Hovedplan Vann og Avløp

Transkript

1 Moss kommune Hovedplan Vann og Avløp Hovedplandokument Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D

2 Oppdragsgiver: Moss kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Heidi Kringstad Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Stig Olsborg Fagansvarlig: Jon Arne Engan Andre nøkkelpersoner: Petter Hauge og Hans Martin Eikerol Forsidebilde: «Storebro, Mossefossen» Gjengitt med tillatelse fra kilde: Moss Avis D For godkjennelse PeHau/HaMEi JAEng SO C Høringsutkast PeHau/HaMEi JAEng SO A Internkontroll PeHau/HaMEi JAEng SO Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 91

3 Sammendrag Sammendrag er laget som frittstående dokument: «Hovedplan Vann og Avløp Sammendrag» Sammendraget viser de viktigste utdragene fra hoveddokumentet. Enkelte tekstdeler og avsnitt er like som i hovedplandokumentet Side 3 av 91

4 Innhold Innledning 7 Planens hovedperspektiv 8 Beskrivelse av vann- og avløpsnettet i Moss 8 Tiltak gjennomført i perioden Hovedplanens forutsetninger 12 Planstatus og generelle planforutsetninger 12 Formelle plannivåer og kommuneplaner 12 MOVAR sine planer 15 Andre planer 16 Områdeinndeling, befolkningsprognose og dimensjonerende vannmengder 16 Befolkningsprognose og utvikling i Moss 16 Områdeinndeling og dimensjonerende vannmengder 19 Oppsummering og beregning av fremtidig vannforbruk 22 Spredt vann- og avløpsanlegg 24 Sentral og lokal VA-forvaltning 25 Forvaltning av vannforsyningen 25 Forvaltning innenfor avløp og vannmiljø 26 Andre forskrifter og lokale avtaler 26 Vannforsyning 28 Innledning 28 Rammebetingelser 29 Målbeskrivelse 30 Hovedmål 30 Delmål 30 Nasjonale mål for vann og helse 34 Tilstandsbeskrivelse 34 Vannverk og vannkilde 35 Forsyningssikkerhet og tilførsel fra MOVAR IKS 35 Vannledningsnettet generelt 36 Nøkkeltall for vannforsyningen 38 Styring og overvåkning av drikkevannsnett og - kvalitet 39 Vannkvalitet 40 Hendelser, drift og vedlikehold Side 4 av 91

5 Avløp og vannmiljø 42 Innledning 42 Rammebetingelser 42 Målbeskrivelse 43 Hovedmål 44 Delmål 44 Tilstandsbeskrivelse 47 Resipientforhold 47 Avløpsnettet generelt 54 Hendelser på avløpsnettet 59 Styring, overvåkning og internkontrollsystem 60 Fremmedvann 60 Overvann og klimaforhold 62 Overvann generelt i Moss kommune 62 Rammebetingelser 62 Målbeskrivelse 62 Hovedmål 63 Overvannsstrategi 63 Oppfølging av overvannshåndtering etter gjeldende lover og forskrifter 64 Tiltaksvurdering 66 Problembeskrivelse 66 Vannforsyningen 66 Avløpssystemet 66 Overvannsnettet 67 Tiltaksvurdering vannforsyning 67 Tiltaksvurdering avløpsanlegg 67 Sanering av avløpsnettet 67 Pumpestasjoner og overløp 68 Tilknytning av spredt bebyggelse 68 Tiltaksvurdering overvann 68 Tiltaksvurdering etter tillatelse til drift av avløpsanlegg 69 Tiltaksplan 70 Innledning 70 Tiltaksplan vannforsyning 70 Reduksjon av lekkasjenivå 71 Tiltaksplan avløpssystem 72 Separering Side 5 av 91

6 Utett separatsystem 74 Pumpestasjoner 74 Spredt avløp 74 Tiltaksplan og strategi for overvann 74 Administrative tiltak 75 Tiltaksliste 76 Tiltaksgjennomføring 76 Gebyrgrunnlag og investering 79 Gebyr for vann og avløp til MOVAR IKS 79 Vanngebyr 79 Avløpsgebyr 79 Investeringer og gebyrgrunnlag 81 Investering og sparingspotensiale 83 Organisering og forvaltning 84 Organisering og bemanning 84 Samarbeid 84 Kommunereform 85 VA-norm 85 Slokkevann 86 Plan- og byggesaker 86 Forholdet til brukerne 87 Abonnementsvilkår 87 Vannmålere 87 Oppfølging av industri, og fett og oljeutskillere 87 Vakt og beredskap 87 Informasjonsstrategi 88 Vedlegg 89 Tegningsliste 89 Tegninger 89 Langsiktig tiltaksplan 89 Tabell- og figurliste 90 Tabeller 90 Figurer Side 6 av 91

7 Innledning Moss kommune står foran en planperiode med potensielt stor befolknings- og næringsvekst som sammen store utbygginger av infrastrukturanlegg vil kreve at kommunen planlegger for de endringer dette medfører. Utover de lokale endringene går også hele landet inn i en klimatisk usikker periode som sannsynligvis vil føre til økt nedbør og belastning på vann- og avløpsanlegget. I tillegg til alle ytre påkjenninger forventes det at tiltak og planer som gjennomføres på vann og avløpsanlegget i Moss har en levetid på minimum 100 år. Det er derfor svært viktig at alle ledd i prosessene fra overordnede planer til drift og vedlikehold bærer preg av en kvalitativ tankegang som er robust, langsiktig og bærekraftig. Kommunal hovedplan for vann og avløp (heretter kalt Hovedplan VA) har som formål å gi en samlet oversikt over eksisterende og fremtidige forhold rundt vannforsyning, avløp og vannmiljø samt overvannshåndtering i Moss. Med utgangspunkt i kommunens målsetninger og analyse av det eksisterende anlegget, er det utarbeidet en oversikt over fremtidig utredningsbehov (tiltaksliste) og en tiltaksvurdering som grunnlag for en tiltaksplan. Dette utgjør kommunens grunnlag for utbygging/sanering av vann- og avløpsanlegg i kommende planperiode. Nødvendig investeringsbehov er også beskrevet i hovedplanen, samt en oversikt over utvikling i gebyrgrunnlag, som finansieringsmodell for tiltakene. Hovedplanen er bygget opp som følger: I. Sammendrag som frittstående dokument II. Hovedplandokumentet (Dette dokumentet) III. Vedlagte dokumenter; Tegninger, tiltaksplan, investeringsbehov og måloppnåelse for Nasjonale mål for vann og helse. Figur 1-1: Illustrasjonsfigur for sammenheng mellom planer. I Moss er det valgt å ha en tiltaksplan som en implementasjon av hovedplanen. Videre oppfølging vil skje gjennom årsplaner. Hovedplanen inneholder en tiltaksliste over administrative tiltak som også skal iverksettes i planperioden Side 7 av 91

8 Planens hovedperspektiv I Hovedplanen er det blitt fokusert på de store endringene som kommunen vil gjennomgå i tiden fremover, som for eksempel stor befolkningsvekst. Planen legger til grunn to hovedperspektiver som er endret i Moss siden forrige planperiode: 1. Utfordringer for det kommunale VA-anlegget som følge av bolig- og næringsutvikling, samt jernbane og riksveiutbygging 2. Utfordringer knyttet til overvannshåndtering og klimaendringer Ut over dette vil det være et fokus på å gjennomgå og oppdatere tiltaks- og investeringsbehovet for det kommunale VA-anlegget i Moss. Andre perspektiver på et overordnet statlig nivå er nye Nasjonale mål for vann og helse (Vedtatt av Regjeringen 22. Mai 2014). Disse vil legges til grunn for deler av målsetningen i planperioden. De nasjonale målene for vann og helse stammer fra FNs protokoll for vann og helse av 1999, som ble ratifisert av Regjeringen i Protokollen krever blant annet at partene fastsetter nasjonale mål på de områdene som er definert i punkt 2 (a) til (n) i artikkel 6 i protokollen. For at Norge skal ivareta sitt ansvar på internasjonalt nivå er det viktig at kommuner og vann-forvaltere for øvrig følger kravene som stilles i de Norske målene for vann og helse. Beskrivelse av vann- og avløpsnettet i Moss Moss sitt drikkevann stammer fra Vansjø vannverk, som driftes av det interkommunale selskapet MOVAR IKS, og leveres til innbyggere i Moss via MOVAR sine overføringsledninger og Moss kommune sitt distribusjonsnett. Moss kommune har således ikke eget vannverk, men kjøper alt sitt drikkevann fra MOVAR. Noe av vannet de kjøper leveres videre til Son i Vestby kommune og Våler kommune via Moss kommune sitt ledningsnett. I Moss finnes både fellessystem og separatsystem for avløpsvann. I separatsystemet videreføres spillvann via kommunale avløpspumpestasjoner til målepunkter i grensesnittet mot MOVAR sitt avløpsnett inn mot avløpsrenseanleggene Fuglevik i syd og Kambo i nord. Overvann føres i egne overvannsledninger til nærmeste resipient. I fellessystemet føres både spillvann og overvann i samme ledningsnett til avløpsrenseanlegg. Det bemerkes her at Moss kommune kontinuerlig jobber med å bygge om eksisterende fellessystem til separatsystem. Tiltak gjennomført i perioden Fra forrige Hovedplan for vannforsyning og avløp, som ble utarbeidet i 2006, har Moss kommune gjennomført flere store tiltak på det kommunale VA-anlegget. Under følger alle tiltakene utført på vann-, spillvanns-, fellesavløps-, og overvannsnettet som er gjennomført mellom 2006 og Figur 1-2 i det etterfølgende, samt Tabell 1-1, gir en oversikt over alle rørledninger som er skiftet ut eller nye samt anleggsåret da de ble ferdigstilt Side 8 av 91

9 Figur 1-2: Tiltak utført på VA-nettet mellom 2006 og 2016 Tabell 1-1: Tegnforklaring til figur 1-2. Tiltak utført på VA-nettet mellom 2006 og Tabellen viser antall meter nylagt/rehabilitert ledning fra 2006 til 2016 fordelt på årstall og ledningskategorier Side 9 av 91

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 NYBYGDE VA-RØR ETTER ANLEGGSÅR AF SP OV DR VL Figur 1-3: Nye VA-rør etter anleggsår fra Moss kommunes database 12,00% Andel utskiftet ledningsnett pr år VL SP OV 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Figur 1-4: Andel utskiftet ledningsnett pr år Side 10 av 91

11 Tabell 1-2: Størrelse på VA-nettet etter kategori, i 2006 og Endring av rørnettet Vannledningsnett [m] m økning Spillvannsnett [m] m økning Overvannsnett [m] m økning Felles avløpsnett [m] m reduksjon Tabell 1-2 viser endringen i meter rørledning for vann, spillvann, overvann og felles avløp i løpet av forrige planperiode. Den viser at det var en liten økning av vannledningsnettet. Spillvann og overvannsnett øker med i underkant av 20 km og fellesavløpsnettet minker med over 20 km. Moss kommune har halvert størrelsen på fellesanlegget i planperioden og utvidet separatsystemet tilsvarende. Vannledningsnettet har hatt en økning på 1 km, men det kan antas at vannledningsnettet i Moss heller ikke har behov for stor utvidelse i tiden fremover, kun utskiftning av gammelt anlegg. Figur 1-3 og Figur 1-4 i det foregående viser henholdsvis lengder på røranlegg som er nybygget, altså lagt nytt eller erstattet gammelt, og andel utskiftet røranlegg pr år siden Utskiftingstakten på vannledningsnettet steg etter 2006 opp mot 3%, og varierte mellom 2 og 3 % i perioden mellom 2007 og Etter 2011 sank utskiftingstakten til under 2 %. Over perioden var størrelsen på nettet svakt stigende. Utskiftingstakten på spill- og overvannsnett var i starten av perioden høy med verdier for overvann på sitt høyeste over 10 %. Dette viser at det har vært høy prioritering av utskifting og utbygging av dette anlegget. Over perioden har utskiftingstakten vært moderat synkende, årsaken til dette kan blant annet være at anlegget har blitt utvidet over perioden. Utskiftingstakten bør for fremtiden etter hvert som anleggsveksten avtar stabilisere seg mellom 2 og 3 % Side 11 av 91

12 Hovedplanens forutsetninger Planstatus og generelle planforutsetninger Planen er utarbeidet som en overordnet plan for vannforsynings- og avløpsvirksomheten og defineres som en sektorplan. Planperioden for Hovedplanen er , 15 år frem i tid. Beredskapsplan for vannforsyning foreligger (Godkjent ). Hovedplanen skal revideres hvert 5. år, eller når endringer i overordnede mål gjør det nødvendig. Formelle plannivåer og kommuneplaner Kommuneplan: Overordnet plan i Moss er Kommuneplan Moss som består av to deler: Del 1: Mosseregionens felles plangrunnlag Del 2: Moss kommune Første del danner et felles plangrunnlag som alle kommunene i regionen skal bygge sine kommuneplaner på. Det er derfor hovedsakelig Del 2 som legges til grunn for Hovedplan VA, men det er også noen mål under kommuneplanens Del 1 - Arealdisponering og infrastruktur som kan trekkes fram her: Fortetting, delmål: Kompakt by- og tettstedsutvikling som ivaretar stedskvaliteter og knappe arealressurser. Arealer for næringsutvikling, delmål: Mosseregionen skal tilby attraktive lokaliseringsmuligheter for de fleste typer næringer. Arealer for boligbygging, delmål: Mosseregionen skal gjennom samarbeid framstå med det mest attraktive og varierte botilbudet i Oslofjordregionen. Infrastruktur, delmål: Mosseregionen har en robust infrastruktur som sikrer utvikling av effektive transportløsninger og et arealøkonomisk utbyggingsmønster. Fortetting og utbygging av boliger og næring innebærer generelt et økende press på vann-, avløps- og overvannssystemet. Det er derfor viktig at dette anlegget både kan forsyne befolkningen med nok, godt og sikkert vann, i tillegg til å kunne transportere bort og håndtere avløps- og overvann på en sikker og forsvarlig måte uten å skade hverken miljø, eiendom eller befolkning. I en forlengelse av dette er en tilstrekkelig sanerings- og rehabiliteringstakt av VA-anlegget en kritisk nødvendighet. I Del 2 fremheves sentrale forutsetninger for vellykket byutvikling hvor stor infrastrukturutbygging og omlegging er sentrale: 2.1 Planlegging og utbygging av dobbeltsporet jernbane i tunnel gjennom sentrum 2.2 Utbygging av Rv 19 med omlegging av høyspentlinje gjennom nordre bydel 2.3 Utvikling av Moss havn som intermodalt knutepunkt Utbygging av Mossetunnel og dobbelt jernbanespor gjennom sentrum ligger inne i Nasjonal Transportplan. Omlegging av jernbanen og bygging av tunnel åpner også for omlegging av Rv 19 gjennom sentrum. Begge disse to utbyggingene medfører store endringer i sentrum som igjen påvirker VA-nettverket. Alle store tiltakspakker for infrastruktur i Moss må ta hensyn til vannforsynings-, avløps Side 12 av 91

13 og overvannsystemet, og planbestemmelsene må inneholde klausuler om at alt kommunalt VA-anlegg som berøres må gjenopprettes/omlegges etter dagens standardkrav. Det må også være dialog med Moss kommune om eventuelle behov for nye anlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg i de områder som berøres. Figuren i det etterfølgende viser trasé for ny jernbanetunnel og riksvei gjennom Moss sentrum. Disse utbyggingene samt havneutbygging vil kreve koordinasjon mot omlegging utbygging av VA-nettet i sentrum. Figur 2-1: Viktige infrastrukturutbygginger i Mosseregionen Side 13 av 91

14 Figur 2-2: Overordnet arealstrategi for Moss, hentet fra Kommuneplan Figuren i det forangående illustrerer den overordnede arealstrategien for Moss. Moss sentrum skal utvikles til et regionssenter, nordover mot Kambo skal det bygges ut boliger og dette utgjør hovedsatsningsområdene, mens det østover langs Fv 120 mot Våler skal legges til rette og bygges ut for næring. I kommuneplanen står det følgende om boligutbygging: «Nordre bydel er definert som kommunens boligakse. Utbygging av nye Nøkkeland skole vil gi en kraftig økning i skolekapasiteten og mulighet for ny boligutvikling. I planperioden er Sjøhagen nord lagt inn med mulighet for ca. 500 boliger. I tillegg er det forutsatt min. 500 boliger gjennom en knutepunktsbasert utbygging av Kambobyen.» I tillegg til boligutbygging nordover mot Kambo står det at det er planlagt større boligprosjekter på Rosnes, Glassverket, Sponvika, Sydskogen og noen mindre fortettingsprosjekt i Sentrum, samt på sikt området Kanalen Nord og jernbane/havneområdet. I planperioden er lagt inn en utbygging på ca boliger i Moss. Næringsområdene som skal bygges ut i Moss ligger langs Fv 120 fra Mosseporten til grensen mot Våler, i tillegg til et mindre område på ca. 200 daa i Kambo nord. I kommuneplanen er det gitt noen forutsetninger knyttet til utbygging langs næringsaksen: «Statens vegvesen har fremmet innsigelse mot full utbygging av næringsaksen pga. manglende veikapasitet på Fv 120 og Rv 19 (Innfartsveien). Dette er søkt imøtekommet gjennom en rekkefølgestyrt utvikling av områdene innenfor den arealrammen som er fastsatt i Mosseregionens felles plangrunnlag (ca. 650 daa i første planperiode). Full utbygging av næringsaksen inkl. områdene Side 14 av 91

15 ved Mosseporten vil i henhold til trafikkanalysene først kunne finne sted etter at veikapasiteten er tilstrekkelig oppgradert.» Omformings- og utviklingsområder som står nevnt i Kommuneplanen er: Kambo Grindvold Sentrum (Kanalen nord og havne-/jernbaneområdet) Høyden Varnaveien Det forutsettes at det, for disse områdene, utarbeides områderegulering og/eller detaljregulering i planbestemmelsene før utbygging. Dette innebærer at løsninger for omlegging eller nybygging av vannforsyning og avløp i disse områdene må ivaretas i reguleringen. Det bør i utgangspunktet bes om en forhåndsuttalelse fra VVA-seksjonen i Moss kommune som legges ved søknad om ny områderegulering eller detaljregulering. Kommunedelplaner og områderegulering Av andre planer som er underordnet Kommuneplanen og som har betydning for Hovedplan VA, bør følgende nevnes: Kommunedelplaner: Sentrumsplanen, vedtatt juni 2015 Moss Østre næringsaksen, vedtatt juni 2011 Melløs, Høyden og Varnaveien, vedtatt april 2009 Kommunedelplan for nytt dobbeltspor Kleberget Såstad, vedtatt april 2012 Områderegulering: Nore Vannem (Næringsaksen), vedtatt november 2014 Kambo, vedtas trolig høst 2016 Moss havn, vedtatt juni 2016 Verket (Petersonområdet), vedtatt desember 2015 Samordnet reguleringsplan vei/bane/havn, vedtatt september 1999 Kanalen Nord-Jeløy, vedtatt juni 2012 Rosenvinge Park m.v., vedtatt mai 2014 MOVAR sine planer MOVAR har planer for sitt vann- og avløpssystem beliggende i Moss kommune. Planene omfatter en ny overføringsvannledning til Kambo i nord, og ny overføringsledning for avløp fra Kambo til Fuglevik i sør. Bygges MOVAR sin nye overføringsledning vann til Kambo, sikres Moss tosidig forsyning fra nord og sør, samt tilstrekkelig overføring til Våler da traseen for vannledningen trolig vil krysse Rv 120 øst i Moss. Dette vil trolig medføre at vannforsyningen ikke vil bli en begrensende faktor for den planlagte utbyggingen på Kambo. Hvis MOVAR bestemmer seg for å legge ned Kambo avløpsrensesanlegg nord i Moss vil MOVAR bygge en ny overføringspumpeledning til Fuglevik avløpsrenseanlegg beliggende i Rygge kommune syd for Moss. Dette vil mest sannsynlig bli en sjøledning gjennom Mossekanalen. Velges en slik løsning vil Moss kommune fortsatt levere sitt avløpsvann til et grensesnitt mot MOVAR sitt avløpsanlegg der Kambo renseanlegg ligger i dag Side 15 av 91

16 Andre planer Ikke-kommunale planer som har betydning for vannforsynings- og avløpssystemet i Moss kommune omfatter hovedsakelig infrastrukturutbyggingen i sentrum og langs næringsaksen. Dette er Jernbaneverkets plan om nytt dobbeltspor gjennom Moss og Statens vegvesens utredninger for Rv 19 og Fv 120: Østfoldbanen VL (Ski) Moss, Sandbukta-Moss-Såstad, områdereguleringsplan (april 2016) Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge (september 2012) Vegutredning Fv.114/115 og Fv. 120 (september 2013) I Jernbaneverkets områderegulering, «Østfoldbanen VL (Ski)-Moss, Sandbukta Moss Såstad områdereguleringsplan», datert , står det følgende om vann og avløp i Planbeskrivelsen: «Det anbefalte tiltaket innebærer store endringer for vann og avløpsanlegg i Moss og Rygge. Mange ledninger berøres og må legges i nye traséer. For å unngå brudd på vann og avløpsnettet i anleggsfasen er det foreslått midlertidige løsninger der det er nødvendig.» Videre står det detaljert beskrevet i planbeskrivelsens kapittel detaljert beskrevet hvilke VAanlegg som må legges om og hvordan det skal utføres. Videre står det i Planbestemmelsen at kommunen skal godkjenne plan for endelig omlegging av VA-anlegget. Tilsvarende står det også for overvann at det skal utarbeides en overvannshåndteringsplan som skal godkjennes av Moss kommune. Områdeinndeling, befolkningsprognose og dimensjonerende vannmengder Befolkningsprognose og utvikling i Moss Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet prognoser for befolkningsvekst i overskuelig fremtid. Parametere som påvirker befolkningsveksten er fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Prognosene til SSB foreskriver tre primære alternativer innen de fire nevnte kategoriene, med måleverdier lav utvikling (L), middels utvikling (M) og høy utvikling (H) for de respektive kategoriene. Alternativene SSB tar for seg er LLML, MMMM og HHMH, hvor MMMM er hovedalternativet fra SSB. Dersom det legges til grunn hovedalternativet til SSB: middelverdier for alle fire målekategorier (MMMM), vil Moss kunne forvente en jevn befolkningsøkning i tiden fremover. Frem mot 2040 er det ventet % befolkningsøkning i Østfold. Mye av denne befolkningsveksten er ventet i og rundt byene. I Moss kommune forventes mer enn 20 % vekst. Antallet voksne og eldre vil øke mye i løpet av det 21. århundret. Særlig stor vekst er ventet blant de eldre (70 år +) I mellomalternativet vil denne gruppen dobles de neste 30 årene. Svakheten ved tallene til SSB er at de er overordnede og ikke tar høyde for lokale endringer som for eksempel jernbaneutbygging og ny riksvei 19. I Moss kommune er det ventet at den nye jernbanen vil føre med seg økt fortetting og tilflytting til kommunen. Blant bidragsyterne til økt fortetting er: Planlagt utbygging av Verket til boliger Stor boligbygging på Kambo Fortetting på Høyden - Varnaveien Noe fortetting på Jeløy innenfor gjeldende regulering Generell eplehagefortetting Side 16 av 91

17 Rapport inneholdende regionalt boligbyggeprogram angir en vekst i Moss kommune på 26 % frem mot Handlingsplanen for Moss kommune forholder seg til MMMM-prognosene fra SSB, med forventet vekst på 20% frem mot Med utgangspunkt i MMMM-prognosen kan det forventes at Moss har vokst med over 6000 innbyggere i 2035 og at befolkningen vil være på ca innbyggere. Befolkningen i Moss kommune er fordelt på følgende åtte områder (se Figur 2-3): Jeløy Sentrum Gjerrebogen Nore-Vannem Kambo Mosseskogen Krapfoss Høyda Figur 2-3: Soneinndeling for befolkningsvekst i Moss kommune. Tallene er kun estimater. Kilde: Moss kommune Side 17 av 91

18 Tall fra SSB angir gjennomsnittlig bosatte per bolig til 2,2 på landsbasis. Gjennomsnittstallet varierer i forhold til boligtype og er for eksempel noe lavere for leiligheter (1,6) enn i eneboliger. Tallene fra SSB for Moss kommune vises i Tabell 2-1 og ligger noe lavere for bosatte per bolig enn tilsvarende tall på landsbasis. Unntaket er eneboliger, hvor Moss kommune ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Tabell 2-1: Tall fra SSB på beboerfordeling ved forskjellige typer boliger i Moss kommune ved siste registrering i I Moss er det noen bosatte som ikke har registrert boligtype, disse er ikke med i gjennomsnittsberegningen. Bebodde boliger og bosatte registrert i Moss 2011 Bebodde boliger Bosatte Gjennomsnitt Enebolig ,57 Tomannsbolig, rekkehus, boligblokk ,87 Bygning for bofellesskap og annen bygningstype ,44 Uoppgitt bygningstype Sum ,96 I gjeldende kommuneplan for Moss (Kommuneplan ) forutsettes det en sammensetningen av nybygg for den kommende perioden slik: 1- og 2-mannsboliger: 14,7 % Tett/ lav bebyggelse: 44,3 % Blokk, forretningsgårder m.v: 41,0 % Ut fra denne fordelingen og SSB-tallene for Moss kommune vil det gi et gjennomsnittstall på beboere per nye bolig på 1,8 personer. For Moss kommune per 2011, som tabell 2-1 viser er gjennomsnittstallet 1,96. For de fremtidige prognosene er det da anslått at gjennomsnittstallet for beboere per bolig for hele Moss vil bli 1,9. I foreslått boligbyggeprogram for Mosseregionen (rapport av 2015) ligger det til grunn en nybygging på totalt 3610 nye boliger frem mot Gjeldende kommuneplan for Moss kommune (Kommuneplan ) beskriver at det ønskes å legge til rette for en noe større boligbygging enn i fylket forøvrig. Planen legger opp til 3405 nye boliger i Moss kommune i perioden. Dersom det forutsettes at boligbyggehastigheten fra kommuneplanen legges til grunn for videre boligbygging frem til 2031 vil boligbyggingen gi 4643 nye boliger i perioden fra 2016 til Det bemerkes at reell boligbygging i perioden fra viser at kun halvparten av planlagt boligbygging er gjennomført. Kommunen har gitt estimater på fordelingen av nybygging, som vist på Figur 2-3, og estimerer opp til 4800 nye boliger i perioden. Ettersom dataene for Moss kommune gir et beskrivende bilde på forventede bosatte per boligtype benyttes tallene for Moss i vurderingen av antall nye bosatte. Med utgangspunkt i fordelingen av eneboliger, tomannsboliger og blokkbebyggelse vil befolkningsveksten fordele seg slik frem mot 2035: Side 18 av 91

19 Tabell 2-2: Forventet nybygging og befolkningsvekst i Moss fordelt på soner. Boligtype med tilhørende antall bosatte per bolig er valgt ut fra dominerende boligtype per område. Område Estimert antall nye boliger (kilde Moss kommune) Bosatte per bolig (SSB, se tabell Tabell 2-1) Total befolkningsøkning 2035 Jeløy 600 2, Sentrum 300 1, Gjerrebogen 0 1,87 0 Nore-Vannem 0 2,57 0 Kambo , Mosseskogen , Krapfoss 100 1, Høyda 800 1, Som det fremgår av Tabell 2-2 er det ikke forventet boligbygging i området Nore-Vannem og Gjerrebogen. Det skal derimot tilrettelegges for næringsaktiviteter i Nore-Vannem. Som en presisering foreligger det dermed to mulige framskrivinger for befolkningsvekst i Moss: SSB og MMMM-vekst tilsvarende 20 % angir at det vil være en befolkningsvekst på 6000 personer i Forventet boligbyggeprogram frem mot 2035 angir at det vil være tilstrekkelig antall boliger for de tilflyttende med boligdekning til i overkant av 8900 personer. Det bemerkes at historisk boligbygging har ligget på et lavere nivå enn boligbyggeprogrammet for samme periode tilsier. Videre i denne Hovedplanen vil den mest konservative befolkningsprognosen bli benyttet til blant annet beregning av fremtidig vannforbruk, som vil si en befolkningsprognose på Områdeinndeling og dimensjonerende vannmengder Vannforbruket i Moss kommune er fordelt på følgende åtte områder: Jeløy Sentrum Gjerrebogen Nore-Vannem Kambo Mosseskogen Krapfoss Høyda Disse områdene er vist på tegning VA001 Områdeinndeling vedlagt denne rapporten. Moss kommune mottar i dag alt sitt drikkevann fra MOVAR sitt vannverk. Den totale leverte vannmengden fra MOVAR IKS i 2015 var målt til: m Side 19 av 91

20 Tabell 2-3 viser beregnet forbruk og lekkasjetap i Tabell 2-3: Beregnede vannmengder Moss kommune, hentet fra Årsrapport Kategorisering Vannmengder [m 3 ] Vannmengde [%] Beregnet forbruk boliger ,9 % Beregnet forbruk industri/næring ,4 % Beregnet forbruk fritidsboliger ,1 % Uregistrert forbruk og lekkasjer ,6 % Husholdningsforbruk: Gjennomsnittlig spesifikt forbruk 1 for husholdninger/boliger i Moss målt i liter/pers/døgn var i l /pd, og totalt har Moss kommune tilknyttede personer til offentlig vannforsyning. Hvis man ser på tall fra SSB sin statistikkbank ( så har spesifikt husholdningsforbruk i Moss variert mellom l/pd siste 15 år 2. Forbruket varierer fra år til år, og det er ingen klar trend i tallmaterialet som indikerer at husholdningsforbruket stiger eller synker (se Figur 2-4). I henhold til BedreVann sin benchmark for husholdningsforbruk på 160 l/pd, er forbruket i Moss i tråd med dette (gjennomsnitt målt forbruk siste 15 år er 159 l/pd). Variasjoner i målt forbruk (spesifikt forbruk) kan blant annet skyldes målefeil i målere hos store abonnenter. Et nyere prosjekt i regi av Norsk Vann antyder at BedreVanns bransjetall er for høyt og at norske husholdninger bruker mindre vann enn tidligere antatt (Sivertsen og Bomo, ). Det antydes at bransjetallet bør ned til 140 l/pd, for å få et riktigere bilde av dagens vannforbruk (og indirekte lekkasje fra nettet). I andre utredninger om vannforbruk er det og vist at vannforbruk i husholdninger generelt har avtatt de siste årene. Årsaken til dette er primært innføring av mer vanngjerrige enheter (dusj, toalett, vaskemaskiner) i hjemmene (Norconsult, ). Til en viss grad har også økende miljøfokus og vannsparekampanjer en effekt på husholdningsforbruk. Det er også vist at i kommuner med høy vannmålerdekning, er vannforbruket generelt lavere enn i kommuner med lav dekning. Det antas at dette skyldes en økende bevissthet rundt eget forbruk og at det i liten grad er økonomisk motivert. Til det er prisen på vann i Norge foreløpig altfor lav. På et mer overordnet nivå er det samfunnsøkonomisk fornuftig å ha fokus på vannforbruk. Det er blant annet viktig i forhold til ressursbruk, økonomisk forvaltning og dimensjonering av ledningsnett og renseanlegg i kommunen. Det er ikke et uttalt mål i Moss kommune at det spesifikke husholdningsforbruket må reduseres. Men basert på ovenstående er det heller ingen grunn til at forbruket skal øke. Med dette som bakteppe anslås det fremtidige spesifikke husholdningsforbruket i Moss kommune til å være 150 l/pd. 1 Spesifikt forbruk defineres som vannmengden forbrukt av en personekvivalent pr døgn 2 Da er det sett bort fra et unormalt lavt vannforbruk i 2009 (94 l/pd) 3 Sivertsen, E. og Bomo, A-M., Norsk Vann rapport xx/2015: Norske tall for vannforbruk med fokus på husholdningsforbruk. In press.). 4 Norconsult (2014) Erfaringsinnhenting av tiltak for vannforbruksreduksjon i husholdninger. Rapport av Norconsult for Vann og avløpsetaten, Oslo kommune. 58 sider Side 20 av 91

21 Spesifikt forbruk (l/pd) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D Figur 2-4: Spesifikt husholdningsforbruk for Moss kommune (tall fra SSB). For gjennomsnittvurderingen av spesifikt vannforbruk er det sett bort fra det lave nivået i Industri og næringsforbruk: Det totale industri- og næringsforbruket i Moss kommune er for de tre siste årene beregnet som vist i Tabell 2-4. Tabell 2-4: Vannforbruk næring År Vannforbruk næring [m 3 ] Spesifikt husholdningsforbruk (l/pd) For tidligere år (før 2012) er vannforbruk i denne kategorien blitt anslått til m 3. Den vesentlige nedgangen i forbruket for årene kan skyldes redusert industriell aktivitet i Moss i denne perioden. Beregningen viser igjen en markant økning igjen i Det planlegges næringsutvikling i Mosseregionen og da hovedsakelig langs «Næringsaksen» i Nore- Vannem. Der planlegges det å bygge ut 700 dekar som for det meste vil bli benyttet til lagervirksomhet, kontorer og noe produksjon. Det er ingen langsiktige planer som tilsier at det vil bli nye storforbrukere av vann i Moss. Hvis dette skulle endre seg vil MOVAR sammen med Moss kommune måtte å ta stilling til og planlegge for det konkrete tilfellet. Det henvises her til større vannforbrukene industri som for eksempel slakteridrift, matproduksjon og kjemisk industri. Ved beregning av fremtidig vannforbruk innenfor næring og industri i Moss tas det derfor utgangspunkt i normalt spesifikt vannforbruk etter Norsk Vann sine retningslinjer som er: 70 l/pd (Rapport ) Fritidsboliger: I 2015 var det 44 fritidsboliger knyttet til kommunalt nett i Moss. Det beregnede forbruket fra disse var m 3. Tabell 2-5 viser variasjonene på vannforbruket over de siste årene, med et snitt som ligger mellom m Side 21 av 91

22 Tabell 2-5: Vannforbruk fritidsboliger År Vannforbruk fritidsboliger [m 3 ] Det antas at det ikke blir noen signifikant økning innenfor denne kategorien, men Moss kommune ønsker å tilknytte fritidsboliger til kommunalt vann og avløp der det er hensiktsmessig. Hovedsakelig er dette med tanke på avløp og vannmiljø. Uregistrert forbruk og lekkasje: Uregistrert forbruk i Moss omfatter boenheter/næring uten vannmålere, samt forbruk til byggevann, vanning av parker/kirkegårder, fontener, islegging av løkker, spyling og vasking av gater, spyling av avløp, frost-tapping og annet udefinert forbruk. Dette forbruket, i tillegg til lekkasjer, utgjør differansen mellom den totale vannmengden levert fra MOVAR og totalt solgt vann til abonnenter over måler. Målerdekningen er nærmere 100% av det totale antallet abonnenter i Moss. Dette medfører at den totale mengden uregistrert forbruk og lekkasjer kan beregnes forholdsvis nøyaktig. Det er i Årsrapport VVA-seksjon i Moss kommune beregnet et lekkasjetall på 31,5 %, som i 2015 utgjorde en vannmengde på m 3. Dette er et forholdsvis normalt lekkasjetall for norske kommuner, som vanligvis varierer mellom 30 og 40%. Gjennomsnittlig lekkasjeprosent i Norge i dag er 32 %. For Europa forøvrig er lekkasjeomfanget nede i 8 % (RIF, 2015). Det er i dag stort fokus på tilstanden på denne type infrastruktur og temaet er satt på den politiske dagsordenen i Norge. Det er ikke samfunnsøkonomisk gunstig å ha et ledningsnett hvor en stor andel renset drikkevann lekker ut. Et slik overordnet fokus tilsier en utvikling mot fremtidig redusert lekkasjeomfang. Lekkasjer i vannforsyningssystemet innebærer også farer for innlekking og/eller innsug av forurenset vann i vannledningene ved trykkløst nett. De Nasjonale mål for vann og helse (se kapittel 3.3.3) har en målsetning om at lekkasjetallet i norske kommuner skal reduseres til 25% innen 2020, og at årlig utskiftnings-/rehabiliteringstakt skal ligge på 2% innen For Moss kommune utgjorde dette i overkant av 3 km vannledning i Den gjennomsnittlige utskiftingstakten i Moss kommune har vært på omlag 2,6 km/år, se Figur 1-2. En økning i utskiftingstakt til 2 % er et ambisiøst, men oppnåelig mål for Moss kommune, og vil sammen med andre lekkasjereduserende tiltak kunne redusere lekkasjeandelen ned til 25-30% (se kap 3.3). Oppsummering og beregning av fremtidig vannforbruk Husholdningsforbruk Tabell 2-6 under viser den beregnede økningen i fremtidig vannforbruk i husholdningene i Moss. Beregning av fremtidig husholdningsforbruk i Moss er basert på befolkningsprognosene oppgitt tilslutt i kapittel vil øke med over m 3 frem mot Dette er en økning på over 20 %, og vil hovedsakelig være resultat av befolkningsvekst og et tilnærmet konstant nivå på spesifikt vannforbruk Side 22 av 91

23 Tabell 2-6: Befolkningsøkning og endring i vannforbruk til husholdninger. Område Tilknyttede PE i 2015 Økning i PE frem til 2035 Økning i vannforbruk i 2035 [m 3 ] Vannforbruk i 2015 [m 3 ] Vannforbruk i 2035 [m 3 ] Jeløy Sentrum Gjerrebogen Nore-Vannem Kambo Mosseskogen Krapfoss Høyda Sum Nærings- og industriforbruk Som nevnt under nærings- og industriforbruk pr i dag i Moss, på side 21, er det hovedsakelig langs «Næringsaksen» i Nore-Vannem hvor det vil bli noe økt vannforbruk til næring, ellers er det liten til ingen vesentlig økning for øvrig i Moss. Det er derfor gjort en beregning på økning av næringsforbruk som tilsier noe økning i Nore-Vannem, men ellers ingen endring i Moss kommune for øvrig. Vannforbruket til næring per 2015 for Moss utenom Nore-Vannem vil da være tilsvarende summen for 2015 næringsforbruket oppgitt i tabell 2-4 minus forbruket i Nore-Vannem Tabell 2-7 under viser den fremtidige økningen i vannforbruk til næringen i Moss. Tabell 2-7: Næringsutbygging og vannforbruk Område Økt næringsutbygging frem 2035 [ha] Økt vannforbruk frem til 2035 [m3/år] ved spes. forbruk 0,5 l/s ha Vannforbruk næring i 2015 [m 3 ] Vannforbruk næring i 2035 [m 3 ] Moss øvrig Nore-Vannem (Næringsaksen) Sum Totalt fremtidig vannforbruk Tabell 2-8 gir en oppsummering av fremtidig vannforbruk i Moss fordelt på kategoriene husholdningsforbruk, næringsforbruk, forbruk i fritidsboliger tilknyttet kommunalt nett samt lekkasje og uregistrert forbruk Side 23 av 91

24 Tabell 2-8 Fremtidig vannforbruk i Moss i 2035 fordelt på forbrukskategorier. Område Fremtidig vannforbruk pr kategori i 2035 Husholdning [m 3 ] Næring [m 3 ] Fritidsboliger [m 3 ] Lekkasje og uregistrert 25% [m 3 ] Sum [m 3 ] Jeløy Sentrum Gjerrebogen Nore- Vannem Kambo Mosseskogen Krapfoss Høyda Sum Gjennomsnittlig vannmengde levert fra MOVAR er beregnet til: 8611 m3/d i Maks forbruk med maks døgn- (fmaks) og timesfaktor (kmaks), henholdsvis 1,3 og 1,4 (Kilde: Norsk Vann Rapport ), blir 653 m 3 /time i Moss kommune har m 3 i bassengkapasitet til å utjevne døgnforbruket. Derfor er det midlere time i maks døgn i løpet av et år som gir den maksimale mengde vann som Moss kommune må ha levert fra MOVAR i løpet av et år m 3 /d Spredt vann- og avløpsanlegg Avløpsløsninger Private avløpsløsninger er anlagt for 115 helårsboliger og 435 hytter i Moss kommune. 300 av disse anleggene ligger på Jeløya. Alle helårsboliger med innlagt vann har minirenseanlegg med 90 % fosforfjerning. Hyttene har ulike former for lukkede avløpsløsninger (biologisk, kjemisk eller tank) og utslipp av gråvann. Hytter og boliger med innlagt vann er i Moss pålagt å rense avløpet sitt. Kommunen godkjente tidligere slamavskillere, synkekummer o.l. for gråvannet. Doløsningene for hytter og boliger som ikke et tilknyttet kommunalt anlegg er for det meste utedoer, biodoer eller priveter som tømmes manuelt. Hytter med tette tanker har som regel WC. Alle tette tanker i Moss er med i den kommunale tømmeordningen med pålagt tømming og fast minimumsbeløp for 3 m3. Det er fortsatt ikke alle hyttene med tett tank som har godkjent utslippstillatelse og godkjent anlegg for gråvann. Mange av hyttene og boligene er registrert med tett tank for både svart- og gråvann. Av de 115 boligene som er registrert er boliger uten moderne løsninger og utslippstillatelser. Dette betyr at mellom 45 og 55 boliger i Moss må anskaffe renseanlegg. Det må undersøkes videre om disse boligene sammenfaller med de boligene som ikke har innlagt vann. Disse vil ikke få pålegg om anskaffelse av minirenseanlegg. Boliger med innlagt vann renser alt sitt avløp gjennom minirenseanlegg eller via slamavskiller til infiltrasjonsanlegg. For en god del av boligene med Side 24 av 91

25 infiltrasjonsanlegg foreligger det ingen utslippstillatelse, kommunen tar tak i dette ettersom problemer rapporteres. Av de 435 hyttene som er registrert, har de som er godkjente toaletter til tett tank og gråvannsfilter. Noen få har installert minirenseanlegg. De som er tilkoblet kommunalt VL-nett har også avløp til kommunalt nett. Brønner Det totale antallet private brønner for drikkevann i Moss er 189 stk fordelt på følgende områder: Jeløya 156 stk Kambo 7 stk Moss øst 21 stk Gjerrebogen 2 stk Sentrumsområdene 3 stk Sentral og lokal VA-forvaltning Forvaltning av vannforsyningen I etterfølgende Tabell 2-9: Statlig og kommunal forvaltningsoversikt vannforsyning fremkommer en oversikt over forvaltningssystemet for vannforsyning i Norge. Tabell 2-9: Statlig og kommunal forvaltningsoversikt vannforsyning Forvaltningsnivå Statlig Forvaltningsmyndighet Helsedepartementet: Overordnet ansvar for helsemessige forhold som inngår under Drikkevannsforskriften. Mattilsynet: Direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler, herunder drikkevann. Klageorgan for vedtak fattet av det lokale Mattilsynet. Øvrige instanser med forvaltningsmessig ansvarsområde og grensesnitt mot vannforsyning er bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Landbruksdepartementet, Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrag- og energidirektorat og Direktorat for naturforvaltning. Regionalt nivå: Mattilsynet på regionalt nivå Klageorgan for vedtak fattet av det lokale Mattilsynet. Fylkesmannen: Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen. Kommunalt Mattilsynet på lokalt nivå: Godkjenning og tilsyn etter Drikkevannsforskriften er i hovedsak delegert til lokalt nivå i Mattilsynet Side 25 av 91

26 Forvaltningsnivå Forvaltningsmyndighet Kommunen: Myndighet til å fatte vedtak iht. Kommunehelsetjenesteloven. Høringsinstans (som regel kommunelege I) ifm. godkjenning av vannverk. Myndighet til å fatte beslutninger i særlige beredskapssituasjoner. Forvaltning innenfor avløp og vannmiljø I etterfølgende Tabell 2-10: Statlig og kommunal forvaltningsoversikt avløp og vannmiljø fremkommer en oversikt over forvaltningssystemet for avløpssystemet og vannmiljø i Norge. Tabell 2-10: Statlig og kommunal forvaltningsoversikt avløp og vannmiljø Forvaltningsnivå Statlig Forvaltningsmyndighet Klima- og miljødepartementet / Miljødirektoratet: Klageinstans for avgjørelser fattet av Fylkesmannen. Regionalt Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg >2000 pe. Myndighet fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. Klageinstans for avgjørelser fattet av kommunen - for anlegg >50 pe. Vannregionmyndighet for vannregion Glomma og herunder vannområdet Morsa: Østfold fylkeskommune Vannregionmyndighet for Glomma, indre Oslofjord, har ansvaret for å koordinere arbeidet med forvaltningsplanene for hele vannregionene. Fylkeskommunen har rollen som planlagtmyndighet i eget fylke. Miljøfaglige roller ivaretas av Fylkesmannen. Kommunalt Kommunen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg <2000 pe. Myndighet for påslipp til kommunalt avløpsnett fra bebyggelse og næringsvirksomhet. Myndighet for utslipp/ påslipp av oljeholdig avløpsvann. Andre forskrifter og lokale avtaler Andre overordnede ikke-kommunale dokumenter som har betydning for arbeidet innenfor vann og avløps-seksjonene i kommunen er: Utslippsavtale for Moss Fuglevik rensedistrikt Utslippsavtale for Moss Kambo rensedistrikt Transportavtale med MOVAR IKS for avløp fra Vestby og Våler kommune Transportavtale med MOVAR IKS for vann til Vestby og Våler kommune Avtale om overføringsanlegg Norrøna-Fuglevik renseanlegg Side 26 av 91

27 Selskapsavtale for interkommunalt selskap for Mosseregionen, MOVAR IKS Side 27 av 91

28 Vannforsyning Innledning I 2015 var omlag 99 % av Moss kommunes befolkning tilknyttet offentlig vannforsyning ved at de er tilkoblet det kommunale vannledningsnettet som igjen forsynes fra vannverk og overføringsnett driftet av MOVAR IKS. Forsyningsnettet i Moss består av 155 km med vannledninger, en størrelse som har vært relativt konstant over de siste ti årene. Anlegget består videre av: 3 høydebasseng, i tillegg til Bjørnåsen som eies av MOVAR IKS 8 trykkøkningsstasjoner 12 vannsoner 7109 vannmålere som ut gjøre en dekningsgrad på 100% Figur 3-1 i det etterfølgende viser vannforsyningsnettet på Jeløy og i resten av Moss kommune inklusive trykkøkningsstasjoner og høydebasseng. Figur 3-1: Kjernestrukturen i vannforsyningsnettet i Moss med trykkøkningsstasjoner og høydebasseng Side 28 av 91

29 Rammebetingelser Sentrale lover og forskrifter for vannforsyning: Lover som hovedplanens vannforsyningsdel må forholde seg til: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Matloven Drikkevannsforskriften Kommunehelsetjenesteloven Lov om helsemessig og sosialberedskap Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter Forskrifter som hovedplanens vannforsyningsdel må forholde seg til: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Kunngjort: 14.desember 2001 Sist endret: 5.mars 2012 Forskrift om brannforebygging (krav til slokkevannsforsyning) Kunngjort: 28.desember 2015 Ikrafttredelse 1.januar 2016 Forskrift om begrensning av forurensning (Del 4A kommunale vann- og avløpsgebyrer) Kunngjort: 24.juni Ikrafttredelse 1.juni 2004 Forskrift om vann- og avløpsgebyr Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-3/14 Aktuelle veiledninger: VA Miljøblad 82/2008, «Vatn til brannsløkking» Lokale forskrifter for vannforsyning Abonnementsvilkår for vann og avløp - Særbestemmelser for Moss kommune (vedtatt av Moss bystyre ) Betingelser for tilknytting til Moss kommunes vann- og eller avløpsledninger, Moss kommune, Østfold (FOR ) Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Moss kommune, Østfold (FOR ) Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, administrative og tekniske bestemmelser (utgitt av KS i 2008) Andre relevante planer og avtaler/normer Beredskapsplan for VA Transportavtale med MOVAR IKS for vann til Vestby og Våler kommune Eieravtale for MOVAR IKS, vedlegg A. Levering av vann Moss kommunes VA-norm ( Side 29 av 91

30 Målbeskrivelse Målformuleringene er gjort i samarbeid med kommunens representanter med bakgrunn i et målformuleringsmøte. Målene fra forrige hovedplan er videreført der det er ønskelig, og nye mål er lagt til. Målene er utformet med basis i gjeldende krav til vannforsyning og nasjonale mål ved Mattilsynet, vedtatt av regjeringen i Målformuleringene omfatter hovedmål og delmål. Delmålene skal være konkrete og målbare slik at fremtidige revisjoner av hovedplan kan etterprøve og teste måloppnåelsen. Hovedmål Hovedmålene for den kommunale vannforsyningen har vært, og skal fortsatt være: Nok vann Godt vann Sikker vannforsyning Optimal ressursbruk Fornøyde kunder Sikre tilbud til privat vannforsyning Delmål Videre er delmål formulert for hvert hovedmål. Mål 1: Nok vann Mål nr. Beskrivelse av målsetning 1.1 Kommunen skal levere nok vann til å dekke behovet til husholdning og næringsvirksomhet. 1.2 Lekkasjer skal reduseres til et kostnadseffektivt nivå. Lekkasjenivået skal reduseres til 25% innen Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Ja Ja Ingen spesielle tiltak iverksettes og drift og vedlikehold opprettholdes som per idag. Det er normalt lite problemer med å levere tilstrekkelig med vann i Moss. Det har vært registrert noen utfordringer vedrørende overføring til Våler. Nei Ja Dagens lekkasjenivå ligger på litt over 30 %. Moss kommune vil i planperioden oppnå en reduksjon i lekkasjenivået som følge av: - Fortetting i sentrum og Moss syd som forsynes fra eksisterende nett. - Utbygging på Kambo som forsynes fra nye overføringsledninger og distribusjonsnett Side 30 av 91

31 Mål nr. Beskrivelse av målsetning 1.3 Det skal under normal drift være et trykk på mellom 23 og 70 mvs i kommunale hovedledninger. 1.4 Leveranse av brannvann skal tilfredsstille forskriften om brannforebyggendetiltak og tilsyn. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak - Normal drift og vedlikehold av vannledninger inklusive lokalisering og utbedring av lekkasjer. Ja Ja Noen områder i ytterkant av nettet kan i perioder ha redusert trykk. Disse områdene følges opp av kommunen. En hydraulisk nettmodell vil kunne være et godt hjelpemiddel i denne sammenhengen. Dette er lagt inn i tiltakslisten. Ja Ja Det er ikke opplevd noen problemer med brannvannsdekningen i Moss. Moss kommune bør legge til grunn Norsk Vann sin rapport 218:2016 «Vann til brannslokning og sprinkleranlegg». En hydraulisk nettmodell vil også i denne sammenhengen være et nyttig hjelpemiddel. Mål 2: Godt vann Mål nr. Beskrivelse av målsetning 2.1 Vannforsyningen skal være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. 2.2 Levert vann skal til enhver tid oppfylle alle kvalitetskrav i henhold til drikkevannsforskriften. 2.3 Vansjø skal bevares som en god råvannskilde for drikkevann. 2.4 Kommunen skal ha et system for internkontroll ved de kommunale vannforsyningssystemene som tilfredsstiller forskriftene Måloppnåelse før planperioden Ja Ja Måloppnåelse etter planperioden Ja Ja Tiltak Ja Ja Moss kommune bidrar gjennom samarbeidet i MORSA for å sikre god vannkvalitet i Vansjø. Ja Ja Kommunens kvalitet- og internkontrollsystem ajourføres fortløpende for å sikre dette Side 31 av 91

32 Mål 3: Sikker vannforsyning Mål nr. Beskrivelse av målsetning 3.1 Stans i vannforsyningen som følge av drift, vedlikehold eller fornyelse skal ikke overstige 8 timer 3.2 Minst 90 % av abonnentene skal ha 2-sidig forsyning. 3.3 Kommunen skal sikre at det er bassengkapasitet for et normalt forbruk i minimum 24 timer i tilfelle avbrudd i vannforsyningen. 3.4 Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Nei Ja I henhold til Moss kommunes Årsrapport for 2015 har tid med driftsstans blitt redusert over de siste årene. Per i dag registreres kun total tid med driftsstans. I planperioden vil antall, tid og sted per driftsstans bli registrert. Nei Ja I planperioden vil dette bli registrert og tiltak planlagt. Gjennomføring av tiltak må vurderes opp mot kostnader sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Ja Ja I sin helhet er dette målet innfridd for Moss per i dag. En hydraulisk nettmodell vil kunne være et godt hjelpemiddel til å planlegge for unormale driftssituasjoner. Nei Ja Data som i dag blir registrert, og blant annet benyttet i årsrapporteringen, skal systematiseres på en slik måte at de er tilgjengelige som grunnlag for vurderinger av investeringstiltak på vannforsyningssystemet. Moss kommune må legge til rette for digitalisering av all forvaltning, drift og vedlikehold innen VA, slik at data blir tilgjengelige både for publikum, abonnenter, kommunen, offentlig forvaltning og private interesser etter behov. Man må jobbe "smart" også i VA i tiden som kommer Side 32 av 91

33 Mål 4: Optimal ressursbruk Mål nr. Beskrivelse av målsetning 4.1 Finansiering av investering og drift av vannforsyningsanleggene skal skje innenfor rammene for 100% avgiftsdekning. 4.2 Vedlikehold og fornying av vannforsyningsanleggene skal ivaretas slik at anleggene ikke forringes. Måloppnåelse før planperioden Ja Måloppnåelse etter planperioden Ja Tiltak Nei Ja Vedlikehold og fornying av eksisterende nett bør i planperioden planlegges og gjennomføres ved bruk av nye metoder og beste tilgjengelige teknologi. I denne sammenhengen nevnes metodikk for prediktivt vedlikehold (f.eks. Care, DiVA osv.). Fornyingstakten bør økes over planperioden til 2 % pr år, og bør også planlegges og gjennomføres ved tilsvarende nye metoder. Mål 5: Fornøyde kunder Mål nr. Beskrivelse av målsetning 5.1 Kommunen skal ha et godt og fungerende system for informasjon til abonnentene. 5.2 Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen. 5.3 Planlagte tiltak som krever stans i vannforsyningen skal senest varsles abonnentene ett døgn før tiltaket iverksettes. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Ja Ja Kommunen vil i planperioden lansere en ny innmeldingstjeneste for publikum på sine nettsider. Nei Ja «Meld inn feil» skal benyttes som varslingssystem og registrering av hendelser. Ja Ja SMS-varsling og info på kommunens hjemmeside ivaretar dette Side 33 av 91

34 Mål 6: Vann til alle Mål nr. Beskrivelse av målsetning 6.1 Kommunen skal bistå med informasjon/generell veiledning ovenfor anleggseiere (ikke tilknyttede fastboende og hytter) 6.2 Kommunen skal utføre registreringer for å få oversikt over vannforsyning i spredt bebyggelse. 6.3 Kommunen skal etter de til enhver tid gjeldende politiske føringer gjøre vurderinger, bl.a. på økonomi, av tilknytning av randsoner til tettbebyggelsen, og andre eiendommer med privat vannforsyning til kommunalt vannforsyningsnett. Dette må også sees i sammenheng med hvilke avløpsløsninger som velges i planperioden for de eiendommer som i dag har spredt avløp. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Ja Ja Informasjon/veiledning kan gis enten av kommunen selv eller ved å henvise til andre sakkyndige. Ja Ja Kommunen skal gjennomføre registrering av private vannforsyningsanlegg i kommunen. Resultater fra dette skal legges til grunn ved vurdering av eventuelle behov for tiltak. Nei Delvis Registreringer fra mål 6.2 skal benyttes som beslutningsgrunnlag og inngå i vurderingen for framføring av vannforsyning, og dette skal skje parallelt med tilknytning av områder til kommunale avløpsanlegg. Nasjonale mål for vann og helse I 2014 vedtok Regjeringen nye Nasjonale mål for vann og helse etter Verdens helseorganisasjons protokoll for vann og helse. Målene har gitte frister i perioden frem mot 2020 og forventningene er til dels svært ambisiøse. Det ble på bakgrunn av disse målene utarbeidet en Gjennomføringsplan for Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar for perioden Mattilsynet har bedt om at kommuner og andre aktuelle aktører allerede nå legger de nasjonale mål til grunn for sitt arbeid. Dette er lagt til grunn for arbeidet med hovedplanen. Tilstandsbeskrivelse De etterfølgende kapitlene gir en oppsummering av tilstandsbeskrivelsen av vannforsyningsanlegget i Moss kommune. Oppsummeringen baserer seg på VVA-seksjonens registreninger fra driftskontrollanlegget, Årsrapport for 2015 og beregninger som er utført av VVA-seksjonen Side 34 av 91

35 Vannverk og vannkilde MOVAR IKS er ansvarlig for produksjonen av drikkevann til eierkommunene Moss, Råde, Rygge og Vestby, i tillegg til områder i Fredrikstad og Våler kommune. MOVAR sitt vannverk ligger i Rygge kommune med Vansjø som kilde. Vannverket har egne overføringsledninger som leverer vann til det kommunale nettet på forskjellige overføringspunkt. Derfra har kommunene selv ansvar for kvalitet og leveranse til abonnentene. Moss kommune har en eierandel på 46% i MOVAR IKS, dette er nærmere kommenter i kapittel 9.2 Samarbeid. Vansjø vannverk har en produksjonskapasitet på m 3 /døgn, noe som medfører at Moss kommune andelsmessig har en maks døgnleveranse på m 3 /døgn. Som beregnet i kapittel 0 kan det maksimale døgnforbruket i Moss i 2035 komme opp mot m 3 /d, gitt at lekkasjeprosenten reduseres til 25 %. Også med en noe høyere lekkasjeprosent kommer man ikke opp på maks døgnleveranse. Dette betyr at kapasiteten i Vansjø Vannverk ikke ansees å være begrensende for leveransen i overskuelig framtid, heller ikke ved økt befolkningsvekst. Forsyningssikkerhet og tilførsel fra MOVAR IKS Det har til nå ikke blitt antydet noen problemer med forsyningssikkerheten knyttet til vanntrykk og mengde vann levert fra kommunalt nett i Moss. Ikke planlagt vannavstengning slik det er oppgitt i kapittel har også blitt kraftig redusert over de siste par årene. Forsyningssikkerhet knyttet til brannvann anses også å være tilstrekkelig i Moss. Moss kommune besitter ingen egen hydraulisk nettmodell som viser leveringstrykket og fordelingen over nettet for å kontrollere dette, men det er ikke blitt varslet om problemer med brannvann. I ytre deler av nettet som i endeledninger og lignende kan det oppstå noe begrensning i vannmengde ved brannvannsuttak, men disse områdene er kjent av Moss kommune. Det anbefales at det lages en vann-nett-modell som eies og driftes av Moss kommune for å kunne gjøre beregninger på brannvannsuttak i de forskjellige delene av nettet (se tiltaksliste kap 7.5.1). I 2015 ble det utført en kartlegging og tilstandsvurdering av brannkummene i kommunen. Dette gjaldt hovedsakelig hensyn til hygiene og innlekking av avløpsvann gjennom brannventil i felleskummer, men det er likevel gjort en kartlegging og laget en vedlikeholdsplan for brannventilene. Tilførselen til Moss fra Vansjø vannverk skjer i dag via to overføringsledninger. En Ø600 ledning frem til fordelingskum ved Kvaen, og deretter overføringsledning Ø600 videre frem til Bjørnåsen høydebasseng. Denne ledningene er fra Den andre er en Ø400 ledning som krysser E6 ved Årvoldsbukta, videre over Hanabukta/Mosseelva og kobles til kommunalt nett ved Sydskogen. Denne ledningen er fra Disse ledningene er vist på Figur 3-1 og tegningsnummer V011 og V014. Da MOVAR IKS leverer vann til Vestby og Våler via Moss kommunes ledningsnett har det blitt antydet noen problemer knyttet til fremtidig leveranse på denne måten, men slik Figur 3-1 viser (og via personlig meddelelse fra MOVAR), som tidligere nevnt, en ny overføringsledning til Kambo planlagt. Denne vil løse eventuelle problemer med overføring til nabokommunene i nord, og i tillegg gi tilstrekkelig forsyning til Kambo-området ved økt befolkningsvekst samt gi Moss kommune en tosidig forsyning. Det leveres ca m 3 vann til Vestby kommune per måned via Moss sitt ledningsnett. Ved en forventet boligutbygging på 1500 boliger i nord (tilsvarer ca pe) og døgnforbruk på 150 l/p.d vil dette gi et økt vannbehov på m 3 nord i kommunen. Dette er godt innenfor de rammer som ledningsnettet kan levere forutsatt at MOVAR anlegger en ny overføringsledning til Moss nord slik at Vestby kommune forsynes direkte fra MOVAR sitt nett og ikke via Moss kommune sitt nett som per i dag. Når det er etablert en tilstrekkelig god tosidig forsyning, slik det er planlagt, kan det utføres større vedlikeholdsarbeid på overføringsledningen med dimensjon Ø600 mm i syd Side 35 av 91

36 I forbindelse med revidering av Moss kommune sin beredskapsplan ble det i 2012 utført en ROSanalyse for vann- og avløpsanlegget i Moss kommune. Den tar for seg uønskede hendelser og vurderer risiko, sannsynlighet og konsekvens opp mot nåtidssituasjonen (2012) på vann- og avløpsanlegget. Til dette arbeidet er det er benyttet Mattilsynets veiledning Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. For detaljer og konklusjon henvises til ROS-analysen. Vannledningsnettet generelt Vannledningsnettet i Moss kommune er bygget ut i tiden fra Det består i dag, som nevnt i innledningen, av 155 km med ledning fordelt som følger: 40 km ligger på Kambo, Gjerrebogen og Nore-Vanem 115 km ligger på Jeløy, Sentrum, Høyda, Krapfoss og Mosseskogen Det har over de siste planperiodene pågått en systematisk separering av fellesanlegg avløp i Moss (anlagt nytt separatsystem avløp) hvor det da også er blitt skiftet ut vannledninger i samme trasé stort sett uten unntak. Det er utført en analyse av fordelingen i alder, dimensjon og materialer på vannledningsnettet i Moss kommune. Dette er vist på tegninger vedlagt denne rapporten, to oversiktsplaner og tre detaljplaner for hver kategori som er oppgitt punktvis under. Analyse og tegningsoversikt: Aldersfordeling på vannledningsnettet, tegningsnr: V001-V005 Disse tegningene viser også brudd på ledninger. Dimensjonsfordeling på vannledningsnettet, tegningsnr: V011-V015 Disse tegningene viser også pumpestasjoner, trykksoner og høydebasseng. Materialfordeling på vannledningsnettet, tegningsnr: V031-V035 Registrerte materialer er, plast (PVC, PE, PP etc.), stål og støpejern, samt en kategori for andre materialer og for de som mangler data. Tabell 3-1 i det etterfølgende viser en forholdsvis stabil utvikling av vannforsyningsanlegget i Moss. Størrelsen på nettet er forholdsvis konstant og det antas at det ikke er behov for å øke størrelsen nevneverdig. Det er derfor viktig å opprettholde en tilstrekkelig utskiftingstakt på vannledningsnettet. Den har de siste årene ligget på rundt 1,5 %, men sank i fjor til under 1 %. Slik det er vist i Figur 1-4 (andel utskiftet pr år) har trenden vært noe synkende de siste årene, og det er derfor viktig i kommende planperiode å øke takten for å komme opp på et akseptabelt nivå. Tabell 3-1: Oversikt kommunalt vannledningsnett Vannledningsnett Vannmålere Antall vannsoner med måling Trykkøkningsstasjoner vann Høydebasseng Vannledninger [m] Utskiftingstakt [%] 1,30 1,58 1,55 0, Side 36 av 91

