ÅRSPLAN FOR PORSHOLEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR PORSHOLEN BARNEHAGE VISJON: VI GIR TANKENE VINGER OG FØTTENE RØTTER

2 KONTAKTINFO: ADRESSE: Porsholen barnehage Porsmyrvn Sandnes ÅPNINGSTIDER: Barnehagens åpningstid: kl Barnehagen har åpent hverdager hele året, unntatt 5 fastsatte planleggingsdager. PLANLEGGINGSDAGER: Man.18.august 2014 Fre.14.november 2014 Fre.2.januar 2015 Tirs.7.april 2015 Fre.15.mai 2015 Når vi har planleggingsdag, holder barnehagen stengt hele dagen. Disse dagene bruker vi til kompetanseheving for hele personalet, til å evaluere og sette opp mål for vår virksomhet. TELEFONNUMMER: Porsholen barnehage: Styrer Gøril Petersen: / Stedfortreder for styrer Merethe Waka: / Askeladden: / Bukkene Bruse: / Tyrihans: / Tommeliten: / Veslefrikk: / BARNEHAGENS HJEMMESIDE: 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2: Kontaktinfo til barnehagen Side 3: Innholdsfortegnelse Side 4: Lovverk for barnehager Side 4: Om Sandnes kommune Side 5: Felles satsningsområder for kommunale barnehager i Sandnes Side 6: Presentasjon av Porsholen barnehage Side 7: Presentasjon av ulike stillingstyper i barnehagen Side 8: Personalet og avdelingene i Porsholen barnehage Side 9: Ukerytme og dagsrytme Side 10: Barnehagens visjon og verdier Side 11: Satsningsområder for Porsholen barnehage Side 13: Omsorg, danning, lek og læring Side 14: Rammeplanen og de 7 fagområdene Side 18: Barns medvirkning Side 19: Førskoletrening Side 20: Overgang barnehage-skole Side 21: Samarbeid med barnas hjem Side 22: Dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnehagen Side 24: Personalsamarbeid Side 25: Kompetanse og utvikling Side 26: Informasjon om driften og daglige rutiner i barnehagen Side 34: Årshjulet Side 37: Huskeliste for foreldre 3

4 LOVVERK FOR BARNEHAGER Barnehagens styringsdokument som er Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager er bygget på FN s barnekonvensjon, som sier noe om alle barns rettigheter. (For å lese mer om FN s barnekonvensjon, gå inn på barnehagens hjemmeside). Lov om barnehager sier: 1 Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale og samarbeidsutvalg en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. SANDNES KOMMUNE Sandnes kommune ligger sentralt på Nord-Jæren, er Norges 7.største by og er en av landets mest hurtigvoksende byer. Regionen har et variert næringsliv, godt utbygd kommunikasjonsnett og mangfold i kultur- og fritidstilbud. Sandnes kommune eier og driver 24 barnehager. SANDNES KOMMUNE SIN VISJON: Sandnes kommune i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Porsholen barnehages tolkning og vektlegging av visjonen: Romslig: respekt for hverandre, fleksible, inkluderende, tolerante, rund i kantene, åpen for nye impulser. Modig: pågangsmot, stå-på-vilje, tørre å prøve noe nytt, løsningsorientert, ta utfordringer, stå for sine meninger. Sunn: ansvar for egen helse, ha balanse i livet, sunnhet og trivsel på arbeidsplassen, humor og Glede 4

5 FELLES SATSINGSOMRÅDER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SANDNES Alle barnehagene i Sandnes kommune har felles satsningsområder, og de er Pedagogisk ledelse, IKT/Digital kompetanse og Systematisk språkstimulering tilpasset barnegruppen. I Porsholen barnehage vil vi jobbe med dette på følgende måte: Pedagogisk ledelse: Mål: Alle pedagogiske ledere og styrer skal få økt kompetanse på pedagogisk ledelse Målet vil vi oppnå ved å delta på kommunens kurs om pedagogisk ledelse, lese faglitteratur om emnet, ha det som tema på ledermøter/fagmøter. IKT/Digital kompetanse: Mål: Alle barn skal få kjennskap til digitalt verktøy som PC, Ipad, digitalt fotoapparat og printer. Barna skal få lære grunnleggende bruk av dette utstyret. Målet vil vi oppnå ved å jevnlig investere i mer digitalt utstyr, få bærbare PC er og IPader inn på avdelingene, bruke PC og tilhørende utstyr som et verktøy i det pedagogiske opplegget på avdelingene, og gi alle ansatte grunnleggende opplæring i digitalt verktøy. Barnehagen har utnevnt en egen IKT-sjef. Hun får opplæring og kompetanse via kommunens egen IKT-gruppe, som hun igjen viderefører til vår barnehage. IKT-gruppen har utarbeidet en egen Handlingsplan for IKT som barnehagen skal jobbe etter. Systematisk språkstimulering tilpasset barnegruppen. Mål: Sikre at barnehagen har et godt språkmiljø, slik at barna kan tilegne seg norskspråket på en best mulig måte. Målet vil vi oppnå ved å delta i et Språkprosjekt i samarbeid med FBU (Senter for flerspråklige barn og unge) og Espira Lura barnehage. Prosjektet setter fokus på økt kompetanse hos personalet i forhold til språkutvikling og barnehagens språkmiljø, samt gi oss verktøy for å jobbe mer systematisk med språkstimulering (Språktrappa, Språk-kiste App på IPad, Tras, Dialogisk lesing). 5

6 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Porsholen barnehage er en kommunal barnehage som eies og drives av Sandnes kommune. Den ble åpnet høsten 1982, og ble bygget ut og renovert i Barnehagen ligger sentralt til på Lura, og har et attraktivt nærområde med skog, sjø, kunstgressbane og ballbinge. Barnehagen har 5 avdelinger, og har i år 86 heldagsplasser. Barnehagen har 2 etasjer. I første etasje har vi Askeladden, Bukkene Bruse og Tyrihans med barn i alderen 3-6 år. I andre etasje har vi Tommeliten og Veslefrikk med barn i alderen 0-3 år. I Porsholen barnehage har vi en holdning som skal gjenspeile at vi er en barnehage, at alle ansatte og barn skal kjenne hverandre, og alle ansatte skal vise omtanke og ansvar for alle barna, uavhengig av hvilken avdeling de hører til på. Tradisjonelt sett er Porsholen en barnehage der vi har barn og ansatte fra mange ulike land. Dette bidrar til spennende møter med ulike språk, kulturer og tradisjoner. Vi jobber med trygghet og trivsel for store og små. Respekt, lek, glede og humor er med å prege vår hverdag, en hverdag som gjenspeiles av nærhet, åpenhet, respekt og glade ansikter. I år er vårt satsningsområde Sosial kompetanse, og vi har valgt ut 2 verdier som vi skal ha ekstra fokus på dette året, og det er Respekt og Glede og humor. Vi er også med i et Språkprosjekt sammen med Espira Lura barnehage og FBU (Senter for flerspråklige barn og unge). Det står mer utfyllende om prosjektet under satsningsområdene våre. Personalet jobber etter en metode som heter Løft. Det står for løsningsfokusert tekning, og betyr at vi skal møte utfordringer og problemer med en holdning og intensjon om å finne løsning på dette. Vi skal ha fokus på mulighetene, ikke problemene, i vår hverdag sammen med barn, foreldre og andre samarbeidspartnere. 6

7 PRESENTASJON AV ULIKE STILLINGSTYPER I BARNEHAGEN Styrer (Resultatenhetsleder) Må ha 3-årig utdannelse fra høyskole, som førskolelærer, eller ny tittel som nå er barnehagelærer Ansvar for hele driften av barnehagen, økonomisk og pedagogisk ansvar, samt personalansvar. Fagutvikler Pedagogisk leder Må ha 3-årig utdannelse fra høyskole, som førskolelærer, eller ny tittel som nå er barnehagelærer Ansvar i samarbeid med styrer for å sikre den faglige utviklingen av barnehagen, samt kompetanseheving for personalet. Er stedfortreder for styrer ved behov Må ha 3-årig utdannelse fra høyskole, som førskolelærer, eller ny tittel som nå er barnehagelærer Ansvar for å lede det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Medvirke til at barnehagens innhold og virksomhet holder et høyt faglig nivå. En pedagogisk leder er stedfortreder for styrer ved styrers fravær. Førskolelærer Må ha 3-årig utdannelse fra høyskole, som førskolelærer, eller ny tittel som nå er barnehagelærer. Medvirke til det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Medvirke til at barnehagens innhold og virksomhet holder et høyt faglig nivå. Er stedfortreder for pedagogisk leder ved dennes fravær. Barneog/ungdomsarbeider Må ha fagbrev som Barne-/og Ungdomsarbeider (kreves 2 år på videregående skole, eller min.5 års praksis fra barnehage, så fagprøve med teori og praksis). Skal delta i det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelingen. Stedfortreder for pedagogisk leder/ førskolelærer ved dens fravær. Assistent Kreves ingen formell kompetanse for disse stillingene. Legges vekt på erfaring fra barnehage og personlig egnethet/kompetanse ved ansettelse. Skal delta i det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelingen. 7

8 AVDELINGENE PORSHOLEN BARNEHAGE ASKELADDEN Ann Edel Klefstad Inger Reime Mina Mchika Pedagogisk leder 100%, fast ansatt Barne-/og ungdomsarbeider 100%, fast ansatt Assistent 100%, fast ansatt BUKKENE BRUSE Grethe Engebretsen Gunn Lill Dalgård Flora Kashtibanian Pedagogisk leder 100%, fast ansatt Barne-/og Ungdomsarbeider 100%, fast ansatt Assistent 100%, fast ansatt TYRIHANS Målfrid (Molly) Johansen Pedagogisk leder 90%, fast ansatt Cathrine Askeland 10% pedagogisk leder, fast ansatt i 25% førskolelærerstilling Cathrine Lindland Maritza Briceno Vigdis Vikesdal Assistent 100%, fast ansatt Assistent 80%, fast ansatt Assistent 30%, fast ansatt + 20% vikar TOMMELITEN Merethe Waka Pedagogisk leder 80%, fast ansatt Katrine Lie Pedagogisk leder 20%, Førskolelærer 55% + Fagutvikler 25% Cathrine Askeland Førskolelærer 45%, fast ansatt 25% Kjellaug Byberg Barne-/og Ungd.arb. 70%, fast ansatt Alexandra Osses Assistent/snart Barne-/og ungd.arbeider, 100%, fast ansatt? Assistent 30%, vikariat VESLEFRIKK Margrethe Grødem Pedagogisk leder 90%, fast ansatt Ingunn Larsen Pedagogisk leder 10% + Førskolelærer 70%, fast ansatt Cathrine Askeland Førskolelærer 30%, fast ansatt i 25% Phuong Vu Lan Truong Serina Fjelde Barne-/og Ungdomsarbeider, 100%, fast ansatt Assistent 100%, fast ansatt 8

9 UKERYTME OG DAGSRYTME UKERYTME: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Lek og aktiviteter på avdelingen/ute, i smågrupper. Lek og aktiviteter på avdelingen/ute, i smågrupper. Aldersinndelte grupper på Tommeliten og Veslefrikk Aldersinndelte grupper for Askeladden, Bukkene Bruse og Tyrihans Lek og aktiviteter på avdelingen/ute, i smågrupper. Turdag for noen avdelinger Avdelingsmøter for Askeladden, Bukkene Bruse og Tyrihans Lek og aktiviteter på avdelingen/ute, i smågrupper for 3-6 årsavdelingene Lek og aktiviteter på avdelingen/ute, i smågrupper for 0-3 årsavdelingene Turdag for noen avdelinger Turdag for noen avdelinger 3-6 år Turdag for noen avdelinger 0-3 år Ledermøte Avdelingsmøte for Tommeliten annenhver uke Avdelingsmøte for Veslefrikk Avdelingsmøte for Tommeliten annenhver uke DAGSRYTME: Kl: 07.15: Barnehagen åpner Kl.08.00: Frokost til kl Kl.08.30: Frilek Kl /10.00: Dagens aktiviteter og pedagogiske opplegg starter Kl : Lunsj på 0-3 årsavdelingene Kl : Lunsj på 3-6 årsavdelingene Kl: 11.30: Sovetid på småbarnsavdelingene Kl: 12.00: Utelek for de som ikke sover Kl: 14.00/14.30: Ettermiddagsmåltid Kl: 14.30: Frilek/aktivieter ute eller inne Kl.16.30: Barnehagen stenger 9

10 BARNEHAGENS VISJON OG VERDIER VISJONEN VÅR ER: Vi gir tankene vinger, og føttene røtter Vi ønsker å gi barna innspill til, og tid og rom for undring over det de ser, opplever og har tanker rundt. De skal gis mulighet til å drømme og se muligheter, Alt er mulig å få til om jeg vil det nok. Samtidig vil vi jobbe for å gi barna kjennskap til og kunnskap om normer, verdier og regler ut fra det norske samfunnet. VÅRE VERDIER: RESPEKT og GLEDE OG HUMOR. Vi definerer RESPEKT som: Være tolerante, høflige og ydmyke. Ha god og tydelig kommunikasjon Vise interesse for andre mennesker uavhenging av kjønn, etnisitet, alder. Gi barn, foreldre/foresatte og ansatte muligheter for medbestemmelse. Vi definerer GLEDE OG HUMOR som: Et virkemiddel til å skape gode, trygge relasjoner til barna, foreldre/foresatte Et av virkemidlene for å skape et godt arbeidsmiljø. Vi vil ta barnekulturen på alvor og bruke tøysevers, gåter og vitser som et virkemiddel til humor og glede i barnehagen. Vi vil vise godt humør og glede over arbeidet i barnehagen. 10

11 SATSINGSOMRÅDE FOR PORSHOLEN BARNEHAGE: Sosial kompetanse Mål: Alle barn i Porsholen barnehage skal kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Vi har valgt å bruke Rammeplanens definisjon på sosial kompetanse, og den sier følgende: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Vi mener at et barn som har god sosial kompetanse har lært å balansere egne behov opp mot andres behov, og handler på en positiv sosial måte ut fra dette. Som et verktøy i forhold til Sosial kompetanse har vi valgt å jobbe med Kari Lamer sitt opplegg som heter Du og jeg og vi to. Dette skal vi bruke i samlinger minimum 1 gang i uken. Hun har delt opp sosial kompetanse i 5 sosiale ferdigheter: 1. Empati og rolletaking: Innlevelse i andre menneskers følelser, og forståelse for andres perspektiver og tanker. 2. Prososial atferd: Positive, sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, viser omsorg for. 3. Selvkontroll: Å kunne utsette egne behov og ønsker i sitasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser. Innordne seg, takle konflikter og å vente på tur. 4. Selvhevdelse: Hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress. Ta initiativ til, eller bli med i lek og samtaler som allerede er i gang. 5. Lek, glede og humor: Å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. For å oppnå målet må vi: - Voksne være gode rollemodeller, observere barna, og veilede dem i samspill med andre. - Gi barna verktøy og innspill for hvordan de skal få venner og inkludere hverandre i leken - Lære dem å kommunisere på en god måte, og kunne løse konflikter. 11

12 - Jobbe med å gi barna et godt språk. Gi barn som ikke har godt utviklet norsk språk enkle setninger som kan jeg bli med på leken, lære dem non-verbaletegn som stopp - I det daglige være obs på barnas innspill, kommunikasjon, legge vekt på barns medvirkning i lek/aktivitet og opplegg. - Gi tid og rom for samtaler med barna, lytte til dem, ha smågrupper flere dager i uken - Jobbe med konfliktforebygging. Være til stede der barna er i mest mulig grad, lytte og observere lek/aktivitet, analysere og veilede i ulike situasjoner som oppstår. Jobbe med å oppklare misforståelser, ha samtale med barna. - Ved konflikter, spørre hva som skjer, la alle involverte forklare sitt syn, la barna komme med forslag til løsning på konflikter. La barna få erfaring i å si unnskyld, og bli venner igjen. - Lære barna å tolke kroppsspråk/ansiktsuttrykk - Lære barna å sette grenser for seg selv, hevde sine meninger, samtidig som de skal trene på å la andre barn få lov å bestemme i leken. - Ha barnesamtaler i det daglige, samt samlinger der barna blir spurt om hva de liker/ønsker å holde på med i barnehagen, få komme med innspill hvordan vi skal ha det sammen. -La barna bestemme en turdag i måneden og et varmt måltid i måneden. Språkprosjektet Porsholen barnehage ble invitert til å være med i et Språkprosjekt sammen med FBU (Senter for flerspråklige barn og unge) og Espira Lura barnehage, med oppstart januar Målet med prosjektet er å sikre barnets læring og språkmiljø gjennom kompetanseheving av personalet i barnehage og skole. Resultatmålene er: 1. Bedre barnehagens språkmiljø og organiseringen av språkarbeidet (implementere Språktrappa). Du kan lese mer om hva Språktrappa er ved å trykke på linken på vår hjemmeside. 2. Øke personalets grunnleggende kompetanse om språk, og ledernes kompetanse i ledelse av endringsarbeid Våren 2014 ble brukt til et forprosjekt, der kompetanseheving for personalet var målet. Prosjektet starter høsten Vi setter av en dag i uken til Dialogisk lesing, vi bruker Ipad er med bl.a en App som heter Språkkista, vi bruker mye konkreter i vårt arbeid, ved å ha ulike temakofferter og eventyrkofferter. I tillegg tar vi i bruk annet systematisk verktøy for språkkartlegging og språkutvikling. Dette er et spennende samarbeidsprosjekt som har en varighet på 3 år. 12

13 OMSORG, DANNING, LEK OG LÆRING Mål: Gi barn trygghet og tro på seg selv og andre. Omsorg Omsorg og trygghet er viktige forutsetninger for barns utvikling og læring. Vi vil tilby barn og voksne et miljø preget av glede, humor og omtanke for fellesskapet. Barn skal bli sett og anerkjent av de voksne. I hverdagen legger vi til rette for individuelle behov i lek, aktiviteter, måltider og hvile. Gode relasjoner mellom voksne og barn er viktige. Det gir trygghet til barna, noe som er en forutsetning for videre utvikling og læring. Danning Rammeplanen sier følgende: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensynet til hverandre, forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Barnehagen jobber aktivt for å forhindre mobbing, ved at vi har stort fokus på sosial kompetanse, gir barna erfaring i å få venner, inkludere hverandre i leken, løse konflikter, vise empati og kunne hevde seg selv på en positiv måte. Vi søker å være godt bemannet til enhver tid, og de ansatte skal være tett på barna i lek og aktiviteter, både ute og inne. Vi satser også på å dele barna i smågrupper store deler av barnehagedagen, for da å lettere kunne observere barna og være tettere på dem. Barnehagen arbeider for at begge kjønn skal få de samme muligheter, varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Hos oss kan alle kle seg ut som en prinsesse eller Spiderman, uansettt om de er jente eller gutt, og både gutter og jenter kan velge farger som rosa og blå. Vi mener at ved å jobbe med sosial kompetanse vil barnehagen bidra til barnas danning på en god måte. Lek Leken skal ha en sentral plass i Porsholen barnehage, både ute og inne. Personalet deltar aktivt i leken inne og ute, de observerer barna og kommer med innspill til leken. Vi skal være til stede mest mulig der barna er, for å hjelpe alle barna inn i leken, forebygge konflikter og utvikle leketemaer. Gjennom leken får barn utrykke seg på mange måter, og får bearbeide opplevelser, erfaringer og inntrykk. Leken har betydning for barnas trivsel og er en grunnleggende livs-og læringsform. På småbarnsavdelingene er de voksne ekstra opptatt av å være på gulvet/bakken sammen med barna, og tilrettelegge aktivitetene etter interesse og alder. I samværet med andre jevnaldrende barn ser vi hvordan de oppslukes av det som skjer i her-og-nå situasjonene. På stor avdeling er de voksne opptatt av å være sammen med barna i deres aktiviteter både rundt bordet, på gulvet og i uteleken. Vi vet at språk er en viktig del for å kunne delta i lek, vi er derfor opptatt av å gi barna rike språkopplevelser, jobbe aktivt med å utvikle barnas språk, både verbalt og non-verbalt. Vi jobber også for å lære barn å tolke språk og kroppsspråk. Vi voksne skal være gode rollemodeller og vi skal forsterke ønsket atferd. Vi skal speile dem positivt og være løsningsfokuserte. Ved å jobbe med sosial kompetanse mener vi at vi kan bidra til å få god lek i barnehagen. 13

14 Læring: Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker, og henger nøye sammen med omsorg, lek og danning. Det er læring i alt barna opplever i barnehagen. Barna lærer både i organiserte aktiviteter og i rutinesituasjoner som måltid, bleieskift/toalettbesøk og påkledning. Som en metode for å sikre at alle barn får tilrettelagte aktiviteter og opplegg i forhold til alder og mestring, har vi aldersinndelte grupper en dag i uken. Her får barna også mulighet til å bygge vennskap på tvers av avdelingene, noe som kan bidra til å øke deres sosiale kompetanse. Barna får også bli kjent med flere av de voksne, noe som kan bidra til godt fellesskap i hele barnehagen. Barna får også være sammen med flere voksne med ulike kunnskaper, ideer og erfaringer, noe som kan bidra til økt læring hos barna. Vi ønsker å bidra til god og allsidig læring ved å være gode rollemodeller, være løsningsfokuserte, bruke våre verdier respekt og glede og humor i alle daglige situasjoner i barnehagen, samt jobbe med sosial kompetanse. RAMMEPLANEN OG DE SYV FAGOMRÅDENE Barnehagene i Norge jobber etter en Rammeplan, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er utgitt av Kunnskapsdepartementet i 2011 (første utgave i 2006). Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Der tas det i tillegg utgangspunkt i 7 ulike fagområder som barnehagen skal jobbe med. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og de vil ikke opptre isolert. Flere fagområder vil være representert samtidig i ulike temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering legges til rette med tanke på barns ulike behov og utvikling, og derfor vil dette variere fra avdeling til avdeling. Se mer om dette i periodeplanene. Nedenfor presenterer vi våre hovedmål for hvert fagområde fra Rammeplan for barnehagen: 1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den verbale og den nonverbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Mål: Barna skal oppleve et rikt språkmiljø. For å oppnå dette må personalet: - Bruke språket aktivt i alle hverdagssituasjoner 14

15 - Bruke sanger, rim, regler, dikt i hverdagen - Ha høytlesing av bøker/fortelle eventyr - Telle og synge sanger på ulike språk - Bruke tospråklige assistenter til å lære oss sanger og å telle på sitt morsmål - Gjøre barna bevisst på sitt og andres kroppsspråk - La barna møte symboler, bokstaver og tall i daglige sammenhenger - Lage dagsrytme med tekst og bilder (Pictogram), som henger på hver avdeling - Bruke Tegn til Tale som et verktøy Tospråklige/flerspråklige barn Mål: Gi barna et best mulig grunnlag for å tilegne seg gode norskkunnskaper før skolestart For å oppnå dette vil barnehagen/personalet i tillegg til punktene over: - Bruke tospråklige assistenter til å styrke barnets førstespråk. En person som snakker barnets førstespråk vil gi trygghet og tilhørighet, og hjelpe barnet til å forstå og bli forstått. Den tospråklige assistenten er viktig brobygger mellom foreldre og barnehagen. - Legge til rette for språkstimulering ved å bruke språket aktivt i alle sammenhenger - Bruke mye eventyr, billedbøker, høytlesing, drama, sang, rim og regler. - Vi bruker også mye konkreter, det vil si at vi har figurer og ting som illustrerer det vi snakker om. 2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Mål: Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barnehagen skal bidra til at barna får et sunt kosthold og er fysisk aktive. For å nå dette målet må personalet: - Organisere hverdagen slik at barna får bruke kroppen sin mest mulig, på mest mulig varierte måter - Støtte og utfordre barna når de bruker kroppen sin - Være gode forbilder, og selv bruke kroppen aktivt og variert - Tilrettelegge det fysiske miljøet i barnehagen/på avdelingen - Bidra til å gi barna gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile 3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. 15

16 Mål: Barna skal få erfare gjennom alle sine sanser, og ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og vise skaperglede For å nå dette målet må personalet: - Snakke om og gi barna kunnskaper om og erfaringer med sine sanser - Gi barna tid og rom for å fantasere og være kreative - Sørge for at barna jevnlig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, musikk, utkledningsutstyr og ellers materiell og verktøy for skapende virksomhet 4. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Samt bidra til at barn opplever kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen, og mellom mennesket og naturen. Mål: Barna skal få oppleve glede over å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Barna skal få erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet. For å nå dette målet må personalet: - Ta barna med ut i naturen og gi barna mulighet til å oppleve naturen med alle sine sanser - Inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnas hverdagsliv - Være nysgjerrige og undrende sammen med barna ute og i naturen - Studere dyreliv og planteliv sammen med barna, gi dem faktakunnskaper om emnet. Bruke teknikk for å utforske og finne ut av naturen (PC/internett, forstørrelsesglass osv) - Gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død - Investere i nytt tekninsk utstyr, og ha dette tilgjengelig på hver avdeling - Ta med barna på aktiviteter i hverdagen der det er naturlig å bruke teknisk utstyr som PC, kopieringsmaskin, digitalt fotoapparat, vaskemaskin, oppvaskmaskin, vannkoker, kaffemaskin/kaffetrakter osv. 16

17 5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Mål: Barnehagen skal bidra til at barna utvikler respekt, toleranse og interesse for hverandre, og hverandres bakgrunn, uansett kultur, religion eller livssyn. Barna skal få tid og rom til undring og filosofi. Barna skal tilegne seg samfunnets grunnleggende holdninger og verdier. For å oppnå dette må personalet: - Være gode rollemodeller, og selv vise respekt, toleranse og interesse for barna, foreldrene, ansatte og andre samarbeidspartnere - Møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt - Organisere hverdagen slik at det blir tid og rom for undring og filosofi - Stille spørsmål som hva tror du? og hva mener du? til barna - Snakke om ulike land, språk, kulturer og tradisjoner - La den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer, og markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. - Jobbe med våre to utvalgte verdier som Respekt og Glede og humor i hverdagen - Bruke sosial kompetanse som et virkemiddel til å nå våre mål 6. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i, og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Mål: Barna skal bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i barnehagen og nærmiljøet. For å oppnå dette må personalet: - Arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet - Gjennom samtaler sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre - Arbeide for likestilling mellom gutter og jenter, og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet - Gå tur i nærmiljøet, besøke/bli kjent med lekeplasser, ulike institusjoner, bedrifter, personer, arbeidsplasser i nærmiljøet - La barna bli kjent med ulike medier, og bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet. 17

18 7. ANTALL, ROM OG FORM Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Mål: Barna skal få være nysgjerrige og utvikle sin matematiske kompetanse. For å nå dette målet må personalet - Bruke matematiske begreper som tall, former, mønster, sortering, likheter/ulikheter, størrelser og mål i hverdagsaktivitetene - Spille ulike typer spill med barna - Undre seg sammen med barna om matematiske begreper og sammenhenger - Telle og sortere sammen med barna - La barna se og erfare ulike former, mønster, mål, tall i barnehagen BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning er en rettighet ALLE barn i barnehagen har uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning på fellesskapet. Mål: Personalet skal se og høre det enkelte barn, og ta barnets interesser på alvor. Barna skal ha medvirkning på aktiviter og opplegg som planlegges og gjennomføres på avdelingen. For å nå dette målet må personalet: - Være observante og lydhøre, gi barna tid til samtale/barnesamtaler, spørre barna hva de har lyst å gjøre, presentere muligheter for bana - La barn få komme med innspill og medvirke i de daglige aktivitetene og rutinesituasjonene. (F.eks bestemme om de vil ha på rød eller blå lue, hvilket pålegg de vil ha på, hva de vil leke med o.l) - Barna får bestemme et turmål hver måned, og et lunsjmåltid pr måned (varm lunsj eller brødmåltid med pålegg). - Hver torsdag har vi på stor avdeling utelek uten de vanlige lekene, barna får da være med å bestemme hvilke aktiviteter vi skal ha sammen ute. 18

19 FØRSKOLETRENING Mål: Barna skal være best mulig forberedt til å starte på skolen Dette målet vil vi oppnå ved å: Ha førskoletrening en gang i uken, der det jobbes med å kunne sitte rolig, vente på tur, rekke opp hånden, ta imot beskjeder, selvstendighet, øve på å skrive navnet sitt, øver på riktig blyantgrep, jobbe med rim og regler, høytlesing, bli kjent med bokstaver/bokstavlydene i Alfabetet, tall/geometriske figurer, øve på å telle, og lære enkle trafikkregler. Jobbe med førskolebarna på avdelingen, gi dem ekstra oppgaver og utfordringer. Vi har i år valgt et Pedagogisk verktøy som heter Trampoline, som tar utgangspunkt i Rammeplanen, og som er et verktøy som bygger bro mellom barnehage og skole. Det er utviklet for 5-åringene, med vekt på lek og læring. Temaer i Trampoline er: Meg selv Mønster Former Måling Tall Plassering Sortering Stavelser Rim Symboler Bokstaver Besøke en skole/sfo i løpet av våren for å se hvordan et klasserom kan se ut, hvordan et skoleområde kan se ut. Snakke om skolen på en positiv måte, slik at barna gleder seg til å begynne på skolen. 19

20 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnhage og skole. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. (Rammeplanen) I Sandnes kommune er det utarbeidet felles retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Skoler og barnehager i hver bydel har felles møter der vi utveksler informasjon om hverandres virksomheter, og legger grunnlag for en smidig overgang for barna. Dette skal også være med på å sikre at barna opplever en sammenheng mellom barnehage og skole. Vi vil avslutte førskoletreningen med en overnatting enten i barnehagen, eller annet egnet sted. Mål: Å sikre barn en smidig, trygg og forventningsfull overgang fra barnehagen til skolen. De fleste barna fra Porsholen barnehage begynner på Porsholen og Lura skole. Vi ønsker å lage gode rutiner for samarbeid med disse skolene for å gi barna et best mulig utgangspunkt ved skolestart. For å nå dette målet, gjør vi følgende: - Barnehagen og skolen gir hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. - Informasjon om enkeltbarn etter samtykke fra foreldre/foresatte - Samarbeidsmøte mellom barnehage og skole om barnegruppa - Besøk på skolen på vårparten - SFO på Lura skole og Porsholen skole inviterer førskolebarna på besøk på våren - Skolen inviterer barn og foreldre på besøksdager. - Skolen holder foreldremøte på våren 20

21 SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehageloven 1 Formål, 1.ledd sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Med forståelse menes respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til et enkelt barn må ses i forhold til barnegruppen, Mål: Vi vil arbeide for et godt samarbeid bygget på respekt, åpenhet, tillit og god informasjon. Foreldre/foresatte skal ha mulighet til å påvirke, og medvirke i, barnehagens hverdag. For å nå målet må personalet: - Ha en oppstartsamtale med alle nye barn i løpet av tilvenningsdagene. Fylle ut skjema for opplysninger. - Sikre at alle foreldre får informasjon i god tid - Sikre at alle forstår vår informasjon, ved å oversette en del skriv til engelsk, samt ha muntlige samtaler med minoritetsspråklige foreldre - Vise respekt og tillit til foreldrene og deres meninger og synspunkter, og forvente å få det samme tilbake fra foreldrene - Ha holdningen at foreldre er eksperter på sitt barn, mens personalet har teoretisk kunnskap om og erfaring med enkeltbarn og barn i gruppe - Informere foreldrene om at de kan være med å påvirke barnehagens innhold ved å delta på foreldremøter, gjennom Foreldrerådet, Samarbeidsutvalget (SU) og foreldresamtaler. - Lytte til foreldres ønsker og meninger, drøfte dem saklig i personalgruppa dersom det er ønskelig - Tilby foreldresamtaler 2 ganger årlig, og ellers ved behov - Bruke tolk på foreldremøter og foreldresamtaler når vi har behov for det, for å kunne gi foreldre den informasjonen de trenger FORELDRESAMTALER: Alle har en startsamtale når barnet begynner i barnehagen. Da gir foreldrene opplysninger personalet trenger for at barnehageoppholdet skal bli best mulig for deres barn. Det blir tilbud om ytterligere to foreldresamtaler hvert år, en på høsten og en på våren. Vi er også åpne for å ha flere samtaler når foreldre eller personal har behov for det. FORELDRERÅD: Barnehageloven 4 sier: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Alle foreldrene i barnehagen er et Foreldreråd. På det første foreldrerådsmøtet (foreldremøtet) på høsten blir det valgt representanter til Samarbeidsutvalget (SU) og til arrangementskomiteen (AU) som utfører oppgavene SU har bestemt. I SU sitter en representant for eier (Sandnes Kommune), to foreldrerepresentanter og to personalrepresentanter. Styrer blir med på møter, men har kun uttalerett. 21

22 DOKUMENTASJON AV ARBEIDET I BARNEHAGEN Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet, informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. Barns læring, og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Mål : Vi vil dokumentere og synliggjøre barns læring og personalets arbeid for foreldre, lokalmiljøet og barnehagemyndigheten (kommunen) På bakgrunn av dokumentasjonen få fram en reflekterende praksis for å kunne reflektere rundt, vurdere og evaluere våre arbeidsmetoder, barnehagens innhold, mål og verdigrunnlag. Hvordan vil vi dokumentere: Alle barn får en perm ved oppstart i vår barnehage. Permen følger dem til de slutter. Her legges bilder, tegninger og skriftlig dokumentasjon på barnas virksomhet i barnehagen. Bilder /fotografier henges på veggen på avdelingene Barnetegninger henges opp Utstillinger lages Ved å observere barn og personell, og ha jevnlige veiledninger med personalet Månedsevaluering avdelingsvis Drøftinger rundt barn og barnegruppe på avdelingsmøter Drøftinger og refleksjoner rundt personalets arbeid på personalmøter og planleggingsdager Dokumentere og evaluere barnehagens arrangement ved bruk av bilder, og skriftlige evalueringer. Ha halvårlige evalueringer av barnehagens praksis VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale, og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse på vurderingsprosessen. Mål: Vurdere barnas læring og personalets arbeid slik at vi sikrer at vi når våre mål, og stadig er i fornyelse og endring i henhold til nye lover, regler og kunnskap. 22

23 For å nå dette målet må barnehagen/personalet - Observere barna jevnlig og systematisk, drøfte observasjonene på avdelingsmøter og personalmøter - Observere personalets arbeid, og drøfte ulike arbeidsmetoder, kommunikasjon og praksis i jobbsamtaler, medarbeidersamtaler, på avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter - Evaluere siste månedsplan. Pedagogisk leder evaluerer siste månedsplan, og skriver evaluering i et månedsbrev som leveres ut til foreldrene i begynnelsen av hver måned - Hver høst vurdere og oppdatere våre rutiner for internkontroll i Helse, miljø og sikkerhetsperm (HMS) samt beredskapsplan, og vurdere og oppdatere perm og rutiner i Miljørettet helsevern for barn (MHV), og utfra vurderinger vi gjør lages/oppdateres årshjul for HMS og MHV. - Hver vår ta utgangspunkt i medarbeiderundersøkelsen for å vurdere personalets arbeid og barnehagens arbeidsmiljø og ledelse, samt sette nye mål for personalsamarbeid - Følge, og ha oppdaterte skriftlige rutiner, regler og arbeidsmetoder for personalet, for å sikre at alle får god informasjon og vet hvordan de skal jobbe for å nå våre mål. Vi har utarbeidet et skriv for personalet som heter Porsholen barnehage A til Å - Halvårlige evalueringer på avdelingsmøter/personalmøter/ av barnehagens virksomhet - Ha vurdering av barnehagens virksomhet som en egen sak på møte i Samarbeidsutvalget (SU) hver vår i forkant av utarbeidelse av ny årsplan. - Bruke foreldresamtaler for å få tilbakemeldinger og vurderinger av avdelingen og barnehagens arbeid og praksis - Hvert andre år på våren blir det fra kommunens side foretatt en brukerundersøkelse, der foreldrene kan gi oss en tilbakemelding om barnehagens virksomhet. Personalet går gjennom svarene, vurderer tiltak og praksisendring basert på svarene. Dette tas opp som sak i SU, og foreldre får tilbakemelding på brukerundersøkelsen via referat fra SU-møtet. 23

24 PERSONALSAMARBEID Et godt personalsamarbeid er en forutsetning for at vi skal nå våre mål med barna og virksomheten. Respekt, åpenhet, ærlighet, tillit og god kommunikasjon er sentrale momenter for et godt samarbeid. Mål: Vi ønsker å skape en trygg, trivelig, løsningsfokusert og utfordrende arbeidsplass, med særlig fokus på god kommunikasjon og kompetanseheving for personalet Virkemidler vi vil bruke for å nå dette målet: - Personalet får bruke sine kunnskaper og ferdigheter i det daglige arbeidet, og får være delaktige i planleggingen og utviklingen av driften. - Alle ansatte må ta ansvar for å skape en god atmosfære og et godt arbeidsmiljø - Jobbe med god kommunikasjon, være bevisst vår måte å kommunisere på og vårt kroppsspråk i samhandling med andre, delta på kurs/foredrag om emnet - De ansatte oppfordres til å tørre å si og stå for sine meninger, snakke i jeg-budskap, ha en holdning om at det er greit å være uenige og ha ulike meninger, men vi må ta felles beslutninger, og vær lojale mot de beslutninger som tas. Bruke begrepene Romslig- modig sunn i hverdagen, både i ord og i praksis - Vi bruker metoden LØFT- løsningsfokusert tenkning-der vi fokuserer på det positive, det som fungerer, og jobber for å se løsninger. - Vi har jevnlige avdelingsmøter der alle kan bidra og komme med innspill på avdelingens og barnehagens planer og aktiviteter. - Det utarbeides månedsplaner for hver avdeling. Vi har felles målsetting på hele huset men det er opp til hver avdeling å knytte nye delmål til hovedmålet. - De pedagogiske lederne møtes en gang i uken til faglige og organisatoriske diskusjoner. Gir hverandre støtte og feedback på arbeidet. Det planlegges videre arbeid i barnehagen, samt evaluering av mål, tiltak og praksis. - Vi har fagmøter for alle pedagogiske ledere og førskolelære en gang i måneden, der faglig diskusjon og utvikling er tema. - Vi har fagforum for alle assistenter og fagarbeidere en gang i måneden, der kompetanseheving og faglig utvikling/diskusjon er tema - Vi bruker personalmøter og planleggingsdager til kurs og kompetanseheving, der hele personalet har anledning til å drøfte, komme med innspill, få utvikle sin kompetanse og evaluere og sette mål for den videre driften i barnehagen. 24

25 KOMPETANSE OG UTVIKLING Barnehagen som organisasjon må hele tiden være i utvikling og endring for å forholde seg til endringer i samfunnet, ny kunnskap om barn, og barn i barnehage, og vurdere og endre praksis i tråd med dette. Rammeplanen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Mål: Personalet må få jevnlig mulighet til å øke sin kompetanse og utvikle seg selv og sin praksis. For å nå dette målet må barnehagen/personalet: - Lage en kompetanseplan som gir oversikt over hvilken kompetanse den enkelte ansatte har og trenger - Delta på aktuelle kurs - Bruke alle punktene under Personalsamarbeid - I vil barnehagen ha et særlig fokus på økt kompetanse på barns språkutvikling og barnehagens språkmiljø, samt kommunikasjon. 25

26 INFORMASJON OM DRIFTEN OG DAGLIGE RUTINER I BARNEHAGEN: Tilvenningsperioden når barnet starter i barnehagen Mål: Vi vil at hvert barn skal oppleve trygghet når de er i barnehagen. Vi er opptatt av at barna skal få en positiv start når de begynner i barnehagen. Derfor starter barna på ulike dager, slik at det er den samme ansatte (primærkontakt) som tar imot det nye barnet og foreldre de første 3 dagene, og som har satt av tid til å kun være med det nye barnet. Alle barn har sin primærkontakt som skal ta seg ekstra av dem, og være kontaktperson mellom barnehagen og foreldrene. De første 3 dagene kaller vi tilvenningsdager. Første dagen er barnet sammen med foreldrene i barnehagen i to timer. Andre dagen avtaler primærkontakt og foreldre når de kan komme. Da er barnet her i 3-4 timer, og dersom barnet virker trygg på primærkontakten, kan foreldrene ta seg en liten tur ut av avdelingen, men må være i nærheten og tilgjengelig på telefon. Dette avtales med primærkontakten. Tredje dagen er barnet her 4-5 timer, og det avtales med primærkontakt når dere skal komme. Dersom barnet er trygg på primærkontakten, prøver vi at foreldrene tar seg en liten tur ut av barnehagen, men må være tilgjengelig på telefon. Etter disse 3 dagene er noen barn da klare for vanlig barnehagedag, mens andre trenger flere dager der foreldrene har god tid når de leverer, og kan hente dem tidligere. Noen barn finner seg fort til rette mens andre trenger lengre tid til å bli kjent, føle seg trygg og finne nye venner. I løpet av den første uka har pedagogisk leder eller førskolelærer oppstartssamtale med foreldrene, der foreldre gir opplysninger om barnet og familien. Mat og måltider i barnehagen: Mål: Barna skal få positive opplevelser rundt måltidet gjennom det sosiale fellesskapet og gode rutiner. Barna skal lære ulike begreper knyttet til mat og måltider. Barna skal bli kjent med flere typer mat, smake på ulike matsorter, og bli kjent med hva som er sunt og ikke sunt, og hva mat gjør med kroppen vår. 26

27 Barnehagen ønsker å tilby et sunt kosthold. Vi tilbyr 2 måltider hver dag i barnehagen, lunsj og ettermiddagsmåltid. Til frokost har barna med seg matboks hjemmefra hvis de ikke har spist hjemme før de kommer. Vi oppfordrer foreldre til å ta med sunn og variert mat til barna i barnehagen (grovt brød med sunt pålegg og gjerne en liten fruktbit eller grønnsaksbit). Mat som inneholder mye sukker anbefales ikke. Husk å merke matbokser og drikkeflasker med navn. Barna får smøremåltid til lunsj hver dag i barnehagen. Da smører barna selv maten sin, og måltidet består av grovt/halvgrovt brød, variert og sunt pålegg, grønnsaker som tomat, agurk og paprika. Ca 1 gang i måneden lager vi varm lunsj sammen med barna. På ettermiddagen serverer vi et lett måltid som består av frukt og knekkebrød/brød. Vi tilbyr vann og melk til frokost og lunsj, og vann til ettermiddagsmåltidet. Måltidet er en god arena for å trene på sosial kompetanse, og til språkstimulering. Barna lytter til fortellinger/høytlesing, øver på å ta ordet og fortelle om egne opplevelser. Barna lærer begreper, å vente på tur, sende mat videre, dele og hjelpe hverandre. Levere og hente i barnehagen: Mål: Alle barn skal bli møtt på en god måte om morgenen, og få en god avslutning når det blir hentet. Det er viktig med en god dialog når dere kommer om morgenen. Personalet møter dere i garderoben og vil gjerne ha informasjon som er av betydning for barnets dag i barnehagen. Barna skal ha kommet innen kl dersom ikke annet er avtalt. Dette er fordi vi trenger en oversikt over antall barn som kommer for å kunne ha god nok bemanning hver dag (dersom det er fravær/sykdom hos personalet må vi vurdere å ta inn vikar). I tillegg starter det pedagogiske opplegget for dagen litt før kl.10.00, og da må barna være på plass Når dere foreldre skal gå, er det viktig dere sier ordentlig ha det til barnet før dere går, selv om barnet kanskje da vil gråte eller bli lei seg. Dette er helt ok. Men barnet må få si ha det, ellers kan det skape utrygghet hos barnet. Barn skal ikke leveres til barnehagen hvis det er sykt. Da har barnet det best hjemme med mor eller far. Ring og gi beskjed innen kl dersom barnet er sykt eller har fri. I utgangspunktet er det foreldre/foresatte som skal levere og hente barnet i barnehagen. Dette er for å få til et best mulig samarbeid mellom hjemmet og barnehagen. Når dere henter barnet vil vi fortelle hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen. Barnehagen stenger kl.16.00, da slutter arbeidsdagen for de ansatte. For at vi skal kunne informere om dagen til ditt barn, ønsker vi at dere kommer i god tid før vi stenger På grunn av sikkerheten til ditt barn er det veldig viktig at dere sier fra når dere tar barnet med hjem. Hvis dere ikke ser seinvakten på din avdeling, må dere gi beskjed til annen av personalet. Hvis andre enn dere foreldre skal hente må vi ha beskjed på forhånd. 27

28 Når barnet er hentet og personalet har sagt ha det og krysset ut barnet, har foreldrene, eller den som hentet, overtatt ansvaret for barnet. Informasjon: Mål: Foreldre og personal utveksler informasjon for at barnet skal få en best mulig dag i barnehagen. For at barnet skal få en best mulig dag i barnehagen, er det viktig at dere foreldre informerer personalet om for eksempel dårlig nattesøvn, allergier, opplevelser til barnet, om noe spesielt skjer i nærmeste familie osv. Personalet vil informere dere om barnets dag i barnehagen når dere henter det. Derfor er det hovedsakelig foreldre som bringer og henter barnet i barnehagen. Vi ønsker også at dere kommer i god tid før stengetid slik at vi kan få informert om barnets dag. Ellers informerer vi dere foreldre mest via mail, og på klypa over plassen i garderoben. Det er også foreldretavle på hver avdeling med informasjon, eller oppslag på døra som det er viktig at dere leser. Dersom dere endrer telefonnummer eller mailadresse, husk alltid å gi beskjed til barnehagen snarest mulig, samt å legge inn endringene i den elektroniske Oppvekstportalen til Sandnes Kommune, der du søkte om barnehageplass. Du finner Oppvekstportalen på Sandnes kommune s hjemmesider, under Barnehager. Hvis dere ønsker å kommentere barnehagens arbeid og innhold, gi oss ros eller ris, er vi veldig glad for at dere sier dette direkte til oss i barnehagen. Si ifra enten til pedagogisk leder på avdelingen, til styrer, eller ta det opp med lederen i SU (Barnehagens Samarbeidsutvalg), eller skriv en sak og send på mail SU, så kan dette bli tatt opp i SU-møte. Månedsbrev og månedsplan: Hver avdeling skriver månedsbrev og månedsplaner hver måned. Dette blir sendt på mail fra den enkelte avdeling i begynnelsen av hver måned. Her får dere detaljert informasjon om avdelingens planer i forhold til månedens tema og mål. Av og på kledning: Mål: Barna skal bli selvstendige, og lære å kle av og på seg selv. De voksne er i garderoben sammen med barna, hjelper dem og forklarer hva de skal gjøre. Barna blir oppfordret til å prøve selv. De voksne støtter og roser barna når de klarer å kle av og på seg selv. Barna skal få erfaring i at når klærne er blitt våte, må de skifte, at når de fryser må de ta 28