NR 1 ÅRGANG 18 APRIL 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 1 ÅRGANG 18 APRIL 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI NR 1 ÅRGANG 18 APRIL 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 1/2017 Redaksjonelt 4 Håndbok for erfaringsformidlere 5 Da Lykkeliten kom til verden 10 Brukerperspektiv 14 Lederen har ordet 16 Redaksjon Redaktør Arne Repål Bidrag for 2017 sendes Redaktør Arne Repål Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: Bankgiro nr Foto Arne Repål 2 3

3 REDAKSJONELT Tidsskriftet blir digitalt ARNE REPÅL Håndbok for erfaringsformidlere ARNE REPÅL «Tidsskriftet har hatt sin nåværende utforming siden 2004.» Denne utgaven av Tidsskrift for Kognitiv Terapi er det første i NFKT sin historie som ikke er trykket på papir. På grunn av økonomisk underskudd har styret måtte se på innsparingstiltak. Ett av flere tiltak er å utgi tidsskriftet i elektronisk utgave. Trykking og utsendelse koster. Digital utgave sparer foreningen for disse utgiftene. Den oppmerksomme leser vil kanskje huske at vi i et tidligere nummer skisserte arbeid med videreutvikling av en trykt utgave av tidsskriftet. Denne planene legges nå bort. I første omgang vil tidsskriftet antagelig ha samme form og sendes medlemmene som en PDF fil. Samtidig skal vi se nærmere på hvilke muligheter det er for å videreutvikle tidsskriftet både med hensyn til innhold og layout i en digital utgave. Det første nummeret, med betegnelsen årgang 1 Nr. 1, ble utgitt i januar Det var trykket på hvitt glanset halvstivt papir i A5 format og bar navnet Kognitiv terapi i Norge, med undertittelen Magasin for Norsk Forening for Kognitiv terapi. Siden den gang har tidsskriftet kommet ut med fire nummer i året. Undertegnede overtok redaktørrollen etter Ole Johan Hovland og har nå sittet som redaktør siden nr.1, Foreningen hadde da råd til å satse litt mer på layout, samtidig som det ble åpnet opp for bruk av bilder. Tidsskriftet har hatt den nåværende utformingen siden Planen er at det fortsatt skal ha samme utgivelsestempo. For å lykkes med det er vi avhengig av bidrag fra foreningens medlemmer. NFKT sin beskjedne formann sa på et styremøte at det tidvis kunne bli litt for mye Arne i tidsskriftet. Det har han rett i, det blir lett slik når resurser har vært fordelt på tidsskrift og nyhetsblad, samtidig som målet har vært å få ut fire nummer i året. Da ender det lett opp med at redaktør utover det redaksjonelle arbeidet også må bidra med fagartikler, fagessay og reportasjestoff. Økt tilgang på bidrag vil kunne endre på dette. Jeg antar vi i løpet av året får en avklaring på hvordan et fremtidig nytt og digitalt tidsskrift skal utformes. Det finnes flere digitale fagtidsskrifter vi kan prøve å hente inspirasjon fra. Vi er også svært takknemlig for innspill fra leserne. For mer stoff om endringen av tidsskriftet se Lederen har ordet i dette nummeret. Håndbok for erfaringsformidlere 1 er nå ferdig. Den er blitt til etter initiativ fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) og Mental Helse, og er utarbeidet med økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen. Boken er ført i pennen av undertegnede, men utarbeidet i samarbeid med Knut Stubben fra Mental Helse og erfaringsformidlerne selv som har bidratt gjennom to heldagssamlinger. Den skal være en støtte for personer med pasienterfaring som ønsker å bidra som erfaringsformidlere i NFKT sine utdanningsprogrammer. I håndboken finner de som ønsker å bidra som formidlere informasjon om bakgrunnen for ønsket om å ta i bruk erfaringsformidlere som del av utdanningen av terapeuter, hva som ligger i rollen som erfaringsformidler og praktiske råd for utformingen av rollen. Håndboken er også rettet mot fagpersoner som deltar i NFKTs utdanningsprogrammer, spesielt kursledere og forelesere. Det er viktig at de som har disse oppgavene er godt informert om bakgrunnen for og hensikten med erfaringsformidlingen, og om hvordan den er organisert. I flere stortingsmeldinger fremheves brukermedvirkning som et overordnet mål i helse- og sosialtjenestene. Brukerne skal involveres og gis innflytelse, både i sin egen behandling og på systemnivå. Kunnskapsgrunnlaget for tjenester skal være en syntese av forskning, faglig ekspertise og brukererfaringer. Fagkunnskap og brukererfaring ses som likestilte og utfyllende perspektiver. I Helsedirektoratets Brukermedvirkning psykisk helsefeltet (2006) anbefales brukermedvirkning også i opplæring av helsepersonell, der erfaringsformidlere får sin del av undervisningstiden. Brukere av psykiske helsetjenester har erfaringsbasert kunnskap og unike historier om hva som har hindret dem og hjulpet dem i prosessen mot en bedre helse og et bedre liv. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og dermed ikke noe som helsepersonell kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel for å sikre at brukeren av helsetjenester blir godt ivaretatt og sikres mulighet til aktiv medvirkning i utredning og behandling. Dessuten har brukermedvirkning en åpenbar egenverdi, fordi det støtter opp under at mennesker får motta hjelp på sine egne premisser, og blir sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Brukermedvirkning n 1 Teksten bygger delvis på Håndbok for erfaringsformidlere 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 Håndbok for erfaringsformidlere Håndbok for erfaringsformidlere styrker myndighet i eget liv og mulighet for deltagelse og innflytelse i samfunnet. Veien til bedring kan være en dypt personlig og unik prosess med forandring av egne verdier, følelser, mål, ferdigheter og roller. Forskningen om hva som gir de beste behandlingsresultatene ved psykiske lidelser, er i tråd med brukerperspektivet. Brukeren får størst utbytte av psykoterapi så vel som av medikamentell behandling når den er bygget på en god allianse, med enighet om mål og midler for samarbeidet. Det er først og fremst brukerens opplevelse av alliansen som er knyttet til et godt resultat. Erfaringsformidling om faktorer som bygger opp under en god terapeutisk allianse har altså stor betydning ved utdanning av helsepersonell. Brukere av psykiske helsetjenester har erfaringsbasert kunnskap og unike historier om hva som har hindret dem og hjulpet dem i prosessen mot en bedre helse og et bedre liv. «Det er et ønske fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi og Mental Helse å bidra til en bedre utdanning av psykisk helse personell gjennom integrasjon av brukermedvirkning i opplæringen av terapeuter.» Hvorfor erfaringsformidling? Det er et ønske fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi og Mental Helse å bidra til en bedre utdanning av psykisk helsepersonell gjennom integrasjon av brukermedvirkning i opplæringen av terapeuter. Målet med erfaringsformidling i undervisning er å styrke brukeres mulighet til å påvirke egen behandling, øke symmetrien mellom bruker og behandler og minske stigma som mange brukere opplever. Gjennom å inkludere erfaringskompetansen som en del av fagkompetansen i undervisning av helsepersonell ønsker vi at mennesker med erfaring fra pasientrollen skal bidra til å: gjøre fagfolk bedre i sitt fag og i sin samhandling med brukerne redusere stigmatisering bygge bro mellom "oss" og "dem", mellom pasient og behandler og mellom behandling og selvhjelp fremme gode holdninger og metoder for at fagkunnskap og brukererfaring blir likestilte og utfyllende perspektiver i utdanning av helsepersonell Sentralt i dette arbeidet er et tilpasset opplæringsprogram for erfaringsformidlere og bruk av egnede pedagogiske metoder for formidling av brukererfaring til helsepersonell. Håndbok for erfaringsformidlere er en del av dette. Håndboken kan benyttes fritt av andre utdanningsinstitusjoner og brukerforeninger, og den kan tilpasses ulike målgrupper innenfor psykisk og somatisk helsevern. Det er viktig at brukernes problemstillinger og kompetanse blir en større del av kunnskapsutviklingen og av utviklingen av helsetjenestene. Det er viktig at formidling av erfaringskompetansen i NFKTs utdanningsprogrammer ikke bare begrenser seg til undervisningen fra erfaringsformidlere, men er en integrert del av all undervisning. Dette oppnås ved at den enkelte kursdeltaker får anledning til å reflektere over brukernes perspektiv, og det universelt menneskelige i pasienters og pårørendes erfaringer. Mange av kursdeltakerne vil selv ha erfaringer som bruker og/eller pårørende som det er verdifullt å få delt med andre under utdanningen. Hva er en erfaringsformidler? En erfaringsformidler er en person som på bakgrunn av egen erfaring med å gå i terapi, formidler sider av denne erfaringen til helsepersonell for å styrke samhandlingen mellom pasienter og terapeuter. Erfaringene som skal formidles omhandler i denne håndboken særlig det terapeutiske samarbeidet, prosesser i terapi og forhold knyttet til veiledet selvhjelp. Det er således ikke pasientens sykdomshistorie, generelle erfaringer i møte med helsevesenet eller private liv som er hovedtemaet for erfaringsformidlingen slik vi her skal beskrive den. Erfaringsformidlingen inngår som en fast del av NFKTs utdanningsprogrammer for helsepersonell i kognitiv terapi. En erfaringsformidler skal både formidle egne erfaringer som bruker av helsetjenester og til en viss grad representere andre brukere. Man må ha evne til kritisk refleksjon rundt egne holdninger, og kunne se på sin historie og sine tanker, ideer og følelser, på en balansert måte. Man skal helst ikke bli for distansert eller for emosjonell i sin erfaringsformidling. Rollen krever evne til å ordlegge seg på en måte som får frem det man vil formidle. Det dreier seg om pedagogisk erfarings- og kunnskapsformidling der man inntar en rolle som underviser. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Håndbok for erfaringsformidlere Håndbok for erfaringsformidlere En erfaringsformidler skal i utgangspunktet ikke gi en omfattende beskrivelse av bakgrunnen for sine psykiske helseproblemer eller snakke generelt om kognitiv terapi som behandlingsform. Målet er å formidle erfaringer som behandlere kan nyttiggjøre seg for å bli bedre terapeuter og å kunne yte veiledet selvhjelp. Eksempler på slike erfaringer er hvordan terapeuten kan legge til rette for en trygg relasjon preget av empati, hvordan terapeuten bør innhente pasientens ønsker om mål terapiens mål og synspunkter på hvordan terapien kan legges til rette for at målene kan nås. Andre eksempler er hvordan terapeuten best kan formidle informasjon om kognitiv terapi som behandlingsform og om psykiske lidelser og plager, og hvordan terapeuten best kan engasjere pasienten til egenaktivitet, blant annet ved bruk av hjemmeoppgaver. Innholdet i erfaringsformidling Erfaringsformidling skjer gjennom at en erfaringsformidler deltar aktivt i undervisning av helsepersonell. Erfaringsformidler må være registrert og godkjent av NFKT. Undervisningen finner sted på en av de obligatoriske fagsamlingene som inngår i videreutdanningene. Den vil vanligvis strekke seg over en undervisningstime hvor erfaringsformidleren foreleser og svarer på spørsmål. Forelesningen er utarbeidet på forhånd og tar utgangspunkt i egne erfaringer knyttet til å gå i terapi. Viktige oppgaver for erfaringsformidler er å: dele sine erfaringer med deltakerne på læringstilbudet om hva som bidrar til henholdsvis psykiske lidelser og psykisk helse, eventuelt plager som langvarige smerter, søvnproblemer og utmattelse ved somatisk sykdom gi råd om hvordan samarbeidet med pasienten kan legges til rette for at denne skal ha størst mulig utbytte av terapien dele sine erfaringer med selvhjelp, eventuelt også veiledet selvhjelp basert på en kognitiv tilnærming formidle egen erfaring med hva som var sentralt i terapien for å få til endring formidle hva som var spesielt vanskelig eller krevende i terapien bistå med kunnskap om praktisk tilrettelegging av behandlingen for brukere med spesielle behov, for eksempel personer med sterk og hemmende sosial angst bidra med innspill til endringer av innhold og pedagogisk opplegg i opplæringen for øvrig Erfaringsformidlere i opplæringsprogrammer kan stimulere fagpersoner som underviser til utvikling av egen undervisningspraksis, når det gjelder nye temaer og undervisningsmetoder. På en konstruktiv måte vil de utfordres på sin sedvanlige praksis, noe som vil vitalisere opplæringsprogrammet. Vi skal se nærmere på hvordan noen av punktene ovenfor kan utdypes i praksis. Rammene rundt erfaringsformidling Erfaringsformidling vil skje som en integrert del av utdanningsprogrammene. I praksis vil det si at det settes av ca. en times undervisning per kull. Når og hvor formidlingen skal skje avtales nærmere med den enkelte kursansvarlige. NFKT sentralt står for koordinering og kontaktformidling. Vanligvis vil undervisningen finne sted i løpet av de fire første samlingene, men den kan også skje på en senere samling. Erfaringsformidleren velger selv hvordan han eller hun vil legge frem sin presentasjon. Terapeutene må få anledning til å stille spørsmål underveis eller på slutten av presentasjonen. Noen erfaringsformidlere foretrekker å samle spørsmålene til slutt slik at det ikke blir så mange avbrytelser. Erfaringsformidlere som har meldt seg til NFKT har satt opp følgende stikkord med hensyn til hva de mener det er viktig å formidle: Hva som fungerte og ikke fungerte i terapien Hva som bidro mest til endring Opplevelsen av egne symptomer og problemer At ting noen ganger tar tid Viktigheten av at terapeuten er aktiv, og for eksempel blir med ut i forbindelse med eksponeringstrening Undervisningen vil bli evaluert ved hjelp av et enkelt evalueringsskjema. Tilbakemeldingene gir oss mulighet til å justere på undervisningen og vil bli presentert for erfaringsformidlerne i kommende samlinger. På vegne av NFKT håper jeg de enkelte erfaringsformidler blir tatt godt i mot og at terapeuter under utdanning opplever undervisningen som nyttig og relevant. «Erfaringsformidling skjer gjennom at en erfarings formidler deltar aktivt i undervisning av helsepersonell.» 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Da Lykkeliten kom til verden KOGNITIVE SIDESPRANG Da Lykkeliten kom til verden ARNE REPÅL «Lykke er en relativ ting; det er mulig å være ulykkelig i et lykkelig land.» Norge er i World Happiness Report 2017 kåret til verdens lykkeligste land. Happy Planet Index, som i større grad måler ut fra hva som betyr noe for mennesker fremfor rikdom, har Norge på 29. plass. Lykke er en relativ ting; det er mulig å være ulykkelig i et lykkelig land. Vurdert ut fra Facebook har vi det tilsynelatende bra. Side på side med trivsel, vellykkethet og mestring. Men hvordan står det egentlig til der ute? Hvordan har vi det i verdens lykkeligste land? Skal vi tro på de offentlige helsestatistikkene sliter svært mange av oss med nedstemthet og depresjon. For mange er lykke i stor grad forbundet med å være vellykket både privat og karrieremessig. Hensikten med å lykkes synes å være å bli likt, eller i det minste oppnå andres respekt. Spørsmålet er hvem som skal vurdere vellykketheten? Er det deg selv eller de andre? Det er vanskelig å bevege seg på Facebook uten å forholde seg til likes. De står der grå under innlegget og venter på å bli blå med et høyt tall bak. Hva representerer de egentlig? Vennlige klapp på skulderen, et tegn på at du er verdt noe; eller er likes mer å ligne med skillemynt noen har lagt i den emosjonelle tiggerkoppen? En del sliter med Facebook. Stadig sjekking og uro for ikke å strekke til gjør dem rastløse og nedstemte. Jeg har hørt det fra noen av mine pasienter. Enkelte bekjente har også virket i overkant opptatt av antallet likes og har tidvis fremstått som nokså oppmerksomt fraværende. Jeg ble også minnet om dette fordi mitt gamle psykologikull skal ha en jubileumssamling og har opprettet en egen lukket Facebookside. Jeg er ingen aktiv bruker av Facebook, men meldte meg på oppfordring nylig inn i denne lukkede gruppen. Noen hadde lagt inn et bilde av meg. Det var sett av åtte men bare liket av seks. Hm! Slikt kan jo fort vekke bekymring! Nobody likes you when you re down and out. Ikke noe galt i å søke oppmerksomhet. Ikke noe galt i å gi den. Vi er sosiale skapninger. De fleste ønsker å bli likt. Og heldigvis, de fleste av oss har noen venner som setter pris på oss. Det trenger ikke være så mange, noen få kan også gjøre det. Andre klarer seg ikke med noen få, de vil gjerne ha flere hundre. Dét krever tid og digital teknologi. Hvor mange har lagt selvverdet sitt ut på nettet? Dersom de har børsnotert sitt eget selvverd og må sjekke aksjekursen flere ganger i timen har det kanskje kommet en liten uro inn i livet som stjeler oppmerksomhet fra det de holder på med her og nå. Men er det ikke fint med positiv oppmerksomhet i form av likes da? Det må den enkelte selv ta