lorn.5ek Trør?dela II.5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lorn.5ek Trør?dela II.5"

Transkript

1 STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget lorn.5ek Trør?dela II.5 -seretariat fbr Im1rollut1ale9e if SAKSPROTOKOLL SAK 006/13 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIAL UNDERVISNING OG TILPASSET OPPLÆRING Saks an Kontrollutvalget Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Per Hel e Genber. 006/ Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget slutter seg til vurderingene i rapporten. 2. Rapporten Spesialundervisning og tilpasset opplæring oversendes kommunestyret, med denne innstillingen: Kommunestyret tar rapporten til orientering, og ber administrasjonen følge opp anbefalingene i rapportens kap

2 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG: Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til vurderingene i rapporten. 2. Rapporten Spesialundervisning og tilpasset opplæring oversendes kommunestyret, med denne innstillingen: Kommunestyret tar rapporten til orientering, og ber administrasjonen følge opp anbefalingene i rapportens kap Behandling: Revisjonen orienterte. Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til vurderingene i rapporten. 2. Rapporten Spesialundervisning og tilpasset opplæring oversendes kommunestyret, med denne innstillingen: Kommunestyret tar rapporten til orientering, og ber administrasjonen følge opp anbefalingene i rapportens kap Saksopplysninger: Vedlegg Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning og tilpasset opplæring. Saksopplysninger Plan for forvaltningsrevisjon , vedtatt av Steinkjer kommunestyre , prioriterer «Oppvekst og forebygging med vekt på spesialundervisning» som nr. 1. Kontrollutvalget har drøftet og godkjent prosjektplanen for Spesialundervisning og tilpasset opplæring med endringer tre ganger; i møtene , og KomRev Trøndelag IKS oversendte rapporten Administrasjonen i kommunen har hatt rapporten til høring, og kommentar er tatt inn i det endelige dokumentet. Forvaltningsrevisjonens metode omfatter intervju, dokumentgjennomgang og en spørreundersøkelse til lærere, rektorer og ansatte i PPT. 159 personer (58%) svarte på den utsendte undersøkelsen. Prosjektet tar opp disse problemstillingene:

3 1. Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer kommune fram som mulige årsaker til økningen i bruken av spesialundervisning? 2. Hva vektlegger skoleaktørene i Steinkjer kommune som viktig for å sikre god tilpasset opplæring? 3., Blir handlingsrommet innen ordinær opplæring i tilstrekkelig grad utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning? Spørreundersøkelsen viser at det pedagogiske personalet i Steinkjer ser på økning i psykososiale problemer hos elevene, snevrere normalitetsbegrep og endringer i heimeforhold og familiestruktur som de tre viktigste grunnene til større bruk av spesialundervisning. I en sammenlignbar undersøkelse på landsplan var økonomien i skolesektoren, foreldrenes krav til opplæringen og Kunnskapsløftets mål rangert som de viktigste årsakene. På spørsmålsstilling 2 nevnes mange aktuelle faktorer, og punkt 3 er begrenset til fire tema; tidlig innsats, variasjon i opplæring, vurdering av ordinær opplæring og systemrettet arbeid i PPT. Rapporten konkluderer med at det er fullt mulig å høyne terskelen for spesialundervisning og gjøre den ordinære undervisningen bedre i stand til å gi tilpasset opplæring. Revisjonens anbefalinger er på overordnet nivå. Innen et år etter kommunestyrets behandling av forvaltningsrevisjonsrapporten bør kontrollutvalget be om tilbakemelding for å forsikre seg om at administrasjonen har satt i verk tiltak på forbedringsområdene. Vurdering Tradisjonelt har forvaltningsrevisjon i betydelig grad fokusert på om kommunen følger lover og regelverk på det området som blir undersøkt; dette bekreftes av Forvaltningsrevisjonsregistret En konsekvens av en slik vinkling har ofte, ikke minst på feltet spesialundervisning, vært rapporter med for liten lærings- og utviklingsverdi. Denne gangen har kommunikasjonen mellom kontrollutvalget og KomRev Trøndelag IKS ført til mer grunnleggende problemstillinger, der forvaltningsrevisjonens «forskeraspekt» trer inn og virker sammen med «dommeraspektet».

4 FORVALTNINGSREVISJON SPESIALUNDERVISNING TILPASSET OPPLÆRING OG STEINKJER KOMMUNE 2013 Kom Rev

5 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Steinkjer kommune i perioden september 2012 til februar Undersøkelsen er gjennomført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Vi takker alle som har bidratt med informasjon i prosjektet. Steinkjer, 20. februar 2013 Grethe Haugan Aasen Oppdragsansvarlig revisor Sigrid Hynne Prosjektleder Spesialundervisning og tilpasset opplæring 2

6 KornRev Trøndelag IKS Innhold Sammendrag 4 1. Innledning Bestilling Bakgrunn Formål og problemstillinger Revisjonskriterier Metode Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer fram som mulige årsaker til økningen i bruken av spesialundervisning? Drivere bak økningen i spesialundervisning nasjonal undersøkelse Resultater fra spørreundersøkelse i Steinkjer Beskrivelse av hva skoleaktørene legger vekt på for å sikre god tilpasset opplæring Spesialundervisning Tilpasset opplæring - generelt Samarbeidet mellom PPT og skolene Hvilke vurderinger blir tatt før eventuell henvisning til PPT Kan flere av elevene få god nok hjelp i det ordinære undervisningstilbudet? Synspunkter fra skoleaktørene i Steinkjer Blir handlingsrommet i ordinær opplæring i tilstrekkelig grad utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning? Kjennetegnes opplæringen av variasjon Praktiserer skolene tidlig innsats i tråd med opplæringslovens bestemmelser? Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i tilstrekkelig grad vurdert og praktisert før det fattes vedtak om spesialundervisning Ivaretar PPT i tilstrekkelig grad ansvaret for systemrettet arbeid Hovedkonklusjon og anbefalinger Svar på høring litteraturliste Vedlegg 1. resultater fra spørreundersøkelse. gjennomsnittstall Vedlegg 2. Oppsummering av diverse innspill fra spørreundersøkelse og intervjuer 48 Spesialundervisning og tilpasset opplæring 3

7 SAMMENDRAG Steinkjer kommune har siden 2007 hatt en sterk økning i bruken av spesialundervisning, og ligger nå på et nivå som er høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunestyret vedtok i desember 2011 målsetting om å snu utviklingen. Denne rapporten tar utgangspunkt i kommunestyrets vedtak, og at spesialundervisning må ses i sammenheng den ordinære tilpassede undervisningen. I tillegg har vi tatt hensyn til at avdeling for oppvekst er i en prosess med utarbeiding av strategi og tiltak for å redusere bruken av spesialundervisning. Med dette som bakgrunn, er følgende problemstillinger valgt for prosjektet: 1. Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer fram som mulige årsaker til økningen i bruken av spesialundervisning? 2. Hva vektlegger skoleaktørene i Steinkjer kommune som viktig for å sikre god tilpasset opplæring? 3. Blir handlingsrommet innen ordinær opplæring i tilstrekkelig grad utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning? Vurderingene som blir gjort i problemstilling 3 bygger på data fra problemstilling 2. De viktigste kildene til datainnhenting har vært intervjuer og spørreundersøkelse til pedagogisk personale i Steinkjer kommune. Det har vært gjennomført intervjuer/gruppeintervjuer med lærere, spesialpedagogiske koordinatorer og rektorer på tre utvalgte skoler. Med begrepet skoleaktører i Steinkjer menes pedagogisk personale, rektorer og ansatte i PPT. Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer fram som mulige årsaker til økningen i bruken av spesialundervisning? Skoleaktørene i Steinkjer trekker fram mange av de samme forklaringsfaktorene på økningen i bruken av spesialundervisning som kom fram i en nasjonal undersøkelse som ble gjennomført av IRIS i De forklaringsfaktorene som hyppigst ble krysset av blant skoleaktørene i Steinkjer er: Økning i psykososiale problemer Snevrere normalitetsbegrep Endringer i hjemmeforhold og familiestrukturer Presset økonomi i skolesektoren Økt fokus på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger Hva vektlegger skoleaktørene i Steinkjer kommune som viktig for å sikre god tilpasset opplæring? Spesialundervisning og tilpasset opplæring 4

8 Spesialundervisning kan ses på som den mest omfattende formen for tilpasset opplæring, men også den ordinære undervisningen skal være tilpasset. Differensiering og variasjon er en måte å sikre tilpasset opplæring på. Lav lærertetthet er det som samlet blir vurdert som den største begrensningen for å gi god tilpasset opplæring. På noen få skoler oppleves også de fysiske forholdene ved skolen å være en begrensing, eksempelvis at det er for få egnede grupperom. I vurderingen av hvilke tiltak som vil være effektive for å bedre den tilpassede opplæringen blir mange ulike tiltak vurdert som viktige, noe som bekrefter at det er mange faktorer som spiller inn for å sikre god tilpasset opplæring. Datamaterialet antyder likevel en viss rangering: 1. Bedre lærertetthet 2. Lese-, skrive- og matematikkopplæring 3. Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse 4. Foreldresamarbeid Blir handlingsrommet innen ordinær undervisning i tilstrekkelig grad utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning? Problemstillingen er avgrenset til følgende tema: tidlig innsats, variasjon i opplæring, vurdering av ordinær opplæring og PPTs systemrettede arbeid. Tidlig innsats Tidlig innsats blir av skoleaktørene i Steinkjer definert bredt, men betyr først og fremst å sikre god opplæring i lesing, skriving og regning på barnetrinnet. Våre funn viser at avdeling for oppvekst og skolene i Steinkjer kommune tilrettelegger for tidlig innsats slik det er konkretisert i opplæringsloven. Både intervjuer og spørreundersøkelsen peker likevel mot at det er effektivt å styrke tidlig innsats, og at den bør konsentreres mot der behovet er størst. Leseopplæring peker seg ut som ekstra viktig. Variasjon i opplæringen Tilpasset opplæring betyr ikke at opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i elevenes evner og forutsetninger. Ut fra hva skoleaktørene selv svarer, konkluderer revisor med at opplæringen i skolene i Steinkjer kjennetegnes med variasjon, det vil si variasjon i arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen. Variasjon og differensiering i opplæringen kjennetegner barneskolene i noe større grad enn ungdomsskolene. Vurdering av ordinær opplæring Hvorvidt handlingsrommet innenfor ordinær undervisning blir utnyttet handler også om det blir gjort grundige vurderinger av om eleven kan gis et godt utbytte i den ordinære undervisningen, og eventuelt om det blir gjort endringer i den ordinære Spesialundervisning og tilpasset opplæring 5

9 undervisningen. Våre undersøkelser viser at tilpasninger innen ordinær undervisning som regel blir vurdert, men ikke i tilstrekkelig grad. Våre funn indikerer at spesialundervisning i noen tilfeller utløses for elever som har behov som kunne ha blitt løst innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring. Funnene er imidlertid ikke entydige. Etter revisors vurdering vil det være mer effektiv samlet ressursbruk at flere elever får god tilpasset opplæring innen rammen av ordinære undervisning, uten at det må fattes enkeltvedtak. Dette vil gi rom for større grad av fleksibilitet i måten man organiserer opplæring på, samtidig som det vil frigjøre en del ressurser som i dag blir brukt til arbeid med sakkyndige utredninger. Dette handler delvis om en ressursdreining fra spesialundervisning og over til ordinær undervisning. Etter revisors vurdering er ikke dagens ressursmodell bygd opp slik at skolene stimuleres til å få til denne dreiningen. PPTs system rettede arbeid Vi har i datainnhentingen gitt flere eksempler på at PPT driver systemrettet arbeid. Den store saksmengden til PPT oppleves som en klar begrensing. Ut fra at Steinkjer kommune skal greie å nå den politiske målsettingen om å redusere bruken av spesialundervisning, vil dette antagelig kreve et enda tettere samarbeid mellom PPT og skolene. Steinkjer kommune er her på riktig vei, men har fortsatt forbedringsmul igheter. Hovedkonklusjon og anbefaling I denne forvaltningsrevisjonen har vi ikke avdekket gjennomgående store svakheter ved kommunens praksis som innebærer tydelige brudd på revisjonskriteriene vi har målt kommunen opp mot. Datamaterialet indikerer likevel at mer kan løses innen ordinær opplæring, før det fattes vedtak om spesialundervisning. For at mer skal kunne løses innen rammen av ordinær opplæring, krever dette to prosesser som må gå samtidig. Dette handler dels om å flytte terskelen for spesialundervisning og dermed for hva som skal meldes til PPT. For det andre handler det om å styrke den tilpassede opplæringen slik at mer kan løses innenfor ordinær undervisning. Revisor anbefaler: Ytterligere styrke samarbeidet mellom skolene og PPT Skolene bør gjøre grundigere vurderinger av muligheter innen ordinær opplæring før henvisning til PPT Kommunen bør vurdere dagens ressursfordelingsmodell slik at rammene til den enkelte skole i mindre grad avhenger av omfanget av spesialundervisning Kommunen bør spesielt vurdere hvordan ordinær undervisning i ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning Spesialundervisning og tilpasset opplæring 6

10 1. INNLEDNING 1.1 Bestilling I forbindelse med kontrollutvalgets behandling av Plan for forvaltningsrevisjon , vedtok kontrollutvalget prosjekt med tema: Oppvekst og forebygging med vekt på spesialundervisning. Det har underveis i prosjektperioden vært behov for enkelte justeringer i prosjektets problemstillinger, noe som har resultert i at kontrollutvalget har fått framlagt prosjektplan ved tre anledninger: (sak 029/12), (sak 035/12) og Bakgrunn Utviklingen i bruken av spesialundervisning I Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring ble det lansert mål om å redusere omfanget av spesialundervisning og å forberede den tilpassede opplæringen. Som en del av oppfølgingen av denne meldingen ble Kunnskapsloftet innført med forventninger til bedre læringsutbytte. Omfanget av spesialundervisning har imidlertid økt betraktelig siden 2006/2007. I melding til Stortinget nr. 28 ( ) Læring i felleskap fremgår det at økningen kan ha sammenheng med vektlegging av læringsutbyttet, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i kunnskapsløftet. Steinkjer kommune har i samme periode hatt en markant økning i bruken av spesialundervisning. I 2007 var andelen elever som fikk spesialundervisning 5,6 prosent, mens andelen økte til 10,7 prosent i Dette er på nivå med gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (10,6 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet (8,6 prosent). Høyest er andelen elever som får spesialundervisning på ungdomsskolen. Utviklingen i spesialundervisning er betydelig dokumentert i Steinkjer kommunens strategidokument for hvordan utviklingen skal snus. Vi oppsummerer her de viktigste utviklingstrekkene: Spesialundervisning og tilpasset opplæring 7

11 UTVIKLINGSTREKK: Steinkjer kommune har de siste årene hatt en sterkere vekst i andelen barn som får spesialundervisning enn landet som helhet. Høyest er andelen på ungdomsskolene, hvor andelen er 13,5 prosent og 15 prosent for henholdsvis Steinkjer ungdomsskole og Egge ungdomsskole. 20 prosent av læretimetallet brukes til spesialundervisning Om lag 50 prosent av elevene som får spesialundervisning, har i gjennomsnitt 2-5 timer per uke. Hyppigste årsak for spesialundervisning i denne kategorien er språk-, lese- og skrivevansker samt lettere atferdsvansker. Ca 2/3 av elevene som rar spesialundervisninger er gutter dette er nokså likt fordeling for landet. Antall henvisninger til PPT i Steinkjer økte i perioden 2007 til 2011, men med en reduksjon i Det er ventelister og lang saksbehandlingstid i PPT, men ventelistene er redusert i løpet av Spesialundervisning og tilpasset opplæring 8

12 1.2.2 Målsetting om reduksjon Steinkjer kommune har en tydelig målsetting om at omfanget av spesialundervisning på sikt bør ned. Kommunestyret i Steinkjer gjorde følgende vedtak : "Ressursene til spesialundervisning i kommunen utgjor en stor og okende andel av de totale undervisningsressursene i kommunen. Det er dessverre også slik at ressursbruken blir større jo eldre elevene blir. Det er et mål å snu denne utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt. Rådmannen bes om å legge fram en sak for hovedutvalg for Oppvekst og kultur som beskriver situasjonen nærmere, og som angir en strategi for hvordan utviklingen kan snus. Situasjonen i PPT må være en del av denne saken. Kommunestyret har som overordnet mål at alle barn skal lykkes i skolen. Det innebærer blant tidlig innsats, økt fokus på grunnleggende ferdigheter i de første skoleårene og at bruk av spesialpedagogiske tiltak bør legges om. Dette for å redusere frafall og at læringsresultatene forbedres. Steinkjer kommune har inngått partnerskapsavtale med Oppvekstkommisjonen for nettopp å forbedre tiltakene i det 13-årige skolelopet. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en oversikt og vurdering av alle tilbudene fra Oppvekstkommisjonen så langt i en egen sak i hovedutvalgets møte i januar 2012." Strategi for hvordan utviklingen skal snus Den (sak 10/2013) behandlet hovedutvalget for Oppvekst og kultur strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og spesialundervisning i skole Strategien inneholder en statusdel og en tiltaksdel. Statusdelen synliggjør ståsted i dag, samt utviklingen de siste årene. Tiltaksdelen inneholder hovedmålsettinger med tilhørende indikatorer og tiltak Sammenhengen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning I opplæringslovens 5-1 blir det understreket at alle elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, skal gis spesialundervisning. Opplæringsloven slår samtidig fast at alle elever skal gis tilpasset opplæring. Spesialundervisning er den mest omfattende formen for tilpasset opplæring, og som det er knyttet enkeltvedtak til. Figuren under illustrerer forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 9

13 Tilpasset opplæring Ordinær opplæring Spesialundervisning Figur 1 Sammenhengen mellom tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning Hvordan en kommune praktiserer bruken av spesialundervisning må ses i sammenheng med den ordinære tilpassede opplæringen. En rekke forskningsrapporter peker på at det er nær sammenheng mellom kvaliteten på den vanlige undervisningen og behovet for spesialundervisning, herunder Nordahl og Hausstater (2009) 1 og Aasen med flere (2010) Formål og problemstillinger Formålet med forvaltningsrevisjonen er tredelt. For det første skal den gi en kort beskrivelse av hva skoleaktørene i Steinkjer trekker fram som årsaker bak økningen i bruken av spesialundervisning. Rapporten tar utgangspunkt i kommunestyrets vedtak fra desember 2011 om at bruken av spesialundervisning på sikt skal ned. Dette vedtaket er fulgt opp ved at det er lagt fram en strategiplan for hovedutvalget for oppvekst og kultur i januar 2013 om hvordan målsettingen skal nås. Siden kommunen er i en prosess med utforming av tiltak, har vi valgt å dreie dette prosjektet inn på hvordan skoleaktørene vurderer rammebetingelsen for god tilpasset opplæring, og om Steinkjer i kommune i tilstrekkelig grad bruker handlingsrommet innen ordinær opplæring til å begrense bruken av spesialundervisning. 1 Nordahl, T. og R.S. HausstM-ter (2009): Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapsløftet. Evaluering av Kunnskapsløftet gjennomgang av spesialundervisningėlverum: Høgskolen i Hedmark 2 Aasen, A., A. Kostøl, T. Nordahl og D. Wilson «Onger er rare.» Evaluering av spesialundervisningen østre Toten kommune. Rapport 4/2010. Elverum: Høgskolen i Hedmark. i Spesialundervisning og tilpasset opplæring 10

14 Prosjektet belyser følgende problemstillinger: 1. Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer kommune fram som mulige årsaker til økningen i bruken av spesialundervisning? 2. Hva vektlegger skoleaktørene i Steinkjer kommune som viktig for å sikre god tilpasset opplæring? 3. Blir handlingsrommet innen ordinær opplæring i tilstrekkelig grad utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning? Problemstillingen bygger på data fra problemstilling 2 og er avgrenset ved at vi belyser følgende underproblemstillinger: a. Praktiserer skolene tidlig innsats i tråd med opplæringslovens bestemmelser? b. Kjennetegnes undervisninga av variasjon? c. Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i tilstrekkelig grad vurdert og praktisert før det fattes vedtak om spesialundervisning? d. Ivaretar PPT ansvaret for systemrettet arbeid? Avgrensing Innenfor rammen til dette prosjektet er det gjort avgrensing både tematisk og metodemessig. Undersøkelsen omhandler tilpasset opplæring i skolen, hvor skoleaktører er vår viktigste kilde til informasjon. Det er imidlertid flere aktører som driver med forebyggende arbeid med barn og unge, men som ikke er informanter i dette prosjektet. Dette gjelder ikke minst barnehagene. Vi får likevel innblikk i hvordan skoleaktørene i Steinkjer vurderer betydningen av tidlig innsats. Prosjektet omhandler heller ikke kontroll av rutiner og saksbehandling knyttet til spesialundervisning. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 11

15 KoniRev Trøndelag IKS 1.4 Revisjonskriterier Gjeldende standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001) setter krav om revisor må etablere revisjonskriterier, som er med på å tydeliggjøre de krav og forventninger som kommunens praksis revideres i forhold til. I og med at problemstilling 1 og 2 er beskrivende, har vi kun utledet revisjonskriterier knyttet til problemstilling 3. I problemstilling 3 vurderes hvorvidt handlingsrommet innen ordinær opplæring i tilstrekkelig grad blir utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning. Det finnes imidlertid ikke en bestemt metode som er svaret på god tilpasset opplæring, verken når det gjelder ordinær undervisning eller spesialundervisning. Hva som er riktig vil til en viss grad være situasjonsbetinget. Med utgangspunkt i bestemmelsen i opplæringsloven, Melding til Stortinget Læring og felleskap ( ) og veileder til spesialundervisning, har vi kommet fram til et utvalg av revisjonskriterier som er av betydning for å vurdere problemstillingen Tilpasset opplæring tidlig innsats Av opplæringslova 1-3 første ledd følger det at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Bestemmelsen gir alle elever krav på tilpasset opplæring. Begrepet «tilpasset opplæring» er ikke definert i bestemmelsen, men deler av kommunens plikt er konkretisert i bestemmelsens annet ledd. Det er angitt at på 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørge for at den tilpassede opplæringen i norsk eller samisk og matematikk blant annet skal innebære særlig høy lærertetthet og er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Ut fra opplæringsloven har vi utledet følgende revisjonskriterium som vi vil vurdere datamaterialet opp mot: På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning Tilpasset opplæring differensiering og variasjon Melding til Stortinget om Læring og felleskap ( framgår det: Mangfoldet av elever kan ikke møtes gjennom helt standardiserte undervisningsopplegg. Det følger av opplæringsloven 1-3 at skolen har plikt til å arbeide for best mulig tilpasning av opplæringen til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp for skolens virksomhet og kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen. Tilpasset opplæring innebærer ikke at Spesialundervisning og tilpasset opplæring 12

16 opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljoet tar hensyn til variasjoner i elevenes evner og forutsetninger. Ut fra opplæringsloven og Melding til Stortinget om Læring og fellesskap, har vi utledet følgende revisjonskriterium som vi vil vurdere datamaterialet opp mot: Opplæringen bør kjennetegnes med variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen Vurderingen av om tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning er tilstrekkelig Kunnskapsdepartementet (2012) foreslår i høringsnotat om forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov å gjøre endringer i bestemmelsene om spesialundervisning ved å lovfeste en plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før det fattes vedtak om spesialundervisning. Vi kan ikke vurdere kommunens praksis mot et lovforslag lov som er på høring. Ifølge Kunnskapsdepartementet er dette lovforslaget er imidlertid å betrakte som en presisering av gjeldende rett. Veilederen til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet, 2009), har noenlunde samme ordlyd. Ifølge veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal det vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig. Det er også presisert i veilederen at det må også vurderes om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved at den ordinære opplæringen endres, før det fattes vedtak om spesialundervisning. Ut fra gjeldende opplæringslov og veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, har vi utledet følgende revisjonskriterier. Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig før det fattes vedtak om spesialundervisning Spesialundervisning skal kun utløses for de elevene som har behov som ikke kan løses innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring Systemrettet arbeid i PPT råd og veiledning PPT skal i henhold til opplæringslovens 5-6, annet ledd hjelpe skolene med kompetanseutviklirw og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilt behov. I melding til Stortinget om Læring i felieskap ( ) fremgår følgende om PPT-tjenestens systemrettede arbeid: PP-tjenesten og systemarbeid Departementet mener at PP-tjenesten bor bruke mer tid til å bistå i forebyggende arbeid og i kompetanse- og organisasjonsutvikling. PP-tjenestens systemarbeid skal Spesialundervisning og tilpasset opplæring 13

17 fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten skolen har valgt å organisere klassen og opplæringen på, mangel på nødvendig kompetanse og klasseledelsesutfordringer. PP-tjenesten kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten og gjøre enkeltvedtak. Ut fra opplæringsloven og melding til Stortinget, vil vi vurdere datamaterialet opp mot følgende kriterier: PPT skal hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov PPT kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten og gjøre enkeltvedtak. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 14

