Arbeide~ R.8,fief VARE ARGU MENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeide~ R.8,fief VARE ARGU MENTER"

Transkript

1 Arbeide~ R.8,fief o VARE ARGU MENTER

2 2 Kjære valgmedarbeider I dette heftet presenteres våre hovedargumenter til bruk i stortingsvalgkampen. Vi har lagt vekt på å konsentrere oss om de mest sentrale saksområdene, som vi må fåfram for alle velgerne. Det er derfor mye som ikke er omtalt. Også andre saker kan selvsagt ha en naturlig plass i valgkampen. Valget av saker avhenger gjer-. ne av hvilke velgere vi henvender oss til. Her har vi foretatt et utvalg av de sakene som vi mener bør være våre hovedsaker i valgkampen. Våre budskap på disse områdene må vi få fram for så mange velgere som mulig. Teksten i dette heftet er utformet slik vi ønsker at våre hovedsaker skal presenteres. Vi har også tatt med vår viktigste kritikk mot regjeringen. Lykke til med valgkampen! Ny vekst for,norge «Ny vekst for Norge» er Arbeiderpartiets mål for det norske samfunnet. Veksten vi legger opp til, er ikke bare en økonomisk vekst som vi så avgjort trenger. For oss betyr vekst noe mer. Det betyr også vekst i velferd, sosial trygghet og menneskelig miljø. Det er en felles nasjonal oppgave å skape ny vekst. Den oppgaven står Arbeiderpartiet klar til å gå i gang med. Men vi har også en annen like viktig oppgave. Vi vil sørge for at veksten blir til glede og nytte for alle deler av Norge og for alle som bor i dette landet. Arbeiderpartiet går til valg på et omfattende arbeidsprogram. Det er mye vi vil gjøre. Våre hovedsaker er imidlertid disse: Ny vekst for Norge, arbeid for alle, en styrket og rettferdig helsetjeneste, nye løft i eldreomsorgen, bedre kår.for barnefamiliene og en mer valgfri pensjonsalder. VI MA UTNYTTE MULIGHETENE Norge er et rikt land. Vi har store muligheter. Arbeiderpartiet vil bruke disse mulighetene. Vi kan ikke spare oss til velstand. Det må satses of fensivt. Vi må arbeide oss fram til økt velferd. Vi vil bruke de ressursene Norge rår over - ikke minst menneskelig arbeidskraft - til økt innsats for å løse viktige oppgaver. Vi vil sette hele folket i arbeid. De verdiene som blir skapt, skal brukes til å øke velferden og den sosiale trygghe ten. VEKSTEN SKAL BRUKES Vi vil ikke ha vekst for vekstens egen skyld. Det er ikke noe mål i seg selv å ha størst mulig valutaoverskudd. Det er ikke noe mål i seg selv at «bedriften Norge)) går bra, dersom ikke menneskene i Norge får det be dre. Norges rikdommer og den veksten vi skaper, må brukes. Den må brukes slik at vi alle får glede av det. Den må fordeles rettferdig. «Ny vekst for Norge)) er et program både for hvordan vi skal skape vekst og for hvordan veksten skal brukes. Det er et program for å gjenreise veksten i industrien og i de tjenesteytende næringene. Og det er et program for å rette opp igjen den borgerlige regjeringens forsømmelser innen den offentlige sektor, særlig i fylker og kommuner. Samtidig legger vi opp til nye løft i helsesektoren og eldreomsorgen. Barnefami lienes økonomi skal bedres, og de eldre skal få rett til å avslutte sitt yrkesliv i verdighet. ~. 3

3 MER ARBEID Skal vi klare alle disse oppgavene, må vi skape mer, ikke mindre, slik resultatet blir hvis arbeidsløsheten er stor. Vi har rett og slett ikke råd til å la arbeidsføre og arbeidslystne mennesker gå ledige. Gjenreisingen av den fulle sysselsettingen er en forutsetningen for ny vekst. Det vil være den viktigste oppgaven en ny Arbei<;lerparti-regjering kommer til å gå løs på. ET LAND I STAGNASJON Under fire år med et borgerlig Høyre-dominert styre har Norge blitt et land i stagnasjon. Til tross for internasjonal økonomisk oppgang, og til tross for at oljepengene strømmer inn i en mengde som ingen tidligere regjering har fått oppleve, ser vi at arbeidsløsheten har økt og stabilisert seg på et nytt og meget høyt nivå etter norske forhold. Antall sosialklienter er tredoblet. Over står i sykehuskø. Utbyggingen av sykehjem og barnehager har stagnert. Fylkene og kommunene er sulteforet. Aldri har en norsk regjering hatt større muli~heter. Og aldri har mulighetene vært så dårlig utnyttet. Regjeringen har ikke villet bruke de mulighetene den har hatt til å holde full sysselsetting og bygge ut velferdssamfunnet. Andre ting har vært viktigere for denne regjeringen. Dens hovedmisjon har vært å holde de offentlige utgiftene nede. Det har vi sett resultatene av. Den borgerlige regjeringen har skapt offentlig fattigdom. Derfor har mange velferdsoppgaver stagnert eller blitt forringet. UT A V DEN ONDE SIRKEL Oppsummert er resultatet dette: Det er for få i jobb, det investeres for lite, den offentlige service er blitt dårligere, mange er atskillig fattigere. Dette skjer samtidig som oljen har gjort Norge til et rikere land. Vi må ut av denne onde sirkelen. Arbeiderpartiet vil utnytte de mulighetene og den handlefriheten vi har i norsk økonomi til å satse offensivt på framtida. Vår resept er mer arbeid, høyere investeringer, styrking av utdanning og forskning, større aktivitet i fylker og kommuner, utbygging av omsorg og velferd. Med andre ord: Ny vekst for Norge! Arbeid for alle Arbeiderpartiets hovedoppgave vil være å gjenreise den fulle sysselsettingen. Vi må bringe ledigheten ned på det nivået den hadde i Denne oppgaven består ikke bare i å skaffe jobb til de som i dag er arbeidsløse, eller de som går på kortsiktige arbeidsmarkedstiltak. Oppga- 4 ven er enda større. I tillegg vil det nemlig melae seg nye på arbeidsmarkedet hvert år. Det skyldes i første rekke de store ungdomskullene og at stadig flere kvinner går ut i arbeidslivet. Det er dessuten mye skjult ledighet. Alvoret i sysselsettingssituasjonen kan derfor ikke understrekes sterkt nok. Det må skapes et stort antall nye arbeidsplasser hvert år bare for å unngå økning i ledigheten. Så skal vi altså i tillegg skaffe jobber til de som i dag er ledige. Arbeiderpartiet skal sørge for at det i kommende periode tilsammen skapes arbeid til flere. Det må til for å få ledigheten ned på 1981-nivå. Regjeringens langtidsprogram legger bare opp til flere jobber i perioden. HARDERE ARBEIDSMARKED Den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet kan ikke bare leses av i statistikkene over arbeidsløse. Der finner vi kun overflaten av problemene. Går vi bak de åpne tallene, finner vi de mer Skjulte virkningene av det harde arbeidsmarkedet. Tusenvis av unge tvinges til å ta grunnkurs etter grunnkurs i den videregående skolen - uten å komme videre - fordi det er det eneste alternativet til ledighet. Mange kvinner er presset ut av arbeidslivet for å gi plass til mannlige kolleger. Et stort antall eldre er uføretrygdet eller førtidspensjonert selv om de aller helst ville fortsatt i arbeidslivet. Tilbudene for de yrkesvalghemmede snevres inn. Arbeidslivet har i økende grad blitt forbeholdt de vellykkede og veltilpassede. Arbeid er ikke lenger en rett for alle. Et eksempel på at arbeidsmarkedet i Norge har blitt annerledes - og hardere - er den sterke økningen i antallet uførepensjonister. Fra 1982 til 1984 var økningen på nesten En stor del av disse er etter alt å dømme eldre langtidsledige som har gått over fra ledighetsstatistikkene til rekken av uføretrygdede. Det er også en av grunnene til at den registrerte ledigheten har gått ned. I de tre årene fra 1981 til 1984 økte den totale sysselsettingen med På dette grunnlaget har regjeringen hevdet at deres sysselsettingspolitikk har vært vellykket. Poenget er bare at en slik økning i sysselsettingen ikke står i noe forhold til behovet. Det er derfor vi nå har et- ' terkrigstidas høyeste arbeidsledighet. I de siste tre årene med Arbeiderparti-regjering økte den totale sysselsettingen med til tross for internasjonal stagnasjon og kraftig økning i ledigheten i alle andre land. Vi skal heller ikke glemme at den nåværende regjeringen har hatt ca. 140 milliarder, oljekroner til disposisjon. Arbeiderpartiregjeringen i forrige periode hadde vel 50. 5

4 FULL SYSSELSETTING KREVER NASJONAL SA TSING Regjeringen gjør for lite for å skape nye arbeidsplasser og redusere ledigheten. Den utnytter ikke mulighetene. Passivitet og sparepolitikk er regjeringens varemerke. Det kan ikke skape ny sysselsetting. Det er en politikk for arbeidsløshet. Full sysselsetting krever ikke forsiktighet og dempet vekst i offentlige utgifter. Det krever dristighet og nasjonal og offentlig satsing. Det krever en næringspolitikk der staten spiller en aktiv rolle, særlig når det gjelder forskning, utvikling, nyskaping og investering. Det krever større overføringer til fylker og kommuner. Og det krever en spesiell innsats overfor de yngste på arbeidsmarkedet. Noe av det første en Arbeiderparti-regjering vil gjøre etter valget er å lovfeste rett til arbeid for alle under 20 år og legge fram et nytt økonomisk opplegg og en plan som straks vil redusere arbeidsløsheten. Arbeidet vil settes i gang med å legge grunnlaget for ny vekst i industri og tjenesteyting og økt aktivitet i fylkene og kommunene. NY MODERNISERING Regjeringens industripolitikk går i korthet ut på å holde lønnskostnadene nede for å bedre konkurranseevnen. Dette er en altfor snever strategi. For det første klarer ikke regjeringen å forbedre konkurranseevnen. Den er i stedet blitt forverret med fem prosent siden Willoch overtok. Dessuten er hovedproblemet et annet. Investeringene i store deler av næringslivet har vært - og er - for lave, omstillingene er for små, og de små og mellomstore bedriftene får for lite av forsknings- og utviklingsmidlene. Vi er i ferd med å pådra oss langvarige problemer fordi produksjonsutstyret blir gammeldags. Igjen må det en Arbeiderpartiregjering til for å ta fatt på moderniseringen av Norge. For utviklingen kan bare snus ved å gjøre industrireising og næringsutvikling til en nasjonal oppgave. Vi må lage en gjennomtenkt strategi med en bevisst satsing på de områder hvor vi ønsker å gjøre oss gjeldende. Norge er et lite land med mange små virksomheter. Dersom vi skal hevde oss, kan vi ikke bare overlate hver enkelt virksomhet til seg selv. Vi må satse nasjonalt. Og vi må ikke være redde for å la det offentlige spille en aktiv rolle. Det er tvert imot nødvendig. Derfor vil Arbeiderpartiet de neste fire årene satse 20 milliarder kroner på forskning og nyskapning og tiltak i utlandet, for å styrke norsk næringsvirksomhet. OLJEINNTEKTER FOR NY SYSSELSETTING En ny storstilt satsing på industri og tjenesteytende virksomheter bør delvis finansieres av oljeinntektene. Oljeinntektene betyr i dag svært mye for landet. Disse inntektene bør blant annet brukes til å sikre Norge flere bein å stå på. Det kan vi gjøre ved å bruke en del av pengene til 6 å investere i nye og framtidsrettede virksomheter. Det er dette som er tankegangen bak Arbeiderpartiets forslag om å opprette et statlig utviklingsfond basert på statens oljeinntekter - det såkalte «oljefondet». Meningen med et slikt fond er ikke at staten skal bli en større eier av næringsvirksomhet, men at vi skal få større fart i vår næringsutvikling. Da trenger vi oljefondet som et nytt virkemiddel for å styrke investeringene i Norge. Det skal også bidra til at vi med full tyngde tar fatt på de regionale sysselsettingsproblemene som nå vokser. NYE OPPGA VER SKAL LØSES Ny industrialisering kan gi landet nye verdier. Men det er ingen garanti for økt sysselsetting. Derfor må verdiskapningen ledes over til de deler av samfunnet som kan gi oss vekst i sysselsettingen. Det er innen privat tjenesteyting og i offentlig sektor, særlig i fylkene og kommunene. Her finnes mange nye oppgaver innen for eksempel boligfornyelse, nærmiljøene, miljøvern, omsorgsarbeid, kultur, fritid og idrett, for å nevne noe. Arbeiderpartiet har en strategi for ny vekst i fylker og kommuner. Ved å satse særlig på dette området løser vi flere oppgaver samtidig. Det skapes mange arbeidsplasser, ikke minst kvinnearbeidsplasser. Det bidrar til å opprettholde og styrke grunnlaget for bosetting i distriktene. Og ikke minst skaper det større velferd og trygghet for folk flest fordi det er kommunene og fylkene som står for eldreomsorgen, sykehusutbyggingen, barnehageutbyggingen, skolene, samt kultur- og fritidssektoren. UNGDOM ER HARDEST RAMMET Arbeidsløsheten har særlig rammet ungdom. Nesten hver tredje registrerte arbeidsløse er under 25 år. Mens dagens voksne generasjon stort sett har kunnet velge og vrake på arbeidsmarkedet, opplever den nye generasjonen med arbeidssøkere en beinhard konkurranse om jobber og skoleplasser. Verken utdanning eller jobb oppleves lenger som en selvfølge. Mange opplever i stedet stengte dører. Tusenvis av 80-årenes unge begynner sitt voksne liv som arbeidsløse, med en følelse av å stå foran et liv uten mål og mening. En slik situasjon kan ikke et velferdssamfunn leve med. Regjeringen hevder selv at det aldri har vært gjort mer for å sikre ungdom arbeid og utdanning. Og det er selvfølgelig riktig. Poenget er jo at det aldri i etterkrigstida har vært større behov for spesielle tiltak rettet mot ungdom. Det skylde~ ganske enkelt at regjeringens generelle politikk i særlig grad har gått utover ungdom. Når ledigheten øker, er det de som tidligere ikke har deltatt i arbeidslivet som rammes hardest, og det er de yngste. 7

5 UNGDOMSLEDIGHETEN FORDOBLET Siden 1981 er ledigheten blant ungdom under 25 år fordoblet. For de som rammes, har også varigheten av ledigheten blitt lengre. Vi finner også mange tusen unge på kortsiktige arbeidsmarkedstiltak. Vår hovedkritikk mot regjeringen, i tillegg til dens generelle økonomiske politikk, er at den ikke setter i verk tiltak mot ungdomsledigheten som står i forhold til det alvoret og omfanget problemet har. Arbeidsløsheten blant ungdom skal i første rekke bekjempes gjennom den generelie politikken for full sysselsetting. Men på grunn av den ekstra store ungdomsledigheten, og arbeidslivets krav om utdanning og erfaring, 'er det likevel et stort behov for en spesiell innsats overfor denne gruppen. EGEN UNGDOMSLOV Arbeiderpartiet vil derfor fremme,en lov som sikrer at all ungdom under 20 år, som man ikke makter å skaffe utdanning eller arbeid på vanlig måte, kan få arbeid i offentlig virksomhet. Det betyr at kommuner, fylker og andre offentlige virksomheter pålegges å ansette arbeidsledig ungdom for å utføre arbeid som ellers ikke ville blitt gjort. Dette skal altså komme i tillegg til de vanlige arbeidsplassene i det offentlige. Ungdomsloven er ment som et siste sikkerhetsnett etter at alt annet er gjort for å skaffe arbeid eller utdanningsplass til den enkelte. Stortingets borgerlige flertall har allerede nedstemt et forslag om å innføre en slik ungdomslov, først og fremst fordi de er skeptiske til bruk av lov som virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken. Etter Arbeiderpartiets oppfatning er ungdomsledigheten et så alvorlig problem at en egen ungdomslov så absolutt lar seg forsvare. I Sverige har en tilsvarende lov ført til avskaffelse av ledigheten blant ungdom under 20 år. Det er uansvarlig å ikke forsøke dette også i Norge, særlig når man - som regjeringen - ikke har andre forslag til virkemidler som er like effektive. Det er tross alt bedre å gi ungdom jobb enn å la dem belaste trygde- eller sosialbudsjettene. En styrket og rettferdig helsetjeneste Helsesektoren er et viktig mål på standarden i det norske velferdssamfunnet. Derfor stiller Arbeiderpartiet ekstra store krav til det offentlige helsetilbudet. Oppgavene er store. Sykehuskøene skal bort. Den lokale helsetjenesten skal styrkes. Systemet med egenandeler skal igjen gjøres rettferdig. Vi skal ha et slagkraftig helsevesen som gir like tilbud til alle. Privatisering skal unngås, først og fremst gjennom en sterk satsing på det offentlige helsevesen. 8 REELL STYRKING A V HELSESEKTOREN Arbeiderpartiet er forberedt på reelt økte bevilgninger 'til helsesektoren i den perioden vi går inn i. Her kan vi ikke godta tendenser til forfall. Dessuten skal helsevesenet gjøres mer effektivt slik at vi får mer ut av hver krone. Statens sulteforing av fylkene har skapt store problemer i helsevesenet. Mens over mennesker står i kø for behandling og operasjoner på sykehus, står hver femte sykehusseng ubrukt, og hele avdelinger avstengt, fordi fylkeskommunene ikke har råd til å holde dem i drift. Bare i løpet av 1984 økte sykehuskøene med personer. Folk flest forventer seg mye av vårt helsevesen. Det har de rett til i et av verdens rikeste land. Likevel er utviklingen negativ. Det har blitt et økende gap mellom tilbud og behov. I denne situasjon presser det seg fram et ønske om private tilbud ved siden av det offentlige, et ønske regjeringen støtter opp om. Mange forestiller seg at private helsetjenester kan komme som et tillegg til det offentlige og at vi på den inåten kan få et bedre tilbud totalt sett. SAMME HELSETILBUD FOR ALLE En ting kan vi uten videre slå fast: Private tilbud er ikke billigere enn offentlige. For samfunnet som helhet koster helsevesenet det samme enten det er privat eller offentlig. Forskjellen på private og offentlige helsetjenester er følgende: Det offentlige tilbudet er likt for alle. Det er sykdommen som er avgjørende for det tilbudet man får, ikke evnen til å betale. For private tilbud er tilfellet det motsatte. Det er et tilbud for de som har råd til å bruke det. Det er like mye forretningsvirksomhet som helsetjeneste. Arbeiderpartiet vil at vi i Norge skal ha ett slagkraftig helsevesen som gir like tilbud til alle, enten man tjener mye eller lite, har høy eller lav status, bor i Oslo eller Finnmark. Private løsninger er skinnløsninger. De fjerner oppmerksomheten fra det som er sakens kjerne, nemlig å skape et offentlig helsevesen som er i stand til å yte det vi bør kunne forvente i et av verdens rikeste land. Vi vil gjenreise tilliten til et offentlig helsevesen med høy standard og tilstrekkelig kapasitet. RETTFERDIG SYSTEM FOR EGENANDELER Arbeiderpartiet vil også stanse en annen negativ utvikling i helsevesenet: Den økende bruken av egenandeler. I løpet av de siste årene er det innført egenandeler på stadig flere helsetjenester, samtidig som nivået på egenandelene har blitt høyere. Nå er det på tide å sette en stopper for denne utviklingen og 'i stedet sette i gang arbeidet for en gradvis reduksjon av egenandeler på grunnleggende helsetjenester. 9

6 Mot Arbeiderpartiet blir det ofte argumentert med at det også under våre regjeringer ble innført egenandeler. Det er riktig. Det har faktisk vært brukt egenandeler i helsevesenet i hele dette århunderet, blant annet for å unngå overforbruk aven del helsetjenester og medisiner. Det er heller ikke det som er hovedpoenget. Det saken dreier seg om er omfanget av et slikt system og størrelsen på egenandelene. Her skiller den nåværende regjering seg helt klart fra Arbeiderpartiets regjeringer. Bruken av egenandeler i helsevesenet har fått "et omfang og et nivå som på en uakseptabel måte rammer de som har mest behov for helsetjenester, det vil si de eldre og de kronisk syke. Arbeiderpartiet vil skape et mer rettferdig system for egenandeler og redusere bruken av dem. Nye løft i eldreomsorgen Eldreomsorgen blir en av de største oppgavene vi står overfor i årene som kommer. Det skyldes ikke bare at vi ønsker å gjøre eldreomsorgen bedre enn den er i dag, men også at antallet eldre vil stige sterkt. Det norske samfunnet vil de nærmeste årene oppleve en betydelig eldrebølge. Dette er en situasjon som det haster med å møte dersom vi vil unngå en enda større krise i eldreomsorgen. BEHOVENE ØKER Antallet alderspensjonister vil stige med ca fram ti l Av enda større betydning er det at de eldste blant de gamle blir stadig flere. Selv om antallet alderspensjonister vil nå en foreløpig topp i begynnelsen av 1990-årene, vil antallet over 80 år fortsette å øke til litt ut i neste århundre. Men sterkest vil økningen i denne gruppen være fram til Når vi vet at det er gruppen over 80 år som har størst behov for pleie og omsorg, er det klart at vi på dette området står overfor betydelige oppgaver. Til tross for denne utviklingen opplever vi nå at sykehjemsutbyggingen stagnerer. På dette området er det ikke å ta for sterkt i å si at situasjonen begynner å bli svært alvorlig. Mens behovene øker - de øker sterkt - bygges det færre sykehjem enn på mange år. Bare for å opprettholde dagens nivå må det - på grunn av økningen i antall eldre - bygges sykehjemsplasser hvert år. Nå har tallet ligget på ca I Arbeiderpartiets siste regjeringsår var vi oppe i nye plasser. Dette er bare ett eksempel på hva som blir resultatet når sparing og demping av de offentlige utgiftene blir viktigere enn alt annet. 10 I UTVIKLINGEN SKAL MØTES Arbeiderpartiet vil møte denne utviklingen. Vi vil ta dette problemet med det alvor og den prioritering det fortjener. Derfor skal det tas nye løft i eldreomsorgen. Det haster med å få gjort noe. Det vil være en av de første og høyest prioriterte oppgavene en Arbeiderparti-regjering vil gå løs på. Dette er en oppgave som slett ikke er gratis - den koster mange penger. Men den gir også mange nye arbeidsplasser - nyttige og nødvendige arbeidsplasser. UTBYGGINGSPLIKT FOR SYKEHJEM Arbeiderpartiet har programfestet utbyggingsplikt for sykehjem. Vi skal opp i nye plasser pr. år. Det innebærer at vi må sikre offentlige finansieringsordninger som gjør det mulig å følge opp ambisiøse målsettinger. I tillegg skal det satses mer på utbygging av offentlige hjelpetiltak som kan gi de eldre muligheter til å klare seg lenger i ~jemmet. Det kan blant annet dreie seg om hjelpeordninger så som rengjøring, vedlikehold, matlaging, personlig stell og sykepleie. Mange eldre er i dag avhengig av tilfeldig veldedighet eller hjelp av familien. Det er som regel kvinnene i faltlilien som tar det vesentligste av omsorgsarbeidet. Det er nødvendig både for disse belastede kvinnene og for de pleietrengende eldre at det bygges ut offentlig ordninger som kan avlaste hjemmene og bedre tilbudet for de eldre. For Arbeiderpartiet vil det være en høyt prioritert oppgave å sikre alle en god og verdig alderdom. Det skal et velferdssamfunn ha råd til. Bedre kår for barnefamiliene Det må i årene som kommer tas store løft for å styrke barnefamilienes stilling. Dette er nødvendig av flere grunner. Det er særlig grunn til å trekke fram boutgiftene, som har økt sterkt, særlig for nyetablerte. Blant annet derfor har mange barnefamilier i dag en dårligere levestandard enn minstepensjonister. Halvparten av alle sosialhjelpmottakere er under 30 år. ET BARNEVENNLIG NORGE Fødselstallet har sunket markert de siste årene. I 1980 hadde vi det laveste fødselstallet ~om noen gang er registrert her i landet. Dette er en utvikling som etter hvert kan påvirke vår kultur og våre framtidige vekstmuligheter. Derfor haster det med å gjennomføre tiltak som kan gjøre det lettere for unge familier å ha barn. 11

7 FAMILIEPOLITIKK FOR LIKESTILLING Styrking av barnefamiliens kår er også en viktig del av Arbeiderpartiets likestillingspolitikk. Omsorg for små barn gjør det som regel vanskeligere for kvinner å delta i yrkeslivet på linje med menn. Derfor må det være en viktig samfunnsoppgave å gjøre det enklere å kombinere et omsorgsansvar med en yrkesaktiv tilværelse på en slik måte at det tjener både barna og kvinnene. 30 UKERS SVANGERSKAPSPERMISJON Ordningen med lønnet svangerskapspermisjon skal gjøres bedre. Etter hvert bør varigheten av slik permisjon komme opp i ett år, slik at kvinnene gis reell mulighet til å fortsette i arbeidslivet etter fødsel. I kommende stortingsperiode vil vi ta et skritt i denne retningen ved å utvide den lønnede svangerskapspermisjonen fra dagens 18 uker til 30 uker. UTBYGGINGSPLIKT FOR BARNEHAGER Barnehager gir barna nye muligheter for utfoldelse i et trygt lekemiljø. Norge er likevel blant de land i Europa som har dårligst barnehagedekning. Behovsundersøkelser viser at minst 60% av foreldrene ønsker barnehageplass. Det betyr at om lag barn venter på plass. Med regjeringens utbyggingstempo vil det ta nesten 40 år å dekke behovet. I Arbeiderpartiets siste regjeringsperiode ble det bygget ca nye barnehageplasser hvert år. Under den nåværende regjeringen er tallet mer enn halvert. Arbeiderpartiet ha( derfor funnet det nødvendig å programfeste utbyggingsplikt for barnehager. Dette skal følges opp av en statlig finansieringsplan slik at vi igjen kommer opp i nye plasser i året. ØKT BARNETRYGD Arbeiderpartiet vil styrke barnefamilienes økonomiske kår, slik at disse kan få tryggere levestandard. De direkte økonomiske overføringene skal økes og fordeles mer rettferdig. I stedet for dagens forsørgerfradrag og foreldrefradrag, som gir størst fordel for de som tjener mest, skal disse slås sammen med barnetrygden slik at all støtten gis i form aven barnetrygd som utbetales direkte. BOUTGIFTENE SKAL NED Boutgiftene har økt sterkt de siste årene og er i dag uten tvil den største belastningen barnefamiliene sliter med. I 1982 ble det foretatt en betydelig økning av takstene på brukte borettslagsleiligheter. Kravet til 12 egenkapital for å kjøpe slike boliger har derfor blitt mye høyere enn før. Det har vært et tungt løft for mange nyetablerte. I tillegg har renten i Husbanken og på andre lån blitt høyere, særlig sett i forhold til prisstigningen. Når det gjelder bostøtteordningen, har regelverket blitt endret på en slik måte at mange barnefamilier ikke lenger får støtte, til tross for at behovene har økt. Skal barnefamilienes økonomiske kår styrkes, kommer man ikke utenom å forbedre boligfinansieringen. Våre viktigste tiltak vil være å senke renten i Husbanken og på andre lån, forlenge den avdragsfrie perioden i Husbanken og øke den samlede tilbakebetalingstiden til 40 år. Dessuten Skal bostøtteordningen legges om, blant annet med vekt på barnefamiliene. De som etablerer seg med egen bolig for første gang, skal sikres et ekstra boliglån på kroner. På den måten kan de førstegangsetablerende bli i bedre stand til å klare de økte kravene til egenkapital. En mer valgfri pensjonsalder Arbeiderpartiet vil innføre pensjonsordninger som gir større valgfrihet for den enkelte. I ngen pensjonsalder er riktig for alle. Enkelte yrkesaktive har både lyst og krefter til å stå i arbeidslivet fram til fylte 67 eller 70 år. For andre kan de siste årene i arbeidslivet være et sammenhengende slit preget av mistrivsel og vanskeligheter i å følge med i arbeidstempoet. Det er en fornedrende og uverdig måte å avslutte et langt yrkesliv på. I hele dette århundret har økt produksjon gitt redusert arbeidstid og bedre pensjonsordninger. Det har vært uttrykk for samfunnets velstand. Norge er et rikt land. Vi har råd til å gi folk mulighet for en verdig avslutning på sitt yrkesaktive liv. Den enkelte må derfor få større mulighet enn i dag til å velge det tidspunkt som passer for å gå ut av arbeidslivet og over på pensjon. STØRRE VALGMULIGHETER Arbeiderpartiet vil innføre en ordning som gir mulighet til å tre ut av arbeidslivet tidligere enn idag, eller gå ned på redusert arbeidstid gjennom kombinasjon av arbeid og pensjon. Valgfriheten er viktig fordi behovene er så forskjellige. Valgfriheten gjelder både retten til å tre helt eller delvis ut av arbeidslivet tidligere og retten til å fortsette fram til ordinær aldersgrense. På denne måten får vi en ordning som i større grad er tilpasset den enkelte. For å gjøre denne valgfriheten enda mer reell, skal oppsigelsesvernet for eldre arbeidstakere styrkes. 13

8 , Arbeiderpartiets mål er at alle skal ha rett til tidligpensjon fra 62 år slik at de kan tre helt ut av arbeidslivet eller kombinere arbeid og pensjon. Det siste betyr at man kan gå ned på redusert arbeidstid (deltid) og få en del av inntektstapet dekket av Folketrygden. Arbeiderpartiet vil også at den generelle pensjonsalderen skal senkes gradvis. TIDLIGPENSJON FRA 64 AR Som et første skritt mot dette målet vil Arbeiderpartiet i kommende stortingsperiode gi mulighet for å kombinere arbeid og pensjon etter fylte 64 år. Yrkesaktive skal fra samme alder gis rett til å tre helt ut av arbeidslivet. Det er meningen at pensjonsytelsene skal fastsettes på grunnlag av opparbeidede pensjonspoeng inntil et visst nivå. De deltid-sarbeidende er ikke glemt og skal gis reelle muligheter til å benytte ordningen. Når det gjelder den generelle pensjonsalderen, som i dag er 67 år, skal denne i første omgang senkes til 66 år. Men det skal fortsatt være mulig å delta fullt ut i lønnet arbeid til fylte 70 år, på samme måte som i dag. sjon av arbeid og pensjon har hatt positiv virkning for deltidspensjon i stenes levekår og helse. Mange deltidspensjon ister har vist større aktivitet på områdene rekreasjon og kultur. De trive$ bedre både i arbeid og fritid. De øvrige pensjonsreformene, det vil si de yrkesaktives rett til å tre ut av arbeidslivet etter fylte 64 år og nedsettelsen av den generelle pensjonsalderen til 66 år, vil bli gjennomført så snart som mulig etter at det nødvendige forarbeid er gjort. Det hele vil garantert være satt ut i livet i løpet av kommende stortingsperiode. KVINNENES STILLING SKAL STYRKES I dag faller mange kvinner utenfor pensjonsordningene, eller de kommer dårlig ut. Arbeiderpartiet vil derfor gjennomgå folketrygdsystemet med sikte på endringer slik at kvinnenes arbeidssituasjon og livsmønster i større grad tas hensyn til. Mange kvinner gjør et nødvendig omsorgsarbeid for eksempel for pleietrengende eldre. Slikt arbeid gir i dag ingen pensjonspoeng. Kvinner i arbeidslivet er ofte lavtlønnede eller deltidsarbeidende.. Derfor kommer de dårlig ut av dagens pensjonsordninger. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med. STRAKSTILTAK ETTER VALGET En Arbeiderparti-regjering vil som et strakstiltak innføre ordningen med kombinasjon av arbeid og pensjon. En slik ordning ble allerede våren 1981 foreslått innført av regjeringen Harlem Brundtland. Den skulle gjelde for arbeidstakere over 65 år. Regjeringen Willoch mente imidlertid at forslaget var for kostbart, og det ble derfor lagt på is. Den ordningen som ble foreslått i 1981 vil straks bli gjennomført etter en valgseier for Arbeiderpartiet, med den forskjell at ordningen skal gjelde for yrkesaktive ned mot 64 år. GODE ERFARINGER I SVERIGE I Sverige har man hatt gode erfaringer med en tilsvarende ordning, som har vært meget populær. Det viser seg der at muligheter for kombina

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen. Først av alt vil jeg benytte anledningen til å gratulere dere med 10-årsjubileum i år!

Tusen takk for invitasjonen. Først av alt vil jeg benytte anledningen til å gratulere dere med 10-årsjubileum i år! Innledning Kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen. Først av alt vil jeg benytte anledningen til å gratulere dere med 10-årsjubileum i år! Partnerskapet for karriereveiledning i Nordland sitter

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Høringsuttalelse Januar 2004

Høringsuttalelse Januar 2004 Høringsuttalelse Januar 2004 NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida Litt historikk Under oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet har det gått et skille mellom de som

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

En velferdsstat for fremtiden. Kristendemokratiske betraktninger om en bærekraftig velferdsstat

En velferdsstat for fremtiden. Kristendemokratiske betraktninger om en bærekraftig velferdsstat En velferdsstat for fremtiden Kristendemokratiske betraktninger om en bærekraftig velferdsstat 0 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 Innledning Bærekraftig velferd handler om å forvalte samfunnets verdier på en

Detaljer

Glem ditt gamle parti det har glemt deg!

Glem ditt gamle parti det har glemt deg! Glem ditt gamle parti det har glemt deg! og se hva ditt gamle parti har bestemt for pensjonistene: Fjernet skattefradraget for eldre (ca 19 000,-) Helsedelen i Folketrygden økt fra 3 % til 4,5 % Klassefradraget

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT!

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! 20 å 1992 2 EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! NÆRINGSPOLITISK PROGRAM 2015 2017 Vi i Bedriftsforbundet ønsker oss et samfunn der de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer