NR 1 ÅRGANG 18 APRIL 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI NR 1 ÅRGANG 18 APRIL 2017 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 1/2017 Redaksjonelt 4 Håndbok for erfaringsformidlere 5 Da Lykkeliten kom til verden 10 Brukerperspektiv 14 Lederen har ordet 16 Redaksjon Redaktør Arne Repål Bidrag for 2017 sendes Redaktør Arne Repål Tlf E-post: repaal@online.no Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: post@kognitiv.no Bankgiro nr Foto Arne Repål 2 3

3 REDAKSJONELT Tidsskriftet blir digitalt ARNE REPÅL Håndbok for erfaringsformidlere ARNE REPÅL «Tidsskriftet har hatt sin nåværende utforming siden 2004.» Denne utgaven av Tidsskrift for Kognitiv Terapi er det første i NFKT sin historie som ikke er trykket på papir. På grunn av økonomisk underskudd har styret måtte se på innsparingstiltak. Ett av flere tiltak er å utgi tidsskriftet i elektronisk utgave. Trykking og utsendelse koster. Digital utgave sparer foreningen for disse utgiftene. Den oppmerksomme leser vil kanskje huske at vi i et tidligere nummer skisserte arbeid med videreutvikling av en trykt utgave av tidsskriftet. Denne planene legges nå bort. I første omgang vil tidsskriftet antagelig ha samme form og sendes medlemmene som en PDF fil. Samtidig skal vi se nærmere på hvilke muligheter det er for å videreutvikle tidsskriftet både med hensyn til innhold og layout i en digital utgave. Det første nummeret, med betegnelsen årgang 1 Nr. 1, ble utgitt i januar Det var trykket på hvitt glanset halvstivt papir i A5 format og bar navnet Kognitiv terapi i Norge, med undertittelen Magasin for Norsk Forening for Kognitiv terapi. Siden den gang har tidsskriftet kommet ut med fire nummer i året. Undertegnede overtok redaktørrollen etter Ole Johan Hovland og har nå sittet som redaktør siden nr.1, Foreningen hadde da råd til å satse litt mer på layout, samtidig som det ble åpnet opp for bruk av bilder. Tidsskriftet har hatt den nåværende utformingen siden Planen er at det fortsatt skal ha samme utgivelsestempo. For å lykkes med det er vi avhengig av bidrag fra foreningens medlemmer. NFKT sin beskjedne formann sa på et styremøte at det tidvis kunne bli litt for mye Arne i tidsskriftet. Det har han rett i, det blir lett slik når resurser har vært fordelt på tidsskrift og nyhetsblad, samtidig som målet har vært å få ut fire nummer i året. Da ender det lett opp med at redaktør utover det redaksjonelle arbeidet også må bidra med fagartikler, fagessay og reportasjestoff. Økt tilgang på bidrag vil kunne endre på dette. Jeg antar vi i løpet av året får en avklaring på hvordan et fremtidig nytt og digitalt tidsskrift skal utformes. Det finnes flere digitale fagtidsskrifter vi kan prøve å hente inspirasjon fra. Vi er også svært takknemlig for innspill fra leserne. For mer stoff om endringen av tidsskriftet se Lederen har ordet i dette nummeret. Håndbok for erfaringsformidlere 1 er nå ferdig. Den er blitt til etter initiativ fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) og Mental Helse, og er utarbeidet med økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen. Boken er ført i pennen av undertegnede, men utarbeidet i samarbeid med Knut Stubben fra Mental Helse og erfaringsformidlerne selv som har bidratt gjennom to heldagssamlinger. Den skal være en støtte for personer med pasienterfaring som ønsker å bidra som erfaringsformidlere i NFKT sine utdanningsprogrammer. I håndboken finner de som ønsker å bidra som formidlere informasjon om bakgrunnen for ønsket om å ta i bruk erfaringsformidlere som del av utdanningen av terapeuter, hva som ligger i rollen som erfaringsformidler og praktiske råd for utformingen av rollen. Håndboken er også rettet mot fagpersoner som deltar i NFKTs utdanningsprogrammer, spesielt kursledere og forelesere. Det er viktig at de som har disse oppgavene er godt informert om bakgrunnen for og hensikten med erfaringsformidlingen, og om hvordan den er organisert. I flere stortingsmeldinger fremheves brukermedvirkning som et overordnet mål i helse- og sosialtjenestene. Brukerne skal involveres og gis innflytelse, både i sin egen behandling og på systemnivå. Kunnskapsgrunnlaget for tjenester skal være en syntese av forskning, faglig ekspertise og brukererfaringer. Fagkunnskap og brukererfaring ses som likestilte og utfyllende perspektiver. I Helsedirektoratets Brukermedvirkning psykisk helsefeltet (2006) anbefales brukermedvirkning også i opplæring av helsepersonell, der erfaringsformidlere får sin del av undervisningstiden. Brukere av psykiske helsetjenester har erfaringsbasert kunnskap og unike historier om hva som har hindret dem og hjulpet dem i prosessen mot en bedre helse og et bedre liv. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og dermed ikke noe som helsepersonell kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel for å sikre at brukeren av helsetjenester blir godt ivaretatt og sikres mulighet til aktiv medvirkning i utredning og behandling. Dessuten har brukermedvirkning en åpenbar egenverdi, fordi det støtter opp under at mennesker får motta hjelp på sine egne premisser, og blir sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Brukermedvirkning n 1 Teksten bygger delvis på Håndbok for erfaringsformidlere 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 Håndbok for erfaringsformidlere Håndbok for erfaringsformidlere styrker myndighet i eget liv og mulighet for deltagelse og innflytelse i samfunnet. Veien til bedring kan være en dypt personlig og unik prosess med forandring av egne verdier, følelser, mål, ferdigheter og roller. Forskningen om hva som gir de beste behandlingsresultatene ved psykiske lidelser, er i tråd med brukerperspektivet. Brukeren får størst utbytte av psykoterapi så vel som av medikamentell behandling når den er bygget på en god allianse, med enighet om mål og midler for samarbeidet. Det er først og fremst brukerens opplevelse av alliansen som er knyttet til et godt resultat. Erfaringsformidling om faktorer som bygger opp under en god terapeutisk allianse har altså stor betydning ved utdanning av helsepersonell. Brukere av psykiske helsetjenester har erfaringsbasert kunnskap og unike historier om hva som har hindret dem og hjulpet dem i prosessen mot en bedre helse og et bedre liv. «Det er et ønske fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi og Mental Helse å bidra til en bedre utdanning av psykisk helse personell gjennom integrasjon av brukermedvirkning i opplæringen av terapeuter.» Hvorfor erfaringsformidling? Det er et ønske fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi og Mental Helse å bidra til en bedre utdanning av psykisk helsepersonell gjennom integrasjon av brukermedvirkning i opplæringen av terapeuter. Målet med erfaringsformidling i undervisning er å styrke brukeres mulighet til å påvirke egen behandling, øke symmetrien mellom bruker og behandler og minske stigma som mange brukere opplever. Gjennom å inkludere erfaringskompetansen som en del av fagkompetansen i undervisning av helsepersonell ønsker vi at mennesker med erfaring fra pasientrollen skal bidra til å: gjøre fagfolk bedre i sitt fag og i sin samhandling med brukerne redusere stigmatisering bygge bro mellom "oss" og "dem", mellom pasient og behandler og mellom behandling og selvhjelp fremme gode holdninger og metoder for at fagkunnskap og brukererfaring blir likestilte og utfyllende perspektiver i utdanning av helsepersonell Sentralt i dette arbeidet er et tilpasset opplæringsprogram for erfaringsformidlere og bruk av egnede pedagogiske metoder for formidling av brukererfaring til helsepersonell. Håndbok for erfaringsformidlere er en del av dette. Håndboken kan benyttes fritt av andre utdanningsinstitusjoner og brukerforeninger, og den kan tilpasses ulike målgrupper innenfor psykisk og somatisk helsevern. Det er viktig at brukernes problemstillinger og kompetanse blir en større del av kunnskapsutviklingen og av utviklingen av helsetjenestene. Det er viktig at formidling av erfaringskompetansen i NFKTs utdanningsprogrammer ikke bare begrenser seg til undervisningen fra erfaringsformidlere, men er en integrert del av all undervisning. Dette oppnås ved at den enkelte kursdeltaker får anledning til å reflektere over brukernes perspektiv, og det universelt menneskelige i pasienters og pårørendes erfaringer. Mange av kursdeltakerne vil selv ha erfaringer som bruker og/eller pårørende som det er verdifullt å få delt med andre under utdanningen. Hva er en erfaringsformidler? En erfaringsformidler er en person som på bakgrunn av egen erfaring med å gå i terapi, formidler sider av denne erfaringen til helsepersonell for å styrke samhandlingen mellom pasienter og terapeuter. Erfaringene som skal formidles omhandler i denne håndboken særlig det terapeutiske samarbeidet, prosesser i terapi og forhold knyttet til veiledet selvhjelp. Det er således ikke pasientens sykdomshistorie, generelle erfaringer i møte med helsevesenet eller private liv som er hovedtemaet for erfaringsformidlingen slik vi her skal beskrive den. Erfaringsformidlingen inngår som en fast del av NFKTs utdanningsprogrammer for helsepersonell i kognitiv terapi. En erfaringsformidler skal både formidle egne erfaringer som bruker av helsetjenester og til en viss grad representere andre brukere. Man må ha evne til kritisk refleksjon rundt egne holdninger, og kunne se på sin historie og sine tanker, ideer og følelser, på en balansert måte. Man skal helst ikke bli for distansert eller for emosjonell i sin erfaringsformidling. Rollen krever evne til å ordlegge seg på en måte som får frem det man vil formidle. Det dreier seg om pedagogisk erfarings- og kunnskapsformidling der man inntar en rolle som underviser. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Håndbok for erfaringsformidlere Håndbok for erfaringsformidlere En erfaringsformidler skal i utgangspunktet ikke gi en omfattende beskrivelse av bakgrunnen for sine psykiske helseproblemer eller snakke generelt om kognitiv terapi som behandlingsform. Målet er å formidle erfaringer som behandlere kan nyttiggjøre seg for å bli bedre terapeuter og å kunne yte veiledet selvhjelp. Eksempler på slike erfaringer er hvordan terapeuten kan legge til rette for en trygg relasjon preget av empati, hvordan terapeuten bør innhente pasientens ønsker om mål terapiens mål og synspunkter på hvordan terapien kan legges til rette for at målene kan nås. Andre eksempler er hvordan terapeuten best kan formidle informasjon om kognitiv terapi som behandlingsform og om psykiske lidelser og plager, og hvordan terapeuten best kan engasjere pasienten til egenaktivitet, blant annet ved bruk av hjemmeoppgaver. Innholdet i erfaringsformidling Erfaringsformidling skjer gjennom at en erfaringsformidler deltar aktivt i undervisning av helsepersonell. Erfaringsformidler må være registrert og godkjent av NFKT. Undervisningen finner sted på en av de obligatoriske fagsamlingene som inngår i videreutdanningene. Den vil vanligvis strekke seg over en undervisningstime hvor erfaringsformidleren foreleser og svarer på spørsmål. Forelesningen er utarbeidet på forhånd og tar utgangspunkt i egne erfaringer knyttet til å gå i terapi. Viktige oppgaver for erfaringsformidler er å: dele sine erfaringer med deltakerne på læringstilbudet om hva som bidrar til henholdsvis psykiske lidelser og psykisk helse, eventuelt plager som langvarige smerter, søvnproblemer og utmattelse ved somatisk sykdom gi råd om hvordan samarbeidet med pasienten kan legges til rette for at denne skal ha størst mulig utbytte av terapien dele sine erfaringer med selvhjelp, eventuelt også veiledet selvhjelp basert på en kognitiv tilnærming formidle egen erfaring med hva som var sentralt i terapien for å få til endring formidle hva som var spesielt vanskelig eller krevende i terapien bistå med kunnskap om praktisk tilrettelegging av behandlingen for brukere med spesielle behov, for eksempel personer med sterk og hemmende sosial angst bidra med innspill til endringer av innhold og pedagogisk opplegg i opplæringen for øvrig Erfaringsformidlere i opplæringsprogrammer kan stimulere fagpersoner som underviser til utvikling av egen undervisningspraksis, når det gjelder nye temaer og undervisningsmetoder. På en konstruktiv måte vil de utfordres på sin sedvanlige praksis, noe som vil vitalisere opplæringsprogrammet. Vi skal se nærmere på hvordan noen av punktene ovenfor kan utdypes i praksis. Rammene rundt erfaringsformidling Erfaringsformidling vil skje som en integrert del av utdanningsprogrammene. I praksis vil det si at det settes av ca. en times undervisning per kull. Når og hvor formidlingen skal skje avtales nærmere med den enkelte kursansvarlige. NFKT sentralt står for koordinering og kontaktformidling. Vanligvis vil undervisningen finne sted i løpet av de fire første samlingene, men den kan også skje på en senere samling. Erfaringsformidleren velger selv hvordan han eller hun vil legge frem sin presentasjon. Terapeutene må få anledning til å stille spørsmål underveis eller på slutten av presentasjonen. Noen erfaringsformidlere foretrekker å samle spørsmålene til slutt slik at det ikke blir så mange avbrytelser. Erfaringsformidlere som har meldt seg til NFKT har satt opp følgende stikkord med hensyn til hva de mener det er viktig å formidle: Hva som fungerte og ikke fungerte i terapien Hva som bidro mest til endring Opplevelsen av egne symptomer og problemer At ting noen ganger tar tid Viktigheten av at terapeuten er aktiv, og for eksempel blir med ut i forbindelse med eksponeringstrening Undervisningen vil bli evaluert ved hjelp av et enkelt evalueringsskjema. Tilbakemeldingene gir oss mulighet til å justere på undervisningen og vil bli presentert for erfaringsformidlerne i kommende samlinger. På vegne av NFKT håper jeg de enkelte erfaringsformidler blir tatt godt i mot og at terapeuter under utdanning opplever undervisningen som nyttig og relevant. «Erfaringsformidling skjer gjennom at en erfarings formidler deltar aktivt i undervisning av helsepersonell.» 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Da Lykkeliten kom til verden KOGNITIVE SIDESPRANG Da Lykkeliten kom til verden ARNE REPÅL «Lykke er en relativ ting; det er mulig å være ulykkelig i et lykkelig land.» Norge er i World Happiness Report 2017 kåret til verdens lykkeligste land. Happy Planet Index, som i større grad måler ut fra hva som betyr noe for mennesker fremfor rikdom, har Norge på 29. plass. Lykke er en relativ ting; det er mulig å være ulykkelig i et lykkelig land. Vurdert ut fra Facebook har vi det tilsynelatende bra. Side på side med trivsel, vellykkethet og mestring. Men hvordan står det egentlig til der ute? Hvordan har vi det i verdens lykkeligste land? Skal vi tro på de offentlige helsestatistikkene sliter svært mange av oss med nedstemthet og depresjon. For mange er lykke i stor grad forbundet med å være vellykket både privat og karrieremessig. Hensikten med å lykkes synes å være å bli likt, eller i det minste oppnå andres respekt. Spørsmålet er hvem som skal vurdere vellykketheten? Er det deg selv eller de andre? Det er vanskelig å bevege seg på Facebook uten å forholde seg til likes. De står der grå under innlegget og venter på å bli blå med et høyt tall bak. Hva representerer de egentlig? Vennlige klapp på skulderen, et tegn på at du er verdt noe; eller er likes mer å ligne med skillemynt noen har lagt i den emosjonelle tiggerkoppen? En del sliter med Facebook. Stadig sjekking og uro for ikke å strekke til gjør dem rastløse og nedstemte. Jeg har hørt det fra noen av mine pasienter. Enkelte bekjente har også virket i overkant opptatt av antallet likes og har tidvis fremstått som nokså oppmerksomt fraværende. Jeg ble også minnet om dette fordi mitt gamle psykologikull skal ha en jubileumssamling og har opprettet en egen lukket Facebookside. Jeg er ingen aktiv bruker av Facebook, men meldte meg på oppfordring nylig inn i denne lukkede gruppen. Noen hadde lagt inn et bilde av meg. Det var sett av åtte men bare liket av seks. Hm! Slikt kan jo fort vekke bekymring! Nobody likes you when you re down and out. Ikke noe galt i å søke oppmerksomhet. Ikke noe galt i å gi den. Vi er sosiale skapninger. De fleste ønsker å bli likt. Og heldigvis, de fleste av oss har noen venner som setter pris på oss. Det trenger ikke være så mange, noen få kan også gjøre det. Andre klarer seg ikke med noen få, de vil gjerne ha flere hundre. Dét krever tid og digital teknologi. Hvor mange har lagt selvverdet sitt ut på nettet? Dersom de har børsnotert sitt eget selvverd og må sjekke aksjekursen flere ganger i timen har det kanskje kommet en liten uro inn i livet som stjeler oppmerksomhet fra det de holder på med her og nå. Men er det ikke fint med positiv oppmerksomhet i form av likes da? Det må den enkelte selv ta stilling til. Men den som samler på likes blir gjerne taktisk med hensyn til hva hun eller han legger ut på nettsidene. Det gjelder å vise at man lykkes, og det er ikke alltid like lett i verdens lykkeligste land. Speil, speil på veggen der Jeg har prøvd å sette meg litt inn i fenomenet likes. Hva uttrykker de egentlig. Hva tenker folk om dem. Jeg finner en del oppslag på nettet om hvordan jeg kan skaffe meg flere likes. Jeg finner firmaer som selger likes, både falske og ekte. Jeg finner også beskrivelser av ulike former for likes. Noen likes er ekte. De kom fordi noen genuint likte det du skrev eller bildet du la ut. Andre likes er mer tvilsomme. Noen sender kanskje en like for å vise deg sympati. OK, det er i alle fall positivt ment. Andre igjen sender deg en like fordi de håper at du skal like dem neste gang. Det er en strategisk like. Andre igjen liker av ren høflighet. Men dette trenger ikke mottakeren å vite. Mange liker også av gammel vane uten å ha lest teksten de liker. En like er en like når den først står der. Da gjelder det bare at antallet er høyt nok. De jeg kjenner som er hekta på likes synes ikke å fundere så mye over hvorfor de fikk dem. De er opptatt av antallet og hvor raskt de kommer. Det er mengden som gjør det. Vissheten om mange likes og vissheten om at andre også kan se at de har blitt liket kan berge kveldsroen og nattesøvnen for noen timer. De har funnet sin målenhet for det å bli likt, og de følger den med en uro og et vaktsomt blikk en aksjespekulant verdig. Hvilken kurs står jeg i? De vet knapt hvem mange av de 860 vennen de har på Facebook er, men de kjenner noen. Og nettopp her kan det fort oppstå en ny uro. Hvorfor har ikke Per eller Kari liket det siste innlegget mitt. Det er jo over et kvarter siden jeg la det ut. Mangelen på likes fra bestemte personer kan fort gi grobunn for nye bekymringer. Jeg ønsker også å bli likt. Men ikke i form av likes. Jeg har ikke så mange venner, men de jeg har skal slippe å gi uttrykk for hva de føler for meg og 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Da Lykkeliten kom til verden Da Lykkeliten kom til verden mine gjøremål i tide og utid. Jeg har mange bekjente. De skal også slippe stadig å vurdere meg enten det er av strategiske grunner eller fordi de føler seg forpliktet til det. Lykkeliten kom til verden i Hvordan det gikk med ham vet jeg ikke, og det vet kanskje heller ikke opphavsmannen Claus Frimann, bedre kjent som Lyktemannen. Men Lykkeliten slapp i alle fall å forholde seg til de emosjonelle fangarmene som i dag tar seg inn hos mange både kvelds og nattetid. Jeg vet ikke om det var det Oscar Danielson tenkte på da han skrev teksten til Nattvakten, men jeg tillater meg å tolke første verset i lys av det jeg har skrevet: «Hvor mange har lagt selvverdet sitt ut på nettet?» Jag går i genom rummen som en vålnad jag ser barnens ansikten upplysta av skärmar det ser ut som om ljuset kom ini från Men jag vet bättre en så Det sosiale verdensrommet Det sosiale rommet er blitt stort og det vokser fortsatt. Hvor stort det skal bli er til en hvis grad opp til den enkelte av oss. Utfordringen ligger i at sosial interaksjon ikke lenger er avhengig av hvor du fysisk befinner deg. For den som har behov for det private kan den sosiale verden bli nokså påtrengende om man ikke tar sine forhåndsregler. Noen er flinke til det. De benytter seg av de fordelene sosiale medier som Facebook gir, men bestemmer selv når de vil være på og klarer å distansere seg fra likes avhengigheten. Andre ligger våken nattestid for å sjekke antall likes eller gruble over mangelen på tilfredshet bak sin egen lykkelige fasade. Flere studier, blant annet en av May-Li et al., publisert i Journal of Social and Clinical Psychology, Nr. 8, 2014, knytter tid brukt på Facebook til depresjon og konkluderer med at sosial sammenligning er den faktoren som knytter dem sammen. Folk blir rett og slett uvel av å skulle sammenligne seg med andre hele tiden. Nå har det også begynt å komme bøker om emnet. Imran Rashid, dansk spesiallege i allmennmedisin, har skrevet en bok om hva som skjer med oss når vi utsettes for digital teknologi som smarttelefoner og ipads. Han mener vi er i ferd med å skape en generasjon som bare er på besøk i det vi andre kaller virkeligheten og beskriver dem som digitale junkier på full autopilot, låst i digitale belønningssystemer. Boken, som har tittelen Sluk kunsten at overleve i en digital verden, er utgitt på det danske forlaget Lindhardt og Ringhof i Det hører med til historien at Rashid inntil for få år siden var ivrig tilhenger av all ny teknologi. En annen bok om emnet er forfattet av den brittiske bloggeren Lydia Bright og har den talende tittelen The Ugly Face of Facebook: True Stories and Confessions about Loneliness, Depression and Causes of Social Isolation. Den er utgitt som Kindle bok i 2015 og inneholder en rekke historier om de negative sidene ved digitale sosiale medier. Dersom vi føler oss nedstemt og urolig kan det kanskje være nyttig å stille seg noen enkle spørsmål: Hvor mye tid bruker jeg på Facebook? Hvor hekta er jeg på likes? Hvor mye tid bruker jeg generelt på å være i den digitale verden? Det kan synes som omfattende bruk av sosiale medier på internett kan fungere både som en utløsende og en opprettholdende faktor ved nedstemthet og depresjon. Da er det liten trøst i å ha World Happiness Report 2017 liggende på nattbordet. Jeg sitter alene i et hus og skriver. Det er stille. Bare vinden får det til å knake i veggene en gang i blant. Det er kuling i kastene, og åpner jeg døren kan jeg høre havet buldre. Ingen likes er sendt og ingen mottatt. Men jeg har sendt noen tekstmeldinger med smilefjes og en med sol. Det holder det. Da Lykkeliten kom til verden var alle himmelens stjerner tent. Det er de også i kveld. Fullmånen henger stor og gul høyt der oppe. Mennesker har trått sin fot der, men jeg tror ikke de fant hva de lette etter. Skulle du for øvrig lure på hva vålnad i teksten ovenfor betyr så er det et gjenferd. Det hender jeg ser spøkelser på høylys dag, men i kveld er de borte, og snart er det tid for peisild og Gabriel Faurés Requiem. Det kan jeg godt like! «Folk blir rett og slett uvel av å skulle sammenligne seg med andre hele tiden.» 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Fellesskapet BRUKERPERSPEKTIV Fellesskapet KNUT STUBBEN Hva er det som bidrar til at fontenehusene i så stor grad lykkes med å bringe mennesker tilbake til et verdig liv? Jeg vil her fokusere litt på ett av de elementene i fontenehus modellen som bidrar til at nettopp denne modellen lykkes: «Fellesskapet». Etter en utvikling som har strukket seg over snart 70 år, har det blitt mer tydelig for oss at ett av kriteriene som definerer fontenehusene er fellesskapet! Det er nettopp tilbud om et felleskap gjennom et helt liv som skiller fontenehusene fra andre behandlingsprogrammer og tiltak. Jeg har lest mange akkrediteringsrapporter og besøkt fontenehus over hele verden, og det har blitt mer og mer tydelig for meg at felleskapet er et av viktigste elementene i fontenehusmodellen. Internasjonalt snakker vi om «Clubhouse og Clubhouse International», i Norge snakker vi om fontenehus, men hvorfor «klubbhus» på engelsk? Tilhørighet til et felleskap er det vi fokuserer på her; et åpent tilbud for alle som har eller har hatt psykisk uhelse. Fontenehusfellesskapet virker helbredende fordi vi fokuserer på å bryte ned stigma og eliminere skillene mellom oss og dem. Mennesker som sliter med psykisk uhelse vet alt for godt hvordan det er å være «utenfor» stå og hamre på en lukket dør. På fontenehuset slipper du dette, og kan heller fokusere på det å leve et liv. Derfor er det en viktig erkjennelse for fontenehuset at før medlemmene kan finne mening i arbeid, utdanning eller et sosialt liv må de oppleve den uforbeholdne aksepten som ligger i fontenehusfellesskapet «Jeg ser fram til å innrette organisasjonens arbeid slik at vi kommer nærmere et samfunn der alle opp lever egenverdi og mestring» fontenehusene være oppmerksomme og årvåkne når det gjelder denne likestillingen. Kjernen i det som utgjør fontenehusfellesskapet er at det ikke lenger finnes en ugjennomtrengelig dør som signaliserer Du der! Ingen Adgang! I følge fontenemodellens retningslinjer står døren åpen for alle. Vi beskriver fontenehusfellesskapet som et sted hvor medlemmer kan få adgang til et bredt utvalg av muligheter som vil hjelpe dem til å komme videre i livet. Men hvis selve fontenehusets struktur ikke er bygget på disse kjerneverdiene som John Beard kjempet så lidenskapelig for vil ikke medlemmer være forberedt på å bruke alle de fantastiske mulighetene som tilbys. Det er opp til oss som er engasjert i fontenehus, å bygge opp et fellesskap som inviterer, ønsker velkommen og skaper rom for tilfriskning. Hvis vi mislykkes i å gjøre dette, vil ingen av de mulighetene vi tilbyr være reelle. Radikal likestilling De tidlige pionerene og visjonærene for fontenehusbevegelsen, inkludert John Beard og Rudyard Propst, hadde noe vi kan se på som en besettelse etter å skape et fontenehusfellesskapet basert på en radikal likestilling. Jeg tror at for å skape og opprettholde et styrkende fellesskap, så må 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Fra papir til elektronisk publisering LEDEREN HAR ORDET Fra papir til elektronisk publisering TORKIL BERGE «Vi ønsker å se de nye og spennende mulighetene som ligger i elektronisk publisering.» Tidsskrift for kognitiv terapi og nyhetsbrevet Kognitiv vil fremover bare gis ut i digitalt format. Dermed blir de åpent tilgjengelige for alle som er interessert i kognitiv terapi. Mange medlemmer vil nok savne å få disse publikasjonene i papirform, tilsendt i posten. Det er spesielt vemodig at Tidsskriftet, med sitt lille og hendige format, ikke lenger kan blas i på samme måten. Fremstilling og distribusjon av elektroniske utgivelser er billigere enn trykte medier, selv om det er like store kostnader med den redaksjonelle bearbeidelsen. Det økonomiske argumentet for endringen var da også sentral da styret tok avgjørelsen. Utdanningsinstituttene mottar dessverre stadig mindre støtte fra helsemyndighetene. Vi må passe på at utgiftene våre ikke blir for store, for å beskytte kjernevirksomheten vår, som er utdanning av helsepersonell. kan ha sine fordeler, med økt tilgjengelighet for leserne og muligheten til å være mer aktuell. Under ledelse av tidsskriftets erfarne og dyktige redaktør, Arne Repål, føler vi oss sikre på å komme styrket ut av denne prosessen. Vi ønsker å se de nye og spennende mulighetene som ligger i elektronisk publisering. Her vil vi gjerne motta ideer og innspill fra våre lesere om hva som er deres ønsker og behov. Vi kan være mer fleksible med frekvensen av utgivelser, og utvikle interaktive former for tilbakemelding og diskusjon. Ikke minst ser vi en økt sjanse for å nå ut til flere med hva som skjer på feltet kognitiv terapi i Norge. Publikasjonene vil i større grad inngå som en del av våre nettsider, som vi har satset stort på å bygge ut. Kognitiv.no er faktisk blitt en av de nettsidene som både fagfolk og folk flest kommer innom i sin søken etter kunnskap om psykiske lidelser og om hva som kan være til hjelp. Det gir oss et stort ansvar. Elektronisk publisering er i ferd med å bli det normale i fag- og nyhetsformidling. For vitenskapelige publikasjoner har Open Access blitt et motsvar til at multinasjonale forlag begrenser adgangen til tidsskriftene ved høye lisensavgifter og betalingsbarrierer. Ved at fag- og forskningsformidling gjøres fritt tilgjengelig på nettet, sikres raskere publisering og fri redistribusjon og gjenbruk. Forfatterne beholder opphavsretten, samtidig som brukerne kan lese, laste ned, skrive ut, kopiere og distribuere. Dermed når man ut til flere. Vi er selvfølgelig klare over utfordringene vi står overfor når vi går over til digital publisering, det være seg å holde på tidsskriftets profil og identitet, og muligheten for at innholdselementene kan begynne å leve sitt eget liv. De kan fremstå som løsrevet fra den innpakningen og sammenhengen som en fast utgivelse av en papirutgave innebærer. Samtidig ser vi at omleggingen 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 UTVALG I NFKT Undervisningsutvalget Eli Tønseth, leder. (eli@kognitiv.no) Siv Juklestad Jon F. Bjåstad Peter Prescott Barbro Hultstedt Andre Blaauw Forskningsutvalget Bodil Kråkvik, leder. (bodil.krakvik@stolav.no) Catharina Wang Asle Hoffart Kitty Dahl Jan Ivar Røssberg Etikkutvalget Ole Anders Bakk, leder. (oleabakk@gmail.com) Ketil Horn Brit Wallin Backman RETURADRESSE NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a 3512 Hønefoss ISSN