Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet I forbindelse med Temasak: Kommunereformen, innkalles også arbeidsutvalgets øvrige medlemmer; Øyvind Treider Olsen, V, Siv Furunes, SV og Ann-Kristin Wiik Langfjæran, KRF. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 20/15 PS 21/15 PS 22/15 PS 23/15 PS 24/15 PS 25/15 Innhold Saker til behandling Temasak - Kommunereformen - Statusoppdatering Temasak - Strategisk næringsplan Inderøy kommune - status oppfølging Temasak - Økonomi og kvalitetsutredningen - status mars Klokkarstu - anmodning om forlengelse av leiekontrakt Valgstyret - delegasjon av valgstyrets myndighet Kommunestyret- og fylkestingsvalget delegering av valgstyrets myndighet til rådmann Dans i Nord-Trøndelag - bevilgning til regionalt kompetansesenter Untatt off. PS 26/15 Høring regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag PS 27/15 PS 28/15 PS 29/15 Kommunedelplan oppvekst høringsutkast Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Ordføreren orienterer

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Temasak - Kommunereformen - Statusoppdatering Rådmannens forslag til vedtak Redegjørelsen om status i arbeidet med kommunereformen tas til orientering. Bakgrunn Rådmannen orienterer i møtet. Vurdering Konklusjon Se innstilling

6 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Lars Harald Daling Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Temasak - Strategisk næringsplan Inderøy kommune - status oppfølging Rådmannens forslag til vedtak Redegjørelsen tas til orientering. Vedlegg 1 Strategisk næringsplan Bakgrunn Strategisk næringsplan Inderøy kommune , med handlingsplan , ble vedtatt i kommunestyret Næringssjefen redegjør om status i møtet. Vurdering Konklusjon Se innstilling

7 Strategisk næringsplan Inderøy Kommune Vedtatt i Inderøy kommunestyret

8 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og planprosess Forankring Kommunal forankring Regional forankring Nasjonal forankring Status og utfordringer Landbruket i Inderøy Øvrige Næringsliv Overordnet strategi og mål Overordnet strategi Hovedmål for næringsarbeidet Delmål for næringsarbeidet Innsatsområder for næringsarbeidet i Inderøy Samhandling kommune/næringsliv Effektiv og høy serviceevne i kommunale tjenester Inderøy som næringsmessig knutepunkt Inderøy som tyngdepunkt for natur- og kulturbaserte opplevelser Den Gyldne Omvei som kommunens viktigste merkevare og omdømmebygger Bygge videre på Inderøy som kulturkommune i et næringsperspektiv Inderøy som en spydspiss innenfor reiselivsutvikling Styrke Inderøy sin posisjon som landbrukskommune i et regionalt og nasjonalt perspektiv Stimulere til vekstkraft innenfor det tradisjonelle landbruket Inderøy skal ha en ledende posisjon på nye næringer i landbruket Styrke handels- og servicenæringenes posisjon i Inderøy Bygge på Straumen som kommunens handels- og servicesentrum Forsterke samhandlingen mellom skole/ungdom og næringslivet Skape flere møteplasser mellom næringslivet og skolen Satse på entreprenørskap i skolen Utvikle næringsarealer som er attraktive i et regionalt perspektiv Satse på Lensmyra som regionalt næringsområde Utvikling av andre næringsområder Handlingsplan

9 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og planprosess Det har vært en gjennomgående forutsetning i arbeidet med samfunnsutviklingsprogrammet Inderøy 2020 at Inderøy skulle revidere sin næringsplan, et arbeid som ble satt på vent på grunn av sammenslåingen av Mosvik og Inderøy kommuner. Gamle Inderøy kommune vedtok sin siste næringsplan i Mosvik kommune hadde ikke en egen næringsplan. Med ny kommune på plass er det en prioritert oppgave å se på utviklingen av næringslivet i Inderøy med et strategisk blikk, og Formannskapet vedtok oppstart og planprogram for Strategisk næringsplan Sysselsetting blant innbyggere i 1756 Inderøy: 1756 Inderøy Sysselsatte Jordbruk, skogbruk og fiske 266 Bergverksdrift og utvinning 56 Industri 379 Elektrisitet, vann og renovasjon 36 Bygge og anleggsvirksomhet 318 Varehandel, motorvognreparasjoner 373 Transport og lagring 151 Overnatting og serveringsvirksomhet 73 Informasjon og kommunikasjon 36 Finansiering og forsikring 33 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 118 Forretningsmessige tjenesteyting 113 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 236 Undervisning 341 Helse og sosialforsikring 713 Personlig tjenesteyting 106 ikke oppgitt 17 SUM 3365 Kilde: SSB 4. kvartal Forankring Kommunal forankring Arbeidet med Strategisk næringsplan har gått delvis parallelt med utarbeidelsen av samfunnsdelen til kommuneplanen. Dette er i tråd med de tidsplaner for planlegging i kommunestyreperioden som ble vedtatt i gjeldende planstrategi. Hovedmål og delmål for 3

10 området verdiskaping og næringsliv i kommuneplanens samfunnsdel (kap. 3.2.) gjenspeiles direkte i strategisk næringsplan. Kommuneplanens overordnede og gjennomgående visjon er «Best i lag». I visjonen «Best i lag» formuleres en ambisjon og en arbeidsmåte for kommune og samfunn. Vi skal stille oss høye mål og vi skal nå våre mål gjennom god samhandling, engasjement og endringsvilje basert på verdiene åpenhet, raushet og respekt. Dette gjelder som føringer for holdninger og handlinger innad i vår organisasjon, mellom kommune og frivillighet, kommune og næringsliv og mellom kommunen og det omkringliggende samfunn. Kommunen skal ved hjelp av kommunalt næringsfond bidra til næringsutvikling i tidligfase av nyetableringer og utvikling av eksisterende næringsvirksomhet inklusiv landbruk. Kommunen har også en rolle i forhold til rådgiving i tidligfase, samt et forvaltningsansvar for landbruk Regional forankring Regional planstrategi, Regionalt utviklingsprogram og Strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Nord-Trøndelag utgjør det regionale planfundamentet i Strategisk næringsplan for Inderøy. I tillegg har Inderøy kommune selv gjort aktive valg i forhold samarbeid på næringsområdet, både gjennom samarbeidet med Steinkjer og Verran om Inntrøndelag regionalt næringsfond og en fortsatt aktiv satsing på et felles destinasjonsselskap for reisemålsutviklingen på Innherred. Regionalt næringsprogram for Nord Trøndelag Det er tatt initiativ til å utarbeide en strategisk næringsplan for Inntrøndelagsregionen som et regionalt virkemiddel innen næringsarbeidet Nasjonal forankring Det er fra nasjonale myndigheter lagt et bredt sett av både føringer og insentiver på næringsområdet. Det er likevel to stortingsmeldinger som har spesiell betydning for det kommunale næringsarbeidet: St.meld. nr. 22 ( ). Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Innovasjon Norge har spisset sitt innovasjonsfokus ytterligere, og de er også tydelige på at det er bedrifter med et nasjonalt og internasjonalt markedsfokus som de skal løfte fram. St. meld. nr 22 sier videre at SIVA i fremtiden kan bidra til utvikling av flere store eiendomsprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. 4

11 2. Status og utfordringer 2.1 Landbruket i Inderøy Inderøy har tradisjonelt vært sterke på landbruk og næringsmiddelproduksjon. De generelle strukturendringene i landbruket har også gjort seg gjeldende i vår kommune, men Inderøy har for flere produksjoner styrket sin relative posisjon i forhold til kommuner som det er naturlig å sammenlikne seg med. De større næringsmiddelbedriftene har også klart seg bra innenfor en bransje med tøft prispress og små marginer. Mulighetens landbruk har vært gjennomført som et av de sentrale prosjektene innenfor samfunnsutviklingsprogrammet Inderøy Et av de mest markante trekkene ved Inderøy siden starten av 2000-tallet er den posisjonen kommunen har opparbeidet seg som en mat- og opplevelseskommune. Den Gyldne Omvei har blitt et begrep med nasjonal gjenklang, og besøkstallene for bedriftene som er medlemmer øker fra år til år. Den Gyldne Omvei har på den måten blitt en omdømmeskaper med en betydning for kommunen som går langt ut over den omsetningen og sysselsettingseffekten som medlemsbedriftene også skaper. Hovedutfordringer Opprettholde melk og kjøttproduksjonen Rekruttering til gårdbrukeryrket. Kompetanse utvikling Fokus på avvirkning, ungskogpleie og bioenergitiltak Utvikle kulturlandskapet Økte miljøkrav 2.2 Øvrige Næringsliv Inderøy preges av et stabilt og økonomisk bærekraftig næringsliv. Kommunen er ikke avhengig av utviklingen i noen få hjørnesteinsbedrifter, og Inderøy kommune er selv den klart største arbeidsgiveren i kommunen med rundt 600 ansatte. Med en utpendling på om lag halvparten av de yrkesaktive, er det også slik at endringer utenfor kommunen vil ha like stor betydning for sysselsettingen som utviklingen for næringslivet internt i kommunen. 5

12 Et annet karaktertrekk ved Inderøy er de mange bedriftene innenfor bygg og anlegg som har eierskap og tilhold i kommunen. Dette er bedrifter med høy grad av profesjonalitet og god lønnsomhet. Med et fortsatt høyt investeringsnivå både offentlig og privat, ser det ut til å være gode utsikter for fortsatt positiv utvikling i bygge- og anleggsbransjen. Inderøy kommune ligger lavt på statistikken når det gjelder detaljhandel pr innbygger, og pilen har pekt svakt nedover de siste årene. Dette har å gjøre med det relativt begrensede antallet handelsbedrifter innenfor kommunens grenser, men kanskje enda mer med den massive satsingen på handel i nabokommuner som Steinkjer. Når det gjelder tilgang på næringsarealer, er det i liten grad tilrettelagte arealer for tyngre aktivitet innenfor kommunens grenser. Det arbeides med å klarlegge om det kan være økonomisk bærekraftig å opparbeide og utvikle et større område i tilknytning til de eksisterende næringsarealene på Lensmyra, Røra. Kommunen har nå kjøpt 116 da av Lensmyra. I kommunesenteret er det lagt ut arealer for handelsvirksomhet på Nessjordet, samt at reguleringsplanen åpner for å bygge nytt verksted og ny dagligvarebutikk på tomten til Fossum Auto Eiendom. For å motvirke at det gamle sentrum blir liggende med lite handels- og serviceaktivitet er det viktig å videreføre arbeidet med allerede igangsatt sentrumsutviklingsprosjekt for Straumen. Hovedutfordringer: Attraktive arealer regulert til næringsformål Opprettholde og utvikle eksisterende næringsliv Utvikle opplevelse- og reiselivet i kommunen Sentrumsutvikling i Straumen og i grendesentrene Skape arbeidsplasser Opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift i kommunen 6

13 3. Overordnet strategi og mål Formannskapet har vedtatt planprogram for strategisk næringsplan og sagt at planen skal være konkret og kortfattet og inneholde tydelige mål og strategier. Denne sentrale føringen er fulgt i planprosessen. Dette innebærer at det er gjort en tydelig prioritering når det gjelder de mål og tiltak som er med i planen, der hovedkriteriet er at alle tiltak skal være mulige å gjennomføre innenfor rammen av det kommunale næringsarbeidet, i samarbeid med næringslivet og regionalt virkemiddelapparat Overordnet strategi Strategisk næringsplan strekker seg etter visjonen for Inderøy kommune. Dette passer også godt med den grunnleggende tanken om at effektiv næringsutvikling bare kan skje i et tett samarbeid mellom næringslivet og kommunen. Den overordnede strategien for arbeidet med næringsplanen er med basis i dette formulert slik: Samhandling mellom næringslivet og Inderøy kommune i tråd med vår visjon «Best - i lag» 3.2. Hovedmål for næringsarbeidet Inderøy kommune skal være den prioriterte kommune for etablert næringsliv og nyetablerere. Inderøy kommune skal være en aktiv støttespiller for tilrettelegging av næringsareal i hele kommunen Gjennom veiledning og bruk av næringsfond skal verdiskaping økes blant annet med vekt på lokale ressurser. Målet er en vekst i sysselsettingen i Inderøy på 10% Inderøy kommune vil aktivt delta sammen med de øvrige kommunene i regionen i arbeidet med å styrke regionens konkurransekraft om sysselsetting og næringsetableringer Å nå sentrale og regionale mål for utvikling av landbruket Delmål for næringsarbeidet God samhandling mellom Inderøy kommune og næringslivet bygd på næringslivets behov Kommunen skal ha en viktig rolle innen rådgivning for å styrke og utvikle næringslivet samt arbeide for knoppskytning 7

14 Videreutvikle Inderøy som et reisemål for mat- og kulturbaserte opplevelser i Nasjonal sammenheng. Styrke Inderøy sin posisjon som landbrukskommune i et regionalt og nasjonalt perspektiv Kommunen skal initiere aktiv utviklingsdialog med eksisterende næringsliv og jobbe aktivt med motivering til etablering av nye bedrifter Styrke handels- og servicenæringenes posisjon i Inderøy Forsterke samhandlingen mellom skole/ungdom og næringslivet Utvikle næringsarealer som er attraktive i et regionalt perspektiv Utvikle vei og annen infrastruktur (bredbånd) Styrke Inderøy som base for entreprenører i Midt-Norge. Arbeide for å kunne tilby kontorlokaler til vederlagsfritt utlån etter bestemte kriterier. 4. Innsatsområder for næringsarbeidet i Inderøy 4.1. Samhandling kommune/næringsliv Effektiv og høy serviceevne i kommunale tjenester Inderøy kommune har fra organisert næringsarbeidet i en ny næringsenhet. Direkte utadrettet arbeid overfor næringslivet skal tilsvare minimum 1000 timer pr år. Dette skal skje som en kombinasjon av økt utadrettet innsats fra kommunens næringsenhet, og ved kjøp av førstelinjetjenester for minimum kr pr år fra aktuelle utviklingsmiljø. Kommunen skal aktivt og på eget initiativ trekke næringslivet tidlig inn i både planprosesser og utviklingsprosjekter som angår næringslivet. Henvendelser til kommunen i saker som berører næringslivet (både for næring, plan og byggesak) skal besvares innen maks to uker. Kommunen skal hjelpe gründere og andre næringsaktører videre til det regionale virkemiddelapparatet dersom dette gir best effekt. Kommunen skal tilby miljøfyrtårn sertifisering Inderøy som næringsmessig knutepunkt Inderøy kommune skal være en aktiv deltaker i Inntrøndelagssamarbeidet Samarbeidsrelasjonene både sørover på Innherred og på Fosen skal videreutvikles. 8

15 Knytte seg til Trainee- ordningen og videreutvikle Ungt entreprenørskap 4.2. Inderøy som tyngdepunkt for natur- og kulturbaserte opplevelser Den Gyldne Omvei som kommunens viktigste merkevare og omdømmebygger Inderøy kommune skal ha to faste møter i året med Den Gyldne Omvei. Markedsstrategier og potensielle utviklingsprosjekter skal være hovedfokuset i disse møtene Bygge videre på Inderøy som kulturkommune i et næringsperspektiv Kultur og næring er et eget innsatsområde i Kulturplan for Inderøy kommune , der det er satt som egen målformulering at kunst og kultur skal bidra positivt til næringsutviklingen i Inderøy. Det skal gis rådgivning innenfor kulturbasert næringsliv til kulturgründere. Det skal satses videre på festivaler og folkelivsarrangement som har sitt hovedfundament i lokalt kulturliv Inderøy som en spydspiss innenfor reiselivsutvikling Opplevelse og reiseliv er et eget satsingsområde under samfunnsutviklingsprogrammet Inderøy Proneo og Innherred Reiseliv har gjennomført et forprosjekt for kommunen for å avklare grunnlaget for et hovedprosjekt. Det skal gjennomføres et hovedprosjekt med tema opplevelse og reiseliv innenfor samfunnsutviklingsprogrammet Inderøy Reiseliv skal løftes inn som en vekstnæring for Inderøy Inderøy skal utvikles som bærekraftig destinasjon og vertskapskommune og bli en ledende destinasjon på kulturbaserte opplevelser Inderøy kommune skal tilrettelegge for utvikling av kulturbasert næringsliv med bakgrunn i kommunens satsning på kultur og næringsliv Styrke Inderøy sin posisjon som landbrukskommune i et regionalt og nasjonalt perspektiv 9

16 Stimulere til vekstkraft innenfor det tradisjonelle landbruket Det arrangeres minimum to møter pr år i Inderøy landbruksråd som er det formelle møtepunktet mellom landbrukets organisasjoner og kommunen. Kommunen skal ha fokus på utviklingsprosesser og langsiktige planer for det enkelte gårdsbruk i sin rådgivning overfor landbruket. Kommunalt næringsfond skal brukes aktivt ved kjøp av tjenester til denne typen prosesser. Innovasjon Norge skal trekkes direkte inn ved utviklingen av investeringsprosjekter innenfor det tradisjonelle landbruket. Sikre god rådgiving ved bruk av eksisterende rådgivingsinstitusjoner. Stimulere til økt avvirking. Øke landbruksproduksjonen i tråd med de regionale målene, minimum 1,5 % Inderøy skal ha en ledende posisjon på nye næringer i landbruket Utvikling av nye reiselivs- og opplevelsesprodukt fra landbruket skal være en viktig del av et hovedprosjekt med tema opplevelse og reiseliv innenfor samfunnsutviklingsprogrammet Inderøy Det skal arbeides for å utvikle og komplettere tilbudet av gårdbaserte matprodukter fra Inderøy. Dette inkluderer også utviklingen av lokal drikke. Inderøy kommune skal stimulere til utviklingen av nye velferdsprodukter fra landbruket Styrke handels- og servicenæringenes posisjon i Inderøy Bygge på Straumen som kommunens handels- og servicesentrum Det skal gjennom plan- og byggesaksvedtak stimuleres til etablering av nye handels- og servicetilbud i Inderøy, spesielt i kommunesenteret Straumen. Det skal utvikles smidige veiløsninger og gode parkeringsmuligheter i sentrum. Utviklingen av gamle Straumen skal skje i et aktivt partnerskap mellom Inderøy kommune, næringslivet, frivilligheten gjennom velforeningene og fylkeskommunen. 10

17 4.5. Forsterke samhandlingen mellom skole/ungdom og næringslivet Skape flere møteplasser mellom næringslivet og skolen Den årlige bedriftsmessa skal videreføres og styrkes som både læringsarena og som virkemiddel for å styrke rekrutteringen til fagopplæring som er nødvendig for lokalt næringsliv. Styrket næringslivskunnskap innenfor skolen skal være et fast tema i dialogen mellom Inderøy kommune og næringslivets organisasjoner Inderøy kommune knytter seg til traineeordning gjennom medlemskap i Intro Innherred Trainee Satse på entreprenørskap i skolen Entreprenørskap i skolen skal styrkes som pedagogisk virkemiddel, blant annet gjennom medlemskap i Ungt entreprenørskap. Nær-Ung-prosjektet skal evalueres når prosjektperioden er avsluttet. Med bakgrunn i evalueringen må en fortsettelse av prosjektet vurderes Utvikle næringsarealer som er attraktive i et regionalt perspektiv Satse på Lensmyra som regionalt næringsområde Det skal realiseres et hovedprosjekt innenfor Inntrøndelagssamarbeidet med målsetting om å utvikle Lensmyra som et regionalt næringsområde. Det skal etableres en intensjonsavtale mellom Inderøy kommune og de private interessenter som følges opp av et forprosjekt Utvikling av andre næringsområder. Inderøy kommune skal være en aktiv støttespiller og tilrettelegger for næringsareal i hele kommunen. 5. Handlingsplan Innsatsområder Tiltak Status og økonomi Næringsliv Fortsatt satsing på infrastruktur tiltak i form av bredbånd utbygging, veier, gang og sykkelvei m.m. Arbeid startet, Delvis finansiert. Samarbeid Prioritering Ansvar Resul tat Statens vegvesen, kommune, FK, NTE m.fl. Høst 2012 KomTek, Plan og Næring. Bedre samarbeid mellom kommune og Pågår Kommune, LLI og INF Kontinuerlig Næring 11

18 næringsliv. Lokal Landbruks Informasjon (LLI) og Inderøy Næringsforening(INF) Videreutvikle Straumen som kommunens handels og service sentrum. Pågår Inderøy 2020, Næring, Plan og KomTek. Landbruk og småskala matproduksjon Gi rådgiving innen kulturbasert næringsliv til kulturgrundere Kommunen skal stimulere til økt rekruttering og kompetanseutvikling Pågår Pågår Steinkjer næringssels kap, Proneo m.fl. LLI, bondelag, småbrukerl ag og skogeierlag m.fl. Kontinuerlig Kontinuerlig Næring og kultur Næring Inderøy kommune skal heve produksjonsnivået med 1,5% i tråd med regionale mål. Pågår LLI, Bondelag, Småbrukerl ag m.fl. Kontinuerlig Næring Inderøy kommune skal styrke jordvernet i tråd med nasjonale retningslinjer og mål. Pågår Planavdelin ga, FM, FK, LLI Kontinuerlig Næring og Plan Økt avvirkning i skogbruket og fokus på ungskogpleie. Pågår Skogeierlag et. Kontinuerlig Næring Legge til rette for økt satsing på bioenergi. Pågår Skogeiere, kommune, næringsliv Kontinuerlig Næring, Plan og KomTek Øke interessen for ordningen «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» - SMIL Pågår Kommune, LLI Kontinuerlig Næring Inderøy kommune skal ha to faste møter i året med Den Gyldne Omvei (DGO). Kommune, DGO Starter 2013 Næring 12

19 Næringsarealer og lokaler Legge til rette for attraktive næringsarealer i alle grender. Pågår Kommune og næringsliv Kontinuerlig Næring, Plan og KomTek Legge til rette for utbygging av Lensmyra som regionalt næringsområde. Ikke finansiert Kommune, Inntrøndela gsregion, næringslive t Høst 2013 Næring og Plan Legge til rette for at nyetablerere og næringsdrivende i en utviklingsfase kan gis mulighet til leie av rimelige lokaler. Ikke finansiert Kommune Høst 2013 Må avklares Reiseliv Inderøy skal utvikles som bærekraftig destinasjon og vertskapskommune. DGO, INF, LLI, Kommune m.fl. Høsten 2013 Næring og Kultur Utvikling av enhetlig informasjon for reiselivet. (merking av turstier/tavler/brosjyr er/ kart m.m) Ikke finansiert Kommunen, Visit Innherred, DGO, næringslive t m.fl Må avklares Opprettholde og utvikle kulturlandskapet i tråd med målet om å utvikle Inderøy som en landbruks, reiselivs og kulturkommune. Pågår Kommune, LLI, DGO, INF, Visit Innherred m.fl. Kontinuerlig Næring og Plan Stedsutvikling i grendesentrene. Pågår Kommune, næringsliv og frivillighet. Kontinuerlig Næring og Plan Nyetablering og ungdom Kommunen skal hvert år gjennomføre bedriftsmesse for ungdomskolen Pågår INF, LLI, Inderøy u. skole, IVGS m.fl. Årlig Næring og Oppvekst 13

20 Satse videre på ungt entreprenørskap og NærUng. Pågår FK, FM, Steinkjer næringssels kap, kommune m.fl Næring og Oppvekst Kommunen skal stimulere til at alle nyetablerere gjennomfører etablereropplæring. Pågår Kommune Høst 2013 Næring Inderøy kommune knytter seg til traineeordningen - gjennom medlemskap i Intro Innherred Trainee. Finansier t over budsjett kommune 2013 Næring Næringsfond Aktivt bruk av næringsfond til utviklingstiltak, kompetanseheving og mindre investeringer. Pågår Kommune Kontinuerlig Næring Næringsfond kan brukes til veivalgsvurderinger i landbruket. Pågår Kommune Kontinuerlig Næring Det skal årlig utarbeides budsjett for bruk av næringsfond. Kommune Høst 2013 Næring 14

21 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 11/ Hovedutvalg Folk 14/ Formannskapet 22/ Administrasjonsutvalget 1/ Temasak Økonomi- og kvalitetsutredningen. Status Rådmannens forslag til vedtak Redegjørelsen tas til orientering. Rådmannen forbereder en sluttrapport for behandling i hovedutvalg og formannskap i mai og kommunestyret i juni. Hovedutvalg og formannskap orienteres særskilt i aprilmøtene. Rapporten skal utformes som en faglig begrunnet mulighetsstudie som danner grunnlag for beslutning om eventuell videre detaljutredning. Rådmannen står fritt til å fremme de tiltak som han finner faglig forsvarlig. Bakgrunn I denne temasaken sammenfattes status i arbeidet med Økonomi- og kvalitetsutredningen, vedtatt igangsatt i kommunestyre i desember I tillegg til denne kortfattede statusrapporten, vil ansvarlige for de ulike utredningsområdene i møter gi en muntlig orientering om hvilke punkter som er til utredning eventuelt også med ytterst foreløpige antydninger til hvilke besparelsespotensialer som kan foreligge. Rådmannen inviterer i temasaken til noen klargjøringer til forventet innhold i en «sluttrapport».

22 Oppdraget Rådmannen fikk i kommunestyret i desember 2013, følgende oppdrag i forbindelse med budsjett- og økonomiplanvedtaket: Primo 2014 igangsettes det et utredningsarbeid vedrørende kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Formannskapet konkretiserte oppdraget i en egen sak : I henhold til kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett- og økonomiplan , gjennomføres en samlet utredning vedrørende omfang, organisering, kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Utredningen igangsettes primo 2014 og sluttføres våren Det engasjeres ekstern bistand ved behov. Utredningen skal synliggjøre hvordan endring i kvalitet påvirker økonomien, og hvordan endringer i økonomi påvirker kvaliteten av tjenesten som tilbys. Det skal utarbeides en liste med forslag til gjennomførbare økonomiske innsparinger eller økte inntekter på minimum 15 millioner kroner pr. år. Formannskapet er ansvarlig politisk organ. Det rapporteres fortløpende til formannskapet og hovedutvalgene. Hovedutvalg Folk vedtok i augustmøtet (2014) et presiserende oppdrag knyttet til skoleområdet: Rådmannen bes legge fram en helhetlig gjennomgang av fremtidig skoledrift, spesielt med tanke kvalitetsforbedring, i løpet av Da må en også se på kultur, organisering og skolestruktur. Den særskilte skoleutredningen behandles som en del av økonomi- og kvalitetsutredningen og vil inngå i en samlet rapport. Organisering, framdrift og ressurser Vi har etablert en administrativ styringsgruppe med rådmann, assisterende rådmann, økonomirådgiver, organisasjons- og personalrådgiver og to hovedtillitsvalgte. Undergruppene er organisert etter de tradisjonelle hovedvirksomhetsområdene. Det er gjort et betydelig arbeid med å forsøke og beskrive status for kvalitet og økonomi på ulike områder. Vi er kommet lengst på oppvekstområdet og helse- og sosialområdet. Det er nå behov for å konkretisere den mulighetslisten over besparelser og inntekter som inngår i selve oppdraget. Som anført vil vi i marsmøtene gi noen foreløpige vurderinger. Det er egne ledere og medarbeidere som gjør grunnlagsarbeidet og utarbeider rapportutkast. Vi har ikke satt arbeidet bort til eksterne konsulenter men brukt prosjektet som en anledning til å bygge opp egenkompetanse i analyser av økonomi- og kvalitetssammenhenger.

23 Vi har engasjert ekstern konsulent til å bygge opp egen analysekompetanse, spesielt på Kostra og Kostrabasert statistikk. Vi vil i sluttfasen av prosjektet engasjere eksterne rådgivere til å kvalitetssikre utredningen/rapporten. Rappporten innhold, ambisjoner og detaljeringsnivå Rapporten vil ha form av en kort statusbeskrivelse av kvalitet og økonomi på de ulike tjenesteområdene så langt vi har data og grunnlag. (Vi følger Kostra-inndelingen i framstillingen.) Det vil bli utarbeidet en mulighetsliste av tiltak for kostnadsforbedringer og/eller inntektsforbedringer. Tiltak vil bli kortfattet beskrevet og effektvurdert. Kostnads-/inntektsforbedringer vil bli beskrevet med et forventet potensiale med angivelse av spredning. (Eksempel: Økonomisk effekt av tiltak 1: «mellom 1 og 2 mill. kroner) Rapporten er en mulighetsstudie med de usikkerheter som må påregnes. I selve saken som fremmes for de politiske utvalg, vil rådmannen fremme forslag til videre oppfølgning; alt fra råd om umiddelbar gjennomføring av enkelttiltak til råd om videre utredning fra konseptvalgutredning til detaljutredning. Litt nærmere om tematikken og problemstillinger til behandling Skoleutredningen, jfr vedtak i Hovedutvalg folk, behandles som en del av Økonomi- og kvalitetsutredningen. Tydelighet i anbefalinger og råd på tidspunktet for rapportfremleggelse vil være avhengig av kvaliteten på grunnlagsmaterialet. Jeg finner det likevel overveiende sannsynlig at grunnlagsmaterialet vil være tilstrekkelig til å gi noen klare anbefalinger vedrørende skolestrukturen. Rådmannen har i et par sammenhenger understreket betydningen av ikke å legge opp til årelange skolestrukturdebatter med den usikkerhet som da skapes. Ut fra de foreløpige vurderinger av muligheten for, over tid, å hente ut kostnads-/inntektsbesparelser på (forventet) 15 mill. kroner, er vi sannsynligvis avhengig av strukturelle grep både på skole og helseog sosialområdet. En mulighetsliste som skal innfri beløpskravet, vil sannsynligvis også omfatte tiltak som utfordrer den intensjonsplan som i sin tid ble lagt til grunn for kommunesammenslåingen. Vi vil i denne forbindelse også se nærmere på sykehjemsstrukturen. Med dagens betydelige investeringstilskudd, og lave langsiktige rentenivå, er det nødvendig å gjøre en i alle fall forenklet analyse av potensialet ved for eksempel å bygge et nytt sykehjem (samle sykehjemsfunksjonene). Effektiviseringskrav 15 mill. kroner Det opprinnelige beløpet ble formulert ut fra et grunnlag beskrevet i forbindelse med budsjett - og økonomiplanbehandlingen for 2014 til Budsjett og økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Netto driftsresultat Renter og avdrag Til fordeling drift

24 Tabellen overfor er hentet fra budsjett- og økonomiplan Budsjett- og økonomiplanen gjøres opp med netto forbruk av fond hvert år i perioden. Vi planlegger altså med et negativt netto driftsresultat i økonomiplanperioden. Økonomiplanen forutsetter at driftsrammene skal ned med vel 7 mill. kroner i 2016, ytterligere 6 mill. kroner i 2017 og to mill. kroner i (13 mill. kroner fra 2015 til 2017/15 mill. kroner til 2018.) En innsparingsplan på 15 mill. kroner i driften vil altså gjøre det mulig, i 2017 og 2018, å gjøre opp budsjettene tilnærmet i balanse, men uten at vi vil kunne tilfredsstille normkravet om ti mill. kroner i netto driftsresultat (2 % av driftsinntektene). En samlet inntekts-/kostnadsforbedring på 25 til 30 mill. kroner innen rimelig tid er, etter rådmannens skjønn, fortsatt nødvendig for å etablere en langsiktig tryggere finansiell balanse i våre regnskaper. Vi må være forberedt på en noe svakere utvikling i inntektsgrunnlaget for mindre og mellomstore distriktskommuner, jfr. den varslede endring av inntektssystemet. Vi kan heller ikke overse nedtrappingen av inndelingstilskuddet fra 2027 og som ligger som en tilleggsutfordring fram i tid. Dette kan møtes for eksempel ved en målrettet nedbetaling av lånegjelden, jfr. formulerte strategier i budsjett- og økonomiplandokumentene. Sektorvise krav til innsparinger Det arbeides med tiltaklister som i sum kan utgjøre følgende størrelser - indikativt: - Politisk virksomhet 0,5 mill. kroner - Fellesadm. plan og næring 2,0 mill. kroner - Oppvekst 5,0 mill. kroner - Helse og omsorg 4,0 mill. kroner - Kultur 1,5 mill. kroner - Kommunalteknikk 2,0 mill. kroner Dette må oppfattes om ytterst foreløpige indikasjoner for hvilke ambisjoner for kostnadsbesparelser de enkelte områdene i sum må være forberedt på og identifisere - og beskrive. Konklusjon Se innstilling.

25 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Roger Melting Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 23/ Klokkarstu - anmodning om forlengelse av leiekontrakt Rådmannens forslag til vedtak Randi Antonsen får foreløpig forlenget sin leiekontrakt på Klokkarstu fra til Innen utgangen av juni forelegges en sak som grunnlag for endelig valg av framtidig konseptløsning for ivaretakelse og bruk av Klokkarstu. Vedlegg 1 Anmodning om forlenget leieavtale for Klokkarstu 2 Leiekontrakt Klokkarstu Bakgrunn Våren 2011 inngikk kunstnerne Randi Antonsen og Lise Brissach leiekontrakt på Klokkarstu, Øvergata 18 i Straumen, med Inderøy kommune som er eier av bygget. (5-års avtale). Klokkarstu har i denne perioden vært drevet som verksted og galleri. Høsten 2014 gikk Lise Brissach ut av leieforholdet og Randi Antonsen fortsatte alene. Dagens leieavtale går ut , men dagens leier ønsker forlengelse av avtalen. Hun ønsker fortsatt å utvikle galleri og verksted, og har allerede konkrete planer for utstillinger sommeren 2016 med langsiktige avtaler med utstillere. Vurdering

26 Så langt har det vært bred enighet om, jfr også Sentrumsutviklingsprosjektet under Inderøy 2020, at Klokkarstu skal og bør bestå som et bærende miljøelement i Straumen. På investeringsbudsjettet for 2015 er det avsatt ca kr til renovering av bygget. Rådmannen legger til grunn at et investeringsbeløp på kr ,- er tilstrekkelig til å renovere fasader og således bevare Klokkarstu for minimum en 20 års periode slik det fremstår i dag. Den eneste begrunnelse for å la dette bygget stå er vurderingen den selvstendige verdi det har som bygningsmessig miljøfaktor i sentrum. Hvis det var innhold som var viktigst, dvs. innhold knyttet til kunst og kultur eller lignende, så er det svært sannsynlig at det i et langsiktig perspektiv ville være formålstjenlig og rive. Frigjorte ressurser kunne da vært brukt på annen måte som kunne understøtte «innhold» like godt eller bedre. Ut fra de klare signaler som tidligere er gitt vil ikke rådmannen ta opp til vurdering rivningsalternativer. Etter rådmannens skjønn står vi overfor to varianter av mulig fremtidig bruk: 1. Dagens type bruk med kunstproduksjon/formidling mv 2. Leilighet - eventuelt kombinert med produksjon/formidling - for utleie til kunstnere for perioder. Tentativt antas at en renovering for formål 1 kan begrense investeringskostnadene til kr ,-. (fasaderenovering og opprustning) Renovering for formål 2 kan mer tentativt anslås til 1,5 mill. kroner. Dvs. jeg legger til grunn at en kreativ planlegger er i stand til å lage en renoverings og indre ombyggingsplan som kunne gi en leilighetsløsning eventuelt kombinert med produksjons-/formidlingsaktivitet - uten å endre fasadeløsninger. En løsning etter alternativ to kan begrunnes hvis dette forsvarer en leieøkning på ca kr. 4000,- i måneden og/eller en verdsetter løsningen til tilsvarende verdi. Et sentralt spørsmål vil være om en kan ivareta Klokkarstu bedre for fremtiden ved salg enn i egen regi. Det er godt mulig at formålet like godt kan ivaretas ved salg til private og med klausuler for ivaretagelse, bruk og eventuelt gjenkjøp. Klokkarstu er i vår utredningsplan en del av sentrumsutviklingsprosjektet underlagt Inderøy Jeg oppfatter at det er grunn til å gi seg ytterligere tid til å konkludere endelig fremtidig bruk som grunnlag for endelig beslutning om renoveringsbehov, jfr. også planene for videreutvikling av Nils Aas Kunstverksted. Inntil videre er det naturlig å la nåværende leietaker få forlenget sin kontrakt. Nåværende leietaker bedriver en virksomhet som ligger godt innenfor ønsket bruk og har for øvrig forvaltet leieforholdet på en ubetinget positiv måte. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at Randi Antonsen får forlenget sitt leieforhold til

27 Konklusjon Se rådmannens forslag til vedtak.

28 I 5 DES.2814 Randi AntonsenRA Klokkarstu øvergata 18, 7670 Inderøy Tlf antonsen.r@gmail.com klokkarstu.blogspot.no.411/4/( louttrsh4 12 DESEMBER2014 Inderøy Kommune Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Anmodnin om forlen et leieavtale for Klokkarstu På Straumen ligger et gammelt og koselig hus fra slutten av 1700 tallet som heter Klokkarstu. Huset ligger sentralt til og er godt egnet som lokale for et lite galleri og verksted drift. Fra våren 2011 til august 2014 har Klokkarstu vært drevet som verksted og galleri av Randi Antonsen og Lise Brissach. Fra høsten 2014 gikk Lise ut av prosjektet for å jobbe i eget aterlie. Leieavtalen som den er i da år ut våren 2016 o e s ker om å forlen denne for a utvikle alleriet o verkstedet. Grunnen til at jeg søker allerede nå om forlenget leleavtale er at kunstneravtalene for utstillingsplass i Klokkarstu bør inngåes et år før selve utstillingen finner sted slik at kunstneren kan fa tid til å lage nye bilder og planlegge utstillingen sin. I 4 års-perioden som har gått har jeg gjort meg erfaringer som nå har ført tilat jeg ønsker drive prosjektet videre og få det opp tilet enda mer profesjonelt nivå. Aktiviteten vil berike kunst og kulturlivet i Inderøy Kommune. Jeg opplever at behovet for en arena for kunstnere som vil vise hva de jobber med som stort. Det har vært i snitt 7 til 8 utstillinger i Klokkarstu i året, med kunstnere både fra Inderøy, Trondheim, Stockholm og Guatemala, for a nevne noen. Pågangen er stor og kunstnere har stilt seg på venteliste for å stille ut. Jeg søker også kontakt med de kunstnere jeg mener er aktuell og interessante å jobbe med. Jeg setter sammen og hegner opp utstillinger Lager plakat. Lager pressemeldinger Holder åpning med inviterte gjesten Galleriet er åpent for alle og det er gratis inngang. Jeg har opprettet en kontakt med Galleri SG i Trondheim og leder/eier Sissel Fjærem Giæver vil være mentor for meg. Hun vil dele av sin erfaring med å drive galleri. Jeg driver også blogg og Klokkarstu er på Facebook : Blogg: Facebook: htt )s: ia es Klokkarstu Her legger jeg ut foto og oppdateringer om nye utstillinger, kunstnere og nye bilder i galleriet. Bloggen er et dokument på driften som har vært og driften som kommer

29 Samtidig med at det drives galleri drift i Klokkarstu har jeg verksted der. Jeg driver som aktiv kunstner og kan i perioder produsere kunst i Klokkarstu. Klokkarstu har fast åpningstid: Mai September: Tirsdag Søndag Mandag stengt Oktober, November, Desember, Februar, Mars, April: Onsdag, Fredag, Lørdag, Søndag: Torsdag: Mandag og Tirsdag stengt Jeg håper Inderøy Kommune vil være villig til å forlenge leiekontrakten jeg har i dag, slik at Klokkarstu kan utvikles videre og bli et bidrag til kulturkommunen Inderøy. Beste hilsener Randi Antonsen KUNSTNEROG GALLERI LEDERI KLOKKARSTU Side 2

30

31

32 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Heidi Henriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/ Valgstyret. Kommunestyret- og fylkestingsvalget Delegering av valgstyrets myndighet til rådmann Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen ivaretar ansvaret for den praktiske gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget for Bakgrunn Kommunelovens bestemmelser om delegering av myndighet kommer til anvendelse. Delegeringsadgangen omfatter enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf. Kommuneloven 10 nr. 4 og 23 nr.4 Vurdering Valgstyrets leder, et arbeidsutvalg eller administrasjonssjefen kan gis vedtaksmyndighet som tilligger valgstyret etter loven. Konkrete enkeltsaker kan delegeres. I tillegg gis det adgang til delegering i «typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning»: Saker som er av ren praktisk art, vil sjelden være av prinsipiell betydning. Dette vil typisk være gjøremål som å sette opp manntall, legge det ut til alminnelig ettersyn, kunngjøringer, lage liste over klager, underrette velgere og kandidater, trykking av stemmesedler og lignende. Myndighet som typisk vil være av prinsipiell betydning, og som dermed ikke kan delegeres, er eksempelvis å treffe avgjørelser om listeforslag og tilbakekalling av listeforslag skal godkjennes, og forkastelse av stemmegivninger.

33 Konklusjon Praktisk gjennomføring av valget anbefales delegert til rådmann. Rådmann vil oppnevne valgsekretær og sekretariat.

34 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Kåre Bjerkan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 15/ Formannskapet 25/ Dans i Nord-Trøndelag - bevilgning til regionalt kompetansesenter Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommune øker sin bevilgning til Dans i Nord-Trøndelag fra kr til kr i Økt bevilgning dekkes av formannskapets tilleggsbevilgningspost. 2. Inderøy kommune forutsetter å bevilge kr for årene 2016, 2017 og 2018 gjennom behandling av kommunebudsjett. Det forutsettes at Nord-Trøndelag Fylkeskommune deltar tilsvarende. Vedlegg 1 Søknad Regionalt kompetansesenter for dans ved Dans i N-T Tilskudd Dans i Nord-Trøndelag Bakgrunn Dans i Nord-Trøndelag (DINT) er et regionalt kompetansesenter for dans lokalisert i Inderøy kommune. Kompetansesentret har utgangspunkt i Inderøy videregående skole og er i dag etablert som et eget AS. DINT søker Inderøy kommune om en tilleggsbevilgning på kr for 2015 og kr for årene 2016, 2017 og DINT har de siste tre årene hatt en bevilgning fra Norsk Kulturråd på , og det er videre gitt tilsagn på kr for årene 2016, 2017 og Tilsagnet fra kulturrådet forutsetter at 40 % av det totale offentlige tilskuddet dekkes lokalt/regionalt. Det har vært en årlig utfordring å få på plass den lokale/regionale delen de foregående årene. Det er nå signalisert fra fylkeskommunen sin side at de vil innarbeide et tilskudd på kr (tilsvarende 20 %) i sine budsjetter fra og med Fylkeskommunen forutsetter at kommunen bidrar

35 med tilsvarende. Inderøy kommune har bidratt med tilskudd til DINT gjennom flere år. Bevilgningen for 2014 og 2015 er kr Vurdering DINT er en institusjon som har hatt en positiv utvikling siden oppstart. Aktiviteten har vært stor og allsidig. Når DINT gis en ny treårig bevilgning fra Norsk Kulturråd, må det betraktes som en faglig anerkjennelse for kvalitet - og at dette er en regional institusjon med livets rett. Inderøy kommune har vært aktiv for å bidra til at DINT etablerer seg i Inderøy som en regional og lokal institusjon. Det må betraktes som en milepæl når fylkeskommunen signaliserer en forutsigbarhet i forhold til sine økonomiske bidrag. For DINT vil en større forutsigbarhet økonomisk bety at fokus i større grad kan rettes mot aktivitet og kunstnerisk utvikling. Konklusjon Se forslag til vedtak.

36

37 DANS I NORD-TRØNDELAG AS Vennalivegen INDERØY Saksbehandler: Mette Rønning Vår ref.: Vår dato: Direkte tlf.: Deres dato: Vedtak om bevilgning - Dans i Nord-Trøndelag Prosjektnr.: Søker: DANS I NORD-TRØNDELAG AS Kontaktperson: Anna C.N. Hegdahl Vi viser til søknad av Søknaden ble behandlet i møte i Norsk kulturråd etter forutgående behandling i fagutvalgsmøte. Rådet fattet følgende vedtak: Kr gis som tilsagn for hvert av årene 2016, 2017 og 2018, med forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Tilsagnet forutsetter at 40% av det totale offentlige tilskuddet dekkes lokalt/regionalt. Det skal framlegges dokumentasjon på dette før utbetaling kan finne sted. Vilkårene for tildelingen framgår av det vedlagte akseptskjemaet. Dersom tildelingen aksepteres, må du signere akseptskjemaet og returnere det til Norsk kulturråd via post eller e-post. Hvis du mener det har blitt gjort en feil i saksbehandlingen, at rettsanvendelsen er feil, eller at feil fakta har blitt lagt til grunn for avgjørelsen, har du anledning til å klage, jf. forvaltningsloven 28. Det kan imidlertid ikke klages på Kulturrådets kunst- og kulturfaglige skjønn (jf. forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond Om du vil benytte deg av din mulighet til å klage er fristen 3 uker fra du har mottatt vedtaket, jf. forvaltningsloven 29. For krav til innhold i klagen, se forvaltningsloven 32. Den eventuelle klagen skal rettes til Norsk kulturråd. Hvis vilkårene for å klage foreligger vil klagen bli behandlet her. Dersom klagen ikke imøtekommes vil den bli oversendt til Kulturdepartementet for endelig avgjørelse. NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, N-0031 Oslo Tel: post@kulturradet.no Org.nr

38 Etter forvaltningsloven 18 har du rett til å se sakens dokumenter hvis ikke annet følger av reglene i 18 og 19. Merk likevel at du ikke har krav på innsyn i dokumenter som Kulturrådet har utarbeidet for sin egne interne saksforberedelse, jf. 18a. Norsk kulturråd ønsker deg lykke til med tiltaket. Med hilsen Yrjan Svarva seksjonsleder Mette Rønning Seniorrådgiver Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: akseptskjema Tildelingslister publiseres på Klageblankett finnes her: NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, N-0031 Oslo Tel: post@kulturradet.no Org.nr

39 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 16/ Formannskapet 26/ Kommunestyret Høring regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune gir i all hovedsak sin tilslutning til utkast til regional plan for folkehelse i Nord- Trøndelag. Det vises til saksframlegget og de kommentarer som er gitt. Innstilling med saksframlegg utgjør Inderøy kommunes høringsuttaelse. Vedlegg 1 Høringsbrev 2 UTKAST REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE Bakgrunn Regional plan for folkehelse er forankret i Regional planstrategi for Nord-Trøndelag , hvor folkehelse er ett av de prioriterte områdene i den fylkeskommunale planleggingen. Regional planstrategi fastslår at planen skal erstatte og ta utgangspunkt i Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , og suppleres med andre områder som er viktige for folkehelsearbeidet. Planen er en regional plan etter plan- og bygningsloven (PBL, 8-3). Som regional plan skal den legges til grunn for både fylkeskommunens, kommunenes og statlige organ sitt folkehelsearbeid i planperioden (PBL, 8-2). Planen er utarbeidet i tråd med prosessreglene i planog bygningsloven (PBL, 8).

40 Planprosessen hadde oppstart juni 2013 og planprogrammet ble vedtatt i fylkestinget i desember Regionplanutvalget for Nord-Trøndelag har vært styringsgruppe for planarbeidet. Ei plangruppe, bestående av representanter fra fylkeskommunen, kommunene og fylkesmannen, har koordinert arbeidet med planen. Fylkeskommunen, ved avdeling tannhelse og folkehelse, har vært plangruppas sekretariat. Gjennom planarbeidet har fylkeskommunen lagt vekt på å få til god forankring og medvirkning. Det er nedsatt fire arbeidsgrupper knyttet til planprogrammets fire strategiske temaområder; 1. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid 2. Gode levevaner i Nord-Trøndelag 3. Alle skal med i Nord-Trøndelag 4. Samhandling i folkehelsearbeidet Gruppene har vært samlet til flere arbeidsverksteder i løpet av våren I overkant av tretti personer har deltatt i samlingene. Deltakerne har representert kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, innvandringsrådet, ungdommen, ulike frivillige organisasjoner som idrettskretsen og sanitetsforeninger samt frivilligsentralene. Målsettingen med arbeidsverkstedene har vært å komme fram til både langsiktige og kortsiktige målsettinger samt tiltak innenfor de fire temaområdene. I tillegg har det vært gjennomført ulike andre medvirkningsopplegg rettet mot ungdommen (Ungdomskonferansen), representanter for seksjoner i fylkeskommunen og deltakelse i ulike møter og fora med folkehelse som tema. Sentrale nasjonale og regionale føringer som gir rammer for folkehelsearbeidet: Plan- og bygningsloven Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47, 2009) Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) med tilhørende Forskrift om oversikt over folkehelsen Folkehelsemeldingen (Meld.St ) Folkehelse i endring (2011). Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag med tilhørende handlingsdeler Regional planstrategi for Nord-Trøndelag I tillegg kommer en rekke lover, stortingsmeldinger, statlige handlingsplaner, regionale planer og rapporter samt flere andre publikasjoner med relevans for folkehelsearbeidet. Planen inneholder visjon og overordnet mål for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag. I tillegg mål og strategier for de strategiske temaområdene; kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gode levevaner i Nord-Trøndelag, alle skal med i Nord-Trøndelag og samhandling i folkehelsearbeidet. I tilknytning til planen vil det bli utarbeidet en årlig handlingsdel. Handlingsdelen inneholder konkrete tiltak knyttet til de ulike strategiene. Her vil det skilles mellom tiltak som skal gjennomføres av Nord- Trøndelag fylkeskommune alene, og råd og anbefalinger til kommunene. Vurdering I høringsbrevet er det satt opp 4 problemstillinger som det ønskes svar på: 1. Gir planen en retning på folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag? 2. Får planen fram både mulighetene og utfordringene fylket har innenfor de fire strategiske temaområdene i planen? 3. Gir planen et godt grunnlag for det lokale folkehelsearbeidet? 4. Tydeliggjør planen de ulike aktørenes ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet?

41 I samråd med kommuneoverlegen har vi kommet fram til følgende høringssvar på de 4 problemstillingene: 1. Planen gir en retning for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag. 2. Planen får fram utfordringene fylket har innenfor de fire strategiske temaområdene. Mulighetene (hva kan gjøres) er formulert i strategier og må nok følges opp gjennom årlige handlingsplaner. 3. På spørsmålet om planen gir et godt grunnlag for det lokale folkehelsearbeidet? Så er det ja, som en veileder til å sette retning for det lokale folkehelsearbeidet, og i form av at det kan argumenteres bedre for viktigheten av de enkelte innsatsområder kommunalt når den regionale planen også påpeker det samme. På tiltakssiden kommunalt vil det likevel være stort rom for diskusjon når det gjelder hvordan nå målene med konkrete tiltak. Hvis det er mulig å gi noen konkrete råd til kommunene, basert på evidens, om hvordan det kan løses lokalt vil det være ønskelig. Men det hører kanskje ikke hjemme i plandokumentet, men kanskje i en veileder til kommunene? Det er viktig at dokumentet ikke blir større enn det er nå. Vil legge til at 27 sider er imponerende komprimert! 4. Planen tydeliggjør de ulike aktørenes ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet. Konklusjon Se innstilling

42 Til høringsinstansene Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ Guri Wist Høring vedrørende utkast til regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag sendes med dette ut på høring. I høringene ønsker vi begrunnede svar på følgende problemstillinger: 1: Gir planen en retning for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag? 2: Får planen fram både mulighetene og utfordringene fylket har innenfor de fire strategiske temaområdene i planen? 3: Gir planen et godt grunnlag for det lokale folkehelsearbeidet? 4: Tydeliggjør planen de ulike aktørenes ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet? Vi gjør oppmerksom på at utkastet til regional plan ennå ikke har sin endelige utforming med tanke på «lay-out». Vi planlegger også å lage en kortversjon av planen til daglig bruk. Tilhørende handlingsdel med tiltak knyttet til de ulike strategiene er heller ikke med i denne omgangen og derved ikke gjenstand for høring. Høringsperioden er på seks uker, og høringsfristen er satt til Høringsuttalelsene sendes: postmottak.folkehelse@ntfk.no Vennlig hilsen Kari Strand Leder avd. tannhelse og folkehelse Guri Wist folkehelserådgiver Vedlegg: Utkast til regional plan for folkehelse og liste over høringsinstansene Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Tannhelse og folkehelse Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

43 Høringsinstanser: - Kommunene i Nord-Trøndelag - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag - Helse Nord-Trøndelag HF - KS i Nord-Trøndelag - Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag - Eldrerådet i Nord-Trøndelag - Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Nord-Trøndelag - Nord-Trøndelag idrettskrets - Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd - Mental Helse, Nord-Trøndelag - Norske Kvinners sanitetsforening, Nord-Trøndelag - Nord-Trøndelag bygdekvinnelag - Steinkjer næringsforum - Namsos næringsforening 2

44 Utkast til Regionalplanfor folkehelsenord-trøndelag Avdelingtannhelseog folkehelse NTFK

45 Innhold 1 Innledning Vegvalg og mål Kunnskapsgrunnlaget Strategiske temaområder Temaområde 1: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Temaområde 2: Gode levevaner i Nord-Trøndelag Temaområde 3: Alle skal med i Nord-Trøndelag Temaområde 4: Samhandling i folkehelsearbeidet Gjennomføring av planen Nasjonale og regionale føringer

46 1 Innledning Bakgrunn for plandokumentet Regional plan for folkehelse er forankret i Regional planstrategi for Nord- Trøndelag , hvor folkehelse er ett av de prioriterte områdene i den fylkeskommunale planleggingen. Regional planstrategi fastslår at planen skal erstatte og ta utgangspunkt i Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag , og suppleres med andre områder som er viktige for folkehelsearbeidet. Planen er en regional plan etter plan- og bygningsloven (PBL, 8-3). Som regional plan skal den legges til grunn for både fylkeskommunens, kommunenes og statlige organ sitt folkehelsearbeid i planperioden (PBL, 8-2). Planen er utarbeidet i tråd med prosessreglene i plan- og bygningsloven (PBL, 8). Planprosessen Planprosessen hadde oppstart juni 2013 og planprogrammet ble vedtatt i fylkestinget i desember Regionplanutvalget for Nord-Trøndelag har vært styringsgruppe for planarbeidet. Ei plangruppe, bestående av representanter fra fylkeskommunen, kommunene og fylkesmannen, har koordinert arbeidet med planen. Fylkeskommunen, ved avdeling tannhelse og folkehelse, har vært plangruppas sekretariat. Gjennom planarbeidet har fylkeskommunen lagt vekt på å få til god forankring og medvirkning. Det er nedsatt fire arbeidsgrupper knyttet til planprogrammets fire strategiske temaområder; kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gode levevaner i Nord-Trøndelag, alle skal med i Nord-Trøndelag og samhandling i folkehelsearbeidet. Gruppene har vært samlet til flere arbeidsverksteder i løpet av våren I overkant av tretti personer har deltatt i samlingene. Deltakerne har representert kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, innvandringsrådet, ungdommen, ulike frivillige organisasjoner som idrettskretsen og sanitetsforeninger samt frivilligsentralene. Målsettingen med arbeidsverkstedene har vært å komme fram til både langsiktige og kortsiktige målsettinger samt tiltak innenfor de fire temaområdene. I tillegg har det vært gjennomført ulike andre medvirkningsopplegg rettet mot ungdommen (Ungdomskonferansen), representanter for seksjoner i egen organisasjon og deltakelse i ulike møter og fora med folkehelse som tema. Nasjonale og regionale rammer og føringer Sentrale nasjonale og regionale rammer som gir rammer for folkehelsearbeidet: Plan- og bygningsloven Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47, 2009) Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) med tilhørende Forskrift om oversikt over folkehelsen Folkehelsemeldingen (Meld.St ) Folkehelse i endring (2011). Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag med tilhørende handlingsdeler Regional planstrategi for Nord-Trøndelag

47 I tillegg kommer en rekke lover, stortingsmeldinger, statlige handlingsplaner, regionale planer og rapporter samt flere andre publikasjoner med relevans for folkehelsearbeidet. Oversikt over disse følger med planen som vedlegg. Virkninger av planen Planen inneholder visjon og overordnet mål for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag. I tillegg mål og strategier for de strategiske temaområdene; kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gode levevaner i Nord-Trøndelag, alle skal med i Nord-Trøndelag og samhandling i folkehelsearbeidet. I tilknytning til planen vil det bli utarbeidet en årlig handlingsdel. Handlingsdelen inneholder konkrete tiltak knyttet til de ulike strategiene. Her vil det skilles mellom tiltak som skal gjennomføres av Nord-Trøndelag fylkeskommune alene, og råd og anbefalinger til kommunene. Sentrale definisjoner og begrep i folkehelsearbeidet I folkehelsearbeidet er det viktig og nødvendig at aktørene har en felles forståelse av sentrale begrep og definisjoner. Helse Begrepet helse kan forstås på flere måter. Det finnes ingen entydig definisjon. I dag er det vanlig å beskrive tre dimensjoner i helsebegrepet; som fravær av sykdom, som en ressurs og som et velbefinnende. God helse kan bli sett på og forstått som det å være frisk, det vil si at kroppen fungerer normalt, at en ikke er syk og ikke har verken fysiske og psykiske plager. I tillegg beskrives gjerne god helse som evne til å mestre og å fungere, og må sees i sammenheng med de varierende livsbetingelser som mennesket utsettes for. Slik blir helse å forstå som en ressurs som gir mennesker styrke til å fungere og motstandskraft til å stå imot påkjenningene man utsettes for gjennom livet. Peter Hjorts (1994) beskrivelse om at god helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav passer til denne definisjonen av helse. En tredje forståelsesmåte er å se på helse som fysisk og psykisk velvære. En slik forståelsesmetode legger vekt på at en opplever velvære og harmoni, at en har gode relasjoner til andre mennesker og at en får brukt seg selv på en positiv måte. Denne måten å forstå helse på ligger nær det som gjerne blir omtalt som livskvalitet

48 I folkehelsearbeidet må vi ha alle tre oppfatningene med oss. Folkehelse Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning; folkehelse er noe annet og mer enn summen av de enkelte innbyggernes helsetilstand begrepet tar opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden helsetilstanden i en befolkning må beskrives indirekte gjennom et omfattende sett av indikatorer for helsetilstand, helseproblem og forhold som påvirker helsetilstanden Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Definisjonen avgrenser folkehelsearbeid fra behandling av sykdom i helsetjenesten. Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering og rehabilitering Folkehelsearbeid omfatter både helsefremmende og forebyggende helsearbeid. Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over sin egen situasjon. Arbeidet tar utgangspunkt i ressurser og positiv helse og har som mål å fremme deltagelse i befolkningen. Helsefremmende arbeid omfatter i tillegg en styrking av faktorer som fremmer helse framfor å ha oppmerksomheten rettet mot sykdomsfremkallende faktorer. Eksempel på helsefremmende faktorer er sang, musikk og andre kulturaktiviteter, kontakt med natur og dyr, sosiale møteplasser, familie og nettverk, friluftsliv, arbeid og forutsigbar økonomi. Forebyggende helsearbeid Redusere risiko for sykdom, skade, lidelse og for tidlig død. Forebyggende helsearbeid tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer for sykdom og svekket helse, og innebærer arbeid med å fjerne, redusere eller stenge slike faktorer ute. Eksempler på kjente risikofaktorer er tobakk, alkohol, støy, luftforurensing, inaktivitet og overvekt. Det er vanlig å skille mellom tre hovednivå i det forebyggende helsearbeidet: 1:Primærforebygging: Styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår 2:Sekundærforebygging: Stanse sykdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall - 4 -

49 3:Tertiærforebygging: Hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger (habilitering og rehabilitering) Primærforebygging og deler av det sekundærforebyggende arbeidet faller inn under begrepet folkehelsearbeid. Grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Et grunnleggende prinsipp avspeiler en verdi eller et hensyn som preger utviklingen på et område. Folkehelseloven løfter fram fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet. Det er prinsippene om utjevning, helse i alt vi gjør (Health in All Policies), føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning. Den regionale folkehelseplanen bygger på disse prinsippene: Utjevning Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen og det er mange faktorer som bidrar til å skape og opprettholde slike forskjeller. Sammenhengene er komplekse, men vi kan slå fast at det i hovedsak er sosiale betingelser som påvirker helse og ikke omvendt. De systematiske forskjellene i helse henger sammen med ulikheter i samfunnets ressursfordeling. Prinsippet om utjevning har konsekvenser for politikkutforming på alle nivåer. Innsatsen bør rettes mot bakenforliggende faktorer som påvirker helse og sosiale forskjeller i helse, samt å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å gjøre gode valg. Det er nødvendig med en kombinasjon av universelle ordninger og målrettede tiltak mot spesielt utsatte grupper. Helse i alt vi gjør Erkjennelsen av «helse i alt vi gjør» er kjernen i folkehelsearbeidet. Prinsippet skal bidra til at befolkningens helse blir ivaretatt på tvers av sektorer. Det innebærer for eksempel at utdanningssektoren, samferdselssektoren og kultursektoren har ansvar for å vurdere og å ta hensyn til hvilke konsekvenser endringer i politikken kan ha for helsa i befolkningen. I folkehelseloven kommer prinsippet om «helse i alt vi gjør» til uttrykk gjennom at ansvaret for befolkningens helse ikke er lagt til helsetjenesten, men til kommunen som sådan. Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling handler om å tilrettelegge for en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid. Satsing på folkehelsearbeid er en grunnleggende investering for et bedre liv og et bærekraftig samfunn. Forebyggende helsearbeid er bærekraftig fordi det bidrar til å legge større vekt på kommende generasjoners behov til større likhet mellom generasjoner. Forebygging sikrer bærekraft gjennom redusert bruk av helsetjenester og sykehustjenester. En befolkning med god helse er et mål i seg selv, men samtidig en av samfunnets viktigste ressurser. God helse er av stor betydning både for livskvaliteten til den enkelte og for å sikre samfunnet en frisk og produktiv befolkning som kan bidra til økonomisk vekst og velstandsutvikling

50 Føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet skal legges til grunn når det fastsettes retningslinjer og tiltak i folkehelsearbeidet. Det gjelder spesielt tiltak for å redusere risiko for svekket helse, men også tiltak for å fremme helse. I mange tilfeller kan det være usikkerhet knyttet til forholdet mellom det man utsettes (eksponeres) for og effekten på helsa, eller til forholdet mellom tiltak og helseeffekt. Ved fastsetting av normer og retningslinjer er det tilstrekkelig at det er sannsynlig at en eksponering eller et tiltak kan medføre fare for helseskade eller reduserte muligheter for helsefremmende aktiviteter, for at tiltaket ikke skal iverksettes. Det er ikke krav om vitenskapelig sikkerhet eller bevis. Prinsippet gjelder for alle sektorer og virksomheter som driver aktivitet som kan ha betydning for helsa. Medvirkning De ressursene som innbyggerne selv representerer, er avgjørende for et systematisk og godt folkehelsearbeid. Gjennom lokale prosesser og engasjement skal både enkeltindividet og lokalsamfunnet kunne mobiliseres til å påvirke beslutninger som angår innbyggernes helse. Muligheten til å mobilisere ressurser henger sammen med de livsbetingelsene menneskene lever under. Det betyr at medvirkning kan stimuleres gjennom å styrke sosiale ressurser og å bedre materielle levekår. Plan- og bygningsloven og folkehelseloven rettsliggjør kravet om medvirkning. Kommunale og regionale råd og utvalg skal være med og sikre medvirkning. Involvering av frivillige organisasjoner er også sentralt for å sikre medvirkning i folkehelsearbeidet. Kommunene er gjennom folkehelseloven pålagt å legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Aktører og ansvar i folkehelsearbeidet Helsefremmende samfunnsutvikling krever systematisk og langsiktig arbeid. Siden alle områder av samfunnet påvirker helsa, vil en samhandling mellom offentlige, frivillige og private aktører være avgjørende for et godt folkehelsearbeid. Nasjonale myndigheter Nasjonale myndigheter har et overordna ansvar for lover og prioriteringer, men skal også bidra til og legge til rette for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Alle statlige etater skal vurdere konsekvenser for helsa. Fylkesmannen Fylkesmannen skal gjennom råd og rettledning være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid samt formidle nasjonal politikk og statlige forventninger på området. Fylkesmannen fører tilsyn med folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner

51 Fylkeskommunen Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innenfor de oppgavene, og med de virkemidlene de er pålagt (FHL 20). Fylkeskommunen skal støtte opp under folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utarbeide og formidle helseoversikt og kunnskapsgrunnlag (FHL 21). I tillegg skal fylkeskommunen være en pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket (FHL 20). Kommunene Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Og kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Kommunen skal som fylkeskommunen - ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne (FHL 5). Frivillig sektor Frivillige lag og organisasjoner spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet, som sosial organisator og aktivitetsskaper på mange områder. De spiller en viktig rolle for sosial inkludering og mestring. Samtidig har det en egenverdi for folk å engasjere seg i frivillig arbeid. Frivillige organisasjoner bør og må få delta på egne premisser. Kompetansemiljø Samarbeid med ulike kompetanse- og kunnskapsmiljø er nødvendig for å sikre et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet. Ulike regionale kompetanse og utdanningsmiljø har derfor også oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet. Eksempler på slike miljø er NTNU med HUNT forskningssenter og Senter for helsefremmende forskning, HiNT, HiST og midtnordisk folkehelsenettverk. Helse-, sosial- og velferdstjenester Helse-, sosial- og velferdstjenester som blant annet tannhelsetjenesten, barnevernstjenesten, spesialisthelsetjenesten og NAV er viktige bidragsytere i folkehelsearbeidet, både til kunnskapsgrunnlaget og som tjenesteyter. De kan belyse enkelte årsakssammenhenger, virkninger av ulike tiltak samt at spesielt NAV er en kjerneaktør i arbeidet med å fremme helse ved å få og holde folk i arbeid. Næringsliv og partene i arbeidslivet Næringslivet er en viktig part i folkehelsearbeidet gjennom å skape arbeidsplasser og legge til rette for bosetning og utvikling av lokalsamfunnet. I tillegg vil utforming av arbeidsplassen, organisering av arbeidet og tilrettelegging for arbeidstakere med ulike forutsetninger få - 7 -

52 betydning for helsetilstanden til den yrkesaktive delen av befolkningen. Samhandling mellom utdanning og opplæring og arbeidsliv har betydning for overgangen til arbeidsmarkedet. Folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag I perioden har "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag " vært styrende for fylkeskommunens folkehelsearbeid. Strategien viser arbeidsform og innsatsområder i folkehelsearbeidet. Strategien har vært fulgt opp gjennom årlig rullering av handlingsplanen. I handlingsplanen er det lagt vekt på å synliggjøre hvordan alle sektorer bidrar i det fylkeskommunale folkehelsearbeidet. Nord-Trøndelag fylkeskommune har forankret sitt ansvar for folkehelse og folkehelsearbeid på høyeste politiske nivå ved at fylkesrådsleder har dette som eget oppfølgingsområde. Dette tydeliggjør folkehelse og folkehelsearbeid som et sektorovergripende område. Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag er fylkesrådets rådgivende organ på folkehelseområdet. Folkehelsekomiteen er sammensatt av de viktigste regionale samarbeidspartene i fylket. 2 Vegvalg og mål Innretning av planen I planen er det lagt vekt på å prioritere strategier og handlinger som: retter seg mot påvirkningsfaktorene for helse når hele befolkningen har både helsefremmende og forebyggende tilnærminger retter seg mot samfunnsarenaene (settinger) retter seg mot forhold som det er mulig å påvirke og å gjøre med er grunnet på beste tilgjengelige kunnskap på området Påvirkningsfaktorene Folkehelsa er i stor grad et resultat av samspillet mellom hvordan folk lever sine liv og hvordan samfunnet er organisert. Helsa til folk blir ikke bare bestemt ut fra individuelle valg, men også av samfunnsmessige rammeforhold og folks levekår. Påvirkningsfaktorene for helse kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker

53 (Whitehead og Dahlgren, 1991 Den sosiale helsemodellen) Denne «sosiale helsemodellen» viser hvordan samfunnet virker inn på enkeltpersoner og forutsetningene for å gjøre gode valg. Ytterst i årsakskjeden finner vi generelle samfunnsforhold, slik som økonomisk utvikling, miljøbetingelser og politisk styresett. Dernest finner vi levekår og arbeidsforhold og sosiale forhold som sosial kapital, nettverk og relasjoner. Innerst og nærmest enkeltindividet finner vi individuelle levevaner og helseatferd som har en mer umiddelbar betydning for helsen, men som også er formet av forhold i samfunn og miljø. Ulikhet i levekårene bidrar til å gi ulik helse hos den enkelte eller i grupper av innbyggerne. Når hele befolkningen Med kunnskapen om - og erkjennelsen av - levekårenes betydning for folkehelsa har det skjedd en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv. Mens sykdoms-perspektivet tar utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander og innbyggernes valg av livsstil, retter påvirkningsperspektivet oppmerksomheten mot leve- og arbeidsvilkårene for befolkningen. Hvordan påvirker samfunnsmessige, kulturelle og miljømessige forhold helsa? Dette omtales også ofte i det forebyggende helsearbeidet som «høyrisikostrategi» versus «befolkningsstrategi». En befolkningsstrategi retter tiltakene mot store befolkningsgrupper gjennom allmenn forbedring av levekår og levevaner. Vi kan oppnå store forbedringer i folkehelsa gjennom å få mange personer til å gjøre relativt små forandringer. Eksempelvis gir mye salt i kosten økt blodtrykk og dermed risiko for hjertekarsykdom. Litt mindre salt i ferdigmaten, som blant annet brød, gir litt lavere blodtrykk i befolkningen. På sikt vil færre trenge blodtrykksbehandling og færre vil oppleve sykdommer knyttet til høyt blodtrykk. Befolkningsstrategi innebærer at de tiltakene som settes inn skal være universelle. Men enkelte tiltak bør tilpasses i omfang og utforming til de med størst behov. Det betyr at innsatsen tilpasses i forhold til sårbare grupper og tilsvarende til geografiske områder med større behov enn andre. Hvis ulikhetene i helse skal bli mindre, må helseforbedringene være større for de underprivilegerte gruppene enn for de mer privilegerte grupper. Dette omtales i dag som proporsjonal universalisme

54 En høyrisikostrategi rettes mot personer med høy risiko for sykdom og tidlig død. Tiltakene reduserer risikoen for den det gjelder, men har som oftest liten virkning på den totale sykelighet og dødelighet i befolkningen for øvrig. Eksempel på en høyrisikostrategi er individuelle tiltak rettet mot personer med overvekt for å hindre utvikling av diabetes, eller å få røykere til å slutte å røyke for å hindre utvikling av kols. Høyrisikostrategien er ressurskrevende og tar svært stor andel av helsekronene. En dreining av økte ressurser og tiltak som når alle krever en annen samfunnsregulering enn vi har i dag. Dette er et politisk valg og ansvar. Ved å rette oppmerksomheten på faktorer som virker inn på helsa, blir det synlig at alle «sektorer» i samfunnet har et ansvar til å bidra i folkehelsearbeidet. Det trengs tiltak i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for gode levevaner, fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har tidligere - gjennom Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag gjort følgende vedtak: Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å ha hovedvekten av folkehelsearbeidet rettet mot hele befolkningen, en befolkningsstrategi. Virkemidlene i folkehelsearbeidet må i størst mulig grad rettes mot samfunnsforholdene som direkte eller indirekte påvirker helsa i befolkningen, og slik påvirke befolkningens levevaner. Prinsippet videreføres i Regional plan for folkehelse Helsefremmende og forebyggende tilnærminger Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og sykdomsforebyggende tilnærminger. Dette er tilnærminger som supplerer, overlapper og forsterker hverandre. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over sin egen situasjon. Arbeidet tar utgangspunkt i ressurser og positiv helse og har som mål å fremme deltagelse i befolkningen. Helsefremmende arbeid omfatter i tillegg en styrking av faktorene som fremmer helse fremfor å ha oppmerksomheten rettet mot sykdomsfremkallende faktorer. Eksempel på slike helsefremmende faktorer er sang og musikk, kontakt med dyr og blomster, turer i skog og - 10-

55 mark, familie, mosjonsidrett og ulike andre kulturaktiviteter. Men ikke minst er det å være i arbeid og ha en forutsigbar økonomi grunnleggende helsefremmende forhold. Forebyggende helsearbeid tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer for sykdom og svekket helse, og innebærer arbeid med å fjerne, redusere, begrense eller stenge slike faktorer ute. Eksempel på kjente risikofaktorer er tobakk, alkohol, støy, luftforurensing, overvekt og inaktivitet. Forebyggende arbeid rettes mot både årsaker til individuell sykdom og mot årsaker til sykdom og svekket helse i befolkningen. Kunnskap Folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i fylket, om faktorer som fremmer helse, om risikofaktorer for sykdom og helseutviklingen i fylket generelt. Beste tilgjengelige kunnskap i folkehelsearbeidet omfatter forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer samt befolkningens kunnskap og medvirkning. Å utøve kunnskapsbasert folkehelsearbeid krever: God kunnskap om befolkningens helsetilstand God kunnskap om årsakssammenhenger God kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak I tillegg må det skapes arenaer eller fora hvor de ulike bidragsyterne drøfter kunnskapen for å gjøre den plan- og styringsrelevant. Arenaer for folkehelsearbeidet Helse skapes der hvor folk lever og bor; i familien, i barnehagen, på alle skolenivå, i arbeidslivet, i institusjoner og i nærmiljøet. Disse arenaene eller «settingene» er derfor de sentrale stedene for å kunne fremme helse og trivsel i befolkningen. 3 Kunnskapsgrunnlaget Det er et uttalt politisk mål at folkehelsearbeidet i Norge skal være kunnskapsbasert. Dette innebærer at folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i samfunnet, om faktorer som fremmer helse, om risikofaktorer for sykdom og om helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelige kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer, innbyggernes kunnskap og medvirkning, verdier og politikk samt ressurser. Kunnskapsgrunnlaget for denne planen bygger på arbeidet som er gjort i forbindelse med Nord-Trøndelag fylkeskommunes «Oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» ( Den tematiske inndelingen samsvarer med kravene i Forskrift om oversikt over folkehelsen. Temaer som fra lovgivers hold er ment å dekke forhold som har betydning for befolkningens

56 helse. Temaene gitt i lovteksten omfatter: befolkningsforhold, oppvekst og levekår, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, levevaner og helsetilstand. Folkehelsestatus i Nord-Trøndelag Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag og dette skyldes i hovedsak innvandring. Fylket har store geografiske variasjoner både i folketallsutviklingen og aldersstrukturen. Vi blir flere i aldersgruppen år og i aldersgruppen over 85 år, og det er også en svak vekst i aldersgruppen år. Både alders- og kjønnsstruktur blant innvandrerne skiller seg noe fra den øvrige befolkningen. Vi finner relativt sett flere yngre voksne og menn blant innvandrerne enn i befolkningen ellers. Flyttestrømmen i fylket går sørover og stadig flere bor i urbane strøk. Folketallsvekst, økning i andel innvandrere, endring i aldersstruktur og endring i flytte- og bosettingsmønster i fylket har konsekvenser for folkehelsearbeidet. Det vil være viktig å ta hensyn til disse endringene i all planlegging slik at det legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Dette gjelder på alle samfunnsarenaer som skole, arbeid og fritid. Oppvekst og levekår Med oppvekst og levekår forstås økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold samt skole og utdanning. Dette legger viktige premisser for helse og livskvalitet. Vi vet blant annet at lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, psykiske problemer, sykdom og for tidlig død. Nord-Trøndelag har lav arbeidsledighet sammenlignet med hele landet og antallet sysselsatte har økt i fylket de senere årene. Det er viktig å merke seg at innvandrere utgjør en stor del av veksten. Nord-Trøndelag har relativt høyt sykefravær og tilsvarende høy andel med uførepensjon. Det er viktig å understreke at fylket, dog med kommunale forskjeller, har en særlig stor andel unge uføretrygdede i alderen år. Dette er en viktig folkehelseutfordring. Forskning viser at familiens levekår generelt og inntekt spesielt har konsekvenser for barns oppvekst. Det er risiko forbundet med å vokse opp i familier med lav inntekt. Å ha så lite økonomiske ressurser at det er vanskelig å delta i aktiviteter på lik linje med andre er uheldig for helsa på både kort og lang sikt. Andelen barn under atten år som faller inn under denne gruppen i Nord-Trøndelag er omtrent sju prosent. Dette tilsvarer om lag 2000 barn og ungdom i Nord-Trøndelag eller rundt 80 skoleklasser á 25 elever. Barna som er utsatt er barn av foreldre med lav utdanning, foreldre uten fast jobb og foreldre med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Også barn i store husholdninger, med enslig forsørger, i husholdninger som mottar sosialhjelp eller velferdstjenester er også utsatt. Utdanning er en viktig inngangsport til aktiv deltakelse i samfunnslivet. Personer som av ulike årsaker ikke har gjennomført «videregående opplæring» har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Dette gir også sammenfall med sosial ekskludering, dårlig helse, kriminalitet og dårlige materielle levekår. De siste tallene fra Nord-Trøndelag viser at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring, og oppnår studie eller yrkeskompetanse, er økende

57 De nyeste tallene for fylket viser at 74 prosent av jentene mot 67,5 prosent av guttene som startet i videregående opplæring i 2007, har fullført og bestått. En vesentlig oppgave for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen framover vil være å fortsette arbeidet som gjøres for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Inkludert i dette er arbeidet med å fremme psykisk helse og forutsetningene for å gjennomføre utdanningen. For å øke gjennomføringen i videregående opplæring er det nødvendig med en betydelig innsats tidlig i utdanningsløpet. Å mestre lesing, til eksempel, er viktig enten en er barn eller voksen. Studier viser at det er nær sammenheng mellom lesevansker og uførhet. Barn i Nord-Trøndelag ligger atskillig dårligere an når det gjelder mestringsnivå i lesing enn resten av landet. Dette gjelder både barnetrinn og ungdomsskoletrinn. Folkehelseprofilene (2014) viser at Nord-Trøndelag hadde den høyeste andelen med lav leserscore og den laveste andelen med høy lesescore i femte trinn i Det samme mønsteret viser seg på ungdomsskoletrinnet. Trivsel på skolen gjennom hele utdanningsløpet er svært viktig for elevenes velbefinnende. Folkehelseprofilen for 2014 viser at andelen 10. klassinger som sier at de trives på skolen ligger på 84 prosent mot 86 prosent for hele landet. Her ligger vi dårligere an enn landet som helhet. Andelen som sier at de mobbes er knapt en tidel. Andelen varierer noe mellom kommunene. Å bidra til at barn og unge trives på skolen og mestrer å lese og skrive er en stor og viktig oppgave i folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Det fysiske miljøet påvirker helsa, og det er faktorer i miljøet som til enhver tid har påvirkning på helsa. Luftforurensing, inneklima, stråling, støy, avfall, smitte, hygiene, dårlig drikkevann, forurensing kan utgjøre risikofaktorer for helsa. Dette er miljøfaktorer som styres av nasjonalt regelverk og som skal følges opp av kommunene og statlige tilsynsmyndigheter. Disse miljøfaktorene omtales derfor ikke nærmere i denne regionale planen. Den fysiske utformingen av miljøet, i form av samspillet mellom bygninger, veier, uteområde og natur, skaper rammer for aktivitet og sosial deltakelse. I planlegging er det viktig å se på og vurdere disse ytre faktorene som gir rammer for sosialt miljø og aktivitet. Både stor- og lokalsamfunnets tilrettelegging for gode mellommenneskelige relasjoner i trygge omgivelser, for kulturopplevelser og fysisk aktivitet er viktige arbeidsområder i folkehelsearbeidet. Relasjoner i sosiale nettverk bidrar til å skape menneskers sosiale identitet. Stabile mellommenneskelige relasjoner, sosial tilknytning og tilhørighet er av vesentlig betydning for menneskers oppfatning av livssituasjonen. Mangel på tilhørighet i sosiale nettverk kan føre til mistrivsel og tilpasningsproblemer. Betydningen av sosialt nettverk for den enkelte avhenger av livsfaser og livssituasjon. Eldre, barn, hjemmeværende foreldre, arbeidsledige og sykmeldte tilbringer mye av sin tid i nærmiljøet og er spesielt avhengige av kvalitetene som finnes der. Kulturdeltakelse gir helse, både direkte ved kulturens egenverdi og indirekte gjennom engasjement i aktiviteter. Kulturaktiviteter har også en viktig funksjon som arena for utvikling av sosiale relasjoner og fellesskap i nærmiljøet. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har funnet flere sammenhenger mellom helse og deltakelse i kulturlivet. De som benytter seg av ulike kulturtilbud, opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet og har mindre angst og

58 depresjoner enn andre deler av befolkningen. Men undersøkelsen viser også store geografiske og sosiale forskjeller, noe som er viktig å ha med seg i samfunnsplanleggingen. Egnede arealer for utendørs lek og friluftsliv er grunnleggende for folks helse og trivsel. For barn og unge er tilgangen til bolignære oppholdsarealer viktige for fysisk og mental utvikling. For ungdom og voksne er egnede områder for utendørs fysisk aktivitet en viktig forutsetning for å forebygge, og eventuelt reparere, helseplager og mistrivsel. Det må være lagt til rette for å ta seg fram til fots og på sykkel. Gode hverdagslige vaner som spaserturen til og fra bussen på veg til jobb eller skole er viktig. Det er generelt nyttig for folkehelsa om de daglige transportoppgavene kan løses til fots eller med sykkel. Det er også et viktig krav i utformingen av og i tilgjengeligheten til det fysiske miljøet at det er universelt utformet. Universell utforming av det fysiske miljøet innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. Skader og ulykker Ulykker og skader med personskader er en betydelig utfordring for folkehelsa med om lag skadepasienter i året på landsbasis. Folk pådrar seg skader i mange typer ulykker som i brannulykker, drukningsulykker, trafikkulykker, vold, forgiftningsulykker og fallulykker. Skadene varierer i alvorlighetsgrad og dekker et vidt spekter fra bagatellmessige skrubbsår til mer omfattende skader som kan medføre innleggelse på sykehus, varige mén eller i ytterste konsekvens død. Skader som må behandles på sykehus forekommer mest hyppig blant ungdom og unge voksne, samt i den eldste delen av befolkningen. Hyppigheten av skader øker kraftig særlig etter 80 år. Hver tiende sykehusinnleggelse i Norge er behandling av personskader. Årlig behandles over for en skadediagnose på sykehus. For Helse Nord-Trøndelag er tallet i underkant av Noen nordtrøndere behandles kanskje også ved St. Olavs hospital hvor litt over behandles for skader. Skader og dødsfall etter ulykker har et stort forebyggingspotensiale og en reduksjon av ulykker kan gi en solid helsegevinst i befolkningen. Dessverre er de fleste ulykkes- og skaderegistrene preget av mangelfull dekning og kvalitet. Det er derfor et stort forbedringspotensiale både med tanke på registrering og samhandling. Ulykkesforebyggende arbeid er en del av miljørettet helsevern og reguleres av Folkehelseloven. Ansvaret for miljørettet helsevern ligger hos kommunen. Levevaner hos voksne Levevaner betegnes ofte som en persons livsstil. Livsstil kan beskrives som summen av enkeltpersoners levevaner med tanke på fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og alkohol, søvn og døgnrytme og det sosiale liv. Gjennom de tre helseundersøkelsene i Nord- Trøndelag (HUNT 1, 2 og 3) har vi god oversikt nordtrønderens levevaner. Den fysiske aktiviteten på fritida har økt i tiåret mellom HUNT2 (1997) og HUNT3 (2008). Men selv om det har vært en økning i andelen som er fysisk aktive er det langt igjen og mye å gå på når det gjelder å øke aktivitetsnivået til anbefalt nivå i befolkningen. Vi ser også

59 betydelige geografiske og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet, både i fylket og innad i kommunene. Enkelte kommuner har større utfordringer enn andre. Men alt i alt er det fysiske aktivitetsnivået alt for lavt i alle kommunene. Dette, sammen med at vanlig hverdagsaktivitet som å gå trappa, klippe plen, leke med ungene også er redusert, er en av de viktigste årsakene til vektøkningen i befolkningen. Sukkerforbruket har gått ned og vi spiser mer frukt og grønt enn tidligere i Nord-Trøndelag. Vi ligger noe under landssnittet hva gjelder frukt og grønt og fisk. Det er geografiske forskjeller i inntak av frukt og grønt. De største utfordringene er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt. Andelen dagligrøykere både blant menn og kvinner i Nord-Trøndelag har gått ned de siste tretti årene. Nedgangen blant menn er mer markant enn nedgangen blant kvinner, dette kan skyldes at mennene har begynt med snus. Andelen røykere blant kvinner i alderen år er fortsatt høy og er en helseutfordring. Det er positivt at andelen som røyker er redusert, men uheldig at andelen «snusere» har økt. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet sosialt og helsemessig. Inntaket av alkohol har økt i befolkningen generelt, men spesielt i den eldste delen av befolkningen i fylket. Begge deler er svært bekymringsfullt. Helsetilstand hos voksne De tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 1, 2 og 3) gir oss en god oversikt over helsetilstanden i den nordtrønderske befolkningen. Størsteparten av befolkningen i Nord-Trøndelag synes de har god livskvalitet og god fysisk og psykisk helse. Vi finner imidlertid forskjeller etter alder, kjønn, geografi og sosioøkonomi. Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den vanligste dødsårsaken hos menn og den nest vanligste etter kreft hos kvinner. Men data fra tre tiår i helseundersøkelsene i Nord- Trøndelag viser en betydelig nedgang i dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer, og reduksjon i blodtrykk. Det henger trolig sammen med bedre kosthold, mindre røyking og mer mosjonering. Vektøkningen i Nord-Trøndelag er bekymringsfull. HUNT-undersøkelsene viser at antall menn med fedme har økt til det tredobbelte på tretti år. Over to tredjedeler er overvektige eller har fedme. Overvekt og fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager som hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, gallestein, og muskel- og leddplager. Forebygging av overvekt og fedme er et av de viktigste tiltakene for å bedre folkehelsa. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner er et prioritert område i folkehelsearbeidet. Den mest effektive forebyggingen er å søke å unngå at barn og ungdom blir overvektige. Om lag halvparten av befolkningen får psykiske plager i løpet av livet. De vanligste plagene er lettere former for angst (uro) og depresjon (tristhet). Hvordan er situasjonen i Nord- Trøndelag? Den siste helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at i ung voksen alder har rundt to og en halv prosent av voksne angstplager. Blant kvinner øker angstplagene litt med årene. Rundt sju prosent av kvinnene (om lag 4500) og fire prosent (om lag 2600) av mennene rapporterte i samme undersøkelse om depresjonsplager. Jo bedre inntekt og utdannelse man har, desto større er sjansen for at den psykiske helsa er god. Det forteller

60 oss at gode sosiale og økonomiske levekår er viktigst for å unngå psykiske plager. Sosialt nettverk er spesielt viktig for god psykisk helse. Sykdomsgruppene muskel- og skjelettplager og smerte rammer en økende andel av befolkningen. De innebærer mye plager for enkeltindivider og store samfunnsmessige kostnader på grunn av sykefravær fra jobb og tidlig pensjonering. Barn og unge Fysisk aktivitet fremmer helse, forebygger utvikling av kronisk sykdom og overvekt og gir glede og følelse av mestring. Det er derfor svært viktig at barn og unge er fysisk aktive og utvikler gode vaner. Både nasjonale undersøkelser og HUNT-undersøkelsene viser at barn og unge generelt er mindre aktive i hverdagen enn for et par tiår tilbake. Mange slutter med organisert fysisk aktivitet i ungdomstiden. Aktivitetsnivået blant barn og unge påvirkes av holdninger, tilgjengelighet og muligheter for fysisk aktivitet. Støtte fra venner og foresatte er viktig. Vektøkning hos barn og unge er én konsekvens av et mindre aktivt liv. Dette rammer gutter mer enn jenter.hver femte jente og hver fjerde gutt i Nord-Trøndelag regnes som enten overvektig eller med fedme. Å forebygge overvekt og fedme er noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Det er derfor spesielt viktig å unngå at barn og unge ikke tar overvekt med seg inn i voksenlivet. Både i heim, barnehage, skole og lokalmiljø bør det legges til rette for økt fysisk aktivitet og mindre stillesittende aktivitet. Både nasjonale undersøkelser og ungdomsdelen av helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT) viser at inntaket av mat og drikke som inneholder sukker er høyt for høyt. Forbruket av sukkerholdig drikke og søtsaker har økt i løpet av det siste tiåret. Barn og unge spiser fortsatt for lite frukt og grønt og for lite fisk. Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Det er en nedgang i alkoholkonsumet blant unge i Nord- Trøndelag, men er fremdeles høyt. Debutalderen ser ut til i gjennomsnitt å ligge på rundt 14 år. En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år. Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade. Det kan være fysiske skader, psykiske problemer, kriminalitet, sosiale problemer eller tidligere død. Et svært viktig folkehelsetiltak er derfor å arbeide for at debutalderen øker. Sammenlignet med alkoholbruk er bruken av illegale stoffer marginalt, og de som begynner med cannabis-stoffer som hasj eller marihuana har allerede brukt alkohol en stund. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Andelen som bruker narkotiske stoffer i fylket er ikke stor, men at det er noe økning blant de eldste ungdommene. Derimot er det mange ungdommer som kjenner noen som har brukt narkotiske stoffer og som også vet hvordan de kan få tak i det. Tobakksbruk er en av de viktigste bakenforliggende årsakene til sykdom, tidlig død og til sosiale ulikheter i helse. Andelen ungdom som røyker i Nord-Trøndelag har gått ned. Den samlede tobakksbruken (både sigaretter og snus) blant ungdom i fylket har imidlertid ikke

61 endret seg vesentlig. Økningen i bruk av snus er bekymringsfullt fordi det skaper avhengighet og fordi vi vet lite om langtidsskadevirkninger av snus. Helt ferske tall kan tyde på at røyking igjen er blitt mer vanlig i aldersgruppen år. Det er derfor fortsatt behov for tobakksforebyggende arbeid blant unge. De fleste barn og unge er friske. Unge både i fylket og i landet er fornøyd med egen helse og med livet sitt. Allikevel rapporter relativt mange av ungdommene her i fylket at de har ulike helseplager, at de føler seg ensomme og presset i daglige gjøremål. Dette sammen med økende forekomst av hodepine, nakke- og leddsmerter kan tyde på at stressnivået blant ungdom øker. Dette kan ha konsekvenser for utvikling av somatisk og psykisk sykdom. Til tross for at tenårene er en periode hvor de fleste er friske, viser resultatene fra Ung-HUNT at kontakten med primærlege høy. Dette gjelder særlig jenter på videregående skole. Ungdom med risikoadferd (bruker tobakk, alkohol, rus) og adferdsproblemer har oftere subjektive helseproblemer og ønsker mer kontakt med helsetjenesten. Tannhelsa blant barn og unge i Nord-Trøndelag er god. Fem-åringene har bedre tannhelse enn landet som helhet. For tolv- og attenåringene er resultatene noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Det er viktig å merke seg de geografiske forskjellene. En sentral oppgave fremover vil være å styrke og fremme god utvikling i de distriktene hvor noen grupper kommer dårligere ut, men også arbeide for å opprettholde resultatene for de gruppene som kommer best ut. Dette kunnskapsgrunnlaget over folkehelsa i Nord-Trøndelag gir grunnlaget for visjon og målsettingen for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag. Visjon SAMMEN FOR GOD FOLKEHELSE Visjonen er en videreføring av visjonen i Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Visjonen peker på sektorovergripende, tverrfaglig og kunnskapsbasert innsats på alle nivå i folkehelsearbeidet. Samtidig peker den på hver enkelt sitt ansvar og bidrag i å fremme folkehelse. Målsetting Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller i Nord- Trøndelag I tillegg gir kunnskapsgrunnlaget over folkehelsa i Nord-Trøndelag grunnlaget for mål, strategier og tiltak innenfor de fire strategiske temaområdene nedfelt i planprogrammet til planen; kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gode levevaner i Nord-Trøndelag, alle skal med i Nord-Trøndelag og samhandling i folkehelsearbeidet. 4 Strategiske temaområder Med bakgrunn i Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag og det øvrige kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget om folkehelsa og folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag er det fastsatt fire strategiske temaområder i arbeidet med å fremme folkehelsa i Nord

62 Trøndelag. Temaene er gjensidig avhengig av hverandre. Det er nødvendig med innsats på alle de fire områdene for å oppnå målsettingen for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag: Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjell er. Dette gjelder for alle aktørene i folkehelsearbeidet. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid!lle skal med i Nord- Trøndelag Gode levevaneri Nord- Trøndelag FOLKEHELSE -!RBEIDETI NORD- TRØNDEL!G Samhandlingi folkehelsearbeidet 4.1 Temaområde 1: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Kunnskapsbasert arbeid er et avgjørende prinsipp for å lykkes i folkehelsearbeidet. Dette innebærer at folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i fylket, om både risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelig kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer og innbyggernes kunnskap og medvirkning. Å kunne omsette kunnskapen til handling er avhengig av politiske verdier, prioriteringer og beslutninger samt tilgjengelige ressurser. Folkehelsemeldingen (2013) understreker at hvis folkehelseloven skal virke etter forutsetningene er det nødvendig å utvikle og bygge opp kompetanse i både fylkeskommune og kommune. Det er behov for kunnskap om å foreta analyser, kunnskap om helsefremmende faktorer og risikofaktorers betydning for helse, effektive metoder, tverrsektorielt samarbeid og plankompetanse. Dette gjelder også i Nord-Trøndelag. Det vil være en oppgave for fylkeskommunen å samle og formidle den kunnskap som finnes om innbyggernes levevaner, helsetilstand og levekår, om mulige årsakssammenhenger mellom disse og om effekt av de befolkningsrettede tiltak som iverksettes for å fremme helse - 18-

63 og forebygge sykdom. Inkludert i dette ligger et ansvar om å bidra til å skape arenaer i kommunene hvor slik dokumentasjon gjøres tilgjengelig, drøftes og omsettes i politiske beslutninger, planer og praktiske tiltak. Fylkeskommunen ønsker å bidra til et mer treffsikkert folkehelsearbeid ved å sørge for relevant kunnskapsutvikling på folkehelsefeltet, en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom aktørene i folkehelsearbeidet og god tilrettelegging og tilgjengelighet av kunnskapen sentralt, regionalt og lokalt. Mål og strategier for temaområde 1 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid MÅL 1.1 Et godt felles kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet i fylket 1.2 Gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samhandling på folkehelsefeltet i fylket STRATEGIER (hva skal gjøres) Videreutvikle, kvalitetssikre,formidle og forankre kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet i fylket, i kommunene og nasjonalt Styrke samarbeidet om folkehelsearbeid i fylkeskommunen og bidra til samarbeid og samhandling kommunalt, regionalt og nasjonalt 4.2 Temaområde 2: Gode levevaner i Nord-Trøndelag Levevaner er selve hverdagslivet. Levevaner gode eller dårlige betegnes også ofte som en persons livsstil. Livsstil kan beskrives som summen av enkeltpersoners levevaner med tanke på fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og alkohol, søvn og døgnrytme og det sosiale liv. Vi har god kunnskap om sammenhengen mellom levevaner og helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt alkoholforbruk og overvekt som de største risikofaktorene for sykdom i den vestlige verden. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og kreft regnes som de «fire store» folkesykdommer som er et resultat av våre levevaner. Disse sykdommene innebærer tap av flere leveår med god livskvalitet, tap av mange år i arbeidslivet og betydelige behandlingskostnader for helsevesenet. Endringer i levevaner i voksen alder vil være av helsefremmende og sykdomsforebyggende betydning, men å utvikle en god livsstil i barneog ungdomsårene vil være den viktigste forutsetning for god helse i voksen alder. Levevaner og livsstil blir ofte fremstilt som i stor grad et individuelt valg. Men levevaner blir også formet av forholdene i samfunn og miljø. Levevaner og helse til folk blir ikke bare bestemt ut fra individuelle valg, men også av samfunnsmessige rammeforhold og folks levekår. Vi har god kunnskap om sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn, helse og levevaner. Både når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at også Nord-Trøndelag har betydelige sosiale og geografiske forskjeller i levevaner i den voksne delen av befolkningen. Målsettingen er å redusere sosial ulikhet i kosthold, fysisk aktivitet, røyking og beruselsesdrikking. Det enkle svaret på hvordan helseulikhetene som følge av livsstil kan reduseres, er selvfølgelig å få folk til å endre vaner og å ansvarliggjøre den enkelte. Slike endringer er imidlertid svært vanskelige å få til. Hva som skaper folks handlinger og

64 motivasjon er et svært vanskelig spørsmål, og hvordan en skal gå fram for å endre disse er et enda vanskeligere spørsmål. Det viktigste virkemidlet retter seg mot hele befolkningen, såkalte strukturelle virkemidler. Eksempler på strukturelle virkemidler med hensyn til levevaner er lovgivning og regulering, priser, utforming og tilrettelegging av det offentlige rom og gratis tilbud som skolemat til alle. Helse skapes der hvor folk lever og bor; i familien, barnehagen, skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Disse arenaene eller «settingene» er derfor viktige for å kunne påvirke levevanene og folkehelsa. De fleste barn går i barnehage, og alle barn går på skolen. Barnehager og skoler når barn uavhengig av sosiale skillelinjer, og representerer trygge arenaer for mestring og utvikling. De er derfor sentrale arenaer med hensyn til utviklingen av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse. Mål og strategier for temaområde 2 Gode levevaner i Nord-Trøndelag MÅL Fysisk aktivitet 2.1 Barn og unge skal være mindre stillesittende og øke hverdagsaktiviteten og slik nå de nasjonale målene om minst èn time fysisk aktivitet hver dag STRATEGIER (hva skal gjøres) Bidra til at alle grunnskoler i Nord-Trøndelag innfører én times fysisk aktivitet hver dag Bidra til at alle skoler har bygg og uteareal som stimulerer til aktivitet Stimulere til mer aktivitet ved økt satsing på tilrettelegging for aktiv transport som gange og sykling til skole og fritidsaktiviteter Bidra til flere tilgjengelige aktivitetsområder, kultur- og idrettsanlegg som stimulerer til fysisk aktivitet Bidra til kunnskap, formidling og drøftinger om utjevning av sosial ulikhet i deltakelse i fritidsaktiviteter 2.2 Flere voksne skal være mindre stillesittende og øke hverdagsaktiviteten og slik nå de nasjonale målene om minst tre kvarter fysisk aktivitet hver dag Stimulere til mer aktivitet ved økt satsing på tilrettelegging for aktiv transport til jobb og fritidsaktiviteter Bidra til økt aktivitet på jobb med organisatorisk tilrettelegging og fysisk utforming og tilrettelegging av bygningsmassen Stimulere til integrering av innvandrere i ulike former for fysisk aktivitet i nærmiljøet Bidra til tilrettelegging for fysisk aktivitet spesielt for den eldste delen av befolkningen

65 MÅL STRATEGIER (hva skal gjøres) Kosthold 2.3 Alle barnehager og skoler har et helsefremmende mattilbud 2.4 Flere nordtrøndere spiser mindre sukker, bruker mindre salt og spiser mer frukt, grønnsaker og fisk 2.5 Innvandrerne har økt kunnskap om et sunt og helsefremmende kosthold Bidra til et sunt og variert kantinetilbud i den videregående skolen Stimulere til helsefremmende matvaner og kosthold i barnehager og grunnskole Samarbeide med lag og foreninger om å spre kunnskap om og ferdighet i å lage mer helsefremmende mat Samarbeide med næringslivet (kolonialhandelen) om å gjøre gode matvarevalg enklere Samarbeide med Innvandrerråd om aktuelle tiltak 2.6 Den eldste delen av befolkningen i Samarbeide med kommunene og fylket har et tilfredsstillende kosthold eldreorganisasjonene om aktuelle tiltak Tobakk 2.7 Tobakksfri ungdomstid Stimulere til at unge ikke begynner å røyke eller snuse 2.8 Redusert tobakksbruk blant Stimulere og oppfordre til tobakksfri arbeidstid voksne, spesielt hos kvinner Rusmidler 2.8 Debutalderen for alkohol er økt Bidra til systematisk arbeid sammen med arrangører, foreldre, skole, lag og organisasjoner for å utsette alkoholdebuten 2.9 Elevene i videregående skoler i Nord-Trøndelag skal ha et rusfritt skolemiljø 2.10 Alkoholkonsumet i fylket har gått ned i den voksne delen av befolkningen Psykisk helse 2.10 Styrke ungdommens psykiske helse 2.11 Økt samfunnsdeltakelse av grupper som deltar lite på grunn av Bidra til å implementere plan for rusarbeid i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bidra til bedre lokal forvaltning og håndheving av alkoholloven som grunnlag for en forsvarlig alkoholpolitikk Bidra til å sette alkoholpolitikken og vaner på dagsorden Stimulere til at arrangører, lag og organisasjoner praktiserer ansvarlig alkoholhåndtering Bidra til systematisk arbeid og kompetanseheving i skole og skolehelsetjeneste Legge til rette for trygge og attraktive sosiale møteplasser i lokalmiljøet (se også temaområde 3) psykiske plager Tannhelse 2.12 God tannhelse hele livet Bidra til økt kunnskap om faktorer i samfunnet som fremmer og hemmer god tannhelse hos voksne Bidra til økt bruk av tannhelsekompetanse i skoler og barnehager Ulykker og skader

66 MÅL 2.13 Færre ulykker med personskader og dødsfall STRATEGIER (hva skal gjøres) Legg til rette for systematiske oversikter over årsaker til ulykker med personskader og død Bidra til samordnet innsats på overordnet nivå og på tvers av sektorer 4.3 Temaområde 3: Alle skal med i Nord-Trøndelag Folkehelsa styrkes gjennom samfunnsdeltakelse. Samfunnsdeltakelse beskriver hvorvidt enkeltpersoner er tilknyttet en form for felleskap. Å være del av et felleskap påvirker helsa positivt gjennom opplevelse av samhørighet og sosial støtte. Å påvirke befolkningens mulighet for å delta i arbeidsliv, skole, familie og andre generelle samfunnsmessige sammenhenger vil ha en helsefremmende effekt. Sosial tilhørighet og sosiale nettverk er avgjørende verdier i velferdssamfunnet. Sosial støtte skaper helse. En rekke studier viser at fraværet av sosiale kontakter eller nettverk er assosiert med sykdom og ofte for tidlig død. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har funnet flere sammenhenger mellom helse og deltakelse i kulturtilbud. De som benytter seg av ulike kulturtilbud, opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet og har mindre angst og depresjoner enn andre deler av befolkningen. Men bruken av kulturtilbud har nær sammenheng med sosial bakgrunn, utdanningsnivå og inntekt. Utdanning og helse henger nøye sammen. Utdanning er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til å produsere helse utover i det voksne livsløpet. Utdanning påvirker de levekår mennesker lever under gjennom livet. På denne måten bidrar utdanning til å bestemme hvilke helsebelastende eller helsefremmende forhold vi utsettes for. I tillegg bidrar utdanning i utviklingen av psykologiske ressurser som igjen påvirker individets mulighet for helse. Læring gir mestring, mestring gir helse. Et samfunn uten barrierer er en forutsetning for å kunne delta i utdanning, arbeidsliv, kultur og sosialt liv. Universell utforming av produkter og omgivelser er en forutsetning for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Universell utforming innebærer at bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter utformes slik at de kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte. Økende innvandring gjør at integrering av «innflyttere» blir en viktig del av det lokale samfunnsutviklingsarbeidet og da folkehelsearbeidet. Å bidra til utdanning, arbeid, bolig og deltakelse i organisasjonslivet er sentrale oppgaver i folkehelsearbeidet. Mål og strategier for temaområde 3 Alle skal med i Nord-Trøndelag MÅL 3.1 God og koordinert innsats og samhandling mellom aktører som arbeider med barn og unges oppvekstvilkår 3.2 Økt antall elever fullfører videregående opplæring tilpasset STRATEGIER (hva skal gjøres) Oppfordre til at samhandling på tvers av tjenester og etatsgrenser ivaretas i saksbehandling og planer Fortsette med og utvikle arbeidet som gjøres for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i

67 MÅL sine forutsetninger STRATEGIER (hva skal gjøres) fylket Fortsette arbeidet som gjøres i fylket med å fremme psykisk helse blant ungdom 3.3 Økt arbeidsdeltakelse av unge Stimulere til god samhandling mellom kommune, utdanning, NAV og næringsliv 3.4 Nord-Trøndelag er et godt fylke å Bidra til at økt andel eldre opplever trygghet og bli gammel i deltar i ulike sosiale fellesskap Bidra til at økt antall eldre opplever at deres 3.5 Økt bruk av kultur i helsefremmende og forebyggende arbeid 3.6 Nord-Trøndelag har et mangfoldig og inkluderende kulturliv, der kunstopplevelser, kreative aktiviteter, samfunnsmøter, friluftsliv og treningstilbud er tilgjengelig for alle 3.7 Nord-Trøndelag er et flerkulturelt fylke, der arbeidsliv og samfunnsliv er åpent og inkluderende 3.8 Alle møteplasser, arenaer for læring, fysisk aktivitet og opplevelser, og offentlig informasjon er universelt utformet 3.9 Grønne nærområder bevares og det skapes nye 3.10 Opprettholde og skape nye sosiale møteplasser kunnskap og innsats blir verdsatt Stimulere til kompetanseheving på kultur- og helsefeltet Arbeide for god tilrettelegging for deltakelse uavhengig av alder, bosted, kjønn, etnisitet, inntektsog funksjonsnivå Arbeide for integrering av innvandrere i arbeidsliv og i lokalsamfunn Bidra til at universell utforming skal være et gjennomgående prinsipp for alle regionale og kommunale planer Bidra til at offentlige bygg, skoler, sentrumsområder, publikumsretta anlegg og offentlig informasjon blir planlagt og utbygd etter prinsippene om universell utforming Bidra til at grønne nærområder kan nås på ti minutter for ulike aldersgrupper («firehundremeterskogen») Bidra til å gjøre grønne områder attraktive for alle aldersgrupper Bidra til at sosiale møteplasser som parker, turstier, lekeplasser, aktivitetssentre, ungdomsklubber, kultur- og samfunnshus blir ivaretatt i all planlegging 4.4 Temaområde 4: Samhandling i folkehelsearbeidet Folkehelse er et tverrfaglig ansvar som angår alle ledd i ulike samfunnssektorer, og på tvers av forvaltningsnivåene. Prinsippet om å fremme helse i alle sektorer «helse i alt vi gjør» i folkehelseloven - understreker det helhetlige og tverrsektorielle perspektivet. Folkehelseloven gir tydelige føringer for hvordan folkehelsearbeidet skal drives og hvilke oppgaver og ansvar kommunene, fylkeskommunen og statlige myndigheter har. En viktig utfordring i folkehelsearbeidet er imidlertid at flere av aktørene, gjennom de overordnede føringene, er tildelt oppgaver som overlapper hverandre. I tillegg trengs det et samarbeid med andre relevante aktører som frivillig sektor, forskningsmiljø og næringsliv

68 Fylkeskommunen skal være pådriver for, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket. Rollen må sees i sammenheng med fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Folkehelseloven viderefører, fra tidligere meldinger om folkehelsearbeid, partnerskap som en aktuell arbeidsform for fylkeskommunen. Loven definerer partnerskapet som et samarbeid med kommuner, frivillige organisasjoner, næringsliv og ulike kompetanse- og kunnskapsmiljø. Nord-Trøndelag fylkeskommune har tidligere hatt partnerskapsavtaler om folkehelsearbeid med de fleste kommunene i fylket, men disse er nå utgått. Det er behov for å formalisere samarbeidet om folkehelse i fylket. Forpliktende samarbeid i form av partnerskap kan være én måte å formalisere arbeidet på. Det er en sentral oppgave for fylkeskommunen å koble sammen aktørene, skape møteplasser og stimulere til samhandling. Klar fordeling av oppgaver og samarbeid internt i kommuner, og mellom kommunar, fylkeskommunen, og andre aktører, vil bidra til at oppgavene i folkehelsearbeidet kan bli løst på en bedre måte. Det er et mål i løpet av tidlig planperiode å utrede ulike former for samhandlingsformer og samhandlingsarenaer. Mål og strategier for temaområde 4 Samhandling i folkehelsearbeidet MÅL 4.1 Alle kommunene i Nord-Trøndelag har en samfunnsdel av kommuneplanen med fokus på tverrsektorielt folkehelsearbeid 4.2 Alle regionale og kommunale planer har folkehelse som en rød tråd i sitt innhold 4.3 Statlige og regionale aktører har etablert en oppdatert statistikk- og analyseportal der kommunene kan hente statistikk til oversikts- og folkehelsearbeid 4.4 Eksempler på god tverrsektoriell samhandling finnes på samme portal («beste praksis») 4.5 I 2020 har alle kommuner i Nord- Trøndelag utarbeidet frivillighetspolitikk i samarbeid med frivillig sektor 4.6 Nord-Trøndelag har et overordnet samarbeidsorgan for folkehelsearbeidet i fylket STRATEGIER (hva skal gjøres) Bidra til at kommunene aktivt bruker oversiktsdokumentet i sin samfunnsplanlegging Bidra til at konsekvenser for helse blir vurdert i all saksbehandling og alt planarbeid Sørge for at det arbeidet som er påbegynt med regional statistikk- og analyseportal blir fullført og satt i drift Sørge for at det etableres rutiner slik at portalen også blir oppdatert med eksempler på «beste praksis» Stimulere til at kommunene oppfyller folkehelselovens bestemmelse om at kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Sørge for at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utrede og foreslå samarbeidsmodeller for folkehelsearbeidet i fylket 5 Gjennomføring av planen Det er viktig å sikre god sammenheng mellom plan, virkemiddel og gjennomføring. En viktig forutsetning for gjennomføring av planen er utarbeidelse av handlingsdeler og samhandling med aktørene i folkehelsearbeidet

69 Regional plan for folkehelse skal følges opp gjennom årlige handlingsplaner (PBL 8). En sentral forutsetning for gjennomføring av planen er samhandling med kommunene, fylkesmannen, statlige etater på regionalt nivå, institusjoner, kompetansemiljø, organisasjoner og næringsliv. Dette er aktører som påvirker utviklingen i fylket. Det er derfor en sentral oppgave for fylkeskommunen å koble sammen aktørene, skape felles møteplasser og stimulere til samhandling mellom disse. 6 Nasjonale og regionale føringer Lover Plan- og bygningsloven (2008) krever at all planlegging skal fremme befolkningens helse, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge kriminalitet. Folkehelseloven (2011) skal sikre at kommunen, fylkeskommunen og statlige etater setter i verk tiltak og samordner folkehelsearbeidet. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) omhandler også folkehelsearbeidet, spesielt helsefremmende og forebyggende tiltak i helsetjenesten. Diskriminerings- og likestillingsloven (2008) hvor målsettingen er å sikre like vilkår til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne Arbeidsmiljøloven (2005) som skal sikre at arbeidsmiljøet gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon Opplæringsloven (1998) som pålegger skolen å drive et systematisk arbeid for å fremme helse, miljøet og sikkerheten til elevene Lov om barnehager (barnehageloven) (2008) hvor barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lov om tannhelsetjeneste (1983) som pålegger fylkeskommunen å fremme tannhelsen i befolkningen og å sørge for nødvendig forebygging og behandling Spesialisthelsetjenesteloven (2001) hvor ett av formålene er å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, lidelse og funksjonshemning Stortingsmeldinger Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

70 Stortingsmelding nr. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking Stortingsmelding nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr. 30 ( ) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol, narkotika og doping» Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Statlige handlingsplaner Handlingsplan for fysisk aktivitet , «Sammen for fysisk aktivitet» Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen , «Oppskrift for et sunnere kosthold» Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, «En satsing på friluftsliv i hverdagen » Regjeringens handlingsplan, «Norge universelt utformet 2015» Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet Nasjonal strategi mot tobakksskader , «En framtid uten tobakk» Folkehelseinstituttet, rapport : «Bedre føre var psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» Andre referanser Folkehelse i endring (2001) Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Strategi for idrett og friluftsliv i Nord-Trøndelag Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag (2013) Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nord-Trøndelag Styringsgrunnlag for utdanningssektoren i /15, Nord-Trøndelag Sluttrapport: «Universell utforming som regional utfordring», Nord-Trøndelag som pilotfylke Miljøverndepartementet (2013): «Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner. Erfaringer og eksempler» Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nord-Trøndelag (2014) Trondheimserklæringen (2014)

71 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Heidi Henriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 17/ Formannskapet 27/ Kommunedelplan oppvekst høringsutkast Rådmannens forslag til vedtak Hovedutvalg Folk tar planforslaget til foreløpig orientering, og legger planen ut til høring jf i Plan og bygningsloven. Vedlegg: Kommunedelplan oppvekst Vedlegg 1 Oppvekstplan - høringsutkast Bakgrunn Kommunedelplan Oppvekst skal være et overordnet styringsdokument som tar innover seg de hovedmål og delmål gitt i kommuneplanens samfunnsdel. Planen skal samtidig være et verktøy for kommunens helhetlige planlegging omkring oppvekstvilkår for barn og unge. I henhold til kommunens planstrategi, og med bakgrunn i Hovedutvalg Folk sitt vedtak og revidert vedtak etter møte i Hovedutvalg Folk , har Inderøy kommune utarbeidet en Kommunedelplan Oppvekst Arbeidet med oppvekstplanen har blitt forskjøvet noe i tid sammenlignet med opprinnelig framdriftsplan. Dette på grunn av annet viktig utviklingsarbeid på oppvekstområdet som har hatt betydning for det endelige utkastet slik det foreligger.

72 I hovedsak dreier dette seg om etableringen av Inderøy oppvekst- og kultursenter, samt Inderøy kommune sin deltakelse i Oppvekstprogrammet i Nord Trøndelag. Politisk og administrativ ledelse deltar gjennom oppvekstprogrammet på en skolering med fokus på skoleeierrollen og kommunen som barnehagemyndighet. Inderøy kommune har gjennom denne deltakelsen fått ny kunnskap som blir anvendt i kommunedelplan oppvekst. Inderøy kommune legger vekt på kvalitet i et helhetlig oppvekstløp. Det skal være god samhandling for barn og unge. Folkehelseperspektivet løftes gjennom fokus på barn og unges helse. Det skal være god kvalitet på opplæringa i barnehage og skole. Kommunedelplan oppvekst skal gi retningslinjer på hovedsatsingsområder, og kvalitetsplan for barnehage og skole understøtter dette arbeidet. Kulturkommunen Inderøy profileres i kommunedelplan oppvekst. Inderøy oppvekst- og kultursenter befestes som en viktig oppvekstarena for alle barn og unge i Inderøy. Vurdering Rådmannen vurderer kommunedelplan oppvekst, med sine mål og strategier, til å være en god veiviser for arbeidet med å videreutvikle oppvekstmiljøet i Inderøy. Inderøy kommune tar innover seg det fokus på kvalitet i tjenesteyting på oppvekstområdet som planen uttrykker. Kommunens ulike fagområder har noe å strekke seg etter med de målsettinger som er beskrevet. Inderøy kommune har et mål om å være en foregangskommune på oppvekstområdet. Det betyr blant annet å utvikle nye former for samarbeid for å sikre et helhetlig oppvekstløp preget av god samhandling kommunens ansatte sammen med aktører i lokalsamfunnet. Etter rådmannens vurdering angir planen en retning som gir godt grunnlag for ei tjenesteutvikling som vil være til nytte for kommunen når det gjelder kapasitet, kvalitet og kompetanse fram i tid. Kommunedelplan oppvekst bidrar til å synliggjøre vår visjon Best i lag! Konklusjon Kommunedelplan oppvekst legges ut til høring med 6 ukers høringsfrist.

73 KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST Høringsutkast

74 Innhold SAMMENDRAG KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn Formål Visjon og verdier Avgrensing mot andre kommunedelplanområder ORGANISERING OG PLANPROSESS Organisering Politisk styring Medvirkning EN GOD OPPVEKST Et helhetlig oppvekstmiljø God samhandling for barn og unge Barn og unges helse Kulturkommunen Inderøy Inderøy oppvekst- og kultursenter Kultur, frivillighet og aktivitet Sentrale mål i barnehage og skole Grunnleggende ferdigheter Oppvekst og læringsmiljø. Danning og utdanning Likestilling NærUng og Ungt Entreprenørskap TILTAKSPLAN FØRINGER OG KILDER FOR PLANEN

75 SAMMENDRAG Kommunedelplan Oppvekst er overbyggende og omhandler hele oppveksten fra 0-18 år. Inderøy kommune skal være et godt sted å vokse opp og bo i for alle kommunens innbyggere. Barndommen og ungdomstida har sin egen verdi, og barn og unge har store ressurser som lokalsamfunnet/kommunen skal ta vare på og gjøre seg nytte av. Kommunen skal levere gode tjenester til alle barn og unge og deres foresatte - i hele kommunen. Det vil si at man som innbygger skal kunne forvente et godt tilbud uavhengig av boplass og hvilken grend man tilhører. Alle barn har krav på en best mulig start i livet. Når barn og unge har det vanskelig, må den støtten og hjelpen de trenger fra familien, eller andre omsorgspersoner og/eller samarbeidspartnere, være tilgjengelig slik at de kommer seg videre på en god måte. Det fordrer tverrfaglig samarbeid og en tett dialog mellom heim og hjelpeapparat på et tidligst mulig tidspunkt. Et inkluderende oppvekstmiljø som kjennetegnes av verdiene åpenhet, raushet og respekt, skal være gjennomgående i Inderøy kommune. Kommunedelplan oppvekst skal bidra til at barn og unge i Inderøy opplever motivasjon, mestring og læring i samspill med andre barn - og voksne. Et godt psykososialt miljø, muligheten for å utvikle gode holdninger bygd på gode erfaringer med hensyn til helse og kosthold - og muligheten til å delta i kulturelle og idrettslige aktiviteter, er viktige mål for kommunen. 1 KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Hovedutvalg Folk vedtok at det skal utarbeides en helhetlig oppvekstplan for kommunen. Planen skal være et styringsverktøy for politikere og yrkesgrupper som arbeider med barn og unge. Vedtak: «Det utarbeides en Kommunedelplan Oppvekst for Inderøy kommune.» Arbeidsgruppen suppleres med en representant for kulturområdet. Det utarbeides milepæler for framdrift. Kulturskole og bibliotek deltar. Planen legges fram for godkjenning i kommunestyremøte i 2014.» I Hovedutvalg Folk 26.august 2014 ble det konkludert med at man skulle forskyve godkjenning av kommunedelplan oppvekst til vår Dette med bakgrunn i at kommunen deltar parallelt i et skoleringsprogram i regi av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag med tema kommunen som skoleeier og barnehagemyndighet. Kunnskap ervervet gjennom deltakelsen i skoleringen har blitt nyttiggjort i utformingen av kommunedelplan oppvekst. Etablering av Inderøy oppvekst- og kultursenter har også pågått i arbeidsperioden, og det var naturlig at dette bidrog til utsettelsen av arbeidet med kommunedelplanen. Det reflekteres i planen at Inderøy oppvekst- og kultursenter skal bli et ressurssenter for alle barn og unge i Inderøy. Inderøy kommune vedtok Kommuneplanens samfunnsdel i 2013, og kommunedelplan for oppvekst skal sees i sammenheng med denne. Oppvekstplanen skal være et styringsdokument som tar opp i seg hovedmål og delmål gitt i kommuneplanens samfunnsdel, og skal samtidig være et verktøy for 3

76 kommunens helhetlige planlegging av oppvekstsvilkår for barn og unge. Planperioden strekker seg fra 2015 til Kommuneplanens samfunnsdel er lovpålagt kommunene og hjemlet i Plan og bygningslovens (PBL) 11-2 der det heter at kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til utfordringer, mål og strategier for kommunen som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal videre være grunnlag for sektorens planer og virksomhet i kommunen. Overordna mål og føringer i kommuneplanens samfunnsdel er: Inderøy skal være en livskraftig og attraktiv kommune i hjertet av Trøndelag. Inderøy skal ha god kvalitet på tjenester til innbyggerne. Kommunedelplanen skal ha tiltaksdel på minimum 4 år. Gjennomgang av tiltak avklares i den årlige behandlingen av økonomiplanen, hvor det foretas en samlet prioritering av tiltak fra alle kommunedelplanene. Kommunedelplan oppvekst inngår i det kommunale plansystemet som vist i figuren under. I 2012 ble Mosvik kommune og Inderøy kommune slått sammen til en kommune. Nye Inderøy kommune har mange kvaliteter som kommer barn og unge til del i oppveksten; flotte fritidsområder, kulturelle institusjoner, gode skoler og barnehager og generelt høyt engasjement i befolkningen. Dette innbyr til å ta hele kommunen i bruk. Det er per i dag 6 kretser med barneskoler og barnehager i kommunen. Kretsene er Mosvik, Lyngstad, Utøy, Røra, Sandvollan og Sakshaug. Ungdomsskolen ligger på Straumen. De viktigste innsatsområdene for Inderøy kommune frem mot 2025 er å øke folketallet, bedre befolkningens levekår, skape grobunn for et solid næringsliv, et levende kulturliv, reduksjon i energibruk, en bærekraftig arealplanlegging, trygg beredskap samt ha et godt fremtidsretta tjenestetilbud. 4

77 1.2 Formål Formålet med kommunedelplan Oppvekst er å se barn og unges oppvekstmiljø i et helhetlig perspektiv. Det forutsetter tilnærminger på tvers av faglige, geografiske og aldersmessige forhold. Frivillige lag og organisasjoner bidrar med verdifullt arbeid for å skape gode oppvekstforhold i Inderøy kommune, noe som avspeiler seg i at store deler av barn og unge deltar i en eller annen form for organisert aktivitet. Foreldrene er hovedansvarlige for egne barns oppvekst, og de bidrar som viktige støttespillere i barnehager, skoler og frivillige lag og organisasjoner. Kommunedelplan Oppvekst vil peke på hovedutfordringer og konkrete tiltak som bidrar til å nå målene i kvalitetsplanene for skole og barnehage. Kommunedelplanen skal legge føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fram til år Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter , og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til Budsjett- og økonomiplan De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett- og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2015, i forbindelse med budsjett Visjon og verdier Oppvekstplanens overordnede og gjennomgående visjon skal være Best - i lag - i tråd med kommunens overordnede målsetting. Inderøy kommune har tre verdibegrep som skal prege vårt arbeid: åpenhet, raushet og respekt. I visjonen Best i lag formuleres 1) en ambisjon om å være god sammen, bedre sammen enn hver for oss, og 2) en målsetting om å ha en arbeidsmåte der innbyggere og ansatte sammen jobber for kommunens og samfunnets beste. Ambisjonen er å gi de beste betingelser for våre innbyggere, for næring og arbeidsliv. Metoden og arbeidsmåten er tett samarbeid og samhandling på alle plan. Vi presterer i lag - innad i kommuneorganisasjonen, i samarbeidet mellom kommune, næringsliv og frivillighet - og i dialogen og samhandlingen med andre kommuner og andre organisasjoner og institusjoner - i og utenfor regionen. Kommunedelplanens visjon og ambisjon skal til uttrykk i enhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale lærerplaner. Innenfor oppvekstområdet skal vi, i likhet med de andre sektorområdene, ha høye mål. Engasjement og forbedringsvilje er en forutsetning for å virkeliggjøre våre ambisjoner. 5

78 1.4 Avgrensing mot andre kommunedelplanområder Det er nødvendig å avgrense hvilke tjenester og tiltak som omfattes av kommunedelplan oppvekst. Planen omhandler tjenesteområder i oppvekstområdet som utøves av: Familiesentret, herunder helsetjenesten for barn og unge, PPT, førskoleteam og skoleteam og barnevern. (Se vedlegg håndbok for god samhandling for barn og unge og deres familier.) Barnehager (Se vedlegg kvalitetsplan for barnehage) Grunnskole (Se vedlegg kvalitetsplan for grunnskolen) SFO Kulturskolen (Se kulturplan) Det vil i randsonen til disse tjenestene være frivillige lag og organisasjoner som bidrar til et godt oppvekstmiljø. Representanter fra frivilligheten inngår inn i prosjektgruppa - dette for å sikre innspill fra en viktig aktør i arbeidet med å se og tilrettelegge for et godt oppvekstmiljø. Planen omfatter ikke: Fritidstilbud for barn og unge i Inderøy, tilrettelagt av lag og foreninger. Frivillig kulturliv er en bærebjelke i det samlede kulturarbeidet i kommunen, og beskrives nærmere i kommunedelplanens samfunnsdel (vedtatt 17.juni 2013). Avlastningstiltak og støttekontaktordningen som dekkes av kommunedelplan for helse og omsorg (vedtatt 14. desember 2012). Grunnskoleopplæring for voksne som er underlagt rådmann og administreres av rektor ved ungdomsskolen. Innvandrere som ligger til flyktningetjenesten og er underlagt Helse og omsorg. 2 ORGANISERING OG PLANPROSESS 2.1 Organisering Prosjektleder har vært oppvekstfaglig rådgiver. Prosjektleder har i samarbeid med prosjektgruppen ledet planprosessen i tråd med prosjektskissen som ble vedtatt i Hovedutvalg Folk og revidert etter møte i Hovedutvalg folk Prosjektgruppen har bestått av assisterende rådmann, oppvekstfaglig rådgiver, rektor ved Mosvik skole, styrer i Utøy barnehage, hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet, hovedtillitsvalgt fra Utdanningsforbundet, rektor ved kulturskolen, rådgiver for kultur, kommuneoverlegen, medlem fra Frivillige Inderøy, medlem fra ungdomsrådet, SLT-koordinator og leder for helse og omsorg. 2.2 Politisk styring 6

79 Hovedutvalg Folk har vært styringsgruppe for arbeidet med kommunedelplan oppvekst. Kommunedelplan Oppvekst har i arbeidsperioden blitt lagt fram som temasak. Innspill har blitt tatt inn i arbeidet med den endelig kommunedelplanen. Behandling politisk: Temasak i Hovedutvalg Folk Mars 2015, Kommunedelplan oppvekst ut på høring Planen vedtas i kommunestyret i juni Medvirkning Oppvekstplanen behandles som en kommunedelplan etter plan og bygningsloven 5-1 og 5-2 som gjelder medvirkning og høring/offentlig ettersyn. I tillegg gjelder for kommunedelplaner - med en høringsfrist på minimum 6 uker. (Kilde: Plan- og bygningsloven (2008)) Høringsinstanser er: Prosjektgruppen Referansegrupper, som beskrevet i prosjektskissen Disse er rektorgruppen, styrergruppen, Inderøy kommunale foreldreutvalg, frivillige lag og organisasjoner, lokalt nettverk vedrørende bedre samhandling for barn og unge, familiesenteret med flere. Oppvekstplanen har også vært temasak i ledergruppemøter, og ledergruppen er i så måte en viktig referansegruppe og prinsippleverandør. Dialogmøte med innbyggerne ble avholdt 13.februar På programmet sto blant annet presentasjon av Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) som med stor sannsynlighet vil sette sitt preg på oppvekstlandskapet i Inderøy i årene som kommer. Det kom gode innspill fra møtedeltakerne, og kulturperspektivet ble av flere løftet som viktig i kommunedelplan for oppvekst. Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag ble også presentert på dialogmøtet. Inderøy kommune har i perioden fra mai 2014 til juni 2015, sammen med de fleste kommunene i Nord-Trøndelag, deltatt i et skole- og barnehageeierprogram under ledelse av Oppvekstprogrammet og KS. Dette programmet er med på å understøtte kommunenes utviklingsarbeid med utgangspunkt i at kommunen er skoleeier og barnehagemyndighet. Skoleringen gjennom Oppvekstprogrammet skal gi som resultat at kommunen blir bedre til å se og tilrettelegge et helhetlig oppvekstløp for barn og unge. 3 EN GOD OPPVEKST Barn og unge er framtida. En god oppvekst er avgjørende for god helse og evnen til å mestre egne liv. Den gode oppveksten vil også motivere ungdommer til å komme tilbake for å etablere seg i kommunen etter endt utdanning. I kommuneplanens samfunnsdel heter det at Inderøy skal være en livskraftig og attraktiv kommune i hjertet av Trøndelag. Et overordnet mål for kommunen må være å sikre alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. 7

80 I Norge definerer vi et godt oppvekstmiljø som et miljø som gir barna en trygg og sikker oppvekst med like muligheter. Oppvekstmiljøet kan også defineres som summen av de materielle, psykiske og sosiale faktorene som påvirker barn og unges oppvekst. De fysiske omgivelsene vil også ha stor betydning. Materielle forhold er blant annet bolig, mat, klær og tilgang på bøker og internett. Psykiske forhold dreier seg om støtte, kjærlighet og opplevelse av trygghet. De sosiale forholdene handler om at barn og unge er en del av et fellesskap. Dette kan være venneflokken, familien eller andre nære relasjonsforhold. Sosiale forskjeller kan påvirke oppvekstmiljøet. Barn som kommer fra familier med høy utdannelse, klarer seg ofte bedre i skolen, og de vokser opp i et miljø hvor det er mulig å være med på flere fritidsaktiviteter. Der vil de kunne oppleve trygghet, tillit, felleskap og anerkjennelse. Disse barna har også potensielt større muligheter for selvrealisering. For Inderøy kommune er det et mål å utjevne sosiale forskjeller slik at alle har like muligheter. Voksne som gode rollemodeller er essensielt under hele oppveksten, og det gjelder på alle arenaer der barn og unge ferdes. Som voksen på Inderøy bør alle kjenne på ansvaret for å bidra til trygge og gode oppvekstforhold - og bidra til realiseringen av målsettingen om å være Best- i lag. Det krever bevissthet om hvordan man opptrer seg i mellom - og overfor de unge. Holdningene - og menneskesynet - man har, speiles i framferden man viser. 3.1 Et helhetlig oppvekstmiljø Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn. (Afrikansk ordtak) I skole og barnehage vil henholdsvis Opplæringsloven og Barnehageloven med forskrifter danne grunnlaget for kommunens planlegging, tilrettelegging og bruk av ressurser. Den generelle delen av læreplanen, formålsparagrafen og de enkelte læreplanene i fagene, vil for skolens del være viktige premissleverandører for arbeidet generelt og for satsingen som pågår spesielt. På samme måte vil Barnehageloven med sin formålsparagraf være retningsgivende for arbeidet i barnehagen. En god dialog med foresatte, i skole og i barnehage, er helt sentralt for å kunne gi barn og unge et optimalt tilbud. Foresatte har en svært viktig rolle; som motivator, som tilrettelegger, som støttespiller etc. Personalet i skolen og barnehagen har fagkompetansen som skal til for å gi barna et godt opplæringstilbud, men foresatte er de som kjenner barnet best og kan i så måte bidra til at vi lykkes - sammen - med å nå målsettingene. Å videreutvikle Foreldreskolen er et virkemiddel for å legge til rette for en fortsatt god dialog og ett tett samarbeid gjennom skolegangen. Foresatte skal ha forventninger til at skolen og barnehagen tilbyr et trygt og godt læringsmiljø. På samme vis vil skolen og barnehagen ha forventninger til foresatte om samarbeid og dialog. Som en del av satsingen på oppvekstområdet, deltar kommunen, som nevnt i kapittel 2.2.2, i Oppvekstprogrammet. Programmet har som intensjon å se hele oppvekstløpet fra 0-18 år; og med særlig fokus på det 13-årige skoleløpet. Arbeidet ble initiert i 2010 av Nord-Trøndelag fylkeskommune med utgangspunkt i et for høyt frafall fra videregående skole - og med mål å heve resultatene til elevene i grunn- og videregående skole. 8

81 Oppvekstprogrammet har et kortsiktig perspektiv fram til 2016 og et lengre perspektiv fram til I 2014 ble det igangsatt et program for skoleeier - og kommunen som barnehagemyndighet - i samarbeid med KS. Inderøy kommune deltar med representasjon både fra politisk og administrativt nivå - og fra tjenesteområdene. Det jobbes med å systematisere kommunens arbeid med hensyn til samhandling og ledelse, men også struktur og rammer. Et årshjul for oppvekstområdet er utarbeidet, og er et godt verktøy i denne sammenhengen. Det er viktig at dette arbeidet sees opp mot de satsingsområdene sektoren har beskrevet i kvalitetsplanene for skole og barnehage; tidlig innsats, tilpasset opplæring, kultur for læring og god ledelse på alle nivå. Man må se alt utviklingsarbeid i sammenheng og ha en rød tråd i arbeidet. Det er et uttalt mål å forbedre resultatene i lesing, regning og engelsk. Kommunen deltar i 2015 i prosjektet Kompetanse for mangfold. Det er initiert av fylkesmannen i regi av Utdanningsdirektoratet, og bakgrunnen for satsingen er Stortingsmelding 6: En helhetlig integreringspolitikk. Etterutdanningen i Kompetanse for mangfold skjer som barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling der hele personalet i barnehagen og/eller skolen deltar i regi av HINT. Dette skal bidra til at ansatte i barnehager og skoler får økt sin kompetanse innenfor det flerkulturelle området. Målet er at ansatte i barnehager og skoler skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. Programmet er rettet mot de enhetene i kommunen som har oppfølging av elever og voksne med innvandrerbakgrunn; Sakshaug barnehage, Sakshaug skole, Inderøy ungdomsskole og flyktningetjenesten. Tiltakene som er foreslått i folkehelseplanen, er også viktige ledesnorer for alle som arbeider med barn og unge. Eksempel på tiltak er tilrettelegging for fysisk aktivitet, et godt kulturtilbud, å forebygge mobbing og styrke barn og unges psykiske helse. Å involvere barn og unge ved å gi mulighet for medbestemmelse gjennom ungdomsråd og elevråd i skolen, er en god investering i framtida. Det er også en fin måte å engasjere og mobilisere unge på. Dette har Inderøy kommune gode erfaringer med, og det vil være særs viktig nettopp i arbeidet med å utvikle et godt og helhetlig oppvekstmiljø. Voksnes må ha tiltro til at unge har kompetanse. De må også ha tillit til at de unge ofte er de beste til å beskrive hvilke utfordringer de har og hvordan foreldregenerasjonen kan bidra til å løse dem. I en stadig mer globalisert og transparent verden der avstander ikke lenger hindrer kontakt og dialog, er det en viktig oppgave for (barnehagen og) skolen å involvere og informere barn og unge om hva som skjer i verden rundt oss og slik sett bidra til at unge får innsikt. Flere av skolene i Inderøy kommune har hatt internasjonale utvekslingsprosjekt. Per dato er det ingen prosjekt ute på skolene. Vi har imidlertid etablert en dialog med en finsk skole, Hagelstamska skole om et samarbeid på tema om å utvikle et gjennomgående godt lederskap i skolen. Fra skoleeiers rolle til pedagogisk ledelse i klasserommet. Vi har vært på et forberedende møte med den finske skolen og vi har en søknad inne hos Nordplus på midler for å utvide samarbeidet. Temaet gjennomgående god skoleledelse er også et satsingsområde som er beskrevet i kvalitetsplan for grunnskolen, og temaet belyses i skoleeierprogrammet Inderøy kommune deltar i med politisk og administrativ ledelse. 9

82 Målsettingene beskrevet i kvalitetsplanene for barnehage og skole, er førende for det arbeidet som gjøres av pedagoger og fagarbeidere på enhetene. Hovedmålsettinger er: Alle ettåringer skal ha tilbud om barnehageplass. Det skal jobbes med tidlig innsats, god ledelse og god dialog mellom barnehage og heim. I skolen satses det på gode overganger mellom barnehage og skole - og barneskolen og ungdomsskolen. God dialog mellom skole og heim, blant annet gjennom foreldreskolen, og tilpasset opplæring for alle elever, er sentrale mål. God ledelse på alle nivå er svært viktig. Det er ellers et mål at alle barn og unge skal få tilbud om kultur-, idrett- og/eller fritidsaktiviteter. Målsettingen er mangfold, begeistring og felleskap; et tilbud for alle og - alle skal med. For å lykkes med satsingen må foreldre, kommunalt ansatte og medlemmer av lag og foreninger samarbeide godt og trekke i samme retning. 3.2 God samhandling for barn og unge «Det du gjør, gjør det fullt og helt - ikke stykkevis og delt.» (Peer Gynt; Henrik Ibsen) God samhandling overfor utsatte barn og unge handler om å komme tidlig på banen for å gi stabile og trygge rammer for utvikling og vekst. Målet er å gi barn og unge helhetlig og koordinert hjelp til rett tid. Med god samhandling menes at institusjonene/enhetene/tjenestene har gode rutiner og gode verktøy for å avdekke og samhandle på et tidlig tidspunkt - og på lavest mulig nivå. Forskning viser at jo tidligere det settes inn tiltak, jo bedre er sjansen for å lykkes. Inderøy kommune har gjort et arbeid for å lage gode verktøy for samhandling rundt utsatte barn og unge, nemlig Håndbok for samhandling rundt utsatte barn og unge (2013). Håndboka er et resultat av samarbeid på tvers av enhetene som arbeider med - og for - de samme barna og elevene i Inderøy kommune. De offentlige institusjonene har et spesielt ansvar for å ivareta disse barna. Vi kan ikke overse et barn eller en elev med store utfordringer. Opprettelsen av Familiesenteret er et tiltak som fanger opp barn og deres familier med behov for støtte fra en eller flere tjenester. Familiesenteret er det koordinerende leddet. Inderøy oppvekst- og kultursenter har som målsetning å etablere en felles elevtjeneste bestående av helsesøster, PPT, miljøarbeider, sos.ped- og karriererådgiver. Dette gjøres nettopp for å sikre et tverrfaglig tilbud til ungdom som har sammensatte behov. Alle som jobber med barn og unge har taushetsplikt. Samhandling mellom de ulike etatene har tidvis vært utfordrende på grunn av taushetsplikten. Gjennom samhandlingsarbeidet på tvers av etatene har kommunen kommet et godt steg videre i dette arbeidet. 10

83 Tidlig innsats er et viktig prinsipp for god forebygging. Utfordringene blir tatt tak i så tidlig som mulig og sikrer at så mange barn og unge som mulig får et godt utgangspunkt for danning, læring, mestring og livskvalitet. Et godt samarbeid og en god dialog med heimen er helt avgjørende i denne sammenhengen. For å gi et godt og helhetlig oppveksttilbud i Inderøy kommune, skal fokus på samhandling mellom de ulike etatene og tidlig innsats være høyt løftet. Hovedmålsettinger i arbeidet med god samhandling er, som beskrevet i «HÅNDBOK fra bekymring til handling»: Jevnlig og tett dialog mellom helsestasjonen, familiesenteret, skole og barnehage og PPT Tidlig innsats God dialog med foresatte 3.3 Barn og unges helse «Mennesket er menneskets helsekilde.» (Per Fugelli) God helse er viktig i de fleste sammenhenger - og for alle befolkningsgrupper - men kanskje særlig når vi snakker om barn og unges utvikling; motorisk så vel som kognitiv. For barn og unge vil god helse langt på vei være avgjørende for hvilket utbytte de vil ha av opplæringen/undervisningen i barnehage og skole. Skolehelsetjenesten vil ha en viktig rolle når det gjelder forebygging og generelt folkehelsearbeid. En annen viktig arena for forebygging av livsstilssykdommer, og arbeid med folkehelse, er helsestasjonen. Der møter alle familier opp; det er ingen stigmatisering, ingen kostnader og derfor stort potensiale for å nå frem med tidlig innsats der det skulle trengs - til barn og deres foreldre. I 2013 utviklet kommunen, som nevnt i kapittel 5.2, en håndbok for god samhandling for barn, unge og deres familier; Håndbok - fra bekymring til handling. Den skal være et godt verktøy og et hjelpemiddel i det forpliktende tverrfaglige samarbeidet mellom ansatte i Inderøy kommune på alle tjenesteområder også for å styrke handlingskompetansen. Barnehager og skoler er viktige arenaer i så måte, og det jobbes godt forebyggende på flere områder i Inderøy. Enkelte barn trenger særlig oppfølging, og kommunen har avsatt ressurser i barnehagesektoren til dette viktige arbeidet. Per i dag har barnehagene en ressurs på 470 % til spesial pedagogiske tiltak. Ressursen fordeles mellom kommunale og private barnehager etter behov. I barneskolene har man, på de fleste enheter, tilsatt lærere med spesialpedagogisk utdanning og kompetanse. Det kan by på utfordringer å ivareta denne tjenesten på mindre enheter. I ungdomsskolen har man følgende ressurs innenfor elevområdet: rådgiver med sosial pedagogisk kompetanse, spesialpedagoger, helsesøster og miljøarbeider. Forskning og undersøkelser fra siste år viser at en del barn og unge i Inderøy sliter med angst- og depresjonssymptomer. 10 % føler seg ofte ensomme (jf. ung-hunt, ). Dette er et bilde som langt på vei stemmer bra med det skolens ansatte rapporterer. Flere unge sliter, noe som også har medført større utfordringer mht. fravær særlig i ungdomsskolen. Ungdataundersøkelsen i ungdomsskolen og den videregående skole fra våren 2014, støtter opp under dette inntrykket. Ungdataundersøkelsen (2014) viser også at noen unge tyr til selvskading. Det er viktig å merke seg at jenter er overrepresentert når det gjelder psykiske helseplager, dårlig selvbilde og selvskading. 11

84 Når det gjelder barns fysiske helse, ser man at det har skjedd en dramatisk vektøkning i løpet av de første skoleårene - noe det bør være mulig å sette inn tiltak mot. Da må skolen, i samarbeid med foresatte, ha særlig fokus på fysisk aktivitet i flere sammenhenger i opplæringa og på aktiviteten generelt på fritida. Et viktig spørsmål blir hvordan vi skal organisere oss i barnehage og skole for å identifisere barn og unge som sliter, og hvordan vi organiserer ressursene slik at de kommer barna til gode på et tidlig nok tidspunkt. Styrking av helsesøsterressursen og ny miljøarbeider på plass i ungdomsskolen er tiltak som vil avhjelpe situasjonen. I tillegg har en del lærere i kommunen deltatt på en skolering vedrørende psykisk helse hos barn - noe som i større grad enn tidligere vil gjøre ansatte i stand til å gjenkjenne tegn på begynnende psykiske lidelser. Det er ønskelig at flere ansatte i skole og barnehage får dette tilbudet. Det psykososiale læringsmiljøet Et godt psykososialt læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing er et uttalt mål for hele oppvekstområdet i Inderøy kommune. Det fordrer at alle som jobber med barn og unge i kommunen og alle som gjennom aktiviteter og tilbud på fritida har kontakt med denne gruppen, er tydelige rollemodeller og har forventninger til hvordan man opptrer overfor hverandre og at man inkluderer alle. På noen skoler har man involvert og engasjert elevene i arbeidet med det psykososiale miljøet ved å utnevne trivselsagenter. Disse har et spesialt ansvar for aktiviteter som bidrar til trivsel og godt skolemiljø på tvers av aldersgruppene. Flere skoler har som mål å slutte seg til denne ordningen. En bredt sammensatt arbeidsgruppe ble høsten 2014 etablert med representanter fra elever, foreldre (FAU), idretten, PPT, SLT, helse, skole og administrasjonen. Målet er at arbeidsgruppen skal utarbeide en strategi/handlingsplan for hvordan man kan bekjempe mobbing i Inderøy kommune. Det er nødvendig å lyssette dette tema ofte og ha antimobbearbeid på agendaen jevnlig. Kommunen følger opp dette arbeidet med å nedsette et beredskapsteam mot mobbing våren 2015 gjennom et prosjekt i samarbeid med KS. Sosioøkonomiske forhold Levevaner (fysisk aktivitet, rus, kosthold, tobakk etc.) forklarer ikke alle ulikhetene i folkehelse. Sosioøkonomiske faktorer er viktigere enn sosiokulturelle faktorer når vi snakker om folkehelse. I følge Karin Gustavsen, samfunnsforsker og sosiolog, er økende fattigdom blant barn og unge i Norden og i Europa, en utfordring. Norge er fortsatt best i klassen, men heller ikke her til lands unngår man denne problematikken. Levekårsutsatte familier sliter i større grad med helserelaterte utfordringer enn andre familier, bl.a. er psykosomatiske plager større hos barn fra familier med lav familieøkonomi. Dette har større betydning enn yrkesbakgrunnen til foresatte. (Kilde: Karin Gustavsen, samf.forsker, sosiolog, leder av Barn og Unges samfunnslaboratorium, forsker i KoRus sør) Sosiale ulikheter i helse er en av våre største og mest gjennomgripende helseutfordringer. (Kilde: prof. Espen Dahl, høgskolen i Oslo og Akershus; «De dårligst stilte kommer fortsatt dårligst ut») Folkehelseprofilen 2014 viser at Inderøy kommune har en lav andel av familier med dårlig familieøkonomi. Det betyr ikke at kommunen ikke har levekårsutsatte familier. Behovet for kompenserende og strukturelle tiltak er sannsynligvis økende. NAV er en viktig instans når det gjelder utjevning av sosiale forskjeller. Et mulig tiltak for barn og unge kan være i større grad 12

85 å dekke kostnadene til fritidsaktiviteter som kulturskole og idrettsaktiviteter for særlig utsatte familier. Man må, i større grad enn tidligere, se på levekår når man skal vurdere tiltak knyttet til oppfølging fra helsevesenet og/eller barnevernet. På litt lengre sikt betyr det at man må se etter de helsefremmende faktorene i kommunen. Det kan bl.a. være et godt utbygd kulturtilbud og et mangfold når det gjelder lavterskeltilbud knyttet til fysisk aktivitet. Rus- og tobakkforebygging Et av tiltakene foreslått i Folkehelseplanen (2014) er å arbeide forebyggende mot rus og tobakksbruk blant barn og unge. Dette er et viktig arbeid fordi kunnskapen er stor om skadevirkningene rusmidler og tobakk har på unge mennesker - og betydningen dette har for helse generelt. Det forebyggende arbeidet i kommunen foregår på flere måter, blant annet i regi av kommunens SLT-koordinator. Det jobbes med en handlingsplan for SLT (SLT: en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet.) Eksempel på tiltak er rusfrie kvelder på ea en kveld per måned, rusfrie arrangement i samarbeid med Ungdomsrådet 30.april og fredag i vinterferien, årlig samarbeid med russen, gjennom DelTa (familieprogrammet Kjærlighet og grenser og jentegrupper i 9.klasse; «Add a friend»), «Upp» et verktøy å bruke på foreldremøter. Rusforebyggende arbeid opp mot ungdom må starte med foreldregruppen. Foreldrene er rollemodeller og videreformidler sine holdninger og drikkevaner til ungdommene. Undersøkelser viser at mange foreldre synes det er greit både å servere og sende med alkohol på fest når ungdommene er konfirmert. Da har ikke ungdommene noen grenser å bryte! Det er viktig å samarbeide med det kommunale foreldreutvalget i denne saken. Voksne som viktige rollemodeller Barn og unge vokser opp i et kroppsfokusert samfunn. Mange opplever at utseende og vekt har stor betydning for at de skal oppfattes som vellykkede og ha det bra med seg selv. Det er viktig å være bevisst på at barn og unge ikke påføres usunne holdninger til mat og trening, samtidig som dette fokuset ikke må hindre iverksetting av tiltak for å bekjempe utviklingen av overvekt og fedme. I dette arbeidet skal og må alle voksne ha et særlig ansvar - også i innen oppvekstområdet. Frivilligheten, ved lag og foreninger, gir et bredt aktivitetstilbud for barn og unge og er på den måten med på et viktig forebyggingsarbeid fysisk så vel som sosialt. Denne aktiviteten må kommunen være med på å stimulere til for barn og unge, men også for innbyggere over 18 år. Voksne er viktige rollemodeller, og kommunen trenger gode og trygge arenaer der barn og ungdom kan treffes og samhandle med voksne. Hovedmålsettinger med hensyn til barn og unges helse er, som beskrevet i Folkehelseplanen (2014): God fysisk og psykisk helse for barn og unge Utjevning av sosioøkonomiske faktorer Forebyggende arbeid mot rus og tobakk Voksne som gode rollemodeller Ved å nå disse målsettingene, vil vi langt på vei kunne svare på de utfordringene som ligger i Ungdata-undersøkelsen (2014), HUNT-undersøkelsene og folkehelseprofilen (2014). 13

86 3.4 Kulturkommunen Inderøy Inderøy oppvekst- og kultursenter «Inderøy oppvekst- og kultursenter - En skattekiste i det framtidige oppvekstlandskapet» (Kommunestyremedlem i juni 2014) Et felles oppvekst- og kultursenter på Straumen har over flere år vært et mål for Inderøy kommune. Det ble i desember 2013, etter en lengre utredningsprosess i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune, gjort følgende vedtak i kommunestyret: «Det framlagte forprosjekt for Inderøy oppvekst- og kultursenter vedtas som grunnlag for videre detaljprosjektering og utbygging.» Historikken som ligger til grunn for vedtaket er som følger: 1. Det har i mange år vært et nært samarbeid mellom skoleslagene på Straumen; mellom Inderøy ungdomsskole, Inderøy vgs, Sakshaug barneskole og Kulturskolen. Kulturhuset har også hatt en sentral rolle i dette samarbeidet som felles arena for både idretts- og kulturaktiviteter. Kommunen har en tydelig kulturprofil, og har valgt å satse på kulturaktiviteter som favner bredt (Soddjazz, Inderøyfest, Inderøysommer, Vinterfest etc.) 2. Kommunen så behovet for en ny ungdomsskole. 3. Kommuneledelsen og politikken har sett at man har hatt en lokalisering av Sakshaug skole ved gjeldende veiløsning som ikke har vært hensiktsmessig og trygg med tanke på trafikksikkerheten. Med fokus på opplæring, utvikling, kultur og helse og med ønske om å utnytte ressursene i skolesektoren på en best mulig måte har man etter innholdsprosjekt 1, 2 og 3 kommet fram til følgende målbilde for oppvekst- og kultursenteret: Vi skal etablere et utviklende skole- og kultursenter med gjennomgripende samarbeid mellom pedagogiske og kulturelle institusjoner. Underpunkt til målbildet: Her gis rom for undring, begeistring og samspill! Her møtes barn, unge og voksne til opplevelser, utvikling og læring! Her bygger vi vennskap for livet! (Mulighetsstudien, høst 2013) Potensialet som ligger i et oppvekst- og kultursenter der man har det 13-årige skoleløpet som en mulighet, er stort. Kunsten blir å gjøre dette miljøet spennende og trygt både for 6-åringen, 14- åringen og 17-åringen. Da må man sørge for at elever og foresatte ser sammenhengen i skoleløpet og samtidig må man klare å lage egne opplæringsmiljø for de ulike elevgruppene. Inderøy ungdomsskole, med elever fra år, er en viktig felles oppvekstarena for alle ungdommer i Inderøy. I det nye senteret vil ungdomsskolen kunne samhandle i enda større grad enn tidligere med kulturskolen, biblioteket, Kulturhuset og den videregående skole nettopp for å legge til rette 14

87 for utviklingog læringpå flere mestringsarenaer og med mangfoldog inkluderingsomønsket resultat.det er ogsåsværtviktig å sørgefor at oppvekst- og kultursenteretssamarbeidmed barneskolene,utover Sakshaugskole,blir tett og godt. Oppvekst- og kultursenteretpå Straumenskalværeet tilbud til alle innbyggernei Inderøykommune. Det betyr at det må leggesopp til et mangfoldav aktivitets- og kulturtilbud utenfor skoletidensom favnerallealdersgrupper.det vil ogsåværemed på å styrkesenteretsomoppvekstarenada unge, voksneog eldre kanha fellesmøtestedog fellesopplevelser.kultur i bred forstand;bådehjerte og rammeverk Kultur, frivillighet og aktivitet Aktiviteteneog tilbudenekommunenog frivillighetenkantilby barnog ungepå fritida, er meget viktigefor det enkeltebarnsutvikling.dette kanværekulturskoletilbud,folkebibliotek,ulike idrettsaktiviteter,deltakelsei Rødekors,4H,tilbud på eaetc. Gjennomdeltakelsei de ulike aktivitetene,kanbarn og ungeutvikle kunnskaperog ferdigheter,fysisk ogsosialt i lekogalvor! I Inderøykommunehar manvalgtå tilby kulturkompistil alle eleveri grunnskolennettopp for å stimuleretil deltakelsei kulturelle aktiviteter i bred forstand og gjernegjennomkulturskolen. Et godt bibliotektilbuder viktig for barn og ungesin«danning»,og Folkebiblioteketer en bra arena for informasjonsspredning. Kulturperspektivet bør værebådeoverbygningog verktøyi arbeidetmed å danneog utdannebarn og ungdomi Inderøykommune. Forat alt dette skalskje,fordrer det at mangei lokalsamfunnetbidrar, og her vil foresattenaturlig nok haen sentralrolle.men det er viktigå enesom at allevoksnei Inderøykommunehar et felles ansvarfor at barn og ungehar tryggearenaerog oppleverstøtte og inkludering,entenman er ansatt i kommunen,er nabo,trener eller «vanlig»innbygger.med fellesansvar og vedfellesanstrengelse vil vi i størregradkunnesikreat alle barnog ungefår den plattformen de trengerfor et godt liv. Forat samhandlingenmellomkommunaltansatteogfrivillige Inderøy skalbli bestmulig,kandet værenyttig å etablereet samarbeidsforum/rådsommøteset par gangeri året for å ta opp aktuelleproblemstillinger muligheterog utfordringer.aktuelletema kanfor eksempelværepsykososialtmiljø, utjevningav sosioøkonomiskefaktorer, tilbud til flyktninger,ivaretakelseav mangfoldog engasjement,fysiskaktivitet på tversav alderog nivåetc. Barnog ungei daghar en helt annenmulighettil dialogog kontaktmed andregjennomdigitale møteplasser.det gir fantastiskemulighetertil vennskap,læringog utvikling.samtidiger disse møteplasseneutfordrende fordi de åpneropp for arenaerder voksneofte ikkeer til stede og dermedmed manglendemulighetfor veiledningog kontroll. Det er derfor særligviktig at voksne følgermed på og tar ansvarfor at dissemøteplasseneogsåblir tryggesosiale arenaerfor barnog ungeå opptre på. At voksnehar oversiktog innsikt,og framstårsomgoderollemodelleri bruk av digitalehjelpemidler,samtidigsombarn opplæresi nettvett, vil leggegrunnenfor en godbarndom. 15

88 3.5 Sentrale mål i barnehage og skole Grunnleggende ferdigheter «Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen. Alltid bedre, om, og om, og om igjen!» Johan Nicolaisen (Fra Gymnastikkmarsjen) Alle elever skal sikres god opplæring i de grunnleggende ferdighetene som er muntlige ferdigheter, å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne og digitale ferdigheter. Begrepet grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at disse ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag og på alle trinn. Alle læreplanene for fag i Kunnskapsløftet inneholder beskrivelser av hva slags grunnleggende ferdigheter som må øves for å utvikle kompetanse i fagene. Ferdighetene er derfor integrert i kompetansemålene, og alle lærere har ansvar for opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. For å kunne måle hvorvidt skolen har lykkes med å utvikle elevenes evner i lesing, skriving, regning og IKT, gjennomføres de Nasjonale prøvene på 5., 8. og 9. trinn. De nasjonale prøvene er ikke prøver i fag, men i de grunnleggende ferdighetene som gjelder alle fag i skolen. Grunnopplæringa i Inderøy skal derfor sørge for høy kvalitet på opplæringa i barnehage og skole slik at våre barn og unge utvikler kunnskap og holdninger for å kunne mestre sine liv og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Gjennom felles kommunalt planverk og lokale tilpasninger, skal vi skape motivasjon for læring, gi elevene gode læringsstrategier, vurdering for læring, tilpasset opplæring, spesialundervisning og likeverdige muligheter for alle uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn etc. Gode lærere og tydelige ledere med klare roller og god kompetanse, skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med skolefagene. Foreldrene har hovedansvar for egne barn og er den viktigste samarbeidspart for eleven sin læring og utvikling. Barnehagene og skolene skal bygge videre på det gode samarbeidet og samhandlingen mellom heimene og enhetene Oppvekst og læringsmiljø. Danning og utdanning. «Veien til framgang består i å fordoble sine feil» (Thomas J. Watson, grunder av IBM) Danning og utdanning er sentrale begrep i barns og unges oppvekstmiljø - så også i lovverket. I forskrift til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, står det;...menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. Og i Opplæringslovens 1, siste ledd heter det; Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingene med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjer danning og lærelyst. 16

89 Danning skjer i skjæringspunktet mellom kunnskap og kultur i samhandling mellom barn og voksne. Danning er viktig når vi reflekterer over problemstillinger som: Hvordan kan vi skape en god framtid for alle, hva er viktige verdier i vårt samfunn og vår tid, hva slags kunnskaper, ferdigheter og erfaringer er viktig å ha i vår tid og i framtida? Danningsbegrepet er ikke en oppgave for den enkelte, men en pedagogisk oppgave for hele utdanningssystemet. Utdanning forbindes med ordet læring. Læring skjer både gjennom erfaring, instruksjon og i interaksjon mellom mennesker. Tidligere var utdanning nesten utelukkende forbundet med den formelle kompetansen vi tilegnet oss. I dag har institusjonene overtatt mer og mer av tiden til barn og unge, og derfor skjer både danning og utdanning oftest innenfor institusjonenes vegger. Samarbeid med heimen er derfor svært viktig. For å bli hele mennesker må danning og utdanning gå hånd i hånd. Det ene utelukker ikke det andre. Barnehage og skole skal bidra til en god barne- og ungdomstid, der barn og unge trives, har venner og opplever mestring på ulike områder. Utdanning skal ruste kommende generasjoner til å møte og mestre utfordringer i samfunnsliv, arbeidsliv og fritid og fremme felles verdier som omtanke for andre, respekt for omgivelsene og oppslutning om demokratiet. Vi skal gi barn og unge god ballast for resten av livet gjennom danning og utdanning. Derfor er det sammenheng mellom alle deler av oppvekstmiljøet for barn og unge, fra familien via barnehage, helsestasjon, skole, kulturinstitusjoner og frivillig organisasjoner Likestilling «Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke.» (Sidney Sugerman) I opplæringsloven 1 heter det blant annet at opplæringen skal fremme demokrati, likestilling (mv),..og opplæringen skal bygge på likeverd og solidaritet (mv). I Kunnskapsløftet heter det at alle elever skal ha like gode muligheter til å utvikle seg uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn. Disse verdiene står sterkt i norsk skole. Likevel er det sjelden at likestillingsperspektivet gjenspeiles i målsettinger for skolens virksomhet. Vi oppfatter å ha et likestilt samfunn i Norge, og derfor har vi ikke spesielt fokus på likestilling i dag slik man hadde tidligere. Temaet likestilling er sentralt i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, men er i liten grad løftet i barneskolen. Elevene mener i utgangspunktet at de har de samme mulighetene, men allikevel opplever vi at de velger ulikt. Det at jenter er mindre fysisk sterke enn gutter, ble nevnt som en begrensning i faget utdanningsvalg i en undersøkelse foretatt for Utdanningsdirektoratet i Det ble også nevnt at familienes forventninger spilte en rolle, og likeledes påvirkning fra omgivelsene som blant annet venner. Likevel opplever ungdommene at mange muligheter ligger åpne. Lærerne relaterer likestilling til pensumrelatert stoff, og ikke som en del av de undervisningsmetodene de bruker. Noen sier likevel at de er blitt mer oppmerksomme på hvem som får mest tid av gutter og jenter, og prøver å gjøre noe med det. 17