18 KoniRev Trøndelag IKS 1.5 Metode Rapporten bygger på informasjon innhentet gjennom dokumentgjennomgang, intervjuer og spørreundersøkelse. Det er gjennomført fiere intervjuer. Disse er: Oppstartsmøte, hvor oppvekstsjef, leder PPT og to rådgivere for henholdsvis barnehage og skole deltok Intervju med gruppe lærere på tre utvalgte skoler. Hver gruppe hadde 4-5 deltakere. Utvalget dekker to barneskoler og en ungdomsskole. Barneskolene har ulik størrelse Intervju med rektor på tre utvalgte skoler Intervju med PPT-leder Totalt er ca. 20 personer intervjuet. Referat fra intervjuene er verifisert av informantene i etterkant for å rette opp eventuelle faktafeil og misforståelser. Vi har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse gjennom vertøyet "Questback", som har gått til lærere, rektorer og ansatte i PPT. Det er tatt utgangspunkt i kommunens e-postliste som er tilgjengelig på kommunens nettside. Spørreundersøkelsen har gått til pedagogisk personale som er ansvarlig for undervisning, og dermed ikke til assistenter i skolen. Undersøkelsen ble sendt ut til 275 personer, hvorav 159 personer svarte. Dette ga en svarprosent på 58 prosent, som vi mener er akseptabel. Mære skole har svært lav svarprosent, og som delvis er knyttet til at skolen har vært i en spesiell situasjon etter brann. Videre har Egge barneskole en svarprosent på 44 prosent, som er nokså lavt. Når vi slår sammen de minste skolene i en samiekategori, har alle de øvrige skolene en svarprosent som ligger over 50 prosent. I sum peker dette mot at det er lite skjevheter i utvalget når det gjelder skoletilknytning. For enkelte resultater i spørreundersøkelsen blir det vist til gjennomsnittsverdier basert på svar fra den enkelte skole. Ut fra hensynet til å bevare anonymiteten til de som har svart, viser vi resultatene for de minste skolene i en samlekategori. Vi har valgt å trekke ut enkelte gjennomsnittsverdier fra svarene fra PPT-ansatte, og disse utgjør total 8 svar. Alle resultater fra spørreundersøkelsen kan ikke vises i sin helhet i denne rapporten. Den inneholder svært mange kommentarer og forklaringer som respondentene har gitt i åpne kommentarfelt. Oppvekstsjefen vil fa til tilgang til alle disse kommentarene i anonymisert form, slik at kommunen eventuelt kan bruke disse som innspill i kommunens videre arbeid. Kvantitative data fra spørreundersøkelsen og kvalitative data fra intervjuene er med på å utfylle hverandre, noe som styrker kvaliteten på våre data. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 15

19 2. HVA TREKKER SKOLEAKTØRENE I STEINKJER FRAM SOM MULIGE ÅRSAKER TIL ØKNINGEN I BRUKEN AV SPESIALUNDERVISNING? 2.1 Drivere bak økningen i spesialundervisning nasjonal undersøkelse På oppdrag av KS har IRIS i 2012 gjennomført et forskningsprosjekt som belyser sannsynlige "drivere" bak økningen i bruken av spesialundervisning. 3 Rapporten gir et innblikk i hvordan skoleaktører på bakgrunn av intervjuer forklarer økningen i bruken av spesialundervisning. Prosjektet viser til tre hovedtyper drivere bak økningen i bruken av spesialundervisning: Endringer i styringen av skolen: Endringer i styring av skolen handler ifølge rapporten om forhold innad i den enkelte kommune og skole og om nasjonale føringer som påvirker skolesektoren. En av de viktigste endringene i skolen er innføringen av Kunnskapsløftet, med tydeligere kompetansemål. Videre vises det til økt vektlegging av både nasjonale og internasjonale tester og tidlig innsats. Tidlig innsats ble trukket fram som en forklaring ved at flere barn/elever blir kartlagt og oppdaget tidlig. Mange respondenter trekker fram økonomi, enten dette er en presset kommuneøkonomi eller en presset økonomi på den enkelte skole, som en viktig driver bak økningen i bruken av spesialundervisning. Aktørene trekker også fram organisering av spesialundervisningen, skolens undervisningstradisjoner og organisering av opplæringen samt at lærere kan mangle spesialkompetanse, som viktige drivere. Samfunnsendringer Av samfunnsendringer trekker prosjektet særlig fram foreldres økte krav til opplæringen. Det pekes i den forbindelse både på vektlegging av individuelle rettigheter og en generell rettsliggjøring i samfunnet. Ifølge rapporten påpeker enkelte informanter at normalitetsbegrepet er blitt snevrere. Andre faktorer som trekkes fram i rapporten er endringer i familieforhold, herunder skilsmisser og flere som flytter, samt at arbeidsmarkedet har endret seg i forhold til økte kompetansekrav. 3 Ida Holth Mathiesen og Gunn Vedøy (2012). Spesialundervisning - drivere og dilemma, Rapport IRIS 2012/017. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 16

20 Spesialundervisningens struktur Prosjektet trekker fram at spesialundervisningens struktur handler særlig om PPTs rolle og hvordan PPT balanserer mellom sine roller som sakkyndig og veileder. Her ga flere informanter uttrykk for at økt vekt på PPT som sakkyndig, og dermed også som ressursutløser, er en driver til mer bruk av spesialundervisning. Et annet forhold rapporten peker på er at selve profesjonsinteressene i spesialundervisningsfeltet mer enn før bidrar til å øke bruken av spesialundervisning ved at spesialpedagoger kommer inn som "eksperter" og at dette endrer måten vansker blir sett og håndtert i sko len. Prosjektet konkluderer med at driverne bak denne økningen er mange og sammensatte. Figur 2 viser hvilke faktorer som nevnt hyppigst som årsaker til økningen i de intervjuene som ble gjennomført i den nasjonale undersøkelsen. Presset økonomi i skolesektoren Foreldre krever mer av opplæringen Kunnskapsløftet økt fokus på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger økende bruk av diagnoser Læreres manglende spesialkompetanse økt vektlegging av PPT som sakkyndig og ressursutløser økt fokus på rettigheter ljtilfredsstillende organisering av spesialundervisningen Snevrere normalitetsbegrep Lokale årsaker Endret arbeidsrnarked med økte kompetansekrav Endringer i hjemmeforhold og familiestrukturer Skolens praksis og kvalitet økning av angst, skolevegring og psykososiale problemer Effekt av tidlig innsats Figur 2: Drivere som ble omtalt av flest aktørgrupper i den nasjonale undersøkelsen til IRIS. Kilde: Mathiesen og Vedøy (2012, side 92) Resultater fra spørreundersøkelse i Steinkjer I spørreundersøkelsen som ble sendt ut til lærere, rektorer og ansatte i PPT i Steinkjer kommune, ble respondentene bedt om å krysse av for de tre viktigste årsakene til økningen som har vært i bruken av spesialundervisning for Steinkjer. Listen over Spesialundervisning og tilpasset opplæring 17

21 faktorer tok utgangspunkt i den nasjonale undersøkelsen til IRIS. Dette ga følgende svarfordeling, rangert etter hvor ofte faktoren/driveren ble krysset av:4 Økning av psykososiale problemer Snevrere normalitetsbegrep Endringer i hjemmeforhold og familiestrukturer Presset økonomi i skolesektoren Økt fokus på internasjonale/nasjonale tester og kartiegginger Økende bruk av diagnoser Økt fokus på rettigheter Kunnskapsløftet Effekt av tidlig innsats Økt vektlegging av PPT som sakkyndig og ressursutløser Utilfredsstillende organisering av spesialundervisning Skolens praksis og kvalitet Læreres manglende spesialkompetanse Foreldre krever mer av opplæringen Endret arbeidsmarked med økte kompetansekrav Figur 3 Driverne som ble krysset av hyppigst i vår spørreundersøkelse (159 svar) Metoden vi har brukt skiller seg noe ut fra intervjuene i den nasjonale undersøkelsen til IRIS. Med alle forbehold om metodiske forskjeller, og hvordan denne kan påvirke resultatene, kan vi likevel trekke fram en del forskjeller mellom resultatene fra spørreundersøkelsen og hva som ble nevnt hyppigst i den nasjonale undersøkelsen. Respondenten i Steinkjer har i større grad krysset av for at samfunnsendringer er drivere bak økningen i bruken av spesialundervisninqen i Steinkjer ved at faktorer som økning av psykososiale problemer og endring av hjemmeforhold og familieforhold, er viktige årsaker. 4 Den horisontale aksen viser antall respondenter som krysset av for den enkelte årsaksfaktoren. Hver respondent fikk mulighet til å krysse av for de tre viktigste årsaksfaktorene. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 18

22 3. BESKRIVELSE AV HVA SKOLEAKTØRENE LEGGER VEKT PÅ FOR Å SIKRE GOD TILPASSET OPPLÆRING 3.1 Spesialundervisning Spesialundervisning er den mest omfattende formen for tilpasset opplæring. Tilbud om spesialundervisning gis som et enkeltvedtak som fattes på grunnlag av sakkyndig vurdering av PPT. I Steinkjer er rektorene delegert myndighet til å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning, mens oppvekstsjefen fatter enkeltvedtak når det gjelder barn i fosterhjem. Resultatene fra intervjuer på tre utvalgte skoler viser både likheter og forskjeller i måten de organiserer spesialundervisningen på, og hva de vektlegger som viktige prinsipper for å ivareta god kvalitet i spesialundervisningen Spesialundervisning i fellesskap - både pedagogisk og økonomisk begrunnet Alle de tre rektorene vi har intervjuet uttrykker at måten spesialundervisningen blir lagt opp på bygger på sakkyndig vurdering fra PPT. Steinkjer kommunens strategiplan for reduksjon av spesialundervisning viser at elevene hovedsakelig får spesialundervisning i gruppe, som enetimer, i klassen, og i alternativ læringsarena. Det er vanligst at spesialundervisningen gis i gruppe med andre. I alle intervjuene på skolene, totalt 6 fordelt på tre skoler, blir det gitt tilbakemelding om at det gradvis har skjedd en holdningsendring ved at det nå legges mer vekt på at spesialundervisningen skjer i felleskap med andre. Dette bekreftes også av PPTleder. Det blir i flere intervjuer understreket at det her er store individuelle behov, og at det i enkelte tilfeller er riktig å ta eleven ut av klassen. Det blir i intervjuene først og fremst gitt en pedagogisk begrunnelse for denne dreiningen, men også økonomiske hensyn spiller inn. På ungdomsskolen skjer mye av spesialundervisningen i grupper, og det er sjelden at spesialundervisningen gis i klassen. Rektoren og lærergruppe ved den ene ungdomsskolen mener dette i hovedsak er økonomisk begrunnet, og at tildelte ressursene ikke tillater noen annen organisering. De mener mer av spesialundervisningen burde skjedd i klasserommet. Elever med de mest omfattende behovene har en del enetimer i spesialundervisning, men det er også her vanlig at elever med omfattende behov får en stor del av spesialundervisningen i faste grupper. Vi viser i den sammenheng til rapport fra RO, Spesialundervisning og tilpasset opplæring 19

23 som på oppdrag av kommunen har utredet alternativ organisering av opplæringstilbud for elever med store og omfattende utviklingsvansker. Eksempel. Teamorganisering. Skolen er organisert i team med tre kontaktlærere på hvert trinn, samt at skolen prøver å fordele spesialpedagogene på hvert trinn. Her er det vanlig at kontaktlærere har spesialundervisning og at ansatte med spesialpedagogisk utdanning både underviser innenfor ordinær undervisning og spesialundervisning. Med denne organiseringsformen er de få rendyrkede spesialpedagoger, og spesialundervisningen blir spredt på mange ansatte. Lærergruppen og rektor trekker fram en rekke fordeler med denne teamorganiseringen: De har diskusjonspartnere, flere ser elevene og tar ansvar for behov den enkelte elev måtte ha, spesialundervisning blir en naturlig del av den øvrige undervisningen. Ulempen med organisasjonsformen er at mange lærere ikke har utdanning innen spesialpedagogikk og dermed ikke har den samme "verktøykassa" som en spesialpedagog. Aktørene fra skolen forteller at dette delvis kompenseres ved at de får råd og veiledning fra spesialpedagogen, andre lærere på trinnet og hos PPT. Samlet gir lærerne fra denne skolen uttrykk for at det er langt større fordeler enn ulemper med denne organiseringsformen. Eksempel Parallellorganisering på ungdomsskolen Skolen har faste rom for henholdsvis matematikk, norsk og engelsk, som har tilpasset utstyr og læremateriell knyttet til disse fagene. Her gis det spesialundervisning i grupper. De prøver å legge timene i spesialundervisning til de timene klassen har undervisning i samme fag (parallell-undervisning). På denne måten unngår elevene at de går glipp av andre fag når de har spesialundervisning. Ungdomsskolelærerne trekker i intervjuer fram at enkelte elever føler det er stigmatiserende å bli tatt ut av klassen. Det er også utfordringer med at enkelte elever er lite motiverte og at mestringsfølelsen er lav. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 20

24 3.1.2 Stor andel av ansatte gjennomfører spesialundervisning Spørreundersøkelsen viser at flertallet av lærerne underviser både innen spesialundervisning og ordinær undervisning. Spørreundersøkelsen blant pedagogisk personale i Steinkjer ga følgende oversikt over prosentvis andel som gjennomfører spesialundervisning. Tabell 1: Andel av res ondentene som 'ennom ører s esialundervisnin Totalt U-skolene B-skolene S esialundervisnin 63 % 76 % 56 % Kommunens egne kartlegginger og spørreundersøkelsen viser at det er vanlig at spesialundervisning spres på mange ansatte. Våre intervjuer bekrefter dette, samtidig som det gis ulike forklaringer på hvorfor det er slik. For en skole hvor vi har gjennomført intervjuer er dette en bevisst og ønsket strategi. Eksemplet om teamorganisering er gitt i boksen på forrige side. Begge barneskolene vektlegger spesialpedagogisk utdanning i tillegg til at læreren og eleven har en god relasjon og kjenner hverandre godt. På ungdomsskolene er det enda mer vanlig at spesialundervisningen spres på mange ansatte. I intervjuer blir det blir trukket fram flere årsaker til dette: Stort omfang av spesialundervisning - dreier seg om mange timer Ungdomsskolen har i større grad faglærersystem sammenliknet med barneskolene. Faglærere uten utdanning innenfor spesialpedagogikk har dermed en del spesialundervisning. Det er dermed vanlig at ungdomskoleelever må forholde seg til mange voksne, også de elevene som ideelt sett bør forholde seg til få. Parallellorganisering gjør at mange lærere har spesialundervisning Det forekommer at lærere blir satt opp på spesialundervisning for " å fylle opp stillinger" Spesialpedagogene blir i stor grad brukt til å undervise de elevene med de største behovene og de mest kompliserte/utfordrende vanskene. Intervjuene bekrefter også at det blir brukt en del assistenter i gjennomføringen av spesialundervisningen, men at assistenter ikke har ansvar for undervisningsopplegg. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 21

25 KornRev Trøndelag IKS Gjennomsnittsverdi på den enkelte skole (skal 1-6, der 6 betyr 5.6 Ansalto surn oiencroniforer spesialundervisning sorn behersker delte godl begrenser i svært høy rad Totalt skolene 4,7 80% Ungdomsskolene 4,2 Bameskolene 4,9 Egge u 4,1 6Cfl", Steinkjer u 4,3 Beitstad skole 4,7 50t. Steinkjer skole 4,9 Egge b 4,8 Lø 4,8 30% øvdge skoler: 5,1 6 Figur 4: Svarfordelingen på spørsmål. "På en skal fra 1-6, i hvilken grad mener du ansatte som gjennomfører spesialundervisning behersker dette godt". Figur 4 viser at respondentene i sum mener at ansatte som gjennomfører spesialundervisning behersker dette godt, med en gjennomsnittsverdi på 4,7. Det er her forskjeller i svarfordelingen mellom ansatte i barneskolene og ungdomsskolene, hvor svarene fra ansatte i ungdomsskolen gir en noe lavere gjennomsnittsverdi. Spørreundersøkelsen inneholdt en rekke spørsmål om spesialundervisning, og vi har her kun vist til resultater på enkelte spørsmål. Vedlegg 1 viser gjennomsnittsverdier på alle spørsmålene som ble stilt om spesialundervisning. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 22

26 3.1.3 Budsjettmodell og spesialundervisning Budsjettmodellen til skolene i Steinkjer består av en grunnressurs og en komponent som avhenger av spesialundervisning. I kommunes strategidokument fremgår det at spesialundervisning tildeles i modellen ut fra en manuell skjønnsmessig vurdering basert på skolens plan for spesialundervisning. Behovene som skolene skisserer for spesialundervisning har dermed betydning for ressursutmålingen til hver enkelt skole. Elevtallet i Steinkjer har gått ned de siste årene, uten at totalressursene til skole har gått ned. De ekstra ressursene dette har utløst, har ifølge oppvekstsjefen gått til spesialundervisning og ikke til å styrke det ordinære undervisningstilbudet. Ressurser knyttet direkte til spesialundervisning er en avgjørende faktor for at spesialundervisning blir gitt 1 0% 20% 40 % 60% 80% 100 % III helt uenig ':,litt uenig E hverken enig eller ueing N litt enig heltenig Figur 5: Svarfordeling for grad av enighet i påstand: "Ressurser knyttet direkte til spesialundervisning er en avgjørende faktor for at spesialundervisning blir gitt". Figur 5 viser at flertallet av respondentene (ca 60 prosent) er enten helt eller litt enig i denne påstand om at ressurser knyttet direkte til spesialundervisning, er en avgjørende faktor for at spesialundervisning blir gitt. Det er svært små forskjeller i svarfordelingen fra de ulike skolene. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 23

27 3.2 Tilpasset opplæring - generelt Variasjon i undervisning/differensiering Ifølge Kunnskapsdepartementet er tilpasset opplæring et generelt prinsipp for skolens virksomhet og kjennetegnes av variasjon. Tilpasset opplæring innebærer ikke at opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i elevenes evner og forutsetninger. Spørreundersøkelsen omhandler en rekke spørsmål om tilpasset opplæring. På en skala fra 1-6, gis det en gjennomsnittlig vurdering på 4,1 for mulighetene til tilpasset opplæring og 4,2 om hvorvidt det tilbys variert/differensiert undervisning. Ansatte ved barneskolene vurderer i gjennomsnitt mulighetene for tilpasset opplæring og grad av variert/differensiert undervisning noe høyere enn ansatte fra ungdomsskolen. Gjennomsnittsverdiene er her vist i vedlegg God kompetanse 5, twordan man kan vatlere og tilpasset oppltenngen? Gjennomsnittsverdi på den enkelte skole (skal 1-6, der 6 betyr begrenser i svært hø rad 5 Figur 6: Svarfordeling for spørsmål: "På en skal fra 1-6, i hvilken grad er det ved din skole god kompetanse i forhold til hvordan man kan variere og tilpasset opplæringen?" N=151. Svar fra PPT-ansatte er ikke med i gjennomsnittstallet. Figur 6 viser svarfordelingen på hvordan respondentene fra skolene vurderer skolens samlede kompetanse til å variere og tilpasse opplæringen. Også her antydes det noe forskjell i gjennomsnittsverdi mellom ansatte i barneskolene versus ungdomsskolene, men forskjellene er små. PTT gir skolene her noe lavere score, men her er også antallet svar lavt, slik at ett enkeltsvar gir store utslag på gjennomsnittsverdien. Lærergruppene vi har intervjuet for to barneskoler gir uttrykk for at skolen er god på tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring. De mener prioritering av basisfagene er viktig for å få til god tilpasset opplæring. Begge disse barneskolene tilpasser i Spesialundervisning og tilpasset opplæring 24

28 ukeplaner og i mengde (nivådelte læringsplaner), men den størst skolen har i større grad mulighet for i perioder å ha nivådelte grupper. De gir videre eksempler på at de kjører intensive kurs (lesekurs) og benytter nivådelte lesehefter. Som eksempler på differensiering innen ordinær opplæring på ungdomsskolen viser lærergruppen først og fremst til at elevene har ulike nivå på læreplaner samt at en del prøver kan tas muntlig. Lærergruppen mener at det er begrensede muligheter for å differensiere i selve innlæringen, hvor den største begrensningen er at det er store klasser i teoretiske fag. På ungdomsskolen spiller det også inn at elevene blir vurdert med karakterer satt ut fra kompetansemålene i de ulike fagene. Eksempler på hvordan skolene varierer og differensierer undervisningen. Fra intervjuer. Nivådelte læringplaner, for eksempel åpne oppgaver med variasjon i mengde og vanskelighetsgrad Intensive lesekurs Stasjonsarbeid med nivådeling Nivådelte lesehefter Veiledet i lesing Skriver mål på tavla, - visualiserer (symbolbruk) Individuelle avtaler med enkeltelever/foreldre belønningssystem som krever oppfølging samt prosedyrer for foreldreoppfølging Setter sammen grupper som passer sammen Elever med behov for tilpasset opplæring kan i enkelte tilfeller bli med i spes.ped grupper på trinnet. Nyttiggjør assistentressurser til spesialundervisning på flere enn den som er tildelt enkeltvedtaket i de tilfeller dette er mulig Sette opp mål for elevene (herunder IOP) og at det blir brukt ulike undervisningsmetoder. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 25

29 3.2.2 Muligheter og begrensninger for tilpasset opplæring Ikke god ol k:.,1-nwty1e btar: Lurore Lærereoton t,r for lav r",p( don otqarsi= o, otunar undervionivig rer diliq o.gamsering av.,;posluralorvinig Do fysr;ko farrio!cene cf sj,olon or ikkie egnet Ikke tyd&g nok skweledoise kke ognede Iæromidkjr o skolon Liv v foreacyre 7. Hva mener du i dag begrenser din skoles multgheter til å gi god tilpasset opplaaring: ,00 : ,00 5,00 Figur 7: Svarfordeling på spørsmål: "Hva mener du i dag begrenser din skoles muligheter til å gi god tilpasset opplæring?" Figur 7 viser hvordan respondentene fra spørreundersøkelsen samlet har vurdert hva som begrenser mulighetene for å gi god tilpasset opplæring. Her fremgår det at skoleaktørene i Steinkjer først og fremst oppgir lav lærertetthet som en begrensning for mulighetene for å få til god tilpasset opplæring, med en gjennomsittscore på 4,6 av 6 mulige. Det er her forskjell ved at ansatte fra ungdomsskolene i større grad enn lærerne fra barneskolen, opplever dette som en stor begrensning. Ansatte på ungdomsskolen gir en samlet score på 5,3 mens gjennomsnittet for barneskolen er på 4,2. Gjennomsnittscore fordelt på de ulike skolene kan ses i vedlegg 1. At lærertetthet anses som viktig, bekreftes også i intervjuene vi har gjort på tre utvalgte skoler. Her kommer også ønsket om mer ressurser fram, ved at de i større grad kunne vært to lærere/voksne til stede i klassen. I åpne kommentarer i spørreundersøkelsen er det mange kommentarer som omhandler dette: For mange elever pr. lærer på gruppene. Får ikke differensiert. Mangelen på tid og lærerressurs i basisfagene tvinger fram 5.1- vedtak. "Den svake eleven" får dårlig utbytte av undervisning i for store grupper. Ut over ønsket om høyere lærertetthet, blir andre forhold ved skolen ikke vurdert som like begrensende for muligheten til å gi god tilpasset opplæring når vi ser på den samlede gjennomsnittsverdien under ett. Det er imidlertid enkelte forskjeller i svarfordelingen mellom skolene i tillegg til at de samlede svarene fra PPT-ansatte skiller seg noe ut. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 26

30 Fysiske forhold Steinkjer skole og Egge bameskole skiller seg ut ved at respondentene fra disse skolene mener fysiske forholdene ved skolen er begrensede for å drive tilpasset opplæring. Dette dreier seg dels om få eller lite egnede grupperom til å undervise. Kompetanse og organisering av ordinær undervisning Når vi sammenlikner svarfordelingen til PPT-ansatte og fra aktørene fra skolene, er det en del tydelige forskjeller. Sammenlikning av gjennomnsittscore blir vist i vedlegg 1. PPT-ansatte mener i større grad at kompetanse og organisering av ordinær undervisning i dag er en begrensing for tilpasset opplæring. Organisering og samhandling Enkelte kommentarer i spørreundersøkelsen viser hvordan organiseringen av undervisningen kan virke begrensende for å få til god tilpasset opplæring. Dette gjelder både organiseringen av spesialundervisning og ordinær undervisning samt samhandlingen mellom disse. Eksempelvis på kommentarer er at ressursene blir låst på hvert enkelt trinn, ingen parallellklasse å samarbeid med, det er vanskelig å sette sammen elevgrupper som passer sammen. Det blir problematisert at for mange lærere jobber med samme elev. Det blir også kommentert at uttalelser fra de sakkyndige i PPT blir for styrende. Lavt elevtall og små skoler En faktor som ikke er listet opp som en svarkategori i spørreundersøkelsen, men som det har kommet inn flere kommentarer på i de åpne kommentarfeltene i spørreundersøkelsen (ca 10 ulike kommentarer), er at lavt elevtall og små skoler begrenser mulighetene for god tilpasset opplæring. Eksempler på formuleringer her er: Skolestørrelse/elevtall ved skolen gir utfordringer i forhold til organiseringen og muligheter for å gi den spesialtilrettelagte undervisningen innenfor klasse/gruppe uten å måtte bevege seg mye på tvers av klassetrinn og/eller type vanske. Andre forhold som enkeltrespondenter kommenterer Andre faktorer som oppleves som begrensende, men blir omtalt av 1-5 i åpent spørsmål i undersøkelsen er: sykefravær blant ansatte, at PPT ikke har prioritert tid til observasjon på struktur i skolen, at spesialundervisning oppleves som stigmatiserende. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 27

31 3.2.3 Tiltak for å bedre mulighetene for bedre tilpasset opplæring,fwiirlf.tr,r4 for fl;4.,ittirdsg Figur 8: svarfordeling på sporsmål: "Hvilke tiltak anser du som effektive tiltak for å ytterligere bedre mulighetene for god tilpasset opplæring?" I spørreundersøkelsen fikk respondentene krysse av for viktigheten av ulike tiltak for å gi bedre tilpasset opplæring. Med en skala fra 1-6, fremgår det av figur 8 at alle hovedkategoriene av tiltak fått relativt høy score, og det er relativt små forskjeller mellom hvor viktige de ulike tiltakene blir vurdert. Resultatene indikerer imidlertid en viss rangering, hvor økning i den generelle lærertettheten har fått høyest score, etterfulgt av tiltak for å sikre bedre lese-, skrive og matematikkopplæring. Dernest kommer tre tiltak er nært knyttet til hverandre og som kan slås sammen til en samlekategori: tiltak rettet mot sosial kompetanse, klasseledelse, bidra til godt læringsmiljø. 1. Lærertetthet 2. Lese-, skrive- og matematikkopplæring 3. Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse 4. Foreldresamarbeid Det er svært små forskjeller i svarfordelingen når vi sammenlikner svarene fra ungdomsskolelæreren med svarene fra barneskolene. Ansatte ved ungdomsskolene har vurdert viktigheten av økt spesialpedagogisk kompetanse noe høyere enn ansatte i barneskolen. Dette må ses i sammenheng med at en større andel av lærerne gjennomfører spesialundervisning. Videre har PPT-ansatte en noe annen rangering Spesialundervisning og tilpasset opplæring 28

32 av tiltakene, hvor tiltak for å sikre god klasseledelse har fått høyeste gjennomsnittscore. Lese skrive og -matematikkopplæring Intervjuer og åpne kommentarer i spørreundersøkelsen viser at dette først og fremst handler om tiltak rettet mot leseopplæring og begrepsforståelse. Kapittel uttyper dette nærmere. Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse Vi har valgt å slå disse tiltakene sammen fordi de er nært beslektet. Dette handler blant annet om å skape godt læringsmiljø. Spørreundersøkelsen viser at alle disse tiltakene i gjennomsnitt blir vurdert som viktig for skoleaktørene i Steinkjer kommune. Eksempler fra kommentarer i undersøkelsen som berører dette er: Tiltak som bidrar til å øke lærernes kompetanse og styrke elevens psykososiale disposisjoner for læring. Skape trygghet, styrke elevenes selvbilde, nysgjerrighet, motivasjon og å gi omsorg i elevens skolehverdag. Det er også viktig at de setter seg inn i alle de nye problemområdene (angst, psykiatri, familieforhold) som elever i dagens grunnskole sliter med. Det er problemer på mange felt som må løses før læring finner sted. Foreldresamarbeid I alle intervjuene på tre utvalgte skoler ble samarbeid foreldre-hjem framhevet som viktig. Intervjuer og kommentarer i spørreundersøkelsen viser at dette dels handler om mer generelle tiltak for å oppnå bedre samarbeid med heimen, og det går dels på tiltak rettet mot barn og familie med spesielle utfordringer. En lærergruppe var opptatt av tiltak som bidrar til å forplikte foreldrene i større grad, for eksempel i forhold til lekser. Lærerne ønsker bistand til systemtenking skole heim, og er opptatt av foreldrenes inkludering og oppgaver/plikter. I intervjuer gir en lærergruppe uttrykk for at de sakkyndige vurderingene fra PPT bør beskrive hvordan heimene bør følge opp. Et annet forslag er mer foreldreveiledning/familielæring. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 29

33 KontRev Trøndelag IKS Tidlig innsats Tidlig innsats er et av virkemidlene for å redusere behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet. I 2010 fildc kommunen ekstra midler fra staten til tidlig innsats, som kommunen har brukt til særskilt tilpasset opplæring i lesing og regning på 1.-4.trinn. Til sammen utgjør dette 10 årsverk (pedagoger), hvor ressursen er tildelt skolene med utgangspunkt i elevtall. Det fremgår av kommunes strategidokument (2013) at skolene organiserer denne ressursen noe ulikt. Flere skoler har korte økter med intensiv trening, andre skoler bruker denne ekstra til økt lærertetthet eller til deling av klasser/grupper. Videre fremgår det at ikke hele denne ressursen brukes etter intensjonene. Rektorene ved de to barneskolene vi har intervjuet, forteller at styrkingstimene på skolen går til styrking til lesing (intensivkurs) og til at det kan være to lærere på de laveste trinnene. En rektor mener det hadde vært effektivt dersom de i enda større grad hadde satt inn mer ressurser til intensivkurs i lesing, og fremhever lesekursene som viktig for å begrense bruken av spesialundervisning. I spørreundersøkelsen har respondentene fått et åpent spørsmål om hvordan de forstår begrepet tidlig innsats. Vi har oppsummert de åpne svarene i tabell 2. Det er her et utvalg av formuleringer som er gitt, men vi har forsøkt å få fram alle synspunktene som har kommet fram. Det som hyppigst bli beskrevet av respondentene i spørreundersøkelsen handler om tiltak rettet mot basisfag i trinn, og da spesielt mot leseopplæring. Over halvparten av svarene tilhører denne kategorien. Høyere lærertetthet blir ofte nevnt som et virkemiddel for å få dette til. Hvordan skoleaktørene i praksis forstår begrepet tidlig innsats fanger opp både innsats tidlig i alder (forstått som barnehagealder og tidlig i skoleløpet), men også å sette inn tiltak med en gang problemer oppstår. Tiltak og innsats blir kun av et fåtall av respondentene konkretisert som at spesialundervisning settes inn tidlig. Tidlig innsats forstås også som at det settes inn tiltak innenfor ordinær undervisning. Tidlig innsats handler om innsats på et tidlig tidspunkt i opplæringen og innsats i det utfordringer oppstår eller avdekkes i løpet av opplæringen. (St.meld. nr. 16 ( ) Spesialundervisning og tilpasset opplæring 30

34 Tabell 2. Hva er tidlig innsats? Eksemlper på formuleringer i spørreundersøkelsen og intervjuer og hvor disse har blitt delt inn i hovedkategorier Hovedkateg orier Innsats tidlig på barneskolen i forhold til basisfag, spesielt lesing. Forholdet hjem og foreldre Eksempler på formuleringer gitt i spørreundersøkelsen og intervjuer. At elever får hjelp i første/andre trinn til å knekke lesekoden, til å forstå begrep og til å bygge tallforståelse Støtte begynneropplæring for klasse Elever som trenger styrking i basisfagene, får det på mindre grupper de første årene på skolen Økt voksen/lærertetthet på de minste trinnene. God kompetanse i lesing, skriving og matematikk blant voksne/lærere. Må tørre å stille inn varsellampene på lesing. Må prioritere god leseopplæring, noe som betyr at lesing i perioder må prioriteres framfor andre ting. Ressurser til tidlig innsats ikke "smøres tynt utover", men være en fleksibel ressurs som brukes til et konsentrert og målrettet tilbud til enkeltelever og grupper Barneha ene må 'obbe mer med be re sforståelse Involvere foreldre/foresatt i skolen og skolearbeid Obligatorisk foreldreskole til alle foreldre på 1. trinn. Tett samarbeid med foreldre, tydelig rettleiing i hvordan de kan hjelpe barna sine Tidlig i forhold til alder - barnehage Overganger Tidlig i forhold til psykososiale utfordringer Innsats/ utredning med en gang det er noe Kartlegginger Spesialundervisning tidlig Annet Allerede i barnehagene bør det settes inn tiltak for å bedre situasjonen for barn som sliter Barnehagen, i samarbeid med foreldre ser barnets behov for et ekstra puff, som kan vise seg å være svært nyttig ved skolestart. Her blir voksentettheten betraktelig satt ned, noe som kan være svært uheldig ved den viktige oppstarten Slutten av andre - begynnelsen av tredje vet vi om en elev trenger litt ekstra for å henge med Den spesialpedagogiske ressursen barnet har i barnehagen, MÅ følge over i barneskolen (og ikke halveres, eller enda færre timer... Vi ser ofte svært tidlig at elever har vansker med konsentrasjon, er umoden og kanskje også viser uønsket adferd. Sette inn tiltak tidlig for elever som sliter faglig/sosialt. Elevene bør få hjelp straks uten oppmeldings- og saksbehandlingstid hos PPT når det oppdages at elever sakker etter i ordinært undervisningsopplegg. Ikke vente og se, men sette inn målrettede tiltak tidlig når man ser at det kan bli problemer. Kartlegging med påfølgende tiltak allerede i barnehage. Tidlig inn med kartlegging og tiltak ift. alder. 2. Tidlig inn med kartlegging og tiltak i forhold til når en vanske o står. Gode overgangsrutiner i alle faser av opplæringstilbudet i kommunen/fylke - fra barnehage til videregående skole Godt samarbeid med barneha ene At vi får avdekket behov for spesialundervisning på et tidlig stadium i utdanningsløpet, og at riktige tiltak blir satt inn så tidlig som mulig. Spesialundervisningen må komme i gang før elevene mister motivasjonen og mestringsfølelsen. Barneskolene bør ha en lavere terskel for oppmelding til PPT PPT blir brukt ute på skolene Mistanke om at det fremdeles er en "vente- og se- holdning" i barneskolene. Viktig at man lar forebyggende tiltak virke en stund før man vurderer virknineen. "Må våge å stå i situas'onen over tid" Spesialundervisning og tilpasset opplæring 31

35 KornRev Trøndelag IKS 3.3 Samarbeidet mellom PPT og skolene PPTs systemrettede arbeid innbærer i dag blant annet at de har en rådgiverrolle opp mot skoler og barnehager. Dette gjelder både rådgiver/veilederrolle i individ- og systemsaker, men også rådgivning som går mer spesifikt på rådgivning/veiledning i forhold til LP-modellen, læringsmiljø og klasseledelse. Videre holder PPT en del kurs, blant annet på tema innen språk og begrepsopplæring. Hver skole har fast kontaktperson i PPT, som har faste møtedager på de ulike skolene. Møtehyppigheten er avhengig av skolens størrelse. På de største skolene er det faste møter en gang i måneden, mens det er sjeldnere på mindre skolene. Videre er det arbeidsoppgaver knyttet til utredning, møter etc. ut over de faste møtene. For de største skolene innebærer dette at kontaktpersonen har ukentlig kontakt med skolen. Rådgiverne på PPT er alle saksbehandlere for elever på skolene de er skolekontakt og for elever på andre skoler. Alle skolene har også en spesialpedagogisk koordinator, som er ansatt ved skolen og som er ansvarlig koordinering av spesialundervisning. I intervjuene uttrykker både lærere og rektorer at det er positivt at skolene har fast kontaktperson fra PPT. Det oppleves imidlertid som negativt at PPT har det for travelt og at ventelistene er lange. En rektor gir uttrykk for at dette gjør at PPT ikke helt kommer i posisjon til å jobbe forebyggende. Tabell 3: Gjennomsnittlig vurdering av hvordan respondentene i spørreundersøkelsen vurderer samarbeidet med PPT (skala 1-6, hvor 6 betyr i svært høy grad). I hvilken grad mener du PPT I Steinkjer kommune er (skala fra 1-6 der 6 er svrt stor rad God støttespiller for hvordan lærere og den enkelte skole kan tilrettelegge undervisningen for elever som har særskilte behov En instans hvor lærere og den enkelte skole kan søke råd om eda o iske utfordrin er o tiltak Lett til 'en eli for skolene 3,5 3,8 3,3 3,3 4,2 3,4 4,0 3,3 3,1 3,0 3,7 4,0 3,5 3,6 4,5 3,6 4,2 3,2 3,3 3,2 3,4 3,9 3,2 3,3 4,4 3,1 3,7 2,7 3,2 3,1 N=151 N=50 N=101 N=24 N=26 N=18 N=20 N=15 N=10 N=38 Informasjon fra intervjuer på skolene viser at lærerne opplever tilgangen til PPT som noe forskjellig. Dette gjenspeiles også i spørreundersøkelsen. Tabell 3 viser resultater fra spørreundersøkelsen på spørsmål som dreier seg om samarbeidet mellom PPT og skolene. Sett under ett gir de minste skolene PPT en noe lavere gjennomsnittscore enn de større skolene. Leder i PPT mener at disse resultatene fra spørreundersøkelsen samlet sett ikke er overraskende. PPT har de siste årene måttet prioritere å få ned ventelistene og saksbehandlingstiden, noe som har kommet i konflikt med kapasiteten til å drive forebyggende og systemrettet arbeid. Antall barn på venteliste er halvert siden januar Spesialundervisning og tilpasset opplæring 32

36 2012. Ifølge leder i PPT skal systemrettet og forebyggende arbeid prioriteres høyere når saksbehandlingstiden er i samsvar med gjeldende rett (jfr Forvaltningsloven).5 Leder for PPT opplever at skolene har vist forståelse for at PPT har måttet prioritere å få ned ventelistene og redusere saksbehandlingstiden. Spørsmålene overfor (tabell 3) dreier seg mest om pedagogisk rådgivning, og omhandler ikke spesifikt rådgivning omkring psykisk helse og atferdsproblematikk. Leder i PPT påpeker at en stor del av PPTs arbeid er knyttet til psykisk helse og atferd. Eksempelvis kan dette dreie seg om problematikk rundt skilsmisser, rus, skolefravær og mobbing. Ifølge leder i PPT er disse utfordringene størst på ungdomsskolen. Dette er også gjerne saker som krever tverrfaglig innsats i 1. linjetjenesten, og hvor BUP ofte er en viktig samarbeidspartner. 3.4 Hvilke vurderinger blir tatt før eventuell henvisning til PPT Behovet for ekstra tilrettelegging og eventuelt spesialundervisning oppstår gjerne etter kartlegging i klassen hvor det er gitt dårlige resultater på tester. Ifølge PPT-leder er det signalisert i rektormøtene at hovedregelen er at det skal være kontakt med PPT før en skole sender en henvendelse om spesialundervisning til PPT. Intervjuene på skolene bekrefter at dette blir praktisert. Skolene gjør en del arbeid i forkant av en eventuell henvisning om spesialundervisning. Dette innebærer at skolene gjør en del kartlegginger selv og utarbeider pedagogisk rapport. De tre lærergruppene gir uttrykk for at PPT krever at skolene har prøvd ut ulike tiltak før de henviser til PPT, og at PPT har blitt enda tydeligere på nettopp dette. Rektorene (3 rektorer som er intervjuet) opplever også at samarbeidet med PPT har blitt bedre, og at PPT oftere er i dialog i forkant av ferdige sakkyndige vurderinger. Prosessen med en eventuell henvisning til PPT blir beskrevet som et samarbeid mellom kontaktlærer, spesialpedagogisk utvalg og heimen. De blir gitt ulike eksempler på hvordan dette konkret foregår: Ved en av barneskolene blir det beskrevet som vanlig praksis at lærer kontakter skolens spes.ped.koordinator, og at saken eventuelt blir diskutert i skolens spesialpedagogiske utvala. Dersom de mener det er grunn til å aå 5 Fra strategidokument (2013, s. 20): Fylkesmannen har etter tilsyn høsten 2011gitt kommunen pålegg om å iverksette tiltak som med fører at saksbehandlingstiden/ventetiden for PP-tjenesten blir i overensstemmelse med gjeldende rett. Fylkesmannen skriver i tilsynsrapporten at en saksbehandlingstid på totalt over 3 måneder vil være for langtid rett, jf. Forvaltningsloven lla. Det er i strid med gjeldende rett å operere med ventelister. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 33

37 videre blir PPT kontaktet for ytterligere testing. Det er oftest spes.ped.koordinator som har kontakt med PPT. Ved en annen skole blir det beskrevet som vanlig at kolleger på trinnet først diskuterer saken/eleven. Deretter blir det eventuelt satt opp et møte med PPT der problemet legges fram. Før henvisning er det som regel også tatt enkelte tester på skolen, de har prøvd ulike tilpasninger i den ordinære undervisningen, og eventuelt innledet samarbeid med miljøterapeut. PPT har faste møtedager ved skolen. Da kan lærere avtale møte i forkant og få tips til hvordan de skal løse situasjoner som har oppstått. Dette skjer på uformelt vis og oppleves å være til god støtte. Ungdomsskolen har faste møtetidspunkt med PPTs kontaktperson, samt at kontaktpersonen stiller opp ved behov (herunder møter). Lærergruppen sier at det er vanlig at lærere kan ta direkte kontakt både med PPTs kontaktperson og spes.ped.koordinator for å diskutere en sak. I intervjuer blir det også pekt på muligheter til forbedringer. En rektor mener at skolen ikke har vært god nok til å diskutere med PPT i prosessen som pågår før de eventuelt henviser en elev til PPT. Rektoren ønsker i enda større grad å bruke PPT i en tidlig fase, at de kan være mer ute på skolen (ha mer faste møter med PPT), samt gi mer veiledning på hva skolen kan gjøre innenfor ordinær undervisning. Rektor mener tettere samarbeid med PPT kan bidra til at lærerne/skolen blir mer trygge på de valgene de gjør. Førvi henviser en elevtil PPT, har vi en diskusjon på skolen om vi kan gjøre endringer i den vanlige undervisningen 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% helt uenig E litt uenig hverken enigeller ueing 111V litt enig heltenig Figur 9: Svarfordeling på spørsmål: I hvilken grad er du enig i påstand: "Før vi henviser en elev til PPT, har vi en diskusjon på skolen om vi kan gjøre endringer i den vanlige undervisningen". Figur 9. viser at flertallet (70 prosent) er enig i påstand om at de har en diskusjon på skolen om de kan gjøre endringer i den vanlige undervisningen, før de henviser en elev til PPT. Svarene fra PPT-ansatte skiller seg her noe ut. 6 av 8 er litt uenig i påstanden om at dette er tilfelle for skolene i Steinkjer. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 34

38 3.5 Kan flere av elevene få god nok hjelp i det ordinære undervisningstilbudet? Synspunkter fra skoleaktørene i Steinkjer Det er gitt tilbakemelding fra oppvekstsjef og flere rektorer vi har snakket med om at en nokså fast andel av elevgruppen uansett vil ha behov for spesialundervisning. Oppvekstsjefen anslår at denne andelen ligger på om lag 5 prosent av elevgruppen. Spørsmålet om mer kan tas innen ordinær undervisning, gjelder resten av elevgruppen som i dag får spesialundervisning. En rektor skiller mellom to hovedkategorier av elevgrupper; elever med omfattende behov og tydelige diagnoser, og elevgruppe med "ervervet behov for spesialundervisning". Med ervervet behov, mener rektoren at behovet har oppstått underveis i utdanningsløpet. Etter hvert blir gapet mellom det eleven skal kunne (læreplanens mål for faget og trinnet) og det hun/han faktisk kan, såpass stort at det oppstår et behov for spesialundervisning. Rektoren tror mye kommer til overflaten når eleven starter i ungdomsskolen, hvor det stilles høye krav og der elevene for første gang blir vurdert med karakterer satt ut fra kompetansemålene i faget. I intervjuene er det gitt noe ulike synspunkter på om det er potensial for at andelen elever med vedtak om spesialundervisning kan reduseres. Et synspunkt er at ressursene kan brukes mer effektivt for en del elever som i dag har vedtak om spesialundervisning, ved at gode tilpasninger innenfor ordinær opplæring kan være mer effektivt enn bruk av spesialundervisning. Et annet synspunkt er det er vanskelig så lenge klassene er store og det ikke finnes midler til deling i teorifagene innen ordinær undervisning. Gjøres det noe med rammebetingelsene i ordinær undervisning, kan imidlertid andelen som får spesialundervisning reduseres. Videre er det vanskelig å skulle ta bort en lovfestet rett om spesialundervisning, uten at skolen kan garantere at eleven gis et like godt tilbud innenfor ordinær undervisning. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 35

39 KontRev Trøndelag IKS Gjennomsnittsverdi på den enkelte skole (skal 1-6, der 5.5 Elever som nar vedtak om spesialundervisning men som stedel kunne fmt et like godt læringsulbytte i den ordinære undervisningen 20% 2 Figur 10: Svarfordeling på spørsmål: "På en skala fra 1-6. i hvilken grad mener du at elever som i dag har vedtak om spesialundervisning, kunne fått et like godt læringsutbytte i den ordinære undervisningen." Figur 10 viser svarfordelingen på spørsmål om elever som i dag har vedtak om spesialundervisning, men som i stedet kunne fått et like godt opplæringstilbud i den ordinære undervisningen. Det er en større andel som har krysset av for 1 eller 2 (liten grad) enn 5 eller 6 (stor grad). Her er det forskjeller i svarene fra de to ungdomsskolene ved at ansatte ved Steinkjer ungdomsskole i større grad mener at elever som i dag får vedtak om spesialundervisning kan få et like godt læringsutbytte i den ordinære undervisningen. En lærergruppe vi har snakket med mener at noen elever ikke burde vært meldt opp til PPT, men det blir samtidig understreket at dette gjelder et mindretall. Denne lærergruppen mener kompliserte hjemmeforhold, manglende grensesetting og oppfølging ender opp som saker med atferdsproblematikk og spesialundervisning. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 36

40 4. BLIR HANDLINGSROMMET I ORDINÆR OPPLÆRING I TILSTREKKELIG GRAD UTNYTTET FOR Å BEGRENSE BRUKEN AV SPESIALUNDERVISNING? Vurderingene som blir gjort for å besvare denne hovedproblemstillingen bygger på data som er presentert i kapittel 3. Videre er problemstillingen avgrenset ved at vi belyser følgende underproblemstillinger: 1. Kjennetegnes undervisninga av variasjon? 2. Praktiserer skolene tidlig innsats i tråd med opplæringslovens bestemmelser? 3. Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i tilstrekkelig grad vurdert og praktisert før det fattes vedtak om spesialundervisning? 4. Ivaretar PPT ansvaret for systemrettet arbeid? 4.1 Kjennetegnes opplæringen av variasjon? Revisjonskriterium Opplæringen bør kjennetegnes med variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen Oppsummering av funn og revisors vurdering Det følger av opplæringsloven 1-3 at skolen har plikt til å arbeide for best mulig tilpasning av opplæringen til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Begrepet tilpasset opplæring er ikke direkte definert i opplæringsloven, men i Melding til Stortinget om Læring og felleskap ( ) understrekes det at tilpasset opplæring blant annet betyr at opplæringen kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen. I vår spørreundersøkelse til skoleaktører i Steinkjer gis det en gjennomsnittscore på ca. 4,1 av 6 mulige hvordan de selv vurderer mulighetene for tilpasset opplæring. Videre gir de spurte en gjennomsnittlig vurdering på 4,2 hvorvidt det tilbys variert/differensiert undervisning ved den enkelte skole. Resultatet må betraktes om nokså bra. Den samlede kompetansen når det gjelder hvordan man kan variere og tilpasse opplæringen, gis gjennomsnittsverdi på 4,3. Intervjuene bekrefter også at det Spesialundervisning og tilpasset opplæring 37

41 er bevissthet rundt dette i skolen. Det er i intervjuer gitt en rekke eksempler på hvordan de differensierer og varierer undervisningen. Det som først og fremst begrenser mulighetene for tilpasset opplæring er ifølge respondentene lav lærertetthet. Videre viser spørreundersøkelsen at ansatte ved barneskolene i Steinkjer har en mer positiv holdning til hva som er mulig å få til innen ordinær undervisning enn ansatte ved ungdomsskolene. Basert på de undersøkelsene vi har gjort i dette prosjektet konkluderer vi med at opplæringen i skolene i Steinkjer kjennetegnes med variasjon. 4.2 Praktiserer skolene tidlig innsats i tråd med opplæringslovens bestemmelser? Revisjonskriterium På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning Oppsummering av funn og revisors vurdering Tidlig innsats blir av skoleaktørene i Steinkjer definert bredt, men betyr først og fremst å sikre god opplæring i lesing, skriving og regning på barnetrinnet. Lesing peker seg ut som det aller mest sentrale. Dette betyr blant annet mulighet for smågrupper, lesekurs, ekstra leseopplæring samt å legge til rette for at foreldrene spiller på lag for å få til dette. Gjennom intervjuer på to barneskoler er det gitt en rekke eksempler som viser at disse skolene praktiserer mye av dette. Alle barneskolene er gitt øremerkede midler som blir benyttet til en styrket ressurs i trinn. Tidlig innsats betyr også å sette inn tiltak med en gang problemer oppstår. Tiltak blir forstått både som tiltak innenfor ordinær undervisning og spesialundervisning. Tidlig innsats ses på som en viktig nøkkel for å bedre den tilpassede opplæringen, og dermed som viktig for å redusere behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet. Våre funn viser at skolene og avdeling oppvekst i Steinkjer kommune tilrettelegger for tidlig innsats slik det er konkretisert i opplæringsloven. Både intervjuer og spørreundersøkelsen peker likevel mot at det er effektivt å satse enda mer på tidlig innsats. Skoleaktørene ønsker enda mer konsentrert satsing. Det som i spørreundersøkelsen peker seg tydeligst ut her er god leseopplæring til elever og elevgrupper som har utfordringer ift. lesing. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 38

42 4.3 Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i tilstrekkelig grad vurdert og praktisert før det fattes vedtak om spesialundervisning? Revisjonskriterier Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig før det fattes vedtak om spesialundervisning. Spesialundervisning skal kun utløses for de elevene som har behov som ikke kan løses innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring Oppsummering av funn og revisors vurdering Delproblemstillingen her handler blant annet om skolene i Steinkjer i vurderingen av behovet for spesialundervisning, i stor nok grad vurderer mulighetene innenfor ordinær undervisning dersom eleven faktisk kan få utbytte av opplæringen der. Hvordan den enkelte skole og PPT jobber i forkant av en eventuell henvisning er da av betydning. Våre undersøkelser viser at det er etablert som praksis at skolene er i dialog med PPT før det eventuelt sendes en henvisning til PPT. Alle skolene har også spesialpedagogisk koordinator. Det er gitt eksempler i intervjuer om at det er vanlig praksis at skolene gjør en del kartlegginger selv. På den annen side er det funn som peker mot at skolene kan bli enda bedre til å vurdere og eventuell justere den vanlige undervisningen før eleven blir henvist til PPT. Både lærere og rektor ved en av skolene hvor vi har hatt intervju, mener at de kan jobbe bedre i prosessen før de henviser en elev til PPT, og at flere utfordringer kan løses innen ordinær undervisning. Spørreundersøkelsen viser også at ansatte i PPT tydelig mener at skolene kan bli bedre til å vurdere mulighetene innen ordinær undervisning. På spørsmål om det er elever som i dag får spesialundervisning, kunne fått et like godt opplæringstilbud gjennom ordinær undervisning, er det nokså sprikende resultater. Årsaken til dette spriket blant respondentene, finner vi igjen i intervjuene vi har gjennomført på utvalgte skoler. Enkelte gir uttrykk for at det i dag er muligheter for at fiere av elevene kunne fått hjelp i den ordinære opplæringa uten at det ble fattet enkeltvedtak, mens andre mener mulighetene for dette er svært begrenset. Et synspunkt som kommer fram, er at mulighetene ikke er der fordi klassene er så store eller det ikke er ressurser til deling. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 39

43 Spørreundersøkelsen viser nokså tydelig at mange lærere mener de hadde lyktes bedre dersom det hadde vært mindre klasser eller ressurser til deling. Noen aktører gir uttrykk for at de opplever ressurssituasjonen som trangere nå enn tidligere. Dette er et paradoks. Det har totalt ikke blitt mindre ressurser til skolen, men det kan muligens oppleves slik. Skolesektoren er ifølge oppvekstsjefen tilført ekstra midler, men dette har gått til spesialundervisning og ikke til å styrke den ordinære opplæringen. Slik revisor ser det vil det være mer effektiv ressursbruk, og også åpne for mer fleksibilitet, at den ordinære opplæringen greier å håndtere de vanligste og minst omfattende læringsutfordringene. Dette må også innebære at det på sikt skjer en ressursdreining fra spesialundervisning og over til tilpasset opplæring. Dagens ressursmodell stimulerer ikke til å få til denne dreiningen, siden spesialundervisning i dagens modell indirekte utløser ekstra ressurser for den enkelte skole. Vår konklusjon på denne delproblemstillingen er at tilpasninger innen ordinær undervisning som regel blir vurdert, men at dette ikke blir gjort i tilstrekkelig grad. Våre funn gir også indikasjoner på at spesialundervisning i noen tilfeller utløses for elevene som har behov som kunne ha blitt løst innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring, men funnene her er ikke entydige. Etter revisors vurdering vil det være mer effektiv samlet ressursbruk at flere elever får tilstrekkelig god tilpasset opplæring i den ordinære undervisningen. 4.4 Ivaretar PPT i tilstrekkelig grad ansvaret for systemrettet arbeid Revisjonskriterier PPT skal hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PPT kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten og gjøre enkeltvedtak Oppsummering av funn og revisors vurdering Det er gitt flere eksempler på at PPT driver systemrettet arbeid. Hver skole har kontaktpersoner fra PPT, som både deltar på faste møter og stiller opp ved behov. Det er også gitt tilbakemelding om at samarbeidet mellom skole og PPT er i en Spesialundervisning og tilpasset opplæring 40

44 positiv utvikling. Derimot oppleves PPT som "perifere" for en del lærere, og spørreundersøkelsen viser at det er variasjon mellom skolene i hvordan de opplever samarbeidet med PPT. Den store saksmengden til PPT oppleves som en klar begrensing. En forklaring på dette er at PPT de siste årene har måttet prioritere å få ned ventelistene og saksbehandlingstiden, noe som har kommet i konflikt med kapasiteten til å drive forebyggende og systemrettet arbeid. Ventelistene er nå betydelig redusert, og PPT har som målsetting at systemrettet og forebyggende arbeid skal prioriteres høyere. Dette er også et spørsmål hva som er tilstrekkelig grad for systemrettet arbeid. Ut fra at Steinkjer kommune skal greie å nå den politiske målsettingen å redusere bruken av spesialundervisning, vil dette antagelig kreve et enda tettere samarbeid mellom PPT og skolene. Steinkjer kommune er her på riktig vei, men med forbedringsmuligheter. 4.5 Hovedkonklusjon og anbefalinger I denne forvaltningsrevisjonen har vi ikke avdekket gjennomgående store svakheter ved kommunens praksis som innebærer tydelige brudd på revisjonskriteriene vi har målt kommunen opp mot. Datamaterialet indikerer likevel at mer kan løses innen ordinær opplæring, før det fattes vedtak om spesialundervisning. For at mer skal kunne løses innen rammen av ordinær opplæring, krever dette to prosesser som må gå samtidig: Dette handler dels om å flytte terskelen for spesialundervisning og dermed for hva som skal meldes til PPT. Tettere samarbeid mellom skole og PPT vil bidra til at den enkelte skole og lærere følger trygghet for de valgene man gjør innenfor ordinær opplæring. For det andre handler det om å styrke den tilpassede opplæringen slik at mer kan løses innenfor ordinær undervisning. Skoleaktørene har gitt mange innspill til hva de mener er effektive tiltak for å bedre tilpasset opplæring. Tidlig innsats er en del av dette. Det er også dels et ressursspørsmål. Skoleaktørenes ønske om mer ressurser kan være vanskelig å innfri, men løsningen må på en eller annen måte innebære en ressursdreining fra spesialundervisning og over til ordinær undervisning. Dette vil også kunne frigjøre en del ressurser som kan brukes til mer fleksibel organisering av ordinær undervisning. Revisor mener dagens ressursfordelingsmodell bør gjennomgås med tanke på i større grad å stimulere til denne dreiningen. Det handler også om å jobbe på en smartere måte, blant annet gjennom organisatoriske grep og økt kompetanse. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 41

45 KontRev Trøndelag IKS I ungdomsskolene har en svært høy andel av elevgruppen spesialundervisning. Videre viser spørreundersøkelsen at ungdomsskolelærerne sammenliknet med barneskolelærerne, i gjennomsnitt har en mer pessimistisk holdning til hva det er mulig å få til av tilpasninger innen rammen av ordinær undervisning. Dette er bakgrunnen for at vi anbefaler kommunen spesielt å vurdere hvordan ordinær undervisning i ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning Revisors anbefalinger: Det er mange faktorer som spiller inn for å oppnå god tilpasset opplæring og også for å nå den politiske målsettingen om å redusere bruken av spesialundervisning. Dette gjør at revisor ikke kan gi konkrete forslag til løsninger, men våre anbefalinger blir på et overordnet nivå. Vi anbefaler: Ytterligere styrke samarbeidet mellom skolene og PPT Skolene bør gjøre grundigere vurderinger av muligheter innen ordinær opplæring før henvisning til PPT Kommunen bør vurdere dagens ressursfordelingsmodell slik at rammene til den enkelte skole i mindre grad avhenger av omfanget av spesialundervisning Kommunen bør spesielt vurdere hvordan ordinær undervisning i ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning Vi viser for øvrig til vedlegg 2, som gir en kort oppsummering av ulike innspill som skoleaktørene i Steinkjer har kommet med i spørreundersøkelse og intervjuer. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 42

46 5. SVAR PÅ HØRING En foreløpig rapport ble sendt på høring til rådmann og oppvekstsjef Oppvekstsjefen svarte på vegne av kommunen og kom med følgende tilbakemelding per e-post den : "Hei Rapporten tar opp relevante problemstillinger knyttet til spesialundervisningsfeltet. Vi har ikke avdekket feil eller misforståelser i faktabeskrivelsen. Problemstillingene blir belyst på en utffilende og god måte, og gir et godt supplement til kommunes eget arbeid med strategier for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning". Revisor har ikke gjort endringer i rapporten på bakgrunn av høringssvaret, men det er gjort enkelte korrekturmessige endringer. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 43

47 6. LITTERATURLISTE Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - spesialundervisning, psykososialt miljø, felles skolekretser og hjelp i opplæringen av personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, Kunnskapsdepartementet 2012 Ida Holth Mathiesen og Gunn Vedøy (2012). Spesialundervisning - drivere og dilemma, Rapport IRIS 2012/017. Opplæringsloven, Lovdata. Nordahl, T. og R.S. Hausståtter (2009): Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapslofiet. Evaluering av Kunnskapsloftet gjennomgang av spesialundervisning. Elverum: Høgskolen i Hedmark Aasen, A., A. Kostøl, T. Nordahl og D. Wilson «Onger er rare.» Evaluering av spesialundervisningen i Østre Toten kommune. Rapport 4/2010. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Steinkjer kommune: Kvalitetsmelding for skole 2012 Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole ( ) Skoletilbud for elever med store og omfattende utviklingsvansker, RO desember 2011 Kommunestyrevedtak i sak om årsbudsjettet for 2012, møte protokoll hentet fra kommunens nettsider. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 44

48 7. VEDLEGG 1. RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSE. GJENNOMSNITTSTALL I hvilken granmener du at det ved.din skole skala fra 1-6 der 6 er svan:t stor rad Gode muli heter for å i til asset o lærin? Tilb s variert/differensiert undervisnin God kompetanse ift. hvordan man kan variere og til asset o lærin en? God kvalitet å s esialundervisnin en `45 E cr) E 4,1 3,5 4,4 3,3 3,6 4,4 4,5 4,5 4,5 4,2 4,2 3,9 4,4 3,7 4,0 4,3 4,7 4,4 4,6 4,2 4,3 4,0 4,5 3,8 4,2 4,4 4,6 4,7 4,7 4,5 Elever som burde hatt spesialundervisning, men som ikke får det Elever som har vedtak om spesialundervisning, men som i stedet kunne fått et like godt lærin sutb te i den ordinære undervisnin en 3,0 3,1 3,0 3,3 3,0 3,0 3,6 2,5 2,4 4,0 2,4 3,5 3,3 3,5 2,9 3,2 2,8 2,6 3,2 2,4 Ansatte som gjennomfører spesialundervisning som behersker dette odt 4,7 4,2 4,9 4,1 4,3 4,7 4,9 4,8 4,8 5,1 Assistenter som ofte har ansvar for den praktiske gjennomføringen av spesialundervisningen knyttet til skolefa li e mål 3,1 3,0 3,2 3,1 2,9 3,8 3,4 3,0 2,8 2,9 4,5 4,2 4,6 4,1 4,2 4,7 4,5 4,6 4,4 4,7 I hvilken grad begrenser følgende forheld din skolei muligheter tikå gl gbd tlipasset b laarin skalt1-6 : Ikke od nok kom etanse blant lærere Lærertettheten er for lav For dårli or ansiserin av ordinær undervisnin For dårli or aniserin av s esialundervisni De siske forholdene ved skolen er ikke e net Ikke t deli nok skoleledelse Ikke e nede læremidler "Kulturen" å skolen Lav involverin av foreldre 2,6 3,0 2,4 3,0 3,0 2,0 2,8 3,1 2,0 2,2 4,6 5,3 4,2 5,6 5,0 3,9 4,5 4,7 4,2 4,1 2,7 2,9 2,7 3,0 2,8 2,3 3,4 2,7 2,5 2,5 3,0 3,7 2,7 3,7 3,6 2,4 3,2 2,7 2,4 2,6 3,2 3,3 3,2 3,9 2,7 2,5 5,4 4,5 1,5 2,2 2,4 2,9 2,1 2,5 3,4 1,8 2,5 3,1 1,2 1,9 2,9 3,8 2,5 4,1 3,6 2,2 2,8 2,9 1,6 2,5 2,3 2,7 2,1 2,5 2,8 1,8 2,2 2,8 1,7 2,0 2,9 3,2 2,8 3,4 3,1 2,8 2,6 3,0 2,7 2,8.. I hvilken gi ad Mener du P13"1" SteInkjer kommune er (skala fra 1-6 der 6 er sværi stor. God støttespiller for hvordan lærere og den enkelte skole kan tilrettelegge undervisningen for elever som har særskilte behov En instans hvor lærere og den enkelte skole kan søke råd om eda o iske utfordrin er o tiltak Lett til 'en eli for skolene 3,5 3,8 3,3 3,3 4,2 3,4 4,0 3,3 3,1 3,0 3,7 4,0 3,5 3,6 4,5 3,6 4,2 3,2 3,3 3,2 3,4 3,9 3,2 3,3 4,4 3,1 3,7 2,7 3,2 3,1 N=151 N=50 N=101 N=24 N=26 N=18 N=20 N=15 N=10 N=38 Spesialundervisning og tilpasset opplæring 45

49 Hyllke filtak anser du som effektive tiltak for å ytterligere bedre mulighetene for å gi tilpasset opplæring (skal fra 1-6, der,6 er svært effektivt) Økt kom tanse i s esial eda o ikk S rke læremes vurderin s raksis S rke læremes fa kunnska Tiltak for å sikre bedre lese/skrive/matematikko lærin Bedre lærin smil øet S rke eda o isk ledelse Tiltak rettet mot atferd/sosial kom etanse Tiltak som bidrar til od klasseledelse Øke den enerelle lærertettheten Nytt undervisningsmateriell og bruk av digitale læremidler Tiltak rettet mot foreldresamarbeid, for eksempel foreldrekurs eller tiltak som forplikter foreldrene til å føl e o bedre 0: HVor enlg eller uenig er du I dless, Påstandene(skala fra 1-5,-der 1 er heff. uenig, 3 verken enig. eller-uenlg,'og 5 På denne skolen støtter og hjelper lærerne hverandre for å forstå og løse roblemer i klassen/trinnet/skolen Skoleledelsen er opptatt av kontinuerlig å videreutvikle til asset o læiin Skoleledelsen legger til rette for refleksjon i lærerkollegiet om hvordan vi praktiserer o til asser o lærin en Før vi henviser en elev til PPT, har vi en diskusjon på skolen om vi kan gjøre endrin er i den vanli e undervisnin en Ressurser knyttet direkte til spesialundervisning er en avgjørende faktor for at s esialundervisnin blir itt At en elev får spesialundervisning er nyttig ved at læretettheten å trinnet/klasse øker Lavere lærertetthet i ordinær undervisning er den viktigste årsaken til økningen i s esialundervisnin Ved timeplanlegging tas det mer hensyn til ordinær undervisning enn til s esialundervisnin - o Spesialundervisning og tilpasset opplæring 46

50 Hvor enlg eller uenig er du I disse påstandene (svar fra PPT ansatie) (skala fra 1-5 der 1 er helt uenlg 3 verken en1 eller ueni,^5 helt eni Før skolene henviser en elev til PPT, har skoene vurdert om den ordinære undervisnin en kan til asses bedre PPTs sakkyndige vurderinger inneholder alltid vurdering av elevens utbytte av det ordinære o lærin stilbudet Ressurser knyttet direkte til s.u. er en avgjørende faktor for at s esialundervisnin blir itt Det at en elev i klassen får spesialundervisning er nyttig ved at læretettheten å trinnet/klasse øker I skolene i S vektlegges det at elever som mottar s.u. skal forholde seg til få voksen ersoner Lavere lærertetthet i ordinær undervisning er den viktigste årsaken til økningen i s esialundervisnin Ved timeplanlegging tas det mer hensyn til ordinær undervisning enn til s esialundervisnin Det settes tydelige og realistiske mål til elevene som mottar s esialundervisnin 0. 2,5 4,9 4,1 3,6 2,0 3,5 4,4 2,6 N=8 Hvordan vurderer du disse påstandene dmspeslalundervisning (de Sorn. underviserfspeslalundervisning),.. (skala fra*1-5, der 1 er helt eenig,.3 verken enl eller ueni o 5 helt eni Du setter tydelige og realistiske mål til elevene som mottar s esialundervisnin I planleggingen av spesialundervisning tar hensyn til den ordinære undervisningen i klassen Individuelle opplæringsplaner er nyttig i lanle in en av s esialundervisnin en Du k'enner elvene odt Du har god spesialpedagogisk kom etanse Spesialundervisning og tilpasset opplæring 47

51 KontRev Trøndelag IKS 8. VEDLEGG 2. OPPSUMMERING AV DIVERSE INNSPILL FRA SPØRREUNDERSØKELSE OG INTERVJUER Skoleaktørene har gjennom spørreundersøkelsen og i intervjuer pekt på utfordringer og forslag til løsninger. Vi oppsummerer her noen av disse: Økning av psykososiale problemer og endring av hjemmeforhold og familieforhold, er viktige drivere bak økningen i spesialundervisningen. Det legges mer vekt på at spesialundervisningen skjer i felleskap med andre, men også synspunkter om at spesialundervisning gitt i gruppe også er økonomisk begrunnet. Flertallet av lærerne gjennomfører spesialundervisning, men det er ulike forklaringer og begrunnelser for hvorfor spesialundervisningen er spredt på mange ansatte. Det blir også problematisert at for mange lærere jobber med samme elev. Lav lærertetthet er det som samlet blir vurdert som den største begrensningen for å gi god tilpasset opplæring. På noen skoler oppleves de fysiske forholdene ved skolen å være en begrensing, eksempelvis ved det er for få egnede grupperom I vurderingen av hvilke tiltak som vil være effektive for å bedre den tilpassede opplæringen blir mange ulike tiltak vurdert som viktige. Datamaterialet antyder likevel en viss rangering: 1. Bedre lærertetthet 2. Lese-, skrive- og matematikkopplæring 3. Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse 4. Foreldresamarbeid Enkeltsynspunkter om at ressursene ikke bør bli låst på hvert enkelt trinn. Det blir også kommentert at uttalelser fra de sakkyndige i PPT er for styrende Ønske om enda tettere kobling mellom skolene og PPT. Dette vil bidra til at den enkelte skole og lærere blir tryggere på de valgene de gjør. Det er spesielle utfordringer på ungdomsskolene. o Enkelte elever sliter også med motivasjon og det er et problem at enkelte elever opplever spesialundervisning som stigmatiserende o Man2e personer arbeider opp mot samme elev o Flere mener mer spesialundervisningen bør skje i klasserommet framfor i grupper Ungdomskolene har utfordringer med store klasser og lite ressurser til deling, er synspunkter fra mange lærere. Flere informanter mener de øremerkede ressursene til tidlig innsats trinn kan brukes enda mer konsentrert og "ikke spres utover", men "brukes der det trengs mest". Det bør ikke være tette skott mellom spesialundervisning og ordinær undervisning, men det bør preges av fleksibilitet. Spesialundervisning og tilpasset opplæring 48

52 ,/ Tiltak rettet mot foreldresamarbeid handler blant annet å forplikte foreldrene i barnas skolehverdag, men også tiltak rettet mot barn og familie med spesielle utfordringer,/ Synspunkter om at liten skolestørrelse/lavt elevtall er en begrensing for å få til tilpasset opplæring. Det blir vanskeligere å sette sammen hensiktsmessige grupper av elever, i tillegg til at det ikke noen parallellklasse å samarbeide med Spesialundervisning og tilpasset opplæring 49

SPESIALUNDERVISNING OG

SPESIALUNDERVISNING OG FORVALTNINGSREVISJON SPESIALUNDERVISNING OG TILPASSET OPPLÆRING STEINKJER KOMMUNE 2013 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Steinkjer

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. Steinkjer kontrollutvalg har vedtatt at utvalgets møter er åpne.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. Steinkjer kontrollutvalg har vedtatt at utvalgets møter er åpne. STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 5. mars 2013 Møtetid: Kl. 12.30 Møtested: Fylkets Hus, møterom Solgløtt (underetasjen) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING OG

SPESIALUNDERVISNING OG FORVALTNINGSREVISJON SPESIALUNDERVISNING OG TILPASSET OPPLÆRING FLATANGER KOMMUNE 2013 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Flatanger

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/78 Klassering: B20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2013/1981-7 Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Spesialundervisning og. Oppfølging av rapport fra KomRev Trøndelag IKS og kommunestyrets vedtak

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring Tønsberg kommune JournalpostID 17/62636 Saksbehandler: Inga Marie K. Faleide, telefon: 33 34 83 28 Oppvekst Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Hei! Formannskapet i Oppegård kommune har fattet følgende vedtak:

Hei! Formannskapet i Oppegård kommune har fattet følgende vedtak: Fra: Hanne Birgitte Moen Sendt: 21. september 2017 13:59 Til: Postmottak KD Kopi: Jorunn B. Almaas; Torill Strøm Emne: Ettersendelse av politisk vedtak - Høring- Tidlig

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Spesialundervisning i levangerskolen. Framlegg for kommunestyret,

Spesialundervisning i levangerskolen. Framlegg for kommunestyret, Spesialundervisning i levangerskolen Framlegg for kommunestyret, 14.12.16 Spørsmål Kommunestyret ber kommunalsjef oppvekst om å komme med en muntlig redegjørelse om hvordan kommunen, representert ved de

Detaljer

REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS

REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS 2013 PPT s rolle Status spes.ped. for Trysil og Engerdal kommuner Gradvis reduksjon av antall elever med enkeltvedtak de siste 2 3 årene Estimatet for

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid Saksframlegg Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid Arkivsak.: 17/31985 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir,

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 2/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Eva Berg

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Eva Berg Aure kommune Servicekontoret Kunnskapsdepartementet Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/2705-4 Eva Berg 17.12.2008 Høringsuttalelse fra Aure kommune - Endringer i opplæringsloven

Detaljer

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning, jf. oppll. 5-4 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10. 17/14470 17/111206 Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Saksbehandler: Gro Steigum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer

Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer Innhold Bakgrunn for evalueringen... 2 Fordeler med tolærermodellen... 2 Ulemper ved tolærermodellen... 3 Muligheter til forbedring og optimalisering av modellen...

Detaljer

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn Saksfremlegg Saksnr.: 08/3153-2 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVE OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN Planlagt behandling:

Detaljer

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Mobbing i grunnskolen» Bestilling Kontrollutvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Lensvik skole Møtedato: 08.06.2009 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilpasset opplæring i grunnskolen

Tilpasset opplæring i grunnskolen FORVALTNINGSREVISJON Tilpasset opplæring i grunnskolen PROSJEKTPLAN Namsos kommune November 2019 FR 1064 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstillinger Gjør grunnskolene i Namsos et tilfredsstillende arbeid

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906245 : E: A24 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 14.09.2011 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland FA - A20 17/455

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland FA - A20 17/455 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland FA - A20 17/455 Høringssvar flerfaglig samarbeid Saksnr Utvalg Type Dato 17/029 Ungdomsrådet PS 29.08.2017 17/030 Hovedutvalget

Detaljer

Tvedestrand kommune Rådmannen

Tvedestrand kommune Rådmannen Tvedestrand kommune Rådmannen Kunnskapsdepartementet Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/738 8- B70 Marianne Bøgh Stømner, 37 19 91 51 29.12.2008 Høring - endring i opplæringsloven 2-2a, 8-2, 13-10,

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging (spesialundervisning) Sør-Odal kommune Sør-Odal ungdomsskole

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/60 Klassering: A20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen EVALUERING AV RESSURSBRUK OG ORGANISERING AV ALTERNATIVE

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Barnehager og skoler i Iveland 2016 0 Innhold INNLEDNING... 2 Planen omhandler:... 2 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 Tidlig innsats:... 3 Spesialpedagogisk saksgang

Detaljer

STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 23. april 2012 Møtetid: 09.00 12.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Sætra Saker: 012/12 018/12 Av 5 medlemmer møtte 5. Følgende medlemmer møtte

Detaljer

Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: 1119, Skogn barne- og ungdomsskole Dato: Tid: 13:00

Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: 1119, Skogn barne- og ungdomsskole Dato: Tid: 13:00 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: 1119, Skogn barne- og ungdomsskole Dato: 13.09.2017 Tid: 13:00 Merk! Møtested!! Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 19. september 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 19. september 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 19. september 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

Lier kommune PP-tjenesten

Lier kommune PP-tjenesten LL Lier kommune PP-tjenesten Kunnskapsdepartementet Att.: Geir Fosby Vår ref: SIOS/2015/5216/A10 Deres ref: Lier 06.01.2016 Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov 1. Lier kommune

Detaljer

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Rana kommune Tilpasset opplæring og tidlig innsats

Forvaltningsrevisjon Rana kommune Tilpasset opplæring og tidlig innsats Forvaltningsrevisjon Rana kommune Tilpasset opplæring og tidlig innsats April 018 «Tilpasset opplæring og tidlig innsats» April 018 Rapporten er utarbeidet for Rana kommune av Deloitte AS. Deloitte AS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE 2013-2016. Rom for alle blikk for den enkelte!

STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE 2013-2016. Rom for alle blikk for den enkelte! STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE 2013-2016 Rom for alle blikk for den enkelte! Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst 05.03.2013 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-3 Dato:07.01.2015 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Denne saken inneholder

Detaljer

PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene

PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene 2015 PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene Vest-Agder Fylkesrevisjon INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med prosjektet... 5 1.3 Avgrensing

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 Rundskriv Rundskriv nr.: 02/ 2012 Dato: 17. januar 2012 Saksnr.: 201200020-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 16.2. fått en bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolene, jf. KU-sak 4/17. 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget har ikke beskrevet formål eller innfallsvinkel

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

-.-7:+,..;.k.--A':- ...'.

-.-7:+,..;.k.--A':- ...'. For lærergruppen Egenvurdering av regelverksetterlevelse :' ' `+:,,,:, Sikrer opplæringens rektor ivaretar opplæringen, grunnlaget * in NA s irti 7:+,;kA': _, 1 innhold til at undervisningspersonalet elevens

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/2871-1 Dato: 25.03.2014 LEKSEHJELP - OMPRIORITERING AV TILBUDET SAKEN ER UTSATT INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av foresatte, lærer eller elev En veileder Innledning Hensikten med utvidet saksgang-kart utdypes kort innledningsvis. Det gis en

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER"

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag?

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag? Hva gjør vi i Nord-Trøndelag? 9.9.2015 Nord-Trøndelag 135 000 innbyggere. 23 kommuner (480 23 000). 17 000 elever i grunnskole. 105 grunnskoler. Dårlige resultater over tid. Store forskjeller. Lavt utdanningsnivå.

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Viktighet: Høy. Vedlegg: Saksprotokoll.DOC; pdf. Jeg oversender med dette høringsuttalelsen fra Ullensaker kommune:

Viktighet: Høy. Vedlegg: Saksprotokoll.DOC; pdf. Jeg oversender med dette høringsuttalelsen fra Ullensaker kommune: HØRING - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Fra: Olav Neander [Olav.Neander@ullensaker.kommune.no] Sendt: 14. november 2007 15:20 Til: Postmottak KD Emne: HØRING - forslag til

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. Nærøy kontrollutvalg har vedtatt at utvalgets møter er åpne.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. Nærøy kontrollutvalg har vedtatt at utvalgets møter er åpne. NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Torsdag 29. november 2012 TID: Kl 12.00 STED: Formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer