Forvaltningsrevisjon Ressursbruk i skulen Nordhordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Ressursbruk i skulen Nordhordland"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Ressursbruk i n Nordhordland August 07 FR 08/07

2 INNHALD 0 Samandrag Innleiing Heimel for forvaltningsrevisjon Bakgrunn for prosjektet Føremål og avgrensing Problemstillingar Metode Revisjonskriterium Ressurssituasjonen i n Ressursbruk i grunnn i Nordhordland Gjennomsnittlege utgifter til grunn pr elev Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev fordelt på ulike yrkesgrupper Gjennomsnittlege utgifter til undervisning pr elev Ressursbruk pr Oppsummering Konklusjon Vedlegg: Nr 1 Svarbrev frå rådmann i Austrheim kommune datert Nr 2 Svarbrev frå rådmann i Lindås kommune datert Nr 4 Svarbrev frå rådmann i Masfjorden kommune datert Nr 5 Svarbrev frå rådmann i Meland kommune datert Nr 6 Svarbrev frå rådmann i Modalen kommune datert Nr 7 Svarbrev frå rådmann i Osterøy kommune datert

3 0 Samandrag Utgifter til grunnsektoren utgjer ein vesentleg del av kommunen sine totale utgifter. I Nordhordland varierer andel av netto driftsutgifter til grunn frå 24 % til 41 % (KOSTRA) i 06. Same året varierar gjennomsnittleg netto driftsutgifter til grunn 1 pr innbyggar i alderen 615 år mellom kr , og kr 1 769, i Nordhordland. Forvaltningsrevisjonsrapporten Ressursbruk i n frå 06, avdekka at variasjonen var vesentleg også mellom skulane i same kommune. Bakgrunnen for å følgje opp rapporten frå 06, er m.a. å sikre at enkeltståande hendingar ikkje gir eit skeivt bilete, og for å synleggjere evt. faktiske endringar i ressursbruk frå år til år. I denne rapporten er også Os kommune inkludert. Gjennom å samanlikne ressurssituasjonen innan kommunen, og med andre kommunar, legg revisjonen til rette for å samanlikne på kva måte, og evt. kvifor, ressursbruken varierar. Revisjonen ønskjer å frambringe meir detaljert styringsinformasjon enn KOSTRAtala for sektoren, som er eit uttrykk for prioritering på kommunenivå. Revisjonen meiner rapporten frambringer viktig styringsinformasjon og høve til å stille grunngitte spørsmål om ressurssituasjon og utvikling. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis einingskostnad ville endra seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik n med lågast einingskostnad innan kommunen eller regionen i 06. Tabellane er eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane gir ein illustrasjon på endringspotensiale innan lønn til ordinær undervisning og adm. ped. og kontorpersonale. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere struktur, gruppestorleik og lærarsamansetning. Utviklinga frå 05 til 06 syner ei auke i totale utgifter pr elev dei fleste kommunane, i tråd med lønns og prisvekst. Austrheim og Modalen har redusert gjennomsnittlege utgifter pr elev, og det skuldast i følgje administrasjonen at det er gjort konkrete tiltak for å senke kostnadsnivået. Utviklinga må sjåast i høve til utvikling i elevtal. Lønn er den største kostnadsdrivaren, og utgjer i snitt meir enn 80 % av dei totale utgiftene i grunnn i Modalen 7 Gj. lønsutgifter totalt pr elev Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Osterøy Assistent Undervisning Adminstrasjon Radøy Meland Os Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i grunnn kr (06) 1 KOSTRA Grunn: 2 og

4 Modalen Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev totalt Fedje 4 Masfjorden Osterøy Austrheim Lindås Lønn spes. undervisning Lønn ordinær undervisning Radøy Os Meland Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i grunnn i kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning i 06. Når det gjeld gjennomsnittlege utgifter pr elev på nivå, særskilt barne, er tendensen fallande utgifter med aukande storleik på n. Men frå og med 150 elevar og oppover, er ikkje stordriftsfordelen like tydeleg i utvalet. Det er grunn til å merke seg at ved skular med om lag likt tal elevar, varierer utgiftsnivået relativt mykje i 06. Det er også grunn til å merke seg at også mindre barneskular visar seg å ha utgiftsnivå på om lag same nivå som større skular. Variasjonen i gjennomsnittleg utgift pr elev er svært stor innan enkelte kommunar. Datagrunnlaget i rapporten legg til rette for at kvar kommune kan vurdere sin ressursbruk i grunnsektoren og utviklinga i denne, med utgangspunkt i dei mål og økonomiske rammer kommunen har. 4

5 1 Innleiing 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon I følgje kommuneloven 77.4 skal kontrollutvalet sjå til at det årleg vert gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunane. Forvaltningsrevisjon inneber mellom anna systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyrets vedtak og føresetnader. 2 Ansvar for oppfølging og bestillarfunksjon er i loven lagt til kontrollutvalet. Kontrollutvala i dei involverte kommunane ønska ein oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten FR01/06 Ressursbruk i n frå 06, og prosjektskissa er godkjent i kontrollutvala. 3 Alle rådmenn er orientert om prosjektet gjennom oppstartsbrev og oppstartsmøte. Førebels rapport vart sendt på høyring til rådmann i kommunane Svarbrev er lagt lagt ved endeleg rapport, og merknader er til dels kommentert i rapporten Bakgrunn for prosjektet Utgifter til grunnsektoren utgjer ein vesentleg del av kommunen sine totale utgifter. I Nordhordland varierer andel netto driftsutgifter til grunn frå 24 % til 41 % (KOSTRA) i 06. Same året varierar gjennomsnittleg netto driftsutgifter til grunn 5 pr innbyggar i alderen 615 år mellom kr , og kr 1 769, i Nordhordland. Innleiingsvis er det grunn til å understreke at det til ein viss grad er naturleg at ressurssituasjonen varierar mellom kommunane og skulane. Forvaltningsrevisjonsrapporten Ressursbruk i n frå 06, avdekka at variasjonen var vesentleg også mellom skulane i same kommune. Bakgrunnen for å følgje opp rapporten frå 06, er m.a. å sikre at enkeltståande hendingar ikkje gir eit skeivt bilete, og for å synleggjere evt. faktiske endringar i ressursbruk frå år til år. 1.3 Føremål og avgrensing Føremålet med prosjektet er å sjå nærare på ressurssituasjonen innan grunnsektoren i kommunane i Nordhordland og Osterøy. I rapporten frå 07 er også Os kommune inkludert. Gjennom å samanlikne ressurssituasjonen innan kommunen, og med andre kommunar, legg revisjonen til rette for å samanlikne på kva måte, og evt. kvifor, ressursbruken varierar. Revisjonen ønskjer å frambringe meir detaljert styringsinformasjon enn KOSTRAtala for sektoren, som er eit uttrykk for prioritering på kommunenivå. Revisjonen meiner rapporten frambringer viktig styringsinformasjon og høve til å stille grunngitte spørsmål om ressurssituasjonen. Prosjektet er avgrensa til å sjå på kommunane sine rekneskapstal for 06, 2 Sjå Kommuneloven kap. 12, kap. 3 i Revisjonsforskriften og kap. 5 i Kontrollutvalgsforskriften for utfyllande informasjon. 3 Austrheim: sak 04 /07, Fedje sak 05/07, Lindås sak 13/07, Masfjorden sak 06/07, Meland sak 06/07, Modalen sak 04/07, Osterøy sak 06/07 og Radøy sak 06/07. 4 Fedje og Radøy kommune har pr epost meddelt at dei ikkje har kommentar/merknad til rapporten. 5 KOSTRA Grunn: 2 og

6 med henvisning til resultata frå rapporten Ressursbruk i n frå 06. Revisjonen nyttar kommunerekneskapen slik den ligg føre. Private skular er ikkje inkludert i samanlikningane. Prosjektet er i hovudsak av beskrivande karakter, og revisjonen kjem i liten grad med tilrådingar i rapporten. Revisjonen vil presisere at prosjektet er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drift av grunnn, og seier ikkje noko om kvalitet. Kunnskap om kvalitet er grunnleggjande for ein heilhetlig vurdering av utviklinga i sektoren. Det betyr at å ha den billigaste n, ikkje nødvendigvis er det same som å vere best i klassen i denne samanheng. Som eigar er det forventa at kommunane sjølv har system for å vurdere innhald og kvalitet i n. 6 Store variasjonar i utgiftsnivå mellom skular og kommunar kan indikere ulikskap i høve til korleis einingane nyttar ressursane, sstorleik, særskilte tilhøve med omsyn til elevmasse osb., men vil også vere knytt til politiske preferansar og økonomi i kommunen. Kommunen må sjølv ta stilling til om tala i rapporten gir uttrykk for ei medviten utvikling i høve til mål og økonomiske rammer. 1.4 Problemstillingar Korleis varierar ressursbruk pr elev mellom kommunane, og mellom grunnskulane i kommunane i Nordhordland? o Totale gjennomsnittlige utgifter til grunn pr elev o Netto lønnsutgifter pr gruppe pr elev o Netto lønnsutgifter til undervisning pr elev 2 Metode Revisjonen har nytta dokument og rekneskapsanalyse for å svare på problemstillingane. Revisjonen har nytta kommunerekneskapen for 06, saman med KOSTRA og GSIdata, 7 som utgangspunkt for samanlikningar. KOSTRA og GSI er måleparameter som er allment nytta til å samanlikne ressursbruk i grunnn, og det vert forutsatt at rapporteringa er korrekt frå kommunen si side. 8 Samanlikning av rekneskapstal er gjort på bruttonivå, slik at kommunen sine inntekter ikkje er tatt omsyn til i samanlikninga. Dette med unntak av lønn, kor refusjon av sjukepengar er inntektsført. Lønn er dermed uttrykt som netto lønnsutgifter, og inkluderer sosiale utgifter. GSIdata er korrigert for å samsvare med rekneskapsåret. 9 Lønnsutgiftene er fordelt på ulike yrkesgrupper ved å nytte oppgitt årsverk i GSI. Årsverka er vektlagt på bakgrunn av ei forventning om ulikt lønnsnivå på dei ulike gruppene Jf. Opplæringslova Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet), som skal gjennomførast årleg, gir også verdifull informasjon om kvalitet. Sjå for meir informasjon, eller resultat for aktuell kommune. 7 GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Norges offisielle oversikt over grunnskoleundervisning, med informasjon om norske grunnskoler siden Sjå 8 Administrasjonen i kommunane har hatt høve til å korrigere, dersom det har vore vesentleg feilrapportering. 9 GSIdata berekna for året 06 = GSI 05/06 x 6/11 + GSI 06/07 x5/11 10 Pedagogiske personale = 1,0 Administrativt pedagogisk personale = 1,2 Assistent = 0,7 Kontor = 0,8 6

7 Kommunane i Nordhordland har mange fellestrekk, men er også til dels ulike i høve til folketal, busettingsstruktur og økonomisk handlefridom. Ved å gruppere skulane i høve til storleik får ein einingar som egner seg å samanlikne. Ei slik samanlikning gir ein indikasjon på kor eininga plasserar seg i høve til andre samanliknbare einingar. Ein svakhet ved slik samanlikning er at ekstremverdiar og evt. målefeil kan påverke resultatet, gjennom å overeller underestimere potensialet for endring. Samanlikninga bør ta omsyn til at kommunane har ulike økonomiske rammar, og at elevtalet ved dei ulike skulane vil vere utslagsgjevande for gjennomsnittstala. Skulane er gruppert med utgangspunkt i om det er barne eller ungdom. 110 skular er delt, slik at barne og n kjem til uttrykk som to ulike einingar i rapporten. Dei vert difor namngitt som barne og, sjølv om det ikkje samsvarar med det faktiske namnet på n. Delinga er gjennomført på bakgrunn av innrapporterte GSIdata, og ein skjønsmessig fordeling av kostnader med utgangspunkt i rekneskapsdata. 11 Varierande storleik på skulane gjer det lite føremålstenleg å nytte totaltall for driftskostnadene i samanlikningane, og revisjonen nyttar ressursbruk pr elev som grunnlag for samanlikning. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis einingskostnad ville endra seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik n med lågast einingskostnad innan kommunen eller regionen i 06. Tabellane er eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane gir ein illustrasjon på endringspotensiale innan lønn til ordinær undervisning og adm.ped. og kontorpersonale, for å vise at variasjonen er vesentleg. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere gruppestorleik og lærarsamansetning. 3 Revisjonskriterium Omgrepet revisjonskriterium viser til dei krav og forventningar ein kan stille til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon, jf. RSK001. Innan for ramma av eit forvaltningsrevisjonsprosjekt vil det vere føremålstenleg å gjere eit utval slike kriterium. I dette prosjektet har revisjonen avgrensa det til å sjå på dei økonomiske sidene ved drift av grunn. Kommunelovens føremålsparagraf seier at: Formålet med denne loven er å legge forholdene til rette for ( ) en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap ( ). Omsynet til best mogleg utnytting av tilgjengelege ressursar med sikte på å kunne gje eit best mogleg tenestetilbod er framheva. Gjennom å samanlikne kommunane/skulane vil dei plassere seg på eit intervall mellom den kommunen/n som nyttar relativt minst og mest ressursar pr elev eit gitt år. Denne plasseringa kan gi viktig styringsinformasjon om ressurssituasjon og drift. Ei slik samanlikning kan vere eit egna utgangspunkt for å vurdere drift og organisering, i høve til andre eller i høve til seg sjølv over tid. 11 Dersom ein skil seg ut med avvikande tal, bør barne og vurderast i samanheng. 7

8 4 Ressurssituasjonen i n Ressurstildelinga til grunnsektoren har vore stabil i Noreg dei siste åra, og Noreg nyttar relativ mykje ressursar til grunn i europeisk målestokk. Men det er til dels store variasjonar mellom kommunane, og ikkje minst mellom skulane i dei enkelte kommunane. 12 I Nordhordland har kommunane ansvar for 41 kommunale grunnskular av ulik storleik. Tabell 1: Tal elevar pr kommune i 05 og 06 (Kjelde: GSI) 13 Barne Ungdom Totalt Kommune i % 06 av 05 Austrheim % Fedje % Lindås % Masfjorden % Meland % Modalen % Osterøy % Radøy % Os % SUM elevar % SUM elevar utan Os % Tabell 2: Tal skular pr kommune og gjennomsnittleg storleik på n i 06. Tal skular Gj. storleik Gj. årsklasse pr Kommune Barne Ungdoms 110 Tal skular Barne Ungdoms Barne Ungdoms Austrheim Fedje Lindås Masfjorden Meland Modalen Osterøy Radøy Os SUM SUM utan Os Ressursbruk i grunnn i Nordhordland KOSTRAtal viser at netto driftsutgifter til, i prosent av samla netto driftsutgifter, har vore på eit relativt stabilt nivå i dei ulike kommunane dei siste åra. Netto driftsutgifter seier noko om korleis kommunen prioriterar ressursar til grunn, i høve til andre 12 SØFrapport nr. 06/05 Ressurssituasjonen i grunnskolen Året 05 er snitt av året 04/05 og 05/06 og 06 er snitt av 05/06 og 06/07 8

9 tenesteområde. Relativ andel av driftsbudsjettet som går til, vil mellom anna vere påverka av aldersfordelinga i kommunen, struktur og kommuneøkonomi. I utvalet varierer netto driftsutgifter mellom 24 % og 41 % i 06. Meland kommune nyttar relativt største andel av netto driftsutgifter til i 06, medan Modalen nyttar relativt minst. Ved å dele netto driftsutgifter til grunn på innbyggjarar 615 år, får ein også eit mål på korleis kommunen prioriterar ressursar til sektoren. På kommunenivå er utgiftene til pr elev størst for dei minste kommunane. I punkt 4.2 og 4.3 vil revisjonen sjå nærare på gjennomsnittlege utgifter til grunn pr elev på kommunenivå, og korleis utgiftene fordeler seg på dei ulike kostnadsområda. 4.2 Gjennomsnittlege utgifter til grunn pr elev Under punkt 4.2 ser revisjonen nærare på rekneskapstala for grunn, og samanlikningsgrunnlaget vert meir avgrensa enn KOSTRA. KOSTRAtala inkluderar ein del felles utgifter ført på tenesteområde 2 Undervisning. I denne rapporten har revisjonen fokusert på dei direkte utgiftene som er belasta kvar einskild, og har halde utanom fellesutgifter til administrasjon, felles tiltak og interkommunale tiltak. Utgifter ført på tenesteområda 2 Grunn og tenesteområde 222 Skulelokaler og skyss, er utgangspunkt for analysen. Avskrivingar er ikkje inkludert, og tala er på bruttonivå, det vil sei at inntekter som følgje av gjesteelevar frå andre kommunar ikkje er teke med. Revisjonen meiner at gjesteelevane er inkludert i elevtallet rapportert til GSI, slik at utgift pr elev vert riktig. Figur 1 viser dei totale utgiftene pr elev, fordelt på dei viktigaste kostnadsområda. Utgiftene er delt inn i fire kategoriar : Lønnsutgifter totalt lønn og sosiale utgifter minus inntekt frå refusjon av sjukepengar, slik at netto lønnsutgifter kjem til uttrykk Skyss tenesteområde 222 lokale og skyss, art 170 Transport/drift av egne transportmidlar Bygg resten på tenestområde 222 lokale og skyss avskrivingar er ikkje tatt med, slik at kapitalkostnadene er ikkje synleggjort. Andre driftsutgifter resterande driftsutgifter ført under tenesteområde 2 Grunn Gj.snitt totale utgifter pr elev Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Lønsutg.totalt Figur 1: Gjennomsnittlege utgifter pr elev i kr i grunnn (06) Modalen Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Osterøy Radøy Meland Os 9

10 Utgiftene pr elev varierar mellom kr , og kr , pr elev i Nordhordland i 06. Meland kommune har saman med Os dei lågaste utgiftene pr elev i utvalet, medan dei tre minste kommunane skil seg ut med høgast utgifter pr elev. Sjølv om forskjellane mellom Os og dei øvrige kommunane tilsynelatande er liten pr elev, utgjer forskjellen i auka ressursbruk om lag 13 mill kr for Lindås, 3,7 mill kr for Osterøy og 2,3 mill kr for Austrheim i Det innber at kommunane sin ressursbruk til drift ville vore redusert med desse beløpa, dersom gjennomsnittlege utgifter pr elev var på same nivå som i Os kommune. Osterøy har om lag elevar og lønnsutgiftene pr elev er om lag kr høgare pr elev enn i Os kommune. Det gjer at Osterøy sine totale lønnsutgifter er om lag (4.300 x 1.0) 4,5 mill kr høgare enn Os og Meland sitt nivå. Ved å sjå på rekneskapstala totalt for barne og ungdom på kommunenivå, er det fare for at viktig styringsinformasjon vert skjult, ved at ulikskap nullar seg ut. Revisjonen har derfor samanlikna gjennomsnittlege utgifter pr elev på barne og kvar for seg Gj.snitt totale utgifter pr elev i barnen Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Lønsutg.totalt Figur 2: Gjennomsnittlege utgifter pr elev i barnen kr (06) Modalen Masfjorden Fedje Osterøy Lindås Meland Austrheim Radøy Os Gj.snitt totale utgifter pr elev i n Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Lønsutg.totalt Figur 3: Gjennomsnittlege utgifter er pr elev i n kr (06) Fedje Masfjorden Modalen Austrheim Lindås Radøy Osterøy Meland Os 14 Ekskl. skyss 10

11 Utgiftene er høgare pr elev i n enn i barnen. Dette skuldast til dømes fleire undervisningstimar pr elev, færre undervisningstimar pr årsverk og høgare lønn pr årsverk. Differansen i lønnsutgifter kan også gjenspeile at ein større andel av spesialundervisninga vert gitt i n enn i barnen. Totale utgifter pr elev i 06 i % av % 105 % 100 % Figur 4: Totale utgifter pr elev i 06 i % av året % 90 % 85 % 80 % Masfjorden Osterøy Radøy Os Meland Lindås Fedje Austrheim Modalen Utviklinga frå 05 til 06 syner ei auke i totale utgifter pr elev dei fleste kommunane, med unntak av Austrheim og Modalen. I følgje administrasjonen har det vorte gjort konkrete tiltak for å senke kostnadsnivået innan sektoren i desse kommunane. Samstundes har det vore ei auke i elevtalet. Eit oversyn over ressursar over til materiell og bøker har vore etterspurt. Denne utgiften inngår i andre driftsutgifter. Figur 5 illustrerar at utgiftene har auka frå 05 til 06 i alle kommunar, med unntak av Modalen. Auken må sjåast i samanheng med Kunnskapsløftet og krav til fornya materiell. Staten løyvde ekstra midlar til dette for året 06, jf. St.prp. nr. 1 (0506). Utgifter til bøker og materiell er ein utgift som kan varierar ein del frå år til år. Austrheim skil seg ut med størst auke pr elev, men er også den kommunen med lågast ressursbruk til bøker og ressursmateriell i 05. Fedje, Radøy og Modalen har høgast utgift til bøker og materiell i 06. Os, Osterøy og Lindås skil seg ut som dei kommunane som nytta minst ressursar til bøker og materiell målt pr elev I følgje rådmann i Lindås, har fleire skular i Lindås venta med å kjøpe nye bøker i samband med Kunnskapsløftet, fordi utvalet av nynorske bøker var dårleg. 11

12 Ressursbruk pr elev til materiell og bøker i åra 05 og Fedje Radøy Modalen Austrheim Masfjorden Meland Lindås Osterøy Os Figur 5: Utgift pr elev til bøker og materiell i 05 og 06 i kroner. 4.3 Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev fordelt på ulike yrkesgrupper Lønn er den største kostnadsdrivaren, og utgjer i snitt meir enn 80 % av dei totale utgiftene i grunnn i 06. Det er derfor interessant å sjå nærare på korleis lønnsutgiftene fordelar seg på dei ulike yrkesgruppene 16 innan grunnn, fordi det m.a. kan sei noko om korleis organisering av ressursane kan påverke kostnadsnivå Modalen 7 Gj. lønsutgifter totalt pr elev Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Osterøy Assistent Undervisning Adminstrasjon Radøy Meland Os Figur 6: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i grunnn kr (06) 16 Revisjonen har nytta same inndeling som GSI, bortsett frå at assistentar er synleggjort og ikkje med i den gruppa som heiter andre årsverk. Andre årsverk vert difor i hovudsak kontorpersonale. 12

13 Målt som gjennomsnittleg total utgift pr elev, har Meland og Os like utgifter, og svært lik profil på korleis lønnsutgiftene er fordelt mellom administrasjon, undervisning og assistentar. Osterøy kommune nytta om lag 4 mill kr meir til å lønne undervisningspersonell enn Meland og Os i 06. Samanlikna med Meland og Os, nytta Lindås om lag 4,5 mill kr meir til administrasjon, og 5,5 mill kr til undervisning Modalen 7 77 Gj. lønsutgifter barnen Masfjorden Fedje Osterøy Lindås Radøy Meland Assistent Undervisning Adminstrasjon Os Austrheim Figur 7: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i barnen kr (06) Austrheim har dei lågaste lønnsutgiftene pr elev i barnen. Samanlikna med Austrheim nytta Lindås og Osterøy mellom 4 og 5 mill kr meir til undervisning, og Lindås har om lag 2,1 mill meir i administrasjonsutgifter, enn det Austrheim sitt nivå ville gitt i Fedje 1 85 Gj. lønsutgifter n 6 Assistent 6 Undervisning Adminstrasjon Masfjorden Modalen Austrheim Lindås Radøy Osterøy Meland Os Figur 8: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i n kr (06) Lønnsutgiftene pr elev i n vil som regel vere høgare enn i barnen. Dette skuldast m.a. fleire undervisningstimar og anna undervisningsplikt hos lærarane. Lønnsutgiftene pr elev i n var om lag like for Radøy, Osterøy, Meland og Os, men Os skil seg ut med lågast utgifter til administrasjon i 06. Austrheim kommune skil seg ut ved at dei nyttar vesentleg meir ressursar til n enn barnen, medan Osterøy har motsatt prioritering av ressursane. Modalen nyttar mindre ressursar pr elev i n i 06 enn i 05, men denne utviklinga må sjåast i samanheng med auka tal elevar (i n). Lindås nyttar om lag 2,7 mill kr meir til administrasjon i n enn Os kommune. 13

14 4.4 Gjennomsnittlege utgifter til undervisning pr elev GSI spesifiserar tal lærartimar som høvesvis ordinær undervisning og spesialundervisning. Denne spesifiseringa er nytta til å fordele lønnsutgiftene på ordinær og spesialundervisning. Revisjonen ønskjer i punkt 4.4 å synleggjere spesialundervisning i høve til ordinær undervisning Modalen Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev totalt Fedje 4 Masfjorden Osterøy Austrheim Lindås Lønn spes. undervisning Lønn ordinær undervisning Radøy Os Meland Figur 9: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i grunnn i kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning i Modalen Masfjorden Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev barne Lønn spes. undervisning 10 5 Lønn ordinær undervisning Fedje Osterøy Lindås Radøy Meland Os Austrheim Figur 10: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i barnen i kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning i

15 Fedje 1 84 Masfjorden Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev ungd Modalen Austrheim Lindås Os Lønn spes. undervisning Lønn ordinær undervisning Osterøy Meland Radøy Figur 11: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i n i kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning. Meland, Radøy og Os har om lag same utgifter til ordinær undervisning i n, men Os nyttar meir til spesial undervisning. I høve til dette nivået, nyttar Osterøy om lag 1 mill kr meir og Lindås 2 mill kr meir til ordinær undervisning. 5 Ressursbruk pr I kapittel 5 presenterer revisjonen eit utval indikatorar på ressursbruk, og samanliknar desse med utgangspunkt i storleik, og om det er barne eller. På den måten kan ein samanlikne små, middels og store skular i ein kommune, med skular av tilsvarande storleik i andre kommunar. Dette gjer vi mellom anna fordi gjennomsnitt på kommunenivå kan skjule ulikskap mellom skular i same kommune. I figurane er skulane plassert med dei minste skulane til venstre, og barneskular og ungdomskular er plassert i kvar sine figurar. Ni av skulane i regionen er 110 skular. Revisjonen har fordelt utgiftene til barne og med utgangspunkt i den totale rekneskapen, og på innrapporterte GSItal for ressursbruk i barne og n. 17 Det er fallande utgifter med aukande storleik på barnen, men det er også grunn til å merke seg at ved skular med om lag likt tal elevar, varierer utgiftsnivået relativt mykje i 06. Det er også grunn til å merke seg at også mindre barneskular visar seg å ha utgiftsnivå på om lag same nivå som større skular. Det kan også sjå ut til at frå og med 150 elevar og oppover er der ikkje nokon klåre stordriftsfordelar med omsyn til utgifter pr elev. 17 Tala er vurdert i samband med administrasjonen i kommunane. 15

16 Figur 12: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i barnen kr (06) på nivå, sortert etter stigande storleik på n. (Tal under namnet på n er tal elevar). 16

17 Matre Fedje ungdomoms Sandnes Mo Nordbygda Kaland Årås Ostereidet Søfteland ungd. Alversund Rossland Lindås Nore Neset ungd. Meland Knarvik Radøy Osterøy Os Forvaltningsprosjekt Lønnsutgifter pr elev i n i kr Assistent Spesial undervisning Ordinær undervisning Administrasjon Figur 13: Lønnsutgifter pr elev i n kr (06) på nivå, sortert etter stigande storleik på n. Figur 14 og 15 illustrerer samanhengen mellom lønnsutgifter til undervisning og tal lærartimar til ordinær undervisning pr elev. Skilnadane mellom tal timar og utgifter kan mellom anna forklarast med forskjell i lønnsnivå, tal undervisningstimar pr årsverk og sjukefråvær. Stort avvik i forholdet mellom lønnsnivå og antall undervisningstimar, kan gjere det interessant å undersøke kva som er årsaka. I den samanheng kan det også vere hensiktsmessig å vurdere 110skulane under eitt, slik at avviket ikkje skuldast feil rapportering av årsverk ol. 17

18 Figur 14: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning, og tal ordinære undervisningstimar som relative tal, i barneskulane. Alversund barne er sett til

19 Alversund Skodvin Meland Festo Søfteland ungd. Eikanger Os Kløvheim Knarvik barne Myking Leiknes Osterøy Knarvik Radøy Nore Neset ungd. Årås Seim Rossland Ostereidet barne Lindås barne Alversund barne Indeks = 100 Fedje ungdomoms Matre Mo Nordbygda Kaland Sandnes Lindås Ostereidet Forvaltningsprosjekt Lønn til ordinær undervisning og tal ordinære undervisningstimar i gj.snitt pr elev i n i relative tall Alversund = Timar Lønn Figur 15: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning, og tal ordinære undervisningstimar som relative tal, i ungdomsskulane. Alversund er sett til Oppsummering For å gjere det enklare å få oversikt er det for dei største kommunane, har revisjonen laga figurar som illustrerer ressurssituasjonen innan grunnsektoren i kommunen Lindås kommune barneskulane utgift pr elev i kr Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 16: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i Lindås kommune. 19

20 Hjellvik Hamre Bruvik Hauge Fotlandsvåg Valestrand Haus Lonevåg Forvaltningsprosjekt Osterøy kommune barneskulane utgift pr elev i kr Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 17: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i Osterøy kommune. 70 Meland kommune barneskulane utgift pr elev i kr Grasdal Flatøy Sagstad Vestbygd Rossland barne Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 18: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i Meland kommune I Meland var ikkje utgiftene til bygg fordelt på dei ulike skulane. I samråd med administrasjonen er dei totale utgiftene til bygg fordelt likt pr elev.

21 Søre Øyane Halhjem Barnetun Hegglandsdalen Nore Øyane Barnetun Søfteland barne Søre Neset Kuventræ Nore Neset barne Lysekloster Barnetun Os Forvaltningsprosjekt Radøy kommune barneskulane utgift pr elev i kr Austebygd Hordabø Manger Sæbø Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 19: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i Radøy kommune Os kommune barneskulane utgift pr elev i kr Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur : Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i kr) i barneskulane i Os kommune. Revisjonen har gjort nokre skjønnsmessige vurderingar for å fordele utgiftene på barnetrinn og ungdomstrinn ved 110 skulane. Det kan difor vere nyttig å presentere utgift pr elev samla for 110 skulane. Ikkje minst kan det vere interessant samanlikne 110 skulane med kvarandre på tvers av kommunegrensene. 21

22 Mo Nordbygda samla Sandnes samla Fedje Matre samla Kaland samla Søfteland Nore Neset Årås samla Rossland samla Alversund samla Forvaltningsprosjekt skulane i regionen utgift pr elev i kr Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 21: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (1.000 kr) i 110 skulane i Nordhordland + Os. Tabellane 3 og 4 illustrerar variasjonen i utgift pr elev innan kommunen, og utvikling i høve til 05. Dei store skilnadane innan same kommune skuldast i stor grad strukturen, og endring frå 05 må t.d. sjåast i samanheng med evt. endring i elevtal. Skilnadane kan også skuldast elevar med særskilte behov, større vedlikehaldsutgifter som er utført på bygg og skilnad i ressursbruk til skyss. Av den grunn er det interessant å gjere eit tilsvarande oppsett som utelukkande presenterar lønnsutgiftene knytt til ordinær undervisning, slik det er gjort i figurane 5 til 8. Tabell 3: Gjennomsnittleg total utgift pr elev i kr i barnen, og tilhøvet mellom høgaste og lågaste utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Gj.snitt totale utgifter pr elev i barnen i kr 06 i % av året 05 Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Modalen % 100 % 100 % Masfjorden % 102 % 113 % Fedje % 99 % 99 % Osterøy % 108 % 101 % Lindås % 95 % 95 % Meland % 103 % 111 % Austrheim % 98 % 97 % Radøy % 112 % 103 % Os % 103 % 98 % Gj.snitt % 112 % 100 % *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast =

23 Tabell 4: Gjennomsnittleg total utgift pr elev i kr i n, og tilhøvet mellom høgaste og lågaste utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Gj.snitt totale utgifter pr elev i n i kr 06 i % av året 05 Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Fedje % 111 % 111 % Masfjorden % 125 % 100 % Modalen % 79 % 79 % Austrheim % 94 % 110 % Lindås % 99 % 112 % Radøy % 103 % 103 % Osterøy % 114 % 114 % Meland % 101 % 103 % Os % 110 % 100 % Gj.snitt % 110 % 91 % *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. Forutan struktur, kan som nemnt, t.d. særskilte vedlikehaldstiltak, elevar med særskilte behov osb, få relativt store konsekvensar for ressursbruk målt pr elev ved små skular. Revisjonen ønskjer derfor å illustrere korleis lønnsutgifter til ordinær undervisning varierar, mellom skulane og i høve til 05. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis totalkostnaden ville endra seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik n med lågast einingskostnad innan kommunen eller regionen i 06. Tabellane er eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane gir ein illustrasjon på endringspotensiale innan lønn til ordinær undervisning og adm. ped. og kontorpersonale. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere struktur, gruppestorleik og lærarsamansetning. Tabell 5: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev i kr i barnen, og tilhøvet mellom lågast og høgast utgift pr elev innan kommunen 06. Endring i % i høve til 05. Utgifter til lønn ordinær undervisning pr elev i barnen i kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen Innan Kommune Gj.snitt Lågast Høgast kommune regionen Modalen % 110 % 110 % 0,0 1,3 Fedje % 103 % 103 % 0,0 1,7 Masfjorden % 105 % 103 % 0,6 3,9 Osterøy % 102 % 95 % 3,7 10,5 Lindås % 92 % 99 % 12,7 12,7 Radøy % 110 % 107 % 2,4 3,6 Meland % 112 % 107 % 1,2 5,1 Austrheim % 101 % 92 % 0,3 1,6 Os % 113 % 93 % 4,0 8,8 Gj.snitt % 100 % 110 % 24,7 49,2 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast =

24 Tabell 6: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev (1.000 kr) i n, og tilhøvet mellom lågast og høgast og lågast utgift pr elev innan kommunen 06. Endring i % i høve til 05. Utgifter til lønn ordinær undervisning pr elev i n i kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen kommune Innan regionen Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Fedje % 121 % 121 % 0,0 1,2 Modalen % 77 % 77 % 0,0 0,7 Masfjorden % 151 % 96 % 0,1 2,0 Austrheim % 91 % 100 % 0,8 1,2 Lindås % 90 % 117 % 3,8 3,8 Osterøy % 106 % 106 % 0,0 2,1 Meland % 98 % 112 % 1,2 1,3 Radøy % 104 % 104 % 0,0 0,8 Os % 104 % 97 % 0,3 2,2 Gj.snitt % 96 % 109 % 6,1 15,2 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. Tabellane 5 og 6 viser at utgiftene til ordinær undervisning pr elev 19 varierer relativt mykje innan kommunen, og den viktigaste årsaka er ulik storleik på skulane. Lindås er den kommunen med størst skilnad pr elev, med om lag 100 % i barnen og % i n. Også Radøy og Osterøy skil seg ut med relativt stor variasjon ressursbruk til ordinær undervisning i barnen. Variasjon innan eigen kommune er naturleg nok mindre for ungdomsskulane, ettersom det er færre ungdomsskular enn barneskular. Tabellane 5 og 6 syner også utviklinga frå 05 til 06. Til dømes har Os kommune ein auke i lønnsutgifter på 4 % til ordinær undervisning i barnen. Den n som nyttar minst ressursar i Os i 06 auka med 13 %, medan n med høgast lønnsutgifter til ordinær undervisning vart redusert med 7 % i høve til 05. I Lindås kommune var reduksjonen i gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev, både i barne og, størst ved den n som nytta minst pr elev i 06. I tabellane 7 og 8 gjer revisjonen eit overslag over skilnadene i lønnsutgifter knytt til administrativt pedagogisk og kontorpersonale. 19 Her er spesialundervisninga halde utanfor. 24

25 Tabell 7: Gjennomsnittlege lønnsutgifter administrativt pedagogisk og kontorpersonale pr elev (1.000 kr) i barnen, tilhøvet mellom lågast og høgast og lågast utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Utgifter til lønn administrasjon pr elev i barnen i kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen kommune Innan regionen Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Modalen % 101 % 101 % 0,0 0,3 Masfjorden % 101 % 94 % 0,2 1,2 Fedje % 106 % 106 % 0,0 0,4 Lindås % 1 % 93 % 1,9 4,7 Os % 100 % 96 % 3,5 4,0 Radøy % 99 % 104 % 0,6 1,1 Austrheim % 105 % 82 % 0,0 0,5 Osterøy % 108 % 105 % 1,0 1,4 Meland % 104 % 108 % 1,1 1,1 Gj.snitt % 104 % 93 % 8,5 14,6 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. Tabell 8: Gjennomsnittlege lønnsutgifter administrativt pedagogisk og kontorpersonale pr elev (1.000 kr) i n, og tilhøvet mellom lågast og høgast utgift pr elev innan kommunen. Utgifter til lønn administrasjon pr elev i n i kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen kommune Innan regionen Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Fedje % 125 % 125 % 0,0 0,3 Masfjorden % 1 % 97 % 0,1 0,8 Modalen % 81 % 81 % 0,0 0,2 Lindås % 105 % 122 % 0,6 2,7 Austrheim % 108 % 89 % 0,1 0,3 Osterøy % 108 % 108 % 0,0 0,9 Radøy % 110 % 110 % 0,0 0,5 Meland % 99 % 97 % 0,2 0,4 Os % 113 % 104 % 0,1 0,1 Gj.snitt % 113 % 97 % 1,1 6,2 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast =

26 7 Konklusjon For å sikre eit best mogleg tenestetilbod innan grunnsektoren er ein avhengig av effektiv ressursutnytting og god kvalitet. I dette prosjektet er det utelukkande sett på dei økonomiske sidene ved drift av n, og ikkje vurdert kvalitet på tenestene. Gjennomgangen av ressursbruk i n i Nordhordland i 06 viser at det er relativt store variasjonar, både innan kommunane og mellom kommunane. Skilnadene kjem også til uttrykk dersom ein samanliknar skular av tilsvarande storleik på tvers av kommunegrensene. Datagrunnlaget i rapporten legg til rette for at kvar kommune kan vurdere sin ressursbruk i grunnsektoren og utviklinga i denne, med utgangspunkt i dei mål og økonomiske rammer kommunen har. Utviklinga frå 05 til 06 syner ei auke i totale utgifter pr elev dei fleste kommunane, i tråd med lønns og prisvekst. Austrheim og Modalen har redusert gjennomsnittlege utgifter pr elev, og det skuldast i følgje administrasjonen at det er gjort konkrete tiltak for å senke kostnadsnivået. Samstundes har det vore ein auke i elevtalet. I dei kommunane kor elevtalet er på veg ned vil det vere ein utfordring å ha ein ressursbruk pr elev som er tilpassa inntektsgrunnlaget. Isdalstø, Nordhordland Revisjon IKS 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

OSTERØY KOMMUNE FEBRUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland

OSTERØY KOMMUNE FEBRUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland OSTERØY KOMMUNE FEBRUAR 11 Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland INNHALD 1 Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2 Føremål og avgrensing... 3 1.3 Problemstillingar... 4 2 Metode... 4 3 kommune...

Detaljer

RADØY KOMMUNE JANUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland

RADØY KOMMUNE JANUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland RADØY KOMMUNE JANUAR 11 Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland INNHALD 1 Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2 Føremål og avgrensing... 3 1.3 Problemstillingar... 4 2 Metode... 4 3 kommune...

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon

Forvaltningsrevisjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon Oktober 2007 NB med oppdaterte tal for FR - 04/07 0 Samandrag... 3 1 Innleiing... 4 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3

Detaljer

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Notat - Kommuneøkonomi og eventuelle frigitte midlar 02.12.15 Innleiing Dette er ein kort gjennomgang av korleis

Detaljer

Netto driftsresultat - % av driftsinnt.

Netto driftsresultat - % av driftsinnt. Samanstilling av KOSTRA tal for kommunane i Nordhordland 2013 I denne rapporten er det tatt med nokre av dei viktigaste nøkkeltala frå rekneskapen og KOSTRA rapporteringa for åra 2010 2013 for kommunane

Detaljer

MARS Samanstilling av ressursbruk pleie og omsorg institusjon i Nordhordland

MARS Samanstilling av ressursbruk pleie og omsorg institusjon i Nordhordland MARS 2011 Samanstilling av ressursbruk pleie og omsorg institusjon i Nordhordland 1 Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Føremål... 3 1.3 Avgrensing... 3 1.4 Metode... 4 2. Kort om ressursbruk og viktigaste

Detaljer

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose Folketal, demografi og prognose for Nordhordland 1 Innleiing SSB kom med oppdatert prognose for utvikling av folketalet i kommunane i juni 216. I dette notatet er det laga ein samanstilling av utviklinga

Detaljer

Nordhordland kommuneøkonomien 2015

Nordhordland kommuneøkonomien 2015 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland kommuneøkonomien 215 Nordhordland Utviklingsselskap IKS Innhald 1. Innleiing... 3 2. Kommuneøkonomi

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS Endring i inntektssystemet

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS Endring i inntektssystemet

Detaljer

SAMANSTILLING AV KOSTRA TAL OG REKNESKAP FOR 2010

SAMANSTILLING AV KOSTRA TAL OG REKNESKAP FOR 2010 Til ordførar og rådmann i kommunane,,,,,, og 12.08.11 SAMANSTILLING AV KOSTRA TAL OG REKNESKAP FOR 10 Vedlagt følgjer ein kort rapport med nokre av dei viktigaste KOSTRA tala frå 07 10 og nøkkeltal frå

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Hordaland fylkeskommune Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN

Hordaland fylkeskommune  Postboks 7900, 5020 BERGEN Agnes Mowinckels gate 5, 5020 BERGEN 1 Fr 06.01.2017 1 Sø 08.01.2017 2 Ma 09.01.2017 09:00 09:45 Lindås barneskule Lindås Lindås barneskule 5-6 52 52 2 Ma 09.01.2017 10:00 10:45 Lindås barneskule Lindås Lindås barneskule 7 29 29 2 Ma 09.01.2017

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Sak: 121/11 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Arkivsak: 11/794 Tittel: HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Behandling:

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FA - B09, TI - &35 18/410 Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS 11.06.2018 034/2018 Kommunestyret PS 18.06.2018 Samanslåing av ungdomsskular

Detaljer

MELAND KOMMUNE. Plan for selskapskontroll

MELAND KOMMUNE. Plan for selskapskontroll MELAND KOMMUNE Plan for selskapskontroll 2016-2019 12.03.2016 1 Plan for selskapskontroll Meland kommune 2016-2019 Bakgrunn Kommunesektoren har sidan slutten av 90-talet vore prega av ei auka fragmentering

Detaljer

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy. Nordhordlandstinget

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy. Nordhordlandstinget Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordlandstinget 28.01.16 Nytt inntektssystem Høyring frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Frist 1. mars

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 68/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 68/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 68/2015 Formannskapet PS 08.06.2015 47/2015 Kommunestyret PS 17.06.2015 Kommunestruktur - løypemelding

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

PROSJEKTSKISSE EIGARSKAPSKONTROLL I AUFERA AS

PROSJEKTSKISSE EIGARSKAPSKONTROLL I AUFERA AS PROSJEKTSKISSE EIGARSKAPSKONTROLL I AUFERA AS Bakgrunn Det er ei trend at stadig fleire av dei kommunale tenestene vert fristilt og organisert i einingar utanfor den tradisjonelle etatsorganiseringa i

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland) Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteke av kommunestyret i sak 61/16 den 29.9.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda.

Detaljer

Analyse av administrasjonskostnadane i Tinn kommune

Analyse av administrasjonskostnadane i Tinn kommune 1 Notat frå rådmannen, 14. desember 2016 Analyse av administrasjonskostnadane i Tinn kommune Det er reist spørsmål om administrasjonskostnadane i Tinn kommune basert på samanlikningar med andre kommunar

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016-2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Time Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedteke av kommunestyret 08. november 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALDSOVESIKT Innhaldsovesikt... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedteken av fylkestinget 18. oktober 2016 i FT-sak 41/16 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko-

Detaljer

Elevtalsframskriving

Elevtalsframskriving Vaksdal kommune Elevtalsframskriving - Justert framskriving med utgangspunkt i SSB sitt hovudalternativ (MMMM) frå Dato: Oppdragsgjevar: Vaksdal kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: Magne Eikeland Rådgjevar

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stord kommune Revidert 2010 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentleganalyse 3 2.

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Bjerkreim Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALD INNHALD... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BJERKREIM KOMMUNE... 3

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Nordhordland ein kommune 2020?

Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020? 1 Innhald 1. Nordhordland

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Bokn kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Bokn kommune Plan for forvaltningsrevisjon Bokn kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 September 2016 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

25/16 Skriv og meldingar a. Plan for selskapskontroll 26/16 Uavhengighetserklæring, Nordhordland Revisjon IKS

25/16 Skriv og meldingar a. Plan for selskapskontroll 26/16 Uavhengighetserklæring, Nordhordland Revisjon IKS - Nordhordland Utviklingsselskap IKS Sekretariat - kontrollutvala Til medlemmene av kontrollutvalet i Masfjorden kommune «Navn» «Adresse» «Postnr_og_poststed» Knarvik 26.10.16 INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALET

Detaljer

Stryn kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteken i kommunestyresak 56/16 den

Stryn kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteken i kommunestyresak 56/16 den Stryn kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteken i kommunestyresak 56/16 den 23.6.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale

Detaljer

Hyllestad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteke i kommunestyresak 64/16 den

Hyllestad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteke i kommunestyresak 64/16 den Hyllestad kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteke i kommunestyresak 64/16 den 30.6.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 041/2019 Formannskapet PS Kommunestyret

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 041/2019 Formannskapet PS Kommunestyret Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Rita Ludvigsen FA-N02 19/233 Saknr Utval Type Dato 041/2019 Formannskapet PS 17.06.2019 Kommunestyret PS Skuleskyss Masfjordskulane kommunalt vedtak Vedlegg: Journalposttittel

Detaljer

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy. Forhandlingsutvalet møte

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy. Forhandlingsutvalet møte Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Forhandlingsutvalet møte 26.04.2016 Saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste Inntektssystemet avtalen H,

Detaljer

Turnéplan: Human Knitting Machine - V15

Turnéplan: Human Knitting Machine - V15 10 Ti 03.03.2015 11:00 Norsk Trikotasjemuseum Nordbygda skule 8-10 22 Matre skule 8-10 0 22 Kun ei gruppe kl. 11 i dag, om lag 40-45 elevar. Matre skule vart hindra grunna ras/stengt veg. Matre- og Nordbygda

Detaljer

Tysnes kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Tysnes kommune Plan for forvaltningsrevisjon Tysnes kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Januar 2017 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport FR 4/2017: Ressursstyring av lærarar og bruken av overtid i Fagskolen

Forvaltningsrevisjonsrapport FR 4/2017: Ressursstyring av lærarar og bruken av overtid i Fagskolen saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 13.11.2017 138089/2017 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato Kontrollutvalet 29.11.2017 Fylkestinget 11.12.2017 Forvaltningsrevisjonsrapport FR 4/2017:

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad Austrheim kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret 1.1.011 187/11 Olav Mongstad. Saksansv.: Olav Mongstad Arkiv: FA-B11 Arkivsaknr: 11/981 - Høring - forslag

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Delrapport 2 Modell 2

Delrapport 2 Modell 2 Vedlegg 2 Delrapport 2 Modell 2 Høyringsutkast 19. feb. 2013 www.sfj.no S i d e i Innhald 1. Omtale av modell 2... 2 2. I kva grad når modell 2 målet om høg kvalitet på opplæringa?... 4 3. I kva grad når

Detaljer

Øygarden kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Øygarden kommune Plan for forvaltningsrevisjon Øygarden kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Oktober 2016 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Levekårskomite /10 Bystyret Arkiv: FA-A22, FA-

Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Levekårskomite /10 Bystyret Arkiv: FA-A22, FA- Førde kommune Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Levekårskomite 11.03.2010 008/10 Bystyret 25.03.2010 Sakshandsamar: Per Arne Furseth Arkiv: FA-A22, FA- Arkivsaknr.: 10/331 Innføring av leksehjelp i grunnskulen

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Merknader til Rapport av frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand

Merknader til Rapport av frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand Merknader til Rapport av 04.11.2015 frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand Merknader til Rapport av 04.11.2015 frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand Den 05.11.2015 fekk administrasjonen

Detaljer

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/416-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 07.02.2017 Høyring- endringar i opplæringslova Direkte

Detaljer

Redusert eigendel elev-pc

Redusert eigendel elev-pc OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3598-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Redusert eigendel elev-pc Samandrag Under

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Time Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedteke av kommunestyret 6. november 2012 INNHALD INNHALD... 2 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON TIME KOMMUNE...

Detaljer

Innleiing. Obligatoriske planar

Innleiing. Obligatoriske planar Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016-2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 Sogn og Fjordane revisjon IKS - endring av selskapsavtalen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyre vedtek endring av 4 i selskapsavtalen

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteken i bystyresak 93/16 den 8.11.16 Innleiing Kontrollutvalet er bystyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 14.02.2018 Stad: Møterom Skagenes, Kommunehuset Kl.: 09.00 12.15 Tilstade: Innkalla: Arild Tveranger (leiar), Astrid Nordanger (nestleiar),

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR FEDJE KOMMUNE FRAMLEGG MØTEUTSKRIFT. Erling Walderhaug (leiar), Anna Marit Storemark (nestleiar) og Inger Steinsbø

KONTROLLUTVALET FOR FEDJE KOMMUNE FRAMLEGG MØTEUTSKRIFT. Erling Walderhaug (leiar), Anna Marit Storemark (nestleiar) og Inger Steinsbø KONTROLLUTVALET FOR FEDJE KOMMUNE FRAMLEGG MØTEUTSKRIFT Møtedato 11.06.2019 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 10.30 Tilstade: Erling Walderhaug (leiar), Anna Marit Storemark (nestleiar) og Inger Steinsbø Innkalla:

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020?

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Naustdal kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Naustdal kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Naustdal kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteken av kommunestyret i sak 69/16 den 14.12.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile

Detaljer

Kontrollutval rådmann - revisor. Korleis samarbeider vi?

Kontrollutval rådmann - revisor. Korleis samarbeider vi? Kontrollutval rådmann - revisor Korleis samarbeider vi? Innleiing SEKOM-sekretariat yter tenester for 15 kommunale kontrollutval. Det er sjølvsagt ein del ulikskapar i korleis ein jobbar i alle desse kommunane.

Detaljer

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11 Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) 2011 1 2 Metode Undersøkinga er gjennomført av AUD på oppdrag frå, og i samarbeid med Opplæringsavdelinga. Gjennomføringsperiode:

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune KOSTRA og nøkkeltall Kommune KOSTRA statistikk Vi har vald å plukke ut nokre sentral trekk av Kostratal for kvar tenestestad. Dette er mest for å ha eit blikk på oss sjølv, men og for å sjå på utviklingstrekk

Detaljer

Kvinnherad kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Kvinnherad kommune Plan for forvaltningsrevisjon Kvinnherad kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 N ovemer 201 6 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Saksutgreiing Frå forvaltningsrevisjonsrapporten Offentlige anskaffelser - Drift - Vågsøy kommune heiter det:

Saksutgreiing Frå forvaltningsrevisjonsrapporten Offentlige anskaffelser - Drift - Vågsøy kommune heiter det: 1 Dato: 01.12.2016 Arkiv: 217 Kontrollutvalet i Vågsøy SAK 43/16 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON OFFENTLIGE ANSKAFFELSER DRIFT Vedlegg Forvaltningsrevisjonsprosjekt Offentlige anskaffelser - Drift - Vågsøy

Detaljer

Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule

Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Dei tre skulane våre i kommunen har stor betyding for nærmiljøet i bygdene våre.

Detaljer

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal Statsråden Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref 17/1212-172 Dato 2. juli 2018 Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal Eg viser til brev av 23. mars frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.06.2015 Dykkar dato 29.04.2015 Vår referanse 2015/6219 331.1 Dykkar referanse 14/3513 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Folkebibliotek i Hordaland. Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland

Folkebibliotek i Hordaland. Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland 1 Innleiing Folkebiblioteka rapporterer kvart år inn statistikk til Nasjonalbiblioteket. Statistikktala er frå fleire områd av drifta, og kan gi eit

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 23.02.2016 Dykkar dato 17.12.2015 Vår referanse 2015/16267 331.0 Dykkar referanse 15/4746 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks

Detaljer

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013 // Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Luster kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Luster kommune www.pwc.no Plan for forvaltningsrevisjon Luster kommune 2015-2019 Luster kommune 14. juni 2016 Foto Sirko Trentch Føreord Kontrollutvalet har i fellesskap med sekretariatet for kontrollutvalet utarbeidd

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 01.06.2017 Dykkar dato 29.05.2017 Vår referanse 2017/6833 331.1 Dykkar referanse Osterøy kommune, Rådhuset, 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Tysdag 10. april 2018 kl. 13.20-15.10 Stad: Fjell Rådhus, møterom 107 Møteleiar: Kristian Johannessen (frå kl. 13.35) Medlem som møtte: Medlem som ikkje

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Setesdal regionråd. Kartlegging Offentleg innkjøp. Eli Beate Tveiten

Setesdal regionråd. Kartlegging Offentleg innkjøp. Eli Beate Tveiten 01.01.2017 Setesdal regionråd Kartlegging Offentleg innkjøp Eli Beate Tveiten Forord Innholdfortegnelse Innhold Innleiing... 2 Avgrensingar... 3 Setesdal:... 4 2016:... 4 Historikk - 2015:... 6 Historikk

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Tabellar for kommunane

Tabellar for kommunane Tabellar for kommunane Tabell 1-k Tabell 2-k Tabell 3-k Tabell A-k Tabell B-k Tabell C-k Tabell D-k Tabell E-k Tabell F-k Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2020 Kommunane sitt rammetilskot blir løyvd

Detaljer

Innhald. Plan for forvaltningsrevisjon Bømlo kommune

Innhald. Plan for forvaltningsrevisjon Bømlo kommune Innhald 1. Innleiing... 3 Plan for forvaltningsrevisjon 3 Risiko- og vesentleganalyse 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012-2016... 4 Gruppe 1 prioritert gruppe 4 Gruppe 2 uprioritert gruppe 5 3. Metode

Detaljer

Plan forvaltningsrevisjon

Plan forvaltningsrevisjon www.pwc.no Plan forvaltningsrevisjon Eidfjord kommune Føreord Kontrollutvalet har valt PwC til å utarbeide utkast til plan for forvaltningsrevisjon i Eidfjord kommune. Planen skal vere fundert i ein overordna

Detaljer

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Askøy Austevoll Austrheim Fedje Fjell Fusa Granvin Kvam Lindås Masfjorden Meland Modalen Os Osterøy

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Etikk og varsling i Radøy kommune

Forvaltningsrevisjon Etikk og varsling i Radøy kommune Etikk og varsling i Radøy kommune April 2009 FR - 02/08 0 Samandrag... 3 1 Innleiing... 4 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Føremål... 4 1.4 Avgrensing... 54 1.5 Problemstillingar...

Detaljer

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) 1. Val og samansetjing (kommunelova 77 nr. 1,2 og 3) Medlemane i kontrollutvalet i Selje kommune

Detaljer