Konusrapporten. Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konusrapporten. Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status"

Transkript

1 Konusrapporten Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status 2012

2

3

4 Utgitt av Norsk Oftalmologisk Forening 2012 Ansvarlig redaktør Alexander Skau Design Kassett (www.kassett.no) Papir Lessebo Linné Naturvit Omslag 200 g, innmat 115 g Typografi Cala 8/11, T-Star Headline, Novel Sans Condensed Trykk og innbinding A2G Grafisk, Bergen ISBN

5 Forord Dette er en utredning som omhandler norsk oftalmologi. Den er en kartlegging av kapasitet, produksjon, demografi og framtidige utfordringer i oftalmologi generelt, samt norsk øyehelsetjeneste spesielt. Det er utarbeidet oversikt over utdanningskapasitet, generell kapasitet og teknologiske nyvinninger. Dette er så sammenholdt med kommende endring av demografi i norsk befolkning. Den er initiert av styret i Norsk Oftalmologisk Forening. Den bygger på data fra statistisk sentralbyrå (SSB), Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR), Norsk pasientregister (NPR) og Den norske Legeforening (Dnlf ). Dokumentet er utarbeidet i samråd med Spesialitetskomiteen i Oftalmologi, og deler av innsamlede data og bearbeiding av disse er utført i samarbeid med Legeforeningens forskningsinstitutt (LEFO). Vi takker alle våre medlemmer og øyeavdelinger som har gitt sine svar i elektronisk undersøkelse som har gitt oss verdifull informasjon. Vi takker videre alle involverte parter som har bidratt med sin kunnskap og data som bygger opp om denne utredningen. På vegne av Norsk Oftalmologisk Forening Alexander Skau (leder) Juni

6 KONUS-rapport Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status Innhold Forord... 5 Oversikt...7 Bakgrunn... 8 Historikk Særtrekk ved norsk oftalmologi som spesialitet Spesialitetskomiteen i oftalmologi Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger Utdanningskapasitet i oftalmologi i Norge...20 Den norske legeforening Egen spørreundersøkelse...24 Demografi og befolkningsvekst (SSB) Norsk pasientregister (NPR) Nye behandlingsmuligheter / teknologisk framskritt Livsstilssykdommer; Diabetes mellitus og oftalmologi Oftalmologi i globalt perspektiv Framtidig etterspørsel innen norsk oftalmologi Konklusjon Referanser

7 Kap. 1 Oversikt Hensikt: Kartlegge behov for medisinsk og kirurgisk øyehelsetjeneste i Norge med tanke på framtidig håndtering av endret demografi og økt befolkning. Året 2009 vil danne referansegrunnlag for framskrivning av antatte behov for år 2030 og framover. Metoder: Datainnhenting for antall konsultasjoner, samt utvalgte prosedyrer fra NPR (Norsk Pasientregister). Innhenting av data for befolkningsvolum og framskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Innhenting av data via elektronisk Questback til sykehusavdelinger og spesialister i avtalehjemler. Bakgrunnsdata fra SSB, Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) og Den norske legeforening (Dnlf ). Resultater: Pasienter med diagnosene katarakt, glaukom og AMD utgjorde 70 % av alle konsultasjoner i Kataraktoperasjoner utgjorde fram til 2010 den største andel av samlet oftalmologisk operasjonsvolum ved sykehusavdelinger. Endret demografi med økende befolkning og økende antall eldre vil føre til svært høy etterspørsel av oftalmologisk ekspertise. Gjennomsnittsalder ved konsultasjon og opera sjoner for pasienter med katarakt, glaukom og AMD er år. Antall mennesker i Norge mellom år vil øke med 76 % til 2030, og samme aldersgruppe vil øke ytterligere med 50 % fram til Diabetesrelatert øyesykdommer forventes å øke med 20 %. For resterende diagnoser vil man forvente en økning på mellom % fram til Intravitreal medikamentell behandling med injeksjon av anti-vegf (vaskulær endothelial growth factor) har fra 2007 revolu sjonert behandling av AMD, RVO og diabetisk retinopati/maculaødem (DME). Antall kirurgiske injeksjonsprosedyrer har etter innføring økt med 188 % fra 2008 til 2011 og er fra 2010 den hyppigste utførte kirurgiske prosedyre ved sykehusavdelinger. I samme periode har antall kataraktoperasjoner på sykehus vist en tilbakegang på ca 13 %. Den norske Legeforening har beregnet at for perioden må det være ca. 50 % vekst i antall yrkesaktive øyespesialister for å få balanse mellom tilgang og etterspørsel av øyespesialister i I 12-års perioden fra 1999 til 2011 ble det opprettet 30 nye årsverk innen oftalmologi fordelt på 18 LISstillinger, 3 overlegestillinger og 9 avtalehjemler. Dette utgjør en vekst på 9 % totalt. I følge nasjonalt råd er en bærekraftig utdanningskapasitet ansett som ivaretatt ved tall mellom 0,4 0,5 når det gjelder forholdet mellom antall utdanningsstillinger og spesialiststillinger. Utdanningskapasiteten i oftalmologi er per 2011 på 0,25. Utdannings kapasiteten økte i tidsrommet 1999 til 2011fra 0,19 til 0,25 og er derfor stadig langt under det som ansees som bærekraftig for spesialiteten. Gjennom årene er ca. 50 % av nye godkjente oftalmologer i Norge blitt tilført i form av konverterte spesialister / arbeidsinnvandring fra utlandet. Dette har medvirket til å kamuflere en svært lav utdanningskapasitet. Konklusjon: Norsk øyehelsetjeneste er per tiden ikke bærekraftig hverken i et utdanningsperspektiv for å dekke framtidige behov, men heller ikke i et kapasitetsperspektiv for håndtering av kommende pasientmasse. Utdanningskapasiteten har vært langt under anbefalt nivå i mange år. For hoveddiagnosene AMD, katarakt og glaukom er det på basis av endret demografi beregnet en økning av konsultasjoner på 76 % (!) fram mot år Teknologisk utvikling har ført til en radikal endring av behandling av retinale sykdommer. Fra 2010 er intravitreale injeksjoner det hyppigst gjennomførte inngrep på sykehusavdelinger i Norge. Dette utgjør nå svært stor belastning på eksisterende ressurser. Endret arbeidsflyt, jobbglidning der dette er medisinsk ansvarlig og tilrettelegging for å innlemme avtalespesialister i utdanningsløpet vil kunne avhjelpe situasjonen noe. Framtidig adekvat øyehelsetjeneste kan ikke ivaretas med dagens kirurgiske kapasitet og antall oftalmologer. Konsekvens av dagens situasjon kan bli økte ventetider som igjen gir redusert prognoser/ og eller økt forekomst av irreversibelt synstap for flere sykdomstilstander. Norsk Oftalmologisk Forening anser det som obligat å styrke øyehelsetjenesten ved å opprette flere utdannelsesstillinger og spesialist/overlegestillinger ved norske øyeavdelinger, samt å opprette tilsvarende antall flere avtalehjemler for å kunne imøte komme allerede økte ventelister og betydelig økende behov innen oftalmologiske behandlingsbare tilstander. 7

8 Kap. 2 Bakgrunn På bakgrunn av tidligere rapporter om forventede kapasitetsproblemer i oftalmologien, rapporter fra Spesialitets komiteen i oftalmologi, rapporter om lav utdanningskapasitet fra Lege foreningen og generelle meldinger om økte ventetider, ble det av styret i Norsk Oftalmologisk Forening oppstartet en utredning i (Fig 1). Dette arbeidet søker å kartlegge grunnleggende status og behov innen norsk oftalmologi for tidsrommet Utredningsprosjektet fikk navnet KONUS (Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status) Det ble opprettet samarbeid med Legeforeningens forsknings institutt (LEFO) for utarbeidelse og innsamling av data fra medlemsmassen via elektronisk questback-undersøkelse. Denne ble gjennomført i 2 runder i løpet av Konkret ble det utarbeidet nasjonalt spørreskjema for alle øyeleger i avtalepraksis samt landets øyeavdelinger. Det ble innhentet data blant annet for antall konsultasjoner, antall innleggelser (sykehus), antall kirurgiske prosedyrer, beskrivelse av fasiliteter (tekniske installasjoner) og ventetider ved utgangen av Det ble søkt om data fra Norsk pasientregister på aktivitetsdata for årene Dette var en 2-delt bestilling hvor del 1 omhandlet antall konsultasjoner søkt på aktuelle og spesifikke diagnoser sammenholdt med gjennomsnittsalder for pasienter med gitt diagnose. Del 2 omhandlet antall kataraktoperasjoner og antall intravitreale injeksjoner for perioden også sammenholdt med gjennomsnittsalder for pasienter ved operasjonstidspunkt. Det ble videre søkt om data fra Statistisk sentralbyrå for framskrivning av befolkning for perioden (og 2060) fordelt på alder i 10-års blokker. KONUS-undersøkelsen har hatt 4 arbeidstrinn som har bestått av: (utførende organer i parentes) Trinn 1: Innhenting av tallmateriale (Styret i NOF, Legeforeningens forskningsinstitutt) Trinn 2: Bearbeiding av tallmateriale (Styret i NOF, Legeforeningens forskningsinstitutt ) Trinn 3: Sammenstilling og konsekvensutredning (Styret i NOF) Trinn 4: Konklusjon/Rapport for framlegging til nasjonale helsemyndigheter. (Styret i NOF, Spesialitetskomiteen i Oftalmologi, Legeforeningens forskningsinstitutt) Videre har KONUS-undersøkelsen hatt 2 overordnede målsetninger. Del 1: Nasjonal utredning vedrørende kapasitet pr d.d., forventet økt arbeidsmengde ved økende eldre befolkning, sammenholdt med dårlig rekruttering og nye/ økende behandlingsmuligheter med stipulering av reelt medisinsk behov innen norsk øyehelsetjeneste for perioden Del 2: Gjennomgang av fordeling arbeidsoppgaver offentlig/privat. Muligheter for endret flyt? Sentralisering/desentralisering av oppgaver? Vurdere oftalmologi i Norge mot Samhandlingsreformen. Målet for undersøkelsen er: Å kunne gi en dokumentert analyse av framtidig behov for stillinger i sykehus og i avtalepraksis. Synliggjøre problemer vedrørende nedsatt rekruttering i oftalmologi som fag i perioden Å synliggjøre behov for økt antall hjemler nasjonalt/regionalt sammenholdt med endret demografi, økende andel med livsstilssykdommer (diabetes mellitus) og økende behandlingsmuligheter (AMD, RVO og diabetes). 8

9 Kap. 2 Bakgrunn Demografi Økende antall eldre Økende levealder Spesialitetskomiteen Ikke bærekraftig utdanningskapasitet. Ikke adekvat gjennomslusing av spesialistkandidater. Økende ressurskrevende behandlingsmuligheter Prosedyrerelaterte repetitive behandlinger i sykehus. Nasjonalt råd Spesialitet med laveste utdannelseskapasitet i Norge. Problem Meldinger om økende ventelister Nedsatt tilgjengelighet. Figur 1 9

10 Kap. 3 Historikk Helsereformer i spesialisthelsetjenesten. (Kilde: Statistisk sentralbyrå) (Ref. 1) Et problem med spesialisthelsetjenesten har vært for lav behandlingskapasitet i forhold til etterspørselen. Dette har ført til køer av pasienter som må vente til dels lenge for å få behandling. I tillegg til å tilføre helsepersonell har helsemyndighetene også gjennomført flere reformer for å øke antall behandlinger som utføres. Reformene går blant annet i retning av å innføre mer markedslignende forhold i sektoren. Med innføringen av innsatsstyrt finansiering (ISF) i 1997 ble finansieringen av sykehusene endret fra hovedsakelig rammefinansiering (fast beløp) til en kombinasjon av stykkpris- og rammefinansiering. De økonomiske virkemidlene som her benyttes, er å knytte finansieringen til antall behandlinger som utføres. Dette skal gi incentiver til økt behandling. I 2001 ble «retten til fritt sykehusvalg» innført. Pasientene kan velge sykehus med ledig behandlingskapasitet og slippe unødig ventetid, samtidig blir ledig behandlingskapasitet bedre utnyttet. For å få bedre styring av somatiske sykehus og institusjoner innenfor psykisk helsevern ble det i 2002 gjennomført organisatoriske endringer. Driftsansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunen til staten i Spesialisthelsetjenesten ble så organisert i helseforetak med profesjonell ledelse. 27. april 2010 ble samhandlingsreformen vedtatt med den hensikt å gi bedre arbeidsfordeling mellom kommunene og spesialist helsetjenesten, kommunene får medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenesten. Reformen skal også styrke det forebyggende helsearbeidet. Det skal satses mer på kommunal helsetjeneste og bedre samarbeid mellom kommunene. Kap. 4 Særtrekk ved norsk oftalmologi som spesialitet Sammenliknet med andre medisinske fagfelt har øyehelsetjenesten en spesiell stilling innen norsk helsevesen på grunn av det store antall av spesialister utenfor sykehus ansatt i avtale hjemler via helseforetakene. Fagområdet oftalmologi er det største fagområdet i avtalepraksis og fagområdet står for nesten 1/3 av alle spesialistkontaktene i avtalepraksis. (Tabell 1. Kilde: IS-2013, Aktivitetsdata for avtalespesialister 2011) Oversikt fra Nasjonalt råd oktober 2009 viser at det var totalt 351 årsverk innen oftalmologi i Norge. (Tabell 2) Dette sammenfatter alle spesialister samt Leger i spesialisering. 279 årsverk ble utført av ferdige spesialister innen oftalmologi, enten som ansatt overlege på sykehus eller som spesialist i avtalehjemmel. 72 årsverk ble utført av Leger i spesialisering på sykehus. Av spesialistene ble 150 årsverk utført som avtalespesialister med hjemmel. Dette tilsvarer en funksjonsfordeling av spesialistårsverk på 47 % i sykehus og 53 % i avtalepraksis. Oftalmologi kan teoretisk inndeles i oftalmomedisin og oftalmokirurgi. Flere av fagets diagnosegrupper hører inn under oftalmomedisin og krever behandling og kontroller over mange år, til dels livslangt. Eksempler på dette er glaukom og diabetes retinopati. Samtidig har svært mange tilstander, delvis overlappende behov for kirurgisk behandling. Typiske eksempler vil være katarakt, maculopatier og glaukom. Kataraktkirurgi står i en viss særstilling, hvor det anslagsvis opereres like mange i private klinikker pr år som på sykehus. Opplæring av kataraktkirurger foregår med enkelte unntak dog kun på sykehusavdelinger. Alle tilstander egner seg ikke for høyvolum behandling og oppfølging. Mange kirurgiske tilstander som diverse maculopatier, nevro-oftalmolgiske tilstander, retinale tilstander, intravitreale tilstander, maligne tumores, pediatriske tilstander og glaukom er teknisk avanserte behandlinger som krever subspesialisering og multifaglig utredning/behandling. Små enheter som private klinikker med spesialister i avtale praksis, enten som singlepraksis eller som gruppepraksis har vist seg å være svært effektive med tanke på konsultasjonsvolum per spesialist. (Figur 2.). På nasjonalt nivå var det et forbruk på 175 kontakter per 1000 innbyggere innen behandling av sykdommer i øyet. Avtalespesialistene sto for 70 % av denne aktiviteten (122 kontakter per 100 innbyggere). I alle regionene utfører avtalespesialister flere kontakter enn sykehusenes poliklinikker. (Ref. IS-2013, Aktivitetsdata for avtalespesialister 2011) 10

11 Kap. 4 Særtrekk ved norsk oftalmologi som spesialitet 2011 Endring (%) Fag Antall Andel Øye ,4 18,2 Hud ,4 5,6 Øre-nese-hals ,2-29,7 Fødselshjelp og kvinnesykdommer ,8 16,6 Indremedisin ,8 14,6 Barn ,3 Kirurgi ,9-0,4 Nevrologi ,8 16,9 Revmatologi ,9-17,5 Anestesi ,9 39,1 Ortopedi ,6 0 Fysikalsk medisin ,2-13,1 Onkologi ,1 - Radiologi Total ,7 Tabell 1: Rapporterte spesialistkontakter per fagområde (Kilde: IS-2013, Aktivitetsdata for avtalespesialister 2011) Årstall Godkj. spes. Ikke spes. Pensj. <75 år Pensj. 75 år + Ass medl.: Student TOTAL Tabell 2: Fordelingen av medlemmer innad i Norsk oftalmologisk forening pr 2012 (kilde Dnlf) AMD Sykehus Privat Katarakt Glaukom Overflatetilstander Refraksjonsanomalier Diabetes Karokklusjoner Pasienter under 10 år Figur 2: Konsultasjonsvolumer på spesifikke diagnoser 2009 sykehusavdelinger vs. avtalespesialister (kilde: NPR aktivitetsdata oftalmologi 2009 ) 11

12 Kap. 5 Spesialitetskomiteen i oftalmologi Årsrapport fra Spesialitetskomiteen i oftalmologi 2009 (ref. 2) sier «Vi ser at avdelingene fortsatt er presset på økonomi, effektivisering og stadige omorganiseringer. I slike tider er det ofte de kortsiktige gevinstene man søker og ikke de langsiktige som utdanning av nye spesialister. Det er derfor viktig for oss å poengtere viktigheten av dette overfor sykehusledelsen på de ulike sykehusene vi besøker.» «Vi har i løpet av den siste 4-års periode besøkt alle utdanningsavdelingene i Norge. Vi ser dessverre en bekymringsfull økende mangel på interesse blant sykehusledelsen ved våre besøk. Økonomiske anliggender (og bekymringer?) og prioritering av innsparingsmøter etc. virker å være enerådende. Det er derfor ekstra viktig å påpeke betydningen av utdanning av dyktige og kompetente oftalmologer til den framtidige øyehelsetjenesten. Utdanningskapasiteten innen øyesykdommer er p.t. ikke bærekraftig. Sammen med hudsykdommer er den lavest av samtlige spesialiteter og langt under det som kreves for å opprettholde status quo. Antall ut eksam inerte leger har økt kraftig de siste ti årene. Innen øyefaget er det ikke fulgt opp med økning i antall stillinger for leger i spesialisering. Når man samtidig vet at behovet for øyelegetjenester er økende, jfr. endringer i demografi og sykdomsutvikling er det et klart behov for økning av stillinger både for leger i spesialisering og ferdige spesialister (overleger/ praktiserende spesialister). Det er ingen tvil om at det som har «reddet» behovet i faget vårt, er at vi fortsatt får nokså mange ferdig utdannede spesialister fra utlandet.» Gjennom årene er altså nær halvparten av nye godkjente oftalmologer i Norge blitt tilført i form av konverterte spesialister/ arbeidsinnvandring fra utlandet. Dette har medvirket til å kamuflere en svært lav utdanningskapasitet. Fra årsrapporten i 2010 (ref. 2) heter det: «Det er stadig et betydelig problem at rekrutteringen av nye spesialister i øyesykdommer er vesentlig lavere enn behovet for fremtiden. Det er behov for nye stillinger, både nye LIS og spesialister. Komiteen vil arbeide for at flere stillinger skal kunne opprettes.» Årstall Totalt antall nye spesialister pr år Antall norske godkjenninger Antall konverterte spesialister Totalt Norden Øvrige EØS-/ EU-land %-andel konverterte spesialister % % % Tabell 3: Oversikt nye godkjente spesialister i Norge for årene (kilde: NR database) Antall norske godkjenninger Antall konverterte godkjente spesialister % 50 % 100 % Figur 3: Grafisk framstilling av nye norske spesialister i oftalmologi versus konverterte spesialister i perioden

13 Kap. 6 Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) sluttbehandlet delutredningen i sitt møte 29. november 2000 som omhandlet Utdanning av leger i sykehusbaserte spesialiteter (ref. 3). Spesialistutdanningen av leger ble gjennomgått av Stortinget i 1997 under behandling av «Stortingsmelding nr. 24 ( ). Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste». Det ble bedt om en gjennomgang med sikte på både kvalitetsforbedringer og effektivisering av utdanningen, samt vurdering av finansiering og organisering. Dette var en av Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordelings (NR) første oppdrag fra det daværende Sosial- og helsedepartementet og Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld nr. 24 ( ). Nasjonalt råds tilråding om prioriterte spesialiteter På bakgrunn av de kriteriene som er nevnt ovenfor, fattet Nasjonalt råd vedtak i 1999 om å prioritere 15 spesialiteter der utdanningskapasiteten i første omgang må styrkes gjennom opprettelse av nye assistentlegestillinger. De prioriterte spesialitetene er: Barne- og ungdomspsykiatri Hud- og veneriske sykdommer Immunologi og transfusjonsmedisin Klinisk farmakologi Klinisk kjemi Klinisk nevrofysiologi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nukleærmedisin Onkologi Patologi Psykiatri Radiologi Øyesykdommer Øre-nese-halssykdommer Når det gjelder utdanningskapasiteten skiller tre spesialiteter seg ut med særlig lav andel utdanningsstillinger pr legespesialiststilling; spesialitetene for hud-, øye- og øre-nesehalssykdommene (Tabell 4). Spesialitet Antall utd.stillinger pr spesialiststilling Gjennomsnittsalder for spesialistene 2) Anestesiologi 0,41 49 Barne- og ungdomspsykiatri 0,49 52 Barnesykdommer 0,49 50 Fysikalsk medisin og rehabilitering 0,40 51 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 0,38 50 Generell kirurgi inkl. grenspesialiteter 0,65 52 Hud- og veneriske sykdommer 0,18 50 Immunologi og transfusjonsmedisin 0,36 50 Indremedisin inkl. grenspesialiteter 0,58 51 Klinisk farmakologi 0,81 51 Klinisk kjemi 0,31 55 Klinisk nevrofysiologi 0,26 54 Medisinsk genetikk 0,42 51 Medisinsk mikrobiologi 0,43 53 Nevrokirurgi 0,71 49 Nevrologi 0,56 49 Onkologi 0,50 48 Tabell 4 (forts. neste side): Noen indikatorer på behovet for utdanningsstillinger i de sykehusbaserte legespesialitetene (kilde: Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (2001). Utdanning av leger i sykehusbaserte spesialiteter. Utredning nr. 1) 13

14 Kap. 6 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Spesialitet Antall utd.stillinger pr spesialiststilling Gjennomsnittsalder for spesialistene 2) Ortopedisk kirurgi 0,40 51 Patologi 0,50 51 Plastikkirurgi 0,50 51 Psykiatri 0,46 51 Radiologi 0,41 50 Revmatologi 0,49 52 Øre-nese-hals-sykdommer 0,23 50 Øyesykdommer 0,19 50 Tabell 4 (forts. fra forrige side): Noen indikatorer på behovet for utdanningsstillinger i de sykehusbaserte legespesialitetene (kilde: Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (2001). Utdanning av leger i sykehusbaserte spesialiteter. Utredning nr. 1) I perioden har det blitt opprettet 29,9 nye årsverk innen spesialiteten øyesykdommer, hvorav 18 LIS, 3 overleger og 8,9 avtalespesialister. (Figur 4) Dette utgjør en økning på totalt 9 % over 12 år. (ref. 4). I følge rapport fra Helsedirektoratet, utgitt: 02/2012, om «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten: En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030». (ref. 5) viser at antall yrkesaktive spesialister under 70 år for øyesykdommer i perioden har gått opp fra 292 til 356. Dette tilsvarer en økning på 64 spesialister. I samme periode er det opprettet 29,9 nye årsverk innen oftalmologi. Av disse igjen ca. 12 årsverk for spesialister (overleger/avtalespesialister). Utviklingen i antall spesialister har vist en langsom økende tendens gjennom de siste 11 år. Hovedtrekkene i utviklingen er at antall nye spesialister pr år er relativt konstant og at mange spesialister har fått stillinger med delte hjemler (prosenthjemler) gjennom perioden. Fordelingen av årsverk i oftalmologi i Norge er jevnt distribuert over alle helseregioner. Antall innbyggere per årsverk oftalmologi som tall på dekningsgrad i regionene er i hovedsak sammenfallende med et snitt på 1 årsverk oftalmolog per innbyggere. Best dekning foreligger i Helse Midt, mens Helse Vest har lavest dekningsgrad (tabell 5a f ). Årsak til denne diskrepans mellom antall registrerte spesialister og årsverk kan forstås i: Flere spesialister jobber kun i delte hjemler (dvs. prosentstillinger) Noen spesialister jobber uten hjemler eller stillinger knyttet til sykehus (helprivate) Noe av forklaringen er reduksjon i ledige hjemler. Av 275 årsverk for overlegestillinger pr var 12,5 ubesatt. I tillegg var det 3 ubesatte LIS. Ved registrering pr var det 2,5 ubesatte årsverk overlegestillinger og 4 LIS. 14

15 Kap. 6 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Avtalespesialist Overlege LIS 7 4, , , Figur 4: Fordeling av nyopprettede årsverk i oftalmologi per år fordelt på avtalespesialist/overlege/lis (kilde: NR-database, Helsedirektoratet, Avdeling Utdanning og personell) Antall yrkesaktive spesialister under 70 år Antall årsverk spesialist (overlege/avtalespes.) ,5 52, Antall årsverk LIS Antall godkjente spesialister totalt enkeltår Figur 5: Utvikling av antall godkjente spesialister per år og totalt antall yrkesaktive spesialister under 70 år, antall årsverk innen oftalmologi for spesialister og Leger i Spesialisering (kilde: NR-database, Helsedirektoratet, Avdeling Utdanning og personell) 15

16 Kap. 6 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Tabell 5 a f: Øyesykdommer; antall årsverk og regional fordeling pr 2012 (kilde: NR database, oppdatert 22. mai 2012) Helse Nord Ubesatt spesialister / LIS Totalt Antall årsverk Spesialist/ Overlege Helse Nord RHF 0,5 / 0,0 17,32 17,32 0,00 Helse Finnmark HF, Kirkenes 0,0 / 0,0 1,00 1,00 0,00 Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Tromsø Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Harstad Nordlandssykehuset HF, Bodø Helgelandssykehuset HF, Mosjøen LIS 0,0 / 0,0 11,50 6,00 5,50v 0,0 / 0,0 1,00 1,00 0,00 0,0 / 0,0 6,00 5,00 1,00 0,0 / 0,0 1,00 1,00 0,00 Sum årsverk Helse Nord 0,5/0,0 37,82 31,32 6,5 Fordeling årsverk avtalespesialister/overleger/lis Avtalespesialister Overleger LIS 17, ,5 Figur 6a: region Helse Nord Tabell 5a Helse Midt Ubesatt spesialister/ LIS Totalt Antall årsverk Spesialist/ overlege Helse Midt-Norge RHF 0,0 / 0,0 19,85 19,85 0,00 Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos LIS 1,0 / 0,0 5,00 4,00 1,00 St. Olavs Hospital HF 0,0 / 0,0 17,70 11,20 6,50 Helse Møre og Romsdal, Ålesund Sjukehus Helse Møre og Romsdal HF, Molde sh 0,0 / 0,0 7,00 5,00 2,00 0,0 / 1,0 6,00 3,00 3,00 Sum årsverk Helse Midt 1,0/1,0 55,55 43,05 12,50 Fordeling årsverk avtalespesialister/overleger/lis Avtalespesialister Overleger LIS 19,85 23,20 12,05 Figur 6b: region Helse Midt Tabell 5b 16

17 Kap. 6 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Helse Vest Ubesatt spesialister/ LIS Totalt Antall årsverk Spesialist/ overlege Helse Vest RHF 0,0 / 0,0 25,01 25,01 0,00 Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus HF (HUS) Helse Stavanger HF, Sentralsjukehuset i Rogaland HF Helse Førde, Førde sentralsjukehus HF Helse Fonna, Haugesund sjukehus HF LIS 0,0 / 0,0 17,25 10,25 7,00 0,0 / 0,0 15,25 9,25 6,00 1,0 / 2,0 6,00 3,00 3,00 0,0 / 0,0 7,00 5,00 2,00 Sum årsverk Helse Vest 1,0/2,0 70,51 52,51 18 Fordeling årsverk avtalespesialister/overleger/lis Avtalespesialister Overleger LIS 25,01 27,50 18 Figur 6c: region Helse Vest Tabell 5c Helse Sør-Øst Ubesatt spesialister/ LIS Totalt Antall årsverk Spesialist/ overlege Helse Sør-Øst RHF 0,0 / 0,0 89,34 88,34 1,00 Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg Sykehuset Innlandet HF, Elverum Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer LIS 0,0 / 0,0 49,00 29,50 19,50 0,0 / 1,0 7,40 4,40 3,00 0,0 / 0,0 9,00 6,00 3,00 0,0 / 0,0 2,00 2,00 0,00 0,0 / 0,0 5,00 5,00 0,00 Sykehuset Østfold HF 0,0 / 0,0 7,00 5,00 2,00 Sørlandet sykehus HF, Arendal Vestre Viken HF, Drammen sykehus Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus Sykehuset Telemark (Betanien) 0,0 / 0,0 7,00 5,00 2,00 0,0 / 0,0 7,00 6,00 1,00 0,0 / 0,0 0,20 0,20 0,00 0,0 / 0,0 7,00 5,00 2,00 Sum årsverk Helse Sør-Øst 0,0/1,0 189,94 156,44 33,50 Fordeling årsverk avtalespesialister/overleger/lis Avtalespesialister Overleger LIS 88,34 68,10 33,50 Figur 6d: region Helse Sør-Øst Tabell 5d 17

18 Kap. 6 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Helseregion Årsverk Avtalespesialister Årsverk overleger Årsverk LIS Helse Nord 17, ,5 Helse Midt 19,85 23,20 12,05 Helse Vest 25,01 27,50 18 Helse Sør-Øst 88,34 68,10 33,50 Sum 150,52 132,80 70,05 Tabell 5e Helseregion Antall personer i Norge per 1. jan 2011 (SSB) Årsverk oftalmologi totalt (spesialist/ overlege + LIS) per 2012 Befolkning per årsverk oftalmolog Helse Nord , Helse Midt , Helse Vest , Helse Sør-Øst , Sum hele landet , Tabell 5f 18

19 Kap. 6 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger 10 % 14% 54 % Helse Sør-Øst Helse Nord Helse Midt Helse Vest 22 % Figur 7: Befolkning/personer per Helseregion (kilde: SSB per 1. januar 2011) 11 % Fig % 53 % Helse Sør-Øst Helse Nord Helse Midt Helse Vest 20 % Figur 8: Antall årsverk oftalmologi per helseregion (kilde: NR-database 2012) Fig. 6 19

20 Kap. 7 Utdanningskapasitet i Oftalmologi i Norge Nedfelt i Lov om spesialisthelsetjenesten har staten det overordnete ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste ( 2 1.) Videre har de regionale helseforetakene et sørge-for ansvar for at pasienter med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon ( 2 1a.). De regionale helseforetakene skal sørge for at undervisning og opplæring av helsefaglige elever, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen ( 3 5.). Utdanningskapasiteten for faget må ta hensyn til fordelingen av spesialister på sykehus og avtalespesialister i praksis. Dagens utdanning foregår i dag på aktuelle utdanningsinstitusjoner som utgjør 5 universitetsklinikker (Gruppe 1) og 14 lokale øyeavdelinger (Gruppe 2). Det har vært arbeidet i mange år for å innlemme avtalespesialister i utdanningsløpet. Dette vil kunne øke utdanningskapasiteten i faget med anslagsvis 10 %. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger, vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009 sier at «Tjeneste som lege i spesialisering i privat spesialistpraksis kan etter individuell vurdering, under bestemte forutsetninger telle som 6 måneders spesialistutdanning tilsvarende gruppe II-tjeneste i visse spesialiteter. Tjenesten må være forhåndsvurdert.» Gjeldende reglement åpner for utdanningsløp av leger i spesialisering hos spesialister i avtalepraksis, dog er adekvat rammeverk med tilhørende finansiering ikke på plass. I følge nasjonalt råd er det ideelle forholdstall for utdanning av nye spesialister ansett som 1 lege i spesialisering (LIS) per 2 overleger, altså 0,5. En bærekraftig utvikling er ansett som ivaretatt ved tall mellom 0,4 0,5. Ønskelig er opp mot 0,6. For Oftalmologi i Norge er situasjonen slik at ca. 53 % av ferdige spesialister arbeider i avtalepraksis i private klinikker. Disse er ikke en del av utdanningsløpet for leger i spesialisering. Dette medfører at utdanningskapasitet innen utdanningsinstitusjonene (sykehus) pr 2009 er: Dog utgjør utdanningskapasitet for norsk oftalmologi som helhet (sykehus +private avtalespesialister) bare: Utdanningskapasiteten for utdanningsinstitusjonene (sykehus) isolert sett er ivaretatt, men kapasiteten er ikke dekkende eller bærekraftig når spesialiteten sees under ett med avtalespesialister. Utdanningskapasiteten for oftalmologi som helhet var i 1999 på 0,19. I 2009 var utdanningskapasiteten på 0,25. I 10-års perspektiv fra er utdanningskapasiteten i oftalmologi økt med kun 0,06 og er stadig langt under det som ansees som bærekraftig for spesialiteten. Ubesatte stillinger, overlege/lis Totalt antall årsverk Totalt antall årsverk, spesialister (overleger + privatpraktiserende med hjemmel) Totalt antall årsverk, LIS Totalt antall årsverk, privatpraktiserende med hjemmel 3,2 / 5, Tabell 6: Årsverk oftalmologi 2009 (kilde Nasjonalt Råd) 20

21 Kap. 8 Den norske legeforening Kilde: 2009: Spesialistutdanningen av leger (DNLF) (ref. 6) I 2009 utga Dnlf policy-dokumentet Spesialistutdanning av leger i Norge. Dette inneholdt en oppsummering av utviklingen og gir oversikt over legemarkedet og en analyse av fremtidige behov for leger og fordeling mellom spesialitetene. Et av hovedbudskapene var at det kreves et stort antall nye spesialister for fremtiden. Utdanningskapasiteten må økes betydelig. For enkelte spesialiteter er det et behov for en dobling innen de neste ti årene, delvis også for å dekke opp for pensjonering av spesialister. Et paradoks i dagens helsetjeneste er kravet til effektivisering. På den ene siden skal driften og selve spesialistutdanningen effektiviseres samtidig kreves tid og stor ressursinnsats for å få en langsiktig gevinst gjennom dyktige spesialister i fremtiden. Disse to kravene lar seg ikke forene fullt ut. Lenge har kravet om effektiv drift i for stor grad fått oppmerksomhet. Det er på høy tid å tillegge fagutvikling og kompetanseutvikling like stor vekt som økonomi og «produksjon». Utdanning og kompetanseutvikling krever også ressurser. Penger til utvikling av spesialistutdanning og etterutdanning for leger bør også fremgå av budsjettene. Hvis samfunnet ønsker å prioritere utdanning, må man synliggjøre at det koster penger. Det ble utarbeidet oversikter over nødvendig prosentvis vekst i antallet spesialister under 67 år for alle fag i Norge i årene for å få balanse mellom tilgang og etterspørsel i 2017, som følge av pensjonsavganger (blå) og antatt etter spørsels vekst (rød). (se fig. 9) For å få balanse mellom tilbud og etterspørsel i 2017 når det tas hensyn til pensjonsavganger og antatt etterspørselsvekst, kreves det innen oftalmologi en 51 % vekst i antall spesialister fram til 2017(29 % pensjonsavganger (blå) 22 % antatt etterspørselsvekst (rød)) 2017 er imidlertid et tidspunkt hvor endret demografi først begynner å gjøre seg gjeldene slik at videre etterspørsel i befolkning etter øyehelsetjenester fram mot år 2030 vil øke ytterligere samt å kontinuere fram videre mot For å imøtekomme økt utdannelsesbehov innen oftalmologi anbefales videre 11 % vekst i antallet utdanningsstillinger (LIS-stillinger) per år over en 5-års periode (2009 til 2014) for å få balanse mellom tilgang og etterspørsel etter spesialister i (se fig. 10) Dette utgjør en vekst på ca. nye 7 LIS-stillinger årlig. Fra de årlige SERUS-rapportene fra samtlige utdanningsavdelinger kan man finne at antall LIS-hjemler økte fra 66 i 2009 til 71 i 2011, en vekst på 2,5 LIS-stillinger per år. 21

22 Kap. 8 Den norske legeforening Almennmedisin (2456) Onkologi (147) Fysikalsk medisin og rehabilitering (140) Urologi (125) Klinisk farmakologi (37) Barne- og ungdomspsykiatri (189) Geriatri (81) Klinisk nevrofysiologi (25) Gastroenterologisk kirurgi (185) Nyresykdommer (97) Lungesykdommer (155) Medisinsk mikrobiologi (92) Samfunnsmedisin (453) Hjertesykdommer (263) Kjevekirurgi og munnhulesykdommer (22) Revmatologi (131) Psykiatri (1076) Blodsykdommer (60) Patologi (166) Fordøyelsessykdommer (183) Nukleærmedisin (44) Barnekirurgi (15) Nevrologi (286) Fødselshjelp og kvinnesykdommer (530) Hud- og veneriske sykdommer (137) Thoraxkirurgi (58) Indremedisin (1338) Ortopedisk kirurgi (389) Endokrinologi (68) Øyesykdommer (329) Infeksjonssykdommer (81) Øre-nese-halssykdommer (280) Barnesykdommer (485) Radiologi (481) Anestesiologi (654) Immunologi og transfusjonsmed. (55) Plastikkirurgi (99) Generell kirurgi (876) Arbeidsmedisin (226) Nevrokirurgi (54) Medisinsk genetikk (35) Medisinsk biokjemi (75) Karkirurgi (86) 45,9 26,5 36, ,4 24,9 32, ,6 26,8 40,6 39,1 45, ,5 31,3 30,7 36,7 28,3 39,9 38, ,5 30,4 32, ,4 30,1 29,4 28,9 28,4 28,2 26,8 26,8 24,9 23,6 21,2 35,7 32,3 18,5 14, ,2 25,7 62,6 47, ,6 55,6 48, ,1 48,5 34,2 34,8 41,1 34,4 34,4 28,3 34,3 21,9 22, ,3 27,9 21,9 22,4 21,9 21,9 22,1 21,9 22,2 21,8 21,9 21,8 21,9 21,8 22,2 7,2 10,6 22, , Figur 9: Nødvendig prosentvis vekst i antallet spesialister under 67 år i Norge i årene for å få balanse mellom tilgang og etterspørsel i 2017, som følge av: pensjonsavganger (blå) og antatt etterspørselsvekst (rød) (kilde: Spesialistutdanningen av leger. Dnlf 2009) 22

23 Kap. 8 Den norske legeforening Hud- og veneriske sykdommer (90) 30 Generell kirurgi (657) Medisinsk mikrobiologi (77) Fordøyelsessykdommer (56) Thoraxkirurgi (36) Urologi (45) Lungesykdommer (128) Gastroenterologisk kirurgi (105) Klinisk farmakologi (50) Øre-nese-halssykdommer (172) Fysikalsk medisin og rehabilitering (129) Revmatologi (151) Geriatri (76) Fødselshjelp og kvinnesykdommer (248) Indremedisin (1161) Onkologi (198) Nyresykdommer (35) Barnekirurgi (10) Nukleærmedisin (22) Kjevekirurgi og munnhulesykdommer (2) Patologi (117) Endokrinologi (42) Øyesykdommer (98) Ortopedisk kirurgi (337) Hjertesykdommer (128) Psykiatri (695) Nevrologi (227) Barnesykdommer (250) Anestesiologi (291) Karkirugi (16) Radiologi (226) Plastikkirurgi (31) Nevrokirurgi (30) Medisinsk genetikk (14) Medisinsk biokjemi (24) Klinisk nevrofysiologi (8) Infeksjonssykdommer (24) Immunologi og transfusjonsmedisin (17) Blodsykdommer (23) Barne- og ungdomspsykiatri (187) Figur 10: Anbefalt prosentvis vekst per år de neste fem årene i antallet utdanningsstillinger (LIS-stillinger) for å få balanse mellom tilgang og etterspørsel etter spesialister i 2017 (kilde: Spesialistutdanningen av leger. Dnlf 2009) 23

24 Kap. 9 Egen spørreundersøkelse I samarbeid med Legeforeningens forskningsinstitutt (LEFO) ble det i 2010 gjennomført en kartlegging av stillingsstruktur, produksjon, fasiliteter og ventelister ved sykehusavdelinger og avtalespesialister. (Ref. 7) Dette ble utført som elektronisk webbasert spørreundersøkelse. Responsraten var for sykehusavdelinger 15 /17 (88 %) og 69 / 171 avtalespesialister (40 %). Som forventet kan ikke konsultasjonsvolumer som uttrykk for effektivitet, sammenlignes mellom større enheter med betydelig grad av subspesialisering, utredningsansvar og utdanningsansvar (sykehus) og mindre avtalepraksiser. Pasientpopulasjonen på sykehusavdelinger har i stor grad sammensatte diagnoser som krever intervensjon og subspesialisert oppfølging og behandling. Dette er mer tid- og kostnadskrevende enn problemstillinger som krever en mer oftalmo medisinsk oppfølging. I tillegg har sykehusavdelinger utdanningsansvar for leger i spesialisering. Det kan ikke forventes lik produksjon i en opplærings sammenheng med leger under spesialisering hvor det skal settes av tid til undervisning og supervisjon fra spesialister. Slik sammensetningen i dag er, har avtalespesialister og spesialister på sykehus utfyllende egenskaper som egner seg godt innen oftalmologien. Dette gjenspeiler seg i aktuelle ventetider, som i 2009 er sammenfallende. Det ble foretatt undersøkelse på muligheter for delutdanning i avtalepraksis hvor 42 % av respondere har fasiliteter til å kunne ta i mot LIS-leger, samt at 53 % ønsket å kunne ta del i utdanningsløpet for oftalmologer. Avtalepraksiser er i gjennomsnitt godt teknisk utstyrt og mange innehar kompetanse og utstyr for intervensjonsbehandling. Aktivitet: Snitt pr klinikk/responder: Antall konsultasjoner Ny-henvisninger Mulighet for kirurgisk intervensjon: Prosent av klinikker som utfører kirurgi: Kataraktoperasjoner: 22/66 klinikker 33 % Blepharochalaze-opr. 33/66 klinikker 50 % Tåreveisoperasjoner 10/66 klinikker 15 % Laserbehandlinger (Alle, dvs.: SLT/LTP, YAG-caps., fundus) 36/66 klinikker 55 % Tabell 7: Aktivitetsdata avtalespesialister 2009 Antall polikliniske konsultasjoner: v Antall innleggelser: Antall nyhenvisninger: Antall dagkirurgiske inngrep: Tabell 8: Aktivitetsdata sykehusavdelinger 2009 Antall prioriterte pasienter (rett til nødvendig helsehjelp) på lister ved utgangen av 2009: Antall uprioriterte pasienter (ikke rett til nødvendig helsehjelp) på lister ved utgangen av 2009: Tabell 10: Ventelister antall pasienter sykehusavdelinger Antall grå stær operasjoner (katarakt): Antall injeksjoner / VEGF-hemming AMD: Antall grønn stær opr. (trabekulektomier): 739 Antall retinale kirurgiske inngrep: Antall laserbehandlinger for diabetisk retinopati: Antall laserbehandlinger for glaukom (LTP): Antall cyklodiodelaser / Cyklocryo pro glaucom: 122 Sykehus Avtalepraksis 4,84 måneder 4,9 måneder Tabell 11: Gjennomsnittlig ventetid i antall måneder på uprioriterte pasienter ved utgangen av 2009 Tabell 9: Kirurgiske prosedyrer 2009 sykehusavdelinger 24

25 Kap. 9 Egen spørreundersøkelse Figur 11a og 11b: Muligheter for utdanningsløp av leger i spesialisering innen praksis hos spesialist med avtalehjemmel 42 % Ja Nei 58 % Figur 11a: Har du/dere kontorkapasitet til å ta imot Leger i Spesialisering? Fig. 13a 53 % Ja Nei 47 % Figur 11b: Ønsker du/dere å ta imot LIS hvis dette blir aktuelt? 25

26 Kap. 10 Demografi og befolkningsvekst (SSB) Dnlf s policydokument vedrørende eldrebølgen viser til at når det gjelder helsesituasjonen i Norge de kommende årene, er det særlig tre utviklingstrekk som er iøynefallende (ref. 6): Vi lever lenger og det blir flere eldre. Vi får en høyere andel friske eldre, mens vi får et høyere antall syke eldre. De sosiale ulikhetene i helse øker. Bak gode gjennomsnittstall skjuler det seg store helseforskjeller. Levealderen i Norge har de siste ti år vist en økning på to år (2009-tall). Økningen i eldre vil være særlig sterk fra Dette fører til at: Alle spesialister som behandler voksne, vil få økt pågang med eldre pasienter. Det blir en utfordring for leger, uansett spesialitet, å tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper om aldersrelaterte sykdommer slik at de blir i stand til å behandle disse pasientene på best mulig måte. Det ble innhentet data fra Statistisk sentralbyrå for antall personer i Norge fordelt i aldersgrupper med 10-års intervaller for årene 2009, 2030 og Det ble benyttet middels framskrivning (MMMM) for årene 2030 og ble valgt som referanseår. (ref. 8) Norges befolkning øker også på generell basis. Det bor per mai mennesker i Norge. Antall mennesker i Norge er beregnet til å passere 6 millioner i Disse data viser at spesielt gruppene mellom år vil prosentvis øke markant mest, og da spesielt gruppen år som vil øke med hele 76 % fra 2009 fram til 2030 og videre til 125 % fram til I tillegg vil aldersgrupper fra og øke med henholdsvis 27 % og 60 % fram mot år Antall personer i aldersgruppen 67 år og over Antall i millioner 2,0 1,6 1,2 Middels vekst MMMM Høy vekst HHMH 0,8 Registrert Lav vekst LLML 0, HHMH: Høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flyttenivå og høy nettoinnvandring. MMMM: Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flyttenivå og middels nettoinnvandring. LLML: Lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlandsk flyttenivå og lav nettoinnvandring Figur 12: SSB-befolkningsframskriving (kilde: Statistisk sentralbyrå) 26

27 Kap. 10 Demografi og befolkningsvekst (SSB) Alder Prosentvis endring 2009 vs Prosentvis endring 2009 vs Tabell 12: 10-års aldersintervall, middelalternativ framskrivning (kilde: Datautlevering fra Statistisk sentralbyrå) Figur 13: Grafisk framstilling av framskrivning antall personer i Norge i 10-års aldersgrupper (kilde: Datautlevering fra Statistisk sentralbyrå) 27

28 Kap. 11 Norsk pasientregister (NPR) Det ble søkt om to datasett fra NPR (Ref. 9). Del 1 omhandlet konsultasjonsvolumer for sykehus og avtalespesialister for perioden Søkekriterier ble satt som antall konsultasjoner med tretegnskategorier (ICD10) fordelt på offentlige enheter, avtalespesialister og sykehusregioner. I tillegg ble gjennomsnittsalder for pasienter ved konsultasjonstidspunkt kartlagt. Del 2 omhandlet antall kirurgiske prosedyrer innen høyvolumskirurgi som pr tiden er kataraktoperasjoner og intravitreale injeksjoner. Konsultasjonsvolum Ut fra tilgjengelig litteratur ble det antatt følgende aldersfordelingen innen diagnosegrupper i befolkningen: Katarakt (aldersrelatert, >70 ), Glaucom (aldersrelatert, >45), AMD (aldersrelatert, >75), Diabetes mellitus (relatert til livsstil og befolkningsstørrelse). I tillegg ble følgende tilstander undersøkt: Overflatetilstander, Karokklusjoner i netthinne, Refraksjonsanomalier, Barn under 10 år. Se tabell årstrenden for perioden for antall konsultasjoner per diagnose viser en økning for katarakt, glaukom og AMD på mellom %, for barn, overflatetilstander og kar okklusjoner på mellom 8 og 17 %. Den eneste gruppen som viste en tilbakegang i antall konsultasjoner fra var pasienter med diagnostisert diabetisk retinopati som hovedkode. Sum antall konsultasjoner 2009 alle søkte diagnoser: De tre diagnosene AMD, katarakt og glaukom (antall konsultasjoner: ) utgjør 70 % av samlet konsultasjoner på søkte diagnoser i Diagnose ICD-10 Sykehusavdelinger Ant. konsultasjoner Avtalespesialister Ant. konsultasjoner Sum ant. konsultasjoner Snittalder pasienter (år) AMD 2008 H Prosentvis endring fra 2008 til 2009 AMD 2009 H % Katarakt 2008 H Katarakt 2009 H % Glaucom 2008 H Glaucom 2009 H % Refraksjonsanomalier 2008 H Refraksjonsanomalier 2009 H % Diabetes 2008 H Diabetes 2009 H % Overflatetilstander 2008 H10, H16, H Overflatetilstander 2009 H10, H16, H % Karokklusjoner 2008 H Karokklusjoner 2009 H % Pasienter under 10 år 2008 Alle diagnoser Pasienter under 10 år 2009 Alle diagnoser % Tabell 13: Konsultasjonsvolumer for 2008 og 2009, søkt på ICD koder (anført) med snittalder (kilde: datautlevering fra Norsk pasientregister) 28

29 Kap. 11 Norsk pasientregister (NPR) Kirurgiske prosedyrer Del 2 søkte antall utførte prosedyrer CJE20 (fakoemulsifikasjon med implantasjon av IOL i bakre kammer) og CKD05 (injeksjon av medikament i korpus vitreum) for perioden , fordelt på somatiske sykehus og privat. Data for kataraktkirurgi i avtalepraksis (CJE20) ansees som ikke adekvat pga. inadekvate rapporteringssystemer. Snittalder for pasienter som ble kataraktoperert var 77 år, og for pasienter som fikk intravitreale injeksjoner på 75 år. Kataraktoperasjoner har i svært mange år vært den kirurgiske prosedyren som har vært klart størst i volum innen oftalmologi, både nasjonalt og internasjonalt. I 2010 ble det for første gang utført flere injeksjoner enn kataraktoperasjoner på sykehusavdelinger i Norge. Det benyttes i all hovedsak to medikamenter ved intravitreale injeksjoner ved behandling av exudativ AMD i Norge. Ranibizumab er et registrert og godkjent medikament for intravitreale injeksjoner i øyet. Bevacizumab er et medikament med godkjenning for intravenøs systemisk tilleggsbehandling for blant annet metastaserende coloncancer, metastatisk brystkreft og ikke-småcellet lungekreft. Bevacizumab benyttes innen oftalmologi i Norge og internasjonalt, som off-label- medikament ved intravitreale injeksjoner. Effekten ved behandling av AMD er tilnærmet lik ved sammenligning av medikamenter. Det foreligger en liten numerisk forskjell i bivirkninger i disfavør av bevacizumab. Det er betydelige kostnadsforskjeller mellom medikamentene, hvor bevacizumab er betydelig billigere enn ranibizumab (Ref. nr. 10). På grunn av utstrakt bruk av off-label-bruk av bevacizumab i Norge ble det derfor søkt på fordeling mellom 2 virkestoffer ved intravitreal injeksjoner som VEGF-hemming utført i 2010 i Norge (til sammen prosedyrer). (Figur 16) AMD Katarakt Glaukom Diabetesretinopati Overflatetilstander Karokklusjoner Refraktive tilstander Barn under 10 år Figur 14: Volumfordelingen konsultasjoner pr diagnose 2009 (kilde: datautlevering fra Norsk pasientregister) Diagnose Gjennomsnittsalder ved konsultasjon (NPR) Tot. Antall kons (NPR) AMD Katarakt Glaukom Diabetes Karokklusjoner Overflatetilstander Tabell 14: Snittalder ved konsultasjon pr diagnose 2009 (kilde: datautlevering fra Norsk pasientregister) 29

30 Kap. 11 Norsk pasientregister (NPR) Kataraktoperasjoner Intravitreale injeksjoner Figur 15: Utvikling av antall kataraktoperasjoner og intravitreale injeksjoner på sykehusavdelinger i perioden (kilde: datautlevering fra Norsk pasientregister) Ranibizumab Bevacizumab Figur 16: Fordeling av medikament ved intravitreale injeksjoner 2010 (kilde: datautlevering fra Norsk pasientregister) 30

31 Kap. 12 Nye behandlingsmuligheter / teknologisk framskritt Fra 2006 er kirurgiske prosedyrer blitt standard behandling for en rekke tilstander som tidligere enten ikke hadde behandling, sporadisk egnet seg til avansert kirurgi, eller som kun var egnet til indirekte intervensjon med laser. Spesielt behandling av eksudativ AMD (aldersrelatert maculadegenerasjoner) ble revolusjonert ved innføring av anti-vegf-behandling ved godkjenning av ranibizumab. Dette er en rask og enkel kirurgisk intervensjonsbehandling som krever intravitreal injeksjon av medikament i corpus vitreum. De senere år er indikasjonen for denne behandlingen utvidet også til å gjelde RVO (retinale vene okklusjoner) og DME (diabetisk maculaødem). Intravitreale injeksjoner for diagnosene AMD, RVO og DME er per i dag en høyvolum, repetitiv, intervensjonsbehandling som til nå kun utføres ved sykehusavdelinger. Da antall injeksjoner raskt økte fra innføring, både pga. økte indikasjoner men spesielt pga. kumulering av pasientmasse som trenger gjentatte behandling over flere år, utgjør nå denne behandlingen i Norge et kapasitetsproblem. Tilstandene som er aktuelle å behandle, har et gitt oppstartsvindu for igangsetting av behandling for å opprettholde en best mulig prognose. Dette medfører at disse pasientgruppene blir prioriterte. Sekundært medfører dette igjen at pasienter med andre tilstander vil få lengre ventetid ved prioritering, jfr. nasjonal prioriteringsveileder. (Ref. 11) I tillegg utgjør selve volumet av behandlinger et kapasitetsproblem da antall behandlinger legger beslag på operasjonsfasiliteter, personell (merkantilt, sykepleiere, hjelpepersonell, leger) og diagnostiske verktøy. Utviklingen i Norge med implementering og behandling med intravitreale injeksjoner er tilsvarende i andre land som for eksempel England, hvor antall injeksjoner økte fra 203 (i 1989/1990) til (i 2008/2009) (ref. 12) Behandlingen er kostnadskrevende både med tanke på ressursbruk og medikamentkostnader. Ved gjennomgang av samfunnsøkonomiske aspekter vedrørende AMD og intravitreal behandling med ranibizumab, utført ved National Institute for Clinical Excellence (NICE) i England i 2008, er konklusjonen allikevel at behandling er lønnsom sett i samfunnsøkonomisk perspektiv. (Ref. 13) Intravitreal injeksjonsbehandling som prinsipp er under stor utvikling og omfatter etter hvert også andre diagnoser og medikamentgrupper, for eksempel slow-release steroider som implantater. Det foregår for tiden et betydelig forskningsarbeid globalt. Kap. 13 Livsstilssykdommer; Diabetes mellitus og oftalmologi Tall fra Reseptregisteret viser at cirka personer brukte medisiner mot diabetes i 2010; enten insulin, tabletter eller andre legemidler (ref. 14). De omfatter både type 1 og type 2 diabetes. I tillegg er det en del som behandles uten medisiner, og en andel som har diabetes uten å vite om det. Diabetesforbundet anslår at det i Norge er rundt personer med diabetes. Av disse har rundt type 1-diabetes, mens resten har type 2-diabetes. Rundt halvparten av dem med type 2-diabetes har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. (Kilde: Diabetesforbundet, nettsider per mai 2012) Det foreligger et ukjent antall med type 2 diabetes: de som har type 2 diabetes og som regulerer sin type 2 diabetes med kost og mosjon. de som har type 2 diabetes uten å vite om det. Undersøkelser i Nord-Trøndelag og Romsås bydel i Oslo har vist at antallet uoppdagede tilfeller av type 2 diabetes er like stort som antallet med kjent diagnose. Figur 17 viser hvor stor andel av befolkningen (antall per 1 000) som fikk tabletter til behandling av type 2 diabetes på apoteket i Andelen som bruker tabletter øker med alderen, og det er flere menn enn kvinner som får tabletter for diabetes. Minst åtte av ti diabetestilfeller i Norge er type 2 diabetes (Midthjell, 2011). Statistikk fra Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret) viser at det i 2009 ble oppdaget 354 nye tilfeller av type 1 diabetes hos barn og unge under 18 år. De siste årene har antallet barn og unge med nyoppdaget type 1 diabetes økt (Aamodt 2007, Barnediabetesregisteret rapport 2009). 31

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2014

Spesialistgodkjenninger i 2014 Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at

Detaljer

Ventelister mars 2008

Ventelister mars 2008 Ventelister mars 28 Gjennomsnittlig ventetid (for pasienter som står på venteliste) 31.12.7 11 dager 31.1.8 16 dager 29.2.8 15 dager 31.3.8 12 dager Jauuar 21 Mars 28 Antall på venteliste 31.12.7 4.9 pasienter

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Østfold lægeforening

Østfold lægeforening Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Innhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning

Innhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning Innhold Kapasitet Kompetanse Utdanning Nasjonalt utfordringsbilde Hvordan skal vi som nasjon opprettholde en god offentlig sektor og et velfungerende næringsliv når antallet eldre øker mye mer enn tilgangen

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Overlegen, hvem er det?

Overlegen, hvem er det? Overlegen, hvem er det? Antall, arbeidssted/helseforetak, tariffområde, kjønn, alder, statsborgerskap, spesialiteter etc. Presentasjon på Ofs jubileumsdag onsdag 6. april 2011, Norsk overlegeforening 50

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening Dato for datauttrekk: 01.0.2012 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Sogn og Fjordane legeforening

Sogn og Fjordane legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening Dato for datauttrekk: 01.01.201 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: VEDLEGG Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: Utvikling og geografiske forskjeller Tabell v4.1 Oversikt over godkjente private kommersielle sykehus som leverte data til NPR i 26. Private

Detaljer

Of passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen

Of passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Of passerer 8 000 medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Norsk overlegeforening (Of) passerte 8 000 ordinære medlemmer 21. februar 2011. Per 29. mars var Ofs medlemstall økt til

Detaljer

Analyse av spesialitetar i Helse Vest

Analyse av spesialitetar i Helse Vest Analyse av spesialitetar i Helse Vest Evaluering av spesialitetar som bør ha strategisk merksemd September 2017 Formål og mål med analysen 2 Formål med analysen er å framheve kvifor nokre spesialitetar

Detaljer

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Vekst i antall Fra 990 til har helsetjenesten blitt tilført omtrent 400 flere legeårsverk. legeårsverk ved sykehusene har økt mest, med om lag 4 00 årsverk. Tilsvarende har veksten i årsverk for kommunehelsetjenesten

Detaljer

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn:

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 26.05.2010 Saksbehandler: Sverre Uhlving Saken gjelder: Sak 050/10 O Rekrutteringsutfordringer i Helse Stavanger HF, oppfølging av

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Stadig mer spesialisert medisin

Stadig mer spesialisert medisin Spesialisering av helsepersonell 1918 2006 Historisk helsestatistikk Anne Mundal Stadig mer spesialisert medisin Kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget førte i løpet av det 20. århundret til

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017 Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest Juni 2017 1 Innhold Innledning...3 Forutsetninger og beskrivelse av data...3 Pasientforløp...3 Beskrivelse av data...6 Henvisninger

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Hensikten med Folkehelseinstituttets éndags prevalensundersøkelser er på en enkel

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014 Hensikten med éndags prevalensundersøkelser er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Avdeling for Telefaks: +47 72575765 Til 31.01.2010 Medisinsk fagdirektør ved HMN Kopi: seniorrådgiver Reidar Tessem Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Regionalt fagnettverk i, har hatt sitt første

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser) er på en enkel måte å få en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 03/00493-12 Oppsigelse Personalmappe - Operasjon Notodden Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående eksternt produsert, 03/00783-10 Oppsigelse Personalmappe

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalensundersøkelsene ble utført 26.11. 2008 på sykehus, og i uke 48 (24.-28. november) på helseinstitusjoner for eldre. Materialet som presenteres

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling I oppstillingen nedenfor er antall og prosent fristbrudd per fagområde gjengitt. Fristbrudd ved periodeslutt i tall og % 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Oppsummering Questbackundersøkelse Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Organisering Helse Finnmark: 4 stedlige klinikksjefer Nordlandssykehuset: 8 Klinikksjefer UNN: 11 Klinikksjefer Helgelandssykehuset:

Detaljer

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten?

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Rapport IS-2244 IS-1 Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Publikasjonens tittel: Ventelister og ventetid

Detaljer

Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt poliklinisk effektivitet i 2015

Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt poliklinisk effektivitet i 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt

Detaljer

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Tjenestebasert adressering hva er det? Adresseregisteret ehenvisninger fra fastleger Snart elektronisk mellom HF er? ehenvisninger fra

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger RAPPORT TIL STYRET OM VENTETID OG FRISTBRUDD I styresak 080/09O fikk styret en bred orientering om utviklingen i ventetid og fristbrudd ved SUS. Styret ba om fortløpende rapportering av utviklingen til

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I Obligatorisk tjeneste ved gruppe I-institusjoner for leger i spesialisering ved gruppe IIinstitusjoner - modell for beregning av nødvendig utdanningskapasitet

Detaljer

Styresak. September 2017

Styresak. September 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak September 2017 12.10.2017 Innhold

Detaljer

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Kristin Dahlen Roar Brenden Krav til datakvalitet Hva brukes pasientdataene til og hvordan kan de bli gode nok? Eksempel på god/ dårlig datakvalitet

Detaljer

Rullering av plan for avtalespesialister

Rullering av plan for avtalespesialister Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Irene Skiri/Trude Grønlund/Linn Gros Bodø, 19.10.2012 Styresak 119-2012 Rullering av plan for avtalespesialister Formål/sammendrag Styret i

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1 Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Arkivsak Styresak 13/11

Detaljer

Styresak. November 2017

Styresak. November 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak November 2017 12.12.2017 Innhold

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 84/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 Antall møter... 4 Resultatet av rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene i

Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 Antall møter... 4 Resultatet av rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene i Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 1.1 Generelle spesialistregler 2... 3 1.2 Spesialitetsrådets sammensetning 2006 2009... 3 2 Antall møter... 4 2.1 Diverse møter med eksterne

Detaljer

Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025

Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 Møtedato: 26. august 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 14.8.2015 Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 Formål Regional plan for øyefaget i

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2012

Ventetider og pasientrettigheter 2012 IS-2053 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2013 Bestillingsnummer: IS-2053 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015. Sykehuset Innlandet

Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015. Sykehuset Innlandet Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015 Sykehuset Innlandet Utfordringsbildet Gjennomførte tiltak Langtidsventende 2013-14 Kontakt med ventende for avklaring Oppfylling ledige

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 29.9.21 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland 78/1 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Arkivsak 21/445/12 RAPPORT TIL

Detaljer

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning Olaf Tvede Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning NIFU skriftserie nr. 14/2002 NIFU Norsk institutt for studier av

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Fristbrudd og ventetider status for arbeidet

Fristbrudd og ventetider status for arbeidet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fristbrudd og ventetider status for arbeidet

Detaljer

Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Norsk pasientregister

Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2468 Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Norsk pasientregister 0 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Utgitt: 05/2015 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet 8,6 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 9,2

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Verden 17970933 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 16/3741-20 Saksbehandler: Bente Hatling Dato: 18.04.2016

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer