Finansklagenemnda Bank

Transkript

1 Finansklagenemnda Bank Uttalelse FinKN SpareBank 1 SR-Bank ASA Utlån Opptak av valutalån - fraråding Saken gjelder opptak av valutalån, og bankens alminnelige veilednings- og rådgivningsplikt samt frarådingsplikt etter finansavtalel. 47. Det er generelt ikke i strid med bankers omsorgsplikt eller frarådingsplikt å tilby forbrukerkunder lån i fremmed valuta, herunder CHF. Klager og medlåntaker ble før låneopptaket gjort kjent med risikoen ved valutalån, herunder risiko knyttet til endringer i valutakurs. Det kan ikke legges til grunn at klager trodde at lånet var låst til fast kurs mellom CHF og NOK, eller i tilfelle at banken skulle ha forstått at klager ikke forsto risikoen ved valutalån. Klager hadde tilstrekkelig betenkningstid før beslutningen om valutalån ble tatt. Det foreligger ikke brudd på bankens alminnelige veilednings- og rådgivningsplikt overfor klager. Det foreligger heller ikke brudd på frarådingsplikten etter 47. Banken har en rett, ikke en plikt, til å kreve nedregulering av lånet når lånesummen målt i NOK øker med 10 % som følge av endring av valutakurs. Unnlatelse av å kreve nedregulering er ikke brudd på bankens omsorgsplikt, og kravet er ikke foreldet. Banken hadde ikke plikt til å fraråde opptak av et nytt lån på kr i Saksfremstilling Klagen gjelder spørsmålet om hvorvidt det var uforsvarlig av banken å tilby klager et lån i CHF og om banken skulle ha frarådet klager å oppta lånet. Klager og hans tidligere ektefelle opptok i november 2008 et valutalån i CHF pålydende NOK Lånet var avdragsfritt i 30 år, og hadde ved avtaleinngåelsen en rente på 2,3 %. Låntaker kunne innfri lånet eller foreta ekstraordinær nedbetaling siste bankdag i hver renteperiode (hvert kvartal). Dersom verdien av lånet omregnet i NOK oversteg lånets opprinnelige hovedstol med 10 %, kunne långiver ved første forfall uten forvarsel kreve lånets verdi omregnet i NOK nedbetalt til opprinnelig hovedstol (10 %-klausulen). Lånet ble benyttet til å innfri et lån på NOK i annen bank. Ved inngåelsen av låneavtalen signerte låntakerne en erklæring hvoretter de bekreftet at de var innforstått med at det var knyttet betydelig risiko ved opptak av lån i utenlandsk valuta, både med hensyn til kurs- og renteutvikling. Som følge av kursutviklingen økte motverdien av lånet i NOK. Pr. februar 2016 var lånet, etter omregning til NOK, kr Valutalånet er nå innfridd med et betydelig valutatap. Lånet ble innvilget på grunnlag av begge låntakernes inntektsforhold. Ved kredittvurderingen er det lagt til grunn at klager ville få en årlig inntekt på kr og ektefellen hadde en inntekt på kr Det er opplyst at klager skulle begynne i ny jobb den Det fremkommer at låntakerne hadde studielån på kr i tillegg til lånet på kr 1,8 mill. Klager fikk i 2012 innvilget ytterligere et lån på kr Side 1 av 5

2 Klager anfører at han fikk mangelfull informasjon ved opptak av lånet, at det var uforsvarlig av banken å tilby ham et lån i fremmed valuta, at bankens kredittvurdering var mangelfull, at bankens skulle ha frarådet ham å oppta lånet samt at banken skulle ha krevd innbetaling når motverdien av lånet oversteg 10 % av opprinnelig hovedstol. Klager fikk mangelfull informasjon om den betydelige risikoen det innebærer å oppta et lån i fremmed valuta. Ved inngåelsen av låneavtalen oppfattet han det slik at lånet var låst til den kursen han inngikk låneavtalen på, eventuelt til siste kurs han kjøpte lånet til. Han kjøpte og solgte lånet et par ganger de første terminene, men sluttet med det da kursen på CHF økte. Han fikk først i 2016 kunnskap om at denne oppfatningen bygget på en misforståelse. Han har ikke fulgt med på lånet i nettbanken. Han bruker nettbanken kun for å betale regninger. Banken har ikke informert om at han kunne følge med på lånets utvikling i nettbanken. Ved renteforfall har han mottatt varsler fra banken der rentebeløpet angis i CHF. Varslene har angitt lånebeløpet i CHF, ikke i NOK. Han har derfor ikke hatt noen foranledning til å forstå at lånet omregnet til NOK økte betydelig. Det var dessuten uansvarlig av banken å tilby ham et lån i fremmed valuta, hensett til den betydelige risikoen det innebar. På lånetidspunktet hadde klager behov for å bedre sin likviditet og kontaktet banken for et tilbud. Han betalte avdrag og renter på sitt tidligere lån med nærmere kr i måneden, hvilket medførte at det var lite igjen til å dekke andre utgifter, blant annet til å besøke sin datter fra et tidligere forhold. Banken skulle ha tilbudt ham et avdragsfritt lån i NOK, hvilket ville dekket behovet, i stedet for å tilby et risikofylt valutalån. Bankens kredittvurdering var mangelfull, jf. finansavtaleloven 46b. Ektefellens inntekt skulle ikke ha vært medregnet ved kredittvurderingen. Banken var informert om at hun ikke var medeier i den pantsatte eiendommen. Faste kostnader til samvær med datteren var ikke medregnet. Det ble ikke tatt høyde for at lånet kunne øke på grunn av endring i valutakursen. Studielånet var for lavt angitt. Banken skulle dessuten frarådet ham å oppta lånet på grunn av hans økonomiske situasjon, jf. finansavtaleloven 47. Klager hadde i 2008 en inntekt på ca. kr I tillegg til boliglånet på kr hadde han studielån på ca. kr Heller ikke lånet på kr som ble opptatt i 2012 ble frarådet. Dette lånet innebar et ytterligere press på økonomien. Han var på dette tidspunkt skilt og hadde også et lån i en annen bank på ca. kr sammen med en venn. Han hadde ved utløpet av 2011 gjeld på ca. kr Klager fikk dessuten ikke tid til å områ seg. Da han kontaktet banken, fikk han umiddelbart tilbud om et lån i valuta. Han viser til at lånesøknaden er datert , kredittvurderingen er gjort den og lånepapirene er signert den Banken skulle på et langt tidligere tidspunkt ha krevd innbetaling i henhold til 10 %-klausulen. Klager ville da ha unngått det betydelige valutatapet han har lidt. Det er på det rene at 10 %- grensen første gang ble overskredet i 2011, og nok en gang i Fra sommeren 2013 var lånet aldri under 10 %-grensen. Banken må ha risikoen for sin unnlatelse. Når klager ikke fikk krav på innbetaling, hadde han ingen foranledning til å vite at han hadde overskredet 10 %-grensen. Bankens krav på innbetaling utover 10 %-grensen var foreldet. Finansforetaket anfører at klager ble opplyst om den risiko et valutalån innebærer. Han har ved sin signatur på vedlegg til gjeldsbrevet bekreftet å være innforstått med at det knytter seg Side 2 av 5

3 betydelig risiko til låneopptaket. Risiko er illustrert ved at det er vist til et eksempel ved kursoppgang på 30 %. Banken bestrider at den hadde plikt til å fraråde låneopptaket. Det var ikke noe i klagers økonomi på lånetidspunktet som skulle tilsi en frarådingsplikt. Banken har foretatt en forsvarlig kredittvurdering. Når ektefeller er låntakere sammen, legges alltid husholdningens totale inntekter til grunn ved vurderingen. Ved beregning av betjeningsevne har banken lagt til grunn kr i månedlige utgifter til studielån. Utfra kontoutskrifter i august og november 2008 er klager belastet for studielån med henholdsvis kr og kr 8.632, hvilket utgjør kr pr. måned. Banken hadde heller ikke plikt til å fraråde opptaket av lånet på kr Banken mottok lønnslipp for september 2012 som dokumentasjon på inntekt. Banken ba klager opplyse om andre lån. I kredittnotatet fremkommer ikke opplysninger om det lånet som klager nå opplyser at han hadde sammen med en kamerat, hvilket tyder på at banken ikke hadde opplysninger om dette lånet. Videre er det i kredittsaken notert at klager hadde ca. kr i øvrige investeringer. Ifølge klagers opplysninger var dette midler han tradet med. Disse har banken ikke hensyntatt ved likviditetsberegningen. Klager søkte for øvrig om et høyere lån enn han fikk innvilget. Banken har etter låneavtalen adgang til å kreve innbetaling i henhold til 10 %-klausulen, men ikke en plikt. Banken kan selv velge om den vil benytte muligheten. Klager har vært kjent med at valutakursen og lånets størrelse endret seg. Lånets størrelse i NOK fremkommer i nettbanken. Klager har ved hvert terminforfall fått opplysning om kursen på CHF som benyttes ved rentebetaling. Restgjeld på valutalån rapporteres hvert år til ligningsmyndighetene i NOK. Banken bestrider at noen del av kravet mot klager var foreldet på innfrielsestidspunktet. Finansklagenemnda Banks begrunnelse Saken gjelder bankens alminnelige veilednings- og rådgivningsplikt, og dens plikt til å fraråde låneopptak etter finansavtalel. 47. De to spørsmålene går noe over i hverandre. Nemnda har i sin tidligere praksis om valutalån en praksis som særlig gjelder lån i CHF lagt til grunn at det ikke generelt er i strid med bankers omsorgsplikt eller med frarådingsplikten etter 47 å tilby forbrukerkunder lån i fremmed valuta, herunder CHF. Hvis risikoen ved valutalån er forklart på en korrekt og forståelig måte, og forbrukeren deretter velger å ta opp valutalån i banken, er det vanskelig å konkludere med brudd på bankens alminnelige plikt til forsvarlig veiledning og rådgivning. Nemnda tar dette som utgangspunkt også i denne saken. Individuelle omstendigheter kan likevel føre til en annen konklusjon i enkeltsaker. Klageren og medlåntakeren ble før låneopptaket gjort kjent med risikoen ved valutalån, herunder risiko knyttet til endringer i valutakurs. Begge låntakerne har ved sine underskrifter bekreftet å ha lest skriftlig informasjon om risikoen. Informasjonen inneholder et eksempel om virkningen av kursendring på 30 %. Eksemplet viser at kursendringer kan være store, og at virkningen for lånet kan være betydelig. Selv om sannsynligheten for så store endringer ikke fremgår, viser informasjonen at klageren er blitt informert om muligheten for store utslag i lånesummen. Klageren forklarer at han ikke forsto informasjonen, og at han trodde at lånet var låst til fast kurs mellom CHF og NOK. Nemnda finner det vanskelig å legge til grunn at klageren kan ha misforstått et så viktig aspekt ved opptak av valutalån. Det er uansett ikke noe i situasjonen som skulle tilsi at banken forsto eller burde ha forstått at klageren ikke forsto risikoen ved valutalån. Klageren anfører at han hadde kort betenkningstid før beslutningen om valutalån ble tatt. Lånesøknaden er datert , og lånepapirene ble undertegnet allerede to dager senere. Side 3 av 5

4 Nemnda er enig i at opptak av valutalån bør være veloverveid, og at det er viktig med tilstrekkelig tid til overveielse før beslutningen tas. Nemnda kan likevel ikke se at to dagers betenkningstid kan innebære et ansvarsbetingende brudd på bankens omsorgsplikt overfor klageren. Nemndas konklusjon så langt er at det ikke foreligger brudd på bankens alminnelige veiledningsog rådgivningsplikt overfor klageren. Det følger av finansavtalel. 47 at banken skal frarå en forbruker et låneopptak dersom forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på hans side tilsier at han alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten. Lånet ble tatt opp som refinansiering av et lån på kr som klageren allerede hadde i annen bank. Det er ingen opplysninger som tilsier at klageren sammen med ektefellen som medskyldner ikke hadde økonomisk evne til å betjene et nytt lån på kr Klageren påpeker at ektefellen ikke var medeier av pantet. Dette innebærer etter nemndas syn ikke at hennes inntekt skulle ha vært holdt utenfor ved kredittvurderingen. At banken eventuelt la til grunn feil størrelse på klagerens studielån, er heller ikke avgjørende for frarådingsplikten. Spørsmålet er så om banken skulle ha frarådet lån i CHF ut fra de kriteriene som 47 stiller opp. Det er ikke bare lånets størrelse som har betydning etter 47. Også de lånebetingelsene som banken tilbyr, kan ha betydning for frarådingsplikten. Banken kan i prinsippet ha plikt til frarå et valutalån selv om den ikke ville ha hatt plikt til å frarå et lån i NOK med samme låneramme. På samme måten som mulig fremtidig renteøkning må tas i betraktning ved vurderingen av forbrukerens betjeningsevne for et langsiktig lån i NOK, vil muligheten for uheldige kursendringer kunne være relevant i vurderingen av lån i fremmed valuta. Nemnda kan ikke se at opplysningene om ektefellenes økonomi i denne saken indikerer at de ikke ville kunne klare en større kursstigning på CHF. Etter 47 kan plikt til fraråding også foreligge på annet grunnlag enn forbrukerens økonomiske evne. Manglende forståelse av risikoen ved valutalån kan være et slikt forhold. Som tidligere nevnt, finner nemnda det vanskelig å legge til grunn at klageren ikke forsto denne risikoen. Det foreligger etter dette heller ikke brudd på frarådingsplikten etter 47. Klageren mener at banken på et tidlig tidspunkt skulle ha gjort gjeldende klausulen om rett til å kreve nedregulering når lånesummen målt i NOK var økt med 10 % som følge av endring av valutakurs. Nemnda vil bemerke at dette er en rett for banken, ikke en plikt. Unnlatelse av å benytte denne retten er ikke brudd på bankens omsorgsplikt overfor forbrukeren. Rett for banken til å kreve delvis innfrielse i medhold av en klausul som dette medfører heller ikke at foreldelsesfristen for en tilsvarende del av lånet starter å løpe. Det følger av foreldelsesl. 3 nr. 3 at fristen starter først når banken krever innfrielse i medhold av klausulen. Fristen avbrytes ifølge 14 i alle tilfeller ved rentebetaling. Uten at det fremgår klart av sakens dokumenter, finner nemnda det rimelig å anta at det jevnlig er betalt renter av lånets totale omfang. Klagerens anførsler knyttet til den informasjonen om lånet og dets utvikling som var tilgjengelig i nettbanken, kan ikke føre til fullt eller delvis fritak for klagerens betalingsplikt. I tillegg til klagen over valutalånet fra 2008 mener klageren at også et nytt lån på kr fra 2012 skulle ha vært frarådet i medhold av 47. Nemnda kan ikke se at de opplysningene som klageren selv ga om sin økonomi ved dette låneopptaket, skulle ha ført til fraråding. For ordens skyld nevnes at nemnda heller ikke kan se at banken skulle ha gjort nærmere undersøkelser ved kredittvurderingen av klageren i Uttalelsen er enstemmig. Finansklagenemnda Banks konklusjon Klageren gis ikke medhold. Side 4 av 5

5 Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Thomas Christian Poulsen (nestleder), Henning Jakobsen (nøytralt oppnevnt medlem), Erik Bøhn (selskapsrepresentant), Trond A. Lie (selskapsrepresentant), Gyrid Giæver (forbrukerrepresentant) og Paal Bjønness (forbrukerrepresentant). Side 5 av 5