ST-nytt. Ja til utviklingsplanen. Ja til Seljord-dps. To akutter avvikles. Gode tall på slag. Må bygge i Skien

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 5. juni 2014 Ja til utviklingsplanen STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder Det gikk fredelig for seg da demonstranter markerte sin motstand mot nedleggelse av akuttmottak og døgnsenger på Rjukan og Kragerø 20. mai. Etter at ST-styret vedtok Utviklingsplanen, har også Helse Sør-Øst-styret behandlet den. Siste godkjenning for Sykehuset Telemark kom da helseminister Bent Høie i foretaksmøte 5. juni meddelte at han stadfester nedlegging av akuttmottakene på Rjukan og i Kragerø. 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. To akutter avvikles ST-styret forplikter seg til å desentralisere mest mulig. Men vedtaket i styret 20. mai setter sluttstrek for Rjukan og Kragerø som akuttsykehus med døgnsenger innen juni Rjukan fortsetter med 13 og Kragerø med 10 senger til juni Da er det slutt med døgndrift begge steder. Ja til Seljord-dps Døgnpsykiatrien i Seljord får fortsette driften- ingen flytting til Notodden. -I dag har vi vært gjennom en vanskelig styresak. Den har vært vanskelig fordi den berører så mange ansatte ved Sykehuset Telemark. Men det vedtaket som nå er gjort i styret, er tatt på solid grunnlag etter at vi har vurdert alle sider av saken. Slik innledet styreleder Tom Jørgensen allmøtet den 20. mai. Da hadde ST-styret med ni mot en stemme vedtatt administrasjonens forslag til Utviklingsplan Les mer på side 9. Gode tall på slag Må bygge i Skien Det er flere tegn til framgang for slagbehandlingen ved ST i Skien. 900 mill må investeres i Skien for å flytte all somatikk fra Porsgrunn.

2 Offensiv 40-åring Patologien på ST startet i 1974 med tre ansatte i en gammel legebolig og var sentralsykehus nr 2 i Norge som satset på patologi. Ved 40-årsmarkeringen, er de 24 ansatte med moderne utstyr, seks patologer og to LISleger. -I dag er dere en moderne avdeling med god kvalitet, arbeidsflyt og noen av Norges korteste svartider. Det sa MSK- sjef Henrik Høyvik i sin gratulasjonstale.han var glad for at et viktig fagfelt, som er helt avgjørende for å gi svar på om en pasient har kreft eller ikke, har fått bred forståelse også i resten av sykehuset og i Medisinsk Serviceklinikk. Raske svar fra denne seksjonen er viktig for å innfri nye krav til å gi kreftpasienter behandling innen fristen. oppstarten i 1974 spesielt innbudte gjester ved langbordet. Den gang startet de i en legebolig pusset opp for og med utstyr for Seksjonsoverlege Bernard Majak trakk fram fortjente kolleger og viste til at da han begynte i 1989 gjorde de 6100 biopsier mot i dag. Sterk faglig utvikling -Vi har vært gjennom en sterk utvikling på disse 40 årene. I dag har vi moderne utstyr, faglig svært dyktige medarbeidere som leverer tjenester av veldig god kvalitet, sa seksjonsleder Kristin Kleppen i sin 40-årstale. Der var overlege Arne Bjørkheim, Ingeborg Svendsen og Aud Støhlmacher - tre av pionerene fra Det viktigste: Å redde liv Dette er blitt en meget velfungerende tjeneste som alle som sitter her har bidratt til, sa Majak i sin tale. Den erfarne patologen var klar på at det mest verdifulle ved arbeidet i seksjonen, var å vite at de bidrar til at pasienter gjennom rask diagnose kan redde livet ved å få kreftbehandling tidsnok. Majak trakk Fra patologiens 40-års- markering. Fra tre ansatte i 1974 til 24 i 2014, høgt faglig nivå og korte svartider, er noen av stikkordene. fram seksjonens bidrag til forskningspubliseringen ved ST og at snart tre overleger vil ha doktorgrad. - Vi hadde en periode for lange responstider. Men det at vi de siste årene har fått mer utstyr og økt bemanning, gjør at vi nå under normale forhold har kort responstid, forklarer Kristin Kleppen. Lederen viser til at seksjonen nå har en bemanning som står i forhold til oppdragsmengden. KOLS ut til kommunene Det var avskjedsforestilling for lungepostsykepleier Ellen Grindal da hun sammen med lunge lege Violeta Halvorsen og fysioterapeut Charlotte Schancke foreleste om Hvordan mestre egen helse med KOLS i STs konferansesenter. Nå skal ansvaret for å lære KOLSpasienter til å mestre sykdommen sin, primært bli interkommunale tilbud.45 helseansatte fylte konferansesalen 15. mai da LMS i Skien og Kols-prosjektet ved fagutviklingssykepleier Veronica Bomodden, hadde trommet sammen sykehusansatte og et nettverk av sykepleiere, fysioterapeuter og hjelpepleiere fra 14 kommuner. De skal nå bidra til at viktig kunnskap om den kroniske 2 lungesykdommen når ut i til kolleger og KOLS-rammede i egne hjemkommuner. Lungeveteran går av med pensjon Sykepleier og tidligere leder for lungeavdelingen på ST, Ellen Grindal, har i mange år stått for KOLS-skolen i Skien der KOLS-pasienter har lært seg hvordan de best kan leve med sin sykdom. Nå går den erfarne sykepleieren snart av med pensjon samtidig som hun sender stafettpinnen videre til kommunene. Samhandlingsreformen flytter ansvaret for KOLS-forebyggende opplæring ut der de KOLSrammede i Telemark bor - i kommunene. Godt samarbeid og kompetanse- overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, er svært viktig. Målet med konferansen som er en del av KOLSprosjektet, er klar: De som sliter med KOLS skal få rett behandling, på rett sted til rett tid, slik at færrest mulig må re-innlegges på sykehus, sier Veronica Bomodden. Både konferansen og foreleserne, Ellen Grindal, lungelege Violeta Halvorsen og fysioterapeut Charlotte Schancke fikk svært god tilbakemelding i evalueringen.

3 Ydmyk overfor ST-ansatte 17. juni ble Utviklingsplanens framtid endelig avklart i Stortinget. Det skjedde etter at først Helse Sør-Øst og deretter helse- og omsorgsminister Bent Høie hadde gitt klarsignal for det som nå betyr nedlegging av akutt - og døgnfunksjonene på Rjukan og i Kragerø. Jeg er ydmyk i forhold til at mange av våre ansatte påvirkes av dette vedtaket, sier ST- direktør Bess Frøyshov. I det omstillingsløpet som ligger foran sykehuset det neste året, lover hun en ryddig prosess, der omstillingsretningslinjene selvsagt skal følges til punkt og prikke. - Nå gjelder det å få til en tett og god dialog med Tinn og Kragerø kommuner slik at vi sammen kan sikre gode pasientforløp og helsetilbud til lokalbefolkningen. I Utviklingsplanen har vi vektlagt pasientsikkerhet og kvalitet i de endringene vi nå foreslår. Det gjøres godt arbeid både i Kragerø og på Rjukan i dag. Men de systemene vi har basert tilbudet på til nå, har vært for sårbare. Nå har vi fått gehør både i Helse Sør-Øst og hos helseministeren i forhold til disse endringene. Det oppleves tilfredsstillende. - Det har vært et krevende år? Krevende år for alle - Ja, det har det vært både for meg og for hele Sykehuset Telemark. Vi har vært nødt til å se på oss selv både utenfra og innenfra. Det jeg er opptatt av, er at vi har hatt en prosess med interne og eksterne deltagere i utviklingsplanprosessen og at vi har gjort ting i riktig rekkefølge. Først definerte vi evalueringskriteriene for hva det fremtidige tjenestetilbudet skulle innfri. Deretter utviklet arbeidsgruppene forslag til løsning. Høringsrunden har gitt oss mange konstruktive og viktige innspill til Utviklingsplanen, og det har vært viktig for oss. Høringssvarene har påvirket den endelige anbefalingen som nå også er vedtatt. Nå er vi i god dialog med Helse Sør-Øst om hvordan Utviklingsplanen best kan settes ut i livet, sier Frøyshov. Forståelig frustrasjon og sinne - Undervegs har det vært skrevet mye i mediene, men vi har valgt å la være å svare på mye av det som har kommet. Når vi gjør slike endringer som påvirker lokalsamfunn, så rokker det ved mye av tryggheten hos mange. Usikkerhet skaper også mye engstelse, frustrasjon og sinne. Det kan jeg også godt forstå, avslutter Bess Frøyshov. TBC en økende utfordring Tuberkulose var tidligere et stort helseproblem i Norge. Men forekomsten gikk betydelig ned med vaksinering og andre tiltak. Nå som vi har økende reisevirksomhet og innvandring, ser vi igjen at TBC er et økende problem, også i Norge, sa Anlaug Botnen da hun åpnet TBC- fagdagen den 21. mai. Seksjonslederen var tydelig på at den økende helseutfordringen fortjener en fagdag fire år etter forrige kurs. Flere fagområder er involvert Botnen viste til at tuberkulosepasienten ikke bare behandles på infeksjonsmedisinsk sengepost i Skien. Også lunge- og barnepoliklinikkene og kommunene er involvert. Mer fagkunnskap om hvordan utfordringen skal håndteres, er viktig for alle. Denne gang innledet smittevernoverlege Yngvar Tveten med et foredrag som tok for seg forekomst av tuberkulose, hvordan sykdommen kan overvåkes- og ikke minst omfanget av TBC- resistens. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl gikk inn på Folkehelsas anbefaling i forhold til hygienetiltak, mens kommunelege Bjørnar Nyen tok for seg kommunelegens rolle. Fagsykepleier Elin S. Bjelde på infeksjonsposten, gikk inn på tiltak som må tas når tuberkulosepasienten skal inn på sykehus- og tilbakeføres til hjemmet etter behandlingen. Lungespesialist Frode Tinderholt fortalte hvordan latent TBC skal behandles og følges opp, mens BHT- sykepleier Laila P. Haukedalen informerte om hvordan ansatte kan sikres mot smitte ved hjelp av vaksinasjon. Til slutt fortalte sykepleierne Jeanette Leines og Ellen Hvidsten om sitt arbeid som TBC-koordinatorer. Hvidsten overtar nå denne funksjonen etter at Hanne Backen er sluttet. Har egen TBC-koordinator - ST er forpliktet til å ha TBC-koordinator ved sykehuset. Nå er stillingen økt fra 20 til 50 prosent og vi har fått tilsatt lungesykepleier Ellen Hvidsten fra 1. mai i år. Det er viktig for å kunne håndtere tuberkuloseutfordringen, mener Anlaug Botnen. Anlaug Botnen er glad for at de nå har sikret seg Ellen Hvidsten som TBC -koordinator. Jeanette Leines til høyre og i midten lungesykepleier Ellen Grindal. 3

4 Slutt for akutt-døgntilbud ST-styret vedtok 20. mai å legge ned akuttmottaket på Rjukan sykehus fra og med 20. juni Utsettelsen fra den opprinnelige tidsplanen, er begrunnet med at sykehuset og kommunen skal få tid til å planlegge et nytt tilbud og gode overgangsordninger. Nye krav i STHF om tilstedeværende anestesivakt og faglige minstekrav fra Helse Sør Øst om at det skal være minst to ortopeder tilstede på dagtid, gjør at det ortopediske tilbudet på Rjukan legges ned allerede 30. september i år. 13 senger i avviklingsperioden I perioden fram til stengning av døgntilbudet, vil det være ti medisinske senger og tre overvåkningssenger i drift på Rjukan. Det er vurdert som tilstrekkelig i forhold til det lokale behovet. For å sikre god kapasitet på Notodden øker sengetallet der med ti senger innen sommeren Flere tiltak skal sikre en rimelig avviklingsperiode i første fase fram til sengeposten legges ned 20. juni I denne fasen opprettholdes avtalen der Tinn kommune kjøper sykehustjenester til den kommunale legevakta. Også døgnberedskap på laboratorie-og radiologitjenester opprettholdes for å sikre driften fram til 20. juni 2015.Anestesivaktordningen fortsetter fram til de medisinske døgnsengene legges ned neste år. Det gjøres for å gi legevakta faglig støtte og for å bidra til at sykehuset kan bidra til kompetanseoverføring mens kommunen bygger opp sitt legevakttilbud. STHF vil gjerne jobbe aktivt sammen med kommunen for å avklare hva andre kommuner med tilsvarende pasientgrunnlag som Tinn gjør for å sikre en kommunal legevaktstjeneste og eventuelt andre kommunale tilbud. Hallingdal, Valdres og Gudbransdsdalen har eksempler på slike løsninger, sier Frank Hvaal. Fra og med 20.juni 2015 kan Tinn kommune overta de fem kommunale sengene og tilpasse sengetallet til egen drift. ST vil kunne gi støtte til visittgang, og enklere radiologitjenester. Prøvetaking og enkle laboratorieanalyser skal utføres av STs lokale medisinske personell. - Hva med de ansatte? Reduserer med 56 årsverk totalt - I første fase - fram til nedlegging av døgntilbudet 20. juni 2015, ligger det an til at 23 årsverk blir overtallige. Etter nedlegging av akuttmottak og døgnsenger, øker antallet overtallige med 43 årsverk. Dette tallet omfatter alle ansatte på Rjukan, også de som er ansatt i Serviceklinikken og Medisinsk Serviceklinikk. Det er en times pendleravstand fra Rjukan til Notodden sykehus. Her vil vi forsøke å tilby ny jobb til flest mulig. Her blir det beklageligvis lang reiseveg, selv om det er innenfor pendleravstand. Arbeidsmarkedet i Tinn er krevende. Men det er likevel en positiv faktor at behovet for kompetente helsearbeidere i Tinn og omliggende kommuner anslås til å være stort, sier prosjektleder Frank Hvaal. Fortsatt døgnpsykiatri i Seljord Det blir ingen flytting av døgnpsykiatriske senger fra Seljord til Notodden. Også på andre områder som f. eks behov for økt gjennomføringstid for tiltak på Rjukan, Notodden, Kragerø og Porsgrunn og ytterligere økt ambulanseberedskap, ble høringsinnspillene, tatt hensyn til. Det besluttet ST-styret 20. mai i tråd med anbefalingen fra administrasjonens forslag til Utviklingsplan. - Her var høringsinnspillene på bred front mot en flytting av døgnsenger fra Seljord til Notodden. Sterke brukerstemmer og klare råd fra fagmiljøene, gikk ut på at dette var en dårlig ide. Derfor har vi valgt å ta hensyn til det i forslag til 4 Utviklingsplan, sa prosjektleder Frank Hvaal. ST-styret vedtok som kjent den kursendringen i forhold til scenarioet som ble lagt fram for styret før jul Tok hensyn til høringsinnspill Høringsinnspillene ble også tatt hensyn til når det gjelder behovet for å styrke øyeblikkelig-hjelp-tilbudet til psykiatriske pasienter som også sliter med rusproblemer. Her er det vedtatt at dette området skal styrkes i et tett samarbeid med Borgestadklinikken. Med bakgrunn i mange høringsinnspill,anbefalte administrasjonen forlenget gjennomføringstid for endringene av det somatiske tilbudet. Styret vedtok Utviklingsplanen i tråd med administrasjonens anbefaling også når det gjelder økt gjennomføringstid i forhold til de store endringene som skal skje i Kragerø, på Rjukan og i Porsgrunn. I tillegg ble de i tråd med anbefalingen fra administrasjonen, lagt inn en styrking av de pre-hospitale tjenestene for å sikre god nok beredskap når akuttfunksjon og døgnsenger blir avviklet.

5 Satser på dagtilbud i Rjukan Hva blir igjen av Rjukan sykehus når døgnposten og akuttmottaket stenges neste år? -STHF har som ambisjon å desentralisere en rekke behandlingstilbud. Vi skal videreføre et faglig godt dag- og poliklinikktilbud som dekker lokalbefolkningens behov. Vi skal også ha et godt tilbud til kronikergruppene og tilby lokal dialyse og kreftbehandling, sier klinikksjef Ivar Dahl. Han er glad for at den vedtatte utviklingsplanen, ble forsterket med et tillegg som forplikter sykehusledelsen ytterligere på å legge stort engasjement i å videreutvikle nye spesialisthelsetjenestetilbud i tett samarbeid med Tinn kommune. Overlege får det medisinske ansvaret -Vi tar sikte på at det faglig-medisinske ansvaret ved dagtilbudet på Rjukan skal sikres ved dedikerte sykepleiere og en overlege som er tilstede på Rjukan fem dager i uka. Når det gjelder behov for andre legespesialister så vil vi knytte til oss overleger fra Notodden som kommer Notodden øker antall senger For å kunne ta i mot den økte pasientstrømmen fra Rjukan sykehus, må antall døgnsenger på Notodden økes og vaktberedskapen bedres i tråd med vedtatte krav. Også ambulanseberedskapen skal styrkes. -I dag har Notodden sykehus 40 døgnsenger. Som følge av reduksjon i tidligere behandlingstilbud, og forventet effekt av samhandlingsreformen, skal vi ned med antall døgnsenger. I sum, når Utviklingsplanen er gjennomført, vil vi ha 48 døgnsenger pluss tre observasjonssenger for et opptaksområde på noe over innbyggere, forklarer klinikksjef for Rjukan-Notodden, Ivar Dahl. Styrker akuttmottaket Akuttmottaket på Notodden skal styrkes med en vaktkompetent LIS-lege på vakt 24/7. I det nye driftskonseptet skal for å dekke behovet for slike spesialisttjenester. Vi ønsker å fortsette med en ortopedisk poliklinikk som avpasses etter behov. Men her må omfanget utredes i samarbeid med kommunens legevaktilbud og tilpasses befolkningens behov f. eks i forbindelse med høysesong for ferie og fritidsaktiviteter, sier Dahl. Satser videre på dagtilbud Etter 20.juni 2015 er planen at lunge- og hjertepoliklinikkene skal fortsette som i dag. Det samme gjelder poliklinikken for diabetes og generell indremedisin. Generell kirurgisk poliklinikk videreføres avpasset etter behov. Øre-nese-halspoliklinikk med audiograf fortsetter som nå. Det samme gjelder øyepoliklinikken. -Dersom vi får tilgjengelige gynekologressurser vil vi vurdere å gjenåpne en gynekologisk poliklinikk. Vi har også planer om etablere en mage-tarmpoliklinikk som driftes i et samarbeid med gastrolege fra Notodden, sier Ivar Dahl. -Når det gjelder laboratorietjenester, skal Rjukan kunne fortsette med lokal prøvetaking og enklere lokale analyser beredskap og kompetanse økes i tråd med de faglige kravene som Utviklingsplanen er basert på med blant annet styrking av antall ortopeder og anestesileger. De ekstra sengene på Notodden sykehus er fordelt på ortopediske og indremedisinske senger. Et kostnadsoverslag anslår at det vil kreve investeringer i størrelsesorden 3-4 millioner å innpasse de ekstra sengene innenfor den eksisterende bygningsmassen når aktivitet flyttes fra Rjukan til Notodden. Øker ambulanseberedskapen Det blir lengre reiseveg for noen av pasientene til Notodden, og i noen grad Skien, når akuttmottaket på Rjukan avvikles. Ambulansestasjonene på Rjukan og Notodden er nylig innlemmet i STHF. Det har gitt en bedre beredskapsstyring i Telemark som bl.a åpner for at biler i andre kommuner kan tre støttende til ved i samarbeid med Skien og Notodden. Røntgen skal vi kunne tilby inntil fem dage i uka, mens CT og ultralyd-scanning er vi klare på å tilby etter behov, sier klinikksjef for Medisinsk Serviceklinikk, Henrik Høyvik. Vil samarbeide med Tinn - Sykehuset ønsker å være i et tett samarbeid og dialog med Tinn kommune for å utvikle nye tilbud enten på døgn -eller dagbasis. For å opprettholde spesialisthelsetilbudet etter at døgntilbudet stenges neste sommer, er det planlagt til sammen ca 15 årsverk. Dersom kommunen velger å fortsette med sitt kommunale døgn og legevaktstilbud, vil dette kreve ca 8 10 årsverk. Dette er årsverk som kommer i tillegg til sykehusets ansatte, presiserer klinikksjef Ivar Dahl. behov. - Vi styrker beredskapen i Vinje med å utvide dagbilberedskapen fra klokka 16 til klokka 22. I Tinn, som i dag har en døgnbil, utvider vi med dagbil som er på vakt mellom klokka 8 og 22. Basert på pasientgrunnlaget som frem til nå er mottatt på Rjukan sykehus vil beregnet kjøretid øke med timeverk. Vi øker den samlede ambulansekapasiteten med hele timer. Da har vi tilført ressurser som øker beredskapen i forhold til i dag, sier klinikksjef Jørgen Einerkjær. (bildet) Akuttmottaket på Notodden skal styrkes. Det skal også ambulanse beredskapen i opptaksområdet. 5

6 Slutter med døgndrift Den tilpassa akuttfunksjonen for indremedisin i Kragerø, skal avvikles innen 20.juni 2014.En døgnpost med inntil ti senger, fortsetter fram til 20.juni Fra høsten 2015 må lokalsykehussengebehovet for Vestmar dekkes i Skien med anslagsvis seks senger. Kragerø kommune vil få tilbud om å benytte lokaler i Kragerø sykehus dersom kommunen skulle ha behov for senger i forhold til rehabilitering, utskrivningsklare pasienter og ø-hjelps-pasienter. Vil desentralisere så mye som mulig -STHF ønsker nå å desentralisere så mange behandlingstilbud til Kragerø som mulig. I første omgang planlegger vi å videreføre et bredt sykehustilbud på dagtid. Her tenker vi på dialyse, cellegiftbehandling og en rekke spesialistpoliklinikker inkludert røntgen og laboratorietjenester. Ut fra pasientbehov og tekniske muligheter, vil vi løpende vurdere om flere desentraliserte tilbud, kan opprettes i Kragerø, sier klinikksjef for Medisinsk klinikk Per Urdahl. Dersom behovet viser seg stort nok, kan det bli aktuelt med poliklinikkdager for lungepasienter, nevrologipasienter og andre tilbud.-dagtilbudet fortsetter med Hva er best for pasienter med diffuse lidelser? Attføringssenteret i Raulands døgntilbud- eller STs ARR-klinikk i Porsgrunn? Nå skal en forskningsstudie gi svaret om noen år. 12. juni var det avspark for forskningsstudien på Skagerak Arena der seksjonsleder Gro Aasland åpnet samlingen foran samarbeidspartnerne. 6 Kragerøs tilpassa akuttfunksjon avvikles innen 20.juni. En døgnpost med ti senger fortsetter fram til 20.juni 2015 før den legges ned. Kragerø blir deretter dagsykehus. dialyse- og cellegiftbehandling under ledelse av dyktig og kompetent pleiepersonell og erfaren LIS-lege eller overlege. Lokale blodprøver og enkle lokale analyser skal fremdeles tas i samarbeid med ST i Skien. Det blir røntgentilbud fem dager i uka og CT- eller ultralyd med radiolog en dag i uka. Viderefører dagtilbudet -I planene så langt, ligger at alle poliklinikktilbudene som er der i dag videreføres. Det samme gjelder tilbudet om en privat øre-nese-hals- polilinikk med audiograf. Gyn-poliklinikken en dag i uka fortsetter. Og om behovet skulle vise seg å være der, gjelder det også for eldremedisinsk poliklinikk. I fase 1 legges det tilpassede akuttmottaket ned den 20. juni 2014.Innen 4. august reduseres medisinsk sengepost Hva gir best effekt- døgn eller dag? - Det er viktig for ST å være med i forskning. ST og ARR er lillebror i forhold til AiR som har nasjonal tyngde på dette området. Vi ønsker studien lykke til, sa Aasland. Seksjonslederen forsikret at ARR som så langt har vært finansiert av midler fra bl.a Nav, er et tilbud ST vil satse på - også når ekstern finansiering faller bort. ST åpnet ARR- Poliklinikk for arbeidsrettet rehabilitering for snart to år siden. ARR er et tilbud til pasienter med sammensatte plager i muskel/skjelettapparatet og /eller lettere psykiske lidelser. Her møter de et fagteam med lege, psykolog, psykomotorisk fysioterapeut og NAV-konsulenter som hjelper pasienten ved å kartlegge situasjonen og ved å lage en målsetning for videre tiltak. Tiltakene starter på ARR og videreføres ute i kommunen.170 pasienter har vært innom ARR siden oppstarten. Målet med både AiR og ARR er å hjelpe sykemeldte tilbake til arbeidslivet igjen. fra 20 til 10 senger. Det betyr at Kragerø må redusere med åtte årsverk. Når de resterende 10 sengene avvikles innen sommeren 2015, som er fase 2 i Utviklingsplanen, får det konsekvenser for ytterligere ca 11 årsverk i Kragerø. Av de som rammes i fase 1, har en tatt ut sluttpakke, en ansatt har fått en stilling som blir delt mellom Kragerø og Skien, mens de øvrige nå har fått ny jobb i Medisinsk klinikk i Skien.En LIS-lege avsluttes i tråd med en tidsbegrenset avtale, mens de øvrige LIS-legene er innplassert i en nyopprettet akuttmottaksvakt i Skien og en forsterket LIS-vakt samme sted. - Jeg har god tro på at det vil være mulig å tilby ny jobb i Skien også for de som rammes i fase 2 når de ti siste døgnsengene avvikles innen sommeren 2015, sier klinikksjef Per Urdahl. Forsker på effekt av ARR og AiR En av få studier i verden Helse Sør-Øst har bevilget midler til en studie som skal sammenligne effekten av dagtilbudet på ARR med det fire uker lange døgnoppholdet ved AiR i Rauland. Chris Jensen- leder for nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering på AiR, minnet om at det var få lignende studier som var gjort og at denne aktuelle studiensom ARR og AiR nå skal gjennomføre vil bli unik og imøtesett med interesse også internasjonalt.

7 Vil bygge for 900 millioner ST-styrets Utviklingsplanvedtak, utløser store endringer i Grenland. Går alt som planlagt, skal et nytt sengebygg i fem etasjer stå ferdig i løpet av Den nye fløyen skal huse alle de somatiske sengepostene og forbindes med Vestfløyen ved hjelp av en gangbro. Nybygget skal inneholde 150 pasientrom med dusj og WC i tråd med moderne sykehusstandard. Det betyr også enerom, og innebærer en kraftig oppgradering fra dagens standard i Nordfløyen. Moderniserer også Nordfløyen Nordfløyen skal rehabiliteres for å tilby hensiktmessige lokaler for poliklinikk, dagkirurgi og andre somatiske dagbehandlingstilbud som flyttes fra Porsgrunn. Dermed erstattes i størrelsesorden kvadratmeter i Porsgrunn med 9000 kvadratmeter i Skien. Samlingen av aktiviteten i Skien, gir bedre utnyttelse av fagressurser, utstyr og bygninger. Nordfløyen innfrir som kjent ikke dagens krav til moderne sykehusdrift og pasientservice. Det har lenge vært erkjent at det er behov for modernisering og oppgradering. Endringene som kreves for å oppgradere kvaliteten på sengepostene i Skien, ble allerede i 2011 planlagt i felles områdeplan med Sykehuset i Vestfold, og de er beskrevet i STs økonomiske langtidsplan de siste to årene. -Med et nytt sengebygg, oppgradering av Nordfløyen og flytting fra Porsgrunn, får vi i realiteten et nytt og moderne sykehus, konstaterer prosjektleder for Utviklingsplanen, Frank Hvaal. Kan bygge uten driftsforstyrrelser Fordelen med denne løsningen, er at dagens sykehusdrift kan foregå nær uforstyrret mens den nye sengefløyen bygges opp på vestsiden av dagens Vestfløy. Nordfløyen i Skien skal bygges om for å dekke behovet for poliklinikker og øvrig dagbehandling som i dag foregår i Porsgrunn. Planen er å utnytte 3-4 av etasjene En ny sengefløy vest for Vestfløyen og en modernisert Nordfløy er en forutsetning for å flytte somatikken fra Porsgrunn til Skien i Nordfløyen. De vil bli ledige når den nye sengefløyen etter planen står ferdig i løpet av 4. kvartal Massiv høringsstøtte - Den tidligere tidsplanen er forskjøvet med 12 måneder, og dette nye løpet betyr at flyttingen av all somatisk aktivitet i Porsgrunn skal være gjennomført innen 1. mai Høringsinnspillene til Utviklingsplanen har gitt en massiv støtte til dette grepet, under forutsetning av at det blir god brukermedvirkning undervegs, presiserer Frank Hvaal. Nytt moderne sykehus -Vi vil få et nytt moderne sentralsykehus i Skien for rundt 900 millioner kroner dersom vi får godkjent investeringsplanen i Helse Sør Øst. Det sier leder for Utviklingsprosjektet, Frank Hvaal. Utviklingsplanen forutsetter to byggeprosjekter som summerer seg til ca. 900 millioner kroner. De er en forutsetning for planene om å kunne flytte all somatisk sykehusvirksomhet fra Porsgrunn til Skien. Ny sengefløy til 490 millioner En ny sengefløy i Skien er kostnadsberegnet til 490 millioner kroner. Rehabilitering og ombygging av nåværende sengefløy, Nordfløyen, til gode og moderne lokaliteter for dagkirurgi, poliklinikker og annen dagbehandlingsaktivitet er anslått til å koste ca 410 millioner kroner. HSØ og SiV må si ja til planene - STHF har en god finansiell situasjon. Men det vil selvsagt kreves betydelige låneopptak eller nye bevilgninger for å realisere de to store byggeprosjektene. I tillegg må vi sikre at den daglige driften av sykehuset gir rom for å betale renter og avdrag på nye lån. Vi er i god dialog med Helse Sør-Øst for å sikre at finansieringen kommer på plass så raskt som mulig, påpeker Frank Hvaal. Den nedslitte Nordfløyen planlegges modernisert for 410 millioner kroner 7

8 Ansattvalgtes begrunnelser Også de foretakstillitsvalgte har hatt tøffe tak det siste året. Arbeidet med Utviklingsplanen og store budsjettkutt, er ingen dans på roser for noen. Spenningen ble utløst under styremøtet 20. mai der alle så nær som Fagforbundets Thor Helge Gundersen, stemte for Utviklingsplanen. Her begrunner de foretakstillitsvalgte i ST-styret hvorfor de stemte som de gjorde. Foretakstillitsvalgt for Akademikerne, Thor Severinsen:- Sykehuset Telemark er i en svært vanskelig økonomisk situasjon dels på bakgrunn av redusert tildeling av økonomiske midler fra Helse Sør Øst dels fordi mer penger nå overføres til kommunene som følge av samhandlingsreformen. Jeg er svært kritisk til begge deler. Dette er bakgrunnen for at Sykehuset Telemark nå er nødt til å redusere på antall ansatte. Ingen enkle utveger Utfordringen er at slike grep er vanskelig å gjøre på en bra måte, uten å redusere på pasienttilbudet eller inntektsmulighetene våre. Slik situasjonen nå er, mener jeg det er nødvendig å ta bort sengepostene i Kragerø og på Rjukan. Men selv om vi gjør det, så må det likevel enda større nedskjæringer til. Her er jeg opptatt av at ST skal opprettholde gode tjenester for akutte og planlagte tjenester og ikke minst en faglig kvalitet på de undersøkelser og behandlinger som pasientene skal få ved vårt sykehus. I de nedskjæringene som ST står foran, er jeg opptatt av å ivareta de ansatte på en best mulig måte, avslutter Thor Severinsen. Verst for de som rammes Ellen Årøen foretakstillitsvalgt for Delta: - Det som er virkelig bekymringsfullt for ST, er den økonomiske situasjonen. Økonomien og samhandlingsreformen er bakgrunnen for de store omstillingene vi nå har vedtatt. Jeg er først og 8 fremst bekymret og trist for at Sykehuset Telemark nå må inn i så krevende omstillingsprosesser. Det er selvsagt tøffest for de som rammes direkte på Rjukan og i Kragerø. Jeg er også sterkt bekymret for arbeidsmiljøet til de ansatte på sengepostene på Notodden og i Skien. Denne omstillingen handler om at vi de neste årene må ned med veldig mange årsverk. Vi håper at det skal være mulig å finne nye jobber til alle som rammes, men det er ikke sikkert. Her blir det viktig å få til gode prosesser i forbindelse med omstillingene. sier Ellen Årøen som oppsummerer sitt syn slik: - Jeg er mest bekymret for de ansatte på Rjukan og Kragerø. Men jeg er også bekymret for arbeidsmiljøet for de som skal håndtere driften på sykehuset med færre ansatte etter at så store omstillinger er gjennomført. Ann Iserid Vik Johansen- foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund. - Dette har vært en vanskelig sak. ST må spare 250 millioner kroner de neste fire årene. Valg mellom pest eller kolera Da blir de valgene vi skal ta mer som å velge mellom pest eller kolera. Utviklingsplanprosjektet har hatt et sterkt fokus på faglighet. Vi har hatt gode tilbud både i Kragerø og på Rjukan, men slik jeg ser det er de ikke framtidsretta. Samhandlingsreformen åpner for nye muligheter der ST må overlate mer av behandlingen til kommunene. Tinn kommune har den laveste sykepleierfaktoren i Telemark. Jeg skulle ønske at Tinn kommune engasjerte seg sammen med STHF for å bygge opp et framtidsretta distrikts-medisinsk- senter på Rjukan,, sier Vik Johansen. Hun er glad for at Utviklingsplanen har hatt fokus på fag og kvalitet, men synes den alvorlige økonomiske situasjonen fortjener mer oppmerksomhet: - Det er den alvorlige økonomiske situasjonen som ligger bak at STHF nå gjør det styret har vedtatt gjennom Utviklingsplanen. Selv etter at Utviklingsplanen er realisert, står STHF foran så store økonomiske utfordringer at det kan føre til nye store endringer som f. eks at en sengepost må nedlegges, sier Ann Iserid Vik-Johansen. Fagforbundet Thor Helge Gundersen var den eneste som stemte mot utviklingsplanen av de foretakstillitsvalgte.slik redegjør han for sitt syn: - Jeg vil understreke at det er mye som er bra i Utviklingsplanen. Når jeg stemte imot, så var det etter en grundig vurdering og etter å ha søkt råd. Etter min vurdering gjør styret en vesentlig funksjonsendring på Rjukan og i Kragerø. Og da er det etter Helseforetakslovens paragraf 30 slik at det er opp til Helseministeren å avgjøre en så vesentlig endring, forklarer Gundersen. Han viser til at også de andre foretakstillitsvalgte stemte mot økonomisk langtidsplan Bekymret for økonomien - Jeg synes langtidsplanen er for optimistisk når den regner med 80 millioner i overskudd i Slik jeg leser tallene, skal endringene på Rjukan og i Kragerø gi ca 50 millioner av gevinsten, mens resten av en beregnet gevinst på 94 millioner innen 2018, skal komme fra flytting av somatikken fra Porsgrunn til Skien. Men gevinsten av den endringen tror jeg vi tidligst ST kan regne med i 2020, og det utgjør halvparten av den forventede gevinsten av Utviklingsplanen i langtidsplanen, understreker Gundersen.

9 Alvorstungt styremøte -I dag har vi vært gjennom en vanskelig styresak. Den har vært vanskelig fordi den berører så mange ansatte ved Sykehuset Telemark. Men det vedtaket som nå er gjort i styret, er tatt på solid grunnlag etter at vi har vurdert alle sider av saken. Slik innledet styreleder Tom Jørgensen allmøtet den 20. mai. Da hadde STstyret med ni mot en stemme vedtatt administrasjonens forslag til Utviklingsplan Den lange ferden mot allmøtet med videooverføring til Rjukan, Notodden, Kragerø og Porsgrunn ved 17-tida var dermed til ende. Markering mot nedlegging Ansatte og aksjonister hadde møtt fram med bannere og vester med slagord mot nedleggelse for å markere sitt syn på saken. Inne i aulaen holdt ordføreren i Tinn en appell, før styremøtet ble avviklet i en fullsatt konferansesal. NRK og fylkesavisene Varden og TA overførte møtet direkte på nett undervegs. Bare en håndfull ansatte var i storsalen i Skien da styreleder og ST-direktør Bess Frøyshov orienterte ved 17-tida. - Den offentlige debatten har ønsket at vi skulle utsette behandlingen av Utviklingsplanen. Men Styremøtet gikk rolig for seg da Utviklingsplanen ble vedtatt. Styreleder Tom Jørgensen og adm. dir Bess Frøyshov orienterte under allmøtet i Skien om vedtaket. vi er ikke et styre oppnevnt ut fra politiske kriterier. Vi må vurdere spørsmålet om utsettelse ut fra våre oppdragsgiveres ønsker, sa Jørgensen. Styrelederen var tydelig på at Helse Sør Øst ikke hadde gitt signaler om at at omstillingsarbeidet burde utsettes. Helse Sør Østs ønske om å få utviklingsplanen til behandling i HSØ-styret før ferien ut fra at den involverer store investeringsplaner, syntes Jørgensen var betryggende. Har forankret under marsjen - Vi har forankret arbeidet med Utviklingsplanen med HSØ-styret og HSØ-ledelsen under marsjen, forsikret styrelederen. Han tok så for seg innsigelser i høringsrunden som gikk på at konsekvensene av planen er for store til at styret kunne fatte en slik beslutning. Her viste styrelederen til en utredning fra advokatfirmaet Wikborg & Rein som konkluderer med at styret juridisk kan fatte en slik beslutning. ST-styret gjorde enstemmige vedtak om dette, før de fattet endelig beslutning om Utviklingsplanen. Styremedlem Thorleif Vikres forslag om å beholde døgnsenger i Kragerø og Rjukan, falt mot hans stemme. Administrasjonens forslag til Utviklingsplan ble vedtatt, med to endringer. Forsterket STs forpliktelser - De endringene går på at administrasjonen skal vektlegge forpliktelsen til å desentralisere alt som kan desentraliseres til Rjukan og Kragerø. Den andre endringen går på at vi skal legge til rette for at lokalene på Rjukan og i Kragerø skal kunne utnyttes i samarbeid med kommunen og med lokale avtalespesialister slik at vi i samarbeid kan utvikle gode lokale helsetilbud, presisererte styrelederen. Brukerutvalget stemte for -Brukerutvalget på ST har vært med i alle deler av arbeidet med utviklingsplanen. Vi har fått være med på å påvirke undervegs, og vi føler at vi har blitt lyttet til. Det er budskapet til leder Knut Bjaaland og nestleder Birgit Lia få dager etter at ST-styret har vedtatt utviklingsplanen. Brukerutvalget støttet som kjent innstillingen til Utviklingsplan fra administrasjonen på alle punkter. Brukerstemmene har hatt en representant i alle arbeidsgruppene. Og de har naturlig nok vært inkludert i den ett år lange prosessen som munnet ut i styrevedtaket den 20. mai. Det viktigste for Brukerutvalget når sykehuset nå er nødt til å prioritere ressursene, er kvalitet og faglig kompetanse. Jeg kommer fra FFO- funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Der har vi samlet oss om at vi ønsker faglig kvalitet framfor geografisk nærhet - hvis vi ikke kan få begge deler, fastslår Bjaaland. Ble tatt med på råd hele vegen - Vi har satt pris på at vi har vært med i alle ledd i denne prosessen der vi har kunnet gi våre innspill. Vi har selvsagt ikke fått gjennomslag i alle saker. Men vi har vært med hele vegen og vi føler at vi har fått påvirke arbeidet med planen, oppsummerer Birgit Lia. Nestlederen synes hun har lært mye av å være med. De to sitter i hovedprosjektgruppa til Utviklingsprosjektet som naturlig nok har vært på dagsorden på alle brukerutvalgsmøtene det siste året - Vi ser at utviklingen i helsevesenet går stadig mer i retning av behov for mer teknisk utstyr og at det nå utføres stadig vanskeligere operasjoner. Da er det viktig at det må være stort nok befolkningsgrunnlag for sykehusene slik at de har god nok kompetanse på de operasjonene de gjør, sier Birgit Lia. 9

10 Ja fra HSØ og Bent Høie Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark ble behandlet i styret i Helse Sør-Øst i et ekstraordinært møte 3.juni. Deretter var planen tema i foretaksmøte mellom helseminister Bent Høie og ledelsen i HSØ den 5. juni. Høie stadfestet da vedtaket fra HSØ om å legge ned akuttmottaket på Rjukan og i Kragerø. I det ekstraordinære møtet i Helse Sør- Øst 2. juni, vedtok styret mot to ansattrepresentanters stemmer, å gi sin støtte til Utviklingsplan Torsdag 5.juni uttalte Bent Høie til NRK at han stadfestet vedtaket fra styret i Helse Sør- Øst om å legge ned akuttfunksjonen i Kragerø og på Rjukan. Saken er avsluttet, sier Høie -Det er en konklusjon som jeg mener best ivaretar pasientsikkerhet og kvalitet for hele befolkningen i Telemark, ved å samle akuttfunksjonen, sier helseministeren til NRK. Samtidig har jeg også sagt at Sykehuset Telemark må oppdatere og fornye de prehospitale tjenestene, det som er akuttfunksjoner utenfor sykehusene, før tilbudet på Rjukan blir lagt ned, sier Høie om beslutningen sin. -Saken er dermed avsluttet, sier Høie. Jeg har valgt å til slutt ta denne beslutningen inn til meg, for jeg mener at det er en så vesentlig endring at den må behandles politisk hos meg. Jeg tar derfor ansvaret for den viktige beslutningen, som jeg forstår oppleves svært tungt for de berørte kommunene, sier han videre. Ordførerne slåss som løver Høie sier han har hatt flere møter med ordførerne i de berørte kommunene, begge Høyre-ordførere. Jeg har lyttet til det de har sagt, og de har slåss som løver for sine sykehustilbud. Men jeg har gått inn i saken og har vært nødt til å ta hensyn til hva som er best for sikkerhet og kvalitet for hele fylket, sier Høie. To akuttmiljøer er fremtidsrettet Og det som er fremtidsrettet og robust er å ha to akuttmiljøer, på Notodden og i Skien. Det å utsette beslutningen ville bare være å forlenge en vanskelig situasjon, sier helseministeren. Opposisjone på Stortinget og mange mennesker på Rjukan og i Kragerø,har ønsket at denne saken skulle bli behandlet i Stortinget. Så hvorfor har ikke Høie ventet på en behandling der. Dette er ikke den type avgjørelse som det er Stortinget som tar, det er etter loven helseministeren sin. Det ansvaret tar jeg, jeg skyver det ikke fra meg. Det er til slutt min beslutning, sier helseministeren til NRK. Mest nyttig for studentene Overlege Melita Kosjerina kom best ut i en kåring blant legestudentene fra Oslo. De ga poeng til veilederne de hadde best utbytte av under praksisperioden ved ST i Skien. Her fikk akuttmedisineren 20 av 27 oppnåelige poeng. -Det var hyggelig. Jeg synes de unge legestudentene er så nydelige når de kommer fra studiet fulle av kunnskap og interesse for å lære, sier den unge akuttmottaksoverlegen. Hvert år sørger overlege og nå også seksjonsleder Kristian Heldal for at legestudenter fra Oslo, får hver sin seksukers praksisperiode ved ST i Skien. Her får de blant annet mulighet til tjeneste i akuttmottak og arbeid som lege ved forskjellige avdelinger. I vår var det totalt ni studenter som hadde 10 tjeneste i Skien der de bl.a får veiledning og muligheter til å stille spørsmål til legespesialistene som følger dem opp i sykehushverdagen. I år gjorde Heldal en ny vri på opplegget, for å gi studentene mulighet til å evaluere nytten av oppholdet i Skien: - I år arrangerte vi en kåring der studentene fikk gi poeng til de tre veilederne de mente hadde bidratt mest til at de fikk et godt utbytte av praksisen her. Studentene ga tre poeng til den beste, to til den nest-beste og tre til den tredje beste. Totalt 20 leger fikk poeng og her var Melita Kosjerina klart best med 20 av 27 maksimalt oppnåelige poeng. På morgenmøtet 20. mai fikk hun overrakt et diplom pluss en kopp fra universitet i Oslo som et minne, røper Kristian Heldal. Han synes akuttmedisineren som fikk så god skår hos studentene fortjener litt ekstra oppmerksomhet for den åpenbart gode måten hun ivaretar legestudentene på når de får praksis i Skien. Viktig for legerekrutteringen Han fremhever også betydningen av at studentene sitter igjen med et godt inntrykk av sykehuset etter tjenesten. Spesielt etter at vi har fått søknadsbasert turnustjeneste, ser vi hvor viktig studentutplasseringen er for rekrutteringen. Hvert år kommer mange av de tidligere studentene tilbake som turnusleger og flere har også senere begynt i LIS stillinger, sier Kristian Heldal.

11 Gode tall på slagposten Siste kvartal i 2013 var STs slagnevro-rehab-sengepost i Skien på topp i Norge når det gjelder å gi slagpasienter trombolyse. Medikamentet er avgjørende for å redusere negative helsevirkninger etter blodpropp i hjernen. Også tallene for overlevelse etter 30 dager går i riktig retning. Sengeposten er på rett kurs etter at de i 2011 kom ut med dårlige tall for slagoverlevelse. Siden den tid har de jobbet målbevisst for å bli bedre. Nå ligger de på topp på et område som inngår i god slagbehandling. Også tallene for overlevelse etter slag, går nå i riktig retning. Fredag 16.mai var det markering i 1.etasjen på Moflata etter at enhetsleder Janicke Stordalen hadde fått gladmeldingen: Seksjonsleder Gro Aasland er stolt av innsatsen ved sengeposten de siste årene. Det var moro at de lå på topp i trombolysebehandling siste kvartal i fjor. Tallene skal tolkes med forsiktighet fordi de gjelder et lite antall og fordi de svinger nokså mye. Men uansett viser de at sengeposten har jobbet godt over tid. I slagbehandling er det to målbare kvalitetsindikatorer. Nå kommer vi godt ut på andelen Kake-feiring for at slag-nevro-rehabposten er på rett kurs. Nå er de blant postene som ligger høgt når det gjelder å gi slagpasienter trombolysebehandling. slagpasienter som får trombolysebehandling. Også når det gjelder andelen som har overlevd 30 dager etter slaget, er slag-nevro-rehab-enheten på rett veg, understreker seksjonslederen. Høg andel får trombolyse nå Trombolyse er et medikament som løser opp blodpropp i hjernen. - Siste kvartal av 2013 fikk 38.7 prosent av slagpasientene trombolyse. Det betyr at vi det kvartalet lå på topp i landet. Gjennomsnittlig får 17.3 prosent av pasientene i Norge trombolyse. Dette synes vi er verdt en liten feiring, sier Janicke Stordalen: - Dette er en del av det vi har jobbet systematisk med siden Vi har drevet folkeopplysning om symptomer på slag rundt om på kjøpesentre og i bedrifter og næringsvirksomhet i Grenland. Jobber systematisk for å bli bedre Vi har også jobbet systematisk med pasientforløpet helt fra symptomdebut til ankomsten i akuttmottaket. Nå er det åpnet for direkte kontakt med nevrolog fra ambulansen når slagsymptomer er konstatert. Et annet tiltak går på at trombolysebehandlingen begynner straks CT- undersøkelsen har avklart at det dreier seg om blodpropp, konstaterer Janicke Stordalen. Det er avgjørende å få trombolysebehandling så raskt som mulig etter at symptomene har vist seg. Jo tidligere pasienten får trombolysebehandling, jo mindre alvorlig blir følgene av slaget. Første sykehuslærling i Skien 21. mai klarte den første lærlingen på ST i Skien fagprøven i helsefagarbeid med glans. 23 år gamle Øystein Lauvland bestod sin fagprøve med utgangspunkt i Kir 1-sengeposten i Skien. -Han har vært en ressurs på avdelingen og er ikke er redd for å stå på og ta ansvar, sier enhetsleder Anita Håland. I siste år av læretida har han jobbet litt på tvers av avdelingene i Kirurgen 1 der plast, gyn, uro, endo-og ønh-pasienter deler på sengene. Øystein har vært så fleksibel for å finne løsninger. Han har også stilt opp og tatt vakter, når vi har hatt behov for det, sier enhetsleder Anja Stokke. - Jeg har lært en masse det siste året. Nå håper jeg på vakter i vikarpoolen. Neste skritt blir å søke om opptak til sykepleierstudiet, sier den nybakte helsefagarbeideren. Notodden var først ut med lærling i helsefagarbeid på STHF, men 23-åringen er den første ved sykehuset i Skien. Rådgiver Vibeke Hegge og faglig leder Ellen Michelsen er stolte av Øystein Lauvland som nå har tatt det siste året i sitt toårige lærlingløp på Kirurgen 1 i Skien. Kan ta inn 15 lærlinger - ST kan ta inn 15 lærlinger. Lærlingene på sykehuset får med seg verdifull kunnskap tilbake til kommunen, noe som er viktig i forbindelse med samhandlingsreformen. Helsefagarbeiderne har i hovedsak sin lærlingtid i kommunen. De som får lærlingplass hos oss kommer i 3. halvår og er på sykehuset et halvt år, før de normalt avslutter med fagprøve i kommunen. Øystein var en flink læring helt fra starten. Når han sa at han ønsket å avslutte læretida si hos oss, gikk vi noen runder internt slik at vi kunne tilby ham et opplegg med veiledning undervegs. Det krevde litt ekstra innsats av Kirurgen 1, men det er hyggelig at vi nå har vært med å få fram den første helsefagarbeideren på sykehuset i Skien, sier Vibeke Hegge. 11

12 Vad ble årets sykepleier Anne Vad ble kåret til årets sykepleier i Telemark under feiringen av sykepleierdagen. - Det var fullstendig overraskende. Jeg ble veldig rørt, sier vinneren av Sykepleierprisen for Ni kreftkoordinatorer fra andre helseforetak var i Skien 20.mai bl.a for å lære om den driftsmodellen STHF har valgt og fortelle om egne erfaringer. -Det har vært mange henvendelser fra andre helseforetak som er nysgjerrige på å vite mer om erfaringene vi har høstet med å jobbe klinikkovergripende. Derfor fant vi ut at vi like godt kunne samle de interesserte til et felles møte nå. De delte sine er erfaringer med oss og vi fikk fortalt hvordan vi driver, forteller kreftkoordinator Morten Holt. De tre kreftkoordinatorene to i Skien og en på Notodden har vært i funksjon siden januar Under samlingen kom to Tidligere ble det utdelt to priser, en til årets leder og en til årets sykepleier. I år var de slått sammen til Årets sykepleier. ST -sykepleieren fikk prisen i konkurranse med syv velkvalifiserte ledere og sykepleiere, og utdelingen ble foretatt på Sykepleierforbundets Fagkonferanse i Ibsenhuset den 12.mai. NSF- leder i Telemark, Sigrunn Øygarden Gundersen, begrunner tildelingen slik: - Anne Vad er en sykepleier som har jobbet veldig målretta faglig i forhold til nyrepasientene. Hun har jobbet kompetanse - og forskningsbasert og ikke minst praksisnært, slik vi ønsker at sykepleiere skal arbeide. Hun har etablert og utviklet den sykepleiefaglige delen av Nyrepoliklinikken. I dette inngår bla. oppfølging og veiledning av pasienter og pårørende som får tettere tverrfaglig oppfølging samtidig som de blir inkludert i egen behandling. Nyskapende sykepleier - Prisvinneren har også vært med på å utvikle en god nyreskole for pasienter og pårørende som viser at hun har vært nytenkende. De som har foreslått Anne, beskriver henne som en sykepleier med en tydelig sykepleieridentitet og ikke minst som en som er uredd og som tør å si hva hun mener. Hun har en unik evne til å se den enkelte pasient og oppnå en kontakt som muliggjør god og helhetlig sykepleie. Anne har videreutdanning i veiledning. Dette bruker hun aktivt som et verktøy og gir veiledning av høy kvalitet både til pasienter, pårørende, kolleger og studenter. I åtte år har hun vært en av Norges to representanter i foreningen for nordiske nyresykepleiere. Hun har også fungert som studiesykepleier og engasjert seg i flere studier som kommer nyrepasienten til gode. Det er summen av alt dette som gjør at vi mener Anne Vad fortjener prisen, konstaterer NSFlederen. Kreftkoordinator-treff på ST fra Hammerfest der de jobber over hele sykehuset og to fra Ahus der de jobbet med utgangspunkt i lungeseksjonen. Delte erfaringer Vi hadde også besøk av en rådgiver fra Vestre Viken som snart skal ansette en kreftkoordinator ved sykehuset i Drammen. Hun var spesielt interessert i å høre litt om våre erfaringer, forklarer Morten Holt. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Moro å løpe i Holmenkollen Notodden sykehus var solid representert i Holmenkollstafetten i år. Vi kom på 411.plass av 900 lag og er superstolte av innsatsen. Vi slo ansatte fra Notodden videregående med tre minutter, røper en blid Ragnhild Kasin. Hun kan fortelle at de som stilte på startstreken under vårens vakreste eventyr 10.mai storkoste seg i Oslo.Der møtte de ST- ansatte fra andre enheter som også hadde klart å stille lag. Før avreisen ble Notodden-laget attpåtil fokus for en reportasje i lokalavisa Telen som var nett før bussen ankom Oslo. Trener til neste års stafett -Vi hadde en fantastisk dag i Oslo. Etterpå har det kommet mange ansatte som ikke var med i år for å bestille plass neste år. Derfor tror jeg vi nesten kan garantere to lag fra klinikk Rjukan- Notodden neste år. Det gikk gjetord om begivenheten etterpå, konstaterer en munter enhetsleder for Medisinsk poliklinikk på Notodden. Hun synes det virker lovende at gutte - og jentegrupper på sykehuset har startet med ukentlige joggetreff. Dette var en fantastisk innsats. Da får dere bare vedlikeholde treningen til neste år, sier HRkonsulent Vegard Thorkildsen som håper flere enheter rundt om følger Notoddens trimeksempel. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas