Sluttrapport Sykefravær, arbeid og helse - SYKEFRAVÆR

Transkript

1 Sluttrapport Sykefravær, arbeid og helse - SYKEFRAVÆR

2 Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks Lysaker Telefon: Publikasjonen kan bestilles via internett:

3 Forord Programmet Sykefravær, arbeid og helse avslutter i 2016 en tiårig satsing på området. Satsingen startet med programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet i 2007 og endret navn til Sykefravær, arbeid og helse i Forskningen har vært finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet og over Kunnskapsdepartementets post 53 - Overordna forskningspolitiske prioriteringer (sektorovergripende midler). Det overordnede målet for programmet har vært å bidra til utvikling av kunnskap av høy kvalitet og relevans om sykefravær, arbeid og helse. Evalueringen av programmet viser at dette har vært en vellykket satsing totalt sett og at deler av sykefraværsforskningen er helt i den internasjonale forskningsfronten. Det er bygd opp gode forskningsmiljøer og nye miljø har kommet til. Det ligger godt til rette for forskning på dette området i Norge. Det finnes gode registre på sykefravær og uføreområdet som har bidratt til forskning av høy kvalitet og relevans. På arbeidsmiljø og arbeidshelseområdet har det vært kortere tid til å bygge kapasitet og det er større spredning i kvalitet og relevans. Det har her vært begrenset med midler på et svært bredt område. Det har vært stor samfunnsmessig og politisk interesse for sykefravær, arbeid og helseforskningen. 2

4 Innledning Sykefraværsprogrammet startet opp i 2007 og var opprinnelig en tiårig satsing på forskning om sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Programmet hadde en spesiell opprinnelse. I Soria Moriaerklæringen 1 var det nedfelt som en prioritert oppgave å kartlegge årsaker til sykefravær og uførhet. På den bakgrunn utarbeidet Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet et dokument som dannet utgangspunktet for satsingen på forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Norges forskningsråd fikk i 2007 i oppdrag å sette i gang en ny og helhetlig 10-årig satsing på forskning på dette området. I 2011 kom det nye føringer fra daværende Arbeidsdepartementet om å inkludere forskning om arbeidsmiljø og arbeidshelse som selvstendige tema uavhengig av sykefravær. Denne rapporten er programmets sluttrapport. Programmets hovedmål: En stor samfunnsutfordring er andelen personer som står utenfor arbeidslivet eller står i fare for å falle ut. Sykefravær og utstøting fra arbeidslivet skyldes flere faktorer, og arbeidslivet som sådan kan påvirke helsen både positivt og negativt. Dette forskningsprogrammet har hatt til hensikt å skaffe til veie mer kunnskap om hvordan helsen, arbeidslivet og trygdeordningene samvirker. Det overordnede målet for programmet har vært å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø og -helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om: sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og-helse effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og-helse. Disse målene er søkt oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet. Det har også hatt som mål å bidra til å styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning. Programmet har vært et handlingsrettet program 2 som har favnet mange temaområder. Programmet har hatt som ambisjon å utvikle kunnskap av høy kvalitet og relevans, og både offentlige myndigheter, partene i arbeidslivet og interesseorganisasjoner har vært viktige interessenter og brukere av forskningens resultater. Organisering Programmet har i løpet av perioden blitt ledet av to programstyrer som ble oppnevnt av henholdsvis Divisjonsstyre for samfunn og helse og tidligere Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet. Programstyret opptrer på vegne av Forskningsrådet og er ansvarlig for at programmet når de oppsatte mål og gjennomføres på en mest mulig effektiv måte i henhold til de planer som er lagt og innenfor de rammer som er vedtatt av divisjonsstyret. Programstyret har bestått av sju medlemmer og to møtende varamedlemmer, med fem forskere og fire brukerrepresentanter. I 2007 ble første programstyret oppnevnt. I 2011 ble arbeidshelse, arbeidsmiljø og forebygging løftet frem som selvstendige tema i programmet, og ikke knyttet opp mot sykefravær, slik det var i fra starten av. Det ble oppnevnt et nytt programstyre, som gjenspeilte den nye profilen til programmet. Programstyret Styreleder Jan Erik Askildsen, instituttleder og professor, Universitetet i Bergen (fra 2011) - Ann Torill Benonisen Indreeide, spesialrådgiver, Næringslivets hovedorganisasjon 1 Soria-Moria erklæringen, Et handlingsrettet program skal bidra med forskning om utfordringer i sektorene og gi et bedre grunnlag for politikkutvikling 3

5 - Thorfrid Hansen, avdelingsdirektør, Arbeids- og sosialdepartementet - Bengt Järvholm, professor, Umeå universitet (fra 2011) - Lise Kjølsrød, professor, UiO (fra 2011) - Wenche Irene Thomsen, rådgiver, Landsorganisasjonen i Norge (fra 2010) - Hugo Westerlund, professor, Stockholms universitet - Møtende vara Øyvind Giæver, seniorrådgiver, Helsedirektoratet (for Helse- og omsorgsdepartementet) - Møtende vara Karina Marietta Nielsen, professor, University of Sheffield (fra 2011) Tidligere medlemmer: - Styreleder Steinar Westin, professor NTNU - Mari Rege, professor Universitetet i Stavanger - Hans Christian Sørhaug, professor Universitetet i Oslo - Gro Mjeldheim Sandal, professor Universitetet i Bergen - Tone Kjeldsberg, avd.direktør Arbeids- og sosialdepartementet - Bjørn Erikson, LO Økonomi Programmets finansieringskilder: Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet post 53 Overordna forskningspolitiske prioriteringer (tidligere Forskingsfondet) Totalt disponibelt budsjett: 365,4 mill. kroner over 10 år Sykefravær, arbeid og helse har hatt stabile inntekter fra hovedfinansiør Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementets post 53 i hele programperioden, og med en styrking på 4 mill. kroner til eldre og arbeidsliv fra I 2011 kom departementet med nye føringer hvor arbeidshelse og arbeidsmiljø kom inn som selvstendig temaer uten at det fulgte egne midler med denne utvidelsen av programmet. Den økonomiske rammen for programmet har gjort det mulig å gjennomføre forskningsaktiviteter som har bidratt til å realisere mange av målene i programplanene, men med utvidelsen av programmet i 2011 har dette blant annet medført at ikke alle tema i programplanen er like godt dekket. Aktiviteter Viktigste aktiviteter i programperioden Prioriteringer, satsinger og tiltak Det er utarbeidet to programplaner, en for hver av programperiodene, som har vært førende for de valg programstyret har tatt ved utforming av utlysninger og bevilgning av midler. Programmet har bevilget midler til totalt 43 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter og ett forprosjekt i tillegg til utenlandsstipend og arrangementsstøtte. Det har vist seg vanskelig å få gode prosjekter om flerfaglig intervensjonsforskning, spesielt på arbeidsplassen. Intervensjonsstudier har vært etterspurt ved flere utlysninger, og programmet har flere gode intervensjonsstudier i porteføljen. Dette er prosjekter som forsker på endringer i offentlig sektor når det gjelder lover, regler og reformer. Programmet har mottatt søknader om intervensjonsstudier, men fordi den vitenskapelige kvaliteten ikke har vært god nok har få fått støtte. For å gi forskningsmiljøene bedre tid til å tilrettelegge for gode intervensjonsstudier, har programmet lyst ut midler til forprosjekter på dette området. Rekruttering og internasjonalisering har også vært prioritert ved utlysninger i programmet. Dette for å bygge kapasitet og styrke forskningskvaliteten på feltet. 4

6 Utlysninger, søknadsbehandling og tildeling av prosjektmidler Programmet har hatt totalt ni utlysninger av prosjektmidler i programperioden. Av alle søknadene som er behandlet er 18,5 % innvilget. Alle søknadene som ble sendt inn til utlysningene er behandlet i to trinn. Først i fagpaneler bestående av internasjonale eksperter og deretter har programstyret med bakgrunn av fagpanelenes vurderinger, utlysningens føringer og porteføljen besluttet hvilke prosjekter som har fått bevilgning. I tillegg lyste programmet ut personlig utenlandsstipend med løpende søknadsfrist. Personlig utenlandsstipend kunne søkes for vitenskapelig ansatte med særlig forrang for postdoktorstipendiater, men også med mulighet for doktorgradsstipendiater. Søknader om utenlandsstipend ble vurdert og besluttet av programstyret. Tabell 1 Oversikt over utlysningene i programmet Utlysnings_ frist Utlysningens tittel Utlyst beløp (i mill.kr) Antall søkt Antal l bevil get Innvilget % av antall Søkt beløp (i mill. kr) Bevilget beløp (i mill. kr) Innvilget % av beløp Utlysning av forskningsmidler Utlysning av forskningsmidler Utlysning av forskerprosjekter og postdoktorstipend Inntil 60 millioner kroner til forskerprosjekter og postdoktorstipendier Midler til forprosjekter om intervensjoner og andre effektive tiltak i arbeidslivet Inntil 60 mill. kroner til forskerprosjekter om sykefravær, arbeid og helse Inntil 8 millioner til forskning om spesielle arbeidstidsordninger mill. kroner til forskning om sykefravær, arbeid og helse Ett personlig postdoktorstipend eller forskerprosjekt ledet av forsker med nylig avlagt doktorgrad 50, ,35 306,9 60,5 19,7 60, ,6 289,3 46,4 16,0 25, ,2 209,6 25,4 12,1 60, ,2 374,7 57,1 15,2 2, ,7 2,9 0,5 17,2 60, ,4 69,1 20,5 8, ,7 38,8 7,8 20,1 46, ,4 131,1 46,1 35,2 3, ,6 3,3 10,1 SUM 314, ,5 1722,3 316,2 18,4 5

7 I alle søknadsbehandlingene har programstyret lagt til grunn at prosjektene skal ha høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Det vil si at alle søknader med totalvurdering 5 og høyere fra fagpanelene ble vurdert å kvalifisere til støtte. Det ble også lagt vekt på at prosjektporteføljen skulle dekke størst mulig del av programmets temaområder. Det er ikke tatt spesielt hensyn til geografi eller fagdisiplin i utvelgelsen av prosjekter. Utlysning i 2007 I 2007 ble Forskningsgrunnlaget 3 for programmet ferdigstilt og godkjent av Divisjonsstyret for store satsinger i Forskningsrådet. Med bakgrunn i dette ble det foretatt en bred utlysning av 50 mill. kr. til forskerprosjekter. Utlysningen ble lagt ut før programstyret var oppnevnt, men beslutningen om bevilgning ble foretatt av styret. Programstyret bevilget 60 mill. kroner til seks store prosjekter. Utlysning i 2008 Det ble arrangert en søkerkonferanse i juni Med bakgrunn i programplanen ble det foretatt en bred utlysning av 60 mill. kroner til forskerprosjekter. Styret valgte, før søknadsbehandlingen, å redusere bevilgningsrammen til inntil 50 mill. kroner for at det i neste utlysning skulle være muligheter til å kunne invitere til søknader som tok opp finanskrisen, og hvordan nedgangstidene påvirket sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Seks prosjekter fikk bevilgning for 46,4 mill. kroner, hvorav ett prosjekt om eldre og arbeidsliv. Utlysning i 2009 I 2009 ble det lyst ut 25 mill. kroner til forskerprosjekter og postdoktorstipender. Utlysningen var innenfor alle forskningsområdene i programplanen, men det ble spesielt etterspurt prosjekter innenfor følgende temaer: aldring og arbeid og eldres forhold til arbeidslivet; årsaker til økningen i andelen unge uten, eller med svak tilknytning til arbeidslivet; forebyggende tiltak og intervensjoner. Det ble bevilget 25,4 mill. kroner til fem prosjekter. Ett av prosjektene var innenfor området eldre og arbeid. Det kom ikke inn noen søknader om personlig postdoktorstipend. Utlysning i 2011 Programmet hadde en utlysning av 60 mill. kroner til forskerprosjekter og personlig postdoktorstipend. Utlysningen inviterte til prosjekter innenfor alle forskningsområdene i programplanen, men det ble spesielt etterspurt søknader om arbeidsmiljø og arbeidshelse, eldre og arbeidsliv, kvinner og sykefravær, samt intervensjonsforskning og komparative studier. Det kom inn 55 søknader, og programstyret bevilget 57,1 millioner kroner til åtte nye forskerprosjekter og to personlige postdoktorprosjekter. Utlysning i 2012 Programmet hadde en egen utlysning av forprosjekter om intervensjoner og andre effektive tiltak i arbeidslivet, siden det har vist seg vanskelig å få gode søknader på dette feltet. Det kom inn få søknader og kun ett prosjekt ble vurdert som støtteverdig. Utlysning i 2012 Det ble det lyst ut inntil 60 mill. kroner til forskerprosjekter. Det ble spesielt etterspurt prosjekter om kjønn, alder og sosioøkonomisk status - arbeidstilknytning og trygdeforløp, arbeidsmiljø og helse samt prosjekter innenfor de andre temaene i programplanen. På grunn av store overføringer i programmet, besluttet programstyre å øke den økonomiske rammen inntil 70 mill. kroner, under forutsetning av at det var gode og relevante søknader. Det ble bevilget 69,1, mill. kroner til ni nye forskerprosjekter. 3 Programplanen ble ferdigstilt i

