Nordsjøen og Skagerrak
|
|
- Victor Olafsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nordsjøen og Skagerrak Innholdsfortegnelse 1) Særlig verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak 2) Forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak Side 1 / 10
2 Nordsjøen og Skagerrak Publisert av Miljødirektoratet Nordsjøen og Skagerrak er i større grad påvirket av menneskelig aktivitet enn Norskehavet og Barentshavet. Havområdet er et av de mest trafikkerte i verden, her foregår et stort fiskeri og det tas ut store mengder olje og gass. Rundt Nordsjøen og Skagerrak ligger det tett befolkede og høyt industrialiserte land som påvirker økosystemene i havet. Klimaendringer og havforsuring regnes som store utfordringer framover. Olje og gassvirksomheten i Nordsjøen er stor, med mange gamle felt. Virksomheten gir utslipp av klimagasser og forsurende gasser, samt olje og kjemikalier. Foto: istockphoto.com Fisket i Nordsjøen er omfattende, årlig fiskes det rundt 1,5 millioner tonn. Fangstene har avtatt de senere årene. Norge og EU landene er enige om at havområdet er overfisket. Foto: istockphoto.com Side 2 / 10
3 Skipsfarten i Nordsjøen er en av de tetteste i verden, og i den sørlige delen av Nordsjøen finner vi noen av verdens travleste skipshavner og terminaler. Dette bidrar til å gjøre Nordsjøen mer utsatt for forurensning og introduksjon av fremmede arter enn andre norske havområder. Foto: istockphoto.com Bosetning og hyttebygging langs kysten øker sterkt. Motorisert ferdsel på sjøen, bruk av holmer og skjær øker også mye. Dette påvirker særlig sårbare kystbiotoper, med hekkeplasser og overvintringsplasser for fugl, kystbestander av skalldyr og fisk. Her ser du Stavanger havn. Foto: istockphoto.com TILSTAND Nordsjøen sterkt påvirket av menneskelig aktivitet Nordsjøen er et relativt grunt, delvis innelukket havområde, hvor flere store elver har sine utløp. Her finnes fiskebanker med fiskebestander av blant annet sei, hyse og sild. I Nordsjøen lever sjøpattedyr som vågehval, havert og nise. Langs norskekysten av Nordsjøen finner vi også sjøfugler som måkefugler, havhest og alkefugler. Få uberørte områder igjen Side 3 / 10
4 Alle deler av Nordsjøen og Skagerrak er i større eller mindre grad påvirket av menneskelig aktivitet og det er få uberørte områder igjen. Alle trinnene i næringskjedene påvirkes av en eller flere menneskelige påvirkninger. Forholdene i Nordsjøen og Skagerrak har endret seg over tid. Noen av endringene kan kobles direkte til menneskelige aktiviteter. Andre er resultater av komplekse sammenhenger, der menneskelig aktivitet er en av flere årsaker. Tilbakegang for noen store fiskebestander Noen av de store fiskebestandene, som hvitting og torsk er under "føre var" grensen for gytebestandenes størrelse, blant annet som følge av fiske. En del arter som tidligere var ganske vanlige, som ål, storskate og pigghå, er borte eller har blitt sjeldne. Sårbare sjøfugler og seler Enkelte sjøfuglbestander har gått tilbake de senere årene. Fiskemåka er en av sjøfuglartene hvor bestanden synker. Arten regnes i dag som nært truet på den norske rødlista. Årsaken til nedgangen er foreløpig ikke kjent, men kan være en kombinasjon av klimaendringer, redusert næringstilgang og ødeleggelse av leveområder. Kystselarten steinkobbe er vurdert som sårbar på rødlista. I tillegg til den lovlige jakten omkommer et ukjent antall dyr som følge av bifangst og sannsynligvis under uregulert jakt. Tobis en nøkkelart på sjøbunnen Tobis (også kalt havsil) er en bunnlevende stimfisk, som finnes i grunne sandbunnområder i deler av den sentrale og sørlige delen av Nordsjøen. Den lever av dyreplankton og er et viktig bindeledd mellom trinnene i næringskjeden. Både for sjøfugl og fiskearter som torsk, sei og sild, er tobis er en viktig matkilde. Tobis er svært stedbunden og avhengig av en bestemt type sand som den graver seg ned i. Den kan derfor ikke flytte på seg hvis fødetilgang eller bunnforhold endrer seg. Fare for kollaps i tobisbestanden har ført til redusert fiske av arten. Forsvinner tobisen kan det få alvorlige følger for arter som er avhengige av den. Tobis er et eksempel på en art som blir påvirket av mange ulike menneskelig aktiviteter i havområdet. Både fiskeri, oljeproduksjon, arealbeslag på sjøbunnen og tilførsler av miljøgifter vil kunne påvirke bestanden av tobis negativt. I tillegg vil klimaendringer kunne endre dens tilgang på mat. Dette gir grunn til bekymring. Les mer i Fagrapport for tobis (Ammodytidae) på norskekysten (PDF) KONSEKVENSER Stor bekymring knyttet til den samlede miljøbelastningen Det er betydelig bekymring knyttet til den samlede belastningen på Nordsjøen. Bekymringer er knyttet til effektene av miljøgifter, næringssalter, bunntråling og annet fiske, marin forsøpling og undervannsstøy. Framover vil sannsynligvis påvirkning fra klimaendring og havforsuring få større betydning og øke sårbarheten i økosystemet. Økt sjøtemperatur vil føre til endringer i økosystemene. For eksempel kan flere varmekjære arter, som sardiner og ansjos, komme til å etablere seg, mens andre arter forsvinner. I tillegg vet vi at utslipp av CO2 har gitt oss surere hav. Havforsuring kan bli en av de største truslene mot livet i havet, også i Nordsjøen. Det er vanskelig å vurdere alvorligheten av den samlede belastningen, fordi vi sjelden har nok kunnskap om artene og oversikt over de komplekse sammenhengene i økosystemene. I tillegg er det vanskelig å forutse hvor sårbart et økosystem er overfor endringer. PÅVIRKNING Mange påvirkninger Nordsjøen har lenge vært påvirket av stor menneskelig aktivitet. Intensiv industriaktivitet, fiskeri, havbruk, olje og gassvirksomhet og skipstrafikk fører, sammen med avløp fra befolkningen og avrenning fra jordbruket, til stor belastning på økosystemene langs kysten og i havet. Side 4 / 10
5 Det er omfattende tilførsler av miljøgifter og radioaktive stoffer til havområdet, særlig i form av langtransportert forurensning, men også norske utslippskilder er av betydning. De høyeste miljøgiftnivåene måles kystnært i Skagerrak og i Norskerenna. Marin forsøpling er et økende globalt miljøproblem og nivået av marint søppel i det nord østatlantiske region er høyt. De fleste aktivitetene i og i tilknytning til havområdet, bidrar til forsøplingen. Kartet viser skipstrafikk og olje og gassvirksomhet i den norske delen av Nordsjøen. Du kan klikke på oljeplattformene og få opp informasjon om utslipp, utslippstillatelser osv. for hvert enkelt felt. Klikker du på "Mer kart og funksjoner" får du opp et stort kart og tilgang til flere temaer. På flere områder er det grunn til bekymring, enten fordi konsekvensene er alvorlige eller fordi aktiviteten øker. Dette gjelder spesielt klimaendringer og havforsuring, som er to store utfordringer for kyst og havmiljøet. I tillegg er det knyttet bekymring til: akutte utslipp av olje og kjemikalier i forbindelse med økt olje og gassvirksomhet og skipstrafikk et stigende antall nye miljøgifter som brytes langsomt ned og spres i naturen nivåer av miljøgifter som overskrider grenseverdier for sjømattrygghet konsekvenser av fiskeri på bestander med redusert reproduksjonsevne tilførsler av næringssalter og organisk materiale tilførsler av marint søppel areal og bunnpåvirkning undervannsstøy TILTAK Økosystembasert forvaltning av Nordsjøen Samarbeid mellom Nordsjølandene har bidratt til betydelige reduksjoner i tilførslene av olje, næringssalter og tungmetaller til Nordsjøen. Dette har gitt en generell miljøforbedring, men fortsatt har vi store utfordringer både lokalt og regionalt. Blant annet gjenstår mye før utslippsmål for næringssalter og miljøgifter er nådd. Koordinerte tiltak som kan sikre at vi når målene er nødvendige. EUs havstrategidirektiv vil også medføre økt miljøfokus og miljøinnsats i Nordsjøen. Norge er med i det internasjonale arbeidet i OSPAR som er knyttet både til miljøstatus, overvåking av miljøet og EU landenes implementering av havstrategidirektivet i deres deler av Nordsjøen. Nasjonalt arbeid Nasjonale tiltak og reguleringer innenfor de sektorene og næringene som påvirker havmiljøet har ført til en positiv utvikling, men fortsatt gjenstår store utfordringer på enkelte områder. Det er utfordrende å se alle påvirkningene på økosystemet i sammenheng, slik at det blir mulig å identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene. Samtidig må det sikres at miljøbelastningen ikke blir større enn det økosystemet kan tåle. Regjeringen vil løse disse utfordringene ved å gjennomføre en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Forvaltningsplan for Nordsjøen Det er viktig at aktivitetene som påvirker Nordsjøen og Skagerrak, foregår slik at økosystemets struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold opprettholdes. I tillegg er det viktig å sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger vurderes i sammenheng med den samlede belastningen økosystemet allerede blir utsatt for. Derfor la regjeringen fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen i Forvaltningsplanen er basert på et faglig kunnskapsgrunnlag fra en faggruppe med representanter fra 14 ulike etater og forskningsinstitusjoner. Les mer om arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak Det legges opp til at det videre arbeidet så langt som mulig samkjøres med pågående internasjonalt arbeid knyttet til relevante EUdirektiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet. Side 5 / 10
6 Nordsjøen > Nordsjøen er et svært grunt hav, 2/3 er grunnere enn 100 meter. Den dypeste delen er Norskerenna nær norskekysten, som har dybder på over 700 meter. Sokkelområdet er dekket av et flere kilometer tykt sedimentlag. Side 6 / 10
7 1. Særlig verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak Publisert av Faglig forum for norske havområder (sekretariatet) Bremanger-Ytre Sula Dette området er et viktig område for sjøfugl. Her ligger mange fuglereservater, som Frøyskjæra, Ytterøyane, Kvalsteinane, Håsteinen, Gåsvær, Indrevær, Utvær og Smelvær. Generelt er det hekkelokaliteter og kolonier for mange arter; fiskemåke, svartbak, gråmåke og sildemåke, toppskarv, ærfugl, teist, terner, lunde, krykkje, alke og lomvi. Verdifulle vinterområder for ærfugl, havelle, svartand, skarver, måker og teist, noe alkefugl og lom. Kasteområde for steinkobbe. Korsfjorden (Hordaland sørvest for Bergen) Korsfjorden er et representativt område for vestlandsk skjærgård, mangfold av naturtyper, landskap, kulturhistorie, geologi, fugleliv og tareskog. Deler av området har stor forekomst av stortare og skjellsand, og det samme området er også fylkets beste hekkeområde for ærfugl. Marsteinen har dessuten enkelte år en betydelig hekkekoloni av rødnebbterne. Karmøyfeltet Området har høy biologisk produksjon. Karmøyfeltet har gode nærings og gyteforhold for flere arter av fisk og fungerer som samlingsplasser for drivende egg, larver og yngel. Dette er også et kjent rekefelt. Det er videre et overvintringsområde for sjøfugl med nasjonal verdi vest for Karmøy. Det finnes også viktige hekkebestander i området utenfor Karmøy, og feltet er et gyteområde for norsk vårgytende sild. Boknafjorden/Jærstrendene Området har stor variasjon i landskap og naturtyper, fra åpne sjøareal i vest, via grunne tareskogsområder, strender, sanddyner til næringsrike innsjøer og myrer i øst. Tusenvis av vadefugler hviler og leter etter mat langs strendene i trekkperiodene. Spesielt myrsnipe, dvergsnipe, polarsnipe, heilo, tundralo og vipe er blant de mer vanlige fugleartene. Både under trekk og vinterstid kan svært mange rovfugl observeres, som jaktfalk, vandrefalk, hønsehauk og sivhauk. Området er også et fødeområde for selarten steinkobbe. Det er flere verneområder her som Jærstrendene landskapsvernområde og dyrefredningsområde, Kjørholmane naturreservat og Heglane og Eime dyrefredningsområde. Listastrendene Disse strendene er klassifisert som landskapsvernområde og er dessuten et svært viktig fugleområde. Landskapet her er variert, med sanddyner, klippekyst, rullesteinstrender og sletteområder. Her finner vi de eldste kjente endemorene i Norge. Siragrunnen Siragrunnen har gode nærings og gyteforhold for flere arter av fisk som makrell, sei og hyse og fungerer som samlingsplasser for drivende egg, larver og yngel. Dette kan igjen gjøre området attraktivt for predatorer som sjøfugl og sjøpattedyr. Den viktigste verneverdien for Siragrunnen er at dette har vært og igjen kan bli en viktig gyteplass for norsk vårgytende sild. Siragrunnen inngår også i det generelle utbredelsesområdet til flere rødlisteartede sjøpattedyr. Området er også et viktig habitat for hummer. Transekt Skagerrak Side 7 / 10
8 Transekt Skagerrak strekker seg fra kystlinjen utaskjærs, til områder med dyp på ca. 600 meter i Norskerenna. Området omfatter tidevannssonen, tangbeltet, ålegressenger, bløtbunn og hardbunn med tare og koraller. Det omfatter også endemorenen Raet, og områder med brakkvansgradienter utenfor utløpene av Nidelva. Området er et foreslått nasjonalparkområde, som er godt undersøkt og har et mangfoldig og rikt plante og dyreliv og geologi. Innenfor transektet ligger også tre fuglereservater. Fra juli 2006 er det etablert bevaringsområde for hummer i et avgrenset sjøområde utenfor Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen. Ytre Oslofjord Dette området inkluderer Ormø Færder landskapsvernområde og Ytre hvaler Nasjonalpark. Ytre Hvaler nasjonalpark er Norges og Europas første marine nasjonalpark, og ligger i Hvaler og Fredrikstad kommuner i Østfold. Her finnes et stort mangfold av marine naturtyper som bløtbunn, ålegress, rike tareskoger og verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev. Dette er også et viktige kaste og beiteområde for sel (steinkobbe). Her finnes et rikt fugleliv og viktige trekk og overvintringsområder for vannfugl, spesielt overvintrende dykkender. Skagerrak Skagerrak er viktig for sjøfugl, særlig på høst og vinter. Området rommer en stor andel av den nasjonale bestanden av lomvi på sensommeren og vinteren. Lomvi er en kritisk truet art som i løpet av de siste årene har hatt dramatisk bestandsnedgang. De første lomviene kommer i slutten av juli for å myte (felle fjær). I myteperioden mister de flygefjærene (håndsvingfjærene) og er flygeudyktige i dager. Vikingbanken og Tobisfelt Disse områdene er viktige gyte og leveområder for nøkkelarten tobis. Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien, og havsil er den viktigste i dette området. Havsilen overvintrer og gyter her. Siden tobis er en nøkkelart i økosystemet er området viktig for store deler av økosystemet i Nordsjøen. Artsgruppen har strenge krav til bunnsubstrat (grov sand), noe som sterkt begrenser utvalget av egnede områder. Tobis er viktige byttedyr for sjøfugl og hval. Gytefelt for makrell Nordsjømakrellen, er en økologisk og kommersielt viktig fiskebestand, og gyter sentralt i Nordsjøen i mai juli. Her driver egg og larver med havstrømmene. Fordi arten gyter og står svært nær havoverflaten, er den spesielt utsatt for forurensning i overflatelaget. Side 8 / 10
9 2. Forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak Publisert av Faglig forum for norske havområder (sekretariatet) Havområdet Nordsjøen og Skagerrak er rikt på ressurser som fisk og olje. Samtidig er det betydelig bekymring knyttet til utslipp av miljøgifter og næringssalter, bunntråling og annet fiske, klimaendringer og havforsuring. For å sikre en god forvaltning av havområdet er det nødvendig å se på alle påvirkninger samlet. Det gule feltet på kartet viser forvaltningsplanområdet for Nordsjøen og Skagerrak. Du kan zoome i kartet eller klikke på "Utforsk kart" hvis du vil finne informasjon om andre karttemaer for havområdet, som olje og gassvirksomhet, skipsleder, akvakultur og vannkvalitet. Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i 2013 For å vurdere miljøkonsekvensene av menneskelig aktivitet på hele økosystemet, må vi å se på belastningen fra all aktivitet samlet. Målet er en økosystembasert forvaltning. En økosystembasert forvaltning betyr at menneskelig aktivitet ikke skal overskrider grensene økosystemet setter for å opprettholde sin struktur, produksjon og sitt biologiske mangfold. Slik forsøker vi å sikre at vår bruk av havområdet ikke er ødeleggende for økosystemet og at ressursene forvaltes bærekraftig. Regjeringen la fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i Planen legger rammene for den videre forvaltningen av havområdet, angir status og målsettinger for miljø, ressurser og næringsaktivitet, og forteller hvordan vi skal nå de målene vi har satt oss. Viktige tiltakspunkter i forvaltningsplanen utvikling av kartbasert verktøy for arealdelen av forvaltningsplanene prioritere arbeidet med marin forsøpling, herunder støtte frivillig oppryddingsarbeid, forbedre regelverket, og være en pådriver internasjonalt legge vekt på videre kunnskapsoppbygging, blant annet etablere samordnet overvåkingssystem for vudering av miljøtilstanden, og styrke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring Gjennom forvaltningsplanen framgår det at regjering og forvaltning er enige om at miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak ikke er god, og at dette i framtiden vil kreve ytterligere tiltak. Hvem følger opp forvaltningsplanene? Fra 2014 er det to rådgivende grupper som følger opp forvaltningsplanene for de norske havområdene. Det er Faglig forum for norske havområder og Overvåkingsgruppen. Faglig forum ledes av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har også, sammen med Norsk Polarinstitutt, sekretariatet for gruppen. Faglig forum har ansvaret for den helhetlige, økosystembaserte vurderingen av utviklingen i havområdene, om målene som er fastsatt i forvaltningsplanene er nådd og om vi har godt nok kunnskapsgrunnlag til å vurdere miljøets tilstand og hva som påvirker det. Overvåkingsgruppen ledes av Havforskningsinstituttet, som også har sekretariatet for gruppen. Overvåkingsgruppen er en rådgivende faggruppe og skal bidra til god samordning og utvikling av miljøovervåkingen i norske havområder, og bidra til en samlet vurdering av tilstanden og utviklingen i de marine økosystemene. Dette omfatter både miljøtilstand og menneskeskapte påvirkninger og effekter. Gruppene rapporterer til en interdepartemental styringsgruppe, som ledes av Klima og miljødepartementet. Side 9 / 10
10 God forvaltning av norske havområder forutsetter at vi har kunnskap om økosystemenes tilstand og utvikling, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene. Dette får vi gjennom systematisk miljøovervåking. Siden vi ikke kan overvåke alt, er det valgt ut et indikatorsett for å kunne si noe om miljøsituasjonen i havet. Overvåkingsgruppen har ansvaret for å oppdatere indikatorene. Indikatorene oppdateres normalt en gang i året. Les Overvåkingsgruppens rapport for Nordsjøen og Skagerrak 2015 (PDF) Se indikatorer for miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak Viktig internasjonalt samarbeid om Nordsjøen Også de andre Nordsjølandene har stort fokus på havforvaltning, og jobber med egne forvaltningsplaner for sine havområder. Disse forvaltningsplanene skal være økosystembaserte, slik som de norske. Økt fokus på havmiljø i EU er viktig for Norge, fordi vi er et nedstrømsland for mange påvirkninger og forurensning fra Europa. Side 10 / 10
NORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SÅRBARHET FOR SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER Sammendrag for rapport om sårbarhet for særlig verdifulle områder Om sårbarhetsrapporten Rapporten
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerHelhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerLand- og kystbasert aktivitet
Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerKrafttak for kysttorsken
Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerTildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Innspill til videre arbeid med planen
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5342 NAK-MA-EP 20.09.2012 Arkivkode: 046.6/0 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerMandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerTakk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.
Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i
DetaljerNaturmangfold trusler og muligheter
Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya
DetaljerOvervåkingsgruppens statusrappporter
Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen
Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerNæringssalter i Skagerrak
Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerUtfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.
Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
DetaljerHøring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord
DetaljerBunndyr i Barentshavet
Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.
Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker
DetaljerHøring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.
DetaljerMANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)
MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Norskehavet
Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerNOTAT. Kart over tobisfelt i norsk sone av Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Kart over tobisfelt i norsk sone av Nordsjøen I arbeidet mot en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak har det oppstått en viss
DetaljerHva påvirker fiskens levekår i kystområdene?
Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
Detaljer~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerKlimaendringer - på land og i vann
Klimaendringer - på land og i vann Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 04.08. 2012 Klimatrussel og naturmangfoldtap er de største miljøutfordringene Det er vi mennesker som har skapt miljøproblemene Det er
DetaljerVURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING
DetaljerEndelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten
20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerEt hav av muligheter, men også begrensninger
Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
DetaljerFøre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet
DetaljerHva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
DetaljerHavets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018
Havets tilstand Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond Norges Dykkeforbund 20. april 2018 Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over
DetaljerHensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner
Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene
DetaljerOppstart marin verneplan
Foto: Grethe Lindseth Oppstart marin verneplan Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden 2017 Foto: Grethe Lindseth Informasjonsmøte 20.september 2017 Historikk og bakgrunn Marin verneplan Verneverdier i Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov
DetaljerInnst. 502 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Meld. St. 37 ( )
Innst. 502 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Meld. St. 37 (2012 2013) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen
DetaljerKorallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet
Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev
DetaljerSEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver
SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerProsjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene
Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km
DetaljerKlappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerFylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL
Til: Fra: Referansgruppen Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter Dato: 16. juli 2009 FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL Møte referansegruppa, Skjærhalden 19. juni
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerHavet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
DetaljerSjøfugl og fiskerier må vi velge?
66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav
DetaljerIngolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen
Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006
DetaljerHekkende sjøfugl i Rogaland 2008
Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerRapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015
Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet
DetaljerHvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?
Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon
DetaljerCecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012
Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerYtre Hvaler nasjonalpark Beredskap mot akutt forurensning?
Ytre Hvaler nasjonalpark Beredskap mot akutt forurensning? www.ytrehvaler.no Kystverket, Horten 18.03.2014 Nasjonalparkforvalter Monika Olsen Mitt innlegg Verneverdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Nasjonalparkstyrets
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerMiljøverdi- og sårbarhetsanalyser
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)
EJ 12. april 2019 Olje- og energidepartementet Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) Fiskebåt viser til Olje- og energidepartementets høring vedrørende tildeling
DetaljerNorges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis
Klima- og miljødepartementet Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis Svein Tore Halvorsen, Klima- og miljødepartementet Tromsø 7. mai 2018 Meld. St. 32 (2014 2015) Norske interesser og politikk
DetaljerEinar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
Detaljer