Landbruksmelding for Aust-Agder. Vedtatt av fylkestinget 21. juni 2012

Transkript

1 Vedtatt av fylkestinget 21. juni 212

2 Forsidefoto: Eppeland ved Dølemo i Åmli Fotograf: Johnny Foss,

3 Innhold Fylkestingets vedtak... 3 Sammendrag Innledning Om meldingen Landbrukets betydning i Aust-Agder Jordbruk Skogbruk Bygdenæringer Ringvirkninger Rammevilkår Naturgitte rammevilkår Arealene Klimaet Politiske rammevilkår Internasjonale rammevilkår Nasjonal landbrukspolitikk Regional politikk Utviklingstrekk og status Økonomi Areal og struktur Planteproduksjon Veksthus Husdyrproduksjon Skogbruk Bygdenæringer Kompetanse Dilemmaer og muligheter for landbruket i Aust-Agder Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Forutsetninger for å lykkes Satsingsområder og innspill til nasjonal politikk Klima: høye mål lave utslipp Side 1 av 6

4 6.1.1 Skogproduksjon Trevirke Bioenergi Vann- og vindkraft Det gode livet: Agder for alle Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner Grøntproduksjoner Inn på tunet Juletre og pyntegrønt Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Bedre fagutdanning Etterutdanning Kommunikasjon: de viktige veivalgene Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Kultur: Opplevelser for livet Hestenæring Levende kulturlandskap Lokal mat Grønt reiseliv Økologisk mat Vedlegg Mer om utviklingstrekk og status Gjennomsnittsalder og kvinneandel blant brukerne Inntekt, arbeidsinnsats og investeringer Strukturen i jordbruket Strukturen innen planteskole og veksthus Planteproduksjon Økologisk landbruk Grovfôrbasert husdyrhold, grovfôrareal og engavling Husdyrhold Skogbruk Kompetanse Ordforklaringer Side 2 av 6

5 Fylkestingets vedtak Fylkestinget fattet 21. juni 212 følgende vedtak: 1. Landbruksmelding for Aust-Agder godkjennes med de forslag til endringer som fremkommer i pkt. 4 i dette saksfremlegget. 2. Fylkestinget ser behovet for økt fokus på jordvern i pressområder, og ber om at dette tas opp som eget tema i kommende areal- og transportplan for Arendal- Grimstadregionen. 3. Det opprettes et rådgivende landbruksforum for Aust-Agder. Forumet skal være en arena for utveksling av informasjon og samarbeid mellom landbruksnæringen og politikere på regionalt nivå. Opprettelse av landbruksforum med mandat, sammensetning etc. fremmes som egen sak senere. Saksframlegget i sin helhet er å finne på under politiske saker. Saksnummeret er 11/353. Sammendrag Landbruksmelding for Aust-Agder skal gi kunnskap om næringen i fylket og danne grunnlag for regional politikk og næringsutvikling. Landbruket er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø. Samlet årlig verdiskaping i jordbruket inkludert tilskudd ligger rundt 142 millioner kroner. Grimstad er største jordbrukskommunen i Aust-Agder med Arendal som nummer to. Planteproduksjon (hagebruk, potet og korn) er jordbruksproduksjonen med størst verdiskaping mens melkeproduksjonen har størst sysselsettingseffekt. Saueholdet er tredje største produksjon både når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. Sau og storfe er viktige produksjoner for å holde kulturlandskapet åpent. Verdiskapingen i skogbruket varierer etter økonomiske konjunkturer. Årlig verdiskaping i primærskogbruket i Aust-Agder i treårsperioden var 52 millioner kroner. De store skogbrukskommunene er Birkenes, Froland, Åmli og Vegårshei. Aust-Agder har dessuten en betydelig treindustri. Skogen er viktig for miljø og klima ved at den binder karbon og kan erstatte fossilt brensel og mindre miljøvennlige byggematerialer. Mange bedrifter innen landbruk driver med andre bygdenæringer. Årlig verdiskaping fra disse er beregnet til 7 millioner kroner. I tillegg regner veksthusnæringen i Aust-Agder med 75 millioner kroner i stipulert årlig salgsverdi. Landbruk genererer dessuten arbeidsplasser i andre næringer, for eksempel blant næringsdrivende i distriktene, leverandører og varemottakere. Rammevilkårene for landbruket ligger både i naturen, markedet og politikken. Aust-Agder har lite dyrka mark. En stor del av jordene er små og ligger spredt. Klimaet i ytre strøk er gunstig for jordbruksproduksjon. Aust-Agder har gode forhold for skogbruk. WTO-avtalen og EØS-avtalen regulerer vår internasjonale handel med matvarer. Jordbruksavtalen regulerer målpriser og tilskuddsordninger i norsk landbruk. I desember 211 la re- Side 3 av 6

6 gjeringen fram ny stortingsmelding som skal gi føringer for landbruks- og matpolitikken framover. Partnerskapet, som består av Fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, bondelaget og bonde- og småbrukerlaget, utformer regional næringspolitikk. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder et lite jordbruksfylke, men stor innen skogbruk. En større andel av jordbruksbedriftene driver med bygdenæringer i Aust-Agder enn i landet for øvrig. Jordbruksbedriftene i Aust-Agder har mindre areal, driftsomfang og inntekt enn landsgjennomsnittet. Aust-Agder har større andel grønnsaksareal og mindre andel kornareal enn landsgjennomsnittet. Husdyrproduksjonene i Aust-Agder er små sett i forhold til resten av landet. Skogeierne i Aust-Agder har utmerket seg ved høy aktivitet innen ungskogpleie. Utviklingen de siste ti årene har gått i retning færre og større jordbruksbedrifter. Effektiviseringen har vært betydelig målt i arbeidsinnsats per dekar. Innen jordbruksproduksjonene har det vært nedgang i produksjonen innen sau og korn. Engarealene har blitt ekstensivert med lavere avlingsnivå og færre grovfôrdyr. Skogbruket i Aust-Agder har en utvikling tilsvarende andre skogdistrikter. Pris og etterspørsel påvirker aktiviteten i skogen og finanskrisen førte til ett fall i avvirkningen. Ulike satsingsområder for landbruket i Aust-Agder blir i dette dokumentet definert under målene i Regionplan Agder 22: Klima: høye mål lave utslipp Skogproduksjon Trevirke Bioenergi Vann- og vindkraft Det gode livet: Agder for alle Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner Grøntproduksjoner Inn på tunet Juletre og pyntegrønt Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Bedre fagutdanning Etterutdanning Kommunikasjon: de viktige veivalgene Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Kultur: Opplevelser for livet Hestenæring Levende kulturlandskap Lokal mat Grønt reiseliv Økologisk mat Side 4 av 6

7 1 Innledning Landbruksmeldingen er en overordnet melding for landbruket i Aust-Agder som gir kunnskap om landbruket og skaper felles forståelse for landbrukets utfordringer. Meldingen peker på hvordan landbruket kan bidra til å nå visjonene i Regionplan Agder 22. Den skal sette landbruket på den regionalpolitiske dagsorden, identifisere satsingsområder som kan styrke og utvikle landbruket i Aust-Agder og være et verktøy for å utforme regional landbrukspolitikk. Noen utdrag av Regionplan Agder 22 (vedtatt juni 21): Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom samhandling skal vi oppnå mer. Vi skal ta hele landsdelen i bruk, med vekt på en balansert utvikling og helhetstenkning. Det viktigste grepet i planen er derfor økt samhandling fordi det bare er gjennom fellesskap vi kan nå ambisiøse mål. 1.1 Om meldingen På samme måte som for Regionplan Agder 22 er ambisjonen at landbruksmeldingen skal samle viktige aktører til felles innsats. Både Fylkesmannen og Innovasjon Norge har deltatt aktivt i utforminga av meldingen i kraft av innsats i arbeidsgruppe og sekretariat. Landbruksbransjen har gjennom møter i referansegruppa, innspill og høringsuttalelser hatt stor betydning for innholdet i meldingen. Meldingen er ingen handlingsplan fordi fylkestinget ikke kan bestemme hvordan ulike aktørene skal følge opp meldingen. Fylkestinget kan heller ikke vedta bruk av egne ressurser uten mer detaljerte planer og forpliktelser fra eventuelle samarbeidspartnere. Meldingen får gjennomslagskraft når viktige aktører legger den til grunn for egne strategidokumenter, handlingsplaner, budsjett og beslutninger. Samhandling og helhetstenkning skal være viktige grep i gjennomføringen. Landbruksmeldingen vil brukes ved fylkeskommunens utøvelse av eierskap i Innovasjon Norge, utforming av regionale planstrategier, forvaltning av regionalt forskningsfond, regionale utviklingsprogram og tildeling av tilskudd til rekruttering, likestilling og etterutdanning i landbruket. Landbruksmeldingen for Aust-Agder er ikke en arealplan, men gir kunnskap om betydningen av, og knappheten på dyrka mark, og danner slik et bakteppe for fylkeskommunens vektlegging av jordvern i arealplansaker. De nasjonale målene for jordvern og kulturlandskap skal følges opp gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. Jordvern vil bli tatt opp som eget tema i kommende areal- og transportplan for Arendal og Grimstad. Aust-Agder fylkeskommune oppretter et landbruksforum som arena for utveksling av informasjon og samarbeid mellom næringen og politikerne. Landbruksforumet følger opp denne meldingen og utveksler aktuelle saker som har betydning for næringens utvikling. Side 5 av 6

8 2 Landbrukets betydning i Aust-Agder I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB 21) er det i alt registrert landbrukseiendommer i Aust-Agder. Av dem har 84 % boligbygning. I 21 var (25 %) av landbrukseiendommene med bolighus uten fast bosetting. Aust-Agder ligger på landstoppen i gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom. Jordbruket i Aust-Agder er sterkt preget av kombinasjonen med skogbruk. Landbruket er fortsatt viktig for bosetting, verdiskaping og sysselsetting. Det er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust- Agder. I motsetning til tidligere er det ikke så mange som har landbruk som eneste, eller viktigste leveveg, men bosetting på de gamle driftsenhetene er en viktig faktor for å opprettholde folketallet i mange bygder. Det er også en viktig forutsetning for skjøtsel av kulturlandskapet og utvikling av nye gårdstilknytta næringer. Aust-Agder har store skogressurser som i kombinasjon med jordbruk har hatt stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Kombinasjonsbruken har balansert vekslende økonomi innenfor landbruket og vært viktig for å opprettholde levende bygder. 2.1 Jordbruk Aust-Agder-jordbruket er variert med ulike former for planteproduksjon og husdyrhold. Selv om Aust-Agder generelt ikke har like sterke produksjonsmiljø som Rogaland, Trøndelag og de store jordbruksfylkene på Østlandet, finnes det sterke miljø innen enkelte produksjoner. For tidligproduksjon av grønnsaker, potet og bær har Aust-Agder gjennom mange år lagt helt i fremste linje, og i dag er produksjonsmiljøet innen tidligpotet ledende på landsplan. Videre har leveranser til konservesindustrien vært en viktig og avgjørende faktor for oppbygging av et sterkt miljø for grønnsaksproduksjoner. Grimstad er størst i fylket innen alle hagebruksproduksjoner. Samtidig har Aust-Agder hatt et godt miljø innen engfrøavl. Kornproduksjonen utgjør en liten del av Aust-Agder-jordbruket og inngår ofte kun som ledd i vekstskifte. Husdyrproduksjonen i fylket er svak sammenlignet med de store husdyrfylkene. Melk er den viktigste produksjonen etterfulgt av sau og ammekyr. Arendal er kommunen med størst produksjonen av melk i fylket. I følge Notat fra Norsk landbruksøkonomisk institutt (NILF) om verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder, er total verdiskaping for jordbruket i Aust-Agder 142,5 millioner kroner. Verdiskaping er lik nettoprodukt medregnet tilskudd. Nettoproduktet er betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Side 6 av 6

9 Verdiskaping i ulike jordbruksproduksjoner Hagebruk, potet og korn Kumelk Sauehold Ammeku Korn og svin Eggproduksjon Birøkt Fjørfekjøtt Pelsdyr Korn 4, 3,8 3,7 1,3,9,6 9,3 19,4 53,4 46, Millioner Verdiskapingen i produksjonene i jordbruket i 29. Kilde: NILF Arbeidsinnsats for ulike driftsgrener i jordbruket Melkeproduksjon 191 Hagebruk 185 Sauehald 149 Ammekyr 49 Birøkt 18 Fjørfe 14 Svinehald 11 Pelsdyr Årsverk Arbeidsinnsats i årsverk i ulike driftsgrener i jordbruket i 29. Kilde: NILF. Fagdag om birøkt i Froland. Foto: Trond Ballestad. Side 7 av 6

10 Verdiskaping i jordbruket i kommunene Grimstad Arendal Evje og Hornnes Åmli Birkenes Valle Tvedestrand Lillesand Bygland Froland Iveland Gjerstad Risør Vegårshei Bykle 9,9 8,12 7,3 6,96 5,91 5,73 5,48 4,93 3,64 3,49 3,28 1,59 1,54 19,5 56, Nettoprodukt, mill. kr Verdiskaping i jordbruket i kommunene i 29. Kilde: NILF. Frilandshagebruk er viktig for verdiskapingen i kystkommunene, mens sauehold er viktigst for innlandskommunene. Grimstad har størst verdiskaping fra jordbruket med 56,7 millioner kroner, og det er et stort sprang ned til neste kommune Arendal, med 19,1 millioner kroner. Jordbruksbygda Reddal i Grimstad. Foto: Johnny Foss, Side 8 av 6

11 Sysselsetting i jordbruket i kommunene Grimstad Arendal Evje og Hornnes Åmli Valle Birkenes Bygland Froland Lillesand Tvedestrand Gjerstad Iveland Risør Bykle Vegårshei Antall årsverk Sysselsetting i jordbruket i Aust-Agder-kommunene, årsverk. Kilde: NILF. Sysselsettinga i jordbruket utgjorde i årsverk. Et årsverk i jordbruket beregnes til 1845 timer. Hagebruksproduksjon er arbeidskrevende, og det er Grimstad som har størst arbeidsinnsats i jordbruket med 189 årsverk. 2.2 Skogbruk Avvirkningen og investeringene har de siste årene gått ned med den følge at skognæringen har fått mindre samfunnsbetydning. Avvirkning til salg og industriell produksjon i 21 ble i alt 312 m³ til en verdi av 17 millioner kroner. I tillegg kommer ved og tømmer til skogeiernes eget bruk. I Aust-Agder er det mulig å øke den årlige avvirkningen fra dagens nivå på vel 3 m³ og opp mot 45 m³. Økt avvirkning forutsetter mer hogst av furu og lauvtre og større etterspørsel etter virke til bioenergi. Utviklingen i tømmerpris og etterspørselen etter trevirke bestemmer nivået på avvirkningen. Erfaring viser at skognæringen reagerer raskt på økt etterspørsel og høyere tømmerpris. I følge Notat fra Norsk landbruksøkonomisk institutt (NILF) er verdiskapingen innen primærskogbruket beregnet til 39,2 millioner kroner i 29. Sysselsettingen i primærskogbruket utgjorde 98 årsverk. 29 gir imidlertid et feil bilde da finanskrisen førte til at avvirkningen falt til det laveste registrerte nivå siden Dersom 3-årsperioden legges til grunn, blir årlig verdiskaping i primærskogbruket 52 millioner kroner. De store skogbrukskommunene i Aust-Agder er Birkenes, Froland, Åmli og Vegårshei. I Agderfylkene er det en betydelig treindustri som dekker hele verdikjeden fra videreforedling av tømmer til trelast, elementproduksjon, tremasse, plater, vinduer, dører, trapper, møbler og innredning. I følge en verdiskapingsanalyse utført av Agder tresenter i 29 ut- Side 9 av 6

12 gjorde samlet omsetning i treindustrien på Agder ca. 3,7 milliarder kroner med 21 ansatte. Ca. halvparten av denne omsetningen og sysselsettingen er i Aust-Agder. CO 2 -binding i skog sammenlignet med utslipp av CO 2. Prosjekt Grønn varme på Agder har beregnet opptaket i skog. Kilde, utslipp: SSB, 28/29. Skogen har flere funksjoner i klimasammenheng. Den gir karbonbinding, fornybar energi og miljøvennlige byggematerialer. Skogøkosystemene representerer store karbonlagre, og norske skoger binder årlig tilnærmet halvparten av Norges utslipp av klimagasser fordi tilveksten er betydelig større enn avvirkningen. Et aktivt skogbruk er viktig i arbeidet for å begrense de menneske skapte klimautslippene. Siden vi avvirker under halvparten av tilveksten i Norge er det mulig å øke bruken av skogråstoff til energi- og byggematerialer. Økt bruk av trevirke kan fortrenge fossile klimagassutslipp og bidra med utslippsreduksjoner. 2.3 Bygdenæringer Bygdenæring eller tilleggsnæring er definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket. Det gjelder innsats av areal, bygninger, maskiner etc., men ikke personressurser eller kompetanse. Bygdenæringer er viktige for landbruket i Aust-Agder. Mange bedrifter på gardsbruk driver med andre næringer enn tradisjonelt jord- eller skogbruk. I alt 69 % av jordbruksbedriftene driver med landbruksrelaterte tilleggsnæringer. Dette er over gjennomsnittet for landet som er 57 % (SSB 21). Dette stadfester bildet av Aust-Agder-bonden som en mangesysler. Årsaker kan være en sterk skogbruksnæring, mye turisme i landsdelen og mange jordbruksbedrifter med nærhet til byer. Det kan også ha betydning at det er mange små jordbruksbedrifter i fylket. Til små areal er det lite lønnsomt å holde maskinparken sjøl. Dette er en av årsakene til at leiekjøring er utbredt. Foredling av eget skogsvirke, som f.eks. salg av ved, er også ei viktig tilleggsnæring for mange bønder. Aust-Agder-bonden har muligheter og behov for flere bein å stå på. Side 1 av 6

13 I følge Notat fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder er verdiskapingen fra tilleggsnæringer beregnet til 7 millioner kroner i Aust-Agder. Til sammenligning er verdiskapingen i jordbruket bare det dobbelte av dette. NILF har beregnet sysselsettingen i tilleggsnæringer til 16 årsverk. 2.4 Ringvirkninger I tillegg til verdiskaping og sysselsetting i jord- og skogbruk og tilleggsnæringer, kommer ringvirkninger av næringsaktivitet i landbruket for andre næringer. Mange foretak leverer varer og tjenester til landbruket. Eksempler er forhandlere av gjødsel, kraftfôr og landbruksutstyr. Landbruksbedriftene er viktige kunder for håndverkere og entreprenører i distriktene. Landbrukstjenester Sør betjener Aust-Agder med avløsere og landbruksvikarer. I 211 arbeidet 275 avløsere og/eller landbruksvikarer hos 224 jordbruksbedrifter. De utførte til sammen 29,5 årsverk med sykdomsavløsning og avløsning ved ferie og fritid. Regner vi med alt landbruksrelatert arbeid og annen virksomhet hos eierne av jordbruksbedriftene blir tallene 33 personer og 4,1 årsverk. Det er betydelig virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. I Aust- Agder har vi for eksempel slakteriet Jens Eide AS i Lillesand, Grimstad konserves og TINE meieriet Sør sitt anlegg i Byglandsfjord. Tines anlegg i Kristiansand, Norturas anlegg i Tønsberg og Egersund og Sørlandschips sitt anlegg i Songdalen er viktige mottakere av jordbruksprodukter fra Aust-Agder. Innen skognæringen har vi for eksempel Bergene Holm AS i Åmli, ANS Byglandsfjord Sag i Bygland og Rygene-Smith og Thommesen AS i Arendal. NILF har ikke gjort egne studier av ringvirkningene av landbruket i Aust-Agder. Beregninger gjort i andre fylker viser at et årsverk i landbruket genererer fra 1,6 til 2,5 årsverk i andre næringer. Landbruket i fylket bidrar også til andre verdier for samfunnet gjennom forvaltning av betydelige arealressurser, kulturlandskapspleie, levende bygder og bomiljø. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 1,5 % av befolkningen i Aust-Agder er bosatt på landbrukseiendommer. Andelen varierer fra 4 % i Arendal kommune til 44,5 % i Valle kommune. Sigbjørn Haslemo i TINE (t.h.) hos melkeprodusent Håvard Dale i Austre Moland. Foto: Olav Håland, TINE. Side 11 av 6

14 3 Rammevilkår 3.1 Naturgitte rammevilkår Aust-Agder strekker seg fra kyst til fjell, og det er stor variasjon i temperatur, nedbør, topografi, berggrunn og løsmasser. Følgelig blir de naturlige vilkår for landbruk i fylket meget vekslende Arealene Aust-Agder har i følge kart ca. 142 dekar dyrka jord og ca. 3,7 millioner dekar produktiv skog (Skog og landskap, AR5 årsversjon 21). Aust-Agder har ca. 1 % av det dyrka arealet og ca. 5 % av skogarealet i landet. Bare 1,3 % av det samlede landarealet i fylket er dyrka mark. Innmarksbeite og fjellbeite og annet utmarksbeite kommer i tillegg. Store deler av jordbruksarealet i Aust-Agder er best egnet til eng og beite. Hele 86 % av jordbruksarealet i søknader om produksjonstilskudd er grovfôr. Landbruket i Aust-Agder er og har vært sentrert rundt produksjon av kjøtt og melk basert på utnyttelse av grovfôrressursene i innmark og utmark. Beiteressursene i utmarka har stor betydning for saueholdet. Av naturgitte årsaker er mange av de dyrka arealene i fylket små, spredte og tungdrevne sett i forhold til f.eks. Rogaland, Trøndelag og Østlandet. De største sammenhengende jordbruksarealene og den mest produktive jorda ligger i de ytre bygdene under marin grense, dvs. lavere enn 1 moh. Ellers er de beste jordbruksarealene på elvesletter langs vassdragene, særlig Nidelva og Otra. Åmli har f.eks. mange store og godt arronderte jordbruksarealer Klimaet Nedbøren er forholdsvis stor over hele fylket, ca mm. Den er størst i midtfylket og lavest øverst, i Bykle. Den beste klimasonen for planteproduksjoner er langs kysten. Dette området er også godt egnet for matkorndyrking. I normale år er her et gunstig klima for planteproduksjon med relativt høye vår- og sommertemperaturer. Innover i landet reduseres de klimatiske betingelsene for planteproduksjon med høyden over havet. Aust-Agder har blant landets beste forhold for tidligproduksjon av grønnsaker, potet og bær i ytre deler av fylket. Klimaet gir gode muligheter for dyrking av grønnsaker som både har krav til høy temperatur og lang veksttid. Enkelte år kan det forekomme forsommertørke, men med god tilgang til vanningsanlegg er ikke dette lenger noen begrensning innen dyrking av hagebruksvekster og tidligpotet. Klimaet i Aust-Agder er gunstig for skogen. Den høye nedbøren fører sammen med en forholdsvis høy middeltemperatur i vekstsesongen til gode betingelser for skogproduksjon. FNs klimapanel slår fast at klimaet er i endring. Landbruket globalt erfarer allerede i dag mer ekstremvær, stormer og intense tørkeperioder. På nordlige breddegrader gir klimaendringene lengre vekstsesong med muligheter for økt avkastning og dyrking av nye typer vekster. For eksempel vil noen planter som nå hovedsakelig dyrkes i lavereliggende områder sør i Europa, som mais, solsikkeolje og soyabønner, kunne dyrkes lenger mot nord og i høyereliggende områder. Klimaendringene kan gi bedre rammevilkår for landbruket i regionen, men også nye utfordringer for produksjonene. Side 12 av 6

15 3.2 Politiske rammevilkår Internasjonale rammevilkår Internasjonale avtaler og prosesser legger føringer for utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken. Utviklingen i retning av en mer åpen verdenshandel innen matområdet og økt internasjonal konkurranse stiller norsk landbruk og næringsmiddelindustri overfor store utfordringer. Den gjeldende WTO-avtalen for landbruk trådte i kraft i 1995 og er bindende for alle medlemsland. Konkret innebærer avtalen forpliktelser knyttet til bl.a. markedsadgang, eksportstøtte og samlet støtte til jordbruket. Spørsmål rundt Profilbilde Aust-Agder fylkeskommune. landbruk og handel er blant de mest utfordrende i forhandlingene om en ny WTO-avtale. Regjeringen arbeider i WHO-forhandlingene for å sikre landbrukets framtidige rammevilkår, slik at vi kan ha et levedyktig landbruk over hele landet. EØS-avtalen regulerer handelen med bearbeidede landbruksvarer og en del tradisjonelle landbruksvarer mellom Norge og EU. EØS-avtalens Artikkel 19 har som utgangspunkt at man på sikt ønsker en gradvis liberalisering av handelen med utvalgte landbruksvarer mellom Norge og EU. EØS-avtalen harmoniserer også regelverket innen mattrygghet i EØS-området Nasjonal landbrukspolitikk Regjeringen la 2. desember 211 fram en ny melding om landbruks- og matpolitikken, Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Meldingen erstatter St. meld. nr. 19 (1999 2) Om norsk landbruk og matproduksjon. Meldingen legger opp til økt matproduksjon og vektlegger bruk av norske ressurser. Produksjonen skal vokse i takt med økende folketall. Dette betyr at vi skal øke vår matproduksjon med ca. 1 % per år. Inntektsmulighetene i landbruket skal videreutvikles, og kapitaltilgangen skal bedres. Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for at hogsten i norske skoger kan økes. Meldingen formulerer følgende fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk de kommende årene: matsikkerhet landbruk over hele landet økt verdiskaping bærekraftig landbruk En glad gris. Foto: Olav Fjalestad. Side 13 av 6

16 For hvert av disse hovedmålene er det blinket ut områder vi må satse på for at målene skal nås se oppstillingen i tabellen. Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Konkurransedyktige inntekter Sikre naturmangfold Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensningen fra jordbruket De fire overordnede målene som er beskrevet ovenfor nås gjennom at sektoren produserer en kombinasjon av fellesgoder og andre varer og tjenester. Eksempler på fellesgoder er matsikkerhet, bosetting, kulturlandskap og jord og skog som karbonlager. De fleste av fellesgodene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med produksjonen av ordinære landbruksvarer og -tjenester. Noen punkter i regjeringens melding om landbruks- og matpolitikken kan ha særlig betydning for Aust-Agder: Mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk og styrket regionalt handlingsrom. Tydeligere distriktsprofil i virkemidlene. Distriktsprofilen skal styrkes i områdene hvor utviklingen er særlig bekymringsfull. Dette gjelder i deler av Agder/Telemark, kyst og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge. Næringsutviklingsmidlene skal i større grad forvaltes regionalt. Opprette regionale bygdeutviklingsprogram (næringsutvikling, regionale miljøtiltak, skogtiltak). Overføring av midler fra nasjonale programmer til regionalt nivå. Utnytting av utmarksbeitene til produksjon av mat og kulturlandskap skal økes. I den nye landbruks- og matmeldingen vil regjeringen videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres. Gjennom avtalesystemet og markedsordningene har jordbruksnæringen tatt på seg det økonomiske ansvaret for eventuell overproduksjon. Regjeringen skriver også i meldingen at de vil sikre et importvern som gir produktene beskyttelse gjennom hele verdikjeden. Jordbruksavtalen er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag. I jordbruksforhandlingene fastsetter avtalepartene maksimalpriser for jordbruksvarer. Avtalen omfatter også tilskudd til velferdstiltak som avløserordning, forskning m.m. Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket av Side 14 av 6

17 195. Forhandlingssystemet er en naturlig del av den norske samhandlingsmodellen mellom det offentlige og arbeids- og næringslivet. Landbruks- og matdepartementet har laget målformuleringer og strategier for seks satsingsområder innen landbruksbasert næringsutvikling. Nærmere beskrivelse av disse finnes i Ta landet i bruk! Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 27 29, Smaken av Norge LMD s matstrategi og Verdifulle opplevelser regjeringens reiselivsstrategi. Satsingsområdene med tilhørende målformuleringer er: Mat: Økt verdiskaping basert på råvarer fra det norske landbruket. Økologisk matproduksjon og forbruk:15 % av matproduksjon og matforbruket skal være økologisk innen 22. Trevirke: Økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. Bioenergi: Økt sysselsetning og økte inntekter for landbruket, og i tilknyttede virksomheter. Reiseliv og opplevelsesproduksjon: Økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Lokal mat og matspesialiteter: 2 % av norsk matproduksjon skal innen 22 være matspesialiteter. Inn på tunet: Økt lønnsomhet gjennom langsiktige avtaler for gode kvalitetssikrede tjenester. Hogstmaskin i arbeid i Austre Moland. Foto: Roar Flatland. Klimaendringene har gitt en økt erkjennelse av at samfunnet får fellesgoder som en positiv effekt av landbruksproduksjonen. Sammenhengen mellom landbruk og klima er grundig utredet i St. meld. nr. 39 (28 29) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. All matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. Meldingen understreker behovet for mer forskning for å kunne redusere landbrukets utslipp av klimagasser. Samtidig er landbruket en del av løsningen på klimautfordringene gjennom produksjon av fornybar energi og ved at sektoren bidrar til lagring av karbon. Rammevilkårene for landbruket påvirkes også av nasjonal rovviltpolitikk. Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 15 (23 24) Rovvilt i norsk natur og Inst. S. nr. 174 (23 24), ble det bestemt at landet skal deles inn i åtte forvaltningsområder. Aust-Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold utgjør region 2. Hver region ledes av en rovviltnemnd som oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra fylkestinget. Rovviltnemndene har ansvaret for forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv og skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region. En av nemndas pålagte oppgaver Side 15 av 6

18 er å utarbeide en forvaltningsplan for rovvilt. Denne skal danne grunnlaget for rovviltnemndas og Fylkesmennenes forvaltning av rovvilt i regionen og gi størst mulig forutsigbarhet for alle berørte parter. Stortinget inngikk den 17. juni 211 et enstemmig rovviltforlik, som viderefører den todelte målsettingen om å ivareta beitenæringens interesser samtidig som man skal sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltet Regional politikk Gjennom Ot.prp nr. 1 (28 29) om endringer i forvaltningslovgivningen og i oppgavefordelingen mellom ulike forvaltningsaktører er fylkeskommunene gitt et medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. På landbruks- og matområdet skal fylkeskommunene ivareta oppgaver innen verdiskaping i landbruket, klima og samfunnsplanlegging samt rekruttering og kompetanseheving. Fylkeskommunene har et særlig ansvar for tiltak for å bedre kompetanse, rekruttering og likestilling og for å forvalte avsatte midler i jordbruksoppgjøret til disse formål. Utfordringen framover vil være å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekrutteringen til utdanningen. Det vil også være et stort behov for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok 15. juni 21 Regionplan Agder 22 som strategisk styringsdokument for de neste årene. Dokumentet erstatter de tidligere fylkesplanene samt dokumentet Felles mål for Sørlandet. For å gi planen størst mulig gjennomslagskraft er det etablert et likeverdig samarbeid mellom de to fylkeskommunene og Kristiansand og Arendal kommuner. Disse partene har et særlig ansvar for planen og å bidra til en balansert regional utvikling i hele Agder. Planen har fem satsingsområder: Klima: høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: de viktige veivalgene Kultur: opplevelser for livet Regionplan Agder 22 er en overordnet plan som gir retning til de viktigste utfordringene. Regionplanen er ikke et detaljert handlingsprogram. Planen er først og fremst en prioritering av viktige mål. Elev ved naturbrukslinja på Holt. Profilbilde Aust-Agder fylkeskommune. Store skogressurser på Agder kan brukes mer aktivt som «CO 2 -støvsuger». Det er et stort potensial for økt trebruk og økt bruk av bioenergi. Økt aktivitet i skogbruket vil ha en positiv klimaeffekt og være viktig for næringslivet, ikke minst i distriktene. Energiplan Agder har mål og 2 TWh ny fornybar energi innen 214. Det er også målfestet overgang innen oppvarming fra olje og elektrisitet til bioenergi. Landbruks- og matdepartementet har i Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken gitt Fylkesmannen ansvar for å koordinere utformingen av Regionalt bygdeutviklingspro- Side 16 av 6

19 gram. Bygdeutviklingsprogrammet i Aust-Agder skal Fylkesmannen utarbeide i samråd med det regionale partnerskapet i Aust-Agder som foruten Fylkesmannen består av Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, Aust-Agder Bondelag og Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag. Det regionale bygdeutviklingsprogrammet skal inneholde tre deler: Regionalt næringsprogram erstatter den tidligere strategien for landbruksrelatert næringsutvikling og gjelder bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BUmidlene). Regionalt miljøprogram blir videreført som dagen ordning, med et forsterket klimamål. Regionalt skog- og klimaprogram gjelder tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Ut fra regionalt næringsprogram skal Fylkesmannen i samarbeid med det regionale partnerskapet lage toårige handlingsplaner for bruken av BU-midlene. Hovedformålet med BUmidlene har vært å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser og landbrukseiendommen spesielt. Innovasjon Norge Agder forvalter de bedriftsrettede BUmidlene. Tildeling av midler skjer på grunnlag av strategisk plan for landbruksbasert næringsutvikling og den årlige handlingsplanen. Det offentlige virkemiddelapparatet skal støtte opp om, ta initiativ til og løfte fram næringsutvikling i bygdene. Landbruks- og matdepartementet og KS har oppfordret kommunene til å lage landbruksplan og peke ut kjerneområder for landbruket i kommunen. I Aust-Agder har kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Risør og Gjerstad utarbeidet landbruksplaner. Valle. Foto: Sigbjørn Høydalen, Valle kommune. Side 17 av 6

20 4 Utviklingstrekk og status Kilde: De fleste tallene er hentet fra Statens landbruksforvaltning (SLF), (mest fra søknader om produksjonstilskudd) og Statistisk sentralbyrå (SSB). 4.1 Økonomi Brukere etter inntekt fra jordbruket 4 kroner og over kroner kroner kroner Hele landet Aust-Agder kroner Uten positiv inntekt % 1% 2% 3% 4% Brukere fordelt etter næringsinntekt fra jordbruk i 21, prosent. Med personlige brukere menes innehavere av enkeltpersonforetak som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Kilde: SSB, tabell 54. Aust-Agder har en større andel brukere med lave årsinntekter og færre brukere med høye årsinntekter enn resten av landet. Dette gjenspeiler strukturen i næringen i fylket med mange små jordbruksbedrifter og få store. Tilskudd, kr Støtte til investeringer og bedriftsutvikling Tilskudd Rentestøtte Tilskudd fra bygdeutviklingsmidler og rentestøtte, samla sum pr. år til tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Kilde: Innovasjon Norge Høy rentestøtte i 21 skyldes ekstra bevilgninger under finanskrisen i 29. Side 18 av 6

21 Investeringstilskuddene ligger i snitt rundt 2 % av samla investering, og vi kan dermed anslå samla investeringer. Tilskudd til investeringer siste tre år tyder på rundt 28 millioner kroner i årlige investeringer innen tradisjonelt landbruk og rundt 16 millioner kroner innen tilleggsnæringer. I tillegg kommer investeringer utenom sakene til Innovasjon Norge, ofte mindre investeringer. 4.2 Areal og struktur Areal og enheter siste ti år 2 Jordbruksareal Jordbruksbedrifter 12 Dekar totalt Antall jordbruksbedrifter Antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i Aust-Agder, Kilde: SLF, produksjonstilskudd. Jordbruksarealet holder seg forholdsvis stabilt. Antall jordbruksbedrifter har gått ned første del av tiårsperioden. Siste årene har antallet vært ganske stabilt. Areal pr. jordbruksbedrift Aust-Agder* Hele landet Dekar Endring i hvor stort areal jordbruksbedriftene driver. *Bedrifter med birøkt uten areal er tatt bort fra Aust-Agder-tallene. (Disse utgjør en utslagsgivende andel i Aust-Agder, men en forsvinnende liten andel på landsplan.) Side 19 av 6

22 I Aust-Agder er jordbruksbedriftene små, men størrelsen har økt med 56 % eller 59 dekar siste ti år. På landsplan har økningen vært 38 % eller 6 dekar. Jordbruksbedriftene i Aust-Agder leier 59 % av jorda de driver. Dette er høyeste leiejordsandel i landet. Landsgjennomsnittet er 42 %. Høyere leiejordsandel kan bety høyere transportkostnader og mindre investeringer i jorda, f.eks. til drenering. Timer Arbeidsinnsats pr. dekar Aust-Agder Hele landet Arbeidsinnsats pr. dekar i jord- og hagebruk. Kilde: Jordbrukstellingen 1999 og Landbrukstellingen 21, SSB, tabell 8848 og SLF, produksjonstilskudd. Jordbruksnæringen i Aust-Agder har redusert arbeidsinnsatsen pr. dekar med 37 % fra 1999 til 21. Redusert arbeidsinnsats pr. dekar er i hovedsak et utslag av en betydelig effektivisering innen jord- og hagebruk. Fallende dyretall kan også medvirke til lavere arbeidsinnsats. Redusert kornareal i Aust-Agder virker i motsatt retning fordi dette innebærer overgang til mer arbeidskrevende drift. At arbeidsforbruket i Aust-Agder er større enn landsgjennomsnittet skyldes at fylket har større andel intensiv grøntproduksjon og lavere andel kornareal. Spredde og små jorder er også arbeidskrevende. Potet under plast i Reddal. Foto: Kristen Udjus. Side 2 av 6

23 Omdisponering av dyrka jord 3 25 Dekar dyrka mark Omdisponering av dyrka mark i Aust-Agder og jordvernmålet om halvering til 21 i forhold til nivået i perioden Kilde: KOSTRA, SLF. Regjeringen har med tilslutning fra Stortinget, fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark innen 21. Målet om halvering ble første gang politisk markert i 24. Omdisponering blir derfor vurdert opp mot situasjonen i 1- årsperioden Snitt for perioden var i Aust-Agder 183 dekar. Jordvernmålet om halvering for Aust-Agder blir således 91 dekar. I 21 nådde Aust-Agder jordvernmålet om en halvering i forhold til gjennomsnittet i perioden , men det må drives en meget restriktiv politikk framover for å holde omdisponeringen under 91 dekar. I følge tall fra produksjonstilskuddssøknadene er bare 1,1 % av arealet i Aust- Agder aktivt drevet dyrka jord, dvs. ca.,9 dekar pr. innbygger. På landsbasis er 2,6 % av landarealet aktivt drevet dyrka jord, ca. 1,7 dekar pr. innbygger. Under 1/3 av jordbruksarealet i landet er egnet til matkornproduksjon. Arealkonfliktene er størst rundt byene. I pressområder som Grimstad finner vi også den beste og tidligste jorda. Foto: Johnny Foss, Side 21 av 6

24 I følge Rapport 2/211 Jordsmonnstatistikk for Aust-Agder og Vest-Agder fra Skog og landskap er jordbruksarealene i Agderfylkene stort sett godt egnet til jordbruksproduksjon. Kun en liten andel av fylkenes jordbruksareal har store begrensninger for kulturplanters vekst og for maskinell drift av arealene. 7 Nydyrka areal Dekar Areal i godkjente søknader om nydyrking i Aust-Agder De siste årene har arealet til nydyrking økt. Særlig i kommunene Åmli, Bygland og Evje og Hornnes har aktiviteten vært stor. 4.3 Planteproduksjon Aust-Agders andel av landets areal av vekstgruppe befolkning jordbruksareal i alt 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % Grovfôr Korn Potet Grønnsaker Frukt og bær* Aust-Agders andel av landets areal innen de ulike vekstgruppene i 21. Kilde: SSB og SLF. * Planteskole (i 21 inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Aust-Agder har en forholdsvis stor andel produksjon av grønt. Innen korn er vi små. Side 22 av 6

25 Dekar Areal grovfôr og korn Grovfôr Korn (inkl. frø) Utvikling i areal innen vekstgruppene grovfôr og korn (inkl. engfrøavl). Kilde: SLF, produksjonstilskudd. Grovfôrarealet er stabilt, mens kornarealet går ned. Det blir færre og større driftsenheter. Se vedlegg, kapittel Areal grøntproduksjon Potet Grønnsaker Frukt og bær* 25 2 Dekar Utvikling i areal innen vekstgruppene potet, grønnsaker og frukt og bær. Kilde: SLF, produksjonstilskudd. * Planteskole (t.o.m. 21 inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Arealene varierer noe fra år til år. Det er en nedgang innen bær. Antallet produsenter har gått ned, særlig innen potet. Det har foregått en profesjonalisering innen potetproduksjonen. Se vedlegg, kapittel Side 23 av 6

26 4.4 Veksthus Areal, m² Veksthus areal og bedrifter Veksthusareal Antall bedrifter Antall bedrifter Veksthusareal og antall bedrifter i Aust-Agder. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling 21, SSB. I Aust-Agder har vi noen få store bedrifter som har utvidet og har en stor andel av veksthusarealet i Aust-Agder. 4,2 % av landets veksthusareal ligger i Aust-Agder, og bedriftsstørrelsen målt i areal er 126 % av landsgjennomsnittet. Veksthus sysselsetting og salgsverdi Mill. kr Stipulert salgsverdi Sysselsetting Antall årsverk Utvikling i stipulert salgsverdi og sysselsetting i Aust-Agder. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling 21, SSB og Norges Gartnerforbund. Side 24 av 6

27 4.5 Husdyrproduksjon 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Aust-Agders andel av landets husdyrproduksjon befolkning jordbruksareal Aust-Agders andel av landets husdyrproduksjon i 21 sett i forhold til befolkning og jordbruksareal. Kilde: SSB, SLF og Norges birøkterlag. * For honning brukes gjennomsnittstall for fordi årsvariasjonen er stor, og tall for 29 og 21 mangler. Innen honningproduksjon har Aust-Agder vært stor. Men etter at sykdommen åpen yngelråte førte til sanering av mange bigårder er det nok en del som ikke starter opp igjen, og produksjonen kan gå ned. Aust-Agder har en del eggproduksjon, og denne vokser. Aust- Agder er fortsatt et sauefylke til tross for nedgang de siste årene. Melkeproduksjon Tonn Ubenyttet kvote Melkeleveranse Produsenter Antall foretak Utviklingen innen melkeproduksjonen, antall produsenter, tonn kvote og leveranse. Kilde: Statens landbruksforvaltning og TINE. Antallet melkeprodusenter er halvert på ti år, men produksjonen er stabil. Side 25 av 6

28 Tonn Grovfôrbasert husdyrproduksjon Storfekjøtt Fårekjøtt Ull Årsproduksjon innen storfekjøttproduksjon og sauehold. Kilde: Statens landbruksforvaltning (slakteristatistikk 21 21, ullstatistikk t.o.m. ullåret ). Innen de grasbaserte produksjonene er det en nedgang i antall produsenter, særlig innen sau. Se vedlegg, kapittel Produksjonen holder seg oppe innen storfe, mens saueholdet er redusert. Hesteinteressen er stigende. Antallet medlemmer i rideklubber har økt fra 887 i 21 til 1275 i 21. Fullstendig statistikk over antall hester finnes ikke. Se mer i vedlegg, kapittel Det har vært en nedgang innen grovfôrbasert husdyrhold de siste ti årene og avlingsnivået på eng i Aust-Agder er lavt og fallende. Se vedlegg, kapittel Dette tyder på ekstensivering av arealene og fare for mer gjengroing. Men variasjonen mellom kommunene er stor. Særlig i kommunene Vegårshei, Froland og Birkenes kan arealene utnyttes bedre. Mye grovfôrareal pr. storfeenhet indikerer fare for gjengroing av dyrka mark. Tallene viser et potensiale for økt produksjon av saue- og storfekjøtt. Høy til hester i Aust-Agder kan i større grad produseres lokalt i stedet for å hente det fra Østlandet og Sverige. Sauer i Evje og Hornnes. Foto: Aust-Agder fylkeskommune. Side 26 av 6

29 Tonn Kraftfôrbasert husdyrproduksjon Svinekjøtt Fjørfekjøtt Egg Årsproduksjon med slaktegris, kylling og verpehøns. Kilde: Statens landbruksforvaltning (slakteristatistikk 21 21, eggstatistikk 22 21). Økt konsesjonsgrense har ført til færre og større driftsenheter fram til 26. De siste årene har det kommet noen store nyetableringer innen gris og fjørfe. Innen eggproduksjon forventes en økning i 211 og Skogbruk Aust-Agders del av landets skogaktivitet befolkning produktivt skogareal 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Avvirking Ungskogpleie Planting Skogsveibygging Skogaktiviteten i Aust-Agder i 21 sett i forhold til befolkning og produktivt skogareal. Kilde: SSB. Vi kan utnytte skogen bedre ved å øke hogsten. Økt avvirkning forutsetter mer hogst av furu og lauvtre og større etterspørsel etter virke til bioenergi. Innen ungskogpleie er Aust-Agder på landstoppen. Det lave aktivitetsnivået innen planting skyldes delvis at Aust-Agder er et furu-fylke, og furu kan frø seg naturlig. Samtidig burde skogeierne plante mer gran på god mark for å øke tilveksten. Side 27 av 6

30 Aust-Agder har ved siden av Vestfold den høyeste bilveitettheten gjennom produktiv skogsmark av skogfylkene. Behovsanalyser og kommunale oversiktsplaner har konkludert med at skogeierne i Aust-Agder med sine 25 km med private skogsbilveier har bygd ut minst 9 % av veinettet. Undersøkelser av veistandarden viser at en stor andel av det veinettet som ble bygd først (på 5-, 6- og 7-tallet) er modent for full ombygging. Fylkesmannen har beregnet et ombyggingsbehov på 3 35 %, tilsvarende 8 9 km. m³ Avvirking Bartretømmer Lauvtretømmer Utviklingen i avvirking av tømmer, m³. I 211 ble det avvirket i alt 335 m³tømmer for salg til industriell produksjon. Avvirkingen følger økonomiske konturer, og det var en bunn under finanskrisen i 29. Selv med tillegg for virke til produksjon av ved er det fortsatt langt igjen til 45 m³ per år som er kvantumet Fylkesmannen mener kan hogges i fylket ut fra en økonomisk vurdering. I vurderingen er det tatt hensyn til biologisk mangfold. Bioenergi En spørreundersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med støtte fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet viser at forbruket av ved i Aust-Agder økte fra 38 5 tonn i 25 til 46 7 tonn i 21, en økning på 21 prosent. Dersom en legger til grunn at 1 m³ blandingsved veier anslagsvis 55 kg, blir vedforbruket i Aust-Agder i 21 ca. 85 m³. Bruk av bioenergi i form av flis, briketter og pellets til bruk i oppvarming av bygg er økende i Aust-Agder. I 26 var det bare to større bioenergianlegg i fylket som brukte flis til oppvarming av bygg. I 21 startet sju større flisfy- Landbruksdirektør Leif Løhaugen og flisleverandør Ingemar Aasen, Valle. Foto: Roar Flatland. Side 28 av 6

31 ringsanlegg opp i Aust-Agder, og de har gitt miljøvennlig oppvarming og sparte kostnader for mange kommuner og byggeiere. Forbruket av virke til bioenergianleggene er ca. 16 fastkubikkmeter. En stor andel av dette kommer fra heltrevirke. Agder Miljø (Terminal Rykene) og Norsk Biobrensel oppgir ca. 5 fastkubikkmeter hver. Det har ikke blitt levert bioenergivirke til industrielt bruk fram til nå. Bergene Holm i Åmli bruker rivningsvirke som råstoff til tørking av materialer i produksjonen, anslagvis 3 Gwh pr. år. Juletre Klimaet er gunstig for dyrking av juletre i store deler av Aust-Agder når det blir valgt rett proveniens på rett plass. Produksjon av juletrær er økende og lønnsomheten i næringen er god forutsatt at trærne har god kvalitet og produksjonen skjer på en rasjonell måte. Hovedtreslagene er nordmannsgran og fjelledelgran i tillegg til noe vanlig gran. Det er et potensial for eksport av fjelledelgran fra Agder til Europa, fordi kontinentet ikke har egna klima til produksjon av fjelledelgran. Storskala juletreproduksjon er mest egna på dyrka mark. Det var i 211 ca. 4 dekar med juletreplantasjer i Aust-Agder. 4.7 Bygdenæringer Andel jordbruksbedrifter med tilleggsnæringer Andre tilleggsnæringer Produksjon og salg av trevirke Bortfeste tomter Utleie av jordbruksareal Utleie av bygninger Utleie av jakt- eller fiskeretter Leiekjøring i alt Leiekjøring utenfor jordbruket Leiekjøring i jordbruket Tilleggsnæringer i alt Hele landet Turisme Aust-Agder % 2% 4% 6% Jordbruksbedrifter med tilleggsnæring i 21, prosent. Kilde: SSB, tabell 888. Større andel av jordbruksbedriftene i Aust-Agder enn på landsplan driver med tilleggsnæringer. Særlig produksjon og salg av trevirke er en vanligere tilleggsnæring i Aust-Agder enn i hele landet. Dette gjenspeiler at Aust-Agder er et skogfylke. Dette diagrammet viser bare jordbruksbedriftene sine tilleggsnæringer. I tillegg kommer tilleggsnæring til skogbruksbedrifter som ikke driver med jordbruk (planteproduksjon og husdyr). Andre driver næring ut fra en landbrukseiendom uten selv å drive verken skogbruk eller jordbruksdrift. Side 29 av 6

32 Antall jordbruksbedrifter Antall jordbruksbedrifter med ulike tilleggsnæringer Leiekjøring Jakt og fiske Foredling skog Turisme Utleie bygninger Antall jordbruksbedrifter med ulike former for tilleggsnæring i 25 og 21. Diagrammet viser at flere har startet med bearbeiding av skogsvirke som næring de siste fem årene. Noen færre driver med leiekjøring og utleie av jakt- eller fiskeretter. Bygdeservice er eksempel på en tilleggsnæring der bønder utnytter utstyr og arbeidskraft til å tilby ulike tjenester for offentlige og private kunder. Gjerstad og Vegårshei bygdeservice mottok bygdeutviklingsprisen i 28. Foto: Leif Løhaugen. Side 3 av 6

33 4.8 Kompetanse Aust-Agder fylkeskommune tilbyr naturbruks- og agronomutdanning ved Tvedestrand og Åmli videregående skoles avdeling på Holt. Skolen hadde 66 naturbrukselever i 2/21, herav 1 på agronomutdanning. I 21/211 har skolen 63 naturbrukselever, herav 15 på agronomutdanning. Av agronomelevene nå går 11 på nettbasert agronomkurs. KVS Bygland er eid av Indremisjonsforbundet og tilbyr videregående utdanning blant annet innen naturbruk og skogbruk. I 2/21 var skolen stengt etter at fylkeskommunen la ned sin virksomhet. I 21/211 har skolen 28 naturbrukselever, herav 6 på skogbruksutdannelsen. Aust-Agder har en institusjon som har forskning innen landbruk som hovedarbeidsområde. Bioforsk Øst, Landvik som holder til i Grimstad har nasjonalt ansvar for forskning innen områdene grønnsaker, sportsgras og frøavl. Avdelingen har økt fra 13 ansatte i 2 til 15 ansatte i 21. Av disse er 7 teknisk/merkantilt personale. På Landvik disponerer Bioforsk 15 dekar jord til feltforsøk, og 3 dekar er lagt om til økologisk. Flere rådgivingsorganisasjoner formidler forskningsresultater og driver rådgiving i landbruket. Norsk landbruksrådgiving Setesdal og Norsk landbruksrådgiving Agder arbeider med rådgiving innen jordbruk. Norsk landbruksrådgiving (NLR) har tatt over rådgivingsoppgaver som kommunal landbruksforvaltning og Fylkesmannen tidligere utførte. Nortura og TINE har redusert ressursbruken innen rådgiving. Se vedlegg, kapittel TINE rådgiving og medlem har langt færre å betjene i og med antallet melkeprodusenter er halvert i perioden. Men tilgangen til spisskompetanse, blant annet fra utenfor fylket er god i dag, både innen Nortura og TINE. Aktivt skogbruk arrangerer årlig mange kurs i Aust-Agder. I 21 gikk ca. 275 deltakere på 43 kurs. AT Skog har rådgivingsoppgaver for skogeierne, bl.a. utarbeiding av skogbruksplaner. Økonomisk rådgiving arbeider med eiendomsoverdragelse og økonomirådgiving. Mange ulike regnskapslag og firma fører landbruksregnskap i Aust-Agder. Landbrukets regnskapskontor på Stoa er størst på dette området. Bondelaget, bonde- og småbrukerlaget og skogeiersamvirket AT skog arbeider med næringspolitikk. Ulike produsentsammenslutninger, dyreavlsorganisasjoner og dyrkerlag arbeider også med økonomiske og faglige spørsmål innen næringen. Disse har ofte tillitsvalgte lokalt og tilgang til kompetanse hos ansatte på landsplan. Offentlig landbruksforvaltning er en viktig brikke i gjennomføringen av vedtatt landbrukspolitikk. Ressursbruken innen offentlig landbruksforvaltning er redusert både i kommunene og på fylkesnivå de siste 16 årene. Se vedlegg, kapittel Forvaltningen bruker mest tid på lovsaker og arealsaker. Faglig rådgivning var tidligere en viktig oppgave. Side 31 av 6