37 Trykkøkningsstasjoner Det har gjennom den forrige planperioden ikke blitt bygget noen flere trykkøkningsstasjoner i Moss og det ansees ikke at det er behov for flere, kun drift, vedlikehold og nødvendighet utskifting av de stasjonene som finnes. Det er totalt åtte trykkøkningsstasjoner, hvorav - 5 opprettholder lokale trykksoner og - 3 inngår i hovedsystemet og er nødvendig for å opprettholde vannforsyningen ved å fylle høydebassengene i Moss. I det etterfølgende følger en oversikt over stasjonene: PV104 Jacob Sømmesgate, fyller HB101 Rambergbassenget (kapasitet og løftehøyde; 10 l/s x 50 m) PV105 Helgerødgata, fyller HB103 Torderødbassenget (kapasitet og løftehøyde; 5 l/s x 25 m) PV107 Oslovegen 82, fyller basseng på Skredderåsen (kapasitet og løftehøyde; 10 l/s x 90 m) PV102 Refsnesbakken, lokal trykksone (kapasitet og løftehøyde; 3 l/s x 25 m) PV109 Carl Sibbern, lokal trykksone (kapasitet og løftehøyde; 5 l/s x 40 m) PV110 Skanseveien, lokal trykksone (kapasitet og løftehøyde; 5 l/s x 40 m) PV163 Gjerrebogen, lokal trykksone (kapasitet og løftehøyde; 5 l/s x 30 m) PV111 Bukkespranget, lokal trykksone (kapasitet og løftehøyde; 3 l/s x 30 m) Høydebasseng I Moss er det 3 høydebasseng/utjevningsmagasin som eies og driftes av kommunen samt et høydebasseng som eies og driftes av MOVAR IKS, Bjørnåsen høydebasseng. Tabell 3-2 i det etterfølgende gir en oversikt over høydebassengene i Moss og deres volum. Tabell 3-2: Høydebasseng og volum Høydebasseng Volum [m 3 ] Bjørnåsen (MOVAR IKS) HB103 Torderød HB101 Ramberg HB108 - Skredderåsen Totalt bassengvolum i Moss (andel som Moss disponerer) Fremtidig vannforbruk i Moss er beregnet til å komme opp i m 3 /d i 2035 gitt en reduksjon i lekkasjeprosenten til 25% (se kapittel 0). Dette innebærer at høydebassengene kan dekke vannforbruket i Moss i et døgn ved normalt høyt forbruk. Det er i denne planene ikke foreslått noen utbygging av de eksisterende eller nye høydebasseng i Moss, men dette er noe som bør vurderes i planperioden sett i forhold til utbyggingen på Kambo og Vanem. Høydebassengene må inspiseres og kontrolleres jevnlig. Eventuell rehabilitering i planperioden må vurderes på bakgrunn av inspeksjon av bassengene Side 37 av 91

38 Vannmengde [mill. m3] Lekkasje [%] Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 Vannmålere Det finnes i Moss 7109 vannmålere hos abonnenter og 14 sonevannmålere. Målerdekningen er omtrent 100%, noe som ansees som svært godt. Det er derfor mulig å beregne avviket mellom totalt levert vann fra MOVAR IKS og solgt vann over måler til abonnenter med stor nøyaktighet. I tillegg til lekkasjer er det i denne differansen også et legitimt vannforbruk som ikke er målt. Dette forbruket omfatter forbruk til byggevann, fontener, pumpestasjoner, spylebiler, parkvanning, islegging løkker, frosttapping, spyling av ledningsnett, samt annet uregistrert legitimt forbruk. Størrelsen på dette forbruket må estimeres og det må fratrekkes differansen mellom kjøpt og solgt vann når lekkasjevannsmengden skal beregnes. Nøkkeltall for vannforsyningen Tabell 3-3 i det etterfølgende viser nøkkeltall fra vannforsyningen i Moss over de siste årene. Tabell 3-3: Nøkkeltall for vannforsyning og forbruk Innbyggere i Moss (beregnet fra SSB) Total levert vannmengde fra MOVAR [mill. m 3 ] 3,406 3,186 2,985 2,718 Total solgt mengde til abonnenter [mill. m 3 ] 2,076 1,932 2,002 1,784 Beregnet forbruk boliger [mill. m 3 ] 1,926 1,793 1,873 1,647 Beregnet forbruk industri/næring [mill. m 3 ] 0,151 0,138 0,125 0,201 Beregnet forbruk fritidsboliger [m 3 ] Uregistrert forbruk og lekkasje [mill. m 3 ] 1,288 1,195 0,925 0,855 Beregnet lekkasje i % av levert vann 37,8 % 37,5 % 31,0 % 31,5 % Vannforbruk og lekkasjetap 4,500 4,000 3,500 3,000 2,500 2,000 1,500 1,000 0,500 0, ,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Vann levert fra MOVAR [mill.m3] Vannmengde målt for abonnenter [mill.m3] Beregnet lekkasje [%] Figur 3-2: Vannforbruk og lekkasjetap Side 38 av 91

39 Vannmengde [mill. m3] Befolkning Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 I Figur 3-2 er vannmengde levert fra MOVAR og vannforbruk over måler plottet mot beregnet lekkasje. Slik figuren viser har det over de siste 12 årene vært et forholdsvis stabilt vannforbruk hos abonnentene i Moss og dette har ligget rundt 2 mill m 3 pr år. Vannmengden som er levert fra MOVAR ligger jevnt høyere og steg opp mot 4 mill m 3 rundt 2010, før den sank igjen. Lekkasjeprosenten korrelerer godt mot vannmengden som er levert fra MOVAR. Generelt kan man si om vannforbruksmåling at målt forbruk er uavhengig av lekkasjevannsmengden målt i volum. Prosentandel lekkasje derimot er avhengig og korrelerer med målt forbruk (volum). Hvis forbruket går ned samtidig som lekkasjevannsmengden i volum er konstant (ingen reparasjoner), vil prosentandelen lekkasje øke. Dette kan sees i figur 2-4. Figur 3-3 i det etterfølgende viser målte vannmengder mot befolkningsøkningen i Moss over de siste 12 årene. Slik figuren viser har ikke vannforbruket hos abonnentene steget i takt med befolkningsveksten. Dette viser blant annet at befolkningsvekst ikke vil være den største utfordringen knyttet til forsyningskapasitet, men at dette derimot er uregistrert forbruk og lekkasjer. 4,500 4,000 3,500 3,000 2,500 2,000 1,500 1,000 0,500 0,000 Vannforbruk og befolkningsøkning Vann levert fra MOVAR [mill.m3] Befolkning i Moss Vannmengde målt ved abonnenter Figur 3-3: Vannforbruk og befolkningsøkning Styring og overvåkning av drikkevannsnett og -kvalitet Alle viktige anlegg i vannforsyningssystemet overvåkes fra den sentrale driftskontrollen og hjemmevakt-pc som benyttes av VA-vakten. Driftsavbrudd varsles umiddelbart og utbedring iverksettes. Det tas jevnlig vannprøver på 17 prøvepunkt på drikkevannsnettet, som er endeledninger og høydebasseng. Følgende parametere blir målt: Kimtall Koliforme bakterier Turbiditet Farge Side 39 av 91

40 Vannkvalitet Drikkevannskvaliteten i Moss er omtalt i kommunens årsrapport som følger: «Moss kommune jobber kontinuerlig med å sikre drikkevannskvaliteten og i 2015 ble alle 3 høydebassengene rengjort. Vi har hatt 141 prøvetakninger i Resultatene fra 2015 viser at vi fortsetter å levere drikkevann av god kvalitet etter drikkevannsforskriften. Det ble registrert en overskridelse av kimtall (totalt antall bakterier) i forhold til grenseverdien i drikkevannsforskriften (tiltaksklasse C). Hendelsen korrigerte seg selv relativt raskt og det var ikke behov for noen videre tiltak.» Tabell 3-4 i det etterfølgende viser analyseresultatene fra 2015 av drikkevannet i Moss, fra ulike prøvepunkter på nettet og i høydebasseng, utført av kommunen. Tabell 3-4: Analyseresultater på drikkevannsnettet i Moss Prøvested ph Konduktivitet [ms/m] Turbiditet [FNU] Farge- tall [mg/l Pt] Aluminium [µg/l Al] Alpha Brygge 7,8 19,3 0,18 4,0 7,8 2,1 Kimtall Anmerkninger Bjørn Bjørnstadvei Borgermester Aasesvei 8,6 19,4 0,21 0,2 8,6 2,3 7,7 18,8 0,02 3,9 7,7 0,5 Fiske 7,9 16,4 0,06 3,9 7,9 2,1 Halløkka 7,9 18,8 0,02 3,3 7,9 2,9 Holmen 7,7 18,4 0,09 3,3 7,7 0,0 Kolsrød 7,9 18,4 0,03 3,3 7,9 1,3 Kroken 7,7 18,4 0,02 3,7 7,7 0,4 Kulpe Nord 7,7 18,7 0,02 3,3 7,7 2,0 Norønna 7,6 18,2 0,38 2,1 7,6 0,9 Orkerød sykehjem Patterødveien Nord Per Gynt sykehjem 7,9 18,7 0,13 3,6 7,9 11,6 7,8 16,7 0,07 3,6 7,8 0,6 7,6 18,0 0,06 4,6 7,6 5,9 Ramberg HB 7,8 19,1 0,20 4,5 7,8 4,9 Kimtall >300 i en prøve Refsnesbakken 7,7 18,8 0,17 5,0 7,7 1,6 Skredderåsen 7,7 18,7 0,17 4,7 7,7 2,0 Skredderåsen HB 7,7 18,0 0,13 3,4 7,7 0,7 Torderød HB 7,7 16,3 0,07 4,1 7,7 1, Side 40 av 91

41 Drikkevannsforskriften oppgir følgende grenseverdier for ulike parametere: Surhet ph: 6,5 9,5 Konduktivitet: 250 ms/m Turbiditet: 4 FNU Fargetall: 20 mg/l Pt Aluminium: 200 µg/l Al Kimtall: 100 Antall bakterier/ml Hendelser, drift og vedlikehold Det er over de fire siste årene beregnet å være et lekkasjetap fra vannledningene i Moss på mellom m 3 /km*d. Det er over den samme perioden registrert henholdsvis 13, 9, 6 og 9 brudd på vannledningsnettet per år. Det letes ikke aktivt etter lekkasjer på vannledningsnettet, men det holdes kontroll på lekkasjetapet ved registrering av drikkevannsforbruk og solgt vannmengde fra MOVAR. Store lekkasjer på hovedledningsnettet oppdages av MOVAR. De gir beskjed dersom de oppdager at Moss kommune forbruker mer vann enn normalt. Det er de små lekkasjene på ledningsnettet samt stikkledningene som er utfordringen innenfor dette området. Tabell 3-5 i det etterfølgende viser antall ledningsbrudd, frostskader, utglidde rør og driftsstans på vannledningsnettet i Moss. Tallene på ledningsbrudd er lave, men lekkasjeandelen er stor. Antall timer med avstengning av vann, både planlagte og ikke planlagte, har gått betydelig ned. Tabell 3-5: Hendelser og driftsstans på vannledningsnettet Hendelse Vannledningsbrudd På tvers Langsgående Hull pga. gjennomrusting Skadet pakning Frostskader på stengeventil Frosset vannledning Utglidd vannrør Planlagt vannavstengning [timer] Ikke planlagt vannavstengning [timer] Side 41 av 91

42 Avløp og vannmiljø Innledning Moss kommune er inndelt i to avløpssoner: Kambo og Fuglevik. I begge avløpssonene leveres avløpsvannet til hvert sitt avløpsrenseanlegg. Til Kambo avløpsrenseanlegg er det tilknyttet 7611 pe 5 og til Fuglevik avløpsrenseanlegg er det tilknyttet pe. Totalt i Moss bor det mennesker (2015). Til Kambo og Fuglevik avløpsrenseanlegg ble det i 2015 levert henholdsvis m 3 og m 3 avløpsvann. Av dette ble det beregnet en andel innlekket og infiltrert fremmedvann på 46 og 39 %. Avløpsrenseanleggene eies og driftes av MOVAR IKS. Totalt i Moss er det et avløpsnett med en lengde på om lag 134 km: Av dette er i overkant av 23 km fellesanlegg og det resterende separatsystem, dette gir en andel separatsystem på over 80%. I avløpsanlegget i Moss inngår: 46 stk avløpspumpestasjoner, hvorav 36 i Fuglevik avløpssone 49 stk nødoverløp fra avløpspumpestasjoner, 39 i Fuglevik avløpssone 14 stk driftsoverløp på nettet, ingen i Kambo avløpssone 19 stk avlastingsoverløp, ingen i Kambo avløpssone Fra foregående planperiode er antallet overløp blitt redusert fra 106 og pumpestasjoner fra 50 stk. Moss kommune planlegger for drift, vedlikehold, fornying og utvidelse av det kommunale avløpsanlegget i Moss samtidig som kommunen koordinere sine planer mot MOVAR sine planer. MOVAR IKS planlegger, som tidligere nevnt, å legge ned Kambo renseanlegg på sikt og overføre alt avløp fra denne avløpssonen til Fuglevik renseanlegg. Med stor sannsynlighet vil MOVAR løse dette med en pumpeledning anlagt som sjøledning gjennom Mossekanalen til Fuglevik. Rammebetingelser Sentrale lover og forskrifter innenfor avløp og vannmiljø: Drift av anlegg for avløpsvann og utslipp fra dette er styrt av regelverket for miljøforvaltning. Sentrale lover og forskrifter som ligger til grunn for denne forvaltningen er som følger: Lov: Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Forskrifter: Forskrift om begrensning av forurensning, «Forurensningsforskriften» Forskrift om rammer for vannforvaltningen, «Vannforskriften» Del 4 i «Forurensningsforskriften» omtaler avløp i «Avløpsforskriften» Forskrift om vann og avløpsgebyr Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-3/14 5 pe = personekvivalent. Tilsvarer avløpsvannsmengden en person produserer pr døgn Side 42 av 91

43 Direktiver: Vanndirektivet innebærer en helthetlig og økosystembasert forvaltning av vann i Europa. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen og gjort gjeldende for Norge fra 1.mai Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma I tillegg til regionalplanen tilkommer et Regionalt tiltaksprogram etter Vannforskriften , samt Handlingsprogram Lokale forskrifter i Moss kommune (og Morsa vannområde): Forskrift om abonnementsvilkår for vann og avløp - Særbestemmelser for Moss kommune (Vedtatt av Moss bystyre ) Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, administrative og tekniske bestemmelser (utgitt av KS i 2008) Betingelser for tilknytting til Moss kommunes vann- og eller avløpsledninger, Moss kommune, Østfold (FOR ) Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Moss kommune, Østfold (FOR ) Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Moss kommune, Østfold (FOR ) Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Moss kommune, Østfold (FOR ) Andre relevante planer og avtaler/normer Fylkesmannen i Østfold vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for avløp (brev av 3.april 2008) Fylkesmannen i Østfold Tillatelse etter Forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune. Moss avløpsnett i MOVAR-Fuglevik avløpsanlegg (3.april 2008) Fylkesmannen i Østfold Tillatelse etter Forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune. Moss avløpsnett i MOVAR-Kambo avløpsanlegg (3.april 2008) Beredskapsplan VA Moss kommunes VA-norm ( Klima- og energiplan med tilhørende handlingsplaner Eieravtale for MOVAR IKS, vedlegg B. Mottak og behandling av avløpsvann Eieravtale for MOVAR IKS, vedlegg C. Renovasjon / avfallshåndtering Utslippsavtale for Moss Fuglevik rensedistrikt Utslippsavtale for Moss Kambo rensedistrikt Transportavtale med MOVAR IKS for avløp fra Vestby og Våler kommune Avtale om overføringsanlegg Norrøna-Fuglevik renseanlegg Målbeskrivelse Målformuleringene er gjort i samarbeid med kommunens representanter med bakgrunn i målformuleringsmøte. Målene fra forrige hovedplan er videreført der det er ønskelig, og nye mål er lagt til. Målene er utformet med basis i avløpsforskriften og nasjonale mål for vann og helse, vedtatt av regjeringen i Målformuleringene omfatter hovedmål og delmål. Delmålene skal være konkrete og målbare slik at fremtidige revisjoner av hovedplan kan etterprøve og teste måloppnåelsen Side 43 av 91

44 Hovedmål Hovedmål for den kommunale avløpsvirksomheten har vært, og skal fortsatt være: Unngå forurensing av grunnvann og vassdrag Et godt utbygd og velfungerende avløpssystem Optimal ressursbruk Fornøyde kunder Bærekraftige avløpsløsninger i spredt bebyggelse Delmål Videre er delmål formulert for hvert hovedmål. Unngå forurensning av grunnvann og vassdrag Mål nr. Beskrivelse av målsetning 1.1 Vansjø skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. 1.2 Lokale vannforekomster (både vassdrag, grunnvann og kystvann) skal ha god kjemisk og økologisk status. 1.3 Vassdrag skal under normale forhold ha vannkvalitet som i hht. SFT s veiledning er «egnet til bading og rekreasjon» samt fritidsfiske : - Bading og rekreasjon Vansjø - Fritidsfiske 1.4 Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner, skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. 1.5 Utslippstillatelsens krav skal overholdes. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Nei Ja Moss kommune bidrar gjennom samarbeidet i MORSA for å sikre god vannkvalitet i Vansjø. Nei Ja Opplegg for lokal prøvetaking videreføres og Moss kommune undersøker i hvilken grad de kan bidra til å begrense forurensningen i de lokale vannforekomstene, for eksempel ved å legge ned driftsoverløp og reparere lekkasjer fra spillvannsnettet. Ja Ja Ja Ja Vannkvalitet som i hht. SFT s veiledning er «egnet til bading og rekreasjon innebærer bl.a. at termostabile koliforme bakt. TKB <100 pr.100ml - Antas å skyldes påvirkning fra landbruksvirksomhet - - Gjelder undersøkte vassdrag Se kap Ja Ja ROS-analyse av avløpspumpestasjonene tas inn som en del av miljørisiko analysen for stasjonene, som påkrevd i tillatelse til drift av avløpsanlegg. Nei Ja Driftstid og estimering av mengder skal dokumenteres fra alle overløp Side 44 av 91

45 Et godt utbygget og velfungerende avløpssystem Mål nr. Beskrivelse av målsetning 2.1 Tilknytningsgrad innenfor avløpssonene skal være 100%. Områder som forutsettes tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg er vist på tegninger over rensedistriktene, og Figur Avløpsanleggene skal drives slik at man tilfredsstiller utslippskravene i gjeldende utslippstillatelser. 2.3 Beredskapsplan for avløp skal foreligge. 2.4 Kommunen skal sikre at avløpsanleggene kan fungere også ved naturgitte variasjoner som nedbør, flom, temperatur, snøsmelting o.l. 2.5 De kommunale avløpsanleggene skal vedlikeholdes slik at de har en generelt tilfredsstillende teknisk standard. 2.6 Avløpspumpestasjoner og ledningsnett skal tilfredsstille hovedkravene i «tillatelse til drift av avløpsanlegg». 2.7 Alle kommunale avløpsanlegg skal være tilknyttet driftskontroll- og fjernovervåkingsanlegg. Dette skal omfatte alarmanlegg slik at driftspersonalet umiddelbart blir varslet om feil som medfører driftsstans etc. 2.8 Avløpsanlegg i spredt bebyggelse skal være i en slik tilstand at de ikke skaper forurensing utover det som er tillatt i utslippstillatelsen for de respektive anlegg. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Ja Ja Tilknytning av nye områder og randsoner skal utføres som angitt i tiltaksplanen. Ja Ja Ja Ja Beredskapsplan oppdateres i henhold til eventuelle endringer i forutsetningene. Nei Ja Avløpspumpestasjoner flomsikres. - Kartlegging av flomnivå ved utsatte pumpestasjoner. - Innmåling av overløpshøyder og nivå på kritiske maskindeler og elektronikk. - Tiltak vurderes for hver enkelt avløpspumpestasjon. Ja Ja Krav i tillatelse til drift av avløpsanlegg skal til enhver tid overholdes. Nei Ja Vurdere om tilstrekkelig kapasitet i eksisterende avløpspumpestasjoner og pumpesystem avløp. Ja Ja Moss kommune har per i dag et fungerende driftskontrollanlegg for alle komponenter på avløpsanlegget, men dette må jevnlig oppdateres og kalibreres. Nei Ja Moss kommune vil i planperioden gjennomføre registrering av ikke registrerte spredte avløpsanlegg Side 45 av 91

46 Optimal ressursbruk Mål nr. Beskrivelse av målsetning 3.1 Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret. 3.2 Tiltak skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv. Koordinering av infrastrukturtiltak skal prioriteres. 3.3 Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen. Måloppnåelse før planperioden Ja Måloppnåelse etter planperioden Ja Tiltak Ja Ja Moss kommune utarbeider tiltaksplan for planperioden. Nei Ja Data som i dag blir registrert, og blant annet benyttet i årsrapporteringen, skal systematiseres på en slik måte at de er tilgjengelige som grunnlag for vurderinger av investeringstiltak på avløpssystemet. Fornøyde kunder Mål nr. Beskrivelse av målsetning 4.1 Driftsproblemer på avløpsnettet skal ikke være til ulempe for abonnentene. 4.2 Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen 4.3 Kommunen skal regelmessig informere abonnentene. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Nei Ja Moss kommune utarbeider tiltaksplan for planperioden. Data fra driftshendelser analyseres og benyttes som grunnlag for planlegging av drift og vedlikehold. Nei Ja «Meld inn feil» skal benyttes som varslingssystem og registrering av hendelser. Ja Ja Moss kommune informerer regelmessig gjennom årsrapportering. Målrettet info om tilstand drift og vedlikehold av avløpsnettet gjøres gjennom kommunenes nettside Side 46 av 91

47 Bærekraftige avløpsløsninger i spredt bebyggelse Mål nr. Beskrivelse av målsetning 5.1 Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger. 5.2 Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. 5.3 Tilknytning av eksisterende bebyggelse med utilfredsstillende avløpsløsning til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. Måloppnåelse før planperioden Måloppnåelse etter planperioden Tiltak Nei Ja Se vedlegg 11 i årsrapport Spredt bebyggelse og hytter skal knyttes til avløpsanlegget der det er hensiktsmessig. Ja Ja Tilknytning vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ja Ja Kommunenes rutiner for dette fortsetter i planperioden. Tilstandsbeskrivelse De etterfølgende kapitlene gir en oppsummering av tilstandsbeskrivelsen for avløpsanlegget og vannmiljøet i Moss kommune. Oppsummeringen baserer seg på VVA-seksjonens registreringer fra driftskontrollanlegget, Årsrapport for 2015, beregninger utført av VVA-seksjonen samt relevante publikasjoner utarbeidet for vannområdeutvalget MORSA. Resipientforhold Vannforvaltningen etter Vannforskriften skal være helhetlig og samordnet på tvers av alle sektorer som bruker og påvirker vann. Ferskvann og kystvann skal sees i sammenheng. Miljømålet er at det skal være god økologisk tilstand i vassdragene og det er naturens egne tålegrenser som skal sette rammene. Forskriften gir også frister for framdriften en felles kjøreplan for vann i hele Europa, fra den minste bekk til de største sjøer og kystområder. Tilstandsvurderingen av vannforekomster i Moss baseres på: Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann, Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Utgitt fra Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet. I tillegg til: Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet (NIVA-rapport nr ) Tilstandsklassifiseringen for de utvalgte vannforekomstene (bekker og innsjøer) i Vannområde Morsa er basert på eksisterende tilgjengelige data for relevante biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Tilstandsklassifiseringen er gjort i forhold til eutrofiering som regnes som den viktigste påvirkningstypen i vassdraget. Typespesifikke grenseverdier for de forskjellige kvalitetselementene er benyttet, der slike er fastsatt. For å bestemme økologisk tilstand er EQR (Ecological Quality Ratio) beregnet, et forhold mellom målte verdier i vannforekomsten og referanseverdi. Klassifiseringssystemet er som følger: Side 47 av 91

48 0.8 = Svært godt/god 0.6 = God/moderat 0.4 = Moderat/dårlig 0.2 = Dårlig/svært dårlig Vansjø I Tabell 4-1 i det etterfølgende vises den økologiske tilstanden i hele vannområdet Morsa, men for Moss kommune er det kun Vanemfjorden som er aktuell. Totalklassen for Vanemfjorden er anslått til moderat økologisk tilstand. Det vil si at det verste neqr-forholdet i denne delen av Vansjø ligger på 0,5 og det er under kategorien klorofyll. For de andre kategoriene Vannplanter, Total fosfor og total nitrogen ligger neqr forholdet også rundt 0,5. Dette innebærer at verdiene målt i Vanemfjorden er 50 % høyere enn referansenivået for fosfor og nitrogen. Figur 4-1 viser plasseringen for prøvetakingsstedene i Vansjø, og den samme økologiske tilstanden som beskrevet over, det vil si moderate verdier (NIVA ) Side 48 av 91

49 Tabell 4-1: Økologisk tilstand i Vannområdet Morsa. Fet type angir verste kvalitetselement som gir utslag i total klassen (NIVA ) Figur 4-1: Økologisk tilstand i Vansjø, basert på Klorofyll, Vannplanter og Totalt fosfor (NIVA ) Kommunalt avløp som renner til Vansjø kommer hovedsakelig fra: Overløp fra fellesanlegg under nedbør Nødoverløp fra pumpestasjoner under driftsstans Utlekking fra nettet pga. utette ledninger og ved tilstopping Annet tilfeldig utslipp Det er kun akutte overløpssituasjoner (nødoverløp) som går til Vansjø. Ved problemer i tilknytning til overløp til Vansjø gjør kommunen strakstiltak. VA-vakt har alltid utslippshendelser til Vansjø som høyeste prioritet. Pumpestans i Vansjø-sonen er beskrevet i kommunens gjeldende beredskapsplan. Kommunen har rutinemessig sjekk av alle avlastningsoverløp og driftsoverløp på nettet. Det blir kun benyttet avlastnings- og driftsoverløp ved overgang fra felles avløp til spillvannsledninger. Ved disse Side 49 av 91

50 punktene benyttes det rettløpsterskler, samt noen virveloverløp. Det er også struping eller virvelkammer ut fra overløpet til spillvannsnettet. I Tabell 4-2 i det etterfølgende er det vist en oversikt over driftstid på drifts- (regnvanns-) og nødoverløp i avløpssonene til Kambo og Fuglevik renseanlegg. Tabell 4-2: Beregnet driftstid på overløp i Kambo og Fuglevik avløpssone Avløpssone Hendelser Kambo Fuglevik Regnvannsoverløp beregnet driftstid [timer] Nødoverløp beregnet driftstid [timer] Regnvannsoverløp beregnet driftstid [timer] Nødoverløp beregnet driftstid [timer] ,9 13,2 6,0 22,8 17,6 39,6 21,6 19,1 7,8 For å få en oversikt over utslippene til Vansjø anbefales det at man utarbeider et forurensningsregnskap som kvantifiserer utslippene fra Moss kommune i forhold til de totale utslippene til Vansjø-Hobølvassdraget for følgende typer kilder: - Jordbruk - Naturlig bakgrunnsavrenning - Separate avløp - Kommunalt avløp Moss kommune har en svært liten andel av strandlinjen rundt Vansjø-Hobølvassdraget og da kun i området før utløpet av vassdraget i Oslofjorden i Moss. Denne hovedplanen fokuserer på Moss kommune sitt vann- og avløpsnett og sett i forhold til resipienten Vansjø er det da relevant å vurdere hvilket forurensningsbidrag som tilføres vassdraget fra Moss kommune sitt avløpsnett. Rapporten «Overvåkning Morsa » utarbeidet av NIBIO og NIVA inneholder Tabell 4-3 som vist i det etterfølgende. Tabell 4-3: Næringsstoffbudsjettet for Vansjø for fosfor og nitrogen, samt for suspendert stoff (NIBIO og NIVA 2015). Tabellen viser tilførselen av næringsstoffer til vassdraget og hvor mye som transporteres ut av vassdraget i overvåkningsperioden 1. november 2014 til 31. oktober Side 50 av 91

51 Notatet «Beregning av tilførsler fra kommunalt avløp til delområder i vannområdet Morsa i 2012», utarbeidet for Morsa av Norconsult inneholder en teoretisk beregning av tilførsel av totalt fosfor, biotilgjenglig fosfor og totalt nitrogen fra kommunale avløpsanlegg i vannområde Morsa i Resultater er vist i Tabell 4-4 i det etterfølgende. Tabell 4-4: Teoretisk beregnet tilførsel av totalt fosfor, biotilgjengelig fosfor og totalt nitrogen fra kommunale avløpsanlegg til delområder i vannområde Morsa i 2012 (Norconsult 2014). Sammenholder man Tabell 4-3 og Tabell 4-4 ser man følgende om bidraget fra kommunalt avløp til Nedre (vestre) Vansjø og Mosseelva: - Tot-P (totalt fosfor): Bidraget fra lokalt kommunalt avløp utgjør ca. 2 % ( kg av totalt tilført kg). - Tot-N (totalt nitrogen): Bidraget fra lokalt kommunalt avløp utgjør ca. 1 ( kg av totalt tilført kg). Dette kan i beste fall karakteriseres som estimater men det gir en antydning om forurensningsbidraget fra det lokale kommunale avløpsanlegget og at dette er svært lite i forhold til den totale tilførte forurensingsmengden. Moss kommune står heller ikke for hele andelen av forurensningsmengde fra lokalt kommunalt avløp. Detaljer om beregningene og Moss kommune sin andel finnes i notatet fra Norconsult. Bekker og elver Tabell 4-5 i det etterfølgende viser den økologiske tilstanden i bekkene og elvene i Moss kommune. Alle har blitt klassifisert som dårlig eller svært dårlig. Hovedårsaken til det er det lave neqr forholdet Side 51 av 91

52 for bunndyr, det vil si det er svært lav andel bunndyr i Mosseelva i forhold til referanseverdiene. For begroing og fisk er datagrunnlaget for noen av bekkene mangelfullt, men verdier finnes for begroing i Kambobekken og den kommer dårlig ut. Målingene for fisk (i de bekkene det finnes) er andel nesten på nivå med referanseverdiene. For total fosfor er verdiene forholdsvis moderate og opp til god for Mosseelva. Tabell 4-5: Økologisk tilstand i elver og bekker i Moss kommune. Fet type angir verste kvalitetselement som gir utslag i totalklassen (NIVA ). Etter 2011 er det blitt tatt vannprøver i flere bekker i Moss. Parameterne som har blitt analysert er: Suspendert stoff (SS) Totalt fosfor (TP) Totalt Nitrogen (TN) Totalt organisk karbon (TOC) TKB Det har totalt vært 10 målepunkter i forskjellige bekker i Moss hvor det har blitt tatt prøver fra 2011 frem til 2016 og dette arbeidet videreføres. Målepunktene har vært som følger: Kambobekken Trolldalsbekken, nedstrøms Møllebakken Trolldalsbekken, Kilsbakken Trolldalsbekken, Skredderveien Patterødbekken Norebekken Vanembekken Gashusbekken Ørebekken Reierbekken For de detaljerte resultatene fra disse målingene henvises det til Årsrapport VVA-seksjonen for 2015 (og fremtidige årsrapporter i kommende planperiode). Oppsummert kan følgende sies om resultatene fra analysene av disse prøvene: Kambobekken har de siste årene hatt moderate til svært dårlige verdier for alle registrerte parametere. Trolldalsbekken har over de siste årene hatt moderate til gode verdier for SS og TP, bortsett fra ved Skredderveien hvor de var moderate til dårlige. For alle målepunktene i Trolldalsbekken har det vært svært dårlige verdier for TN gjennom hele måleserien fra Analysene av TOC gir også dårlige og tidvis svært dårlige verdier gjennom hele måleserien. Patterødbekken, Norebekken, Vanembekken og Gashusbekken har de siste årene hatt moderate til gode verdier (og tidvis svært gode i Vanem- og Gashusbekken) for parameterne SS, TP og TN. TOC har derimot hatt dårlige til svært dårlige verdier gjennom hele måleserien for alle bekkene Side 52 av 91

53 Ørebekken og Reierbekken har hatt dårlige til svært dårlige verdier for TN og TOC gjennom hele måleserien. For SS og TP har det vært moderate til gode verdier for Ørebekken, mens Reierbekken har hatt flere svært dårlige verdier for TP. Under regelmessig overvåkning av bekker ble det gjort funn i Ørebekken av for høye verdien av TKB. Dette resulterte i et sporingsarbeid. Det viste seg at et av bekkeløpene var igjengrodd. Dette var til hinder for bekkens naturlige løp. Grunneiere ble kontaktet og de ble pålagt en opprydding. Dette ble et samarbeid mellom grunneiere og kommunen. Fylkesmannen ble kontaktet og ble benyttet som en rådgiver for hvordan arbeidet best kunne gjøres. Tiltaket ble utført som følger: Kommunen besørget og bekostet hele anlegget. Bekkeløpet ble ryddet, trær ble fjernet og en gammel bekkelukking ble gjenåpnet. Det var ikke mulig å fjerne denne grunnet eiendommen den lå over. Etter endt arbeid, ble alle eiere fakturert i henhold til eierandel i bekkeløpet. Eierne ble anmodet om at det burde lages en felles drifts- og vedlikeholdsplan slik at dette ikke skjer igjen. Etter at bekken ble gjenåpnet var det mulig å gjennomføre sporing. Man fant da at utslippet kom fra en privat OV-kum der spillvannet var feilkoblet inn i kummen. Det pågår fortsatt et sporingsarbeid, da prøveresultatene i bekken fortsatt viser noe forurensning av TKB. Trolldalsbekken er per i dag lite innbydende og tilgjengelig for rekreasjon. Bekken er også preget av forsøpling samt at bekken også har svært dårlig vannkvalitet med blant annet for stort innhold av miljøgifter. Trolldalsbekken har et stort potensiale for å kunne bli et forskjønnende element i utvikling av nordre bydel der en tilrettelegger for rekreasjon med turstier og opparbeidelse av lokale friområder. Det tas også sikte på å tilrettelegge bekken for sjøørret. Restaurering av Trolldalsbekken vil kunne bli en katalysator for en positiv miljøutvikling i nordre bydel. Prosjektet starter i Det tas utgangspunkt i forprosjektet fra Sommeren 2016 ble bekken ryddet for søppel. Det ble hentet opp ca. 6 tonn. I løpet av høsten ble det også utført opprenskning av trenedfall m.v. i juvet for i redusere faren for flom rundt Kambosenteret. I løpet av september vil yttergrensene til naturparken (syd for Kilsbakken) bli bestemt i samråd med berørte grunneiere. Yttergrensen nord for Kilsbakken bestemmes av områdereguleringen. Det anbefales at det på kommunaltnivå arbeides videre med tiltak for å bedre forholdene i vassdragene i Moss. Årsaker til ikke godkjent klassifisering av vassdragene må kartlegges, forurensningskilder identifiseres og tiltak planlegges og iverksettes, som for Ørebekken og Trolldalsbekken. Badevannskvalitet Badevannskvalitet på strendene i Moss blir målt og analysert av kommunen flere ganger hver måned fra juni til september hvert år. Vannkvaliteten i sjøresipientene er hovedsakelig knyttet til tilstedeværelsen av koliforme bakterier og dette blir derfor målt på strendene i Moss. Nasjonale mål for vann og helse har satt fokus på badevannskvalitet i alle lokaliteter tilrettelagt for friluftsbading, og bør i henhold til EUs badedirektiv ha utmerket kvalitet (Mål J-d i vedlegg 11.4). Ved målinger over grenseverdiene i friluftsbadene i Moss må tiltak for å begrense dette iverksettes Side 53 av 91

54 Avløpsnettet generelt Avløpsnettet i Moss kommune er hovedsakelig bygget fra 1920 og består i dag av: 110,7 km spillvannsledninger (2015) 115,3 km overvannsledninger (2015) 23,2 km felles avløpsledninger (2015) 22,7 km pumpeledning for spillvann (2015) Det har over de siste planperiodene pågått en systematisk sanering og separering til separatsystem av fellesanlegget i Moss. Dette er forankret i kommunenes miljømål og det vil fortsette som en høyt prioritert målsetning å bygge ned fellesanlegget til et akseptabelt nivå. Figur 4-2 i det etterfølgende viser avløpsanlegget i Fuglevik (sør) og Kambo (nord) avløpssoner inklusive dimensjoner på rør, overløp og avløpspumpestasjoner. Mer detaljerte oversikt over avløpssonene er vist på tegning VA021 til VA025. Det er utført en analyse av fordelingen i alder, dimensjon og materialer på avløpsanlegget i Moss kommune. Dette er vist på tegninger vedlagt denne rapporten, to oversiktsplaner og tre detaljplaner for hver kategori som er oppgitt punktvis under. Analyse og tegningsoversikt: Aldersfordeling på avløpsnettet (AF og SP), tegningsnr: A001-A005 Disse tegningene viser også driftshendelser. Dimensjonsfordeling på avløpsnettet (AF og SP), tegningsnr: A011-A015 Disse tegningene viser også avløpspumpestasjoner og overløp. Materialfordeling på avløpsnettet (AF og SP), tegningsnr: A031-A035 Registrerte materialer er betong, plast (PVC, PE, PP etc.), stål, samt en kategori for andre materialer og for de som mangler data. Tilsvarende analyse er gjort på overvannsnettet hvor det har blitt fordelt på alder, dimensjoner og materiale, med det samme detaljeringsnivået som for spillvann og fellesavløp: Aldersfordeling på overvannssnettet (OV og DR), tegningsnr: O001-O005 Dimensjonsfordeling på overvannssnettet (OV og DR), tegningsnr: O011-O015 Materialfordeling på overvannssnettet (OV og DR), tegningsnr: O031-O035 Alle data er hentet fra kommunens egen Gemini database Side 54 av 91

55 Figur 4-2: Avløpsanlegg i Moss med avløpssoner Fuglevik avløpssone Fuglevik avløpssone er vist på Figur 4-2, innrammet med sort strek sørvest i Moss, og omfatter avløp fra områdene: Jeløy Sentrum Høyda Krapfoss Mosseskogen Fuglevik er den største av de to avløpssonene i Moss og avløpsvannet føres til Fuglevik avløpsrenseanlegg som eies og driftes av MOVAR IKS. Tabell 4-6 viser antallet tilknyttede personer og næring samt mengden avløp som er levert til Fuglevik avløpsrenseanlegg fra 2012 til 2015 Tabell 4-6: Fuglevik avløpssone, tilknyttede PE og avløpsmengder. *Tall fra 2014 Avløpssone Fuglevik Personer i rensedistriktet (p) * Personekvivalenter (pe)* * Personenheter (PE) = (p+ pe) * Totalt levert Fuglevik RA, m Avløp levert til Fuglevik RA, m 3 /døgn Side 55 av 91

56 Personekvivalenter [pe] Vann og avløpsmengde [mill.m3] Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D Fuglevik - Vann- og avløpsmengde ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Personer [p] Avløp levert til MOVAR [mill.m3] Næring/Industri/service [pe] Vann levert fra MOVAR [mill.m3] Figur 4-3: Fuglevik, tilknyttede PE, vann og avløpsmengder Figur 4-3 i det foregående viser forholdet mellom tilknyttede personer og næring/industri/service, plottet mot vannforbruk i avløpssonen og avløpsmengden overført til Fuglevik renseanlegg. Som figuren viser har det over de siste 12 årene vært en stabil andel næring, industri og servicebedrifter og en svakt økende andel personer som har produsert avløpsvann i Fuglevik avløpssone. Over den samme perioden viser figuren at det har vært et konstant forbruk av vann samtidig som det har vært en avtagende mengde avløpsvann. Allikevel har differansen vært nesten 1 million m 3 mer avløpsvann enn levert drikkevann i Dette skyldes hovedsakelig rent overvann fra fellessystem og infiltrert/innlekket fremmedvann da det fortsatt er i overkant av 20% fellessystem i Fuglevik avløpssone. Den avtagende mengden avløpsvann skyldes med stor sannsynlighet systematisk arbeid med å separere fellesanlegg. Figur 4-4 i det etterfølgende viser avløp levert til Fuglevik renseanlegg og beregnet avløpsmengde uten fremmedvann, plottet mot andel fellessystem og andel fremmedvann. Slik figuren viser er mengden avløpsvann levert til Fuglevik RA godt korrelerende med andelen fremmedvann, og begge deler er avtagende over perioden. Beregnet avløpsmengde uten fremmedvann forholder seg rimelig konstant over perioden, rundt 1,5 mill. m 3, som igjen samsvarer godt med vannforbruket i avløpssonen. Videre viser figuren at det har blitt arbeidet godt og systematisk i kommunen med å redusere andelen fellessystem fra om lag 50% i 2003 til litt over 20 % i Hvis trendlinjen for fremmedvannsmengden forlenges ser vi at den ikke vil møte eller krysse trendlinjen for andel fellessystem, dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig å separere hele anlegget for å redusere andelen fremmedvann til null og få avløpsmengden ned mot teoretisk beregnet avløpsmengde Side 56 av 91

57 Avløpsmengde [mill.m3] Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Fuglevik - Fellessystem og fremmedvann ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Avløp levert til MOVAR [mill.m3] Avløpsmengde uten fremmedvann [mill.m3] Andel fellessystem [%] Andel fremmedvann [%] Figur 4-4: Fuglevik, Avløpsmengder, andel fellessystem og fremmedvann Kambo avløpssone Kambo avløpssone er vist på Figur 4-2, innrammet med sort strek nord-øst i Moss og omfatter avløp fra områdene: Kambo Gjerrebogen Nore-Vanem Kambo er minst av de to avløpssonene i Moss og avløpsvannet føres til Kambo renseanlegg som eies og driftes av MOVAR IKS. Alt avløpsvannet fra Kambo avløpssone, inklusive Våler og Vestby, samles ved et overløp før Kambo avløpspumpestasjon. Både overløpet og avløpspumpestasjonen driftes av MOVAR IKS og det skal under normale forhold være tilstrekkelig kapasitet i avløpspumpestasjonen til at overløpet ikke skal gå i drift. Tabell 4-6 viser antallet tilknyttede personer og næring samt mengden avløp som er levert til Kambo avløpsrenseanlegg fra Kambo avløpssone i perioden 2012 til Tabell 4-7: Kambo avløpssone, tilknyttede PE og avløpsmengde. *Tall fra 2014 Avløpssone Kambo Personer (p) * Personekvivalenter (pe)* * Personenheter (PE = p+pe) * Totalt levert avløp til Kambo RA [m 3 ] Avløp levert til Kambo RA [m 3 /døgn] Side 57 av 91

58 Personekvivalenter [pe] Vann- og avløpsmengde [mill.m3] Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 Kambo - Vann- og avløpsmengde Personer [p] Næring/Industri/service [pe] 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Avløpsmengde levert til MOVAR [mill.m3] Vannmengde levert fra MOVAR [mill.m3] Figur 4-5: Kambo, tilknyttede PE, vann og avløpsmengder Figur 4-5 i det foregående viser forholdet mellom tilknyttede personer og næring/industri/service, plottet mot vannforbruk i avløpssonen og avløpsmengden overført til Kambo renseanlegg. Som figuren viser har det over de siste 12 årene vært en stabil andel næring, industri og servicebedrifter, og en økende andel personer som har produsert avløpsvann i Kambo avløpssone. Over perioden har vannforbruket vært forholdsvis konstant rundt 0,4 mill m 3 mens avløpsvannsmengden har vært svakt økende de siste fem årene. Figur 4-6 i det etterfølgende viser avløp levert til Kambo renseanlegg og beregnet avløpsmengde uten fremmedvann, plottet mot andel fellessystem og andel fremmedvann. Av figuren kan vi se at andelen fellessystem har vært svært lav de siste 10 årene, like over 2 %, mens andelen fremmedvann sank noe på starten av 2000-tallet før den steg igjen etter Dette innebærer at det må flere tiltak enn kun separering til i Kambo avløpssone for å redusere avløpsmengden ned mot beregnet teoretisk avløp Side 58 av 91

59 Avløpsmengde [mill.m3] Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Kambo - Fellessystem og fremmedvann ,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Avløp levert til MOVAR [mill.m3] Avløpsmengde uten fremmedvann [mill.m3] Andel fellessystem [%] Andel fremmedvann [%] Figur 4-6: Kambo, Avløpsmengde, andel fellessystem og fremmedvann Hendelser på avløpsnettet Tabell 4-8 i det etterfølgende gir en oversikt over hendelser på avløpsnettet over de siste årene. Kloakkstopp på spillvannsnettet har ligget jevnt rundt 8 stk., men for fellesavløpsnettet har det sunket en del. Dette kommer blant annet av at total lengde på fellesavløpsnettet er blitt redusert. Tilstopping på overvannsnettet har ligget jevnt lavt. Hendelser og driftstiltak som spyling kan sees på tegning nr. A003, A004 og A005. Tabell 4-8: Hendelser på avløpsnettet og tilbakeslag Hendelser Kloakkstopp spillvannsnettet Kloakkstopp fellesavløpsnettet Tilstopping overvannsledning Tilbakeslag i kjellere Forsikringssaker kloakktilbakeslag Tabell 4-9: Spyling av avløpsnett og tømming av sandfang Spyling av avløpsnett Spyling, antall ledninger [stk.] Spyling, tilfeldig [m] Spyling, rutine [m] Spyling av kummer [stk.] Tømming av sandfang [stk.] Ca 25 Ca 25 Ca 25 Ca Side 59 av 91

60 Styring, overvåkning og internkontrollsystem Alle avløpspumpestasjoner og overløp overvåkes i driftskontrollanlegget. Driftsavbrudd varsles til driftskontrollen slik at tiltak kan iverksettes. Måling av tap i overløp er viktig, og det bør i tillegg til driftstid estimeres mengden av utslipp. Driftskontrollanlegget bør over planperioden kalibreres og optimaliseres. Data som er tilgjengelig gjennom driftskontrollanlegget bør analyseres og implementeres i videre planlegging av drift, vedlikehold og tiltak på avløpsnettet. Tabell 4-10 viser alle utrykninger og rutineoppdrag registrert i driftskontrollen i Moss kommune. Tabell 4-10: Hendelser på VA-vakta, Driftskontrollanlegget Hendelser på VA-vakta 2015 Totalt antall utrykninger. 305 Utrykning pga. meldinger på driftskontrollen (Alarm). Utrykninger etter melding fra brannvesen, spylefirma og private som følge av problemer på VA-nettet. Utrykninger etter melding fra private som følge av problemer på privat anlegg. Faste oppdrag til pst. med spesielle driftsproblemer. Oppfølging driftskontroll, generelt og som følge av sterk nedbør Fremmedvann Fremmedvann er drensvann, overvann, bekkevann og innlekket grunnvann, drikkevann og sjøvann, som har funnet veien inn i spillvannsledningene. Infiltrasjon og innlekking av fremmedvann i avløpsnettet i Moss var i 2015 beregnet til å være 39% og 46% som andel av totalt avløp som tilkommer i henholdsvis Fuglevik og Kambo avløpssone. Dette medfører i Moss at unødvendig store avløpsmengder sendes Til MOVAR for rensing og er også årsak til unødvendig overløpsdrift. Fremmedvannet skyldes blant annet: Utette skjøter, sprukne rør og utette kummer i områder med høy grunnvannstand Drikkevannslekkasjer som trenger inn i avløpsledninger Feilkobling av stikkledninger, sluk, tak-nedløp og drensledninger Høy vannstand i bekker og inntrengning av sjøvann Gamle påkoblede bekkelukkinger Planlagt overvann inn på ledningsnettet Ved å arbeide målrettet mot reduksjon av fremmedvann vil man også få andre positive konsekvenser: Redusert behov for sanering eller oppdimensjonering av eksisterende VA-system Redusert belastning på VA-systemet og mindre overført avløp til MOVAR IKS Redusert overløpsdrift og forurensningstap overført til resipient Spesielt det siste punktet gir en miljøgevinst og bidrar direkte til å oppfylle kravene gitt av Fylkesmannen i tillatelsen til drift av avløpsanlegget Side 60 av 91

61 Å finne alle kildene til fremmedvann er en ressurs- og tidkrevende prosess og kan blant annet inneholde følgende arbeidsoperasjoner: Gjennomgang av nettet med tv-inspeksjon, måling av avløpsmengder og sammenligne disse med nedbørsdata osv. Selve tiltaket for å redusere fremmedvannsmengdene er ikke nødvendigvis verken kostnadsdrivende eller komplisert hvis avløpsrørene kan tettes ved bruk av grøftefrie metoder for rehabilitering eller sanering. Man må lokalisere og kvantifisere fremmedvannsmengdene, planlegge og iverksette tiltak hvor man ser avløpssystemet som en helhet. Tetter man kommunale avløpsledninger må man samtidig tette alle kummer og stikkledninger. Etter hvert som Moss kommune blir ferdig med separering av fellesanlegget bør det igangsettes en strategisk gjennomføring for å redusere fremmedvannsmengden. Overordnede tiltak som bør gjennomføres: Utarbeide et detaljert avløpssonekart som er inndelt etter tilrenningen til de eksisterende avløpspumpestasjonene. Deretter utarbeide et flytskjema (pumpehierarki) som viser hvilke avløpspumpestasjoner som leverer videre til hvilke avløpspumpestasjoner på veien til avløpsrenseanleggene. (Avløpssonekartet for Moss foreligger, men flytskjema må utarbeides). Med utgangspunkt i flytskjemaet må avløpsvannsmengden som generes i den enkelte avløpssone (den enkelte avløpspumpestasjon) registreres (driftstid pumper eller målte mengder fra driftskontrollanlegget) og sammenlignes for den våteste kontra den tørreste måneden i året. Slik kan man avdekke i hvilken avløpssone (til hvilken avløpspumpestasjon) de største overvannsmengde kommer inn på avløpsnettet. Deretter kan det igangsettes manuell kartlegging av ledninger og kummer som bidrar til å føre fremmedvann inn på nettverket, og utarbeide en tiltaksplan for utbedring. Kommunal VA-norm og sanitærreglement bør tilpasses slik at anlegg prosjekteres, utføres og driftes slik at fremmedvannsmengden reduseres. (Et eksempel kan være pålegge eiendommer tilknyttes fellesanlegg å frakoble takvannet) Side 61 av 91

62 Overvann og klimaforhold Overvann generelt i Moss kommune Overvann har tidligere ikke vært et stort problem i Moss, og det antas å heller ikke bli et kritisk problem i den nærmeste tiden. For fremtiden er det likevel viktig å legge til rette for en god og klimatilpasset overvannshåndtering som håndterer den planlagte fortettingen av byområdene i kommunen. Moss kommune har siden starten av forrige planperiode arbeidet målbevist med å separere gammelt fellesanlegg og bygge opp et velfungerende overvannsnett. Det viser seg allikevel at det er såpass store fremmedvannsmengder i spillvannsledningene at det også må gjøres tiltak på eksisterende separatanlegg, og spesielt den eldste delen av dette, når fellessystem er ferdig separert. For Moss kommune vil det i planperioden være vesentlig å fokuseres på å utarbeide en egen overvannsstrategi i tillegg til de tidligere beskrevne tiltak for å redusere fremmedvannsmengden i avløpssystemet. Lover: Rammebetingelser Lov om vassdrag og grunnvann med 7 (nedbør bør fortrinnsvis infiltreres i grunnen) Plan- og bygningsloven, med teknisk forskrift TEK 10 Forurensningsloven Nasjonale føringer: I NOU 2010:10 beskrives det at klimaendringer, økt nedbørsmengde og mer intens nedbør gir større utfordringer for overvannshåndteringen. NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder» ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet 2. desember 2015, og gir en grundig utredning i hvordan overvann skal forvaltes som problem og ressurs på kommunalt og nasjonalt nivå. Der stilles det blant annet spørsmål om: «kommunene har tilstrekkelig virkemidler innenfor gjeldende regelverk til å løse de overvannsutfordringer som forventes.» Klimatilpasningsmeldingen til Stortinget (Meld. St. 33 ( ), ss ) anbefaler at kommunene utarbeider en overvannsstrategi, som også skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Norsk Vann rapport 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Lokale føringer: Kommuneplan for Moss ( ) omtaler Hensynssoner på side 58. Det skal bl.a. utarbeides hensynsone for flom og skred på kommuneplankart. Målbeskrivelse Målformuleringene er gjort i samarbeid med kommunens representanter med bakgrunn i målformuleringsmøte. Overvannshåndtering er et nytt fokusområde for Moss kommune Side 62 av 91

63 Målformuleringene omfatter hovedmål og delmål. Delmålene skal være konkrete og målbare slik at fremtidige revisjoner av hovedplan kan etterprøve og teste måloppnåelsen. Hovedmål Hovedmål for den kommunale avløpsvirksomheten i Moss skal være å utarbeide en overvannsstrategi. En strategi for overvannshåndteringen har som hovedfokus å redusere skadekostnadene for samfunnet som følge av overvann, håndtere overvannet på en så naturlig måte som mulig uten å skade miljøet og skape positive effekter for natur og miljø. Den bør derfor inneholde følgende elementer (NOU 2015:16): 1. Mål og vilkår 2. Kunnskapsgrunnlag 3. Analyse 4. Beslutning og gjennomføring 5. Kontroll og evaluering Overvannsstrategi I det etterfølgende er det beskrevet hva elementene i en overvannsstrategi bør inneholde: 1. Mål og vilkår Målene for overvannshåndtering er å forebygge skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs. Det bør i kommuneplaner og reguleringsplaner planlegges for slik håndtering av overvann. For å oppnå målene med overvannshåndtering er det behov for et visst kunnskapsnivå om nedbør, avrenningsforhold i nedbørfeltene, tiltaksmuligheter og fare for skade. Kommunene bør derfor, som ledd i sitt planarbeid, sørge for å ha oversikt over avrenningslinjer for overvann, og kartlegge områder som er sårbare for skade (NOU 2015:16) 2. Kunnskapsgrunnlag Nedbør: Slik det tidligere er nevnt, fører klimaendringene til endring i nedbørsforholdene, det vil regne mer og det vil bli mer intensivt regn. Gode kunnskaper om nedbøren og et godt datagrunnlag for å kunne anslå nedbørsutviklingen fremover er svært viktig for å oppnå god klimatilpasning. Ut fra hvilke nedbørsmengder man kan forvente kan det gjøres tiltak for å redusere skadevirkningene etter kraftig nedbør. Det anbefales at en overvannsstrategi veileder i valg og bruk av riktig IVF-kurver for kommunen. Nedbørsfeltets overflatekarakteristikk: By- og tettstedsutvikling slik det er planlagt i Moss medfører mer avrenning. Overvann som avrenner fra tette flater danner hurtigere en større avrenningstopp enn overvann som renner på permeable flater, så i tillegg til totalt sett mer avrenning får man også en større flomtopp. Fortettingsprinsippene som legges til grunn for dagens byutvikling legger dermed et større press på de grønne og gjennomtrengelige flatene. Det er derfor viktig at kommunen har kunnskap om nedbørsfeltets overflatekarakteristikk og kan anslå riktige avrenningsfaktorer for de ulike områdene. Overvannstiltak: Det kan gjøres tiltak i nedbørsfeltet for å kunne forhindre skader og benytte regnvannet som en ressurs. Det er viktig at kommunen tar utgangspunkt i de lokale forholdene og forventet klimaendring for å kunne si noe om hvilken funksjon ulike tiltak har på nedbørsfeltet og kostnadseffekten av de Side 63 av 91

64 Tiltak for overvannshåndtering deles ofte inn i en tre-ledds oppbygning: 1) Forsinket og redusert avrenning gjennom infiltrasjon 2) Forsinket avrenning gjennom fordrøying 3) Trygg avledning til resipient (flomveier) Det er viktig at kommunene har kunnskap om sitt eksisterende overvannssystem, så vel ledningsnett som overflateavrenning, for å kunne si noen om hvilke tiltak etter tre-ledds strategien, også kalt lokal overvannsdisponering (LOD), som er best egnet i Moss. Figur 5-1: Illustrasjon treleddsstrategi for overvannshåndtering (Lindholm et al. 2008) 3. Analyse Det anbefales at kommunen gjør analyse og kartlegging av de naturlige avrenningslinjene frem til resipient, i og rundt tettstedene. For dette kan erfaringsbaserte metoder eller datamodeller med digitale terrengmodeller benyttes. Det utarbeides kart som viser flomlinjene. Sammen med annet nødvendig grunnlag vil disse flomlinjekartene benyttes til å anslå potensielt utsatte områder, skader på bygg og infrastruktur, helse og miljø, samt foreslå alternative LOD-løsninger hvor det er behov. Eksisterende overvannshåndtering: Det bør gjøres en analytisk gjennomgang av det eksisterende overvannsnettet og fellessystemet for å kunne vurdere hvordan eksisterende nett kan innarbeides som en del av 3-leddsstrategien når man planlegger for fremtidens overvannshåndtering. Oppfølging av overvannshåndtering etter gjeldende lover og forskrifter Følgende lover, forskrifter, veiledninger og normer omhandler overvannshåndtering og skal (lover og forskrifter) eller bør (veiledninger og normer) legges til grunn for overvannshåndteringen for ved utbygging i Moss kommune: Byggteknisk forskrift, TEK 10: Hovedprinsippet for overvannshåndteringen skal være som beskrevet i TEK «Avløpsanlegg med ledningsnett»: Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. Videre henvises det til veiledningen til TEK10: Når tilrenningen er større en anleggets dimensjonering for sluk og overvannsledninger, eller der ledningssystemet tiltettes eller ødelegges, skal overskytende vannmengde søkes bortledet med minst mulig skade eller ulempe for miljø og omgivelser ved anlegg av flomveier Side 64 av 91

65 Vannressursloven 7: Vannressursloven 7, (vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen) sier følgende: Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndighet kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader. Det kan derfor stilles som krav at ikke alt av overvann kan kobles direkte til kommunalt nett, men må delvis eller helt fordrøyes på egen mark. Videre bør trygge flomveier og LOD-løsninger beskrives og dimensjoneres i en overvannsutredning. Det må også synliggjøres hvorfor ikke alt av overvann kan infiltreres, eller fordrøyes på egen mark. Hvis overvann likevel skal tilføres kommunalt overvannsnett må mengdene beregnes og angis som maksimalt tilført avrenning (Qmaks [l/s]). Det må også gjøres en utredning av nedstrøms overvannsanlegg for å vurdere om det har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den tilførte overvannmengden. Det legges videre til grunn at part som ønsker å knytte til overvann på kommunalt overvannsnett utfører beregninger med et rimelig gjentaksintervall for nedbøren samt klimafaktor, for eksempel 20 års gjentaksintervall og 1,3 i klimafaktor. Andre normer og veiledninger som bør legges til grunn ved en klimatilpasset overvannshåndtering i Moss kommune er: Norsk Vann rapport 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Byggforsk serien: o Blad Vann i by håndtering av overvann i bebygde områder o Blad Løsninger for lokal håndtering av overvann i bebygde områder VA-miljøblad o Blad 69 Overvannsdammer Beregning av volum o Blad 70 Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer o Blad 75 Utforming av overvannsdammer o Blad 84 Klimaendringer og avløpssystemer o Blad 85 Overvann. Valg av dimensjonerende gjentaksintervall o Blad 92 Overflateinfiltrasjon o Blad 93 Åpne Flomveier o Blad 104 Fordrøyning av overvann o Blad 106 Regnbed, renner og nedsivningsarealer o Blad 107 Grønne tak Tegningsgrunnlag: Moss kommune legger til grunn Statens vegvesens håndbok R700 Tegningsgrunnlag, for tegningsutarbeidelse så langt den er anvendelig i utarbeidelse av tegninger for overvannsanlegg. Annen symbolbruk må være av allment benyttet type innen VAprosjektering og godt beskrevet i tegnforklaringen. Det er viktig at fremstillingen av tegningen gir god lesbarhet slik at kommunen kan vurdere forslåtte løsninger på best mulig vis Side 65 av 91

66 Tiltaksvurdering Problembeskrivelse Det er utført en tiltaksvurdering på hele Moss kommunes ledningsnett i denne revisjonen av hovedplanen. Kritiske deler av transportsystemet er identifisert og innarbeidet i en videre tiltaksplan, se kapittel 7. Vannforsyningen Moss har i dag en sikker og god vannforsyning. Vannet produseres og leveres av MOVAR IKS, og ledningsnettet har nødvendig kapasitet i dag og for tiden fremover. I nær fremtid vil ny vannforsyningsledning fra MOVAR IKS til Våler og Vestby samt Moss nord avlaste eksisterende vannforsyningssystem i nordområdene i Moss. Dette vil føre til økt kapasitet i nordområdet i kommunen og kompensere for et økende vannbehov grunnet utbygging. Tiltaksvurderingene er basert på dagens leveringspunkter. Ved etablering av den nye overføringsledningen til MOVAR vil ikke Moss kommune sitt vannledningsnett lenger fungere som overføringsledninger til Vestby og Våler, hvilket vil frigi kapasitet til utbygging av næring og bolig innenfor rammene til det eksisterende vannledningsnettet. Sårbare abonnenter har stort sett tosidig vannforsyning, med noen unntak. Etablering av tosidig vannforsyning til sårbare abonnenter som ikke har dette bør vurderes, men er ikke vektlagt i tiltaksvurderingen som er utført for vannforsyning. I Moss er det i dag fire høydebasseng, hvorav tre eies av Moss kommune og ett eies av MOVAR. Det er 8 trykkøkningsstasjoner i vannledningsnettet som krever drift og vedlikehold. Mellom MOVAR IKS og eierkommunene foreligger det en selskapsavtale og en eieravtale. Som vedlegg til eieravtalen er det spesifikke avtaler for bl.a. levering av vann. Der står det bl.a. at MOVAR forplikter seg til å dekke eierkommunenes behov for drikkevann og forbruksvann. MOVAR IKS har også samarbeidsavtale med Fredrikstad og Sarpsborg for levering/mottak av reservevann. Avløpssystemet Moss kommune har et særskilt ansvar for at transportsystemet for overføringen av avløpsvannet fra Våler gjennom Moss til Kambo renseanlegg fungerer til enhver tid. Ved en eventuell nedleggelse av Kambo avløpsrenseanlegg må det finnes en tilfredsstillende løsning for transport av avløp fra Kambo til Fuglevik. For kommunens egne anlegg gjelder målet om 0-utslipp og at det er etablert tekniske løsninger og en felles beredskap som hindrer lekkasjer og episoder med nødoverløp til Vansjø. Fylkesmannen stiller som krav at: «pumpestasjoner og lignende skal ha tilstrekkelig bufferkapasitet til at kommunen har rimelig frist til å iverksette avbøtende tiltak ved stans. Nødoverløp med utilstrekkelig bufferkapasitet skal oppgraderes iht. til en tidfestet plan» (Fylkesmannen i Østfold sitt brev av 3. april 2008 «Moss kommune vedtak kom tillatelse etter forurensningsloven for avløpsnett») Det er et overordnet mål å bevare sjøresipientene på en slik måte at de kan benyttes til enhver tid av ulike interessegrupper Side 66 av 91

67 Av tilstandsbeskrivelsen og måloppnåelsen per i dag fremgår det at det er på utslipp av forurensninger som det er størst avvik mellom mål og tilstand. Dette var også tilfelle ved etablering av hovedplanen i Overvannsnettet Med klimaendringer har behovet for tilstrekkelig kapasitet på overvannsnettet endret seg betydelig det siste halve århundret. Tidligere dimensjonerende regnhendelser med bruk av 10-årsregn anses i dag som ikke tilstrekkelige. Det legges til grunn langt større regnhendelser, gjerne i kombinasjon med en klimafaktor, for å ta høyde for klimautvikling frem mot år Økt fortetting og urbaniseringen, som det legges opp til i Moss kommune, legger stort press på det eksisterende overvannsnettet og alternative løsninger for overvannshåndtering bør vurderes. Moss kommune har i dag 115 km med overvannsledninger. Disse er i hovedsak lagt etter år 1970, med et fåtall (antakelig omdisponerte fra fellesledninger) eldre ledninger. Majoriteten av ledningene er lagt etter år Det kan derfor antas at kvaliteten på ledningene i overvannsnettet er tilfredsstillende. I eksisterende ledningsnett bør derimot dimensjoner vurderes nærmere, eventuelle flaskehalser identifiseres og tiltak innlemmes i en fremtidig overvannsstrategi. Tiltaksvurdering vannforsyning Det er vurdert at vannforsyningskapasiteten til nettet er tilstrekkelig for dagens og fremtidig behov i planperioden. MOVAR planlegger ny overføringsledning til Våler og videre mot Vestby samt Moss nord. Ved etablering av denne vil det være tilstrekkelig vannforsyningskapasitet i de fleste områder av nettet for en god stund fremover. Reduksjon av lekkasjer vil bidra til å holde vannbehovet på et stabilt nivå. I denne revisjonen er alle vannledninger i kommunen gjennomgått og vurdert opp mot leggeår, materiale og registrerte driftsbrudd på ledningene. Ut fra sammenligning av disse tre faktorene er det utarbeidet en tegning med vekting av ledninger som har behov for utskifting med høy, middels og lav prioritet, se tegning VA014 vedlagt denne rapporten. Ledninger med mange driftsbrudd og ukjent eller grått støpejern som materiale er prioritert i tiltaksplanen. Alder er vektlagt noe lavere. Det er ikke vektlagt behov for forsyningskapasitet og behov for omgjøring av endeledninger til ringledninger i vurderingen av tiltak. Tiltaksvurdering avløpsanlegg Det vurderes av MOVAR om Kambo avløpsrenseanlegg skal legges ned. Det vil eventuelt forutsette at det etableres en overføringsledning fra Kambo til Fuglevik avløpsrenseanlegg i regi av MOVAR og at Moss kommune fremdeles kan levere avløp til leveringspunkt ved Kambo avløpsrenseanlegg. Rensedistriktene forutsettes opprettholdt slik de foreligger i dag. Det oppfordres til god dialog mellom Moss kommune og MOVAR i forbindelse med eventuelle endringer som skjer med Kambo renseanlegg. Sanering av avløpsnettet Omfanget av eksisterende fellessystem fremgår av tegning A052 vedlagt denne rapporten, og det utgjør i overkant av 23 km. Teknisk etat har allerede utarbeidet planer om videre sanering av i alt 9, Side 67 av 91

68 km fellessystem de neste 4 årene, se tegning VA011 vedlagt denne rapporten. Planene bør revideres fortløpende for å tilpasse seg andre infrastrukturtiltak. Fellessystemenes lengde har blitt redusert med ca. 27 km de siste 10 årene, dvs. en gjennomsnittlig årlig reduksjon på ca. 3 km. Omleggingstakten varierer mye fra år til år, men de siste 4-5 årene har den vært gradvis fallende til en omlegging godt under målet om 2 % utskifting. Dersom omleggingstakten økes til takten fra perioden mellom 2007 og 2011 vil det være realistisk å ha skiftet ut alt av fellessystem i løpet av planperioden. Etter at fellessystemet er skiftet ut vil det være naturlig å se til førstegenerasjons separatsystem lagt før Disse ledningene tilfredsstiller ikke dagens krav til tetthet, noe som blant annet synliggjøres i registreringen av driftshendelser på avløpsnettet. Spesielt separatsystemet i området rundt Grindvoll og Skredderåsen er et eksempel på et slikt tidlig separatsystem med mange registrerte driftsproblemer og som bør prioriteres for utskifting. Pumpestasjoner og overløp Det er 46 pumpestasjoner i drift i Moss, og det er totalt 49 nødoverløp tilknyttet disse. Med en funksjonstid på 25 år må det i snitt oppgraderes 2 stasjoner pr år. Antallet driftsoverløp og avlastningsoverløp på ledningsnettet i Moss har gradvis avtatt siden etablering av hovedplanen i I 2006 var det 37 avlastningsoverløp og 22 driftsoverløp. I 2015 er det 19 avlastningsoverløp og 14 driftsoverløp. Videre nedbygging av fellesavløpssystemet vil bidra til å ytterligere redusere avlastingsoverløpene. En slik nedbygging bidrar til bedre vannmiljø, og vil også redusere utslipp og forurensninger. Tilknytning av spredt bebyggelse Det er ingen områder med spredt bebyggelse av noe omfang som ligger naturlig til for tilknytning til offentlig avløpsnett. Tilknytning av spredt bebyggelse skjer på initiativ fra grunneier eller ved pålegg, for eksempel dersom det søkes om bruksendring av eiendommen. Tilknytning av eiendommer på Nordre Jeløy er ikke aktuelt så lenge det er byggeforbud i området. Tiltaksvurdering overvann Det bør lages en overvannsstrategi som beskrevet i kapittel Utskifting av overvannsnett er i utgangspunktet ikke nødvendig uten at annet vann- eller avløpsnett krever utskifting i samme trasé. Ettersom overvannssystemet stort sett er av nyere dato vil kun sammenfallende behov for utskifting av annet vann- og avløpsnett forsvare en utskifting av overvannsledninger. Vesentlige flaskehalser i overvannsnettet kan også føre til at det blir nødvendig med utskifting. En slik analyse bør gjøres separat og innlemmes i en overvannsstrategi. Dagens frekvens for tømming av sandfang ligger på omtrent 25 sandfang pr år. Tallet bør opp i løpet av de neste årene. Moss har per i dag ikke oversikt over eksisterende sandfang i Gemini VA. Det var først i 2006/2007 at nye sandfang ble begynt registrert i systemet. Ikke-registrerte sandfang bør registreres i Gemini VA for å kunne utarbeide gode tømmeplaner for sandfang. Tømming av sandfang bør skje i henhold til VAmiljøblad nr Gatesandfang. For å ha et velfungerende overvannssystem er det viktig at sandfang og fordrøyningsmagasiner vedlikeholdes jevnlig Side 68 av 91

69 Tiltaksvurdering etter tillatelse til drift av avløpsanlegg Med tillatelse til drift av avløpsanlegg forstås i denne sammenhengen, tillatelsene fra Fylkesmannen til drift av Moss sitt avløpsnett i henholdsvis Fuglevik og Kambo avløpssoner, samt oversendelsesbrevet, jfr. Andre relevante planer og avtaler/normer punkt 1 til 3, kapittel Rammebetingelser4.2. Disse dokumentene beskriver pålagte utredninger og tiltak og angir frister for gjennomføring. Flere av disse fristene er passert, og det er ikke funnet hensiktsmessig å ta de med her, men det foreslås at man setter nye frister innenfor kommende planperiode for gjennomføring. Jfr. dokumentene. Fylkesmannen stiller som krav på side 3 i oversendelsesbrevet at: «pumpestasjoner og lignende skal ha tilstrekkelig bufferkapasitet til at kommunen har rimelig frist til å iverksette avbøtende tiltak ved stans. Nødoverløp med utilstrekkelig bufferkapasitet skal oppgraderes iht. til en tidfestet plan». Fylkesmannen ber om at overvannsutslipp til Trolldalsbekken risikovurderes (jfr punkt 13.1 i tillatelse Kambo). Ved behov skal det gjennomføres tiltak, som for eksempel å redusere belastningen, sikre vannføringen i tørre perioder og/eller andre tiltak. I denne sammenhengen påpekes det også på side 3 i oversendelsesbrevet at sanering/rehabilitering av eldre separatsystem i Moss nord bør prioriteres og tilstanden på avløpsnettet i nedbørfeltet risikovurderes. Det påpekes videre at det over de siste årene har blitt tilført for mye forurenset overvann med et forhøyet innhold av fosfor via overvannsnettet, og det må gjøres videre kartlegging og tiltak mot denne forurensningen av overvann. Under punkt 13.1 i tillatelse Fuglevik og Kambo, påpekes det at det skal utarbeides en tidfestet plan for gjennomføringen av eventuelle tiltak. Tillatelse til drift av Fuglevik avløpsanlegg Punkt 3.4 i tillatelse Fuglevik. «Driftsoverløp er ikke tillatt i nedbørsfeltet til vestre Vansjø. Dagens 22 driftsoverløp i andre nedbørsfelt kan videreføres inntil rehabilitering i oppstrøms avløpsnett er gjennomført. Driftsoverløpene skal likevel senest være faset ut innen utgangen av 2031.» Punkt 10.1 i tillatelse Fuglevik, Miljørisikoanalyse. «Kommunen skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning fra avløpsanlegget, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre». «Kommunen skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av virksomheten». På basis av miljørisikoanalysen skal det, hvis det viser seg nødvendig, iverksettes tiltak for risikoreduksjon. Punkt 12.1 i tillatelse Fuglevik. «Kommunene skal sørge for overvåking av lokale effekter av utslippene i tilknytning til alle overløpene, kjente lekkasjesoner av betydning og andre punkter med risiko for forurensende utslipp. Overvåkningen skal skje i henhold til dokumentert program.». Tillatelse til drift av Kambo avløpsanlegg Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune. Moss avløpsnett i MOVAR-Kambo avløpsanlegg (3.april 2008). Punkt 3.3. «Kommunen skal identifisere mulige traseer for eventuell fremtidig overføring av avløpsvann til MOVAR-Fuglevik avløpsanlegg. Tilgangen til å benytte de nødvendige traseene skal sikres minst frem til 2020». Punkt 3.4. Driftsoverløp fra fellessystemet i Kambo avløpssone er ikke tillatt. «Installasjon med nødoverløp i nedbørfeltet til vestre Vansjø eller Trolldalsbekken skal ha tilstrekkelig bufferkapasitet til å sikre at kommunene har rimelig frist til å iverksette avbøtende tiltak ved stans. Nødoverløp med utilstrekkelig bufferkapasitet skal oppgraderes iht. en tidfestet plan» Side 69 av 91

70 Tiltaksplan Innledning Moss kommune har en eksisterende kortsiktig tiltaksplan som tar for seg de planlagte tiltakene de neste tre årene. Denne hovedplanen foreslår også tiltak som bør gjennomføres lenger ut i perioden. I løpet av planperioden er det lagt opp til at Moss kommune skal kunne separere ferdig alt de har av eksisterende fellessystem. Etter dette vil det være aktuelt å ta for seg førstegenerasjons separatsystemer som ikke tilfredsstiller dagens krav til tetthet. Erfaringsmessig vil ikke en separering av kommunalt fellesavløpssystem alene være nok til å fjerne alt fremmedvann i systemet. Det forutsettes at man også rehabiliterer kummer, stikkledninger og tar for seg tilkoblinger (og feilkoblinger) på privat grunn. Det bør vurderes om en slik praksis, hvor man ser hele systemet under ett, bør legges til grunn for den videre separeringen av fellessystemet. Som et ledd for god planlegging videre i planperioden er det etablert et Excel-basert system for prioritering av tiltak i forhold til måloppnåelse. Verktøyet forenkler utvelgelse av tiltak for å oppnå de mål som er satt for utskiftingstakt i tiden fremover. Tiltaksplan vannforsyning Vannforsyningen er vurdert i forhold til parametere som alder, materialer og driftshistorikk (brudd). Innspill og kommentarer fra driftsavdelingen er også innhentet. Figur 7-1 viser områder som bør prioriteres ut fra vurderinger av status på vannledninger. Bakgrunn for prioritering og vekting av tiltak er beskrevet i kapittel 6.2. Allerede planlagte tiltak er ikke tatt med i Figur 7-1, se isteden tegning VA012 vedlagt denne rapporten. Figuren viser også fokuspunkter der behovet for vannledninger sammenfaller med behov for rehabilitering/sanering av avløpsledninger. Nært forestående er behovet for utskifting av ledninger vest på Jeløy. Dette kan gjøres i sammenheng med utskifting av eksisterende fellessystem. Det er også enkelte områder hvor kun vannledningen har sterkt behov for rehabilitering (f. eks punkt 28, 36, 37, og 38). I slike tilfeller kan det være ekstra aktuelt å benytte seg av gravefrie-metoder. Hele området som berøres av jernbaneutbyggingen har behov for utskifting i løpet av planperioden. Området for jernbaneutbyggingen sammenfaller godt med arbeidet for å skifte ut fellessystemet, og det bør sørges for å legge nytt vann-, spillvann- og overvannsystem etter dagens standard ved reetablering av traséene Side 70 av 91

71 Figur 7-1: Tiltaksplan for vannforsyningsnettet Reduksjon av lekkasjenivå Det har vært en svak nedgang i lekkasjenivået de seneste årene. Lekkasjenivået er fortsatt noe høyt, og bør reduseres. Erfaringsmessig er det systematisk arbeid og god organisering som gir resultater over tid. Det er grunn til å tro at kontinuerlig saneringsarbeid vil være med på å redusere lekkasjene. For å redusere lekkasjer vil et tiltak være å gjøre individuelle sonevurderinger og identifisere soner med stor lekkasjeandel ved bruk av vannmålere på strategiske punkter i nettet. Ledninger i utvalgte soner kan deretter vurderes nærmere per ledningsstrekk Side 71 av 91

72 Tiltaksplan avløpssystem Avløpssystemer er vurdert i forhold til parametere som alder, materiale og driftshistorikk (tilstoppinger, inntrenging av røtter og nødvendig spylefrekvens). Innspill og kommentarer fra driftsavdelingen er også innhentet. Figur 7-2 viser områder som bør prioriteres ut fra betraktninger for status på avløpsledninger. I denne revisjonen er alle avløpsledninger i kommunen gjennomgått og vurdert opp mot leggeår, materiale og registrerte driftshendelser på ledningene. Ut fra sammenligning av disse tre faktorene er det utarbeidet en tegning med vekting av ledninger som har behov for utskifting med høy, middels og lav prioritet, se tegning VA015 vedlagt denne rapporten. Det er ikke fokusert på hvilke områder som består av fellessystemer eller separatsystemer (tegn. A052), men ved uavhengig gjennomgang av tilstand viser det seg at behovet for sanering for ledninger som oftest sammenfaller med gamle fellessystemer. Ledninger med mange driftshendelser er prioritert i tiltaksplanen. Betongledninger med leggealder mellom år 1940 og 1970 er markert for å vise områder som kan ha behov for utskifting da det forventes at disse ledningene har dårligere kvalitet enn for andre tidsperioder. Generell alder på ledningsnettet er vektlagt noe lavere enn driftshendelser Side 72 av 91

73 Figur 7-2: Tiltaksplan for avløpsnettet Hele området som berøres av jernbaneutbyggingen har behov for utskifting i løpet av planperioden (i bakgrunn av at det er et gammelt fellessystem), selv om dette ikke er markert. Området for jernbaneutbyggingen sammenfaller godt med arbeidet for å skifte ut fellessystemet, og det bør sørges for å legge nytt vann-, spillvann- og overvannsystem etter dagens standard ved reetablering av traséene. En utskifting av eksisterende fellessystem i forbindelse med jernbaneutbyggingen vil redusere lengden på fellessystemet med ca. 1,5 km. Separering Det gjenstår i overkant av 23 km fellessystem avløp i Moss. Det meste av dette er på Jeløya, men noe er også i sentrumsområdet. For oversikt over eksisterende fellessystem, se tegn. A052 vedlagt denne rapporten. Ved separering av fellessystemet blir alle rørene i ledningstraseen skiftet ut også vannledningen. Utskifting av vannledning er derfor ikke kostnadsberegnet separat, den inngår her. Med utgangspunkt i kommunens egne kostnadsestimater for pågående prosjekter koster sanering av fellessystemer kr pr meter. Dette vil si at kostnadene for gjenstående separering utgjør ca. 276 millioner kr Side 73 av 91

74 Utett separatsystem Det er i overkant av 18 km med spillvannsledning lagt før 1980 såkalt førstegenerasjons separatsystem. Deler av dette nettet har ikke den standarden som kreves i dag. Rundt nedre Vansjø er det opp mot 4 km slikt separatsystem. Resten er konsentrert mellom Gjerrebogen og Kambo (se tiltak nr 33, Figur 7-2). Av eksisterende separatsystem bør separatsystemet som ligger på Grindvoll/Skredderåsen prioriteres for rehabilitering. Kostnadene for rehabilitering/sanering (antatt kombinasjon av gravefrie løsninger og graving) av det gamle separatsystemet er satt til kr pr m. Dette gir en totalkostnad for utskifting på ca. 108 millioner kr. Jfr. merknader fra Fylkesmannen som beskrevet i kapittel 6.5: sanering/rehabilitering av eldre separatsystem i Moss nord bør prioriteres. Pumpestasjoner Moss har 46 avløpspumpestasjoner. Med en levetid på 25 år må 2 pumpestasjoner fornyes per år. Fornyelse av pumpestasjoner utgjør ca. 4 millioner kr pr år. Dette betyr en investering i løpet av resterende planperiode på ca. 60 millioner kr. Spredt avløp Eksisterende spredt bebyggelse, fastboende og fritidsboliger, med ikke tilfredsstillende avløpsløsninger skal vurderes tilkoblet til kommunalt avløpsnett der det er hensiktsmessig og ut fra samfunnsmessig nytte. I de tilfeller det er aktuelt og godkjenne private vann- og avløpsløsninger bør kommunen stille krav til prosjektene. Det er særlig i hytteområdene det kan være utfordrende å få et samordnet VA-anlegg. Plan- og bygningslovens 30-6 gir bestemmelser om at tilknytningsplikten etter pbl 27-1 og 27-2 bare gjelder når dette er bestemt i plan. Kommunen bør av den grunn vurdere om det er hensiktsmessig å ta dette inn i plan. Moss kommune bør ha en plan for behandling av private VA-løsninger. Det skal være en enhetlig løsning innenfor et område (store private anlegg). Det er et ønske om at alle aktuelle eiendommer innenfor et område skal knytte seg til. Kommunen bør av den grunn tilstrebe seg muligheten til å få knyttet tilliggende eiendommer til VA-ledninger som fungerer, innenfor de rammene som lovverket setter. Lov om kommunale vass og avløpsanlegg oppstiller et krav om at nye, private VA-anlegg, som etableres, skal organiseres som et andelslag eid av brukeren. Begrunnelsen for kravet til eierform er at eierne av slike andelslag i de fleste tilfeller vil ha en egeninteresse i å sikre at hensynet til kvalitet, sikkerhet og langsiktighet for tjenesten blir ivaretatt. De vil også normalt unngå å ta ut utbytte til seg selv fordi det vil medføre en tilsvarende økning i vann- og avløpsgebyrene som de som brukere selv må betale. Kommunen kan stille særlige vilkår i tillatelsen om etablering. Aktuelle vilkår som det vil være naturlig å stille er at anlegget driftes i samsvar med selvkostprinsippet og at andelslaget organiseres i tråd med samvirkeloven, og at det registreres i Foretaksregisteret. Tiltaksplan og strategi for overvann I forbindelse med sanering av vann- og avløpsledninger bør nærliggende overvannsledninger vurderes med hensyn på kapasitetsøkning. Ved sanering av fellessystemer skal det etableres ny Side 74 av 91

75 overvannsledning i trasé med spillvann og vann. Utover dette må sanering for øvrig prioriteres foran utskifting av relativt nye overvannsledninger. Som en del av tiltaksplan for overvann anbefales det å utarbeide en strategiplan for dette slik det er beskrevet i kapittel Gode løsninger for LOD (lokal overvannsdisponering) og sikre flomveier må prioriteres. En ny overvannsstrategi bør identifisere aktuelle flomveier i urbane områder i kommunen og disse må tilrettelegges for trygg vannføring i ekstremsituasjoner. Administrative tiltak Det gjenstår fremdeles et betydelig arbeid med å oppdatere og korrigere datasettene som kommunen besitter for ledningsnettet sitt. Eksempler her er data på høyder i ledningsnettet og registrering av f.eks. sandfang og fordrøyningsmagasiner. Arbeidet med hovedplanen har avdekket store hull og mangler i datasettet til Moss. Gode maler for gjennomføring av prosjekter og registrering av driftshendelser bør opprettes og vedlikeholdes. For å oppnå størst mulig grad av måloppnåelse må alle tiltak planlegges, prosjekteres og gjennomføres systematisk og nøyaktig. Med systematisk menes det at kvalitetskravene til løsninger og gjennomføring ikke endres over tid. Gode maler og interne rutiner er viktig for å sikre dette. En god anleggskontroll er en viktig faktor for å få gode anlegg som bidrar til økt måloppnåelse. Prosessen for god gjennomføring og planlegging av tiltak er vist i Figur 7-3 Figur 7-3: Eksempel på oppbygning av prosjektgjennomføring for et saneringsprosjekt med tilhørende forfaser, bygging og avslutning for overlevering til drift. Kravene til nøyaktighet sikrer kvaliteten på anleggene, og en god anleggskontroll er en vesentlig faktor for å nå målene i Hovedplanen. Dersom Moss kommune skal kunne gjennomføre sine investeringer basert på prognoser og analyser er det viktig at de jobber med å forbedre datasettet for det eksisterende ledningsnettet. Det må også kontinuerlig jobbes med forbedring av rutiner knyttet til innhenting av som-bygget-data. Som-byggetdata er helt nødvendig både for å kunne utføre analyser (gode høydedata er et krav her), men også som referansegrunnlag for alle fremtidige anlegg. Moss kommune bør etablere modeller av både vann- og avløpsnettet slik at virkningen av endringer i ledningsnettet kan simuleres før de iverksettes. Slike modellverktøy stiller til dels store krav til kompetanse og erfaring og Moss kommune må vurdere om de selv skal ha medarbeidere som kan Side 75 av 91

76 håndtere modellene eller man skal kjøpe denne kompetansen inn ved behov. Modellene må være Moss kommune sin eiendom. Dersom det ikke er anledning til å skaffe eller opprettholde kompetanse som nevnt over er det helt nødvendig å besitte gode grunnlagsdata i Gemini VA inklusive komplett oversikt over alle høyder. En komplett Gemini VA oversikt vil danne et godt grunnlag for å kunne enkelt bestille vann- og avløpsmodeller, eller oppdatering av slike, ved behov. Dersom Gemini VA innehar all nødvendig informasjon kan rådgivere engasjeres for å etablere eller oppdaterte modeller med utgangspunkt i informasjonen som da allerede er tilgjengelig i Gemini VA. Kostnader for nye innmålinger til etablering av modeller vil bli sterkt redusert. Moss bør utvikle en overvannsstrategi som et eget dokument de kommende årene for å imøtekomme klimaendringene. Det må utføres en kartlegging av dagens tilstand og eventuelle planer for tiltak mot forurenset overvann, jfr tillatelsen til drift av avløpsanlegg, Moss kommune. Som en investering i administrative tiltak for blant annet registering av ledningsnett, ny overvannsstrategi etc.bør det i henhold til tiltakslista (se kap ) settes av minst 15 mill kr fordelt over planperioden. Tiltaksliste Innmåling av ledninger og oppdatering av Gemini VA 2 mill. kr Overvannsstrategi 1 mill. kr Kartlegging forurenset overvann og plan for tiltak 2 mill. kr Vann-nett-modell 2 mill. kr Avløpsmodell 2 mill. kr Tidfestet plan for buffertanker ved nødoverløp i avløpspumpestasjoner 2 mill. kr Program for lokal overvåkning i tilknytning til utslippspunkter 2 mill. kr Innføring av driftsrutiner for tømming av sandfang og fordrøyningsmagasin 0.5 mill. kr Innføring av driftsrutiner for systematisk lekkasjesøking på drikkevannsnettet 0.5 mill. kr Oppdatering av miljørisikoanalyse 0.5 mill. kr Fremmedvannsstrategi 0,5 mill. kr Tiltaksgjennomføring Moss kommune har per dato budsjettert med 27 MNOK pr år til tiltak på vann- og avløpsnettet (10 MNOK for vann og 17 MNOK for avløp). Under forutsetning av at de administrative tiltakene på tiltakslista fordeles jevnt ut over planperioden (ca. 1 MNOK per år) og med fratrekk til tiltak på pumpestasjoner gjenstår 22 MNOK per år til saneringstiltak. Dersom alle disse midlene går med til separering av fellessystem avløp vil det med dagens investeringsnivå ta ca år før hele nettet er separert. En gjennomgang av de planlagte innvesteringene de neste 3 årene viser at saneringstakten er planlagt øket i forhold til hva som har vært gjennomført de foregående 4 årene. Dersom en utskiftingstakt på 2 % skal nås må det investeres ytterligere utover det som er planlagt de neste 3 årene. I kommunen pekes det på manglende bemanning som noe av årsaken til en lavere saneringstakt i tidligere år. Det bør vurderes en økning i bemanningen eller at man leier inn nødvendig kapasitet for å oppnå den nødvendige saneringstakten. Figur 7-4 viser hva saneringstakten de kommende 3 årene tilsvarer i forhold til mål om utskifting på 2 %. En gradvis oppjustering av saneringstakt følger linjene for mål for utskifting, med 2 % utskifting oppnådd i år Side 76 av 91

77 Meter ledning Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D Foreløpig utskiftingstakt og kostnader kr kr kr kr kr kr kr kr kr- Utskifting vann [m] Mål utskifting vann [m] Kostnader Utskifting avløp [m] Mål utskifting avløp [m] 3 per. Mov. Avg. (Kostnader) Figur 7-4: Foreløpig utskiftingstakt på vann- og avløpsnettet og investeringskostnader pr år. Figuren viser den allerede planlagte utskiftingen kommunen har i sin tiltaksplan. Søylene viser forventet antall meter utskiftet ledning innen hhv vann i blått og avløp i rødt, sett opp mot et gradvis økende mål for utskifting. De gule linjene representerer et samlet kostnadsestimat for prosjektene som ligger bak antall meter sanert ledning. Den kortsiktige tiltaksplanen, slik den foreligger i dag, har primært prosjekter planlagt innenfor den neste 5-års perioden, med hovedtyngde de neste 3 årene. Dette fremkommer av Figur 7-1 og Figur 7-4 i det foregående. For den gjenværende planperioden må investeringen på vann- og avløpsanlegget økes noe for å oppnå 2 % utskiftingstakt og de mål som kommunen har satt. Investeringer må holdes på dagens nivå, med moderat økning mot slutten av planperioden. Figur 7-5 i det etterfølgende viser det foreslåtte årlige investeringsbehovet og saneringstakten for planperioden Side 77 av 91

78 Meter ledning Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 Fremtidig utskiftingstakt og kostnader kr kr kr kr kr kr kr kr kr- Utskifting vann [m] Mål utskifting vann [m] Kostnader[kr] 3 per. Mov. Avg. (Kostnader[kr]) Utskifting avløp [m] Mål utskifting avløp [m] Forventet investeringsbehov [kr] Figur 7-5: Fremtidig nødvendig nivå for investering og utskiftingstakt. Figuren er et forslag til fremtidig sanering basert på malen for tiltaksplan (se vedlegget «Langsiktig tiltaksplan»). Denne viser eksisterende plan frem til år 2019 (jfr Figur 7-4), og kommer med et forslag til fremtidig behov for utskiftingstakt for å oppnå ønsket målsetting. Søylene viser forventet antall meter utskiftet ledning innen hhv vann i blått og avløp i rødt, sett opp mot et gradvis økende mål for utskifting. De gule linjene representerer et samlet kostnadsestimat for prosjektene som ligger bak antall meter sanert ledning. Årsaken til at søylene i år 2024 er høye skyldes at prosjektet bak forutsetter stor grad av rehabilitering med strømpeforing for et større område, og antall meter rehabilitert ledning dette året vil være stort, mens den totale kostnaden vil være stabil. Det er utarbeidet en mal for tiltaksplan for ny input og videre arbeider med prioritering og gjennomføring av tiltak. Denne dynamiske planen skal bidra til prioritering av tiltak og planlegging av kostnader i et langsiktig perspektiv. Se vedlegg 3 til denne rapporten Side 78 av 91

79 Gebyrgrunnlag og investering Vann- og avløpsgebyrene beregnes av Moss kommune i forbindelse med budsjettering. I dette kapittelet beskrives det noen momenter og grunnlag som bør vektlegges i gebyrberegningen. Gebyr for vann og avløp til MOVAR IKS MOVAR sin økonomiplan inneholder enhetspriser for kjøp av drikkevann og levering av avløpsvann til MOVAR for perioden Det er ifølge økonomi- og administrasjonssjef Jon Jerry Tveter i MOVAR ikke gjort vurderinger ut over denne perioden. Vanngebyr Leveringsprisen for vann har fra og med 2011 vært 5,30 kr/m³. For 2016 reduseres prisen til kr. 5,10 kr/m³. Utover i planperioden forventes igjen en økning prisen, da det som varslet i fjorårets budsjett, planlegges store investeringer i vannforsyningen. MOVAR sine økonomiplaner de 2 siste årene har lagt til grunn følgende priser på vann levert fra MOVAR: Tabell 8-1: MOVAR IKS økonomiplan for vann År Økonomiplan [kr/m 3 ] Økonomiplan [kr/m 3 ] ,10 5, ,10 5, ,50 5, ,05 MOVAR har i de senere årene investert tungt i ledningsnett blant annet i «Vannforsyning Syd» (tidligere kalt reservevannsanlegget). I tillegg ferdigstilte man i 2014 ny hovedvannledning/ overføringsledning fra Huggenes til Årvoll. Disse investeringene er beløpsmessig meget store og gir betydelig avskrivninger og finanskostnader som påvirker resultatet negativt. Avløpsgebyr Kommunene skal betale for behandling og transport pr. m³ levert avløpsvann. Prisen er basert på solidarisk pris og skal holdes i budsjettåret. Enhetsprisen er beregnet ut fra stipulerte avløpsmengder til anleggene, og for å oppnå en forsvarlig økonomi er det foreslått at prisen settes til 5,90 kr/m³ for Dette er en nedgang på kr. 0,10 pr/m³ i forhold til prisen i Også forrige år ble prisen senket med kr. 0,10, men den må økes igjen utover i planperioden grunnet store budsjetterte investeringer. Leveringsmengde varierer, men erfaringstall tilsier at dette utlignes over tid. Det betydelige saneringsarbeidet som er lagt ned i enkelte eierkommuner har imidlertid ført til en merkbar nedgang i mottatt mengde over tid. MOVAR sin økonomiplaner de 2 siste årene har lagt til grunn følgende priser på vann levert fra MOVAR Side 79 av 91

80 Tabell 8-2: MOVAR IKS økonomiplan for avløp År Økonomiplan [kr/m 3 ] Økonomiplan [kr/m 3 ] ,90 6, ,90 6, ,90 6, ,40 Tidligere opparbeidet overskudd på selvkostfondet for avløp vil nå inngå som bidrag for utjevne selvkostprisen. Dette skyldes til dels betydelige kostnadsøkninger som kom fra og med 2011, bl.a. grunnet nytt avløpsrenseanlegg på Hestevold i Råde. Mottaksprisen som foreslås for perioden vil derfor ligge under selvkost. MOVAR sin pris pr. m³ mottatt avløpsvann har variert noe fra år til år, men hatt en marginal prisøkning i forrige planperiode. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes, som tidligere nevnt, etableringen av nytt avløpsrenseanlegg på Hestevold, med påfølgende økning i kapitalkostnadene Side 80 av 91

81 Meter rehabilitert ledning Millioner kroner Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 Investeringer og gebyrgrunnlag For å oppnå målsetningene som er satt for utskiftingstakt på vann- og avløpssystemet er det beregnet at Moss kommune må investere fra 20 til 30 millioner kr per år de første 10 årene. Deretter må investeringene stabilisere seg på litt over 30 millioner kr per år ut planperioden, med fordeling på nyanlegg, sanering og rehabilitering. I tillegg kommer ordinære drifts- og lønnskostnader. Gjennomsnittlig investering over planperioden vil være i overkant av 28 millioner kr for oppgradering av anlegg, og er fordelt slik: Tekniske anlegg vann og avløp: 4 mill. kr Sanering fellessystem: 17 mill. kr Rehabilitering andre ledninger: 7 mill. kr Figur 8-1 i det etterfølgende viser en oversikt over de fremskrevne kostnader knyttet til investeringsbehovet på ledningsanlegget Fremtidig investeringsbehov Andel til vann i mill kr Mål utskifting vann [m] Andel til avløp i mill kr Mål utskifting avløp [m] Figur 8-1: Oversikt over fremtidig investeringsrammer Tabell 8-3 i det etterfølgende viser i detalj den tilsvarende investeringsfordelingen som figuren over Side 81 av 91

82 Tabell 8-3: Oversikt over investeringsrammer Nødvendig investering per år i millioner kroner Total [mill kr] Sanering av fellesavløp (inkl. vann) 276,0 13,0 13,6 14,0 14,5 16,0 16,5 17,0 17,5 18,0 19,4 19,4 19,4 19,4 19,4 19,4 19,4 Utett separatsystem 108,0 5,1 5,3 5,5 5,7 6,3 6,5 6,6 6,8 7,0 7,6 7,6 7,6 7,6 7,6 7,6 7,6 Pumpestasjoner(vann og avløp) 60,0 2,8 2,9 3,1 3,2 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 Administrative tiltak 8,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum [mill kr] Mål utskifting vann [m] Mål utskifting avløp [m] Nødvending andel til vann i mill kr Nødvendig andel til avløp i mill kr Side 82 av 91

83 Vannmengde [mill. m3] Kostnad [mill.kr] Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: D03 Investering og sparingspotensiale Figur 8-2 i det etterfølgende viser vannmengdene levert av MOVAR plottet mot kostnadene. I perioden fram mot 2010 økte MOVAR kostnaden per m 3 vann fra kr 3,30 til en konstant kostnad på kr 5,30 frem til Kostnaden for vannet levert av MOVAR steg derfor mer en mengden vann levert frem til 2010, og falt deretter jevnt med mengdereduksjonen videre frem mot I tillegg til de faktiske kostnadene og vannmengdene levert fra MOVAR, er det plottet et fiktivt kostnadsnivå om lekkasjeandelen på vannledningsnettet hadde vært 25 %. Ved denne lekkasjeandelen ville leveransen fra MOVAR og følgelig kostnadene vært betraktelig lavere enn det de har vært over de siste årene. Søylediagrammet viser den historiske besparelsen i millioner kroner på kostnader for vannforbruk til MOVAR, med en redusert lekkasjeandel på 25 %. Ved reduksjon i lekkasjeandel tilkommer det også økte investeringer, men dette viser et sparingspotensiale om det arbeides aktivt i planperioden med å utbedre vannledningsnettet og redusere lekkasjene. Dette gjelder spesielt om MOVAR øker kostnaden pr m 3 levert vann, slik som i perioden frem mot 2010, da kostnaden steg mer enn levert mengde vann, og besparelsen kunne vært tilsvarende store. Vannforbruk og kostnad 4,500 4,000 3,500 3,000 2,500 2,000 1,500 1,000 0,500 0, ,000 20,000 15,000 10,000 5,000 0,000 Historisk besparelse ved lekkasjereduksjon MOVAR kostnad vannforbruk Vann levert fra MOVAR [mill.m3] Fiktiv MOVAR kost. ved 25% lekkasje Figur 8-2: Vannforbruk og kostnader til MOVAR IKS Side 83 av 91

84 Organisering og forvaltning Organisering og bemanning Moss kommune eier, forvalter, utvikler og drifter vann- og avløpsnettet i kommunen. Kommunen er medeiere i det interkommunale selskapet MOVAR IKS, som yter tjenester innen vannbehandling, avløpsrensing og avfallshåndtering. Det er viktig at tjenestestedet har rett kapasitet og kompetanse til å gjennomføre planlagte tiltak og samtidig sørge for en høy kvalitet på de tjenestene som leveres. Tjenestestedet skal også ha en bemanning som på en betryggende måte kan betjene nødvendig vakt og beredskap. Samarbeid Driftsassistansen i Østfold (DAØ) Moss kommune er medeiere i det interkommunale selskapet Østfold Driftsassistanse. Hovedoppgaven til Østfold Driftsassistanse er å bistå eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innen vann- og avløpsfeltet ( MOVAR IKS Kommunen er også medeier i det interkommunale selskapet MOVAR IKS, som yter tjenester innen vannbehandling, avløpsrensing og avfallshåndtering. Mellom MOVAR IKS og eierkommunene foreligger det en selskapsavtale og en eieravtale. I selskapsavtalene er det definert et formål for selskapet, samt definert eierandeler, representantskap og hvordan det skal styres og ledes i daglig drift. Figur 9-1 i det etterfølgende gir en oversikt over eierog ansvarsandeler i MOVAR IKS, hentet fra Selskapsavtalen. Eieravtalen skal regulere forholdet mellom eierne av MOVAR IKS. Som vedlegg til eieravtalen er det spesifikke avtaler for levering av vann, mottak og behandling av avløpsvann, renovasjon, brann, rednings- og feiertjeneste. Der står det bl.a. at MOVAR forplikter seg til å dekke eierkommunenes behov for drikkevann og forbruksvann, og at de skal ta imot avløpsvannet fra kommunene. På vannforsyningssiden kan MOVAR IKS bl.a. kreve at kommunene har et utbygget bassengvolum på 75 % av maks døgnforbruk. MOVAR IKS har også samarbeidsavtale med Fredrikstad og Sarpsborg for levering/mottak av reservevann. På avløpssiden krever MOVAR bl.a. at kommunen forplikter seg til å ikke å tilføre anlegget mer vann en tilsvarende det normale fra det antallet PE som er i avløpssonen. Videre forplikter kommunen seg til kun å bygge nytt separatsystem og ha som målsetning å bygge alt gammelt nett om til separatsystem. Det skal også sørges for at kommunen har et nett med kvalitet som reduserer lekkasjer i størst mulig grad Side 84 av 91

85 Figur 9-1: Fordeling av eier og ansvarsandeler i MOVAR IKS MORSA Morsa er organisert med et styre med vannområdeutvalg bestående av ordførere og regionale representanter. Morsa er delt inn temagrupper for landbruk, avløp, overvåking og Mossesundet under en daglig leder. Man har blant annet utarbeidet og innført felles forskrifter for utslipp fra mindre avløpsanlegg og et felles kontrollsystem i samarbeid med driftsassistansen i Østfold. Det er etablert et felles overvåkningsprogram for Vansjø/Hobølvassdraget som er utvidet til å gjelde hele vannområdet. Kommunenes representanter innad i gruppene diskuterer hvilke virkemidler og tiltak som kan benyttes i kommunene. (Kilde: Vannområdeutvalget MORSA, faktaark 2012). Vannområdeutvalget Morsa skal være et samarbeidsorgan for lokale og regionale myndigheter og andre interessenter for å oppnå miljømålene om god økologisk tilstand. I henhold til vannforskriften skal Morsa bidra til helhetlig vannforvaltning. Dette krever aktiv samordning av tiltak og virkemidler mellom alle berørte sektorer og myndigheter. Morsa er utpekt som pilotvannområde for praktisk gjennomføring av vannforskriften av Miljøverndepartementet. (Utdrag fra Vannområdeutvalget MORSA, faktaark 2012) Kommunereform Moss kommune har sammen med Rygge kommune vedtatt å danne en felles kommune i regionen. Nye Moss kommune vil bli etablert 1. januar Frem mot dette er det nedsatt en nemd som består av politikere fra Moss og Rygge kommune som vil lede arbeidet med sammenslåingen og etableringen av en ny kommune. Første møte i fellesnemda skal holdes i september Da arbeidet med sammenslåingen enda ikke har begynt er det vanskelig å ta høyde for dette i denne hovedplanen. Revisjonsarbeidet har tatt i betraktning enkelte momenter ved Hovedplan VA i Rygge kommune som vil relevans for Hovedplan VA i Moss kommune. VA-norm Virksomheten benytter Norsk Vann sin VA-norm for tekniske krav til utførelse av VA-anlegg. Gjennom VA-normen skal kravene til en enhetlig utforming sikres, og disse kravene skal være lett tilgjengelig for alle parter. Felles VA-norm sikrer at kravene til et VA-anlegg er mest mulig likt uavhengig av hvilken kommune man befinner seg i Side 85 av 91