Årsbudsjett Økonomiplan

Transkript

1 Foto: Stangeavisa Årsbudsjett Økonomiplan Rådmannens forslag Hefte 1 åpenhet trygghet mangfold

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak...3 Rådmannens kommentarer...4 Budsjettforslaget for Stange kommune...5 Økonomiske handlingsregler...6 Budsjettprosessen - budsjettdokumentet...9 Organisasjonsstruktur...10 Statlige fokusområder...12 Stange kommunes mål og styringssystem...14 STYRINGSHJULET...17 Satsningsområde for oppvekst...18 Helse og omsorg...23 Samfunnsutvikling...28 Administrativ styring og utvikling...34 Budsjettrammer med kommentarer (faste 2012-priser)...39 Kommentarer tallbudsjettet 2012 og Økonomiplanen Virksomheter og Staber tiltaksoversikt...49 Investeringsbudsjettet Investeringstiltak ved Kommunalteknikk Investeringstiltak ved eiendomsavdelingen Andre investeringer...61 Investeringstiltak - Stange kommunale boligforetak Gebyrer og avgifter i Vedlegg: Kommunestyrets skattevedtak for Vedlegg: Obligatoriske oversikter...72 Stange kirkelige fellesråd budsjett og økonomiplan

3 Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak Driftsbudsjettet for Stange kommunes arsbudsjett og økonomiplan for vedtas i samsvar med hovedoversikter pa side 39 tu 42 budsjettheftet Driftsbudsjettet fordeles som netto rammebevilgninger til virksomhetsomrader. Radmannen gis mynclighet til a foreta en detaljert fordeling av rammebevilgrungene pa de enkelte virksomheters budsjettposter, i trad med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger. Investeringer i budsjettet for 2012 pa totalt kr finansieres med laneopptak pa kr , bruk av fond/egenkapital med kr Investeringsplanen med finansiering godkjennes. Rammen for nye låneopplak til finansiering av kommunens investeringer i 2012 med den avdragstid som framgår av investeringsoversikten på side 54 til 56 i budsjetthefte, godkjennes. 6 Radmannen gis myndighet til a innga leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og transportmidler nar dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer. Kommuneskatt 7 Det kommunale skatteøre for personlige skatteytere settes til % i 2012 Dersom Stortinget vedtar endring i det kom munale skattøren. endres kommunens satser trisvarende Elendomsskatt 8 Elendomskatten fastsettes til 4 promille i uten bunnfradrag Øvre grense som grunnlag for beregning og behandling av søknader om fritak for etendomsskatt settes bl 3G Jfr vedlegg side 66. Stange Det tas opp lan i Husbanken pa inntil 20.0 mill kroner i form av startlan. som videreformidles til aktuelle lanesøkere. I henhold til kommunens finansforvaltningsreglement har radmannen myndighet til a oppta lan innenfor den vedtatte laneramme. og til a godkjenne lanebetingelsene. laneform og lanemsbtusjon. in Enk Thorud Radmann dig n(ci,fr:lrikta Økonomisjef Stange kommune - Budsjett og økonomiplan

4 Rådmannens kommentarer For Stange kommune har økonomien vært stram i Økningen av utgifts-/aktivitetsnivået har vært større enn veksten i driftsinntekter og frie inntekter. Ved budsjettbehandlingen for 2011 ble det lagt klare føringer på at evt. vekst eller oppgaveendring måtte gå på bekostning av eksisterende aktivitet. De statlige inntektsforutsetninger i Statsbudsjettet 2012 er ikke stor nok til å dekke Regjeringens forventede nye oppgaver i kommunal sektor, ei heller i Stange kommune. Dette gjør at vi i dag igjen har en situasjon hvor vi ikke har dekning for all eksisterende aktivitet, samt nye oppgaver forutsatt utført i hht. Regjeringens forslag til Statsbudsjett. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2011 anslås i Statsbudsjett til 3,4 %, som er i samsvar med det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett for Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 1,4 %, og de frie inntektene en reel vekst på ca 1,3 %. Dette betyr at Regjeringen lar skattveksten bli i kommunesektoren for å kompensere for kostnadsveksten i Regjeringen har i sitt fremlegg til statsbudsjett et ønske om å legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det legges opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 4,4 % i 2012, og en reell vekst i de frie inntektene på 1,3 %. Dvs. for kommunene en reel vekst på 3,15 mrd kroner i frie inntekter. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Det er forutsatt en lønns- og prisvekst (deflator) på 3,25 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. I det økonomiske opplegget for 2012 mener Regjeringen at de legger forholdene til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Regjeringen har en forventning om at kommunesektoren innenfor sin tildelte ramme skal kunne følge opp samhandlingsreformen, noe styrking av enkelte aktiviteter i barnehagesektoren, samt påse at det ikke blir prisøkning for barnehagebetaling. Videre forventes ekstra fokus på barnevern, skole og helse og omsorg. Det er avsatt midler til tiltak for personer som var utsatt for terroranslag , videre er det avsatt midler til 0,5 time med valgfag i 8. trinn fra høsten (Det er lagt opp til en økning på 1,5 time med valgfag i ungdomsskolen, hvor kommunene selv finner dekning ved omprioritering for 1 time). Midler til samhandlingsreformen er lagt inn som en del av rammetilskuddet. Med samhandlingsreformen ønsker regjeringen å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud innen helse- og omsorg. Tjenestetilbudene skal være av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Målsettingen er videre å legge økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering, rehabilitering og brukerinnflytelse. De øremerkede tilskuddene utgjør i regjeringens forslag til statsbudsjett ca 5 % av kommunesektorens samlede inntekter. Dvs. en videreføring av det forholdsmessige nivået man la seg på i Av øremerkede tilskudd for kommunalsektoren for 2012 nevnes tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende demente, samt midler til styrking av barnevern. Innslagspunktet for toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester er økt med kr til kr , og kommunene vil fortsatt få refundert 80 % av overskytende kostnad. Det er foreslått videreføring av investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt rentekompensasjonsordningen for kirker, skoler- og svømmeanlegg. Med Stange kommunes aktivitetsnivå og de rammer som kommunen blir tildelt i Statsbudsjettet 2012, har rådmannen igjen hatt store utfordringer med å få lagt fram et budsjett i balanse. Både eksisterende og nye lovpålagte oppgaver, gir oss en utfordring i å finne mer effektive og kostnadsbesparende måter å løse de kommunale oppgavene på. Kommunen befinner seg i en situasjon der det er behov for å redusere driftsutgifter og aktivitet, eller justere inntektsanslagene for egne inntekter for å få saldert budsjettet. Sammen med et høyt investeringsbehov i kommunen og spesielt i skolesektoren, vil rådmannen i årsbudsjettet 2012, og i planperioden , igjen måtte foreta justeringer av virksomhetenes rammer. Rådmannen legger fram et årsbudsjett for 2012 og en økonomiplan for perioden som er i balanse. Budsjettforslaget viser et netto driftsresultat for 2012 på 1,5%. Dette er en reduksjon fra regnskap 2010 med 2,0 %. Netto driftsresultat synker ytterligere utover planperioden. Dette har hovedsakelig sin bakgrunn i det høye investeringsvolumet i 2012 og 2013 og endringer i momskompensasjonsordningen. Side 4

5 I økonomiplanperioden øker usikkerheten knyttet til kostnader vedr. nye brukere og mer rettighetsbaserte tjenester. Det er svært vanskelig å estimere hvorledes dette vil utvikle seg, men all erfaring tilsier at det på en rekke tjenesteområder er behov for styrking av budsjettene. Det gjelder for barnehager, skoler, støttekontaktordninger, voksenopplæring, sosiale tjenester, barnevern, funksjonshemmede og andre grupper innenfor pleie og omsorgstjenestene. I tillegg kommer en rekke nye regelbaserte krav fra ulike departementer og tilsynsmyndigheter som medfører økte utgifter. Budsjettforslaget for Stange kommune For å kunne møte de utfordringene som er gitt kommunesektoren i Statsbudsjett for 2012, legger Rådmannen fram et budsjettforslag hvor man har redusert all aktivitet innenfor kommunens tjenesteområder med 1 %, beregnet av revidert netto ramme Denne reduksjonen er lagt inn for virksomheter, staber og politisk fora. For å kunne opprettholde dagens tjenestetilbud i planperioden har Rådmannen sett seg nødt til å øke eiendomsskatten med 2 promille fra Dette gir en merinntekt på ca 18,0 mill kroner pr år fra økningstidspunktet. Videre har Rådmannen fortsatt fokus på å skape handlingsrom i økonomien ved blant annet og følge opp de vedtatte handlingsregler for økonomiforvaltningen i Stange kommune. Dermed vil en på sikt kunne skape en sunn og bærekraftig økonomi i Stange. Barnehager: Rammen er korrigert for de statlige føringer. Heri inngår innlemming av øremerkede tilskudd, nominell videreføring av foreldrebetaling, og likebehandling av offentlige og private barnehager. Skoler: Rammene til skolene er i all hovedsak basert på dagens driftnivå korrigert for justeringer foretatt i tertialrapportene i Det ble gjennomført et rammekutt på kr i Årsvirkningen av dette på kr er inne i økonomiplanperioden. I Statsbudsjetter er det forutsatt en økning på 1,5 time med valgfag for 8 trinn. Kommunenes rammer er styrket med midler til 0,5 time fra høsten Resterende 1,0 time er forutsatt finansiert ved omdisponering innenfor eksisterende ramme. I Rådmannens budsjettforslag er det avsatt midler til dekning av økningen i valgfag med kr i 2012, og kr som helårseffekt i resten av planperioden. Samhandlingsreformen: I Statsbudsjettet er det bevilget 23,5 mill som Stange kommunes beregnede kostnader i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen. Rådmannen har avsatt disse midlene for å dekke de kostnader som vil følge denne ordningen. Disse midlene skal benyttes til medfinansiering, samt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Det er i tillegg avsatt 3,0 mill kroner som ekstraressurs på reserveposten for å møte utforutsette, eller nye tiltak innen samhandlingsreformen. Rådmannen ønsker å understreke viktigheten av at man ikke legger opp til kostnadsvekst. Situasjonen i store og viktige Europeiske land er fortsatt svært usikker, og vår økonomiske situasjon vil kunne endres betydelig dersom man ikke klarer å finne gode løsninger for disse landenes økonomi. Rådmannen mener det er viktig å tenke gjennom eventuelle handlingstiltak dersom det oppstår en ny finanskrise. En slik evt. finanskrise kan kanskje bli mer alvorligere enn forrige gang. De tekniske beregninger av rammene i 2012 baserer seg på driftsrammen for 2011, korrigert for vedtatte budsjettjusteringer og lønns- og prisjusteringer. Det er foretatt et rammekutt på 1 % av nettorammen for revidert budsjett 2011 for alle virksomheter, staber, samt politiske fora. Videre er følgende endringer gjort: Kultur og fritid: Det statlige tilskudd til flyktninger, integreringstilskuddet, er foreløpig anslått til 19,0 mill kroner. Justering og evt. fordeling av disse midlene vil en komme tilbake til gjennom senere tertialrapporter. Finansinntekter: Rådmannen vil nevne at det pågår en analyse/utredning av økonomien i Stange Energi AS. Rapporten vil foreligge ved utgangen av november. Rådmannen viderefører kommunens utbyttekravet til 20,0 mill kroner, og vil komme tilbake til en drøfting av utbyttekrav i forbindelse med en eiermelding på nyåret. Felles reserve: På reservepostene er det i 2012 avsatt 25,3 mill kroner til lønn og pensjoner. I tillegg utgjør den generelle reserveposten ca 14,0 mill kroner. Side 5

6 De frie reserver er svært knappe. Det er ikke avsatt midler som kan håndtere eventuelt store uforutsette hendelser, nye tiltak eller endringer i aktivitetsnivået. Øvrige forhold: For 2012 er det budsjettert med frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 961,2 mill kroner i Stange kommune. Dette er en økning på 52,7 mill kroner fra revidert budsjett for 2011, som betyr en økning på 5,8 %. Hovedsakelig skyldes økningen samhandlingsreformen. Den varslede endringen i inntektsføring av momskompensasjon på investeringer fra 2010 videreføres. Det medfører at vi fra 2012 skal overføre 60 % av momskompensasjon på investeringer tilbake til investeringsregnskapet. Rådmannen forutsetter at disse midlene avsettes til investeringsfond. Denne omlegging vil bety en mindreinntekt i driftsregnskapet. Nedtrappingen skjer over en 5-årsperiode sluttført i I kommunens økonomiplanen fra 2012 til 2015 er det benyttet en vekst i frie inntekter på 1,0 % hvert år i perioden, mens driftsutgifter og -inntekter er lagt inn uten prisvekst. Veksten skal dekke løpende oppgaver, den demografiske utviklingen, nye kommunale oppgaver/tiltak, både lovpålagte og lokalpolitiske vedtatte oppgaver og aktivitetsendringer. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2012 lagt inn en vekst på 4,0 % på lønn og sosiale utgifter. Lønnsoverhenget på 1,0 % er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Det kan nevnes at helårsvirkningen av det gjennomførte lønnsoppgjøret i 2011 beløp seg til 12,9 mill kroner. Det er lagt inn en prisstigning på 2,0 % fra 2011 til Egne inntekter er økt gjennomsnittlig med ca 3,25 %. I tillegg vil rådmannen gjøre oppmerksom på at den store investeringsaktiviteten som har vært gjennomført de siste årene har ført til behov for økte driftsmidler og renter og avdrag. Investeringsbudsjettet er lagt frem med forslag til investeringsramme i 2012 på kr I dette ligger blant annet: Utbygging av Ottestad ungdomsskole med idrettshall Kjøkken Stange sykehjem Rehabilitering kommunale bygg Rehabilitering kirkebygg Bygging av rusboliger og bofellesskap for funksjonshemmede Investeringsprosjektene er forutsatt finansiert med 118,0 mill kroner i lån, og 5,0 mill kroner i egenkapital. I tillegg legger Rådmannen opp til å ta opp 20 mill kroner i startlån hvert år i planperioden. Disse lånemidlene fordeles til innbyggere etter søknad. Det er vedtatt egne tildelingskriterier for startlånene. Anslagene som rådmannen har benyttet i budsjettet er veldig sårbare for endringer i forutsetningene. Økte lønns- og pensjonsutgifter, eller økte behov i virksomhetene vil fort rokke ved dette. Styrket avsetninger til driftsfond og kapitalfond er nødvendig for å skaffe handlingsrom og en sunnere økonomisk situasjon. Økonomiske handlingsregler Kommunestyret vedtok i møte 3. nov handlingsregler for den kommunale økonomien. Regel 1. Resultatgrad Stange kommunes økonomiske drift legges opp slik at netto driftsresultat utgjør minimum 3% av totale driftsinntekter. I planperioden forventes en resultatgrad på 1,5 % i 2012 som forventes redusert til 0,4 % i Dette skyldes i all hovedsak økning av netto finanskostnader (renter og avdrag) som følge av høyt investeringsnivå, samt momskompensasjonsordningen. Regel 2. Frie inntekter; skatt og rammetilskudd Rehabilitering av ledningsnett Rehabilitering av kommunale veger Trafikksikringstiltak Energiøkonomisering Budsjetterte beløp skal holdes innen rammen av de statlige budsjettforutsetninger. Side 6

7 Regel 3. Lønns-, pris- og pensjonsforutsetninger Lønns-, pris- og pensjonsforutsetninger følger statlige forutsetninger. Rådmannen har benyttet de statlige forutsetninger i sitt budsjettfremlegg. Dette er i tråd med handlingsregel 2 og 3. Regel 4. Egenkapitalgrad Egenkapitalen i forhold til totalkapitalen skal minimum utgjøre 10 % ved utgangen av økonomiplanperioden Egenkapitalen skal minimum utgjøre 20 % av totalkapitalen ved utgangen av økonomiplanen Egenkapitalgraden var ved årsskiftet 2010/ ,2 %. Regel 5. Disponering av driftsoverskudd Av det årlige driftsoverskudd skal 2/3 avsettes til styrking av egenkapitalen eller nedbetaling av gjeld 1/3 disponeres til evt. nye tiltak Dersom regnskapene for viser overskudd betyr dette at 2/3 skal avsettes til egenkapitalen eller benyttes til nedbetaling av gjeld. Dette ble også gjennomført ved disponering av overskuddet for Regel 6. Total låneportefølje Langsiktig gjeld ekskl. pensjoner skal ikke overstige 70 % av driftsinntektene ved utgangen av økonomiplanperioden investeringsvolum, som igjen vil påvirke låneporteføljen positivt i forhold til handlingsregelen noe lenger frem i tid. Regel 7. Egenkapitaldekning investeringer For det enkelte prosjekt skal minimum 20 % av finansieringen dekkes av egenkapital (fond eller driftsmidler). Mindre investeringsprosjekter, under 1,0 mill kroner, skal i sin helhet finansieres med egenkapital. Egenkapitaldekningen på investeringer utgjør i 2012 kun 4,1 %. Dette skyldes et veldig høyt investeringsnivå dette året, uten tilstrekkelige fondsmidler avsatt til investeringer til å kunne nå kravet i handlingsregelen. Utover planperioden blir investeringssummene lavere, og egenkapitaldekningen blir noe høyere. Vi klarer imidlertid ikke å nå denne handlingsregelen i planperioden. Regel 8. Investeringsutgifter Årlige brutto investeringer skal ikke overstige 15% av driftsinntektene Nye prosjekters driftsutgifter og finanskostnader må kunne dekkes innenfor økonomiplanens rammer Det benyttes maks. 35 års avdragstid på nye lån. Ut fra forslag til investeringsbudsjett for perioden er årlige investeringer innenfor rammen av denne handlingsregelen. Det er også forutsatt at alle driftsutgifter og finanskostnader skal være dekket i de foreliggende rammebudsjettene. Det er benyttet maks 35 års avdragstid på alle nye låneopptak. Det er i budsjettet for 2012 foreslått å ta opp nye lån til investeringsprosjekter i størrelsesorden 117,9 mill kroner. Langsiktig gjeld knyttet til investeringer er beregnet å utgjøre 998,7 mill kroner ved utgangen av Låneporteføljen i % av driftsinntekter er kalkulert til å utgjøre 81,8 % i 2012, og vil stige til 88,3 % dersom man innfrir økonomiplanens forventninger. Dette nivå er for høyt i forhold de vedtatte handlingsregel. Mot slutten av økonomiplanperioden legges det imidlertid opp til lavere Side 7

8 Økonomiske handlingsregler budsjett og økonomiplan Regel Tekst Mål Kommentar 1 Resultatgrad 3,0 % 1,5 % 1,3 % 0,4 % 0,4 % Driftsresultat i % av driftsinntekene Frie inntekter; skatt og Holdes innen rammen av de statlige 2 rammetilskudd Følger statlige forutsetninger Fulgt Fulgt Fulgt Fulgt forutsetningene 3 Lønns-, pris- og pensjonsforutsetninger Følger statlige forutsetninger Fulgt Fulgt Fulgt Fulgt Holdes innen rammen av de statlige forutsetningene 4 Egenkapitalgrad 10,0 % Egenkapital i % av totalkapital 5 Disponering av overskudd 2/3 avsettes til EK eller nedbetaling av gjeld 1/3 disponeres til evt. nye tiltak 6 Total låneportefølje Maks 70 % av driftsinntektene 82,7 % 85,7 % 87,8 % 88,3 % Egenkapitaldekning - 7 investeringer Minimum 20% 4,1 % 8,0 % 11,5 % 12,1 % 8 Investeringsutgifter Maks 15% 10,2 % 5,9 % 3,4 % 3,2 % Langsiktig gjeld eksl. pensjonskostnader skal ikke overstige driftsinntektene Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntektene Side 8

9 Budsjettprosessen - budsjettdokumentet Rådmannen har i henhold til Stange kommunes styringssystem årshjulet, lagt opp en aktivitets- og fremdriftsplan for budsjett- og økonomiplanprosessen I budsjettbehandlingen har ledergruppa og virksomheter/staber drøftet rammer og behov/utfordringer. Med bakgrunn i den stramme økonomiske situasjonen er rådmannen hele tiden opptatt av at kommunens ressurser blir utnyttet på en effektiv måte. Samtidig skal tjenestene som tilbys kommunens innbyggere tilfredsstille den standard som er fastsatt gjennom nasjonale mål, retningslinjer og kommunale vedtak. Kommuneloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om årsbudsjettets og økonomiplanens form og innhold. Arbeidet med neste års budsjett og økonomiplan fram til og med 2015 har vært gjennomført i henhold til disse lovbestemmelsene. Rådmannen framlegger et samlet utkast til årsbudsjett- og økonomiplandokument for formannskapet til behandling og innstilling overfor kommunestyret. Dokumentet inneholder også investeringsplaner for perioden Investeringsoversikten vil i løpet av 1. tertial bli omarbeidet etter nye regningslinjer og lagt frem som orienteringssak. Driftsbudsjettet for Stange kommunale boligforetak framlegges som egen sak. Rådmannens utkast er utarbeidet med utgangspunkt i opprinnelig budsjett 2011, justert for vedtak av varig karakter gjort av kommunestyret gjennom året. Økonomiplanen er søkt oppdatert i forhold til de kjente opplysninger som har betydning for den økonomiske rammen. Det foreliggende tabellverk viser de foreslåtte brutto- og nettorammer fordelt på virksomheter og staber for hele kommunens virksomhet. I tabellverket er det på enkelte virksomheter lagt inn merknader knyttet til ønsker som ikke er medtatt i de opprinnelige rammer. I tillegg er det utarbeidet et samlet styringsdokument med rådmannens strategier. Side 9

10 Organisasjonsstruktur iverksatte Rådmannen tilpassning av kommunenes organisasjonsstruktur. Hver av de tre kommunalsjefene fikk ansvar for rene fagområder, og er nå inndelt i kommunalsjef for: Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Virksomhet for service, informasjon og forvaltning ble lagt ned, og de oppgaver som lå under denne virksomheten ble flyttet til Informasjon og organisasjon, Plan, bygg- og oppmålingsavdeling, samt ny virksomhet for jus/politisk sekretariat. (Politisk sekretariat var organisert under Informasjon og organisasjon tidligere). Nytt av året er at all politisk aktivitet, med unntak av kontrollutvalget, er skilt ut under nytt virksomhetsområde 06. Side 10

11 Side 11

12 Statlige fokusområder Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Målet er å opprettholde et spredt bosettingsmønster som sikrer verdiskaping i hele landet. Videre ansees det som viktig å ta vare på kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. De ønsker å fremme en balansert utvikling mellom by og land, samt legge til rette for å fremme verdiskaping ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet. Regjeringen legger vekt på å føre en politikk som bidrar til å utvikle arbeidsplasser der folk bor samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst. Gode og likeverdige tjenester- og velferdstilbud i alle deler av landet, samt bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting. Innsats på flere sektorområder er viktig for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Departementet vil videreføre arbeidet med kvinner, unge og innvandrere som prioriterte grupper i distrikts- og regionalpolitikken. Kommunesektoren forvalter en stor del av samfunnets ressurser og regjeringen uttaler at det er viktig at kommunesektoren er en god arbeidsgiver, og forvalter ressursene på best mulig måte slik at innbyggerne tilbys tjenester av høy kvalitet. Kommunene må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. Den økonomiske situasjonene i Europeisk land er fortsatt svært usikker, og befengt med stor økonomisk risiko. Den norske økonomien vil reflekteres av det som skjer i Europa, og der er viktig at man er rustet for å håndtere evt. svingninger i finansmarkedet og de utslag det vil kunne få i renteutvikling og avkastning på aksjer og verdipapirer. Samhandlingsreformen iverksetter fra Midler knyttet til kommunal Regjeringens ønsker at alle skal bo godt og trygt, og ønsker å legge til medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvaret for utskrivnings- rette for et velfungerende boligmarked i alle deler av landet. De ønsker byggeprosesser som er effektive og brukervennlige, med god kvalitet. klare pasienter er lagt inn i kommunenes rammetilskudd. I tillegg vil det gis tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et øyeblikkelige hjelptilbud i kommunal regi innen Det legges opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 5,0 mrd. kroner, eller ca 1,4 %. Av denne veksten utgjør 3,75 mrd. kroner frie inntekter, dvs. en reell vekst i frie inntekter på 1,3 %. Budsjettforslaget innebærer en innlemming av øremerkede tilskudd slik at andelene øremerkede tilskudd nå kun utgjør 5 % av sektorens samlede inntekter, som i Det opprettes en ny øremerket bevilgning til dagtilbud til demente, tilskudd til barnevern videreføres. I statsbudsjettet for 2012 skal veksten i rammetilskudd sees i sammenheng med: Kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutvikling Merkostnader barnehager som følge av omlegging av kontantstøtteordningen, opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, samt nominell videreføring av foreldrebetalingen 1,5 timer økt valgfag i 8. trinn fra høsten Kommunene får tilført midler til dekning av 0,5 time, mens dekning for den resterende 1,0 timen må kommunene finne innenfor egen ramme Forebyggende helsearbeid jfr. Samhandlingsreformen, frisklivssentral Forslag til statsbudsjett bygger på en forventning om en lønns- og prisvekst (deflator) for kommunal sektor på 3,25 % i Kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester er opprettholdt med 80 %. Kommunenes egenandel er økt fra kr i 2011 til kr i Regjeringen foreslår å videreføre investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. I rammen skal det være lagt til rette for nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger i Side 12

13 Bygninger med lav energibruk er viktig bidrag til lavere klimautslipp. Videre ønsker de at de bygde omgivelser skal planlegges og utformes universelt, slik at alle i størst mulig grad kan bruke de på en likestilt måte. Boligsosialt arbeid er høyt prioritert. Regjeringen har en forventning om at kommunesektoren skal kunne håndtere samhandlingsreformen, og de oppgaver/krav som følger av denne. Fra 2012 vil kommunesektoren måtte dekke deler av spesialisthelsetjenestens kostnader til medisinsk behandling. Side 13

14 Stange kommunes mål og styringssystem Stange kom m unes visjon: Vekstkom m unen der jord og him m el m øtes Stange kommunes verdigrunnlag 1 Stange kommunes tre overordnede verdier er: Åpenhet Trygghet Mangfold Møt utfordringene med engasjement Åpenhet: Kommuneorganisasjonen skal kjennetegnes av åpne prosesser, innsyn, drøftinger og dialog. Vi skal legge vekt på åpenhet, respekt og gode relasjoner i forhold til brukere, innbyggere og hverandre. Trygghet: Kommuneorganisasjonen skal være preget av trygghet gjennom åpenhet, deltakelse og respekt for ulike innspill, synspunkter og ståsted. Troverdighet og stabilitet skal prege tjenestetilbudet Mangfold: Organisasjonen skal preges av mangfold i forhold til forskjellighet. Det er viktig at den enkelte blir sett, hørt og verdsatt. 1 Verdigrunnlaget ble vedtatt i Administrasjonsutvalget den og skal være retningsgivende for alle aktiviteter i kommunen. 14

15 Stange kommune har to hovedmål, ett for kommunen som samfunn og ett for organisasjonen Stange kommune. Stange kommunes hovedmål for kommunen som samfunn Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for utvikling i arbeid og fritid. Hovedmål for organisasjonen Stange kommune Stange kommune skal: Legge til rette for utvikling av et sunt og allsidig lokalsamfunn som skaper vilkår for god folkehelse, for trivsel, tilhørighet, vekst og verdiskaping i alle livets faser Utvikle tjenestetilbud med tydelig brukerorientering Utvikle kommuneorganisasjonen til å være en attraktiv arbeidsplass Sikre en sunn og langsiktig forvaltning av de økonomiske ressursene Stange kommune setter i sin visjon og sitt hovedmål fokus på innbyggernes ve og vel og på en kommune som skal tilrettelegge for vekst og åpenhet, omsorg og respekt. Dette er momenter det er tatt hensyn til i prioriteringer og virksomhetsvise målsettinger. Styringssystem: Stange kommune har valgt metoden Balansert Målstyring (BMS) for å sikre at målene settes i forhold til flere perspektiver. Det er innført en del verktøy som skal støtte arbeidet for å nå målene som settes. Grad av måloppnåelse sjekkes ut gjennom undersøkelser og andre målinger for å vurdere måloppnåelsen. Kommunens hovedmål legger bl.a. vekt på at brukerne skal stå i sentrum i kommunens tjenester, og at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass. Dette er i tråd med valgte perspektiver i BMS. De valgte perspektivene er: Brukerperspektivet (hvordan brukerne opplever tjenestene de mottar) Medarbeiderperspektivet (hvordan medarbeiderne opplever arbeidsmiljøet og hvordan de ser på kommunen som arbeidsgiver). Økonomiperspektivet (god økonomistyring og objektive kvalitets- og effektivitetsmål). Interne prosesser (hvordan vi jobber og driver forbedringsarbeid internt) Kommunen har ett strategisk mål for hvert av disse perspektivene. Med bakgrunn i de strategiske målene har rådmannen pekt ut noen sentrale områder som er valgt som fokusområder. Til sammen utgjør dette rådmannens styringskort. Styringssystemet er under revisjon. 15

16 Rådmannens styringskort (felles for alle virksomheter): Perspektiv Strategiske mål Fokusområder 1.1 Brukermedvirkning Bruker Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten 1.2 Avklaring av forventninger gjennom informasjon/ dialog Medarbeider Økonomi Interne prosesser Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en effektiv måte og har balanse i regnskapet Kvalitetssystemer brukes, arbeidsprosesser vurderes og kompetanse deles 1.3 Møtet mellom brukere og ansatte oppleves som godt 1.4 God kvalitet i hele tjenestens innhold 2.1 Godt arbeidsmiljø 2.2 Tilrettelagt for utviklingsmuligheter i jobben 2.3 Rett kompetanse på rett plass 2.4 Myndiggjorte medarbeidere 2.5 Gjennomførte medarbeidersamtaler 3.1 God økonomistyring 3.x Virksomhetsspesifikke områder 4.1 Nødvendige kvalitetssystemer brukes 4.2 Opplevd endringskompetanse på arbeidsplassen 4.3 Ansatte deltar i planlegging 4.4 Høy deltakelse på undersøkelser For hvert fokusområde er det utarbeidet måleparametere for alle kommunens virksomheter. Disse framkommer i virksomhetenes styringskort i hefte 2. I virksomhetenes styringskort er det i kolonnen måleparameter/-metode ofte henvist til bruker- eller medarbeiderundersøkelser. Dette representerer da kun metoden for måling. Måleparametrene vil da være svarene på konkrete spørsmålene fra undersøkelsen. Disse gjengis ikke i budsjettdokumentet da spørsmålene vil variere fra tjeneste til tjeneste. I tillegg til fokusområdene i rådmannens styringskort som angir områder alle skal måles på, har de fleste virksomheter supplerende fokusområder for sine tjenester. Dette gjelder særlig innen økonomiperspektivet som skal gi en indikasjon på om tjenesten er effektiv (jfr. strategiske mål). Disse vil framgå av virksomhetenes styringskort i hefte 2, som blir lagt fram i januar/februar Her framkommer også en skisse av hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å nå målene. Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak hvor styringshjulet drøftes. 16

17 STYRINGSHJULET KST vedtar HP/ økonomiplan/ budsjett FSK innstilling til HP/ økonomiplan/budsjett Des Jan Frist for regnskapsavleggelse: 15. febr. Forberedende budsjettkonferanse Rådmannens innstilling HP/økonomiplan/ budsjett Statsbudsjette t KST behandler 2. tertial. Okt Sept Evt. behandling av korrigrte rammer i FSK Nov Prestasjonsm Andre resultater; Febr (kostra m.v.) Brukerundersøkelser Budsjettmøter med innspill til budsjettarbeidet Årsrapport Aug Medarbeiderundersøkelser Styringskort ferdig Korr. rammer sendes ut Juli Styringsdok. Start Jun Mai Mar Apr Årsrapport Rev. nasjonalbudsj. /Kommuneprop. KST behandler: Rammer (og styringsdok). Rapport 1. tertial Regnskap / årsrapport. Innledende budsjettdrøftinger 17

18 Satsningsområde for oppvekst Nasjonale styringsdokumenter St. meld. Nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen har 3 hovedmål:1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barne-hager der Barnehagens personale og Samarbeid mellom hjem og barnehage er prioritert. 2) Styrke barnehagen som læringsarena der Barnehagens innhold, Dokumentasjon og vurdering og Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er prioritert. 3) Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap og Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt hjelp er prioritert. I St.melding 31 ( ) presenterer regjeringen mål og tiltak for å bedre elevens utbytte av opplæringen. Her beskrives sentrale satsingsområder som fremmer elevers læring. NOU 2010:7 Mangfold og mestring tar for seg forbedringsområder i opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever. Mange av disse områdene er universelle og gjelder alle elever, mens andre knyttes til særlige utfordringer disse barna står overfor. Meld. St Læring og fellesskap, beskriver forslag til tiltak for å skape bedre læringsmiljøer for mennesker med særlige behov. Meld. St 22: Motivasjon Mestring Muligheter ( ) omhandler ungdomstrinnet. Målet med meldingen er å gi elever på ungdomstrinnet økt motivasjon og bedre læringsresultater. Bedre læringsmiljø ( ) er en 5-årig satsing på elevenes læringsmiljø, hvor blant annet antimobbearbeid har fokus. Kompetanse for kvalitet ( ) legger føringer for etter- og videreutdanning blant annet gjennom varig system for videreutdanning av lærere. Satsingsområder for oppvekst i Stange kommune Stadi bære strategisk plan for barnehagene i Stange kommune , gir føringer for prioriteringer og satsingsområder for barnehagene de kommende 5 år. Følgende satsingsområder er prioritert i planen: 1) Alle barn skal trives og gis gode aktivitets- og utviklingsmuligheter i barnehagen. 2) Styrke barnehagen som læringsarena 3) Sikre at alle barn skal for få delta i et inkluderende fellesskap 4) Langsiktig målsetting om å øke grunnbemanningen i barnehagene i Stange og øke andelen ansatte med barnehagefaglig/ barnefaglig kompetanse. Strategisk skoleplan , gir føringer for prioriteringer og satsingsområder for skolene denne perioden. De overordnede målsettingene er økt læringsutbytte og godt læringsmiljø for alle. Planen legger vekt på at elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsresultater skal forbedres. I dette ligger å sikre faglig utvikling hos alle elever. Politisk behandling av Tilstandsrapporten for grunnskolen 2011, samt oppfølging av dialogmøter med skolene gir følgende føringer for satsingsområder for 2012: Nasjonale satsingsområder Økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet Ny Giv og Bedre gjennomføring av videregående opplæring Antimobbearbeid Bedre læringsmiljø Fokus på grunnleggende ferdigheter Vurdering Styrke barnehagen som læringsarena Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Alle barn i barnehage skal delta i et inkluderende fellesskap Koordinert innsats for førskolebarn som trenger særskilt oppoppfølging Kommunale satsingsområder FELLES: Styrke barnehage og SFO som læringsarena Gode overgangsrutiner Felles regler/forventninger og systematisk antimobbearbeid Øke andelen ansatte med fagbrev Opplæring for minoritetsspråklige barn/elever Etter- og videreutdanning for ansatte Robust organisering BARNEHAGE: Prosjektet Dokumentasjon og vurdering Foreldrekveld for nye foreldre Prosjekt Etisk kompetanseheving Kartlegging/observasjon språk SKOLE: Økt læringsutbytte (ØLU) Vurdering - Faglig utfordring til alle Matematikk og regning IKT 18

19 Sikre fortsatt arbeid med lese- og læringsstrategier i tråd med ØLU (økt læringsutbytte) - Systematisk satsing på regning og matematikk, ved å heve de skolene som scorer lavt - Faglige utfordringer til alle elever - Elevvurdering vil fortsatt være satsingsområde - Arbeid for bedre læringsmlijø og spesielt antimobbearbeid skal ha høy prioritet ivare-takelse av disse områdene forutsetter kontinuerlig satsing på etter-og videreutdanning. I dialog med virksomhetslederne i Stange, framkommer det at mangfoldet av oppgaver som tillegges skoleledelsen ikke alltid blir ivaretatt på en best mulig effektiv måte og med bruk av riktig kompetanse til de ulike oppgavene. Det er et behov for å vurdere en mer effektiv og mindre kostnadskrevende måte å administrere skolene på. Folkehelsearbeid er alt det gode arbeidet som gjøres for å bedre trivselen, livskvaliteten, mestringsevnen og tryggheten til folk flest (Kommunedelplan for folkehelse ) De fleste satsingsområder for oppvekst, vil kunne knyttes opp mot folkehelsearbeidet. Tiltak fra Kommunedelpan for folkehelse er bygget inn i de strategiske planene for barnehage og skole. 19

20 TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad FELLES: Styrke barnehage og SFO som læringsarena Strategisk barnehageplan/ Strategisk skoleplan Vår/høst 2012 Følge opp felles retningslinjer for SFO Videreføre prosjekt Dokumentasjon og vurdering Delta i pilotprosjektet Barnehagen som lærings- og danningsarena (2-3 barnehager) Forutsatt dekkes av midler fra Fylkesmannen Gode overgangsrutiner mellom barnehage/barneskole/ungdom sskole/videregående Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan Følge opp etablerte møtearenaer på tvers av barnehage/ skole/ vgs Styrke overgangsrutiner mellom barnehage/ barnetrinn/ ungdomstrinn/ vg Høst 2012 Hele året Øke andelen ansatte med fagbrev Tilbud til minoritetsspråklige barn/elever Etter- og videreutdanning Strategisk barnehageplan I samarbeid med Fagskolen gjennomføre teoridelen/legge til rette for praksis Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan Fortsatt arbeid for å kvalitetssikre tilbudet til minoritetsspråklige barn Økt læringsutbytte (ØLU) - fagnettverk Matematikk og regning Videreutdanning for lærere Dokumentasjon og vurdering i barnehagen Vår/høst 2012 Hele året Hele året Vikar må dekkes innenfor vikarbud. Fonds- og etterutdanningsmidler (skole) Etter- og videreutdanningsmidler Robust organisering BARNEHAGE: Videreføre prosjektet Dokumentasjon og vurdering Temakvelder for nye barnehageforeldre Dialog med virksomhetsledere/styrere og tillitsvalgte Prøve ut alternativer til dagens organisering innenfor oppvekstområdet Hele året Strategisk barnehageplan Videreføre nettverksgrupper for ped. Vår 2012/høst ledere/styrere 2012 Strategisk barnehageplan Evaluere tiltak i 2011 og videreføre i 2012 Høst

21 Kartlegging/observasjon språk Strategisk barnehageplan Vurdere felles verktøy for kartlegging av språk og observasjon 2012 Prosjekt Etisk kompetanseheving Rådmannen Skolering av ansatte og oppfølging av prosjektet 2012 SKOLE: ØLU økt læringsutbytte Strategisk skoleplan/ Tilstandsrapport Systematisk arbeid med ØLU-metodikk i klasserommet knyttet til alle fag Hele året Matematikk - Regning Tilstandsrapport Fagnettverk Etterutdanning ØLU Hele året Bedre gjennomføring av videregående opplæring Ny Giv Vurdering Nasjonal satsing NY Giv: Forsterket opplæring i lesing, skriving og regning for utvalgte elever på 10 trinn. Økt timetall på ungdomstrinnet i forbindelse med innføring av valgfag Strategisk skoleplan/nasjonal satsing Kriterier for måloppnåelse Bruk av IKT i vurderingsarbeidet Vår 2012 Høst 2012 Arbeid med NY Giv i klasserom dekkes ikke av statlige prosjektmidler Redusere behovet for spesialundervisning Strategisk skoleplan/ Tilstandsrapport Kompetanseheving/kompetansestyring Samarbeid med PP-tjenesten Hele året Utjevne forskjeller mellom skoler og skolekretser ved å heve skoler som scorer lavt. Strategisk skoleplan/tilstandsrapport Tidlig innsats Kretsvis oppfølgingsmøter Rusk-prosjektet Hele året IKT Lokal læreplan IKT IKT i Stangeskolene status Følge opp revidert lokal læreplan. Følge opp IKT i Stangeskolene Hele året 21

22 TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Redusere antall barn i barnegruppene Strategisk barnehageplan Redusere antall barn pr. avdeling fra 10 til 9, 14 til 12 og 19 til 18. Fra høst mill/ mangel på barnehageplasser 2. Felles innsats mot mobbing Nasjonal satsing/strategisk skoleplan/tilstandsrapport Felles systematisk arbeid mot mobbing forankret i forskningsbasert kunnskap Høst 2012 Nye midler evt. bruk av fond (skole) 3. IKT IKT i Stangeskolene status 4. Økt læringsutbytte/ ØLU i Strategisk barnehageplan barnehagen Følge opp IKT i Stangeskolene Hele året Kostnad ikke vurdert så langt Ekstra veiledning fra HIPPT til Høst barnehagene/samarbeid med Bredtvedt 22

23 Helse og omsorg I Nasjonale styringsdokumenter (fra rundskriv IS-1/2011) har Helsedirektoratet følgende overordnede mål: Alle skal ha likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er: helhetlige og sammenhengende tjenestetilbud, med høy pasientsikkerhet tilpasset den enkelte bruker. De kommunale tjenestene skal utvikles videre slik at den gir pasienter og brukere gode muligheter for livskvalitet og mestring. Samhandlingsreformen er vedtatt og det er et overordnet mål at alle aktører forbereder seg og legger til rette for gjennomføring av samhandlingsreformen fra Satsingsområder for administrativ styring og utvikling i Stange kommune Den kommunale omsorgstjenesten dekker hele livsløpet fra svangerskapskontroll, barn, unge voksne og eldre med en rekke ulike utfordringer, diagnoser og funksjonshemminger. Regjeringen presiserer at utfordringene innen helse og omsorg berører mange samfunnssektorer. Det er derfor av stor betydning at planleggingen på dette området er et sentralt tema i plan og økonomiarbeidet i hele kommunen, og ikke begrenses til planlegging innen helse- og sosial. Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 er opptatt av framtidas pasient og brukerroller, tilrettelegge for pårørende, forebygge ensomhet og sikre næromsorg. Dette må følges opp i Stange kommune. Kommunedelplan for Folkehelse ble evaluert i Det forutsettes at kommunene skal rustes til å ivareta en ny framtidig kommunerolle med tydeligere ansvar for et bredt og helhetlig folkehelsearbeid. Dette innebærer styrket tverrsektorielt arbeid og styrking av forebyggende tjenester. Fra må kommunen betale for ferdigbehandlede pasienter som ikke kan skrives ut fra sykehus. Det blir vesentlig å kunne gi tilbud i egen kommune, samt forebygge innleggelser, jfr. kommunens plikt til å opprette øyeblikkelig hjelp som døgntilbud innen I 2012 er det viktig å koordinere og styrke det forebyggende arbeidet og legge til rette for at innbyggerne tar ansvar for egen helse. Å bygge boliger for de som må ha kommunens bistand til å skaffe bolig og tilrettelagte tjenester for å kunne bo selvstendig med tilrettelagt hjelp er også viktig. De nye lovene; helsepersonell-loven, ny lov om folkehelse og NOU Innovasjon i omsorg vil være styrende for videre arbeid. Nasjonale satsingsområder Helsedirektoratets prioriterte områder: Implementering av nye helselover Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler Styrking av det helsefremmende arbeidet og forebyggende arbeidet Omsorgsplan 2015 Rus- og psykisk helsearbeid System for helhetlige og koordinerte tjenester Internkontroll og kvalitet E-helse Krav om å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Kommunale satsingsområder Arbeid med samhandlingsreformen, inkludert folkehelsearbeid Rullere helse- og sosialplan System for helhetlige og koordinerte tjenester - videreføre arbeidet med en forvaltningsenhet Oppføliging av tiltak i boligsosial handligsplan Handlingsplan for arbeid med rusproblematikk Videreutvikle IKT; bedre kvalitet, øke effektiviteten, innfri krav i samhandlingsreformen, velferdsteknologi Kompetanse 23

24 Nødvendige tilpasninger av tilbudet: Rådmannen vil igangsette et arbeid for å avdekke om det er mulig og redusere sykehjemskapasiteten mot å øke helgdøgns omsorgstilbud i egen bolig. Videre vil det bli igangsatt et arbeid for å bringe på det rene om det er formålstjenelig å erstatte dagens små boenheter for funksjonshemmede med noe større boliger. En tenker på boenheter med inntil 12 beboere. 24

25 TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 47, 2008 og folkehelsearbeid 2009 Kommunedelplan for folkehelse 2008 Handlingsplan for arbeid med rusproblematikk utarbeidet høst 2011 Innovasjon i omsorg 2011:11 Opprettet rådgiverstilling, ansatt i Rådmannens strategigruppe for folkehelsearbeid er etablert - sikre samordning med andre kommunale planer Interkommunal samarbeid m/ Hamar, Ringsaker, Løten, utrede behov for intermediær enhet. Etablere samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten Palliativ enhet etableres ved Ottestad sykehjem, ses i sammenheng med intermediær enhet. Rehabiliteringsenhet videreutvikles ved Stange sykehjem, ses i sammenheng med intermediær enhet. Videreføre prosjekt RUSK, Romedal skolekrets, tidlig intervenering Oppfølging og kontroll av salg og skjenkesteder for å ha kontroll på tilgjengelighet av alkohol Videreføre arbeidet med elektronisk individuell plan Næromsorg, videreutvikle samspillet med og systematisere samarbeid pårørende tjenesteyting på samme lag 2. Rullere helse- og sosialplanen Budsjett vedtak 2010 Evaluere tiltaksdelen, prioritere resterende aktuelle tiltak og innarbeide nye tiltak Planlegge for bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning og installert velferdsteknologi (bus-innstallasjon) Videreføre prosjekt Lille Kjonerud hva nå? 25

26 3. Systemer for helhetlige og kordinerte tjenester 4. Tiltak i boligsosial handlingsplan Budsjett vedtak 2010 og 2011 Henviser til satsingsområde administrativ styring og utvikling. Kommunestyrevedtak 2010, samt vedtak sak 83/08, nytt bokollektiv for funksjonshemmede Oppfølging av arbeidet knyttet til forvaltningsenhet. Omorganisering av stillingsressurser, f.eks 5 stillinger Gjennomgang av boligmassen med en vurdering av en evt. endring av definert beboergruppe. Rådmannens foreslåtte tiltak 1. og 2. i planen (s.23) etter vedtak om bygging sak 83/08 følges opp. Oppstart drift i løpet av 2012 Nedsette prosjektgruppe for gjennomføring. 5. Videreutvikle IKT Samspill 2.0, (helsedirektoratet) Samhandlingsreformen Innovasjon i omsorg 2011:11 Øke IKT-kompetanse Videreutvikle IKT som verktøy for å understøtte gode helse- og omsorgstjenester og god samhandling innad i kommunen Elektronisk samhandling med fastlegene Være klar når elektronisk samhandling med sykehuset Innlandet blir en mulighet Følge med på nye muligheter innen ehelse Innovasjon, bla innen ressursutnyttelse, brukermedvirkning og koordinering Kontinuerlig I løpet av 2012 I løpet av Kompetanse Stortingsmelding 47, samt Nasjonale mål og prioriterte områder 2011 Utviklingssenter for sykehjem spre kunnskap i kommunen og i Hedmark fylke Opplæring i nye helselover Videreføre utdanningsprosjektene i helsefag og fagutdanning Samarbeid med Fylkesmannen og Storhamar vg. skole 7. Bofellesskap funksjonshemmede Omtalt 1. tertial 2011 Bygge og drifte 12 leiligheter for funksjonshemmede. Nedlegge 2 bofellesskap à 4 boenheter, og opprettelse av netto 4 nye. Se budsjett for Stange kommunale boligforetak Økning driftsramme med i 2013 og fra Rullere helse- og sosialplan Kommunestyrevedtak 2010, samt vedtak sak 83/08, nytt bokollektiv for funksjonshemmede Bygge boliger for mennesker med rusproblemer på tomt ved gamle Kløftaskolen. Det er for tiden 2 boveileder stillinger i prosjekt i NAV som beregnes til boligprosjektet. Kostnad blir husleie for kommunal del og FDV kostnader I løpet av pr. år 26

27 9. Tilpasning av organisasjon Flytte tjenester vedr. fysioterapi, ergoterapi og aktivitør, 3 hele stillinger til Helse- og rehabilitering. Vil ikke gå utover kvaliteten på Lille Kjonerud Vurderes i 2012 TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Samhandlingsreformen og folkehelsearbeid Stortingsmelding nr. 47, Etablere frisklivssentral 2 X 50 % stilling med tverrfaglig kompetanse jfr. veileder. Drift av frisklivssentral , ,- Kommunedelplan for 2. Rullere helse- og sosialplan folkehelse 2008 St.Melding 47 Frivillighetskoordinator i halv stilling. Øke antall dager for dagaktiviteter i nærområdene, støtte frivillige organisasjoner i likemannsarbeid og sjølhjelp. Ses i sammenheng med frisklivskoordinator/ frisklivssentral Utvide fagstilling ved Ottestad sykehjem med 50 % (Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark) Opprette stilling for eldreoverlege Styrke jordmortjenesten med 50 % stilling Opprette 100 % stilling for demenskoordinator I løpet av 2012 Kr Kr Kr Kr Kompetanse Kompetanseplaner Innovasjon og ledelse, skape utvikling. KS foreslår et nasjonalt utdanningsprogram Kompetansehevende tiltak for arbeid med rusproblematikk Utviklingssenter for sykehjem, avtale med samarbeidsparter og intern opplæring i kommunen Kompetansehevende tiltak for rehabilitering, knyttet til videre utvikling/oppbygging av rehab. avdeling Stange sykehjem

28 Nasjonale styringsdokumenter Samfunnsutvikling St.meld. nr 26 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr 34 ( ) om Norsk klimapolitikk, samt Klimaforliket i Stortinget Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Miljøverndepartementet Forurensningsforskriften av og Drikkevannsforskriften av Nasjonal Transportplan Stortingsprop. 126 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2011 St.mld nr. 39( ) Klimautfordringer landbruket en del av løsningen Midler til bygdeutvikling gjennom Innovasjon Norge. St.meld. nr 20 ( ) om Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Et omfattende lovverk gir rammer og forventninger til kommunenes aktivitet i utviklingen av samfunnet. Nasjonale styringssignaler om samfunnsutvikling, miljøpolitikk og distriktsutvikling har ligget fast de senere årene og er uttrykt gjennom meldinger tilbake fra Gjennom statens melding om Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av er styringssignalene fornyet. Foruten å gi en omtale av de nasjonale forventningers rolle i den regionale og kommunale planlegging og aktørrolle i samfunnsutviklingen, er det gitt en omtale av viktige utviklingstrekk i samfunnet som bakgrunn for statens forventninger. Meldingen omhandler viktige utviklingstrekk innenfor områdene klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Innenfor hvert av disse områdene er det gitt en opplisting av hvilke forventninger regjeringen har til regional og kommunal planlegging. Nasjonale satsingsområder Viktige utviklingstrekk: Folketallet forventes å øke sterkt de neste 50 årene til 7 mill i Ujevn geografisk fordeling. Økning i andelen eldre og innvandrere Levealderen i Norge blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Fortsatt sentralisering og fortetting i byog tettsteder. Sterk vekst i transportarbeidet. Veksten i arbeidsplasser er mer kunnskapsorienterte. Naturmangfoldet er negativt påvirket av fysiske arealinngrep og til dels også endringer i jord- og skogbruk. Satsingsområder: Vekst og utvikling av samfunnet skal bygge på en bærekraftig utvikling herunder økt fortetting og transformasjon av byer og tettsteder, effektiv kollektivtrafikk og tilrettelegging for syklende og gående, Reduksjon av klimagassutslippene. Skape attraktive byer og tettsteder som med et godt fysisk miljø, velfungerende transportsystem og variert kultur- og fritidstilbud tiltrekker seg ny næringsvirksomhet og skaper økonomisk vekst. Unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, dyrka mark og kulturlandskap, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Sikre helsemessig trygt drikkevann. Legge til rette for et balansert næringsliv og hensynta bedrifter og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer. Folkehelse skal ha oppmerksomhet i alt vi gjør. 28