8 Utlysning i 2014 Spesielle arbeidstidsordninger kom opp som et viktig og underforsket område i I 2014 ble det lyst ut inntil åtte mill. kroner til forskerprosjekter og Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) i en fellesutlysning mellom Sykefravær og HMS i PETROMAKS2 programmet. Tema for utlysningen var hvordan spesielle arbeidstidsordninger påvirker de ansattes helse. Et sammensatt styre fra de to programmene bevilget 7,8 mill. kroner til ett kompetanseprosjekt for næringslivet. I forkant av denne utlysningen fikk styret en gruppe nordiske forskere til å foreta en gjennomgang av porteføljen. Gjennomgangen viste at sykefraværsområdet var godt dekket, mens arbeidshelse og arbeidsmiljø i mindre grad var dekket. Gjennomgangen ble brukt som utgangspunkt for utforming av en siste større utlysning i programmet. Det ble lyst ut 46 mill. kroner til forskning om sykefravær, arbeid og helse og til områder i programplan som var lite dekket i prosjektporteføljen så langt. Aktuelle tema var intervensjoner og tiltak som kan bidra med kunnskap om hvordan det er mulig å fremme arbeidshelse og/eller redusere sykefravær og uføretrygding, og studier som bidrar til forståelse av hvordan forhold, atferd og organisering på arbeidsplassen har betydning for helse og inkludering i arbeidslivet. Det kom inn færre søknader enn forventet til denne utlysningen. En grunn til dette kan være at programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon hadde en stor utlysning på omtrent samme tiden. Det ble bevilget 46,3 millioner kroner til åtte nye forskerprosjekter. Utlysning i 2016 I 2016 ble det lyst ut midler til ett personlig postdoktorstipend eller ett forskerprosjekt ledet av forsker med nylig avlagt doktorgrad. Det ble bevilget 3,3 mill. kroner til et forskerprosjekt. Porteføljen En gjennomgang av prosjektporteføljen viser at en hovedvekt av prosjektene er bevilget til forskere i instituttsektoren, men randsoneinstitutter til universitetene utmerker seg også med flere forskningsprosjekter. Diagram 1. Prosjektene fordelt på institusjon 4 4 Øvrige forskningsinstitutter er her Folkehelseinstituttet, Stami, SSB og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS. Nasjonale samfunnsvitenskapelige institutter er her FAFO, ISF, NTNU Samfunnsforskning, Sintef Teknologi og samfunn, Frischsenteret, Uni Research. 7

9 Gjennomsnittsstørrelsen på bevilgningene til prosjektene er forholdsvis lik om vi ser de ulike institusjonene opp mot hverandre. I instituttsektoren var gjennomsnittet 6,8 mill. kroner og i Universitets- og høyskolesektoren 6,5 mill. kroner. Institutt for samfunnsforskning og STAMI er de institusjonene som har fått fleste prosjekter gjennom programmet med seks prosjekter hver. Folkehelseinstituttet har fått tildelt midler til fem prosjekter. I UH sektoren er det Universitetet i Oslo som har høyest antall bevilgninger med fire prosjekter. Geografi Den geografiske fordelingen viser at det er en klar hovedvekt av de tildelte prosjektene har gått til institusjoner i Oslo og Akershus, og fortrinnsvis til Oslo. Kun en søknad fra institusjoner nord for Trondheim har nådd opp. Det er flere årsaker til dette. Programmet har mottatt flest søknader fra forskningsinstitusjoner i Oslo. Det har vært få søknader fra de nordligste fylkene og Sørlandet. Når det gjelder arbeidshelse og arbeidsmiljøområdet har en vesentlig del av søknadene blitt tildelt STAMI, som er lokalisert i Oslo. Programstyret har ikke tatt hensyn til geografi ved tildeling av prosjekter. Diagram 2. Geografisk fordeling av prosjektene Fagdisiplin En stor andel av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som fler- og/eller tverrfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner, men først og fremst innenfor samfunnsvitenskap og helse/medisinfagene. Da er det tatt utgangspunkt i antall prosjekter og ikke den økonomiske størrelsen på prosjektene, men inntrykket blir ikke vesentlig endret om man tar hensyn til størrelsen på bevilgningene. Det har blitt etterspurt tverrfaglige prosjekter ved de fleste utlysningene i programmet. Evalueringen av programmet viser at satsningen har vært vellykket. Evalueringskomiteen påpeker at Programmet er vellykket på den måde at der er etableret gode projekter, en del med tværvidenskabeligt samarbejde. Mange av prosjektene har flere disipliner med i prosjektgruppen, men i en del av prosjektene har det vist seg at det i større grad har blitt flerfaglige prosjekter enn reell tverrfaglig samarbeid for eksempel 8

10 ved at de ulike disiplinene har vært ansvarlig for hver sine delprosjekter. I tillegg har en del av de monofaglige prosjektene fått god vurdering fra fagpanelene. Diagram 3.Fagområder i porteføljen 5 Diagram 4 Faggrupper i porteføljen Rekrutteringsstillinger I de fleste av utlysningene har det vært en føring om rekrutteringsstillinger. Doktorgradsrekrutteringen synes å være god i programmet. Det er bevilget midler til 35 doktorgradsog 21 postdoktorstipendiater som inngår i prosjektene. I tillegg finansierer programmet to personlige postdoktorprosjekter direkte. Totalt 35 av 47 6 prosjekter har stipendiater. Prosjektene uten stipendiater er i hovedsak små med en gjennomsnittsstørrelse på 5,7 mill.kr. Én person har hatt både Phd- og postdoktorstipend fra programmet. Når det gjelder postdoktorstipend har det vist seg vanskeligere å rekruttere og beholde kandidater gjennom stipendperioden. I 2009, 2011 og 2016 ble det lyst ut midler til blant annet personlige postdoktorprosjekter. Kvaliteten på søknadene har vært varierende, og antallet søknader har vært lavt. Det er kun i 2011 at de ble bevilget midler til to personlige postdoktorstipend. Diagram 5 Stipendiater fordelt på kjønn 5 Vi gjør oppmerksom på at flere prosjekter er talt flere ganger, der hvor de har flere fag inkludert 6 Ett av disse er uaktuell for stipendiater ettersom det er et forprosjekt 9

11 Tabell 2 Gjennomsnittsalder for stipendiatene ved oppstart på prosjektet: Begge kjønn Kvinne Mann Phd stip 31,5 31,3 31,8 Postdoc 39,9 41,8 35,6 Formidling av forskning Forskningen fra programporteføljen er formidlet i ulike sammenhenger og gjennom hele programperioden. Det har vært stor interesse for forskningen i programmet. Temaene har hatt stor oppmerksomhet i media og det har vært høy deltakelse på seminarer og konferanser som har blitt arrangert i regi av programmet. Formidling fra forskningen i programmet har vært sentralt i hele programperioden. Både gjennom programmets nettside, seminarer og konferanser og gjennom andre kanaler. Representanter fra programstyret og administrasjonen har hatt to møter med Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, hvor det ble presentert og diskutere resultater fra prosjektene. Det har blitt arrangert årlige brukerseminar med formidling av resultater, og forskerseminar for forskere med bevilgning fra programmet. Den vitenskapelige produksjonen har vært stor og mange av prosjektene er avsluttet eller er i sluttfasen hvor det foreligger resultater. Resultatene fra forskningen har betydning for det offentlige ordskiftet og i politikkutforming, og forskningen har nådd ut til aktuelle brukere. Forskerne rapporterer om publisering av artikler som er gjennomført, men som også er planlagt. For rapporteringen er det en utfordring at mange vitenskapelige publikasjoner fra prosjektene kommer ett til to år etter endt prosjektperiode. I tillegg til vitenskapelige publiseringer er det mye som formidles populærvitenskapelig og som også får medieoppslag. Flere av forskerne i prosjektene bidrar også i formidlingsaktiviteter rettet særskilt mot finansierende departement og andre brukergrupper samt deltar i offentlig oppnevnte utvalg. I tillegg til formidlingsaktiviteter i programstyrets regi er det en rekke arrangementet i regi av prosjektene i forbindelse med bokutgivelser, avslutning av prosjekter med mer. Forskerseminarer Programstyret har hvert år til og med 2015 arrangert forskerseminar hvor prosjektledere med bevilgning gjennom programmet og deres stipendiater har deltatt. Her har foreløpige resultater fra prosjektene blitt presentert og diskutert. Seminaret har gitt muligheter for kontakt mellom forskergruppene, nettverksbygging og tverrfaglighet. Programstyret har også på denne måten holdt seg oppdatert på utviklingen av prosjektene. Konferanser Det har blitt arrangert fire større konferanser: I forbindelse med finanskrisen i 2009 arrangerte programstyret fagkonferansen Arbeid og helse i krisetider på Gardermoen, hvor professor Christopher J. Ruhm, Labour and Health Economis, University of North Carolina var hovedforedragsholder. Det ble arrangert en større nordisk forskerkonferanse i Svolvær mai 2011, med tema Sykefravær og uførhet i Norden: Velferdsordninger under press? Aktuelle tema var blant annet kvinner og sykefravær, unge og sykefravær, intervensjonsforskning og holdninger til bruk av trygdeordninger. Det ble arrangert en internasjonal forskerkonferanse september 2013 i Oslo, hvor både inviterte foredragsholdere sammen med forskere med bevilgning fra programmet presenterte resultater fra sin forskning. Hovedinnleder var professor Alan Walker, University of Sheffield, som holdt et innlegg om "The future of european ageing research: A road map". Tema på konferansen var bla. intervensjoner, eldre og arbeidsliv. 10

12 I mai 2016 arrangerte programstyret sluttkonferansen for programmet i Bergen. Professor Mika Kivimaki, University College London var invitert inn som hovedinnleder til å snakke om Psychosocial factors at work and health -what have we learned from mega-studies? På programmet sto både eksterne foredragsholdere, men også forskere med bevilgning fra programmet. "State of the art"- artiklene (se nærmere informasjon i punktet under) ble presentert på konferansen. Andre formidlingsaktiviteter Programstyret bestilte fire "State of the art"-artikler på sentrale områder i programmet. Disse ble publisert i et særnummer av Tidsskrift for velferdsforskning til programmets avslutningskonferanse i mai Under følger tema og forfatterne av artiklene: 1. Kvinner og sykefravær Arne Mastekaasa, UiO 2. De helserelaterte trygdeordningene Astrid Grasdal, UiB 3. Sykemeldende behandler Silje Mæland og Aase Aamland, Uni Research 4. Arbeidsplassen og sykefravær Stein Knardahl mfl./stami Artiklene ble godt mottatt og flere av disse har fått bred omtale i media. Forskningsrådet arrangerte også et frokostseminar i september 2016 hvor artiklene til Mæland/Aamland og Knardahl ble presentert. Internasjonalt samarbeid Forpliktende internasjonalt samarbeid har vært en føring i alle utlysninger i programmet. De fleste prosjekter oppgir at de har dette. Omfanget av det internasjonale samarbeidet i prosjektene er vanskelig å tallfeste, men ca. 90 prosent av alt internasjonalt samarbeid som foregår i prosjektene kan regnes som internasjonalt prosjektsamarbeid, mens resten er internasjonal mobilitet, det vil si midler til utenlandsopphold/stipend. Det varierer imidlertid hvordan samarbeidet med utenlandske forskere foregår. Informasjonen administrasjonen har om dette er konkretisert ved at prosjektene oppgir at deltakelse i nettverk og på konferanser eller at prosjektet har samarbeidspartnere ved utenlandske institusjoner som deltar i prosjektgruppa. For flere av prosjektene hadde det vært ønskelig med et mer forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er også stor variasjon mellom prosjektene når det gjelder internasjonal publisering. Arbeidshelsegjennomgangen i 2013 påpekte at De fleste arbeidshelseenhetene har en høy publikasjonsrate, men det er for lite publiseringer i internasjonale tidsskrifter. Noen av sykefraværsforskerne publiserer i verdensledende tidsskrifter, mens andre publiserer i norske tidsskrifter. Programmet har deltatt i en samfinansiering av en utlysning for deltakelse ved CIHR Institute of Aging Summer Program in Aging i Canada på temaet eldre og arbeidsliv. En søknad fikk bevilgning, men kurset ble avlyst på grunn av for få påmeldte fra andre land. Programmet har også hatt løpende utlysninger av utenlandsstipend og gjesteforskerstipend. Det har vært relativt få søknader om utenlandsstipend, men mange har allerede lagt dette inn i prosjektene når de søker om midler. Det har i løpet av programperioden ikke vært noen søknader om gjesteforskerstipend. Programmet bevilget midler inn til et "fast track" prosjekt i regi av JPIen «More years Better lives». Det ble utarbeidet et temanotat om «Arbeidsdeltakelse og tidligpensjon blant eldre yrkesdeltakere", som ble publisert i februar Programstyret arrangert en studietur til Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i København for å lære mer om senteret og dansk arbeidsmiljøforskning. 11

13 Det er fortsatt behov for å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet på feltet og stimulere til økt mobilitet. Dette vil styrke kvaliteten på forskningen og bidra til at norsk forskning kommer tettere på forskningsfronten internasjonalt. Bedret kunnskapsgrunnlag Programstyret har gjennomført flere oppdrag for å styrke kunnskapsgrunnlaget på Sykefravær, arbeid og helseområdet. Programstyret hadde et møte med NAV og SSB om sykefraværsstatistikk i I ettertid kom SSB med søknad om tilrettelegging av sykefraværsdata for forskning. Programstyret bevilget midler til et mindre oppdrag til SSB om Internasjonal sammenligning av sykefravær: Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde? Rapporten ble publisert i SSB Rapport 2012/06. I 2013 kom det en anmodning fra daværende Arbeidsdepartementet om programmet kunne forestå en gjennomgang som kunne gi grunnlag for å vurdere om forskningskapasiteten i og kompetansen på arbeidshelsefeltet i Norge var tilstrekkelig. Formålet med gjennomgangen var å gi en samlet oversikt over fagområdet arbeidshelse i Norge. Gjennomgangen ble gjennomført av tre nordiske forskere sammen med administrasjonen i Forskningsrådet, og rapporten forelå høsten Komiteen besto av professor Staffan Skerfving, Lunds universitet (leder), docent Maria Albin, Lunds universitet og professor Irene Jensen, Karolinska institutet. Totalt responderte 15 enheter på henvendelsen om egenevaluering fra Forskningsrådet. Enhetene fikk i ettertid kvalitetssikret omtalen av sin enhet. Under følger noen av funnene og anbefalingene fra evaluatorgruppen: - Den norske forskningen på arbeidshelse varierer i innretning, kvalitet og produktivitet. Evaluatorgruppen fant forskning av høy kvalitet innenfor områdene; helsemessige konsekvensene av kjemiske faktorer, muskel- og skjelett belastninger, psykososialt arbeidsmiljø inkludert mobbing og trakassering, arbeidsulykker og arbeidstid. Variasjonen mellom de ulike enheter var imidlertid stor. Forskningen om støy, vibrasjoner og muskel- og skjelettbelastninger vurderes å være mindre omfattende enn disse problemene fortjener. - Anbefaling at forskning om allergikere, eldre arbeidstakere og innvandrere styrkes. Norge har svært gode registerdata. Dataene åpner for forskningsmuligheter som er helt unike og bør utnyttes, i tillegg til forskning om intervensjons- og implementeringsforskning. - De studerte enhetene har betydelige samarbeid som bør utvikles videre, spesielt innenfor EU. Mer vitenskapelig virksomhet bør støttes. Det er i dag mange mindre enheter og en sammenslåing av små enheter til optimal størrelse støttes, ikke minst gjelder dette profesjonelle medisinske klinikker. De fleste enhetene har en høy publikasjonsrate, men det er for lite publiseringer i internasjonale tidsskrifter. En annen utfordring er at mange enheter har seniorforskere med høy gjennomsnittsalder. - Opplæring av medisinstudenter i arbeidshelse varierer betydelig mellom de ulike institusjoner, og bør styrkes på flere områder, og opplæring av yrkeshygienikere må revideres. Det er også behov for grunnleggende opplæring i arbeidshelse for andre studentgrupper. I 2013 besluttet programstyret å bestille en kunnskapsoppsummering som viste hva programmet så langt har bidratt til. Tre nordiske forskere påtok seg oppdraget. Komiteen besto av professor Marianne Simonsen, Universitetet i Aarhus, professor Gunnar Aronsson, Stockholms universitet og tidligere direktør ved Det nationale forskningscenter for arbejdsmiljø Palle Ørbæk, nå overlege ved Arbejdstilsynet i Danmark. Formålet med gjennomgangen var å få en vurdering av om prosjektene i porteføljen: - dekket de sentrale problemstillingene i de to versjonene av programplanen, - hvordan forskningen var i forhold til forskningsfronten på feltet. Komiteen som utførte gjennomgangen av porteføljen høsten 2013 ga følgende vurdering: Dækningen af forskningsområdet Sykefravær, frafall og utstøting bedømmes som særdeles god. Der er flere projekter, som ligger forskningsmæssigt i den internationale front. Mange kan dog kun vurderes på forskningsplanen, da leverancerne endnu ikke foreligger. Flere har et stort potentiale med deres 12

14 satsning på randomiserede kontrollerede design og mange deltagere i af prøvningen af innovative måder til at få sygemeldte tilbage til arbejde. Flertallet af projekterne ligger i godt Nordisk forskningsniveau. Dækningen af forskningsområdet Arbeidsmiljø og arbeidshelse er meget vekslende mellem temaerne. Kun temaerne Risiko i arbeidsmiljøet og Ledelse, organisation og utfordringer i arbeidet bedømmes som godt dækket, med det forbehold at de risikofaktorer, der studeres, er velkendte. Flere af projekterne bedømmes i sit specifikke område med de lavere eksponeringsniveauer som studeres potentielt at ligge i den internationale forskningsfront. En del projekter er ganske traditionelt kortlæggende og vil have størst interesse i de studerede brancher. Rapporten ble brukt som utgangspunkt for programstyrets diskusjon for føringer i utlysning med frist i februar Prioriterte tema for utlysningen var temaområder gjennomgangen påpekte samtidig som styret ønsket å åpne opp for resten av programplanen. Dette er et dilemma, ved at sterke miljøer på områder som allerede er godt dekket sender inn søknader og dermed utkonkurrerer mindre dekkede områder og tema. For fremtiden kan det være en mulighet å øremerke midler til tema som spesielt etterspørres. I 2015 ble det nedsatt en gruppe nordiske forskere som fikk i oppdrag å evaluere programmet. Evalueringskomiteen besto av professor em. Eva Vingård (leder), Uppsala universitet, professor Kerstin Isaksson, Mälardalens högskola, professor Michael Svarer, Aarhus universitet, overlege Palle Ørbæk, Arbejdstilsynet i Danmark. De leverte en kortversjon av rapporten til Arbeids- og sosialdepartementet i november Den endelige rapporten ble overlevert i februar Nærmere informasjon om evalueringen finnes under punktet Samlet vurdering og utfordringer fremover. Nøkkeltall, aktiviteter Antall prosjekter: 47 prosjekter inkludert to postdoktorstipend, ett kompetanseprosjekt i næringslivet og et forprosjekt Antall dr.gradsstipendiater: Totalt 35 personer, herav 12 menn og 23 kvinner Antall postdoktorstipendiater: Totalt 23 personer, herav 7 menn og 16 kvinner Administrasjon Administrative kostnader: 19,8 mill. kroner Resultater Høydepunkter og funn Av de 47 prosjektene som programmet har finansiert er 18 prosjekter avsluttet per november Under følger noen utvalgte resultater fra avsluttede prosjekter i programmet. Hovedvekten av de avsluttede prosjektene er innenfor temaene sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, siden arbeid og helse kom inn som selvstendig tema først i 2011 og de første prosjektene på dette området startet opp i Prosjektnr On the margins- Sickness absence and labour market exclusion in high risk groups. The case of Immigrants, prosjektleder Pål Schöne Resultatene her viser at selvrapporterte helseforskjeller mellom innfødte og innvandrere bidrar sterkt til å forklare de observerte sykefraværsforskjeller mellom de to gruppene. Dette funnet finner 13

15 forskerne generelt for et representativt utvalg av innfødte og innvandrere, og også i en studie spesielt for gravide kvinner i Oslo. I en integrert del av dette delprosjektet har de også sett på betydning av yrke. Innfødte og innvandrere fordeler seg ujevnt mellom yrker. Dette er yrker med potensielt forskjellig slitasje- og helserisiko. Resultatene viser at innvandrere og innfødtes fordeling på yrker - med forskjellig sykefraværsrisiko - bidrar til å forklare en del av sykefraværsforskjellene mellom innfødte og innvandrere. Resultatene indikerer likevel at (de selvrapporterte) helseforskjellene er viktigst for å forklare forskjellene i sykefravær mellom innvandrere og innfødte. Det foreligger også resultater fra en studie av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Med utgangspunkt i intervjuer med deltakere og ansatte i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, har de studert hvordan arbeidslinja implementeres overfor en gruppe som har særlige utfordringer med å komme seg inn i det norske arbeidsmarkedet, nemlig kvinner med flyktningebakgrunn. Det er mye som tyder på at introduksjonsprogrammets arbeidsretting er svakere for kvinner enn for menn. Kvinner har dessuten hyppigere fravær grunnet sykdom hos barn, egne helseplager og særlig på grunn av graviditet og barnefødsler. Prosjektnr Prosjekt REtirement DEcision PROcesses and their antecedents and outcomes (REDEPRO), prosjektleder Trude Furunes Formålet med studien var å framskaffe mer kunnskap om forløpere og konsekvenser av pensjoneringsbeslutningsprosessen. En studie ser på i hvilken grad det er samsvar mellom ønsket og faktisk pensjoneringsalder. Resultat viser at eldre med dårlig helse og lav utdanning går av med pensjon tidligere enn de ønsket, mens de i manuelle yrker oftere går av tidligere enn det de hadde bestemt seg for. I neste studie analyserer forskerne i hvilken grad arbeidsplassrelaterte, ikke-arbeidsrelaterte (ektefelles pensjoneringsatferd) og individuelle faktorer (kompetanse, helse) påvirker pensjoneringstidspunkt. Resultat viser at sjansen er mindre for å pensjonere seg hvis man har det bra og er lykkelig, mens tilfredshet med selve ekteskapet eller med arbeidsplassen har imidlertid lite å si for pensjoneringsatferd. Eldre arbeidstakere som ikke opplever selve arbeidet som viktig, pensjonerer seg i større grad enn andre. Industriarbeidere og arbeidstakere med forverra arbeidsevne går også oftere av med pensjon. Det samme gjelder for skiftarbeidere og midlertidig ansatte. Hvis ektefeller oppfordrer en til å gå av, øker også sjansen for å gjøre det. Sannsynligheten for pensjonering er høyest for arbeidstakere med lav utdannelse, lav inntekt og dårlig helse. Studien viser også at ektefeller i stor grad koordinerer sin pensjonering. En studie av sammenheng mellom pensjoneringsatferd og utvikling av selvfølelse viser at de som gikk av med uføretrygd fikk en negativ endring i selvfølelse, sammenlignet med de som gikk av med AFP, alderspensjon eller fortsatte i jobb. Når det gjelder endringer i helse og helsevaner i forbindelse med pensjonering finner de at i sammenligning med de som fortsatte i jobb opplever pensjonistene i større grad bedring i helse, spesielt de med høy utdanning og de som hadde helseplager. Det var færre pensjonister som opplevde forverring av helsa. Studien fant at flere pensjonister økte sitt alkoholinntak selv om noen også reduserte sitt inntak. Studien viste også en sammenheng mellom pensjonering og økt fysisk aktivitetsnivå og vektreduksjon. Alt i alt tyder resultatene på at pensjonering virker umiddelbart bra på helsa for noen, og at fortsatt yrkesaktivitet også virker bra for noen, men for færre. Det er dermed mulig at fleksibilitet med hensyn til avgangstidspunkt kan bidra til god helse i disse aldersgruppene. Prosjektnr: , Individual, cultural and structural causes for sick leave and exclusion from work in early age yrs) (Ung-trygd), prosjektleder Johan Bjørngaard Med utgangspunkt i populasjonsbaserte helseundersøkelser koplet til trygderegisteret (FD-trygd), har de analysert betydningen av både individuelle, familiære faktorer og forhold ved skole og kommune for påfølgende risiko for medisinske og ikke-medisinske (sosiale) trygdeytelser. Resultatene understreker viktigheten av å ta høyde for helse og sykdom i undersøkelser av så vel medisinske som ikke-medisinske trygdeytelser. - Helse, skole og familie i ungdomstida var avgjørende for både skolefrafall og langvarig trygdemottak i ung voksen alder. 14

16 - Selvrapporterte lese- og skrivevansker i ungdomsalder var sterkt assosiert med langvarig trygdemottak i ung voksen alder. - Ungdommer som selv hadde symptomer på angst og depresjon eller hadde foreldre med slike symptomer, hadde en betydelig økt risiko for å motta langvarige medisinske trygdeytelser som unge voksne. - Det var en klar sammenheng mellom mottak av medisinske trygdeytelser blant foreldre og tilsvarende etterfølgende trygdemottak blant ungdommene når de entret det unge voksenlivet. Imidlertid kunne en stor del av denne sammenhengen knyttes til delt helsemessig sårbarhet mellom foreldre og barn. - Ungdommer som ikke fullførte videregående skole var svært utsatt for bruk av langvarige medisinske og ikke-medisinske trygdeytelser i ung voksen alder. Dette gjaldt uavhengig av selvopplevd helse og foreldrenes sosioøkonomiske status. Forskerne fant imidlertid en klar sammenheng mellom helse i ungdomsalder og risiko for skolefrafall fra videregående skole. - Det var en klar opphoping av arbeidsuførhet i par (ektepar/samboende). Denne sammenhengen kunne i liten grad forklares med helse og utdanning målt før oppfølgingen startet. Etter at partner fikk innvilget uføretrygd var det forhøyet risiko for uføretrygd for både kvinner og menn. - Arbeidsledighet var assosiert med forhøyet risiko for arbeidsuførhet, men denne sammenhengen ble redusert betydelig ved justering for helse, livsstil og utdanning målt før oppfølgingsstart. Vi fant små forskjeller mellom kommuner i risiko for uføretrygd som gir uttrykk for at strukturelle forhold i kommunene i Nordland hadde mindre betydning for uførepensjonering sammenliknet med helse, livsstil og sosiale forhold. - En komparativ studie av sykefraværsmønster blant helsearbeidere i Danmark og Norge bekrefter et høyere totalt sykefravær i Norge enn Danmark også blant helsearbeidere. Men danskene hadde hyppigere fravær av kortere varighet. Prosjektnr Reasons for sick leave and disability pension, prosjektleder Hege Randi Eriksen Et av hovedfunnene fra prosjektet er at valg av diagnose, tiltak og vurdering av sykmelding for personer med subjektive helseplager er utfordrende og sammensatt. Det er mange ulike diagnoser som kan brukes for samme tilstand for samme pasient, og vurdering av sykmelding varierer med oppfatning av årsak til plagene og hva som vil gi best prognose for pasienten. Det at samme pasient kan få flere ulike diagnoser betyr ikke at legene ikke er gode nok til å diagnostisere, men er en konsekvens av at disse pasientene ofte har mange og sammensatte plager. Allmennlegenes valg av sykmelding, tiltak og behandling baserer seg i liten grad på diagnose, men er basert på en samlet vurdering av pasientens tilstand og arbeidsevne. I tillegg spiller pasientens egen vurdering av arbeidsevne en betydelig rolle. Prosjektet har vært metodologisk nyskapende og krevende. Forskergruppen utviklet sykehistorier som baserer seg på ekte møter mellom fastlege og pasient og filmet 19 slike konsultasjoner. De fikk skuespillere til å spille pasientene og filmet historiene. Data fra 126 allmennleger i Norge, Sverige og Danmark viser at allmennleger i Norge, Sverige og Danmark gir mange ulike diagnoser til samme pasient. De fleste valgte en kombinasjon av muskelskjelett-og psykologiske diagnoser. Diagnosene er imidlertid ikke avgjørende for hvilken beslutning legene tar om hvilken behandling de vil anbefale eller om de vil sykmelde. Henvisning til psykolog eller fysioterapeut var de vanligste behandlingsforslagene, i tillegg til videre behandling hos allmennpraktikeren selv. Dette gir signaler om at legene vurderer et behov for multidisiplinær behandling for denne pasientgruppen. Hvorvidt pasientene ble sykmeldt eller ikke, var basert på en samlet vurdering av pasientens arbeidsevne og hvorvidt legen vurderte at det var fare for forverring av symptomer og plager hvis pasienten fortsatte å jobbe. Til tross for ulike systemer og anbefalinger i forhold til sykmelding i de skandinaviske landene, var det ingen systematiske forskjeller mellom legene når det gjaldt legenes beslutninger om diagnose, sykmelding eller tiltak. Prosjektgruppen vil derfor argumentere for at eventuelle forskjeller i sykefravær mellom de skandinaviske landene ikke skyldes legenes vurderinger av pasientene. De fant heller ikke at legenes alder eller kjønn spilte noen rolle for beslutningene. Vurdering av behov for sykmelding for disse pasientene bygger på allmennlegens profesjonelle og kliniske vurderinger. Den 15

17 endelige avgjørelsen baseres som regel på en felles forståelse mellom lege og pasient. Funnene belyser allmennlegens dilemma knyttet til de potensielle motstridende rollene som samfunnets portvakt og pasientens advokat. Ettersom primærdiagnosen en lege setter på en pasient danner grunnlaget for sykefraværsstatistikkene er det grunn til å stille spørsmål ved gyldigheten og nytten av statistikk basert på sykmeldingsdiagnose. Prosjektnr Absenteeism in Norway Causes, Consequences, and Policy Implications, prosjektleder Knut Røed Noen hovedfunn fra prosjektet: - Det har vært en tendens til trendmessig vekst i langtids sykefravær blant norske arbeidstakere. Veksten har ikke vært spesielt knyttet til bestemte aldersgrupper eller fødselskohorter. - Trendveksten ble brutt i 2004, bl.a. som følge av reformene i reglene for legemeldt sykefravær. Viktige faktorer bak reduksjonen i sykefraværet var opptrappingen i bruken av gradert sykmelding og reduksjonen i bruk av aktiv sykmelding. Reformene forårsaket fall både i hyppigheten og i varigheten av sykefravær. - Selv om det er 100 % sykelønn i Norge er det kostbart for arbeidstakerne å være mye borte fra jobben. Dette skyldes at høyt fravær ofte demper den påfølgende lønnsutviklingen. - Sykmeldinger benyttes ikke bare ved sykdom, men også i forbindelse med alvorlige livskriser knyttet til for eksempel skilsmisser og dødsfall i nær familie. - Det er lite misbruk av egenmeldingsordningen i Norge, og svært mange arbeidstakere har ikke noe egenmeldt fravær i det hele tatt. Det er få som bruker opp kvotene sine. - Det er stor variasjon mellom fastleger i deres sykmeldingspraksis, både med hensyn til utskriving av sykmeldinger som sådan, og med hensyn til bruken av gradert sykmelding. - Dagens ordning med 16 dagers betalingsplikt for arbeidsgiver etterfulgt av full dekning av folketrygden medfører at arbeidsgivere anstrenger seg vesentlig mer for å forebygge korttidsfravær enn langtidsfravær. - Gradert sykmelding (som alternativ til full sykmelding) bidrar til å redusere lengden på sykefraværene, og reduserer også risikoen for påfølgende tilbakefall. Gradert sykmelding reduserer også risikoen for at en arbeidstaker faller ut av arbeidsmarkedet. - Sykefraværstilbøyelighet smitter innen arbeidsplasser. Høyere fravær blant kolleger medfører høyere fraværsrisiko for den enkelte arbeidstaker. Prosjektnr Health, work and society Multidisciplinary studies of determinants of sickness absence and disability, prosjektleder Astrid Grasdal I studier av arbeidsforholds betydning for sykefravær har spesieltsosiale interaksjoner rundt sykefraværsatferd, inntektstap ved sykefravær og disiplinering forbundet med jobb-usikkerhet vært i fokus: En studie av om lærere som bytter jobb adapterer sykefraværet til sine nye kolleger viser at andre kjennetegn ved arbeidsplassen betyr mer for sykefraværet enn andre kollegenes sykefravær. I en analyse av sykefravær blant ansatte i kundeservice i et forsikringsselskap vises at endring i avlønning som fører til bonustap ved sykefravær medfører vesentlig og varig reduksjon i sykefravær. Reduksjonen tilskrives både potensielle negative sanksjoner fra andre kolleger i arbeidsteam og økonomiske insentiv gjennom tap av inntekt ved fravær. I en studie av kommunene som ble rammet av Terra-skandalen under finanskrisen finner en at sykefraværet falt betydelig i det påfølgende året. Funnet gir støtte til hypotesen om at jobb-usikkerhet disiplinerer arbeidstakere til å unngå sykefravær. - Angstlidelser og depresjon opptrer hyppig i befolkningen, og i forhold til mange andre sykdommer som oftest opptrer i høy alder, debuterer ofte psykiske lidelser tidligere i livsløpet og da mens folk er i yrkesaktiv alder. Resultater fra det foreliggende prosjektet viser at uførepensjon for 16

18 psykiske lidelser innvilges opptil 10 år tidligere i livet enn uførepensjon for andre lidelser. Dermed representerer psykiske lidelser en høyere andel tapte arbeidsår i tillegg til å gi risiko for å falle ut av arbeid. - Økt sykefravær blant gravide er en medvirkende årsak til den økende kjønnsforskjellen i sykefraværet. En studie av årsaker til gravides økende fravær avdekker at høyere alder blant førstegangsfødende ikke forklarer denne gruppens høyere fravær. Blant førstegangsfødende har unge høyest fravær, og blant disse er der vesentlige forskjeller mellom yrkesklasser. Når vi ser på kvinners sykefravær som helhet viser en annen studie at yrkesklasse ellers forklarer lite av variasjonen i deres fravær. Betydningen av kombinasjon av omsorg for barn og yrkesdeltakelse er også studert. En studie av sykefravær før og etter førstefødte tyder ikke på at foreldre endrer sykefraværsmønster etter at de har fått barn. En annen studie av sammenhengen mellom farspermisjon og mødres sykefravær viser at fedres uttak av farspermisjon i neste omgang bidrar til lavere sykefravær blant mødre. Arbeidstakere med ikke-vestlig bakgrunn har høyere sykefravær enn etnisk norske. En hypotese har vært at slike forskjeller kan tilskrives forskjeller i typer jobber. En studie som undersøker dette finner at forskjeller i yrkesklasse kan forklare noe av forskjellene i sykefravær etter landbakgrunn. Den samme studien viser at kjønnsforskjellen i sykefravær også er til stede i innvandrergrupper. Prosjektnr The sick leave costs of reconciling work and parental care among middle-aged - the role of job characteristics and eldercare policy. prosjektleder Elisabeth Ugreninov Prosjektet belyser fravær fra yrkesaktivitet og mulige helsekonsekvenser av å kombinere yrkesaktivitet med foreldreomsorg. Resultatene viser at menn og kvinner som har foreldreomsorg har ulike mønstre når det kommer til yrkesaktivitet og arbeidsoppgaver i hjemmet. Kvinnelige omsorgsgivere jobber i større grad redusert enn kvinner uten foreldreomsorg og sammenliknet med menn, mens mannlige omsorgsgivere har høy yrkesaktivitet, men bidrar mindre på hjemmefronten. Videre viser det seg også at menn og kvinner som har foreldreomsorg har ulike mønstre med hensyn til sykefravær og rapportering av dårlig helse. Menn som gir omsorg har ikke høyere sykefravær enn menn uten denne omsorgsrelasjonen, men de rapporterer oftere enn andre menn at de har dårlig helse (ut fra en skala på 5 verdier). Kvinner som gir foreldreomsorg har høyere sykefravær enn andre kvinner, men ingen signifikante forskjeller med hensyn til egenrapporter dårlig helse. Hvorvidt arbeidsmiljø og høy yrkesaktivitet kan påvirke/motvirke helserelatert fravær er uklart. Analyser på norske data gir ingen indikasjon på at omsorgsgivere som jobber turnus, jobber i fysiskkrevende jobber eller har liten fleksibilitet, har høyere sykefravær enn omsorgsgivere uten disse jobbkarakteristika. Blant kvinner som jobber mer enn 30 timer i uken har kvinner som gir foreldreomsorg høyere sykefravær. Resultatene peker også i retning av at høy byrde, i form av å kombinere høy yrkesaktivitet og omsorgsansvar for foreldre, er korrelert med langt sykefravær. Ved å sammenlikne flere typer av yrkes- og omsorgsbyrder har pårørende som gir foreldreomsorg ikke høyere sannsynlighet for minst ett sykefraværstilfelle, men gitt at de har minst ett sykefraværstilfelle har de lengre fravær enn småbarnsmødre. Imidlertid håndterer ikke analysene seleksjon inn til foreldreomsorg og dårlig helse. Prosjektnr Work related low-level muscle activity as RIsk FActor to disability in high technological environments - A Nordic comparative cohort study, prosjektleder Tove Østensvik Prosjektet omhandler arbeidsrelaterte nakkeplager og sykefravær blant skogsmaskinoperatører. Det primære målet er å teste hypotesen om at et høyt antall av lange perioder med vedvarende lavfrekvent muskelaktivitet (SULMA) gjennom en hel arbeidsdag predisponerer for utvikling av nakkeplager. Totalt ble 60 hogstmaskinoperatører fra Finland, Norge og Sverige målt gjennom hele arbeidsdagen. Moderne EMG utstyr som målte muskelaktiviteten i nakken (øvre trapezius) ble brukt. Forløpige analyser indikerer en effekt av mange korte SULMA perioder and mange korte pauser (EMG gaps) som et positivt arbeidsmønster for å redusere nakkeplager. Motsatt, ser det ut som 17