ÅRSRAPPORT LO-medlemmer har kjøpt LOfavør Bilforsikring som ble lansert med stor suksess i mai

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT LO-medlemmer har kjøpt LOfavør Bilforsikring som ble lansert med stor suksess i mai"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT LO-medlemmer har kjøpt LOfavør Bilforsikring som ble lansert med stor suksess i mai 7000 nye spareavtaler ble inngått i SpareBank 1 Livs- og Fondsforsikring i i merverdi for ODINs andelseiere

2 Kundene SpareBank 1 - bankene 300 kontorer SpareBank 1 Gruppen AS Bank 1 Oslo (100 %) SpareBank 1 Skadeforsikring (100 %) SpareBank 1 Livsforsikring (100 %) SpareBank 1 Fondsforsikring (100 %) Eiendoms- Megler 1 FIRST Securities (24,5 %) SpareBank 1 Bilplan (19,9 %) ODIN Forvaltning (100 %) Eiere SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 Midt-Norge SpareBank 1 Nord-Norge Samarbeidende Sparebanker AS LO og fagforbund Förenings- Sparbanken 17,63 % 17,63 % 17,63 % 17,63 % 10 % 19,5 % Utgiver: SpareBank 1 Gruppen AS Mai 2006 Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo Besøksadresse: Hammersborggata 2 Telefon Telefaks E-post: post@sparebank1.no Redaksjonsutvalg: Jack Djupvik, Birgitte Ninauve, Thore Jordet, Tine Garpestad Forsidefotos: Terje Heiestad. Tekst 5, 18, 23, 32, 86, 90 og 95: Jack Djupvik/Thoralf Granerød Engelsk oversettelse: ComText Apropos AS Grafisk produksjon: Fagtrykk Alta as Opplag: 2700 eks. Trykket på Galerie Art Silk, 250/130 gram Satt med Scala Sans SpareBank 1, 9 pt på 14 pt kegel

3 ÅRSRAPPORT Innhold 02 Fra lønnsomhet til lønnsom vekst intervju med adm.direktør Gunn Wærsted 06 Styrets årsberetning for Et robust grunnlag for en lys fremtid intervju med styreleder Terje Vareberg 33 Regnskap og noter 87 Ledelsen i Sparebank 1 Gruppen 91 Corporate Governance 93 SpareBank 1 Gruppen lovpålagte organer 19 Virksomheten i datterselskapene 96 Styrende organer 24 SpareBank 1 Nord-Norge 98 Adresser 26 SpareBank 1 Midt-Norge 100 Annual report for SpareBank 1 SR-Bank 111 Proforma allianseregnskap 31 Gode resultater i SamSparbankene

4 2 SpareBank 1 Gruppen Intervju med adm. direktør Gunn Wærsted: Adm. direktør Gunn Wærsted har fire år i lederstolen i SpareBank 1 Gruppen. Stolen har ikke fått mye tid på å bli varm, for arbeidsoppgavene har vært mange og krevende. Etter å ha snudd de fleste steiner, og med solid støtte og god motivasjon fra drøyt 1000 ansatte, fremstår SpareBank 1 Gruppen nå som klar for videre vekst. Solide økonomiske resultater er likevel ikke nok for et selskap som skal balansere finanskonsernets rolle med tunge oppgaver for en allianse av 20 banker. Fra lønnsomhet til lønnsom vekst Vi utfordrer derfor Gunn Wærsted om først å si noe om SpareBank 1 Gruppens strategiske retning i årene som kommer. I 2002 meislet vi ut en klar strategisk retning for SpareBank 1- alliansen innenfor rammene av verdiene nær og dyktig. Vi så at utfordringene i norsk finansnæring krevde et enda tettere samarbeid for å ta ut fordeler i form av lavere kostnader og høyere kvalitet. Målsettingen om høyest mulig kompetansenivå samt sikre at SpareBank 1 beholdt nærheten til kundene var også viktig. I 2006 er fortsatt verdiene nær og dyktig de vi skal leve etter. Nærhetsbegrepet er gjennom årene blitt stadig dypere forankret, noe vi også ser gjennom tilbakemeldingene kundene gir oss. Den viktigste utfordringen blir dermed å ytterligere styrke dyktighetsdimensjonen. Her er det ikke tilstrekkelig at vi utdanner oss til faglig dyktighet, men at kundene faktisk opplever oss som dyktige på fag, på relasjon og ikke minst på situasjonsforståelse faktorer som er like viktige innenfor både person-markedet og bedriftsmarkedet. I SpareBank 1-alliansen legger vi stor vekt på en felles tilnærming i kompetansebyggingen. Fundamentet er selvsagt grunnleggende bransje- og produktkjennskap. Neste nivå er å forstå kundenes situasjon og være gode rådgivere. Vårt mål er at kunden har forstått alle sider ved produktet eller tjenesten kunden kjøper. At Norsk Kundebarometer i målingen som ble offentliggjort våren 2006, gir SpareBank 1 høyest score på kundetilfredshet av alle breddebanker, er et bevis på at vi er på rett vei. Vi er imidlertid svært bevisst på at bare det å opprettholde en slik høy kundetilfredshet er et mål som krever stor innsats fra vår side, fordi kundenes kompetanse hele tiden øker og produkt- og tjenestespekteret øker. SpareBank 1 Gruppen har oppgaver både som et finanskonsern og på vegne av SpareBank 1-alliansen. Ser du endringer i denne rollen? Året 2006 åpnet med en omorganisering i ledelsen av SpareBank 1 Gruppen. Målet med den nye organiseringen er nettopp å tydeliggjøre de to parallelle utfordringene. På den ene siden har vi problemstillinger knyttet til drift og utvikling av finanskonsernet. På den andre siden har vi utfordringene knyttet til å lede arbeidet i alliansen. Gjennom 2005 har vi arbeidet med å klargjøre hva dette skillet betyr for organisering og arbeidsform. Omorganiseringen betyr ikke at SpareBank 1 Gruppens rolle i forhold til alliansen endres. Målet er å tydeliggjøre utfordringene innenfor begge ansvarsområdene. Det leveres svært gode resultater fra både SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen. Er dette tilfeldig eller kan du underbygge hvorfor? 2005 er på mange måter et spesielt år med gode tider for næringslivet, et godt aksjemarked og lave skadeprosenter,

5 ÅRSRAPPORT Foto: Terje Heiestad

6 4 SpareBank 1 Gruppen Når det leveres gode tall spekuleres det alltid i hva overskuddet skal brukes til bl.a. oppkjøp. Samtidig er ditt credo for SpareBank 1 Gruppen lønnsom vekst. Er SpareBank 1 Gruppen i modus for kjøp eller for organisk vekst? Oppkjøp er selvsagt en rask metode for vekst. Min erfaring er likevel at oppkjøp er lett å snakke om, men langt vanskeligere å gjennomføre på en måloppfyllende måte. Det hører med i bildet at det i dagens marked er få aktuelle objekter til salgs og at de er priset høyt. Vi følger med på utviklingen og vurderer mulighetene, men i det løpende følger vi den strategi som er lagt og hvor fokus er organisk vekst. Foto: Terje Heiestad slik at det viktigste elementet i resultatanalysen er utviklingen i underliggende drift. Her kommer både bankene og produktselskapene i alliansen godt ut. Vi ser at alliansen gir kostnadsfordeler, og at vi lykkes godt med kryssalg, som igjen genererer inntekter som kan kompensere for en stadig synkende rentemargin. At SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen resultatmessig befinner seg i det øvre kvartil er ingen tilfeldighet, men et resultat av hardt arbeid. Med over 300 kontorer over hele Norge opplever vi at lokalsamfunnene er meget positive til vår virksomhet. Vår eksistensberettigelse er egentlig fundamentert nettopp her. Som en stor sparebankallianse føler vi et sterkt samfunnsengasjement både lokalt og regionalt. Vi ser at sparebank som forretningsidé finner sin plass også i en hard konkurransesituasjon. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er definert som et satsningsområde for SpareBank 1 i Hvilke holdninger og ambisjoner ligger til grunn for satsningen? Målet er å oppnå % markedsandel innenfor vårt markedssegment og lønnsomhet innenfor en 3 4 års periode. Vi startet salget noe tidligere enn de fleste konkurrentene og ser at det har vært en riktig strategi. Med 28 tilbydere har det vært viktig å være tidlig ute, og markere seg som en betydelig leverandør. Salg av tjenestepensjon gjennom bank er et viktig satsingsområde for oss. Med over 30 % markedsandel av nysalget de to siste kvartalene av 2005, er vi på vei mot et godt resultat innenfor et viktig satsningsområde. Vil lønnsom vekst fortsatt være målsettingen? Basis for vår virksomhet vil alltid være lønnsomhet. De «beste praksis»-erfaringer vi får gjennom alliansen forteller oss likevel at det fortsatt finnes store og uutnyttede kryssalgsmuligheter og dermed grunnlag for vekst både i inntekter og resultater. Vi viste gjennom 2005 at vi evner å kombinere vekst og lønnsomhet. Det er gledelig å se at 2006 også starter bra, med over 20 % vekst i topplinjen i 1. kvartal sammenlignet med samme periode i Bankene er de viktigste bidragsytere til denne veksten. Systematisk arbeid gjennom flere år med fokus på god drift, gir oss samtidig et godt fundament for å i vareta lønnsomhet. Et annet vekstgrunnlag er utvikling og salg av nye produkter har vært et aktivt utviklingsår med nye forsikringsprodukter, OTP og spareprodukter som Pensjonskonto. I 2006 vil vi lansere flere nye produkter. I februar 2006 startet vi også et skadeforsikringsselskap i Sverige, Tre Kronor Försäkring, som et joint venture med Trygg Hansa. Produktene selges gjennom FöreningsSparbanken som har et av Sveriges største distribusjonsapparat mot personkunder. Det er også meget gledelig at nye banker ønsker å komme inn i alliansen. Sparebanken Volda Ørsta er et godt eksempel på en bank som deler SpareBank 1s verdier og syn, og som vil bli et godt bidrag til videreutvikling og vekst i alliansen. SpareBank 1-alliansen feirer senere i år sitt 10-årsjubileum. Alliansen har i sine ti første år opplevd både medgang og motgang. Slikt vokser man på, og alliansen fremstår i dag sterkere enn noensinne, understreker Gunn Wærsted. Jeg tror for øvrig ikke på tilfeldigheter. Fortsatt gode resultater krever fortsatt hardt arbeid. THORALF GRANERØD

7 ÅRSRAPPORT OM GODE RÅD OG GOD SERVICE. Som ung, og med nyervervet egen leilighet, er det godt å ha en bank med gode rådgivere i ryggen. Det er alltid er stort skritt å skulle låne til bolig, fordi beløpets størrelse alltid vil innvirke på privatøkonomien. Min far var kunde i banken, og hadde Einar Nygård som rådgiver. Min fars anbefaling om bank og bankrådgiving veide tungt. Og jeg har aldri angret på valget av bankforbindelse. Det er Beate Bjerch-Andresen, kabinansatt i Widerøe, som sier dette. Beate er stasjonert på Torp, Sandefjord, men bosatt i Oslo sentrum. Hun skiftet over til Bank 1 Oslo i januar Jeg har samlet det meste i banken; lån, spareavtale og BSU + høyrente. Nå vurderer jeg også å overføre fondssparingen. At min bankfilial på Briskeby i Oslo er en såkalt kontantløs bank er ikke noe problem. Det er nok av minibanker og butikker der en kan få tak i kontanter. Skal man følge med og utnytte mulighetene, er det mye nytt å sette seg inn i. Her føler jeg at Einar og hans kolleger på Briskeby ikke bare er innsiktsfulle, men også skaper en atmosfære som gjør at jeg føler meg trygg og velkommen. Jeg driver selv i et serviceyrke, og vet hvor viktig det er å yte god service. Det gjør de på Briskeby. Jeg har faktisk ingen ting å klage over, men vil bare understreke hvor viktig det er med gode råd både i etableringsfasen og i andre livsfaser. Foto: Terje Heiestad

8 6 SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1-alliansen er samlet en av de største tilbyderne av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Alliansen består av 20 sparebanker og produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. SpareBank 1-alliansen har inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO, LOs fagforbund og FöreningsSparbanken. Årsberetning for 2005 SpareBank 1 Gruppen AS VIRKSOMHETEN I 2005 SpareBank 1 Gruppen AS er et holdingselskap som gjennom datterselskaper distribuerer og leverer skadeforsikring, livsforsikring, fondsforvaltning samt bankvirksomhet og eiendomsmeglingstjenester i Oslo, Akershus og Hedmark. SpareBank 1 Gruppen AS er eid av FöreningsSparbanken (19,5%), SpareBank 1 Nord-Norge (17,63%), SpareBank 1 Midt-Norge (17,63%), SpareBank 1 SR-Bank (17,63%), Samarbeidende Sparebanker AS (17,63%) og Landsorganisasjonen i Norge/ fagforbund tilknyttet LO (10%). Sparebanken Vest har i løpet av året solgt sin eierandel til de øvrige norske eierbankene. I årsberetningen benyttes SpareBank 1 Gruppen AS om holdingselskapet, og SpareBank 1 Gruppen om konsernet SpareBank 1 Gruppen AS med datterselskaper samlet. SpareBank 1 Gruppen oppnådde et resultat før skatt på 759,0 mill kroner i Det er det beste resultatet siden selskapet ble etablert i 1996, og en bedring på 424,8 mill kroner i forhold til SpareBank 1-alliansens distribusjonsmodell gir et godt grunnlag for kryssalg, og inntektsveksten i 2005 var på 10,2%. Spesielt gledelig er aktivitets- og salgssøkningen på tjenestepensjonsområdet. Det har skjedd nye produktlanseringer innen både livs- og skadeforsikring i 2005, og det er også etablert skadeforsikringsvirksomhet i Sverige. Resultatet ga en egenkapitalavkastning etter skatt på 33,3%. Foruten økte inntekter skyldes det sterke resultatet i 2005 god kostnadskontroll og resultatfremgang innenfor samtlige virksomhetsområder. Skadeprosentene var historisk lave, og aksjemarkedet var meget godt samtidig som det ble foretatt betydelige tilbakeføringer av tap. Den underliggende driften er sterkt forbedret, og kapitalsituasjonen i SpareBank 1 Gruppen vurderes nå som tilfredsstillende. Kapitaldekningen per var 11%, mens kjernekapitaldekningen utgjorde 7%. Sparebanken Vest er den største enkeltstående distributør av SpareBank 1 Gruppens produkter utenfor SpareBank 1-alliansen. I tillegg er det inngått distribusjonsavtale med Sparebanken Pluss og Sparebanken Hedmark. Fra 1. mars 2006 inngår Sparebanken Volda Ørsta i Samarbeidende Sparebanker og har fra samme tidspunkt inngått distribusjonsavtale med produktselskapene under SpareBank 1 Gruppen AS. SPAREBANK 1-ALLIANSEN SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider om finansielle tjenester og produkter gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Felles utviklingsarbeid er organisert via SpareBank 1 Utvikling DA. I dag er 20 SpareBank 1-banker med i alliansen. Foto: Terje Heiestad

9 ÅRSRAPPORT Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå. For å oppnå felles mål har bankene i alliansen etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Produktselskaper er etablert under SpareBank 1 Gruppen AS, og alliansebankene har utviklet en felles teknologiplattform. Erfaringsutveksling og overføring av kompetanse innen alliansen, basert på beste praksis, er et viktig element for å utvikle alliansen videre. Som et ledd i denne satsingen er det etablert kompetansesentre for henholdsvis Kredittstyring i Stavanger, Betaling i Trondheim og Læring i Tromsø. Morselskapet i finanskonsernet, SpareBank 1 Gruppen AS, eide ved årsskiftet SpareBank 1 Skadeforsikring AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, Bank 1 Oslo AS, ODIN Forvaltning AS og SpareBank 1 Medlemskort AS. Morselskapet er registrert i Tromsø, men selskapene i SpareBank 1 Gruppen AS har sin hovedvirksomhet i Oslo. FöreningsSparbanken AB har i 2005 utøvd en opsjon fra 2002, og ervervet ytterligere 8,83% av aksjene i meglerselskapet FIRST Securities ASA fra SpareBank 1 Gruppen AS, slik at banken nå har en eierandel på 51%, mens SpareBank 1 Gruppen AS fortsatt eier 24,5%. Gevinsten ved salget var 28,3 mill kroner. SpareBank 1 Gruppen AS eier i tillegg 19,9 % av SpareBank 1 Bilplan AS. SpareBank 1 Bilplan AS faller utenfor kjernevirksomheten til SpareBank 1 Gruppen, og eierandelen i dette selskapet ble redusert til en minoritetsposisjon i Merkevaren SpareBank 1 er en suksess og hadde ultimo 2005 en uhjulpen kjennskapsgrad i markedet på 56%. Det plasserer SpareBank 1 blant de fremste merkevarene i norsk finansnæring. Nettbanken i SpareBank 1 kommer også godt ut ved uavhengige vurderinger. Ved utgangen av året hadde nettbanken over avtaleforhold. SpareBank 1 Utvikling DA utgjør den administrative overbygningen for alliansesamarbeidet. Selskapet eies direkte av alliansebankene og SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Gruppen AS har 20% eierandel. SpareBank 1 Utvikling DA ivaretar finansiering av og eierskap til applikasjoner, konsepter, kontrakter og merkevare på vegne av deltagerne i samarbeidet. Samlet forvaltningskapital per 31. desember 2005 for SpareBank 1 Gruppen var 43,7 mrd kroner, en økning på 16,2% siste år. I tillegg kommer ODINs fond med en samlet forvaltningskapital på 30,7 mrd kroner, en økning på 73% fra SpareBank 1-alliansen i Norge forvalter samlet 280 mrd kroner. SpareBank 1-alliansen omfatter ca 300 kontorer og filialer over hele landet. SpareBank 1 Gruppen AS produkter distribueres gjennom ca 370 kontorer, som dekker alle landets fylker. Totalt antall ansatte i alliansen representerer årsverk, hvorav er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS med datterselskaper. VIRKSOMHETSOMRÅDE OG STRATEGI SpareBank 1 Gruppens selskaper tilbyr skadeforsikring, livs- og fondsforsikring, fondsforvaltning, eiendomsmegling og andre finansielle tjenester og produkter til SpareBank 1-bankenes kunder og LO-medlemmer. Distribusjonen av disse selskapenes produkter skjer i hovedsak gjennom bankene i SpareBank 1- alliansen og gjennom avtaler med LO og deres fagforbund. I tillegg har SpareBank 1 Gruppen AS egen bankvirksomhet i Oslo, Akershus og Hedmark gjennom Bank 1 Oslo AS, som også driver eiendomsmeglervirksomhet. SpareBank 1 Gruppen AS har en viktig rolle i arbeidet for å realisere alliansens strategiske mål. Hensikt, visjon og verdier som er fastlagt for alliansen vil også være styrende for SpareBank 1 Gruppen. Til grunn for SpareBank 1 Gruppen AS virksomhet ligger at virksomheten skal være verdiskapende for kunder og eiere. SpareBank 1 Gruppen AS' hovedfunksjoner innen SpareBank 1- alliansen er todelt: Drive og utvikle finanskonsernet med distribusjon av konkurransedyktige produkter og tjenester gjennom henholdsvis alliansebankene, egen bank i Oslo, Akershus og Hedmark samt tilknyttede banker. Drive og utvikle alliansesamarbeidet med felles forvaltning, utvikling og gjennomføring av aktiviteter som gir stordriftsog kompetansefordeler inkludert utvikling av merkevaren. Visjonen for SpareBank 1 Gruppen er at «Kunden opplever trygghet, nærhet og en enklere hverdag». Denne kundefokuserte visjonen bygger opp under alliansens visjon, som er at «SpareBank 1 skal være den anbefalte banken, der kundene opplever lokal forankring, dyktighet og en enklere hverdag». Kjerneverdiene for SpareBank 1 Gruppen AS er «nær og dyktig».

10 8 SpareBank 1 Gruppen Dette innebærer at medarbeiderne skal være vennlige og hjelpsomme, ta initiativ og gi relevante råd. Kjerneverdiene tilsier at de ansatte skal være kundefokusert og ha solid fagkompetanse, gode ferdigheter og tydelige holdninger. Rådgivning og salg skal være basert på gode etiske standarder. Markedsinnsatsen rettes vesentlig mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter og LOs fagforbund. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Aksjene i SpareBank 1 Gruppen AS er ikke børsnotert. Selskapet har en konsentrert aksjonærstruktur, der alle aksjonærgrupper er representert i styret direkte eller indirekte. Det er løpende og god kontakt med alle eiergrupperinger. Styret i SpareBank 1 Gruppen AS har drøftet «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» og sluttet seg til denne der disse føringene er aktuelle og relevante for et ikke børsnotert selskap. Styringen av virksomheten skjer med utgangspunkt i de strategier og mål styret har trukket opp samt interne etiske retningslinjer. Selskapet har i løpet av 2005 tatt opp et børsnotert obligasjonslån, så vel som et børsnotert ansvarlig lån, og legger stor vekt på å etterleve de krav som børsen og markedet i den forbindelse stiller til selskapet. STRATEGISKE PARTNERE SpareBank 1-alliansen inngikk en strategisk avtale med Förenings- Sparbanken i Denne ble i 2003 erstattet med en ny nordisk samarbeidsavtale. Avtalen innebærer et nærmere forretningsmessig samarbeid på en rekke områder. Samarbeidet ble i første omgang utvidet innenfor kort- og betalingstjenester, og omfatter også felles eierskap i FIRST Securities. Gjennom etableringen av skadeforsikringsvirksomhet i Sverige blir også salg av skadeforsikring et viktig samarbeidsområde fremover. SpareBank 1 Gruppen AS har inngått langsiktige strategiske og forretningsmessige avtaler med Landsorganisasjonen i Norge og LOs fagforbund. Fagbevegelsen er en viktig kundegruppe gjennom kollektive forsikringsordninger, forbundenes/ foreningenes innskuddsmidler og individuelle kundeforhold. Samarbeidet har utviklet seg meget positivt. I forbindelse med LO-kongressen i 2005 ble det lanserte et nytt bilforsikringsprodukt under LOfavør-paraplyen, som har slått godt an. Høsten 2005 ble det inngått en gruppeforsikringsavtale med Fagforbundet som omfatter yrkesaktive medlemmer. Avtalen trer i kraft fra 1. august Årlige premieinntekter knyttet til denne avtalen vil kunne komme opp i nærmere 400 mill kroner. Styret har i løpet av 2005 vedtatt en ny utbyttepolitikk. SpareBank 1 Gruppen AS har som mål å utbetale 20 40% av overskuddet som utbytte. Ved fastleggelse av utbytte for SpareBank 1 Gruppen AS skal det legges vekt på at konsernet skal ha en tilfredsstillende kjerne- og totalkapitaldekning i forhold til planlagt vekst. Det forutsettes også at den finansielle stilling for øvrig vurderes som tilfredsstillende. Fra ledes SpareBank 1 Gruppen av to sidestilte ledergrupper. Konsernledelsen med ansvar for å drive og utvikle finanskonsernet, og allianseledelsen med ansvar for å drive og utvikle alliansesamarbeidet. Konsernledelsen består av administrerende direktør i holdingselskapet og lederne for forretningsområdene i konsernet samt relevante støttefunksjoner. Allianseledelsen består av administrerende direktør i holdingselskapet og konserndirektører med fagansvar for støttefunksjoner i alliansesamarbeidet. Opplysninger om godtgjørelse til adm. direktør og konsernledelsen, styret, representantskap og revisor fremgår av note til regnskapet. Corporate governance i SpareBank 1 Gruppen AS er for øvrig omtalt annet sted i årsrapporten. SpareBank 1-bankene benytter kjernesystemer fra EDB Fellesdata. SpareBank 1 har en samarbeidsavtale med EDB Business Partner om utvikling av nye løsninger for elektroniske banktjenester, som medfører at SpareBank 1-bankene får tilgang til et utviklingsmiljø som sikrer implementering av felles systemer. SPAREBANK 1 GRUPPEN RESULTATER OG NØKKELTALL SpareBank 1 Gruppen AS avlegger, i samsvar med regnskapsloven 3 9, årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards. Regnskap og analyser nedenfor er utarbeidet på bakgrunn av konsernregnskap etter IFRS. Datterselskapene må etter regelverket fortsatt avlegge sine regnskaper etter NRS, og styrets kommentarer er gitt på dette grunnlaget. I konsernregnskapet er alle selskapenes regnskaper innarbeidet etter IFRS-prinsipper. De anvendte prinsippene er beskrevet under regnskapsprinsipper. Det er utarbeidet både formelle sammenligningstall og proforma regnskapstall for Formelle sammenligningstall inkluderer ikke effekter av innføring av IAS 39 og IFRS 4, da standardene ble innført først 1. januar Proformatallene for 2004 er basert på de samme prinsippene som gjelder for Analysene nedenfor er basert på proforma regnskapstall for SpareBank 1 Gruppen konsern utarbeidet frem til 31. desember

11 ÅRSRAPPORT konsernregnskap i samsvar med norsk regnskapslovgivning, Finansdepartementets regnskapsforskrifter og god regnskapsskikk. Effekten av overgangen til IFRS er vist i regnskapets note 43 og 44. Kapitaldekningsregelverket er foreløpig ikke tilpasset regnskapsføring etter IFRS. SpareBank 1 Gruppen konsern hadde i 2005 et resultat etter skatt på 678,5 mill kroner, mot et resultat på 269,8 mill kroner året før. Fritaksmodellen har gitt store endringer for skatteberegningene for livs- og fondsforsikringsselskapene og medførte at effektiv skatt ble 10,6% i konsernet. Resultatet før skatt var 759,0 mill kroner, etter at regnskapet er belastet med merverdiavskrivninger på 39,0 mill kroner. Dette er 424,8 mill kroner bedre enn året før. Driften i datterselskapene er vesentlig styrket, med et NRS resultat før skatt på 768,9 mill kroner i Resultatet i 2004 var sammenligningsvis 437,6 mill kroner. SpareBank 1 Livsforsikring AS fikk et resultat etter skatt på 241,7 mill kroner i 2005 etter at det er satt av 90 mill kroner til tilleggsavsetninger og kundene er tilført sin andel av overskuddet på 169 mill kroner. Tilsvarende resultat i 2004 var 140,5 mill kroner. Fritaksmodellen medførte en positiv skatt på 6,0 mill kroner for selskapet i Den verdijusterte avkastningen for 2005 ble 9,2%, mens bokført avkastning ble 6,9%. Selskapet hadde i 2005 den nest høyeste verdijusterte avkastningen blant livsforsikringsselskapene. SpareBank 1 Livsforsikring AS har prioritert å bygge bufferkapital. Kursreservene økte med 323,9 mill kroner gjennom året og utgjorde ved årets slutt 692 mill kroner. Selskapets kapitaldekning er redusert som følge av sterk vekst, og var ved årsskiftet 10,6%. Forvaltningskapitalen økte med 1,8 mrd kroner til 14,6 mrd kroner per Kundeporteføljen i SpareBank 1 Fondsforsikring AS økte med 1,896 mill kroner i 2005 til vel 4,3 mrd kroner. Av økningen skyldtes 744 mill kroner kursstigning i fondene. Selskapet fikk et resultat i 2005 på 26,2 mill kroner etter skatt. Fritaksmodellens effekt på realiserte inntekter i tilknytning til aksjerelaterte investeringer, medførte en positiv skatt på 37,6 mill kroner for selskapet i 2005, slik at resultatet etter skatt ble 11,4 mill kroner. Selskapet har vist positive resultater for individuell forsikring, men det er fortsatt et stykke frem før det oppnås overskudd for kollektiv innskuddspensjon. Det er i løpet av året hentet inn 20 mill kroner i ny egenkapital ved en emisjon rettet mot selskapets eier, SpareBank 1 Gruppen AS. Selskapets kapitaldekning utgjorde 9,5% per SpareBank 1 Skadeforsikring AS hadde en god utvikling i Skader og driftskostnader (combined ratio) utgjorde til sammen 86,9% av premieinntekten, mot 91% i Dette inkluderer avviklingstap på tidligere skadeårganger med 62,2 mill kroner for egen regning. Av dette er ca 22 mill kroner knyttet til en prinsippendring vedrørende neddiskontering av personskadedelen innen motorvognforsikring. Netto finansinntekter bidro også til bedring av resultatet i 2005, og økte med 26,7 mill kroner til 156,1 mill kroner. Kapitaldekningen per var 15,8%. SpareBank 1 Skadeforsikring har lyktes med å spisse selskapets profil mot bankassuranse. Fokus på PM massemarked, innsnevring av produktspekteret og fokus på skadeforebygging, har ført til et betydelig fall i skadeprosent. Selskapet har bygd opp en omfattende kompetanse på bankassuranse, og har også i internasjonal målestokk lyktes svært godt med salg av skadeforsikring gjennom bank. Sammen med Trygg Hansa har skadeselskapet nå etablert et nytt skadeforsikringsselskap i Sverige, Tre Kronor Försäkring AB, som skal distribuere sine produkter via FöreningsSparbanken. Bank 1 Oslo AS fikk i 2005 et resultat på 137,9 mill kroner etter skatt. Resultatforbedring på 68,2 mill kroner i 2005 skyldes i hovedsak den positive tapsutviklingen, hvorav tilbakeføring etter forlik med KPMG og Lloyds i Finance Credit-saken utgjorde 60,6 mill kroner. Det er fortsatt press på bankens rentemargin, og i 2005 ble rentenettoen redusert fra 2,07% til 2,03%. Utlånene i personmarkedet viste en god utvikling, og økte med 18,7% i løpet av året, mens bedriftsmarkedslån økte med 4,8%. Totale utlån var ved årets utgang på 14,1 mrd kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,8 mrd kroner, eller 14,3% i løpet av året. Andre inntekter økte med 12,9%, til 157,5 mill kroner. Tap på utlån viser en netto inntektsføring på 72,2 mill kroner, hvorav forlikene knyttet til Finance Credit utgjorde hoveddelen. Fundingsituasjonen er meget tilfredsstillende, og innskuddsgraden ligger på 77,2%. Innskuddsgraden er redusert med 6 prosentpoeng i løpet av året som følge av den gode utlånsveksten. Kapitaldekningen ved årsskiftet var 11,9%, mens kjernekapitaldekningen utgjorde 10,9%. Banken opprettet i løpet av året to nye filialer i Oslo. ODIN Forvaltning AS viste for andre år på rad en betydelig

12 10 SpareBank 1 Gruppen resultatforbedring, og virksomheten ga et resultat på 105,3 mill kroner etter skatt. ODINs egenforvaltede fond er resultatmessig blant de beste både i Norge og i Norden, og samtlige fond hadde en avkastning som var bedre enn markedene de investerer i. ODIN har økt markedsandelen for aksjefond i 2005 med 2,1 prosentpoeng, til 19,4%. Styret finner at forutsetningene for fortsatt drift er ivaretatt gjennom det fremlagte årsregnskapet for 2005 og resultatprognoser for Utover forhold som er nevnt i beretningen, er det ikke inntrådt hendelser etter regnskapsårets utgang som er av vesentlig betydning for å vurdere selskapets stilling og resultat. SpareBank 1 Gruppen AS benytter IFRS-prinsipper i sitt selskapsregnskap. Dette medfører at aksjene i datterselskaper er ført etter kostmetoden, mens en tidligere benyttet egenkapitalmetoden. Foruten aksjer i datterselskaper, består selskapets eiendeler av bankinnskudd og mindre strategiske eierposter i andre selskaper. SpareBank 1 Gruppen AS har likviditetsreserver per 31. desember 2005 på ca 530 mill kroner, hvorav ubenyttede trekkrettigheter utgjør 430 mill kroner. Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter i konsernet økte i løpet av 2005 med 20 mill kroner. Netto kontantstrøm fra den operasjonelle driften i konsernet er positiv med 4,085 mill kroner. Det har vært en netto reduksjon på 5,398 mill kroner knyttet til kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i Lån til kunder er økt med 1,916 mill kroner, verdipapirbeholdningen med 2,697 mill kroner og eiendomsporteføljen med 1,075 mill kroner, mens fordringer på reassurandør er redusert med 290 mill kroner. Andre finansaktiviteter gir en positiv kontantstrøm på 1,334 mill kroner i Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er økt med 919 mill kroner og innskudd og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner med 560 mill kroner, mens ansvarlig lånekapital er redusert med 145 mill kroner. Egenkapitalen består av aksjekapital og overkursfond. Aksjekapitalen i morselskapet var 1,562 mill kroner per Samlet egenkapital ved årsskiftet var henholdsvis mill kroner for konsernet og 2,276 mill kroner for morselskapet. Balanseført goodwill i konsernet per utgjorde 543 mill kroner. Kapitaldekningen i konsernet er redusert i løpet av året, og utgjorde på konsolidert basis 11,0% per , mot 12,0% i Konsernets kjernekapitaldekning per var 7,0%, mot 7,5% året før. For morselskapet isolert var kapitaldekningen 79,4%, mot 77,2% i 2004 og kjernekapitaldekningen henholdsvis 59,9% i 2005 og 54,2% i Morselskapet har en fri egenkapital ved årets utgang på 466 mill kroner. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Årets overskudd i SpareBank 1 Gruppen AS er 151,7 mill kroner etter skatt, som er tilført egenkapitalen. Styret foreslår at det deles ut et utbytte på 100 mill kroner. RISIKOFORHOLD Generelt Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen AS er organisert i ulike forretningsområder gjennom datterselskaper. Det er store forskjeller i de enkelte datterselskapenes risikostruktur. De viktigste risikoarter er knyttet til markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko samt eierrisiko. Ansvar for risikostyring og kontroll Ansvaret for risikostyringen er delt mellom styrene i de enkelte selskapene, konsernstyret og linjeledelsen. Styret i det enkelte datterselskap har ansvar for den samlede risikostyringen i eget selskap. Det er risikoansvarlige i hvert av selskapene. Ansvaret for den samlede risikostyringen i konsernet er organisatorisk lagt til konserndirektør for strategi og forretningsutvikling i morselskapet. Dette stabsområdet er direkte underlagt administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen AS og har overordnet ansvar for risikostyring, internkontroll samt vurdering og rapportering av konsernets samlede risikobilde. Internkontrollen i konsernet er i hovedsak definert som et linjeansvar. I samsvar med internkontrollforskriften foretas det en årlig gjennomgang av risikoforhold i virksomheten med utarbeidelse av tiltaksplaner i alle enheter med rapportering til de respektive selskapsstyrer. I tillegg gjennomføres også undersøkelser på tvers i konsernet i relasjon til IKT, personopplysningsloven og sikkerhetsmessige forhold. SpareBank 1 Gruppen AS outsourcet i 2004 internrevisjonen til Ernst & Young, og dette har tilført konsernet økt kompetanse. Internrevisjonens virksomhet dekker også datterselskapene. I tillegg er det et eget fagforum for risikostyring innenfor SpareBank 1-alliansen, der SpareBank 1 Gruppen AS også deltar.

13 ÅRSRAPPORT RISIKOFORHOLD Risikotyper som konsernet er eksponert for, samt styringen av disse, er mer inngående beskrevet i note 3: «finansiell risikostyring». Markedsrisiko Konsernets markedsrisiko er i all hovedsak knyttet til SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS. Positiv utvikling i aksjemarkedene og høy løpende avkastning på anleggsobligasjoner og eiendomsinvesteringer ga et tilfredsstillende verdijustert resultat for SpareBank 1 Livsforsikring AS. Dette ga grunnlag for oppbygging av buffere i form av kursreserver på verdipapirer og tilleggsavsetninger. Bufferne utgjorde ved utgangen av året 938 mill kroner, som er en økning på 417 mill kroner i Urealisert merverdi i anleggsporteføljen er på 199 mill kroner. Bedret buffersituasjon og økt risikobærende evne har gjort det mulig å øke aksjeeksponeringen i livselskapet gjennom 2005, fra 13,6% til 18,3%. Utnyttelsen av bufferkapitalen per vurderes å ligge innenfor akseptable rammer. Aktivafordelingen i livselskapet er under kontinuerlig vurdering, og en optimal utnyttelse av risikokapitalen er sentral. I forhold til avgitt rentegaranti på gjennomsnittlig 3,6% gir det lave rentenivået utfordringer for hele livbransjen og for SpareBank 1 Livsforsikring AS. Av livselskapets brutto inntjening kommer imidlertid nærmere 32% fra produkter uten overskuddsdeling, hvor det ikke er noen rentegarantiproblematikk. Det arbeides med implementering av avanserte styringsmodeller for aktivastyringen i selskapet (Asset Liability Management-systemer), som forventes å gi grunnlag for en enda bedre styring av risikoen i selskapet fremover. SpareBank 1 Skadeforsikring AS hadde ingen aksjer i sin investeringsportefølje ved utgangen av 2005, og selskapet hadde også en meget kort løpetid på sine renteplasseringer. Ved utgangen av året var 12,6% av selskapets investeringsportefølje plassert i eiendom, med en utleiegrad på 98,1%. Markedsrisikoen på selskapets finansplasseringer vurderes som lav. Bank 1 Oslo AS har avviklet sin handelsportefølje av aksjer, og bankens rente- og valutarisiko vurderes som ubetydelig. Markedsrisikoen i banken er således meget begrenset. Kredittrisiko Konsernets kredittrisiko er først og fremst knyttet til Bank 1 Oslo AS. Kredittrisikoen utgjør den vesentligste risikokomponenten i banken. Den gunstige økonomiske utviklingen i 2005 medførte at kredittapene ble svært lave. Det var forholdsvis lav etterspørsel etter lån til bedriftsmarkedet i 2005, mens personmarkedet viste en sterk vekst. Personmarkedets andel av samlede utlån i banken økte dermed fra 65% til 71%. Den vesentligste delen av utlån til personmarkedet er lån med sikkerhet i bolig. Bankens portefølje av misligholdte lån er i løpet av 2005 redusert med 168 mill kroner. Kvaliteten på bankens kredittportefølje er betydelig forbedret i Kredittrisikoen i liv- og skadeselskapet er relatert til investeringer i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Disse investeringene er begrenset til selskaper med høy kredittverdighet. Kredittrisikoen i denne porteføljen vurderes således som beskjeden. Skadeselskapet har i tillegg kredittrisiko knyttet til ulike reassurandører. Reassurandørenes rating følges nøye, og risikoen vurderes som lav. I eiendomsporteføljen er det risiko knyttet til betjening av inngåtte leieavtaler. Også her vurderes risikoen som begrenset. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er i hovedsak knyttet til morselskapet og til Bank 1 Oslo AS. I SpareBank 1 Gruppen AS er det i 2005 gjennomført refinansiering av store deler av gjelden. Dette reduserer rentekostnadene og differensierer låneporteføljen med hensyn til antall og type långivere/investorer. SpareBank 1 Gruppen AS har en god likviditetssituasjon ved utgangen av året. Ved inngangen til 2006 har Bank 1 en meget tilfredsstillende fundingsituasjon. En betydelig del av bankens innskudd kommer fra LO og fagforbundene. Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko er en iboende del av virksomheten både i livog skadeselskapet. Tap i skadeselskapet kan oppstå som følge av svingninger i årets skadeprosent og avviklingstap på tidligere årganger. For livselskapet er forsikringsrisikoen først og fremst knyttet til risikoprodukter uten overskuddsdeling. Operasjonell risiko Operasjonell risiko i datterselskapene dokumenteres i dag i forbindelse med arbeid som gjøres for å oppfylle IKT-forskriften. Hovedtrekkene i dette arbeidet er at ledergruppen i det enkelte datterselskap og stabsområdet i morselskapet gjennomfører en prosess for å kartlegge hovedrisikoen for operasjonell risiko før og etter gjennomførte tiltak. Arbeidet avdekket ingen alvorlige risikoforhold i konsernet i 2005.

14 12 SpareBank 1 Gruppen Eierrisiko SpareBank 1 Gruppen AS' eierrisiko i datterselskaper er knyttet til den risiko som produktselskapene påtar seg i sin drift, og risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av disse selskapene. Konsernets finansielle stilling er blitt vesentlig styrket i løpet av Det foreligger ingen planer for driften som tilsier behov for tilførsel av kapital til morselskapet. Eventuell overgang til ny internasjonal regnskapsstandard, IFRS, for enkelte av datterselskapene vil imidlertid kunne endre bildet noe for enkelte av datterselskapene. Risikostyring fokusområder i 2006 Det vil i 2006 bli satt sterkt fokus på å videreutvikle styringssystemer for risiko. Dette vil i stor grad skje i samarbeid med bankene innenfor SpareBank 1-alliansen. Det vil også i 2006 bli arbeidet med å styrke den helhetlige risikostyringen i konsernet. Bank 1 Oslo AS har, som et ledd i sin Basel II-tilpassing, som ambisjon å få godkjent bruk av interne ratingmodeller på kredittsiden. I tillegg vil arbeidet med aktiva- og passivastyring i livselskapet være et høyt prioritert område. I datterselskapene arbeides det aktivt med å etablere styringssystemer, der en i større grad kan kartlegge den operasjonelle risikoen knyttet til virksomheten. SpareBank 1 Gruppen AS er som eier av en bank underlagt det nye kapitaldekningsregelverket for banker og andre finansinstitusjoner (Basel II). I Pilar 2 stilles det krav om at institusjonen skal ha en egen prosess for å vurdere nødvendig kapitalbehov basert på risiko. SpareBank 1 Gruppen har startet dette arbeidet og vil i løpet av 2006 etablere system for å beregne risikojustert kapitalbehov i konsernet. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapital, som beregnes for hovedkategorier av risiko og per selskap (juridiske enhet). I tillegg beregnes risikojustert avkastning totalt for konsernet og per selskap. ORGANISASJON OG ARBEIDSMILJØ I SPAREBANK 1 GRUPPEN AS Organisasjon SpareBank 1 Gruppen AS hadde per årsverk. I SpareBank 1 Gruppen AS med datterselskaper var det totalt ansatte og årsverk. Tilsvarende tall for 2004 var henholdsvis og Inntil 2004 var samtlige ansatte i SpareBank 1 Gruppen konsernet ansatt i morselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. I 2005 ble ansettelsesforholdet til konsernets medarbeidere overført til de juridiske selskaper i konsernet. Forretningsområdene er organisert i egne datterselskaper. Sammen med lederne for de to stabsområdene Finans og Stab samt Strategi og Forretningsutvikling inngår lederne for disse områdene i konsernledelsen for SpareBank 1 Gruppen. Samarbeidet i alliansen er administrativt ledet av SpareBank 1 Gruppen AS. Lederne for de øvrige stabsområdene i SpareBank 1 Gruppen AS, Marked, IT og Alliansesamarbeidsfunksjonene er sammen med lederne for Strategi og Forretningsutvikling, Organisasjon og Personal samt Informasjon og Samfunnskontakt fra 1. januar 2006 også skilt ut i en separat ledelse for alliansesamarbeidet. Samtidig er komité- og rådsstrukturen i alliansen reorganisert, slik at en samlet sett har fått klarere rolleog ansvarsforhold. HR-strategi SpareBank 1 Gruppen AS vedtok i 2005 en ny HR-strategi som bygger opp under selskapets visjon, verdier, hensikt og fremgangsfaktorer. Det overordnede målet for HR-strategien er å tilrettelegge for at SpareBank 1 Gruppen skal: Tiltrekke de beste medarbeiderne gjennom fokus på selskapets kjerneverdier «nær og dyktig» Beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarliggjøring, kommunikasjon og belønning av gode prestasjoner Utvikle medarbeidere gjennom klare mål og oppfølging. Lønnspolitikk er et sentralt område i HR-strategien, og i 2005 ble denne videreutviklet ved at det ble innført en incentivordning med overskuddsdeling på konsernnivå med likt beløp til alle ansatte, og bonus på selskapsnivå også for samtlige ansatte. De gode resultatene i 2005 har medført bonusavsetninger på i størrelsesorden 36 mill kroner til de ansatte. Kompetanse SpareBank 1 Gruppen AS har en desentralisert opplæringsfunksjon, og fagopplæring og øvrige kompetansehevende tiltak initieres og drives hovedsakelig i det enkelte datterselskap etter behov. I tillegg er det etablert programmer for lederutvikling, som administreres felles for selskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1-alliansen har dessuten egne utdanningsprogrammer i regi av Handelshøyskolen BI. Felles kompetansearbeid i alliansen organiseres gjennom et kompetanseråd, som ledes av organisasjons- og personaldirektøren i SpareBank 1 Gruppen AS. Kompetanserådet skal arbeide for å trekke ut synergieffekter fra den kompetansebasen som finnes i alliansens ulike enheter, slik at alliansens samlede prestasjoner øker. En stor andel av rådets arbeid er knyttet opp

15 ÅRSRAPPORT mot SpareBank 1-alliansens læringsmodell. Gjennom modellen tilbys opplæring innenfor fagområdene plassering, forsikring, finansiering og betalingsformidling. I tilknytning til læringsmodellen er det utarbeidet interne sertifiseringsordninger for kunderådgivere, og et betydelig antall rådgivere er sertifisert. Det er utarbeidet en egen kompetansestrategi som skal understøtte utviklingen av en kultur med kontinuerlig læring. I 2005 ble det besluttet å opprette et felles kompetansesenter for læring i Tromsø, som skal bidra til et nødvendig kompetanseløft i hele alliansen. Kompetansestrategien må også sees i sammenheng med overordnet personalpolitikk, som blant annet innebærer å tiltrekke de rette medarbeidere gjennom fokus på selskapets verdier «nær og dyktig». Strategien skal også medvirke til å beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarliggjøring, kommunikasjon og belønning av gode prestasjoner. Involvering, klare mål og oppfølging vektlegges som kritiske suksessfaktorer overfor medarbeiderne. Likestilling Av de ansatte i konsernet er 48% kvinner og 52% menn. Av kvinnene arbeider 22% deltid, mens dette bare gjelder 2% av mennene. Selskapet har gjennom ulike tiltak søkt å stimulere til økt kvinneandel blant lederne i konsernet, og kvinneandelen er økt fra 33% til 36% i løpet av I konsernledelsen er to av syv medlemmer kvinner, og i allianseledelsen er tre av syv kvinner. I de sentrale ledergruppene i morselskapet og datterselskapene finnes det samlet sett 19% kvinner. Av åtte styremedlemmer i konsernstyret ved årsskiftet var det én kvinne, mens kvinneandelen i datterselskapsstyrene var 45%. Gjennomsnittlig lønn per årsverk i konsernet er kroner, fordelt på henholdsvis kroner for menn og kroner for kvinner. Halvparten av mennene tjente over , mens medianlønn for kvinner var De oppgitte lønnstall omfatter ikke overtid eller bonuser. Mennene sto for 54% av antall registrerte overtidstimer i 2005, samtidig som flere menn enn kvinner har arbeidsavtaler uten betaling for overtid. Gjennomsnittlig antall overtidstimer for dem som hadde betalt overtid i 2005 var 51 timer for kvinner og 80 timer for menn. Konsernets likestillingsutvalg skal følge opp at likestillingsloven blir etterlevd i virksomheten. Utvalget består av seks medlemmer med lik representasjon fra de ansatte og ledelsen, hvorav en fra konsernledelsen. Det er også inngått likestillingsavtale i virksomheten. Likestillingsavtalen skal være et virkemiddel for å videreutvikle likestillingen i konsernet og tar særlig sikte på å bedre kvinnenes stilling. Likestillingsutvalget er et underutvalg av Samarbeidsutvalget i konsernet. Det er gjennomført en lønnsanalyse innenfor de forskjellige virksomhetene i konsernet fordelt på stillingsnivåer, og lønnsforskjellene reduseres betraktelig når en korrigerer for stillingskategori og ansiennitet. Evaluering av innplasseringen i stillingskategorier har imidlertid avdekket at det kan være interne forskjeller i konsernet når det gjelder bruken av innplasseringssystemet. I det videre likestillingsarbeidet vil det å kvalitetssikre våre rutiner for lønnsfastsettelse ved rekruttering være en viktig aktivitet. SpareBank 1 Gruppen AS har som medlem av Finansnæringens Hovedorganisasjon besluttet å delta i FUTURA-programmet i Dette er et utviklingsprogram som har som målsetting å øke kvinneandelen i rekrutteringsgrunnlaget for ledende stillinger. Arbeidsmiljø og sykefravær Det gjennomføres årlige klimaundersøkelser i hele konsernet. Klimaundersøkelsene viser en god utvikling og konsernet hadde høyere medarbeidertilfredshet i 2005 enn i Det gjennomføres systematiske aktiviteter i organisasjonen for å rette på de svakheter som fremkommer av undersøkelsene. Det blir også gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Arbeidsmiljøutvalget har hatt 11 møter i Vernetjenesten er aktiv, og det er oppnevnt AKAN-utvalg, så vel som et seniorutvalg. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært meget konstruktivt og bidratt positivt til driften og resultatene i Det er besluttet å desentralisere arbeidsmiljøutvalget til de operative selskapene med virkning fra SpareBank 1 Gruppen inngikk avtale om Inkluderende Arbeidsliv med virkning fra 1. september Der var blant annet målsettingen å redusere sykefraværet med 20% fra 6,8% i 2003 innen utløpet av Fokus på sykefraværet har gitt positive resultater, og totalt sykefravær har gått ned fra 5,6 % av total arbeidstid i 2004 til 5,2% i Herav utgjør legemeldt fravær 4,2%. Totalt sykefravær for hele året var dager. Ved utgangen av 2005 er dermed sykefraværsmålet nådd. IA-avtalen videreføres imidlertid for en fireårsperiode med mål om ytterligere reduksjon i sykefraværet. Det er ikke rapportert om noen arbeidsulykker i løpet av året, men det er registrert en yrkesskade. I løpet av 2005 ble det en ny uførepensjonist i konsernet. Det er gjennomført opplæring i 2005 for henholdsvis ledere og

16 14 SpareBank 1 Gruppen verneombud i ulike temaer innen HMS, så vel som for Arbeidsmiljøutvalget. Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen AS er ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. FREMTIDSUTSIKTER SpareBank 1 er i dag etablert som en av de mest kjente merkevarer for finans i Norge. Siden starten i 1996 er det bygd opp en betydelig produktbredde innen SpareBank 1 Gruppen, samtidig som det er etablert en integrert samarbeidsmodell mellom finanskonsernet og alliansebankene. Dette gir et godt grunnlag for en effektiv utnyttelse av den kompetanse og salgsstyrke som ligger i alliansen. Gjennom kontroll med hele verdikjeden har en kunnet bygge opp produkter som er skreddersydd for bankdistribusjon, samtidig som en har sikret eierskapet til kunden. Økt produktbredde har også styrket grunnlaget for å opprettholde bankenes kontornett. Alliansen har oppnådd betydelige markedsandeler på produktområdene, samtidig som det fortsatt ligger et stort potensial i økt kryssalg. SpareBank 1 Gruppen har gjennomført en betydelig snuoperasjon, og konsernet har bygd opp et godt fundament for en god økonomisk utvikling. Dette legger igjen grunnlaget for en mer offensiv satsing med fokus på lønnsom vekst. Vekst balansert mot krav til lønnsomhet blir en av de største utfordringene i tiden fremover. Effektivisering, bedring av leveransekvalitet og drift er fortsatt viktige målsettinger. SpareBank 1 Gruppens største vekstpotensial ligger innenfor pensjonssparing samt i Oslo og Akershus-markedet. I tillegg er det et stort potensial i SpareBank 1-alliansens kundebase, samt innenfor LOs medlemsmasse. Samarbeidsavtalen med LO er spesielt viktig for selskapet, og styret legger til grunn en enda sterkere satsing mot LO-medlemmer, mot LOs forbund samt LO sentralt i tiden som kommer. Obligatorisk tjenestepensjon er et sentralt satsingsområde for SpareBank1-alliansen. Bankene har i løpet av 2005 bygd opp et omfattende selgerkorps på dette området. Denne satsingen ga en betydelig vekst i markedsandelene for 2005, og veksttakten inn i 2006 er sterk. Styret legger til grunn en ytterligere forsterkning av denne satsing i Dette sammen med de satsinger som vi for øvrig gjennomfører, vil gi SpareBank1-alliansen en forsterket posisjon i det norske sparemarkedet. Vår ambisjon er å framstå som ledende når det gjelder salg av spare- og plasseringsprodukter til privatmarkedet og SMB-markedet i Norge. Finansielle fremskrivninger gir forventning om tilfredsstillende resultater og en fortsatt bedring av soliditeten i konsernet. Det knytter seg imidlertid betydelig usikkerhet til vurderinger av fremtidige forhold, og det er grunn til å vente en fortsatt skjerpet konkurransesituasjon i bank- og finansmarkedet. Mer krevende kunder og økt konkurranse fra stadig mer profesjonelle aktører bidrar til skjerpet konkurranse i finansmarkedene. Konsekvensen blir et økt behov for å ha de mest konkurransedyktige produkter og tjenester i tillegg til konkurranse om de beste medarbeiderne. Egne ansatte stiller også større krav til selskapet, og myndighetene innfører skjerpede krav på en rekke områder. Kompetansebygging er derfor en av de mest sentrale suksessfaktorene for virksomhetens videre utvikling. Det vil bli lagt betydelig vekt på kompetansebygging i Spare- Bank 1 Gruppens virksomheter i tiden fremover. SpareBank 1 Gruppen AS har i løpet av de siste årene styrket sin økonomiske situasjon og finansielle handlefrihet betydelig og dermed muligheten til selv å styre strukturelle veivalg fremover er innledet med flere strukturelle endringer innen norsk sparebankvesen, noe som indikerer at flere endringer kan komme. SpareBank 1-alliansen vil innta en aktiv rolle i den forventede restrukturering innen finansbransjen i Norge. Styret konstaterer med tilfredshet at Sparebanken Volda Ørsta har sluttet seg til SpareBank 1-alliansen. TAKK FOR INNSATSEN De ansatte har vist sterk innsatsvilje i 2005 og har i vesentlig grad medvirket til den sterke resultatforbedringen. Det har vært et nært og godt samarbeid med de ansattes organisasjoner. Styret er meget tilfreds med resultatene i 2005 og takker alle medarbeiderne i SpareBank 1 Gruppen og i SpareBank 1- bankene for god innsats.

17 ÅRSRAPPORT Terje Vareberg Finn Haugan Hans Olav Karde Hans Kjensjord Anders Ek Bente N. Halvorsen Knut Bekkevold Jan Berge Gunn Wærsted Tromsø/Oslo, 28. mars 2006 Terje Vareberg Finn Haugan Hans Olav Karde STYRETS LEDER Hans Kjensjord Anders Ek Bente N. Halvorsen Knut Bekkevold Jan Berge Gunn Wærsted ADM. DIREKTØR

18 16 SpareBank 1 Gruppen Intervju med styreleder Terje Vareberg: Det ingen tilfeldighet at de store regionbankene i SpareBank 1-alliansen befinner seg i tetsjiktet blant de mest lønnsomme bankene i Norge. De leverer resultater som er vesentlig bedre enn mange andre sparebanker, også banker som har forlatt SpareBank 1-alliansen. Når også SpareBank 1 Gruppen har glimrende resultater og imponerende tall legges frem fra SamSpar-bankene da er det all grunn til å være fornøyd med Det sier styreleder i SpareBank 1 Gruppen, Terje Vareberg. Et robust grunnlag for en lys fremtid Snuoperasjonen i SpareBank 1 Gruppen ble fullført i Året etter kunne vi begynne å høste av langsiktig satsning på gode produkter, sterkt fokus på beste praksis i alliansesamarbeidet og en målrettet omorganisering av alliansesamarbeidet. Vi ser i det hele tatt et sterkere og mer forpliktende engasjement i SpareBank 1 en noen gang før. De gode økonomiske tidene i Norge har selvsagt hjulpet på. Vi har nå god fart inn i 2006, sier styrelederen, som gjerne deler ut blomster til administrerende direktør Gunn Wærsted, den øvrige ledelse og alle medarbeidere for helhjertet og fin innsats. Det er all grunn til være stolt av innsatsen som har ført til rekordresultater over hele linjen. Litt tilbake til snuoperasjonen som ble fullført i 2004, men som likevel var viktig for 2005-resultatet. Hva er de viktigste grunnene til at den ble så vellykket? Det ble skapt en kriseforståelse og en erkjennelse av at det måtte radikale grep til. De enkelte selskapene ble mer forretnings- og realitetsorienterte, og endringsgrepene ble foretatt i godt samarbeid med de ansattes organisasjoner. Vi ser at andre bedrifter sliter med ansattes medvirkning og innlevelse i problemene, noe som gjør det langt tyngre å få til positive endringer, understreker Terje Vareberg. Jeg må også legge til at det aldri var tvil om støtten fra eierne til snuoperasjonen. At en sentral eier forlot alliansen midt i prosessen viste seg i sluttsum å være til gagn for begge parter. Vi synes bl.a. at beslutningsprosessene nå glir lettere ble året da SpareBank 1-alliansen valgte å satse bredt og dypt på salg av OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Hvordan synes du det har gått så langt? Tallene viser jo en løfterik utvikling der SpareBank 1 i siste halvår 2005 hadde en markedsandel på over 30 %. Vi har kommet veldig godt ut av hoppet, men som den største enkeltsatsingen i vår snart 10-årige historie krever OTP forsterket innsats også i Det er selvsagt viktig at vi lykkes med salget, men det er like viktig at vi leverer gode tjenester og skaper en profesjonell og levedyktig oppfølgingsarena. Tjenestepensjon vil bli en viktig del av det totale tilbudet på spareområdet. Man kan nesten ikke overvurdere betydningen av OTP i årene fremover. Vil SpareBank 1 Gruppen og alliansens rolle endre seg i tiden fremover? De sterke 2005-resultatene er bevis på at den langsiktige strategiske tenkningen som ble etablert i 1996 var riktig og fremtidsrettet. Stadig flere i bransjen opplever at SpareBank 1s modell er en fremtidsrettet og smart måte og organisere seg på. Samarbeidet har trygget den enkelte lokale banks selvstendighet og ikke svekket den, som kritikerne trodde. Selvstendighet er også å kunne gjøre noe aktivt for kundene, og for de lokal-

19 ÅRSRAPPORT samfunn som vi er en levende del av. Med erfaringer fra egen bank, SpareBank 1 SR-Bank, vil jeg si at det har vært satset djervt, en satsing som nå gir uttelling. At konkurransen blir skjerpet fremover, og at vi stadig må leve med endringer, er vel det eneste sikre. I så måte har Gruppen foretatt en del organisatoriske grep der rollene er tydeliggjort. Jeg ser derfor ikke det store behovet for umiddelbare endringer, under forutsetning av at vi fortsatt leverer konkurransedyktige og riktige produkter til markedet. SpareBank 1 Gruppen skal ytterligere befeste sin rolle som navet i den samhandlings-organisasjonen som alliansen jo egentlig er. At lederne innen person-og bedriftsmarked nå trekkes mer aktivt inn i alliansesamarbeidet, tror jeg vil ha positive ringvirkninger. Nye banker inn i SpareBank 1-alliansen? Det tror jeg på. Dette forutsetter dog at disse interessentene deler vår visjon og vårt verdigrunnlag. SpareBank 1-alliansen er en suksess. Derfor vil vi se flere aktive banker som ønsker seg inn på denne spennende samarbeidsarenaen, understreker Terje Vareberg. Kompetanse var et satsingsfelt i Hvordan ser du på dette området fremover? Alle banker jobber intenst med dette området, også SpareBank 1. Vi ser nå behovet for å gjøre mer i fellesskap, blant annet gjennom SpareBank 1s nye Kompetansesenter for Læring i Tromsø. En organisasjon som endrer seg mindre enn omgivelsene vil dø. Derfor er det svært viktig at vi er i stand til å se endringssignalene. Vi må skape grunnlag for god kontakt med de store ungdomskullene som bankene skal møte i framtiden. All forbedring dreier seg om å gjøre ting bedre i dag enn i går. Vi kan ikke stå stille. Derfor er kompetanseutvikling og kompetanseoppbygging ikke bare slagord, men dype realiteter som vi må forholde oss til. Kompetanseutvikling kan bli like stort som IT tradisjonelt har vært, og det er mange felles satsinger som vi kan og må gjøre på området fremover gav oss rekordresultater. Tror du at alliansens suksess vil fortsette inn i de neste årene? Slaget står hver dag, hver uke, hver måned og hvert år. Suksess er aldri en sovepute vi kan hvile oss på. Vi må vinne kundenes tillit, og dermed konkurransen, på nytt hvert år. Jeg tror at den modellen vi har utviklet vil stå seg men vi kan ikke tillate oss å stå stille. Vi må hele tiden vurdere både produkter og distribusjonskanaler. Selv er jeg avslappet i forhold til at Jeg er oppriktig stolt og glad på alliansens vegne for det som er oppnådd, sier styreleder for SpareBank 1 Gruppen i 2005, Terje Vareberg. (Foto: Bitmap) andre aktører selger «våre» produkter. Men som spørsmålet ditt tar opp; ingen suksess er evigvarende hvis vi ikke hele tiden rendyrker og foredler våre mange sterke sider. Jeg er oppriktig stolt og glad på alliansens vegne for det som er oppnådd. Mange «eksperter» spådde vår død. En allianse hadde bare to utganger, mente disse; fusjon eller havari ble et nytt år der vi slo tilbake disse påstandene. Vi beviste at vår modell er livskraftig. Den er et robust grunnlag for lyse og gode fremtidsutsikter. JACK DJUPVIK

20 18 SpareBank 1 Gruppen JEG SYNES DET ER FLOTT OG ENKELT Å SPARE I FONDSKONTO SOM DESSUTEN GIR MEG FULL FLEKSIBILITET. Foreløpig har jeg ikke satt meg inn i alle detaljer, men stoler på banken (SpareBank 1 Ringerike) og rådgiver Randi Myhre, som er flink til å informere og forklare hva det dreier seg om. Den driftige kafédriveren, Brit-Hilde Rødland, Hønefoss (38) er en av de mange tusen nye som har inngått spareavtaler i nye kunder kom til i fjor med spareavtaler. Fondskonto eller Pensjonskonto ble en formidabel suksess etter lanseringen i mai. Brit-Hilde driver den populære kaféen Fengselet en kulturell møteplass midt i Hønefoss sentrum. Det å drive en kafé av dette slaget er ikke en jobb, men en krevende og artig livsstil. Fallhøyden og risikoen er stor. Da er det godt å kunne sette av litt penger hver måned for å være med på å sikre pensjonen når den tid kommer. Og samtidig vite at mine sparekroner forvaltes på en fornuftig og lønnsom måte, sa Brit-Hilde Rødland. Foto: Terje Heiestad

21 ÅRSRAPPORT Virksomheten i datterselskapene SPAREBANK 1 LIVSFORSIKRING AS SpareBank 1 Livsforsikring AS tilbyr individuell kapital- og pensjonsforsikring, gruppelivsforsikring og kollektiv pensjonsforsikring. Antall ansatte ved utgangen av 2005 var 166, tilsvarende 162 årsverk. Selskapets salgsvolumer i personmarkedet viser en sterk økning i forhold til forrige år. Salget i bedriftsmarkedet er totalt sett vesentlig høyere enn i Tjenestepensjon viser en dreining fra garanterte produkter til innskuddspensjon. Selskapets satsingsområde i kollektivmarkedet er små og mellomstore bedrifter innenfor privat sektor og foreningsmarkedet. Selskapet tilbyr ikke produkter innenfor offentlig sektor. SpareBank 1 Livsforsikring AS oppnådde et resultat før skatt på 236 mill kroner i 2005, mot 180 mill kroner i Både rente- og risikoresultatet er vesentlig bedre. Selskapet oppnådde en verdijustert kapitalavkastning på omløpsmidler på 9,2% i 2005, mot 7,4% i Den bokførte kapitalavkastningen ble 6,9%, det samme som i Selskapets driftsresultat før finansposter er i 2005 bedret med 13 mill kroner i forhold til Netto risikoresultat er 95 mill kroner i 2005, mot 75 mill kroner i Netto administrasjonsresultat er minus 27 mill kroner i 2005, mot minus 20 mill kroner i Selskapets forvaltningskapital økte med 14,0% til 14,552 mill kroner pr Selskapets finansielle stilling ved utgangen av 2005 er god, og selskapet har tilfredsstillende finansielle buffere. Selskapets kapitaldekning var 10,6% ved utgangen av 2005, og solvensmarginkapitalen utgjorde 176,5% av solvensmarginkravet. Markedet for sparing viser sterk vekst. Livselskapets produktbredde kombinert med bankenes distribusjonsnett og markedsposisjon gir et godt utgangspunkt for økt salg. Mulighetene for 2006 anses som gode. Variasjoner i finansmarkedet og konjunkturutsikter innebærer som alltid en usikkerhet. På lengre sikt innebærer et lavrentescenario betydelige utfordringer for selskapet og livsforsikringsbransjen. Livselskapet tar et stort løft på IT-siden hvor åtte gamle IT-systemer skal skiftes ut med et nytt system i løpet av en fireårsperiode. Prosjektet følger den opptrukne fremdriftsplan. En vellykket implementering av de nye IT-systemene vil i betydelig grad kunne bedre livselskapets langsiktige konkurranseevne. SPAREBANK 1 FONDSFORSIKRING AS SpareBank 1 Fondsforsikring AS tilbyr individuelle rente- og pensjonsforsikringer, individuelle spareforsikringer og innskuddsbaserte tjenestepensjonsforsikringer. Antall ansatte var 15 ved utgangen av 2005, tilsvarende 15 årsverk. SpareBank 1 Fondsforsikring AS viste et driftsresultat før skatt på minus 11,4 mill kroner i 2005, mot minus 20,7 mill kroner i Resultatutviklingen for selskapet er positiv, selv om resultatet fortsatt er preget av at selskapet er i en kapitalkrevende fase når det gjelder innskuddsbasert tjenestepensjon. Premieinntektene økte med 251%, fra 404 mill kroner i 2004 til 1,420 mill kroner i Kundeporteføljen økte med 77,9%. Selskapets forvaltningskapital økte med 76,5% i 2005 og var 4,525 mill kroner pr Midler knyttet til forsikringsporteføljen utgjorde 4,329 mill kroner, og fordelte seg med 66,8% i aksjefond, 20,8% i obligasjonsfond, 2,9% i pengemarkedsfond og 9,5% som bankinnskudd. Det er i løpet av året hentet inn 20 mill kroner i ny egenkapital ved en emisjon rettet mot selskapets eier, SpareBank 1 Gruppen AS. Selskapets kapitaldekning var 9,5 % ved utgangen av Markedet for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger forventes å nå et betydelig omfang i løpet av få år, ikke minst på bakgrunn av at kun 40% av bedriftene innenfor privat

22 20 SpareBank 1 Gruppen sektor i dag har egne tjenestepensjonsordninger. De aller fleste bedrifter som ikke har egen tjenestepensjonsordning, er små og mellomstore bedrifter. Disse bedriftene utgjør en vesentlig del av kjernekundene til SpareBank 1-bankene. Med basis i bankenes satsing innenfor tjenestepensjon mot SMB-segmentet har selskapet derfor gode forutsetninger for å oppnå høye markedsandeler i dette voksende markedet. Det planlegges en fusjon mellom fondsforsikringsselskapet og SpareBank 1 Livsforsikring AS i løpet av 2006, når loven åpner for det. ODIN FORVALTNING AS Ved utgangen av 2005 forvaltet ODIN Forvaltning AS til sammen 30,7 mrd kroner for andelseiere i 23 aksjefond og 4 rentefond. Det er en økning i forvaltet kapital på 13 mrd kroner fra foregående år. Selskapet har 49 ansatte, hvorav 10 ved selskapets filial i Stockholm. Denne filialen arbeider hovedsakelig med salg og markedsføring i Sverige og Finland. I 2005 ga samtlige av ODINs egenforvaltede aksjefond bedre avkastning enn markedene de investerte i. Alle aksjefondene ga mer enn 30 prosent avkastning, og fire av fondene ga over 50 prosent. Som i 2004 ble ODIN Offshore, med en avkastning på 96 %, et av de absolutt beste fondene i Norge, uavhengig av kategori. I november 2004 overtok ODIN forvaltningen av ODIN Europa og ODIN Europa SMB. Gjennom 2005 var det stor nytegning i fondene, og begge hadde forvaltningskapital på over én milliard ved utgangen Forvaltningsfilosofien med å investere i gode, men undervurderte selskaper med verdi ga gode resultater også i ODIN Europa SMB og ODIN Europa. Fondene ble, med en avkastning på henholdsvis 46% og 41% i 2005, de to beste av totalt 45 Europa-fond som selges i Norge. Totalt var verdiøkningen til andelseierne i ODINs aksjefond 8,5 mrd kroner i Både nytegningen og innløsningen i aksjefond var høy i 2005, og ODIN Forvaltning AS hadde svært god nettotegning i aksjefond, sammenlignet med andre fondsforvaltningsselskap i finanskonsern. Kombinasjonen av god avkastning og god netto nytegning i aksjefond medførte at markedsandelen for aksjefond steg for femte år på rad, fra 17,3% ved inngangen til året til 19,4% ved utgangen av ODINs totale markedsandel økte fra 9,8 % til 11,2%. Selskapets forvaltere besitter først og fremst god innsikt i, og kunnskap om, de nordiske og europeiske aksjemarkedene og utvalgte globale bransjer som shipping og olje/offshore. For å tilby andre fond med internasjonal forvaltningskompetanse, har ODIN Forvaltning AS et samarbeid med de internasjonale forvalterne Robur og Franklin Templeton, som forvalter underfond til fond-i-fondene. ODIN Forvaltning AS har utkontraktert forvaltning av rentefond til ABN AMRO Kapitalforvaltning, slik at ODIN Forvaltning AS rendyrker aksjeforvaltning. Ordinært resultat før skatt ble 146,4 mill kroner, mot 60,6 mill kroner i Selskapets utvikling fremover avhenger av aksjemarkedenes utvikling, fondenes prestasjoner samt brutto og netto nytegning i aksjefond. ODIN Forvaltning AS har som målsetting fortsatt å øke sine markedsandeler i et sparemarked som forventes å vokse i årene som kommer. Distribusjon gjennom SpareBank 1-bankene og andre banker og distributører i Norge, Sverige og Finland sammen med et bredt tilbud av egenforvaltede aksjefond med svært god historisk avkastning, gode teknologiske løsninger og en effektiv og kompetent organisasjon gir et godt utgangspunkt for SPAREBANK 1 SKADEFORSIKRING AS Selskapet er det ledende norske på salg av forsikring gjennom bankkanalen, såkalt bankassuranse. Selskapet skal utvikle, skaffe til veie, markedsføre og levere skadeforsikringsprodukter, slik at privatpersoner, LO-medlemmer og bankenes prioriterte småbedrifter kan oppleve trygghet for seg og sine verdier. Dette skal utføres slik at fagforbundene kan sørge for økonomisk trygghet og fordeler for sine medlemmer, distributørene kan få lojale og tilfredse kunder og oppnå høyest mulig lønnsomhet og at eier kan oppnå tilfredsstillende avkastning. Selskapets målsetting er å fremstå som et enklere, bedre og mer praktisk forsikringsselskap overfor kundene. Dette skaper differensiering i forhold til konkurrentene gjennom langsiktige relasjoner og høy tilgjengelighet til kundene. Selskapet dekker forsikringsrisiko for blant annet bil, hjem, innbo, reise, ulykke, brann og yrkesskade. Selskapets 352 ansatte (346 årsverk) har gjennom flere år arbeidet målrettet med å skape lønnsomhet innenfor alle produktområder. Et årsresultat i 2005 på 203,2 mill kroner før skatt, en forbedring i forhold til 2004 på nærmere 68%, viser at selskapet har lyktes i lønnsomhetsarbeidet. Fremdeles er det utfordringer innenfor enkelte produktområder, herunder yrkesskadeforsikring, hvor spesielt avviklingstap på tidligere skadeårganger tynger produktlønnsomheten. Combined ratio ble totalt 88,7% på bruttobasis i 2005, en reduksjon på 1,9% sammenlignet med Både skadeprosent og kostnads-

23 ÅRSRAPPORT prosent viste bedring sammenlignet med fjoråret. Finansinntektene økte med 26,7 mill kroner sammenlignet med 2004, og skyldes at selskapet har økt eksponeringen i eiendom og hedgefond. Det vedvarende lave rentenivået gjør at finansinntektene i et historisk perspektiv er lave. Rentenivået stiller samtidig krav til at lønnsomheten i forsikringsporteføljen opprettholdes. Markedsandelen har vært stabil de to siste årene, og utgjør i underkant av 10% ved utgangen av Veksten i skademarkedet var mindre i 2005 (2,8%) enn i 2004 (5,3%), og skyldes i hovedsak mindre premieøkninger. Selskapet lanserte produktet LOfavør bil i mai Produktlanseringen var vellykket, noe som illustreres av at det ble solgt nærmere forsikringsdekninger til LO-medlemmene på åtte måneder. Produktet utgjør allerede 18% av selskapets totale bestand av bilforsikring. Selskapets forvaltningskapital utgjorde 6,4 mrd kroner ved utgangen av 2005, dvs. en økning på 845,3 mill kroner (15%) sammenlignet med Kapitaldekningen ble redusert med 0,7 prosentpoeng i 2005, og utgjør 15,8% ved inngangen til Reduksjonen har sammenheng med at selskapet har tatt noe mer risiko på investeringsområdet, i tillegg til at det ble implementert et nytt regnskapsprinsipp for behandling av de ansattes tjenestepensjoner som belastet egenkapitalen vesentlig. Selskapet hadde en overdekning av solvenskapital på 911 mill kroner ved utgangen av 2005, som er 111 mill kroner lavere enn fjoråret. I tillegg til ovennevnte faktorer, skyldes reduksjonen endret prinsipp for regnskapsmessig behandling av de kollektive forsikringsordningene. Dessuten er andelen av naturskadefondet, som kan medregnes i solvenskapitalen, lavere enn tidligere. Hele overskuddet er tilbakeholdt i selskapet, slik at soliditeten réelt sett er styrket. I tillegg har selskapet økt sikkerhetsavsetningene vesentlig gjennom Nåværende markedssituasjon i skadeforsikring tilsier ingen ytterligere forbedring av resultatene på forsikringsvirksomheten. Selskapet har en vekstambisjon for 2006, samtidig som lønnsomheten skal opprettholdes. Selskapets réelle solvenssituasjon er vesentlig bedret gjennom tilbakeholdelse av resultatet i 2005 og oppbygging av sikkerhetsavsetninger. Således er selskapet styrket i forhold til å møte den vedtatte økningen av egenregningen i eksisterende portefølje, og til å øke veksten i de prioriterte kundegruppene. Selskapet har i 2005 arbeidet med etablering av bankassuranse i Sverige sammen med Trygg Hansa. Den 9. januar 2006 fikk det felleseide selskapet, Tre Kronor Försäkring AB, konsesjon av den svenske Finansinspektionen. Tre Kronor Försäkring AB har startet salg av forsikringsprodukter gjennom FöreningsSparbankens filialnett i første kvartal BANK 1 OSLO AS Bank 1 Oslo AS har 11 kombinerte bank- og forsikringskontorer, hvorav seks i Oslo, fire i Akershus og ett i Hedmark. Banken har også to EiendomsMegler 1- selskaper som heleide datterselskaper. De to eiendomsselskapene ble vedtatt fusjonert i desember 2005 med virkning fra 1. januar Banken åpnet i 2005 to nye filialer i Oslo; Nydalen og Briskeby. I 2006 tar banken sikte på å åpne en filial på Elverum og tre nye filialer i Oslo-området. Bankens viktigste kundegrupper er personmarkedet, små og mellomstore bedrifter, samt organisasjonsmarkedet primært fagbevegelsen. Per hadde banken 260 årsverk (263 ansatte), mot 249 årsverk (251 ansatte) på samme tidspunkt året før. Årets resultat før skatt utgjorde 188,2 mill kroner, mot et resultat på 94,5 mill kroner året før. Resultatet for 2005 er preget av høye innganger på tap. Bank 1 Oslo AS har inngått forlik med KPMG og Lloyds i Finance-Credit saken. Forliket med KPMG ga en utbetaling til Bank 1 Oslo på 45 mill kroner i oktober måned, mens forliket med Lloyds ga en utbetaling på 38 mill kroner i desember måned. Som følge av forlikene har banken i løpet av året tilbakeført 60,6 mill kroner i inngang på tap. Ved utgangen av 2005 var forvaltningskapitalen 15,7 mrd kroner, mot 14,1 mrd kroner året før. Brutto utlån til kunder var ved utgangen av 2005 på 14,1 mill, som er en vekst på 14,3% sammenlignet med samme periode i fjor. Personmarkedet har hatt en vekst på 1,6 mill kroner i 2005, eller 18,7%, og utgjør nå 71% av bankens brutto utlån. Samlet ansvarlig kapital utgjorde 1,209 mill kroner. Dette tilsvarte en kapitaldekning på 12,0 % og en kjernekapitaldekning på 11,0 %. Rentemarginen er fortsatt under press, og konkurransen om de beste utlånskundene er hard. Volumvekst er viktig for banken fremover, og banken implementerer nå en strategi som innebærer sterk vekst i distribusjon og balansevolum. Ledelsen vil i den forbindelse ha et særlig fokus på kredittprofil. SPAREBANK 1 MEDLEMSKORT AS SpareBank 1 Medlemskort AS administrerer og leverer LOforbundenes medlemskort og konseptet LOfavør til om lag medlemmer i 25 LO-forbund. Selskapet ble opprettet i 2003, etter at virksomheten tidligere inngikk som en del av

24 22 SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Gruppen AS. Selskapet er 100 % eid av SpareBank 1 Gruppen AS. Selskapet sysselsatte ved utgangen av året 6 årsverk. SpareBank 1 Medlemskort AS har fra og med 2005 separat regnskapsførsel for medlemskortadministrasjonen og driften av fordelskonseptet LOfavør. Selskapet overtok selv driften av LOfavør-databasen i 2005, i samarbeid med konsernets sentrale IT-avdeling. Dette styrker også vesentlig den drift og leveranse selskapet gjør til SpareBank 1-alliansen. Selskapet har ytterligere bedret sin posisjon i 2005 overfor både LO og LO-forbundene og de samarbeidspartnere disse benytter. Samtidig har LOfavør-konseptet styrket sin stilling blant medlemmene ved at stadig flere benytter fordelstjenestene. Målsettingen er også å styrke medlemsvervingen og medlemspleien i forbundene ved at forbundene tar sterkere eierskap til LOfavør konseptet. Selskapet fremstår etter tredje driftsår som et selskap i fortsatt god utvikling, med et positivt resultat etter skatt på 2,8 mill kroner i Den positive utviklingen fremkommer ved god økonomisk styring av driften, økt bruk av medlemsfordelene samt etablering av flere avtaler som gir økte inntekter. SpareBank 1 Medlemskort AS vil i 2006 fortsette henholdsvis arbeidet med å utvikle nye medlemsfordeler og implementeringen av konseptet inn i LO-forbundenes informasjons- og opplæringsstrategi. På denne måten vil medlemmene få enda bedre kjennskap til konseptet, og en ytterligere økning i bruken er forventet. EIENDOMSMEGLER 1 EiendomsMegler 1 er en del av SpareBank 1-alliansen. De enkelte kontorene i EiendomsMegler 1-kjeden eies av de ulike SpareBank 1-bankene. EiendomsMegler 1 arbeider primært med brukte enheter innenfor bolig- og fritidseiendom, prosjekteiendom og næringseiendom. Selskapene har per kontorer og 367 årsverk. Driftsinntektene for kjeden samlet økte med 8,5% i 2005, til 534 mill kroner. Med omsatte eiendommer i 2005, som er en vekst i antall omsatte enheter på 6%, er EiendomsMegler 1 blant Norges største eiendomsmeglere, like bak DnBNOR. Alle regionene har bidratt til de gode resultatene. EiendomsMegler 1 Nord-Norge utmerket seg med en vekst i antall omsetninger på 46 % i forhold til EiendomsMegler 1 Midt-Norge har i 2005 vokst med fire kontorer, og har hatt en vekst i antall omsetninger på 15 % i forhold til 2004.

25 ÅRSRAPPORT RELASJONER OG GOD RÅDGIVNING GJORDE UTSLAGET. Da vi byttet bank til SpareBank 1 Nord-Norge fikk vi en bred gjennomgang av alle våre økonomiske forhold, og en refinansiering som var meget tilfredsstillende. Jeg skryter gjerne av bankens rådgiver, Helle Aalmen, som har vist evne og vilje til å forstå våre behov og ønsker på en profesjonell og tillitskapende måte. Det sier konsernsjefen i Harila-gruppen, Tormod Harila. Han leder et av Nord-Norges mest fremgangsrike konsern, der bærebjelken er salg av Toyota. De andre grunnpilarene er eiendomsdrift og bilutleie. Markedsandelene til Harila er imponerende sterke. Årsaken finner vi bl.a. i en meget solid kundetilfredshet. Arbeidsfilosofien er enkel, men krevende. Her satses det sterkt på kvalitet og involvering i alle ledd, med et kontinuerlig kundefokus. Ved årsskiftet tegnet Harila en avtale om leveranse av tjenestepensjon fra banken. Vi vurderte flere alternativer, men den gode kunderelasjon vi har til SpareBank 1 Nord-Norge, og profesjonell rådgiving også fra livselskapet, gjorde valget enkelt, sier Tormod Harila. Vi er en nr 1-bedrift innen vårt markedsområde. Da er det utviklende å jobbe med en nr 1-virksomhet innen finans. Likevel skal det sies at om vi er fornøyd i dag, stiller vi hele tiden krav også til vår samarbeidspartner innen finans og pensjon. Så det gjelder å skjerpe seg hele tiden, sier Tormod Harila. Foto: Terje Heiestad

26 24 SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Nord-Norge er landsdelens største og ledende bank. Banken har 90 kontorer i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard. Hovedkontoret er i Tromsø. Konsernet har 778 årsverk, herav 714 i morbanken. Banken har kunder, der kunder har nettbankavtale ( i 2004). SpareBank 1 Nord-Norge Forvaltningskapitalen var pr på 48,6 mrd kroner (42,3 mrd kroner i 2004). Visjonen er «for Nord-Norge». SpareBank 1 Nord-Norge er et selvstendig, grunnfondsbevisbasert finanskonsern med nordnorsk forankring. RESULTATER OG NØKKELTALL 2005 SpareBank 1 Nord-Norge oppnådde et resultat før skatt på 729 mill kroner (577 mill kroner i 2004). De viktigste årsakene til den sterke resultatforbedringen er økte inntekter, reduserte tap og god kontroll på kostnadsutviklingen. Det er satt av 75 mill kroner til gavefondet. Utbytte pr grunnfondsbevis er fastsatt til kroner 10 og egenkapitalavkastningen etter skatt i morbanken pr er på 19,81%. BETYDELIG VEKST I SALG AV SPARE- OG FORSIKRINGSPRODUKTER SpareBank 1 Nord-Norge har som mål å øke inntektene fra risikofrie områder gjennom et bredt produktspekter i spare- og plasseringsmarkedet og salg av skadeforsikringer. Provisjonsinntektene fra disse produktområdene utgjorde 86 mill kroner i 2001, 84 mill kroner i 2002, 95 mill kroner i 2003, 101 mill kroner i 2004 og 101 mill kroner i Brutto utlån økte fra 37,931 mill kroner ved utgangen av 2004 til 41,638 mill kroner ved utgangen av Dette er en vekst på 9,8%. Veksten fordeler seg med 13,9% vekst i personmarkedet og 2,9% i bedriftsmarkedet og offentlig sektor. Fordelingen av bankens portefølje er etter dette at utlån til personmarkedet utgjør 65%, lån til næringslivet og offentlig sektor 35%. Veksten i personmarkedet er i tråd med veksten i den generelle kredittetterspørselen. Den svake veksten i bedriftsmarkedet er en kombinasjon av hovedstyrets ønske om å redusere bankens risikoeksponering på store enkeltengasjement, og en generell lav kredittetterspørsel i dette markedet. MARKEDSMESSIGE FREMTIDSUTSIKTER Utsiktene for 2006 for både person- og bedriftsmarkedet er gode. Den største utfordringen ser ut til å komme fra en stadig skjerpet konkurranse i finansnæringen. Det er forventet at den generelle risikoen i markedet vil være avtakende, noe som tilsier synkende tap. De strukturelle endringer innenfor enkelte næringer vil likevel fortsette, særlig vil dette gjelde innen fiskerisektoren. SpareBank 1 Nord-Norges sterkeste konkurransefortrinn er et godt distribusjonsnett, kompetente medarbeidere og nærhet til markedet. Disse konkurransefortrinnene vil bli styrket gjennom 2006 via målrettet kompetanseutvikling, både når det gjelder produktferdigheter, formell kompetanse og kommunikasjon. SpareBank 1 Nord-Norge er en betydelig aktør innenfor spareog plasseringsmarkedet i landsdelen. Innskudd fra kunder økte med 2,351 mill kroner i Dette er en økning på 6,2%. Innskuddsøkningen fordeler seg med 6,0% fra personmarkedet, 15,8% fra bedriftsmarkedet. Det ble solgt andre spare- og plasseringsprodukter for 444 mill kroner. Banken vil fortsette sin satsning på å øke inntektene fra risikofrie områder, og har spesielt trappet opp ressursinnsatsen innenfor pensjonsområdet. Banken har styrket sitt samfunnsengasjement ved en aktiv bruk av sponsorstøtte og midler fra Gavefondet. For disse formålene vil det være tilgjengelig ca 100 mill kroner i Administrerende direktør for SpareBank 1 Nord-Norge er Hans Olav Karde. Therese Einmo Jürgensen, en ung kunstner fra Mosjøen fikk tildelt Kulturprisen på kroner. Hun utmerker seg som en utøvende scenekunstner samtidig som hun styrker og stimulerer kulturlivet i Nord-Norge.

27 ÅRSRAPPORT

28 26 SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Midt-Norge er Midt-Norges største bank med en forvaltningskapital på 54,3 mrd kroner. I 2005 ble bankens markedsområde utvidet gjennom kjøpet av Romsdals Fellesbank ASA. Oppkjøpet av Romsdals Fellesbank er kanskje den nest viktigste hendelsen i bankens 182-årige historie. Nest etter etableringen av banken. Hovedkontoret er i Trondheim og konsernet har 898 ansatte. SpareBank 1 Midt-Norge Som et av seks medlemmer av SpareBank 1-alliansen er banken en del av Norges 3. største finansgruppering. et unikt konkurransefortrinn. Alle telefonhenvendelser til banken kan rettes til kun ett telefonnummer: SpareBank 1 Midt-Norge er organisert i divisjoner for å sikre en kundefokusert og kostnadseffektiv organisasjon med respekt for at kompetansekravene i de fem divisjonene er ulike. Divisjonene personmarked, bedriftsmarked og Romsdals Fellesbank fokuserer på kundetilfredshet, risikostyring samt aktivitetsbasert salg og rådgivning. Forretningsstøtte fokuserer på kostnadseffektive arbeidsprosesser og støtte, slik at kundedivisjonene når sine mål. Finansdivisjonen sørger for overordnet beslutningsgrunnlag, risikostyring samt økonomi- og balansestyring. Gjennom SpareBank 1-alliansen og gjennom egne datterselskap har SpareBank 1 Midt-Norge sikret seg tilgang til konkurransedyktige produkter innenfor finansiering, forsikring, sparing og betalingsformidling. SpareBank 1 Midt-Norge har som en sentral del av strategien å være til stede gjennom ulike kontorløsninger i kommuneog administrasjonssentre i våre naturlige nedslagsfelt. Dette i kombinasjon med tilgjengelighet 24 timer i døgnet gjennom NettBank og TelefonBank samt et eget kundesenter, gir banken SpareBank 1 Midt-Norge er lokalisert til 71 steder i 51 kommuner. Gjennom kjøpet av Romsdals Fellesbank ASA ble bankens geografiske markedsområde utvidet og gjennom dette økte også antall kontorer med 11. Kontorene er spredt fra Åndalsnes i Møre- og Romsdal lengst i sør til Bindal i Nordland fylke i nord og fra Vestnes i Møre- og Romsdal i vest til Lierne i Nord- Trøndelag i øst. Kontorene er innrettet for å betjene de ulike kundegruppene gjennom ulike kontorløsninger: Totalt 59 rådgiverkontor med rådgivning innen alle produktområder for personmarkedskunder. Rådgivning overfor bedriftsmarkedskunder tilbys på 17 av disse kontorene. Betalingstjenester ivaretas via ordinære kassetjenester og/eller i kombinasjon med selvbetjeningsløsninger. Totalt 12 Bank i Butikk som ivaretar enkle manuelle betalingstjenester for privatpersoner og er et supplement til rådgiverkontorene og til selvbetjeningsløsningene. Administrerende direktør i SpareBank 1 Midt-Norge er Finn Haugan. Romsdalen, E 136 og Rauma. (Foto: Geir Mogen)

29 ÅRSRAPPORT

30 28 SpareBank 1 Gruppen Hva er det som skiller bankene fra hverandre? Renter, priser og produkter er ofte de samme. Men har du spurt banken din om hva den vil? Eller hvilken rolle den ønsker å spille? Hos oss er svaret enkelt. Hensikten med SpareBank 1 SR-Bank er å skape verdier for den regionen vi er en del av. Å bygge et samfunn er alles ansvar. I vår region er det mange som vil delta. Dugnadsånd er mer enn et festord. Det er vår filosofi. Alt vi bygger, bygger vi med vilje. SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank er landets største sparebank og har i dag 50 kontorer i sitt markedsområde, som er Rogaland, Agder og Hordaland. Hovedkontoret er i Stavanger. Den kunderettede virksomheten er organisert i en personmarkeds- og en bedriftsmarkedsdivisjon. Konsernet består foruten banken av finansieringsselskapet SpareBank 1 SR-Finans AS, EiendomsMegler 1 Rogaland AS, SR-Forvaltning ASA og SR Investering AS. SR Investering AS er konsernets nyetablerte selskap for investeringer i egenkapitalpapirer. Selskapet skal investere i bedrifter, venture-, private equity- og såkornfond for å bidra til langsiktig verdiskaping. Konsernet har 942 ansatte og en forvaltningskapital på 67,2 mrd kroner. Banken betjener over kunder innen personkundemarkedet, næringsliv, jordbruk og offentlig forvaltning. RESULTATER OG NØKKELTALL SpareBank 1 SR-Bank oppnådde i 2005 et konsernresultat før skatt på 1,096 mill kroner. Dette er 275 mill kroner bedre enn for Etter skatt var resultatet 856 mill kroner, dette er 244 mill kroner bedre enn Egenkapitalavkastningen etter skatt utgjorde 24,7% mot 20,2% i Det gode resultatet for 2005 skyldes foruten god underliggende bankdrift; lave tap, innbetalinger knyttet til Finance Credit engasjementet, gode verdipapirgevinster samt godt bidrag fra eierandelen i SpareBank 1 Gruppen AS. har konsernet fortsatt sin gode utvikling i Agder. Våren 2005 åpnet SpareBank 1 SR-Bank og EiendomsMegler 1 Rogaland AS nytt kontor i Grimstad. I første kvartal 2006 åpnet banken kontor i Farsund. Konsernet har i 2005 besluttet å utvide sitt markedsområde til også å omfatte Hordaland. 5. mai 2006 åpnet konsernet kontor i Bergen hvor bank, eiendomsmegling og leasing inngår i produkttilbudet. Samhandlingen mellom personmarked, bedriftsmarked, datterselskap og bankens spesialavdelinger innen valuta/renter, cash management og forsikring er en viktig årsak til det gode resultatet i Konsernets samlede kompetanse har stor strategisk og konkurransemessig verdi, og det satses systematisk på målrettet kompetansebygging. I 2005 har konsernet kartlagt den samlede kompetansen i organisasjonen gjennom vurdering av hver enkelt medarbeider. Konsernet har satt seg tydelige mål for kompetansenivå frem mot I samarbeid med BI har SpareBank 1 SR-Bank utarbeidet et leder- og kulturutviklingsprogram som både ledere og andre nøkkelpersoner kan delta i. Programmet består av seks moduler som bygger på vår visjon, verdigrunnlag, strategi og ledelsesfilosofi og skal samtidig gi alle ledere en felles plattform. 60 ledere og nøkkelpersoner har nylig avsluttet dette programmet, samtidig som 60 nye nylig har startet. KONSERNETS UTVIKLING SpareBank 1 SR-Bank har også i 2005 hatt god framgang i konsernets forretningsområder. Konsernet har i 2005 befestet sin posisjon som markedsleder i Rogaland innenfor både person- og bedriftsmarkedet samt eiendomsmegling. Samtidig GAVEFOND I henhold til sparebankloven er det adgang til å sette av maksimum 25 prosent av sparebankfondets andel av overskuddet til gavefond med allmennyttige formål. I årsoppgjøret for 2005 avsettes det 92 mill kroner (tilsvarende 25%) til gavefond.

31 ÅRSRAPPORT Den 31. desember 2003 gikk Sparebanken Vest ut av SpareBank 1 -alliansen. Dette førte til at alliansen fikk et tomrom i Norges nest største bankmarked. Dette tomrommet har SpareBank 1 SR-Bank bestemt seg for å fylle. På samme måte som banken tidligere har ekspandert i Agderfylkene, tar vi nå mål av oss å innta Bergen og Hordaland med dyktige fagfolk og gode løsninger. Kontoret åpnet fredag 5. mai 2006 og vil i starten ha i overkant av 20 ansatte. Bildet viser Alvhild Tofterå Berge, regiondirektør personmarked og Erik Hansen, regiondirektør bedriftsmarked. (Foto: Bitmap) FRAMTIDSUTSIKTER Det forventes en ytterligere styrking av bankens posisjon i sitt markedsområde i SpareBank 1 SR-Bank skal fortsatt være en lønnsom og solid bank som er attraktiv for kunder, kapitalmarkedene, grunnfondsbeviseiere og medarbeidere. Dette skal sikres gjennom: En sparebankfilosofi med sterk merkevare og moderne drift hvor verdier skapes lokalt og pløyes tilbake til lokalsamfunnet En klar prioritering basert på kundebehov og lønnsomhet Et markedsområde som er primært Rogaland, Agder og Hordaland En tydelig posisjon i spare-/pensjonsmarkedet Dyktige medarbeidere som er stolte av å jobbe i SpareBank 1 SR-Bank Administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank er Terje Vareberg.

32 30 SpareBank 1 Gruppen

33 ÅRSRAPPORT Samarbeidende Sparebanker AS ble stiftet i desember 1996 for å sikre eierbankene videre selvstendighet og tilgang til et produktspekter som ellers ville være forbeholdt store finanskonsern. Salget av liv- og skadeforsikring, fond og enkeltaksjer har blitt et betydelig supplement til tradisjonelle bankprodukter i disse bankene. Samarbeidende Sparebanker Gode resultater i SamSparbankene Samarbeidende Sparebanker eies ved årsskiftet av 15 selvstendige sparebanker. Bankene er: SpareBanken Vestfold (SpareBank 1 Vestfold), Fron Sparebank (SpareBank 1 Gudbrandsdal), Gjerpen og Solum Sparebank, Gran Sparebank (SpareBank 1 Gran), Halden Sparebank (Halden SpareBank 1), Modum Sparebank (Modum SpareBank 1), Ringerikes Sparebank (SpareBank 1 Ringerike), Rygge-Vaaler Sparebank, Sandsvær Sparebank (SpareBank 1 Kongsberg), Sparebanken Grenland, Sparebanken Jevnaker Lunner (SpareBank 1 Jevnaker Lunner), SpareBank 1 Hallingdal, Lom og Skjåk Sparebank (Spare- Bank 1 Lom og Skjåk), Nøtterø Sparebank (Nøtterø SpareBank 1) og Sparebanken Nordvest (SpareBank 1 Nordvest). Selskapet ledes av adm. dir. Ivar Listerud, som også er adm. direktør i Rygge - Vaaler Sparebank. Styrets formann var ved årsskiftet Hans Kjensjord, som også er adm. banksjef i Modum Sparebank. RESULTAT Samlet har bankene en forvaltningskapital på ca 66,3 mrd kroner som er en økning på 13,8% fra året før. Overskuddet etter skatt er vel 664 mill kroner mot 508 mill kroner i Andre inntekter utgjør en stadig mer betydelig andel av bankenes inntjening. Med ca 1000 motiverte medarbeidere fordelt på 66 kontorer på Øst- og Nordvestlandet fremstår gruppen med betydelig distribusjonskraft i egne markeder. Bankenes kunder viser gjennom kundetilfredshetsmålinger at de er godt fornøyd med sin lokale SpareBank 1 bank. Bankene er således vesentlige bidragsytere til å sikre SpareBank 1 Gruppen den markedsposisjon som etterhvert er opparbeidet. Samarbeidende Sparebanker ledes av Ivar Listerud, Rygge- Vaaler som også er direktør i Rygge-Vaalerkonsernet. (Foto: Terje Heiestad)

34 32 SpareBank 1 Gruppen Foto: Terje Heiestad FORSIKRING I BANK EN EKSPORTARTIKKEL. SpareBank 1 har lyktes godt med forsikring i bank så godt at den svenske FöreningsSparbanken fattet interesse for konseptet. Sammen med Trygg-Hansa i Sverige etablerte SpareBank 1 Forsikring i 2005 forsikringsselskapet Tre Kronor Forsäkring. Selskapet skal levere skadeforsikringsprodukter til FöreningsSparbankens privatkunder, etter samme modell som SpareBank 1 har bygget opp i Norge de siste årene. Det er første gang forsikringsprodukter selges på denne måten i Sverige. SpareBank 1s suksess og erfaring med salg av forsikring gjennom bankene har spilt en sentral rolle i satsningen. Flere medarbeidere fra SpareBank 1 Forsikring har bidratt i oppstarten av det nye selskapet. I pilotprosjektet som nå er i gang selger medarbeidere i 20 av FöreningsSparbankens filialer forsikring, forteller administrerende direktør Leif Holmberg i Tre Kronor Forsäkring. Innsatsen er konsentrert om fire produkter, som samlet utgjør 80 prosent av det svenske privatmarkedet: innbo, villa, fritidsbolig og bil. Den 13. februar 2006 klokken solgte Tre Kronor sin første forsikring. En villaforsikring. Entusiasmen er stor hos ansatte i FöreningsSparbankens pilotfilialer. I løpet av 2006 skal det selges og evalueres. Bankens ledelse skal da ta stilling til om en eventuell utvidelse til de 750 bankkontorene. Målet er en markedsandel på minst tre prosent innen fem år, sier Holmberg. Sammen med 16 medarbeidere tre kommer fra SpareBank 1, ni fra Trygg Hansa og fem fra FöreningsSparbanken, tror han på fremtiden for konseptet. Dette blir en bra forretning både for oss og for kundene.

35 ÅRSRAPPORT Regnskap og noter

36 34 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Resultatregnskap for SpareBank 1 Gruppen Morselskap IFRS Konsern IFRS NOK Note Brutto premieinntekter forsikring avgitt reassuranse Netto premieinntekter forsikring Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto provisjonsinntekter Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi Netto inntekter fra verdipapirer tilgjengelig for salg Netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall Netto inntekter investeringseiendommer Inntekter fra datterselskaper og tilknyttede selskaper Andre inntekter Sum inntekter Forsikringsytelser og erstatninger Reassurandørens andel av erstatninger Til/(fra) kursreguleringsfond i livsforsikring Midler tilført forsikringskunder i livsforsikring Avsetning til tilleggsavsetninger Tap på utlån, garantier mv Driftskostnader Avskrivninger og nedskrivninger 12 og Andre kostnader Sum kostnader Driftsresultat Andel av resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet regnskapsført etter egenkapitalmetoden Resultat av ordinær virksomhet før skattekostnad Skattekostnad Minoritetens andel av resultat Årsresultat etter skatt Resultat per aksje 0,43 0,17 Utvannet resultat per aksje 0,43 0,17

37 ÅRSRAPPORT Balanse for SpareBank 1 Gruppen Morselskap IFRS IFRS konsern NOK Note EIENDELER Eiendel ved utsatt skatt Goodwill Andre immaterielle eiendeler Investering i datterselskaper Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert selskap Eiendom, anlegg og utstyr Fordring på reassurandør Fordring på forsikringstaker Andre eiendeler Investeringseiendommer Verdipapirer holde-til-forfall Verdipapirer tilgjengelig for salg Utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner Verdipapirer til virkelig verdi Finansielle derivater Bankinnskudd og kontanter SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Verdireguleringsfond Minoritetsinteresser Sum egenkapital Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner Kursreguleringsfond Forsikringsmessige avsetninger i liv-og fondsforsikring Premie og erstatningsavsetninger i skadeforsikring Netto pensjonsforpliktelser Forpliktelse ved utsatt skatt Betalbar skatt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Gjeld vedrørende gjenforsikring Finansielle derivater Andre forpliktelser Avsetninger Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner SUM EGENKAPITAL OG GJELD Tromsø/Oslo, 28. mars 2006 Terje Vareberg Finn Haugan Hans Olav Karde STYRETS LEDER Hans Kjensjord Anders Ek Bente N. Halvorsen Knut Bekkevold Jan Berge Gunn Wærsted ADM. DIREKTØR

38 36 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Endring i egenkapital for SpareBank 1 Gruppen AS (morselskapet) Innskutt kapital Opptjent Sum NOK Aksjekapital Overkursfond egenkapital egenkapital Egenkapital per etter God Regnskapsskikk i Norge Nullstilling av uamortisert estimatavvik IAS Fordring som ikke tilfredstiller definisjon på eiendel etter IFRS Overgang fra egenkapitalmetode til kostmetoden ved verdsettelse aksjer datterselskaper Overgang fra egenkapitalmetode til kostmetoden ved verdsettelse aksjer tilknyttede selskaper Omarbeidet egenkapital per IFRS Korreksjon direkte mot egenkapitalen etter NGAAP Føringer mot egenkapital i datterselskapene Estimatavvik pensjon Årsresultat etter IFRS Egenkapital per etter IFRS Markedsverdivurdering av renteswap IAS Omarbeidet egenkapital per etter IFRS Årsresultat 2005 IFRS etter skatt (inkl foreslått utbytte på 100 MNOK) Estimatavvik pensjon Egenkapital per etter IFRS Endring i egenkapital for SpareBank 1 Gruppen konsern Innskutt kapital Opptjent Verdi- Sum NOK Aksjekapital Overkursfond egenkapital Minoritet reguleringsfond egenkapital Egenkapital per etter God Regnskapsskikk i Norge Nullstilling av uamortisert estimatavvik IAS Fordring som ikke tilfredstiller definisjon på eiendel etter IFRS Markedsverdi eiendommer IFRS 1.13b Tilbakeførsel merverdi eiendommer Omklassifisering av garantiavsetning i skadeselskapet til egenkapital Omarbeidet egenkapital per IFRS Korreksjon ført direkte mot egenkapitalen Salg datterselskap Revaluering eiendom etter IAS Estimatavvik pensjon Årsresultat IFRS Egenkapital per etter IFRS Markedsverdivurdering av finansielle instrumenter IAS Korreksjon av utlånsportefølje etter IAS Omarbeidet egenkapital per etter IFRS Diverse korreksjoner mot egenkapitalen datterselskaper Valutaomregning Revaluering eiendom etter IAS Avgang minoritet Estimatavvik pensjon Årsresultat IFRS Egenkapital per etter IFRS

39 ÅRSRAPPORT KONTANTSTRØMSOPPSTILLING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2005 OG 2004 Morselskapet Konsernet NOK KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat før skattekostnad Periodens skatt Poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktivitet Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER - - Netto økning fordring på reassurandør Netto reduksjon fordring på reassurandør Netto økning av lån til kunder Netto reduksjon av utlån til kunder Netto økning av verdipapirer til virkelig verdi Netto reduksjon av verdipapirer som holdes til forfall Netto økning av verdipapirer tilgjengelig for salg Netto reduksjon av verdipapirer tilgjengelig for salg Netto økning av investereringseiendommer Netto reduksjon av investeringseiendommer Netto økning av egen eiendom, anlegg og utstyr Netto reduksjon av egen eiendom, anlegg og utstyr Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER - - Innbetalinger av ansvarlig lånekapital Utbetalinger ved tilbakebetalinger av ansvarlig lånekapital Netto tilbakebetaling av gjeld til kredittinstitusjoner Netto økning av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Netto reduksjon av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Netto økning fra innskudd og gjeld til kunder og kredittsinstitusjoner Netto reduksjon av innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter

40 38 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Noter til regnskapet NOTE 1 GENERELL INFORMASJON Konsernet SpareBank 1 Gruppen konsern består av morselskapet SpareBank 1 Gruppen AS samt de heleide datterselskapene; Bank 1 Oslo AS, EiendomsMegler 1 Oslo AS, EiendomsMegler 1 Oslo Akershus Hedmark AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, SpareBank 1 Medlemskort AS og Sparebankutvikling AS. SpareBank 1 Boligkreditt AS eies av Bank 1 Oslo AS med 6,39 prosent og inkluderes i konsernet som en felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. First Securities ASA og SpareBank 1 Utvikling DA behandles på samme måte der konsernet har en eierandel på henholdsvis 24,50 og 20 prosent. SpareBank 1 Gruppen har hovedkontor i Oslo. Konsernets hovedvirksomhet er salg av livs-og skadeforsikringsprodukter, finansielle produkter og tjenester og eiendomsmegling. Konsernregnskapet er endelig godkjent av generalforsamlingen og representantskapet den 26. april Generalforsamlingen er det øverste organ. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER GRUNNLAGET FOR UTARBEIDELSE AV DET KONSOLIDERTE ÅRSREGNSKAPET Konsernregnskapet og morselskapets regnskap 2005 for SpareBank 1 Gruppen er satt opp i overensstemmelse med «International Financial Reporting Standards» (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Tallene for 2004 er omarbeidet til IFRS. Opplysninger som kreves av IFRS 1 og anbefalt av Oslo Børs er vist i egen note for morselskapet i note 43 og for konsernet i note 44. Målegrunnlaget for konsernregnskapet er modifisert historisk kost med følgende poster ført til virkelig verdi: Investeringseiendommer og egne bygg, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ført til virkelig verdi med endring mot egenkapitalen, finansielle derivater, finansielle eiendeler og finansiell gjeld er regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Utarbeidelsen av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges pr , med tillegg for endringer i IAS 19 og IAS 39 som beskrevet nedenfor. Visse nye standarder, endringer i standarder og fortolkninger vil være obligatoriske for konsernet fra og med 2006 eller senere. IFRS oppfordrer til tidlig anvendelse der den enkelte standard åpner opp for dette. Konsernet har i 2005 besluttet å implementere følgende standarder som ikke er obligatoriske for 2005: IAS 19 (Amendment) - Employee Benefits (fra 1. januar 2006) Endringen i standarden tillater at estimatavvik kan regnskapsføres direkte mot konsernets egenkapital. Konsernet og morselskapet har valgt å implementere endringen med virkning fra 1. januar 2004, og sammenligningstallene for 2004 er endret tilsvarende. IAS 39 (Amendment) - The Fair Value Option (fra 1. januar 2006) Endringen forandrer definisjonen av finansielle instrumenter klassifisert som virkelig verdi over resultatet og begrenser muligheten for å tilordne finansielle instrumenter til denne kategorien. Banken har frivillig implementert endringen fra 1. januar Dette innebærer at deler av konsernets obligasjonsgjeld, fastrenteinnlån, samt strukturerte innlånsprodukter (Spar-X og Bankinnskudd med børsavkastning), blir regnskapsført til virkelig verdi. Av øvrige standarder, endringer i standarder og fortolkninger til standarder som vil være obligatoriske for konsernet fra eller senere, er følgende standarder vurdert å kunne berøre konsernet: IAS 39 og IFRS 4 (Amendment) - Financial Guarantee Contracts (fra ). Endringen krever at utstedte finansielle garantier skal regnskapsføres til virkelig verdi ved første gangs måling og deretter til det høyeste av (i) rest ikke amortisert beløp knyttet til mottatte ikke inntektsførte honorarer og (ii) forventet kostnad forbundet med å innfri forpliktelsen på balansedagen. IFRS 7 (New Standard) - Financial Instruments: Disclosures og en endring i IAS 1 Presentation of Financial Statements Capital Disclosures (fra ). Innføringen av IFRS 7 krever nye tilleggsopplysninger for å forbedre informasjonen om finansielle instrumenter. Standarden erstatter IAS 30 og utvider de krav til noteopplysninger som følger av IAS 32. Standarden krever at det gis opplysninger av kvalitativ og kvantitativ art om risikoeksponering knyttet til finansielle instrumenter utover det som følger av gjeldende krav. Endringen i IAS 1 krever utvidede opplysninger om konsernets kapital samt hvordan kapitalen styres. Ledelsen arbeider med å utrede hvilke effekter endringene vil kunne ha på rapporteringen av konsernets virksomhet. FØRSTE GANGS ANVENDELSE AV IFRS Fra måtte alle børsnoterte konsern innen EU (herunder EØSlandene) avlegge kvartals- og årsregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS regelverket). SpareBank 1 Gruppen AS har ikke børsnoterte aksjer, men selskapet har likevel på frivillig basis valgt å avlegge kvartalsregnskap og årsregnskap for 2005, både for morselskap og konsern, etter IFRS-reglene. Overgang til IFRS-regelverket skjer med tilbakevirkende kraft fra Det blir i resultatregnskap, balanse og noter vist ett års sammenlignbare tall, med unntak av poster knyttet til IAS 39 og IAS 32. Her har konsernet benyttet seg av adgangen i IFRS 1 til først å implementere disse standarder fra og med Denne standarden er unntatt fra påbudet om ett års sammenlignbare tall. For SpareBank 1 Gruppen gjelder dette poster knyttet til utlån/tap, verdipapir og andre finansielle instrumenter. På disse postene er sammenlignbare tall satt opp etter Norsk God Regnskapsskikk (NGR). For nærmere detaljer om implementeringseffekter vises til note 43 og 44.

41 ÅRSRAPPORT PRESENTASJONSVALUTA Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er selskapene i SpareBank 1 Gruppens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i NOK tusen kroner med mindre noe annet er angitt. KONSOLIDERING a) Datterselskaper Konsernregnskapet omfatter SpareBank 1 Gruppen AS og alle datterforetak. Som datterforetak regnes alle foretak hvor SpareBank 1 Gruppen AS har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt SpareBank 1 Gruppen har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt SpareBank 1 Gruppen gir fra seg kontroll. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser, oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om Immaterielle eiendeler. Alle vesentlige konserninterne transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskaper er eliminert. SpareBank 1 Gruppen har ikke anvendt IFRS 3 retrospektivt på virksomhetssammenslutninger som er gjennomført før Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post. b) Tilknyttede selskaper Tilknyttet foretak er foretak der SpareBank 1 Gruppen har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Normalt er det betydelig innflytelse når SpareBank 1 Gruppen har en eierandel på mellom 20 % og 50 %. Investering i tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investeringen i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost og inkludert goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger). Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ. SpareBank 1 Gruppen eier 24,50 % av First Securities ASA, og 20 % av Sparebank Utvikling DA, hvor de andre eierne i sistnevnte selskap er banker i SpareBank 1-alliansen. FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Felleskontrollert virksomhet kan bestå av felleskontrollert drift, felleskontrollerte eiendeler og felleskontrollerte foretak. Felles kontroll innebærer at SpareBank 1 Gruppen gjennom avtale utøver kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollert foretak regnskapsføres ved egenkapitalmetoden. Bank 1 Oslo AS eier 6,34 % av SpareBank 1 Boligkreditt AS sammen med SpareBank 1 Gruppen AS norske eierbanker. INVESTERINGER I DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER OPPFØRT I MORSELSKAPETS REGNSKAP Investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper er vurdert i henhold til kostmetoden. Dersom det finner sted en verdinedgang som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av aksjene. Foretatte nedskrivninger reverseres i den grad grunnlaget for nedskrivninger ikke lenger er tilstede. UTLÅN Konsernets utlånsportefølje ligger i datterselskapet Bank 1 Oslo AS. Utlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rente-metode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inneller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Vurdering av utlån i konsernregnskapet følger dermed de samme prinsipper som gjelder for selskapsregnskapet etter utlånsforskriften av , jf. Kredittilsynets rundskriv nr. 10/2005. Fastrentelån til kunder bokføres til virkelig verdi. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over- underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som bokføres til virkelig verdi. Det er bankens oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen. VURDERING AV VERDIFALL PÅ UTLÅN Utlån til amortisert kost På hver balansedag vurderer konsernet om det eksisterer objektive bevis på at verdien på at et utlån eller gruppe utlån er redusert. Verditap på et utlån eller gruppe av utlån er pådratt dersom, og bare dersom, det eksisterer objektive bevis på verdifall som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring (en tapshendelse), og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles pålitelig. Objektive bevis på at verdien av et utlån eller gruppe av utlån er redusert omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser: vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter konsernet innvilger låntaker spesielle betingelser med bakgrunn i økonomiske eller legale grunner knyttet til låntakers økonomiske situasjon sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhandlinger eller andre finansielle reorganiseringer på grunn av finansielle problemer opphører de aktive markedene for den finansielle eiendelen, eller observerbare data indikerer at det er målbar reduksjon i fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe utlån siden første gangs bokføring, selv om reduksjonen enda ikke kan fullt ut identifiseres til et individuelt utlån i gruppen inkludert: ugunstig utvikling i betalingsstatus for låntakere i gruppen, eller nasjonale eller lokale økonomiske betingelser som korrelerer med mislighold av eiendelene i gruppen. Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for utlån som er individuelt signifikante. For utlån som ikke er individuelt signifikante, vurderes de objektive bevisene på verdifall individuelt eller kollektivt. Dersom konsernet bestemmer at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall for et individuelt vurdert utlån, signifikant eller ikke, inkluderes eiendelen i en gruppe av utlån med samme kredittrisiko karakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for evt. verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og hvor et verditap identifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i en samlet vurdering av verdireduksjon.

42 40 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Dersom det er objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusiv fremtidige kredittap som ikke er pådratt) diskontert med utlånets siste fastsatte effektive rentesats. Bokført verdi av utlån reduseres ved bruk av en avsetningskonto, og tapet bokføres over resultatregnskapet. Fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av utlån som samlet er vurdert med hensyn på verdireduksjon, estimeres med utgangspunkt i de kontraktsmessige kontantstrømmene for gruppen samt historiske tap for eiendeler med lignende kredittrisiko. Historiske tap justeres for eksisterende observerbare data for å kunne ta hensyn til effekter av eksisterende forhold som ikke var tilstede på tidspunktet for de historiske tapene, samt at effekter av tidligere forhold som ikke eksisterer i dag justeres. Utlån til virkelig verdi På hver balansedag vurderer konsernet om forventet kontantstrøm på et utlån eller gruppe av utlån bokført til virkelig verdi er endret som følge av endret kredittrisiko. Tap som følge av verdireduksjon er bokført over resultatregnskapet i den perioden hvor de oppstår. MISLIGHOLDTE/TAPSUTSATTE Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar konsernet i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Overtatte eiendeler regnskapsføres etter relevante regnskapsstandarder (normalt IAS 16, IAS 38, IAS 39 eller IFRS 5). KONSTATERTE TAP Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte spesifiserte tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger resultatføres. VERDIPAPIRER OG DERIVATER Konsernet klassifiserer verdipapirer i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, eiendeler tilgjengelig for salg, og holde-tilforfall investeringer. (Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse, og gjør en ny vurdering av denne klassifiseringen på hver rapporteringsdato): a) Verdipapirer og derivater til virkelig verdi over resultatet Denne kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål, og finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å føre til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Derivater klassifiseres også som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. b) Verdipapirer tilgjengelig for salg Verdipapirer tilgjengelig for salg er ikke derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Verdipapirer som er klassifisert i denne kategorien, måles også til virkelig verdi, mens endringen i verdi fra inngående balanse føres mot egenkapitalen. Under denne kategorien finnes det et unntak for upålitelig måling av unoterte aksjer etter IAS 30.46, da aksjen i disse tilfeller vurderes etter kostmetoden. c) Holde-til-forfall investeringer Holde-til-forfall investeringer er ikke derivative finansielle eiendeler, notert i et aktivt marked, med faste eller forutsigbare betalinger og faste forfall som konsernets ledelse har en positiv intensjon om å holde til forfall. Disse sertifikater og obligasjoner måles til amortisert kost ved en effektiv rentemetode, jfr. omtale av denne metoden er gitt under avsnittet om utlån. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Holde-til-forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som «finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet», inkludert utbytte, medtas i resultatregnskapet under «Netto inntekt fra finansielle investeringer til virkelig verdi» i den perioden de oppstår. Endringer i virkelig verdi på likvide verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i hhv. omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferansen og endringer i amortisert kost resultatføres, og annen endring i virkelig verdi føres direkte i egenkapitalen. Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i eventuelle endringer i amortisert kost og andre verdiendringer. Endring i amortisert kost resultatføres, og andre verdiendringer føres direkte mot egenkapitalen. Verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres direkte i egenkapitalen. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer forligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tap målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger tatt ut av egenkapitalen og regnskapsført i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Dersom virkelig verdi på et gjeldsinstrument, klassifisert som tilgjengelig for salg, øker, og økningen objektivt sett kan relateres til en hendelse inntrådt etter innregningen av tap ved verdifall, reverseres tap ved verdifall over resultatregnskapet. Tap ved verdifall på obligasjoner som holdes til forfall reverseres over resultatregnskapet dersom en senere økning av gjenvinnbart beløp objektivt kan relateres til en hendelse inntrådt etter at tapet ved verdifall ble innregnet i resultatregnskapet. Gjenvinnbart beløp for investeringer i obligasjoner som holdes til forfall beregnes til nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer, diskontert med sist fastsatte effektiv rentesats (dvs. den effektive rentesats som ble beregnet ved første gangs registrering av disse finansielle eiendelene). Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Renter på verdipapirer tilgjengelig for salg, beregnet etter effektiv rente metode, føres over resultatet. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet når konsernets rett til utbyttet er fastslått.

43 ÅRSRAPPORT Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst grad selskapsspesifikk informasjon. DERIVATER Derivatene består av valuta- og renteinstrumenter samt instrumenter forbundet med strukturerte produkter. Derivater føres til virkelig verdi over resultatet, med mindre de er øremerket som sikringsinstrumenter. Dag 1 gevinster For strukturerte produkter med kapitalgaranti føres gevinster, herunder tegningsomkostninger og eventuelle struktureringsgevinster, som dag 1 gevinster. Struktureringsgevinster beregnes ved at bankens framtidige fordringer (opsjonspremie) og forpliktelser (garantert kapital) neddiskonteres ved bruk av swapkurven. SIKRINGSBOKFØRING Konsernet vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved første gangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi-sikring blir både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet regnskapsført til virkelig verdi, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført. IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Alle virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Goodwill kan oppstå ved overtakelse av datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert foretak. Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte tap ved verdifall. Goodwill fordeles på kontantstrømsgenerende enheter og blir testet for verdifall (se Verdifall). For tilknyttede foretak er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Negativ goodwill ved overtakelse innregnes direkte i resultatregnskapet. Forskning og utvikling Utgifter til forskningsaktiviteter som utføres med forventning om å oppnå ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap og forståelse, blir innregnet som kostnader i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Utgifter til utviklingsaktiviteter, hvor forskningsresultater er benyttet i en plan eller modell for produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter eller i prosesser, blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar. Utgiftene som aktiveres, inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av fellesutgiftene. Andre utviklingsutgifter blir innregnet i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Aktiverte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger (se under) og tap ved verdifall (se Verdifall). Lisenser Lisenser har begrenset utnyttbar levetid, og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. Edb programmer Kjøpt edb programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid. Utgifter til utvikling eller vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene, inklusive neste års forventede utgifter, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av direkte tilhørende faste kostnader. Etterfølgende utgifter Senere utgifter vedrørende balanseførte immaterielle eiendeler balanseføres bare når de øker de fremtidige økonomiske fordeler relatert til denne eiendelen. Alle andre utgifter kostnadsføres i den perioden de påløper. Avskrivninger Avskrivninger beregnes og resultatføres lineært over estimert utbyttbar levetid for de immaterielle eiendelene, med mindre slik levetid er ubegrenset. Immaterielle eiendeler blir avskrevet fra tidspunktet de er tilgjengelige for bruk. Immaterielle eiendeler utenom goodwill, og tidsubegrensede immaterielle eiendeler, har estimert levetid på mellom 2 og 10 år. Immaterielle eiendeler utenom goodwill, og tidsubegrensede immaterielle eiendeler, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom, førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eierbenyttet eiendom regnskapsføres etter en verdireguleringsmodell, i samsvar med IAS 16, hvor verditillegg ut over anskaffelseskost føres mot egenkapital. Eiendommene verdireguleres årlig ved hjelp av en autorisert takstmann samt ved bruk av interne verdivurderingsmodeller. Det beregnes årlig avskrivning på eierbenyttet eiendom. Levetid på ulike klasser av eiendom, anlegg og utstyr er: Bygninger 50 år Maskiner, inventar og transportmidler 5-10 år Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. INVESTERINGSEIENDOMMER Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Beregningen av virkelig verdi oppdateres ved hver regnskapsavslutning og tar utgangspunkt i diskonterte kontantstrømmer. I netto kontantstrøm er det tatt hensyn til eksisterende og fremtidig inntektstap som følge av ledighet, nødvendige investeringer og en vurdering av fremtidig utvikling i markedsleien. Avkastningskravet fastsettes ut fra en forventet fremtidig risikofri rente og en individuelt fastsatt risikopremie, avhengig av utleiesituasjonen og byggets beliggenhet og standard. Verdsettelsen basert på konsernets interne modell testes regelmessig mot eksterne takster. Ved første gangs balanseføring vurderes investeringseiendommen til anskaffelseskost, det vil si kjøpesum inkludert direkte henførbare kostnader ved kjøpet. Leieinntekter og driftskostnader og effekten av verdiendringer knyttet til investeringseiendommer, presenteres særskilt i note 22. På investeringseiendommer blir verdiendring fra inngående balanse resultatført under nettoinntekter investeringseiendommer, se note 10.

44 42 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Verdifall på ikke finansielle eiendeler Balanseført verdi av konsernets eiendeler blir, med unntak av investeringseiendommer og utsatt skattefordel (se skatt), gjennomgått på balansedagen for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp (se Beregning av gjenvinnbart beløp under). Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubegrenset utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk. Tap ved verdifall innregnes når balanseført verdi av eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet. Verdifall beregnet for kontantgenererende enheter fordeles slik at balanseført verdi av eventuell goodwill i kontantgenererende enheter reduseres først. Deretter fordeles resterende verdifall på de øvrige eiendelene i enheten forholdsmessig ut fra balanseført verdi. Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Beregning av gjenvinnbart beløp Gjenvinnbart beløp for andre eiendeler er det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Bruksverdi kan for eksempel beregnes ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer til nåverdi ved å benytte diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og den risiko som er knyttet til den spesifikke eiendelen. For eiendeler som ikke hovedsakelig generer uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører. Reversering av verdifall Tap ved verdifall av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres tap ved verdifall dersom det er en endring i estimater benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp. Et tap ved verdifall reverseres bare i den grad eiendelens balanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt, netto etter avskrivninger eller amortisering, dersom ingen tap ved verdifall hadde vært innregnet. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter og bankinnskudd, andre kortsiktige likvider, investeringer med forfall innen tre måneder på anskaffelsestidspunket, og kassakreditter. Opptrukket kassekreditt er presentert under linjen, «Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner». SKATT Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Ved vurdering av sannsynlighet vil historisk inntjening og forventede fremtidige marginer bli lagt til grunn. INNLÅN Lån førstegangsinnregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. PENSJONER Selskapet har en kollektiv pensjonsavtale som sikrer de fleste ansatte en pensjon på 70% av sluttlønnen, frem til 77 år med etterfølgende avtrapping. I tillegg kommer forpliktelser som følger av Avtalefestet Førtids Pensjon (AFP) og enkelte særskilte avtaler om førtidspensjoner og tilleggspensjoner. Opptjening i AFP ordningen skjer fra den ansatte fyller 50 år. De overnevnte pensjonsavtalene er ytelsesplaner. I IAS 19 er det nå anledning til å føre årlige aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) direkte mot egenkapitalen, og konsernet og morselskapet har valgt dette prinsippet. Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening (planendringer) innregnes i resultatet for den del som anses opptjent, mens ikke opptjent andel periodiseres over gjenværende opptjeningstid. Periodens pensjonskostnad består av periodens opptjente rettigheter og rentekostnader på tidligere opptjente rettigheter fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi fratrukket forventede transaksjonskostnader. Forventet avkastning på pensjonsmidlene tar utgangspunkt i historisk avkastning på ulike aktivaklasser korrigert for det faktiske rentenivået. Diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i markedsrenten på statsobligasjoner og en løpetid tilsvarende forventet løpetid for forpliktelsene. I Norge påløper det arbeidsgiveravgift på innbetalinger til pensjonsordningen, og det påhviler en forpliktelse til å betale arbeidsgiveravgift på udekket forpliktelse. Forskuddsbetalte premier vil også representere en periodisert arbeidsgiveravgift. Andre former for overfinansiering vil vises uten arbeidsgiveravgift. Selskapets kollektive pensjonsordning er plassert i SpareBank 1 Livsforsikring AS. Fra ble alle nyansatte i SpareBank 1 Gruppen tatt opp i den kollektive innskuddspensjonsordningen i SpareBank 1 Fondsforsikring AS. På samme tidspunkt ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen lukket. Medarbeidere ansatt før fikk anledning til å gå over til innskuddspensjonsordningen per Månedlig innbetalt premie kostnadsføres, og det betales arbeidsgiveravgift av innbetalt premie. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere betalingsforpliktelser. ANSVARLIGE LÅN OG FONDSOBLIGASJONER Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Tidsbegrenset ansvarlig lån kan telle med 50 % av kjernekapitalen i kapitaldekningen, mens evigvarende ansvarlige lån kan telle med inntil 100 % av kjernekapitalen. Ansvarlige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles til amortisert kost slik som andre langsiktige lån. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men SpareBank 1 Gruppen har ikke plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjon er godkjent som et element i kjernekapitalen innen en ramme på 15 prosent av samlet kjernekapital. Kredittilsynet kan kreve at fondsobligasjonene skrives ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom SpareBank 1 Gruppens kjernekapitaldekning faller under 5 prosent eller samlet kapitaldekning

45 ÅRSRAPPORT faller under 6 prosent. Nedskrevne beløp på fondsobligasjonene skal være skrevet opp før det kan utbetales utbytte til aksjonærene eller egenkapitalen skrives opp. Fondsobligasjoner føres som annen langsiktig gjeld til amortisert kost. FORSIKRINGSMESSIGE AVSETNINGER LIVSFORSIKRING I SpareBank 1 Livsforsikring er alle produktene klassifisert som forsikringskontrakter. Forsikringskontrakter skal vurderes etter IFRS 4. Standarden inneholder ikke spesifikke vurderingsregler utover for enkelte mindre forhold. Det tillates anvendelse av regnskapsprinsipper som den enkelte regnskapspliktige har anvendt i tidligere årsregnskap under forutsetning av at de forsikringsmessige avsetningene vurdert etter norske regler er tilstrekkelige. For å dokumentere dette må selskapet gjennomføre en tilstrekklighetstest, som SpareBank 1 Livsforsikring gjennomfører årlig, og første gang Dette tilsier at tidligere anvendte prinsipper knyttet til forsikringsmessige avsetninger for livsforsikring kan anvendes. De forsikringsmessige avsetningene innenfor livsforsikring består av forsikringsfond og sikkerhetsfond. Forsikringsfondet omfatter premiereserve, tilleggsavsetninger, premie- og pensjonsreguleringsfondet, erstatningsavsetninger og andre tekniske avsetninger. Viktige forutsetninger og endringer i forsikringstekniske forhold: Grunnlagsrenten vurderes til enhver tid etter renten på langsiktige statsobligasjoner, og i tråd med forskriften om premier og forsikringsfond i livsforsikring. Grunnlagsrenten er p.t. 2,75 % for nye livsforsikringskontrakter tegnet fra og med For opptjente rettigheter i kollektiv pensjon er grunnlagsrenten 3 % for årene For nye individuelle livsforsikringskontrakter i perioden er grunnlagsrenten 3 %. For øvrig er grunnlagsrenten 4 %. Dødelighetsforutsetningene er i all hovedsak basert på fellesundersøkelser i Finans Næringens Hovedorganisasjon (FNH), mens forutsetninger om uførhet i all hovedsak er basert på selskapets egne erfaringer. I dødelighetsforutsetningene for uføre er det tatt høyde for korrelasjonen mellom uførhet og dødelighet. Reserveavsetningene og premiene er fastsatt ut i fra det prinsipp at det skal være sikkerhetsmarginer i reservene og premiene. Sikkerhetsmarginene i premier og reserver er ikke kvantifisert, men vurdert ut i fra usikkerhet og langsiktighet til forpliktelsene. Den ordinære premiereserven til selskapet er beregnet etter prospektive prinsipper på samme tariffgrunnlag som premietariffen. Det er avsatt IBNR- og RBNS-avsetninger etter statistiske metoder basert på selskapets egne erfaringer. Det har foregått et arbeid i regi av FNH med utvikling av nye tariffer for kollektiv pensjon som tar høyde for økt levealder og sammenheng mellom opplevelses- og dødelighetsforutsetninger. Nye tariffer skal etter planen implementeres fra 2007 også for eksisterende forsikringsbestand. KURSREGULERINGSFONDET Årets netto urealisert gevinst/tap på finansielle eiendeler til virkelig verdi føres mot kursreguleringsfondet i balansen og inngår således ikke i årets resultat. Dersom porteføljen av finansielle omløpsmidler viser en akkumulert netto mindreverdi, kostnadsføres dette tapet. Dersom finansielle omløpsmidler vurderes til å ha et konstatert varig verditap blir verdiendringen på disse papirene resultatført. Kursreguleringsfondet gjelder kun for SpareBank 1 Livsforsikring AS. Etter regnskapsstandarden for forsikringskontrakter (IFRS 4) er kursreguleringsfondet vurdert som en forpliktelse. FORSIKRINGSMESSIGE AVSETNINGER SKADEFORSIKRING Forsikringskontrakter skal vurderes etter IFRS 4. Standarden inneholder ikke spesifikke vurderingsregler utover for enkelte mindre forhold. Det tillates anvendelse av regnskapsprinsipper som den enkelte regnskapspliktige har anvendt i tidligere årsregnskap under forutsetning av at de forsikringsmessige avsetningene vurdert etter norske regler er tilstrekkelige og ikke er ment å dekke framtidige skadeutbetalinger under framtidige kontrakter. Dette tilsier at tidligere anvendte prinsipper knyttet til forsikringstekniske avsetninger for skadeforsikring kan anvendes. Kredittilsynet har utformet minstekrav for de ulike avsetningstypene, og det er foretatt avsetning til ikke-opptjent premie, erstatningsavsetning, sikkerhetsavsetning, reassuranseavsetning og administrasjonsavsetning. Minstekravene innenfor premie- og erstatningsavsetningen, er også oppfylt per bransje, og for sikkerhetsavsetningen per bransjegruppe. Garantiavsetningen anses ikke som en forsikringsteknisk avsetning etter IFRS 4. Garantiordningen skal gi sikkerhet for at de sikrede etter direkte skadeforsikringsavtaler avsluttet i Norge mottar riktig oppfyllelse av forsikringskrav som følger av avtalene. Denne definisjonen tilfredsstiller ikke gjeldsdefinisjonen etter IFRS. Garantiavsetningen er således klassifisert som egenkapital i IFRS konsernregnskapet. Gjenforsikredes andel av forsikringstekniske avsetninger presenteres som en fordring i IFRS konsernregnskapet. AVSETNINGER Konsernet regnskapsfører avsetninger, når det hhv. eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger vurderes ved hver balansedato og justeres for å reflektere oppdatert beste estimat. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en estimert risikofri rente som diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. LEVERANDØRGJELD OG ANDRE KORTSIKTIGE FORPLIKTELSER Leverandørgjeld og andre kortsiktige betalingsforpliktelser hvor effekten av amortisering er neglisjerbar, regnskapsføres til kost. RENTEINNTEKTER OG -KOSTNADER Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler, og forpliktelser som måles til amortisert kost, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsrenten klassifiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens effekten av renteendringer klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. PROVISJONSINNTEKTER OG -KOSTNADER Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i SpareBank 1 Gruppens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. INNTEKTER FRA UTBYTTE Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår. SEGMENTRAPPORTERING Et forretningssegment er en gruppering av eiendeler eller virksomhet som leverer produkter eller tjenester, og som er gjenstand for risiko og avkastning som avviker fra andre forretningssegmenter. Segmentinformasjon er omtalt i note 5.

46 44 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter SpareBank 1 Gruppen konsern er organisert i livvirksomhet, skadevirksomhet, bankvirksomhet og øvrig, og dette er konsernets primære rapporteringsformat. Geografisk segmentinformasjon utarbeides ikke, da risiko- og avkastningsprofilene ikke er vesentlig forskjellig, i de ulike geografiske områdene innen Norge. Konsernets virksomhet i utlandet er begrenset til 49 % eierandel i det oppstartede selskapet Tre Kronor Försikring AB i Sverige. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Generalforsamlingen, representantskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse. UTBYTTE Styrets forslag til utbytte fremgår av årsberetningen og av oppstilling over endring i egenkapital. I henhold til IAS 10 som omhandler hendelser etter balansedagen, skal foreslått utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er endelig vedtatt. NOTE 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko; kredittrisiko, markedsrisiko (inkludert renterisiko, aksjeprisrisiko, valutarisiko), forsikringsrisiko, likviditetsrisiko og eierrisiko. Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen er organisert i ulike forretningsområder gjennom datterselskaper. Det er store forskjeller i de enkelte datterselskapenes risikostruktur. Det er utarbeidet strategi, policy og rammer knyttet til de enkelte risikofaktorene i den enkelte juridiske enhet, og det foretas i tillegg strategiske beslutninger knyttet til aktivaallokering i det enkelte selskap. Det er ikke utarbeidet rammer på konsernnivå. STRATEGI KNYTTET TIL BRUKEN AV FINANSIELLE INSTRUMENTER Konsernet benytter finansielle instrumenter aktivt for å redusere eller ta risiko. Bruken av finansielle instrumenter er begrenset til instrumenter hvis risiko og markedsverdi lar seg måle og overvåke innenfor bankens systemer for risikostyring og lønnsomhetsmåling. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes bare for sikringsformål eller dersom det ønskes fysisk oppgjør i underliggende eiendel / forpliktelse. KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter ikke oppfyller sine forpliktelser overfor SpareBank 1 Gruppen. Konsernets kredittrisiko er først og fremst knyttet til Bank 1 Oslo AS, og utgjør den vesentligste risikokomponent i banken. Kredittrisikoen styres gjennom bankens kredittstrategi, kredittpolitiske retningslinjer og bevilgningsreglementet. Den overordnede styringen av kredittrisiko skjer gjennom bankens kredittstrategi. Denne revideres og fastsettes årlig av styret, i samsvar med konsernets overordnede risikostrategi som tilsier en moderat risikoprofil. Bankens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer som er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kreditt. Dette gjøres i første rekke ved å knytte måltall og rammer opp til henholdsvis risikojustert kapital, risikojustert avkastning og forventet tap. Den daglige styring av kredittrisiko skjer gjennom konsernets kredittpolitiske retningslinjer. Disse revideres og fastsettes årlig av adm. direktør. Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser. Styret delegerer fullmakt til adm. direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i låne- og kredittsaker. Adm. direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. De delegerte fullmaktene er knyttet opp mot et engasjements forventede tap og dets misligholdssannsynlighet. Bank 1 Oslo har risikoklassifiseringssystemer, risikoprisingsmodeller og porteføljestyringssystemer som er utviklet for å styre utlånsporteføljen i tråd med kredittstrategi, kredittpolitiske retningslinjer og bevilgningsreglement. Risikoklassifiseringssystemet dekker både bedriftsmarkedskunder og personmarkedskunder. Alle engasjementer (eksklusive misligholdte og nedskrevne engasjementer) i porteføljen er inndelt i risikogrupper. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av en statistisk beregning av hvert enkelt engasjements forventede tap, basert på engasjementets sannsynlighet for mislighold, forventet eksponering ved mislighold og tap ved mislighold. Selve klassifiseringsmatrisen er bygd opp av 11 risikogrupper (A-K), samt 7 sikkerhetsklasser. Tilordning av risikoklasse skjer etter en vurdering av debitors sannsynlighet for mislighold. Denne sannsynligheten er beregnet som et produkt av debitors inntjeningsevne, formuesstilling samt tidligere utvist adferd, internt og/eller eksternt. I nedenstående tabell er engasjementer fra risikoklassifiseringsmatrisen gruppert sammen i 3 grupper, lav-, middels- og høy risiko-gruppe basert på størrelsen av debitors misligholdssannsynlighet. Eksempelvis består lavrisikogruppen av engasjementer hvor sannsynligheten for at debitor vil misligholde engasjementet i løpet av ett år er lavere enn 2 %; i middelsrisikogruppen er denne sannsynligheten mellom 2 % og 5 %, mens engasjementer klassifisert i høyrisikogruppen har en misligholdssannsynlighet på mer enn 5 %. Lån med mislighold over 90 dager, samt lån hvor det er foretatt individuell tapsnedskrivning er klassifisert i sistnevnte gruppe. Kredittrisiko i SpareBank 1 Skadeforsikring og SpareBank 1 Livsforsikring er relatert til pengemarkedsplasseringer (obligasjoner og sertifikater) og eiendom samt innenfor reassuranse i skadeselskapet. Selskapenes styrer har vedtatt rammer for de ulike verdipapirutstederne. I tillegg er det fastlagt minimumsnivå for kredittratingen innenfor de ulike utstedergruppene. Det er gitt detaljerte regler vedrørende tillatt risikonivå på plasseringene i eget mandat til ABN AMRO Kapitalforvaltning AS. Skadeselskapet følger reassurandørenes kredittrating fortløpende. Kredittrisikoen i skadeselskapet er redusert ved å diversifisere reassuranseprogrammet. I eiendomsporteføljen er det risiko knyttet til betjening av inngåtte leieavtaler. Her vurderes risikoen som begrenset.

47 ÅRSRAPPORT NOK Individuell Engasjement og nedskrivning Trukket Ubenyttet trekk Garantier Sum engasjement tapsnedsk. 1) Kundegruppe - Risikogrupper PM - Lav risiko PM - Middels risiko PM - Høy risiko Sum PM BM - Lav risiko BM - Middels risiko BM - Høy risiko SUM BM Totalt - Lav risiko Totalt - Middels risiko Totalt - Høy risiko Totalt ) Individuell tapsnedskrivning er inkludert garantier KONSENTRASJONSRISIKO I Bank 1 Oslo er det konsentrasjonsrisiko på kredittsiden, dvs mot eiendomssegmentet i bedriftsmarkedsporteføljen. I bankens kredittstrategi er spredning på bransjer samt maksimal andel per bransje presisert. Banken følger og rapporterer konsentrasjonen i enkelt bransjer jevnlig. Det vurderes å være lite konsentrasjonsrisiko i skadeselskapet og livselskapet. Forsikringsbestanden i livselskapet er godt diversifisert med hensyn på forsikringsrisiko. Den består i hovedsak av individuelle forsikringer og gruppeforsikringer der forsikringsrisikoen ikke er konsentrert. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko. Den konsoliderte markedsrisikoen i konsernet måles og rapporteres kvartalsvis til styret i SpareBank 1 Gruppen AS og er basert på VaR-beregning med 99% konfidensnivå. Ved behov, og i perioder med store prisendringer i markedet, økes målefrekvensen av markedsrisikoen. Hvert selskap i konsernet styrer og følger opp egen risikoeksponering i tillegg. Det er utarbeidet rammer for markedsrisiko for det enkelte selskap, men ikke på konsernnivå. VALUTARISIKO Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Konsernet måler valutarisikoen ut fra nettoposisjoner i de ulike valutasortene. I livselskapet vil mellom 50 og 100% av total utenlandsk aksjeeksponering være valutasikret. Utenlandske renteinstrumenter sikres fullt ut. Livselskapet har hatt en høy valutasikring av utenlandske aksjer gjennom 2005, dvs lav valutarisiko. Skadeselskapet strategi er at verdipapirer notert i utenlandsk valuta i størst mulig grad skal sikres mot valutarisiko. Valutarisikoen i selskapet er lav. Bank 1 Oslo styrer sin valutarisko med henblikk på ikke å ta valutarisiko. Banken vil likevel være eksponert for en indirekte valutarisiko gjennom sine kunders valutaeksponering. RENTERISIKO Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Risikoen oppstår hovedsakelig fra fastrenteutlån, funding i fastrentepapirer samt investering i rentepapirer. Bank 1 Oslo måler renterisiko som resultateffekten ved skift i rentekurven. Det er satt rammer for hvor stor resultateffekt som tillates gitt parallellskift og vridninger på rentekurven. Renterisikoen begrenses også gjennom rammer på maksimal vektet løpetid og durasjon i verdipapirporteføljen. Renterisikoen i liv- og skadeselskapet måles gjennom resultateffekt i stresstesten ved en prosentvis renteøkning. Eksponering i forhold til vedtatte rammer for de ulike aktivaklassene for rentepapirer følges og rapporteres månedlig. Innenfor rente- og pensjonsforsikring har livselskapet påtatt seg renterisiko. Selskapets gjennomsnittlig garanterte rente er på 3,45 %. Alle nye kontrakter tilbys med 2,75 % garantert rente. Et vedvarende lavt rentenivå Eiendeler og gjeld i utenlands valuta Div. valuta NOK i NOK EUR CAD DKK USD GBP SEK JPY CHF SUM Andre eiendeler Verdipapirer holde-til-forfall Utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner Verdipapirer til virkelig verdi Bankinnskudd og kontanter SUM EIENDELER Premie og erstatningsavsetninger skadeforsikring Andre forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner SUM GJELD Valutaterminkontrakter per

48 46 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Spesifikasjon av finansielle eiendeler og gjeld gruppert etter reprisingsstruktur: NOK Inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 12 mnd 1 5 år Mer enn 5 år Uten forfall FINANSIELLE EIENDELER Fordring på reassurandør Fordring på forsikringstaker Verdipapirer holde-til-forfall Verdipapirer tilgjengelig for salg Utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner Verdipapirer -til virkelig verdi Bankinnskudd og kontanter SUM FINANSIELLE EIENDELER Premie og erstatningsavsetninger skadeforsikring Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Gjeld vedrørende gjenforsikring Finansielle derivater Andre forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner SUM FINANSIELL GJELD Forfallsstruktur på finansielle eiendeler og gjeld etter forfallstidspunkt: NOK Inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 12 mnd 1 5 år Mer enn 5 år Uten forfall FINANSIELLE EIENDELER Fordring på reassurandør Fordring på forsikringstaker Verdipapirer holde-til-forfall Verdipapirer tilgjengelig for salg Utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner Verdipapirer til virkelig verdi Bankinnskudd og kontanter SUM FINANSIELLE EIENDELER Premie og erstatningsavsetninger skadeforsikring Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Gjeld vedrørende gjenforsikring Finansielle derivater Andre forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner SUM FINANSIELL GJELD vil øke risikoen tilknyttet rentegarantien. Dersom årlig verdijustert avkastning blir lavere enn garantert rente, vil selskapet måtte benytte kursreguleringsfond og eventuelt tilleggsavsetninger for å sikre avkastning på nivå med grunnlagsrenten. KURSRISIKO Kursrisiko verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater, aksjer og andre egenkapitalinstrumenter som konsernet har investert i. Kursrisikoen i konsernet relaterer seg primært til liv- og skadeselskapets aktivaplasseringer. Styrene i skadeselskapet, banken og livs-og fondsforsikringsselskapet har vedtatt en investeringsstrategi, herunder risikoprofil og begrensninger/rammer på investeringer i ulike instrumenter. Markedsrisikoen i livselskapet styres i hovedsak gjennom stresstester og VaR-beregninger. Av livselskapets obligasjonsportefølje på MNOK per er MNOK klassifisert som «holde-til-forfall». Konsernets eiendommer er utsatt for risiko ved endringer i eiendomsmarkedet. Eiendomsporteføljens verdi er påvirket av mange faktorer, herunder den lokale økonomiske utviklingen, eiendommenes beliggenhet, vedlikehold og konkurranse i det lokale eiendomsmarkedet. En følsomhetsberegning viser at hvis eiendomsmarkedet faller med 5 %, vil markedsverdien av eiendomsporteføljen falle i størrelsesorden MNOK 208. Skadeselskapet vurderer markedsrisikoen fortløpende i forhold til bufferkapital i form av stresstester. I Bank 1 Oslo styres markedsrisikoen gjennom detaljerte investeringsrammer. Eksponering i forhold til vedtatte rammer rapporteres kvartalsvis til styret. LIKVIDITETS- OG OPPGJØRSRISIKO Likviditetsrisiko kan defineres som risikoen for å ikke klare å refinansiere forpliktelsene og eventuelt finansiere økning i finansieringsbehovet uten at det oppstår vesentlige ekstrakostnader. Styringen av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.

49 ÅRSRAPPORT Likviditetsrisikoen i SpareBank 1 Gruppen er i hovedsak knyttet til morselskapet og til Bank 1 Oslo AS, og vurderes som lav. FORSIKRINGSRISIKO Forsikringsrisiko kan defineres som usikkerhet knyttet til hyppighet og kostnader for framtidige forsikringskrav og risikoen for ekstreme hendelser (katastrofer). RISIKO I SKADEFORSIKRING Forsikringsrisikoen for den enkelte forsikringskontrakt består av sannsynligheten for at forsikringstilfellet inntreffer, og av usikkerheten i størrelsen for utbetalingen. Usikkerheten på forsikringsrisikoen for en portefølje er påvirket av mange forskjellige faktorer, slik som lovendringer og rettsavgjørelser som har særlig betydning for personskadene. Hvis for eksempel kapitaliseringsrenten skulle bli redusert med 1 %-poeng, ville det kunne bety 7-8 % økning i erstatningsavsetningen for personskadeelementet i motor og yrkesskade. Forsikringsrisikoen vil være mindre, dess større sammenlignbare bransjegrupper som selskapet har i sin portefølje. Den samlede forsikringsrisikoen vil også bli mindre ved at porteføljen har en spredning i forhold til geografi og produkter. Selskapet har gjennom de siste årene arbeidet for å bygge ned risikoeksponeringen, både ved å reassurere porteføljen og ved å si opp enkeltforsikringer som overstiger selskapets grense for forsikringssum. Sparebank 1 Skadeforsikring AS har reassuranseavdekning med egenregning på 10 MNOK per skadetilfelle. Det er utarbeidet risikohåndbok som beskriver hvilke type forsikringsobjekter som selskapet aksepterer i sin portefølje, og hvor det foretas kontroller i forhold til overholdelse av dette. I tillegg er det i forsikringssystemet innarbeidet automatiske kontroller for inntegning av ny portefølje. Det arbeides også med et automatisk system for oppfølging av konsentrasjon av forsikringsrisiko. Dette gjelder konsentrasjon av bygningsrisiko og følgeskader av branner og annet. Det foretas også kontroll og oppfølging av konsentrasjon på personskaderisiko og i andre kundeforhold. Det gjøres tilpasninger i reassuranseavdekningen i forhold til risikoeksponeringen av forsikringsporteføljen. RISIKO I LIVSFORSIKRING I de fleste produktgrupper tilbyr SpareBank 1 Livsforsikring dekninger for uførhet, enten gjennom uførepensjon, premiefritak eller uførekapital. Innen individuelle kontrakter og gruppeliv tilbys det dødsrisikoforsikringer. Innen kollektiv pensjon tilbyr selskapet etterlattedekninger som trer i kraft ved forsikredes død. Endringer i utbetalingsreglene i folketrygden for uføreytelser m.m. vil kunne påvirke antall uføre og uføreavsetninger vesentlig. Når det gjelder endring i dødsrisiko, er det levealderen som påvirker om forventede utbetalingstidspunkter blir som forutsatt. Med en stadig økning i levetid vil selskapets fremtidige utbetalinger til alderspensjon være økende sammenlignet med tidligere år. Ved tegning av individuelle risikoprodukter gjennomføres det en helsevurdering av forsikrede. Resultatet av denne vurderingen henspeiles i nivået på risikopremien som kreves. Ved inngåelse av kollektive avtaler med risikodekninger risikovurderes bedriften (underwriting). I underwritingen vurderes bedriftens tilhørende økonomi, bransje og syke- og uførehistorikk. I selskapets eksisterende portefølje overvåkes forsikringsrisikoen innen hver produktgruppe. Hver produktgruppes risikoresultat inndeles i elementene dødelighet, uførhet og overlevelse. Utviklingen av risikoresultatene følges gjennom året. For hver type av risiko er det ordinære risikoresultat for en periode differansen mellom de risikopremier selskapet har tatt inn for perioden og de erstatninger som inntreffer i perioden. Forsikringstilfelle som selskapet ikke har fått melding om, men som man av erfaring bør anta er inntruffet, hører med i vurderingen. Selskapet har kvotereassuranse 1, excedent-reassuranse 2 og excess of loss 3 for å redusere risikoeksponeringen. 1 Reassurandøren deltar i samtlige forsikringer i en portefølje med en nærmere avtalt prosentandel. 2 Excedent-reassuranse benyttes når reassurandøren deltar i beløp som overstiger selskapets egenregning. Ved obligatorisk excedent-reassuranse deltar reassurandøren med avtalt andel i forhold til selskapets egenregning. 3 For hver erstatning/skadehendelse som overstiger et avtalt beløp (egenregningen), dekker reassurandøren det overskytende beløp, gjerne begrenset til et spesifisert maksimum. Utover maksimum må risikoer deklareres på fakultativ basis.

50 48 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 4 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER Estimater og vurderinger blir oppdatert løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer som rimelige forventninger om fremtidige hendelser. KRITISKE REGNSKAPSESTIMATER OG FORUTSETNINGER For regnskapsformål benytter konsernet estimater og antagelser om fremtiden. Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har en betydelig risiko for å medføre en vesentlig justering til balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er diskutert under. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Konsernets utlånsmasse ligger i datterselskapet Bank 1 Oslo AS. Banken foretar en årlig evaluering av hele bedriftsmarkedsporteføljen. Store engasjement, engasjement i mislighold og engasjement med høy risiko evalueres kvartalsvis. Lån til privatpersoner evalueres når det er misligholdt med mer enn 60 dager. Større engasjement med mislighold evalueres kvartalsvis. Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring. Banken nedskriver individuelt dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av fremtidig kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuell nedskrivning. Senere renteendringer hensyntas for låneavtaler med flytende rente i den grad dette påvirker forventet kontantstrøm. Gruppevise nedskrivninger beregnes på undergrupper av utlån der det foreligger objektive hendelser som viser at den fremtidige kontantstrøm for betjening av engasjementene er svekket, hvor det ikke er mulig å gjennomgå alle engasjementer på individuell basis eller informasjonen ikke er identifiserbar på engasjementsnivå. Slik informasjon kan for eksempel være negativ utvikling i risikoklassifisering eller informasjon om negativ utvikling i sikkerhetsverdier, lønnsomheten i en bransje eller grupper av debitorers betalingsevne. Betydningen av utviklingen i betalingsevne og sikkerhetsverdier vil bli analysert ved hjelp av bankens analyseverktøy, statistiske metoder som inkluderer historisk erfaringsmateriale om misligholdssannsynligheter og gjenvinningsprosenter, samt annen kjent informasjon. Vurdering av individuelle og gruppemessige nedskrivninger vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Hvor sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerheter måtte realiseres i lite likvide markeder og vurdering av sikkerhetsverdier kan i slike tilfeller være beheftet med betydelig usikkerhet. VIRKELIG VERDI EGENKAPITALINTERESSER Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. For eiendeler som klassifiseres som tilgjengelig for salg vil ikke dette nødvendigvis være tilfellet. Tilsvarende vil markedsverdier for eiendeler og forpliktelser som regnskapsføres til amortisert kost og som fremkommer i noter, kunne være estimater basert på diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikatoranalyser eller andre beregningsmetoder. Slike vil kunne være beheftet med betydelig usikkerhet. Med unntak for noen få aksjer er det norske aksjemarkedet lite likvid. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist kjøpskurs. VIRKELIG VERDI DERIVATER Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, eksempelvis renter og valuta innhentes i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen. For derivater der motparten har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en underliggende kredittrisiko. I den utstrekning markedspriser innhentes med utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden. PENSJONER Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater herunder; diskonteringsrente, avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønnsutvikling, turnover, utvikling i G og den generelle utviklingen i antall uføretrygdede og levealder er av stor betydning. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. Estimatendringer som følge av endringer i nevnte parametere vil løpende føres direkte mot egenkapitalen. Fagmiljøet opererer med en rettesnor som tilsier at en nedgang i diskonteringsrenten med 1 % poeng vil øke brutto pensjonsforpliktelsen (PBO) med 20 %, og motsatt, ved 1 % poeng renteøkning, vil brutto pensjonsforpliktelsen reduseres med 20 %. Konsernet fastsetter diskonterings-renten hvert år. Dette er renten som skal benyttes for å bestemme nåverdien av de forventede fremtidige kontantstrømmene som er nødvendige for å oppfylle pensjonsforpliktelsene. I fastsettelsen av diskonteringsrenten, legges til grunn den norsk statsobligasjonsrenten, samt et påslag som gjenspeiler løpetid tilnærmet lik pensjonsforpliktelsen. Andre nøkkelforutsetninger for pensjonsforpliktelser er basert på gjeldende markedsbetingelser. Ved årets slutt innhentes en ny pensjonsberegning basert på renten per for å oppdatere pensjonsforpliktelsen. Endringen i pensjonsforpliktelsen føres direkte mot egenkapitalen. ESTIMERT NEDSKRIVNINGSBEHOV FOR GOODWILL I samsvar med regnskapsprinsippene tester konsernet årlig om det er behov for å skrive ned balanseført goodwill. Estimert gjenvinnbart beløp er basert på nåverdien av budsjetterte kontantstrømmer for den kontantgenererende enheten. Beregningene krever at det brukes estimater, og at de er konsistente med markedsverdsettelsen av konsernet. ESTIMATER KNYTTET TIL FORSIKRINGSMESSIGE AVSETNINGER INNEN LIVSFORSIKRING Produkter med sparing: Disse produktene avsettes etter premietariff. Det innebærer at beregningene er utført med de samme forutsetninger som ligger til grunn for beregning av premien for den enkelte forsikringsavtale. Premiereserven er beregnet som kontantverdien av selskapets forpliktelser med fradrag for kontantverdien av framtidige premier. Rentesatsen som er benyttet ved beregningen er således grunnlagsrenten som er 4 % for forsikringer utstedt før For forsikringer utstedt fra og med 1994 er grunnlagsrenten 3 %. For kollektive pensjonsforsikringer utstedt før 1994 er premieinnbetalinger fra og med 2004 beregnet ut fra grunnlagsrente 3 %. Den avsatte premiereserven inkluderer administrasjonsreserve. IBNR og RBNS reserver: For alle produkter er det erstatningsavsetninger som inkluderer både meldte (RBNS) og ikke meldte skader (IBNR). For uføreprodukter avsettes det en erstatningsavsetning som tilsvarer premieinntekt for karensperioden før erstatning utbetales (syk i 12 måneder, 2 år eller tilsvarende).

51 ÅRSRAPPORT For dødsrisikoprodukter avsettes det erstatningsavsetning basert på forventet erstatningsforløp (ca. 30 % av årspremie). Erstatningsavsetningene er ikke neddiskontert med en rentesats. For skadeprodukter avsettes erstatningsavsetninger etter myndighetspålagte minstekrav. Avsetninger for uføredekninger For uføreytelser under utbetaling i kollektiv pensjon avsettes årlig beløp multiplisert med en livrente, likevel maksimert til 10 de første 4 år (dog maks til 60 år). For uføreytelser under utbetaling i individuell renteforsikring avsettes årlig pensjon multiplisert med en faktor som avhenger av forventet gjenstående utbetalingsperiode. For erstattet premiefritak i individuell kapitalforsikring avsettes årlig beløp multiplisert med 7. ESTIMATER KNYTTET TIL FORSIKRINGSMESSIGE AVSETNINGER INNEN SKADEFORSIKRING: Erstatningsavsetning: Ved skadereservering i SpareBank 1 Skadeforsikring AS er utgangspunktet individuell skadereservering av de meldte skadene. I tillegg til at skadene følges opp i takt med den løpende skadebehandlingen skal i prinsippet alle åpne skader ha en spesiell vurdering minst én gang i året. Avsetninger til IBNR (inntrufne skader som ennå ikke er meldt selskapet) og eventuelle ekstraavsetninger, skjer for den langhalede forretningen ved hjelp av modeller. For personskade motorvogn, ulykke, yrkesskade og trygghet er som basis benyttet regresjonsmodeller. Det gjøres også en vurdering av forhold som endringer i bestand osv. Ved korthalede forretninger settes IBNR på bakgrunn av vurderinger av det erfaringsbaserte etterslepet som risikogruppen har hatt gjennom de siste årene, samt forhold som endringer i bestand, skadefrekvens, storskadeinnslag osv. Det foretas også måling i etterkant, for å vurdere estimatene for erstatningsavsetning opp mot utvikling i de forskjellige elementene som inngår i beregningene; betalte erstatninger, individuelt avsatte skadereserver for meldte skader, og IBNR. Estimatet på erstatningsavsetningen er vurdert til et forventningsrett nivå, som betyr at det ikke er en sikkerhetsbuffer innbakt i denne. Ut fra Kredittilsynets regler for forsikringstekniske avsetninger, skal selskapet til enhver tid ha avsetninger som gir full dekning for selskapets forsikringstekniske ansvar og annen risiko avledet av dets forsikringsvirksomhet. Og selskapet skal til enhver tid minst ha faktiske avsetninger som tilsvarer Kredittilsynets fastlagte minstekrav til premie- og erstatningsavsetning for egen regning (etter fratrekk for avgitt reassuranse) innenfor hver bransjegruppe. Premieavsetningen skal dekke uavløpt risiko på skader som ennå ikke har inntruffet, på forsikringsavtaler som er inngått på balansetidspunktet. Siden selskapets premienivå, i forhold til erstatningsforpliktelsene, er vurdert som gode innenfor alle bransjegruppene, er premieavsetningene satt lik de uopptjent premiene. Selskapets faktiske erstatningsavsetninger for egen regning, overstiger minstekravet innenfor alle bransjegrupper. Minstekravene til erstatningsavsetningene er beregnet ved Kredittilsynets modeller og med bruk av selskapsspesifikke parameterestimater. Sikkerhetsavsetning skal dekke ekstraordinære fluktuasjoner og skal med 99 % sannsynlighet dekke selskapets forsikringstekniske forpliktelser. Selskapets faktiske sikkerhetsavsetning overstiger minstekravet fastlagt av Kredittilsynet. Avsetning for tap på reassurandører i konkurs er nåverdiberegnet. Parametrene i beregningsgrunnlaget er framtidig forventet dividende, utbetalingsmønster for kravet, og inflasjon.

52 50 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON ETTER IFRS RESULTATREGNSKAP 2005 Livs- Skade- og Fonds- IFRS Bank- forsikrings- forsikrings- Øvrig Sum Konsern- Konsern MNOK virksomhet virksomhet virksomhet virksomhet Selskaper elimineringer resultat Brutto premieinntekter forsikring avgitt reassuranse Netto premieinntekter forsikring Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto provisjonsinntekter Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi Netto inntekter verdipapirer tilgjengelig for salg Netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall Netto inntekter investeringseiendommer Andre inntekter Sum inntekter Netto forsikringsytelser og erstatninger for egen regning Reassurandørens andel av brutto erstatninger Til/(fra) kursreguleringsfond i livsforsikring Midler tilført forsikringskunder i livsforsikring Avsetning til tilleggsavsetninger Tap på utlån Administrative kostnader Avskrivninger og nedskrivninger Andre kostnader Sum kostnader Driftsresultat Andel av resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet regnskapsført etter egenkapitalmetoden Resultat av ordinær virksomhet før skattekostnad Skattekostnad Minoritetens andel av resultat Årsresultat etter skatt BALANSE 2005 Livs- Skade- og Fonds- IFRS Bank- forsikrings- forsikrings- Øvrig Sum Konsern- Konsern MNOK virksomhet virksomhet virksomhet virksomhet Selskaper elimineringer resultat EIENDELER Utsatt skatt Goodwill Andre immaterielle eiendeler Investeringer i konsernselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper Eiendom, anlegg og utstyr Fordringer på forsikringstaker og reassurandør Andre eiendeler Investeringseiendommer Verdipapirer holde-til-forfall Verdipapirer tilgjengelig for salg Utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner Verdipapirer til virkelig verdi Finansielle derivater Bankinnskudd og kontanter Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner Kursreguleringsfond Forsikringsmessige avsetninger liv- og fondsforsikring Premie og erstatningsavsetninger i skadeforsikring Netto pensjonsforpliktelse Forpliktelse ved utsatt skatt Betalbar skatt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Gjeld ved gjenforsikring Finansielle derivater Andre forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner Sum gjeld og egenkapital

53 ÅRSRAPPORT NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON ETTER IFRS RESULTATREGNSKAP 2004 Livs- Skade- og Fonds- IFRS Bank- forsikrings- forsikrings- Øvrig Sum Konsern- Konsern MNOK virksomhet virksomhet virksomhet virksomhet Selskaper elimineringer resultat Brutto premieinntekter forsikring avgitt reassuranse Netto premieinntekter forsikring Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto provisjonsinntekter Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi Netto inntekter verdipapirer tilgjengelig for salg Netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall Netto inntekter investeringseiendommer Andre inntekter Sum inntekter Netto forsikringsytelser og erstatninger for egen regning Reassurandørens andel av brutto erstatninger Til/(fra) kursreguleringsfond i livsforsikring Midler tilført forsikringskunder i livsforsikring Avsetning til tilleggsavsetninger Tap på utlån Administrative kostnader Avskrivninger og nedskrivninger Andre kostnader Sum kostnader Driftsresultat Andel av resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet regnskapsført etter egenkapitalmetoden Resultat av ordinær virksomhet før skattekostnad Skattekostnad Minoritetens andel av resultat Årsresultat etter skatt BALANSE 2004 Livs- Skade- og Fonds- IFRS Bank- forsikrings- forsikrings- Øvrig Sum Konsern- Konsern MNOK virksomhet virksomhet virksomhet virksomhet Selskaper elimineringer resultat EIENDELER Utsatt skatt Goodwill Andre immaterielle eiendeler Investeringer i konsernselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Eiendom, anlegg og utstyr Fordringer på forsikringstaker og reassurandør Andre eiendeler Investeringseiendommer Verdipapirer holde-til-forfall Verdipapirer tilgjengelig for salg Utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner Verdipapirer til virkelig verdi Finansielle derivater Bankinnskudd og kontanter Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Sum egenkapital Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner Kursreguleringsfond Forsikringsmessige avsetninger liv- og fondsforsikring Premie og erstatningsavsetninger i skadeforsikring Netto pensjonsforpliktelse Forpliktelse ved utsatt skatt Betalbar skatt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Gjeld ved gjenforsikring Finansielle derivater Andre forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinst Sum gjeld og egenkapital

54 52 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 6 NETTO PREMIEINNTEKTER FORSIKRING Sparebank 1 Sparebank 1 Sparebank 1 Skadeforsikring AS Livsforsikring AS Fondsforsikring AS Konsernet NOK Brutto premieinntekter avgitt reassuranse Sum netto premieinntekter NOTE 7 NETTO RENTEINNTEKTER Morselskapet Konsernet NOK RENTEINNTEKTER Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, - - obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Renter knyttet til reassuranse Renter og lignende inntekter av lån til datterselskaper Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter RENTEKOSTNADER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader Netto renteinntekter Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld i perioden Morselskapet Konsernet MNOK EIENDELER - - Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder Gjennomsnittsrente utlån til kunder 4,10 % 4,20 % - - Gjennomsnittlig rentebærende saldo verdipapirer plassering Gjennomsnittsrente verdipapirer plassering 2,20% 2,30 % GJELD - - Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd Gjennomsnittsrente innskudd 1,60 % 1,60 % Gjennomsnittlig rentebærende saldo innlån verdipapirer ,48% - Gjennomsnittsrente saldo innlån verdipapirer 3,60 % 3,60 %

55 ÅRSRAPPORT NOTE 8 NETTO PROVISJONSINNTEKTER Konsernet NOK PROVISJONSINNTEKTER Tegningsprovisjon (fra kunde) Innløsningsprovisjon (fra kunde) Distributørprovisjon Forvaltningsprovisjon Garantiprovisjon Betalingsformidling Andre provisjonsinntekter Provisjon Swap Sparx Sum provisjonsinntekter PROVISJONSKOSTNADER Distributørprovisjon Interbankprovisjon Garantiprovisjonskostnader Betalingsformidling Andre provisjonskostnader Sum provisjonskostnader Sum netto provisjon NOTE 9 INNTEKTER FRA ANDRE FINANSIELLE INVESTERINGER Morselskapet Konsernet NOK NETTO INNTEKTER FRA FINANSIELLE EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI Verdiendring på renteinstrumenter verdiendring obligasjoner og sertifikater Verdiendring på egenkapitalinstrumenter og derivater til virkelig verdi over resultat Finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi NETTO INNTEKTER FRA VERDIPAPIRER TILGJENGELIG FOR SALG - - Utbytte fra egenkapitalinstrumenter Verdiendring på egenkapitalinstrumenter og derivater til virkelig verdi over resultat Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter Sum netto inntekter fra verdipapirer tilgjengelig for salg NETTO INNTEKTER FRA OBLIGASJONER HOLDE-TIL-FORFALL Verdiendring på renteinstrumenter verdiendring obligasjoner og sertifikater Sum netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall Sum inntekter fra andre finansielle investeringer NOTE 10 NETTOINNTEKTER INVESTERINGSEIENDOMMER Konsernet NOK Leieinntekter fast eiendom Verdiregulering investeringseiendommer Kostnader investeringseiendommer Sum netto inntekter investeringseiendommer

56 54 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 11 ANDRE INNTEKTER Morselskapet Konsernet NOK ANDRE INNTEKTER - - Purregebyr SB 1 Skadeforsikring Agio SB 1 Skadeforsikring Andre inntekter SB 1 Skadeforsikring Andre inntekter SB1 Livsforsikring Andre inntekter Eiendomsmegler Andre inntekter Bank Andre inntekter ODIN Andre inntekter morselskapet Salgsinntekter SB1 Medlemskort Andre inntekter Sum andre inntekter NOTE 12 DRIFTSKOSTNADER Morselskapet Konsernet NOK Personalkostnader IT kostnader Markedsføring Øvrige administrasjonskostnader Sum administrasjonskostander Ordinære avskrivninger (note 13 og 14) Andre driftskostnader Sum driftskostnader GODTGJØRELSE TIL REVISOR Ordinær revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre tjenester Godtgjørelse til revisor er oppgitt inklusive merverdiavgift. Morselskapet Konsernet NOK PERSONALKOSTNADER Lønn Pensjonskostnader tilskuddsplaner ytelsesplaner (note 35) Refusjon lønn, pensjon døtre Sosiale kostnader Øvrige personalkostnader Sum personalkostnader GJENNOMSNITTLIG ANTALL ANSATTE Antall årsverk pr Antall ansatte pr Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til kontrollkomite Godtgjørelse til representantskap

57 ÅRSRAPPORT NOTE 13 EIERSTRUKTUR SpareBank 1 Gruppen AS hadde per følgende eierstruktur: Antall aksjer Eierandel FöreningsSparbanken AB (publ) ,50% Sparebanken Nord-Norge ,63% Sparebanken Midt-Norge ,63% Sparebanken Rogaland ,63% Samarbeidende Sparebanker AS ,63% Landsorganisasjonen i Norge (LO) /Forbund tilknyttet LO ,00% Totalt antall aksjer % NOTE 14 GOODWILL NOK Hist. kost Nedskrivninger Nedskrivninger Bokført verdi Bokført verdi Goodwill ved kjøp av 78,2% av SpareBank1 Liv. i Goodwill ved kjøp av 21,8 % av DAVID AS i Goodwill ved kjøp av VÅR Livsforsikring AS i Goodwill ved kjøp av 49 % av ODIN Forvaltning AS i Goodwill ved kjøp av VÅR Skadeforsikring AS i Sum goodwill Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill er antatt å ha ubegrenset levetid. Oppkjøp av et selskap er blant annet basert på strategisk tilpasning og antatt økonomisk lønnsomhet over lang tid. Goodwill fordeles på kontantstrømsgenerende enheter. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Fastsettelse av gjenvinnbart beløp Gjennvinnbart beløp på balansedagen beregnes årlig for goodwill som har en ubestemt utnyttbar levetid. Verdien av de ulike kontantstrømsgenerende enhetene er vurdert per SpareBank 1 Gruppen ser på prissettingen av sammenlignbare finansinstitusjoner, om selskapene har levert resultater bedre enn markedet forventet, de siste årene. I tillegg trekkes inn forhold som utbyttepolitikk, Sparebank 1 Gruppens eierstruktur og distributørene av forsikringsprodukter. Det kan legges til grunn at det for konsernet SpareBank 1 Gruppen vil være en betydelig variasjon i verdiene med hensyn til om verdivurderingen foretas med utgangspunkt i et «going concern» eller som en del av en strukturtransaksjon. Verdivurderingen kommer ut med 3 scenarier, pessimistisk verdi, forventet verdi og optimistisk verdi. For alle virksomheter er konklusjonen den samme. Verdien er betydelig større enn de bokførte verdiene, og analysen indikerer at nedskrivning ikke er nødvendig.

58 56 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 15 IMMATERIELLE EIENDELER Immateriell Immateriell Immateriell eiendel eiendel - eiendel Forsikrings- Immateriell Elektronisk Forsikringssytemer eiendel arkiv ikke system under NOK i bruk Lisenser saldogruppe utvikling Totalt Anskaffelseskost pr Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr Akkumulert avskrivning og nedskrivning Årets avskrivning Årets nedskrivning Akkumulert avskrivning og nedskrivning Balanseført verdi per Anskaffelseskost pr Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr Akkumulert avskrivning og nedskrivning Årets avskrivning Årets nedskrivning Avgang avskrivninger Akkumulert avskrivning og nedskrivning Balanseført verdi per Levetider og lineær avskrivningsmetode 3-5år 5-7 år 10 år Andel egenutviklet immaterielle eiendeler er i 2005 TNOK i SpareBank 1 Livsforsikring AS. Andel egenutviklet immaterielle eiendeler er i 2005 i SpareBank 1 Fondsforsikring AS er TNOK 182. NOTE 16 INVESTERING I DATTERSELSKAPER MORSELSKAPET NOK Aksjer i datterselskaper Forretnings- Pålydende Selskaper kontor Andel i % Aksjekapital per aksje SpareBank 1 Livsforsikring AS Oslo SpareBank 1 Skadeforsikring AS Oslo SpareBank 1 Fondsforsikring AS Oslo SpareBank 1 Medlemskort AS Oslo Sparebankutvikling AS Oslo Odin Forvaltning AS Oslo Bank 1 Oslo AS Oslo Sum investering i konsernselskaper Fra gikk SpareBank 1 Gruppen AS over fra å føre aksjene i datterselskaper etter egenkapitalmetoden til opprinnelig kostverdi, testet for nedskrivning. Bakgrunnen for skifte av prinsipp er morselskapets overgang til IFRS. Tall for 2004 er også omarbeidet. Investeringene i datterselskaper er bokført til historisk kost, justert for nedskrivning. Det har vært en kapitalforhøyelse på 30 millioner kroner i SpareBank 1 Fondsforsikring AS.

59 ÅRSRAPPORT NOTE 17 INVESTERING I TILKNYTTEDE SELSKAP OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET First First SpareBank 1 SpareBank 1 SpareBank 1 Sum Securities Securities Utviklikng Utvikling Boligkreditt Eierandel i ASA ASA DA DA AS tilknyttet 24,50% 33,33% 20,00% 20,00% 6,39% selskap Sum NOK Per Økning /nedgang eierandel Posteringer på egenkapitalen/innbetaling Korreksjon tidligere år Resultatandel IFRS Andel skatt Utbetalt utbytte aksjer og andeler Per SpareBank 1 Boligkreditt AS ble startet på slutten av 2005, og det er således ikke avlagt regnskap for First Securities ASA sitt endelige regnskap ble anbefalt av styret den 1. mars Konsernets eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskap: 2005 Land Eiendeler Gjeld Inntekter Resultat Eierandel First Securities ASA Norge ,50% SpareBank 1 Utvikling DA Norge ,00% First Securities ASA Norge ,33% SpareBank 1 Utvikling DA Norge ,00% Fordringer og gjeld til tilknyttede selskaper Fordring for Sparebank 1 Gruppen AS: Mellomværende SpareBank 1 Utvikling DA Investering i tilknyttede selskaper i morselskapet Sparebank 1 Gruppen AS NOK Aksjer i First Securities ASA Andeler i SpareBank 1 Utvikling DA Sum aksjer og andeler i tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper er i morselskapets regnskap etter overgang til IFRS ført til opprinnelig kost og testet for nedskrivning. Aksjeposten er verdivurdert, og det er ikke funnet grunnlag for nedskrivning. I 2005 har SpareBank 1 Gruppen AS solgt seg ned i FIRST Securities ASA, fra 33,33 % til 24,50%. Kjøper av aksjeposten var FöreningsSparbanken.

60 58 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 18 EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Morselskapet Konsernet Maskiner, Maskiner, inventar og Bygning og inventar og transport- annen fast transport- NOK midler eiendom midler Sum Anskaffelseskost eller regulert verdi pr Tilgang Avgang Verdiregulering Anskaffelseskost eller regulert verdi pr Akkumulert avskrivning og nedskrivning Årets avskrivning Årets avgang Akkumulert avskrivning og nedskrivning Balanseført verdi per Balanseført verdi ved historisk kost Brutto verdireguleringsreserve pr Verdireguleringsfond Anskaffelseskost eller regulert verdi pr Tilgang Avgang Verdiregulering Anskaffelseskost eller regulert verdi pr Akkumulert avskrivning og nedskrivning Årets avskrivning Årets avgang Akkumulert avskrivning og nedskrivning Balanseført verdi per Balanseført verdi ved historisk kost Brutto verdireguleringsreserve pr Verdireguleringsfond Sikkerhetsstillelse Selskapet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler. Uutnyttede driftsmidler Av bruttobeløpet aktiverte bygninger på kr er alt areal utnyttet. Omvurderinger Konsernet foretar løpende omvurderinger på sine bygninger og annen fast eiendom. For øvrige driftsmidler foretas ikke løpende omvurdering. I forbindelse med første gangs implementering av IFRS ble bygninger omvurdert med TNOK Ved verdsettelse av bygningene benyttes en verdiberegningsmodell som beregner verdien ved neddiskontering av forventet kontantstrøm. I tillegg foretas vurderinger mot uavhengige takster. Eier-benyttede eiendommer avskrives årlig med 2 %. Maskiner, inventar og transportmidler avskrives lineært med 10 25%. Forpliktelser I konsernet er det ikke inngått bindende avtaler om anskaffelse av anleggsmidler. NOTE 19 FORDRING PÅ REASSURANDØR NOK Fordring på reassurandør innen skadeforsikring Gjenforsikringsandel erstatningsavsetning ført brutto Finansiell reassuranse i livselskapet Gjenforsikringsandel opptjent premie ført brutto Reklassifisert reassuranse avsetning Sum fordring på reassurandør

61 ÅRSRAPPORT NOTE 20 FORDRING PÅ FORSIKRINGSTAKER NOK Hovedforfalt fakturert restanse i skadeselskapets forsikringssystem Hovedforfalt ikke fakturert restanse i skade sitt forsikringssystem Kundefordringer i livselskapets forsikringssystem Sum fordring på forsikringstaker NOTE 21 ANDRE EIENDELER Morselskapet Konsernet NOK Amortisering av etableringsgebyr lån Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte kostnader Fordringer Annet Sum andre eiendeler NOTE 22 INVESTERINGSEIENDOMMER Investeringseiendommer konsernet 2005 Inngående Verdi- Akkumul- Utgående balanse Tilgang/ regulering ert verdi- balanse Anskaff- Leie- Drifts- Utleid NOK avgang i 2005 regulering elseskost inntekter kostnader andel Storgt 33 DA % Jernbanetorget 2 DA % Bygning 9 DA % Tukthuskvartalet DA Tukthuskvartalet II DA % Benull AS % Saturna AS % Ramira AS % Provita AS % Ostara AS % Kongeveien Brynsalleen % Calmeyersgt % Yongstorget % Tårnhuset AS % Aberdeen Eiendomsfond Kongeveien 49 AS % Falck Yttersplass AS % Bøler Senter AS % Herkules Tomt AS % Teglverkstomta AS % Ørn Eiendom AS % Tordenskioldsgt 2 AS % Storgaten 1 AS % Tomter Andre eiendommer % Totalt

62 60 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Investeringseiendommer konsernet 2004 Inngående Verdi- Akkumul- Utgående balanse Tilgang/ regulering ert verdi- balanse Anskaff- Leie- Drifts- Utleid NOK avgang i 2004 regulering elseskost inntekter kostnader andel Storgt 33 DA % Jernbanetorget 2 DA % Bygning 9 DA % Tukthuskvartalet DA Tukthuskvartalet II DA % Benull AS % Saturna AS % Ramira AS % Provita AS % Ostara AS % Kongeveien Brynsalleen % Calmeyersgt % Yongstorget % Tårnhuset AS % Aberdeen Eiendomsfond % Tomter % Andre eiendommer Totalt Investeringseiendommene er vurdert til virkelig verdi. Eiendommenes markedsverdi beregnes ved å neddiskontere forventet fremtidige netto kontantstrømmer inkludert eiendommenes standard, beliggenhet m.v. Leieinntektene er beregnet som kontraktfestet leie frem til kontraktenes forfall, deretter er antatt markedsleie benyttet. Løpende vedlikeholds- og administrasjonskostnader samt kostnader til leieboertilpasninger er hensyntatt. Et rullerende utvalg av beregningene vurderes opp mot uavhengige takster. Konsernet har ingen investeringseiendommer fra operasjonelle leieavtaler. NOTE 23 - VERDIPAPIRER Aksjer som det kan fastsettes virkelig verdi på etter anerkjente prisingsmetoder er klassifisert til virkelig verdi over resultatregnskapet. Dette gjelder for det vesentligste av konsernets aksjebeholdning. AKSJER OG ANDELER NOK Til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Noterte Unoterte Sum aksjer og andeler SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER FORDELT PÅ UTSTEDERSEKTOR Til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Amortisert kost Virkelig Virkelig Balanseført Virkelig NOK Pålydende verdi Pålydende verdi Pålydende verdi verdi Stat Annen offentlig utsteder Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak Sum sertifikater og obligasjoner Til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Amortisert kost Sum andre finansielle eiendeler Til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Amortisert kost Sum bokført verdi verdipapirer

63 ÅRSRAPPORT SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER FORDELT PÅ UTSTEDERSEKTOR Til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Amortisert kost Virkelig Virkelig Balanseført Virkelig NOK Pålydende verdi Pålydende verdi Pålydende verdi verdi Stat Annen offentlig utsteder Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak Sum sertifikater og obligasjoner: SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER FORDELT PÅ FORFALL < 6 mnd 6 12 mnd 1 3 år 3 5 år > 5 år Uten forfall Stat Annen offentlig utsteder Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak < 6 mnd 6 12 mnd 1 3 år 3 5 år > 5 år Uten forfall Stat Annen offentlig utsteder Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak Gjennomsnittlig rente er 2,84 %. Beregningen av gjennomsnittlig rente er vektet på basis av markedsverdier. Verdipapirer holde til forfall Risiko- Anskaff.- Bokført Virkelig Anskaff.- Bokført Virkelig vekting kost verdi verdi kost verdi verdi NOK Stats og statsgaranterte 0% Statsforetak 10% Kommuner og fylker 20% Kredittforetak og bank 20% Industrilån 100% Sum obligasjoner Ansvarlig lån 100% Sum obligasjoner og andre verdipapirer Herav børsnoterte verdipapirer Balanseført verdi er 4,9 millioner kroner lavere enn pålydende per Gjennomsnittlig effektiv rente (vektet på basis av markedsverdien per 31. desember 2005) utgjør 3,78 %. Verdipapirer tilgjengelig for salg Anskaff.- Bokført Virkelig NOK kost verdi verdi AS Arbejdernes Landsbank (Danmark) Alka (DKK) Allnations Inc Bank Solidarity (Russland) BBS/Bank Axept Holding AS Filmparken AS Finansnæringens Hus Folkets Hus AS Oslo Kongressenter Folkets Hus BA Nokas AS Norsk Tillitsmann Swift Teller AS SpareBank 1 Bilplan AS Youngstorget Parkeringshus AS Andre Sum aksjer og andeler til varig eie Herav morselskapets beholdning Andel børsnoterte verdipapirer (balanseført verdi) - -

64 62 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Verdipapirer til virkelig verdi Aksjer og andeler NOK Anskaf.- Bokført verdi/ Antall kost virkelig verdi NORSKE AKSJEFOND ABN AMRO Indeks , Odin Norge , Odin Templeton Global , Odin Norden , Odin Norden II , Odin Europa , Odin Templeton Global SMB , Odin Europa SMB , Odin Robur Medica , Odin Offshore , Odin Robur Contura , Odin Templeton Japan , Odin Robur Øst-Europa , Odin Maritim , Odin Robur Miljø , Odin Templeton Emerging Markets , Odin Robur Kommunikasjon , Odin Sverige , Odin Finland , Sum norske aksjefond NORSKE AKSJER Oslo Børs Holding , Industrifinans Eiendom Baltikum Industrifinans SMB III Four seasons Venture III Icon Capital Energy Ventures GRUNNFOND Rygge-Vaaler Sparebank , Sparebanken Midt-Norge , Sparebanken Møre , Sparebanken Nord-Norge , Sparebanken Rogaland , Sparebanken Vest 4 000, Totens Sparebank 9 722, Sum norske aksjer

65 ÅRSRAPPORT Antall Anskaf.- Bokført verdi/ NOK kost virkelig verdi UTENLANDSKE AKSJEFOND AAF Global Equity , AAF US Equity Growth Fund , AAF Europe Equity Dynamic Fund I Class 771, ABN Amro Global Quant , Alfred Berg Global , Franklin Templeton Emerging Markets Equity Fund , Franklin Templeton Japan Fund , Templeton Global Fund , Schroder International Emerging Markets , Schroder ISF Pacific Equity , Schroder ISF Global Equity Class I , Schroder ISF Smaller European Comp I , Harbour Vest International IV Direct Fund Harbour Vest International IV Partnership CSFB Semi-annual Cliquet on Basket , ODIN Franklin USA , ODIN Franklin USA SMB , Schroder Global Equity , Schroder European Equity , Schroder Japanese Equity , Schroder US Equity 2 022, VALUTASIKRINGSFORRETNINGER Valutatermin EUR Valutatermin EUR Valutatermin JPY Valutatermin JPY Valutatermin USD 456 Valutatermin USD Sum utenlandske aksjefond Sum aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Risiko- Anskaf.- Bokført verdi/ NOK vekting kost virkelig verdi OBLIGASJONER Stats og statsgaranterte 0 % Statsforetak 10 % Kommuner og fylker 20 % Kredittforetak og bank 20 % Obligasjonsfond 20% Andre obligasjoner 20% Andre obligasjoner 100% Sum obligasjoner SERTIFIKATER Stats og statsgaranterte 0 % Kommuner og fylker 20 % Kredittforetak og bank 20 % Pengemarkedsfond 20% Andre sertifikater 20% Andre sertifikater 100% Sum sertifikater Sum obligasjoner og andre verdipapirer, ikke varig eie

66 64 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Risiko- Anskaf.- Bokført verdi/ NOK vekting kost virkelig verdi UTENLANDSKE OBLIGASJONER Stats og statsgaranterte 0 % Kommuner og fylker 20% Kredittforetak og bank 20% Industriforetak 100% Sum utenlandske obligasjoner UTENLANDSKE SERTIFIKATER Stats og statsgaranterte 0 % Kredittforetak og bank 20% Sum utenlandske sertifikater Sum obligasjoner og sertifikater utland Ansvarlig lån sparebanker 100% Fondsobligasjoner 100% VALUTASIKRING Kostpris Forwards DKK Forward salg Nord Nordland Sum valutasikring RENTEDERIVATER September-06 3mnd - 78 Mars-06 6mnd September-06 12mnd Juni mnd - 96 Sum rentederivater Sum obligasjoner og andre verdipapirer Morselskapets andel - - Andel børsnoterte verdipapirer Andre finansielle eiendeler Antall Anskaf.- Bokført verdi/ NOK kost virkelig verdi HEGDEFOND Gottex Market Neutral Class AA Gottex Market Neutral Class D Aurora Offshore II Class A ABN Ambro Multi Strategy ABN Ambro Multi Strategy Fund Liberty Ermitage Class G FRM Diversified II Fund Spc Class A FRM Diversified II Fund Spc CSFB SAPIC II Norgesinvestor Value Sum hegdefond VALUTASIKRING HEGDEFOND Kostpris Forwards USD Forward salg Valutatermin USD Sum valutasikring STRUKTURERTE PRODUKTER Plenum Systematic NOK Plassering i Credit Suisse Financial Products (CSFP) Sum andre finansielle eiendeler SUM VERDIPAPIRER TIL VIRKELIG VERDI

67 ÅRSRAPPORT NOTE 24 UTLÅN TIL KUNDER OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Utlån fra morselskapet NOK Ansvarlig lån til SpareBank 1 Livsforsikring AS Ansvarlig lån til SpareBank 1 Skadeforsikring AS Ansvarlig lån til SpareBank 1 Fondsforsikring AS Sum fordringer på foretak i samme konsern Ansvarlig lån er ført etter amortisert kost prinsippet. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER NOK Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner UTLÅN TIL KUNDER NOK Kasse-/drifts- og brukskreditter Leiefinansieringsavtaler - - Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før individuelle og gruppevise nedskrivninger (Brutto utlån) Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger 1) Sum netto utlån og fordringer på kunder Virkelig verdi fastrentelån Sum netto utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner i konsern ) Gruppevise nedskrivninger vedrørende utlån til kredittinstitusjoner er inkludert i gruppevise nedskrivninger vedrørende utlån til kunder. MISLIGHOLDTE UTLÅN NOK Brutto misligholdte utlån over 90 dager Individuelle nedskrivninger misligholdte utlån Netto misligholdte utlån Avsetningsgrad 30% 34% ANDRE TAPSUTSATTE LÅN NOK Tapsutsatte engasjement ikke misligholdt Individuelle nedskrivninger andre tapsutsatte lån 1) Netto andre tapsutsatte engasjement Avsetningsgrad 53% 36% 1) Individuelle nedskrivninger på garantier på til sammen 6,5 millioner kroner kommer i tilegg. Dette gjelder i hovedsak garanti til Republic of Indonesia på 4,0 millioner kroner og garanti til LO-favør på 1,2 millioner kroner.

68 66 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter UTLÅN PLASSERT SOM ANSVARLIG KAPITAL I ANDRE FORETAK NOK Utlån plassert som ansvarlig egenkapital Sum ansvarlig kapital UTLÅN FORDELT GEOGRAFISK NOK Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard - - Jan Mayen - - Sum Norge Utlandet Sum utlån 1) ) Brutto utlån fratrukket individuelle nedskrivninger. UTLÅN OG TAP FORDELT PÅ SEKTORER Netto utlån Netto tap Tap i % av Tap i % av NOK utlån 2005 utlån 2004 Offentlig forvaltning - - 0,00% 0,00% Aksjeselskaper ,09% 1,29% Private ikke forretningsmessige institusjoner ,42% -0,95% Personlige foretak og næringsdrivende ,61% 1,59% Lønnstakere ,04% 0,04% Utlandet ,72% -0,09% Sum utlån til kunder 1) ,00% 0,42% Kredittinstitusjoner ,00% 0,00% Gruppevise nedskrivninger Sum ,10% 0,41% Inngått på tidligere avskrevne utlån Sum netto tap på utlån og garantier ) Brutto utlån fratrukket individuelle nedskrivninger. UTLÅN OG TAP FORDELT PÅ NÆRINGER Netto utlån Brutto tap Tap i % av Tap i % av NOK utlån 2005 utlån 2004 Private ,02% 0,04% Bygg og anlegg ,06% -2,18% Industri ,33% -1,44% Handel og service ,22% 2,86% Transport, kommunikasjon ,12% 0,16% Forretningsmessig tjenesteyting ,06% 1,18% Annen tjenesteyting ,31% 5,13% Sum utlån til kunder 1) ) Brutto utlån fratrukket individuelle nedskrivninger.

69 ÅRSRAPPORT NOTE 25 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV. NOK Tap på utlån til kunder Tap på utlån til kredittinstitusjoner - - Tap på garantier m.v Tap på utlån og garantier SPESIFIKASJON AV ÅRETS BOKFØRTE TAP NOK Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Konstaterte tap på engasjementer som innehar spesifiserte nedskrivninger tidligere år Konstaterte tap på engasjementer som ikke innehar spesifiserte nedskrivninger tidligere år Inngang på tidligere års konstaterte tap Tap på utlån og garantier INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER NOK Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier Ny utlånsforskrift; Overgangseffekt inngående balanse Ny utlånsforskrift; Konstaterte tap = Omregnet IB 2005 iht. ny utlånsforskrift Periodens konstanterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier GRUPPEVISE NEDSKRIVNINGER NOK Uspesifiserte tapsavsetninger per Implementeringseffekt nye regler for gruppevise nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger per /+ periodens endring i gruppevise nedskrivninger = Gruppevis nedskrivninger NOTE 26 FINANSIELLE DERIVATER Morselskapet har kun en renteswap som går til virkelig verdi over resultatet. Livselskapet og skadeselskapet har plassert sine finansielle derivater i verdipapirer til virkelig verdi. Ref. note 23. NOK Morselskapet Valuta- og renteinstrumenter Konsernet Kontraktssum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Eiendeler Forpliktelser TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET Eiendeler Forpliktelser VALUTAINSTRUMENTER Valutaterminer (forwards) Sum valutainstrumenter Morselskapet Konsernet Kontraktssum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Eiendeler Forpliktelser TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET Eiendeler Forpliktelser RENTEINSTRUMENTER Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) Sum renteinstrumenter

70 68 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Morselskapet 2005 Konsernet 2005 Kontraktsum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verd Fordelt på Kontantstrøm Virkelig verdi Eiendeler Forpliktelser SIKRING Eiendeler Forpliktelser sikring sikring RENTEINSTRUMENTER Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) Sum renteinstrumenter Sum finansielle derivater NOTE 27 BANKINNSKUDD, KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Kontanter og bankinnskudd Effektiv rentesats NOK SELSKAPER SpareBank 1 Liv-og Fondsforsikring ,97 1,75 SpareBank 1 Skadeforsikring AS ,17 1,94 SpareBank 1 Gruppen AS ,97 1,75 SpareBank 1 Medlemskort AS ,97 1,88 Sparebankutvikling AS ,72 1,50 Odin Forvaltning AS ,20 1,60 Bank 1 Oslo AS ,97 1,75 Eiendomsmegler 1 Oslo AS ,36 2,15 Eiendomsmegler 1 Oslo Akershus AS Sum mor- og datterselskaper Fordringer på sentralbanker Bank 1 Oslo AS Sum Bankinnskudd, kontanter og fordringer på sentralbanker Effektiv rentesats er vanligvis lik nominell rente på innskudd Gj.snitt 3 mnd NIBOR -0, , ,75 Gj.snitt 3 mnd NIBOR -0, , ,50 NOTE 28 EGENKAPITAL Morselskapet Innskutt kapital Opptjent Sum NOK Aksjekapital Overkursfond egenkapital egenkapital Egenkapital per etter IFRS Markedsverdivurdering av renteswap IAS Justert egenkapital per etter IFRS Årsresultat 2005 IFRS etter skatt (inkl. foreslått utbytte på 100 MNOK) Estimatavvik pensjon Egenkapital per etter IFRS

71 ÅRSRAPPORT Konsernet Innskutt kapital Opptjent Verdireguler- Sum NOK Aksjekapital Overkursfond egenkapital Minoritet ingsfond egenkapital Egenkapital per etter IFRS Markedsverdivurdering av finansielle instrumenter IAS Korreksjon av utlånsportefølje etter IAS Justert egenkapital per etter IFRS Årsresultat konsern 2005 IFRS etter skatt Føringer mot egenkapitalen i datterselskaper Estimatavvik pensjon Valutaomregning Revaluering eiendom etter IAS Avgang minoritet Egenkapital per etter IFRS NOTE 29 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONER NOK Rente i Innløsnings- Låneopptak 2005 Forfall rett * ANSVARLIG LÅNEKAPITAL I MORSELSKAPET Norske eierbanker 4,47% SpareBank 1 Gruppen AS' eiere proratarisk 4,55% Landsorganisasjonen i Norge og forbund knyttet til LO 4,28% Landsorganisasjonen i Norge og forbund tilknyttet LO 3,27% Obligasjonslån 2,48% Ingen Sum ansvarlig lånekapital i morselskapet ANSVARLIG LÅNEKAPITAL I ØVRIGE KONSERNSELSKAPER Norges Kooperative Landsforening 4,10% Landsorganisasjonen i Norge 4,10% LOs Utdanningsfond 4,10% OBOS 4,10% LOs Utdanningsfond 4,10% LOs utdanningsfond 3,74% Sykelønnsordningens Fond 3,74% Norsk Tillitsmann AS 3,60% Sum ansvarlig lånekapital i øvrige konsernselskaper FONDSOBLIGASJONER Landsorganisasjonen i Norge 3,84% Fellesforbundet 3,84% Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 3,84% Øvrige 3,84% Sum fondsobligasjoner Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner * Innløsning kan ikke gjennomføres uten myndighetenes godkjennelse. Renten reguleres hvert år på basis av NIBOR.

72 70 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 30 KAPITALDEKNING Spesifikasjon av kapitaldekningen i morselskapet Balanse Vektet balanse Balanse Vektet balanse NOK Vekt RISIKOVEKTEDE EIENDELER Staten, sentralbanker, etc 0% Finansinstitusjoner 20% Sikrede lån, etc 50% Investering i datterselskap 100% Anleggsmidler og øvrige fordringer 100% Goodwill/immaterielle eiendeler Fradrag i ansvarlig kapital Sum risikovektede eiendeler Egenkapital Goodwill/immaterielle eiendeler Kjernekapital Tilleggskapital: Evigvarende ansvarlig lån Tidsbegrenset ansvarlig lån Herav ikke tellende Sum tilleggskapital Brutto ansvarlig kapital Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital Kapitaldekning i % 79,4 % 77,2 % Spesifikasjon av kapitaldekningen i konsern Balanse Vektet balanse Balanse Vektet balanse NOK Vekt RISIKOVEKTEDE EIENDELER Staten, sentralbanker, etc. 0% Statsforetak 10% Finansinstitusjoner 20% Sikrede lån, etc. 50% Utlån 100% Anleggsmidler 100% Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg Goodwill og andre immaterielle eiendeler Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen Beregningsgrunnlag for valutarisiko Fradrag i ansvarlig kapital Nedskrivninger Sum risikovektede eiendeler Egenkapital Goodwill/immaterielle eiendeler Kjernekapital Tilleggskapital: Evigvarende ansvarlig lån Tidsbegrenset ansvarlig lån Herav ikke tellende Sum tilleggskapital Brutto ansvarlig kapital Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital Kapitaldekning i % 11,00% 12,00% Oppstillingen viser SpareBank 1 Gruppen konsernets kapitaldekning. Kapitaldekningen skal være minst 8 prosent i henhold til Kredittilsynets regler. Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. I den grad konsernet har ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner, går denne direkte til fradrag i konsernets egen ansvarlige kapital for den del som overstiger 2 prosent av mottakende finansinstitusjons ansvarlige kapital. Har konsernet ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner som utgjør mindre enn 2 prosent av den enkelte finansinstitusjons ansvarlige kapital, kommer summen av slik kapital til fradrag i konsernets ansvarlige kapital for den del som overstiger 10 prosent av konsernets ansvarlige kapital. Fondsobligasjoner kan utgjøre inntil 15 prosent av kjernekapitalen, mens overskytende del teller som evigvarende tilleggskapital. Beregningsgrunnlaget vektes i henhold til risiko. Det er 5 risikoklasser; 0 prosent, 10 prosent, 20 prosent, 50 prosent og 100 prosent, der prosenten angir hvor stor del av en balansepost som skal medtas i beregningsgrunnlaget.

73 ÅRSRAPPORT Konsernets kapitaldekning er beregnet i henhold til tall etter Norsk God Regnskapsskikk (NGAAP). Ved implementering av NRS 6 A (IAS 19) i 2005, ble egenkapitalen belastet med nullstillingen av uamortiserte estimatavvik på pensjonsforpliktelser i selskapsregnskapene. Finansdepartementet har fastsatt en overgangsregel på 5 år for denne belastningen, slik at 4/5 av beløpet ikke kommer til fradrag mot egenkapitalen, ved beregning av kapitaldekningen per NOTE 31 LØNN TIL ADMINISTRERENDE DIREKTØR Ytelser og lån til ledende ansatte mv. NOK Lønn til administrerende direktør Annen godtgjørelse til administrerende direktør 184 Honorar til styret Honorar til representantskap og kontrollkomite 815 Utlån til ansatte i konsernet Herav til administrerende direktør Utlån til tillitsvalgte Ved fratredelse før oppnådd pensjonsalder har administrerende direktør avtale om etterlønn i 18 måneder etter oppsigelsestidens utløp (6 måneder). Fra 60 år har administrerende direktør rett til en pensjon tilsvarende 70% av avtalt årslønn. Rettighetene opptjenes forholdsmessig. Administrerende direktør har en bonusavtale som er maksimert til 5 månedslønner. Det foreligger ingen forpliktelser overfor styrets leder til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av vervet. Det foreligger heller ingen avtaler om bonus, overskuddsdeling, opsjoner og lignende til fordel for leder av styret. Lån til ansatte ytes av Bank 1 Oslo AS. Det stilles strenge krav til sikkerhet for slike lån. Utlån til ansatte gis til 20 % rabatt i forhold til ordinære kundeforhold. De ulike selskapene i konsernet belastes for sin andel av rabatten. Total rentefordel for konsernets ansatte utgjør 4,3 mill kroner. NOTE 32 ANTALL ANSATTE OG ÅRSVERK Gjennomsn. Gjennomsn. Gjennomsn. Ansatte Årsverk ant. ansatte ant. årsverk Ansatte Årsverk ant. årsverk i 2005 i i 2004 SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Livsforsikring AS SpareBank 1 Fondsforsikring AS SpareBank 1 Skadeforsikring AS Bank 1 Oslo AS Odin Forvaltning AS SpareBank 1 Medlemskort AS EiendomsMegler 1 OAH AS EiendomsMegler 1 Oslo AS

74 72 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 33 FORSKRINGSMESSIGE AVSETNINGER I LIVS-OG FONDSFORSIKRING Forsikringsmessige avsetninger i SpareBank 1 Livsforsikring AS Ind. rente/ Ind. Koll. SUM Ind. rente/ Ind. Koll. SUM NOK pensjon kapital pensjon Ulykke Gruppeliv 2005 pensjon kapital pensjon Ulykke Gruppeliv 2004 BRUTTO PREMIERESERVE Fond pr /- endring tildelt overskudd Fond pr TILLEGGSAVSETNING Fond pr /- endring tildelt overskudd Fond pr PREMIEFOND OG PENSJONSREGULERINGSFOND Fond pr /- endring tildelt overskudd Fond pr PENSJONISTENES OVERSKUDDSFOND Fond pr /- endring tildelt overskudd Fond pr ERSTATNINGSAVSETNING Fond pr /- endring Fond pr SIKKERHETSFOND/SIKKERHETSAVSETNING Fond pr /- endring Fond pr SUM ALLE FOND/AVSETNINGER Fond pr /- endring tildelt overskudd Fond pr

75 ÅRSRAPPORT FORTSETTELSE NOTE 33 FORSKRINGSMESSIGE AVSETNINGER I LIVS-OG FONDSFORSIKRING Forsikringsmessige avsetninger i SpareBank 1 Fondsforsikring AS Indv. rente/ Individuell Koll. rente/ Sum Indv. rente/ Koll. rente/ Sum NOK pensjon kapital pensjon 2005 pensjon pensjon 2004 AVSETNINGER KNYTTET TIL INVESTERINGSAVTALER Saldo Innbetalt premie Utbetalte erstatninger og gebyrer Verdiendring Sum avsetninger i livsforsikring med investeringsvalg Gjeld i forbindelse med direkte forsikring Sum avsetninger SIKKERHETSFOND Saldo Årets avsetning Saldo Premiereserve i fondsforsikring Reklassifisert gjenforsikringsandel i livsforsikring Sum forsikringsmessige avsetninger i liv-og fondsforsikring

76 74 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 34 FORSIKRINGSTEKNISKE AVSETNINGER BRUTTO I SPAREBANK 1 SKADEFORSIKRING AS Forsikringstekniske avsetninger brutto NOK I PRIVATBETONTE FORSIKRINGER Kombinerte Motorvogn Øvrig forsikringer Herav Ulykkes Reise- forsikring SUM Brann ansvar Fritidsbåt forsikring forsikring privat PRIVAT Premieavsetning uopptjent premie Kredittilsynets minstekrav Premieavsetning uopptjent premie Kredittilsynets minstekrav Erstatningsavsetninger Kredittilsynets minstekrav Erstatningsavsetninger Kredittilsynets minstekrav Sikkerhetsavsetning Kredittilsynets minstekrav Sikkerhetsavsetning Kredittilsynets minstekrav Administrasjonsavsetning Kredittilsynets minstekrav Administrasjonsavsetning Kredittilsynets minstekrav Andre tekniske avsetninger Andre tekniske avsetninger

77 ÅRSRAPPORT FORTSETTELSE NOTE 34 FORSIKRINGSTEKNISKE AVSETNINGER BRUTTO I SPAREBANK 1 SKADEFORSIKRING AS NOK NÆRINGSBETONTE FORSIKRINGER Industri- Komb. Motorvogn forsikring fors.mell. Herav Yrkes- SUM Sum Energi/olje Sum inng. Natur TOTAL Brann Brann ansvar Ansvar skade Trygghet Annet NÆRING sjø reass pooler SUM Premieavsetning uopptjent premie Kredittilsynets minstekrav Premieavsetning uopptjent premie Kredittilsynets minstekrav Erstatningsavsetninger Kredittilsynets minstekrav Erstatningsavsetninger Kredittilsynets minstekrav Sikkerhetsavsetning Kredittilsynets minstekrav Sikkerhetsavsetning Kredittilsynets minstekrav Administrasjonsavsetning Kredittilsynets minstekrav Administrasjonsavsetning Kredittilsynets minstekrav Andre tekniske avsetninger Andre tekniske avsetninger Naturskadefond Naturskadefond Sum Sum

78 76 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 35 PENSJONER Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser: Konsernet har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i SpareBank 1 Livsforsikring AS. Pensjonsordningen sikrer de fleste av de ansatte en pensjon på 70 % av sluttlønnen frem til 77 år med etterfølgende avtrapping. I tillegg er det etablert en ordning for kollektiv innskuddspensjon for nyansatte fra Fra samme tidspunkt ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen lukket. I morselskapet er 173 yrkesaktive og 48 pensjonister omfattet av ordningen, mens i konsernet er 965 yrkesaktive og 520 pensjonister omfattet av ordningen. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser benyttes estimerte verdier. Disse verdiene korrigeres hvert år i samsvar med oppgaver over pensjonsmidlenes flytteverdi fra livselskapet og aktuarmessig beregning av forpliktelsenes størrelse. Kostnadene er beregnet på forutsetningene for inngående balanse per og det er beregnet en oppdatert netto pensjonsforpliktelse ut fra forutsetningene Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) føres rett mot egenkapitalen. Periodens pensjonskostnad består av periodens pensjonsopptjening og rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse fratrukket forventet avkastning samt periodisert arbeidsgiveravgift. Innbetalt innskuddspensjon kostnadsføres i betalingsåret. Morselskapet Konsernet NOK PENSJONSFORPLIKTELSE I YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER Nåverdi pensjonsforpliktelse Pensjon opptjent i perioden Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse Utmelding medlemmer i pensjonsordning Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) Utbetalte ytelser Endring i tidligere perioders opptjening Andre endringer Nåverdi pensjonsforpliktelse herav fondsbaserte herav ikke-fondsbaserte PENSJONSMIDLER Pensjonsmidler Forventet avkastning i perioden Utmelding medlemmer i pensjonsordning Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) Innbetaling fra arbeidsgiver Utbetalte ytelser Pensjonsmidler NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE I BALANSEN Nåverdi pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiftkostnad Netto arbeidsgiveravgift utmelding av medlemmer Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) Utbetalt Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse i balansen PERIODENS PENSJONSKOSTNAD Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidler Avviklingsgevinst utmelding av medlemmer i pensjonsordning Tidligere perioders opptjening innregnet i perioden Netto ytelsesbasert pensjonskostnad uten arbeidsgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad Innskuddsbasert pensjonskostnad Andre pensjonskostnader, tilskuddspaner m.m Periodens pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet

79 ÅRSRAPPORT Morselskapet Konsernet NOK AKTUARIELLE GEVINSTER OG TAP (ESTIMATENDRINGER) Periodens aktuarielle gevinster og tap innregnet i egenkapital Kumulative aktuarielle gevinster og tap innregnet i egenkapital SAMMENSETNING AV PENSJONSMIDLER 54,15% 60,50% Gjeldsinstrumenter 54,15% 60,50% 18,31% 13,84% Egenkapitalinstrumneter 18,31% 13,84% 21,93% 20,10% Eiendom 21,93% 20,10% 5,61% 5,56% Andre eiendeler 5,61% 5,56% 100,00% 100,00% Sum pensjonsmidler 100,00% 100,00% Den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene for konsernet var NOK (2004: NOK ) Den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene for morselskapet var NOK (2004: NOK 5 475) FORUTSETNINGER Diskonteringsrente 4,0 % 4,5 % 5,2 % Forventet avkastning på midlene 5,5 % 5,5 % 6,2 % Fremtidig lønnsutvikling 3,3 % 3,3 % 3,3 % G-regulering 3,0 % 3,0 % 3,0 % Pensjonsregulering 3,0 % 3,0 % 3,0 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % 14,1 % 14,1 % Frivillig avgang 2,5 % 2,5 % 2,5 % Forventet AFP-uttak fra 62 år 40,0 % 40,0 % 40,0 % UTVIKLINGEN DE SISTE TRE ÅR I DEN YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGEN Nåverdi pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Underskudd NOTE 36 SKATT Morselskapet Konsernet NOK SAMMENHENG MELLOM RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD OG SKATTEGRUNNLAG Resultat før skattekostnad Mottatt/avgitt konsernbidrag Endring i midlertidige forskjeller ført over resultatet Endring i midlertidige forskjeller ført mot egenkapitalen Permanente forskjeller Avregnet fremførbart underskudd Korreksjon tidligere år Grunnlag for betalbar skatt Betalbar skatt Endring i netto utsatt skattefordel Endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel ført mot egenkapitalen Skatteandel avgitt/mottatt konsernbidrag For lite/mye avsatt skatt tidligere år Øvrige skatteeffekter netto Skattekostnad

80 78 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter Morselskapet Konsernet NOK MIDLERTIDIGE FORSKJELLER PER Anleggsmidler utsatt skattefordel Anleggsmidler utsatt skatt Gevinst- og tapskonto Aksjer og verdipapirer Andeler i deltakerlignede selskaper Fordringer Sikringsinstrumenter Netto pensjonsforpliktelse Overførte pensjonsforpliktelser Endring ny utlånsforskrift Avsetning etter god regnskapsskikk Garantiavsetning Merverdier konsern Korreksjon tidligere år Ikke oppført midlertidige forskjeller Konsernbidrag Sum midlertidige forskjeller som påvirker skattegrunnlag Ubenyttet godtgjørelse utbytte Fremførbart skattemessig underskudd Sum øvrige forskjeller Netto skattereduserende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Ikke balanseført utsatt skattefordel Netto utsatt skattefordel Eiendel ved utsatt skatt Forpliktelse ved utsatt skatt AVSTEMMING AV SKATTEKOSTNAD % av resultat før skatt Permanente forskjeller (28 %) Resultat fra datterselskaper Konsernbidrag Korreksjon tidligere år Føring direkte mot egenkapitalen Reversert tidligere kostnadsført utbyttegodtgjørelse Beregnet skattekostnad Beregning av betalbar skatt og midlertidige forskjeller er basert på en nominell skattesats på 28% i Norge. Effektiv skattesats, som er periodens skattekostnad i prosent av resultat før skatt, er 10,6 % for konsernet. Den lavere skattesats skyldes hovedsakelig fritaksmetoden. NOTE 37 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER Morselskapet Konsernet Gj.snittlig Gj.snittlig Gj.snittlig Gj.snittlig rentesats rentesats rentesats rentesats NOK Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse ,48% - - av verdipapirer ,90 % ,50 % OBLIGASJONSGJELD FORDELT PÅ FORFALLSTIDSPUNKT Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak

81 ÅRSRAPPORT NOTE 38 GJELD VEDRØRENDE GJENFORSIKRING NOK Gjeld gjenforsikring i SpareBank 1 Skadeforsikring AS Gjeld gjenforsikring i SpareBank 1 Livsforsikring AS Gjeld gjenforsikring i SpareBank 1 Fondsforsikring AS Sum gjeld vedrørende gjenforsikring NOTE 39 ANDRE FORPLIKTELSER Morselskapet Konsernet NOK Leverandørgjeld Skattetrekk Annen gjeld Påløpte feriepenger Påløpte rentekostnader Øvrige påløpte kostnader Yrkesskadeerstatning til RTV Provisjonsgjeld Sum andre forpliktelser NOTE 40 AVSETNINGER Morselskapet Konsernet Husleiekostnad Husleiekostnad NOK Resultatført i løpet av året Klassifiksjon i balansen: - - Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum avsetninger SpareBank 1 Gruppen AS har en leiekontrakt på ubenyttede lokaler som løper frem til De samme lokalene har SpareBank 1 Gruppen AS også en fremleiekontrakt på som løper frem til Avsetningen gjelder differansen mellom kostnad og inntekt. NOTE 41 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER OG KREDITTINSTITUSJONER Morselskapet Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Konsernet NOK Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner

82 80 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NOTE 42 NÆRSTÅENDE Tall i PARTER mill. kroner Aksjeka- Fond Opptjent Sum egen- Konsernet er kontrollert av 20 sparebanker (SpareBank 1- alliansen) (70,5 %), FöreningsSparbanken AB (19,5 %) og Landsorganisasjoneni Norge (10 %). SpareBank 1 Gruppen er eier av 24,5 % av First Securities ASA og 20 % av Sparebank Utvikling DA. Selskapene er definert som tilknyttede selskaper. Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter: Ledende ansatte Andre NOK (Konsernledelse) Styret Kontrollkomiteen Tilknyttede selskaper nærstående LÅN Lån utestående per Lån ytt i løpet av perioden Tilbakebetalinger Utestående per Renteinntekter INNSKUDD Innskudd per Innskudd mottatt i perioden Uttak Innskudd per Rentekostnader SKADEFORSIKRING Årlig premie Erstatninger Netto transaksjoner Kjøp av tjenester fra First Securities ASA Kjøp av tjenester fra SpareBank 1 Utvikling DA Provisjonskostnad til kontrollerende eiere Konsernledelse GODTGJØRELSE TIL LEDELSEN Lønn og andre kortsiktige ytelser Totalt STYRET Styrehonorar Annet - 27 Totalt Det gis personalrabatter på lån og enkelte forsikringstjenester. Fordeler som ytes til ledende ansatte og styremedlemmer avviker ikke fra det som gis til øvrige ansatte. Alle utlån til ansatte og styret godkjennes av kontrollkomiteen. Rabattene som gis er 20 % på ordinære kundevilkår. Livselskapet har ingen rabatter på forsikringer til noen ansatte eller styremedlemmer. Alle forsikringsavtaler er gitt på ordinære kundevilkår. For tre av konsernledelsens medlemmer er det gitt pensjonsavtale som avviker i forhold til den pensjonsordningen som gjelder øvrige ansatte, hvorav to gjelder administrerende direktør. SpareBank 1 Gruppen AS har ingen virksomhet utover å forvalte sine interesser i datterselskapene. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått på forretningsmessige vilkår. Alle konserninterne godtgjørelser som ikke er relatert til salg og porteføljerådgivning, er basert på selvkostprinsippet.

83 ÅRSRAPPORT NOTE 43 IFRS IMPLEMENTERING I MORSELSKAPET OG KONSERNET FØRSTE GANGS TILPASNING TIL IFRS Effekten av første gangs tilpasning fremkommer i en egen egenkapitaloppstillingen for morselskap og konsern samt i note 28. Alle effekter, med unntak for de som følger av IAS 39, er ført mot egenkapitalen per Resultatkolonnen for 2004 er sammenlignbar med tallene for 2005 med unntak av implementeringseffekten av IAS 39. Konsernet har ikke anvendt IFRS retrospektivt på foretaksintegrasjon, dvs. at oppkjøp gjort før ikke er omarbeidet. FAST EIENDOM Samtlige bygninger i konsernet er vurdert til virkelig verdi per Bygninger som er klassifisert som investeringseiendommer etter IAS 40 er vurdert til virkelig verdi på implementeringstidspunktet. Etter de gamle prinsippene ble investeringseiendommer bokført basert på historisk kost, med unntak av investeringseiendommer i SpareBank 1 Livsforsikring AS. Egne bygg i konsernet vurderes etter IAS 16 og er vurdert til virkelig verdi på implementeringstidspunktet. Forskjellen mellom bokført verdi og virkelig verdi er ført mot egenkapitalen per Verdireguleringsmetoden benyttes på senere måletidspunkter. UTLÅN Konsernet gikk over til IAS 39 for behandling av utlån og tap. Ved overgang til IAS 39 har banken etablert nye rutiner vedrørende tapsføringer av utlån samt gått over til å amortisere utlånsgebyr utover lånets forventede levetid. Dette resulterte i at de tidligere uspesifiserte tapene på overgangstidspunktet ble redusert med et større beløp i tillegg til at tidligere inntektsførte utlånsgebyr og balanseførte LTO (langtidsovervåkede) utlån ble tilbakeført. Alle disse føringene ble gjort mot egenkapitalen. Effekten av endret prinsipp for beregning av uspesifiserte avsetninger er ført direkte mot egenkapitalen per PENSJONER Effekten av ikke amortiserte estimatavvik er ført mot egenkapitalen basert på aktuarberegninger i henhold til IAS 19 per Pensjonskostnadene for 2004 for morselskapet og konsernet er således beregnet i henhold til IFRS og vil avvike fra det offisielle regnskapet for 2004 avlagt etter NRS. FINANSIELLE EIENDELER Finansielle eiendeler som er klassifisert som tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi per i henhold til IAS 39. For finansielle eiendeler med upålitelig måling benyttes kostmetoden. Effekten av å revurdere finansielle eiendeler verdivurdert til virkelig verdi over resultatregnskapet er vurdert til virkelig verdi per i henhold til IAS 39. Effekten av å revurdere eiendelene til virkelig verdi er ført mot egenkapitalen per Senere endringer tas over resultatregnskapet. INVESTERING I DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER I morselskapets selskapsregnskap er investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper tidligere blitt behandlet etter egenkapitalmetoden. Etter IFRS er det ikke anledning til å benytte egenkapitalmetoden ved vurdering av slike investeringer i selskapsregnskapet. Investeringene i datterselskaper og tilknyttede selskaper er derfor korrigert til anskaffelseskost med eventuelt nedskriving for verdifall. Forskjellen mellom vurdering etter egenkapitalmetoden og kostmetoden er ført mot egenkapitalen per med sammenlignbare tall per BETINGET EIENDEL Morselskapet har hatt oppført en fordring på arbeidsgiveravgift i balansen som vurderes som betinget eiendel etter IFRS, jfr note 45. Fordringen tilfredsstiller ikke kravene for balanseføring etter IFRS og er korrigert Korreksjonen er ført direkte mot egenkapitalen. Åpningsbalanse per og ved overgang til IFRS morselskapet NRS Åpningsbalanse NRS IFRS IFRS MNOK Endringer Endringer Endringer Eiendel ved utsatt skatt 214,1 17,1 231,3 230,5 27,3 257,7 3,4 261,2 Investering i konsernselskaper (datterselskaper) 2 495,9 395, , ,2 444, , ,2 Investering i tilknyttede selskaper 70,5 46,3 116,7 50,0 73,7 123,7-123,7 Varige driftsmidler 55,7-55,7 47,2-47,2-47,2 Andre eiendeler 250,5-53,4 197,0 394,5-261,4 133,1-133,1 Verdipapirer tilgjengelig for salg 52,4-52,4 48,3-48,3-48,3 Utlån og fordringer på kredittinstutusjoner 200,0-200,0 200,0-200,0-200,0 Bankinnskudd kontanter 102,6-102,6 33,2-33,2-33,2 Sum eiendeler 3 441,7 404, , ,9 283, ,5 3, ,0 Egenkapital ,5-343, , ,3-199, ,0 8, ,2 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner -783, ,0-783, , ,0 Netto pensjonsforpliktelser -49,0-61,1-110,1-9,6-84,0-93, ,5 Finansielle derivater ,3-12,3 Andre forpliktelser -218, ,2-172, , ,7 Innskudd fra gjeld til kunder og kredittinstitusjoner -581, ,9-599, , ,2 Sum egenkapital og gjeld ,7-404, , ,9-283, ,5-3, ,0

84 82 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter NMOK NRS IFRS Resultatregnskap 2004 Endringer 2004 Renteinntekter 10,4-10,4 Rentekostnader -57, ,9 Netto renteinntekter -47, ,5 Netto inntekt fra verdipapirer tilgjengelig for salg 0,1-0,1 Andre inntekter 1,7 73,9 75,6 Sum inntekter -45,7 73,9 28,2 Administrative kostnader -21,8-3,0-24,8 Avskrivninger og nedskrivninger -22, ,5 Andre kostnader -11, ,6 Sum kostnader -55,9-3,0-58,9 Driftsresultat -101,6 70,9-30,7 Andel av resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet regnskapsført etter egenkapitalmetoden 218,8-224,6-5,8 Resultat av ordinær virksomhet før skattekostnad 117, ,5 Skattekostnad 27,1 4,6 31,7 Årsresultat etter skatt 144,3 4,6-4,8 Innskutt kapital Opptjent Sum MNOK Aksjekapital Fond egenkapital egenkapital Egenkapital per etter God Regnskapsskikk i Norge 1 562,4 247, ,5 Nullstilling av uamortisert estimatavvik mot egenkapitalen konsernet IAS ,8-47,8 Korreksjon avsetning - - 3,8 3,8 Bokføring av fordring som ikke tilfredstiller definisjon på eiendel etter IFRS ,4-53,4 Overgang fra egenkapitalmetode til kostmetoden ved verdsettelse aksjer datterselskaper ,0 395,0 Overgang fra egenkapitalmetode til kostmetoden ved verdsettelse aksjer tilknyttede selskaper ,3 46,3 Justert egenkapital per IFRS 1 562,4 247,1 343, ,3 NOTE 44 IFRS IMPLEMENTERING KONSERN Åpningsbalanse per Overgang til IFRS konsernet NRS Åpningsbalanse MNOK Endringer Goodwill Eiendel ved utsatt skatt Investeringseiendommer og varige driftsmidler Verdipapirer Utlån til kunder og kredittinstitusjoner Andre eiendeler Sum eiendeler Egenkapital Minoritenes andel av egenkapital Ansvarlig lånekapital Forsikringmessige avsetninger og kursreguleringsfond Netto pensjonsforpliktelse Forpliktelse ved utsatt skatt Annen gjeld og forpliktelser Innskudd fra gjeld til kunder og kredittinstitusjoner Sum egenkapital og gjeld

85 ÅRSRAPPORT NMOK NRS IFRS Resultatregnskap 2004 Endringer 2004 Brutto premieinntekter forsikring avgitt reassuranse Netto premieinntekter forsikring Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto provisjonsinntekter Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi Netto inntekter fra verdipapirer tilgjengelig for salg 8-8 Netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall Netto inntekter investeringseiendommer 228-3,3 225 Andre inntekter Sum inntekter Netto forsikringsytelser og erstatninger for egen regning , Reassurandørens andel av brutto erstatninger Til/ (fra) kursreguleringsfond i livsforsikring Midler tilført forsikringskunder i livsforsikring Avsetninger til tilleggesavsetninger Tap på utlån Administrative kostnader , Avskrivninger og nedskrivninger ,7-47 Andre kostnader Sum kostnader Driftsresultat Andel av resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet regnskapsført etter egenkapitalmetoden 13 12,2 25 Resultat av ordinær virksomhet før skattekostnad Skattekostnad -60-4,2-64 Minoritetens andel av resultatet Årsresultat etter skatt Inskutt kapital Opptjent Verdiregul- Sum MNOK Aksjekapital Fond egenkapital Minoritet eringsfond egenkapital Egenkapital per etter God Regnskapsskikk i Norge 1 562,4 243,6-6, ,7 Nullstilling av uamortisert estimatavvik IAS , ,6 Fordring som ikke tilfredstiller definisjon på eiendel etter IFRS , ,4 Markedsverdi eiendommer IFRS 1.13b , ,5 Tilbakeførsel merverdi eiendommer , ,5 Omklassifisering av garantiavsetning i skadeselskapet til egenkapital , ,9 Justert egenkapital per IFRS 1 562,4 243,6-255,2 6, ,6

86 84 SpareBank 1 Gruppen; Regnskap og noter FORTSETTELSE NOTE 44 IFRS IMPLEMENTERING KONSERN Åpningsbalanse per IFRS konsern IFRS IFRS MNOK Endringer Eiendel ved utsatt skatt Goodwill Andre immaterielle eiendeler Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert selskap Varige driftsmidler Fordring på reassurandør Fordring på forsikringstaker Andre eiendeler Investeringseiendommer Verdipapirer holde-til-forfall Verdipapirer tilgjengelig for salg Utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner Verdipapirer til virkelig verdi Finansielle derivater Bankinnskudd og kontanter Sum eiendeler Egenkapital Minoritenes andel av egenkapital Verdireguleringsfond Ansvarlig lånekapital Forsikringmessige avsetninger og kursreguleringsfond Netto pensjonsforpliktelse Forpliktelse ved utsatt skatt Betalbar skatt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Gjeld vedrørende gjenforsikring Finansielle derivater Andre forpliktelser Innskudd fra gjeld til kunder og kredittinstitusjoner Sum egenkapital og gjeld NOTE 45 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN, TVISTESAKER I juni 1999 betalte SB1G 175 mill for 51% av aksjene i First Securities ASA, mens 51 % av bokført egenkapital i First på oppkjøpstidspunktet var 25,5 millioner kroner. Goodwill for aksjeposten ble således 149,5 millioner kroner. Oslo ligningskontor har tidligere truffet vedtak om at kjøpesummen for aksjene i First er å anse som lønnsinntekt for selgende aksjonærer, hvilket også utløste arbeidsgiveravgift som ligningskontoret holdt First ansvarlig for. I forbindelse med salget av aksjer i First til FöreningsSparbanken i 2002 påtok SB1G seg ansvaret for denne arbeidsgiveravgiften. SpareBank 1 Gruppen måtte innbetale 53,4 millioner kroner i arbeidsgiveravgift, uavhengig av at vedtaket er påklaget. Den videre forvaltningsmessige behandling har ført til ulike vedtak. Siste organ som har behandlet saken er Oslo fylkesskattenemnd, som den 17. februar 2005 vedtok at arbeidsgiveravgiften skulle fastsettes til ca 17,8 millioner kroner (relatert til 53,4 millioner kroner i ligningskontorets opprinnelige vedtak). Saken er bragt inn for Riksskattenemnda, og vedtak forventes i løpet av 1. halvår SpareBank 1 Gruppen AS kostnadsførte aldri de 53 millioner kroner som ble betalt til First Securities ASA, men balanseførte beløpet i SpareBank 1 Gruppen AS, som en fordring på First Securities ASA. Morselskapet har valgt å gå over til IFRS, og i henhold til IFRS tilfredsstiller ikke denne fordringen definisjonen på en fordring, eller en betinget eiendel. I IFRS åpningsbalanse per er den betingede eiendelen ført i sin helhet mot egenkapitalen. Det betyr, at om man skulle få tilbakebetalt utlagt arbeidsgiveravgift til Oslo likningskontor, vil en tilbakebetaling inntektsføres over resultatet. Tvistesaker Per er konsernet SpareBank 1 Gruppen AS part i 46 tvistemål for domstolene. Det alt vesentlige av sakene i antall gjelder tvister med forsikringstagere, andre forsikringsselskap knyttet til forsikringsprodukter, eller bankkunder knyttet til bankprodukter. Disse sakene avsettes det løpende for i forsikringsselskapenes og bankens regnskaper, og utfallet av disse sakene er av helt uvesentlig betydning for konsernets økonomiske stilling. SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Fondsforsikring AS tok den 22. desember 2005 ut stevning for Oslo tingrett mot Capgemini Norge AS. Saken gjelder krav om restitusjon og erstatning for uberettiget tilbaketrekking av tilbud om levering av IT-system til fast pris. Samlet beløper kravet mot Capgemini seg til NOK 38 mill, samt at en eventuell prisforskjell for SpareBank 1s dekningskjøp vil bli krevd i tillegg. Capgemini Norge AS har tatt ut motsøksmål, uten at størrelsen på et økonomisk motkrav er tallfestet. Saken vil komme opp for Oslo tingrett i løpet av Det kan ellers tillegges at Bank 1 Oslo AS i løpet av 2005 har forlikt de rettssaker banken var involvert i, i forhold til KPMG og Lloyds som en følge av Finance Credit-saken.

87 ÅRSRAPPORT Revisjonsberetning Kontrollkomitéens innstilling til representantskapet i SpareBank 1 Gruppen AS Kontrollkomitéen har utført det verv som pålegges den etter Finansieringsvirksomhetslovens 2a-11 og instruks fastsatt av representantskapet. Kontrollkomitéen har gjennomgått styrets forslag til årsoppgjør for 2005 og revisors beretning. Kontrollkomitéen har også gått gjennom datterselskapenes regnskaper og konsernregnskapet. Med henvisning til revisors beretning anbefaler komitéen at det fremlagte årsoppgjør fastsettes som SpareBank 1 Gruppen AS årsoppgjør for Oslo, Dag Nafstad Knut Ro Rolf Røkke Ole Magnus Engh Harald Ribland KONTROLLKOMITÉENS LEDER NESTLEDER

88 86 SpareBank 1 Gruppen Foto: Terje Heiestad TILLIT GIR INNSIKT var et godt år for ODIN Forvaltning. Kundene fikk levert knallsterke tall. Samtlige av ODINs egenforvaltede fond hadde i 2005 bedre avkastning enn de markeder de investerte i. Alle aksjefondene ga mer enn 30% avkastning, og fire av fondene fikk mer enn 50%. Ett av de nye fondene var ODIN Europa. Porteføljeforvalter Alexandra Morris og kollega Truls Haugen, ansvarlig for ODIN Europa SMB, kan fornøyd konstatere at de i 2005 leverte best avkastning av totalt 45 Europa-fond i Norge. Vi har et solid og spennende fagmiljø i ODIN. Det gir oss muligheter for å jobbe i team og trekke veksler på hverandres erfaringer og innsikt. Å lete etter undervurderte selskaper i Europa, og se disse i et langsiktig perspektiv, er komplekst. Likevel har vi solid og god innsikt i porteføljen på rundt 50 selskaper. Personlige besøk i bedriftene gir mye, og er særdeles viktige for å skaffe seg førstehånds kjennskap. Det er heller ingen ulempe å beherske de store europeiske språkene, som Alexandra gjør. Jeg synes jeg blir møtt med en åpenhet som gir meg trygghet for viktige beslutninger som skal fattes. Åpenhet og trygghet gir det beste grunnlaget for tillit og dermed innsikt. ODINs investeringsfilosofi har vist seg å gi resultater, og totalt var verdiøkningen til andelseierne i ODINs aksjefond 8,5 mrd kroner i Det er de andelseiere glade for.

89 ÅRSRAPPORT Ledelsen i SpareBank 1 Gruppen Med bakgrunn i et ønske om å tydeliggjøre utfordringene innenfor både finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen og alliansesamarbeidet i SpareBank 1-alliansen ble ledelsen omorganisert i desember Målet er å få sterkere målstyring og større fokus på de utfordringene som er viktigst, både i Gruppen og i alliansen. Det er derfor etablert to likestilte ledergrupper, som hver har ansvar for henholdsvis SpareBank 1 Gruppen (konsernledelsen/kl) og alliansesamarbeidet (allianseledelsen/al). Administrerende direktør Gunn Wærsted leder begge gruppene. Administrerende direktør Gunn Wærsted (f. 1955), SpareBank 1 Gruppen AS Wærsted leder den totale virksomheten i SpareBank 1 Gruppen. Hun tiltrådte stillingen i Hun er utdannet siviløkonom. Gunn Wærsted er styreleder for datterselskapene Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS og ODIN Forvaltning AS. Wærsted leder konsernledelsen/kl og allianseledelsen/al. Konserndirektør Torbjørn Martinsen (f. 1958) Martinsen er ansvarlig for Strategi og Forretningsutvikling i SpareBank 1 Gruppen. Har også et overordnet ansvar for risikostyring. Han ble ansatt i Han er utdannet siviløkonom, har en MBA i finans og er autorisert finansanalytiker. Martinsen er med i konsernledelsen/kl og allianseledelsen/al. Konserndirektør Tor Lyngstad (f. 1952) Er leder for alliansesamarbeidet i SpareBank 1-alliansen, et ansvar han har hatt siden Lyngstad begynte i SpareBank 1 Gruppen i Han er utdannet bankøkonom og har også en Master innenfor management. Lyngstad er med i allianseledelsen/al.

90 88 SpareBank 1 Gruppen Konserndirektør Eivind Gjemdal ( f.1962) Gjemdal er ansvarlig for området Prosjekt, IT og Innkjøp. Han tiltrådte sin stilling i Han er utdannet siviløkonom. Gjemdal er med i allianseledelsen/al. Konserndirektør Annette Etholm (f. 1959) Etholm er ansvarlig for marked og salg, som også omfatter merkevarebygging for SpareBank 1. Har også ansvaret for avtaler og relasjoner mot LO og forbundene. Hun begynte i Gruppen i 1997, og i nåværende stilling i Hun er utdannet siviløkonom. Etholm er med i allianseledelsen/al. Informasjonsdirektør Thoralf Granerød (f. 1958) Granerød er ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i SpareBank 1 Gruppen, og på nasjonalt nivå for SpareBank 1-alliansen. Han begynte i SpareBank 1 Gruppen i Han er universitetsutdannet innen statsvitenskap, historie og massekommunikasjon, og er offisersutdannet i Forsvaret Granerød er med i allianseledelsen/al og møter i konsernledelsen/kl. Organisasjons- og personaldirektør Gry Gautneb (f. 1956) Gautneb har ansvaret for personal- og kompetanseutvikling i SpareBank 1 Gruppen, og på definerte fellesområder i SpareBank 1-alliansen. Hun begynte i SpareBank 1 Gruppen i Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Gautneb er med i allianseledelsen/al. Prosessleder Kjetil O. Øygarden (f. 1965) Øygarden er leder av prosessorganisasjonen i SpareBank 1-alliansen. Han begynte i SpareBank 1 Gruppen i Han har høyskoleutdannelse innen økonomi og historie. Øygarden er med i allianseledelsen/al. Konserndirektør Kirsten Idebøen (f. 1963) Idebøen har ansvar for området Finans og Stab i SpareBank 1 Gruppen. Hun begynte i SpareBank 1 Gruppen i Hun har en MBA, med fordypning innen finansiering. Idebøen er med i konsernledelsen/kl.

91 ÅRSRAPPORT Administrerende direktør Ole-Wilhelm Meyer (f. 1956), SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Fondsforsikring AS Meyer begynte i SpareBank 1 Gruppen i 2002, som administrerende direktør i skadeselskapet. Han ble ansatt som administrerende direktør for livs- og fondsforsikring i Han er utdannet siviløkonom. Ole-Wilhelm Meyer er med i konsernledelsen/kl. Administrerende direktør Leif Ola Rød (f. 1960), ODIN Forvaltning AS Rød begynte i ODIN i 1994 og ble administrerende direktør for selskapet i Han er utdannet siviløkonom. Leif Ola Rød er med i konsernledelsen/kl. Administrerende direktør Torbjørn Vik (f. 1954), Bank 1 Oslo AS Vik ble ansatt som administrerende direktør i Bank 1 Oslo i Han er utdannet siviløkonom. Torbjørn Vik er med i konsernledelsen/kl. Administrerende direktør Tore Tenold (f. 1961), SpareBank 1 Skadeforsikring AS Tenold tiltrådte sin stilling som administrerende direktør i Han har vært ansatt i SpareBank 1 Gruppen siden Han er utdannet forsikringsøkonom. Tore Tenold er med i konsernledelsen/kl.

92 90 SpareBank 1 Gruppen Foto: Terje Heiestad BANK ER ALVORLIGE GREIER. Gode relasjoner og en kjemi som passer. Det er viktig i all menneskelig kontakt, også mellom kundene og en bank. Kommunikasjonshuset Dinamo er blitt kunde hos Bank 1 Oslo. Det skjedde ikke bare fordi daglig leder Jørgen Roll hadde gode relasjoner til banksjefen på Bekkestua, Gudbrand Fossbråten, men at slikt hjelper er hevet over enhver tvil. I dag er kommunikasjonshuset, med rundt 130 ansatte og en omsetning på godt over 300 mill kroner, en av bankens nyeste og mest spennende kunder. Stadig flere av Dinamos medarbeidere blir også privatkunder i banken. Jørgen Roll er en viktig og god markedsfører for oss innad, sier bankens troika med ansvaret for Dinamo. Foruten Gudbrand Fossbråten, er det BM-banksjef Monica Mathisen og konsulent Camilla S. Stræte som holder i trådene. Engasjementet beløper seg til over 100 mill kroner, medregnet medarbeidernes bankengasjementer. Bank er jo alvorlige greier. Kreative mennesker, med fokus på annet enn formelle regler og vilkår, har særdeles god nytte av utenforstående gode rådgivere. Her synes jeg folkene i SpareBank 1-banken i Oslo er særdeles flinke. Jeg føler de bidrar med god og kvalifisert rådgiving, sier Jørgen Roll. Den åpne holdningen Dinamo viser oss, sier mye om en sterk kultur i bunn, sier bankkontaktene Monica Mathisen og Camilla S. Stræte. Når kundene viser tillit, er jobben desto mer motiverende i forhold til å levere. Målet er alltid å levere minst det vi har lovet. Hittil er samarbeidet svært så løfterikt. Vi ser ingen grunn til at det skal endre seg.

93 ÅRSRAPPORT Redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse Corporate Governance Styret i SpareBank 1 Gruppen AS har vedtatt at selskapet skal følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance), som ble lagt frem i desember 2004, med de forbehold som må følge av at SpareBank 1 Gruppen AS har få aksjonærer og at aksjene ikke er børsnotert eller gjenstand for regelmessig omsetning. Nedenfor følger en redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen omfatter hvert enkelt punkt i Norsk anbefaling. 1 REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I lys av selskapets hovedstrategi er det utformet mål, strategier og verdier som selskapet skal styre etter. Virksomheten drives for øvrig i henhold til norsk lov, offentlige tillatelser og interne regler. Styret har klargjort selskapets verdigrunnlag, og i samsvar med dette fastsatt etiske retningslinjer. Det er også fastsatt egne instrukser for styret og administrerende direktør. En del overordnede styringsprinsipper, aksjonærrettigheter og plikter fremgår også av aksjonæravtaler. Styret har i løpet av 2005 vedtatt en ny utbyttepolitikk. SpareBank 1 Gruppen AS har nå som mål å utbetale 20 40% av overskuddet som utbytte til eier. Ved fastleggelse av utbytte for SpareBank 1 Gruppen AS skal det legges vekt på at konsernet skal ha en tilfredsstillende kjerne- og totalkapitaldekning i forhold til planlagt vekst. Det forutsettes også at den finansielle stilling for øvrig vurderes som tilfredsstillende. Det foreligger ikke styrefullmakter til kapitalforhøyelse eller kjøp av egne aksjer. 4 LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG BEHANDLING AV NÆRSTÅENDE Selskapet har kun én aksjeklasse. Likebehandling av aksjeeiere er sikret via vedtekter, styreinstruks, etiske retningslinjer og aksjonæravtaler. Transaksjoner med nærstående forutsettes å skje til markedsmessige vilkår. 2 VIRKSOMHET Selskapets formål er i vedtektene angitt på følgende måte: «Selskapets formål er å eie aksjer i foretak som etter sine vedtekter skal tilby særlige finansielle tjenester, herunder forsikrings- og verdipapirfondstjenester. Selskapet kan også eie aksjer i selskap som skal utvikle, eie og/eller distribuere programvare- og informasjonsteknologi, markedsføringstjenester, produkter, lisenser, varemerke og andre immaterielle rettigheter, samt utøve virksomhet i tilknytning til dette.» Selskapets mål og hovedstrategi fremgår av årsberetningen for SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Egenkapitalen i selskapet og konsernet tilfredsstiller de krav som følger av lov og forskrifter, og er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Avkastningskravet på egenkapital etter skatt, men før merverdiavskrivninger, var for 2005 satt til risikofri rente med et risikotillegg på 8 %. Avkastningskravet er videreført på samme nivå for Selskapet har ikke etablert tilbakekjøpsprogram for egne aksjer. 5 FRI OMSETTELIGHET Aksjene i SpareBank 1 Gruppen AS er i henhold til vedtektene ikke fritt omsettelige. Ved enhver overdragelse av aksjer har de øvrige aksjonærer forkjøpsrett på ellers like vilkår. 6 GENERALFORSAMLING SpareBank 1 Gruppen AS har en konsentrert aksjonærstruktur, og erfaring viser at nærmere 100% av aksjene normalt er representert på generalforsamlingene. Selskapet søker å tilrettelegge og avvikle generalforsamlingene i samsvar med Norsk anbefaling. 7 VALGKOMITÉ Selskapet har valgkomité, og dette er vedtektsfestet. Det er videre vedtektsfestet at valgkomitéen skal bestå av representantskapets ordfører og varaordfører samt styrets leder. Valgkomitéen begrunner ikke sine innstillinger.

94 92 SpareBank 1 Gruppen 8 REPRESENTANTSKAP OG STYRE Representantskap og styre er sammensatt av representanter fra aksjonærene og de ansatte. Sammensetningen er nærmere omtalt i egne avsnitt. Styret kan i henhold til styreinstruksen opprette særskilte utvalg og komitéer, men kan normalt ikke delegere beslutningskompetanse til slike utvalg eller komitéer. Styret har ingen faste utvalg. Selskapet har ingen enkeltpersoner som aksjonærer, og følgelig heller ingen styremedlemmer som personlig eier aksjer i selskapet. 9 STYRETS ARBEID Styret utøver sitt arbeid i henhold til norsk lov, vedtekter og egne fastsatte instrukser og retningslinjer. Styret har også fastsatt instruks for administrerende direktør. Styret følger opp internkontrollen i samsvar med instruks fastsatt av Kredittilsynet, og har også opprettet egen internrevisjon i konsernet. Det er valgt en nestleder til styret. Opplysninger om bonusordninger for administrerende direktør og ledende ansatte er også gitt i note til regnskapet. Det er ikke etablert opsjonsordninger i selskapet. 12 INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Selskapet tilstreber en åpen informasjonspolitikk overfor markedet. Styret har for øvrig ikke fastsatt detaljerte retningslinjer for rapportering av informasjon. Selskapet publiserer ingen finansiell kalender for viktige fremtidige hendelser, men praktiserer så langt som mulig å legge frem delårsrapporter sammen med den første regionbanken i alliansen som fremlegger dette. Pressemeldinger legges ut på selskapets internettsider. Årsrapporten presenteres på internett etter avholdt generalforsamling. Kontakt med og mellom aksjeeierne er på enkelte områder også regulert av aksjonæravtaler. 13 OVERTAGELSE Norske anbefalingsregler er lite aktuelle for SpareBank 1 Gruppen AS. 10 GODTGJØRELSE TIL STYRET Styrets godtgjørelse fremgår av notene til årsregnskapet. Det er ikke utstedt opsjoner til styremedlemmer. 11 GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Godtgjørelse til administrerende direktør og ledende ansatte fremgår av notene til årsregnskapet. Styret har ikke fastsatt spesifikke retningslinjer for godtgjørelser til ledende ansatte. 14 REVISOR Revisor er omtalt i eget avsnitt. Styret har ikke fastsatt retningslinjer for ledelsens adgang til å benytte ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon. Revisors rådgivningsvirksomhet er imidlertid som det fremgår av notene til årsregnskapet på beskjedent nivå. Styret har avholdt ett møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra den daglige ledelse var til stede.

95 ÅRSRAPPORT SpareBank 1 Gruppen lovpålagte organer GENERALFORSAMLINGEN Gjennom generalforsamlingen utøver aksjonærene den øverste myndighet i SpareBank 1 Gruppen AS. Den behandler saker i henhold til norsk lov og selskapets vedtekter. Generalforsamlingen velger medlemmer til representantskap og kontrollkomité samt ekstern revisor. virksomheten i selskapet. Styret fastsetter planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten, og fører tilsyn med den daglige ledelse. Styret ansetter administrerende direktør. Styret avgir årsrapport og årsregnskap. Styret evaluerer årlig sin egen innsats og arbeidsform. Godtgjørelsen til styret anses å reflektere ansvar, kompetanse og tidsbruk. REPRESENTANTSKAPET Det ble i 2005 opprettet identisk representantskap med 15 medlemmer for selskapene SpareBank 1 Gruppen AS, Spare- Bank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS og Bank 1 Oslo AS. Representantskapet består av 10 aksjonærvalgte medlemmer, 4 medlemmer valgt av de ansatte og 1 medlem valgt av de ansatte i alliansebankene. De aksjonærvalgte representantene består i hovedsak av tillitsvalgte i eierbankene og Landsorganisasjonen i Norge. Disse representerer forskjellige geografiske regioner og indirekte også kundegruppene i konsernet. Alle aksjonærgrupper er representert i representantskapet. Representantskapet behandler saker i henhold til lov og selskapets vedtekter, og gir bl.a. uttalelser om regnskapet til generalforsamlingen. Representantskapet velger selskapets styre, og fastsetter styrets godtgjørelse. VALGKOMITÉ Selskapet har en vedtektsfestet valgkomité bestående av representantskapets leder og nestleder samt styrets leder. Valgkomitéen innstiller på medlemmer til representantskap, styre og kontrollkomité. Valgkomitéen behandler og fremmer forslag til godtgjørelser for medlemmene av de samme organer. STYRET Selskapets styre består av åtte medlemmer. Av disse representerer seks medlemmer aksjonærene. FöreningsSparbanken og LO har i tillegg hvert sitt møtende varamedlem. Alle aksjonærgrupper er representert i styret. De ansatte velger en representant, og de ansatte i eierbankene har en vedtektsfestet rett til å velge ett styremedlem og ett møtende varamedlem. Konsernstyret har ingen uavhengige medlemmer. Styrene i datterselskapene, som står for den primære forretningsdriften i konsernet, er imidlertid alle bredt sammensatt med medlemmer fra eierbankene, LO, de ansatte og eksterne styremedlemmer uten spesiell tilknytning til SpareBank 1. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen og organiseringen av KONTROLLKOMITÉEN Kontrollkomitéen består av fem medlemmer. Konsernet har identiske kontrollkomitéer for de selskapene i konsernet som er pliktig til å ha dette, og følger også opp heleide datterselskaper uten slik plikt minst en gang i året. Komitéen skal føre tilsyn med at konsernet utfører sin virksomhet på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Komitéen skal også føre tilsyn med at styret og daglig leder har tilstrekkelig tilsyn og kontroll med datterselskapene. INTERN REVISOR Som finanskonsern er også SpareBank 1 Gruppen pålagt å ha egen internrevisjon. En har valgt å sette dette ut til Ernst & Young, som også er internrevisor for de tre regionbankene i SpareBank 1-alliansen. Selskapet har imidlertid også egne ansatte som er faglig underlagt Ernst & Young. Internrevisjonen rapporterer til styret, som også godkjenner arbeidsplaner og budsjetter. Internrevisjonen deltar på kontrollkomitéens møter. EKSTERN REVISOR Som ekstern revisor er valgt PricewaterhouseCoopers DA. Revisor avgir årlig uttalelse til representantskap og generalforsamling, og møter flere ganger i året i styre og kontrollkomité. Revisor utfører sitt arbeid i samsvar med god revisjonsskikk og anerkjente revisjonsstandarder. Daglig ledelse ADM. DIREKTØR Adm. direktør er ansvarlig for den daglige ledelsen av selskapet i samsvar med lovgivning, forskrifter og stillingsbeskrivelse fastsatt av styret. Adm. direktør er ansvarlig for konsernets resultater og skal sørge for at selskapets og alliansens visjon, forretningsidé og verdigrunnlag er kjent i organisasjonen og

96 94 SpareBank 1 Gruppen danner grunnlag for den resultatskapende og forvaltningsmessige virksomhet. Adm. direktør skal også sørge for at virksomheten på en hensiktsmessig måte planlegges strategisk og operativt, og at planer og budsjetter er overensstemmende med overordnet strategi og mål. Adm. direktør må sørge for at organisasjonen utvikler kompetanse, service- og kvalitetsegenskaper som muliggjør oppfyllelsen av dette. Adm. direktør skal også sørge for kvalitetssikring og internkontroll og at det er etablert tilstrekkelige retningslinjer og instrukser, samt at de ansatte har tilfredsstillende arbeidsforhold. KONSERNLEDELSE Konsernledelsen består av administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen AS og de administrerende direktørene i datterselskapene, samt konserndirektør for finans og stab, og konserndirektør strategi, analyse og risikostyring i morselskapet. Den løpende virksomheten i konsernet koordineres gjennom ukentlige møter i konsernledelsen. Administrerende direktør rapporterer til selskapets styre. ALLIANSELEDELSEN Allianseledelsen består av administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen AS, to av konserndirektørene i morselskapet, samt ledere innenfor områdene: 1) Prosjekt, IT og innkjøp, 2) Marked, merkevare og LO, 3) Kompetanse, læring og organisasjonsutvikling, 4) Informasjon- og samfunnskontakt, og 5) Prosessteam. Denne ledergruppen opererer i nært samarbeid med to styringsgrupper, fire råd og syv utvalg, alle med bred representasjon fra alliansemedlemmene. Administrerende direktør rapporterer til styret for alliansesamarbeidet. FORHOLDET MORSELSKAP DATTERSELSKAP Datterselskapene har egne styrer. Adm. direktør i morselskapet er styreleder i de sentrale datterselskapene. Morselskapets hovedoppgave er å utøve eierskap gjennom å gi datterselskapene klare føringer til strategisk retning, lønnsomhetskrav, risiko knyttet til virksomheten og ønsket fremtidig vekst. Rammene for mulig kapitaltilførsel eller datterselskapenes muligheter til å holde overskudd tilbake er også viktige føringer som skal gis fra eier. I styringen av Gruppen vil en så langt som mulig forsøke å ta ut stordriftsfordeler gjennom sentralisering av felles oppgaver. Det er imidlertid et viktig prinsipp at datterselskapene selv skal ha betydelig innflytelse over hvordan disse oppgaver utføres og hvilken belastning selskapene påføres fra slike funksjoner. Det vil derfor være viktig for datterselskapene å ha anledning til årlig å benchmarke kostnadsbelastningen.

97 ÅRSRAPPORT JEG HAR HATT FORSIKRINGENE MINE I SPAREBANK 1 FORSIKRING I MANGE ÅR. Etter et bilbytte, følte jeg at tiden var inne til å innhente priser fra flere forsikringsselskap. Da endte jeg opp med LOfavør bilforsikring. Et bytte men ikke bytte av selskap. Det sier kunde Øivind Borgersen (32) med et lite smil. Det var «mor sjøl» som brukte nettet til å sjekke. Jeg jobber som platearbeider på Strømmen, og har lite tid til internett og data. Nå er jeg glad for at vi sjekket grundig. Vi er fornøyd med å ha fått en bra bilforsikring, som både prismessig, og i forhold til om en ulykke skulle skje, er et solid og godt trygghetsanker. Øivind Borgersen er en av kunder som siden lanseringen av det nye produktet i 2005, har kjøpt LOfavør Bilforsikring. Produktet er en kjempesuksess. Spesielt gunstig er forsikringen for yngre LO-medlemmer, og per 31. mars 2006 var 25 prosent av dem som har kjøpt bilforsikringen under 30 år. Jeg er egentlig glad for at prisinnhentingen likevel endte hos SpareBank 1 Forsikring. Jeg er jo kunde i SpareBank 1 Vestfold, og er godt fornøyd med det personlige og nære forholdet til bankrådgiveren der, sier Øivind Borgersen. Før han setter seg inn i bilen som har fulgt med på forsikringsrundreisen en Mitsubishi Space Star. Foto: Terje Heiestad

MeldingsID: Innsendt dato: :19. SpareBank 1 Gruppen AS. Instrument: - Marked: FINANSIELL RAPPORTERING

MeldingsID: Innsendt dato: :19. SpareBank 1 Gruppen AS. Instrument: - Marked: FINANSIELL RAPPORTERING MeldingsID: 206734 Innsendt dato: 07.04.2008 09:19 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: SBGRP SpareBank 1 Gruppen

Detaljer

SpareBank 1 Gruppen. Foreløpig regnskap februar 2006

SpareBank 1 Gruppen. Foreløpig regnskap februar 2006 SpareBank 1 Gruppen Foreløpig regnskap 2005 17. februar 2006 Meget sterkt resultat SpareBank 1 Gruppen Hovedtrekk for 2005 Resultat før skatt MNOK 752,2, en bedring på MNOK 421,5 Resultat etter skatt øker

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005. LO-medlemmer har kjøpt LOfavør Bilforsikring som ble lansert med stor suksess i mai

ÅRSRAPPORT 2005. LO-medlemmer har kjøpt LOfavør Bilforsikring som ble lansert med stor suksess i mai ÅRSRAPPORT 2005 52 670 LO-medlemmer har kjøpt LOfavør Bilforsikring som ble lansert med stor suksess i mai 7000 nye spareavtaler ble inngått i SpareBank 1 Livs- og Fondsforsikring i 2005 8 500 000 000

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

DNB SKADEFORSIKRING AS

DNB SKADEFORSIKRING AS Q1 DNB SKADEFORSIKRING AS et selskap i i DNB-konsernet Rapport for 1. kvartal 2015 (Urevidert) 3 DNB SKADEFORSIKRING AS 1.KVARTAL 2015 STYRETS BERETNING 1. KVARTAL 2015 STYRETS BERETNING 1. KVARTAL 2015

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Driftsresultatet økte med 886 mill. kroner til 4.209 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor Konsernresultatet er styrket med 109 mill.

Detaljer

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Hovedpunkter 1. kvartal Resultat før skatt pr. 1. kvartal ble på 9,2 (6,2) mill. kroner Egenkapitalavkastning på 6,6 (5,1) % Kostnader i prosent av inntekter justert

Detaljer

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1.

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 1. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 19,49

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Frende Holding AS. Kvartalsrapport 4. kvartal

Frende Holding AS. Kvartalsrapport 4. kvartal 2018 Frende Holding AS Kvartalsrapport 4. kvartal Konsernet Frende Konsernet Frende Forsikring består av morselskapet Frende Holding AS som forvalter eierskapet i de heleide datterselskapene Frende Skadeforsikring

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004 Resultatregnskap Millioner kroner 2004 2004 2003 2004 2003 2003 Renteinntekter og lignende inntekter 305 392 426 1 116 1 386 1 772 Rentekostnader og lignende kostnader 235 317 346 893 1 126 1 436 Netto

Detaljer

Bank 1 Oslo Regnskap 1. kvartal 2010

Bank 1 Oslo Regnskap 1. kvartal 2010 Bank 1 Oslo Regnskap 1. kvartal 2010 God start på 2010 Oslo, 29. april 2010 Bank 1 Oslo skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen med virkning fra 1.1.10 Bank 1 Oslo ble fra 1.1.10 direkte eid av SpareBank 1- bankene

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2016 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010 1. halvår Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, adm. direktør 11. august Hovedpunkter Godt resultat fra SpareBank 1 Gruppen i 1. halvår, tross utfordrende finansmarkeder og høyt

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap 2009

Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap 2009 Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap Historisk årsresultat med høye netto renteinntekter og betydelige finansinntekter Oslo, 12. februar 2010 1 1 Bank 1 Oslo skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen med virkning fra

Detaljer

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1.

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 2. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 74,34

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport Orkla Sparebank

Kvartalsrapport Orkla Sparebank Kvartalsrapport Orkla Sparebank Styrets beretning Orkla Sparebank har ved utgangen tredje kvartal (Q3) et resultat før tap og skatt på 75,430 MNOK (66,652 MNOK) 1. I prosent gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DNB Forsikring. Et selskap i DNB-konsernet. RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2017 (Urevidert)

DNB Forsikring. Et selskap i DNB-konsernet. RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2017 (Urevidert) DNB Forsikring Et selskap i DNB-konsernet RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2017 (Urevidert) 2 DNB FORSIKRING AS DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL - 2017 STYRETS BERETNING 1.KVARTAL 2017 - DNB FORSIKRING AS REDEGJØRELSE FOR

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Nordea Liv setter nye rekorder

Nordea Liv setter nye rekorder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde

Detaljer

Rapport per 3. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 3. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1998

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1998 Hovedtrekk 1998 PRESSEMELDING Betydelig vekst i salg og driftsresultat 420 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 15% og 2.282 mill. kroner i økte innskudd

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Rapport per 3. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 3. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 19,9 millioner (14,6) Rentenetto: 30,9 millioner (27,4) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Årsrapport 2011. Styrets beretning. Regnskap med noter. EnterCard Norge AS

Årsrapport 2011. Styrets beretning. Regnskap med noter. EnterCard Norge AS Årsrapport 2011 * Styrets beretning Regnskap med noter EnterCard Norge AS Virksomhetens art og lokalisering EnterCard Norge AS utsteder kreditt- og betalingskort gjennom banker og andre samarbeidspartnere,

Detaljer

Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Meldingstekst: Hovedtrekkene i bankens resultat for 2009:

Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Meldingstekst: Hovedtrekkene i bankens resultat for 2009: MeldingsID: 253769 Innsendt dato: 10.02.2010 08:30 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: NTSG SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg XOSL,XOAM FINANSIELL

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

1. kvartal april Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

1. kvartal april Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef 1. kvartal 2011 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 29. april 2011 Hovedpunkter SPAREBANK 1 GRUPPEN KONSERN Betydelig resultatfremgang i 1. kvartal 2011 God utvikling

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Hovedtall konsern. 1. kvartal 2008

Hovedtall konsern. 1. kvartal 2008 1. kvartal 2008 Hovedtall konsern Resultat 31.03.08 31.03.07 2007 % av gj.sn. % av gj.sn. % av gj.sn. mill. kr. forv. kap. mill. kr. forv. kap. mill. kr. forv. kap. Renteinntekter 500 6,61% 323 4,89% 1

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL 2016 SIDE 1

Delårsrapport 2. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL 2016 SIDE 1 Delårsrapport 2. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL 2016 SIDE 1 DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL 2016 SIDE 2 Delårsrapport 2. kvartal 2016 Rapporten er oppdatert per 28.oktober 2016 Virksomheten OBOS Forsikrings

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 1. kvartal Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Orkla Sparebank leverer et solid resultat på 89,66 mill. kr før skatt i 2018.

Orkla Sparebank leverer et solid resultat på 89,66 mill. kr før skatt i 2018. Delårsrapport Q4 2018 og foreløpig årsregnskap 2018 Orkla Sparebank leverer et solid resultat på 89,66 mill. kr før skatt i 2018. Sparebankens fond utgjør 1,05 mrd. I 2018 ble 68,63 mill. kr tilført sparebankens

Detaljer

Nordea Liv leder an i pensjonsmarkedet

Nordea Liv leder an i pensjonsmarkedet Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2015 Nordea Liv leder an i pensjonsmarkedet Nordea Liv fortsetter fremgangen i markedet for livs- og pensjonsforsikring. I første kvartal

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2014 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

DNB SKADEFORSIKRING AS. - et selskap i DNB-konsernet. Rapport for 1. kvartal 2014 (Urevidert)

DNB SKADEFORSIKRING AS. - et selskap i DNB-konsernet. Rapport for 1. kvartal 2014 (Urevidert) Q1 DNB SKADEFORSIKRING AS - et selskap i DNB-konsernet Rapport for 1. kvartal 2014 (Urevidert) 5 DNB SKADEFORSIKRING AS 1. KVARTAL 2014 STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2014 STYREST BERETNING 1. KVARTAL

Detaljer

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef Foreløpig øp g regnskap g p 2011 Q4 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 15 februar 2012 15. Svak utvikling i verdipapirmarkedene kombinert med natur- og storskader

Detaljer

2003 H A LV Å R S R A P P O R T

2003 H A LV Å R S R A P P O R T HALVÅRSRAPPORT Halvårsrapport per 30. juni Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 207,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 205,6 millioner kroner. Driftsresultat

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 31.03.2014 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2014 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 22,4 mill. kr (17,2 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 994 mill. kr (5 549 mill.

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006 3. november 2006 Hovedtrekk i 3. kvartal 2006 Finansmarkedene kom tilbake i tredje kvartal, verdijustert avkastning på 2,6 prosent i kvartalet. Verdijustert avkastning

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt

Detaljer

Regnskap pr 4 kvartal 08.pdf Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2008 Hovedtrekkene i bankens utvikling pr. 4.

Regnskap pr 4 kvartal 08.pdf Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2008 Hovedtrekkene i bankens utvikling pr. 4. MeldingsID: 228551 Innsendt dato: 10.02.2009 18:26 UtstederID: Utsteder: Instrument: Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: NTSG SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg NTSG - Sparebank

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 18,2 millioner (19,4) Rentenetto: 32,3 millioner (30,9) tilsvarende 1,46 % av gjennomsnittlig

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT PR

REGNSKAPSRAPPORT PR 30.j uni2014 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2014 Hovedpunkter resultat 2. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 63,3 mill. kr (48,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 6 370 mill. kr (5 861 mill. kr) - Brutto

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal Bank Norwegian AS

Delårsrapport 1. kvartal Bank Norwegian AS er et heleiet datterselskap av Norwegian Finans Holding ASA. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt og forbrukslån distribuert

Detaljer

SpareBank 1 Gruppen 1. halvår 2015. Konst. adm. dir. Turid Grotmoll 12. august 2015

SpareBank 1 Gruppen 1. halvår 2015. Konst. adm. dir. Turid Grotmoll 12. august 2015 SpareBank 1 Gruppen 1. halvår Konst. adm. dir. Turid Grotmoll 12. august Godt resultat for konsernet hittil i år Resultat før skatt i 2. kvartal (MNOK) Resultat før skatt per 2. kvartal (MNOK) 671 467

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank Hovedtrekk hittil i 219 Meget god likviditet Utlånsvekst Innskuddsvekst Svært lave tap God soliditet Regnskapsprinsipp Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme prinsipper som årsregnskapet. Resultatregnskapet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2013

Delårsrapport 1. kvartal 2013 Delårsrapport 1. kvartal 2013 Resultat For 1. kvartal så er bankens resultat før tap på 3,8 mill. Dette er 2,7 mill. lavere enn samme periode i fjor. Andre tall pr 1. kvartal er listet under. Rentenetto

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap Historisk årsresultat med høye netto renteinntekter og betydelige finansinntekter

Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap Historisk årsresultat med høye netto renteinntekter og betydelige finansinntekter Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap Historisk årsresultat med høye netto renteinntekter og betydelige finansinntekter Oslo, 10. februar 2011 MNOK Bank 1 Oslo (konsern) Høyere netto renteinntekter og lavere

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2008

Rapport for 2. kvartal 2008 Rapport for 2. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 2. kvartal 2008 mottatt 17 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsregnskap

Kvartalsregnskap Kvartalsregnskap 30.09.2009 1 Gran SpareBank - Kvartalsregnskap pr. 30.09.09 Generelle regnskapsprinsipper: Bankens kvartalsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

TREDJE KVARTALSRAPPORT DNB Forsikring. Et selskap i DNB-konsernet

TREDJE KVARTALSRAPPORT DNB Forsikring. Et selskap i DNB-konsernet TREDJE KVARTALSRAPPORT 2016 3 DNB Forsikring Et selskap i DNB-konsernet 2 DNB FORSIKRING AS 3. KVARTAL 2016 STYRETS BERETNING 3. KVARTAL 2016 STYRETS BERETNING 3. KVARTAL 2016 REDEGJØRELSE FOR RESULTATET

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

FØRSTE KVARTALSRAPPORT DNB Forsikring. Et selskap i DNB-konsernet

FØRSTE KVARTALSRAPPORT DNB Forsikring. Et selskap i DNB-konsernet FØRSTE KVARTALSRAPPORT 2016 DNB Forsikring Et selskap i DNB-konsernet 2 DNB FORSIKRING AS 1. KVARTAL 2016 STYRETS BERETNING 1. KVARTAL 2016 STYRETS BERETNING 1. KVARTAL 2016 REDEGJØRELSE FOR RESULTATET

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal Bank Norwegian AS

Delårsrapport 2. kvartal Bank Norwegian AS er et heleiet datterselskap av Norwegian Finans Holding ASA. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt og forbrukslån distribuert

Detaljer

SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2016

SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2016 SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2016 Godt kvartalsresultat Resultat før skatt i 3. kvartal (MNOK) Resultat før skatt per 3.kvartal (MNOK) 529 745 380 528 1.216 1.753 1.225 1.439 3. kv 2013 3. kv 2014 3.

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2016 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2015) Resultat før skatt: 46,7 millioner (57,6) Rentenetto: 56,3 millioner (59,0) tilsvarende 1,44 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 47,6 millioner (46,7) Rentenetto: 63,2 millioner (56,3) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer