltningskontor - Hitra - IKT fagprogram Profil, meldingsløftet, turnusprogram, kvalitetslosen - Hitra - Kompetanse - Frøya 5. Samarbeid med helseforetaket St. Olavs Hospital - Dialysesatelitt - Frøya - Følgetjeneste av gravide 6. Regionalt samarbeid i SiO samarbeid mellom 12 kommuner med Orkdal som vertskommune - Øyeblikkelig hjelp/ etterbehandlingssenger - Folkehelsekoordinator prosjekt Kompetanse prosjekt Legevakt ( LiO) på natt for Hitra og Frøya - IKT-meldingsløftet prosjekt Basismodell for helse- og omsorgstjenester utviklingsarbeid mellom 12 kommuner - Kreftnettverk kreftkoordinator - Skaun kommune 7. Tjenester fra spesialisthelsetjenesten - Somatiske sykehustjenester og poliklinisk virksomhet - Psykisk helsevern - Rusomsorg Rusbehandling Midt-Norge - Habilitering og rehabilitering - Ambulansetjenester - Ambulant virksomhet -

19

20 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Heidi Taraldsen Dato: Delrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune Fra plan til handling Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Brukerrådet /12 Helse- og omsorgskomiteen /12 Eldres Råd /12 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1 Delrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune Fra plan til handling 2 Delrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune Planprosess for implementering 4 Modell for interkommunalt samarbeid med Frøya 5 Tilbud fra DalPro As vedrørende dagtilbud til demente 6 Prosjektrapport Familiens hus 7 Prosjektrapport korttidsavdeling Hitra helsetun 8 Prosjektrapport Hitra livsstil- og folkehelsesenter 9 Prosjektrapport interkommunalt forvaltningskontor 10 Prosjektrapport rus og psykisk helse 11 Prosjektrapport elektronisk meldingsutveksling 12 Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg 13 Plan for etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i SiO 14 Sluttrapport SiO Innstilling: 1. Hitra kommunestyre tar vedlagte delrapport om Samhandlingsreformen i Hitra kommune fra plan til handling, med tilhørende rapporter til orientering. 2. Økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen og lokalt/ interkommunalt utviklingsarbeid som følge av denne, innarbeides i budsjettet for 2013 og i langtidsbudsjett for perioden Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald Martin Hatle Kommunalsjef RO3 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

21 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommune har fra juni 2010-juni 2012 arbeidet med omstilling innenfor helse- og omsorgsområdet med bakgrunn i St. meld. Nr. 47 Samhandlingsreformen. Hitra kommunestyre vedtok i sak 13/10 å delta i et regionalt prosjekt sammen med 9 kommuner i Orkdalsregion og 3 kommuner i Møre- og Romsdal. I sak 43 /10 vedtok Hitra kommunestyre et lokalt prosjekt for å møte utfordringene som følge av samhandlingsreformen. Resultatet av prosjektarbeidet både lokalt, regionalt og interkommunalt med Frøya legges fram i denne saken. Saksopplysninger Samhandlingsreformen trådte i kraft Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Lovverket fastsetter ansvars- og oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter og Folkehelseloven angir hvilke oppgaver kommunen skal sørge for overfor innbyggerne sine, mens foretakets ansvar følger av Spesialisthelsetjenesteloven med tilhørende forskrifter. Pasient- og brukerrettighetsloven omtaler pasienters og brukeres rettigheter, herunder retten til nødvendig helsehjelp. Helsepersonelloven regulerer helsepersonellets plikter. Alle lovene stiller krav om forsvarlige tjenester. Prosjektet samhandlingsreformen i Hitra kommune har hatt som mål å avklare hva Hitra kommune må utvikle/endre for å møte utfordringene Stortingsmelding nr. 47 trekker opp. SiO- prosjektet har hatt som formål å avklare hva kommunene i Orkdalsregionen kan samarbeide om. Mottoet har vært; «Sentralisere det vi må- spre det vi kan» Prosjektet har omfattet både lokal og regional aktivitet, og samarbeidet aktivt med helseforetaket St. Olavs hospital om forpliktende samarbeidsavtaler på 11 ulike områder. Prosjektet ble avsluttet Hitra kommune har mottatt kr ,- for 2012 til 20% medfinansiering av innleggelser og konsultasjoner i sykehus, samt til betaling for eventuelle utskrivningsklare pasienter kommunen ikke kan ta imot. Pr. mai 2012 har vi flere innleggelser/ konsultasjoner enn det som var beregnet statistisk, og som tilsvarer kroner. Hitra kommune har ikke betalt St. Olavs Hospital HF for utskrivningsklare pasienter hittil i Det er på nåværende tidspunkt usikkert om staten vil fullfinansiere kommunenes økte utgifter til spesialisthelsetjenesten. Prosessene i prosjektperioden har vært svært lærerike, og utviklingsarbeid er satt på dagsorden lokalt og regionalt. Det er knyttet faglige bånd mellom kommunene i Orkdalsregionen. Det er etablert fagnettverk og det arbeides fortsatt med utvikling av en basismodell for tjenesteyting i regionen. Samarbeidet med Frøya kommune er styrket og det arbeides med et større interkommunalt samarbeid på helse- og omsorgsområdet (se egen sak) Lokalt på Hitra er det tilsatt prosjektmedarbeidere på områder som har vært nødvendig å prioritere for å sikre gode tjenester og systemer, og for å imøtekomme reformen og de nye lovene. Det er mottatt vel 3,4 millioner kroner etter søknad på ulike delprosjekter i prosjektperioden. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

22 Side 3 av 3 Vurdering Hitra kommune er godt i gang med å planlegge og iverksette nødvendige tiltak for å bedre kvalitet og bæreevne som følge av samhandlingsreformen. Vi vil i årene framover bli utfordret som kommune ( ikke bare helse- og omsorg) på hvordan vi klarer å legge til rette for helsefremming og folkehelsearbeid, faglig og økonomisk, for å nå målene i lover og planverk. Rådmannen vil følge opp de faglige anbefalinger til videre utvikling av helse- og omsorgsområdet på Hitra og i regionen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

23 Helse- og omsorgstjenesten Delrapport for prosjektet; Samhandlingsreformen i Hitra kommune Fra plan til handling Prosjektleder Heidi Taraldsen

24 Innholdsfortegnelse Helse- og omsorgsområdet i utvikling for god tjenesteyting side 3 Bakgrunn side 4 Formål side 5 Prosessmetode side 5 Prosjektorganisering side 6 Prosjektgjennomføring side 7 Rammer side 8 Hovedaktiviteter og resultater side 10 Veien videre side 12 Vedlegg: 1. Sluttrapport for prosjektperioden - SiO fra prosjekt til drift Delrapport samhandlingsreformen i Hitra juni 2010 juni Planprosess for implementering Hitra kommune 4. Modell for interkommunalt samarbeid med Frøya kommune 5. Tilbud fra DalPro AS vedrørende dagtilbud til hjemmeboende demente 6. Plan for øyeblikkelig hjelp døgntilbud i SiO 7.Prosjektrapport for «Familiens hus» 8.Prosjektrapport for korttidsavdelingen Hitra sykehjem 9.Prosjektrapport elektronisk meldingsutveksling 10.Prosjektrapport Hitra livsstil- og folkehelsesenter 11.Prosjektrapport interkommunalt forvaltningskontor 12.Prosjektrapport rus og psykisk helse 13.Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 2 av 13

25 Helse- og omsorgsområdet i utvikling for god tjenesteyting Målsettingen med dette dokumentet er å beskrive lokale prosesser som har vært gjennomført i perioden juni 2011 til juni 2012 med bakgrunn i plan for utvikling og implementering av samhandlingsreformen i Hitra kommune. Første del av prosjektet er beskrevet i delrapport juni juni 2011( se vedlegg 2). Helse- og omsorgstjenesten har vist stor evne til omstilling og nytenking. Ledere og ansatte har deltatt i prosesser over en periode på 2 år i tillegg til ansvar for daglig tjenesteproduksjon til Hitras befolkning. Arbeidsmetoden det siste året har vært prosjektorganisering med vekt på involvering av ansatte. Tillitsvalgte, brukerrepresentanter og frivilligheten, representert ved Hitra LHL er invitert og har deltatt aktivt. Evne til analyse og nytenking er nødvendig for å kunne møte samfunnsmessige og økonomiske endringer slik samhandlingsreformen og nytt lovverk pålegger kommunene. Denne kompetansen har helse- og omsorgstjenesten i Hitra, og som vises i prosjektrapportene. Det er utarbeidet prosjektrapporter innenfor følgende områder; Familiens hus - tverrfaglig forebyggende innsats for barn og unge( vedlegg 7) Hitra livstil- og folkehelsesenter (vedlegg 10) Interkommunalt forvaltningskontor ( vedlegg 11) Elektronisk meldingsutveksling mellom nivåer i helsetjenesten( vedlegg 9) Oppgradering av korttidsavdelingen (vedlegg 8) Rus- og psykisk helse interkommunalt samarbeid ( vedlegg 12) Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet(vedlegg 13) Modell for interkommunalt samarbeid med Frøya på helse- og omsorgsområdet (vedlegg 4) Dagtilbud til hjemmeboende demente ( vedlegg 5) Prosjektet har hatt som mål å utvikle/ forbedre tjenesteproduksjonen innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Medgått tid til møter/ prosesser og opplæring for ledere og ansatte er innenfor denne rammen. Det er søkt og mottatt prosjektmidler til pasientforløp, kompetanseplanlegging, meldingsutveksling, livsstil- og folkehelsesenter, rus og psykiatri, dagtilbud til demente og interkommunalt samarbeid i en størrelsesorden på vel 3,4 millioner kroner i prosjektperioden. Prosjektmidlene er i hovedsak gått til lønn til prosjektleder og delprosjektstillinger innenfor IKT/ meldingsutveksling, rus/ psykiatri og dagtilbud til hjemmeboende demente. Prosjektleder har vært SiO sin representant i utarbeidelse av samarbeidsavtaler mellom kommunene og St. Olavs Hospital HF. I tillegg har prosjektleder vært leder av faggruppen i SiO med mandat å utrede samarbeid om kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved Orkdal sykehus ( se vedlegg 6) Det har i hele prosjektperioden vært et tett samarbeid med Frøya kommune. Det siste året har dette samarbeidet blitt styrket og vi ønsker gjennom et forpliktende samarbeid ( sak til kommunestyrene i august/september) å utvikle helse- og omsorgsområdet i region til det beste for innbyggerne. Ved å bli mindre sårbare på enkelttjenester og ikke minst på kompetanse, vil vi sammen stå bedre rustet til å ta et større «sørge for» ansvar for befolkningens helse og utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i øyregion. Helse- og omsorgstjenesten i Hitra og Frøya legger følgende strategier til grunn for det videre utviklingsarbeidet : Et tjenestetilbud tilpasset framtidige behov, Folkehelse- og frivilligstrategi, Kompetansebygging og innovasjon, Bærekraftig ressursutvikling. Heidi Taraldsen Prosjektleder Samhandlingsreformen i Hitra kommune Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 3 av 13

26 Bakgrunn Regjeringen la i juni 2009 fram St.meld.nr.47( )- Samhandlingsreformen. Reformen trådde i kraft 1.januar 2012, og er konkretisert ved at regjeringen har vedtatt nytt lovverk og nye økonomiske virkemidler. Nasjonal helse- og omsorgsplan er et redskap for politisk og faglig styring i planperioden. Den beskriver samhandlingsreformens mål og virkemidler og er et langsiktig utviklings-program for å sikre bærekraft og kvalitet. Den beskriver et sett av virkemidler som skal gi bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hovedtrekkene i kommunens folkehelse er beskrevet i kommunens folkehelseprofil og utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Profilen er basert på offentlig statistikk om befolkning, helse og sykdom. I utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel skal helsetjenesten legge fram et utfordringsdokument hvert fjerde år som viser folkehelseutfordringene på Hitra og som skal hensyntas ved utarbeidelse av handlingsprogram og årsbudsjett. Hitra kommune har deltatt i SIO et samarbeidsprosjekt mellom 10 kommuner i Orkdalsregion og 3 kommuner i Møre- og Romsdal som ble avsluttet Mandatet for prosjektet var å utarbeide en mulighetsstudie som pekte på mulige løsninger for å håndtere nye kommunale oppgaver som følge av samhandlingsreformen, i et samarbeid mellom kommuner og helseforetak. I september 2011 fattet kommunene i SiO kommunestyrevedtak med følgende prioriteringer fram mot drift:! Planlegge endring/styrking av tjenester i egen kommune! Delta i utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenester i den enkelte kommune! Vurdere om helse- og omsorgstjenesten er godt nok rustet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra ! Utrede lokal og regional modell for folkehelsearbeid! Delta i planlegging av regionale tiltak- herunder planlegge og etablere et tilbud om øyeblikkelig hjelp for helse- og omsorgstjenestene utenom åpningstid- lokalt og regionalt mot 2016! Få på plass tiltak og rutiner som bidrar til bedre samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket herunder samarbeidsavtaler! Tilrettelegge for etablering av regional samhandlingsenhet i tilknytning til LIO i samarbeid med helseforetaket. Sammen med helseforetaket skal kommunene utrede etablering av en observasjonspost sammen med et eventuelt regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LIO! Samarbeid om etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i regionen! Samarbeid om kompetanse og IKT som nødvendige forutsetninger for å lykkes i samarbeidet Lokal prosjektleders arbeidsoppgaver i perioden : Etablering av lokale arbeidsgrupper og ledelse av plan- og arbeidsprosesser har vært hovedoppgaven i denne perioden. Likedan har det interkommunale samarbeidet mellom de strategiske ledergruppene i Hitra og Frøya kommuner hatt et hovedfokus. I SiO samarbeidet har det gått mye tid til utarbeidelse av samarbeidsavtaler mellom kommunene og Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 4 av 13

27 St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt- Norge HF. Prosjektleder på Hitra har vært SiO sin representant i arbeidsgrupper ved utarbeidelsen av følgende avtaler: - Praktiske retningslinjer for samhandling vedrørende innleggelser og utskriving av pasienter - Tjenesteavtale for samarbeid om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester - Tjenesteavtale for samarbeid innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg - Samarbeidsavtale om beredskap for møte-/ og følgetjeneste for gravide for Frøya Hitra, Snillfjord, Hemne og Agdenes. Lokal prosjektleder for Hitra har ledet en faggruppe i SiO som har utredet kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for SiO kommunene ( se vedlegg 6 ) I tillegg deltar prosjektleder i en faggruppe for utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenestene i SiO kommunene. Inntil videre fungerer prosjektleder som Hitra kommunes folkehelsekoordinator i regional arbeidsgruppe for utvikling av lokal og regional modell for folkehelsearbeid. Formål Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Lovverket fastsetter ansvars- og oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter og Folkehelseloven angir hvilke oppgaver kommunen skal sørge for overfor innbyggerne sine, mens foretakets ansvar følger av Spesialisthelsetjenesteloven med tilhørende forskrifter. Pasient- og brukerrettighetsloven omtaler pasienters og brukeres rettigheter, herunder retten til nødvendig helsehjelp. Helsepersonelloven regulerer helsepersonellets plikter. Alle lovene stiller krav om forsvarlige tjenester. Prosjektet samhandlingsreformen i Hitra kommune har hatt som mål å avklare hva Hitra kommune må utvikle/endre for å møte utfordringene Stortingsmelding nr. 47 trekker opp. SiO- prosjektet har hatt som formål å avklare hva kommunene i Orkdalsregionen kan samarbeide om. Prosjektet har omfattet både lokal og regional aktivitet, og vært en likeverdig partner i samarbeidet med helseforetaket St. Olavs hospital. Mottoet har vært; «Sentralisere det vi må- spre det vi kan» Prosessmetode Arbeidsmetoden som er lagt til grunn er prosjekt- og prosessorganisering med prosjektplaner som verktøy, involvering av ansatte og brukermedvirkning. Prosjektplanene for utredningsområdene er godkjent i koordineringsgruppen og prosjektrapporter er utarbeidet som resultat av prosessene(se planprosess for implementering vedlegg 3). Ansatte i Hitra og Frøya har gjennomført to kommunebesøk i Stjørdal og Fræna kommuner. Tema i Fræna var erfaringer ved etablering av offentlig forvaltningskontor. I Stjørdal fikk vi ta del i erfaringer i Værnes samarbeidet mellom Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker kommuner, og deres erfaringer Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 5 av 13

28 med etablering av interkommunalt forvaltningskontor, frisklivssentral og distrikts medisinsk senter i samarbeid med sykehuset Levanger. Prosjektleder har gjennom SiO deltatt i studietur til Værnes regionen og Namsos, med tema; styringsmodeller for interkommunalt samarbeid på tjenestenivå. Prosjektorganisering Kommunestyret er eier av prosjektet med helse- og omsorgskomiteen som styringsgruppe og rådmannens strategisk ledergruppe som referansegruppe. Prosjektperioden fra juni 2010 juni 2012 har vært delt i 2 faser : Fase : Planprosess med ståstedsanalyse, scenario 2030, gapanalyse og veivalgprosess (se fig 1 og delrapport av juni 2011) Fase : Planprosess for gjennomføring (se fig.2 og prosjektrapporter) Fig 2 I fase 1 med kartlegging og analyse, ble arbeidet utført av en tverrfaglig arbeidsgruppe (se delrapport juni 2011). Mandatet i fase 1 ( ) var; «å utrede forslag til hvordan oppgavene i samhandlingsreformen kan løses lokalt og regionalt i samarbeid med St. Olavs Hospital og samarbeidende kommuner, for å gi befolkningen i Hitra et godt og faglig forsvarlig helsetjenestetilbud. Hovedsatsingen lokalt skal bygge opp under det forebyggende arbeidet i kommunen og tydeliggjøre folkehelsearbeidet i planverk og i praksis» Satsingsområdene ble valgt med bakgrunn i politiske føringer, ståstedsanalysen, scenario- og gap- prosess, og den samlede kunnskapen arbeidsgruppa hadde om helse- og omsorgsområdet på Hitra. I fase 2 er det etablert 8 arbeidsgrupper, en for hvert utviklingsområde definert i fase 1. Arbeidsgruppene har bestått av ansatte med tilknytning til fagområdene. Koordineringsgruppen har bestått av kommunalsjef og ledere på helse- og omsorgsområdet, samt deltakere fra de store sektorene i kommunen som planavdeling, kultur og oppvekst. I tillegg har representanter fra brukerråd, tillitsvalgte, DalPro AS og Hitra LHL deltatt. Utviklingsarbeidet har i perioden endret fokus fra en helsereform til en samfunnsreform. Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 6 av 13

29 Mandatet for arbeidet ; «Arbeidsgruppene skal gjennom prosesser foreslå endringer og tilpasninger av tjenestetilbudet, faglig, økonomisk og organisatorisk, for å møte utfordringene ved iverksetting av samhandlingsreformen fra Hensikten er flere og bedre tjenester til befolkningen lokalt. Gjennom prosessen skal det vektlegges et bredt samarbeide med frivillige lag og organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Koordineringsgruppen skal følge opp sammenhenger og helhet i planene fra arbeidsgruppene med vekt på samarbeid, kvalitet og ressurser. Koordineringsguppen skal fortløpende sørge for administrativ og politisk godkjenning av forslagene fra arbeidsgruppen. Koordineringsgruppa har et særskilt ansvar for å gjøre gjeldende tiltak og strategier kjent på sine områder. Planprosessen for gjennomføring avsluttes innen » Prosjektgjennomføring Arbeidsgruppa i fase 1. ( ) har hatt 12 møter etter fastsatt møteplan. Deltakerne har bidratt med kunnskap om tjenestene innenfor helse- og omsorg og definert områder for utvikling og endring. I fase 2 har det vært 3 møter i koordineringsgruppen. Arbeidsgruppene har hatt ulikt antall møter, og det er lagt ned et betydelig arbeid med omlag involverte. Helse- og omsorgskomiteen er blitt orientert underveis ved presentasjon av delprosjektplaner og delprosjektrapporter. Til sammen 11 samarbeidsavtaler mellom Hitra kommune og St. Olavs Hospital HF er politisk behandlet i helse- og omsorgskomiteen i 2011 og De siste avtalene skal behandles i kommunestyret i september Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 7 av 13

30 Rammer Sluttregnskap samhandlingsreformen Påløpte kostnader Lønn inkl. sos.utg. - prosjektleder Lønn inkl. sos.utg. - kvalitetskoordinator Lønn inkl. sos.utg. - friskveileder Kontorutgifter Bevertning Andre driftsutgifter Kursutgifter Reiseutgifter Folkemøte Andel i SiO Overføring DalPro AS Sum utgifter Utgifter for Medgått arbeidstid til prosjektet er ikke beregnet for ansatte og ledere i helse- og omsorg Finansiering Skjønnsmidler - etter søknad - andel SIO Helsedirektoratet - etter søknad - Tema pasientforløp Helsedirektoratet - etter søknad - Rus og rusforebygging Helsedirektoratet - etter søknad - Meldingsløftet Helsedirektoratet - etter søknad - Lokalmedisinsk senter FMST - kompetanseplan KS etter søknad - Strategisk kompetanseplan LHL - ekstramidler treningsklinikk Helsedirektoratet - etter søknad - Interkommunalt samarbeid Dagtilbud hjemmeboende eldre Sum inntekter Inntekter I tillegg til å dekke lønn til prosjektleder og løpende driftsutgifter, er omsøkte prosjektmidler brukt til delprosjektstillinger i helse- og omsorgstjenesten innenfor IKT- meldingsløftet og kvalitet- og internkontroll, og til stilling som friskveileder. Mottatte prosjektmidler til dagtilbud til hjemmeboende demente går i sin helhet til finansiering av tilbudet i DalPro. Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 8 av 13

31 Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering reguleres av Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter. Forskriften trådde i kraft og innebærer at kommunen skal finansiere 20% av medisinske innleggelser og konsultasjoner i somatiske sykehus for alle pasienter. Kirurgi, fødsler, nyfødte barn, psykiatri og rus er foreløpig unntatt fra medfinansieringsgrunnlaget. Hitra kommune fikk overført kr ,- som frie midler inneværende år, til dekning av utgifter til spesialisthelsetjenesten. Fig. 3 Oversikt over forbruk medfinansiering t.o.m. mai 2012 Hitra kommune Hittil i 2012 pr. innbygger Jan.12 Febr.12 Mars 12 April 12 Mai 12 Juni 12 * Forventet , kostnad **- Beregnet , kostnad = Differanse , ***A-konto beløp , * Erfaringstall for innleggelser i 2010/2011 er lagt til grunn og gjenspeiler forventet kostnad. ** Beregnet kostnad er det vi reelt har av utgifter til sykehusinnleggelser/konsultasjoner pr. måned hittil i 2012 ***A-konto beløp er det vi betaler helseforetaket som fast forskudd hver måned. Endelig avregning for 2012 vil skje i februar Tallene viser at det hittil i 2012 har vært flere innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten enn tidligere år. Det er også registrert en økning i forbruk av spesialisthelsetjenester på landsbasis hittil i Hitra kommune har tatt imot alle utskrivningsklare pasienter uten opphold fra St. Olavs Hospital HF de første 6 månedene i Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Dette er en oppgaveoverføring fra sykehus til kommunene. Driftskostnadene fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra regionale helseforetak til kommunene i perioden , med sikte på en lovfestet plikt for kommunene fra Korttidsavdelingen i Hitra sykehjem har en definert plass til kommunal øyeblikkelig hjelp. Det er utarbeidet en plan for etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser i SiO samhandlingsenhet samlokalisert med den interkommunale legevakten i Orkdalsregionen (LiO) ved Orkdal sykehus. Søknad om finansiering er sendt samlet for alle 12 kommunene i SiO til Helsedirektoratet. Oppstart er planlagt til årsskiftet 2012/2013. Det er tilsatt daglig leder for SiO samhandlingsenhet med Orkdal kommune som vertskommune. (Se vedlagte plan for etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i SiO vedlegg 6). Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbudet. Det er derfor utarbeidet en særavtale mellom SiO og St. Olavs Hospital HF om utvikling av tilbudet. Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 9 av 13

32 Hovedaktiviteter og resultater Familiens hus tverrfaglig forebyggende innsats for barn og unge Familiens Hus er en modell som ble tilpasset norske forhold gjennom prosjektet «Forsøk med familiesentre i Norge ». Helse -og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler norske kommuner å organisere sitt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter modellen av Familiens hus. Det fremheves som et velegnet lavterskeltilbud som kan sikre rask og helhetlig hjelp til nevnte målgruppe. I Hitra kommune er det et ønske om utvikling og etablering av Familiens hus som en videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet som allerede i dag finnes. Arbeidsgruppa fortsetter prosessene med å etablere Familiens hus dersom prosjektrapporten godkjennes. Hovedaktiviteter: Utarbeide virksomhetsplan, stillingsbeskrivelser, prosedyrer og rutiner. Dette arbeidet vil inngå som en fortsettelse i prosessen arbeidsgruppen for Familiens hus står i. I tillegg til lovpålagte tjenester, jfr. helsetjenester for barn og unge, ønsker Familiens hus å være et samhandlende tilbud for alle barn og unge og deres familier i Hitra kommune. Det er derfor ønskelig å utvikle et tilbud som er i takt med brukernes behov, og som ivaretar den utviklinga som er fra nå og framover. Det kan bety og imøtekomme nye innbyggere,- og endre og videreutvikle metoder vi allerede har og bruker,- eller innhente kompetanse på nye. Fortsette arbeidet med foreldreveiledning, etter ICDP-modell. Tilby individuelle samtaler for barn og unge, og i tillegg samspills-samtaler med foresatte. Sikre kompetanse omkring atferds vanskelige og utagerende barn, gjennom PMTO -Atferds senteret. Fortsette gruppevirksomhet for barn og unge gjennom: PIS-grupper (for barn av skilte foreldre), sinnemestringsgrupper, - og vurdere oppstart av depresjonsmestringsgruppe for ungdom; DU. Informasjonsbase for utenlandske foreldre og deres barn og ungdommer. Videreutvikle rutiner for barn av psykisk syke foreldre. Utvikle rutiner og kartlegging for barn som lever i familier med vold. Arbeidsgruppa fortsetter planleggingen innenfor de eksisterende økonomiske rammer Hitra livsstil- og folkehelsesenter, herunder treningsklinikk, frisklivssentral og læringsog mestringssenter Friskliv- og folkehelsesenteret i Hitra helsetun antas å stå ferdig siste halvår Tegningsgrunnlaget er ferdig, og utarbeidelse av konkurransegrunnlag for anbudsinnhenting er i gang. Under forutsetning av tilfredsstillende anbudsinnhenting vil bygging starte senhøsten Tjenestetilbudet skal omfatte innbyggere i Frøya kommune og Hitra kommune er foreslått som vertskommune for det samlede tjenestetilbudet. Arbeidsgruppa har i hovedsak tatt for seg hovedtrekkene og de viktigste faglige beskrivelsene av innholdet i et Livsstil- og folkehelsesenter, slik vi har kunnskap om på nåværende tidspunkt i prosessen. Fram mot oppstart skal det utvikles prosedyrer, samarbeidsrutiner, legges en bemanningsplan og tilsettes personell, utarbeides informasjonsmateriell og kjøres prosesser internt i Hitra og interkommunalt med Frøya. Området har behov for ny kompetanse og kapasitet tilsvarende 1-2 nye årsverk i tillegg til eksisterende tjenesteproduksjon på det forebyggende området. Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya Det planlegges oppstart av interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner på helseog omsorgsområdet med Hitra som vertskommune. Leder tilsettes , og oppstart av forvaltningskontoret planlegges til medio Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 10 av 13

33 Hensikten er å styrke rettsikkerheten til den enkelte bruker gjennom god saksbehandling i den hensikt å sikre rett tjeneste til rett bruker til rett tid. Etableringen skal gjennomføres innenfor eksisterende ressursramme ved endring i tjenesteområder og arbeidsoppgaver. Elektronisk meldingsutveksling mellom nivåer i helsetjenesten Det er tilsatt prosjektmedarbeider med ansvar for innføring av elektroniske meldinger, innarbeidelse av kvalitets- og internkontrollsystem og elektronisk pasientjournal. Korttidsavdelingen Hitra helsetun- oppgradering Det er utarbeidet nye rutiner og sjekklister som skal sikre endret praksis som følge av nytt lovverk og samarbeidsavtalene som er inngått mellom St. Olavs Hospital HF og kommunen. Det er innkjøpt nye senger og nattbord for å kunne ta imot flere pasienter i dobbeltrom ved behov. Det er også innkjøpt medisinsk utstyr som EKG- apparat, hjertestarter og blærescanner for å kunne observere og behandle flere pasienter og pasienter med kroniske lidelser som tidligere ble innlagt i sykehus. Innkjøpene er finansiert ved investeringsmidler i Arbeidsgruppa påpeker at korttidsavdelingen har for lite personell med høyskolekompetanse. Legeressursen er økt fra 20 til 40% stilling fra mai Det er fortsatt behov for flere sykepleiere i grunnbemanningen og personell med utdanning innenfor habilitering og rehabilitering. Kartleggingsteamet foreslås opprettholdt slik dagens ordning, der det er et tverrfaglig fokus på mestring og egenomsorgsevne for pasienter i korttidsavdelingen og pasienter i hjemmet. Det er inngått avtale mellom Frøya og Hitra kommuner om felles bruk av hverandres korttidsplasser ved behov. Korttidsavdelingen har mottatt pasienter fra Frøya gjennom sommeren Rus- og psykisk helse interkommunalt samarbeid Frøya og Hitra kommuner jobber godt tverretatlig og tverrfaglig innad i hver av kommunene. Vi vil nå sette fokus på koordinering av det arbeidet som gjøres, samt systematisere og effektivisere ressursbruken når det gjelder fagpersonell og økonomi. Interkommunalt samhandlingsfokus skal bli mer fremtredende i alt rusarbeid og i det arbeidet som gjøres innen psykisk helse i fremtiden. I et interkommunalt perspektiv skal vi utarbeide felles overordna mål for rus og psykiatri. Definere mål for de ulike innsatsområdene, og en konkret beskrivelse av hva kommunene ønsker å oppnå ifht fremtidens utfordringer. Vi skal utarbeide strukturer og strategier for hvordan vi skal nå disse målene. Når det gjelder bruk av ressurser innen rusarbeidet (dette gjelder begge kommuner), har dette arbeidet vært basert på prosjektmidler i flere år. Vi må nå bruke erfaring og kompetanse som er bygd opp på bl.a. lavterskeltilbudet til å foreslå permanente kommunale/interkommunale løsninger etter endt prosjektperiode. Modell for interkommunalt samarbeid med Frøya på helse- og omsorgsområdet Det er etablert et samarbeidsforum mellom Hitra og Frøya kommuner som består av rådmennene og deres strategiske ledergrupper. Det har vært 9 i møter i der tema har vært interkommunalt samarbeid på flere områder, men der samhandlingsreformen har hatt et spesielt fokus. Modellen for en samhandlingsenhet på helse- og omsorgsområdet er behandlet administrativt og skal behandles politisk i september Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 11 av 13

34 Dagtilbud til hjemmeboende demente Det er etablert et dagtilbud for hjemmeboende demente i regi av DalPro AS fra høsten Det er ansatt to fagarbeidere i 40% stilling og med åpningstid 2 dager pr. uke. Hitra kommune har mottatt prosjektmidler til formålet ( se vedlegg 5) Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet Ståstedsanalysen viser at Hitra har lavest andel av høgskoleutdannet personell i helse- og omsorgstjenesten i SiO kommunene, sammen med Frøya og Meldal. Strategisk kompetanseplanlegging innebærer en aktiv og styrt planlegging og utvikling av dagens personellressurs, ny kompetanse vi har bruk for, og tiltak for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Den strategiske kompetanseplanen for helse- og omsorgsområdet er utarbeidet ved deltakelse i opplæring gjennom Kommunenes Sentralforbund. Veien videre De kommunale helse- og omsorgstjenestene på Hitra står overfor en utfordring lokalt som er to-delt, knyttet til et pasient-/ brukerperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Utgangspunktet for planleggingen framover er at det i hovedsak er en god lokal/interkommunal helseog omsorgstjeneste som skal gjøres bedre. Det lokale utfordringsbilde for ventet utvikling i vår kommune ser i stor grad ut til å være sammenfallende med de utfordringene som er angitt sentralt. Det vil bli flere med behov for tjenester fra helse- og omsorgstjenesten. Fram mot 2030 vil antallet innbyggere over 67 år øke med anslagsvis 75%. Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Viktigst av alle utfordringer er likevel at de kommunale tjenestene fortsatt preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Helse- og omsorgstjenesten skal rette mye innsats mot forebyggende og helsefremmende arbeid spesielt må forebyggende arbeid blant barn og unge prioriteres. Helsetjenesten står bare for 10% av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Det innebærer at 90% utføres av andre sektorer og tjenester i samfunnet. Kompetansen og innsatsen må derfor samordnes for å nå målsettingene om en kvalitativt god og bærekraftig utvikling på helse- og omsorgsområdet. Delplan for helse- og omsorg skal klargjøre helse- og omsorgstjenestens bidrag til å forebygge og fremme god folkehelse og med det skape opplevd god livskvalitet for kommunens innbyggere. For øvrig må all deler i samfunnsmaskineriet arbeide for større helhet og tenke helse i alt vi gjør. Bare gjennom samarbeid og forståelse for at «alt henger sammen med alt», kan vi klare å skape helse for alle. HELSE I ALT VI GJØR Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 12 av 13

35 Sluttrapport Samhandlingsreformen Side 13 av 13

36 Helse-og omsorgstjenesten Prosjektrapport Juni juni 2011 Samhandlingsreformen i Hitra kommune Heidi Taraldsen

37 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn Organisering Mandat Mandat for SIO prosjektet Mandat for lokal arbeidsgruppe Nytt lovverk Aktivitet / prosesser Arbeidsgruppa Prosjektledergruppa i SIO Delprosjekt i SIO Informasjon Kartlegging av helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune Resultat ståstedsanalyse: Resultat scenarioprosess Resultat Gap- analyse Resultat veivalg SIO- Faglig anbefaling pr Satsingsområder i helse- og omsorgstjenesten i Hitra Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Betaling for utskrivingsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Prosjektregnskap pr juni Veien videre implementering av lokale konsekvenser og tiltak Organisering Vedlegg: Prosjektrapport ståstedsanalyse Prosjektrapport senario Prosjektrapport Gap-analyse Prosjektrapport Veivalg Oppsummering fra folkemøte , Pleie- og omsorgsmodell Hitra Modell for Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter Standardisert pasientforløp skjematisk framstilling Veien til SIO helseregion rapport Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 2 av 16

38 1. Sammendrag Regjeringen la i juni 2009 fram St.meld.nr.47( )- Samhandlingsreformen. Ved stortingsbehandlingen av meldingen ble det gitt tilslutning til hovedlinjene i reformen. Reformen er nå konkretisert ved at regjeringen har lagt fram forslag til nytt lovverk, nye økonomiske virkemidler og stortingsmelding om nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Reformen skal gjennomføres over tid fra 1.januar 2012 og første implementeringsfase følger Nasjonal helse- og omsorgsplan. Hitra kommune har deltatt i SIO et samarbeidsprosjekt mellom 10 kommuner i Orkdalsregion og 3 kommuner fra Møre- og Romsdal. Mandatet for prosjektet er å få utarbeidet en mulighetsstudie som peker på mulige løsninger for å håndtere nye kommunale oppgaver som følge av samhandlingsreformen i et samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Hitra kommune vedtok som følge av dette et lokalt 2 årig prosjekt, for å se spesielt på hva Hitra måtte forbedre for å møte utfordringene samhandlingsreformen la opp til. Hittil i prosjektperioden (1 år) har den lokale arbeidsgruppen synliggjort og arbeidet med forbedring/ utvikling på følgende områder; -Hitra lokalmedisinske senter, utvikling av korttidsavdelingen -etablering av Hitra Livsstils- og folkehelsesenter, -standardiserte pasientforløp i samarbeid med helseforetaket, -utarbeidelse av strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg og -identifisering av områder for interkommunalt samarbeid mellom Hitra og Frøya. Arbeidsgruppen og prosjektleder har også bidratt i det regionale prosjektet med å konkretisere oppgaver og tjenester som må løses på regionalt nivå, for å hjelpe kommunene til å ivareta flere og nye oppgaver de ikke kan løse alene. Hitra kommune har bygd opp en framtidsrettet pleie- og omsorgstjenesten på mange måter. Det gjør at vi nå står bedre rustet enn de fleste kommuner til å tilpasse oss flere oppgaver som følge av reformen. Hovedretningen i reformen er større satsing på helsefremming og forebyggende arbeid, flere skal tilbys behandling, rehabilitering og oppfølging i kommunen, bedre oppfølging av pasienter med kroniske lidelser skal hindre reinnleggelser, og det skal etableres et øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunen. De økonomiske insentivene som ligger i reformen kan gi kommunen mulighet til å utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne over tid. Fra høsten 2011 vil utvikling av tjenestetilbudet innenfor de valgte satsingsområdene være fokus. Opptrappingen må innarbeides i budsjett for 2012 og i økonomiplanen for Satsingen framover vil dreie seg om riktig og nok kompetanse for å bygge opp/ styrke tjenester innenfor forebyggende arbeid, rehabilitering, behandling og samhandling. For regionale tjenester i SIO vil kommunen måtte bidra med økonomiske ressurser og faglig rådgiving. En interkommunal samhandlingsenhet med legevakt og en sengepost for ø.hjelp og pasienter kommunen ikke har kompetanse til å gi et tilbud, er foreslått lagt til Orkdal sykehus. Etablering av fagnettverk og kompetansemiljø vil også være en regional oppgave. Forslag til regionale tjenester legges fram for politisk beslutning i SIO kommunene i løpet av august Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 3 av 16

39 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Målsettingen med dette dokumentet er å beskrive lokale og regionale prosesser som har vært gjennomført i perioden juni 2010 til juni 2011, å foreslå modell for videre utvikling og implementering av reformen i Hitra kommune. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen-Rett behandling på rett sted til rett tid ble vedtatt av Stortinget i juni Denne helsereformen kom som følge av et utfordringsbilde for helsetjenesten i Norge som beskriver fragmenterte tjenester, for lite forebygging og en demografisk utvikling som truer økonomisk bæreevne. Samhandlingsreformen og Hitra kommune Lokale arbeider i tilknytning til samhandlingsreform ble vedtatt i sak 43/10 i Hitra kommunestyre den Det lokale prosjektet kom i tillegg til deltakelse i utredningsprosjektet SIO Samhandlingsreformen i Orkdalsregion - i regi av samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen vedtatt i K-sak 13/10. Oppgaver som skulle prioriteres i det lokale arbeidet var; Forberede Hitra kommune på den varslede samhandlingsreformen, herunder! Foreslå tiltak knytta til kommunens framtidige ansvar og oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen! Utrede etablering av Frisklivssentral i Hitra kommune! Treningsklinikk, som forebyggende helsetiltak til innbyggerne Utredningsoppgave knytta til Hitrahallene AL, med sikte på:! treningsavdeling! lokaler for helse og rehabilitering Etablere og ta i bruk helseforebyggende tiltak i nærværs og sykefraværsarbeidet Andre prioriterte oppgaver knytta til lokalt forebyggende arbeide 2.2 Organisering Lokalt Lokal prosjektleder ble tilsatt for perioden til Stillingen er plassert i sentralledelsen med rådmann som nærmeste overordnet. Kommunestyret er eier av prosjektet og helse- og omsorgskomiteen er styringsgruppe. Arbeidsgruppen har hatt slik sammensetning; Harald M. Hatle, kommunalsjef helse- og omsorg Ester H. Aune, enhetsleder for Helse-familie og rehabilitering Leif J. Langdahl, kommuneoverlege Geir E. Nilsberg, fastlege Marit K. Olsen, helsesøstertjenesten og FYSAK Anne Silja Makitalo, kommunefysioterapeut Ann Merete Østmark, pleie-og omsorgsleder Hans Petter Rabben, leder for aktivitetstjenester Eskil Lervik, IKT-sjef Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 4 av 16

40 Wenche L. Helsø, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Heidi Taraldsen, prosjektleder Regionalt Hitra kommune deltar i SIO prosjektet- Samhandlingsreformen i Orkdalsregion sammen med kommunene Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne, Orkdal, Meldal, Skaun, Rennebu, Oppdal, Rindal, Halsa og Surnadal. Det er tilsatt prosjektleder for SIO prosjektet som har samarbeidet med alle lokale prosjektledere i de 13 deltakerkommunene. Det er oppnevnt en regional arbeidsgruppe, og Samarbeidskomiteen i Orkdalsregion ( ordførere og rådmenn ) er styringsgruppe. 2.3 Mandat Mandat for SIO prosjektet Formålet med prosjektet er å finne ut om de berørte kommunene under gitte forutsetninger ser det som hensiktsmessig å gå sammen om å møte utfordringene kommunene ser og som Stortingsmelding nr. 47 trekker opp. Det skal utarbeides en prosjektrapport som skal tjene som et fullverdig beslutningsgrunnlag for deltakerkommunene Mandat for lokal arbeidsgruppe Arbeidsgruppen skal utrede forslag til hvordan oppgavene i samhandlingsreformen kan løses lokalt og regionalt (interkommunalt) i samarbeid med St. Olavs Hospital og samarbeidende kommuner, for å gi befolkningen i Hitra et godt og faglig forsvarlig helsetjenestetilbud. Arbeidsgruppen skal se over hvilke oppgaver vi kan løse alene og hvilke oppgaver vi må samarbeide om. Hovedsatsingen lokalt skal bygge opp under det forebyggende arbeidet i kommunen og tydeliggjøre folkehelsearbeidet i planverk og i praksis 2.4 Nytt lovverk Nasjonal helse- og omsorgsplan er et redskap for politisk og faglig styring i planperioden. Den beskriver samhandlingsreformens mål og virkemidler og er et langsiktig utviklings-program for å sikre bærekraft og kvalitet. Den beskriver et sett av virkemidler som skal gi bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Samordner lovverket innenfor helse- og sosial området. Det er ikke gjort store endringer fra kommunehelseloven, men det stilles krav til hvilke funksjoner kommunens helse- og omsorgstjeneste skal ha, mens kommunen står friere i forhold til type personell og organisering av funksjonene. Det er krav til at kommunen skal ha en koordinerende enhet og pasient koordinatorer ved behov. Folkehelseloven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Loven avklarer ansvar og oppgaver og gir kommuner og fylkeskommuner et verktøy for å møte framtidens helseutfordringer. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 5 av 16

41 Hovedtrekk i loven er at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å få konkretisert et tydelig bilde av helseutfordringene i kommunen. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. En bedre balanse mellom behandling og forebygging over tid vil føre til at færre vil bli syke og at sykdom utsettes. 3 Aktivitet / prosesser 3.1 Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har hatt 12 møter etter fastsatt møteplan. Deltakerne har bidratt med kunnskap om tjenestene innenfor helse- og omsorg. De er engasjerte og tar ansvar for utvikling av tjenestene til det beste for kommunens innbyggere. Arbeidsgruppa har fulgt planprosessen i SIO (fig.1) med de milepeler som er lagt. Arbeidsgruppa har deltatt i utarbeidelse av ståstedsanalyse for helse- og omsorgsområdet, deltatt i prosess for å beskrive bilder om framtiden scenario prosess, en gap-analyse i forhold til det vi har og dit vi skal. Likedan veivalg for hvilke løsninger vi skal samarbeide om og hvilke oppgaver som kommunen må løse. ( se vedlegg; Veien til SIO helseregion- statusrapport pr ) P la n p ro s e s s e n F o r s ke r- p r o s je k t F o r s k erp r o s je k t F o r s k e r- p r o s j ek t F o rsk e r- p r o s je k t D e lp ro s je k t Pra k s is - k o n s u le n t F o reb y g g e n d e H ovedf orløp S tås ted s - a na l ys e S ce n ar ie r G A P - an aly se V e iva l g- p r os es s F o r s la g t il løs nin g H o ve d te m a / p r o se s s e r IKT J US Øk onom i S am - h a n d ln g K o m - p e t a n se S ty r in g s - m o d el l S t r u kt u r F i g 1 Det foreligger rapporter for hver milepel i planprosessen ( se vedlegg ) 3.2 Prosjektledergruppa i SIO Lokal prosjektleder har deltatt i prosjektledersamlinger i SIO. Lokal prosjektleder har også sammen med prosjektlederne fra Agdenes og Hemne vært med i en gruppe med oppgave å gi faglige råd til regional prosjektleder. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 6 av 16

42 Lokal prosjektleder har deltatt i referansegruppa for delprosjektet pasientforløp/praksiskonsulent. 3.3 Delprosjekt i SIO IKT- SIO har inngått avtale med Norsk Helsenett om gjennomføring av en nasjonal pilot der innføring av e- meldinger mellom helsetjenesten i kommunen, mellom kommuner i vår region, og mellom kommuner og helseforetak er tema. Delprosjekt SIO IKT vil i første omgang løpe ut 2011 med mål om videreføring i FOLKEHELSE Fokuset i delprosjektet har vært helsefremming. I prosjektet er det arbeidet med å finne modeller for evidensbasert (målbart) folkehelsearbeid i SIO-regionen sammen med senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HIST. PASIENTFORLØP- Hovedfokus i prosjektet har vært standardiserte pasientforløp mellom kommuner og helseforetak for å hindre brudd i behandlingskjeden mellom nivåene. Det er arrangert fagmøter for personell i kommunene med tema samarbeid om bedre pasientforløp. Alle kommuner i SIO samarbeidet vil ta i bruk standardiserte pasientforløp etter modell fra prosjektet Samhandlingskjeden kronisk syke. 3.4 Informasjon Prosjektleder har informert om Samhandlingsreformen i helse- og omsorgskomiteen, formannskapet, kommunestyret, eldres råd og LHL Hitra. I tillegg har regional prosjektleder informert kommunestyret 3 ganger. Det har vært arrangert ett folkemøte med tema Samhandlingsreformen og framtidens helsetjenester. Det møtte 110 personer ( se vedlegg oppsummering fra folkemøte) Det har vært arrangert 2 fagdager i SIO for alle arbeidsgruppene, på Oppdal i februar og på Hitra i juni Alle delrapportene i SIO er lagt ut fortløpende på kommunens hjemmeside. Hitra-Frøya avisa har hatt oppslag om samhandlingsreformen i forkant av folkemøtene på Hitra og Frøya. 4. Kartlegging av helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune Arbeidsgruppa har utført en analyse av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenesten basert på statistikk fra SSB, KOSTRA og IPLOS rapportering for Hitra, samt annen lokal informasjon. Resultatet av analysen er holdt opp mot hvordan vi ser for oss framtidens helse- og omsorgstjenester ( framtidsscenario), og forventningene som ligger i samhandlingsreformen ( statlig retningsreform). Hva vi må utvikle på Hitra beskrives som et gap mellom dagens ståsted og framtid. 4.1 Resultat ståstedsanalyse: Andel netto driftsutgifter i helse- og omsorg samlet viser at vi har satset på hjemmebasert omsorg Institusjonstilbud er forbeholdt demente og korttidsopphold God dekning av boliger til pleie- og omsorgsformål Tjenester blir gitt ut fra individuelle behov i bolig og bofellesskap God dekning på plasser i institusjon avsatt til korttidsplasser Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 7 av 16

43 God dekning av plasser i institusjon for demente Høyt antall unge hjemmeboende ( 0-66 år) med omfattende bistandsbehov Forholdsvis mange brukere med individuell plan Strukturert tverrfaglig samarbeid barn og unge God dekning til forebygging helsestasjon og skolehelsetjeneste 0-20 år God dekning av helsesøstre, jordmor, fysioterapeut og leger pr innbyggere 0-5 år Lav dekning av legetjenester til generelt forebyggende arbeid ( miljøretta helsevern) Lav andel årsverk med utdanning fra høyskole/ universitet Lav dekning av leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter til forebyggende arbeid og rehabilitering Sosio- økonomiske forhold Befolkningsframskriving 2030: Størst økning i aldersgruppen 67 år og eldre med 337 personer. Lavt utdanningsnivå i befolkningen Høy levekårindeks (dødelighet, uføreandel, arbeidsledighet, barnevern, grunnstønad/ hjelpestønad, sosialhjelp) Høy andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn Flere fritidsboliger enn faste husholdninger i kommunen 4.2Resultat scenarioprosess I prosessen ble drivkrefter for utvikling i helsesektoren identifisert til; globalisering, eldrebølge, teknologisk utvikling og knapphet på behandlingsressurser. Hovedelementene i et framtidsbilde ble med bakgrunn i drivkreftene; et større ansvar for egen helse og bolig, privat samarbeid i helsekollektiv, frivilligheten inn i omsorgsarbeidet, større privatisering av omsorgsarbeid og flere og bedre tjenester der folk bor. Utvikling av velferdsteknologi vil redusere behovet for oppsøkende virksomhet og personell. 4.3 Resultat Gap- analyse Positive gap: Befolkningsvekst, høy aktivitet i næringslivet, kompetansetilførsel arbeidsinnvandrere og fritidsbefolkning, satsing på forebygging, erkjennelse av helseperspektivet i planlegging, et rikt kulturliv, dugnadsånd og aktivt foreningsliv, boliger med livsløpsstandard på det private markedet Satsing på barn og unge Tidlig intervensjon/ foreldreveiledning/mestring barn og unge. Tverrfaglig samarbeid etablert med faste strukturer God fysisk (lokaler) kapasitet i Helsetunet til observasjon, behandling og rehabilitering. Oppfølging av kronisk syke helhetlig pasientforløp i hjemmet Leger med spesialkompetanse innen psykiatri og røntgen Sykepleiere og fagarbeidere med spisskompetanse på ulike fagområder som kreft, diabetes, geriatri, psykisk helse, demente, rehabilitering osv. Godt utbygd IKT verktøy på tjenesteområdene i helse- og omsorgstjenesten Brukerrettet IKT : trygghetsalarm og for bestilling av legetime og medisiner Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 8 av 16

44 Negative gap: Brytningstid i tenking omkring ansvarsfordeling mellom individ, gruppe og samfunn Mangler systematiske tilbud til behandling og oppfølging av livsstilssykdommer Mangler systematisering av folkehelsearbeidet Har ikke identifisert helsefremmende faktorer i Hittersamfunnet Mangler fagnettverk på området barn og unge Forventningsgap i befolkningen til; hvor tjenestene skal mottas - kommune/sykehus ansvar for egen helse og bolig kontra kommunens ansvar For lite foreskriving av livsstilsendring og trening som medisin i tillegg til tradisjonelle behandlingsmetoder Mange ufaglærte og få med høgskoleutdanning Mangler fagnettverk på flere områder, diabetes, kols, kreft, hjerte-/kar, fedme osv. Lav kapasitet/kompetanse til saks- / klagebehandling og kvalitetskontroll Små stillingsandeler, uønsket deltid, arbeidstidsordninger med arbeid hver 2. og 3.helg. Vi vet lite om hvordan utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for reformen For lite kommunikasjon gjennom elektroniske løsninger som fjern-diagnostisering/ behandling/ undervisning Lave fødselstall Få kompetansearbeidsplasser i kommunen Liten grad av interkommunalt samarbeid på pleie- og omsorgsområde Mange henvendelser til legevakt og legevaktsentral sammenlignet med andre kommuner i Orkdalsregion Mange innleggelser i sykehus for aldersgruppen 80+ sammenlignet med andre kommuner i Orkdalsregion 4.3Resultat veivalg I denne delen av prosjektet er det arbeidet på tiltaksnivå ut fra følgende spørsmål: Hva skal hver enkelt kommune gjøre selv? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med andre kommuner om? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med HF om? SIO- Faglig anbefaling pr SIO kommunene viderefører lokalt prosjekt inn i en etableringsfase for å: Planlegge endring/styrking av tjenester i egen kommune Delta i utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenester i den enkelte kommune Vurdere om helse- og omsorgstjenesten er godt nok rustet til å ta i mot utskrivingsklare pasienter fra Utrede lokal og regional modell for folkehelsearbeid Delta i planlegging av regionale tiltak- herunder planlegge og etablere et tilbud om øyeblikkelig hjelp for helse- og omsorgstjenestene utenom åpningstid- lokalt og regionalt mot 2016 Få på plass tiltak og rutiner som bidrar til bedre samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Tilrettelegge for etablering av regional samhandlingsenhet i tilknytning til LIO i samarbeid med helseforetaket. Sammen med helseforetaket skal kommunene utrede Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 9 av 16

45 etablering av en observasjonspost sammen med et eventuelt regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LIO Samarbeid om etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i region og Samarbeid om kompetanse og IKT som nødvendige forutsetninger for å lykkes i samarbeidet 5. Satsingsområder i helse- og omsorgstjenesten i Hitra Satsingsområdene er valgt med bakgrunn i politiske føringer, ståstedsanalysen, scenario og Gap- prosess, og den samlede kunnskapen arbeidsgruppa innehar på helse- og omsorgsområdet på Hitra. Det har vært stort engasjement i arbeidsgruppa med gode faglige diskusjoner. Arbeidsgruppa har arbeidet med og ønsker å utvikle helse- og omsorgstjenesten innenfor følgende områder for å møte utfordringene som samhandlingsreformen og det nye lovverket representerer. Hitra lokalmedisinske senter korttidsavdelingen Hitra helsetun Pleie- og omsorgsmodellen beskriver lokalmedisinsk senter/ korttidsavdelingen i pleie- og omsorgstrappa (se vedlegg). For å møte utfordringene med utskrivingsklare pasienter med fokus på ferdigbehandling og rehabilitering, øyeblikkelig hjelp tilbud og tilbud til mennesker i livets siste fase, må avdelingen videreutvikles. Hovedstrategien i Hitra lokalmedisinske senter må utvikles mot behandling og rehabilitering for at pasienten fortest mulig skal bli selvhjulpen for å utskrives til egen bolig. Endre kompetansesammensetningen øke andelen helsepersonell med utdanning fra høgskole/universitet som leger og sykepleiere, og personell med utdanning i rehabilitering. Avdelingen må få ansvar for koordinering av tjenester til pasienter og samhandle med helseforetaket og regionale tjenester for å sikre at pasienten får rett hjelp til rett tid på rett sted. Etablere tverrfaglige fagteam og i samarbeid med regionale tjenester sikre god nok kompetanse Avdelingen må oppgraderes når det gjelder medisinsk utstyr Hitra livsstil- og folkehelsesenter, herunder treningsklinikk, frisklivssentral og læringsog mestringssenter Det foreligger plantegninger som er utarbeidet i samarbeid mellom arkitektkontoret Eggen Arkitekter og lokal arbeidsgruppe. Samarbeidet har hatt som utgangspunkt å utforme et bygg som understreker innholdet og legger til rette for samarbeid og fleksibilitet for at innbyggeren skal nå sine mål. Den videre prosessen tar sikte på å utvikle treningsformer og frisklivstilbud for enkeltpersoner og utsatte grupper, samt utvikle samhandlingsstrategier mellom lokalmedisinsk senter og fagpersonell i livsstils- og folkehelsesenteret. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Kartlegging av folkehelsen i kommunen og foreslå helsefremmende tiltak Folkehelse som en strategi i alt planarbeid i kommunen og som vises i budsjett og økonomiplanlegging. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 10 av 16

46 Interkommunalt samarbeid på folkehelseområdet, for eksempel felles folkehelsekoordinator for Hitra og Frøya. Helhetlig pasientforløp i hjemmet Pleie- og omsorgstjenesten i Hitra har deltatt i prosjektet Samhandlingskjede kronisk syke som hadde som mål å lage pasientforløp for pasienter med kols, hjertesvikt og slag. Hensikten var bedre oppfølging av pasientene for å gi større trygghet som igjen skulle hindre reinnleggelser i sykehus. Pleie- og omsorgstjenesten i Hitra tok i bruk standardiserte pasientforløp for alle pasienter med behov for oppfølging høsten 2010 (se vedlegg) Dette er et samarbeid mellom pasienten, sykehuset, fastlegen og pleie- og omsorgstjenesten som skal sikre pasientene riktig og god oppfølging i alle ledd. Programmet inneholder: Forberedelse av hjemkomst kommunen har kontakt med sykehuset for på bakgrunn av informasjon om pasienten, tilrettelegge oppfølgingen lokalt best mulig Alle med behov for oppfølging får tjenester ved utskrivelsen, og alle får besøk av sykepleier innen 3 dager Kontrolltime til fastlege etter 2 uker avtales ved utskrivelsen Samtale med primærkontakt etter 4 uker Ved en eventuell reinnleggelse skal funksjonsjournal følge med henvisningen fra lege Pasientforløpet blir dokumentert i pasientens journal Arbeidsgruppa ønsker at standardiserte pasientforløp/ oppfølging skal videreutvikles til å omfatte andre pasientgrupper som for eksempel mennesker med rus- og psykiske lidelser. Standardiserte pasientforløp vil komme som et viktig samarbeidspunkt i avtalen mellom helseforetaket og kommunen. IKT- meldingsutveksling Orkdalsregion -SIO er valgt som pilot for Norsk helsenett for å innføre meldingsløftet i kommunene. Trondheim kommune har vært en nasjonal pilot i innføring av elektroniske meldinger, og har fått ansvar fra Helsedirektoratet om å videreføre sin kompetanse og erfaring til tre andre kommuner. Hitra sammen med Meldal og Molde er valgt ut. Meldingsløftet er et sikkert elektronisk system for utveksling av informasjon om pasienten mellom fagtjenestene i kommunen og mellom kommunen og helseforetaket. Framdrift i arbeidet; Det er utarbeidet prosjektplan for innføring av meldingsløftet i Hitra kommune Det tilsettes prosjektleder/ kvalitetskoordinator som får ansvar for å innføre meldingsløftet i helse- og omsorgstjenesten sammen med prosjektgruppa Prosjektgruppa har hatt 2 møter med Trondheim kommune Det er lagt til rette for tekniske løsninger i samarbeid med Visma Link Innføring av muligheter for meldingsutveksling vil skje parallelt med at hjemmetjenesten får håndholdte enheter( små datamaskiner) våren 2012 Prosjektleder har gitt høringsuttalelse til en Veiviser for innføring av meldingsløftet i kommunene utarbeidet av Helsedirektoratet. Strategisk kompetanseplanlegging og rekruttering Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 11 av 16

47 Ståstedsanalysen viser at Hitra har lavest andel av høgskoleutdannet personell i helse- og omsorgstjenesten sammen med Frøya og Meldal. I tillegg har vi høy gjennomsnittsalder på de som arbeider i helse- og omsorg. Strategisk kompetanseplanlegging innebærer en styrt planlegging og utvikling av dagens personellressurs, ny kompetanse vi har bruk for, og tiltak for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Framdrift i arbeidet; Hitra deltar i KS- prosjektet Flink med folk i første rekke som har som mål å utarbeide en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet steg for steg. Prosessen innebærer forankring administrativt og politisk, og til ledere og ansatte Det er utarbeidet en prosjektplan og opprettet en prosjektgruppe med Ester Aune som prosjektleder Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet skal være ferdig innen Interkommunalt samarbeid Det er etablert et samarbeidsforum mellom Hitra og Frøya kommuner som består av rådmennene og deres strategiske ledergrupper. Det har vært 5 i møter i 2010/2011 der tema har vært interkommunalt samarbeid på mange områder, men der samhandlingsreformen har hatt et spesielt fokus. I møte den på Frøya la prosjektlederne Terje Korsnes og Heidi Taraldsen fram forslag til samarbeidsområder innen helse- og omsorgstjenestene i øyregion; Felles forvaltningskontor for helse- og omsorgstjenestene for Hitra og Frøya Samarbeid rundt lindrende behandling Innsatsteam/ fagteam Folkehelsearbeid felles folkehelsekoordinator Felles kommuneoverlege, med ansvar for miljøretta helsevern IKT, Meldingsløftet samarbeid er etablert Felles utvikling av Profil fagprogram for helse- og omsorgstjenestene Felles dagsenter for demente, eks.2 dager Hitra, 2 dager Frøya, samme mannskap i begge kommuner. Felles helse og omsorgsplan utvikling av tjenestetilbud i øyregion Samarbeid rundt pasienter - øyeblikkelig hjelp, legges inn i sykehjem på Hitra eller Frøya. Videre arbeid: Det settes ned en gruppe på Hitra og Frøya som ser på samhandlingsmulighetene i praksis Gruppa bør være tverrfaglig sammensatt, og hensiktmessig med tanke på utfordringene vi ønsker å utrede samarbeide om. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 12 av 16

48 HELSE I ALT VI GJØR 6. Økonomiske virkemidler 6.1 Kommunal medfinansiering Fra og med 2012 innføres 20 prosent kommunal medfinansiering av medisinske innleggelser og konsultasjoner i somatiske sykehus for alle pasienter i alle aldersgrupper. Kirurgi, fødsler, nyfødte barn, psykiatri og rus er unntatt fra medfinansieringsgrunnlaget. Kommunal medfinansiering omfatter i første omgang aktiviteter omfattet av innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen). Det innebærer at aktivitet hos privatpraktiserende avtalespesialister ikke er inkludert ved innføringen. Midlene som overføres til kommunene fra 2012 for å innføre kommunal medfinansiering vil bli finansiert ved en reduksjon i ISF- bevilgningen til helseforetakene. Hitra kommune får overført som frie midler kr kroner i 2012 til medfinansiering av i alt 3718 (524 DRG-poeng) sykehusinnleggelser/ konsultasjoner ( 2010 tall er lagt til grunn) DRG står for diagnoserelaterte grupper. Ulike diagnoser og prosedyrer er verdt et bestemt antall DRG poeng basert på et eget klassifiseringssystem. Ett DRG- poeng i 2010 var kroner Hitra Frie midler Innleggelser/ konsultasjoner DRG-poeng Kronebeløp tot. kostn. 20% Differanse Frøya Frie midler Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 13 av 16

49 6.2 Betaling for utskrivingsklare pasienter Dagens betalingsforskrift innebærer at kommunen betaler for utskrivingsklare pasienter fra og med ti dager etter at kommunen er varslet om utskriving dersom ikke annet er avtalt. Det legges fra opp til betalingsplikt fra første dag for å sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etablere tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i sykehus. Betalingssatsen er satt til kr 4000 per døgnopphold. Kommunen vil få overført midler for utskrivingsklare pasienter tilsvarende kr ,- Midlene overføres i rammetilskuddet til kommunene. Endelig beløp som skal innlemmes presenteres i statsbudsjettet for Hitra Frie midler Antall innleggelser med minst ett liggedøgn Sum liggedøgn status utskrivingsklar Kronebeløp kr pr.liggedøgn / gj.snitt 8, / gj.snitt 8, Frøya Frie midler / gj.snitt 4, / gj.snitt 8, Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Dette er en oppgaveoverføring fra sykehus til kommunene. Driftskostnadene fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra regionale helseforetak til kommunene i perioden , med sikte på en lovfestet plikt fra Dette innebærer at 50 prosent av midlene overføres fra bevilgningene til regionale helseforetak til kommunen gjennom øremerket tilskudd basert på søknader, og 50 prosent tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Endelig utforming av det øremerkede tilskuddet presenteres i statsbudsjettet for Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud. Det er lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag liggedøgn og en liggedøgnkostnad på kroner inkludert kapitalkostnader. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 14 av 16

50 7. Prosjektregnskap pr juni 2011 Prosjektregnskap samhandlingsreformen pr. juni Regnskap Regnskap Budsjett Lønn inkl. sos.utg. - prosjektleder Kontorutgifter Bevertning Andre driftsut6gifter Kursavgifter Reiseutgifter Folkemøte Andel SiO Sum utgifter Medgått arbeidstid til prosjektet ikke beregnet for ansatte og ledere i helse- og omsorg. Finansiering Skjønnsmidler - etter søknad - andel SIO Helsedirektoratet - etter søknad - Tema pasientforløp Helsedirektoratet - etter søknad - Rus og rusforebygging - tilsagn Helsedirektoratet - etter søknad - Meldingsløftet - tilsagn Helsedirektoratet - etter søknad - Lokalmedisinsk senter - tilsagn LHL - ekstramidler treningsklinikk * FMST - kompetanseplan KS -etter søknad - strategisk kompetanseplan Sum inntekter *Alle søknader er behandlet og innvilget, med unntak av søknaden sammen med LHL om ekstramidler. Denne blir avgjort i november Veien videre implementering av lokale konsekvenser og tiltak Fra og med høsten går prosessen med innfasing videre mot konkretisering gjennom felles saksframlegg for de 13 SIO- kommunene. Noen av kommunens utfordringer vil få sin løsning i regional tjenestestruktur, noen kan få løsning i interkommunal struktur for Hitra og Frøya og noen skal i sin helhet etableres lokalt. For å kunne opprettholde nødvendig trykk på de største og tyngste lokale og Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 15 av 16

51 interkommunale utfordringene fram til etablert drift fortsetter prosjektleder ut prosjektperioden til Prosjektleder har følgende oppgaver sammen med kommunens fagpersonell: Et fortsatt hovedansvar for, sammen med rådmann og kommunalsjef helse- og omsorg, å se til at det er nødvendig framdrift fram mot etablering og drift av vedtatte kommunale og interkommunale tjenestetilbud knytta til nasjonal helseog omsorgsplan Planlegge etablering og iverksetting av felles interkommunal enhet for folkehelse, Hitra og Frøya kommuner Planlegge og etablere livsstils- og folkehelsesenter, medtatt treningsklinikk, frisklivssentral og lærings- og mestringstilbud. Bidra til å ferdigstille strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenesten Bidra som prosessveileder ved etablering av nye tjenestetilbud eller endring av tjenestetilbud, og eller organisering som følge av nye oppgaver og innsatsområder. 8.1 Organisering Prosjektet opprettholder den etablerte strukturen med HOK som styringsgruppe, strategisk ledergruppe som referansegruppe og den etablerte arbeidsgruppen. Det konkrete arbeidet kan utføres av deler av arbeidsgruppa der dette er hensiktsmessig i forhold til faglige hensyn og framdrift. Arbeidsgruppa knytter til seg eksterne samarbeidspartnere som frivillige lag og organisasjoner, DalPro AS og eventuelt andre fagmiljø Det etableres en interkommunal arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene i tråd med de forslagene som er lagt fram Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 16 av 16

52 Planprosess gjennomføring

53 Planprosess gjennomføring Samhandlingsreformen i Orkdalsregion ( SIO ) Forslag til framtidig samarbeid Regionale arbeidsområder ; Videreføre møteserie med helseforetaket vedrørende avtale og sluttføre avtaleforhandlingene mellom SIO regionen og Helseforetak innen Særavtaler skal underskrives i løpet av første halvår 2012 Tilrettelegge for etablering av regional samhandlingsenhet i tilknytning til LIO i samarbeid med Helseforetaket Sammen med Helseforetaket skal SIO utrede etablering av et regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LIO, eventuelt etterbehandling Tilrettelegge for etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i regionen Samarbeide om kompetanse og IKT nødvendig forutsetning for å lykkes i samarbeidet

54 Planprosess gjennomføring Regional prosess; Rådmannskollegiet i Orkdalsregion opprettet formelt den en regional arbeidsgruppe. Arbeidsgruppens mandat er å utrede og tilrettelegge for etablering av samhandlingsenhet, observasjons-/ akuttpost evnt. etterbehandlingsplasser. De øvrige regionale tiltakene som felles omsorgsmodell og folkehelsearbeid skal ivaretas i prosjektorganisasjonen som er etablert i SIO. Arbeidsgruppen består av: Grethe Metliaas leder / leder av SIO rådmannskollegiet Torger Aarvaag leder av SIO regional arbeidsgruppe Per Melien medlem av SIO regional arbeidsgruppe Heidi Taraldsen representant for lokale prosjektledere Anne Osen økonomirådgiver kommunesektor Erling Snildalsli økonomirådgiver helseforetak Tore Jyssum lege helseforetak Siegfried Gutschmidt lege helseforetak Ida Lise Salberg daglig leder Orkdal sykehus Svein Jarle Midtøy prosjektleder SIO

55 Planprosessen i SIO Delprosjekt Hovedforløp Hovedtema/ prosesser Planprosess Lokal prosess på Hitra Planprosessen Forskerprosjekt Forskerprosjekt Forskerprosjekt Samhandlng Kommunestyre Referansegruppe;Rådmann og strategisk ledergruppe Veivalgprosess Praksiskonsulent Forskerprosjekt Forebyggende Styringsgruppe Helse- og omsorgskomiteen Scenarier 2030 Ståstedsanalyse GAPanalyse Forslag til løsning Prosjektleder IKT Kompetanse JUS Styringsmodell Økonomi Fig 1 Struktur Arbeidsgruppe: Kommunalsjef Enhetsleder plo Enhetsleder helse-fam. og rehab. Lege, helsesøster, fysioterapeut, tillitsvalgt

56 Planprosess gjennomføring Lokal prosess; Lokale arbeidsprosesser gjennomføres med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om; - rullering av kommuneplan planstrategi, - framtidig samarbeid i SIO, og - lokale utviklingsarbeider i helse- og omsorg knytta til ny oppgavefordeling mellom kommunene og staten. Folkehelsearbeid og forebygging skal være kommunens strategi i all kommunal planlegging. Mandat Arbeidsgruppene skal gjennom prosesser foreslå endringer og tilpasninger av tjenestetilbudet - faglig, organisatorisk og økonomisk, for å møte utfordringene ved iverksetting av samhandlingsreformen fra Hensikten er flere og bedre tjenester til befolkningen lokalt. Gjennom prosessen skal det vektlegges et bredt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Koordineringsgruppen skal følge opp sammenhenger og helhet i planene fra arbeidsgruppene med vekt på samarbeid, kvalitet og ressurser. Koordineringsgruppen skal fortløpende sørge for administrativ og politisk godkjenning av forslagene fra arbeidsgruppene. Koordineringsgruppa har et særskilt ansvar for å gjøre gjeldende tiltak og strategier kjent på sine områder. Planprosessen for gjennomføring forutsettes avsluttet innen

57 Planprosess gjennomføring Bakgrunn Administrasjonens retter og plikter i kommunalt plan- og utviklingsarbeider; Rådmannens plikt til å tilrettelegge grunnlagsdokumenter som del av kommunens strategiske langtidsplanlegging 12 år ++ Plikt til å tilrettelegge for gode beslutningsgrunnlag for politiske nemder, råd og utvalg i tema/sektorplaner Plikt og nytte for at kommunen tilrettelegger for aktiv brukermedvirkning Planlegging for helse- og omsorg generelt Overordna kommuneplanlegging knyttet til nye samhandlingsutfordringer Arbeidsmetoder: Prosjektorganisering Prosjektplan som verktøy Involvering ansatte Brukermedvirkning

58 Lokale- og interkommunale arbeidsområder Arbeidslinje Avtaler Prosedyrer/ rutiner Kvalitetslosen Internkontroll IKT Styringslinje, SLG,HOK,KST Koordineringsgruppe Kommunalsjef Harald Hatle Enhetsledere Ester Aune /Ann Merete Østmark Kommuneoverlege Leif Johan Langdahl Tillitsvalgte NSF/ Fagforbundet Prosjektleder Heidi Taraldsen NAV Elin Reppe Dalpro AS Terje Hårstad Frivilligsentralen Eldbjørg Broholm Kultur- Omar Pleym Plan Monica Jensø Oppvekst Kjell-Roar Sæther Saksbehandling rettssikkerhet Bruker medvirkning

59 Planprosess gjennomføring Utarbeidede prosjektplaner; Meldingsløftet Strategisk kompetanseplanlegging Interkommunalt forvaltningskontor Rus/ psykiatri Prioriteringer interkommunalt samarbeid; Interkommunalt forvaltningskontor Øyeblikkelig hjelp tilbud i øyregion Rus/ psykiatri Folkehelse

60 Planprosess gjennomføring Deltakere i arbeidsgruppe; Familiens hus: Leder: Marianne Granum Ester Husvik Aune, enhetsleder helse- familie og rehabilitering Britt Eva Berget, fagleder helsesøstertjenesten Torill Antonsen Aae, fagleder psykisk helse Anne Berit Nilsberg, fastlege og helsestasjonslege Eva Hammervik, pedagogisk psykologisk tjeneste Hjørdis Helsø, Frøya og Hitra interkommunale barnevernstj.

61 Planprosess gjennomføring Deltakere i arbeidsgruppe; Dagsenter/ aktiviteter for hjemmeboende demente: Leder: Hans Petter Rabben Karen Sofie Mjelva brukerrepresentant pårørendeforeningen Gerd Larsen- arbeidslagsleder demente bomiljø 1 Lena Hammernes aktivitør Rigmor Kristoffersen aktivitør Omar Pleym kultursjef Anne Strøm avdelingsleder hjemmetjenesten

62 Planprosess gjennomføring Deltakere i arbeidsgruppe; Strategisk kompetanseplanlegging Leder: Ester Husvik Aune Synnøve Hansen personalsjef Wenche Lervold Helsø tillitsvalgt fagforbundet Heidi Taraldsen prosjektleder samhandlingsreformen Frøya: Torny Sørli prosjektleder samhandlingsreformen

63 Planprosess gjennomføring Deltakere i arbeidsgruppe; Meldingsløftet/ HPH og Profil mobil Leder: Inger Marie Øyen prosjektleder/ kvalitetskoordinator May Britt Solli avdelingsleder korttidsavdelingen Arve Granum programansvarlig IKT helse Anne Strøm avdelingsleder hjemmetjenesten Torill Antonsen Aae fagleder psykisk helse Kontaktpersoner på Frøya: Torny Sørli og Jannicke Vatn Styringsgruppe: Harald Hatle, kommunalsjef, Leif Langdahl, kommuneoverlege, Ann Merete Østmark, enhetsleder plo, Ester Husvik Aune, enhetsleder helse- familie og rehabilitering

64 Planprosess gjennomføring Deltakere i interkommunal arbeidsgruppe; Rus/ psykiatri Leder: Elin Reppe NAV leder Hitra Frøya Ester Aune enhetsleder helse-fam. og rehabilitering Hitra Marianne Granum rådgiver barn og unge Hitra Torill Antonsen Aae fagleder psykisk helse Hitra Torhild Borgen Virksomhetsleder familie- og helseenheten Frøya Eli Ann Karlsen Ungdom- og foreldreveileder Frøya Roger Jenssen fagleder psykisk helse Frøya Lena Kvernø rådgiver sosiale tjenester i NAV Line Bremvåg virksomhetsleder interkommunalt barnevern Frøya Aina Taraldsen leder for gårdstiltak Hammer og Hurran

65 Planprosess gjennomføring Deltakere i arbeidsgruppe; Treningsklinikk, friskliv- og lærings- og mestringssenter Leder: Heidi Taraldsen, prosjektleder Geir Nilsberg fastlege Marit K. Olsen helsesøster og FYSAK- koordinator Anne Silja Makitalo fysioterapeut og FYSAK koordinator Ester Husvik Aune enhetsleder helse-familie og rehabilitering Ann Merete Østmark enhetsleder pleie- og omsorg Leif Johan Langdahl kommuneoverlege Ragnhild Reitan- Hitra LHL Evy Kullin- rehabiliteringsansvarlig DalPro AS Sør- Trøndelags Fylkeskommune.. St. Olavs Hospital

66 Planprosess gjennomføring Deltakere i arbeidsgruppe; Korttidsavelingen- LMS/ Ø.hjelp/ HPH/ Rehabilitering Leder: May Britt Solli avdelingsleder korttidsavdelingen Arne Selmer tilsynslege korttidsavelingen Anne Silja Makitalo kommunefysioterapeut Ann Merete Østmark enhetsleder pleie- og omsorg Leif Langdahl kommuneoverlege Anne Strøm avdelingsleder hjemmetjenesten Tommy Kvernø - sykepleier korttidsavdelingen Eva Lossius sykepleier og HTV i NSF Ester Nordbotn sykepleier hjemmetjenesten

67 Planprosess gjennomføring Deltakere i interkommunal arbeidsgruppe; Forvaltningskontor Ledere: Harald M. Hatle, kommunalsjef. Inger Marie Øien, kvalitetskoordinator Hitra kommune Ester H. Aune,enhetsleder helse- familie og rehabilitering, Hitra Ann Merete Østmark, enhetsleder pleie- og omsorg Hitra Beathe Sandvik Meland, stabssjef Frøya kommune Mattis Aune, pleie- og omsorgsleder Frøya kommune Per Gundersen, kommunalsjef Frøya kommune Torill Borgen, virksomhetsleder helse Frøya kommune Torbjørn Måsøval, HTV Fagforbundet Frøya Terje Svendsen, rettshjelper Hitra kommune

68 Planprosess gjennomføring Deltakere i interkommunal arbeidsgruppe; Folkehelse; Leder: Folkehelsearbeid inn i planstrategien Forankring av folkehelsearbeidet som et sektorovergripende kommunalt ansvar Hva blir helsetjenestens rolle? Analyseverktøy utarbeides av Folkehelseinstituttet Hitra og Frøya felles folkehelsestrategi?

69 Skjematisk framstilling av interkommunalt samarbeid på helse- og omsorgsområdet Strategier/plattform lagt til grunn for det interkommunale samarbeidet: Tjenestetilbud tilpasset framtidige behov Folkehelse-og frivilligstrategi Kompetansebygging og innovasjon Bærekraftig ressursutvikling 1. Samhandlingsenheten i 2. Basistjenester i kommunene Øyregionen Samarbeid om forvaltningsoppgaver 3. Tjenestesamarbeid Frøya og Hitra Regionalt samarbeid i SiO 7. Tjenester i spesialisthelsetjenesten 5. Samarbeid med helseforetaket

70 1. Samhandlingsenheten i Øyregionen - Beskrivelse av styringsmodell - 2. Basistjenester i kommunene - Sykehjem - Hjemmetjenester - Avlastning - Korttidsopphold herunder akutt plass - Legetjenester - Omsorgsboliger - Habilitering- og rehabilitering - Helsestasjon- og skolehelsetjenester 3. Tjenestesamarbeid Hitra og Frøya - Psykisk helse - Frøya - Friskliv, medisinsk treningsklinikk, læring og mestring - Hitra - Lokalmedisinske tjenester korttidsplasser, dialysesatelitt Frøya og Hitra - Sosiale tjenester i NAV og Rus Frøya og Hitra - Legevakttjeneste Frøya og Hitra på kveld hverdager, og dag og kveld i helg og høytider - Barnevernstjeneste - Frøya - Jordmortjeneste Frøya - Folkehelse ( sektorovergripende folkehelsekoordinator legges i rådmannens stab) -Frøya

71 4. Samarbeid om forvaltningsoppgaver - Forvaltningskontor - Hitra - IKT fagprogram Profil, meldingsløftet, turnusprogram, kvalitetslosen - Hitra - Kompetanse - Frøya 5. Samarbeid med helseforetaket St. Olavs Hospital - Dialysesatelitt - Frøya - Følgetjeneste av gravide 6. Regionalt samarbeid i SiO samarbeid mellom 12 kommuner med Orkdal som vertskommune - Øyeblikkelig hjelp/ etterbehandlingssenger - Folkehelsekoordinator prosjekt Kompetanse prosjekt Legevakt ( LiO) på natt for Hitra og Frøya - IKT-meldingsløftet prosjekt Basismodell for helse- og omsorgstjenester utviklingsarbeid mellom 12 kommuner - Kreftnettverk kreftkoordinator - Skaun kommune 7. Tjenester fra spesialisthelsetjenesten - Somatiske sykehustjenester og poliklinisk virksomhet - Psykisk helsevern - Rusomsorg Rusbehandling Midt-Norge - Habilitering og rehabilitering - Ambulansetjenester - Ambulant virksomhet -

72

73 Samhandlingsreformen Et innspill fra DalPro AS om mulig fremtidig organisering av et helhetlig aktivitetstilbud til personer/grupper personer som av kommunen er vurdert å ha behov for dette. Terje Hårstad

74 BAKGRUNN: DalPro AS ble på bakgrunn av et treårig prosjekt etablert i 1988 for å gi arbeid og sosialt samhandlingsrom for psykisk utviklingshemmede. Bedriften har siden den gang utviklet habiliterings- /rehabiliterings-/opplærings- og attføringstjenester over et vidt spekter. På denne bakgrunnen er bedriften invitert inn som bidragsyter i arbeidet med samhandlingsreformen der forebyggende og helsefremmende arbeid for Hitras innbyggere er det sentrale tema. Våre betraktninger og forslag har på bakgrunn av samhandlingsreformens innhold og fra samtaler med fagpersonell og politikere i Hitra kommune en vidtfavnende tilnærming til hvordan DalPro AS kan bidra i det videre arbeidet på dette feltet. Storsamfunnet har ofte i sitt arbeid for menneskers behov og utvikling en tendens til å sette i gang tiltak ut fra en diagnosebasert tilnærming. Man har reformer for psykisk utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser, mennesker med rusproblemer osv. I små kommuner (og i denne sammenheng er Hitra og Frøya små kommuner) må en i større grad kunne kombinere tiltak for å kunne etablere drivverdige enheter. Vi ønsker å bidra til en langsiktig satsing der vi kan gi tilbud til flere utsatte grupper der problemstillinger kan ha fellestrekk slik at en drivverdig driftsenhet kan settes sammen. Vårt utgangspunkt er at vi mener det er mulig gjennom vårt forslag til tiltak å kunne gi helsefremmende tilbud til flere grupper trengende i nærsamfunnet, og i denne sammenheng bruker vi gjerne storsamfunnets betegnelser for å tilkjennegi grupper med behov. Vi snakker om hjemmeboende demente, ensomme yngre og eldre, mennesker med psykiske lidelser, folk med rusproblemer, rotløs ungdom, DalPros forutsetninger: DalPros utvikling. Som nevnt innledningsvis har DalPro AS utviklet sine tjenester i godt over 25 år. I dag rår bedriften over tiltak fra sterkt skjermede tiltak til oppfølging av personer i ordinært arbeidsliv. Av aktive tiltak nevnes Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Avklaring i skjerma virksomhet, Arbeidspraksis i skjerma virksomhet (APS), Arbeid med bistand. I disse tiltakene inngår også tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Alle disse tiltakene er institusjonelle tiltak som bedriften har sentral godkjenning og sentralt godkjente rammebetingelser for å drive. I tillegg til disse tiltakene driver bedriften tiltakene Arbeidsretta rehabilitering og Avklaring. Begge tiltakene etablert i samarbeid med Rosenvik AS på Orkanger. Det vi har nevnt til nå er tjenester som hører heime under NAV. I tillegg til disse utføres tjenester for Hitra kommune for mennesker som har et så lavt funksjonsnivå at de ikke er aktuelle for arbeidsmarkedstiltakene. Felles for alle tiltakene er at de aktiviserer mennesker og gir opplæring til større samfunnsdeltakelse og selvstendighet. I løpet av et år er mer enn et hundretalls øyværinger innom bedriften i et eller annet tiltak. Bedriften har p.t. 68 institusjonelle plasser og 19 ordinært ansatte. EQUASS. DalPro AS fikk i sommer sin sertifisering som equass-bedrift. EQASS står for European Quality of Sosial Services og er et europeisk system for kvalitetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon og sertifisering. Det gir tjenesteleverandører i velferdssektoren anledning til å sikre kvaliteten av tjenesten overfor brukere og andre samarbeidspartnere. I Norge er EQUASS nå tatt i bruk innenfor skjermede virksomheter i arbeidsmarkedssektoren. Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt krav om kvalitetssikring med ekstern revisjon og sertifisering for å kunne drifte en del arbeidsmarkedstiltak. EQUASS ASSURANCE dekker myndighetenes krav til kvalitetssikring.

75 Virksomheter og omgivelser. På Hitra gamle kapellangård, Hammerstaddalen, har DalPro AS sitt hovedkvarter. Her rår bedriften over et variert spekter av arbeidsoppgaver og muligheter til turområder. I vårt arbeid med tiltaksdeltakerne blir alle disse mulighetene forent i forebyggende og habiliterende/rehabiliterende virksomheter for våre tiltaksdeltakeres beste. Vi mener at bedriften må kunne sies å ha de beste forutsetninger til å yte gode tjenester for både Hitterværinger og Frøyværinger med behov. For kommunene som sitter med det endelige ansvar for at lovpålagte tjenester blir gitt til sine innbyggere burde DalPro AS med sin brede kompetanse og kvalitetssikring være en trygg samarbeidspart.. Når vi foreslår å lage en ramme som muliggjør etablering av dagtilbud til mennesker med forskjellige diagnoser er det fordi vi mener å kunne finne noen felles trekk og dermed noen felles forutsetninger som kan legges inn i tilbudene, Ved å bygge opp en egen enhet i tilknytning til vår øvrige virksomhet på Hitra gamle kapellangård vil vi kunne skjerme deltakerne i den grad det er ønskelig og samtidig beholde muligheten til å gjøre bruk av virksomheter med mindre grad av skjerming dersom dette er ønskelig. Til slutt har vi tiltak som til og med kan følge personene ut i ordinært arbeidsliv der dette er en naturlig utvikling. Når vi i denne sammenhengen snakker om tilbud til utsatte grupper har vi som utgangspunkt en høy grad av skjerming i tilbudene. Tilbudene har ikke arbeid som umiddelbar målsetting, men utvikling og vedlikehold av hverdagslivets personlige funksjonsevner på en best mulig måte. For mange utsatte grupper vil dette være det mest realistiske utgangspunkt. Veien videre kan så ta flere retninger, der enkelte kan ha en utvikling mot aktiv samfunnsdeltakelse mens andre bare kan se for seg en fallende linje i utviklingen. Her må da målet være å støtte opp under en fortsatt hjemmetilværelse og dermed utsette institusjonsopphold. Aktuelle målgrupper for tilbudet. Som nevnt innledningsvis spenner DalPros virksomhet over et vidt spekter fra noenlunde skjerma virksomhet til tiltak som utspiller seg i åpen samhandling med øvrige samfunnsaktører. I denne sammenhengen vil vi best kunne bidra med tilbud som er sterkt skjerma. Det vil si at vi lager en arena der en om ønskelig kan gjennomføre arbeidsdagene godt skjerma fra annen virksomhet, men også ha nærhet til andre tilbud der en sterk grad av skjerming ikke er like nødvendig. Vi vil i det etterfølgende vise til grupper som gjennom dette tilbudet vil kunne få en bedre hverdag. Demente: Det er et gjennomgående trekk i samfunnsutviklingen at befolkningen blir eldre og eldre. Dette fører til at samfunnet får flere oppgaver i omsorgen for eldre. Gjennom lovverket er kommunene pålagt å etablere aktivitetstilbud til hjemmeboende demente gjeldende fra Noe av aktivitetstilbudet til demente gis i forbindelse med korttidsavdeling ved helsetunet. For hjemmeboende demente i tidlig fase av demens er det heller sparsomt med tilbud. For enslige som på grunn av sin demens har tilbud ved helseheimen på grunn av sin enslige status, men som ellers bør ha et mer aktivt dagtilbud kan vårt tilbud være aktuelt. Vår anbefaling er et aktivitetstilbud minimum to, helst tre dager i uken. Vi har i tilbudet lagt opp til at tilbudet gis til inntil 6 personer samtidig. Om innhold i tilbudet vises til senere utgreiing. Undertegnede har etter invitasjon fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag vært på studietur til Vestfold fylke for å bli kjent med aktivitetstilbud til hjemmeboende demente. Vestfold fylke er et foregangsfylke i utviklingen av tilbud på basis av Inn på tunet -løsninger. Kommunene Horten og Risør har i samarbeid med private utviklet tilbud også for hjemmeboende demente.

76 I en økonomisk studie knyttet til prosjektene har kommunene konkludert med at for mennesker med demens i tidlig fase kan behovet for institusjonsplass forskyves/utsettes i tre til fem år ved at personen får delta ved et tilpasset aktivitetstilbud på dagtid samt at familien får noe avlastning ellers. Dette konkluderte de med førte til en årlig besparelse på mellom og per år per person for hvert år institusjonsplassering ble utsatt. For ei gruppe på 7 personer regnet de med en årlig besparelse på kr. 3,1 mill. kroner. Eldre ensomme. I dagens samfunn har utviklingen vært at vi blir flere og flere ensomme.. Dette gjelder i særlig grad etter hvert som vi blir eldre. Det er registrert at en stadig større andel plages med psykiske problemer og depresjoner. I dag regnes det med at mer enn 20 prosent av alle pensjonister har slike plager. Kommunene er ikke pålagt å registrere forekomst av slike plager eller å ha tilbud til denne gruppen spesielt, men selve hovedideen med samhandlingsreformen er å gi forebyggende og helsefremmende tilbud til hele befolkningen. Med bakgrunn i dette ønsker vi å gi et tilbud der også denne gruppen kan inngå. Hvor stort dette kan bli bør kunne være et drøftingstema. (Kanskje en dag /kveld for inntil 10 personer.) Mennesker med rus-/psykiske problemer: Denne gruppen trenger et tilbud som stimulerer men ikke er for krevende. Innefor den samme ramme kan vi gi et tilbud for denne gruppa inntil to dager per uke. Antall personer inntil 6) Alternativ skoledag for barn og unge: I dagens skolesamfunn vil det være en del elever som vil kunne ha behov for et tilbud som gir et mer praktisk og jordnært innhold i hverdagen. Her vil vi kunne tilby et vidt spekter av aktiviteter i organiserte former. Utgangspunkt for et tilbud til en slik gruppe studenter vil ligge innefor det tilbudet vi senere skal skissere for alle gruppene, men innholdet kan utvides i forhold til hva andre grupper kan ha. Dersom et slikt tilbud er aktuelt kan vi komme tilbake til spesifikt innhold senere. Alt etter sammensetning av gruppen kan vi gi tilbud til 6 10 elever per dag. Tilbud, Del Med utgangspunkt i registrerte behov tilbyr DalPro AS seg å planlegge, bygge og drive aktivitetssenter for grupper med særskilte behov i tilknytning til sine anlegg på Hammerstaddalen. Den i møtet nedsatte prosjektgruppe sammenkalles for å drøfte grunnlaget for samarbeidet. 2. Nedenfor skisserte bemanningsplan legges til grunn for senterets drift. Driftsforutsetninger og budsjett utarbeides i løpet av februar/mars måned og endelig samarbeidsavtale legges fram for kommunal behandling i løpet av april måned. 3. DalPro AS gir tilbud om midlertidig drift av dagtilbud for hjemmeboende demente så snart som mulig. Også her i samråd med nedsatt arbeidsgruppe. Arena. Som nevnt tidligere i framstillingen forutsetter tilbudet etablering av en ny og bedre skjermet arena for tiltaket. Vi ønsker at denne arenaen skal ligge i nærheten av våre øvrige anlegg slik at eventuelle kombinasjoner med våre øvrige tilbud også skal være mulig. Vi har derfor sett oss ut en tomt i umiddelbar nærhet av våningshuset på Hammerstaddalen som vi vurderer til å oppfylle alle kravene vi stiller til en slik arena. For å kunne gi et inntrykk av hvordan tilbudet vil kunne bli har vi kontaktet arkitektkontoret Eggen Arkitekter AS og fått utarbeidet en skisse som viser noe av innholdet i tilbudet.

77 Se skisse fra Eggen Arkitekter. Krav til deltakere: Deltakerne må kunne bevege seg uten store vansker ute og inne og ha utbytte av å forholde seg til andre i tiltaket. Driftstid per år:! Faste tilbud etter avtale med kommune: o Demente: 2 dager per uke i 44 uker. o Andre grupper:3 dager per uke i 44 uker.! Andre tilbud: o Barn/Unge: 6 uker o Jakt: 2 uker. Aktiviteter faste tilbud: Tilbudet er i første rekke ment som et dagtilbud, men en forutsetter at avlastningstilbud utvikles samtidig slik at pårørende settes i stand til fortsatt å kunne ha omsorgen for deltakerne. Dette kan være overnattinger på ukedager eller tilbud over tidsrommet fredag til mandag. Daglige aktiviteter som det kan legges til rette for kan være:! Inntransport i samarbeid med transportør.! Frokost/Morgenkaffe med samtaler! Gjennomgang av dagens aktiviteter. a. Stelle av smådyr (høns, kaniner, m fl. b. Foring av sau/hjort? c. Vedarbeid d. Kjøkkenhage e. Baking, håndarbeid f. Turer i nærområdet. g. Lesegrupper.! Div. sosiale og fysiske aktiviteter.! Matlaging m/ felles måltid.! Evt deltagelse i andre aktiviteter i DalPros regi.

78 Aktivitetsnivå og hvilke aktiviteter som en setter på planen må tilpasses gruppen som mottar tilbudet. Antall personer som kan få tilbud samtidig.! Dagtilbud hjemmeboende demente 6 personer.! Dagtilbud eldre/ensomme 10 personer.! Alternativ skoledag barn/unge 6 personer.! Dagtilbud psykiatri 6 personer Kurs/sommercamp.! Barn/unge 10 personer! Andre 12 personer. Bemanningsfaktor dagtilbud Aktivitetssenter. Grunnbemanning for drift av dagtilbudet. Innenfor rammen av normaldriften forventes tilbudet å bli bemannet med 2 stillinger. I tillegg kommer nødvendig drift i ferier og transportansvarlig.! Leder for avdelingen.! Bonde/Ansvarlig for uteaktiviteter. Bemanningsfaktor ved avlastningstilbud over helg. Tilbudet gis fra fredag kl til søndag kl og er ment som en avlastning for nærpersoner i heimen og således gjøre disse i stand til å kunne samle overskudd til den videre tilværelse med arbeidskrevende personer i hjemmet. Fredag Kl kl : 2 personer. Kl kl : 1 person (hvilende nattevakt) Lørdag Kl kl : 2 personer Kl kl : 2 personer Kl kl : 1 person (hvilende nattevakt) Søndag Kl kl : 2 personer

79 Bemanningsfaktor ved avlastning i midtuke. Ettermiddag Kl kl personer Natt Kl kl person (hvilende nattevakt) Tilbud. Del 2. Dagaktivitetstilbud hjemmeboende demente Vi har i framlegget til nå fokusert på å legge til rette for et langsiktig tiltak der flere grupper brukere er deltakere. Dette har fremdeles vårt hovedfokus. Nå har stortinget gjennom lovgivning pålagt kommunene å gi aktivitetstilbud til hjemmeboende demente. Loven gjelder fra og utløser et umiddelbart behov for tilbud til denne gruppen. DalPro har ikke mulighet til å betjene et tilbud for demente på basis av den staben bedriften har i dag. Vårt tilbud som en midlertidig løsning baserer seg derfor på en styrking av staben gjennom deltidsstillinger og midlertidige lokaler. En ønsker å gi tilbudet ut fra Inn på Tunet - konseptet, men med de tilpasninger som er nødvendig ut fra disponible lokaler og muligheter. I dette midlertidige tilbudet har en ikke åpnet for muligheter til overnatting. Tilbudet forutsetter inntil 6 personer per dag i to dager per uke. Vår mulighet til å gi et komplett tilbud som inkluderer skyss til og fra aktivitetstilbudet er begrenset siden vi ikke vet hvor personene bor. Vi kan imidlertid inkludere følgeperson med skyss organisert av kommunen. Tilbud dagaktivitetstilbud hjemmeboende demente, årlig drift. Lønn: Inkluderer 2 personer i 40 % stillinger med lønnskostnader kr. per år. Beløpet inkluderer også kostnader til renhold. Kr ,-. Husleie. Husleien inkluderer møblering tilpasset aktivitetstilbudet. Kr ,-. Strøm/Varme: Kr ,-.

80 Mat: Inkluderer ett måltid rundt lunsjtider i tillegg til annen småmat Personpris kroner 50,-. Kr ,-. Admin./Kontor./Informasjon. Kr ,-. Uforutsett pluss fortjeneste. 20 % Kr ,-. Sum årlig drift av aktivitetstilbud for hjemmeboende demente. Kr ,-. Tilbudet er å forstå ex. Mva. der mva er aktuelt.

81 Prosjektrapport Hitra kommune Familiens Hus

82 Innhold 1.0 Bakgrunn: Hovedmål: Delmål: Rammer: Avgrensning: Organisering: Samarbeid: Avgjørelser oppfølging og milepæler: Godkjenning av prosjektrapport Oppfølging Milepæler Risikoanalyse og Kvalitetssikring: Risikofaktorer og tiltak Kvalitetssikring Gjennomføring: Hovedaktiviteter Tids- og ressursplan Økonomi: Finansiering Regnskap...

83 1.0 Bakgrunn: Familiens Hus er en modell som ble tilpasset norske forhold gjennom prosjektet «Forsøk med familiesentre i Norge ». Helse -og omsorgsdepartementet og sosial- og helsedirektoratet anbefaler norske kommuner å organisere sitt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter modellen av familiens Hus. Det fremheves som et velegnet lavterskeltilbud som kan sikre rask og helhetlig hjelp til nevnte målgruppe. Fra er det ny lovgivning på området - Ny folkehelselov og ny lov om Helse- og omsorgstjenester. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunene må opprioriteres. Ifølge Lov om barneverntjenester skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. I Hitra kommune er det et ønske om utvikling og etablering av Familiens Hus fra tverrfaglige områder som allerede i dag har et samarbeid. Arbeidsgruppe er etablert. Forutsetninger for etablering: Familiens Hus er tenkt som et såkalt «lavterskeltilbud». Det skal være enkelt å komme inn i Familiens Hus, uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn. Et tverrfaglig tett samarbeid kan bryte ned barrierer mellom de ulike tjenestene og skape større fleksibilitet for brukerne. Det vil kreve kompetanse i relasjonsbygging og samhandling hos de ansatte,- og et endringsarbeid som dette vil kreve tid og utfordring. Personalgruppen må sammen utvikle en klar ansvars- og oppgavefordeling, hvor målet er å støtte og utvikle hverandre i et profesjonelt samspill. Samhandlingen foregår bare dersom bruker/familie gir samtykke til dette. Forebygging og tidlig intervenering er sentrale begrep i Familiens hus,- og det er derfor viktig også å ha gode analyser på hva vi arbeider med nå som er bra,- og videre kategorisere og spisse aktivitetene våre inn mot primær (for hele gruppen barn og unge og omsorgspersonene), sekundær(for spesiell gruppe av barn og unge og omsorgspersonene) og tertiær(for noen bestemte/en liten gruppe av barn og unge og omsorgspersonene) - forebygging. Tilgjengelighet og åpningstid er viktig for å lykkes med Familiens Hus for å presentere en forskjell. Vi må gjøre noe vi ikke har gjort før, for å markere forskjellen vi ønsker å være. Det bør derfor være en utvidet og fleksibel åpningstid. For Helsestasjon for Ungdom, kan det også være aktuelt med drøftinger ifht hvor den skal være stasjonert. Hitra kommune står også i utvikling av en ny Ungdomsbase/klubb, der heller ikke de endelige fysiske planene er lagt. Gjennom tilgjengelighet for ungdomsgruppen, bla ifht tid, sted osv. må det også tas høyde for de ungdommene som er avhengige av buss, og forlater sentrumsområdet tidligere enn andre som har bosted i umiddelbar nærhet. Etableringsarbeidet til Familiens Hus kan tenkes i tre faser der fasene følger en prosjekterings- og utredingsfase, en fase som forankrer virksomheten kommunalpolitisk og en iverksettingsfase.

84 1.0 Hovedmål: Målet for arbeidet i Familiens Hus er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Familiens Hus ønsker å være en forskjell! 2.1 Delmål: *Tidlig identifisering av fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og i familien, og også der det evt. er utfordringer i barnehager og skoler. *Fortsatt tydelig utføring av tjenester som tilhører de enkelte deltjenestene, jfr. lovpålagte helsetjenester for barn og unge. *Ha en adresse der det tilbys lett tilgjengelig støtte og tiltak. *Støtte, styrke og veilede foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle. *Utvikle god, samordnet og tverrfaglig service til brukerne. *Utvikle rutiner for brukemedvirkning. *Legge til rett for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale nettverk. *Støtte og medvirke til at innflytterfamilier får orientering om kommunens tilbud. *Formidle relevant informasjon på en tydelig og lett tilgjengelig måte, evt. gjennom datanettet. *Samarbeide med andre deltjenester som arbeider med barn og unge; barnehager og skoler,- og også frivilligheten. 3.0 Rammer: Det er i utgangspunktet ikke tenkt tildelt ytterligere stillinger eller funksjoner, men det er ønskelig å få Familiekonsulenten opp fra halv- til hel stilling og øke legeressurs og fysioterapi-ressurs til minst 20% stilling. Enhetsleder for Helse-familie og rehabilitering kan fortsatt inneha personalansvar for stillingene som utgjør Familiens Hus og ha koordineringsansvar for arbeidet, slik at en ønsket øking i årsverksrammen kan gå til direkte tjenesteyting. Det er drøfting omkring et felles mottak, f.eks med legene,- og eller en turnusordning blant de ansatte i Familiens Hus for å være en som imøtekommer de som oppsøker tjenestene,- og veilede direkte videre. Denne organiseringa er ikke ferdig kommentert fra tjenestene når rapporten skrives. Når det gjelder henvisninger og inntak av samtaler forøvrig, er det et område som det skal arbeides videre med. 4.0 Avgrensning: Det er ikke drøftet den endelige strukturen ifht hvem som skal utgjøre det endelige Familiens Hus. Rapporten blir stående fortsatt i prosess,- og blir sett på som et arbeidsredskap videre. Dette utgjør en avgrensing til at planer ikke er spikret. 5.0 Organisering: Fra året 2012 Utviklingstanken omkring Familiens Hus er organisert som et delprosjekt i planprosessen for gjennomføring av samhandlingsreformen i Hitra kommune.

85 Prosjektgruppen har følgende medlemmer: Ester H. Aune, leder Helse-fam og rehabilitering Britt Eva Berget, leder Helsesøstertjenesten Toril Antonsen Aae, leder psykisk helsetjeneste Berit Nilsberg, Lege Helsestasjon for ungdom, fastlege Hjørdis Helsø, Barne-familietjenesten Grethe Arntsen, Familiekonsulent Eva Hammervik, leder Ppt Marianne Wold Granum, Rådgiver barn og unge, sekretær og prosessleder. Gruppen ser nødvendigheten i det videre arbeidet å ha med: Ina Tande, fysioterapeut Elin Wahlvaag, leder Tjenesten Funksjonshemmede Jorid Strømøy, Jordmor Det er også ønskelig å ha med representanter for barnehager og skoler når innholdet er mer avklart og bestemt. Det er ønskelig å se denne prosessen delt. Dato Tid Tema for møtet Møtested Innhenting av spørsmål til besøk til Familiens Hus, fra de Skarven forskjellige fagarenaene. Generell drøfting. Planskisser nybygg Drøfting av innhold til Familiens Hus, Ørlandet Skarven Besøk Familiens Hus, Ørlandet. Drøftinger Erfaringslæring. Videre arbeid med innhold i Skarven prosjektrapport Utkast til prosjektrapport

86 5.1 Samarbeid: Familiens hus handler om en arbeidsmodell,- og et innhold. Det er så klart et ønske om samlokalisering fysisk i samme bygninger,- og det foreligger utbyggingsplaner i Hitra kommune som kan imøtekomme noe av dette ønsket. Det er fortsatt et åpent spørsmål omkring muligheter for å etablere «Åpen Barnehage» på Hitra, evt. plassering og organisering. Åpen barnehage blir sett på som Familiens Hus «sitt hjerte». Det er utviklingen av tenkemåter, rutiner og gjennomføring som vil bli det vi ser fram til i Familiens Hus. Samarbeidet i Familiens Hus kan sees på som en flerdelt hovedmodell, der det kan være 3 hovedlinjer: Kjernetjenester Koordinerende leder i 40-50% stilling Med.faglig lege i Familiens Hus ca 30% stilling (inkl helsestasjon / skolehelsetj / h.st ungdom) Fysioterapeut i Familiens Hus 20% Helsesøstertjenesten 260% stillinger*, Jordmor, fysioterapeut Familiekonsulent, % Rådgiver barn og unge, 100% * Helsesøsterstillingene må også bidra til arbeidet som skal foregå i forhold til barn/ungdom/familier i Livstils- og folkehelsesenteret med en nærmere definert stillingsandel Støttetjenester: Psykisk helsetjeneste Ppt Barneverntjenesten Tjenesten Funksjonshemmede Fysioterapeut Spesialisthelsetjenesten Samarbeidende tjenester: Brukerne og evt. deres sosiale nettverk Barnehagene Grunnskolen Videregående skole Frivilligheten

87 6.0 Avgjørelser oppfølging og milepæler: Samarbeidsrutiner: Det er ønskelig å videreutvikle de samarbeidsrutinene som allerede finnes i tverrfaglige sammenhenger,- og i tillegg utvikle nye. Ikke minst med tanke på utvikling av hver enkelt deltakers egen endringskompetanse. Det er viktig med faste gode rutiner for møter, og definering ifht hva slags møter som skal brukes,- og hvorfor. Det er ønskelig med faste møter for samarbeidspartnere; som barnehager og skoler. Det er ønsket at dette tas opp i Forum Oppvekst, og at det derfra velges fagrepresentanter. Det er viktig at det er faste samarbeids og informasjonslinjer mellom funksjonene i Familiens Hus og samarbeidspartnerne. Informasjon: Det er viktig at befolkninga i Hitra kommune gjøres kjent med hva Familiens Hus er, og betyr. Det vil være nyttig med egen logo, egen informasjonsbrosjyre,- og egen nettside. Det er drøftet å utvikle som Familiens Hus sin internettside. I milepælsoversikten er det satt til oktober Det er ønske om tydelig merking av dører og områder der Familiens Hus har kontorer. Dette er forsterket som en erfaring etter besøk på Familiens Hus på Ørlandet. Arbeidsmetodikk: Det er ønskelig å utvikle en mer felles arbeidsmetodikk på områder der tjenestene kan ha et fellesskap. Det må også understrekes at det som tilhører de enkelte tjenestene, og som er lovpålagte helsetjenester, skal være tydelige og fortsatt kvalitetssikret. Det er en klar målsetting at vi skal være tidlig på banen,- for å forhindre utfordringer som kan gi skeivutvikling i helseperspektiv. Vi ønsker med Familiens Hus å utgjøre en forskjell. Det må utarbeides en plan for kompetanseutvikling som et ledd i prosessen med å utarbeide en virksomhetsplan for Familiens Hus. Motiverende intervju vil, bla. være en aktuell metode i Familiens hus (i likhet med tjenester i Frisklivs- og mestringssenteret). Brukermedvirkningen må tas på alvor,- og gjennom arbeidsverktøy som foreldreveiledningsprogrammet ICDP, har vi bla. et viktig verktøy. For tidlig intervenering kan det være nyttig å delta gjennom TIBIR ( PMTO)- Tidlig Innsats for Barn i Risiko, Atferdssenteret. Dette bør sjekkes ut videre. Kompetanse i mekling, kan være et område Familiens Hus bør bestrebe seg på å ha. Samarbeidsteam står sentralt i det tverrfaglige samarbeidet i Hitra kommune, og Familiens Hus må sees på som en støttende faktor i dette allerede eksisterende arbeidet.

88 6.1 Godkjenning av prosjektrapport Levering av rapporten Koordineringsgruppa har ansvar for godkjenning og videre oppfølging av prosjektrapporten. 6.2 Oppfølging Det er naturlig at utviklingsmøtene i utvidet arbeidsgruppe går utover seinvåren mot sommer 2012, og fortsetter høsten Det er en utbyggingsfase på gang med forventet oppstart i september, og det er klart at det må tas høyde for det i utviklingen av et helhetlig Familiens Hus. Det kan være vanskelig å starte deler av aktiviteten så lenge ikke lokaler og fagpersoner er stabilt på plass fysisk. 6.3 Milepæler Tabellen under viser fremdriften i prosjektet og de ulike milepælene knyttet til dette. Milepæl Dato Resultat MP-1 Månedlige møter Arbeidsmøter og drøftinger MP Besøk på Ørlandet Familiens Hus MP-3 Desember 2012 Utkast til virksomhetsplan MP-4 Okt.-des Ønske om å være på nett med og Familiens Hus profil. MP-5 Mars 2013 Rutinebeskrivelser/prosedyrer er utarbeidet MP-6 Høst 2013 Starte å handle ut fra fellestanken omkring Familiens Hus. 7.0 Risikoanalyse og Kvalitetssikring: I alle nye tiltak og i overgangsfaser, er det flere områder en kan se som risikofylte. Det er viktig å kartlegge disse, for å gjøre dem til beskyttelsesfaktorer i stedet. Risikofaktorer må kontinuerlig arbeides med. 7.1 Risikofaktorer og tiltak Risikofaktor Forebygging Felles brukere Ressursbruk Kontinuerlig samarbeid Tiltak - Bruke felles kartleggingsverktøy -Ha prioritert tid og motivasjon på Det forebyggende området -Dele informasjon tidlig til alle -Den som først starter i saken innkaller andre etter samtykke -Fordele saker etter brukertrykk -Holde fokus på at alle parter i Familiens Hus kan ha kompetanse for å arbeide med barn og unge -Gode rutiner og klare føringer på hvilke møter til hvilken tid -Sørge for kontinuitet også hos

89 Utvikle nye kartleggingsmetoder og felles verktøy i kurativt arbeid Opprettholding av gamle arbeidsmetoder støttetjenestene og samarbeidspartnerne -Internopplæring -Vurdere sterkt deltakelse i PMTO (TIBIR- Atferdssenteret) -Bevissthet og drøftinger for å imøtekomme brukernes behov. Det være seg metoder, tid og sted. 7.2 Kvalitetssikring Utarbeide/revidere skriftlige prosedyrer for samarbeid. Utarbeide beskrivelser av innhold i og hva som kan forventes ved henvendelser til Familiens Hus. Foreslå kartleggingsverktøy og kriterier for tildeling av ulike tjenester til barn og familier (bl.a. til bruk i et framtidig forvaltningskontor). Utarbeide/revidere kriterier for prioriteringer internt i de ulike tjenestene i Familiens Hus. Kontinuerlig faglig oppdatering. Prioritere å benytte evidensbaserte tiltak. Foreta årlige brukerundersøkelser og/eller opprette brukerutvalg. 8.0 Gjennomføring: Arbeidsgruppa fortsetter prosessene med å etablere Familiens Hus dersom prosjektrapporten godkjennes. Vår/høst Hovedaktiviteter *Utarbeide virksomhetsplan, stillingsbeskrivelser, prosedyrer og rutiner. Dette arbeidet vil inngå som en fortsettelse i prosessen arbeidsgruppen for Familiens Hus står i. I rapporten her kommenteres grovt noen områder: *I tillegg til lovpålagte tjenester, jfr. helsetjenester for barn og unge, ønsker Familiens Hus å være et samhandlende tilbud for alle barn og unge og deres familier i Hitra kommune. *Det er derfor ønskelig å utvikle et tilbud som er i takt med brukernes behov, og som ivaretar den utviklinga som er fra nå og framover. Det kan bety og imøtekomme nye innbyggere,- og endre og videreutvikle metoder vi allerede har og bruker,- eller innhente kompetanse på nye. *Fortsette arbeid foreldreveiledning, etter ICDP-modell. *Tilby individuelle samtaler for barn og unge, og i tillegg samspills-samtaler med foresatte. *Sikre kompetanse omkring atferdsvanskelige og utagerende barn, gjennom PMTO, Atferdssenteret. *Fortsette gruppevirksomhet for barn og unge gjennom: PIS-grupper (for barn av skilte foreldre), Sinnemestringsgrupper, - og vurdere oppstart av depresjonsmestringsgruppe for ungdom; DU. *Informasjonsbase for utenlandske foreldre og deres barn og ungdommer. *Videreutvikle rutiner for barn av psykisk syke foreldre. *Utvikle rutiner og kartlegging for barn som lever i familier med vold.

90 9.0 Økonomi Arbeidsgruppa fortsetter planleggingen innenfor de eksisterende økonomiske rammer Prioritet Type kostnad Kroner 1 Øke kurativ stilling som familieveileder med 50% Etablere treffsted/åpen barnehage 2 dgr/uka 50% førskolelærer 2 Driftsutgifter Åpen barnehage Kjøp av lavvo og friluftsutstyr til Åpen barnehage i friluft evt. leie av uteareal ukjent 9.1 Finansiering Øking av stilling som foreldreveileder foreslås finansiert ved revidering av budsjett for Finansiering av tiltaket Åpen barnehage (åpen friluftsbarnehage) foreslås innarbeidet i budsjett for 2013/økonomiplanperioden Regnskap Vår 2012: 5 møter i arbeidsgruppa (8 stk) a 2 timer, pris pr time ca 300 pr person = kr. Besøk på Brekstad (8 personer x 5 timer + ca 400 kr pr pers i reise og mat) = kr Etterarbeid/redigering skriftlig materiell 2 dagsverk = kr Hittil brukt til sammen: kr Mai til desember 2012: 7 nye møter i arbeidsgruppa kostnadsberegnes til kr 7 dagsverk til skriving/redigering = kr. Utgifter til informasjonsmateriell/hjemmeside = kr Forventa nye kostnader i 2012 til sammen: kr

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102 Prosjektrapport Hitra livsstil og folkehelsesenter Medisinsk Treningsklinikk,, frisklivssentral, læring og mestringssenter

103 Innhold 1.0 Bakgrunn 2.0 Sammendrag 3.0 Hovedmål 3.1 Delmål 3.2 Kvalitetsmål 3.3 Evaluering av mål 4.0 Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter 4.1 Målgrupper 4.2 Medisinsk treningsklinikk 4.3 Frisklivssentral 4.4 Lærings- og mestringssenter 5.0 Organisering 5.1 Ledelse-personell 5.2 Kompetansebehov 5.3 Samarbeid 5.4 Informasjon 6.0 Økonomi 6.1 Investering 6.2 Driftsbudsjett 7.0 Nybygg 7.1 Framdriftsplan Vedlegg 1. Modell Hitra Livsstil- og folkehelsesenter 2. Modell for interkommunalt samarbeid 3. Forslag til investeringer/ budsjett for

104 1.0 Bakgrunn Gjennom Samhandlingsreformen (St. melding nr. 47) har staten gitt retning for utviklingen på helseområdet i årene framover. Nasjonal Helseplan ( ) beskriver virkemidlene rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. Folkehelseloven, Helse -og omsorgsloven, ny forskrift om med finansiering og utskrivningsklare pasienter, revidert forskrift om habilitering og rehabilitering og individuell plan, og ny fastlegeforskrift er de viktigste rettslige virkemidlene. De fleste av disse trådte i kraft og har stor betydning for kommunenes nye rolle i gjennomføringen av samhandlingsreformen. I tillegg har de økonomiske virkemidlene stor betydning sammen med lovfestede avtaler som skal regulere samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket. Folkehelselovens 1 Formål; «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid». Forskriften om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) 3 pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal inneholde opplysninger om helsetilstand, levevaner, befolkningssammensetning, økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning, samt fysisk, kjemisk og sosialt miljø. Kommunens oversikt skal gi grunnlag for det løpende og for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Det skal hvert fjerde år utarbeides et dokument som skal gi faglige vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven Folkehelseloven tydeliggjør kravet om at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunen får et større «sørge for» ansvar for hele befolkningen som innebærer: Oppgaveoverføring fra sykehus til kommunen øyeblikkelig hjelp, behandling og rehabilitering Pasientenes liggetid på sykehus vil bli kortere enn i dag. Kommunene får ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn dagens praksis. Dette vil føre til flere kompliserte behandlings-og rehabiliteringsoppgaver lokalt. 3

105 Kommunene skal innen ha etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med kjent diagnose og funksjon. I tillegg arbeides det med å etablere et interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for SiO kommunene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten som dekker kommunenes behov for observasjon og behandling for pasienter som ikke kan vente, og som ikke har behov for spesialisthelsetjenester. Utfordringer i årene framover; Hitra og de fleste andre kommuner i Orkdalssamarbeidet står overfor betydelige utfordringer innenfor helse- og omsorgsområdet i årene framover. Felles for kommunene er en større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen, betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet mindre tilførsel av arbeidskraft, og økende forventninger i befolkningen til kvalitet og omfang på tjenester som gis, og at disse er i tråd med lovverket. Hitra og Frøya kommuner ligger ytterst i Orkdals-samarbeidet og har identifisert områder for samarbeid på tjenestenivå ut fra en analyse av status i helse- og omsorg på begge øyene, og hva som forventes framover. Det er gjort likelydende vedtak i 12 kommuner på oppgaver kommunene sammen har behov for å løse i samarbeid med helseforetaket St. Olavs Hospital. Prioriterte samarbeidsområder i Hitra og Frøya kommuner er: - Felles Forvaltningskontor for helse- og omsorg - Avtale om bruken av korttidsplasser i Hitra helsetun og Frøya sykehjem - Utvikling av tjenester/ tilbud i Hitra og Frøya innenfor fagområdene rus og psykiatri - Folkehelsearbeid - Frisklivssentral, lærings- og mestringstilbud og medisinsk treningsklinikk - Kompetanseutvikling og rekruttering Et styrket interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg vil gjøre oss mer robuste, slik at befolkningen kan motta tjenester lokalt. Men det krever at vi tenker nytt og utvikler samarbeidet Hitra-Frøya, i SiO ( Samhandling i Orkdalsregion), og med helseforetaket. Følgende regionale samarbeidsområderi SiO er prioritert for å støtte opp om kommunenes gjennomføring av samhandlingsreformen: Etablering av SIO helseenhet i Orkdal som innbefatter: - SiO samhandlingsenhet - Etablering av en øyeblikkelig hjelp sengepost med 8-10 senger i Orkdal - Folkehelsekoordiator ( prosjektstilling) - IKT koordinator (prosjektstilling)- innføring av elektronisk meldingsutveksling mellom nivåer - Kompetanseprosjekt ( prosjektstilling) - Avtaler med helseforetaket - Kreftprosjektet (Skaun kommune) - Helhetlige pasientforløp strukturert arbeidsform mellom nivåer i helsetjenesten med pasienten i sentrum 4

106 Definisjoner Folkehelse; Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid; Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( Lov av 24.juni 2001 nr. 29: Lov om folkehelsearbeid) Folkehelsearbeid kan igjen deles i helsefremming og sykdomsforebygging Helsefremming; er prosessen med å bidra til at mennesker øker kontroll over, og bedrer, helsa si og dermed gjøres i stand til å leve et aktivt og produktivt liv med god livskvalitet (Ottawa Charter for health promotion 1986) Sykdomsforebygging; en mer defensiv tilnærming som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved at sykdom ikke oppstår ( Helsedirektoratets rapport; ( 2010 ;Folkehelsearbeid- veien til god helse for alle) Det er vanlig å skille mellom tre nivåer i det forebyggende arbeidet; Primærforebygging - styrke helsen og hindre utvikling av sykdom Sekundærforebygging - stanse sykdomsutvikling/ og eller hindre tilbakefall Tertiærforebygging - hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som allerede finnes Forebyggende helsetjenester Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet. Helsetjenesten skal i følge nytt lovverk medvirke både i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, herunder bidra i det kommunale folkehelsearbeidet. Det finnes tre hovedperspektiver både for folkehelsearbeidet og for forskning knyttet til dette. Disse er det individuelle perspektivet, gruppe perspektivet og lokalsamfunnsperspektivet. Oppbygging av et livsstil- og folkehelsesenter i Hitra vil være et av helsetjenestens bidrag til bedre helse for personer som enda ikke har utviklet sykdom, men er i risikosonen, og personer som må leve med kronisk sykdom. Slik sett vil det være et tiltak som både favner det kortsiktige og det langsiktige perspektivet i folkehelsearbeidet. Deltakere i planarbeidet For å gjennomføre dette i praksis er det gjennom et prosjektarbeid utarbeidet forslag til faglig innhold, organisering og økonomi, beskrevet i denne rapporten med bakgrunn i vedtatt prosessplan for gjennomføring av samhandlingsreformen i Hitra kommune. Arbeidsgruppa har bestått av; Geir Nilsberg, fastlege og psykiater, Marit Olsen, helsesøster og FYSAKkoordinator, Anne Silja Makitalo kommunefysioterapeut, Ina Tande kommunefysioterapeut, Ester Husvik Aune enhetsleder, Ann Merete Østmark enhetsleder, Leif Johan Langdahl 5

107 kommuneoverlege, Ellinor Brenden Hitra LHL, Ragnhild Reitan Hitra LHL, Edvard Ulvan/Evie Kullin/ Geir Mosand DalPro AS, Torny Sørli lokal prosjektleder Frøya kommune, Hege Lie, psykisk helsetjeneste, Jonas Sjømæling friskveileder og Heidi Taraldsen lokal prosjektleder i Hitra kommune. 2.0 Sammendrag Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen( ) angir retning for en endret oppgavefordeling i helsetjenesten. Hitra kommunes satsing på helsefremming og forebyggende arbeid er forankret i hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel. Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om år legges i dag, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste års levevaner ( IS-1846 Veien til god helse for alle) Etablering av Hitra Livsstil- og folkehelsesenter er at av helsetjenestens tiltak for å fremme helse og å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen i øyregion. Friskliv- og folkehelsesenteret vil tilby tjenester på individ- og gruppenivå og samarbeide med andre aktører som frivillighet, næringsliv og befolkningen for øvrig, for å fremme helse i alt vi gjør. Tjenestene /tiltakene i treningsklinikken, frisklivssentralen og lærings- og mestringssenteret skal være basert på kunnskap om helsetilstanden i lokalbefolkningen og utviklingen av sykdomsgrupper relatert til livsstil. Arbeidsmetodene skal baseres på kunnskap om hva som virker for at brukeren skal oppnå resultater og mestring og ha et godt liv. Folkehelsearbeidet må ha et langsiktig og planmessig perspektiv som omfatter alle sektorer i kommunen, næringslivet og frivilligheten i et partnerskap. 3.0 Hovedmål Etablere et nytt kompetansesenter; Hitra livsstil- og folkehelsesenter, herunder medisinsk treningsklinikk, frisklivssentral og lærings- og mestringssenter for øyregionen. Dette tjenestetilbudet er sammen med dagens forebyggende innsats innenfor tjenesteområdene, helsetjenestens nye bidrag til folkehelsearbeidet, og skal bidra til tidlig intervensjon, mestring og ansvar for egen helse på individ og gruppenivå. Sammenhengende pasientforløp uten brudd skal også ligge til grunn for arbeidet. Det nye senteret er planlagt som et nytt tilbygg i Hitra helsetun der alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen er samlet. Hitra Livsstil- og folkehelsesenter er en del av lokalmedisinske tjenester i Øyregionen. 6

108 3.1 Delmål/ Tiltak Utrede og foreslå hvilke tjenester livsstil- og folkehelsesenteret skal inneholde med bakgrunn i lokale helseutfordringer og nasjonale retningslinjer Prosjektgruppen skal foreslå arbeidsmetoder basert på evidensbasert kunnskap om hva som virker Prosjektgruppen foreslår at journal og dokumentasjonsplikten ivaretas i eksisterende fagsystem for å ivareta pasientsikkerheten Beskrive interne samarbeidsstrukturer henvisningsrutiner og rapporteringsrutiner i et pasientforløp Innhente brukererfaring/ kunnskap som grunnlag for utvikling av kompetansesenteret underveis i prosessen gjennom brukerrepresentantene Foreslå organisering herunder fordeling av ansvar rolle - funksjon Foreslå kompetansebehov og opplæring av personell Legge fram forslag til lønns- og driftsbudsjett Avklare med Frøya kommune og eventuelt Snillfjord om Hitra livsstil og folkehelsesenter kan utvikles til et interkommunalt tjenestetilbud Undersøke muligheten for samarbeid med St. Olavs Hospital om utvikling av et læring- og mestringssenter i Øyregion Utarbeide en prosjektrapport med anbefaling til den praktiske gjennomføringen av denne etableringen med bakgrunn i punktene overfor 3.2 Kvalitetsmål Praksis skal være basert på «evidens» - forskningsfrembrakt kunnskap. Det må opparbeides en god kunnskapsbase i kommunen. Deretter må en velge ut målområder basert på den kunnskapen en har om helsa i befolkningen på Hitra og Frøya, og anbefalinger fra helsemyndighetene. Tiltak som iverksettes skal igjen bygge på kunnskap om hva som virker. 3.3 Evaluering av mål Tiltakene må evalueres, der det er mulig, ved målbare parameter, brukerundersøkelser og andre metoder. Kunnskapen fra evalueringene skal bedre praksis eller at tiltak avsluttes. 4.0 Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter 7

109 Forventet levealder i Norge har økt fra omkring 50 år i 1900 til ca. 80 år i dag. Økningen i leveår skyldes at vi har bedre levekår, og at vi er i stand til å behandle stadig flere sykdommer. Det er imidlertid fortsatt betydelige sosiale forskjeller knyttet til helse. I Hitra Livsstil- og folkehelsesenter skal det etableres tjenester og aktiviteter som helsetjenesten tilbyr befolkningen for å redusere risiko for livsstilssykdommer med bakgrunn i generelle og spesifikke helseutfordringer for øyregion. Av de seks viktigste risikofaktorene for død, henholdsvis høyt blodtrykk, høye blodlipider, røyking, overvekt og inaktivitet, kan fire påvirkes av kostholdet. WHO og helsemyndighetene i mange land anslår at de fleste kroniske sykdommer som hjertekarsykdommer, kreft, type-2 diabetes og fedme kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. 4.1 Målgrupper i Hitra Livsstil- og folkehelsesenter Hitra livsstil- og folkehelsesenter skal gi tilbud til personer som har utviklet eller står i fare for å utvikle livsstilsykdommer som diabetes, kols, hjertesykdom, rusproblemer, psykiske lidelser, fedme og andre sykdommer, og i utgangspunktet være for alle aldersgrupper. Tilbud om veiledning i endring av helse adferd og tilbud om trening skal inngå i en medisinsk behandlingskjede for å unngå at pasienter/ brukere blir langtidssykmeldte. Definisjon 4.2 Medisinsk Treningsklinikk En medisinsk treningsklinikk bygger på fysisk trening som forebyggende tiltak og behandling, og som gjennom forskning viser seg å ha effekt i forhold til utvikling av sykdom. Målsetting Treningsklinikkens formål : 1. Treningsklinikken skal være et målrettet tilbud til brukere/ pasienter som vil ha nytte av trening som tiltak for å forebygge, begrense og behandle livsstilsykdom. 2. Treningsklinikken skal være en arena for rehabilitering av brukere/ pasienter med kroniske sykdommer. Likedan for pasienter/ brukere med behov for aktiv døgnbasert rehabilitering etter sykehusopphold. 3. Treningsklinikken skal være et kompetansesenter for trening, og skal gjennom forskning og formidling bidra til økt forståelse for sammenhenger mellom sykdom, trening og livsstil i befolkningen. Organisering 8

110 Treningsklinikken er en del av et samlet kompetansesenter med frisklivssentral og lærings- og mestringstilbud. Med felles ledelse og alle aktiviteter samlet under samme tak,vil tilbudene være sentrale i mange pasientforløp. Med utgangspunkt i samarbeidet mellom Hitra LHL, SIO- samarbeidet, St. Olavs Hospital og det tverrfaglige miljøet i Hitra og Frøya kommuner, har vi et godt utgangspunkt for å bygge opp et kompetansesenter for øyregion. Tjenestetilbud Systematisk trening under veiledning av personell med kompetanse innenfor trening og helse. Treningsklinikken drives med bakgrunn i anerkjent kunnskap og forskning på området og utfører individuelle målinger på effekt av trening. Treningsklinikken skal også ha fokus på læring og mestring for pasienter med nylig gjennomgått sykdom eller kronisk sykdom for å styrke trygghet og egenmestring. Med god kompetanse vil en langt på vei kunne erstatte rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten for noen pasientgrupper. Arbeidsmetoder Brukeren får tilbud om en samtale -motiverende intervju - for å utarbeide individuelle målsettinger og for å lage en treningsplan. Hver enkelt treningsøkt følges opp av fysioterapeut/ treningskontakt eller person med faglig bakgrunn for å sikre at treningen gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet. Det gjennomføres testing og kontroll med treningsframgang som viser at brukeren forbedrer fysisk kapasitet og helse. Det opprettes et henvisningssystem fra lege, NAV, kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten, som også ivaretar tilbakemelding og underveis rapportering Treningsplan Treningsklinikkens kjernetilbud vil være en 12 ukers intensiv treningsperiode. Etter 12 uker planlegges veien videre i samarbeid med brukeren etter følgende alternativer: 1. Pasienten/brukeren får fornyet resept/ tilbud ved treningsklinikken. Treningsklinikken rapporterer til henvisende instans og kommer med forslag om eventuell oppfølging videre. 2. Pasienten/brukeren får tilbud om treningskontakt i nærmiljøet, gruppeaktivitet i regi av frivillige lag- og organisasjoner, eller tilrettelagt aktivitet gjennom frisklivssentralen. 3. Treningsklinikken gir råd om fortsettelse av trening på egen hånd og er behjelpelig med å utvikle en langsiktig treningsplan som eventuelt inkluderer testing i klinikken. 4. Pasienten/brukeren trener på egen hånd for en avtalt periode. Henvisende instans har faste oppfølgingsavtaler med pasienten/brukeren. 4.1 Frisklivssentral 9

111 Definisjon En frisklivssentral er et tjenestetilbud for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferds områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd på lik linje med treningsklinikken. Sentralen er i tillegg en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak som organiseres av frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentralen, bedrifter og andre i kommunen. Organisering For å sikre helsefaglig kvalitet og kontinuitet anbefales at tjenestetilbudene organiseres som helsetilbud med autorisert helsepersonell som faglig ansvarlig for tilbudene. Interkommunalt samarbeid i praksis handler om å bygge et felles kompetansemiljø innenfor området og med utvikling av ulike frisklivstilbud i deltaker kommunene. Tjenestetilbud: Individuelle tilbud som krever henvisning fra fastlege, helsetjenestene forøvrig eller spesialisthelsetjenesten Lavterskeltilbud som ikke krever henvisning, men som gir veiledning, råd og evnt. oppfølging til personer som oppsøker frisklivssentralen på eget initiativ. Gruppetilbud - kurstilbud Frisklivssentralen bør ha god oversikt over lokale tilbud/aktiviteter i samarbeid med frivillige lag- og organisasjoner, idretten, kultur, frivilligsentralen med flere. Aktuelle gruppetiltak som kan drives i regi av frisklivssentralen er; Kostveiledning - «Bra Mat kurs» og gjerne i samarbeid med Sanitetsforeninger o.a Røykesluttkurs KID kurs i depresjonsmestring Stressmestring Treningsgrupper for gravide, bæremeisgruppe for småbarnsmødre, og stavgang grupper for eksempel for revmatikere og andre. Etablering av «Tjukkas grupper» i lokalmiljø på Hitra og Frøya. Arbeidsmetoder Frisklivssamtalen: Strukturert, individuell samtale som bygger på prinsipper for motiverende samtale. Motiverende samtale har en empatisk, ikke-moraliserende tilnærming hvor deltakerens selvforståelse er sentral. Dokumentert effektiv for endring av helseatferd. Det utarbeides individuelle mål og lages en plan for resept-perioden på 12 uker etter samme mal som i treningsklinikken. Tilbud om fysisk aktivitet Egenadministrerte, organiserte tilbud utenfor sentralen eventuelt hjelp til kontakt med ulike tilbud Kartlegge behovet for treningskontakt etablere kontakt med tilbud i pasientens/brukernes nærmiljø Oppfølging etter reseptperioden følger samme mal som for treningsklinikken, men vil variere ut ifra den enkeltes behov. 10

112 Definisjon 4.2 Lærings- og mestringssenter Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Læringstilbudene utvikles i samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. LMS arbeider med å utvikle læringstilbud for, og på tvers av, ulike diagnoser, tilbyr informasjon og veiledning, stimulerer til samarbeid mellom brukere, kommunehelsetjenesten og sykehus, deltar i helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidrar til at fagfolk blir bedre «pedagoger» Mål Målet med tilbudene er å bidra til bedre mestring av livet med sykdom. Opplæringen har fokus på en endring av pasientens/brukerens kunnskaper og holdninger på ferdighets- og følelsesmessig plan. Aktiviteten er ofte gruppebasert, og gruppen er en kollektiv aktivitet. Fokus er alltid på den som skal mestre. Brukererfaring og fagkunnskap likestilles derfor som like viktige bidrag i denne opplæringen. Familie- og livsløpsperspektiv Når et familiemedlem har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, er det ikke bare pasienten som trenger opplæring og veiledning. Familie og andre nærstående må stadig takle nye utfordringer etter hvert som pasienten entrer nye faser i livet. Læringens kjerne er ikke innsats, hverken egen eller hjelpeapparatets, selv om innsats er viktig. Kjernen er innsikt den innsikten familien erverver seg om hvordan de kan leve det nye livet. Denne prosessen har ikke noe sluttpunkt, den varer hele livet. Forankring Lærings- og mestringssenter er sammen med frisklivssentraler beskrevet i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Lov om helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelse gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen, og samarbeidsavtaler med mellom helseforetak og kommuner er lovpålagt. Hitra kommunestyre har i sak 80/11 Samhandlingsreformen i Hitra etablering av lokale tiltak vedtatt etablering av Hitra livsstil- og folkehelsesenter. Lærings- og mestringstilbud i helseforetaket er lovfestet i Lov om spesialisthelsetjeneste 3-8 Mulige oppgavefordelinger mellom kommunale og spesialiserte lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud i helseforetak- spesialiserte lærings- og mestringstilbud! Oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus og deres pårørende! Intensive kortvarige kurs 11

113 ! Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging til lærings- og mestringstilbud i kommunen! Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og holde kurs! Samarbeide med kommunale lærings- og mestringssenter og frisklivssentraler om oppfølging av store diagnosegrupper som overvekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser Lærings- og mestringstilbud i kommunen Verktøy! Tilbud til store diagnosegrupper som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk, kreft og tilstander som smerte og stress samt deres pårørende! Kurs i å lære å mestre egen sykdom! Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk! Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i helseforetaket! Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker- nettverk! Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner! Standard metode ( utarbeidet ved Aker sykehus)anbefales ved etablering av LMS jfr. Nasjonalt senter for læring- og mestring! Metoden er forankret i verdiene om brukermedvirkning og sidestilling av brukererfaring og fagkunnskap.! Arbeidsmåten er dialogbasert og sikter seg inn mot sentrale sider ved helse- og sykdom! Det er utarbeidet en veileder; Helsepedagogisk kompetanse som beskriver den kompetansen som er nødvendig for fagfolk som skal medvirke i lærings- og mestringstilbud der LMS`arbeidsmåte ligger til grunn 5.0 Organisering Hitra Livsstil- og folkehelsesenter etableres som et interkommunalt tjenestetilbud for Hitra og Frøya under paraplyen lokalmedisinske tjenester i øyregionen. Hitra kommune blir vertskommune for tjenestetilbudene. Tjenestene blir en del av enheten helse- familie og rehabilitering. Stillingen som interkommunal folkehelsekoordinator skal ha en overbyggende funksjon rettet mot system og det totale folkehelsearbeidet som omfatter alle sektorer og hele befolkningen. Stillingen legges i rådmannens stab. 5.1 Ledelse og personell Det tilsettes daglig leder/ fagleder i hel stilling med blant annet ansvar for;! Kvalitetssikring og koordinering av arbeidet! Noe klinisk arbeid i senteret! Kontakt med forskningsmiljø og frivilligheten, lag og organisasjoner Det tilsettes en lege for hele virksomheten i en avtalt stillingsandel 12

114 med ansvar for den medisinsk faglige kvaliteten i tjenestetilbudene. Det opprettes nye årsverk med kompetanse som supplerer den kompetansen som allerede finnes innenfor de kommunale tjenestene i dag. Bidrag fra fagområder som helsesøstertjeneste, psykisk helsetjeneste, barnevern, veiledningstjeneste for barn og familier og rehabiliteringstjeneste, er beregnet til om lag årsverk. ( Se bemanningsplan under pkt.6 Økonomi 5.2 Kompetansebehov I tillegg til den helsefaglige kompetansen som finnes i organisasjonen, vil det være behov for at alle som arbeider innenfor Livsstil og folkehelsesenteret får opplæring i motiverende intervju ( MI). I tillegg til de tradisjonell helsefagene som lege, helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og helsefagarbeider, vil det i tillegg være behov for kompetanse i treningsmetodikk, helsepedagogikk, ernæring og samfunnsmedisin. 5.3 Samarbeid Internt Hitra kommune har gjennom flere år satset på å utvikle samarbeidet mellom faggrupper og mellom sektorer i kommunen. Samarbeid om tiltak må i enda større grad ha brukeren/ pasienten i sentrum, og med en større faglig og økonomisk samordning av ressursene. Etablering av et interkommunalt forvaltningskontor vil bidra til større likhet i skjønnsutøvelse når det gjelder tjenestetildeling og utarbeidelse av like prosedyrer for tjenesteytingen i øyregionen. Interkommunalt samarbeid Hitra og Frøya kommuner foreslår å bygge opp interkommunale tjenester under paraplyen «Lokal medisinske tjenester i Øyregionen». Hovedmålsettingen er sammen å bygge gode og robuste tjenester slik at befolkningen kan motta tjenester der de bor. Hitra og Frøya kommuner har forslag om «fordeling» av tjenestene etter likhetsprinsippet og etter ulike styrker kommunene besitter i dag. Vertskommunemodellen er foreslått valgt som styringsmodell for tjenestesamarbeidet. Hitra og Frøya kommuner deltar også i et samarbeid med 10 kommuner i Orkdalsregionen om utvikling av tjenester som kommunene ikke har mulighet til å løse hver for seg. Samarbeid med pårørende/ foresatte Pårørende og foresatte er en viktig ressurs som må tas i bruk på en mere strukturert måte i kvalitetsarbeidet ved utvikling av tjenestetilbud. I dette arbeidet må informasjon og forventningsavklaring til tjenestene inngå. Samarbeidet må framover dreie seg mere om hva pasienten/ brukeren og dens omgivelser, pårørende, venner, nærmiljø, kan mestre selv. Lærings- og mestringstjenester henvender seg like ofte til pårørende, foresatte og nære omgivelser som til pasienten/ brukeren selv. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Det utføres et stort frivillig arbeid i kommunene i regi av frivilligsentraler, ideelle organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Ved en god oversikt over frivillighetsarbeidet i kommunene vil vi kunne bygge partnerskap og samarbeid på flere områder som vil komme 13

115 enkeltindivider og grupper til gode. Tilstedeværelse av lag- og organisasjoner i det nye senteret blir derfor naturlig. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunen Kommunene i Sør- Trøndelag vil innen ha inngått avtaler om samarbeid innenfor 11 områder slik det er krav til i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 Avtalene vil regulere samarbeidet gjennom retningslinjer som utarbeides for ulike pasientgrupper. Hitra kommune har inngått partnerskapsavtale med Sør- Trøndelag Fylkeskommune på folkehelseområdet. Samarbeid med forskningsmiljø Forskning på helsefremming og kommunehelse vil ha fokus framover. Kommunene er gjennom lov forpliktet til å bidra til denne forskningen for å øke kunnskapen om hva som gir helse. Alle tiltak skal bygge på forskningsbasert kunnskap. 5.4 Verktøy og metoder Verktøy/ Metoder Registrering av deltakere/journalføring/dokumentasjon/ rapportering Det tas høyde for elektronisk dokumentasjon i allerede eksisterende fagprogram innenfor helsetjenesten. Brukerundersøkelser/ evaluering av måloppnåelse Det må utarbeides et verktøy for brukerundersøkelser som innarbeides i kvalitetssystemet, Kvalitetslosen som både Frøya og Hitra har som kvalitetssystem. 5.5 Informasjon 6.0 Økonomi 6.1 Investering Kommunestyret har bevilget 18,5 mill kroner til bygging av Hitra Livsstil og folkehelsesenter i Hitra Helsetun. Innkjøp av treningsutstyr, inventar og spesielle kostnader knyttet til etablering av Livsstil- og folkehelsesenteret er beregnet til totalt kr ,- Hitra LHL har mottatt kr ,- fra stiftelsen Helse- og rehabilitering til etablering og utstyr til treningsklinikken. 14

116 6.2 Driftsutgifter Personell Forslag til bemanningsplan Stilling Kompetanse Leder 100% Høgskole innenfor forebygging,helse,idrett og ledelse Friskveileder 100%* Høgskole innenfor helse, idrettsfag, pedagogikk Fysioterapeut 100% Bachelorgrad i fysioterapi Helsesøster 80% Helsefremmende og forebyggende arbeid Psyk. helsearbeider 100% Videreutdanning i psykisk helse Kreftsykepleier 100%* Videreutdanning i kreftsykepleie Diabetessykepleier 20% Videreutdanning i diabestessykepleie Med. faglig lege 20% Videreutdanning i samfunnsmedisin Tilsammen 620% Leder og friskveileder er nye stillinger som er lagt inn i budsjettet for Friskveileder er i 2012 finansiert med prosjektmidler. Det er søkt Den norske kreftforeningen om tilskudd til 75% stilling som kreftsykepleier i 2012, under forutsetning av kommunal med finansering av 25% stilling. De øvrige årsverkene representerer personell som er tilsatt i helsetjenesten i dag, men som med dette legger sin helsefremmende og forebyggende innsats inn i livsstil- og folkehelsesenteret. Åpningstid Det er i arbeidsgruppa foreslått å starte opp forsiktig med åpningstid på dagtid fra dager i uka. Etter hvert kan det vurderes om det også må være tilbud på ettermiddag og kveldstid. Forbehold om endret arbeidstidsordning for personell som inngår i Livsstil- og folkehelsesenteret må derfor tas med ved utlysning av nye stillinger. Utstyr Når de nye lokalene står ferdige i 2013 vil det være behov for trenings- og testutstyr. Treningsklinikken utformes som et innbydende treningssenter i miniatyr som er tilstrekkelig utstyrt for å tilrettelegge varierte treningsopplegg. Lokalene vil også inneholde rom for sosiale møteplasser. I tillegg til kostnadskrevende trenings- og testutstyr er det behov for finansiering av utgifter knyttet til gjennomføring av trening på forskjellige arenaer. Utstyr det her tenkes på er: treningsmatter, isbrodder, staver, baller, rokkeringer, pulsklokker, skrittellere og så videre. Annet utstyr til teningsklinikken og tilhørende rom kan være musikkanlegg, TV-skjermer, utstyr til hvilerom, utstyr og møbler til kaffekrok samt til forbruksmateriell for testing og 15

117 informasjonsmateriell. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter omfatter renhold, strøm, vedlikehold, arbeidstøy, kursmateriell, IKT utstyr, fagprogram og kompetanseutvikling. Inntekter Når det gjelder lavterkeltilbud som råd- og veiledning av fagpersonell er dette en gratis tjeneste for befolkningen. Det kan kreves egenandeler for deltakelse på kurs arrangert av FLS eller LMS eller i regi av lag og organisasjoner. Ved henvisning til Lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten har pasienter og pårørende rett til å få dekket reise- og oppholdsutgifter, kostpenger og opplæringspenger gjennom NAV. Slike utgifter kan eventuelt pasienten få dekket der «spesialisttilbudet» blir gitt lokalt etter avtale med helseforetaket. Interkommunalt samarbeid Hitra kommune inviterer Frøya kommune til et forpliktende samarbeid om etablering og drift av Hitra livsstil- og folkehelsesenter. Dette er ett av flere samarbeidsområder under paraplyen «Lokalmedisinske tjenester i Øyregionen». I dette ligger en fordeling av de oppgaver og tjenester faglig og økonomisk, vi ønsker å samarbeide om(se vedlegg 2). Prosjektmidler Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har gitt tilsagn på kr ,- til opprettelse av stilling som interkommunal folkehelsekoordinator. Det er søkt Helsedirektoratet om 1,3 mill kroner i 2012 til etablering av Lokalmedisinske tjenester i Øyregion. Det er også søkt Kreftforeningen om dekning av 0,75 % stilling til kreftsykepleier under forutsetning av kommunal finansiering med 25 % stilling. Det er også søkt prosjektmidler til videreføring av stillingen som friskveileder fra og ut året. Hitra LHL har mottatt kr i X-tra midler til utstyr i treningsklinikken. 7.0 Nybygg ( se vedlagte plantegninger ) 7.1 Framdriftsplan Tegningsgrunnlaget er ferdig, og utarbeidelse av konkurransegrunnlag for anbudsinnhenting er i gang. Under forutsetning av tilfredsstillende anbudsinnhenting vil bygging starte senhøsten

118 17

119 Prosjektrapport Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner

120 Innhold 1.0 Bakgrunn side Sammendrag.. side Målsetting side Delmål og tiltak side Organisasjon side Ledelse-personell. side Kompetansebehov.. side Samarbeid. side Økonomi.. side Investering side Driftsutgifter... side 8 Vedlegg 1. Bestillingsskjema for RoS - analyse Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 2

121 1.0 Bakgrunn Gjennom Samhandlingsreformen (St. melding nr. 47) har staten gitt retning for utviklingen på helseområdet i årene framover. Nasjonal Helseplan ( ) beskriver virkemidlene rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. I tilknytningen til forberedelsene til samhandlingsreformen har Staten og Fylkesmannen i Sør Trøndelag uttalt at de ser klart behov for at kommunene styrker sin forvaltningsmessige kompetanse. Ett av mulige tiltak er at kommuner samarbeider for å etablere egne bestillerkontorer for å styrke kompetansen på de forvaltningsmessige områdene. Hitra og Frøya kommuner ligger ytterst i Orkdals-samarbeidet og har identifisert områder for samarbeid på tjenestenivå ut fra en analyse av status i helse- og omsorg på begge øyene, og hva som forventes framover. På fagnivå er disse områdene prioritert for interkommunalt samarbeid: - Felles Forvaltningskontor for helse- og omsorg - Avtale om bruken av korttidsplasser i Hitra helsetun og Frøya sykehjem - Utvikling av tjenester/ tilbud i Hitra og Frøya innenfor fagområdene rus og psykiatri - Folkehelsearbeid - Frisklivssentral, lærings- og mestringstilbud og medisinsk treningsklinikk - Kompetanseutvikling og rekruttering Et styrket interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg vil gjøre oss mer robuste, slik at befolkningen kan motta tjenester lokalt. Men det krever at vi tenker nytt og utvikler samarbeidet mellom Hitra og Frøya kommuner, i SiO ( Samhandling i Orkdalsregion), og med helseforetaket St. Olavs Hospital HF. Mandat for nedsatt arbeidsgruppe Interkommunal arbeidsgruppe som skal vurdere muligheter og behov for et felles interkommunalt forvatningskontor for kommunene Hitra og Frøya, med slike delmål for utredningsarbeidene: Utrede modeller for interkommunalt samarbeid om forvaltningskontor Foreslå fysisk plassering av forvaltningskontoret. Utrede og foreslå hvilken tjenestemeny kontoret skal tilby. Utrede og foreslå kompetansebehov og opplæring Utarbeide en prosjektrapport med anbefaling til den praktiske gjennomføringen av denne etableringen og fremtidig drift av kontoret. Utforme forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene. Utarbeide forslag til saksfremlegg for politisk behandling i de enkelte kommunene Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 3

122 Planprosessen for gjennomføring forutsettes avsluttet innen (Se vedlegg planprosess for gjennomføring) Deltakere i arbeidsgruppa Kommunalsjef Harald M. Hatle Hitra kommune Kommunalsjef Per Gundersen Frøya kommune Enhetsleder Ester H. Aune Hitra kommune Virksomhetsleder Toril Borgen Frøya kommune Enhetsleder Ann Merete Østmark Hitra kommune Virksomhetsleder Mattis Aune Frøya kommune Gruppeleder Berit Gulbrandsen Frøya kommune Kvalitetskoordinator Inger Marie Øien Hitra kommune Tillitsvalgt 2.0 Sammendrag Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen( ) angir retning for en endret oppgavefordeling i helsetjenesten. Fylkesmannen har anmodet kommunene å vurdere om det er (god) nok forvaltningsmessig kompetanse i de små og mellomstore kommunene for å sikre god kvalitet og innhold i tildelingsvedtak på tjenester i årene framover. Nye og utvidede oppgaver for kommunene forsterker dette. I sine forslag til kommunene tilrår fylkesmannen at små og mellomstore kommuner vurderer samarbeid knytta til forvaltningsoppgavene i tiden fremover. Arbeidsgruppa som har sett på mulighet for å etablere et interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner har foreløpig konkludert slik:! Hitra og Frøya kommuner ønsker å etablere et felles interkommunalt forvaltningskontor.! Hitra vil bli tillagt vertskommuneansvar for tjenesten i en vertskommunemodell, alternativt kan det legges til en felles forvaltningsenhet for interkommunale tjenestesamarbeid mellom Hitra og Frøya (samkommune)! Det skal være forvaltningskontor i begge kommunene Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 4

123 3.0 Målsetting Et framtidig interkommunalt forvaltningskontor for kommunene Hitra og Frøya skal mellom annet innfri følgende målsetting:! Enkeltindividers rettigheter til tjenester i begge kommuner! Faglig forsvarlighet i tjenesteytingen i begge kommuner! Sikre kommunenes plikt til forvaltning av rettigheter i kommunene etter bestemmelser i:! Forvaltningsloven! Offentlighetsloven! Helse og omsorgstjenesteloven! Pasient og brukerrettighetsloven og med fokus på å oppnå:! Individuelle rettigheter med lik behandling! Lik skjønnsutvøvelse ved kartlegging! Legalitet og faglig forsvarlighet! Brukermedvirkning! Informasjon og veiledning! Forutberegnelighet! Effektivitet innenfor det kommunale selvstyret. 3.1 Delmål/ tiltak i planprosessen Utrede modeller for interkommunalt forvaltningskontor Arbeidsgruppas arbeide med å se på om det bør etableres et felles interkommunalt forvaltningskontor er ett av flere områder Hitra og Frøya kommuner ser på som mulige samarbeidsområder i interkommunale strukturer. Konklusjonene fra arbeidsgruppa bør i noen sammenhenger også se på dette helhetlige utredningsarbeidet. Arbeidsgruppa har sett på to mulige modeller: 1) Et interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya med Hitra kommune som vertskommune. Det skal forefinnes bemanning og kontorer for dette forvaltningskontoret i begge kommunene. I og med at det interkommunale forvaltningskontoret vil ha begrenset bemanning må det vurderes nærmere om søknadsmotakk og evt. førstehenvendelser i noe omfang kan sluses gjennom kommunenes servicetorg eller andre heniktsmessige førstemottak med tilstedeværende bemanning alle virkedager. Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 5

124 2) Forvaltningskontoret som under pkt 1, men kontoret legges til en felles ny tjenesteenhet for alle de interkommunale samarbeidsområdene, samkommune, med politisk styring gjennom deltakelse fra folkevalgte i de to kommunene. Foreslå fysisk plassering av forvaltningskontoret. Det skal forefinnes forvaltningskontor i begge kommunene Frøya og Hitra. Mer detaljert mht lokalisering og samarbeid med andre fronttjenester avklares i et senere oppfølgingsprosjekt. Utrede og foreslå hvilken tjenestemeny kontoret skal tilby. Det er bred enighet i arbeidsutvalget om at, så langt mulig, skal de aller fleste helse og omsorgstjenester tildeles gjennom det nye interkommunale forvaltningskontoret. Foreløpig tjenestemeny inneholder mellom annet følgende: - Saksbehandling - Vederlagsbergning, etter- og sluttoppgjør - Klagesaksbehandling - Koordinerende enhet - Rapportering KOSTRA/IPLOS - Søknader om tilleggsbevilgninger ved økende ressursbehov - Foreløpig slik tjenestemeny, for tildeling av tjenester: o Avlastning utenfor institusjon barn og eldre o Brukerstyrt personlig assistent o Praktisk bistand i hjemmet o Helsehjelp i hjemmet o Støttekontakt o Omsorgslønn o Omsorgsbolig med base o Omsorgsbolig uten base o Annen bolig med base o Dagsenter med skyss o Dag/nattopphold o Korttidsopphold/annet o Korttidsopphold/rehabilitering o Korttidsopphold/utredning/behandling o Utvidet korttidsopphold og langtidsopphold o Bofellesskap med heldøgns pleie og omsorg Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 6

125 Listen er ikke uttømmende og det kan bli foreslått endringer fram mot oppstart. Utrede og foreslå kompetansebehov og opplæring Arbeidsutvalget tilrår at kommunene vurderer internt om de har mulige aktuelle kandidater som kan inngå i det framtidige forvaltningskontoret. Kontoret bør ha bred faglig sammensetning, med ønske om i alle fall å ha ansatte med faglig bakgrunn som sosinom og sykepleier. Kontoret bør få knyttet til seg juridisk kompetanse i en eller annen form. Mer detaljerte bemanningsoppsett og mer detaljert om kompetanse forutsettes inngå i en senere hovedutredning. Arbeidsutvalget har likevel, så langt, drøftet en bemanningsressurs på om lag 3 til 4 årsverk som sannsynlig ved oppstart. Utarbeide en prosjektrapport med anbefaling til den praktiske gjennomføringen av denne etableringen og fremtidig drift av kontoret. Arbeidsgruppa har ikke fått tid til å gå mye inn på de praktiske forhold forut for oppstart av et forvaltningskontor. Arbeidsgruppa tilrår at: - Det nedsettes et utvalg, etter at det foreligger politisk vedtak om oppretting av interkommunalt forvaltningskontor, som får ansvar for å gjennomføre mer detaljerte utredninger fram mot oppstart av forvaltningskontor. I dette forprosjektet bør det også inngå en RoS analyse. Se vedlegg med forslag til Bestillingsskjema for RoS analyse. Utforme forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene og Utarbeide forslag til saksfremlegg for politisk behandling i de enkelte kommunene Forslag om å etablere interkommunalt forvaltningskontor forutsettes inngå i et eget samordnet saksframlegg som ser på mulige samarbeidsområder for Hitra og Frøya kommuner på området helse og omsorg i tiden framover. Samarbeidsavtale kan utarbeides i etterkant av et intensjonsvedtak i begge kommunestyrene. Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 7

126 4.0 Organisasjon 4.1 Ledelse og personell Personell, herunder ledelse, rekrutteres i første omgang gjennom interne kunngjøringer i de to kommunene. Det er et klart ønske å få ansatte med erfaring og bakgrunn fra begge kommunene ved etablering av interkommunalt forvaltningskontor. 4.2 Samarbeid Interkommunalt samarbeid Hitra og Frøya kommuner foreslår å bygge opp interkommunale tjenester i øyregionen. Hovedmålsettingen er sammen å bygge gode og robuste tjenester slik at befolkningen kan motta tjenester der de bor. Hitra og Frøya kommuner har forslag om en lik «fordeling» av tjenestene mellom kommunene. Vertskommunemodellen er foreslått valgt som styringsmodell for tjenestesamarbeidet. Beskrivelse av det totale tjenestesamarbeidet og fordeling av tjenesteområder legges fram som politisk sak i juni Hitra og Frøya kommuner deltar også i et samarbeid med 10 kommuner i Orkdalsregionen om utvikling av tjenester som kommunene ikke har mulighet til å løse hver for seg. Samarbeid med frivillige og lokale bruker og interesseorganisasjoner. Det vil være viktig at forvaltningskontoret etablerer god dialog med lokale bruker og interesseorganisasjoner. 5 Økonomi 5.1 Investering Det forutsettes at begge kommuner har lokaler som kan romme framtidig forvaltningskontor. Senere utredning få synliggjøre om det er behov for mindre investeringer for å tilpasse hensiktsmessige lokaler i en eller begge kommunene. 5.2 Driftsutgifter Det forutsettes at driftsutgifter til interkommunalt forvaltningskontor inngår i budsjett for Hitra og Frøya kommuner fra senest 2. kvartal Vedlegg 1 Skjema for bestilling av RoS - analyse Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 8

127 Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner Side 9

128 Hitra kommune Frøya kommune << RELASJON TID AKTIVITET >> Rus/ Psykiatri Prosjektrapport November 2011 Mai 2012

129 Innhold 1.0 Bakgrunn:... s Hovedmål:... s Delmål:...s Rammer:...s Avgrensning:... s Organisering:... s Samarbeid:....s Samhandling 1. og 2. linjetjenesten Rus Midt..s Milepæler...s Risikoanalyse og Kvalitetssikring:...s Risikofaktorer og tiltak....s Kvalitetssikring...s Gjennomføring:...s Hovedaktiviteter...s Økonomi:...s Finansiering...s Oppsummering..s. 10

130 1.0 Bakgrunn: s. 1 St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen (Rett behandling på rett sted til rett tid) Meld.St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan Lokal arbeidsprosesser gjennomføres med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om: - rullering av kommuneplan planstrategi - framtidig samarbeid i SIO - lokale utviklingsarbeider i helse- og omsorg knyttes til ny oppgavefordeling mellom stat og kommune Folkehelsearbeidet og forebygging skal være kommunenes strategi i all kommunal planlegging. Mandat: Arbeidsgruppa skal gjennom prosesser forslå endringer og tilpasninger av tjenestetilbudet faglig, organisatorisk og økonomisk, for å møte utfordringene ved iverksetting av Samhandlingsreformen fra Hovedmål: Riktig tiltak til riktig tid - gjennom samordning av fagtjenester for mennesker med rusmiddelproblemer og /eller psykiske lidelser i Frøya og Hitra kommuner. 2.1 Delmål: Samordne strukturer som ivaretar forebygging, behandling og oppfølging, samt brukermedvirkning og lavterskeltilbud i våre kommuner.

131 3.0 Rammer: s. 2 o Gjeldende lover og forskrifter: - Lov om sosiale tjenester i NAV - Lov om Barneverntjenester - Forvaltningsloven - Helse- og omsorg ny lov - Pasientrettighetsloven - Folkehelseloven o Sentrale planverk; Opptrappingsplan for psykisk helse (evaluering 2009). OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET o Helsetilsynets rapporter o Handlingsplan for fattigdom o KOMMUNEPLAN begge kommuner / Samfunnsdelen o Samarbeidsavtale vedr. kommunale tjenester lagt inn i NAV Hitra Frøya (- eget vedtak vedr. overordna koordineringsansvar for Interkommunalt Rusarbeid ) o Nasjonal Helse og omsorgsplan o Boligsosial plan (Frøya kommune/ Hitra kommune ) o STATUSRAPPORTER < Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen > o Prosjektsøknader o IS 1162 Og bedre skal det bli Sosial og helsedirektoratets nasjonale strategi for kvalitetsforbedring. o IS 1505 Henvisning til spesialisert behandling o Rusmiddelpolitisk plan 2009 (Interkommunal) o Interne vedtatte planer for Psykisk helse begge kommuner Samhandlingsformens intensjoner

132 4.0 Avgrensning: s. 3 Frøya og Hitra kommuner jobber godt tverretatlig og tverrfaglig innad i hver av kommunene. Vi vil nå sette fokus på koordinering av det arbeidet som gjøres, samt systematisere og effektivisere ressursbruken når det gjelder fagpersonell og økonomi. Interkommunalt samhandlingsfokus skal bli mer fremtredende i alt rusarbeid og i det arbeidet som gjøres innen psykisk helse i fremtiden. I et interkommunalt perspektiv skal vi utarbeide felles overordna mål for rus og psykiatri. Definere mål for de ulike innsatsomådene, og en konkret beskrivelse av hva kommunene ønsker å oppnå ifht fremtiden utfordringer. Vi skal utarbeide strukturer og strategier for hvordan vi skal nå disse målene. Når det gjelder bruk av ressurser innen rusarbeidet (dette gjelder begge kommuner), har dette arbeidet vært basert på prosjektmidler i flere år. Vi må nå bruke erfaring og kompetanse som er bygd opp på bl.a. lavterskeltilbudet til å foreslå permanente kommunale/interkommunale løsninger etter endt prosjektperiode. 5.0 Organisering: Arbeidsgruppa RUS / Psykiatri: Elin Reppe, NAV-leder / leder av arbeidsgruppa Ester Aune, Enhetsleder Familie, helse- og rehabilitering (HK) Torhild Borgen, Virksomhetsleder Familie, helse- og rehabilitering (FK) Roger Jenssen, Fagleder psykisk helse (FK) Toril A. Aae, Fagleder psykisk helse (HK) Lena Kvernø, Sosionom /rådgiver NAV Marianne Granum, Rådgiver Barn-/unge og leder Trygghetsrådet (HK) Eli Ann Karlsen, Ungdom og foreldreveileder og leder SLT (FK) Line Bremvåg, Frøya og Hitra Barne- og familietjeneste Aina Taraldsen, Gårdsprosjektet H/H

133 5.1 Samarbeid: s. 4 Nedenfor har vi foreslått en oppbygging av tjenesteområdet rus/psykiatri i en interkommunal samhandlingsmodell. OVERORDNA TEAM: Strategisk team interkommunalt samarbeid RUS/ PSYKIATRI Overordna team: Det overordna teamet innenfor RUS /PSYKIATRI består av NAV-leder og enhetslederne for Familie og Helse. Dette teamet skal ha en overordna strategisk rolle for å ivareta sentrale styringssignaler for området. FOREBYGGENDE TEAM: - Ruskoordinator (NAV) - Rådgiver Barn/unge (Hitra) - Ungdom- og foreldreveileder (Frøya) - Ledende helsesøstre (Hitra + Frøya) - Repr. Interkomm. Barnevern - Repr. Forum oppvekst (Hitra + Frøya) Forebyggende team: For å kvalitetssikre og understøtte dette arbeidet foreslås det opprettet et interkommunalt team med fokus på forebygging. Trygghetsråd / SLT + Politiråd: Ruskoordinator tar over ledelsen av Trygghetsråd (Hitra) / SLT + Politiråd (Frøya) og starter et arbeid med å lage en interkommunal tilnærming. OPPFØLGING / BEHANDLING OG ETTERVERN: Henvendelser til kommunene ved behov for oppfølging/ behandling og ettervern innenfor området rus og psykiatri skal rettes til: Interkommunal sosialtjeneste Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid, Frøya i NAV Hitra Frøya Hitra kommune Frøya kommune Rus Psykiatri Psykiatri Tverrfaglig team styrke det lokale og interkommunale samarbeidet Medlemmer: Ruskoordinator(fagleder sosialtj.) og Fagledere innen psykisk helse Mandat: Iverksette nødvendige tiltak innenfor tjenesteområdene rus/psykiatri på individnivå, nær familie og sosiale nettverk. Fagpersonell: Utøvende enheter Saksbehandlere, veiledere /rådgivere Ansvarsgrupper (IP) Aktivitetstilbud /ettervern < Varden > Rus /Psykiatri (Frøya)

134 Samhandling 1. og 2. linjetjenesten et helhetlig pasientforløp s. 5 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Rusbehandling Midt-Norge HF vedtas i de respektive kommunestyrer. (Pålagt) I tillegg til Samarbeidsavtalen skal det skrives tjenesteavtaler som kan gjøres mer detaljert. I første omgang viser vi til Tjenesteavtalene 1, 3, 5 og 11 hva de skal omhandle: TA 1: Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver kommunene og Rusbehandling Midt-Norge HF er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. TA 3 og 5: Tjenesteavtale for innleggelse i klinikk innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, og for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. TA 11: Tjenesteavtale om samarbeid om omforente beredskapsplaner og om planer for den akuttmedisinske kjede. Viktig å få på plass i kommunene (bl.a.): - Definerte kontaktpersoner - Rutiner for hvordan legge til rette for at pasienten skal kunne overføres til kommunen som avtalt - Rutiner for hvordan vi skal medvirke til å skaffe bolig i henhold til pasientens behov - Avklare behov for helse- og omsorgstjenester pasienten måtte ha i kommunen. 6.3 Milepæler Tabellen under viser fremdriften i prosjektet og de ulike milepælene knyttet til dette. Milepæl Dato Resultat MP Oversende prosjektplan til Koordineringsgruppa HK MP Ansettelse av ruskoordinator MP Samordning av planverk ferdigstilles MP Prosjektrapport

135 7.0 Risikoanalyse og Kvalitetssikring: s. 6 Arbeidsgruppa ønsker å gjennomføre en risiko og sårbarhetsanalyse på arbeidet som utføres i begge kommunene innenfor områdene: Forebygging / tidlig intervensjon Behandling / oppfølging Ettervern for å identifisere risikofaktorer og tiltak (se tabell 7.1) Disse enhetene / fagfeltene gjennomfører analysen ifht. Rus, rus/psykiatri: Barnevern Psykisk helsearbeid i begge kommunene Ungdom og foreldreveileder Rådgiver Barn unge Helsestasjon Sosialtjenesten i NAV Hitra Frøya 7.1 Risikofaktorer og tiltak Risikofaktor / Sårbarhet Tiltak / Forslag til kompenserende tiltak Psykisk helsearbeid, Frøya 1: Høyt fravær i forhold til oppmøte til samtaler. Ofte unge rusmisbrukere. 1: Tett samarbeid med NAV og andre samarbeidsparter. 2: Sammensatte problemområder, økonomi, bolig, arbeid / skole, psykisk og fysisk helse. 2: Tett samarbeid med NAV, lege og andre samarbeidsparter 3: Eldre rusmisbrukere psykisk og fysisk helseutfordringer, samt utfordringer i hverdagen. 3: Tett samarbeid med NAV og andre samarbeidsparter. Følges opp hjemme regelmessig for å skape trygghet og forutsigbarhet. 4: Følge opp rusmisbrukere med foreldreansvar / samværsrett til barn. 5: Svært sammensatte utfordringer i forhold til feltet rus / psykiske lidelser. 4: BaPP grupper. Tett samarbeid med Barne og familietjenesten, ofte hjemmebesøk i forkant av samvær med barnet. 5: Felles tverrfaglig / tverretatlig oppdatering, kursing på området. Jobbing i team, ansvarsgrupper.

136 Ungdom og foreldreveileder Frøya s. 7 Risikofaktorer for ungdom i forhold til rusmidler: * Positive holdninger til rus * Individuell sårbarhet * Lærevansker, fysisk eller psykisk sykdom *Utagerende, sensajonssøkende * Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Risikofaktorer på familienivå: * Ustabil omsorgssituasjon * Dårlig samspill i familien, og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn * Rusmiddelmisbruk * Tilknytningsproblem * Råd/veiledning til ungdom med temaer: Ungdomstidens utfordringer, holdninger til rus, skolesituasjon, forholdet til voksne, selvbilde, sosialt nettverk, oppfølging etter skoletid m.m * Råd/veiledning i familien med tema: grensesetting, kommunikasjon, holdningsarbeid og samhandling mellom ungdom og foreldre * Samarbeid med ungdomskole og videregående skole Risikofaktorer på skolenivå: * Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, lese- og skrivevansker, manglende eller dårlige venner, manglende interesse for skolen * Uoppmerksom/ikke-støttende lærer/skolepersonale Risikofaktorer i nærmiljøet: * Få ressurser til forebyggende arbeid * Oppsplittet tjenesteapparat, fragmentering av ansvar * Stigmatiserende holdning til ungdom * Dårlig bomiljø, fattigdom * Tilgang på rusmidler Rådgiver Barn-/unge - Hitra Uorganisert ungdom ungdom med antisosial adferd Usikre foreldre som ikke bruker myndigheten sin - Spisse sommertilbudet - Samlinger 4 helger pr. år - Etablere faste arena for ungdom - eks.vis Ungdomsklubber - Dialogmøter - Styrke informasjon - Foreldreveiledning

137 Sosialtjenesten i NAV: s. 8 Langtidsmottakere av øk.sos.hj. / arbeidsledige med rusproblematikk: - Generell oppfølging - Oppfølging og bistand Ifht. boligsosialt arbeid - Økonomisk rådgivning - Bistand på å komme ut i arbeid og aktivitet/ beholde arbeid - Tettere og forpliktende samarbeid mot psykisk helse, faste styringsmøter - Strukturere faste dager med oppfølging, gjerne sammen med psykisk helse - IP ansvarsgrupper felles målsetting bruker og det tverrfaglige tjenesteapparatet Psykisk helsearbeid, Hitra 1: DD 2: Pårørende 3: Lite oppsøkende 4: Forebygging 5: Spes.helsetj. 6: Ettervern Gårdsprosjektet Hammer/ Hurran: Oppfølging/ Ettervern: Ikke mottatt 1: Tettere samarbeid mellom NAV og psykisk helsetjeneste; jevnlige faste møter ut fra samtykke 2: Systematiske barnesamtaler (a la barneansvarlig Tiller DPS); i samarbeid med helsestasjon/rådgiver barn og unge? 3: Faste «utedager»? 4: Arrangere flere kurs/grupper for hele befolkningen 5: Sende avviksmeldinger, være i tett dialog, ta selv større initiativ til kontakt 6: Ikke slippe brukerne for tidlig, holde tak i kontakten, rutinemessig telefonkontakt en viss tid etter avsluttet sak? Helsestasjon: Forebygging: Barnevern: 1. Stor saksmengde per saksbehandler fører til mindre brukt tid pr. sak. 2. Forebygging 3. Samarbeid mellom tjenesteområdene 1. Tilrettelegge for spisskompetanse hos enkelte saksbehandlere og slik at ikke alle jobber med alt. 2. Styrke bemanningen. 3. Få større kjennskap til gruppene gjennom tettere samarbeid. 4. Skape felles arena for samarbeid.

138 7.2 Kvalitetssikring: s. 9 Forankre adm. og politisk. 8.0 Gjennomføring: 8.1 Hovedaktiviteter: Jevnlige møter i prosjektgruppa/ arbeidsgruppa Arbeid internt på de ulike enhetene. Forankring i personalgruppene 9.0 Økonomi Hva skal til for at vi får på plass en interkommunal faglig forsvarlig tjeneste innen rus/ psykiatri? Kostnad for nødvendige årsverk (i tillegg) Kroner Interkommunal sosialtjeneste i NAV Hitra Frøya 2 årsverk Kr ,- Familie og Helse / Frøya kommune 1 årsverk Kr. Familie og Helse / Hitra kommune 1 årsverk Kr. PS. Viser til tiltak i søknad om tilskuddsmidler på rusområdet

139 Oppsummering: s. 10 Mandat: Arbeidsgruppa skal gjennom prosesser forslå endringer og tilpasninger av tjenestetilbudet faglig, organisatorisk og økonomisk, for å møte utfordringene ved iverksetting av Samhandlingsreformen fra Overordna mål for området rus/ psykiatri: (Arbeidsgruppas forslag) Riktig tiltak til riktig tid gjennomsamordning av fagtjenester for mennesker med rusproblemer og / eller psykiske lidelser i Frøya og Hitra kommuner. Delmål: Dette skal ivaretas ved å samordne strukturer som ivaretar forebygging, behandling og oppfølging, samt brukermedvirkning og lavterskeltilbud i våre kommuner. En større koordinering av tjenesteytingen innenfor rus/psykiatri er nødvendig for å sikre samhandlingen og styrke fagmiljøet, samt utnytte de økonomiske ressursene på en bedre måte. Fagmiljøene på øyene er sårbare og utfordringene store. På side 4 har vi laget et organisasjonskart hvor vi skisserer et fremtidig interkommunalt fagsamarbeid innenfor rus/ psykiatri. På denne måten sikrer vi kontinuitet og oversikt på arbeidet innen dette området. Arbeidsgruppa har også undersøkt hva de ulike enhetene mener er de største utfordringene. For å konkretisere dette har vi gjennomført sårbarhetsanalyser. Viser til tabeller på side 6, 7 og 8. Utfordringer: 1) Oppsplittet tjenesteapparat, fragmentering av ansvar 2) Sammensatte problemområder; økonomi, bolig, arbeid/aktivitet, psykisk og fysisk helse 3) For lite ressurser til forebyggende arbeid 4) For lite ressurser til oppfølgingsarbeid, oppsøkende virksomhet og boligsosialt arbeid 5) Unge rusmisbrukere følger ikke opp avtaler

140 6) Oppfølging av rusmisbrukere med foreldreansvar s. 11 7) Ungdom med antisosial adferd, utagerende og sensasjonssøkende adferd. 8) Holdninger til rus, individuelle og samfunnets 9) Usikre foreldre som ikke bruker myndigheten sin 10) For lav fagkompetanse innenfor området Dato Tid Tema for møtet Møtested Gjennomgang av prosjektplan Hitra Helsetun Ferdigstillelse av prosjektplan Kysthaven Frøya Prosess-start NAV Hitra Arbeidsmøte NAV Frøya Arbeidsmøte NAV Hitra Arbeidsmøte enhetslederne NAV Frøya

141 HITRA KOMMUNE HELSE OG OMSORG Elektronisk meldingsutveksling i Hitra kommune Prosjektrapport Hitra Tlf Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

142 1. STATUS PR Prosjektgruppa startet arbeidet med å utarbeide retningslinjer og rutinebeskrivelser for sending av e-meldinger som er tilpasset PLO i Hitra Kommune. Det ble tatt utgangspunkt i KITH`s retningslinjer for bruk av PLO-meldinger, samt sjekkliste for avvikling av papirmeldinger og «krav til meldingsutveksling jfr. norm for informasjonssikkerhet». Erfaring innhentet fra andre kommuner viste at retningslinjene må revideres en stund etter oppstart for å tilpasses erfaring som oppnås etter oppstart. Prosjektleder deltok på instruktørkurs i «Norm for informasjonssikkerhet». Prosess med forankring hos ledelse og implementering av normen vil startes i Hitra Kommune i samarbeid med IKT- sjef og systemansvarlig for Profil. Prosess med ROS analyse for meldingsutveksling mellom PLO og Legekontoret er gjennomført. Deltagere har vært brukere av de enkelte system og for å synliggjøre risiko og sårbarheter ut i fra hvordan systemene brukes i praksis. Opplæring av meldingsansvarlige i regi av Visma ble utført i februar. Opplæringen ble utført i samarbeid med Frøya Kommune. Deretter ble det gjennomført opplæring av sykepleierne i PLO. Det ble valgt å starte med 7 meldingsansvarlige i oppstartsfasen. Leder og superbruker fra hver avdeling i PLO, Enhetsleder PLO, systemansvarlig Profil og prosjektleder. Etter en oppstartsperiode så vi at alle sykepleiere måtte være meldingsansvarlige for å sikre overvåking av tjenesteadressen. Testing av meldingsutveksling mellom PLO og Hitra legekontoret startet i begynnelsen av desember 2011 og ble sluttført februar Det ble også testet meldinger mellom «økonomi/oppgjørstjeneste pleie og omsorg» og «NAV forvaltning» med positivt resultat. Hitra Kommune valgte å starte med e-meldinger som hadde en enklere arbeidsflyt først, for å prøve ut arbeidsflyt og retningslinjer. Det ble deretter utvidet med sending av e-meldinger for oppdatering av legemiddelkurver. Det gjennomføres nå opplæring og implementering i bestilling av resepter fra hjemmebaserte tjenester til fastlege. PLO og legekontoret benytter ulik EPJ og legene benytter ikke forordningsmodul i Profil EPJ. Dette bidrar til en mellomløsning mellom de to systemene. Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

143 Samarbeidskommunene i Orkdalsregionen har startet fora for erfaringsutveksling omkring e-meldinger og. SiO har startet en prosjektgruppe «e-meldinger i SiO». Gruppen tar utgangspunkt i e-meldinger som støtter prosess for helhetlig pasientforløp (HPH). Gruppen har gjennomført et møte der Hitra kommune deltok. 8 kommuner i SiO har fagsystem der leverandør ikke kan levere meldingstjener før sent høsten Dette forsinker deres planer for oppstart med sending av e-meldinger i Samarbeidskommunene i Orkdalsregionen har startet en ressursgruppe som jobber med undervisning i «norm for informasjonssikkerhet» til de andre kommunene i SIO. Hitra Kommune har en deltager i gruppen. Det er gjennomført 3 møter og det siste ble avholdt i Hitra Kommune Hitra Kommune har i samarbeid med Meldal Kommune fått i oppgave og utarbeide undervisnings program for «norm for informasjonssikkerhet» og undervise ledere innen helse og omsorg samt systemansvarlige innen samme område. Disse skal undervise ansatte innen helse og omsorg i sine hjemkommuner. Samarbeidskommuner til Trondheim Kommune (Meldal, Molde og Hitra Kommune) fortsetter erfaringsutveksling i 2012 og har gjennomført to møter hittil i «Arbeidsgruppe for meldingsutveksling i kommunen for Hitra og Frøya» ble startet i desember Som følge av at ressurspersoner har sluttet i Frøya Kommune, har det vært problematisk for Frøya Kommune å møte i arbeidsgruppe. Frøya Kommune har arbeidet med å finne nye ressurspersoner. Interkommunal arbeidsgruppe har ikke kommet skikkelig i gang, men dette har ikke hindret Hitra Kommunes arbeid. Det forventes at gruppen vil fortsette arbeidet utover i Hitra Kommune vil veilede når Frøya kommune er klar for oppstart med e-meldinger. Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

144 2. AKTIVITETER GJENNOMFØRT I PERIODEN AKTIVITETER GJENNOMFØRT I PERIODEN STATUS 1. 6 prosjektgruppemøter i Meldingsløftet i Hitra Kommune. Pågående 2. 2 møter med samarbeidskommune Trondheim, Meldal og Molde. Deltagere: ett Pågående medlem av styringsgruppa og prosjektleder 3. 2 møter i «Arbeidsgruppe for MIK Hitra og Frøya». Pågående 4. Prosjektleder har deltatt på Instruktørkurs i norm for informasjonssikkerhet. Gj. Ført 5. Gjennomgang av rutiner for å innfri krav til avvikling av parallell papirforsendelse Gj. Ført til e-henvisninger og epikriser fra Helse Midt Norge. Deltagere: Leif Langdahl og Monika Glørstad. 6. Gjennomgang av norm for informasjonssikkerhet for legekontor. Deltagere: Leif Gj. Ført Langdahl og Monika Glørstad. 7. Gjennomgang av norm for informasjonssikkerhet for Hitra Kommune. Deltagere: Gj. Ført Eskil Lervik og Arve Granum 8. Testing av e-meldinger fra PLO til Hitra Legekontor Gj. Ført 9. Testing av e-meldinger fra Hitra Legekontor til PLO Gj. Ført 10. Testing av svar på henvendelse fra Hitra Legekontor til PLO Gj. Ført 11. Testing av e meldinger fra PLO til NAV forvaltning. Gj. Ført 12. Planlagt RoS analyse. Deltagere: Prosjektgruppen. Gj. Ført 13. Oppstartsmøte med Visma. Deltagere: Styringsgruppen, Prosjektgruppen, IKT Gj. Ført ansvarlig og deltagere fra MIK Frøya 14. Opplæring overvåking av transport via meldingstjener Visma Link. Deltagere: IKT Gj. Ført ansvarlig, systemansvarlig Profil, deltagere fra MIK Frøya og prosjektleder. 15. RoS analyse ved elektronisk utveksling av PLO meldinger i Hitra Kommune. Gj. Ført 17. Retningslinjer for sending av PLO meldinger til/ fra Hitra Kommune og Hitra Gj. Ført Legekontor. 18. Retningslinjer for avvikshåndtering ved sending av PLO meldinger til/fra Hitra Gj. Ført Kommune og Hitra legekontor 19. Utarbeide og implementere rutiner for overvåking av Visma Link Gj. Ført (kommunikasjonsløsning for Profil) ved PLO. 20. Utarbeide og implementere rutiner for overvåk. av DIPS kommunikator Gj. Ført (kommunikasjonsløsning for WinMed) ved Hitra legekontor. 21. Plan for informasjon til ansatte om elektronisk utveksling av PLO meldinger. Gj. Ført 22. Opplæring i sending og behandling av meldinger (inkl. NAV vederlag) via Gj. Ført ProfilKom Opplæring, sending og behandling av PLO Meldinger Deltagere, sykepleiere fra Gj. Ført Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

145 PLO. 24 Opplæring, sending og behandling av PLO Meldinger. Deltagere: sykepleiere fra Gj. Ført PLO. 25 Oppstart utveksling av elektroniske PLO meldinger mellom PLO/ Legekontor og Gj. Ført PLO/NAV forvaltning 26 Opplæring, sending og behandling av PLO Meldinger Deltagere, Helsepersonell Gj. Ført fra psykisk helsetjeneste. 27. Oppstart utveksling av elektroniske PLO meldinger mellom Psykisk helsetjeneste/ Gj. Ført Legekontor og PLO/NAV forvaltning 28. Forarbeid før oppstart mottak av elektroniske epikriser fra Helse Midt-Norge Pågår 29. Opplæring «Bestilling av resepter fra hjemmebaserte tjenester til fastlege» Pågår 30. Gjennomgang av norm for informasjonssikkerhet med Ledere og fagledere i RO 3 Gj. Ført 31. Undervisning om taushetsplikt som ledd i opplæring i informasjonssikkerhet for helsepersonell i PLO Gj. Ført Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

146 3. PROSJEKTETS MILEPÆLER DATO MILEPÆL ANSVARLIG STATUS Rapporter til styringsgruppa. Inger Marie Øien Utført Sept 2011 Oppdatering av programvare Arve Granum Utført Sept 2011 Oppdatering av kommunikasjonsløsninger Arve Granum Utført Des/Jan 2012 Testing av systemene Arve Granum Utført Januar 2012 Risikovurdering Inger Marie Øien Utført Jan/feb 2012 Opplæring av ansatte Inger Marie Øien Utført Prosjektperiode Samarbeidsmøter Inger Marie Øien Pågående Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

147 4. ØKONOMI ( ) Med forbehold. (Regnskapet er ikke revidert) INNTEKTER Støtte fra Helsedirektoratet Egeninnsats Hitra Kommune UTGIFTER Totalt Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter, konferanser* Konsulenttjenester* Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsendelse og distribusjonskostnader* Investeringer/inventar/utstyr Forbruksmateriell, kontortjenester og driftsutgifter inkl. lokaler og energi* Andre utgifter 0 0 SUM BALANSE Støtte fra Helsedirektoratet Egeninnsats Hitra Kommune utgifter Balanse 7872 Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

148 5. ROS ANALYSE Ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten ved behandling av helse og personopplysninger skal det gjennomføres en risikovurdering for å kartlegge risikoområder og klarlegge sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser. Jf. Norm for informasjonssikkerhet og Personopplysningsforskriften 2-4. Risiko og Sårbarhetsvurderingen ble utarbeidet med bakgrunn i Faktaark 7 og 8 jf. Norm for informasjonssikkerhet. Risiko og sårbarheter ble kartlagt på formøte Deretter møttes deltagerne hvor det ble besluttet aksept av risiko og deretter analysert risiko og sårbarheter RoS analyse med handlingsplan ble sluttført DELTAGERE Navn Stilling Formøte Aksept av RoS Analyse risiko 1. Harald Hatle Kommunalsjef RO3 Helse og omsorg X X 2. Eskild Lervik IT sjef X 3. Ester Aune Enhetsleder Helse X X 4. Ann Merete Enhetsleder PLO Østmark X X 5. Anne Strøm Daglig leder Hjemmebaserte tjenester X X X 6. May Britt Sollie Daglig leder Hitra Sykehjem X X X 7. Elin Wahlvåg Daglig leder Tj. for funksj. hemmede X X X 8. Arve Granum, Fagleder Voksenopplæringen X X X 9. Monika Glørstad Fagleder Hitra Legekontor X X X 10. Inger Marie Øien Prosjektleder X X X Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

149 Kriterier for risiko Ubetydelig Moderat - Stans i <system> <= 10 - Stans i <system> i 30 minutter minutter - Brudd på personvernet for et lite - Intet brudd på personvernet antall pasienter - Journal er komplett - Noen mangler i journal - Ikke fare for pasienters helse - Ikke fare for pasienters helse - Ubetydelig økonomisk tap - Gjenopprettelig økonomisk tap - Intet tap av renommé eller rykte - Moderat tap av renommé eller rykte Alvorlig Kritisk - Stans i <system> 4 timer - Stans i <system> 8 timer eller mere - Brudd på personvernet for et stort antall - Brudd på personvernet for et stort pasienter antall (alle) pasienter - Viktig informasjon mangler i journal og brudd - Kritisk informasjon mangler i journal på lov og brudd på lov - Diagnoser blir kodet feil iht. kodeverket der - Diagnoser blir kodet feil iht. det benyttes kodeverk kodeverket der det benyttes kodeverk - Medikament, dosering eller behandlingstiltak - Medikament, dosering eller blir feilregistrert behandlingstiltak blir feilregistrert - Helse- og personopplysninger blir ikke - Helse- og personopplysninger blir henført til rett person ikke henført til rett person - Fare for pasienters helse og liv ved - Tap av liv på grunn av feilbe-handling feilbehandling eller mangelfull behandling eller mangel-full behandling - Alvorlig økonomisk tap - Uopprettelig økonomisk tap - Alvorlig tap av renommé eller rykte Kriterier for sannsynlighet Usannsynlig <=1/5 En gang hvert 5. år eller sjeldnere -sikkerhetstiltak er etablert i forhold til sikkerhetsbehovet og fungerer etter hensikten -Tiltakene kan kun omgås/ brytes av egne medarbeidere med gode ressurser, og god/ fullstendig kjennskap til tiltakene - Eksternt personell kan ikke omgå/bryte tiltaket Mindre sannsynlig 1/1 En gang hvert år - Sikkerhetstiltak er etablert i forhold til sikker-hetsbehovet og fungere etter hensikten. - Tiltakene kan likevel omgås/brytes av egne medarbeidere med små til normale ressurser, som i tillegg har normal kjennskap til tiltakene. - Eksternt personell trenger gode ressurser, og god/ fullstendig kjennskap til tiltakene for å omgå/ bryte disse MULIG 12/1 En gang hver måned - Sikkerhetstiltak er ikke fullt etablert, eller fungerer ikke etter hensikten - Egne medarbeidere trenger kun små til normale ressurser for å omgå/bryte tilakene det er ikke nødvendig med kjennskap til tiltakene - Eksternt personell trenger normal kjennskap til tiltakene (eksempelvis til hvilke prosedyrer som gjelder, eller hvordan sikkerhetsteknologi er implementert) i tillegg til små/normale ressurser Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

150 Sannsynlig >= 365/1 Daglig eller oftere - Sikkerhetstiltak er ikke etablert, eller kan omgås/ brytes av egne medarbeidere og eksternt personell med små til normale resurser - Det er ikke nødvendig med kjennskap til tiltakene 4 RISIKOMATRISE Ubetydelig Moderat - Stans i <system> <= 10 - Stans i <system> i 30 minutter minutter - Brudd på personvernet for et lite - Intet brudd på personvernet antall pasienter - Journal er komplett - Noen mangler i journal - Ikke fare for pasienters helse - Ikke fare for pasienters helse - Ubetydelig økonomisk tap - Gjenopprettelig økonomisk tap - Intet tap av renommé eller rykte - Moderat tap av renommé eller rykte Alvorlig Kritisk - Stans i <system> 4 timer - Stans i <system> 8 timer eller mere - Brudd på personvernet for et stort antall - Brudd på personvernet for et stort pasienter antall (alle) pasienter - Viktig informasjon mangler i journal og brudd - Kritisk informasjon mangler i journal på lov og brudd på lov - Diagnoser blir kodet feil iht. kodeverket der - Diagnoser blir kodet feil iht. det benyttes kodeverk kodeverket der det benyttes kodeverk - Medikament, dosering eller behandlingstiltak - Medikament, dosering eller blir feilregistrert behandlingstiltak blir feilregistrert - Helse- og personopplysninger blir ikke - Helse- og personopplysninger blir henført til rett person ikke henført til rett person - Fare for pasienters helse og liv ved - Tap av liv på grunn av feilbe-handling feilbehandling eller mangelfull behandling eller mangel-full behandling - Alvorlig økonomisk tap - Uopprettelig økonomisk tap - Alvorlig tap av renommé eller rykte Usannsynlig <=1/5 En gang hvert 5. år eller sjeldnere -sikkerhetstiltak er etablert i forhold til sikkerhetsbehovet og fungerer etter hensikten -Tiltakene kan kun omgås/ brytes av egne medarbeidere med gode ressurser, og god/ fullstendig kjennskap til tiltakene - Eksternt personell kan ikke omgå/bryte tiltaket Mindre sannsynlig 1/1 En gang hvert år - Sikkerhetstiltak er etablert i forhold til sikkerhetsbehovet og fungere etter hensikten. - Tiltakene kan likevel omgås/brytes av egne medarbeidere med små til normale ressurser, som i tillegg har normal kjennskap til tiltakene. - Eksternt personell trenger gode ressurser, og god/ fullstendig kjennskap til tiltakene for å omgå/ bryte disse 2 MULIG 12/1 En gang hver måned - Sikkerhetstiltak er ikke fullt etablert, eller fungerer ikke etter hensikten - Egne medarbeidere trenger kun små til normale ressurser for å omgå/bryte tilakene det er ikke nødvendig med kjennskap til tiltakene - Eksternt personell trenger normal kjennskap til tiltakene (eksempelvis til hvilke prosedyrer som gjelder, eller hvordan sikkerhetsteknologi er implementert) i tillegg til små/normale ressurser. 3 Sannsynlig >= 365/1 Daglig eller oftere - Sikkerhetstiltak er ikke etablert, eller kan omgås/ brytes av egne medarbeidere og eksternt personell med små til normale resurser - Det er ikke nødvendig med kjennskap til tiltakene 4 Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

151 ROS ANALYSE Fare for uønsket hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko 1. Fare for at ansatte kan lese i pasienters EPJ uten å ha tjenstlig behov og bli oppdaget. 2. Fare for brudd på pasientrettigheter, fordi pasienter ikke får informasjon om rett til innsyn og gjennomgang av logg av helsepersonellets aktivitet i EPJ i Profil og WinMed. 3. Fare for at sensitive personopplysninger som utleveres elektronisk ikke kommer frem til rett mottager/rett tid eller blir besvart til rett tid Fare for at sensitive personopplysninger knyttes til feil meldingstype ved elektronisk meldingsutveksling 4. Fare for brudd på taushetsplikt fordi taushetsbelagt personinformasjon utveksles mellom virksomhetene uten personens samtykke. 5. Fare for svikt i rutiner og retningslinjer fordi avvik ved elektronisk meldingsutveksling ikke blir meldt. 6. Fare for at pasienters EPJ ikke er tilstrekkelig oppdatert med relevant og nødvendig informasjon fordi det er lagret ulik informasjon i de to EPJ. Eks. fastlege, legemiddelkurver, tiltaksplaner og evaluering av tiltak Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

152 Fare for uønsket hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko 7. Fare for at forespørsler og svar på forespørsler ikke blir dokumentert i EPJ fordi elektronisk meldingsutveksling ikke blir tatt i bruk eller ved stans i noen av systemene. 8. Fare for at pasienter kan få feil legemiddel, dose eller styrke fordi enkelte funksjoner i legemiddelmodulen i profil ikke er tatt i bruk i hjemmesykepleien 09. Fare for at sendere av elektroniske meldinger ikke vet hvem de skal henvende seg til ved behov for brukerhjelp Fare for at ansatte i PLO har/ikke har tilgang til pasientjournaler de ikke har/har tjenstlig behov for? 11. Fare for at EPJ ikke er tilstrekkelig oppdatert med relevant og nødvendig informasjon fordi EPJ ikke blir oppdatert etter avbrudd 12 Fare for at EPJ ikke er tilstrekkelig oppdatert med relevant og nødvendig informasjon fordi pasienter (usikkert hvor mange) i hjemmebaserte tjenester ikke har fullelektroniske pasientjournaler. 13 Fare for at legen kan sende melding til EPJ som ikke er tilstrekkelig oppdatert. 14 Fare for manglende dokumentasjon av helsehjelp i EPJ i hjemmebaserte tjenester pga. liten tilgang på PC Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

153 HANDLINGSPLAN Tiltak Innkjøp av WinMed versjon 4.0 med aktivitetslogg som funksjon (legekontoret) 2. Utarbeide internkontrollrutiner for systematisk gjennomgang av logg av helsepersonells aktivitet i EPJ i Profil og WinMed. 3. Utarbeide rutiner for informasjon om taushetsplikt og mulige konsekvenser for ansatte ved brudd på taushetsplikt Utarbeide rutiner for informasjon til pasient/pårørende om rett til innsyn og gjennomgang av logg av helsepersonells aktivitet i pasientens EPJ. Utført Under arbeid Utført Utført Pågår Utarbeide rutiner for sending og behandling av elektronisk meldinger. 2. Utarbeide rutiner for overvåking av sending og behandling av elektroniske meldinger. DIPS/Visma Link 3. Utarbeide rutiner for sending av avviksmelding ved avvik i fagsystem eller kommunikasjonsløsning. 4. Utarbeide rutiner for hvordan informasjon skal utleveres i ved strømbrudd el. teknisk svikt der meldinger ikke kan sendes elektronisk. 5. Utarbeide rutiner og gi ansvar for å opprette EPJ for nye brukere 6. Utarbeide rutiner og gi ansvar for videre-sending av meldinger ved fravær/sykdom. 7. Utarbeide retningslinjer og gi ansvar til superbrukere for opplæring i bruk av meldingsmoduler for meldingsansvarlige og medlem av funksjonsgruppen. Utført Utført Utført Pågår Utført Utført Utført Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

154 8. Informere om rutiner for sending og behandling av elektroniske meldinger. 9. Informere om rutiner for overvåking av elektronisk meldingsutveksling. 10. Informere om hvordan informasjon skal utleveres når den ikke kan utleveres elektronisk Utarbeide rutiner for å innhente samtykke fra pasienter (evt. pårørende) før utlevering av taushetsbelagte person-opplysninger. 2. Utarbeide rutiner for hvilken informasjon pasienter(evt. pårørende) har rett til å få før utlevering av taushetsbelagt personinformasjon Utarbeide rutiner for hvordan avvik meldes ved elektronisk meldingsutveksling. 2. Utarbeide rutiner for informasjon om ulike typer avvik, hvilke som skal meldes, hvordan meldes og behandles. 6.! Utarbeide rutiner for utveksling av informasjon mellom EPJ systemene for å sikre oppdaterte EPJ. 7.! Utarbeide rutiner for dokumentasjon av forespørsler og svar på forespørsler ved stans i elektronisk meldingsutveksling. 8.! Utarbeide rutiner for dokumentasjon av legens forordning av legemidler i Profil EPJ.! Utarbeide rutiner for elektronisk utveksling av plan for bruk av legemidler. Utarbeide rutiner for utskrift, oppbevaring og lagring av utskrifter fra legemiddelmodul i EPJ systemene. 09.! Informere ansatte om hvem som kan kontaktes ved behov for brukerstøtte Utført Utført Utført Utført Utført Utført Utført Utført Utført Utført Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

155 Utarbeide rutiner ved avbrudd i EPJ Utført 2. Utarbeide rutiner for hva av som dokumenteres på papir og i EPJ. 3. Utarbeide rutiner for hvilke papirdokumenter som er arkivverdige eller kan makuleres og hvor lenge de evt. er arkivverdige. Papiret hjelpeark eller dokumentasjon. Se på mulighet for elektroniske dokumentasjon i stedet for papirdokument hvis dokumentasjonen er arkivverdig Utarbeide plan for oppretting av fullelektronisk EPJ hos pasienter i hjemmebaserte tjenester. 2. Kartlegge hvilke pasienter som har fullelektroniske journaler. 13! Kartlegge hvilken informasjon som er lagret i EPJ og hvilken som er lagret på papir hos pasienter i hjemmebaserte tjenester. 14! Utarbeide plan for å innføre mobil profil i hjemmetjeneste Utført Pågående Pågående Pågående Pågående Pågående 6. PLANLAGTE AKTIVITETER FOR NESTE PERIODE Aktiviteter 1. Pågående Tilpasse samt utarbeide nye prosedyrer og retningslinjer tilpasset normen for informasjonssikkerhet. Arbeidet er påbegynt. 2. Pågående Fortsette erfaringsutvekslingsnettverket med samarbeidskommunene Trondheim, Meldal og Molde. 3. Pågående Fortsette erfaringsutvekslingsnettverket knyttet til e-meldinger og HPH 4. Pågående Fortsette arbeidsgruppe for «Norm for informasjonssikkerhet» 5. Juni Oppstart utveksling av e-meldinger mellom psykisk helsetjeneste, Hitra Kommune og Frøya Legekontor. 6. Juni Revidere retningslinjer for sending av PLO meldinger til/ fra PLO til Hitra Legekontor. 7. Pågående Tilpasse eksisterende retningslinjer og utarbeide retningslinjer for sending av PLO meldinger til/ fra psykisk helsetjeneste og Hitra Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

156 Legekontor. 8. Tilpasse eksisterende retningslinjer og utarbeide retningslinjer for Juni avviks-håndtering ved sending av PLO meldinger til/fra Hitra Kommune og Hitra legekontor 9. Juni Revidere eksisterende innkomst prosedyrer for tilpassing til helhetlig pasientforløp og e-meldinger 10. Ikke datofestet Oppstart, mottak av elektroniske epikriser fra Helse Midt Norge til PLO og Psykisk helsetjeneste. 11. August Opplæring i sending av e- meldinger mellom Hitra Legekontor og fysioterapi og ergoterapitjenesten 12. August Oppstart, mottak av elektroniske epikriser fra Helse Midt Norge til fysioterapi og ergoterapitjenesten 13. September Tilpasse eksisterende retningslinjer og utarbeide retningslinjer for sending av PLO meldinger til/ fra Hitra Legekontor og fysioterapi og ergoterapitjenesten 14. August Undervisning om informasjonssikkerhet for helsepersonell i PLO 15. Ikke datofestet Avvikle parallell papirforsendelse ved mottak e-henvisninger og epikriser fra sykehus i HMN Prosjektrapport, Meldingsløftet i Hitra kommune pr

157 Strategisk kompetanseplan Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene I Hitra kommune Utarbeidet av Prosjektgruppe bestående av: Ester H. Aune (leder) Heidi Taraldsen Synnøve Hansen Wenche Helsø Dato: 30. april 2012 Godkjent av: SLG AMU PU HOK KST Dato: Side 1

158 Strategisk kompetanseplan Innhold 0 FORORD 3 1 SAMMENDRAG KOMPETANSEPLANENS FORANKRING OG AMBISJONER HVA INNGÅR I BEGREPET KOMPETANSE Definisjoner og begreper En lærende organisasjon 8 4 OVERORDNEDE MÅL FRA KOMMUNEPLANEN OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Forankring i kommunalt planverk Andre lokale styringsdokumenter 10 5 STRAGEISKE MÅL FOR KOMPETANSE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTNE Kvalitetsmål Mål for kapasitet Mål for personalpolitikk FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV: ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Våre kompetansebehov Sammendrag av SWOT-analyse Status formell kompetansebeholdning Kompetansefordeling/status personell SIO Avgang personell i helse, pleie og omsorg ved 67 åt Forventet behov for kompetanse Våre viktigste kompetansesatsingsområder STRATEGIER OG TILTAK FOR Å ANSKAFFE, UTVIKLE, MOBILISERE OG AVVIKLE KOMPETANSE Virksomhetsplaner, stillingsbeskrivelser og opplæringsplaner Internopplæring, økonomiske støtteordninger og utdanningspermisjone Avvikling Andre tiltak Læringsarenaer Økonomiske rammebetingelser.20 8 PLAN FOR EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Evaluering av strategiske kompetansetiltak Planlegge evaluering av opplæringsplaner 21 8 VEDLEGG LITTERATURLISTE REFERANSER Side 2

159 Strategisk kompetanseplan Forord Hitra kommune har behov for en strategisk kompetanseplan. I tråd med nasjonale føringer og i samarbeid med KS har Hitra kommune utarbeidet en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene. Planen bygger på Hovedmålene som kommunen har satt seg, og på føringer i kommunens strategiske omsorgsplan. Forrige kompetanseplan var utarbeidet i samarbeid med Frøya kommune, og en representant fra Frøya kommune har deltatt i prosjektgruppa som har arbeidet med kompetanseplanen. Helse- og omsorgssektoren er svært personellintensiv. Behovet for arbeidskraft vil øke, noe som vil gi flere viktige utfordringer på personellområdet: - Å arbeide med helse og sosialpersonellets kompetanse - Å rekruttere og beholde personell innen helse og omsorg - Økt personellkapasitet Statistiske framskrivinger av arbeidsmarkedet viser at den store økingen i behov for helse- og sosialpersonell vil inntre mellom 2020 og Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere. Hitra kommune deltar i regionalt samarbeid i Orkdalsregionen. Et av de områder som kommunene i dette samarbeidet ønsker å samarbeide om er kompetansebygging. En sentral forutsetning for at det skal være interessant å samarbeide regionalt, er at dette gir effektiviseringsgevinster når det gjelder bruk av penger og kompetanse. Ser man på stillingsandeler for ulike fagkategorier pr innbyggere for noen av tjenestene med lite antall brukere i den enkelte kommune, blir disse svært høye i små kommuner, sammenlignet med en større kommune, regionen og fylket/landet. Årsaken til dette er at det er en grense for hvor lav en stillingsandel kan være dersom man skal kunne rekruttere folk til tjenesten. Det samme gjelder andre faste kostnader. Brukes de samme ressursene i form av penger og kompetanse i et interkommunalt samarbeid, vil en oppnå en effektiviseringsgevinst langs 2 akser: Kostnadene kan fordeles på flere brukere og kompetansen, i form av helse- og omsorgspersonell, kan brukes samlet til å bygge opp sterke fagmiljø og kapasitet på tvers av kommunestrukturen. Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. Uønsket deltid. Noen ønsker deltidsstillinger, mens andre jobber uønsket deltid. I kommunesektoren har en prøvd å redusere omfanget av uønsket deltid gjennom ulike tiltak. De ulike tiltakene kan grupperes i vikarpool, økt grunnbemanning og mer helgearbeid. Helsedirektoratet anbefaler en gradvis høyere kompensasjon for ubekvem arbeidstid (som gjør at flere ønsker å arbeide mer på helg) og styrking av grunnbemanningen. I helse- og omsorgstjenestene på Hitra er det p.t. om lag 220 faste ansatte, hvorav ca 45 ansatte arbeider i 100 % stilling. Side 3

160 Strategisk kompetanseplan Sykefravær. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Helse- og sosialsektoren har et høyere sykefravær enn andre sektorer. Det er først og fremst langtidssykefraværet som er interessant i forhold til å få mer ut av eksisterende arbeidskrafts-ressurser. Langtidsfravær er hovedårsaken til uførepensjonering og det er viktig å forhindre at langtidsfravær går over til uførepensjon. Frafallsproblematikken har både et kjønnsperspektiv og er preget av sosiale ulikheter; kvinner har samlet sett nesten dobbelt så stor forekomst av langtidsfravær som menn og lavere utdanning gir høyere risiko både for langtidsfravær og uførhet. En reduksjon av langtidsfraværet kan best bidra til en betydelig øking på tilgangen av arbeidskraft og fører til en øking av kontinuiteten i pasientbehandlingen d.v.s at kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene øker. Faktorene som i størst grad påvirker langtidsfravær og uførhet på landsbasis er: Fysiske belastninger på arbeidsplassen, redusert fysisk og psykisk helse, arbeidsstedets organisasjonsform og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen De 10 viktigste diagnosene som ga flest sykmeldingsdager på Hitra legekontor i 2009 var: Depressiv lidelse, rygg lumbosakralt symptomer, psykisk ubalanse situasjonsbetinget, ryggsyndrom med smerteutstråling, psykiske symptomer plager, skuldersyndrom, ryggsymptomer, ryggsyndrom uten smertestråling, ganglion, atrieflimmer. Størst årsak til sykefravær innen helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune pr april 2010 var muskel- og skjelettsykdommer. Psykiske diagnoser sto for ca 25% av fraværet. En svært stor del av fraværet har sannsynligvis ikke sin hovedårsak knyttet til arbeidsplassen, men er resultat av en stor total arbeidsbelastning hjem/fritid. Lav pensjonsalder. Pensjonsreformen gir incitamenter til å bli lenger i arbeid og utnytte potensialet til eldre arbeidstakere, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut når den alminnelige velstanden i befolkningen allerede er høy. Nærværsarbeid I lederutviklingsprogram for Hitra kommune er det fokusert på tre tilnærminger til godt nærværsarbeid: - Brukerdialog som driver for kvalitet - Lederens rolle som kompetansemobiliserer - Etikkarbeid og refleksjon over egen praksis Utdanningskjeden og kompetanseheving i tjenestene bør tilpasses behovene i helse- og omsorgstjenesten og skal bygge på forskningsbasert kunnskap. Viktige områder er: Pasientforløp, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid (tverrsektorielt). Kunnskap om endring av helseatferd og nye faggrupper inne helse- og omsorgstjenesten f.eks farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, sosionomer, kulturarbeidere m. fl. kan bli viktig i framtiden. Samspillet mellom de kommunale tjenestene og familie og frivillig sektor, står sentralt for å møte et økende tjenestebehov. Brukere og pasienters kunnskap og erfaring som tjenestemottakere representerer nyttig kompetanse. Side 4

161 Strategisk kompetanseplan 1 Sammendrag Den trådte 2 nye helselover i kraft; Helse og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven med forskrifter. Kommunens ansvar for forebyggende arbeid er gjort mer tydelig, og oppgaver og ansvar er omfordelt fra helseforetakene til kommunene. For å gi pasienten best mulig helsehjelp og støtte i egenmestring lokalt, kreves det økt kompetanse på flere områder. Kommunene vil kunne gi et bedre tilbud til sine innbyggere ved å samarbeide om kompetanse og tjenester. Prognoser for befolkningsutviklingen viser at vi vil få flere eldre i Norge, det blir behov for flere hender innen helse- og omsorgsyrkene og behov for ny teknologi. Samtidig blir det færre yrkesaktive pr person som mottar pensjon og som trenger helsehjelp. Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere rundt Hitra kommune har lavt antall medarbeidere med høyskoleutdanning, og er derfor sårbar med tanke på å ta imot mer kompetansekrevende pasienter. Det er derfor viktig for kommunen å ha strategier for å beholde og rekruttere kompetanse. Kompetanse, kompetansestyring og kompetansekrav Hitra kommune definerer kompetanse som de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner, og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Strategisk kompetansestyring vil si planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. Hitra kommune definerer kompetansekrav som: Den kompetanse virksomheten trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på ønsket måte og nivå. Fem strategiske områder for kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenestene: Det er tatt utgangspunkt i Hitra kommunes hovedmål 5: Hitra - med god offentlig service og tjenester med vekt på delmål 5.3: Hitra vil at tjenestetilbudet innenfor kommunenes primære oppgaver skal bare preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov. Viktige områder som er beskrevet i Nasjonal helseplan ligger også til grunn, og kvalitetsmålene har fokus på: Pasientforløp, Samhandling, Sterkere brukermedvirkning, Forebygging og folkehelsearbeid. Vår kompetansebeholdning Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune har 134 årsverk i Av personell i brukerrettet tjeneste har 76 % fagutdanning, hvorav 58% har utdanning fra videregående skole-nivå og 18% har utdanning på høyskolenivå. 24% av personellet mangler fagutdanning. Av kommunene i Orkdalsregion er Hitra en av tre kommuner med lavest andel med høyskoleutdanning. (KOSTRA 2011) Hitra kommune har lav dekningsgrad av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut i institusjon. Kommunen har også lav dekningsgrad av fysioterapeut i det forebyggende arbeidet som omhandler barn og unge/familier. Hitra kommune har god dekningsgrad på legetjenester til behandling og rehabilitering, helsesøstre, jordmor, personell med videreutdanning i psykisk helse, personell med høyskoleutdanning innen barnevern og sosialtjenesten. Side 5

162 Strategisk kompetanseplan (Jfr. ståstedsanalyse i SIO-samarbeidet 2010). Framtidens kompetansebehov Behovet for leger og høyskoleutdannet personell vil øke, bl.a. som følge av: - Økt antall og mer behandlingsintensive pasienter lokalt i eget hjem og institusjon (Raskere utskriving fra 2012 og øyeblikkelig-hjelp-funksjoner fullt ut fra 2016) - Økt fokus på forebyggende tiltak, livsstilsendringer og egenmestring/rehabilitering. - Økt fokus på pasientrettigheter, rettsikkerhet, koordinert/treffsikker tjenestetildeling og saksbehandling Behovet for kompetanse som fagarbeider vil også øke i takt med avgang av personell og som følge av økt antall eldre i befolkningen og flere oppgaver til kommunene. Mål for kapasitet og personalpolitikk /Kompetansesatsingsområder - Andel årsverk med høyskoleutdanning skal økes til minst 40% innen Alle faste ansatte skal minimum ha kompetanse som fagarbeider innen Øke antall lærlingeplasser for helsefagarbeidere - Øke bredden i den formelle kompetansen og bidra til at flere tar videreutdanning - Økt kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid - Økt fokus på samhandling internt i kommunen - Prioriterte områder for vekst i årsverksrammen fra 2012 er Folkehelse, Friskliv/trening/rehabilitering og helse- og omsorgstjenester i eget hjem/omsorgsbolig. Strategier og tiltak for å anskaffe, utvikle, mobilisere og avvikle kompetanse Kommunen kan ha mange strategier og tiltak for å ha tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene innenfor helse- og omsorgstjenestene. Noen av de viktigste er: - Å sørge for å ha gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell og være konkurransedyktig med tanke på rekruttering. - Å være en pådriver for desentralisert utdanning og motivere/legge til rette for at egne ansatte tar utdanning på helsefagarbeider- og høyskolenivå eller tar videreutdanning. - Kommunen skal kontinuerlig arbeide for å redusere uønsket deltid og ha hensiktsmessige arbeidstidsordninger som tilrettelegger for felles refleksjon og læring. - Fagnettverk, tverrfaglige team og arenaer for samhandling og læring må benyttes i større grad enn før. - Fokus på rutiner og systemer som sikrer god kvalitet. - Ansatte som ikke ønsker å skaffe seg nødvendig kompetanse må påregne å måtte avslutte arbeidsforholdet. - Tiltak for kompetanseutvikling må etterspørres både i arbeid med budsjett og årsmeldinger. Evaluering av kompetansetiltak Måling av brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet gir viktige signaler om tiltakene virker, og bør utføres årlig som utgangspunkt for evaluering av iverksattekompetansetiltak. Det bør også evalueres om arbeidstidsordninger og læringsarenaer er hensiktsmessige for læring på arbeidsplassen. Det skal foregå en årlig evaluering om de gjennomførte tiltakene er tilstrekkelig for å nå de målene vi har satt for virksomhetene gjennom kompetanseplanen. Det skal vurderes om tiltakene skal vedvare og det skal vurderes behov for andre tiltak. Side 6

163 Strategisk kompetanseplan 2 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner Våren 2011 ble det i Rådmannens strategisk ledergruppe (SLG) vedtatt å utarbeide kompetansedelplan for helse og omsorg som utgangspunkt for helhetlig kompetanseplan for hele kommunen. Det ble utpekt prosjektgruppe som har deltatt i opplæring i verktøy for strategisk kompetansestyring i regi av KS- Flink med folk. Planen utarbeides i den hensikt å! sikre rekruttering og stabilitet av personell i helse og omsorg! utvikle bedre arbeidsmiljø og derigjennom lavere sykefravær! sikre kompetanseutvikling! omdømmebygging! møte framtidens helse- og omsorgsutfordringer Planen skal bidra til en mer målrettet innsats innen kompetanseutviklingen innenfor helse- og omsorgstjenestene og være et verktøy for analyse, evaluering og planlegging. Planarbeidet skal gi erfaringsbasert planleggingskompetanse som vil være overførbar til andre deler av organisasjonen Planen skal bidra til:! å gi informasjon om status og forventet behov for kompetanse! å være et verktøy for riktig prioritering i årene framover! å foreslå tiltak som ivaretar nødvendig kompetansebygging! å sørge for at gjennomførte tiltak blir evaluert om de bidrar til kompetanseheving og måloppnåelse! å gi retningslinjer for arbeid med kompetanseheving! å bidra til systematisk oppbygging av kompetanse ved opplæring eksternt og ved gjennomføring av plan for internopplæring! at brukere føler seg trygge på at de tjenester de mottar er utført av kompetent personell! at de ansatte skal føle seg trygge på egen kompetanse, at de opplever å få brukt sin kompetanse og at de mestrer oppgavene Kostnader som følger av tiltaksdelen i planen skal innarbeides i årlige budsjett- og økonomiplaner. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg vil være et styringsverktøy for å styrke kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenestene Side 7

164 Strategisk kompetanseplan 3 Hva inngår i begrepet kompetanse 3.1 Definisjoner og begreper Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune legger følgende definisjoner vedrørende kvalifikasjon og kompetanse til grunn i planen: Kompetanse: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner, og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål for virksomheten (=Potensial). Kunnskaper = Vite at; innsikt, antagelser Ferdigheter = Kunne gjøre i praksis, manuelt eller analytisk Evner = Personlige egenskaper (personlighet) og talenter Holdninger = Meninger, tro, vilje innstilling Kompetanse kan inndeles ut fra oppgavens karakter etter faglig, administrativ, personlig og sosial kompetanse. Kompetanseutviklingstiltak tar sikte på å utvikle de ansattes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kompetansegivende opplæring: Formell utdanning (eksamen/fagprøve) Kvalifikasjon: Det nivået som en formell utdanning/eksamen gir rett til å praktisere på Grunnutdanning: Den allmenn- og fagutdanning som arbeidstakeren må ha for å dekke stillingens arbeidsområde. Etterutdanning: Ajourhold av kunnskap/ferdigheter slik at arbeidstakeren til enhver tid er oppdatert til å løse arbeidsoppgavene i nåværende stilling. Videreutdanning: Tilleggsutdanning som gir ny kunnskap/ferdigheter som kan kvalifisere den ansatte ut over nåværende stilling. Realkompetanse: All kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet, og som kommer i tillegg til den kompetanse vedkommende har dokumentert gjennom grunnutdanning 3.2 En lærende organisasjon Begrepet lærende organisasjon er et relativt nytt begrep innen faget organisasjonsteori, og det er stadig oftere brukt innenfor helse- og omsorgssektoren. I praksis betyr dette at vi har større fokus på fellesskapets kunnskapsutvikling og erfaringslæring. Individets læring skjer ved å delta i praktisk problemløsning, dele kunnskapen sin med sine medarbeidere og ved å reflektere over praksis sammen med andre aktører. Side 8

165 Strategisk kompetanseplan 4 Overordnede mål fra kommuneplanen og andre styringsdokumenter 4.1 Forankring i kommunalt planverk Eksisterende planverk og strategier Kommuneplanens samfunnsdel Hovedmål; 1. Hitra - kommunen som satser på barn og unge 2. Hitra - med arbeidsplasser for framtida (side 24 Rekruttering, side 25 Kompetanse ) 3. Hitra et senter for kulturell verdiskapning 4. Hitra med livskvalitet for alle (side 31 Folkehelsearbeid, side 32, Styrket aktivitetstilbud, side 33, Vern av liv og helse) 5. Hitra med god offentlig service og tjenester 5.1 Hitra vil at innbyggerne skal oppleve å kunne kommunisere elektronisk med kommunen innenfor alle kommunale tjenesteområder i tråd med kravene i e-norge Hitra vil at innbyggerne skal bli møtt av tjenesteytere som preges av høflighet, åpenhet, samarbeidsvilje og tjenestevillighet overfor befolkningen i en effektiv organisasjon 5.3 Hitra vil at tjenestetilbudet innenfor kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov ( side og 5.3 ) 6. Hitra som førende i regional tenkning og utvikling (side ) Kommunale omsorgstjenester strategisk plan for perioden Kapittel 5; Kommunale omsorgstjenester Strategidel (side 13) 5.2 Kapasitet og kompetanse (side 15) Personell og kompetanse i de kommunale omsorgstjenestene (side 18 og 19 ) 6.2 Kapasitet og kompetanse tiltak ( side 28 og 29 ) Ruspolitisk handlingsplan 4.3 Hvordan arbeide for å nå målene? Hvilke nye tiltak kan vi ønske? Utvikling av en felles rusfaglig kompetanse, spesielt gjennom interkommunale tjenester i NAV Plan for psykisk helsetjeneste Kapittel 7,0 Oppsummering utfordringer kommunen har i planperioden ( side 20) Boligprogram for Hitra kommune Kapittel 6,0 Strategier Punkt 3 Fem boliger beholdes for rekruttering av nøkkelpersonell i helse- og Omsorgstjenesten. ( side 13,14) Kompetanseplan for Hitra og Frøya kommuner (2009) Kapittel 8 Utviklingsmål (s 13) Side 9

166 Strategisk kompetanseplan Nytt lovverk med tilhørende forskrifter: Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet 4-1 a og b: Den enkelte pasient eller bruker gis et verdig, helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud 4-1 c: helse og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter 4-1 d: tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Folkehelseloven med virkning fra Andre lokale styringsdokumenter Hitra kommunes verdisyn Med verdisyn mener vi de grunnleggende holdninger vi ønsker skal prege Hitra kommunes organisasjon og våre medarbeidere. Hitra kommune vil utvikle en endringsdyktig organisasjon som erkjenner at trygghet skaper tillit, og at alle medarbeidere ønsker å ta ansvar. Hitra kommune stiller strenge krav til sikkerhet, helse og miljø i all sin virksomhet. Vi skal ta vare på ytre og indre miljø. Hitra kommune stiller strenge krav til åpenhet og redelighet. Gjennom en desentralisert organisasjon, og ved delegering av ansvar og myndighet, skal vi oppnå de beste resultater. Faglig innsikt og erfaring er viktig på alle områder av Hitra kommunes virksomhet. Medarbeidere i Hitra kommune vil bli gitt ansvar og bli stilt krav til. Hitra kommune legger i sin virksomhet vekt på åpenhet, omtanke og god kommunikasjon for å oppnå samarbeid, trygghet og endringsdyktighet. Hitra kommunes bedriftskultur Bedriftskultur er måten arbeidet gjøres på, hvordan vi opptrer overfor hverandre og brukere av våre tjenester, slik at brukere får tillit til kommunen som tjenesteyter. Med god kjennskap til Hitra skal bedriftskulturen i Hitra kommune kjennetegnes ved:! resultatorienterte medarbeidere som har en klar oppfatning av organisasjons og egne mål! en dynamisk organisasjon med samarbeidsånd, vi-følelse og kreativitet! service- og kvalitetsbevisste medarbeidere! at det gis muligheter til personlig og faglig utvikling! tydelige, beslutningsdyktige og motiverende ledere Side 10

167 Strategisk kompetanseplan Hitra kommunes arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver, fra kommunestyret til ytterste ledernivå, praktiserer og står for i sitt forhold til medarbeiderne.! Hitra kommune legger i all sin virksomhet vekt på åpenhet, omtanke og god kommunikasjon for å oppnå samarbeid, trygghet og endringsdyktighet! Via medinnflytelse skal Hitra kommune motivere til ansvar og vi-følelse i hele sin organisasjon! Faglig og menneskelig innsikt skal vektlegges på alle områder i Hitra kommunes virksomhet! Gjennom en desentralisert organisasjon, delegering av ansvar og myndighet, skal det arbeides for å nå de vedtatte mål.! Helse- miljø og sikkerhet er sentralt i all virksomhet i Hitra kommune! Ledere i Hitra kommune skal gis mulighet til å utvikle seg som ledere Prinsipper for ledelse Ledere i Hitra kommune skal arbeide for:! å bidra til samarbeid, trygghet og endringsdyktighet med sikte på å nå langsiktige mål for forvaltningen! gjennom medinnflytelse å nå oppsatte mål i samsvar med politiske og administrative beslutninger! å utvikle selvstendighet, ansvarsfølelse, faglig og menneskelig kompetanse hos medarbeiderne! å representere arbeidsgiver, og med sikte på likeverd og likestilling, utøve god personalledelse! selv å ta ansvar for, og gis muligheter til å utvikle seg som leder Side 11

168 Strategisk kompetanseplan 5 Strategiske mål for kompetanse i helse- og omsorgstjenestene Valg av hovedmål som utgangspunkt for kompetanseplanleggingen Ved gjennomgang av eksisterende plandokumenter, er det først og fremst kommuneplanens hovedmål 5 som peker seg ut som førende for arbeidet med kompetanseplan, og da spesielt hovedmål 5.3: 5. Hitra - med god offentlig service og tjenester 5.3 At tjenestetilbudet innenfor kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov 5.1 Kvalitetsmål Pasientforløp Pasienter/brukere opplever trygghet, sikkerhet, kontinuitet og sømløse overganger mellom nivåer i tjenesteytingen. Samhandling Pasienter/brukere opplever at ansatte i helse- og omsorgtjenestene på Hitra samhandler godt internt og eksternt. Sterkere brukermedvirkning Pasienter/brukere og pårørende opplever at deres kompetanse blir etterspurt, ansett som viktig og hensyntatt ved utvikling av tjenestene Forebygging Forebyggende arbeid skal opprioriteres og måles i alle deler av helse- og omsorgstjenestene. Folkehelsearbeid Tverrsektorielt folkehelsearbeid skal bygge på forskning om årsaker til sykdom og dårlig helse, om påvirkningsfaktorer for helse og helseatferd, og om effektive folkehelsetiltak til befolkningen og ulike målgrupper. Side 12

169 Strategisk kompetanseplan 5.2 Mål for kapasitet (kompetanse og mengde/dimensjonering) Tilstrekkelig personalressurser. Andelen personell i helse- og omsorgstjenestene skal samsvare med behovet for lovpålagte tjenester i befolkningen og de forventinger som framgår av årlige rundskriv om nasjonale mål og prioriterte områder og forventningsbrev fra nasjonalt nivå til kommunene. Andelen helsepersonell skal være på minst like høyt nivå som sammenlignbare kommuner. Prioriterte områder for vekst i årsverksrammen: Folkehelse, Friskliv/trening/rehabilitering og helse ogomsorgstjenester i eget hjem/omsorgsbolig. Økt andel årsverk med høyskoleutdanning. Andelen av personell med høyskoleutdanning skal økes til minst 40% innen Økt andel årsverk med kompetanse som helsefagarbeider. Alle fast tilsatte skal minimum ha kompetanse som fagarbeider innen Øke antall lærlingeplasser for helsefagarbeidere. Ved tildeling av lærlingeplasser skal helsefagarbeidere ha prioritet fra og med Andelen lærlingeplasser økes i tråd med etterspørsel, først og fremst fra egen kommune og nærliggende kommuner. Økt fokus på nærværsarbeid. Nærværet innen helse- og omsorgstjenestene skal være minst 93% innen Økt bredde i den formelle kompetansen. Helse- og omsorgstjenestene skal øke bredden i den formelle kompetansebeholdningen ved å ta inn nye kompetansegrupper og øke spisskompetanse på spesielle områder. Økt fokus på samhandling og nye metoder. Helse og omsorgstjenesten skal ta i bruk nye metoder (herunder utprøving av omsorgsteknologi) og i større grad enn før sette sammen tverrfaglige team og gi gruppetilbud (for de pasientgrupper som kan nyttiggjøre seg slike tilbud). Endringskompetanse Økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og nye helseutfordringer vil kreve at personell innenfor helse- og omsorgstjenestene kontinuerlig evaluerer kompetansebehovet i organisasjonen og er villig til å oppdatere og utvikle sin kompetanse i tråd med de behov som til enhver tid oppstår. Side 13

170 Strategisk kompetanseplan 5.3 Mål for personalpolitikk I temaplan for omsorgstjenester pkt Personell og kompetanse i de kommunale omsorgstjenestene heter det: «For å møte framtidas omsorgsutfordringer vil Hitra kommune legge vekt på tverrfaglig kompetanseheving, lokalt utviklingsarbeid, kommunal planlegging og organisasjons- og ledelsesutvikling med sikte på å gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv omsorgsprofil.» Med utgangspunkt i denne planen settes slike mål for personalpolitikken i helse- og omsorgstjenestene: Alt personell skal ha nødvendig kompetanse. Alt personell skal oppleve at de har nødvendig kompetanse for å utføre de oppgaver som kreves av dem og tar ansvar for utførelsen av oppgavene. Ved ledighet i stillinger skal kompetansebehovet i organisasjonen bestemme type kompetanse som skal etterspørres. Alle ansatte skal delta og involveres. Den enkelte ansatte har medansvar for å delta i prosesser av betydning for deres oppgaver og arbeidsmiljø. Arbeidsgiver skal ha system som ivaretar involvering av ansatte. Det skal etableres tverrfaglige læringsarenaer. Det skal etableres tverrfaglige møteplasser for deling av kunnskap, erfaring og etiske refleksjoner både lokalt og regionalt (nettverk/videokonferanser) Opplæringsplaner skal kvalitetssikre utvikling av kompetansebeholdningen. Spisskompetanse/kunnskap om spesielle fagområder skal styrkes (f.eks demens, geriatri, psykisk helse, lindrende behandling, rehabilitering, helsefremming m.m) og kommunen skal stimulere til at fast ansatt personell tar videre- og etterutdanning. Ingen skal arbeide i mindre stillinger enn 50% med mindre de ønsker det selv. Samarbeide med de ansatte og deres tillitsvalgte om å innføre arbeidstidsordninger eller eventuelle endret organisering, som reduserer uønsket deltid og i størst mulig grad gir mulighet for fulltids arbeid. Dersom brukernes behov for tjenester og arbeidstakernes arbeidstidsønsker er uforenlig, må det søkes å finne løsninger på dette. Fokus på kvalitet i tjenestene skal være den viktigste faktor for nærværsarbeid. Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune tar i bruk verktøyet Kvalitetslosen fra Side 14

171 Strategisk kompetanseplan 6 Framtidens kompetansebehov: Analyse av kapasitet og kvalitet 6.1 Våre kompetansebehov Hitra kommune definerer våre kompetansebehov som: Den kompetanse virksomheten trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på ønsket måte og nivå. Det har vært gjennomført personalmøter ved de ulike avdelinger/arbeidsgrupper høst 2011, der de ansatte har medvirket til å sette opp mål, tiltak og kompetansebehov for å utvikle sine tjenesteområder. Dette vil ligge til grunn for kompetansehevingstiltak og opplæringsplaner på kort sikt. 6.1 Resultat og sammendrag av SWOT-analyse Lederne på området har deltatt i en SWOT-analyse sett opp mot hovedmål 5.3 i Samfunnsplanen for Hitra kommune. (SWOT = Strength, Weakness, Opportunities, Treaths) Sterke sider 1) Samarbeider godt/har system for samarbeid 2) Engasjerte medarbeidere Muligheter 1) Tildelt bra økonomisk ramme 2) Samhandlingsreformen - flere oppgaver til kommunene og interkommunalt samarbeid vil føre til større bredde i fagmiljøet 3) Teknologi Svake sider 1) Mangler system/rutiner for måling av kvalitet og brukertilfredshet 2) Sårbar ifht spisskompetanse og fagmiljø/ fagkompetanse og mangelfull oppgradering av kompetanse 3) Arbeidstidsordninger (små stillingsandeler) Trusler 1) Rekrutteringsproblemer i framtid 2) Mer rettighetsorienterte brukere (Gap mellom etterspørsel og tilbud) Side 15

172 Strategisk kompetanseplan 6.3 Status formell kompetansebeholdning Status for den formelle kompetansebeholdningen for Helse- og omsorgstjenestene til enhver tid vises i en oversiktstabell i vedlegg 1 til planen. Tabellen viser ikke status for personell med videre- og etterutdanning.. I 2012 har Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune har drøyt 134 årsverk, fordelt på om lag 220 faste ansatte. Det er bare ca 45 ansatte som arbeider i 100 % stilling. Flere av de deltidsansatte oppgir at de ønsker større stillingsandel. 6.4 Kompetansefordeling/status personell i SIO (KOSTRA 2010) SIO=Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen som består av kommunene Orkdal, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Skaun, Meldal, Rindal, Surnadal, Rennebu, Halsa, Frøya og Hitra (kilde; Rapport Ståstedsanalyse SIO 2010) Ståstedsanalysen i SIO (som ble utarbeidet i forbindelse med samhandlingsreformen) viser at av personell i brukerrettet tjeneste på Hitra har 76% fagutdanning, hvorav 58% har utdanning fra videregående skole-nivå og 18% har utdanning på høyskolenivå. 24% av personellet mangler fagutdanning. 77 % av helsepersonellet i SIO fagutdannet. Dette er på høyde med andelen for fylket og landet. Av de fagutdannede i vår region har 25 % utdanning fra universitet og høyskole. Her ligger vi under fylket/landet og har en utfordring iht Samhandlingsreformen.Av kommunene i Orkdalsregion er Hitra en av tre kommuner med lavest andel med høyskoleutdanning Hitra kommune har lav dekningsgrad av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut i institusjon. Kommunen har også lav dekningsgrad av fysioterapeut i det forebyggende arbeidet som omhandler barn og unge/familier. Jfr. ståstedsanalyse i SIO-samarbeidet Hitra kommune har god dekningsgrad på legetjenester til behandling og rehabilitering, helsesøstre, jordmor, personell med videreutdanning i psykisk helse, personell med høyskoleutdanning innen barnevern og sosialtjenesten. Side 16

173 Strategisk kompetanseplan 6.5 Avgang personell i helse, pleie og omsorg ved 67 år: H.pleier Omsorgsarb Helsesekretær Ufaglærte Sykepleier Lege Psykolog Ergoterapeut Spes.sykepl Vernepleier Master/annet Tabellen viser når de ansatte når pensjonsalder (67 år). Det topper seg med avgang på 7-10 personer i årene 2014, 2018, 2021, 2222, 2023, 2025 og Det er forholdsvis stor avgang av personell i perioden , flest hjelpepleiere. Det er også stor avgang av ufaglærte, noe som gir mulighet for å tilsette fagutdannet eller høyskoleutdannet personell i stillingene framover i tråd med målene Muligheten for førtidspensjonering gjør at vi allikevel ikke har helt kontroll over når rekrutteringsbehovet oppstår. Kartlegging av planer den enkelte arbeidstaker har om evt. førtidspensjon bør foregå på hver arbeidsplass. Seniortiltak (utover de vi har i dag), som kan føre til at de ansatte klarer å stå lenger i sine stillinger, bør vurderes. 6.6 Forventet behov for kompetanse Tabellen ovenfor som viser forventet avgang på personell ved 67 år, viser at Hitra kommune vil ha stort behov for rekruttering av fagutdannet personell. Når ufaglærte skal erstattes med faglærte og andelen med høyskoleutdannet personell skal øke til 40 % er det stort behov for rekrutterings- og kompetanseutviklingstiltak. Behovet for personell med høyere utdanning vil øke som følge av: - Flere og mer behandlingsintensive pasienter lokalt i eget hjem og institusjon (Raskere utskriving fra 2012 og øyeblikkelig-hjelp-funksjoner fullt ut fra 2016) - Større fokus på forebyggende tiltak, livsstilsendringer og egenmestring/rehabilitering. - Større fokus på pasientrettigheter, rettsikkerhet, koordinert/treffsikker tjenestetildeling og saksbehandling Side 17

174 Strategisk kompetanseplan Behovet for helse- og omsorgstjenester øker vanligvis i takt med alder. Befolkningsframskrivingen for Hitra viser at aldersgruppen 80 år og eldre vil være forholdsvis stabilt fram til Aldersgruppen år vil øke. Det blir derfor viktig å sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak for at denne delen av befolkningen holder seg friske lenger, slik at behovet for tjenester ikke vokser i takt med at det blir flere eldre over 80 år etter Denne oppgaven kan ikke løses av helse- og omsorgstjenestene alene. Fokus på og kompetanse på forebyggende og helsefremmende arbeid er derfor nødvendig på alle tjenesteområder i kommunen. 6.7 Våre prioriterte kompetansesatsningsområder. Hitra kommune skal legge til rette for utdanning og rekruttering av flere med høyskoleutdanning, slik at ønsket nivå nås (40%). - I kommende 4-års periode prioriteres sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter og kompetanse fysisk aktivitet/friskliv. - En større ressurs av lege og fysioterapeut skal prioriteres brukt i institusjon. Hitra kommune skal legge til rette for utdanning og rekruttering av flere med fagskoleutdanning, slik at ønsket nivå nås (60%). Hitra kommune skal utvikle system for brukerundersøkelser/brukerdialog som metode for å måle kvalitet og drive utviklingsarbeid. Gjennom dette arbeidet skal kommunen måle opplevd mestring og livskvalitet i alle deltjenester innen helse og omsorg og motta tilbakemelding på service og tjenester. Andre prioriterte områder for kompetanseutvikling: Økonomiforvaltning Personalforvaltning HMS (jf. Nærværsfokus) IKT, herunder meldingsløftet og opplæring i PROFIL mobil Folkehelse/friskliv/rehabilitering Saksbehandling og myndighetsutøvelse Kvalitet og brukermedvirkning, herunder Helhetlig pasientforløp Miljøterapi og arbeid med individuelle planer (IP) Side 18

175 Strategisk kompetanseplan 7 Strategier og tiltak for å anskaffe, utvikle, mobilisere og avvikle kompetanse I all tjenesteyting skal Hitra kommune ha brukeren i sentrum for planlegging og tjenesteyting og arbeide for helhetlige tilbud til befolkningen og helhetlige pasientforløp. For å lykkes med dette må kompetanse brukes på tvers av gamle etatsgrenser. 7.1 Virksomhetsplaner, stillingsbeskrivelser og opplæringsplaner Hitra kommune skal utarbeide stillingsbeskrivelser som beskriver: - den kompetansen Hitra kommune mener er nødvendig minimumskompetanse for oppgavene som skal løses/nå de mål som er satt for virksomheten - evt. spisskompetanse som vurderes nødvendig. Stillingsbeskrivelser inngår i virksomhetsplanen for avdelingene/enhetene. Med utgangspunkt i Virksomhetsplanen utarbeides opplæringsplaner. 7.2 Internopplæring, økonomiske støtteordninger og utdanningspermisjoner Hitra kommune skal legge til rette for at de ansatte skal kunne skaffe seg nødvendig kompetanse gjennom systematisk internopplæring, økonomiske støtteordninger og mulighet for permisjoner, både med og uten lønn. 7.3 Avvikling Arbeidstakere som ikke ønsker å ta imot tilbud om relevant opplæring og/eller skaffe seg den kompetansen som er nødvendig for å løse oppgaven innenfor virksomheten kan risikere å måtte avslutte arbeidsforholdet. 7.4 Andre tiltak! Metoden HPH (Helhetlig pasientforløp) brukes av all ansatte og for alle pasientgrupper.! Kommunen har fagnettverk, tverrfaglige team og arenaer som oppfyller lovkrav om samarbeid og samhandling! Fleksibel bruk av kompetanse på tvers av tjenesteområder! Mobilisere eksisterende kompetanse! Kommunen etablerer enda bedre systemer og rutiner for å løse utfordringer knyttet til legemiddelbruk! Kommunen har systemer for revidering av prosedyrer og rutiner (Kvalitetslosen)! Kommunen har system som sikrer at bruker/pasient har mottatt informasjon om rettigheter/plikter og blir involvert.! Kommunen bidrar til implementering av relevante faglige retningslinjer og veiledere! Kommunen skal være konkurransedyktig med tanke på rekruttering. Rekrutteringstiltak kan være lønn og kompetanseutviklingstiltak. Side 19

176 Strategisk kompetanseplan! Sørge for gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell (jfr veileder IS-1902)! Kommunen skal være en pådriver for desentralisert høyskoleutdanning bl.a. i samarbeid med kommunene i SIO, Høyskoler og Hitra Frøya Ressurssenter.! Kommunen skal motivere og legge til rette for at fast tilsatte ufaglærte til å ta utdanning og motivere og legge til rette for at egne ansatte skaffe seg kompetanse på høyskolenivå.! Kommunen skal unngå uønsket deltid! Kommunen skal ha hensiktsmessige arbeidstidsordninger som er tilpasset brukerens behov og samtidig tilrettelegger for felles refleksjon og læring! Kommunen skal sørge for gode læringsarenaer for helsefaglærlinger og prioritere søkere til dette faget. Det bør vurderes å gi lærlinger fastjobb-garanti i minst 50% stilling etter endt utdanning.! Kommunen skal vurdere behovet for flere seniortiltak.! Øke den økonomiske rammen for kompetansehevende tiltak i tråd med målrettede og godkjente opplæringsplaner. 7.5 Læringsarenaer Den største læringsarenaen er i det daglige arbeidet i samhandling med brukere og kolleger. Det er ønskelig at det settes av tid til refleksjon over egen praksis i større grad enn før. Andre læringsarenaer er gjennom arbeidsgrupper/prosjekt, interne møter på avdelingene - personalmøter og ledermøter, interne kurs/seminarer (eksterne videokonferanser) og e-læring. For at kompetanse kan benyttes på tvers av avdelinger, etater og kommuner er tverrfaglige nettverk, refleksjonsgrupper eller team nyttig. Plansamarbeid på tvers av tjenesteområder, hospitering og interkommunalt samarbeid er også arenaer for læring. Eksterne kurs, etter- og videreutdanning bør foregå i tråd med organisasjonens behov for kompetanse 7.6 Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene er stadig under press. Kompetanse og kvalitet er to sider av samme sak. Det er derfor nødvendig å budsjettere med lønnsmidler tilsvarende ønsket fagkompetanse i virksomheten og avsette midler til kompetanseheving for å øke kvaliteten i virksomhetene generelt og i tjenesteproduksjonen spesielt. For personell i omsorgstjenestene er det også nødvendig å leie inn vikarer dersom de deltar i opplæring, slik at opplæringen i mange tilfeller blir svært ressurskrevende. Med de nye oppgaver kommunen nå får gjennom samhandlingsreformen, er det nødvendig å satse på kompetanse for å oppnå kvalitet. I virksomhetenes opplæringsplaner må det gå fram hvilke kostnader som følger av planene både til kursavgifter, semesteravgifter, bøker, materiell, lønn til kursholdere, lønn til ansatte (permisjoner med lønn) og lønn til vikarer. Disse kostnadene må tas med ved utarbeiding av budsjett/økonomiplan. I sammenheng med løsing av oppgavene som skal utføres og utviklingsmålene i planen bør rådmannen etterspørre status for kompetanse og kompetanseutviklingstiltak både i budsjettarbeid, tertialrapportering og årsmeldinger. Side 20

177 Strategisk kompetanseplan 8 Plan for evaluering av kompetansetiltakene 8.1 Evaluering av strategiske kompetansetiltak Måling av brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet gir viktige signaler om tiltakene virker. Systematiske, årlige bruker- og ansatteundersøkelser vil være et godt evalueringsgrunnlag når kompetansetiltak skal evalueres. Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen. Om arbeidstidsordninger og læringsarenaer er hensiktsmessige for læring på arbeidsplassen og om det foregår systematisk refleksjon over egen praksis må inngå i evalueringen. Hvert år må det evalueres om de gjennomførte tiltakene fører til måloppnåelse for de enkelte virksomheters mål og de mål som ligger i kompetanseplanen for helse- og omsorgstjenestene. Det må vurderes om tiltakene skal vedvare og om det er behov for andre tiltak. 8.2 Planlegge evaluering av opplæringsplaner Sammen med annet planverk for kommunen, vil strategisk kompetanseplan være et redskap for å velge retning for kompetansehevingsarbeidet når virksomhetene skal utarbeide egne kompetanseutviklingstiltak og opplæringsplaner. Opplæringsplanene må evalueres årlig med utgangspunkt i virksomhetens behov for kompetanse for å nå fastsatte mål og de ansattes behov for kompetansehevende tiltak for å kunne utføre oppgavene i tråd med faglige og etiske retningslinjer. Side 21

178 Strategisk kompetanseplan 9 Vedlegg Vedlegg 1: Status formell kompetansebeholdning Vedlegg 2: Andel årsverk 55+ i SIO Vedlegg 3: Rapporteringsskjema del 1 og 2 - Kompetanseløftet 2015 Vedlegg 4: Eksempel på stillingsbeskrivelser Vedlegg 5: Plan for fagutvikling 2012 for Pleie og omsorgstjenestene Side 22

179 Strategisk kompetanseplan 10 Litteraturliste referanser Kommuneplan for Hitra kommune, strategisk plan for samfunnsutvikling , vedtatt i Hitra kommunestyre Kommunale omsorgstjenester, Strategisk plan for perioden Kompetanseplan inne helse- og omsorgssektoren for Hitra og Frøya kommuner, ferdigstilt september Ståstedsanalyse for SIO- kommunene, utarbeidet i St.melding nr 16, Nasjonal helse- og omsorgsplan, kap. 8 og 9 IS-1673 Utdanne nok utnytte nok innenlandske bidrag for å møte den nasjonale og globale helsepersonellutfordringen. Marit Strandquist og Lise Adal: Veien til bedre helseledelse, IKOS - individbasert kompetansestyring IS-1/2012 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 Side 23

180 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal Plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i SiO Helseregion; Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa Juni 2012 Innholdsfortegnelse

181 0 Sammendrag 3 1 Innledning 4 2 Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold 5 3 Status 2012 og framtidig behov i kommunene 6 4 Nytt kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud Beregning av antall øyeblikkelig hjelp senger Lokalisering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger Beskrivelse av målgruppen Oppholdets lengde Innleggelsesmyndighet henvendelse Kompetansekrav, bemanningsplan og driftsbudsjett Utstyr og støttefunksjoner Samarbeid med St. Olavs Hospital HF Interkommunalt samarbeid i SiO 14 5 Dokumentasjonssystemer Elektronisk journalsystem (EPJ) GERICA Kvalitetssystem og rutiner 15 6 Informasjon 15 7 Måleindikatorer 16 8 Utkast til prosedyre for innleggelse i øyeblikkelig hjelp i kommunalt døgntilbud 17 9 Utkast til prosedyre for innleggelse i hastetilbud/akuttseng i sykehjem 20 0 Sammendrag 2

182 Det etableres et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i to faser:! Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 7 kommunale øyeblikkelig hjelp senger ved St.Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus. Tjenesten om øyeblikkelig hjelp døgnopphold legges til SiO samhandlingsenhet som i tillegg omfatter interkommunal legevakt (LiO) for de samme kommunene.! Fase 2. Det planlegges 7 etterbehandlingssenger i samarbeid med St. Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus innen 2016 i tilknytning til øyeblikkelig hjelp enheten. Planen beskriver tilbudet i fase 1. Tilbudet i fase 2 må baseres på erfaringene fra fase 1 og videreutvikling av samarbeidet med St. Olavs Hospital. Målgruppen er somatiske pasienter som er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden skal ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente. Dette gjelder pasienter som ellers ville vært innlagt på sykehus dersom tilbudet ikke eksisterte. Det foreslås følgende pasientgrupper; forverring av kroniske lidelser, akutt (ny)tilstand med behov for rask avklaring og observasjon og enklere utredning. Oppholdets varighet begrenses til 3 døgn, men kan i spesielle tilfeller utvides til totalt 5 døgn. Pasienter som vurderes for et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud skal alltid vurderes av lege før innleggelse. Innleggelsesmyndighet er fastlege/legevaktslege/sykehjemslege og vaktlege ved øyeblikkelig hjelp døgnenheten. Enhetens pleiepersonell består av erfarne sykepleiere. Det tilsettes en lege i 50% stilling som har det overordnede faglige ansvaret for øyeblikkelig hjelp enheten og legevakten i Orkdalsregion (LiO). Det tilsettes ytterligere 5 leger i totalt 100% stilling. Disse skal fordele ansvaret for visitt og beredskap ved enheten. Legevakten yter øyeblikkelig hjelp hvis noe uforutsett oppstår på kveld/natt når det ikke er lege i beredskap på posten. Dette tilsvarer det ansvaret legene har for øyeblikkelig hjelp i sykehjem og hjemmetjeneste i SiO kommunene generelt. Det forutsettes at personalet i LiO, nå ansatt i Helseforetaket, overføres til vertskommunen. Det vil være nødvendig for det framtidige tilbud at det ytes faglig støtte i fra St. Olavs Hospital HF. Driftskostnaden i fase 1 tilsvarer kostnaden som staten har beregnet. Det skal ikke kreves egenbetaling for pasienter som innlegges i den kommunal øyeblikkelig hjelp døgnenhet. Det anbefales at det utarbeides avtale mellom SiO og St. Olavs Hospital HF iht samarbeid innenfor undervisning, råd/veiledning av pasientbehandling og diagnostikk. Orkdal Svein Jarle Midtøy, prosjektleder SiO Heidi Taraldsen, leder faggruppe SiO 1. Innledning 3

183 I SiO Helseregion har det vært arbeidet i prosess med utvikling av et faglig forsvarlig driftsopplegg for SiO øyeblikkelig sengepost siden oktober En tverrfaglig arbeidsgruppe har utviklet innholdet i denne plan. Arbeidsgruppen har bestått av: Heidi Taraldsen leder av faggruppe SiO Per Melien kommuneoverlege Bjørn Heggløv fagansvarlig lege i LiO Astrid Fagerli tillitsvalgt lege i LiO Gunnhild Eidsli rådmann og styremedlem i LiO Ida Lise Salberg daglig leder Orkdal Sjukehus Tore Jyssum seksjonsoverlege anestesi Orkdal Sjukehus Siegfried Gutschmidt - seksjonsoverlege medisin Orkdal Sjukehus Inger Lise Øyan Waade sykepleier Milly Bente Nørset helse-og omsorgsleder Svein Jarle Midtøy prosjektleder SiO Arbeidsgruppen har hatt følgende mål/mandat: Utforme et øyeblikkelig hjelp døgntilbud til pasienter og brukere med behov for helse- og omsorgstjenester straks. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 1. Understøtte kommunenes etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud lokalt. 2. Skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom kommune - og spesialisthelsetjenesten gjennom strukturerte pasientforløp 3. Oppnå en bedre kostnadseffektivitet for kommunene, spesialisthelsetjenesten og samfunnet for øvrig. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunene pliktig til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra og med 2012, men som blir lovpålagt fra Denne planen er avgrenset til oppbyggingen av et somatisk øyeblikkelig hjelp døgntilbud og er basert på helsedirektoratets veiledningsmateriell om kommunes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold(februar 2012). Tilbudet etableres ved St.Olavs Hospital HF, Orkdal Sjukehus. Tilbudet har som mål å være bedre eller et like godt alternativt tilbud til spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten for den aktuelle målgruppen, slik at antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med i alt 9790 innen utgangen av I løpet av 2013 skal antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med 3916 for den aktuelle målgruppen. Kommunenes nye tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold er basert på et samarbeid mellom kommunene Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Meldal, Skaun, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa samt St. Olavs Hospital HF. Det interkommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet kommer i tillegg til hastetilbud/akutt senger i sykehjem. Partene har forankret det nye tiltaket i samarbeidsavtalen mellom kommunene og St. Olavs Hospital HF. 2. Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold 4

184 Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helseog omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastleges plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. (Prop L 91 ( ) punkt ). Plikten til å ha tilbud om døgnopphold gjelder bare pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen, og som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Når det gjelder helsehjelp vil det være en medisinskfaglig vurdering som må ligge til grunn for at pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, og om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende» nødvendig, jf lovteksten 3-5. Kommunen står selvsagt fritt til å opprette antall plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Sykehuset skal derfor ikke redusere sine tilbud før avtaler er inngått med kommunen hvoretter kommunen etablerer nye tilbud i samsvar med de lovkrav som gjelder. I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for opphold i kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. 1 andre ledd b. 3. Status 2012 og framtidig behov i kommunene (SSB`s befolkn.framskr. 80+ og 90+; ) 5

185 Tabell viser anbefalinger i Rapport IS 1958 Samhandlingsstatistikk 2010 Frøya Hitra Snillfjord Hemne Agdenes Orkdal Meldal Skaun Rennebu Rindal Surnadal Halsa Sykehjemsdekning 18% Korttidsplasser 15% Høyeste nivå hjemmesykepleie % Behov høyeste nivå 83 Har Behov Behov Nytt kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kapittel 4 beskriver fase 1 med følgende tema som har betydning for etableringen; beregning av antall øyeblikkelig hjelp plasser, lokalisering av tilbudet, beskrivelse av målgruppen med inklusjonsog eksklusjonskriterier, oppholdets lengde, innleggelsesmyndighet, kompetansekrav, støttefunksjoner og utstyrsbehov, dokumentasjonssystemer, implementeringsfasen og måleindikatorer. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra kommunene og St. Olavs Hospital ved Orkdal Sjukehus, har vurdert muligheten for å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud allerede fra ultimo Arbeidsgruppen foreslår å søke Helsedirektoratet om driftsmidler for 2012 for etablering av interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. St. Olavs Hospital HF ved avdeling for samhandling ønsker også å etablere etterbehandlingssenger i tilknytning til den kommunale øyeblikkelig hjelp enheten. Dette er ikke utredet av arbeidsgruppen, men vil være et klart utviklingsområde for samarbeid om effektive og gode tilbud til befolkningen i Orkdalsregionen. Tilbudet etableres i to faser:! Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 7 kommunale øyeblikkelig hjelp senger ved St.Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus. Tjenesten om øyeblikkelig hjelp døgnopphold legges til SiO samhandlingsenhet som i tillegg innbefatter interkommunal legevakt (LiO) for de samme kommunene.! Fase 2. Det planlegges 7 etterbehandlingssenger i samarbeid med St. Olavs Hospital HF, Orkdal Sjukehus innen 2012 i tilknytning til etableringen av øyeblikkelig hjelp enheten. 4.1 Beregning av antall øyeblikkelig hjelp senger 6

186 I forarbeidene til St. meld. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og Prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet som kan overføres til kommunen er på omtrent liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for Orkdal kommune er kr ,- og som representerer 578 liggedøgn (tilsvarer 1,5 hel døgns sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Frøya er kr ,- som representerer 234 liggedøgn (tilsvarer 0,6 hel døgn sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Hitra er kr som representerer 235 liggedøgn (tilsvarer 0,6 hel døgn sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Snillfjord er kr som representerer 58 liggedøgn (tilsvarer 0,1 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Hemne er kr som representerer 230 liggedøgn (tilsvarer 0,6 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Agdenes er kr som representerer 105 liggedøgn (tilsvarer 0,2 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Meldal er kr som representerer 237 liggedøgn (tilsvarer 0,6 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Skaun er kr som representerer 310 liggedøgn (tilsvarer 0,8 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Rennebu er kr som representerer 156 liggedøgn (tilsvarer 0,4 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Rindal er kr som representerer 125 liggedøgn (tilsvarer 0,3 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Surnadal er kr som representerer 330 liggedøgn (tilsvarer 0,9 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Halsa er kr som representerer 102 liggedøgn (tilsvarer 0,2 hel døgn sengeplass). På bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementets anslag er det behov for å etablere 6,8 heldøgn interkommunale øyeblikkelig hjelp sengeplasser for alle 12 kommunene i SiO. Tallet er i denne plan avrundet til 7 senger. 4.2 Lokalisering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger 7

187 Ved planlegging av et kommunalt døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud har det vært naturlig å legge dette tjenestetilbudet til eksisterende interkommunale tilbud legevakten i Orkdalsregionen (LiO). Legevakten er lokalisert i lokaler ved Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital HF. Kommunenes felles legevaktsentral (telefoni) er også lokalisert samme sted. I tillegg velges Orkdal Sjukehus på grunn av:! «Kort avstand» til sykehuset, dersom pasienten får en forverring i sykdomsforløpet som krever sykehusinnleggelse.! Mulighet for å sikre god faglig kompetanse i samarbeid med sykehuset på områder som palliativ behandling og observasjon av eldre pasienter etter sykehusopphold.! Orkdal Sjukehus ligger i Orkdal kommune som er vertskommune for SiO samarbeidet SiO-kommunene vil etablere 7 kommunale døgnplasser fra ultimo 2012 for drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser (fase 1). Enheten disponerer 7 enerom i 4.etasje (tidligere barselpost) ved Orkdal Sjukehus. Avdelingen har muligheter for ytterligere 7 rom som gir mulighet for fleksibilitet ved å kunne tilby både enerom og dobbeltrom. Det skal arbeides videre med etablering av etterbehandlingssenger i samarbeid med St. Olavs Hospital HF og Helse Midt- Norge RHF. Øyeblikkelig hjelp tilbudet skal ha prosedyrer, avviksløsninger og internkontroll klar før oppstart av enheten. Det legges opp til at pasienten har lik prioritering som utskrivningsklare sykehuspasienter ved endt opphold. Innkomstjournal skrives av lege og sykepleier. Det utarbeides rutiner for gode pasientforløp/helhetlige pasientforløp i hjemmet (HPH) en metode for oppfølging som alle kommunene i SiO samarbeidet har tatt i bruk. 4.3 Beskrivelse av målgruppen Øyeblikkelig hjelp en beskrivelse En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente. Med bakgrunn Samhandlingsreformen, kap 6.4 (beskrivelse av pasientgrupper som kan være aktuelle for behandling før og i stedet for sykehusinnleggelse) og erfaringer fra Trondheimsregionen, Fosen 8

188 DMS og St. Olavs Hospital HF anbefales følgende inklusjonskriterier for kommunale øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i SiO;! Forverring av kroniske lidelser. Eks; Pasienter med KOLS, pas med hjertesvikt, pasienter med diabetes. Fortrinnsvis skal behandlingen være avklart på forhånd. Kan også dreie seg om pasienter med kroniske lidelser som får en avgrenset tilleggslidelse, som for eksempel en infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart.! Akutt (ny)tilstand med behov for rask avklaring. Eks; Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diaré eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten.! Observasjon og enklere utredning. Eks; pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Lettere hjernerystelser, etterbehandling av forgiftningsskader. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling i sykehus. Pasienter med raskt utviklende alvorlig funksjonssvikt skal innlegges i sykehus. Eksklusjonskriterier Eksempler på pasientkategorier som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er:! Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, eller forekomst av flere ulike sykdommer (komorbiditet) og funksjonssvikt, tilsier innleggelse i sykehus.! Akutt funksjonssvikt hos eldre, ofte en meget alvorlig tilstand, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for en rask forverring.! Traumer med uavklart alvorlighetsgrad og pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt, skal legges inn i sykehus.! Transfusjon av blod vil i de fleste tilfeller foregå poliklinisk.! Pasienter som ikke har behov for behandling, men heller omsorg! Kreftpasienter med forverring av smerter 4.4 Oppholdets lengde 9

189 For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene, er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Det anbefales som hovedregel en liggetid i enheten på 3 døgn før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. I spesielle tilfeller kan oppholdet utvides til totalt 5 døgn. Mange pasienter kan ha behov for ytterligere oppfølging etter denne perioden, og pasienten skal derfor sikres et videre tilbud, enten korttidsplass i sykehjem eller i hjemmet. Pasienter som er innlagt i øyeblikkelig hjelp enheten kan ikke bli værende der i påvente av ledig korttidsplass eller langtidsplass i kommunale sykehjem. 4.5 Innleggelsesmyndighet - henvendelse Alle pasienter som innlegges i øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal på forhånd være vurdert av enten pasientens fastlege, legevaktslege eller sykehjemslege. 4.6 Kompetansekrav, bemanningsplan og driftsbudsjett Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et øyeblikkelig hjelp døgntilbud forutsetter tilstedeværelse av sykepleiere 24 timer i døgnet og tilgjengelig lege på døgnbasis(24/7). Det forutsettes at hjelpepersonell i LiO som i dag er ansatt i Helseforetaket overføres til vertskommunen. Kompetansekrav! Det tilsettes daglig leder i SiO samhandlingsenhet i 100% stilling. Sammen med faglig ansvarlig lege representerer disse administrasjon, ledelse og faglig ansvar for alle tjenester lagt til SiO samhandlingsenhet.! Pleiepersonalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med erfaring i observasjon-, vurderings- og handlingskompetanse. Fagleder for øyeblikkelig hjelp enheten skal være sykepleier. Denne bør ansettes tidlig og være med i utviklingen av tilbudet. Stillingen kan i fase 1 kombineres med turnusarbeid.! Sykepleiere skal ha minimum 2 års klinisk erfaring fra relevant tjeneste innen somatikk. Det er ønskelig med videreutdanning. Relevante videreutdanninger kan være geriatri, diabetes, lungesykdommer, palliasjon m.fl. Det gjennomføres innføringskurs for alle ansatte.! Fysioterapeut/ergoterapeut kjøpes fra vertskommunen Orkdal ved behov.! Lege skal være spesialist i allmennmedisin, alternativt spesialist i indremedisin eller geriatri. Lege med lang klinisk erfaring fra allmennpraksis, men uten spesialitet, kan vurderes.! Det skal i tillegg utarbeides krav til prosedyrekunnskap for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Eksempler på dette kan være bruk av EKG og 10

190 oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av væske og legemidler intravenøst. Legebemanning Legebemanningen ved en kommunal sengepost for øyeblikkelig hjelp er det som i særlig grad avviker fra andre kommunale institusjoner. Et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud må ha lege tilgjengelig til enhver tid (24/7). Omfang og intensitet av legetilgjengelighet vil kunne variere gjennom døgnet. Imidlertid må leger som betjener de kommunale øyeblikkelig hjelp sengene ha en sterkere tilknytning til og innsikt i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn hva som ofte er tilfelle i en ordinær kommunal legevakt, bemannet med selvstendige fastleger i turnus. Tilknytning til og bruk av kommunal legevakt opp mot øyeblikkelig kommunalt døgntilbud, er kjent fra dagens sykestuedrift rundt om i landet og fremheves som en nødvendighet også av andre kommuner som er i ferd med å etablere tilsvarende funksjoner. Fastlegegruppen i LiO/SiO har gitt innspill gjennom representasjon i arbeidsgruppen, og kommuneoverlegene har gitt innspill i eget møte. Legevakten har vært representert i utredningsarbeidet gjennom faglig leder og tillitsvalgt lege i styret for LiO. Følgende er konkludert i samarbeid med leger i legevaktordningen (LiO) samt faglig ansvarlig lege og tillitsvalgt lege i LiO: Legebemanning på dagtid Det ansettes en faglig ansvarlig lege som har det faglige ansvaret for sengeposten, LiO og SiO samhandlingsenhet i 50% stilling (20% av denne stillingen er i dag lagt til LiO). SiO kan evt. fylle denne stillingen opp til en 100% stilling ved behov. Det ansettes 6 leger i totalt 100% stilling i henhold til følgende vaktordning: Uke Man Tirs Ons Tors Fred Lør/søn Stilling 1: 1 dag pr uke + hver 6 helg, 19% Stilling 2: 2 dager pr uke + hver 6 helg, 33% Stilling 3 og 4: 1 dag pr 2 uke + hver 6 helg, 2 x 12% Stilling 5 og 6: 1 dag pr 2 uke + hver 6 helg, 2 x 12% Totalt 100% Det er legeberedskap på sengeposten fra kl (8 timer/4 = 2 timer). Aktiv beredskap er 3 timer pr vakt, kl Dette lønnes samlet med 5 timer pr vakt. I tillegg kommer praksiskompensasjon. 11

191 Legebemanning utenom ordinær arbeidstid - ettermiddag/kveld/natt/helg Ut fra erfaring med ordinær legevakt må en anta at de fleste innleggelser skjer på ettermiddag, tidlig kveld og i helger. På sen kveld/natt forventes en lavere innleggelsesfrekvens. Arbeidsgruppen anbefaler at man ved oppstart av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelpinnleggelser ved Orkdal Sjukehus, legebemanner denne utenom ordinær arbeidstid ved at lege på dagtid er i beredskap fram til kl på kvelden. Legene skal ha et vaktsystem som dekker alle dager inkludert helg og høytid. Fra kl til kl neste morgen skal legene i LiO yte øyeblikkelig hjelp hvis noe uforutsett oppstår på kveld/ natt når det ikke er lege i beredskap i enheten. Denne legebemanningen forutsetter at det er hjelpepersonell hele døgnet på legevakten. Foreløpig driftsbudsjett 7 senger (Fase 1) Årsverk Kostnader) Lønn Daglig leder 1, Faglig ansvarlig lege 0, Sykepleiere/ fagleder 8, Leger i vaktordning 1, Sum lønn Driftsutgifter Husleie inkl. inventar Kjøp av tjenester (mat, tekstiler, rehold osv) Adm. kostnader vertsk Sum driftskostnader Sum Døgnpris ca Døgnprisen for 7 senger i fase 1, tilsvarer kostnadene som staten har beregnet. 4.7 Utstyr og støttefunksjoner Utstyr Enheten trenger utstyr tilsvarende en noe høyere standard enn en korttidsavdeling i sykehjem. Det må være dimensjonert slik at det til en hver tid må være mulig å ha for eksempel infusjonsstativ ved alle senger. Utstyr som må være på plass er: 12

192 Utstyr Må ha i enheten Infusjonsstativer x Infusjonspumpe x 1 EKG -apparat? Oksymeter x O2- behandling fra konsentrator x Blærescanner x Hjertestarter x Inhalasjonsapparat x Termometer x Ståvekt /Sittevekt x 2-3 blodtrykksapparat/stetoskop x Blodprøvetaking; apparater som kan analysere Kjøpes av sykehusets Hb, CRP, (SR tas sjeldent), blodsukker, INR lab. tjenester? Urinstix, bactusprøver (sår) Kjøpes av sykehusets lab. tjeneste? Sterilt utstyr for kateterisering og for x håndtering av CVK Avtrekk for administrering av væske og x legemidler intravenøst Seng, nattbord, forflytningshjelpemidler (som x prekestol, rullator, krykker, personløfter, sengehest, søsterhjelp, silkelaken, (forflytningsbrett) må være i sengeposten. Utstyr til legeundersøkelser x Tjenester! Diagnostikk enkle blodanalyser! EKG! Radiologisk utredning i samarbeid med Orkdal Sjukehus! Annen diagnostikk i samarbeid med Orkdal Sjukehus! Observasjon pulsoksymeter, commotioregime! Inhalasjonsbehandling! O2-behandling! Væskebehandling intravenøs, CVK! Parenteral antibiotikabehandling! Annen parenteral medikamentell behandling! Funksjonskartlegging ADL! Sårbehandling vurdering/endring av regime! Medikamentjusteringer 4.8 Samarbeid med St. Olavs Hospital 13

193 Det presiseres at det er kommunene som har ansvar for det faglige tilbudet ved øyeblikkelig hjelp døgnenheten og at St. Olavs Hospital ikke har ansvar for innlagte pasienter ved denne enheten. Det foreslås at det utarbeides avtale mellom SiO samhandlingsenhet v/ øyeblikkelig hjelp enheten og St. Olavs Hospital HF om å utvikle samarbeid innenfor følgende områder:! St. Olavs Hospitals bistand til kompetansebygging ved øyeblikkelig hjelp enheten.! Sykehusets bistand med vurdering av pasienter før innleggelse i øyeblikkelig hjelp enheten - avklaring at det kommunale tilbudet er rett behandlingsnivå for den konkrete pasienten.! Sykehusets mulighet for; o rådgivning pr. telefon o tilsyn av pasienter i øyeblikkelig hjelp enheten o prioritert mottak av avdelingens pasienter i poliklinikk o videokonferanse mellom kommuner og helseforetaket for å avklare riktig nivå for behandling (rett hjelp til rett tid på rett plass)! Øyeblikkelig hjelp enhetens tilgang på diagnostikk i sykehuset, som for eksempel analyse av blodprøver, tilgang til røntgen og annen billeddiagnostikk.! I tillegg til Gerica vurderes DocuLive (sykehusets pasientjournal system) som elektronisk verktøy 4.9 Interkommunalt samarbeid Kommunene i Orkdalsregionen har i omforente kommunestyrevedtak høst 2011 bestemt at SiO skal organiseres som et vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemd etter Kommunelovens 28c. Orkdal kommune har tatt på seg vertskommuneansvaret. Kommunene må avklare sammen med vertskommunen alle formaliteter rundt selve samarbeidet som økonomi, drift og styring, samt avtaler om samhandling rundt den enkelte pasient. Eksempler på hva som bør nedfelles i egne avtaler/retningslinjer er:! Rutiner for innleggelse av pasienter, bl.a. hvordan nødvendig avklaringer med spesialisthelsetjenesten om rett behandlingsnivå gjøres.! Rutiner for samhandling med kommunale helse- og omsorgstjenester under opphold i avdelingen og ved utskriving.! Kommunal kostnadsdeling og rutiner for betaling. 5 Dokumentasjonssystemer 5.1 Elektronisk journalsystem (EPJ) - GERICA Det finnes i dag intet elektronisk journalsystem som på en god måte ivaretar alle faggruppers spesielle behov i dokumentasjon av behandling, rehabilitering og pleie. Orkdal kommune har lang erfaring med Gerica som fagsystem. Alle faggrupper kan benytte dette fagprogrammet og Gerica vil derfor også benyttes i den kommunale øyeblikkelig hjelp enheten. Vurdering av Gerica fagprogram som dokumentasjonssystem 14

194 Legemodulen i Gerica ble integrert i 2006, men fra starten i 2003 var et legejournalnotat en integrert del. Før 2006 var det flere sykehjemsleger som kun hadde papirbaserte legejournalsystem, noen i kombinasjon med elektroniske journaler i WinMed. To separate journalsystem forekom ofte. Noen sykehjemsleger opplever fortsatt at funksjonaliteten i Gerica er langt dårligere sammenlignet med det systemet de bruker i sin vanlige praksis. Legeforeningen uttrykker stor skepsis i forhold til legemodulens utilstrekkelighet med hensyn til å innfri kravene i journalforskriften og øvrig lovverk. Skriving av epikrise, resepter og sykemeldinger er områder med dårlig funksjonalitet som spesielt trekkes frem. Det er grunn til å tro at systematisk opplæring i fagsystemets muligheter vil kunne bidra til at den opplevde begrensede funksjonaliteten blant systemets brukere økes. Opplæring må inngå i introduksjonsprogrammet for nytilsatte og aktuelle tilleggsfunksjoner må integreres i fremtidige oppgraderinger/versjoner. 5.2 Kvalitetssystem og rutiner Etablering av et nytt tilbud krever et tilpasset kvalitets- og internkontrollsystem. Sannsynligvis vil man kunne benytte mye av det som i dag gjelder for den øvrige drift av en korttidsavdeling i sykehjem i Orkdal kommune. Det må gjøres en gjennomgang og risikovurdering spesifikt med tanke på ansvarsavklaringer og delegasjoner spesifikt gjeldende for denne enheten, samt vurdering av hvilke nye og spesifikke prosedyrer som må beskrives for å sikre driften av enheten. Også konkrete rutiner for samhandling med St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal sjukehus, og samarbeidende kommuner må beskrives i systemet. Orkdal kommune har elektronisk kvalitets- og internkontrollsystem Enable. Internkontroll handler om enhetens interne styring og egen kontroll. Det er et ledelsesverktøy, et hjelpemiddel for styring og utvikling av den daglige driften. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av nr. 1731, skal sikre at enhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. Det legges vekt på at enheten skal ha gode rutiner og de ansatte skal kjenne til alle sider av driften. Leder skal ansattes i god tid før oppstart slik at man legger til rette for at alle rutiner og prosedyrer er på plass ved oppstart av øyeblikkelig hjelp enheten. 6 Informasjon For å sikre at befolkningen og tjenesteyterne kjenner til og er trygge på at nytt tilbud er like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus, bør partene utarbeidet en felles informasjonsplan. Informasjonsplanen må beskrive hvordan innbyggere og ansatte, fastleger og andre samarbeidspartnere skal informeres om det nye tilbudet. 7 Måleindikatorer 15

195 Det foreslås følgende indikatorer som skal vise at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet når målene om å bidra til bedre pasientforløp for de aktuelle pasientene og å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. For SiO-regionen vil dette bety: Kommunene skal samlet sett redusere antall liggedøgn i sykehus med 2555 døgn (7 senger x 365 døgn) i 2013 Pasientene skal oppleve tilbudet som bedre eller et like godt alternativt tilbud til sykehusbehandling. Det foreslås at det utarbeides særskilte pasientregistreringer både i sykehuset og ved øyeblikkelig hjelp enheten for å registrere målgruppen og antall behandlingsdøgn. Det foreslås at det gjennomføres en brukerundersøkelse for øyeblikkelig hjelp pasientene etter første driftsår. 8. Utkast til prosedyre 16

196 Prosedyre for innleggelse øyeblikkelig hjelp i kommunalt døgntilbud ved Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital HF Dato: Rev.dato: Utarbeidet av: Godkjent av: SiO 1. Formål med prosedyren Sikre at de riktige pasientene blir lagt inn på kommunalt døgntilbud ved behov for øyeblikkelig hjelp og sikre oppfølging av pasienten under oppholdet. 2. Generelle krav (lover, forskrifter m.v.) Helse- og omsorgstjenesteloven, ref. 3-5 med merknader A og B (vedlegg) og 3-1 som gir kommunen plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen. Pasientrettighetsloven 2-1 om pasientens rett til øyeblikkelig hjelp. Spesialisthelsetjenesteloven 3-1 som regulerer sykehusenes ansvar for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Fastlegeforskriften 3. Presentasjon for vurdering om kommunalt døgnopphold Pasienter eller deres pårørende som henvender seg til kommunal legevakt med behov for øyeblikkelig hjelp og som bør observeres videre ved et kommunalt døgnopphold. Fastlege eller annen leges søknad om inntak ved kommunalt døgntilbud. 4. Inntak for døgnopphold 17

197 Det er vakthavende lege ved kommunalt døgntilbud som avgjør riktig mottakssted for den aktuelle pasient i samråd med kommunal sykepleier i vakt, sykepleier i vakt ved døgnenhet eller vakthavende lege ved aktuell sykehusavdeling. Der andre muligheter for oppfølging anses adekvate for pasienten, skal dette vurderes i forståelse med pasienten og eventuelle pårørende. 5. Ansvar ved døgnopphold Det er vakthavende lege ved det kommunale døgntilbud som er medisinskfaglig ansvarlig for tilsyn og oppfølging så lenge pasienten er innskrevet og oppholder seg i døgntilbudet. 6. Aktuelle pasienter Eldre pasienter med uklare magesmerter som ikke vurderes som alvorlig syke Pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall Hjertesviktpasienter som oppnår god stabilitet og funksjon etter innledende behandling. KOLS-pasienter med avklart behandlingsopplegg Diabetes-pasienter der observasjon i døgnavdeling er tilfredsstillende. Kreftpasienter med forverring av smerter Hyperemesis og dehydrering Infeksjoner der døgnbasert oppfølging gir bedre pasientforløp og SIRS-kriterien for sepsis ikke er oppfylt Anfall av angst, uro eller forvirring som følges adekvat ved et døgntilbud Ruspåvirkning der pasienten ikke bør sendes hjem eller ikke har behov for behandling i sykehusavdeling Enkle skader der døgntilbudet er rett sted for avventing av videre undersøkelser eller etablering av trygg omsorg. Lett commotio med bevissthetstap < 5 min og uten fokale nevrologiske funn. Pasienter som trenger observasjon og oppfølging som døgnavdelingen kan gi og innleggelse i sykehus ikke vurderes nødvendig Pasienter som ikke skal innlegges Pasienter som trenger aktiv sykehusbehandling Traumer med behov for kirurgisk intervensjon Commotio med bevissthetstap > 5 min eller fokale nevrologiske funn Barn < 16 år TIA og mistanke om cerebrale insulter Pasienter med behov for langtidspleie 7. Krav til diagnostikk Vakthavende lege gjør klinisk undersøkelse, vurdering og tiltak etter vanlige retningslinjer for allmennmedisinsk virksomhet. EKG, spirometri (forenklet), pulsokysmetri og blærescanning kan utføres 24/7. Blodprøver: Hb, CRP, hvite, blodsukker, blodkultur, transaminaser og troponin T/D-dimer Urinstix og bakteriologisk prøvetaking i hurtigtest og for innsending. 8. Dokumentasjon 18

198 All dokumentasjon ved døgnavdelingen skjer i avdelingens EPJ, jf helsepersonelllovens 39 og 40 med krav til innhold etter forskrift om pasientjournal 8. Datert innkomstnotat med status for funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølging. 9. Samhandling med spesialisthelsetjenesten Vakthavende lege ved døgnavdelingen skal ha «åpen linje» til spesialisthelsetjenestens leger og god samhandling om pasientene. Rammen for denne samhandlingen er nedfelt i egen avtale mellom kommuner/sio og St. Olavs Hospital HF. 10. Utskriving Opphold i døgnavdeling skal normalt avvikles innen 3 døgn. I særskilte tilfeller kan opphold ved døgnavdelingen forlenges med inntil totalt 5 døgn så lenge det ikke er til hinder for døgnavdelingens normale drift. Utskriving skal skje til det behandlingsnivå som vurderes rett for pasientens status ved utskrivingen. Ved utskriving skal epikrise sendes pasientens fastlege og helsepersonell som skal ha den videre oppfølging av pasienten fortrinnsvis via Norsk Helsenett. Oppdatert medikamentliste skal framgå av epikrisen og sendes i tillegg med pasienten. 9. Utkast til prosedyre 19

199 Prosedyre for innleggelse i hasteseng/akutt seng i kommunalt sykehjem Dato: Rev.dato: Utarbeidet av: Godkjent av: SiO 1. Formål med prosedyren Sikre at de riktige pasientene blir lagt inn i kommunalt sykehjem ved behov for hasteseng/akutt hjelp og sikre samarbeidet mellom innleggende lege og institusjonen. 2. Generelle krav (lover, forskrifter m.v.) Helse- og omsorgstjenesteloven, Sykehjemsforskriften og Fastlegeforskriften 3. Oppgaver, framgansmåte og ansvar 1. Som hovedregel bør innleggelse i sykehjem være planlagt. Dette gjelder også for korttidsopphold med behov for medisinsk avklaring og behandling. Fastlegen søker da på vanlig måte til sykehjemmet / bestillerkontoret / forvaltingsavdelingen. 2. Det er behandlende lege / legevaktlege som etter sin undersøkelse og vurdering har ansvaret for å søke pasienten inn ved riktig nivå om dette er sykehjem, kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud eller sykehus. 3. Dersom innleggelse i sykehjem er aktuelt, må innleggelsen avklares med ansvarlig sykepleier. Dersom det ikke er ledige senger i kommunalt sykehjem, skal innleggelse fortrinnsvis skje i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 4. Følgende pasienter bør ikke legges inn i hasteseng/akuttseng : - pasienter som har uavklart diagnose - pasienter som trenger daglig legetilsyn 20

200 5. Følgende pasienter kan være aktuelle for hasteseng / øyeblikkelig hjelp i sykehjem: - pasienter der pleiebehovet er viktigere enn medisinsk behandling - pasienter som har en rimeleg sikker diagnose med behov for døgnomsorg, og der den medisinske behandlingen kan gjennomføres på sykehjem. - terminal behandling - pasienter til observasjon der pasienten trenger heldøgns omsorg eller det er usikkert om pasienten kunne greie seg hjemme - etterbehandling etter sykehusopphold (utskrivingsklare pasienter). 6. Etter fastlegeforskriften har institusjonen ansvaret for inneliggende pasienter på sykehjemmet. Innleggende lege har ansvaret for å legge en behandlingsplan inntil sykehjemslegen har sin normale arbeidstid på avdelingen. Behandlingsplanen skal inkludere nødvendig oppfølging av lege. Fastlegen har ansvaret for kontinuiteten i denne type pasientforløp. 7. Ved innleggelse skal pasienten ha med seg innleggelsesbrev der sosiale forhold framgår, tidligere sykdommer, aktuelle sykdom, status, undersøkelser, oppdatert medikamentliste, gitt behandling og videre behandlingsplan. 4. Avviksbehandling Avvik fra denne prosedyren skal meldes fra leder på aktuell avdeling til leder ved legekontoret eller motsatt. Ved repeterende avvik skal rådmannen ha melding. Avvik eller uenighet i medisinsk-faglige spørsmål skal tas opp av sykehjemslegen med innleggende lege. Repeterte eller alvorlige avvik skal tas opp med kommuneoverlegen. 21

201 22

202 Sluttrapport for prosjektperioden SIO fra prosjekt til drift Sluttrapport pr Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa

203 Evalueringsrapport for delprosjekt SiO er innovasjon i offentlig sektor innen helse SiO er et innovasjonsprosjekt med mål å utrede muligheter som ligger i St.meld nr 47, Samhandlingsreformen, samt å tilrettelegge for operasjonalisering av tiltak som har utviklet seg gjennom en faglig utviklingsprosess. Sluttrapporten skal speile all aktivitet som er gjennomført i prosjektet Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen, heretter kalt SiO, i perioden mai 2010 tom juni Aktiviteter i prosjektet har vært gjennomført iht prosjektplan og delprosjektplaner. Prosjektet ble i sin tid initiert ovenfor Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen i februar Samarbeidskomiteen gav sin tilslutning og tilstilet oppdraget til rådmannen i Hemne. Prosjektet er forankret i Samarbeidskomiteen i september Aktuelle kommuner, både medlemmer og ikke medlemmer i Samarbeidskomiteen, ble innledningsvis tilskrevet i oktober 2009 og det ble gitt ikke bindende tilslutning fra berørte ordførere og rådmenn. Prosjektet ble innledningsvis drøftet med Fylkesmann, KS og Helseforetak. Det ble fremmet, og innvilget, søknad om arbeidskapital til prosjektet i fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og i Møre- og Romsdal. I tillegg gikk de 13 deltakende kommuner inn med arbeidskapital i prosjektet. Prosjektleder for SiO ble engasjert i mai 2010 og like etterpå ble det utpekt lokale prosjektledere i samtlige 13 kommuner samt at det ble etablert lokale arbeidsgrupper i alle kommuner. I 2011/2012 ble det videre engasjert delprosjektledere innenfor pasientforløp, folkehelse, kreft, kompetanse og e-meldinger. Videre ble det utpekt ledere til arbeidsgrupper innen fag, økonomi og basismodell. Samarbeid om fremtidens helsetjeneste i Orkdalsregionen VEIEN TIL SIO HELSEREGION Statusrapport pr Bedre pasientforløp mellom 1. og 2. linjetjenesten Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Oppdal, Rindal, Surnadal og Halsa 42089_SAMH_BROSJYRE_A5_2.indd :54:57 Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Halsa, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rennebu, Rindal, Skaun, Snillfjord, Surnadal Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Oppdal, Rindal, Surnadal og Halsa Montasje Veien til samhandling i praksis

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011 HITRA KOMMUNE Fillan den: 19.10.2011 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

Heidi Taraldsen kommer for å orientere i sak 26/12 Sluttrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune.

Heidi Taraldsen kommer for å orientere i sak 26/12 Sluttrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune. HITRA KOMMUNE Fillan den: 20.08.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd 2011-2015 Innkalling til møte i Eldres Råd 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Møterom 1 28.08.2012

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret 2011-2015. Orienteringer: Fillan den: 30.08.2012

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret 2011-2015. Orienteringer: Fillan den: 30.08.2012 HITRA KOMMUNE Fillan den: 30.08.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret 2011-2015 Innkalling til møte i Kommunestyret 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Rådmannens innstilling:

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Roy Arild Angelvik MEDL FRP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Roy Arild Angelvik MEDL FRP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 15.10.2012 Tidspunkt: 15:00 19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015. Fillan den: 10.04.2012. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015. Fillan den: 10.04.2012. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 HITRA KOMMUNE Fillan den: 10.04.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Ansvar: Arne Jakobsen, AJ AS, Svein Jarle Midtøy, SiO Dato: 23.5.2011 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Tore Knut Meland MEDL H Roy Arild Angelvik MEDL FRP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Tore Knut Meland MEDL H Roy Arild Angelvik MEDL FRP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 02.07.2012 Tidspunkt: 17:00 19:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Ansvar: Arne Jakobsen, AJ AS, Svein Jarle Midtøy, SiO Dato: 18.5.2011 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal 15.10.2012 kl. 15:00

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal 15.10.2012 kl. 15:00 HITRA KOMMUNE Fillan den 10.10.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Vestby kommune Eldrerådet

Vestby kommune Eldrerådet Vestby kommune Eldrerådet Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Møterom 136, eiendomsavdelingen Møtedato: 30.01.2013 Tid: 18:30 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid

Detaljer

FELLES FOLKEVALGT NEMD FOR FRØYA OG HITRA Møtedato:

FELLES FOLKEVALGT NEMD FOR FRØYA OG HITRA Møtedato: MØTEPROTOKOLL Møtested: Hitra kommune - Rådhuset FELLES FOLKEVALGT NEMD FOR FRØYA OG HITRA Møtedato: 22.10.2014 Fra og med sak: 13/14 Til og med sak: 19/14 Møtetid: 12.00 15.00 Av utvalgets medlemmer møtte

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst Møtested: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: 18.10.2012 Tid: 09.00-15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Marit Bjerkås, Knut Hårstad, Ragnhild Løvseth Øverland,

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 19000. Vararepresentanter

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Tema. Orientering om helse og omsorgstjenestene v/assisterende rådmann Presentasjon av enhetslederne på tjenesteområdet.

Tema. Orientering om helse og omsorgstjenestene v/assisterende rådmann Presentasjon av enhetslederne på tjenesteområdet. HITRA KOMMUNE Fillan den: 26.10.2015 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Vestby kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vestby kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vestby kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Vestby Arena NB!! Merk møtested og tid. Møtedato: 29.01.2013 Tid:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Samhandlingsreformen - Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF

Samhandlingsreformen - Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 08.05.2013 006/13 AAN Kommunestyret 23.05.2013 042/13 AAN Saksansv.: Marianne Birkeland Arkiv:K2-F00

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 12/375

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 12/375 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 12/375 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - KOSTNADSFORDELING Styringsgruppas innstilling: 1. Basis-/grunnprinsipp for kostnadsfordeling/finansiering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sak 11/15 og 12/15 behandles i fellesmøte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Sak 11/15 og 12/15 behandles i fellesmøte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. SAKSLISTE SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Det kommunale eldreråd Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset : 13.05.2015 Tid: 11:30 (Frammøte for lunsj i Bodega) Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kirsten Toft SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Arkiv: 403 Arkivsaksnr: 2013/4937-5 Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Godkjenning av Samarbeidsavtale mellom kommunen og St.Olavs Hospital

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Geir Stavik-Karlsen,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader.

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 17:00 19:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer