MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2011

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Rådhuset SAKER TIL BEHANDLING: Sak 9/10 Sak 10/10 Samhandlingsreformen - Igangsetting av forprosjekt - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Interkommunalt samarbeid (IS) Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2011 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Kommunestyret Saksbehandler: Tove Smeby Vassjø, Rådgiver Pleie,omsorg og helse SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Lovhjemmel: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNES VEDTAK: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gir sin tilslutning til å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gir sin tilslutning til å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

3 Sammendrag: Saken er en oppfølging av rådslag og beslutninger i fellesmøter med Hadelands rådmenn og ordførere desember februar Kommunestyret har blitt orientert om prosjektplanen våren Sakens beslutningstema er ja eller nei til å gå videre inn i mer forpliktende prosjektarbeid om konkret interkommunalt samarbeid på Samhandlingsreformens område. Samhandlingsreformen som reform kommer til behandling i kommunestyret som egen sak: Høringsuttalelser til nytt lovverk. Saksframlegget er utarbeidet av prosjektansvarliggruppa (PA) som felles dokument til behandlingene i alle tre kommunestyrene. Saksutredning: FAKTA: Prosjektet Prosjektet er organisert med rådmennene som styringsgruppe, og det løpende arbeidet ledes av en prosjektansvarliggruppe med en rådmannsrepresentant fra hver kommune. Lunner kommune har ansvaret for de administrative rutinene rundt prosjektet. Prosjektet startet 1. mars med en forstudiefase. Arbeidsgruppa har kartlagt samhandlingsområdet for å gi oversikt over kommunenes helse- og omsorgstjenester. Rapporten, som forelå , tilrår kommunene å gå videre og utrede mer detaljert interkommunalt samarbeid (IS) om helse- og omsorgstjenester generelt og etablere samarbeid om å løse Samhandlingsreformens utfordringer spesielt. I rapporten viser arbeidsgruppa flere tjenester og oppgaver som kommunene bør utvikle samarbeidsløsninger for. Arbeidsgruppa anbefaler kommunene klart å gå videre til detaljutredninger for å etablere konkrete samarbeidsløsninger også uavhengig av Samhandlingsreformen. Hadelandskommunene har fått økonomisk støtte fra Fylkesmannens skjønnsmidler ( ) og fra Helse- og omsorgsdepartementets prosjektmidler ( ), til sammen 1 MNOK. Prosjektet vil ved årsskiftet ha brukt anslagsvis kroner. Prosjektleder er engasjert fra 1. oktober; hun er ansatt i Lunner kommune. Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen ble behandlet av Stortinget i april i år. Forslag til revidert lovverk forelå medio oktober høringsfristen er Samtidig åpner Regjeringen en nettbasert høring Fremtidens helsetjeneste trygghet for alle; denne høringen er en del Side 3

4 av arbeidet med en Stortingsmelding våren Denne meldingen vil komme til behandling i Stortinget sammen med Lov om folkehelsearbeid og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. KS Hedmark og Oppland har tatt initiativ til å utarbeide et grunnlag for kommunenes høringsuttalelser. Det er ikke lagt opp til fellesuttalelse fra Hadelandskommunene. Finansieringsmodellen er ikke detaljavklart nå, ved utsendingen av høringsdokumentene. Regjeringen satte i vår et statssekretærutvalg på saken; det var da forventet at utvalget skulle legge fram sitt forslag etter et halvt år. Hovedgrepet er fremdeles, slik PA-gruppa leser lovforslaget, en medfinansieringsmodell med antatt 20 %-andel overført fra spesialisthelsetjenesten (sykehusene) til kommunen. Vurdering: Forstudiefasen ble gitt overskrifta Muligheter : Hva handler dette om; hvordan arbeider vi med det; hvem samarbeider? Utredningsarbeidet er gjennomført med mange fagfolk involvert, både i arbeidsgruppa og i hver enkelt kommune. Arbeidsgruppa har så langt rådmannen kan bedømme det, arbeidet entusiastisk med det som er best for innbyggerne på Hadeland, for øyet. De har levert en rapport som ikke levner noen tvil, kommunene bør gå videre til konkretisering av samarbeider (sitert fra rapportens oppsummering): Helse- og omsorgstjenestene i Hadelandskommunene er omfattende, og arbeidet med å kartlegge de tjenestene som ytes pr i dag har vært tidkrevende. Underveis i karleggingsarbeidet har det innad i arbeidsgruppen vært bred enighet om flere områder det vil være naturlig å samhandle og samarbeide om. Dette er tjenester innenfor: Rehabilitering og habilitering Psykisk helsearbeid Demensomsorg Helsestasjon for eldre Folkehelsearbeid Palliativ omsorg Ambulante tverrfaglige innenfor ulike tjenester Legevakt og tilsynslegefunksjon Intermediær avdeling Tilrettelagte tjenester til mennesker med funksjonshemminger Ulike typer av dagtilbud Enhet for fag- og kvalitet Felles koordinering av frivillig arbeid Kjøkkendrift Vask og renhold En stor styrke ved et framtidig samarbeid er at man får samlet og nyttiggjort eksisterende kompetanse i Hadelandskommunene innenfor ulike fagfelt. Praksis viser at gode fagmiljøer påvirker rekruttering, og det å beholde kompetent personell. Dette er områder som vil være naturlig å samarbeide om uavhengig av samhandlingsreformen. Den overordnede prosjektplanen har en milepæl med politisk behandling nå etter forstudien. På det tidspunktet prosjektplanen blei lagt var kanskje det viktigste poenget ved dette beslutningspunktet å få avklart om Hadeland var en naturlig samhandlingsenhet eller ikke. Problemstillingen oppsto ganske naturlig ut fra Jevnaker kommunes tilhørighet til Vestviken/Ringerike sykehus og en tanke om at Samhandlingsreformen krever entydige og enhetlige samarbeidsrelasjoner mellom region og sykehus/helseforetak (HF). Prosjektansvarliggruppa (PA) har så langt i arbeidet med høringsdokumentene kommet fram til at denne tilnærmingen er for snever. Sjøl om regjeringen fastholder at reformen innføres , så Side 4

5 understrekes det flere steder i høringsnotatet at utviklingen tenkes som en videreføring av dagens avtalte arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, men basert på nytt lovverk og med utarbeidede avtalemaler som grunnlag for likeverdig samhandling. Regjeringen beskriver framtidig samhandling som organisk vekst som utvikles avtalebasert, dvs etter hvert som ting faller på plass. PA anser nå samarbeidslandskapet som helt åpent: Kommunene vil kunne samarbeide med spesialisthelsetjenesten (sykehus) i mange retninger. Konkret mener PA at kommunene i stor grad vil kunne søke samarbeid på grunnlag av våre (innbyggeres) behov: Hvor finner vi den kompetansen vi trenger; hvilket sykehus synes det er interessant å inngå samarbeid med oss om (senger i et) lokalmedisinsk senter (LMS). En slik åpen tilnærming er ikke uten utfordringer. Kommunen(-e) må ha flere avtaler og får flere samhandlingsrelasjoner. I hvor stor grad den konkrete utformingen av finansieringsmodellen og av avtalemalen som skal utarbeides, vil lette samhandlingen, gjenstår å se. Det er for tidlig å konkludere nå. Derfor er det naturlig å gjennomføre forprosjektet og slik avklare grunnlaget for konkrete interkommunale samarbeider. Forprosjektet skal også bidra til å utvikle regional helseplan. Parallelt med forprosjektet vil altså lovhøringen gjennomføres før Stortinget behandler Regjeringens endelige forslag, herunder finansieringsmodellen og omfanget av medfinansieringsansvaret. Behovet for beslutning om helseregiontilhørighet er med andre ord betydelig svekket. Behovet for å beslutte villet og forpliktende samarbeid med de to andre hadelandkommunene er fortsatt til stede. Men i første omgang gjelder beslutningen bare en forpliktelse til engasjert prosjektdeltakelse (med intensjonen om å etablere konkrete samarbeider). Forprosjektets overskrift er Innhold : Hva gjør vi; hvordan gjør vi det; når gjør vi det; hvem gjør det? Konklusjonene som trekkes ved forprosjektets slutt, blir et vesentlig, politisk beslutningspunkt! Forstudiefasen avsluttes en måned seinere enn planlagt. Forprosjektet får derfor forskjøvet oppstart og planlegges foreløpig å arbeide dobbelt så lang tid som opprinnelig planlagt: ut september Dette diskuteres videre og prosjektplan fastlegges i styringsgruppa (SG; rådmennene). Hovedprosjektfasen, etablering av vedtatte samarbeider, tenkes inntil videre med oppstart våren I forprosjektet må framfor alt Sykehuset Innlandet og legene gis en aktiv deltakerrolle. Kommunene må regne med å avgi deltakere og arbeidstid til arbeid i prosjektgruppe og delprosjektgrupper. Prosjektet forutsetter videre at kommunene involverer egen organisasjon bredt. Prosjektplanen skal også ta vare på politisk involvering - deltakelse i prosjektet og arenaer for orientering og debatt. Konkret arbeides det bl.a. med en fagdag (kveldsarrangement) for politikere og prosjektdeltakere foreløpig idé: Uke 8. Forprosjektet (og i neste omgang hovedprosjektet) forutsettes å være fullfinansiert gjennom tilskudd fra de samme eksterne kildene som i Tildelingene gjøres år for år, men det er grunn til å tro at de prosjektene som er igangsatt, blir prioritert kommende år, i samme omfang. Fylkesmannen i Oppland har i alle fall vært tydelig på sin vilje til å bidra også økonomisk. Kommunenes egenandel er primært deltakelse i felles prosjektgrupper og kommuneinterne arbeidsgrupper. Rådmannen anbefaler kommunestyret å gå inn for forstudiens konklusjoner og vedta oppstart av forprosjekt for konkretisering av interkommunale samarbeider innenfor folkehelse i vid forstand og for avklaring av grunnlag for felles samhandling med spesialisthelsetjenesten. 4. Konklusjon Kommunestyret gir sin tilslutning til å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Side 5

6 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rapport fra forstudien Samhandlingsreformen på Hadeland Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6

7 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 101 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Formannskapet /10 Formannskapet /10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet / Kommunestyret /10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Kommunestyret /10 Formannskapet Saksbehandler: Hege Knutsen, Utvalgssekretær HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2011 Lovhjemmel: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNES VEDTAK: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende høringsuttalelse til Handlingsprogram/økonomiplan og Årsbudsjett 2011: Rådet fremmer følgende uttalelse vedrørende pkt Investeringsforslag: Rådet er misfornøyd med at bygging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er prioritert i neste periode. Midlertidige løsninger som medfører usikker bosituasjon for minst 3 personer er uakseptabelt. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsket pkt Omsorg i bolig (TT) endret: Mennesker med nedsatt funksjonsevne (fysisk eller psykisk) gis mulighet til å velge og bo selvstendig i egen bolig (privat eller kommunal), og skal ha mulighet til aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,så lenge de ønsker og kan nyttiggjøre seg tilbudet. Behandling og avstemming: Rådet fremmer følgende uttalelse vedrørende pkt Investeringsforslag: Rådet er misfornøyd med at bygging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er prioritert i neste periode. Midlertidige løsninger som medfører usikker bosituasjon for minst 3 personer er uakseptabelt. Rådet utarbeidet en uttalelse som ble enstemmig vedtatt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

8 Følgende endringsforslag av pkt Omsorg i bolig (TT) ble fremmet: Mennesker med nedsatt funksjonsevne (fysisk eller psykisk) gis mulighet til å velge å bo selvstendig i egen bolig (privat eller kommunal), og skal ha mulighet til aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,så lenge de ønsker og kan nyttiggjøre seg tilbudet. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende høringsuttalelse til Handlingsprogram/økonomiplan og Årsbudsjett 2011: NB! Formannskapet behandler saken , deres behandling og vedtak ettersendes samme dag. Vedlagt Handlingsprogram/økonomiplan er derfor ikke endelig. Rådmannens innstilling til formannskapet lyder som følger: Forslaget til Handlingsprogram/Økonomiplan og Årsbudsjett 2011 legges ut til alminnelig ettersyn med følgende endringer 1. Kunstgressbaner Harestua og Frøystad legges inn med kr 4,9 mill finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Forskuttering av spillemidler vil medføre en reduksjon av kommunens finansinntekter med tilsvarende endring i reservert tilleggsbevilgning. 2. Partnerskapsmidler regionrådet økes med kr Reservert tilleggsbevilgning reduseres Side 8

9 Følgende saksutredning er gitt Formannskapet: Saksutredning: I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: Handlingsprogrammets lovhjemmel 5. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi og kan utarbeide regional plan. Regional plan skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. 2. Kommune- og fylkeskommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. 3. Nærmere bestemmelser om den kommunale og fylkeskommunale planlegging gis ved lov. Økonomiplanens lovhjemmel 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Side 9

10 Årsbudsjettets lovhjemmel I kommuneloven finner vi følgende bestemmelser: 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. Side 10

11 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Kommunestyrets Plan- og strategidager Kommunens planstruktur kan illustreres slik: Kommuneplan Samfunnsdel: Skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Hovedrevisjon hvert 4. år Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Kommunedelplan Samfunnsutvikling Temaer bla. Beredskap Næring Landbruk Biologisk mangfold Geodata Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Temaer bla. Arbeidsgiver -politikk HMS IKT Kompetanse Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Kommunedelplan Kultur Temaer bla. Idrett og fysisk aktivitet Kultur Kommunedelplan Oppvekst Temaer bla. Skole Barnehage Barnevern Integrering Helsestasjon Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Kommunedelplan Omsorg Temaer bla. Omsorg i institusjon og bolig, sosialtj, og Psykisk helsevern Handlingplan Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Kommunedelplan Teknisk Temaer bla. VAR Trafikk Vei Vedlikehold Handlingplan Avløp Trafikksikerhet Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier Handlingsprogram/økonomi plan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Årsmelding Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Kommunedelplanenes Kap. 2 Sammendrag, Kap. 9 Dette skal vi få til (målsettinger og strategiske valg) og kap. 10 Tiltaksplaner for investeringer og drift i de seks planene utgjør et komplett 4-årig Handlingsprogram. Kommunestyret gjennomførte juni Plan- og strategidager. Disse resulterte i et forslag til handlingsprogram med tilhørende prioriteringer i forhold til tiltak. Kommunestyret vedtok i sak 31/10 å legge forslaget ut til offentlig ettersyn i perioden Ved høringsfristens utløp hadde det kommet inn følgende uttalelser: Uttalelse fra: Pårørendeforeningen og venneforeningen ved Los Momenter Minimumsbemanning gir ikke rom for å gi beboerne psykososial omsorg, sosial kontakt og aktivisering Vaktmester- og renholdsoppgaver tar tid for Side 11

12 pleiepersonalet Påpeker konkrete behov for vaktmestertjenester og renholdstjenester Oslo og omland friluftsråd Bosettingsmønster (nær knutepunkter, tilrettelegging for sykkelbruk, grøntområder) Arealforvaltning (10 sjekkpunkter for utendørs boligkvalitet i byområder) Miljøvern (biologisk mangfold, allmennhetens ferdsel, bruk av naturen) Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (folkehelse, barnehager og skolers uteområder) Eldrerådet Ombygging Frøystad ønsker å ha med representant i arbeidsgruppe Behov for å øke bevilgningen til dagtilbud Bergosenteret. Kr 250 er bare til 8 mnd. Drift Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Viser til uttalelse til Kommunedelplan Omsorg I tillegg til ovenstående uttalelser har det kommet følgende innspill: Søknad fra Lunner Produkter AS om støtte til varmeprosjekt Søknad fra BlåKors i Oppland om støtte til prosjektet Veien Videre Sluttrapport fra prosjekt Etablererveileder for Hadeland Invitasjon fra Gran kommune om å delta i utarbeidelse av Kulturminneplan for Hadeland Rådmannens forslag Det vises til vedlagte forslag til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett Handlingsprogrammet er uendret i forhold til forslag til rullerte kommunedelplaner hva gjelder målsettinger og strategiske valg. Når det gjelder tiltaksplanene for investerings- og driftstiltak er disse endret slik at en kan se hva som ligger inne i rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 og økonomiplan Tiltak som ligger i vedtatte kommunedelplaner, men som ikke er prioritert, er synliggjort. En vil gjøre særskilt oppmerksom på at idrettshall på Harestua, som i vedtatt Kommunedelplan for Kultur er prioritert på topp, nå ikke ligger inne i planperioden. Økonomiplanen er utarbeidet med utgangspunkt i årsbudsjett 2011 og følgende forutsetninger: Pris- og lønnsvekst (deflatoren) er budsjettert i henhold til Konjunkturtendenser for Norge og utlandet, frigitt av SSB september 2010 Skatt og rammetilskudd er forutsatt videreført på samme nivå justert for deflator og for forventet økning i folketall Frie inntekter er videre oppjustert med hhv kr 3 mill i 2012, kr 8 mill i 2013 og kr 6 mill i 2014 som er ubalanse ved videreføring av budsjettet. Dette medfører at vi spiser opp en stor andel av økte frie inntekter knyttet til forventet vekst i folketallet i perioden. Et øket folketall vil medføre økt behov for tjenester, og dette er ikke tatt høyde for i tallene. Det er forventinger knyttet til at LunnerLean kan bidra til å løse disse utfordringene. Side 12

13 Fra 2011 er eiendomsskatten redusert med 0,5 promille, som utgjør ca kr 1,5 mill. Deretter er den opprettholdt på samme nivå som i All momskompensasjon investeringer er forutsatt brukt til finansiering i investeringsbudsjettet. Det er etter loven tillatt å benytte deler av slik kompensasjon i drift under overgangsordningen, men det anses som sunt å ikke benytte dette i drift Kapitalkostnader er innarbeidet i henhold til investeringsbehov i planperioden. Netto lånegjeld pr innbygger er i Lunner lav i forhold til gruppen og i forhold til landet. Det åpnes for å øke netto lånegjeld med ca kr pr innbygger. Det er også rom for å øke gjelden noe med bakgrunn i en forventet økning i folketall. Selvfinansierende lån opptas etter behov uavhengig av faktorene foran. Renten er forutsatt å stige 0,25% i 2011, 1,0% i 2012 og 0,75% i Det økte lånenivået medfører høyere minimumsavdrag og økte renteutgifter. Endrede tiltak som er innarbeidet i planperioden er som følger: Endr. i perioden Rettighetsutløste tiltak Økt drift barnebolig/avlastn. Harestua Ny bruker - bolig og tjenester Økt drift dagtilbud TT flere brukere Reduksjon i FO knyttet til brukere i TT Tilsk. fin.utg. boligst. barnebolig/avlastn HMS Spes.ped skole Spes.ped VO Spes ped bhg Tiltak basert på føringer Skjøtselsplan uteareal Lunner barneskole Krisesenter, i rammetilskudd fra Samhandlingsreformen Kvalifiseringsprogrammet Netto kost barn i bhg i/fra andre komm Bassengdrift - 9md fra 2011 (øket fra 6md) Leksehjelp 1-4 trinn, helårseffekt Øket underv.timetall 1-7 trinn, helårseffekt Øket fysioterapi Vedtatte tiltak Videreført drift dagtilbud Bergosenteret Transport dagtilbud Bergosenteret Seniorpolitiske tiltak Drift og vedlikehold nye LUS Samlok. nødetater, husleie/driftskostn Øket budsjett Eventyrskogen v/utvidelse Nye arealer Eventyrskogen og Gamleskolen Vanndirektivet Kartlegging og ajourføring av tettsteder Energioppfølgingssystem Miljøfyrtårnsertifisering kommunale enheter Miljøfyrtårnsertifisering bedrifter Side 13

14 Handlingsplan biologisk mangfold Næringsutvikling sør i kommunen Næringshage (kr 87' i bud 2010) Andre tiltak Tilbud barn og unge Harestua/Grua Redusert bevilgning kunstformidling Redusert drifts- og anleggsstøtte Temakart Driftskonsekvenser av investeringer Kunstgressbane uten undevarme Harestua Kunstgressbane uten undevarme Frøystad Trafikksikkerhetstiltak Fortau/gatelys Schoinsvingen Helsenett Vegbelysning, oppgradering Nøkkelsystem LOS Parkeringsplasser LOS Fondsfinansierte tiltak Spes ped bhg Kartlegging og ajourføring av tettsteder Miljøfyrtårnsertifisering komm.enh Miljøfyrtårnsertifisering bedrifter Næringsutvikling sør i kommunen Temakart Inntekter Eiendomsskatt, 0,5 promille reduksjon i Økte frie inntekter - øket folketall Sum nye tiltak Kommunestyret har i møte i oktober 2010 gitt ytterligere innspill til budsjettarbeidet. Disse innspillene er ikke ferdigbehandlet mht. å finne balanse i økonomiplanperioden, og er derfor ikke innarbeidet: Opposisjonens forslag til endringer i forhold til Endring i rådmannens forslag perioden Pukkelkostnader tidlig innsats skole Revidering av kommuneplanens arealdel Økt inntak lærlinger Videreutvikle medarbeiderskap, KS-program Finansiering fra fond medarbeiderskap Etablererveileder Lærerlønn kompenseres Kunstgress - investeringsbidrag Fondsfinansiere kunstgress Kunstgress - renter ved forskuttering Ikke redusere eiendomsskatt Endret eiendomsskatt næring? Side 14

15 Sum Posisjonens forslag til endringer i forhold til Endring i rådmannens foslag perioden Pukkelkostnader tidlig innsats skole Revidering av kommuneplanen Økt inntak lærlinger Videreutvikle medarbeiderskap, KS-program Finansiering fra fond medarbeiderskap Etablererveileder Lærerlønn kompenseres Kunstgress - investeringsbidrag Fondsfinansiere kunstgress Kunstgress - renter ved forskuttering Reduksjon eiendomsskatt 0,5 promille pr år Sum Kunstgress var opprinnelig tenkt som investeringsprosjekter. Rådmannen innstiller på at disse prosjektene legges inn etter følgende prinsipper: Begge prosjektene, Frøystad og Harestua, realiseres i 2011 Idrettslagene står som utbyggere Kommunen leier ut grunnen til idrettslagene for en symbolsk pris Kommunen yter bidrag til etableringen tilsvarende 1/3 av kostnadene, finansieres av fondsmidler Kommunen forskutterer spillemidler Idrettslagene står fullt ut ansvarlig for driften av anleggene Det må inngås en avtale mellom idrettslagene og kommunen i forhold til at skoler/barnehager kan bruke disse noe på dagtid. Om dette er en forutsetning i forhold til "gratis" leie av grunnen, kommunalt tilskudd og forskuttering av spillemidler, eller om kommunen skal betale leie, er ikke avklart. Dette medfører at kommunen må føre sitt bidrag i driftsregnskapet. Det er rom for slikt bidrag da det finnes tilgjengelige midler på kommunens disposisjonsfond. Som en konsekvens av dette er ikke kunstgress inkludert i rådmannens forslag til investeringer, men det anbefales at dette legges inn i driftsbudsjettet i forbindelse med at formannskapet legger budsjettet ut på høring. Dette er ikke innarbeidet i dokumentet. Fylket øker forventningene til egenandel for partnerskapsmidler for regionrådet fra 30% til 40% fra Dette utgjør for Lunner kommune kr 83 som heller ikke er inkludert i dokumentet, men som inngår i rådmannens forslag. Driftsbudsjett Årsbudsjett 2011 er utarbeidet med utgangspunkt i justert budsjett per , justert for kjente endringer. Det er tatt høyde for delårseffekter og nye tiltak vedtatt i 2010 med effekt på budsjettet for Det er tatt høyde for at det ikke skal benyttes mva knyttet til investeringer i drift fra Dette grunnlaget er justert i forhold til lønns- og prisvekst, jfr. Dokumentets kap Endringer i inntektssystemets kostnadsnøkler og skatteprosent samt økte overføringer til kommunene gir Lunner kommune merinntekter på ca kr 8,8 mill. I tillegg er Side 15

16 det tatt høyde for økte inntekter knyttet til vekst i folketall på kr 2,8 mill. Totalt vil en slik videreføring gi kr 14 mill disponibelt til aktivitetsendringer. Eiendomsskatten er redusert med 0,5 promille iht. vedtatt økonomiplan Dette utgjør kr 1,5 mill. Det er identifisert nye behov for Det er gjennomført møter i kommunestyret, med fagorganisasjonene og administrasjonen for å ta stilling til nye behov og mulig finansiering av disse behovene. I tillegg har tjenestestedenes gjennomgått sine rammer i forhold til endringer i aktiviteten. Det er slik at økte rettighetsutløste utgifter, utgifter knyttet til eksisterende vedtak, føringer i statsbudsjettet, driftskonsekvenser investeringer og reduksjon i eiendomsskatt sammenstilt med disponible midler gir et overskudd på kr 3,2 mill. Dette er i rådmannens forslag tillagt reservert tilleggsbevilgning. Tiltakene er ihht. tabell over. Erfaringsmessig er det i en kommune en rekke tjenestebehov som utløses gjennom året. Mange ytelser som kommunen skal gi er dessuten rettighetsbaserte. Det er derfor vanskelig å legge et forsvarlig budsjett uten at en avsetter noe som reserver. Årsbudsjett 2011 har i rådmannens forslag en reservert tilleggsbevilgning på kr 3,2 mill. Det anbefales ikke å disponere dette beløpet til andre formål. For 2011 er det usikkerhet knyttet til økt behov for hjemmebaserte tjenester ved LOS. I et langsiktig perspektiv er det viktig ikke å øke driftsnivået pga utfordringer i årene som kommer. Renter av fond Kommunen har ikke separate konti for gavefondet og selvkostområdene. Disse områdene går dermed glipp av renteinntektene på innestående beløp. For å kompensere for dette er reglene slik at gavefondets kalkulerte renteinntekter avsettes til fond ved utgangen av året. Det er tilsvarende krav om at dette skal foretas på selvkostfondene. Investeringer og låneopptak Det vises til kommunestyrets foreløpige føringer fra plan- og økonomidagene og fra møte i kommunestyret 28. okt. i arbeidet med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2011 vedrørende investeringsbudsjettet. Forslaget inneholder: Vedtatte tiltak Prioriterte tiltak fra økonomi- og plandagene Kunstgress er utelatt som investering, da det er foreslått å gi tilskudd til idrettslagene over drift, samt forskuttering av spillemidler, slik at idrettslagene selv kan bygge banene. Økt barnehagekapasitet Investeringer innen selvkost Forslaget er ekspansivt i 4-årsperioden. Kommunen går bort fra tidligere føring om at gjennomsnittlig låneopptak over 4-årsperioden skal være på nivå med årets nedbetaling av gjeld eller lavere dersom lånene ikke er selvfinansierende. Det er forslått å øke ordinær lånegjelden med kr 23 mill utover denne regelen. Lånefinansiering til kjøp av Roa Side 16

17 videregående skole, der vi har fått prosjektgodkjenning på rentekompensasjon på kr 21,5 mill, er definert som selvfinansierende og kommer dermed i tillegg. Investeringsforslaget innebærer låneopptak på til sammen kr 105 mill i 4-årsperioden. + kr 11,26 mill fra 2010, hvorav lån kr 30 mill + kr 10,51 mill = kr 40,5 mill er selvfinansierende. Dvs. at låneopptak utover selvfinansierende er kr 75 mill + kr 0,75 mill = kr 75,75 mill. Kommunen er inne i en vekstperiode, og må forvente et investeringsløft. I denne planperioden vises det som tiltak for økt barnehagekapasitet. Forslaget gir en økning i lånegjeld pr innbygger på nærmere kr fra kr til kr Dette er imidlertid fortsatt lavt, sammenlignet med andre kommuner. I forslag til investeringsbudsjett for 2011 er det foreslått bruk av lån på kr 15,6 mill. I tillegg vedtok Kommunestyret i sak 73/10 om 2 tertial 2010 låneopptak på til sammen kr 11,26 mill, hvorav kr 9,5 mill gjaldt Harestua renseanlegg. Totalt låneopptak blir således kr 26,9 mill. Av dette utgjør selvfinansierende lån kr 11,2 mill. Med selvfinansierende lån menes her lån innen vann- og avløpssektoren, hvor selvkostberegninger kommer til anvendelse. I tillegg kommer investeringer i skolebygg som kommer inn under den nye finansieringsordningen og andre områder hvor en investering vil gi besparelser innen drift som er høyere enn de finansutgifter som påløper på låneopptaket. Investeringsbudsjettet er også i år utarbeidet med utgangspunkt i det enkelte prosjekt uavhengig av hvilket år det blir gjennomført. All investeringsmoms vil benyttes som delfinansiering av den aktuelle investering. Konklusjon: Rådmannen legger frem forslag til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2011 i balanse basert på saksutredningen. Det understrekes viktigheten av å ta inn over seg de utfordringene som ligger i økonomiplanperioden knyttet til forventet vekst i folketall, økte rettighetsutløste utgifter samt utgifter som følge av eksisterende vedtak. Noen av utfordringene vil kunne dekkes inn gjennom økte frie inntekter, mens det for øvrig må finnes løsninger innenfor de eksisterende rammer. En innfallsvinkel til dette er den LunnerLean-prosess kommunen nå skal gå i gang med. Side 17

18 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Handlingsprogram/økonomiplan , Årsbudsjett 2011 Rådmannens forslag Øvrige dokument: Kriteriedata til innteksssystemet for kommunene 2011 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 18