AUFs Arbeids- og prinsipprogram vedtatt på landsmøtet i AUF 22. oktober AUF Postboks 8863, Youngstorget 0028 Oslo Tlf

Transkript

1

2 vedtatt på landsmøtet i AUF 22. oktober 2006 AUF Postboks 8863, Youngstorget 0028 Oslo Tlf

3 1. AUFs Grunnsyn En internasjonal bevegelse Et bærekraftig samfunn Velferd for alle Et inkluderende fellesskap Kunnskap Noe å leve for Miljø Innledning: Endring av drivkreftene Klima og energi Redusert forbruk Avfall Naturvern og biologisk mangfold Miljøgifter Samferdsel Teknologi og nyskaping Lokalt miljøarbeid Utdanning, arbeid og nyskaping AUFs prinsipper for utdanning i Norge En skole for alle Kvalitet i utdanning Demokrati og engasjement Høyere Utdanning Forskning Arbeid Nyskaping og næring Velferd Innledning: Et solidarisk samfunn Økonomi og offentlig styring Helse og omsorg Rus og avhengighet Kriminalpolitikk Kultur Integrering Demokrati og deltaking Lokaldemokrati Levande lokalsamfunn Verneplikt Monarki Flyktningar og Asyl Jamstelling og likeverd Innleiing: Eit samfunn utan diskriminering Livssyn og religion Seksuell jamstelling Jamstelling mellom kjønna Jamstelling i arbeidsliv og utdanning Språk Minoritetar og urfolk Antirasisme Side 1

4 AUFs visjon er at enkeltmennesker sammen skal skape et trygt og rettferdig samfunn, der økologi settes foran økonomi, og menneskelige verdier foran materiell velstand. 1. AUFs Grunnsyn Ikke på noe tidspunkt i verdenshistorien har noen hatt slik rikdom, og slike muligheter som Norge har i dag. Det må brukes til å utvikle samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt, i en mer solidarisk og bærekraftig retning. AUFs mål er et sosialdemokratisk samfunn i økologisk balanse. Et samfunn der folk er frie, likestilte og i stand til å utnytte sitt potensial, der velferd og muligheter fordeles rettferdig, og der levemåten er i pakt med naturens tåleevne. Ingen skal undertrykkes og ingen skal tvinges til fattigdom gjennom urettferdige strukturer. Ingen skal nektes muligheter på bakgrunn av hudfarge, kjønn, legning, handikap sosial status eller etnisitet. Alle skal møtes med respekt og gis en sjanse. Vi skaper selv vår historie. Utviklinga styres av våre egne valg, og hvordan vi organiserer samfunnet. AUF har valgt den demokratiske sosialismen, der vår politikk skapes i spenningsfeltet mellom drømmen om et nytt samfunn, og de eksisterende samfunnsforhold. 1.1 En internasjonal bevegelse Våre prinsipper om frihet, likhet og solidaritet stoppes ikke av landegrenser. Forskjellene mellom de fattigste og rikeste i verden er større enn noen gang før. Det økonomiske systemet som vårt levesett bygger på, skaper store forskjeller i verden, og er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Som et av verdens rikeste land må vi ta et hovedansvar for å snu den kursen som fører til disse problemene. AUF kjemper for et samfunn som engasjerer seg mot urettferdighet, undertrykkelse og miljøproblemer, også i resten av verden. - Et velferdssamfunn med plass til alle, med en solidaritet og et engasjement som strekker seg utover sine egne grenser. Gjennom å engasjere oss i sosialdemokratiske bevegelser i Norge og internasjonalt, i parti og fagbevegelse vil vi kjempe for våre mål. Norges privilegerte utgangspunkt gjør oss bedre rustet enn de fleste andre til å endre dagens kurs og vise at et annet samfunn er mulig. 1.2 Et bærekraftig samfunn Dagens økonomiske system den vestlige kapitalismen, som er basert på ønsket om stadig økende økonomisk vekst, er ikke forenelig med målet om et bærekraftig samfunn. De fleste av strukturene for fordeling av makt, ressurser og rikdom i verden er laget på en slik måte at miljøet blir taperen. Vårt ansvar er å skape et samfunn som forvalter naturens ressurser og økosystemer slik at jorda overlates til framtidige generasjoner uten at ressursgrunnlaget er forringet, og som samtidig bidrar til mer rettferdig fordeling internasjonalt. AUF bygger vår politikk på visjonen om det bærekraftige samfunnet. I et slikt samfunn vil ikke respekten og solidariteten være begrenset til å gjelde kun oss selv, men vil også omfatte folk i andre deler av verden og framtidige generasjoner. Vi kan ikke støtte et system som utnytter mennesker i fattige land, like lite som vi kan støtte et system som gjennom et udelt fokus på vekst svekker framtidige generasjoners muligheter. Side 2

5 AUF setter menneskelige verdier foran materiell velstand. Livskvalitet bør være et viktigere mål for samfunnsutviklinga enn økonomisk vekst. For å oppnå et bærekraftig samfunn er det derfor nødvendig å utvikle menneskers mulighet til selvrealisering, utvikle demokratiet, støtte et mangfold av kultur og bygge inkluderende felleskap. Vi blir stadig rikere. Den økonomiske politikken må bidra til rettferdig fordeling og spille på lag med miljøet. For at samfunnet skal bli mer bærekraftig må den offentlige velferden prioriteres foran det private forbruket. Hvis den fattige delen av verden skal få mulighet til å utvikle seg økonomisk og materielt, må vi i den vestlige verden blant annet redusere vårt forbruk. Ser man på velstands- og forbruksutviklinga i Norge de siste årene har denne vært enorm. AUF mener de vestlige landene må dempe sitt forbruk for å gi de fattige landene en mulighet til å utvikle seg. 1.3 Velferd for alle AUF vil ha en mer rettferdig fordeling. I Norge har vi utviklet et velferdssamfunn og etablert en velferdsstat som gir innbyggerne materiell og sosial trygghet, basert på prinsippet om at alle skal yte etter evne og få etter behov. Velferdsstaten har vist at den kan brukes til å fordele samfunnets goder mer rettferdig enn markedet klarer. Dersom det er politisk vilje til det, er velferdsstaten et kraftfullt virkemiddel for å oppnå rettferdig fordeling, like muligheter for alle og en effektiv økonomi. Solidaritetstanken har hatt stor oppslutning i Norge, fordi fordeling og utjevning har tjent flertallets økonomiske egeninteresser. Nå har flertallet det godt rent materielt sett. Utfordringen framover ligger i å løfte det mindretallet som faller utenfor, utvikle velferdsstaten stedet for å bygge den ned. Vi vil beskytte velferdsstaten mot en global utvikling som legger press på velferdsordningene. Rettferdighet gavner samfunnet. Et system basert på solidaritet og respekt mellom mennesker alltid vil være overlegent et system basert på markedstenkning. Velferdsgoder som lik rett til utdanning, et godt helsevesen for alle, rettigheter til arbeidstakere og økt medbestemmelse, skaper trygge fellesskap, som gir folk en plattform til å satse, og til å realisere seg selv. Dette tjener samfunnet på. Trygge mennesker tør mer, satser mer, og bidrar positivt til samfunnet. Hver enkelt har valget om man vil bruke de mulighetene som et sosialdemokratisk samfunn gir. Alle må bidra for at vi skal kunne nyte de rettighetene og godene velferdssamfunnet gir. Å sikre politisk styring er nødvendig for å nå AUFs overordnede mål. AUF er mot en utvikling der de som sitter på pengene også styrer samfunnsutviklingen, og vil bruke virkemidlene en velferdsstat gir oss til å sikre reelt folkestyre og reell omfordeling. AUF ønsker ikke en utvikling i retning av en minimumsstat som tilbyr kun et grunnleggende sett tjenester, der de som har råd kan kjøpe seg bedre tjenester. AUF er tilhenger av universelle velferdsgoder, som er for alle. Økonomisk omfordeling og sosiale sikkerhetsnett bidrar til fellesskapsfølelse i befolkningen, og dermed også til et stabilt, fritt, trygt og inkluderende samfunn. 1.4 Et inkluderende fellesskap Norge er mangfoldig og flerkulturelt. At vi er forskjellige, har ulik kultur, tradisjoner og egenskaper er en styrke for samfunnet. AUF ønsker et samfunn hvor ulikhet ikke er et hinder, men en mulighet for å bringe oss fremover. I et inkluderende fellskap skal det være plass til alle. Når mennesker blir diskriminert, betyr det at samfunnet går glipp av viktige bidrag. Alle skal ha de samme mulighetene til å realisere sitt potensial. Intoleranse, fremmedfrykt og rasisme er noe man lærer. Vi vil kjempe for å endre de holdningene som gir seg Side 3

6 utslag i fremmedfrykt og diskriminering. Et flerkulturelt samfunn må bygge på respekt for ulike tradisjoner, skikker og normer. Alle fortjener å bli møtt med respekt og toleranse for sin religion og kultur. AUF kjemper mot en hver form for rasisme, og kan aldri akseptektere at det spilles på fremmedfrykt. Vi har et moralsk ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Derfor vil vi ha en solidarisk og human innvandringsog flyktningepolitikk. For AUF er integrering en toveis prosess der både majoritetsbefolkningen og minoritetsbefolkningen må tilpasse seg det samme flerkulturelle samfunnet. Majoritetsbefolkningen har et hovedansvar for å sørge for at denne prosessen bidrar til inkludering og dialog, fremfor konfrontasjon. AUF ønsker et inkluderende samfunn hvor det ikke snakkes om vi og dem. Vi må skape et nytt vi, hvor det er plass til alle. 1.5 Kunnskap Kunnskap er vår største og viktigste ressurs. AUF vil at alle mennesker skal ha grunnleggende rettigheter til å gjøre seg selv kunnskapsrik, til å få erfaringer og å være en ressurs for samfunnet. Alle skal ha en mulighet til å frigjøre det potensial de selv innehar og dermed kan dele med andre. AUF mener at kunnskap er makt, og at utdanning dermed skal være for alle, ikke et privilegium for de få. AUF mener Norge må ha som ambisjon å skape verdens beste kunnskapssamfunn, der alle gis mulighet til å finne sine talenter. Tilgang til kunnskap, og utdanning for alle gjennom hele livsløpet, vil sikre enkeltmenneskene kontrollen over eget liv og innflytelse på både arbeidsmarkedet og samfunnsutviklingen. At alle har mulighet til å tilegne seg kunnskap gjennom utdanning, er nøkkelen til at Norge skal utvikle seg videre etter oljealderen. AUF vil bruke skolen til å forandre samfunnet. Utdanninga, både i grunnskole, videregående og høyere utdanning skal virke sosialt utjevnende, demokratisk engasjerende og gi de kunnskapene og ferdighetene som trengs for å fungere og lykkes i samfunnet. Utdanning skal være en rettighet for alle, og ikke et privilegium for de få. At alle, uansett bakgrunn, har lik rett til utdanning er et av de viktigste tiltak for å motvirke sosiale forskjeller i samfunnet. Skolen er en viktig arena for å fremme respekt og forståelse for andre mennesker. AUF vil ha en skole preget av mangfold, hvor mennesker med forskjellig livssyn og sosial bakgrunn møtes. 1.6 Noe å leve for Vi vil utvikle menneskers mulighet til selvrealisering, utvikle demokratiet, støtte et mangfold av kultur og bygge inkluderende felleskap. Kultur handler om de grunnleggende verdiene i samfunnet vårt, identitet, engasjement, glede og å ha en mening i tilværelsen. Mulighet for selvutfoldelse og kreativitet for enkeltmennesket er avgjørende for menneskers trivsel og livskvalitet. I et samfunn der skillelinjene mellom arbeid og privatliv viskes mer og mer ut, er det viktig å tilrettelegge for en innholdsrik og verdifull fritid. AUF vil at Norge skal være en kulturnasjon som bruker kulturen aktiv for å øke folks livskvalitet og skape et inkluderende samfunn. Vi ønsker økt satsning på kunst og kultur, for å bryte barrierer og skape tilhørighet og fellesskap mellom folk. En bredde av kulturopplevelser må være tilgjengelige for flest mulig. De hjelper oss til å sortere ut hva som er viktig i livet, er avgjørende for vår mulighet til kritisk tolkning av virkeligheten, og bidrar til ny innsikt og erkjennelse. Side 4

7 2. Miljø 2.1 Innledning: Endring av drivkreftene Miljø og fattigdomsproblemene er vår generasjons største utfordring. Den vestlige verden har opplevd en unik velstandsøkning de siste tiårene. Vi forbruker stadig mer, og tar ut stadig mer av jordas ressurser. Dette går ut over jordas tåleevne og ødelegger ressursgrunnlaget for de generasjonene som kommer etter oss. Derfor må den rådende tankegangen endres og fremtidige generasjoners muligheter må ikke begrenses. Førevar-prinsippet må ligge til grunn for alle avgjørelser som kan få konsekvenser for miljøet AUFs mål er et bærekraftig og rettferdig samfunn, der man benytter fornybare ressurser, stanser klimaendringene, bevarer det biologiske mangfoldet, legger større ansvar og økonomisk press på den som forurenser, oppfordrer til en ressursvennlig livsstil, og har økt fokus på livskvalitet og menneskelige verdier foran økonomisk vekst. Vi må basere vårt levesett på det overskuddet det økologiske systemet gir. Vi trenger vilje til å utøve en politikk som ikke bare erkjenner og bremser miljøproblemene, men som også bidrar til å reversere dem Bevisbyrden og ansvaret for store naturinngrep må ligge hos inngriperne. AUF mener at den som forurenser skal ha ansvar for miljøkonsekvensene, og støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Miljøproblemene er globale, og det trengs forpliktende internasjonale og regionale avtaler for å løse dem. Norge må gå i spissen for forpliktende avtaler som reduserer utslipp og bevarer det biologiske mangfoldet. AUF mener at miljøavtaler og hensyn til miljø skal være overordnet økonomiske hensyn og internasjonale handelsavtaler. Ny teknologi kan bidra til å løse miljøproblemer. I stedet for å benytte teknologien til aktiviteter som ødelegger miljøet, må den brukes til å redusere de miljøproblemene vi har skapt. Teknologien skal brukes i miljøets tjeneste. Norge har store muligheter til å bli et foregangsland på miljøteknologi og alternativ energi. AUF vil ha en kraftig satsing på teknologi som legger mindre press på naturressursene og som ikke forringer miljøet, samt på nye miljøvennlige energikilder. 2.2 Klima og energi Utslipp av klimagasser endrer klodens økosystemer og klima. FNs klimapanel har slått fast at det er menneskelig aktivitet som bidrar til å øke mengden av klimagasser i atmosfæren, og at vi må redusere utslippene med over 60 prosent hvis vi ikke skal få økt drivhuseffekt. I Norge kommer halvparten av energien vi bruker fra forurensende olje og gass. Norge er blant landene i verden med høyest energiforbruk per innbygger. AUF vil redusere Norges klimautslipp drastisk. Det finnes ikke én enkelt løsning for å fjerne klimaforurensingen, derfor må vi ta i bruk alle de miljøvennlige tiltakene vi kjenner til. Vi har ikke en energikrise i Norge i dag, men en forbrukskrise. Hvis energiforbruket i Norge fortsetter å øke, vil de nye fornybare energikildene bare gå med til å dekke opp for økningen. Norge må ha en aktiv politikk for reduksjon av energibruk på alle nivåer i samfunnet, og en storsatsing på miljøvennlig energi. AUF mener at satsningen på ny fornybar energi ikke må komme i tillegg til miljøfiendtlig produksjon av energi, men som en erstatning. Vi må satse på alternative, fornybare energikilder som vindkraft, bølgekraft, solenergi, bioenergi, jordvarme, spillvarme fra industrien, fjernvarme og vannbåren varme. Vindkraft kan gi et stort og raskt bidrag som Side 5

8 miljøvennlig alternativ til fossil energiproduksjon, og det vil være uansvarlig av Norge å ikke utnytte potensialet for ren energi som ligger langs kysten vår. AUF mener at staten og det offentlige skal være et forbilde for private husholdninger, vi vil derfor at alle nye, eller rehabiliterte, offentlige bygg skal benytte seg av ny fornybar energi. Vi vil også at det offentlige etablerer støtteordninger for private husholdninger som vil ta i bruk ny fornybar energi. Holdningsskapende arbeid er også viktig i kampen mot klimaendringer. Derfor mener AUF at holdninger om energisparing og miljøvern må implementeres så tidlig så mulig i grunnskolen og barnehager. AUF mener det bør opprettes et differensiert prissystem på strøm, der de som bruker mest betaler mest. Under utregning skal det tas hensyn til sosiale forhold, som for eksempel hvor mange som er folkeregistrert i boligen, sosial situasjon og antall barn. AUF ser det som viktig at dette systemet også i praksis tjener sin miljøvennlige og sosiale funksjon AUF mener at dersom det skal bygges gasskraftverk i Norge så er det en forutsetning at det skal være med full co 2 -håndtering fra dag en. Dette vil sammen med en offensiv satsing på andre miljøvennlige energikilder bidra til at norsk kraftproduksjon kan skje med minimale co 2 -utslipp. AUF mener at de allerede gitte konsesjonene for bygging av gasskraftverk skal trekkes tilbake dersom det ikke bygges med full rensing., og vi mener at staten skal ta ansvar for finansieringen av co 2 -håndteringen. For AUF er det et mål at Norge skal være selvforsynt med kraft fra fornybare energikilder, og at energiforbruket vårt reduseres kraftig. Gjennom innenlands deponering av co 2 vil de samlede utslippene gå ned, da alternativet er at gassen brukes på andre måter som fører til større utslipp. AUF mener at Norge må satse på forskning og ny teknologi for rensing av co 2, slik at dette kan eksporteres og brukes i andre land med enorme utslipp og miljøproblemer. Mobile gasskraftverk gir lite energi, men forurenser svært mye. AUF er mot all bruk av mobile gasskraftverk, også når disse er tenkt benyttet for midlertidige eller akutte energibehov. Som oljenasjon er Norge i dag eksportør av klimaendringer. AUF ønsker ikke å åpne opp nye områder for oljevirksomhet, og ønsker å redusere dagens oljeutvinningstempo betydelig. AUF mener det bør utarbeides en forpliktende plan for å gjøre Norge uavhengig av olje. Norge kan stille enda strengere miljøkrav til olje og gassindustrien, og vi mener prinsippet om nullutslipp til vann og luft bør gjelde for alle norske olje- og gassinstallasjoner. Fare for oljeutslipp representerer en av de største miljøtruslene for kysten vår. Oljevernberedskapen langs kysten er ikke god nok, og AUF vil derfor styrke denne. Gjennom Kyotoprotokollen har Norge forpliktet seg til å ikke øke våre utslipp med mer enn 1 % utover 1990-nivå. I dag ligger vi langt over denne målsetningen. Norge må ta et internasjonalt ansvar for å følge opp det vi har lovet, og stå i spissen for å få innført en ny og mer omfattende klimaavtale når Kyotoavtalen utløper i Norge må innføre nasjonale mål om reduksjon av klimagasser med 50 % innen AUF vil ikke at rike land skal kunne bruke kvotesystemet i Kyoto-avtalen til å kjøpe seg fri fra egne forpliktelser. Kvotesystemet var ment å være et supplerende tiltak, derfor mener AUF at den klart største utslippsreduksjonen må tas innenlands. Bruk av kvoter må heller ikke fortrenges Norges egne utslippsreduksjon. I neste klimaavtale må det utarbeides et nytt og mer rettferdig kvotesystem. Utslippene fra flytrafikken er raskt økende, og har større effekt på klimaet enn utslipp på landjorda. AUF mener at flytrafikken må begynne å betale for sine utslipp - både gjennom nye og økte avgifter. Grønn skatt på flyreiser, samt økte investeringer i jernbane, vil bidra til reduksjon i utslippene. Mer av Statens pensjonsfond bør investeres i forskning på og investering i fornybare energikilder, som gir langsiktig og sikker avkastning når oljealderen tar slutt. Måten pengene er tjent på tilsier at de bør brukes til å rette opp skaden. Det vil si å påskynde den globale overgangen fra fossile til fornybare energikilder. Side 6

9 at Norge skal stå i spissen for en ny og mer omfattende klimaavtale når Kyotoavtalen går ut i 2012 at Norge skal kutte våre klimagassutslipp med 50 % innen 2020 at det skal utarbeides forpliktende kommunale, regionale og nasjonale handlingsplaner for reduksjon av klimautslipp i Norge, med både helhetlige og sektorvise mål at Norge skal jobbe for å innføre en avgift på flydrivstoff og flyreiser som kommer i tillegg til Norges eksisterende CO2-avgift på flyreiser at det ikke skal åpnes nye områder for oljeutvinning at Norge, både her i landet og internasjonalt, skal bidra til at oljeutvinningstempoet reduseres, og at det skal stilles strenge krav til oljeindustriens klimautslipp og miljøtiltak at det ikke skal bygges gasskraftverk i Norge uten full CO2-rensing at Norge skal satse på fornybar energi som for eksempel vindkraft, bioenergi, bølgekraft og vannbåren varme at det skal lages en nasjonal plan for vindkraftutbygging at fornybare energikilder skal sikres konkurransefortrinn på kraftmarkedet at det skal innføres et gradert prissystem på elektrisitet (for eksempel toprissystem), der økt årsforbruk gir økt pris at satsingen på ENØK skal økes betraktelig, og bruk av ENØK-løsninger skal subsidieres, at det stilles krav om energiøkonomisering i offentlige bygg, samt at det settes i gang en storstilt satsing på lavenergibygg at deler av veksten i Statens pensjonsfond skal investeres i fornybare energikilder 2.3 Redusert forbruk Vi som har levd på jorda etter 1950, har forbrukt like mye som alle generasjoner fram til 1950 til sammen. Vårt levesett er en stor belastning på naturen rundt oss, og skaper urettferdige forskjeller mellom nord og sør. Miljøproblemene kan bare løses ved at vi i den rike delen av verden erkjenner at et økende forbruk ikke er forenelig med en bærekraftig utvikling. Vi trenger en omfordeling fra rike land til utviklingsland, samtidig som vi i den rike delen av verden må gå ned i forbruk. Det private forbruket i Norge øker hvert år, samtidig som det offentlige forbruket blir hengende etter. At det private forbruket øker mest er lite gunstig for miljøet, siden det er denne delen av forbruket som utløser de største miljøbelastningene. AUF vil redusere det private forbruket i Norge. Det har blitt billigere å kjøre bil og å fly, mens annen kollektivtransport blir dyrere. De fleste vareslag har blitt billigere, og forbruket av blant annet kjøtt har økt. Samtidig blir de fleste tjenestene reelt dyrere, slik de har blitt gjennom en lang årrekke. Vareforbruk er mer miljøbelastende enn tjenester, derfor vil AUF vri forbruket fra varer og personlig forbruk over til bruk av tjenester som kultur og velferd. Det offentlige må stimulere til et miljøvennlig forbruksmønster. Tilbudet av utlånsordninger i kommunene må utvides, slik man unngår unødvendig innkjøp av ting som brukes sjelden. AUF vil ha en økonomisk politikk som spiller på lag med miljøet, ikke mot det. I en slik økonomi er det lønnsomt å leve bærekraftig og dyrt å forurense. Et viktig virkemiddel for å gjøre samfunnet mer bærekraftig er omlegging til et grønt skattesystem, der forurensing, overforbruk av energi og miljøbelastende virksomhet blir dyrere. Et grønt skattesystem må ta hensyn til lokal sysselsetting og bosetting, og sørge for en rettferdig fordeling. Norge må bli et foregangsland på progressiv grønn beskatning, som ikke bare bøter på miljøproblemene, men som gir en merkbar effekt. Side 7

10 2.4 Avfall AUFs Arbeids- og prinsipprogram Aldri har vi kastet så mye som vi gjør nå. Økt forbruk fører også til økt forsøpling. På noen produkter som elektroniske artikler, maling og biler betaler man i dag en avgift når man kjøper produktet slik at det er gratis å levere det på søppeltomta. AUF vil utvide denne avgiften til å gjelde flere produkter. Dagens panteordning må utvides til å gjelde alle typer drikkeflasker. Kildesorteringen må utbedres og også tas i større grad inn i matbutikkene som står for mye av matavfallet. Strengere lovgivning for søppel og emballasje er nødvendig for å få bukt med dette problemet da det i dag ikke er lønnsomt nok å sortere avfallet. Det må bli dyrere å levere restavfall og gratis å levere avfall til gjenvinning. Det må også bli påbudt å sortere søppel der det er anledning til det. AUF ønsker nasjonale retningslinjer for kildesortering. utvide panteordningen til å gjelde alle typer drikkeflasker, og flere produkter enn i dag ha strengere lovgivning om emballasje og søppel at det skal vedtas nasjonale retningslinjer for kildesortering 2.5 Naturvern og biologisk mangfold Biologisk mangfold I dag er mangfoldet av ulike økosystem og arter truet. Fokuset de siste årene har ligget på vern av truede dyrearter, men det blir stadig viktigere å verne om ulike biotoper og naturområder. Norge har et mangfold av naturtyper, og vi finner alt fra varmekjær løvskog i Sør-Norge til arktisk klima på Svalbard. Norge må anerkjenne den verdifulle ressursen det biologiske mangfoldet vi har er, og også internasjonalt fronte kampen for naturvern. Det er viktig at større områder av norsk natur vernes. Andelen uberørt natur minker og den norske stat må gå aktivt gå inn og sørge for at det biologiske mangfoldet opprettholdes, og at det vernes fra truende faktorer som utbygging og forurensning. Arbeidet med verneplaner må forseres, og det må legges opp til mer utstrakt vern av ulike naturtyper. AUF vil at arbeidet for å kartlegge og ta vare på vårt biologiske mangfold skal styrkes. AUF ønsker økte ressurser til grunnforskning på økologiske felt, for å øke kunnskapen om det omfattende biologiske mangfoldet. AUF vil bevare allemannsretten, og ha strengere regler for forsøpling, forurensning og uvettig bruk av naturen. AUF vil sikre befolkningen rett til grøntarealer, fiskevann, strandsonene og nasjonalparker. Vi kan ikke tillate at private aktører tjener penger på å ødelegge unik norsk natur, på bekostning av både mangfoldet og landets innbyggere. Hensynet til naturen må alltid komme i første rekke. Økningen i privat hyttebygging de siste årene legger press på og båndlegger stadig flere naturområder. AUF mener reglene og håndhevinga for byggetillatelser må bli strengere, og at hyttebygginga i sårbare områder forbys. AUF mener en må bli enda strengere i håndhevingen av 100-meters grensa til sjøen, samt at hyttebyggingen i høyfjellsområdene må stanses. AUF ser det som helt nødvendig at det statlige forvaltningsnivået tar tilbake en del av makten som ble gitt til kommunene i fradelingssaker i sårbare områder, da kommunene har vist at de godkjenner langt flere tiltak enn det som er formålstjenelig for miljøet og friluftsinteressene. Der det likevel blir bygget i naturområder er det et krav at byggene har en estetisk utforming som står i stil med byggeskikken i området, samt at byggenes bruksområder blir klart definert. Side 8

11 Regnskogen er et av jordas mest verdifulle økosystemer, og inneholder antakeligvis rundt 3 millioner uoppdagede arter som kan bidra til blant annet å løse flere medisinske problemer. Likevel hugges regnskogen ned, med utryddelse av slike arter, rasering av livsgrunnlaget til urbefolkningen, og økte klimaproblemer som resultat. AUF krever at Norge ikke støtter selskaper som bidrar til å ødelegge regnskogen. Vi må fokusere sterkere på internasjonalt vern av regnskogen, både økonomisk og i handling. Det må opprettes et sertifiseringssystem som er troverdig i forhold til at regnskogen er hugget på en lovlig og bærekraftig måte. Inntil et slikt sertifiseringssystem er på plass er det behov for strenge nasjonale regler for å hindre at vi er medansvarlige for avskoging og ødeleggelse av livsgrunnlaget for mennesker som lever i regnskogene. AUF mener at Norge må gå foran med et godt eksempel internasjonalt og forby import av ulovlig hogget tropisk tømmer og tropisk tømmer som ikke er bærekraftig hogst, inntil troverdige sertifiseringssystemer for tømmer kan garantere at trevirket stammer fra økologisk og sosialt forsvarlig uttak. at det skal gis økte ressurser til grunnforskning på økologiske felt at tilskudd til hogst i vanskelig terreng og ytterlige veiutbygging i sårbare områder, skal stanses at den globale sertifiseringsordningen FSC skal innføres at Norge skal innføre midlertidig importforbud mot tropisk tømmer Skogvern Av de ca kjente artene i Norge er omtrent to tredeler knyttet til skogsmiljøer. Vern av ulike typer skog er derfor helt nødvendig for å bevare det biologiske artsmangfoldet, samt økosystemene skogstypene representerer. De største truslene mot norsk skog er veiutbygging og hogst i vanskelig terreng. Tilskudd til disse to formene for avskoging er hovedårsaken til at skogen ikke klarer å verne seg selv, som den ellers ville ha gjort. Skadelige sprøytemidler i skog og utmark bidrar til ytterligere ødeleggelse av norsk natur. AUF krever at slik bruk blir forbudt. Skogforsk og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har konkludert med at minimum 4,6 pst. av den produktive skogen i Norge, inkludert all gjenværende naturskog, må vernes for at vi kan sikre biologisk mangfold i fremtiden. Fremdeles står flere av Norges mest verneverdige skoger uten beskyttelse mot inngrep. Dersom vi skal klare å stanse tapet av biologisk mangfold, må naturskogsområdene sikres bedre og Skogforsk og NINAS vernemål må etterleves. AUF mener det må bevilges midler til bekjempelse av gjengroing, og at det må forskes på mer effektive tiltak mot dette, enn de som er tilgjengelige i dag. at det skal bli forbudt å benytte skadelige sprøytemidler i skog og utmark at det skal arbeides for å bevare en variert barskog, med satsing på flerbruk og fortsatt begrenset flatehogst at større arealer med urskog skal totalfredes at Norge skal innføre importforbud på tropisk tømmer at 4,6 % av den produktive skogen i Norge, inkludert all gjenværende naturskog, skal vernes. at det skal opprettes et statlig skogvernfond at hyttebygging i sårbare områder skal forbys Jordbruk AUFs mål for norsk landbruk er å skape en miljøvennlig og ressursbevisst landbruksproduksjon. Bruk av kunstgjødsel i landbruket er i dag den største enkeltkilden til utslipp av nitrogenholdige forbindelser, og bør derfor begrenses. Side 9

12 Økologisk jordbruk er et realistisk alternativ til konvensjonelt jordbruk. Det krever mindre energi enn det konvensjonelle jordbruket, og trenger mindre tilførsel av syntetisk gjødsel. Norge har som mål at 10 % av jordbruket skal være økologisk innen AUF mener Norge må ha som langsiktig mål at 20 % av norsk jordbruk skal være økologisk. at det skal produsere trygg mat, som er fri for sykdom, smitte, skadelige tilsetningsstoffer og hormon- og medisinrester at bruk av kunstgjødsel skal reduseres til det minimale, samt at avgiften på slikt gjødsel gjeninnføres at støtteordningene for økologisk jordbruk skal forbedres at økologisk mat skal gjøres mer tilgjengelig i butikkene at Norge skal si nei til genmodifisert mat Pelsdyrnæringen Vi har omtrent 600 pelsfarmer i Norge i dag, og staten subsidierer næringen med 70 millioner kroner hvert år i rene overføringer. AUF mener at pelsdyroppdrett er dyremishandling og overgrep på naturen. AUF mener at Norge ikke skal godta en slik virksomhet. Den viktigste årsaken til å drive salg av pels er bøndenes inntekter. For å unngå at småbruk må legges ned som følge av tap i inntekter, må det satses tilsvarende på økologisk landbruk, fiskeri og lignende. Testing på dyr, i forhold til både medisiner og kosmetikk er vanlig i dag. I Norge er kosmetikktesting på dyr forbudt, men likevel er produkter fra utenlandske produsenter å finne i norske butikker. AUF mener testing på dyr, både kosmetisk og medisinsk er dyremishandling og vil merke varer fra produsenter som tester produkter på dyr. at persdyroppdrett skal forbys og at statlig støtte til pelsdyrnæringen skal fjernes at det skal tilrettelegges for økt satsing på omstilling av pelsdyrnæringen at kosmetisk testing på dyr skal forbys, og at varer fra industri som tester på dyr skal merkes Rovdyr Norge er tilsluttet Bernkonvensjonen om vern av truede dyrearter som ulv, bjørn, jerv og gaupe. AUF ønsker å bevare levedyktige stammer av de fire rovdyrene, og Norge er nødt til å ta sin del av ansvaret. Hensyn til det biologiske mangfoldet, samt prinsippet om respekt for det levende, er hovedårsakene til at AUF ønsker å opprettholde og styrke levedyktige stammer av rovdyra i Norge. Det bør ses på alternative løsninger for at småbruksnæringen ikke skal lide økonomiske tap. Det kan være tilskudd for vellykket sameksistens sau/rein rovdyr og lave tap, gjeter- og vokterhunder, rovdyrtilpasset arealbruk, gjerding og nye tekniske hjelpemidler. AUF er i mot egne ulvesoner og lokal forvaltning av bestandene. at rovdyrstammene skal vernes om og styrkes, samtidig som det skal satses på tiltak som kan redusere skadeomfanget at det der vi opplever konflikter mellom rovdyr og sauehold/reindrift skal satses aktivt på forebygging at fellingstillatelser kun skal gis i helt spesielle tilfeller Side 10

13 2.5.6 Hvalfangst AUFs Arbeids- og prinsipprogram AUF mener norsk hvalfangst må gjennomføres i tråd med vitenskapelige funn på området og være bærekraftig. AUF ser det som svært viktig at internasjonale avtaler og konvensjoner knyttet til miljø og bærekraftighet baseres på resultater fra forskning og vitenskap. AUF vil at internasjonale avtaler som forbyr hvalfangst reforhandles og gjennomgås slik at de er mer i tråd med vitenskapelige anbefalinger Fiskeri Norge forvalter store havområder med enorme fiskeriressurser. Vi har et globalt ansvar i å forvalte disse ressursene slik at framtidige generasjoner og resten av verden kan nyte godt av dem. Fiskeriressursene må høstes på en fornuftig og langsiktig måte, som sørger for å bevare de forskjellige fiskestammene, og det biologiske mangfoldet i havet. Myndighetene må i større grad følge forskernes anbefalinger ved fastsettelse av kvotene, og legge føre-var-prinsippet til grunn i forvaltningen. AUF mener at kystflåtens fangsmetoder er mer i tråd med AUF sine prinsipper enn industriflåtens og at den tar større miljøhensyn. Vi ønsker derfor en vridning i kystflåtens favør. AUF mener fisken er en nasjonal ressurs. Det er viktig er at fisken ikke skal ligge på private hender. Derfor mener AUF det bør være offentlig demokratisk forvaltning av kvotene, og at kvotetildelingen skal ligge hos det offentlige. AUF er mot privatiseringen av felles naturressurser, og mot ordningen med omsettelige kvoter. Folkevalgte organ på regionalt nivå må få større innflytelse i forvaltningen av fiskeressursene. Et aktivt forskningsmiljø er nødvendig for å sikre en bærekraftig marin næring i utvikling og som er internasjonalt ledende. En stor del av den samiske befolkning har tilknytning til fiske. For å styrke denne næringen som fortsatt materielt grunnlag for samisk kultur, må kvote- og adgangsbetingelsene være innenfor gjeldende urfolksrett. Den tradisjonelle rett til å fiske i nærområdene må sikres. Det er et mål for AUF at de minste fartøytypene skal ha fortrinnsrett til fisket i fjordene og nært mottaksanleggene. AUF vil arbeide for at de sjøsamiske områdene får tilbake sine historiske rettigheter når det gjelder andelen av fiskekvotene. at føre-var-prinsippet skal legges til grunn ved tildeling av kvoter at industriflåten skal reduseres til fordel for kystflåten at det skal opprettes et etableringsfond for unge fiskere, bygd opp på same måte som statens lånekasse at forskning på fiskeriressursene skal bli tildelt betydelig større midler, og at det internasjonale forskningssamarbeidet skal trappes opp at det skal innføres et forbud mot bruk av aktive redskaper i torskens gyteområder at kongekrabbebestanden skal reduseres at tiltak mot fiskerømming skal intensiveres at oppdrettsnæringen skal pålegges å rense foret sitt for å redusere fosfor og nitrogenutslipp at ordningen med tidsavgrensede kvoterettigheter skal gjennomføres Reindrift AUF vil ha en reindriftspolitikk der aktiv fordeling forsvarlig forvaltning, likestilling og demokratiske og fleksible styringsformer står sentralt. Side 11

14 AUF vil at de som driver med reindrift skal kunne livnære seg av det, og vil beskytte reinbeitearealer mot vesentlige inngrep som ødelegger grunnlaget for reindrifta. 2.6 Miljøgifter Langs kysten og i enkelte innsjøer er det en rekke problemområder med høyt innhold av miljøgifter i sedimentene. Dette gjelder mer enn 100 havner og fjordområder som er påvirket av utslipp fra industri. Miljøgifter kan påvirke livet i havet på mange måter, og kan få betydning for artenes naturlige forekomst og utbredelse. Miljøgifter tilføres kyst- og havområder fra mange ulike kilder, blant annet industri og landbruk. Store utslippsreduksjoner er gjennomført mange steder i Norge, men tilførsler fra gamle deponier og forurenset grunn er fortsatt et alvorlig problem. AUF ser alvorlig på miljøgifttruslene som ødelegger kyst- og havområdene våre. Det er rundt kjemikalier på det europeiske markedet, og for flertallet av disse har vi liten eller ingen kunnskap om hvordan de virker på helse og miljø. Den eneste måten å redusere problemet til det minimale er å stanse all bruk av miljøgifter i matvarer og andre produkter, samt at det snarest mulig blir foretatt en opprydning av miljøgifter og annen forurensning i områdene der dette er et problem. Kjemiske stoffer inngår dessverre i de aller fleste produkter i internasjonal handel. Kunnskapsoppbygging, restriksjoner og forbud kan derfor bare bli effektive for alle gjennom brede internasjonale løsninger. Her må Norge gå foran. Det er et stort behov for økt og oppdatert, samt mer tilgjengelig informasjon om kjemikalier blant folk. at det skal innføres et internasjonalt forbud mot bruk av miljøgifter i matvarer og forbruksprodukter at det skal gjennomføres en storstilt opprydning av miljøgifter og industriforurensing i havner og fjorder at det skal opprettes en kjemikaliedatabase der forbrukere skal kunne sjekke innholdsstoffene i for eksempel kosmetikk, klær og matvarer inntil vi gjennom internasjonale regler unngår bruk av farlige kjemikalier. 2.7 Samferdsel Transportsektoren står for 25 % av norske klimagassutslipp, og det er veitrafikken som er den største forurenseren. AUFs mål er å redusere utslippene av CO2, og vri transporten fra privatbilisme til kollektivtransport, og fra vei til bane og sjø. AUF vil prioritere satsing på kollektivtrafikk framfor ny veiutbygging. Vi vil gjennomføre tiltak for å redusere flytrafikken særlig på de korteste strekningene der jernbane kan være et alternativ. Et raskere og billigere togtilbud bør erstatte en stor del av flytrafikken mellom de store byene i Norge. AUF mener at bygging av høyhastighetsbaner mellom norske storbyer er det beste alternativet for å skape et fremtidsrettet og effektivt transportsystem, som i størst mulig grad skal erstatte flytrafikken på korte distanser og langtransport med bil. En øker samtidig muligheten til å flytte mer godstransport fra vei til tog, og vil bidra til økt sysselsetning og næringsutvikling i hele landet. Internasjonale erfaringer viser at høyhastighetsbaner i større grad enn baner for lav hastighet er selvfinansierende. Det må legges særlig vekt på å øke kollektivandelen ved hyppigere avganger, redusert pris og økt kvalitet. Det må satses mer på kollektivtrafikk i storbyene, både ved å bedre fremkommeligheten og satse på linjer mellom byene og de nærliggende kommunene der det foregår stor dagpendling. AUF vil ha 60 % rabatt på kollektivtrafikk for ungdom, elever, lærlinger og studenter. AUF vil at barnebillett skal gjelde opp til 18 år. Side 12

15 AUF ønsker tidsdifferensierte bompengeordninger i de store byene. De økte midlene må gå til et bedre kollektivtilbud og reduserte priser. Store deler av jernbanenettet trenger opprusting og fornyelse. For at Norges klimaforpliktelser og målene for jernbanen i Soria Moria -erklæringen skal kunne oppfylles må jernbaneinvesteringer prioriteres foran investeringer på vei. Det betyr at utbygging av miljøvennlig, dobbeltsporet jernbane må prioriteres foran forurensende veiutbygginger på samme strekning. Det er spesielt viktig at det satses på jernbaneutbygging i de sentrale områdene rundt de store byene. Det må være et mål at det bevilges dobbelt så mye til framtidsretta investeringer i jernbanen som til utvidelser av veinettet. AUF mener at det på sikt er et mål at jernbanen videreføres til Tromsø. Prinsippet om at forurenseren skal betale må også gjelde i transportsektoren, gjennom økte bensin-, kjøretøys- og veiavgifter. AUF vil innføre et klimagassbasert bilavgiftsystem, som medfører at biler som slipper ut lite CO2 blir billigere, mens biler som slipper ut mye CO2 blir dyrere. Engangsavgiften må i snitt fortsatt være høy fordi det hever terskelen for å kjøpe seg bil. I tillegg bør personlige parkeringsplasser, betalt av arbeidsplassen fordelsbeskattes slik at privatbilismen ikke får fordeler på bekostning av kollektivtransporten og miljøet. AUF er positiv til veiprising i de store byene. Avkastning fra bomringer skal også brukes til å finansiere både drift og investeringer av kollektivtrafikk AUF vil ha en sterk satsing på elbiler, biodrivstoff og hybridbiler mens vi venter på at hydrogenteknologien gjør hydrogenbilen allment tilgjengelig. Slike miljøfremmende tiltak for veitrafikken må gis en forfordeling fra statens side. I tillegg til klimagassutslipp, er veitrafikk også en viktig kilde til luftforurensing i byene. Ifølge SFT dør det hvert år mange hundre mennesker på grunn av luforururensing i Norge. Derfor er det viktig med et klimaperspektiv i all samferdselsplanlegging. Universell utforming av alle samferdselsløsninger er nødvendig for at ingen skal diskrimineres fra å kjøre kollektivt. at det skal satses dobbelt så mye på kollektivtrafikk som på forurensende transport at kollektivtilbudet skal bedres gjennom hyppigere avganger, og at billettprisen går ned det skal gis større rabatter til ungdom, studenter, elever og lærlinger, og et rabattkort som gjelder på nattbussen at dobbeltspor, høyfartsbaner, bybaner og jernbaneopprustning, samt bedre buss- og trikktilbud prioriteres foran veiutbygging at det innføres et klimagassbasert bilavgiftssystem at el-, hybrid- og hydrogenbiler, samt biostoffdrevne biler skal gis fordeler som kjøring i kollektivfelt, billig drivstoff, gratis parkering, lavere firmabilbeskatning og lignende at alle bensinstasjoner innen 2030 skal tilby biodrivstoff at personlige parkeringsplasser betalt av arbeidsplassen skal fordelsbeskattes at alle samferdselsløsninger skal være universelt utformet at alle nye ferjer, hurtigbåter og fraktfartøyer som bygges, skal ha framdriftssystemer drevet av gass istedenfor olje at staten skal ha aktivt eierskap i NSB at fartsgrensen for mopeder skal heves til 60 km/t Side 13

16 2.8 Teknologi og nyskaping AUFs Arbeids- og prinsipprogram Norge bør ha som mål å bli verdensledende på miljøteknologi og fornybare energikilder. Gjennom å satse på forskning kan vi gjøre våre fagmiljøer verdensledende. Områder som bioteknologi, vindkraft, bølgeenergi og teknologi for reduksjon av klimagasser kan bli en unik eksportvare for Norge, i tillegg til at det vil gjøre vårt eget samfunn mer bærekraftig og rustet til å møte den oljeløse fremtiden. AUF vil ha forskningsprogrammer og tiltakspakker for utvikling av framtidsrettet og miljøvennlig produksjon i Norge som ikke baserer seg på energiintensiv og forurensende produksjon. Staten må være pådriver for at også private selskap vil satse på miljøvennlig teknologi, og stimulere til slik forskning. Generelt må det settes mye større fokus på miljøteknologi - i skolen, på universitetene og i det daglige samfunnet. Opplysning bidrar til interesse, og målet må være at slik teknologi er en selvfølge, og ikke unntaket. at det skal satses sterkt på forskning innen nevnte fagområder, for å gjøre Norge verdensledende innen miljøteknologi, gjennom bevilgninger, opplysning og stimulering at aktører som allerede driver med miljøteknologi, både privat og statlige (som ENOVA), skal styrkes og bli mer fremtredende i norsk næringsliv og samfunn 2.9 Lokalt miljøarbeid Våre handlinger lokalt har påvirkning på det som skjer globalt. AUF krever at alle kommuner skal ha egne miljøhandlingsplaner for klimautslipp, avfall, forurensing, vern av viktige naturområder, transport og arealplanlegging. AUF mener alle kommuner må innføre kildesortering av avfall, og at det skal være statlige mål for disse handlingsplanene. Gjennom bevisstgjøring og informasjon kan enkeltpersoner og husholdninger redusere sin egen belastning på miljøet og legge om til en mer ressursvennlig livsstil, gjennom endret forbruk, strømsparing, resirkulering, varmepumper og lignende. AUF mener at kommunene må sørge for informasjon til husstandene om miljøvennlige valg slik at de tar et større miljøansvar, og at miljøarbeid i større grad må inn i skolen. Alle kommuner bør ha en egen miljøkonsulent som koordinerer kommunens miljøarbeid. AUF mener at kommunene må øke jobbingen med Lokal Agenda 21. Gjennom miljøvennlig arealplanlegging kan vi få store miljøgevinster. AUF vil at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for miljøvennlig arealplanlegging som er retningsgivende for kommunene. Side 14

17 3 Utdanning, arbeid og nyskaping 3.1 AUFs prinsipper for utdanning i Norge AUFs viktigste prinsipp i skolepolitikken er lik rett til utdanning. Utdanning skal være en rettighet for alle, og ikke et privilegium for de få. Derfor må skolen være gratis og fri for egenandeler. Lik rett til utdanning handler ikke bare om at alle skal ha mulighet til få skoleplass. Det handler også om at skolen må tilpasses hver enkelts behov slik at alle har en reell mulighet til å gjøre det godt på skolen. Skolen er en viktig arena for å fremme respekt og forståelse. AUF vil ha en skole preget av mangfold, hvor mennesker med forskjellig livssyn og sosial bakgrunn går i en og samme skole. AUF mener skolen må være med å skape aktive borgere i et levende demokrati. Skolen må derfor tilrettelegge for og oppmuntre til engasjement og deltakelse i skolehverdagen og samfunnet forøvrig. Vi mener den offentlige fellesskolen best kan ivareta dette mangfoldet. AUFs grunnsyn er at alle mennesker har muligheten til å bli dyktige, derfor må Norge ha en skole der alle finner og utvikler sine talenter. Statistikk for frafall viser at dagens skole reproduserer sosiale forskjeller. At alle, uansett bakgrunn, får muligheten til å gjøre det godt på skolen er et av de viktigste tiltakene for å motvirke sosiale forskjeller i samfunnet. I dag er det en altfor stor del av de som begynner på videregående utdanning som ikke fullfører. 1 av 4 elever fullfører ikke i løpet av 5 år. Gutter faller i mye større grad fra videregående opplæring enn jenter. AUF mener at kampen mot frafall kan vinnes gjennom satsning på en skole med bedre opplæring, bedre rådgivningstjeneste og en styrking av yrkesfagene. Kvalitet i den offentlige skolen henger ikke bare sammen med økonomiske ressurser. Den offentlige skolen er avhengig av å fornye seg i takt med elevene, samfunnet for øvrig og arbeidslivet. De viktigste ressursene for å styrke skolen er dyktige og motiverende lærere, fleksible og allsidige skoleanlegg, ansvarlige og engasjerte elever og lokalsamfunn som tar ansvar for skolen. Elever, foreldre, lærere og skoleledelse må i fellesskap finne fram til de beste læremetodene og hvordan skolehverdagen skal legges opp. Elever og foreldre må få delta i beslutninger som tas. AUF sine hovedmål med skolen er: 1) Skolen skal gi lyst og mulighet til å tilegne seg kunnskap. 2) Skolen skal utjevne sosiale forskjeller. 3) Skolen skal gjøre elevene til kritiske mennesker, med evne til å ta selvstendige valg. 4) Skolen skal gjøre elevene i stand til å møte morgendagens arbeidsliv. 5) Skolen skal bidra til å skape felles tilhørighet og et felles kunnskapsgrunnlag. 3.2 En skole for alle Gratis skole For at alle skal ha lik rett til utdanning må skolen være gratis. Elevenes kostnader ved å gå på videregående skole varierer avhengig av studieretning, skole og fylke. Enkelte elever betaler store summer for bøker og utstyr. AUF vil derfor at alle læremidler skal være gratis, og at det etableres en utlånsordning for skolebøker i videregående skole. AUF er mot skolepenger og kopipenger for kopier som er nødvendig i undervisningen. Side 15

18 I dag må mange elever i videregående opplæring ta opp lån. Mange av disse blir gjeldsslaver som ikke greier å betale tilbake. AUF mener at ingen skal være nødt til å ta opp lån for å gå på skole, vi vil derfor fullstipendiere videregående utdanning. Data er et naturlig verktøy for enhver elev i dagens samfunn. Om familien har tilgang til data eller ikke skal ikke bestemme om en elev får en fullverdig opplæring. Derfor vil AUF at det skal satses mer på IKT i skolen. at læremidlene i skolen skal være gratis, og ikke reklamefinansiert at en større andel av læremateriellet blir tilgjengelig i elektronisk form at alle elever i den videregående skolen får tilgang til en bærbar datamaskin at det ikke skal være lov å ta kopipenger for nødvendig skolemateriell Innføre fullstipendiering i videregående skole, og at låneadgangen for elever fjernes at det skal opprettes en egen bolighjelp for elever i den videregående skole at det bygges flere boliger for elever i den videregående skolen jobbe for å fjerne 19-årsregelen for behovsprøvd stipend at gratis leirskole lovfestes for alle elever i grunnskolen Skolemiljø AUF vil skape en skole hvor alle trives og har lyst til å fullføre. Å ha et godt skolemiljø er en forutsetning for sosial trivsel og faglig motivasjon. Skolemiljøet består av både det fysiske og psykiske miljøet. I dag er mange norske skoler i dårlig stand. På tross av at en forpliktende skolemiljølov trådte i kraft 1.april 2003 sliter norske elever på grunn av gamle skoler med elendige ventilasjonsanlegg som gir nedsatt konsentrasjon og dårlig helse blant elevene. AUF mener derfor at det må settes i gang en storsatsning på oppussing av skolebygg. Ordningen med rentefrie lån må videreføres og utvides slik at vedlikeholdsarbeidet kan fortsette. I spesielle tilfeller bør kommuner kunne låne midler på tross av høye lån fra før. I dag er mobbing, rasisme og seksuell trakassering dessverre en vanlig del av skolehverdagen for mange. AUF mener at dersom vi skal kunne kvitte oss med dette problemet, er elevene selv nødt til å ta tak i det, sammen med miljøarbeidere og lærere. AUF vil derfor at alle skoler skal lage handlingsplan mot mobbing, rasisme og seksuell trakassering. AUF vil dessuten ha flere miljøarbeidere inn i skolen. Slik kan skolen også satse på utenomfaglige aktiviteter. AUF vil styrke skolehelsetjenesten, særlig med tanke på forebygging og behandling av psykiske lidelser. Særlig på ungdomsskolen og i den videregående skolen er det et stort behov for økt tilgang på helsepersonell. Det må komme en norm på hvor mye helsetjenesten skal være tigjengelig på hver skole i uka. Innholdet i skolehelsetjenesten må defineres bedre. Det må utarbeides en egen mal for hvilke tilbud skolehelsetjenesten skal gi elevene. Psykologtjeneste må være en del av tilbudet, og lokale tilpasninger til normen kan innarbeides. Kommunen må pålegges å følge denne normen ved å ansette tilstrekkelig helsepersonell på hver skole. Det er også viktig at helsepersonellet driver oppsøkende virksomhet på skolen og gjør seg godt kjent blant elevene. Skolen har også en oppgave med å informere om hva helsetjenesten kan hjelpe med. Skolehelsetjenesten må i større grad samarbeide med lærere, foreldre og helsestasjonen for ungdom. Elever som blir syke skal ikke ha dette ført som fravær på vitnemålet. AUF vil at skolehelsetjenesten på de videregående skolene skal være fylkeskommunal. Fylkeskommunen har ansvaret for elevene i skoletiden, og burde derfor også ha ansvaret for elevenes helsetilbud i skoletiden. Skolen er ikke godt nok tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette kan føre til liten inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i skolen. AUF mener at alle skal ha de samme mulighetene til å kunne delta aktivt i skolen. Alle norske skolebygg må ha universell utforming. Side 16

19 at skolehelsetjenesten skal utvides og forbedres at dokumentert legebesøk, tannlegebesøk og besøk hos annet helsepersonell ikke skal bli ført som fravær at alle skoler skal tilrettelegges for funksjonshemmede og at funksjonshemmede skal få en tilpasset arbeidsplass på skolen ha flere miljøarbeidere i skolen ha økt bruk av elevmekling som metode for konfliktløsning bedre oppfølgningen av arbeidsmiljøloven for elever at alle skoler i samarbeid med elevene skal utarbeide handlingsplaner mot mobbing Vurdering og konkurranse AUF mener at skolen ikke skal bygges på konkurranse mellom verken skoler eller elever. Hvis systemet bygges på konkurranse vil man skape vinnere og tapere. AUF er imot karakterbasert opptak. Det vil i lengden kunne føre til A- og B-skoler hvor de elevene med de beste karakterene kan velge de beste skolene. AUF er for at alle elever skal ha rett til å gå på Videregående skole i sitt geografiske nærområde AUF er positiv til kunnskapstesting i skolen. Vi støtter derfor nasjonale prøver under forutsetningen at disse sikrer en god tilbakemelding til skolen, foreldrene og elevene. Disse skal være et redskap for skolene og skoleeierne, og bør ikke offentliggjøres. AUF er mot prinsippet om at pengene følger eleven. Stykkprisfinansiering fører til en ødeleggende og markedsorientert konkurransekultur mellom skoler og er dessuten svært distriktsfiendtlig. Skolen skal kunne satse på å utvikle et godt tilbud for sine elever, ikke å gjøre undervisningstilbudet billigst mulig for flest mulig elever. Stykkprisfinansieringen tvinger elever, foreldre, lærere og skoleledere til å bøye seg for standardiserte og firkantede løsninger. Læring er målet med skolen. Bruk av den tradisjonelle eksamen som vurderingsform egner seg for den gamle puggeskolen, der hovedmålet er å kunne mest mulig faktakunnskap. Arbeidsgivere ønsker seg arbeidstakere som kan samarbeide med hverandre, som er oppdaterte og kreative. Den tradisjonelle eksamen setter ingen slike krav til eleven. AUF vil derfor at skolen tar i bruk mappevurdering som gjennomgående vurderingssystem. AUF ønsker at elevene skal ha krav på ny prøve, eller ekstraoppgaver for å få et rettferdig vurderingsgrunnlag, dersom det er gyldige grunner eller foreligger dokumentasjon.. En slik ordning vil være rettferdig overfor elever og vil gi lærere bedre vurderingsgrunnlag Dagens karaktersystem sier lite om hvordan en elev arbeider. Karakterer i ungdomsskolen bidrar til et for ensidig fokus på undervisnings- og vurderingsformer som for eksempel prøver, tentamener og tavleundervisning. Vurdering av elevens arbeid må gi god tilbakemelding og motivere eleven til videre innsats. AUF vil at elevene alltid skal ha en god skriftlig tilbakemelding, og det må også være hyppige samtaler mellom elev og lærer om status, utfordringer og mål som eleven har. AUF krever både karakterer og mappeevaluering i både ungdomskolen og videregående. at lokalpolitikere i kommuner og fylkeskommuner skal få god og bred informasjon gjennom jevnlige skoleundersøkelser Side 17

20 3.2.4 Tilpasset opplæring AUFs Arbeids- og prinsipprogram AUF krever at målet om tilpasset opplæring i norsk skole tas alvorlig og etterfølges. Målet er ikke innfridd til tross for av at kravet om tilpasset opplæring første gang kom i planen for byfolkeskolen av Skolen skal sette tydelige krav til elevene. Kravene må være basert på elevens egen utvikling og ikke et klassegjennomsnitt. AUF mener at det må brukes flere undervisningsmetoder i skolen. Alle elever skal ha rett til en tilpasset opplæring, uansett hvilke evner og forutsetninger de har fra før. AUF vil ha en egen elevkontrakt for hver elev, som fungerer som en individuell opplæringsplan der det beskrives hvilke undervisningsmetoder og vurderingsformer eleven skal bruke. Slike individuelle opplæringsplaner fører til at eleven får lære på den måten som passer best for han eller henne. Gjennom den individuelle opplæringsplanen kan elever som trenger spesielle tiltak og ressurser, bli sikret dette. Tilpasset opplæring er avhengig av at læreren engasjerer seg i elevene. For at læreren skal kunne kjenne eleven best mulig bør alle elever ha en egen elevprofil som gir hver lærer kjennskap til elevens sterke og svake sider, slik at man på den måten får et best mulig undervisningstilbud. Elevene må likevel ha mulighet til å reservere seg mot innsyn i dokumentasjonen som er samlet om hvis eleven bytter skole pga. konflikt med lærer eller liknende. AUF mener at en permanent oppdeling i grupper etter elevenes faglige prestasjoner er uheldig at skolebygg skal tilpasses fleksible undervisningsformer at alle elever skal få en egen elevkontrakt som gir reel tilpasset opplæring at klasser og elevgrupper ikke skal deles opp etter karakterer eller faglig dyktighet at det skal være maks 15 elever per lærer at det skal opprettes elevprofiler som følger elevene helt fra barneskolenivå Rådgivning og karriereveiledning AUF mener at noe av frafallet kan bekjempes ved at rådgivertjenesten styrkes slik at elevene er godt informert om valg av studieretninger, fag og yrker. AUF mener etterutdanningen blant rådgivere må bedres. AUF vil ha en egen rådgiverutdanning på høyskolenivå og mer satsning på etterutdanning, slik at yrket blir profesjonalisert. Rådgiverne må også hospitere i arbeidslivet. AUF vil ha karriereveiledning fra 8. klasse og ut utdanningsløpet. Det er ressursbesparende både for samfunnet og for eleven selv at vi får rett person på rett linje med en gang. AUF mener at en rådgiver ikke bør være i en undervisningssituasjon på samme skole som de fungerer som rådgiver. Dette kan føre til at elever vegrer seg for å ta opp problemer på sin egen skole. AUF er for å dele opp rådgivningstjenesten i en yrkesveiledningsdel og en sosialpedagogisk del. at det skal brukes mer tid til utplassering i lokalt arbeidsliv at elevene skal måtte arbeide med problembaserte oppgaver knyttet til lokalsamfunnet at det skal opprettes forpliktende samarbeid mellom kommuner og arbeidsliv gjennom partnerskapsavtaler at det skal opprettes en rådgivningsstilling pr 150 elev Private skoler AUF mener det offentlige best kan ivareta rollen som skoleeier, men den offentlige skolen har også et forbedringspotensial. Hvis vi skal nå målet om verdens beste skole må den offentlige skolen være langt mer endringsvillig og pedagogisk utfordrende enn den er i dag. Vi vil derfor styrke den offentlige fellesskolen. Side 18