stilling til. Men den som samler på likes blir gjerne taktisk med hensyn til hva hun eller han legger ut på nettsidene. Det gjelder å vise at man lykkes, og det er ikke alltid like lett i verdens lykkeligste land. Speil, speil på veggen der Jeg har prøvd å sette meg litt inn i fenomenet likes. Hva uttrykker de egentlig. Hva tenker folk om dem. Jeg finner en del oppslag på nettet om hvordan jeg kan skaffe meg flere likes. Jeg finner firmaer som selger likes, både falske og ekte. Jeg finner også beskrivelser av ulike former for likes. Noen likes er ekte. De kom fordi noen genuint likte det du skrev eller bildet du la ut. Andre likes er mer tvilsomme. Noen sender kanskje en like for å vise deg sympati. OK, det er i alle fall positivt ment. Andre igjen sender deg en like fordi de håper at du skal like dem neste gang. Det er en strategisk like. Andre igjen liker av ren høflighet. Men dette trenger ikke mottakeren å vite. Mange liker også av gammel vane uten å ha lest teksten de liker. En like er en like når den først står der. Da gjelder det bare at antallet er høyt nok. De jeg kjenner som er hekta på likes synes ikke å fundere så mye over hvorfor de fikk dem. De er opptatt av antallet og hvor raskt de kommer. Det er mengden som gjør det. Vissheten om mange likes og vissheten om at andre også kan se at de har blitt liket kan berge kveldsroen og nattesøvnen for noen timer. De har funnet sin målenhet for det å bli likt, og de følger den med en uro og et vaktsomt blikk en aksjespekulant verdig. Hvilken kurs står jeg i? De vet knapt hvem mange av de 860 vennen de har på Facebook er, men de kjenner noen. Og nettopp her kan det fort oppstå en ny uro. Hvorfor har ikke Per eller Kari liket det siste innlegget mitt. Det er jo over et kvarter siden jeg la det ut. Mangelen på likes fra bestemte personer kan fort gi grobunn for nye bekymringer. Jeg ønsker også å bli likt. Men ikke i form av likes. Jeg har ikke så mange venner, men de jeg har skal slippe å gi uttrykk for hva de føler for meg og 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Da Lykkeliten kom til verden Da Lykkeliten kom til verden mine gjøremål i tide og utid. Jeg har mange bekjente. De skal også slippe stadig å vurdere meg enten det er av strategiske grunner eller fordi de føler seg forpliktet til det. Lykkeliten kom til verden i Hvordan det gikk med ham vet jeg ikke, og det vet kanskje heller ikke opphavsmannen Claus Frimann, bedre kjent som Lyktemannen. Men Lykkeliten slapp i alle fall å forholde seg til de emosjonelle fangarmene som i dag tar seg inn hos mange både kvelds og nattetid. Jeg vet ikke om det var det Oscar Danielson tenkte på da han skrev teksten til Nattvakten, men jeg tillater meg å tolke første verset i lys av det jeg har skrevet: «Hvor mange har lagt selvverdet sitt ut på nettet?» Jag går i genom rummen som en vålnad jag ser barnens ansikten upplysta av skärmar det ser ut som om ljuset kom ini från Men jag vet bättre en så Det sosiale verdensrommet Det sosiale rommet er blitt stort og det vokser fortsatt. Hvor stort det skal bli er til en hvis grad opp til den enkelte av oss. Utfordringen ligger i at sosial interaksjon ikke lenger er avhengig av hvor du fysisk befinner deg. For den som har behov for det private kan den sosiale verden bli nokså påtrengende om man ikke tar sine forhåndsregler. Noen er flinke til det. De benytter seg av de fordelene sosiale medier som Facebook gir, men bestemmer selv når de vil være på og klarer å distansere seg fra likes avhengigheten. Andre ligger våken nattestid for å sjekke antall likes eller gruble over mangelen på tilfredshet bak sin egen lykkelige fasade. Flere studier, blant annet en av May-Li et al., publisert i Journal of Social and Clinical Psychology, Nr. 8, 2014, knytter tid brukt på Facebook til depresjon og konkluderer med at sosial sammenligning er den faktoren som knytter dem sammen. Folk blir rett og slett uvel av å skulle sammenligne seg med andre hele tiden. Nå har det også begynt å komme bøker om emnet. Imran Rashid, dansk spesiallege i allmennmedisin, har skrevet en bok om hva som skjer med oss når vi utsettes for digital teknologi som smarttelefoner og ipads. Han mener vi er i ferd med å skape en generasjon som bare er på besøk i det vi andre kaller virkeligheten og beskriver dem som digitale junkier på full autopilot, låst i digitale belønningssystemer. Boken, som har tittelen Sluk kunsten at overleve i en digital verden, er utgitt på det danske forlaget Lindhardt og Ringhof i Det hører med til historien at Rashid inntil for få år siden var ivrig tilhenger av all ny teknologi. En annen bok om emnet er forfattet av den brittiske bloggeren Lydia Bright og har den talende tittelen The Ugly Face of Facebook: True Stories and Confessions about Loneliness, Depression and Causes of Social Isolation. Den er utgitt som Kindle bok i 2015 og inneholder en rekke historier om de negative sidene ved digitale sosiale medier. Dersom vi føler oss nedstemt og urolig kan det kanskje være nyttig å stille seg noen enkle spørsmål: Hvor mye tid bruker jeg på Facebook? Hvor hekta er jeg på likes? Hvor mye tid bruker jeg generelt på å være i den digitale verden? Det kan synes som omfattende bruk av sosiale medier på internett kan fungere både som en utløsende og en opprettholdende faktor ved nedstemthet og depresjon. Da er det liten trøst i å ha World Happiness Report 2017 liggende på nattbordet. Jeg sitter alene i et hus og skriver. Det er stille. Bare vinden får det til å knake i veggene en gang i blant. Det er kuling i kastene, og åpner jeg døren kan jeg høre havet buldre. Ingen likes er sendt og ingen mottatt. Men jeg har sendt noen tekstmeldinger med smilefjes og en med sol. Det holder det. Da Lykkeliten kom til verden var alle himmelens stjerner tent. Det er de også i kveld. Fullmånen henger stor og gul høyt der oppe. Mennesker har trått sin fot der, men jeg tror ikke de fant hva de lette etter. Skulle du for øvrig lure på hva vålnad i teksten ovenfor betyr så er det et gjenferd. Det hender jeg ser spøkelser på høylys dag, men i kveld er de borte, og snart er det tid for peisild og Gabriel Faurés Requiem. Det kan jeg godt like! «Folk blir rett og slett uvel av å skulle sammenligne seg med andre hele tiden.» 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Fellesskapet BRUKERPERSPEKTIV Fellesskapet KNUT STUBBEN Hva er det som bidrar til at fontenehusene i så stor grad lykkes med å bringe mennesker tilbake til et verdig liv? Jeg vil her fokusere litt på ett av de elementene i fontenehus modellen som bidrar til at nettopp denne modellen lykkes: «Fellesskapet». Etter en utvikling som har strukket seg over snart 70 år, har det blitt mer tydelig for oss at ett av kriteriene som definerer fontenehusene er fellesskapet! Det er nettopp tilbud om et felleskap gjennom et helt liv som skiller fontenehusene fra andre behandlingsprogrammer og tiltak. Jeg har lest mange akkrediteringsrapporter og besøkt fontenehus over hele verden, og det har blitt mer og mer tydelig for meg at felleskapet er et av viktigste elementene i fontenehusmodellen. Internasjonalt snakker vi om «Clubhouse og Clubhouse International», i Norge snakker vi om fontenehus, men hvorfor «klubbhus» på engelsk? Tilhørighet til et felleskap er det vi fokuserer på her; et åpent tilbud for alle som har eller har hatt psykisk uhelse. Fontenehusfellesskapet virker helbredende fordi vi fokuserer på å bryte ned stigma og eliminere skillene mellom oss og dem. Mennesker som sliter med psykisk uhelse vet alt for godt hvordan det er å være «utenfor» stå og hamre på en lukket dør. På fontenehuset slipper du dette, og kan heller fokusere på det å leve et liv. Derfor er det en viktig erkjennelse for fontenehuset at før medlemmene kan finne mening i arbeid, utdanning eller et sosialt liv må de oppleve den uforbeholdne aksepten som ligger i fontenehusfellesskapet «Jeg ser fram til å innrette organisasjonens arbeid slik at vi kommer nærmere et samfunn der alle opp lever egenverdi og mestring» fontenehusene være oppmerksomme og årvåkne når det gjelder denne likestillingen. Kjernen i det som utgjør fontenehusfellesskapet er at det ikke lenger finnes en ugjennomtrengelig dør som signaliserer Du der! Ingen Adgang! I følge fontenemodellens retningslinjer står døren åpen for alle. Vi beskriver fontenehusfellesskapet som et sted hvor medlemmer kan få adgang til et bredt utvalg av muligheter som vil hjelpe dem til å komme videre i livet. Men hvis selve fontenehusets struktur ikke er bygget på disse kjerneverdiene som John Beard kjempet så lidenskapelig for vil ikke medlemmer være forberedt på å bruke alle de fantastiske mulighetene som tilbys. Det er opp til oss som er engasjert i fontenehus, å bygge opp et fellesskap som inviterer, ønsker velkommen og skaper rom for tilfriskning. Hvis vi mislykkes i å gjøre dette, vil ingen av de mulighetene vi tilbyr være reelle. Radikal likestilling De tidlige pionerene og visjonærene for fontenehusbevegelsen, inkludert John Beard og Rudyard Propst, hadde noe vi kan se på som en besettelse etter å skape et fontenehusfellesskapet basert på en radikal likestilling. Jeg tror at for å skape og opprettholde et styrkende fellesskap, så må 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Fra papir til elektronisk publisering LEDEREN HAR ORDET Fra papir til elektronisk publisering TORKIL BERGE «Vi ønsker å se de nye og spennende mulighetene som ligger i elektronisk publisering.» Tidsskrift for kognitiv terapi og nyhetsbrevet Kognitiv vil fremover bare gis ut i digitalt format. Dermed blir de åpent tilgjengelige for alle som er interessert i kognitiv terapi. Mange medlemmer vil nok savne å få disse publikasjonene i papirform, tilsendt i posten. Det er spesielt vemodig at Tidsskriftet, med sitt lille og hendige format, ikke lenger kan blas i på samme måten. Fremstilling og distribusjon av elektroniske utgivelser er billigere enn trykte medier, selv om det er like store kostnader med den redaksjonelle bearbeidelsen. Det økonomiske argumentet for endringen var da også sentral da styret tok avgjørelsen. Utdanningsinstituttene mottar dessverre stadig mindre støtte fra helsemyndighetene. Vi må passe på at utgiftene våre ikke blir for store, for å beskytte kjernevirksomheten vår, som er utdanning av helsepersonell. kan ha sine fordeler, med økt tilgjengelighet for leserne og muligheten til å være mer aktuell. Under ledelse av tidsskriftets erfarne og dyktige redaktør, Arne Repål, føler vi oss sikre på å komme styrket ut av denne prosessen. Vi ønsker å se de nye og spennende mulighetene som ligger i elektronisk publisering. Her vil vi gjerne motta ideer og innspill fra våre lesere om hva som er deres ønsker og behov. Vi kan være mer fleksible med frekvensen av utgivelser, og utvikle interaktive former for tilbakemelding og diskusjon. Ikke minst ser vi en økt sjanse for å nå ut til flere med hva som skjer på feltet kognitiv terapi i Norge. Publikasjonene vil i større grad inngå som en del av våre nettsider, som vi har satset stort på å bygge ut. Kognitiv.no er faktisk blitt en av de nettsidene som både fagfolk og folk flest kommer innom i sin søken etter kunnskap om psykiske lidelser og om hva som kan være til hjelp. Det gir oss et stort ansvar. Elektronisk publisering er i ferd med å bli det normale i fag- og nyhetsformidling. For vitenskapelige publikasjoner har Open Access blitt et motsvar til at multinasjonale forlag begrenser adgangen til tidsskriftene ved høye lisensavgifter og betalingsbarrierer. Ved at fag- og forskningsformidling gjøres fritt tilgjengelig på nettet, sikres raskere publisering og fri redistribusjon og gjenbruk. Forfatterne beholder opphavsretten, samtidig som brukerne kan lese, laste ned, skrive ut, kopiere og distribuere. Dermed når man ut til flere. Vi er selvfølgelig klare over utfordringene vi står overfor når vi går over til digital publisering, det være seg å holde på tidsskriftets profil og identitet, og muligheten for at innholdselementene kan begynne å leve sitt eget liv. De kan fremstå som løsrevet fra den innpakningen og sammenhengen som en fast utgivelse av en papirutgave innebærer. Samtidig ser vi at omleggingen 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 UTVALG I NFKT Undervisningsutvalget Eli Tønseth, leder. Siv Juklestad Jon F. Bjåstad Peter Prescott Barbro Hultstedt Andre Blaauw Forskningsutvalget Bodil Kråkvik, leder. Catharina Wang Asle Hoffart Kitty Dahl Jan Ivar Røssberg Etikkutvalget Ole Anders Bakk, leder. Ketil Horn Brit Wallin Backman RETURADRESSE NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a 3512 Hønefoss ISSN

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

KOGNITIV 1 2014. Vant allmennlegepris

KOGNITIV 1 2014. Vant allmennlegepris KOGNITIV 1 2014 NYHETSBREV FRA NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI Vant allmennlegepris Bente Aschim og Sverre Lundvall vant årets allmennlegepris. De to har jobbet mye med kognitiv terapi, og synes det

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

5/2/2014 Clubhouse International 1

5/2/2014 Clubhouse International 1 I løpet av årene har det verdensomspennende klubbhusfellesskapet lagt stadig større vekt på "fellesskapet" når det gjelder å definere hva som gjør et klubbhus til et klubbhus. Vi har innsett at det som

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV

TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV OM MEG Øyvind Bjelland Erfaringsformidler 2005 Økonom, telematiker, webdesigner Life og Business Coach Nlp master practitioner Kurs i helsepedagogikk Leder i Mental

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Hekta på musikk. Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå

Hekta på musikk. Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå Hekta på musikk Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå Musikkterapeut ved Akershus Universitetssykehus Ahus, Seksjon IR Før musikkterapigruppa

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Vil du dele dine erfaringer?

Vil du dele dine erfaringer? Vil du dele dine erfaringer? Forfatterveiledning Innsamling av erfaringer Innhold Bakgrunn... 1 Hva er erfaringer?... 2 Hvorfor samler vi inn erfaringer?... 2 Hva samler vi inn?... 3 Forfatterveiledning...

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

«Jeg er ikke demens, jeg har demens»

«Jeg er ikke demens, jeg har demens» «Jeg er ikke demens, jeg har demens» Erfaring fra kurs for personer rammet av demens ved ergoterapispesialist Irmelin Smith Eide og spesialsykepleier Gullborg Kongestøl Aasgaard. Stavanger 02.06.2016 Å

Detaljer

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til

Detaljer

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

RPH, Molde Veiledet selvhjelp RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Handling eller behandling er det så viktig da?

Handling eller behandling er det så viktig da? Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

MOOC i Norge Jon Iddeng

MOOC i Norge Jon Iddeng kunnskap gir vekst MOOC i Norge Jon Iddeng Avgitt juni 2014 Høringsfrist oktober 2014 Til behandling. MOOC-utvalgets definisjon Utvalget har valgt å legge følgende kjennetegn til grunn for sin definisjon

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Pedagogisk mappe Brukermanual

Pedagogisk mappe Brukermanual Pedagogisk mappe UIT Norges Arktiske Universitet Brukermanual Publisering mappe på nett http://pedagogiskmappe.uit.no 1 Result, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi CONTENTS INTRODUKSJON

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer