Forpliktende plan for Tysfjord kommune

Transkript

1 Oppdatert

2 Innhold Forpliktende plan s. 3 - Oppsummert s. 3 - Formål og innhold i planen s. 3 Tysfjord kommunes økonomiske situasjon s. 4 - Analyse s. 4 - Inndekning av merforbruk s. 5 - Kommunens omstillingsbehov s. 5 - Konklusjon s. 6 Tiltaksplan s. 6 2

3 Forpliktende plan En definisjon på forpliktende plan finner vi i kommuneproposisjonen 2013: «Denne planen skal enten være økonomiplan/budsjett eller en egen spesifikasjon av disse. Kommunen skal i denne planen redegjøre for hvorledes økonomisk balanse kan oppnås. Planen skal inneholde konkrete tiltak for å komme i økonomisk balanse. Fylkesmannen skal følge opp at planen blir fulgt, gjerne ved bruk av tilstands- og statusrapportering.» I retningslinjene for skjønnstildeling finner vi følgende: Forpliktende plan skal være økonomiplan/budsjett, eller en egen spesifikasjon av økonomiplan/budsjett. I planen skal kommunen spesifisere konkrete tiltak for å gjenopprette økonomisk balanse. Fylkesmannen skal følge opp at planen blir fulgt, gjerne ved hjelp av tilstands og statusrapporteringer. Fylkesmannen skal holde tilbake midler, eventuelt gradvis utbetale skjønnsmidler, dersom kommunene ikke følger vedtatt plan. Fylkesmannen skal legge til grunn at det er opp til det enkelte kommunestyre å fastsette hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppnå økonomisk balanse innenfor kravene til kommuneloven 48 nr. 4. Kommuner som ikke iverksetter tiltak for å gjenopprette økonomisk balanse, kan heller ikke tildeles skjønnsmidler med begrunnelse i kommunens økonomiske situasjon. Fylkesmannen skal godkjenne at den forpliktende planen tilfredsstiller de krav som er fastsatt av KRD, gjøre kommunen bevisst på egen situasjon, veilede utviklingsarbeidet og følge opp at planen blir fulgt. Planen er lagt opp slik at de ulike tiltakene er beskrevet med antatte konsekvenser, beregnet økonomisk effekt, oppstart og hvem som er ansvarlig på administrativ side. Oppsummert En forpliktende plan er: Det er balanse mellom inntekter og utgifter. Det er balanse mellom inntekter og utgifter når årets driftsinntekter minst er like store som årets driftsutgifter. Dette innebærer også at kommunen også har et bevisst forhold til hvordan den skal sikre at inntekter minst er like store som utgifter i fremtiden. Kommunen utøver god økonomistyring. God økonomistyring vil si at kommunen har oversikt over hva ressursene brukes til, og at selve ressursbruken (de politiske prioriteringene) er et resultat av bevisste politiske valg ikke tilfeldigheter, og at ressursbruken er effektiv. Formål og innhold i planen Planen skal være kommunestyrets beskrivelse av hvordan kommunen skal få til endring. Endringer må planlegges, iverksettes og få tid til å virke før de viser seg i regnskapsmessige resultater og nye holdninger til økonomistyring. En plan for å gjenopprette økonomisk kontroll bør inneholde: 3

4 Erkjennelse. Utgangspunktet for å kunne starte arbeidet med endring må være en felles forståelse om at en endring er påkrevd. Den forpliktende planen bør derfor starte med å gi en forklaring på hvorfor kommunen ikke har kontroll på økonomien, samt en beskrivelse av situasjonen kommunen er i. Forklaringen og beskrivelsen må være behandlet i kommunestyret. Tiltak. Endring vil ikke skje uten at man handler. Første steg for å sikre handling er å beslutte konkrete tiltak som bidrar til at kommunen får kontroll på økonomien. Den forpliktende planen bør derfor inneholde en konkret beskrivelse av de vedtatte tiltakene. For at planen skal fremstå som troverdig og realistisk bør det også inkluderes en beskrivelse av tiltakets(-enes) forventede konsekvenser, både i form av tiltakenes effekt på driftsutgifter og tiltakenes konsekvenser på tjenestenivå og - kvalitet. Handling. Erfaring tilsier at det er lett å beslutte tiltak, men at det er vanskelig å realisere dem. For at en forpliktende plan skal fremstå som realistisk bør det gis en konkret beskrivelse av hvordan kommunen skal få realisert tiltakene både politisk og administrativt. Oppfølging. Prosessen med å få kommunens økonomi på fote er sjelden en «quick fix», men vil derimot kreve målrettet arbeid over tid. For at kommunen ikke skal forsømme målene den har satt seg, bør den forpliktende planen inneholde et tydelig opplegg for hvordan de vedtatte tiltakene skal følges opp. Opplegget bør ikke være for komplekst og ressurskrevende, men være forpliktende ved at det fastsettes konkrete og målbare milepæler. Tysfjord kommunes økonomiske situasjon Analyse År Regnskapsresultat Status Kommentar ,0 Dekket av disposisjonsfond ,3 Udekket underskudd ,2 Udekket underskudd ,0 Inn i Udekket underskudd Robek ,2 Udekket underskudd ,1 Udekket underskudd Sum underskudd -51,8 I 2011 ble balanse i driftsregnskapet sikret ved bruk av disposisjonsfond. Kommunen har fra 2012 til 2016 driftet med et betydelig årlig merforbruk. Våren 2014 ble kommunen ført inn i Robek-listen. Tysfjord kommune har opparbeidet seg et akkumulert underskudd på totalt 51,8 millioner kroner ved utgangen av

5 Inndekning av merforbruk År Merfor bruk SUM Det legges opp til en inndekning av opparbeidet underskudd som fordeler seg over de neste 8 årene. Målet er å bringe økonomien i balanse i 2018 for så i 2019 forsiktig begynne på nedbetalingen. Dette fordi man må få tid til å iverksette de tiltakene som blir vedtatt. Kommunens omstillingsbehov Kommunens svært kritiske økonomiske situasjon skal ikke være ukjent for noen. Formannskapet har gjennom våren og høsten 2014 sammen med administ og ekstern konsulent besluttet at omstillingsbehovet vil ligge på 10 millioner og nærmere 15 millioner dersom en skal skaffe seg handlefrihet og i tillegg skal underskudd inndekkes. Som vi ser av kommunens underskudd i 2015 og 2016 ligger behovet på samme nivå. I tillegg til kommunens opparbeidede underskudd skal man være oppmerksom på akkumulert premieavvik. Dette er per 2016 på hele 24,4 millioner. Dette er et beløp som skal utgiftsføres i regnskapet over de neste 9 årene. Det vil mest sannsynlig komme positive premieavvik som vil utligne denne utgiftsføringen men en gang må også disse utgiftsføres. Kommunen har i tillegg et stort fremførbart underskudd innenfor VAR-området pr. utgangen av 2016 på i alt 2,5 mill. Dette er allerede utgiftsført i driften og vil gi en positiv effekt når pengene kommer inn. Årsakene til kommunens økonomiske situasjon: Kommunen har en utgiftsstruktur som ikke lenger er bærekraftig. Kommunen utøver heldøgns pleie og på 3 plasser, kommunen har 3 legekontor og 3 skoler. Kommunen må snarest gjøre grep for å tilpasse driften til de inntekter kommunen kan påregne i fremtiden og gjøre strukturvedtak i kommunens drift. Kommunens driftsutgifter har økt langt mer enn driftsinntektene siden Balanse i regnskapene ble etablert gjennom bruk av opparbeidede fondsmidler i 2010 og Disse fondsmidlene er nå brukt opp og fondsavsetninger kan ikke lenger benyttes til å balansere kommunens drift Kommunen har de siste årene gjennomført budsjettbehandlinger som ikke oppfyller kommunelovens krav om realistisk sammenheng mellom påregnelige inntekter og realistiske utgifter. Kommunen bærer preg av at det er vedtatt kostnadsreduksjoner både på innkjøp og stillinger over flere år uten at tjenestenivået skal reduseres. Det er ikke mer å hente på dette så veien å gå videre er strukturendringer. I årsmeldingene fra årene 2010 til i dag har det blitt kommentert det alvorlige i at kommunens netto driftsutgifter øker langt mer enn inntektene. Denne utviklingen stopper opp i 2013 og inntektene øker mer enn utgiftene. Dette skyldes trolig virkningen av innkjøpsstoppen i kommunen. 5

6 Underskuddet for 2015 ble kr 8,2 millioner og kr 10,1 millioner for Som en konsekvens av dette er likviditeten også svekket og kommunen har i store deler av regnskapsåret benyttet likviditetslånet på 60 millioner i sin helhet. Det er nå søkt om utvidelse av dette lånet for å ha likviditet gjennom sommeren Konklusjon Kommunens økonomiske situasjon er særdeles alvorlig. Ved utgangen av 2016 hadde kommunen et akkumulert regnskapsunderskudd på i alt kr. 51,8 millioner kroner. Det er tydelig at man ikke har klart å ta inn over seg alvoret i situasjonen og gjort de rette grepene på et tidligere tidspunkt. Tiltaksplan Nr. Navn Beskrivelse Økonomisk effekt på helårsbasis 1a Flytte heldøgns Heldøgns vest samles på en plass. Det settes opp seks 1b fra Storjord til Drag Flytte heldøgns fra Storjord til Drag boenheter. Disse leies til årlig utgift på kr Heldøgns vest samles på en plass. Det settes opp seks boenheter. Disse kjøpes og finansieres som en investering. Besparelsen kan økes ytterligere med ved salg av eksisterende boliger på Storjord. 2 Legge ned et legekontor Legekontor i Kjøpsvik må beholdes pga. sykehjemmet. Det må bygges på en kontorplass for å ha plass til alle legene. 3a Bygge om sykehjemmet Ha to avdelinger nede med felles-stue i midten. Det bygges på 2 rom på hver avdeling. Avdeling 3 gjøres om til sbolig. 3b Bygge om sykehjemmet Bygge fellesareal mellom avdeling 1 og 2 uten å bygge flere rom. Dette med tanke på behovet av sykehjemsplasser etter kommunereformen. Avdeling 3 gjøres om til sbolig. 4 Samarbeid mellom Tysfjord vest og Hamarøy, Hjelpemidler Det inngås samarbeid mellom Tysfjords vestside og Hamarøy om bestilling og utlevering av hjelpemidler til hjemmeboende. Vil gi en mer effektiv utnyttelse av ressursene og korte ned saksbehandlingstiden, slik at hjelpemidler blir levert ut raskere til brukere. Vil frigjøre mer tid for pleiere til mer direkte pasientrettet arbeid. Siden man må omdisponere stilling til dette formålet, vil det ikke være mulig å kutte i stillinger, men man effektiviserer tjenesten betraktelig. Vil også frigi tid for Teknisk etat (vaktmester vest-siden) som nå bruker mye av sin tid til dette arbeidet. (Det er dialog med Ballangen kommune om å se på felles løsninger for Kjøpsvik/Ballangen også, men her krever det mer kartlegging) 5 Tildelingskontor Skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon - felles tildelingskontor mellom Tysfjord Vestside og Hamarøy i første omgang (Evt. felles tildelingskontor mellom Ballangen og Kjøpsvik må komme etterhvert). Vil ikke gi besparelser i stillinger de første årene, men vil mest sannsynlig redusere tjenestenivået og dermed gi besparelser frem i tid. Økonomisk effekt settes til å gjelde fra a 6b Legge ned en bibliotekfilial Redusere åpningstid på begge bibliotek Det er lovpålagt med en bibliotektjeneste i kommunen. Per i dag har Tysfjord kommune to bibliotek og har derfor mulighet til å legge ned ett. Man velger å beholde begge bibliotekene men kjører med redusert åpningstid begge plasser. Oppstart Ansvarlig Helse og Helse og Helse og Helse og Helse og Helse og Omsorg Helse og Omsorg Sentraladminist Sentraladminist 6

7 7 Legge ned brannvakt Kutt av vaktordning i Tysfjord kan gi en besparelse på inntil kr pr.år Teknisk 8 Oppvekstsenter i Kjøpsvik 9a Flytte ungdomsskolen fra Storjord til Drag 9b Flytte hele Storjord skole til Drag 10 Økt grunnbemanning PLO 11 Omgjøre to sykehjemsplasser til avlastningsplass Kommunestyret må i så fall gjøre vedtak om å endre brannordningen. Et slikt vedtak må ta utgangspunkt i ROSanalysen og gjøre noen vurderinger om det er, eller ikke er, spesielle risikoforhold i Tysfjord som tilsier vaktberedskap utover minstekravet. Det bør også gjøres en vurdering om tiltaket får konsekvenser for innsatstiden for brannvesenet eller på andre måter reduserer kvaliteten på branntjenesten. Dersom det er bedrifter med spesielt høy risiko bør disse få anledning til å uttale seg om en eventuell reduksjon i kommunens brannberedskap. Etter et vedtak vil Ofoten Brann måtte gjennomføre endringsoppsigelser for de som i dag går i vakt-turnus. Første året vil en neppe kunne ta ut mer enn 1/2 av besparelsen pga. saksbehandlingstid og oppsigelsestider. Tidspunkt for vedtak vil kunne påvirke dette. Barnehagen flyttes ned på skolen. Vil kreve noe ombygging. Tiltak er under utredning. Økonomisk effekt forventes i Egen sak fremmes til kommunestyret Oppvekst og utdanning Ungdomsskolen ved Storjord skole flyttes til Drag Oppvekst og utdanning Storjord skole flyttes i sin helhet til Drag. En eventuell flytting av Oppvekst og hele skolen vil ikke kunne finne sted før høsten utdanning Grunnbemanning i PLO økes. I 2016 ble det kjøpt tjenester fra Helse og vikarbyrå for kr 1,3 millioner. Det bør ansettes to sykepleiere, én på Tysfjord vest og én på Tysfjord øst. Det er vanskelig å si om dette vil gi en besparelse, da det er flere faktorer enn grunnbemanning som påvirker sykefravær. Budsjett til vikarer reduseres tilsvarende økt fastlønn. To sykehjemsplasser omgjøres til avlastningsplasser. Gir økt husleie og redusert brukerbetaling på sykehjemsplass. Gir en bedre og mer effektiv tjeneste på sykehjemmet. 12 Salg av kommunale bygg Salg av bygg for å redusere bygningsmassen og utgifter til daglig drift. 13 Legge ned driftsutvalget Faste utvalg og komiteer omfattes av Kommunelovens 10. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og komiteer. Driftsutvalget vil omfattes av denne loven og kan legges ned med umiddelbar virkning. 15a 15b 15c Etablere kommunal fysioterapeut på Drag Ta bort fysioterapeut på Drag Opprette fastlønnstilskudd fysioterapeut på Drag 16 Tilbakeføre mindreforbruk 2016 Stetindhallen Det opprettes kommunal fysioterapeut på Drag. Stillingen finansieres delvis av tilskudd fra Helfo samt egenandeler behandling. Dette forutsetter at driftstilskudd til privat fysioterapeut tas bort. Det er per dags dato ingen avtale med privat aktør. Ta bort driftstilskudd til fysioterapeut lokalisert på Drag. Tjenesten tilbys i Kjøpsvik. Det er per dags dato ingen avtale med privat aktør. Dagens ordning på fastlønnstilskudd til fysioterapeut på Drag opprettes som tidligere. Stetindhallen KF gikk i 2016 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruk for 2016 tilbakeføres til Tysfjord kommune. Ved tilbakeføring av mindreforbruket vil Stetindhallen per ha et disposisjonsfond på kr samarbeid Det bør være et mål å få effekt ut av framtidige samarbeid med andre kommuner. Her settes økonomisk effekt til å gi effekt fra Høsten 2017 Helse og Teknisk Sentraladminist Oppvekst og utdanning Helse og Helse og Sentraladminist Felles 7

8 18 $28 samarbeid Teknisk etat: Det er mulig å opprette samarbeid på alle selvkostområder. Nevner: Vann og avløp, Havne- og farvann. Samt utvide ansvaret til eksisterende IKS som HRS og Ofoten Brann. Dette vil ikke medføre besparelser for teknisk etat, men kan påvirke økonomi og service, da klagebehandling og fakturering er oppgavene som er naturlig å starte med. Teknisk 19 Innfasing velferdsteknologi 20 Redusere tilskudd Stetindhallen 21 Reduksjon kjøp av varer og tjenester Det bør undersøkes om det finnes løsninger for arbeid med vaktmestertjenester. Har ikke vært tid til å kartlegge dette ennå. Innenfor plan, byggesak og oppmåling er det ikke kapasitet i Narvik kommune. Samarbeid mot Hamarøy kommune er ikke kartlagt. Bruk av velferdsteknologi innen hele-stjenesten vil bidra til økt kvalitet og økt effektivitet i tjenesten. Kommunen har fått tildelt midler til dette formålet. Økonomisk gevinst er vanskelig å beregne og effekten vil ikke komme før i Ressursutnyttelsen innen denne tjenesten vil bli svært mye bedre både for brukere og ansatte. Reduksjon av tilskudd til Stetindhallen med kr Dette tiltaket ble vedtatt i det opprinnelige vedtaket i budsjett En vurdering som må gjøres er om reduksjonen skal økes ytterligere. Rådmannen går inn på å redusere utgifter til kjøp av varer og tjenester med kr fra og med år Helse og Sentraladminist Felles 22 Reduksjon sykefravær Rådmannen setter som målsetning å redusere sykefraværet Felles med 2 % i 2018 og påfølgende år. Dette er forventet å gi en årlig besparelse på én million kroner. 23 Reduksjon strømutgifter Kommunens avtaler på strøm gir en for høy pris i forhold til Felles dagens marked. Avtalene reforhandles. 24 Uspesifisert utgiftsreduksjon Uspesifisert utgiftsreduksjon felles 8