Vedlegg til styresak «Nussir» Kvalsund kommune

Transkript

1 Vedlegg til styresak «Nussir» Kvalsund kommune September 2017

2 BAKGRUNN Nussir ASA har søkt om driftskonsesjon etter mineralloven, for underjordsdrift på Repparfjord kobberforekomst i Kvalsund kommune, hvor uttak skal gjøres både i Ulveryggen- og Nussirforekomsten. Forekomstene er lokalisert på gnr. 7 bnr. 1 (Nussir), og gnr. 7, bnr. 1 fnr. 15 (Ulveryggen) Nussir har utvinningsrett til forekomstene på begge områdene. Kobber tilhører statens mineraler og forvaltes av Direktoratet for mineralforvaltning iht. mineralloven. I forbindelse med mineraldirektoratets behandling er saken nå i sluttfasen. Det foreligger reguleringsplan med konsekvensutredning for området, vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 20. mars Det som gjenstår nå er konsesjon for utvinning av statens mineraler, som underjordisk drift. FeFo skal også eksplisitt ta stilling til om man går imot at søknaden innvilges. I dette notatet har vi samlet fakta om Kvalsund kommune. FeFo har vært i dialog med Kvalsund kommune, sett på vurderinger Sweco har gjort i arbeidet med konsekvensutredningen (KU) for Nussir ASA (Didriksen, 2011), delutredning gjort av Bedriftskompetanse AS i utredningen av deltema «konsekvenser for samfunn» i reguleringsplan med KU for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen, tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), intensjonsavtalen om kommunesammenslåing mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune, Telemarksforsknings rapport om «næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet, Samisk område», m.fl. OPPSUMMERING Kvalsund kommune har nedgang i folketall, få nyetableringer, høy andel kommunale arbeidsplasser og lav tilflytting. Det er i dag vanskelig å skape nye arbeidsplasser og opprettholde bosetting i de små bygdene, og i kommunesenteret Kvalsund. Den sjøsamiske kulturen holdes i dag levende gjennom bosetting i bygdene, og gjennom de tiltakene Kvalsund kommune, private og ulike interesseorganisasjoner iverksetter. Det samiske språket og den samiske kulturen står svakt i kommunen i dag, og er helt avhengig av positive tiltak for å overleve. I dag er den største utfordringen utflytting til større sentra og byer. Dersom bosettingen i bygdene skal opprettholdes og samfunnet skal tiltrekke seg den yngre generasjon, må det finnes attraktive arbeidsplasser, attraktive bomiljø/samfunn.

3 KVALSUND KOMMUNE Kvalsund kommune har et areal på 1846 kvadratkilometer, og grenser til Porsanger, Hammerfest, Måsøy og Alta. Folketallsutviklingen er negativ, som for de fleste andre små kommuner i Finnmark. Antall innbyggere er redusert fra 1394 innbyggere i 1990 til 1051 innbyggere i 2015 (Samisk statistikk 2016). Dette tilsvarer en reduksjon på 24,7 % i perioden 1. I perioden 1990 til 2015 var nedgangen i befolkningen i SNT-området (området for Sametingets tilskuddsordninger for næringsutvikling) i Vest-Finnmark, som Kvalsund er en del av, fra til personer, mens i det øvrige området i Vest-Finnmark var det en økning fra til (Samisk statistikk 2016). I tillegg til nedgang i befolkningen i de tradisjonelt samiske områdene i Vest-Finnmark, så endres også alderssammensetningen ved at andel eldre øker, jfr. figur under. 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 0-5 år 6-15 år år 67 år og eldre 10,0 % 0,0 % Tabell over viser utvikling i aldersfordeling (%) fra 1990 til 2015 i SNT-området i Vest-Finnmark. (Samisk statistikk 2016, SSB) (SNT område=området for Sametingets tilskuddsordninger for næringsutvikling). Kvalsund er en av de største hyttekommunene i Finnmark, med ca hytter og fritidsboliger hovedsakelig i Repparfjorddalen. Folketallet øker dermed i helger og høytider. Kvalsund kommune har et netto driftsresultat på høyde med andre kommuner i Finnmark 2. I perioden var netto driftsresultat for alle kommuner i landet gjennomsnittlig 3 %, og for ,2 %. For Kvalsund var netto driftsresultat pr på 5,6 %. Da Kvalsund og Hammerfest har inngått intensjonsavtale om kommunesammenslåing nevnes at netto driftsresultat for Hammerfest utgjør 8,6 % for Kvalsund er, på lik linje med resten av Finnmark, preget av både norsk og samisk kultur i lokalsamfunnet. Det samiske språket og den samiske kulturen står svakt i kommunen i dag. Kommunen har etablert sjøsamisk tun i Kokelv, som et tiltak for å bevare den samiske kulturen i kommunen. Her er det også planlagt et sjøsamisk språksenter. Sjøsamebygda Kokelv er ett av de små stedene på Finnmarkskysten der samisk språk fortsatt brukes og den sjøsamiske kulturen fortsatt er levende. Her ble også sjøsamisk museum etablert, når man på begynnelsen av 80-tallet så behovet for å styrke den sjøsamiske bosetningen og fremme den sjøsamiske kulturen. Med sin 1 Kilde: SSB 2016 og Kvalsund kommune 2 Netto driftsresultat for kommuner brukes som indikator på den økonomiske balansen i en kommune, og som et mål på kommunenes økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat beregnes som en % av årets overskudd etter at renter og avdrag er betalt.

4 beliggenhet, langt fra dagens kommunesenter, er dette et viktig tiltak for å opprettholde bosetting og bevare språk og sjøsamisk kultur. Den generelle samfunnsutvikling med flytting fra småsteder til større tettsteder og byer, samt fornorskningspolitikken er av de viktigste årsakene til svekkelsen av den samiske kulturen. Virkningen av fornorskningspolitikken gikk særlig utover den samiske kulturen i de kystnære områdene. I dag er holdningen til samisk språk og kultur endret seg ved at stadig flere er positive til sin egen kulturelle bakgrunn og identitet. Den største trusselen for den samiske kulturen i dag er utflytting. I kommunen er det ingen fastboende reindriftsamer, mens kommunens utmarksområder er flyttelei og sommer-, vår- og høstbeiter for rein. Kommunen har tidligere gjennomført årlige møter med de aktuelle reinbeitedistriktene, mens denne ordningen ikke er fulgt opp av kommunen eller reinbeitedistriktene de siste årene. I Kvalsund kommune er det rikelig med naturområder for friluftsliv. Området langs Repparfjordelva, Sennalandet, Hatter og fjellområdene mot Porsanger, og Alta gir gode muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. Hyttefeltene ligger i nær tilknytning til disse områdene. Nussir og Ulveryggen har ingen fritidsbebyggelse. Vegetasjon på Ulveryggen og Nussir er sparsom, mens dalføret mellom fjelltoppene har rikelig med små fiskevann. I forbindelse med planleggingsarbeidet knyttet til Statnetts planlagte kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest ble det blant annet vurdert konsekvens for friluftsliv. Som friluftsområde ble dette område vurdert å ha liten verdi 3. Repparfjordelva munner ut i sjøen i Repparfjorden, om lag 1,5 km fra dagens steinbrudd (gamle Folldal verk), og er vedtatt som en nasjonal lakseelv. Årlig fangst ligger på mellom 3-7 tonn laks. Repparfjordelva har vært forpaktet av Vest-Finnmark Jeger og fiskeforening siden før 2. verdenskrig. Foreningen har 1300 medlemmer og omsatte i 2015 for kr 2,1 mill. Laksefiske gir ringvirkninger for næringslivet i kommunen, og særlig for hotell- service og handel på Skaidi. 3 KU, utarbeidet av Sweco,side 18

5 NÆRINGS- OG SAMFUNNSLIV Næringslivet i Kvalsund består i hovedsak av mindre foretak innen fiskeri, bygg- og anlegg og servicenæringer. Akvakultur og oppdrettsnæringen gir et titalls lokale arbeidsplasser, der noe av verdiskapningen omsettes av selskap med forretningsadresse utenfor kommunegrensene. Det er i dag 457 yrkesaktive i Kvalsund kommune, der den største arbeidsplassen er kommunen med 130 ansatte. En stor del av de yrkesaktive pendler i dag til Hammerfest, og netto pendling utgjør om lag 100 personer. Her er 82 foretak, herunder ideelle organisasjoner. Kommunen har en syssel-settingsandel i alderen år på ca. 60 %, og arbeidsledigheten utgjør 3 %. Av kommunens innbyggere er 900 over 16 år. Av disse er det 175 (19,5 %) som har høyere utdannelse. Dette er lavere enn gjennomsnittet for Finnmark. I Hammerfest er det til sammenligning 30,3 % av befolkningen over 16 år som har høyere utdannelse. Tradisjonelt har sjøsamer drevet havfiske og sjølaksefiske i kombinasjon med husdyrhold og utmarkshøsting. I takt med endringer i samfunnet har sjøsamer over tid gått over til andre inntektskilder, og fiske er mer kulturbasert enn inntektsbasert. Det er i dag mindre enn 5 personer som driver fiske i Repparfjorden som hovedinntektskilde. I hele Kvalsund kommune er det iht. Kvalsund kommunes strategiske næringsplan 14 fiskefartøy i kommunen i Iht. Fiskeridirektoratets manntallsregister i januar 2017 er det registrert 22 fiskere i Kvalsund kommune og 134 i Hammerfest kommune. For Kvalsund var antall fiskere 130 i 1985, 74 i år 2000 og 36 i Mens antall fiskere øker i Øst-Finnmark, ser vi at det motsatte er tilfelle i Vest- Finnmark. Denne tilbakegangen indikerer at bruken av sjøarealene i fiskerisammenheng er sterkt redusert både for sjøsamisk bruk og annen fiskerirelatert bruk 4. Fjordfiske og sjølaksefiske i kombinasjon med lønnet arbeid er fortsatt aktuelt. Den tradisjonelle livsformen, med kombinasjon med fjordfiske og landbruk, er nærmest forsvunnet. Dette skyldes mange forhold, men er i hovedsak et resultat av den generelle samfunnsutviklingen. Dette generelle utviklingstrekket sees også i Kvalsund kommune. Det er registrert 4 melkebønder, 5 sauebønder og ett kombinasjonsbruk iht. foretaksregisteret 4 NIKU oppdragsrapport 70/2011

6 Høsting av utmarka har tradisjonelt hatt stor betydning for samisk kultur og næring. I dag er det få som har høsting av utmarka som levevei. Lokalbefolkningens utøvelse av jakt, ferskvannsfiske, sjølaksefiske og bærplukking har stor verdi som rekreasjon og kulturbærer, mens den økonomiske verdien er minimal. Gruvedrift er dokumentert fra slutten av 1800-tallet, periodevis fram mot 2. verdenskrig. Senere har Folldal verk drevet utvinning av kobber fra Ulveryggen fra På tidspunktet gruvedrift ble avsluttet var det personer sysselsatt i virksomheten. Gruvearbeid har vært en del av sysselsettingen i området, også for den samiske befolkningen. I dag er det i området det var gruvedrift på 70-tallet virksomhet knyttet til grus og pukk. Det er i Kvalsund kommune 32 aksjeselskap med omsetning over kr , der 23 av disse omsetter for mer enn kr 1 mill. 17 av disse 32 selskapene har overskudd etter skatt over kr ,- og 6 med overskudd over kr ,-. Blant de største bedriftene finner vi en fiskeribedrift, avfallsselskap, transportselskap, anleggsvirksomhet, bensinstasjoner, hotell og noen få handelsbedrifter 5. Telemarksforskning viser i sin rapport fra 2011 hvordan etableringsfrekvensen (antall nyetablerte foretak i løpet av året) har vært i de samiske områdene. For perioden har Kvalsund den laveste etableringsfrekvensen blant samiske kommuner, med 0,6. Til sammenligning hadde Nesseby 5,8, Porsanger 5,2, Tana 4,4, Karasjok 4,3, og Lebesby 3,2. Etableringsfrekvensen i de samiske områdene har i denne perioden vært lavere enn medium blant regionene i Norge. Vi har ikke dokumentert utviklingen fra 2011 og frem til i dag, men ser at det fra 2011 til i dag er få nyetablerte selskap med en viss omsetning (over kr ). Kvalsund kommune oppgir følgende næringstiltak i kommunen: - Kommunalt oppkjøp av fiske/fangstmottak - Oppstart av mottaksdrift i Etablering av Kvalsund Fiskeriforum - Økt satsing på fiskerinæringen og rekruttering - Utvikling av fiskeindustri og senteropprusting for næringen. - Økt fokus på levendelagring av kvitfisk og skalldyr - Vedlikehold og forvaltning av 3 nasjonale fiskerihavner - Satsning på reiseliv med kultur, historie, reindrift og autentiske opplevelser - Kokelv Sjøhus (sjøfiske, scooter- og nordlysturisme) - Satsning på kulturnæring og kulturhåndtverk (samlokalisering) - Industriutvikling på Markoppneset - Grønn satsning - Porsa Kraftlag - Utviklingen av ny strategisk næringsplan i Oppfølging av hytteområder på Skaidi (opprydding) Ifølge kommunens hjemmeside er siste arealplan vedtatt i 2004, og gjelder fram til De siste reguleringsplaner for næring er reguleringsplan for Grøtnes flyplass og reguleringsplan for Nussir begge fra I 2005 ble det vedtatt reguleringsplan for Markoppnes industriområde og Ulveryggen avfallsdeponi (2006). Det er nå ingen nye planer er til høring eller offentlig ettersyn. SAMISK KULTUR OG SAMFUNNSLIV Historisk er Kvalsund et sjøsamisk område, der bruk av fjorden og de sjønære områdene ga sysselsetting innen primærnæringer som fiske, fangst, reindrift og småbruk. Området hadde sin egen «samiske kvalsunddialekt». Som for andre samiske områder har også Kvalsund blitt bosatt av folk med både samisk, kvensk og norsk bakgrunn, og i dag er det norsk som også er det språket som i hovedsak benyttes i de samiske områdene. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange samer som bor i Kvalsund. Per 30. juni 2017 var det 149 personer bosatt i Kvalsund registrert i samemantallet. 5 januar 2017

7 Kvalsund er ikke innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Det er i 2014 laget en utredning «Kvalsund kommune inn i samisk språkforvaltningsområde». Kommunestyret har ikke vedtatt å likestille samiske og norsk språk. Det er likevel vedtatt at det skal utarbeides en plan for språk og kultur. Kvalsund kommune opplyser at de jobber aktivt med å bevare sjøsamisk språk og kultur gjennom følgende tiltak: - Årlig tilskudd til Sjøsamisk tun i Kokelv - Stallo-dagene - Historie- og kulturarbeid - Årlig rusfri ungdomsfestival - samisk kurs og språkopplæring - Informasjonsarbeid - Etablering av sjøsamisk språksenter i Kokelv - Etablering av tilflytterkontor KOMMUNESAMMENSLÅING Kvalsund, med sine 1030 innbyggere, og Hammerfest kommune, med sine innbyggere, har i 2016 inngått intensjonsavtale om kommunesammenslåing innen Det nye kommunesenteret vil legges til Hammerfest, med et servicekontor i Kvalsund. Offentlige stillinger vil bli flyttet fra Kvalsund til Hammerfest. Dette er tenkt løst ved naturlig avgang og omplassering. Ifølge intensjonsavtalen er målet å legge til rette for bosetting i hele kommunen. Det er likevel naturlig å tro at antall stillinger innen offentlig sektor vil reduseres i Kvalsund over tid. Ifølge intensjonsavtalen vil den nye storkommunen bla. arbeide videre med å styrke sin posisjon innen bergverk, landbruk, fiskeri, havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv, der det skal legges til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. I forhandlinger med Hammerfest kommune er det forutsatt at sjøsamisk språksenter i Kokelv skal realiseres. I rapporten fra Vista Analyse, på oppdrag fra Sametinget, er det i pkt. 4.3 beskrevet hvordan Kvalsund kommune ved etablering av Nussir ASA ikke bare vil få økte skatteinntekter, men også få økte kostnader fordi tjenestebehovet øker. Disse merkostnadene vil selvsagt avhenge av hvor mange som pendler, alder, sivilstatus mv. Ved en kommunesammenslåing vil disse merkostnadene falle på den nye storkommunen. «HUB 70» MARKOPPNES INDUSTRIOMRÅDE Bedriftskompetanse AS konkluderte i sin konsekvensutredning for planlagt gruvedrift (2011) med at Kvalsund kommune ikke hadde tilstrekkelig med ledig næringsareal, til å møte en eventuell økt etterspørsel fra bedrifter som ønsket å etablere seg som følge av ny gruvevirksomhet. Etter at Statoil ga Markoppnes den høyeste rangeringen vedrørende Johan Castberg-terminalen, har kommunen satset tungt her. Reguleringsplan for Markoppneset industriområde ble vedtatt i Kommunen har siden da kjøpt areal her, og har nå hånd om 380 mål. HUB 70 kan også sees som en utvidelse av regionens tilbud, da man i Hammerfest nå har lite ledige næringsarealer. Når Statoil nå har offentliggjort at helikopter- og forsyningsbasen knyttet til Johan Castbergfeltet skal ligge i Hammerfest, forsterkes forventningene om etableringer i Kvalsund. Industriområdet er klart for flere næringer, både lokale entreprenører, petroleumsindustri, bergverk og sjørettet næring er ønsket hit. Her har kommunen tatt høyde for to hundre meter kai, og området har et utvidelsespotensial. Foreløpig har få meldt interesse for etablering her, men også Nussir ASA ser med interesse på området, som ligger 1 kilometer fra den største forekomsten på Nussir. Kommunen har investert 20 millioner kroner for å tilrettelegge for nyetableringer, økt sysselsetting og tilflytting, og skriver på sin hjemmeside at «HUB 70» er den desidert største satsingen kommunen har gjort for næringsutvikling i kommunen.

8 Kilder: Bedriftskompetanse, Delutredning samfunn, konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, 2011 Niku, Kulturminnefaglig rapport, kopperutvinning i Repparfjord, 2009 Kvalsund kommune v/ordfører tjenesteleverandør i sjøsamisk samfunn, 2016 Niku, konsekvenser for sjøsamisk bruk av Repparfjorden og sjønære arealer, 2011 Norut, Næringsutvikling i samiske samfunn, 2014 Telemarksforskning, Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i samisk område, 2012 Kvalsund kommune, Lokal samfunnsutvikling i Kvalsund kommune, 2015 SSB, Samisk statistikk, 2016 Fylkesmannen i Finnmark, Statusbilde Kvalsund kommune, Vista analyse, Gruvedrift ved Repparfjorden, 2016 Kvalsund kommune, høringsutkast til Strategisk næringsplan for Kvalsund kommune, 2017